Årsberetning Birkenes kommune for 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsberetning Birkenes kommune for 2012"

Transkript

1 RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 KOMMUNENS TOTALE DRIFT... 4 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER... 9 INVESTERINGSREGNSKAPET...14 LÅNEGJELD...20 DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN -KOSTRA MEDARBEIDERE OG ORGANISASJON...23 MILJØRAPPORT...26 OPPFØLGING AV POLITISKE SAKER VEDTATT I BIRKENES KOMMUNESTYRE I TJENESTEOMRÅDE TEKNISK...28 HOVEDAKTIVITETER...28 NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE AVVIK BUDSJETT/REGNSKAP...32 UTFORDRINGER I 2013 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER...34 TJENESTEOMRÅDE SKOLE OG OPPVEKST...35 HOVEDAKTIVITETER...35 NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA...35 MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE AVVIK BUDSJETT/REGNSKAP...40 UTFORDRINGER I 2013 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER...40 TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG...41 HOVEDAKTIVITETER...41 NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA...41 MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE AVVIK BUDSJETT/REGNSKAP...44 SPESIELLE PROSJEKTER...45 UTFORDRINGER I 2013 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER...45 TJENESTEOMRÅDE SERVICE OG KULTUR...48 HOVEDAKTIVITETER...48 NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA...48 MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE AVVIK BUDSJETT/REGNSKAP...51 UTFORDRINGER I 2013 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER...52 TJENESTEOMRÅDE NAV...53 HOVEDAKTIVITETER...53 NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE AVVIK BUDSJETT/REGNSKAP...54 UTFORDRINGER I 2013 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER...55 TJENESTEOMRÅDE KOMMUNALE FELLESOMRÅDER...56 HOVEDAKTIVITETER...56 NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP AVVIK BUDSJETT/REGNSKAP...56 SPESIELLE PROSJEKTER...56 UTFORDRINGER I 2013 OG FOKUSOMRÅDER FREMOVER

2 KIRKEN OG ANDRE TROSSAMFUNN...57 NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP AVVIK BUDSJETT/REGNSKAP...57 Vedlegg: Årsrapporter fra Gabler Avkastningsrapport 3. tertial 2012 Gjeldsrapport pr

3 RÅDMANNENS INNLEDNING Lagarbeid gir resultater - et skritt nærmere bedre og billigere Resultatene for 2012 viser at vi er på rett kurs og at felles innsats nytter. Utfordringene som ligger bak og foran oss bekrefter nødvendigheten av bedre og billigere tjenester. Vi må derfor forts ette å dra lasset sammen, og ha kunden i fokus med en robust organisasjon som styrker vår gjennomføringsevne. Bremsene er på forsvarlig omstilling med 5 mil kr. i effekt per år Det er en utfordring å vise frem alt som vi har fått til gjennom et år. Tall er en god måte å tydeliggjøre resultatene fra et omfattende arbeid i hele organisasjonen. Fremtidige styringsdokumenter vil derfor omfatte flere analyser. Noen tall kan her fremheves, 2011 tall i parentes: - Lavt underskudd ift. utfordringene - 2,6 mill. kr. (4,2) - Forbedret brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter - 2,4 % (-3,1 %) - Løpende driftsutgifter 4,5 % (5,9 %) øker mindre enn driftsinntektene 5 % (5,8 %) - Redusert investeringsgjeld 365,5 mill. kr. (370,8 mill. kr.) - Redusert investeringsgjeld per innbygger kr (kr ) - Dempet vekst i lønnsutgifter Arbeidslaget har stått i krevende omstilling Det er krevende både å holde kostnadene nede og samtidig legge om tjenestene. I tillegg er det stort behov for å utbedre kommunens systemer for styring og kontroll. Flere prosjekter ble igangsatt i løpet av 2012, deriblant tidlig innsats 0-24 år, samhandlingsreform og lederstøtte. Prosjektarbeidet har allerede resultert i flere ulike tiltak og bidrar til at arbeidet flyter bedre. Det er likevel mye arbeid som gjenstår, fordi behovet for omstilling er omfattende og tidkrevende. Prosjektene ble heller ikke styrket med økt bemanning samtidig som organisasjonen håndterte kutt i stillinger og øvrig drift. Samtidig med dette er kommunens tjenester under sterkt press pga. vekst, endrede tjenestebehov og nye krav. Kommunens ansatte har altså stått i en krevende omstilling, og det kan vi være stolte av. Utfordringer fremover Regnskapsresultatet for 2012 får ikke frem utfordringene som vil komme fremover: - Minimumsavdraget vil øke med flere millioner fra og med 2013 utover budsjett - Økte renteutgifter pga. økende investeringsbehov og lav egenkapital - Økende pensjonsutgifter - Omfattende tjenestebehov og nye krav til kommunal innsats tidlig, både innenfor oppvekst og helse - Krav til bruk av ny teknologi og metoder krever omfattende investeringer i kompeta nse Raske endringer i omgivelsene krever en robust organisasjon Når kommunen er i positiv vekst og utvikling, må organisasjonen også tilpasse seg til raske endringer i omgivelsene. Dette kommer som følge av ut- og innflytting, befolkningsvekst, endrede behov hos brukere, nye lovkrav og økte forventninger fra befolkningen mm. Det er derfor nødvendig å rigge organisasjonen til å takle endringer mer smidig enn det som er mulig i dag. Nettopp organisasjonens evne til å omstille seg raskt til økonomiske rammer og tjenestebehov, vil være avgjørende for å lykkes med å bli bedre og billigere. Denne endringskapasiteten vil vise seg i nye måter å gjøre jobben på. Kontinuerlig forbedring krever fortsatt lagarbeid, investering og kundefokus Fremover gjelder det å investere i riktig kompetanse, utstyr, arbeidsflyt, teknologi, lederskap i tillegg til å utvikle selve tjenestetilbudet i tråd med behov og økonomisk ramme. Det vil være viktig å styrke arbeidslagets prestasjonsevne og felles læring. Det er også nødvendig med mer fokus på å gjøre de riktige tingene og vurdere kost/nytte, slik at det i det hele tatt er mulig å bli bedre og billigere. Vår felles innsats vil gi oss muligheten til å gi kundene våre det de må ha, selv om vi har stramme økonomiske rammer. Gro Anita Trøan Rådmann 3

4 KOMMUNENS TOTALE DRIFT Årsberetningen for 2012 beskriver kommunens økonomiske stilling ved utgangen av året. Årsregnskapet for 2012 fremlegges i tillegg med noter. Årsberetningen inneholder både overordnet område samt tjenesteområdenes rapporter. Alle tall er i hele tusen hvis ikke annet er angitt. Regnskapsmessig merforbruk: Resultater Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmesig mer/mindreforbruk Ordinære driftsutgifter er vel - 7,7 mill. kr. (-2,4%) høyere enn ordinære driftsinntekter. Det vil si at skatt og rammetilskudd, eiendomsskatt verker og bruk samt andre brukerbetalinger ikke dekker våre løpende utgifter til lønn og andre driftskostnader samt avskrivninger. På grunn av at vi har inntekter fra Agder Energi og finansinntekter viser året 2012 et netto driftsunderskudd på 0,9 mill. kr. (-0,3%). Årets merforbruk, før bruk av disposisjonsfond, er 2,6 mill.kr. Birkenes kommune har pr et disposisjonsfond på 3,3 mill. kr.(inkl. rentefond på 1 mill.kr) etter at årets merforbruk på 2,6 mill. kr er dekket inn. Trenden i 2012 er at store kostnadsdrivere som lønn og sosiale kostnader ikke har økt i samme takt som tidligere år. Dersom kostnadsutvikling hadde vært den samme som fra 2010 til 2011, ville driftsunderskuddet vært ca. 15 mill.kr. høyere. Vesentlige positive og negative effekter i regnskapet ifht. budsjett: Merinntekter skatt og rammetilskudd ca. 2,4 mill kr. Merinntekt på finansinntektene av fondsmidler på 65 mill kr. er 1,5 mill kr. Mindre inntekt momskompensasjon med 1,3 mill. pga. av at investeringsprosjekter ikke er igangsatt eller forskjøvet til Tjenesteområdene: Merforbruk teknisk skyldes i hovedsak utforutsatte utgifter ved kommunale veier og drift alle typer boliger. Merforbruk Skole og oppvekst skyldes i hovedsak utgifter til elever i andre kommuner og etterbetaling av tilskudd til private barnehager. Merforbruk Helse og velferd skyldes i hovedsak utgifter i forbindelse med høyere personalkostnader som følge av uforutsigbar etterspørsel etter omfattende tjenester. Mindreforbruk Service og kultur Mindreforbruk Nav skyldes i hovedsak at utgiften til sosialhjelp og edruskapsvern har blitt mindre. På grunn av underskudd i kommunens totale drift vil de tjenesteområdene som har brukt mindre enn budsjettet heller ikke i år få tilført andel av mindre forbruket til neste år. 4

5 Årsregnskap 2012 Budsj inkl. endr Avvik Teknisk Skole og barnehage Helse og omsorg Service og kultur NAV Kommunale fellesområder Kirken Fellesområdet Herav mer/mindre forbruk Utfordringer 2013 Innbyggertallsutvikling Innbyggertall pr 1.1. %-vis endring gj.snitt 0928 Birkenes ,86 1,09 2,24 1,73 Tabellen viser befolkningsutviklingen i Birkenes fra Fra 2012 til 2013 har vi økt med 108 personer (1,7%). I fjor økte vi med 52 personer (1,1%). Kommunens økonomiske stilling er dårlig, hvilket bekreftes av siste års resultater og fremtidig risiko i økonomiplanperioden for Budsjett 2013 inneholder mer enn 5 mill.kr l i kutt innenfor tjenestene, men det betyr nødvendigvis ikke at budsjettene er redusert fra Innbyggertallet per var 4936, noe som har ført til en stor økning i statlige overføringer til kommunen. I teorien kan dette virke som friske midler i sin helhet, men virkeligheten for en vekstkommune er en helt annen. Store deler av inntektsøkningen kan henføres til tjenester som allerede gis i 2012, for eksempel barn i barnehage. Siden vi har en av Norges største barneandel, slår dette ut både i inntekter og utgifter. Og når utgiftene kommer før inntektene, sier det seg selv at kommunen sliter med økonomien i Dette er også en av grunnene til at kommunen må ha tilstrekkelig med fond for å møte uforutsette hendelser, og ha en kostnadseffektiv drift til inndekning av manglende inntekter gjennom statlige overføringer. Store deler av finansieringsproblemene som er beskrevet i økonomirapportene for 2012, og som vi tar med oss inn i 2013, er dermed løst gjennom økte statlige overføringer. I planperioden fra budsjetteres med oppbygging av fond på 16 mill. kr. fordelt med 4 mill. kr. hvert år for å få en bærekraftig økonomi. Oppdraget tilsier et behov for å utvikle ny praksis og et robust tjenestetilbud innenfor de økonomisk rammer kommunen har. Effekten av riktige grep vil gi kontinuerlig forbedring og målrettet ressursbruk, slik at vi evner å tilpasse oss til endringer som skjer i omgivelsene. I budsjett og økonomiplanen for er pekt på følgende: o Kommunen er i en positiv befolkningsvekst som fortsatt vil legge press på økonomien fremover. Økonomiplanen som foreligger tar ikke opp i seg konsekvensene pga. manglende analyser. Analyser vil være et av de viktigste virkemidlene i 2013, for å sikre et riktig beslutningsgrunnlag fremover. Flere innbyggere og brukere, nye og mer komplekse tjenestebehov vil innebære økte utgifter til utbygging og drift av nye tjenestetilbud. o Økt eiendomsskatt er nødvendig for å kunne bære fremtidig vekst og endring i tjenestetilbudet. Dette kan gjøres på flere måter og vil bli vurdert i løpet av o Renteutgiftene øker utover i perioden både som følge av økt rente og flere investeringer. Det er sannsynlig at investeringsplanen er for lav jo lengre ut i perioden man kommer pga. usikkerhet og 5

6 mangel på grundige analyser av fremtidsscenarier. Kommunen har inngått avtale om gjeldsforvaltning med Gabler. Gjeldsbyrden og betingelser blir reforhandlet og gjennomgått for å finne den optimale effekten for kommunen. o Avdragene er lagt på et minimumsnivå, mens det er ønskelig at avdragene økes for å betale ned gjeld raskere. Dette har også sammenheng med gjeldsforvaltning. o Kommunen vil være avhengig av usikre inntekter i lang tid fremover, dette er utbytte fra Agder Energi, avkastning fra langsiktige plasseringer og renteinntekter. o Disposisjonsfondet er redusert til 3,3 mill kr. i 2012 og må bygges opp til et forsvarlig nivå, det vil si rundt kr 25 mill kr. inkl. finansfond med dagens tall. Dette betyr at kommunen må gå med flere millioner i overskudd i en svært kritisk endringsfase. o Inntektene til fordeling reduseres i planperioden pga. økte renteutgifter og frafall av momskompensasjon fra investeringer. I denne økonomiplanen finansieres dette med kutt i rammen til tjenestene. I løpet av 1. halvår 2013 må det legges frem en plan for innsparingene som gjelder o Det er urealistisk at tjenestetilbudet kan ta i mot flere brukere og ivareta mer komplekse tjenestebehov med dagens praksis. Ny praksis må utvikles både pga. knappe ressurser og fremtidig tjenestebehov. Dette betyr at strukturelle grep innenfor tjenestetilbud og organisasjon må tas. Det er ikke nok å standardisere arbeidsprosesser og lage større organisatoriske enheter, siden det er selve tjenestetilbudet som utgjør størstedelen av kommunens utgifter og som i dag er mer kostnadsdrivende enn kommunens økonomiske ramme. o 2012 viser også at strukturelle grep er uunngåelig og at endringstakten er for lav i forhold til behovet for rask reduksjon i kostnader. I tillegg har tilsynene vist at vi mangler en systematisk praksis som sikrer kontinuerlig forbedring og som enkelt kan dokumenteres ovenfor regulerende myndigheter. Fra 2013 er tjenesteområdene Service og kultur og NAV avviklet som egne tjenesteområder. NAVkommune er organisert under tjenesteområdet Helse og Velferd. It-sjef rapporterer direkte til rådmannen. Avdeling for kultur er overført til tjenesteområdet teknisk. Servicetorvet/arkiv er overført til kommunale fellesområder stab rapporterende til økonomisjefen. o Utvikling av ny praksis innenfor økonomisk ramme og tilpasset fremtidig behov vil være hovedfokuset fremover, det vil si oppdraget om å bli bedre og billigere står ved lag og er blitt enda viktigere fremover med årets utvikling. Derfor må vi investere i de riktige virkemidlene for å få dette til. Imidlertid tar det tid å utvikle beste praksis innenfor kritiske tjenester i kommunen. o Men hva skjer hvis vi ikke lykkes med grepene som tas eller hvis det skjer uforutsette hendelser som vi ikke kan håndtere økonomisk? Kommunen kan aldri gå konkurs og sånn sett elimineres fra markedet, men kommunestyret kan miste deler av sine fullmakter og på mange måter settes under administrasjon gjennom ROBEK. Denne risikoen er kommunestyret informert om. o Prinsippet om forsvarlighet ligger til grunn for det videre utviklingsarbeidet, både i forhold til de som får og gir tjenester. I årsbudsjettet for 2013 er det budsjettert med flere usikre inntekter: Utbytte fra Agder Energi, kr. 8,5 mill kr. Finansavkastning langsiktig plassering, kr. 4,0 mill kr. Momskompensasjon fra investeringer, kr. 2,0 mill kr. Netto premieavvik kr. 1,7 mill kr. For å lykkes med dette, er det i budsjettet for 2013 forutsatt innsparinger på kr. 5 mill kr. Dette innbefatter bla.: 6

7 Teknisk: Økning av inntekter på trygdeboliger Festeinntekter Herefoss/Stoppedalsmyra Vakant 15% stilling Bortfall leie av modulbygg barnehage Birkenesparken Bortfall av innbetaling til regionalt næringsfond Kulturavdelingen overføres teknisk Skole og oppvekst: Nedbemanning med minimum 5 årsverk, tilsvarende kr.2,1 mill Reduksjon tilskudd private barnehager Helse og omsorg: Nedbemanning med minimum 2 årsverk, tilsvarende 1,0 mill.kr. Service & kultur Mer rasjonell drift og support av PC er. Service og kultur, unntatt kultur, overføres Kommunale fellesområder, stab-økonomisjefen. NAV: Overføres tjenesteområdet Helse og Velferd 7

8 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Driftsinntekter Oppr.budsjett Regnskap i fjor Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

9 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER Samle oversikt inntekter og utgifter Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Som tidligere ser vi at driftsutgiftene er høyere enn driftsinntektene. Fra 2010 til 2011 økte driftsinntektene med 5,8% mens driftsutgiftene økte med 5,9%. Fra 2011 til 2012 er tilsvarende tall 5,0% og 4,5%. Høyt fokus på kostnadsnivået og innsparinger har gitt totaleffekt. Birkenes kommune har et negativt brutto driftsresultat på 7,7 mill kr. mot 8,2 mill kr. i fjor. Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter er -2,4% mot -3,1% i fjor. Øvrige driftsinntekter Figuren over viser at det er skatte- og rammetilskudd som er de viktigste inntektskildene for kommunen. De eneste inntektene som kommunen selv direkte kan påvirke er leie- og gebyrinntektene. I forbindelse med statsbudsjettet blir det til stadighet oppfordret til at kommunen må skaffe seg sine egne inntekter gjennom å ta seg betalt for den servicen kommunen yter. Brukerbetaling og andre salgs og leieinntekter har holdt seg jevnt hele perioden og inneholder betaling for institusjonsopphold, barnehager og lignende, samt husleie, vann og avløpsgebyrer, kart og lignende. Brukerbetalinger er øket med 5,7 fra 2011 til 2012 og utgjør 1 mill kr. Brukerbetalinger ble ekstraordinært 9

10 justert opp med virkning fra som følge av kommunens behov for økte inntekter. Ref. KS-sak 005/12 av Det viser seg at kommunen har regulert husleien mer enn leiekontraktene tilsier. Kontraktene sier at kommunen kan regulere i henhold til konsumprisindeks (ref. husleieloven). Dette krever en gjennomgang for å få rettet opp i Overføringer med krav til motytelse har gått noe ned i perioden, her føres bl.a., refusjon sykepenger og momskompensasjonen både til drift og investering, samt andre refusjoner m.m. Nytt fra 2011 er at barnehagetilskudd og kvalifiseringstilskuddet blir overført i rammetilskuddet, det er en av årsakene til at rammetilskuddet har øket fra 2010 til 2012 samtidig som andre statlige tilskudd har gått ned. I søylen for skatt på inntekt og formue er også tatt med eiendomsskatt verker og bruk på kr. 5,5 og konsesjonskraftsinntekter på kr. 0,8 mill kr. Momskompensasjon Netto driftsresultat Netto dr.res u.moms Birkenes kommune budsjetterte med netto momskompensasjon på 2,7 mill kr. og regnskapet viser 1,3 mill kr. etter overføring av 60% av inntekten til investeringsregnskapet. I 2013 vil 80% og i 2014 skal all moms av investeringer benyttes til å finansiere investeringsprosjektene, slik at låneopptaket blir redusert tilsvarende. Graf viser hvordan netto driftsresultatet ville ha vært dersom vi ikke hadde hatt muligheter til å bruke momskompensasjonen i drift. Overskuddene i årene 2009 og 2010 ble benyttet til avsetning av disposisjonsfond for å justere driften etter at momskompensasjonen skulle avvikles. Finansforvaltning Birkenes kommunes finansfond hadde ved utgangen av 2012 en markedsverdi på kr 70,0 mill. Dette var en økning på kr 5,0 mill., eller 7,6 prosent, fra inngangen til året. Porteføljen ga dermed en betydelig meravkastning i forhold til indeksporteføljen, som avkastningen måles mot, og som hadde en avkastning på 3,9 prosent. Porteføljen ga også en meravkastning i forhold til budsjettet, hvor en la til grunn en avkastning på 5,2 prosent eller kr 3,4 mill. For å tallfeste risikoen skal porteføljen i henhold til finansreglementet stresstestes minst en gang i året med nærmere spesifiserte parametere. Det vil si at man anslår verdifallet i porteføljen ved ulike endringer i finansmarkedene. Ved utgangen av 2012 var resultatet av stresstesten som følger: Endring Verdiendring (i mill. kroner) Verdiendring som følge av 2 % skift i rentekurven -3,4 Verdiendring som følge av 20 % fall i globale aksjer -2,8 Verdiendring som følge av 30 % fall i norske aksjer -1,1 Verdiendring som følge av 10 % styrking av norske kroner -1,4 Verdiendring totalporteføljen -8,6 Verdiendring totalporteføljen (i %) -12,3% Hvis alle disse endringene skulle inntreffe samtidig anslås det altså at markedsverdien av porteføljen vil falle med kr 8,6 mill. 10

11 Investeringene var per fordelt som følger på de ulike aktivaklassene: Markedsverdi Strategi Aktivaklasser Mill. kroner Prosent Min. Mål Maks. Avvik Norske aksjer 3,5 5,0% 3% 5% 7% -0,0% Globale aksjer 13,8 19,8% 15% 20% 25% -0,2% Norske obligasjoner 31,6 45,2% 30% 45% 60% 0,2% Globale obligasjoner 14,0 20,0% 15% 20% 25% 0,0% Pengemarked/bankinnskudd 7,0 9,9% 5% 10% 37% -0,1% SUM 70,0 100% 100% Oversikten viser at det kun er marginale avvik fra de vedtatte målene i strategien når det gjelder fordeling mellom de ulike aktivaklassene. Komplett avkastningsrapport følger som vedlegg til årsberetningen. Driftsutgifter: Kommunens driftsutgifter (ekskl. interne overføringer) består av: Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjon Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Den største utgiften i kommunens budsjett er lønn og sosiale kostnader. Tallene viser nedgang i disse utgiftene sammenlignet med tidligere år. Fra var økningen 20 mill kr. (10,5%) mens fra er økningen 7,2 mill kr. (3,4%). Effekten har bl.a vært innføring av generell ansettelsesstopp, etablering av omstillingsutvalg og at rådmannen skal godkjenne eventuelle nyansettelser. Både stabs- og tjenesteområdene gjennomførte stillingskutt i henhold KS-sak 005/12 av I gruppen kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon er det som vi kaller driftsutgifter, slik som vedlikehold, kontormateriell, annonser, leie etc økte fra med 8,9%, men er gått tilbake fra med 6,5%. En gruppe har i 2012 arbeidet med rutiner vedr. ansettelser og felles annonsering. I gruppen kjøp av varer som erstatter tjenesteproduksjon er driftstilskudd barnehager, leger, interkommunalt samarbeid som knutepunktet og skattesamarbeid, kjøp fra kommuner, skyssutgifter etc. Denne gruppen har økt de siste årene og skyldes at vi kjøper flere tjenester fra andre kommuner eller private bedrifter. Overføringer inneholder momskompensasjon som føres i driftsregnskapet, overføringer, tilskudd kirken. I kommuneregnskapet benyttes lineære avskrivninger. Dette innebærer at kostprisen fordeles med like beløp over anleggsmidlets antatte økonomiske levetid. Avskrivningsbeløpet er økt med 38 % og utgjør 13,9 mill. kr. Den store økningen har sammenheng med at bl.a.de store skole- og kulturprosjektene, Natveitåsen barnehage og lokaler for voksenopplæringen er ferdigstilt. Kostpris på disse prosjektene er 130 mill kr. Med en avskrivningssats på 40 år (2,5%), utgjør dette 3,3 mill. kr. 11

12 Avdrag Kommuneloven sier at lånene skal avdras jevnt og planmessig. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. (Kommuneloven 50 nr. 7) I regnskapet for 2012 er det utgiftsført 7,8 mill kr. i avdrag. Det er i årsoppgjøret periodisert og utgiftsført et avdrag på 2,7 mill kr. Dette er ikke ført som avdrag i driftsregnskapet, men har ikke redusert restgjelden på lån i balansen. Innbetalingen av det periodiserte avdraget vil bli foretatt i 2013 og da vil restgjeld langsiktige lån reduseres tilsvarende. I forbindelse ny investeringsforskrift, og nye rutiner mht. investeringsprosjekter som Birkenes kommune holder på å innføre, vil kommunen foreta en grundig gjennomgang av aktiverte eiendeler (anleggsmodulen) og avsluttede prosjekter. Dette er et arbeid som vil bli gjort i april/mai Hvordan dette vil påvirke størrelse på minimumsavdrag vil en komme tilbake til i en drifts/økonomirapport i løpet av 2. halvår Kommunen bør tilstrebe å betale avdrag likt avskrivninger. Selvkostregnskap vann og avløp og feiing Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Følgende områder kan være selvfinansierende i en kommune: Vann, avløp Renovasjon og slamtømming (Libir) Feietjeneste Plan- og byggesaksbehandling Kart- og delingsforretning Skolefritidsordning Barnehager Kommunale boliger Pleie- og omsorgstjenester Birkenes kommune har kun selvkostberegninger innen områdene vann og avløp. Mer utgifter for avløp reduserer fondet med 0,3 mill. kr til 0,1 mill. kr og fondet på vann økes med 0,3 fra 1,3 til 1,6 mill. kr. Feiefondet økes med 0,075 fra 0,18 til 0,25 mill. kr. Det opprettes en 100% stilling som avdelingsleder vei, vann og avløp i 2013, jfr. budsjett 2012, men som er blitt utsatt. Stillingen er nå tilpasset dagens situasjon. Stillingen er nødvendig, for å sikre forsvarlig drift innen vei, vann og avløp. Dagens drift og kapasitet tilsier en for stor risiko på grunn av mangler innen: langsiktig planlegging systematisk prosjektstyring selvkostmodell fordelt over flere år kontinuerlig tilpasning av drift iht. lovpålagte krav Vann og avløp reguleres sterkt og finansieres av inntekter fra innbyggere. Kommunen har en plikt til å drive forsvarlig, og med lav risiko for de investeringene som tas. Dette innebærer også at kommunen må sikre en forutsigbar gebyrutvikling, uten overraskende hopp på grunn av manglende planlegging. For å planlegge fremtidige investeringer og drift for kommunens innbyggere innen vann og avløp planlegges det å gå til innkjøp av et selvkostprogram. Dette prosjektet vil ny person fra teknisk og en person fra økonomiavdelingen være delaktige i. Dette vil kvalitetssikre beregninger vann og avløp både på kort og lang sikt. 12

13 Avløp Vann Feiing A. Direkte driftsutgifter B. Henførbare indirekte driftsutgifter C. Kalkulatoriske rentekostnader D. Kalkulatoriske avskrivninger E. Andre inntekter 28 F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D-E) G. Gebyrinntekter H. Årets finansielle resultat (G-F) I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremført underskudd J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd K. Kontrollsum (subsidiering) (H-I+J) 0 0 L. Saldo selvkostfond per M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd N. Saldo selvkostfond per (L+M+I-J) Nøkkeltall: 0 O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 93,5 109,5 103,8 P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I-J))* ,0 100,0 100,00 13

14 INVESTERINGSREGNSKAPET Birkenes kommune investerte for vel 33 mill kr. i 2012, Det er i årsberetningen laget en detaljert oppstilling over prosjekter som er ferdigstilt og over prosjekter som planlegges ferdigstilt i Regnskapsskjema 2A investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Ny forskrift fra 2011 Oversikten er i hovedsak bygd opp på samme måte som tidligere, men inneholder også budsjettet for neste år. Året 2012 blir et overgangsår i forhold til investeringsregnskapet for Birkenes kommune. Dette har sammenheng med investeringsveilederen fra KRD som kom i Investeringsbudsjettet skal nå være ettårig, og er bindende for underordnede organer, dvs. krever årlige bevilgninger. Ubrukte budsjettmidler vil dermed ikke kunne overføres neste år slik som tidligere, men må vedtas i neste års budsjett. Investeringsbudsjettet må reguleres etter behov for å oppfylle krav til balanse og realisme. Alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen, unntatt øremerket finansiering fra andre. Begrepet udekket/udisponert gjelder samlet for investeringsbudsjettet og ikke for enkeltprosjekter. Prosjekter som går over flere år må tas inn i det enkelte investeringsbudsjett med forventet forbruk i det kommende året. Vesentlige endringer i fremdriften må budsjett reguleres. 14

15 Investeringsprosjekter må følges opp løpende i prosjektperioden, og det skal utarbeides egne prosjektregnskap som gir grunnlag for å vurdere utgiftene opp mot vedtatt kostnadsramme, samt gi grunnlag for budsjettoppfølging. Investeringsprosjekter avsluttes med å sette opp et sluttregnskap, hvor avvik i forhold til kostnadsrammen fremgår. Sluttregnskapet kan vise prosjektspesifikk finansiering, og salderes med generell finansiering. Sluttregnskapet behandles av kommunestyret og eventuelle overskridelser eller besparelser i prosjektet behandles gjennom bevilgningssaker. En arbeidsgruppe står for implementering og opplæring av prosjektledere i nye rutiner for månedlig rapportering og sluttrapportering av investeringsprosjekter. Tabellene viser investeringsprosjekter som er ferdigstilt i 2012 (Ja) og de som ikke er ferdigstilt i 2012 (Nei) Prosj. Totalt medtgått pr Totalram me pr Avvik regnskap / budsjett Ferdi gstilt JA/N EI Budsjett Sikringstiltak Flakk grunnvannsbrønn JA Vann og avløp Flaksvann JA Tobias Jorde JA Private bruer - avklaring JA Euref koordinatsystem for landmåling JA Ny matrikkel - innføring JA Kommunale bruer JA Lokalt varmenett skoleområdet JA Reasfaltering, plan 5 år, JA Laksehage bru, spesialinspeksjon JA Opprusting/vedlikehold skoler JA Lokaler for voksenoppl. og JA 0 dagsenter/hjelpemiddellager 9223 Kjøp av grunn Natveitåsen - Barnehage JA Barnehage Natveitåsen JA Barnehage Herefoss, utredning JA Nærområde skolene JA Ombygging Engesland skole JA Valstrand Skole - solavskjerming og bibliotek JA Regulering barnehage JA Opprustning bårerom JA Bil hjemmesykepleien JA Hjelpemiddellagaer - rehab lokaler og arkiv JA Utvidelse av terasse, gr.4, rømningsvei sykehjem JA Solavskjerming sykehjem/legesenter JA Nye kokegryter til kjøkkenet JA Fagprogram til Helsestasjonen JA Friluftsliv og idrett JA 0 15

16 Prosj. Totalt medtgått pr Totalram me pr Avvik regnskap / budsjett Ferdi gstilt JA/N EI Budsjett Investeringer IT avdelingen JA Investeringer IKT skolene JA Ny portal - Internett og Intranett JA Skoleadministrasjonssystem JA Biblioteksystem JA Knutepunkt kommunene - Felles programvare JA Utbygging arkiv JA Lesebrett og politikerportal JA Smartboard ungdomstrinnet JA Kommunale broer JA Energimerking av bygg JA Overgang vannbåren varme Birkeland skole JA Ny GPS oppmåling JA Rydding grøntavfall - utvidelse Tollnes JA skjærs veiskrape JA Sanering avløpsledning Berse JA Pumpestasjon v/ sykehjemmet - oppgradere JA Trykkøkningsanlegg Natveitåsen JA Nytt brannvarslingsanlegg - Alle kirkene og kapellet JA Birkenes og Vegusdal kirke - oppgradering av vinduer JA Geodata/kartlegging geovekstprosjekt NEI Vegnavnskilting - Adressering NEI Natveitåsen (*budsjett 2013=nedbet.gjeld) NEI 6 000* 9111 Trafikksikkerhetstiltak NEI Digerhaug NEI Næringsarealer Jordbruna NEI VA-området. Mollestadbrua og kirka NEI Hovedplan for vann og avløp NEI Vann og avløp Stasjonsbyen Herefoss NEI Herefoss - ombygging/styring vann og avløp NEI Påkostning eksisterende boligmasse NEI Kabling av høyspentlinje Smedens Kjerr NEI Enøk tiltak NEI Sanering Birkeland NEI 0 16

17 Prosj. 17 Totalt medtgått pr Totalram me pr Avvik regnskap / budsjett Ferdi gstilt JA/N EI Budsjett VA-plan Engesland NEI Engesland Vannverk, prosjektering og gjennomføring NEI Trafikksikring og uteområder skolene på Birkeland NEI Flygel kulturskolen NEI Oppgradering Birkeland Barneskole NEI Lesebrett i undervisningen i skolen NEI Oppgradering Engesland BHG NEI Oppgradering Engesland skole NEI Tak aldersboliger 1-12 (inkl. snøfanger) NEI Ny varmtvannsbereder sykehjem NEI Buss til aktivitetssenteret NEI Birkeneshallen- nytt gulv NEI Andre prosjekter IKT NEI DDA-Alle kan bruke mobil på Agder NEI Visma Enterprice, ny plattform økonomisystem NEI Helsenett - samordn. kommunikasjon NEI 0 forvaltn.nivåene 9431 Web-sak - Nytt grensesnitt NEI Ordinære anlegg, kultur NEI Friluftsliv, kultur NEI Nærmiljøanlegg, kultur NEI Lekeapparater (lekeplasser i kommunen) NEI Joker Fritidsklubb NEI Forprosjekt Visma Enterprise e-handel NEI Kvalitetssikringssystem internkontroll inkl NEI 350 personvern 9466 Helsestasjonen, Visma Link og Visma HS NEI Utstyr og vedlikeholdsarbeider kantine og NEI 300 kommune 9468 Nye maskiner og utstyr til renhold NEI Bedret innsyns- og skjematilbud til borgere NEI Sikker elektronisk kommunikasjon, NEI 125 arkiveringsrutiner 9471 Acos websak NEI Intranett - utvikling og tilgjengelighet NEI Byggsøk NEI Kursing kontorapplikasjoner NEI Rulleringsplan maskiner NEI 300

18 Prosj. Totalt medtgått pr Totalram me pr Avvik regnskap / budsjett Ferdi gstilt JA/N EI Budsjett Økt netthastighet skolene/kommunehus NEI Videre utbygging boliger Digerhaug/PU NEI Boliger tilrettelagt for leietakere med spesielle NEI behov 9605 Branntiltak div. bygninger NEI Oppgradering/asfaltering kommunale veier NEI Ny vannledning Speiderfeltet-Morhomkrysset NEI Fremtidig eiendomsmasse med tilpasn.nåværende lokaler i sentrum NEI Utredning og utbygging kontorlokaler i komm.bolig og komm.huset NEI Oppgraderinger beredskap NEI Valkjønn Øst - trafikksikring, aktivitet og friluft mv NEI Oppgradering vei NEI Pumpestasjon Herefoss NEI Ny Bioreaktor Herefoss RA NEI Gjennomgang Birkeland RA/oppgradering NEI Forprosjekt UV - rensing NEI Høygilts Moner NEI Oppgradering/sanering av vann og avløp NEI Utbedring vann og avløp Humlegårdsheie bhgtomt NEI Ny vannledning i Havane NEI Sanering vannledning Speiderfeltet - Morhomkrysset NEI VA-anlegg i g/s vei FV 402 Speiderfeltet - Jordbruna NEI Høydebasseng Natveitåsen boligområde NEI Birkeland RA, ny ph styring og slampumper NEI Slettene bru (intensjonsavtale) NEI Skogbruksplaner, eiendomsgrenser NEI Bruinspeksjoner + oppgradering NEI Ekstraordinært veivedlikehold (standardheving) NEI Planfaglig vurdering, nye utbyggingsområder NEI Minitraktor med feiemaskin og snøfres er til vaktmestere NEI Stoppedalsmyra, tilrettelegging teknisk infrastruktur NEI Kjøp av tomt Homlegårsheia NEI Lån til museumsbygg Grasham NEI Kjøp av kommunale leiligheter NEI

19 Prosj. Totalt medtgått pr Totalram me pr Avvik regnskap / budsjett Ferdi gstilt JA/N EI Budsjett P-plass Vegusdal Kirke NEI Vegusdal kapell, oppgradering NEI Redskapsbod Herefoss kirke NEI Lynvernanlegg - Alle kirkene NEI Enøk tiltak, alle kirkene NEI Forprosjekt utrede behov for utviklingsselskap NEI Strategisk oppkjøp av eiendommer NEI Tabellen ovenfor viser brutto investeringsprosjekter eksklusiv salgsinntekter/finansiering og utlån. Prosjekt Natveitåsen tomteområde Natveitåsen boligområde ble opparbeidet i Hele området omfatter ca. 200 boenheter, hvor den kommunale delen består av 72 boenheter. Pr er 48 av disse solgt. Tomteprisene er relativt lave i området sammenlignet med Lillesand og Kristiansand. Dette sammen med flere andre faktorer har bidratt til at salget i området har gått meget bra, og over forventningene. Nedenfor er laget et sammendrag av utgifter og salg i forbindelse med Natveitåsen boligområde fra 2007 til Kostnadene inkl. rentebelastning i perioden er totalt kommet opp i nær 25 mill. kr, mens det hittil er solgt tomter for 17,1 mill. kr. Prosjektet skal være selvfinansierende, dvs. utgiftene legges til prosjektene, og dekkes inn ved salg av tomter. Prosjektene innvirker ikke på kommunens ordinære drift. Utgifter Beløp i 1000 kr. Kostnader hittil Sum salgsinntekter Netto Prosjekt Jordbruna industriområde Jordbruna næringsområde har hittil påløpte kostnader på 16,8 mill. kr. Som for Natveitåsen tomteområde skal dette være et selvfinansierende prosjekt hvor inntektene skal benyttes til nedbetaling av gjeld inntil prosjektet er nedbetalt. Arbeidet med å opparbeide teknisk infrastruktur ble igangsatt i 2012, med planlagt ferdigstillelse Arbeidet med salg og markedsføring av området er i gang. Her er det engasjert eiendomsmegler og reklamebyrå for å bistå i dette arbeidet. Utgifter Beløp i 1000 kr. Før Utgifter Utgifter Utgifter Kostnader hittil

20 LÅNEGJELD Langsiktig investeringsgjeld gjeld er redusert med 5,0 mill kr. Dette skyldes avdrag og at det ikke er tatt opp nye investeringslån. I 2012 har vi har investert for 33,8 mill. kr. Dette viser etterslep av tidligere budsjetterte investeringer. I årsberetningen vedlegges oppsett på investeringene som er foretatt i Lån til videre utlån er økt med 5 mill kr. Det anbefales at gjeldsgraden bør ligge på 0,6. For Birkenes utgjør den pr ,07 en nedgang fra 2011 med 0,08 fra 2011 driftsinntekter). (total gjeld-pensj.forpl, gjeld VAR-form.lån dividert med brutto Det må allikevel tas hensyn til at deler av gjelden kan være knyttet til hel- eller delvis selvfinansierende investeringer. Utvikling i lånegjelden de siste 5 år: Utvikling i lånegjeld Sum investeringsgjeld Sertifikatlån Husbanklån til videre utlån Pensjon Pensjonsforpliktelser Sum total lånegjeld Investeringsgjeld pr. innb Langsiktig gjeld pr. innbygger DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN -KOSTRA- I år er det kommunegruppe 02 vi skal sammenligne oss med, det er følgene kommuner: 0127 Skiptvet 0426 Våler 0429 Åmot 0430 Stor-Elvdal 0438 Alvdal 0511 Dovre 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0519 Sør-Fron 0521 Øyer 0544 Øystre Slidre 0616 Nes 0617 Gol 0618 Hemsedal 0619 Ål 0621 Sigdal 0828 Seljord 0829 Kviteseid 0911 Gjerstad 0919 Froland 0928 Birkenes 1029 Lindesnes 1114 Bjerkreim 20

21 1141 Finnøy 1142 Rennesøy 1211 Etne 1216 Sveio 1222 Fitjar 1223 Tysnes 1242 Samnanger 1260 Radøy 1264 Austrheim 1419 Leikanger 1429 Fjaler 1430 Gaular 1431 Jølster 1433 Naustdal 1514 Sande 1523 Ørskog 1525 Stranda 1543 Nesset 1551 Eide 1557 Gjemnes 1560 Tingvoll 1612 Hemne 1620 Frøya 1630 Åfjord 1635 Rennebu 1636 Meldal 1664 Selbu 1717 Frosta 1718 Leksvik 1724 Verran 1750 Vikna 1812 Sømna 1822 Leirfjord 1851 Lødingen 1854 Ballangen 1868 Øksnes 1913 Skånland 1925 Sørreisa I de påfølgende tabellene og grafene sammenlignes Birkenes med Lillesand, Froland, gj.sn kommunegruppe 2 og gj.sn. Aust Agder. Det gjøres oppmerksom på at disse tallene bygger på innsendt materiale pr , altså før revisor har godkjent regnskapet. Reviderte tall i Kostra kommer KOSTRA (KommuneStatRapportering Ureviderte tall per ) 0928 Birkenes 0926 Lillesand 0919 Froland Gj.sn. kom.gruppe 02 Gj.sn. Aust- Agder Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Endret tall for Birkenes pga.endringer ifht. innsendt -2,4-0,9-1,4 1,5-0,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Endret tall for Birkenes pga.endringer ifht. innsendt -0,3 0,6 0,5 2,2 1,2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 233,8 243,5 222,1 201,3 216,4 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 24,5 21,3 4,4 19,2 15,9 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Frie inntekter pr. innbygger Birkenes Lillesand Froland Gj. Sn- 2 Gj. Sn A.A Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter

22 300 Langsiktig gjeld i prosent av brutt driftsinntekter Birkenes Lillesand Froland Gj. Sn- 2 Gj. Sn A.A For Birkenes kommune utgjør dette pr. innbygger kr Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld i kroner per innbygger = (netto lånegjeld / antall innbyggere pr )* 1000 Brøk multiplisert med 1000 gir kroner per innbygger Driftsresultat i % av driftsinntektene Birkenes Lillesand Froland Gj. Sn- 2 Gj. Sn A.A Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat i % av driftsinntekter Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gis imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystem, som primært brukes i privat næringsliv. Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene = ((brutto driftsinntekter - brutto driftsutgifter) / driftsinntektene) * 100. For Birkenes kommune utgjør dette 2,4%. Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene= ((brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger) / driftsinntektene) * 100. For Birkenes kommune utgjør dette -0,3%. Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Brutto Netto Indikatoren viser langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Pensjonsforpliktelser inngår fra og med regnskapsåret Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene = (langsiktig gjeld / driftsinntektene) * 100. For Birkenes kommune utgjør det 233,8%. 22

23 MEDARBEIDERE OG ORGANISASJON Opplæring To medarbeidere har gjennomgått opplæring i HMS-ledelse ved Universitetet i Stavanger i forbindelse med kommunens HMS-prosjekt. Midler har også blitt brukt til lederveiledning. Av de budsjetterte midlene ble ca. 30 % brukt. At en overordnet kompetanseplan ikke er utarbeidet, har gjort det vanskelig å prioritere sentralt avsatte midler. I 2013 vil det bli gjort en enkel analyse av kompetansebehovet framover. Sykefravær Fravær (%) 8,0 7,9 7,8 7,9 7,4 6,7 6,4 7,6 7,5 Fravær 1-3 dager utgjør 0,7 %, 4-12 dager 0,7 %, dager 1 %, mens fravær 41dager -1 år utgjør 5,1% Arbeidsmiljøgrupper ble opprettet ved alle arbeidsplasser i Gruppene er sammensatt av de ulike partene i arbeidslivet: leder, tillitsvalgt og verneombud eller representanter for arbeidstakerne der det ikke er tillitsvalgte eller verneombud med en nær tilknytning til arbeidsstedet. Tanken er at regelmessige og systematiske samtaler ved arbeidsplassen vil gi et grunnlag for å utvikle helsefremmende arbeidsplasser og gi gode muligheter for tidlig innsats dersom utfordringer oppstår. Vi forventer lavere sykefravær som en følge av dette arbeidet. Det arbeides aktivt med oppfølging av fravær og tilrettelegging for arbeidstakere som har behov for det. Det er viktig å ha fokus på nærvær og de ansatte som faktisk er på jobb. Kommunen er en IA bedrift (Inkluderende Arbeidsliv). Likestilling Birkenes kommune skal være en kommune som gir alle like muligheter, rettigheter og plikter i samfunnslivet. Kommunen har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Kommuneadministrasjonen er nå i startfasen av en satsing hvor målet er å øke fokuset på likestillingsarbeidet. Vi ønsker å ha satsingsområder både som tjenesteyter ved å ivareta innbyggernes ulike behov og interesser, og som arbeidsgiver ved å gi menn og kvinner, etniske minoriteter og mennesker med nedsatt funksjonsevne like muligheter til faglig utvikling og karriere. Kommunen har en aktivitets- og rapporteringsplikt som skal komme til syne i årsberetningen. Rapporteringsplikten er todelt. For det første skal det rapporteres på den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling mellom kjønn blant kommunens ansatte. For det andre skal det rapporteres om planlagte og gjennomførte tiltak rettet både mot kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Når det gjelder aktivitetsplikten, er kommunen pålagt å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Kommunen er nå i gang med å foreta analyser med tanke på igangsetting av egnede tiltak og aktiviteter i forhold til de nevnte diskrimineringsgrunnlagene. Det er nødvendig å skaffe til veie en god oversikt over likestilling mellom kjønn blant kommunens ansatte. Kommunen vil i neste års årsberetning ta mål av seg å legge frem informasjon om kjønnsbalanse, likelønn, arbeidstid, foreldrefravær og personalpolitiske s atsinger. I denne årsberetningen vil kommunen fremheve følgende: Kommunen søker å øke ansattes stillingsstørrelse ved at muligheten til å slå sammen stillinger alltid vurderes ved ledighet i deltidsstillinger. Dette har særlig betydning for kvinner siden de i større grad enn menn arbeider deltid. Sammen med tillitsvalgte vurderes årlig lønnsutvikling i forhold til kjønn. Det tilrettelegges for at assistenter kan ta fagbrev. Dette kommer særlig kvinner til gode siden det gjelder fagområder der det arbeider betydelig flere kvinner enn menn. Ved ulike avdelinger er det i løpet av året tatt inn personer som trenger arbeidstrening eller språktrening. Dette er personer som kommunen ikke har arbeidsgiveransvar for og som er ved arbeidsplassen midlertidig. For 2013 er målet å ta inn flere personer enn i Det gis permisjon for feiring av religiøse og nasjonale høytidsdager som ikke følger av norsk kalender. Rådmannens stab/ledergruppe består av 4 kvinner og 3 menn. På avdelingsleder-/enhetsledernivå er det 16 kvinner og 9 menn. 23

24 Gjennomsnittlig lønn for kvinner og menn etter krav om utdanning i stillingen Gjennomsnittslønn Kvinner Menn Differanse i kroner Differanse i menns favør Ufaglært ,8 Faglært ,4 Høyskole ,4 Høyskole m. spes.utd ,5 Undervisningspers ,2 Kjønnsbalanse etter utdanningsnivå Antall % Utdanningsnivå Kvinner Menn Kvinner Menn Ufaglært Faglært Høyskole 3 år Høyskole Undervisningspersonell Kjønnsbalanse etter arbeidssted Kvinner Menn Arbeidssted Antall ansatte Antall Prosent Antall Prosent Barnehage Boveiledertjenesten Kulturskolen Psykisk helse - rehab Skole Sykehjem og åpen omsorg Teknisk Tjenester til barn og unge Økonomikontor/Servicetorv Helse, miljø og sikkerhet (HMS) I 2012 var det oppstart for prosjektet internkontroll av HMS. Prosjektet skal inngå som en del av kommunens totale kvalitetssystem. Det ble utarbeidet en prosjektbeskrivelse som ligger til grunn for det videre a rbeidet. Den ble vedtatt i januar Målet er at internkontroll av HMS skal bli en integrert del av kommunens virksomhet. Det legges opp til en trinnvis innføring ved at en avdeling er pilot. Til grunn for samarbeidet med kommunens bedriftshelsetjeneste Stamina HOT (tidligere Hjelp24), ligger avtale inngått for Vernerunder er gjennomført. Lederne har ansvaret for det daglige HMS -arbeidet. 24

25 Tillitsvalgte I Birkenes kommune er det tillitsvalgte for 10 ulike arbeidstakerorganisasjoner. Tillitsva lgte fra Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Sykepleierforbundet er delvis frikjøpte. Arbeidsgiver har både informasjonsplikt og drøftingsplikt overfor de tillitsvalgte. Hovedavtalen regulerer partenes rettigheter og plikter. Tillitsvalgte har vært invitert til månedlige fellessamlinger med avdelingsledere og rådmannens tjenestesjefer og stab. I tillegg har det vært månedlige møter mellom hovedtillitsvalgte, rådmann og personalsjef. Administrasjonsutvalget har hatt 2 møter i Fem politikere og to hovedtillitsvalgte er medlemmer. Rådmannen har møtt. Personalsjef er sekretær. Godt samarbeid mellom arbeidsgiver, medarbeiderne og deres organisasjoner er en forutsetning for å kunne gi tjenester av høy kvalitet og utvikle helsefremmende arbeidsplasser. Etikk Kommunens etiske retningslinjer sier at ansatte skal legge stor vekt på redelighet og åpenhet. Kommunens ansatte skal være seg bevisste at de danner grunnlag for innbyggernes tillit til kommunen og derfor ta aktivt avstand fra enhver uetisk forvaltningspraksis. 25

26 MILJØRAPPORT Tovdalselva Laksefangstene har økt jevnlig fra var ett år med betydelig fangst. Gytebestandsmålet ble nådd! År Kg fanget laks Elveeierlaget fikk i 2010 tillatelse til å gjennomføre tiltak i Teinefossen for å bedre oppgangsmulighet slik at gyte- og oppvekstpotensialet lenger nord kan utnyttes bedre. Kalkingsprosjektet i Tovdalselva ble videreført i 2010, uten særlige endringer. I 2012 ble det brukt 4914,35 tonn kalksteinsmel. I øvrige vann og bekker utfører lokale fiskelag et betydelig kalkingsarbeid. Det ble kalket 250 tonn skjellsand her. I tillegg er Fylkesmannen i Aust-Agder involvert med båtkalking i Ogge, Haukomvannet og Bellands vannet. Friluftsliv Det investeres årlig i nye tiltak knyttet til friluftsliv. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet legger føringer for utvikling av anlegg til friluftsliv og idrett. Ny plan for ble vedtatt i kommunestyret desember Elveplassen friluftsområde: Områdene ved Tovdalselva eies av Birkenes kommune og har hatt fokus siden 2005 og det vil fortsatt utvikles tiltak langs elva. Det er nå ferdigstilt 2 sandvolleyballbaner, gapahuk, toalett, fiskebrygge og tursti. I 2012 er det også hugget en del i området for å åpne opp og la området bli en furumo slik det har vært tidligere. Området er mye brukt hele året. På sommerstid er sandvolleyballbanene spesielt populære blant ungdommen. Berse friluftsområde: Badeplassen ved Berse er blitt betydelig oppgradert i løpet av 2010 og 2011 og fremstår nå som et flott friluftsområde. Området eies av Birkenes kommune. Det er laget tursti langs Møllebekken og over til badeplassen og ut til Skorvann. Stranda er blitt utvidet og utbedret med natursteinkant og grøntområdet er også utvidet. Toalettet er oppgradert, det samme er lekeplassen. Det er bygget egen grillplass med bord og benker. Området er mye brukt sommerstid, spesielt av barnefamilier. Digerhaug friluftsområde. Kommunalt eid område som ble opparbeidet i 2011 ved hjelp av statlige og andre midler. LIONS har gjort en god jobb i området. Det er bygget eget bålhus, grillplasser, laget tursti der deler av stien er universelt utformet og det er tilrettelagt med bord og benker og enkle balanse og styrketreningsapparater. Senetoppen er en del av området og inngår i prosjektet På topp i Birkenes. Birkenesparken Eies av Birkenes Idrettslag. Den er åpen for allmennheten hele dagen og anlegget motiverer både for organisert og uorganisert idrett samt friluftsliv. Lysløypa er utvidet de siste årene med flere sløyfer og brukes hele året av hele befolkningen. Sommer og vinterløyper Siden tidlig på 2000-tallet er det blitt merket mange turstier i Birkenes. I 2007 ble det utgitt en egen brosjyre Ut på tur i Birkenes med kart og beskrivelse av 30 Antall km merka sommerløyper Antall km maskinpreparerte vinterløyper ulike turstier i kommunen. Dette tur løypenettet er blitt noe utvidet - i 2009 ble det merket løype til Rislåknuten, i 2011 ble det merket løype til Galtetjønnåsen på Flakkeheia og til Senetoppen nær sentrum. Løypenettet vedlikeholdes stort sett av frivillige. I 2012 ble det innført et nytt prosjekt «På topp i Birkenes» Det ble laget nytt hefte med kart og beskrivelse av 13 topper/utsiktspunkt i Birkenes. Det ble plassert klippetenger på disse toppene slik at folk kunne klippe hver gang de besøkte ny topp. Over 100 personer besøkte i 2012 alle de 13 toppene. Det var også en enorm økning i antall besøk på enkelttoppene i Birkenes med nesten 5000 i fht. året før. I 2012 var det hele besøk på toppene. Uteområdet ved skolene I 2011 ble det ferdigstilt flere aktivitetsområder utenfor Valstrand ungdomsskole og Birkeland barneskole. Gapahuk og taulek i skogen ved Øygardstjønn, hinderløype/aktivitetsanlegg, ballbinge med kunstgress, nye bordtennisbord, oppgradert håndballbane og basketbane m.m. 26

27 I 2012 på høsten ble det anlagt ny tursti fra Valstrand skole og langs Valtjønn, forbi Hampehaugen barnehage og ned mot Lomholmen. En sti på ca. 800 m. Birkenes har fått tilført noen ekstramidler via Midt Agder Friluftsråd til opparbeidelse av sykkelsti langs den gamle jernbanelinja mellom Birkeland og Tveide. Det ble ryddet ganske mye langs linja i løpet av høsten 2012 og den vil bli gruset opp i Topland/Øynaheia Området her er et regionalt skiområde med stor utfart vinterstid. I 2009 startet oppgradering av løypene for å kunne lage bedre og bredere traseer slik at det trengs lite snø for å kunne starte løypekjøringen. Det er innvilget statlige spillemidler med 1.4 mill. til oppgradering av løypenettet. Her er oppmerket løypealternativer på 31 km. Det er store parkeringsplasser både på Øynaheia og Toplandsheia. I 2009 ble det også oppført et toalett ved parkeringsplassen på Toplandsheia. Kommunen gir sammen med Grimstad, Froland og Arendal et årlig driftstilskudd til Øynaheia løypelag. Andre områder Vinterstid (ved snø) kjøres det opp skiløyper i lysløypa på Engesland, Herefoss og Birkeland. I tillegg kjøres Tveideløypa (rundt Fjeldskår) og av og til kjøres løype fra Heimdal til Birkeland, ca. 23 km. Birkenes IL kjøpte i 2012 ny løypemaskin som vil komme allmennheten til gode med flotte skiløyper. Idrettslaget bekostet også ny parkeringsplass ved gamle Tveide stasjon. Foruten på Øynaheia kjøres alle løyper på dugnad. Innkjøpsordning Birkenes har felles innkjøpsordning med Knutepunkt Sørlandet. Tilbydere bes om å legge ved omtale av egen miljøstrategi jfr. et eget punkt i tilbudsbestemmelsene Utfordringer Birkenes kommune er miljøfyrtårnsertifisert, og må holde fokus både på egen og andres energibruk. I 2011 ble det nye flisfyringsanlegget på Valstrand satt i drift foreløpig tilknyttet deler av. Kommunale bygninger i Birkenes kommune ble energimerket i 2012, og det er utarbeidet liste over anbefalte tiltak for å bedre energiutnyttelsen. Dette arbeidet må følges opp i fremtidig budsjettarbeid. Innsatsnivå og aktiviteter knyttet til friluftsliv, naturverdier, tilsyn, medvirkning og oppfølging av henvendelser fra innbyggere må videreføres. OPPFØLGING AV POLITISKE SAKER VEDTATT I BIRKENES KOMMUNESTYRE I 2012 I henhold til forvaltningsrevisjonsrapporten skal administrasjonen i kommunens årsberetning gi kommunestyret en tilbakemelding på oppfølging av kommunestyrevedtak det aktuelle året I 2011 behandlet Birkenes kommunestyre 85 saker. Sakene er fulgt opp av saksbehandlerne etter god forvaltningsskikk om fullført saksbehandling. Utsatt sak Reguleringsplan for del av Myrane. 2. gangs behandling, meldt opp, ikke behandlet, utsatt i Planutvalget Avsluttede saker, men som er en del av andre pågående saker K.sak 084 Forslag til kommunal planstrategi for Birkenes kommune K.sak 85/12 Omprioritering av midler GS FV 402 Storemyr Birkeland 27

28 Antall årsverk: 40,4 Antall ansatte: 47 Sykefravær: 4,5 % TJENESTEOMRÅDE TEKNISK HOVEDAKTIVITETER Bygg og Eiendom Geodata Vann og Avløp Oppmåling Plan og Byggesak Næring, park og samferdsel Miljø og Energi Landbruk og Skogbruk Prosjektarbeid Natur og Kalking NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP 2012 Regnskap 2012 Budsjett inkl. endr 2012 Avvik Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO Tjenesteområdet har satt fokus på mål og måloppnåelse. Dette er et pågående arbeid som er under utvikling. Nedenstående målsetning søkes gjennomført: SERVICE Vi skal alltid ringe tilbake til kunder som henvender seg til teknisk Kunder skal ha svar innenfor fristene i forvaltningsloven (1 mnd) Vi skal ta oss tid til å svare og hjelpe kunder som kommer innom Vi må være tydelige på hva kundene kan og bør forvente av bistand fra oss Teknisk må yte det lille ekstra EFFEKTIVITET Rett person løser oppgaven Den beste måten å løse oppgaven på vurderes fortløpende Oppgaver fordeles mellom alle ansatte slik at arbeidsmengden blir mest mulig rettferdig Bruk av delegert myndighet slik at oppgaven i størst mulig grad kan løses av saksbehandler RESULTAT Vi er like gode eller bedre enn sammenlignbare kostra kommuner Lovpålagte oppgaver løses innenfor tilgjengelige ressurser og budsjett. Teknisk holder det vi lover 28

29 MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE 2012 Bygg og Eiendom Hovedansvaret er drift og vedlikehold av alle kommunale bygg i tillegg til at avdelingen deltar i nybygg og renoveringsprosjekter helt fra forprosjekt til ferdig bygg. Det formelle ansvaret omfatter alle skolene, barnehagene, sykehjemmet, serviceboligene, sosiale boliger, flyktning boligene, bofellesskapet, bygningene på Tollenes, kommunehuset, renseanleggene og andre eiendomssaker m.fl. Avdelingen utfører jevnlig ettersyn og kontroll av bygningene og vi har en tømrer knyttet til avdelingen. Avdelingsleder har arbeidsgiveransvaret for alle vaktmestrene og renholderne bortsett fra renholderne på sykehjemmet. I 2012 har det blitt solgt en bolig, det er også lagt planer for å bytte ut deler av den eldre boligmassen med nye og bedre som skal brukes til flykninger og sosiale formål. Det er etter Arbeidstilsynets besøk på skoler blitt et mye høyere fokus på rutiner, sjekklister med mer, dette er et fokus som må være høyt hele tiden. Det har vært inne et firma (Rambøll) som har energimerket de kommunale byggene, det ble også laget en oversikt med tiltaksliste over lønnsomme energi tiltak. Det er solgt en god del tomter i Natveitåsen boligfelt, det er i dag bare en håndfull tomter igjen. Avdelingen har vært delaktig i forarbeidet ved overføring av Stoppedalsmyra og Homlegårdsheia barnehage til Trygge barnehage. Vi har også vært delaktig i overføring av Birkeland barnehage fra folkehøyskolen til Birkenes kommune. Det er jobbet med forprosjekt og anbud på Birkeland skole. Det ble byttet takrenner og bestilt nye ytterdører på skolen som en hastesak da store deler av takrennene var ødelagt slik at vannet fosset ned. Brann og Feier Fra og med ble Birkenes kommune med i et interkommunalt samarbeid om brann- og feiertjenester sammen med alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet Kristiansandsregionen brann og redning. Det ble i 2009 utarbeidet nye forskrifter for brann- og feiertjenesten i kommunen som samsvarer med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Vann og Avløp Vannverk: Det er tre kommunale vannverk i kommunen. 1 på Herefoss, 1 på Birkeland og 1 på Engesland. Mengde produsert vann er omtrent: Herefoss vannverk; m3 Birkeland vannverk; m3 ) Engesland vannverk: 1 500m3 Engesland vannverk har fått installert renseanlegg for bl. a jern og mangan samt UV anlegg for desinfisering av vannet. De siste prøver viser at vi leverer vann av god kvalitet. Vannet er bakteriefritt, jern og mangan innholdet er noe høyt, men under veiledende grenser. Herefoss og Birkeland produserer vann av beste kvalitet, vi hadde ingen anmerkninger eller avvik på vannkvaliteten i fjor. Renseanlegg: Herefoss renseanlegg; god drift, og gode renseresultater. Det har ikke vært avvik ved Herefoss avløpsanlegg i Birkeland renseanlegg; god drift, meget gode renseresultater på fosfor, men TOC ( total organic carbon) som i avløpsrensing er et parameter på rensing/fjerning av organisk karbon nærmer nivået seg grenseverdiene. I utslippstillatelsen er dette et krav til vår drift, nemlig å rense og dokumentere resultatet bl.a for denne parameter. Slam: etter avvanning på anlegget i Birkeland transporteres slammet til LiBir og videre til Støleheia for kompostering. Tilsyn og vedlikehold av anlegget er godt. Det er fortsatt stor variasjon i tilrenningen og behov for utbedringer på ledningsnettet. 3B Fibreglas Norway A/S har etter avtale med kommunen etablert eget avvanningsanlegg for avløpsslammet sitt. Dette har redusert på slippet til vårt renseanlegg med ca. 600 PE. Dette bidrar til at driften ved renseanlegget er bedret. Det forventes også at TOC nivået vil reduseres som en følge av dette. 29

30 Annet: Asfaltering, avløp og drenering ved Koab ble gjennomført i Dermed er dette arbeidet avsluttet. I 2013 må hovedplan for vei, vann og avløp igangsettes. Tiltak for å sikre tilstrekkelig vannforsyning fremover må utredes og igangsettes Plan og Byggesak Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Det er et krav hjemlet i PBL 10. Arbeidet startet i begynnelsen av september 2012, og strategien ble vedtatt av kommunestyret Planstrategien gir en kort status og drøfter kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, sentrale utfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen har hentet inn synspunkter fra statlige og regionale organer, nabokommuner og bedt om innspill fra innbyggerne gjennom annonsering og utlegging på hjemmesiden. Den kommunale planstrategien munner ut i et handlingsplan der kommunestyret har prioritert s entrale plan og prosjekter i løpet av inneværende kommunestyreperiode frem til Enkelte plan- og prosjektoppgaver ble startet opp på slutten av året. Blant annet arbeid med prosess for stedsutvikling på Strøget og strategiplan for Jordbruna Næringsområde. Nøkkeltall Saker etter plan - og bygningsloven hvorav i planutvalget hvorav delegasjonssaker hvorav meldingssaker hvorav saker uten ansvarsrett - hvorav saker med ansvarsrett - hvorav fradeling av parsell hvorav utslipp 5 Tabellen viser nedgang i saker behandlet på delegasjon. Dette skyldes antakelig nedgang på fradeling av parseller i boligområder. Tallene viser likevel i hovedsak en jevn økning fra Dette følger som en naturlig konsekvens av økt innbyggertall og aktivitet i kommunen. Geodata Kart er et viktig hjelpemiddel på de fleste samfunnsområder. Moderne teknologi gir nye muligheter og setter nye krav. Både offentlig sektor, næringslivet og den enkelte innbygger har behov for tilgang til kartdata. Digitale kartdata gir muligheter for god tilgjengelighet. I Birkenes kommune har vi etter hvert fått et moderne og godt digitalt kartgrunnlag som brukes i mange sammenhenger. Under følger oppgaver som er arbeidet med i 2012: 30

31 Vedlikehold og utvikling av kommunens kartbaser Gjennomføring av Geovekstprosjekter i henhold til Norge Digitalt, geodataplanen for Agder Opplæring og support av de som er brukere av kommunes kartløsninger Intern opplæring Knutepunkt Sørlandets Web løsning, Geoport Geodata har samarbeid med IKT jobbet mye med å rette feil /kvalitetsheve kommunens datasystem. Dette for at kartsystemene som brukes skal fungere optimalt Representerer kommunen i Knutepunkt Sørlandet, Geodatautvalget Ansvar for kommunes VA base, oppdatering, mottak og innmåling av data. Mottak og kontroll av arealplaner. Stillingsressurs: Et årsverk. I tillegg til å vedlikeholde / utvikle geodata i kommunen, utføres det også arbeid i henhold til Matrikkelloven innenfor dette årsverket. Oppmåling Nøkkeltall: Utførte oppmålingsarbeider Nye seksjoner Førte Jordskiftesaker Sammenslåinger Viktige arbeidsoppgaver 2012: Oppmålingsforretninger. Antall rekvisisjoner var 92, en økning på 10 fra Originalbaseansvaret for DEK /eiendomskartet i matrikkelen er overført fra Statens kartverk til kommunen. Dette innebærer bl.a. matrikkelføring for andre, som Jordskifteverket og Statens vegvesen (oppgaver vi må utføre uten å kunne ta betalt for det). Tildeling av veiadresser i kommunen. Kartverket har som målsetting at hele landet skal ha vegadresser innen For å nå dette målet må adresseringsarbeidet gis prioritet. Arbeidet med massivadressering har ikke hatt en framdrift som ønsket. Ingen nye områder er omadressert. Det har ikke vært kapasitet til annet enn fortløpende adressering av nye eiendommer. Fullføring av midlertidige forretninger. Vi er ikke kommet i mål med gjennomføring av midlertidige forretninger som planlagt. Det er satt mål om at alle midlertidige forretninger skal sluttføres iløpet av 2013 Det er fremdeles skjemaer og rutiner som følge av ny matrikkel lov som ikke er på plass. Dette er et arbeid som vil fortsette også i 2013 både lokalt og sentralt. Dataproblemene har fortsatt også i 2012, med tap av mye tid. Fra oktober ble det en betydelig bedring av stabiliteten som siden har vært bra. På grunn av at tidsfrister ikke overholdes på gjennomføring av oppmålingsforretninger etter matrikkelloven er det ved fakturering gitt en avkortning i gebyrer på til sammen 0,2 mill kr. i Vi vil dra med oss noe av etterslepet også inn i Næring, park og samferdsel I forslag til økonomiplan for redegjorde administrasjonen for opprettelsen av ny Avdelingen for Næring, Park og Samferdsel. I avdelingens oppgaver lå primærnæringene, bygdeutviklingsprosjekter, uteseksjonen på vei og park og kalkingsarbeidet i elva m.fl. Ansvarsområdet er næringsarbeidet i kommunen, utvikling av Jordbruna Næringsområde, sekretariatet for Birkenes Næringsforum, trafikksikkerhetsarbeide t, Areal og Transport samarbeidet (ATP), kommunens navneutvalg, taksering, innkjøp som forsikringstjenester, strømforsyning med mer. 31

32 Avdelingsleder for Bygg og Eiendom / næringsarbeidet overtok ansvaret for den nye avdelingen i det Bygg og Eiendoms avdelingen ble styrket bemanningsmessig fra september Ny avdelingsleder for Næring, Park og Samferdsel ble i tillegg til denne oppgaven også konstituert som teknisk sjef fra til medio september Som en liten avlastning ble sekretariatet for Birkenes Næringsforum midlertid lagt til annen saksbehandler i teknisk tjenesteområde. Avdelingen for Næring, Park og Samferdsel har løst og deltatt i flere oppgaver i løpet av De viktigste har vært utbyggingen av Jordbruna Næringsområde, anbudene på vintervedlikehold (brøyting og strøing) av de kommunale veiene, kontakt med og deltakelse i regionalt næringssamarbeid hvor også Regionalt Næringsfond og Etablerersenteret Vest Agder inngår som viktige arbeidsfelt. Avdelingen har videre deltatt i arbeid med forsikringssaker, trafikksikkerhetsarbeidet, anbud veilys, tilrettelegge arbeidet i kommunens navneutvalg, kraftverk, vindkraftprosjektet, plansaker, prosjektarbeid for Birkeland Skole, Myrane Trafikkareal, gang og sykkelvei vei langs fv 402 m. fl. Skog og Jordbruk Skog: Det ble avvirket m3, plantet og utført ungskogpleie på 2343 dekar. Verdien av ungskogpleien var 0,7 mill kr., planting 0,6 mill kr. og bruttoverdien av tømmeret 16,7 mill kr. Det ble utbetalt 0,4 mill kr. i tilskuddsmidler for skogkultur i Vilt: Det ble felt 154 elg, 43 hjort og 154 rådyr i Jordbruk: Pr var det 69 jordbrukere som søkte produksjonstilskudd. Av disse var 13 melkeprodusenter dvs uendret fra Totalt ble det i 2012 utbetalt kr 7,6 mill kr. i produksjonstilskudd. Jordbruksarealet økte med 9 % fra 2011 mens antall søkere var uendret; se tabell AREAL ANTALL SØKERE AREAL ANTALL SØKERE AREAL ANTALL SØKERE AREAL ANTALL SØKERE LANDET FYLKET BIRKENES I 2012 var det 30 søkere om tilskudd til regionalt miljøprogram (RMP-tilskudd) mot 25 året før. RMP er tilskudd til generelle miljøtiltak i jordbruket. Tilskuddet blir utbetalt i februar Det ble i 2012 utbetalt 0,2 mill kr. på bakgrunn av søknader i I 2012 fikk kommunen tildelt 0,2 mill kr. og disponerte tilsvarende til særskilte kulturlandskapstiltak (SMILtilskudd). Innen søknadsfristen hadde vi mottatt 13 søknader, og ytterligere 2 søknader kom til seinere. Samlet kostnad i søknadene var 0,6 mill kr. med et omsøkt tilskott på 0,2 mill kr. 13 søknader ble innvilget, men godkjente kostnader ble redusert til 0,6 mill kr. Birkenes kommune fordelte 110 % av tildelingen i Overforbruket ble dekket inn ved inndragning av midler fra søknad som ikke var ferdig innen arbeidsfristens utløp. I 2012 ble det fremmet og innvilget 1 søknad om nydyrking. Dette var et mindre felt på ca. 6 daa sør for Tveideveien ved Moelva. I 2012 ble arealdata fra Gårdskartprosjektet lagt til grunn for maksimalt areal pr eiendom i søknad om produksjonstillegg. Vi har foreløpig bare mottatt 7 klager på redusert areal. Dette vurderes som at innsatsprioritering ved gårdskartprosjektet var riktig. Videre kartrettingsarbeid vil fortsette som en fast, løpende arbeidsoppgave for jordbruk og GIS-avdelingen i fremtiden. AVVIK BUDSJETT/REGNSKAP Tjenesteområde Teknisk hadde i 2012 et merforbruk på omlag 1,6 mill kr sammenlignet med budsjett. Dette kan i hovedsak forklares ved: Merforbruk innen bygg- og eiendomsavdelingen og merforbruk vintervedlikehold vei Strømutgifter har vært høyere enn budsjettert. Dette skyldes i tillegg til at vintermånedene i 2012 var kalde, også økt bygningsmasse. Dette har ikke vært tilstrekkelig hensyntatt i budsjett. For sykehjemmet manglet leveranse av energivann fra 3B i en lengre periode. Dette gav også merforbruk til strøm. 32

33 Husleieinntekter ble budsjettert som om hele bygningsmassen var belagt hele tiden. Dette har ikke vært tilfellet. Det står blant annet noen ledige leiligheter i aldersboligene på Herefoss. Det er også noen leietakere som har misligholdt betaling av husleie til kommunen, noe som har gitt inntektstap. Utgifter til vintervedlikehold vei er høyere enn budsjettert. Dette skyldes at vintermånedene inkl. desember 2012 var svært snørike sammenlignet med normalår. Det er inngått nye kontrakter for vintervedlikehold for samtlige roder i kommunen. Etter sesongen 2012/2013 vil man kunne danne seg erfaringstall iforhold til utgifter sammenlignet med tidligere år. Året 2012 har vært et svært arbeidsomt år med flere store kommunale oppgaver også fordi den kommunale økonomi krevde innsparinger også for teknisk tjenesteområde. Utfordringene fortsetter også i 2013, ikke minst fordi kommunen er i stor vekst og det er økende krav til kvaliteten på våre kommunale tjenester. Året 2012 har vært et svært arbeidsomt år med flere store kommunale oppgaver også fordi den kommunale økonomi krevde innsparinger også for teknisk tjenesteområde. Utfordringene fortsetter også i 2013, ikke minst fordi kommunen er i stor vekst og det er økende krav til kvaliteten på våre kommunale tjenester. Tiltak for å begrense merforbruket: Det må bli rutine å synliggjøre driftskonsekvenser ved større investeringer, slik at dette hensyn tas i prosjektene. Budsjettet bør justeres tilsvarende når tiltak overføres fra prosjekt til driftsfase. Ved investeringer i bygningsmassen og andre investeringstiltak bør det velges løsninger som gir lavest mulige utgifter til drift og vedlikehold. Det fokuseres på inntektsskapende arbeid Rutiner gjennomgås for å sikre gode prosesser, redusere risiko, samt finne flaskehalser Bygg og eiendom har hatt tydelig fokus på utgifter til vedlikehold. Det har ikke vært merforbruk sammenlignet med budsjett her, men en liten innsparing. Dette er en klar forbedring fra tidligere år. Streng prioritering av arbeidsoppgaver og tiltak, for å holde utgifter nede Stillinger har blitt holdt ledige ved tjenesteområdet, herunder arealplanlegger. 33

34 UTFORDRINGER I 2013 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER Målsettinger og utfordringer Stort omfang av prosjekter og investeringer. Må avveies mot driftsdelen. Jordbruna næringsområde Økt omfang av kommunal eiendom og anlegg. Vedlikehold / Eiendom: Øke innsatsen på drift av kommunale bygg for å bedre tilstanden. Utbygging av privat barnehagetilbud på Birkeland og på Herefoss Renovering av gammel bygningsmasse Birkeland Skole Rullering av samfunnsdelen av kommuneplan Områdeplan Birkeland sentrum og sentrumsnære områder Kommunedelplan for vei,vann og avløp Birkeland. Konsekvenser for ressursbruk (økonomiplan) Behov for økt arbeidskraft i form av bestillerfunksjon. Vi gi redusert risiko for investeringer som gjøres. Utbygging av teknisk infrastruktur er igangsatt. Strategi for markedsføring og salg av eiendommer utarbeides og igangsettes i Medfører økte driftskostnader framover. Dette må hensyn tas i fremtidige budsjetter og økonomiplan Vedlikeholdsplaner med fokus på beste praksis og livsløpsanalyser må utarbeides. Budsjettet anbefales justert iht til dette. Avtaler med private må inngås, og følges opp. Tiltaket gjennomføres i 2013, og krever økte ressurser til planlegging og drift. Utviklingsteam etablert. Utviklingstrekk og trender, samt ønsket retning må kartlegges. Dette krever stor innsats. Avklare basisstrukturen i sentrum. Grep og valg som gjøres skal sikre en god fremtidig utvikling av Birkeland sentrum. Flere store prosjekter krever plan og prioritering av arbeidsoppgaver Utvidelse av renseanlegget på Herefoss Utføres i Vann og avløpsplan for Engesland sentrum Utføres i Fornying av rammeavtale for håndverkstjenester Anbud må gjennomgås og kontrakter inngås i Næringsstrategi Myrane trafikkareal og g/s Lillesand Birkeland Utbygging av skoler (Birkeland Skole) samt nybygging av barnehager Uteområdet på skolen. Utbygging av Birkeland og Valstrand skole medfører behov for helhetlig planlegging av aktiviteter og arealer på uteområdet Beredskapsplanlegging Klima og energi Utredning av organisering av næringsvirksomhet, samt kommunens hovedmål for næringsarbeidet skal gjennomgås i 2013 Arbeidet på Myrane må igangsettes i 2013 for å få tilskudd på kr 1 mill fra ATP. Krever ressurser i forhold til planlegging, prosjektering og oppfølging. Områdeplanen setter barn og unge i fokus. Basert på denne vil man ha behov for investeringer. Koordinering og samordning av lokale beredskapsplaner gjøres i et overordnet planverk. Følge opp målsettinger og rammer lagt i klimaplan for knutepunkt Sørlandet. Kommunale bygninger er energimerket, og det er utarbeidet liste over anbefalte tiltak. 34

35 Totalt antall årsverk 177,7 Skole/SFO 97,2 Barnehage 54,1 Tjenester barn og unge: 11,4 Voksenopplæringen: 12,9 Kulturskole 2,2 Sykefravær 7,6 % TJENESTEOMRÅDE SKOLE OG OPPVEKST HOVEDAKTIVITETER Ivareta kommunens ansvar etter lov om barnehager Ivareta kommunens ansvar for grunnskoleopplæring for elever 6-16 år etter opplæringsloven Ivareta kommunens ansvar for kulturskolen etter opplæringslovens 13-6 Ivareta kommunens ansvar for undervisning til voksne etter opplæringslova Ivareta kommunens ansvar etter lov om barnevernstjenester Ivareta kommunens ansvar for helsestasjons- og skolehelsetjeneste etter gjelder lovverk NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP 2012 Regnskap 2012 Budsjett inkl. endr 2012 Avvik Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA Netto driftsutg. pr. innbygger 1-5 år i barnehager enhet:kr. Teller = Netto driftsutgifter. Data er hentet fra kommuneregnskapet Nevner = Antall innbyggere 1-5 år. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk For Birkenes er kostnaden økt fra i 2011 til i Birkenes Lillesand Froland Gj. Sn- 2 Gj. Sn A.A 35

36 Teller = Netto driftsutgifter. Data til teller er hentet fra kommuneregnskapet Nevner = Antall innbyggere 6-15 år per rapporteringsåret. Data til nevner er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk For Birkenes er kostnaden økt fra i 2011 til i MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE 2012 Tidlig innsats For hele tjenesteområdet vil vi spesielt peke på viktigheten av en målrettet, tverrfaglig og langvarig satsing på tidlig innsats. Det innebærer kartlegging av gode tiltak og utvikling av nye. Tidlig innsats er et begrep som innebærer tidlig innsats i alder, men også tidlig i forhold til når et behov er avdekket. Aldersgruppen i dette arbeidet er 0 24 år. Det har vært arbeidet tverrfaglig med dette i gjennom hele året, men sluttdokumentet for dette arbeidet er ikke ferdigstilt. Barnehager Gjeldende kommuneplan har som mål å sikre barn og unge vekst og utvikling både faglig, sosialt og fysisk. For å komme dit må vi bl.a. videreutvikle barnehagetilbudet med høy kvalitet, gi tilbud om barnehageplass til alle i kommunen som har rett til det og satse på forebyggende arbeid. Alle barn med rett til barnehageplass fikk i 2012 en plass i barnehage Natveitåsen barnehage Natveitåsen barnehage stod ferdig november Det er en moderne 5 avdelings barnehage. I løpet av 2012 er det gjort en betydelig innsats for å skape en enhetlig barnehagedrift med utgangspunkt i tre ulike lokaliseringer før nybygget stod ferdig. Birkeland barnehage Birkeland barnehage er i løpet av 2012 overtatt av Birkenes kommune etter at folkehøgskolen i mange år har drevet barnehagen. Kommunen leier inntil videre lokaler til barnehagedrift av folkehøgskolen, men etter 2015 har ikke kommunen noen garanti for at disse lokalene er ledige for barnehagedrift. Engesland barnehage Engesland barnehage har hatt et år uten store endringer, og de har lagt bak seg et år som bærer preg av solid arbeid. Det skal foretas en utredning for å avklare om barnehagen sammen med Engesland skole skal organiseres som oppvekstsenter. Birkenesparken barnehage og Herefoss barnehage Begge barnehager er inne i en prosess fram mot at Trygge barnehager AS overtar driften fra oppstart av barnehageåret Det er startet egne prosesser for å ivareta de forhold som en virksomhetsoverdragelse krever. Personalet i begge barnehagene har utført en solid jobb i en endringsfase, som innebærer at to av kommunens midlertidige barnehageløsninger går over i permanent drift. Trygge barnehager AS overtar driften av barnehagene selv om de nye byggene ikke skulle stå ferdig til oppstart av nytt barnehageår. 36

37 Barn og ansatte i barnehagene i Birkenes pr : Barnehage Antall små barn Antall store barn Sum antall barn Antall årsverk Antall ansatte Birkeland ,6 14 Birkenesparken ,5 18 Engesland ,8 10 Herefoss ,7 8 Natveitåsen ,4 17 Hampehaugen ,55 21 Grashamkulturbhg ,5 7 Kvennehaugen 9 9 2,8 5 fam.bhg. Sum , barn går i barnehage i Birkenes mot 340 i barn er i alderen 1 3 år og 241 i alderen 3 5 år. Det er totalt 100 ansatte i barnehagene som fordeler seg på 80 årsverk. Inkludert i disse tallene er personale som jobber med barn med spesielle behov. I aldersgruppen 1 3 år går 67 % i barnehage og i gruppen 3 5 år går 93 % i barnehage. For aldersgruppen 1 5 år blir prosenten 83,5. Det forventes en marginal økning av antall barn i Alle barnehagene i kommunen, både private og kommunale, har vært med på fellesprosjekter. Prosjektene har bl a vært finansiert med kompetansemidler fra Fylkesmannen. 1. Fra å jobbe med «Tilstedeværende voksne og medvirkende barn» har prosjektet mer satt fokus på voksenrollen og rammeplanen. 2. Språk 4 samarbeidsprosjekt om 4 åringene mellom barnehage og helsestasjon ble sluttført våren 2012 og ble erstattet med Sats 2 samarbeidsprosjekt mellom barnehage og helsestasjon om språkutvikling for 2 åringene. 3. Kognitiv utvikling et samarbeidsprosjekt mellom barnehagene, helsestasjonen og PPT. Pedagogene i barnehagene har deltatt på kompetanseutvikling og jobbet med oppgaver i mellomperiodene. Det jobbes godt i de ulike barnehagene, både private og kommunale. Det meldes at barnehagepersonalet er blitt mer bevisste i sin rolle og i arbeidet med barna. Det kunne vært mer planlegging og oppfølging fra administrasjonens side på enkelte av fokusområdene. Åpningstidene i barnehagene er fra kl 7.00 til kl og maksprisen for foreldrebetaling er kr pr mnd. Skolefritidsordning (SFO) Målet har vært å ha et tilbud om omsorg og tilsyn for elever på trinn før og etter skoletid og på skolefrie dager, som legger til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter, tilpasset alder, funksjonsnivå og interesser. Til sammen har ca 90 barn benyttet seg av tilbudet. Herefoss har 5 barn og Engesland har 6 barn mens ca 80 barn benytter SFO tilbudet på Birkeland skole. Alle som har søkt har fått plass og det har vært jevn etterspørsel sammenlignet med Det er forventet en økning i etterspørsel av SFO fra august 2013 pga et rekordstort årskull som begynner i første klasse. Åpningstidens ytre rammer har vært kl til med lokale variasjoner ut fra behov. Flere barn i kommunen trenger ekstra oppfølging i SFO. Grunnskole Det var 703 elever i grunnskolen i 2012 mot 696 i Man må forvente fortsatt økte elevtall i årene som kommer, og ut fra dagens prognose så vil kommunen ha bruk for å utvide skolekapasiteten med nybygg fra ca Kommunen har totalt sett ca 30 elever med skoleplass i andre kommuner. Skolene i Birkenes har et felles satsningsområde knyttet til Vurdering for læring. Dette er en sentral del av kunnskapsløftet. Dette er et arbeid som vi dels arbeider med på egen hånd og dels deltar i utviklingsarbeid sammen med andre. I denne sammenheng vil vi spesielt nevne Økt læringsutbytte. Dette er et arbeid initiert av fylkesmannen i Aust Agder og det felles arbeidet som foregår i Knutepunkt Sørlandet. Dette er planlagt videreført fra fylkesmannens side fram til Mye av utviklingsarbeidet skjer i regi av / i samarbeid med Knutepunkt Sørlandet. Her vil vi spesielt nevne faglige nettverk, skolelederopplæring og nettverk for barnehage, skole og for oppvekstlederne i Knutepunktet. Dette vurderes som en god arena for utvikling, og det er mye arbeid på gang der kommunene i fellesskap arbeider for å få til mer kvalitet i skole og barnehage. 37

38 Skolene i kommunen har gjennom flere år vært offensive i flere i forhold til kompetanseutvikling for lærere, og i løpet av 2012 har 3 lærere deltatt i videreutdannings-ordningen Dette er svært viktig, og det er nødvendig med videre satsing innenfor dette området med utgangspunkt i kartlegging av kommunens behov. I den nye ordningen er betingelsene for kommunen blitt bedre, men vi har ingen nye som har begynt i 2012 eller Kommunen har hatt fire deltagere i Rektorskolen som gir formell lederkompetanse med 30 studiepoeng. De avsluttet høsten 2012, og administrasjonen anser dette for å være et godt tiltak. Det er i mars 2012 lagt fram en «Tilstandsrapport for 2011» for grunnskolen til skoleeier. Den viser at skolen på flere områder har noe lavere resultater enn sammenlignbare kommuner, fylket og landet totalt sett. Funnene fra denne rapporten må analyseres videre og legges til grunn for målformuleringer og det videre utviklingsarbeidet i skolen. Det nevnes her spesielt at guttene har svakere resultater enn jentene. Dette er en generell trend i norsk skole, men det er enda sterkere i Birkenes kommune enn i fylket og landet. Neste tilstandsrapport vil komme i november Dette arbeidet vil bli synliggjort gjennom arbeidet med kvalitetsplan for skolen/skolepolitisk handlingsplan som er igangsatt. Dette arbeidet er planlagt ferdig våren Fra Utdanningsdirektoratet er kommunen tildelt deltagelse fra et nasjonalt veilederkorps med varighet fra januar 2013 fram til juni Veilederkorpset skal bidra inn i kommunens arbeid med skoleutvikling. Det ble for øvrig innkjøpt nærmere 50 elektroniske tavler til bruk i skole, barnehage (og kommunehus) i Dette er en god og etterlengtet investering med tanke på pedagogisk utvikling. Det er 11,5 prosent av elevene som mottar spesialundervisning. Dette er om lag samme antall som i Selv om økningen i antall spesialundervisningselever har flatet ut, så er antallet fortsatt høyt og bekymringsfullt. Analysen som ble gjennomført i 1. kvartal 2013 viser at kommunen bruker svært mye ressurser på spesialundervisning, og arbeidet med å redusere bruk av spesialundervisning må intensiveres. Dette er et stort og krevende arbeid som betinger at flere elever kan ha god nok nytte av generell tilpassa opplæring (TPO). Valstrand ungdomskole: 194 elever Elevtallet har økt med fire fra Skolen har hatt et tilnærmet normalt driftsår etter lang tid under ombygging, noe som gir utgangspunkt for en bedre skole. Skoleåret 2012/2013 er det første skoleåret med innføring av nye valgfag. Dette er en krevende utfordring i trange økonomiske rammer. Det har vært gjennomført tilsyn fra fylkesmannen som har avdekket lovbrudd i forhold til opplæringsloven. Skolen, og kommunen, arbeider med å rette opp. Birkeland barneskole: 411 elever Elevtallet har økt med fem fra 2011, men økningen fra høsten 2013 blir spesielt stor pga stort nytt kull i første klasse. Den største utfordringer for skolen ligger i de økende elevtallene for de yngste elevene selv om kullene også i fremtiden vil variere i størrelse. Skolen deltar i et internasjonalt EU-prosjekt. (Comenius). Dette bidrar til at vi på denne måten er en del av et internasjonale skolesamarbeid, og vi ser bla. at klasser som deltar har gode resultater i engelsk. Det er bevilget penger til å ferdigstille oppussingen av Birkeland skole, og dette arbeidet er i gang. Engesland skole: 73 elever Engesland skole har over tid hatt vekst i antall elever. Årets elevtall er derimot det samme som i Med økende antall elever, og en bygningsmasse som er trang, gir det utfordringer når ulike aktivitet skal gjennomføres. Skolen er kommunens eneste 1 10 skole, og deling av klassetrinn må til enhver tid vurderes opp mot både pedagogiske og økonomiske hensyn. Det er behov for en grundig gjennomgang av skolebygningen med tanke på videre utvikling. Herefoss skole: 25 elever Herefoss skole er tre delt, og kommunens minste skole. Den deler både inne og uteareal med barnehagen, noe som gir utfordringer, men også muligheter. Ny barnehage på Herefoss innebærer at skolen fra august 2013 får mer areal til rådighet. Herefoss er ei bygd i vekst, og det må på sikt forventes økt elevtall, selv om tallet på elever er redusert fra 27 i Kulturskolen Målet har vært å gi et mest mulig allsidig kunst og kulturtilbud til barn og unge i Birkenes og Lillesand. Kulturskolen hadde 1. oktober 250 elever totalt i kjerneaktivitetene (musikk/dans), hvorav ca 100 fra Birkenes. Gjennom ulike samarbeid (korps, barneteater m.m.) drar også barn og voksne i andre sammenhenger nytte av kulturskolens kompetanse. Kulturskolen har bidratt med en rekke forestillinger, konserter, institusjonsbesøk osv i løpet av året. Utviklingsarbeid: Kulturskolen fullførte våren 2012 det 3 årige prosjektet «Kom i fokus» med stor forestilling på Tingsaker skole. Prosjektet ga kulturskolen god erfaring og kompetanse i samarbeidsprosjekter mot skole. (Kulturskolen som ressurssenter) Det var ca 260 elever totalt i kulturskolen, herav 106 i Birkenes. Fokus har vært å videreutvikle kulturskolen som ressurssenter gjennom utviklingsprosjektet «KOM i fokus», og å videreutvikle eksisterende tilbud gjennom de mulighetene som nye lokaler gir. Det er korte ventelister til kulturskolen i Birkenes. Kulturskolen har totalt 5,5 årsverk fordelt på ca. 21 ansatte. I 2013 vil det bli en ny oppgave for kulturskolen å tilby et frivillig kulturskoletilbud inn i SFO slik det er beskrevet i statsbudsjettet. 38

39 Voksenopplæring og flyktnings tjenesten Birkenes voksenopplæring Området skal gi råd og veiledning til voksne, 4A-8 i Opplæringsloven. Tilby spesialundervisning til voksne i tråd med tilrådning fra PPT, 4A-2 i Opplæringsloven. Gjennomføre oppdrag og prosjekt inkludert deltagelse i et eksternfinansiert europeisk Grundtvigprosjekt som har gitt nye impulser og metodiske tips. Voksenopplæring flyktning Ansvarsområdet blir brukt til oppgaver der det er statlige refusjonsordninger eller som gjelder bosatte flyktninger. Det omfatter både grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige unge, 4A-1, opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere og norskopplæring for asylsøkere. Det omfatter også mottaksklassen på ungdomstrinnet og oppfølging av deltakere i introduksjonsordningen. Personer som ikke er omfattet av retten til gratis opplæring, betaler for kurs. Avtale med Lillesand kommune om kjøp av grunnskoleopplæring/forkurs for minoritetsspråklige unge er sagt opp av Lillesand kommune med virkning fra august Dette har, sammen med en allerede stram økonomi, gitt Voksenopplæringen en svært stor utfordring mht omstilling og utvikling. Dette er et område med variable refusjoner fra staten, og disse ble i 2012 budsjettert for høyt. Flyktningeadministrasjonen Området skal gjennomføre forsvarlig bosetting i tråd med kommunestyrets vedtak med fokus på den enkeltes ressurser. I 2012 ble det bosatt 7 nye innbyggere. Ansvarsområdet ivaretar introduksjonsloven og bosettingsprosessen. Deltakere i introduksjonsprogrammet får stønad tilsvarende 2G. Det har vært store utfordringer i løpet av året. Bemanningen i flyktningetjenesten er totalt sett for liten relatert til oppgaver og kompleksitet. Flyktningemottak Birkenes får vertskommunekompensasjon ut fra antall beboere på SANA Birkeland statlige mottak for asylsøkere. Midlene skal gå til lovpålagte utgifter til helse-, barnevern- og tolketjenester, samt administrasjon. Barnevernstjenesten Barneverntjenestens største utfordring er økning av saker og at sakene er større og mer alvorlige og komplekst sammensatt enn tidligere. ANTALL BARN Hovedtall Undersøkelser i alt Avsluttede undersøkelser Vedtak etter barnevernloven Undersøkelser over 3 mnd utvidet til 6 mnd 21 6 Barn i tiltak i løpet av året Bare hjelpetiltak Omsorgstiltak Bare tiltak i hjemmet Tiltak utenfor hjemmet Barn i tiltak pr Barn i hjelpetiltak Omsorgstiltak Barn i tiltak i hjemmet Tiltak utenfor hjemmet Ny plassering 1 Barnevernet er økt med en 50 % stilling i løpet av Dette er øremerkede midler som også ligger inne i budsjettet for Tre ansatte har gjennomført videreutdanning i Det var flere overskridelser av tidsfrister tidlig i Dette er nå forbedret gjennom bevisst arbeid og en bedret personalsituasjon. 39

40 Barnevernet er også aktivt med i et bredt sammensatt tverrfaglig samarbeid i forhold til øvrige tjenester for barn og unge, barnehage, skole og instanser utenfor kommunen. Helsestasjonen Helsestasjonen har stort arbeidspress med krevende utfordringer både på helsestasjonen og når de er ute på skoler osv. De er en meget viktig ressurs for kommunen med sin lave terskel til brukere og sin tverrfaglige tilnærming. Ny ledende helsesøster og jordmor begynte i Dette er en avdeling som nå merker presset pga økte innbyggertall og med en svært høy prosentandel barn i forhold til landsgjennomsnittet. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Birkenes kommune har egen PPT avdeling med to ansatte. I tillegg til de lovpålagte PPT oppgavene, har PPT i Birkenes en sentral rolle i forbindelse med Tidlig innsats. Spesielt kan fremheves PPT sin aktive rolle i forhold til tverrfaglig samarbeid, og for å bidra til utvikle kvaliteten i skole og barnehage. Det er satt av midler til å øke bemanningen på PPT med en halv stilling i Samordning av lokale kriminalitetsforebyggenede tiltak (SLT) SLT utfører et særdeles viktig arbeid, og andre ser på Birkenes kommune som en foregangskommune for slikt arbeid. Det er tverrfaglig, forebyggende og med lav terskel. Målgruppa er barn og ungdom.det innebærer blant annet et viktig samarbeid mellom kommune og lensmann. Det er framlagt egen årsrapport for 2012 som beskriver en lang rekke med forebyggende og holdningsskapende tiltak og aktiviteter. AVVIK BUDSJETT/REGNSKAP Regnskapet for hele tjenesteområdet viser et merforbruk på 2,1 mill.kr. Barnehagene og skolene har i all hovedsak holdt seg innenfor sine budsjetter, mens overforbruket relateres hovedsakelig til elever i andre kommuner og etterbetaling av tilskudd til private barnehager. Voksenopplæringen og flyktningetjenesten har et overforbruk som har sin årsak i feilbudsjettering av statstilskudd. Det ligger ikke inne økonomi til å dekke inn kostnadskrevende brukere der behovene øker uforutsett. Kulturskolen har et mindreforbruk på 0,1 mill.kr. Ansvarsområdene som ligger innenfor Tjenester for barn og unge har totalt et mindreforbruk. Det er variasjoner fra avdeling til avdeling, men hovedforklaringen til det gode resultatet er at barnevernet hadde færre kostnadskrevende tiltak i 2012 enn forventet. Det samme kan ikke forventes for Alle avdelinger innenfor tjenesteområdet har stått på for å holde budsjettrammene, og dette har i stor grad lykkes. Det har i første del av 2013 vært gjennomført omfattende økonomiske analyser av barnehage og skole. Disse analysene legges fram i egne rapporter. UTFORDRINGER I 2013 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER Tjenesteområdet er under stort press. Kommunens innbyggertall vokser og vi har en prosentvis svært høy andel barn i kommunen. Dette merkes tydelig i barnevernet, helsestasjon, PPT, SLT, og i barnehage og skole. Barnehagene har vært inne i en fase med flere midlertidig løsninger. I løpet av 2013 vil all barnehaged rift være på permanent basis, men det haster med videre med areal og behovsplanlegging for å ta høyde for fremtidig vekst. For skolen sin del så er tidsperspektivet ca for når utvidet skolekapasitet må være på plass. Både barnehage og skole har behov for utarbeidelse av kvalitetsplaner for sin virksomhet, og det er også fortsatt et stort etterslep å ta igjen mht. internkontrollarbeidet i hele kommunen. Det er en utfordring å ta igjen etterslep og drive utviklingsarbeid samtidig som trange budsjetter innebærer nedskjæringer i forhold til dagens drift. 40

41 Antall årsverk: 104,3 Antall ansatte: 180 Sykefravær: 2012 (2011) 7,1% (8,7) TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG (endres til HELSE OG VELFERD fra ) HOVEDAKTIVITETER Kommuneoverlege, legetjenester, Birkenes Sykehjem m/ 46 plasser og Åpen tjeneste, samt kjøkken, vaskeri og kantinedrift, Boveiledertjeneste, og Helse- og rehabilitering NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP 2012 Helse og omsorg Regnskap 2012 Budsjett inkl. endr 2012 Avvik Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA Teller= Netto driftsutgifter, dataene er hentet fra kommuneregnskapet i 1000 kroner. Nevner= innbyggere totalt i kommunen, hentet fra SSBs befolkningsstatistikk For Birkenes er kostnaden økt fra i 2011 til i

42 Avdeling Birkenes Sykehjem netto driftsutgifter Hjemmesykepleie netto driftsutgifter Hjemmehjelp med mer netto driftsutgifter Omsorgslønn antall Trygghetsalarm antall Middagsombringing ute - antall Middagsombringing serviceboliger antall Totalt utleverte middager (utenfor institusjon) Brukerstyrt personlig ass. antall Ant. kjørte km hjemmesykepleie Psykisk helse antall brukere av tjenesten Psykisk Helse, Dagtilbud Smedens Kjerr Aktivitetssenteret, besøkende pr dag m/opptil 60 enkelte arr. (125 på sommerfest) m/ opptil 80 på enkelte arr) Hjelpemidler, utlånt fra kommunalt lager REHAB konsultasjoner barn/antall barn 429/79 REHAB konsultasjoner voksne/antall voksne 88/19 108/27 Boveiledertjenesten, Birke dagsenter antall brukere 9 9 Boveiledertjenesten antall boenheter 9 9 Støttekontakt voksne (over 16) Støttekontakt barn 28, hvorav 9 i gruppetilbud 6, hvorav 3 i gruppetilbud Sykehjemmet spesielt Antall døgn avlastningsopphold Antall døgn kortidsopphold Antall døgn langtidsopphold Totalt antall kurdøgn Beleggprosent 92,14 93,04 102,19 99,54 Kurdøgnpris Samhandlingsreformen ny i 2012 Innføring av Samhandlingsreformen har hatt stort fokus i Reformen trådte i kraft , og har fokus på forebygging fremfor reparasjon, og tidlig innstas fremfor sen. Målet er å få de ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen, og at de som er i behov av tjenester skal oppleve at de ulike tjenestene henger bedre sammen. 42

43 Samtidig med reformen, ble nytt lovverk innført. Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Ny felles lov for helse- og omsorgstjenestene i kommunen samler kommunens plikter, og det blir et sted å klage hos Fylkesmannen. Loven plikter kommunene og helseforetakene til å inngå samarbeidsavtaler, og kvalitet skal kunne måles bedre. Det ble overført i overkant av 5 mill kr. til Birkenes kommune som en følge av reformen. Av disse har 4,5 mill kr. gått med til medfinansiering av innleggelser i somatisk avdeling. Resten av overføringene skal dekke kostnader ved at kommunene har overtatt ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Dersom kommunen ikke klarer å møte dette kravet, må det betales til sykehuset kr 4000 pr «overliggedøgn». Alternativt kan overføringene brukes til etablering av tilbud til pasientene i kommunen. Reformen innføres gradvis, og skal være ferdig implementert innen Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene skal skje over tid, med blant annet tilbud om øyeblikkelig hjelp i kommunene innen Birkenes kommune har gjort seg mange erfaringer i løpet av året som har gått, og gode løsninger har stort fokus. Arbeid i forhold til samarbeidsavtaler har vært prioritert, og møtearenaer mellom helseforetak og kommuner (Regionsamarbeid)er nødvendig for å sikre god utvikling av samarbeidet. Også innad i kommunen er det blitt tydelig at god intern samhandling er svært vesentlig i forhold til å nå mål om sammenhengende tjenester og økt mestring hos den enkelte tjenestemottaker. NAV som en del av Helse og omsorg Gjennom en prosess i 2012, ble det mot slutten av året besluttet at NAV blir en del av Helse og omsorg. Målet er at den nye organiseringen skal føre til økt samarbeid og bedre resultater for de ulike ledd i kommunen som har arbeid med menneskers ve og vel som sitt oppdrag. I denne forbindelse endres navn på tjenesteområdet til Helse og velferd fra MÅLSETNINGER OG MÅLOPPNÅELSE 2012 Målsetting for Helse- og velferd Helse og omsorgstjenesten bidrar til å styrke enkeltmenneske ts evne til å mestre eget liv. Helse og velferd skal være bidragsyter i forhold til å tilby et tidsmessig- og helhetlig helse- og omsorgstilbud, samt at mennesker med sviktende helse skal ha et verdig og meningsfylt liv. Våre tjenestemottakere skal oppleve å bli møtt av mennesker som viser respektfull atferd. De ansatte i Helse - og omsorg skal være faglig dyktige yrkesutøvere som er lojale mot fattede vedtak og etiske retningslinjer. Sykehjemmet Sykehjemmet har i løpet av 2012 rehabilitert 14 (7) pasienter til hjemmet, gitt avlastning en eller flere ganger for 2 (4) pasienter, og gitt terminalpleie til 16 (13) pasienter. Antall langtidspasienter har vært på rundt 43 i gjennomsnitt. Sykefravær i 2012: 9,3 % (4,3 %) Tallene i parentes gjelder for Åpen tjeneste Hovedfokuset i Åpen tjeneste er at de som ønsker det skal få bo hjemme så lenge som mulig. Det er individuelle behov som skal ligge til grunn for tjenesteytingen. I 2012 er det brukt mye ressurser på lindrende behandling og terminal pleie av kreftpasienter. Økt press på tjenestene har tydeliggjort behovet for å endre praksis i forhold til hva som gis av tjenester. Det er derfor blant annet satt fokus på hverdagsrehabilitering. I løpet av 2012 har Åpen tjeneste gitt hjemmesykepleietjenester til 149 (167) personer, og hjemmehjelpstjenester til 113 (118). Tallene i parentes gjelder Gjennomsnittsalderen for tjenestemottakere av hjemmesykepleie er 66 år,(68) og for hjemmehjelp 71år.(72) Service- og trygdeleiligheter er til enhver tid utleid. Det er størst etterspørsel etter serviceboliger. Det er fortsatt mange som står på venteliste til leilighet. I løpet av 2012 har vi fortsatt hatt fokus på internkontroll og saksbehandlingsrutiner. Sykefravær 2012; 5,5 % (5,7 %) 43

44 Kjøkken, kantine og vaskeri Antall middager levert ut utenfor institusjon i 2012, er 7460 gjennomsnittlig 20,4 middager pr. dag. Sykefravær i 2012; 2,4 % (15.5 %) Boveiledertjenesten Det overordnede målet for boveiledertjenesten er å legge til rette for økt livskvalitet til beboerne. Tjenesten har et faglig dyktig personale som har fokus på beboernes rett til å foreta egne valg. Dette er trolig også hovedårsaken til at det i løpet av året ikke registrert noen form for tvang i tjenesten. Temaet blir tatt opp på personalmøter og basismøter hver 6. uke, samt at det holdes kurs av habiliteringstjenesten en gang pr. år. Sykefravær i 2012: 4,9 % (13,6 %) Helse og rehabilitering Helse og rehabilitering består av avdeling for psykisk helse voksne, og tilbud til barn som har fore ldre som sliter psykisk, aktivitetstilbud til eldre, rehabiliteringsavdeling og psykomotorisk fysioterapeut. Sykefravær i 2012: 10,3 % (21 %) Arbeidsmiljø, opplæring/kompetanse og bruk av IT Det er ønskelig hele tiden å ha fokus på arbeidsmiljø i tjenesteområdet. Arbeidsmiljøgrupper er på slutten av 2012 blitt opprettet i alle tjenesteområdets avdelinger. Sykehjemmet har fortsatt refleksjonsgruppe etter metoden Hjerte, hode hender gående. Avdelingene har fokus på kompetanseheving, i forhold til behov i avdelingen. Eksempelvis kan det sies at alle i Helse og Rehab har fått tilbud om opplæring i forhold til traumebehandling, og i omsorgstjenestene er den enkelte ansattes kompetansebehov kartlagt. I sykehjemmet er det brukt både ressurser og en del tid på veiledning fra alders psykiatrisk avdeling ved SSHF i forhold til utagerende adferd. All kompetanseheving har som mål, å ruste ansatte til å møte utfordrende og krevende situasjoner av ulik art, på en best mulig måte. Det har vært gitt mulighet til diverse interne og eksterne kurs, for de ulike ansatt-grupper. På grunn av økonomiske innstramminger har ikke alle de kurs som har vært ønsket, blitt innvilget. Samhandlingsreformen har medført økt fokus på bruk av teknologiske løsninger i tjenestene, og kommunen er representert innen e-helse- og arbeid i Kns-kommunene. AVVIK BUDSJETT/REGNSKAP FELLESTILTAK Mindreforbruk på fellesområdet fremkommer hovedsakelig på grunn av at overføringer gjeldende samhandlingsreformen er holdt tilbake. Utover medfinansiering på ca 4,5 mill kr. står det igjen nærmere 0,5 mill kr. som var tiltenkt finansiering av «overliggedøgn», eller etablering av nødvendige kommunale tilbud. De 0,5 mill kr. må sees i sammenheng med overforbruk i forhold til uforutsigbare tjenester ute i avdelingene. De 0,3 mill kr. som er satt av til spesialtiltak på fellesområdet, og tilsynelatende ikke er brukt, fremkommer som overforbruk når det gjelder ferieavvikling, spesielt i forhold til ansvarsområdene hjemmesykepleie og sykehjem. DIAGNOSE/BEHANDLING /LEGEVAKT - LEGETJENESTER OFFENTLIG Arten driftstilskudd leger må sees i sammenheng på disse to ansvarene. SYKEHJEMMET Sykehjemmet har et overforbruk på 0,7 mill kr. Det har gått ut ca. 1 mill kr. i økte personalkostnader som følge av uforutsigbar etterspørsel etter omfattende tjenester. Perioder med svært utagerende og urolige pasienter har gjort det nødvendig å leie inn ekstra personell, både på dag, kveld og natt over lengere tid. Dette er situasjoner som kan oppstå i løpet av året, og som det er umulig å forutse. Lovverket er imidlertid klart i forhold til hva avdelingen skal yte av tjenester. Øvrig overforbruk skyldes høye utgifter i fht ferieavviklingen og underbudsjetterte poster (medisinsk forbruksmateriell, medikamenter og internkjøp kost). At overforbruket ikke blir høyere enn resultatet viser, henger sammen med økte inntekter i forhold til oppholdsbetaling. 44

45 Årsberetning Birkenes kommune for 2011 ÅPEN TJENESTE Ansvarsområdene hjemmesykepleie og servisboliger må sees i sammenheng, og har et overforbruk på 0,42 mill kr. Deler av dette skyldes, som meldt gjennom året, nye ressurskrevende brukere. I tillegg har det vært leid inn en del ekstra på grunn av terminalpleie i hjemmet. Total sett har ansvarsområdene i åpen tjeneste et overforbruk på 0,5mill kr. KJØKKEN, KANTINE OG VASKERI Kjøkken og vaskeri leverer resultat med noe overforbruk i forhold til budsjettramme. Det fremkommer noe mer overforbruk på ekstrainnleie og overtid enn forventet, og også merforbruk på innkjøp av mat og vedlikehold av utstyr. Kjøkkenet har mye utstyr, og et urealistisk budsjett på denne arten. BOVEILEDERTJENESTEN Overforbruk i boveiledertjenesten fremkommer på boligene, hvor det gis heldøgns omsorg og pleie. Her har alle variable lønnskostnader overforbruk. Felles for boligene, er utfordringer når bruker e må være hjemme fra dagtilbud ved f. eks sykdom, og det må leies inn ekstra personell. Dette er det ikke tatt høyde for i budsjettet. Det samme gjelder for ferietiden. Variable tillegg er stramt budsjettert, og med et stort behov for innleie ved sykdom både hos beboere og ansatte, fremkommer resultatet hvor boveiledertjenesten i sin helhet har et overforbruk på 0,9 mill kr. HELSE OG REHABILITERING Utgifter til driftstilskudd fysioterapi er 0,1 mill kr. høyere enn budsjett. Totalt sett har Helse og Rehab et mindreforbruk på 0,45 mill kr.. Dette skyldes i hovedsak redusert innleie ved sykdom, og redusert forbruk av kjøp av tjenester fra andre. SPESIELLE PROSJEKTER Elektronisk meldingsutveksling Det har vært arbeidet med et prosjekt gjeldene Helsenett/elektronisk meldingsutveksling og implementering av dette gjennom hele Målet var at prosjektet skulle vært ferdigstilt tidligere, men av ulike årsaker, har det tatt lengre tid enn planlagt. Det synes ikke helt ufordelaktig at det har tatt tid, siden vi da slipper unna en del utfordringer andre har møtt før oss. Ø (Øyeblikkelig)-hjelpssamarbeid med Kristiansand og Lillesand kommuner I januar 2012 ble det politisk vedtatt at Birkenes kommune i samarbeid med Lillesand og Kristiansand skulle utrede muligheten for samarbeid vedrørende Ø-hjelps tilbud som skal være plass på i alle kommuner innen Forprosjektgruppa jobbet med dette gjennom høsten 2012, og det er vedtatt at de tre kommunene skal samarbeide om søknad og drift av et slikt tilbud. Samhandlingsprosjektet Det ble i forkant av året 2012 satt ned ulike grupper i forhold til utviklingsarbeid. I tjenesteområde Helse og omsorg har en prosjektgruppe fått i oppdrag å vurdere ulike problemstillinger i tråd med utfordringer og muligheter knyttet til samhandlingsreformen. Gruppens mandat har vært «å ha fokus på at Birkenes kommune tenker helse i alt som planlegges, og leverer tjenester i tråd med samhandlingsreformens intensjoner.» Arbeidet videreføres i UTFORDRINGER I 2013 OG FOKUSOMRÅDER FRAMOVER Tjenesteområdet har som mål å endre fokus fra omsorg til mestring. o o o o o o Fra sen innsats til tidlig intervensjon Fra behandling til tidlig oppsporing Fra pleie til forebygging Fra informasjon til motivasjon og brukerstyring Fra passivisering til aktivisering Fra hjemmehjelp til hjemmetrening 45

46 Utfordring Konsekvenser for ressursbruk (økonomiplan) Birkenes sykehjem: Utfordringer knyttet til utagerende atferd Behov for veiledning/kompetanseheving Ekstra bemanning i perioder Behov for endring av bygningsmasse Sykehjemmet ønsker i større grad å kunne ivareta beboernes behov for aktivitet Prioritere kompetansemidler til dette Økte lønnskostnader Avhengig av omfang ombygging koster Utvikle samarbeidet med frivilligheten Hjemmetjenester: Pasienter fra sykehus blir, i tråd med samhandlingsreformens intensjoner, enda raskere utskrevet fra sykehus. Rekrutteringsutfordringer til enkelte grupper Levere riktig kvalitet på tjenestene. Ha systemer som bidrar til å kunne gjøre raske og riktige vurderinger. Fordyrer driften v/bruk av vikarbyrå og ved at det utløses overtid. Systematisk arbeid i f.t. dette har høy prioritet Hjemmesykepleien skal ha biler som er hensiktsmessige Dette koster rundt hvert andre år 2 Boveiledertjenesten, Opprettholde et forsvarlig bo og omsorgstilbud til alle brukere Økt antall brukere i ambulerende boveiledertjeneste. I enda større grad ved ferdigstillelse av boliger til vanskeligstilte Får økonomiske konsekvenser når tjenestebehovet endrer seg hos beboere som blir eldre, v/ at bemanningen må økes. Sårbart med kun en ambulerende miljøterapeut. I tillegg er behovet økende. Dette syns å være et tilbud tidlig i omsorgstrappen, som vil kunne forebygge mer omfattende og sammensatte tjenester Unngå bruk av makt og tvang. Innføre gode rutiner for rapportering og overholde lovkrav. Alle ansatte skal ha fokus på dette området. Integrere etisk refleksjon omkring temaet makt og tvang. Økte kostnader i form av kostnader i forbindelse med opplæring og veiledning. 3 Helse og rehabilitering Aktivitetssenter Et økende antall brukere av tjenesten Tunstua /Bestestua dagtilbud til demente Rehabilitering Økende behov for rehabilitering, tidligere utskrivelse fra sykehuset. Med samhandlingsreformen øker fokuset på forebygging. Avdelingen ser behov for å satse på forebygging Dette er ikke en lovpålagt tjeneste, men et tilbud lavt nede i omsorgstrappen som er tidlig innsats og forebygging i f.t eldre Her samarbeides mye med frivilligheten Det kan bli behov for økt personalressurs dersom flere blir aktuelle for tilbudet, og for å kunne arbeide systematisk med dette temaet. Økende forekomst av demens tyder på at behovet for denne type tjenester vil øke fremover. Det er ønskelig og nødvendig å videreføre fokuset på hverdagsrehabilitering. Denne type metode vil trolig være det som gir oss best resultater på sikt, i forhold til mestring for den enkelte. I oppstartsfasen, inntil resultatene kan høstes, skulle vi med fordel hatt ekstra ressurser til arbeidet. Inn i dette arbeidet er det ønskelig å starte fallforebyggende grupper. 46

47 av overvekt hos barn, der foreldre inkluderes i forhold til å få økt kunnskap om kosthold. Økt fokus på markedsføring av kommunens mange muligheter gjeldende forebygging. Analysearbeid og utarbeidelse av Handlingsplan for folkehelse. Psykisk helse: Faglige utfordringer knyttet til tidligutskrivninger fra sykehuset Økning i utfordrende saker der det sees store og sammensatte behov. Flere yngre med sammensatt problematikk (rus/psykisk helse) Viktig for tjenesten med god intern samhandling. God kartlegging er nødvendig for å kunne spisse tjenestene. Behov for økt kompetanse knyttet til tiltak i forhold til ulike diagnoser som personlighetsforstyrrelser og psykoser. Samhandlingsreformen og kompetansebehov i pleie og omsorg Spesielle kompetansebehov i forhold til konsekvenser av samhandlingsreformen - er kartlagt i pleie og omsorg i 2012 Skal følges opp i

48 Antall årsverk: 12,8 årsverk og 1 lærlinghjemmel Eksklusiv årsverk til politiske verv Sykefravær: 1,6 % TJENESTEOMRÅDE SERVICE OG KULTUR HOVEDAKTIVITETER Servicetorvet: Publikumsmottak/sentralbord, intern og ekstern WEB. Politisk sekretariat. Arkiv. Merkantile tjenester eksternt og internt. Salg. Skjenkebevillinger. IT: Drift og vedlikehold datasystem, datamaskiner, nettverk og telefoni samt utvikling og gjennomføring av ITstrategien for organisasjonen. Kultur: Planarbeid anlegg idrett/friluftsliv (noe gjennomføring), tiltak for barn og unge (fritidsklubb, UKM, Ung scene m.m.), arrangementer, kulturmidler, museum/kulturvern, bibliotek, samarbeid med frivillige lag og foreninger, Den kulturelle spaserstokken/skolesekken, Bygdeutviklingsprosjektet. NØKKELTALL FRA BUDSJETT OG REGNSKAP 2012 Regnskap 2012 Budsjett inkl. endr 2012 Avvik Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO TALL TIL SAMMENLIKNING UTVALG FRA KOSTRA. Teller = Data hentet fra kommuneregnskapet. Nevner = antall innbyggere i kommunen per Data hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. 48

1 Birkenes kommune (2013) - År/Periode 2013 1-12 31.03.2014. Bruker: BINO Klokken: 10:08 Program: XKOST-A1 Versjon: 14

1 Birkenes kommune (2013) - År/Periode 2013 1-12 31.03.2014. Bruker: BINO Klokken: 10:08 Program: XKOST-A1 Versjon: 14 Bruker: BINO Klokken: 10:08 Program: XKOST-A1 Versjon: 14 1 Prosjekt: 5015 Egenkapitalinnskudd KLP 052900 Kjøp av aksjer og andeler 519.974 480.000 39.974 094800 Bruk av ubundne inv.fond 0-480.000 480.000

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 13.911.154,48 14.782.800,00 14.782.800,00 14.412.285,68 Andre salgs- og leieinntekter 20.146.090,02

Detaljer

KS 070/13-Investeringsbudsjett 2014

KS 070/13-Investeringsbudsjett 2014 Bruker: LIDA Klokken: 14:30 Program: XKOST-A1 Versjon: 14 1 Prosjekt: 5015 Egenkapitalinnskudd KLP 052900 Kjøp av aksjer og andeler 500 480 468 094800 Bruk av ubundne inv.fond -500-480 -400 097000 Overføring

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen

Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Hanne Bakken Tangen Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet Hanne Bakken Tangen Formålet med veilederen «Formålet er å lage en veileder for kommunesektoren om hvordan investeringer skal budsjetteres

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Årsberetning Birkenes kommune for 2011

Årsberetning Birkenes kommune for 2011 KOMMUNENS TOTALE DRIFT...2 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER...5 INVESTERINGSREGNSKAPET... LÅNEGJELD... 18 DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN -KOSTRA-... 18 MEDARBEIDERE OG ORGANISASJONMEDARBEIDERE OG ORGANISASJON...

Detaljer

KOMMUNENS TOTALE DRIFT

KOMMUNENS TOTALE DRIFT KOMMUNENS TOTALE DRIFT Regnskapsresultat 6 5 4 3 2 1 Regnskapsresultat 36 2714 5 377 overskudd. (Disposisjonsfondet) Året 26 ble et svært positivt økonomisk år ikke bare for Birkenes, men for omtrent hele

Detaljer

Birkenes kommune. Årsberetning 2013

Birkenes kommune. Årsberetning 2013 Birkenes kommune Årsberetning 2013 28.03.2014 RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 KOMMUNENS TOTALE DRIFT... 4 Momskompensasjon... 6 Analyse av den økonomiske utviklingen... 7 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT... 12 DRIFTSINNTEKTER

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER Arkivsaksnr.: 13/2420 Arkiv: 151 Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/13 Formannskapet 20.08.2013 90/13 Kommunestyret 29.08.2013

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Årsberetning Birkenes kommune for 2014. Birkenes kommune. Årsberetning 2014

Årsberetning Birkenes kommune for 2014. Birkenes kommune. Årsberetning 2014 Birkenes kommune Årsberetning 2014 01.04.2015 1 Innhold RÅDMANNENS INNLEDNING... 5 NØKKELTALL TOTALT... 6 ANALYSE AV DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN... 9 ØKONOMISK OVERSIKT... 16 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER...

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 Temaoversikt Generelt Prinsipielle standpunkt i veilederen Rapporter, ulike formål Budsjett og økonomiplan Årsregnskapet Revisjon www.nhr.no NKRF fagkonferanse

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Fellesområder. Resultater 2007-2009

Fellesområder. Resultater 2007-2009 Fellesområder KOMMUNENS TOTALE DRIFT...4 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER...7 INVESTERINGSREGNSKAPET... 12 LÅNEGJELD... 17 DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN... 17 MEDARBEIDERE OG ORGANISASJON... 20 MILJØRAPPORT...

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Natalia Rugland Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/1202

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Natalia Rugland Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/1202 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Natalia Rugland Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/1202 BUDSJETTJUSTERING JUSTERING AV ØKONOMIPLAN -2017 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Budsjett for skal justeres

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Formannskapet. Møteprotokoll 27.02.2013

Formannskapet. Møteprotokoll 27.02.2013 Birkenes kommune Formannskapet Møteprotokoll 27.02.2013 004/13 Meldinger /orientering 005/13 Godkjenning av møteprotokoll 23.01.2013 006/13 Valg av styrerepresentant til Vestregionens opplæringskontor

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014 Rådmannens innstilling: Følgende budsjettendringer gjennomføres: Utgiftsøkning

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!!

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!! SELVKOST SELVKOST Et viktig område i kommune!!! Økt fokus på dette fremover. Spes når kommuner har 100% dekningsgrad Kommunens beregninger må kunne dokumenteres Lag egen dokumentasjon (hefte) på selvkostberegningene

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer