ÅRSBERETNING Sunndal Energi KF

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2013 Sunndal Energi KF

2 Innhold HISTORISK OVERSIKT 2 STYRET 3 STYRETS BERETNING Virksomhetens art 4 Stilling og resultat 6 Arbeidsmiljø 7 Ytre miljø 7 Fortsatt drift 7 Fremtidig utvikling 7 Disponering av årsresultat 8 RESULTATREGNSKAP 9 BALANSE 10 KONTANTSTRØMSANALYSE 11 NOTER NØKKELTALL 17 REVISJONSBERETNING TABELLER OG DIAGRAMMER ORD OG UTTRYKK 22 Organisasjonskart Kommunestyret Styret Systemansvarlig IK Daglig leder Drift Fjernvarme Tilsyn måling Økonomi/marked HISTORISK OVERSIKT Sunndal Kraftlag ble grunnlagt 10. september Kraftlaget skulle forsyne Sunndalen ovenfor Hov prestegård med strøm. Området fra sjøen og opp til Hov prestegård ble forsynt fra Aura. Norges Vassdrag og Elektrisitetsvesen anmodet i juli 1951 Sunndal kommune om å danne et felles kraftlag for hele kommunen. Fra 15. mars 1953 var dette ordnet og Sunndal Kraftforsyning i drift. Senere er følgende kraftlag sammenslått med Sunndal Kraftforsyning: Stangvik Kraftlags område i Ålvundfjorden fra Sessbø - Mulvik Kraftlag fra Ålvundeid Kraftlag fra Åram - Viset Kraftlag fra Øksendal Kraftlag fra Fra vedtok Sunndal kommune å omdanne Sunndal Kraftforsyning fra kommunal bedrift til kommunalt foretak. I samme vedtak ble det vedtatt å forandre navnet til Sunndal Energi KF.

3 Styret Sunndal Energi KF har et styre på 7 medlemmer, hvorav 5 velges av kommunestyret og 2 av og blant de ansatte. Styret har denne sammensetningen: Styremedlemmer Knut Reinset (styreleder) Janne Merete Rimstad Seljebø (nestleder) Jan Edvin Silseth Jorunn Anne Solheim Stig Rune Andreassen Anders Nedal (ansattmedlem) Arild Brandal (ansattmedlem) Varamedlemmer Arne Magne Rønningen May Jorid Strand Lars Fjærli Hjetland Aksel Sæsbø Mildrid Solli Inger Janne Haugan Vermøy (ansatte) Jon Ivar Smistad (ansatte) Bilde forside: Montører i stolpe. Foto: A. Nedal Lærlinger. Foto A. Nedal 3

4 STYRETS BERETNING Virksomhetens art Sunndal Energi KF har avsluttet sitt trettende hele driftsår etter omdannelsen fra kommunal bedrift til kommunalt foretak Sunndal Energi KF er som kommunalt foretak, 100 % eid av Sunndal kommune. Sunndal Energi KF har kontor- og administrasjonsbygg sentralt beliggende på Sunndalsøra. Forsyningsområdet er Sunndal kommune. Sunndal Energi KF har virksomhetsområdene nettdrift, kraftomsetning, fjernvarme og øvrig virksomhet. Virksomhetsområdet fjernvarme rapporterer for niende gang for et helt år i Øvrig virksomhet inneholder regningsarbeid for andre, utleie av utstyr og drift av kommunens gatelys. Sunndal Energi KF er også kraftprodusent gjennom eierskap i Mulvik Kraft AS, Jordalskraft AS og bredbånds- og TV- leverandør gjennom 51 % eierskap i bredbåndsselskapet SuCom AS. 60 år Sunndal Energi KF markerte 14. mars 2013 at det har gått 60 år siden opprettelsen av Sunndal Kraftforsyning. Som en del av markeringen var det og offisiell åpning av utvidelsen av fjernvarmeanlegget med idriftsettelse av varmegjenvinningsanlegg nr. 2 på Hydro Aluminium Sunndal. Utvidelsen medfører at en kan ta ut ytterligere 25 GWh fjernvarme. Utvidelsen er en viktig milepæl for fjernvarmeutbyggingen på Sunndalsøra, og den er viktig for en grønn profil både for Sunndal Energi KF og Hydro Aluminium Sunndal. Jubileumsdagen ble avsluttet med en sammenkomst på Sunndal kulturhus for gjester og ansatte. Det ble også avholdt åpen dag som en del av jubileumsmarkeringen. De som møtte fikk se og høre om alle aktivitetene Sunndal Energi KF driver med. Som seg hør og bør på en åpen dag ble det servert kaffe og marsipankake. Som en del av jubileet var 9. klassene ved Sunndal ungdomsskole og håndverksklassene ved Sunndal Videregående skole invitert til åpen dag, hvor de ansatte ved Sunndal Energi KF viste frem sine arbeidsplasser og arbeidsoppgaver. Sunndal Energi KF var 60 år 15. mars Nettvirksomheten Nettvirksomheten ved Sunndal Energi KF følger det til enhver tids gjeldende reguleringsregime fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Det setter klare rammer for hvor stor inntekten kan være på nettsiden, samtidig som NVE setter mål for effektiviseringen i nettvirksomheten. Monopolvirksomhetens inntekt er bestemt av inntektsramme vedtatt av NVE etter forskrift. Inntektsrammen for 2013 ble av NVE fastsatt til 31,945 mill. kroner mot 24,203 mill. kroner i Økningen i inntektsrammen kommer som følge av vesentlige etterslep fra tidligere år. Aktiviteten for driftsavdelingen preges fortsatt av stor aktivitet. De to store prosjektene i 2013 har vært ny 22 kv strømforsyning til Flå, og å klargjøre strømforsyningen til Oppdølstrandatunnelen. Året 2013 sluttet med tre stormer. «Hilde» slo til 15. november, og «Ivar» 12. desember. Begge stormene førte til trefall og strømbortfall. Drøpping ble verst rammet denne gangen. På 22 kv linjen til Drøpping var det en rekke trefall som medførte en ukes arbeid. I mellomtiden ble Drøpping forsynt fra et av våre beredskapsaggregat. Den 25. desember slo en ny storm innover oss, denne gang fra sørøst, som medførte trefall i Svissdalen og strømbortfall for Jenstad. Det ble kjørt aggregat i tre døgn før været var bra nok til å reparere skadene etter trefallet. Ellers har året 2013 vært kjennetegnet av normale driftsforhold med få feil som har ført til strømavbrudd for våre kunder. Året har likevel for driftsavdelingen vært travel med fullførelse av flere større nyanlegg, og ombygginger av eksisterende anlegg. Det som har tatt mest ressurser er fremføring av strøm til Flå, og klargjøring for strøm til Oppdølstrandatunnelen. Det er ført frem strøm til innslaget både på Sunndalsøra og Modalene. Det er brukt mye tid til flytting av høyspentkabler ved Aura transformatorstasjon, som følge av at Statnett utvider og moderniserer Aura transformatorstasjon. Videre har følgende nye nettstasjoner blitt satt i drift i 2013: Flå, Lyngvika, Naustbukta, Opdøl og Dørum. Det samarbeides med Sunndal kommune med legging av trekkrør i Levika boligfelt. I tillegg har det vært ført strøm frem til flere hytter i hyttefeltene i forsyningsområdet. Alt innmålingsarbeid både for nett og fjernvarme er gjort av driftsavdelingen, for deretter å tegne trasèene inn på vårt kartverk. For komplett oversikt over større nyanlegg og ombygginger, henvises til siste del av årsberetningen. I tillegg til arbeidet på egne anlegg har det vært utført regningsarbeid for Statens Vegvesen, AF Gruppen, Statnett SF, Statkraft AS, M3- anlegg, Sunndal kommune, Jordalskraft AS, Mulvik Kraft AS og SuCom AS med flere. I 2013 har det vært lagt stor vekt på skogrydding langs linjetrasèene. Myndighetene, ved DSB, har også fokusert på skogrydding langs linjetrasèene det siste året. En ser helt klart sammenhengen mellom økt innsats på skogrydding og antall feil i høyspentnettet. I 2013 er det registrert 10 feil i distribusjonsnettet. Utenom stormene har det ikke vært feil på grunn av trefall i distribusjonsnettet. Tallene bekrefter at distribusjonsnettet til Sunndal Energi KF har god standard og leveringskvalitet. I forbindelse med revisjoner og ombygginger har det vært 10 utkoplinger det siste året. Det er i tillegg registeret 2 feil i overliggende nett som også har påvirket våre kunder. Feilene var på henholdsvis 8 sekunder og 15 minutter. Totalt overført energimengde i distribusjonsnettet ble i ,4 GWh mot 112,2 GWh i 2012, en nedgang på 5,8 GWh. Nedgangen skyldes mildt vær utover høsten og førjulsvinteren. Maks effektuttak i 2013 var 22,6 MW. Det var budsjettert med en overføring på 104 GWh. Det er beregnet et tap i nettet for 2013 på 5,87 GWh som utgjør et tap på 5,5 %. I 2013 ble det solgt 21,3 GWh fjernvarme mot 23,3 GWh i I 2013 er det i fordelingsnettet investert 10,196 mill. kroner, mot 2,515 mill. kroner i I 2013 er det tatt inn anleggsbidrag på til sammen 2,824 mill. kroner. Fremover blir det en stor utfordring å innfri kravene som NVE setter, samtidig som egne ønsker om krav til avkastning, kvalitet og service opprettholdes. Vi kommer tilbake til dette temaet under kapitlet fremtidig utvikling. Det lokale eltilsyn DLE Det lokale eltilsyn hører til under nettvirksomheten. Som en del av det offentlige tilsynsapparat har DLE utført tilsyn etter tilsynsloven og etter rammebrev fra DSB (Di- 4

5 rektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Ut fra rammebrev fra DSB blir det laget en tilsynsplan hvert år. Virksomheten har vært basert på målstyring, risikovurdering og prinsippet om internkontroll. I 2013 har det vært lagt vekt på tilsyn av nye installasjoner i nye bolighus (alle nye installasjoner er kontrollert), eldre bolighus samt skoleundervisning. I tillegg bestemte DSB i 2009 at Det lokale eltilsynet i Sunndal Energi KF skulle kontrollere (systemrevisjon) installasjonsbedriftene til Nordmøre Energiverk AS og Svorka Energi AS, noe som medførte økt arbeid og belastning for våre to ansatte på tilsyn. Det lokale eltilsyn betjenes av to ingeniører. I 2013 har det blitt gjennomført 156 kontroller, og i aksjon boligbrann i desember ble 20 husstander besøkt. DLE har besøkt alle 9. klassene ved Sunndal ungdomsskole, som medfører at 120 elever har blitt undervist i elsikkerhet og fått prøvd å koble strøm til både en lyspære og en bryter. Første halvår av 2013 var DLE sterkt berørt med skifte av KIS-system, gjennom bistand med gjennomgang av alle kunder og implementering av tilsynsbiten i det nye KIS-systemet. Tabeller og oversikt over utført aktivitet kan leses bakerst i årsberetningen under tabeller og diagrammer. Lokale energiutredninger Gjennom Energiloven er alle everk pålagt å utarbeide lokale energiutredninger for hver kommune. Sunndal Energi KF er dermed pålagt å lage en lokal energiutredning for Sunndal kommune. Første utgave av den lokale energiutredningen for Sunndal kommune ble ferdig i I 2008 ble forskriften forandret slik at det nå utarbeides en lokal energiutredning annet hvert år. Som følge av det ble det utarbeidet lokal energiutredning våren Ny lokal energiutredning skal lages igjen i Energiutredningene for Sunndal kommune kan leses på vår hjemmeside Enøk Fra ble et eget direktorat opprettet for å organisere enøk-arbeidet i Norge. Direktoratet fikk navnet Enova, og ble lagt til Trondheim. Everkene er pålagt å betale inn 1,0 øre/kwh pr. overført kwh i nettet. For Sunndal Energi KF ble det for 2013 overført 1,011 mill. kroner. Siden alle våre enøkmidler blir overført til Enova, blir det svært lite å drive enøkarbeid for igjen lokalt. Kraftomsetning Ved inngangen til 2014 hadde Norge en magasinfylling på 67,1 % mot 68,8 % ved inngangen til Laveste magasinfylling i 2013 var i uke 18 med en magasinfylling på 25,0 % og høyeste fylling var i uke 34 med en magasinfylling på 77,8 %. Magasintallene for 2013 viser at det har vært et år med en magasinfylling som omtrent gjennomsnitt, som igjen har gitt kraftpriser mellom 25 og 30 øre/kwh. Året 2013 har i motsetning til 2012 som var et vått og mildt år, vært et rart værår. Året 2012 avsluttet kaldt, og det kalde været fortsatte inn i De første fire månedene var kalde, så kom det en våt/mild periode som fortsatte mer eller mindre til i desember. Vært har det siste året vært den viktigste faktoren for nivået på kraftprisene. For hele 2013 var gjennomsnittlig spotpris for Møre og Romsdal 30,35 øre/kwh, mot 23,62 øre/kwh i 2012 og 37,14 øre/kwh i Det ble i Norge produsert 133 TWh, og forbrukt 128 TWh. Kraftomsetningsvirksomheten har i 2013 bestått av kjøp av kraft for videresalg i sluttbrukermarkedet, og da hovedsaklig i eget forsyningsområde. Sunndal Energi KF har i 2013 solgt 85,6 GWh eller 85,1 % (i ,9 GWh) til kunder i eget område, og 7,1 GWh i andres nettområder. Andre leverandører har solgt 14,8 GWh i Sunndal Energi KF sitt nettområde. Det er registrert et tap i nettet på 5,87 GWh i 2013 (5,5 %), av en totalt overført energimengde på 106,4 GWh. Sunndal Energi KF har som strategi å ha konkurransedyktige kraftpriser. Vår variable kraftpris ble endret 7 ganger gjennom året, i takt med prisendringene i markedet. Stortinget vedtok 9. juni 2011 loven om elsertifikater. Forskriften ble vedtatt i desember 2011, og ble innført fra 01. januar Ordningen som skal fremme utbygging av fornybar energi, skal finansieres av sluttbrukerne og administreres av kraftselgerne. Sunndal Energi KF kjøpte i elsertifikater. Ett elsertifikat er på kwh. Sunndal Energi KF måtte i 2013 ha en inndekning på 4,9 % sertifikater i forhold til solgt kraft. Konkurransen i kraftmarkedet er fortsatt hard, og vi merker godt at de store aktørene er aktive i vårt område, spesielt gjennom telefonsalg. Sunndal Energi KF tror det er sundt med konkurranse, men det er en forutsetning at konkurransen skjer på grunnlag av riktige opplysninger, og at alle opplysninger om betalingsbetingelser og lignende kommer frem. Vi registrer at det ikke alltid skjer. Fjernvarme Den største begivenheten for fjernvarmevirksomheten i 2013 var ferdigstillelsen av varmegjenvinningsanlegg nr. 1 på Hydro Aluminium Sunndal. Et arbeid som da har pågått i 3 år. Begivenheten ble markert med en offisiell åpning 14. mars 2013, samtidig som Sunndal Energi KF feiret 60 år. Det var fabrikksjef Martin Sagen ved Hydro Aluminium Sunndal som sto for den offisielle åpningen med 60 gjester til stede. Året 2013 var det 9. hele driftsåret for fjernvarmevirksomheten. Kapasitetsgrensen ved gjenvinner i FTP 3 var nådd i Med den utbyggingstakta en så for seg i fremtiden, ønsket vi å se på muligheten for å koble til et renseanlegg til. Dette for å øke kapasiteten og samtidig sikre driften i nettet for levering av spillvarme. Med en utbygging av FTP 1 ville man stå mer rustet og samtidig få redusert LNG-forbruket som var økende. Samtidig ønsket vi å se på en optimalisering av veksleren. Teknisk løsning er valgt ut i fra driftserfaring fra FTP ble det første samarbeidsmøtet for prosjekt «gjenvinner i renseanlegg FTP 1» gjennomført. Prosjektgruppe bestående av representer fra Sunndal Energi KF og Hydro ble etablert. Forprosjekt ble overlevert til Styret i Sunndal Energi KF Vedtak om utbygging ble tatt februar Nesten hele 2010 gikk med på detaljplanlegging og utlysning av prosjektet ble det første byggemøtet med valgt leverandør gjennomført. Hele 2012 gikk med til selve utbygging med stål og kanalarbeider, rørarbeider vedrørende samlestokk og SRO (styring, regulering, overvåkingssystemer). Med denne utbyggingen og kundegrunnlaget som er skapt, har fjernvarmen blitt «voksen» når en måler seg med andre fjernvarmeselskap i Norge. Utbyggingen av gjenvinningsanlegg i FTP 1 vil medføre en kapasitetsøkning med 25 GWh. I praksis vil utvidelsen medføre at med full drift på begge gjenvinningsanleggene kan det leveres ca. 40 GWh spillvarme. Utbyggingen av gjenvinningsanlegget i FTP 1 har stort sett gått etter planen. Med den siste utvidelsen er det nå investert ca. 70 mill. kroner i fjernvarmeanleggene. Den siste utvidelsen med infrastruktur, nye kunder og idriftsetting av varmegjenvinningsanlegg nr. 1 på Hydro Aluminium 5

6 Sunndal har en prislapp på ca. 17 mill. kroner. Sunndal Energi KF har også opsjon på å utnytte varmen fra renseanlegg nr. 3, hvis det skulle være behov for det. I 2013 er det tillegg til utbygging av varmeveksler nr. 1, tilkoplet fjernvarme til Internasjonal skole, Fotballhallen, Coop Ekstra sitt nybygg, tappevann til Sunndalsøra hotell, og Ellefstolgata er klargjort for fjernvarme til byggene som har tilknytning til gata. I tillegg ble varme-veksleren ved Nofima AS sitt anlegg på Sjølseng totalrenovert. Til sammen er det nå lagt ca m rør i m fjernvarmegrøft. I de samme grøftene er det og lagt fiberrør for fremtidig fiberkabel. Ved årsskiftet var 64 større kunder, 250 leiligheter og 11 eneboliger tilknyttet fjernvarmenettet. Til sammen ble det solgt 21,3 GWh fjernvarme i 2013, mot 23,3 GWh i Flere kunder står for tur å knyttes til fjernvarmenettet i Virksomhetsområde fjernvarme er organisert som et eget forretningsområde. Fjernvarmevirksomheten ledes av Leder for fjernvarme, som er eneste ansatt. Til nå har fjernvarmedriften gått meget bra, anleggene fungerer som planlagt og det har vært få feil eller mangler. Det viser seg etter hvert at det kreves mer ressurser til vedlikehold og forebyggende arbeid. Kraftverk I mai 2010 ble Mulvik kraftverk satt i drift, med en installasjon på 360 kw. Sunndal Energi KF er medeier med 50 % i småkraftverket. I 2013 produserte kraftverket 1,02 GWh. Videre er Sunndal Energi KF medeier med 25 % i småkraftverket Jordalskraft AS, som har en størrelse på 1 MW, og produserte 3,7 GWh i Første generator ble satt i drift i april Sammen med to grunneiere og TrønderEnergi AS har Sunndal Energi KF søkt konsesjon for å bygge ut Erga. Konsesjonssøknad ble sendt høsten Småvoll Kraftverk AS fikk 8. mars 2013 tillatelse (konsesjon) fra OED til bygging av Småvoll kraftverk i Erga i Sunndal kommune. Kraftverket vil gi en årlig produksjon på om lag 33 GWh. OED skriver følgende i sin pressemelding: Utbyggingen vil gi redusert vannføring i vassdraget og medføre ulemper for landskap og biologisk mangfold. Erga er en sideelv til Driva. Sidebekken Kråka tas ut av utbyggingsplanene. Det er også foreslått vilkår om minstevannføring. Tiltakene bidrar til å redusere konsekvensene for biologisk mangfold i en viktig bekkekløft. Planene om veiløs utbygging og vannvei, og kraftstasjon i fjell bidrar til å redusere konsekvensene for landskap slik at de er akseptable. Styret i Småvoll kraftverk AS har brukt tiden det siste året til å gjennomgå kostnadstallene for utbyggingen, for å kvalitetssikre grunnlaget for en mulig utbygging. Fiberkabel/SuCom AS Sunndal Energi KF eier i dag 51 % av bredbåndselskapet SuCom AS. I mai 2010 flyttet SuCom AS inn i ledige lokaler i Sunndal Energi KF sitt nye tilbygg. Nytt datarom (serverrom) i kjelleren i Sunndal Energi KF sine lokaler ble også tatt i bruk av SuCom AS samtidig. I dag er det lagt sammenhengende fiberkabel fra Broadnett AS sin fiberhytte på Sjølseng til Sunndal Energi KF, og videre fra Sunndal Energi KF til Svømmehallen, og mellom strategiske punkt på strekningen. De siste 3 årene har Sunndal Energi KF bygd sammenhengende fiberkabel på høyspentlinjene. Først fra Sunndalsøra til Gjøra, deretter fra Sjølseng til Øksendal og videre fiberkabel til Brandstad. Tidligere er det hengt opp fiberkabel mellom Øksendal og Jordalsgrenda. I november 2010 ble fiberkabelen til Sunndal Energi KF koblet sammen med fiberkabelen til Nesset Kraft AS. Det medførte at det er sammen-hengende fiberkabel mellom Sunndalsøra og Eidsvågen. Sunndal Energi KF leier ut fiberkabelen til SuCom AS. Sunndal Energi KF bruker en del av kapasiteten til eget teknisk bruk. Sunndal Energi KF har og tatt over ansvaret for antennemastene som SuCom AS benytter seg av i Sunndal kommune. Alle nye master som bygges utføres av Sunndal Energi KF, som igjen leier mastene ut til SuCom AS. I datarommet i kjelleren til Sunndal Energi KF har SuCom AS etablert en serverpark for utleie av ASP-tjenester til det lokale næringslivet. For å utvikle denne tjenesten ble Sunndal Datasenter AS stiftet Ny serverpark ble satt i drift våren Sunndal Datasenter AS eies med 50 % hver av SuCom AS og Serit IT Partner AS i Molde. Målet med stiftelsen er å selge forbedrede ASP-tjenester til det lokale næringslivet. I løpet av året er alle kunder av SuCom konvertert til det nye datasenteret, samt at flere nye kunder har kommet til. SuCom AS kjøpte høsten 2007 kabel-tv nettet på Sunndalsøra av Canal Digital. Dermed kunne SuCom AS levere trippelplay på Sunndalsøra, og til de områder som fiber blir lagt frem til ellers i Sunndal kommune. SuCom AS har nå 3700 bredbåndskunder og 2500 kabel- TV kunder, hvor ca. 400 er tilkoplet fiberkabelen som er bygd ut de senere årene utenfor sentrum. Første kabel-tv kunde utenfor sentrum ble tilkoblet på Snøva lille julaften Kundene utenfor sentrum har det samme tilbudet som i sentrum i dag, når det gjelder antall tv-kanaler og bredbåndskapasitet. Kabel-tv nettet i sentrum ble også oppgradert til å kunne levere bredbånd. Dermed ble kvaliteten på bredbåndsnettet, hvor kabel-tv leveres, bortimot like bra som om det var fiberkabel. I 2013 har det blitt lagt/bygd fiber i Jordalsgrenda, på Øksendalsøra, og på strekningen mellom Mæhle og Elverhøy bru. Som følge av det er 65 nye TV- og bredbåndskunder koplet til utvidelsen av fibernettet. Deler av kostnadene med å finansiere fiberutbygginger utenfor sentrum, er finansiert med Høykommidler. Resten er finansiert med egne midler. I 2012 kjøpte SuCom et lite kabel-tv nett i Isfjorden i Rauma kommune. Oppkjøpet har medført et nært samarbeid med Rauma bredbånd. Gjennom 51 % eierskap i SuCom AS er Sunndal Energi KF indirekte også medeier i bredbåndselskapet Orkidenett AS, som leverer bredbånd til 15 kommuner på Nordmøre og i Romsdal. SuCom AS eier 33,3 % av aksjene i Orkidenett AS. Svorka Aksess og NEAS bredbånd eier resterende. Første kvartal 2008 kom NEAS Bredbånd inn på eiersiden i OkideNett AS. Våren 2010 kjøpte OrkideNett AS kabel-tv selskapet i Surnadal og Rindal av Nordnett AS, som ble solgt videre til Svorka Aksess AS høsten Selskapet hadde 750 kunder og samarbeidet med Canal Digital. SuCom AS har 8 ansatte og har et økonomisk resultat som gjør at selskapet har en sunn økonomi. Øvrig virksomhet Øvrig virksomhet består av regningsarbeid, deltakelse i småkraftverk og utbygging av fiber. Det siste året har driftsavdelingen utført regningsarbeid for andre tilsvarende 1,0 årsverk. 6

7 Eiendommer På Sunndal Energi KF sine eiendommer har det ikke i 2013 vært utført noe spesielt arbeid utover normalt vedlikehold. Stormene i desember satte spor etter seg på grovlageret vårt i Hovsveien. Stormen «Hilde» blåste ut den ene porten mot nord, og stormkastene 25. desember blåste ut porten på andre siden av bygget. Portene ble midlertidig reparert i påvente av utskifting. Stilling og resultat Det fremlagte resultatregnskapet med balanse og tilhørende noter for 2013, gir etter styret sin vurdering et godt bilde av Sunndal Energi KF sin økonomiske stilling. Regnskapet for 2013 er gjort opp med et driftsresultat på ,- kroner og et resultat etter skatt på ,- kroner, mot et driftsresultat på ,- kroner i Resultatet for 2013 er bedre enn årets regnskap tilsier, som følge av at mer-/mindreavkastningen for perioden 2008 til 2012 har vært under 2 %. Inntektsrammeregime er slik oppbygd at en fram til 2013 skulle være garantert en minimumsavkastning på 2 %. Dette har medført at NVE ved enkeltvedtak har vedtatt at Sunndal Energi KF får en korreksjon i inntektsramme for perioden 2008 til 2012 på 3,382 mill. kroner som blir å føre som en inntekt i regnskapet for Det igjen betyr at Sunndal Energi KF har til gode 3,382 mill. kr fra selskapets kunder, som må tas inn gjennom nettleien de kommende årene. Dette medfører at resultatet ble 3,382 mill. kroner bedre enn om denne korrigeringen ikke har kommet i år. Som alternativ til å inntektsføre korreksjonen, kunne en ført korreksjonen direkte mot egenkapitalen med kommentar i egen note. Årsresultatet ville da blitt 3,382 mill. kroner mindre. I tillegg er det i 2013 beregnet en mindreinntekt i forhold til tillatt gitt inntektsramme fra NVE på 2,189 mill. kroner. Det vil si at vi har tatt inn 2,189 mill. kroner for lite fra våre kunder, som vi også må ta inn gjennom nettleien de kommende årene. Saldo mer/ mindreinntekt pr er en akkumulert mindreinntekt inkl. renter på 3,002 mill. kroner. Årsresultatet for 2013 er vesentlig bedre enn i Hovedårsakene er høyere kraftpris i 2013 enn 2012, og høyere inntektsramme. I motsatt retning bidrar en nedgang i kraftforbruk på 5,8 GWh. Årsak til lavere kraftforbruk er mindre aktivitet i Oppdølstrandatunnelen og den unormalt milde høsten og førjulsvinteren. Det ble i 2013 budsjettert med en omsetning på 104 GWh, og omsatt 106,4 GWh, som er 2,4 GWh mer enn budsjettert. Videre ble det budsjettert 24 GWh fjernvarme, og omsatt 21,3 GWh, som vi er godt fornøyd med. Sunndal Energi KF hadde i 2013 en omsetning på ,- kroner, mot ,- kroner i Driftsinntektene til Sunndal Energi KF er avhengig av kraftprisen og solgt mengde kraft. Gjennomsnittlig elspotpris i 2013 var 30,35 øre/kwh, mot 23,62 øre/kwh i Det er prisdifferanse på hele 6,73 øre/kwh. Egenkapitalen er pr på 108,791 mill. kroner, og gir en soliditet på 51,48 %. Som følge av stor aktivitet de siste årene har det gått hardt utover likvide midler, da mye av investeringene er finansiert over egenkapitalen. Den langsiktige lånegjelden i selskapet er nå på 41,550 mill. kroner. I tillegg har Sunndal Energi KF et ansvarlig lån på 24 mill. kroner hos eier. I 2013 investerte Sunndal Energi KF brutto til sammen 18,108 mill. kroner, mot 19,630 mill. kroner i 2012, 14,810 mill. kroner i 2011, 12,090 mill. kroner i 2010, 44,029 mill. kroner i 2009 og 31,639 mill. kroner i Av de 18,108 mill. kroner, har vi tatt inn 4,280 mill. kroner i anleggsbidrag. Av summen som er investert i 2013 er 7,372 mill. kroner benyttet i distribusjonsnettet, 1,542 mill. kroner brukt til fjernvarmeutbygging, 2,232 mill. kroner til bredbånd, 0,920 mill. kroner til edb-anlegg og 1,763 mill. kroner til annet. Driftsresultatet fra virksomhetsområdene viser at nettdriften har et driftsresultat på 5,787 mill. kroner, kraftomsetning et driftsresultat på 3,224 mill. kroner, fjernvarme et driftsresultat på 3,350 mill. kroner og øvrig virksomhet på 0,465 mill. kroner. Regnskapet er ført i henhold til gjeldende lover og regler i regnskapsloven. Kundetilfredshet Det ble i november 2013 gjennomført en kundeundersøkelse som viste at kundene er godt fornøyd med Sunndal Energi KF som strømleverandør. 83 % av de som svarte på undersøkelsen svarte at de var fornøyd. Hele 93 % svarte at de var fornøyd med kundeservicen og responstid ved henvendelser til Sunndal Energi KF. 7 Støtte til lag og organisasjoner Sunndal Energi KF deler hvert år ut sponsorstøtte til lag og organisasjoner som jobber for barn og ungdom. I 2013 mottok 25 lag og organisasjoner støtte fra Sunndal Energi KF. Personale Ved utgangen av 2013 var det ved Sunndal Energi KF 23 ansatte og 23 årsverk, hvorav 4 kvinner og 19 menn. To av de ansatte er lærling. Ved utgangen av 2012 var antallet 22, fordelt på 4 kvinner og 18 menn. I 2012 ble den ene lærlingen ferdig med læretiden. Vedkommende fikk seg fast jobb i et annet everk. Ny lærling ble tatt inn høsten Dermed har Sunndal Energi KF to lærlinger igjen. Pensjonsforpliktelsene er dekket gjennom medlemskap i Kommunal Landspensjonskasse KLP, mens arbeidsgiveransvaret er dekket gjennom KS Bedrift. Det valgte styret består i dag av to kvinner og tre menn. De ansatte er representert med to menn i styret, hvor første vara til styret er en kvinne. Arbeidsmiljø Sunndal Energi KF har et godt arbeidsmiljø, som blir ivaretatt gjennom målrettet arbeid. Sykefraværet i 2013 var på 108 arbeidsdager av totalt 5070 utførte dagsverk, som gir et sykefravær på 2,13 %. I 2012 var sykefraværet 2,79 %. Sunndal Energi KF har avtale med Stamina Hot når det gjelder bedriftshelsetjeneste for de ansatte. Årlig gjennomføres samtaler med bedriftshelsetjenesten, hvor årsplan legges opp. I 2013 har alle ansatte vært inne til undersøkelse hos bedriftssykepleier, og alle har svart på en spørreundersøkelse om arbeidsmiljøet ved Sunndal Energi KF. Ellers gjennomføres årlig sikkerhetskurs med gjennomgang av driftsforskrifter for høy- og lavspenningsanlegg, samt kurs i førstehjelp og nedfiring. Bedriften har hjertestarter som er plassert i resepsjonen. Alle ansatte får opplæring hvert år i bruk av hjertestarteren. Sunndal Energi KF har eget arbeidsmiljøutvalg. Arbeidsmiljøutvalget består av 3 representanter fra arbeidstaker og 3 fra arbeidsgiver. Sekretær for utvalget er systemansvarlig for internkontrollen. I 2013 har det vært avholdt ett møte i AMU. I 2013 har det vært gjennomført 2 vernerunder, hvor hele bedriften

8 har vært gjennomgått. I tillegg har det vært gjennomført vernerunder ute hvor montørene jobber. Det er registrert tre avvik med skade ved bedriften i 2013, hvorav ett med fravær. Skal en unngå ulykker/uhell ved Sunndal Energi KF fremover, må det fokuseres på HMS-arbeidet, og la det bli en viktig del av strategiarbeidet. Ytre miljø Sunndal Energi KF forurenser ikke eller innvirker negativt på det ytre miljø, utover det som naturlig følger av den virksomhet som Sunndal Energi KF driver. Alt avfall blir forsvarlig tatt vare på og levert godkjent mottak. Som Miljøfyrtårnbedrift blir det meste av avfallet sortert i fem containere før det blir levert godkjent mottak. Med den pågående fjernvarmeutbyggingen vil Sunndal Energi KF være med på å forsterke denne profilen ytterligere, ved å omgjøre spillvarme fra Hydro Aluminium Sunndal til vannbåren varme for oppvarming, og tappevann i næringsbygg og boliger. Når utbyggingen er ferdig er det beregnet at det vil redusere CO 2 -utslippene med nærmere 7000 tonn. Miljøfyrtårn Sunndal Energi KF ble sertifisert som Miljøfyrtårn i april 2008, og avla rapport for Stiftelsen Miljøfyrtårn for fjerde gang i Sunndal Energi KF ble resertifisert som Miljøfyrtårn i desember 2010, og skal resertifiseres for andre gang i april Sertifiseringen har medført at både ansatte og bedriften er mer opptatt av hvordan vi skal ta vare på miljøet. Årsregnskapet for 2013 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Medeierskap/allianser Sunndal Energi KF har de siste årene deltatt i selskaper og allianser som tilfører bedriften merverdier. Sunndal Energi KF har i dag aksjer i SuCom AS (bredbånd), Jordalskraft AS (minikraftverk), Mulvik Kraft AS (minikraftverk), Energi 1 Kraft AS (avregning mot Nord Pool), Trønderkraft AS (innkjøpsselskap) og Sunndal Nasjonalparksenter AS. Sunndal Energi KF startet i 2004 arbeidet sammen med 2 grunneiere og TrønderEnergi AS med å bygge ut Erga. Småvoll Kraftverk AS ble formelt stiftet våren I desember 2012 var Sunndal Energi KF med og stifte avregningsselskapet Smarthub AS, sammen med 11 andre everk i Møre og Romsdal. Sunndal Energi KF samarbeider tett med everkene Rauma Energi AS, Nesset Kraft AS, Svorka Energi AS og Nordmøre Energiverk AS, gjennom eierskapet i Energi 1 Kraft AS. I tillegg er Sunndal Energi KF medlem av følgende organisasjoner: KS Bedrift, Defo (Distriktenes energiforening), Norsk fjernvarmeforening og Sunndal Næringsforening. Fremtidig utvikling Sunndal Energi KF sin virksomhet preges i stadig større grad av konkurranse og krav om økt effektivitet i alle ledd. Det er fortsatt store utfordringer i å være konkurransedyktig til enhver tid når det gjelder å ha riktig kraftpris og riktig produkt. Våren 2014 vil to ekspertutvalg avlegge sine rapporter henholdsvis for fremtidig kommunestruktur og for fremtidig nettstruktur i everks-norge. Reitenutvalget skal avlegge sin rapport 30. april, som vil danne grunnlag for myndighetene sitt arbeid hvordan energibransjen skal organiseres fremover. En må regne med at begge rapportene vil legge føringer, som vil påvirke hverdagen for alle everk i landet. Det blir viktig for Sunndal Energi KF, i likhet med alle andre everk i Norge, å tilpasse seg de nye rammevilkårene som kommer. Gjennom bygging av allianser og samarbeid med våre naboeverk er det prøvd å legge et fundament for å kunne takle de fremtidige utfordringene. Begrep som styret må ta stilling til de kommende årene er lokalt eierskap, lokal beredskap, nøytralitet, leverandørsentrisk modell, nordisk kraftmarked og finansiering av AMS. Kjernevirksomheten er nettdrift, og derfor er rammevilkårene for nettdrift svært viktig for at everk som Sunndal Energi KF skal overleve. Inntektsrammen bygges opp av at vi får dekt 40 % av våre kostnader og 60 % etter normkostnader. På normkostnadsdelen blir vi sammenliknet med de mest effektive everkene i Norge. Det igjen tilsier at effektiv drift ikke bare er et mål, men en nødvendighet. Gledelig var det at inntektsrammen gikk opp fra 24,3 mill. kroner i 2012 til 31,9 mill. kroner i En økning på nesten 8 mill. kroner. Inntektsrammen for 2014 ble av NVE beregnet til 28, 6 mill. kroner, en nedgang på 3,3 mill. kroner fra 2013 til På nettsiden står flere store oppgaver i kø foran oss i Den største oppgaven i 2014 blir strømforsyning til den nye tunnelen gjennom Oppdølstranda. Det skal legges m høyspentkabel, og monteres 9 nettstasjoner for å forsyne infrastrukturen inne i tunnelen. Det er avtalt med Statens Vegvesen at vi skal legge en kabel med et tverrsnitt høyere enn det som er nødvendig for tunnelen. Med denne tverrsnittsøkningen vil Ålvundeid og Ålvundfjord kunne ha reserveforsyning fra Sunndalsøra. Sunndal Energi KF hadde planer om å legge enda et større tverrsnitt, men dette ble forkastet på grunn av kostnadskravene fra Statens Vegvesen. Videre blir det viktig å få med fiberkabel gjennom tunnelen. Andre store oppgaver er strømforsyning til Levika og Hagan boligfelt, strømforsyning til Seterkraft AS i Øksendal, og strøm til Trolltind hytteområde. Et annet prosjekt som vil kreve mye planlegging og gi oss store utfordringer er ny Driva bru. I dag er både høyspentkabler og to fjernvarmerør lagt/festet på brua. I en lengre eller kortere periode må all infrastruktur fjernes fra brua. Høyspentkablene har vi omkoblingsmuligheter for, men det blir verre med fjernvarmerørene. Der finnes det ingen omkoblingsmuligheter, så det må legges en eller annen provisorisk forsyning over elva. Det gir oss store utfordringer både teknologisk og kostnadsmessig. Vi har fått innmeldt ønske om nettilknytning av 5 småkraftverk oppover Sunndalen og 1 i Øksendal som vi må gi svar på om kan tilknyttes. De er nå under konsesjonsbehandling i NVE. Før det kan sies ja, må det gjøres analyser av nettet for å finne ut hvilke tiltak som må settes i verk før flere kraftverk kan tilkoples nettet, og det må avklares med Statnett SF om ledig trafokapasitet. I tillegg skal det settes av tid til tradisjonelt vedlikehold og skogrydding. Virksomhetsområde kraftomsetning vil i 2014 få et krevende år. De første månedene av 2014 preges av relativt lave spotpriser, til tross for at hydrologisk balanse har svekket seg. Systemprisen er når dette skrives på 21,4 øre/kwh, den laveste prisen på denne årstiden de siste 10 årene. Dagens terminmarked kan tyde på at de lave prisene vil holde seg i hvert fall over ferien. Markedet er for tiden svært vær- og temperaturavhengig, som igjen har sin årsak i lav aktivitet i industrien i Europa. Gjennomsnittlig spotpris i 2013 var 30,35 øre/kwh. I februar 2014 var gjennomsnittlig spotpris 25,4 øre/kwh, og for mars blir den enda lavere. Med de utsiktene en ser i dag er spotprisene under budsjetterte priser for 2014, med de følger det vil få for resultatet for kraftomsetning i Innen 2019 skal Sunndal Energi KF montere nye og moderne målere til alle våre kunder. AMS (avansert måle- og styringssystemer) som prosjektet har fått navnet, har stor fokus i alle landets everk for tiden. Innføringen av AMS er et gedigent dataprosjekt på nasjonalt nivå, og 8

9 vil koste Sunndal Energi KF mellom 15 og 20 mill. kroner. For å stå best mulig rustet til innføringen av AMS er Sunndal Energi KF med i et samarbeidprosjekt, hvor 11 av 12 everk i Møre og Romsdal er med. Samarbeidet har fått navnet Smart Strøm Nordvest og organiseres gjennom selskapet Smarthub AS. De første kontraktene er inngått, og i disse dager sendes ut forespørsel på målerne. De første målere vil komme i prøvedrift sommeren Gjennom et større samarbeid er risikoen mindre for at en gjør feilinvesteringer. I 2013 ble nytt KIS system innført. Implementeringen av nytt system var en kjempejobb. Men ingen ting er så gale at det ikke godt for noe. En fikk ryddet opp i mange databaser, og dermed kontrollert data som lå i databasene som KIS systemet jobber med. Første gang fakturaer fra det nye systemet ble produsert var i juli Det nye KIS systemet vil gjøre det mulig å effektivisere prosesser fremover. Fjernvarmen vil for 2014 ha hovedfokus på optimalisering av drifta. Dette for å få redusert tap i nettet, samt minske naturgassforbruket. I tillegg vil nye kunder bli tilknyttet nettet. Bygging av ny Driva bru vil medføre at fjernvarmerørene som er festet til brua i dag må tas bort/rives mens ny bru bygges. Slik det ser ut i dag blir utfordringene større en først antatt. Kostnadene vil også bli større en først antatt. Det er avholdt flere møter med Statens Vegvesen og nye er berammet for finne så gode og så kostnadseffektive løsninger som mulig. Fjernvarmeavdelingen vil også i 2014 bidra med deltagelse hvor lokalt eller nasjonalt næringsliv kommer opp med ideer som gjør at mer fjernvarme kan selges. Med utvidelsen av det andre varmegjenvinningsanlegget på Hydro Aluminium Sunndal er det god kapasitet til nye kunder. Med den siste utvidelsen, blir det og nødvendig å se på om det trengs økt bemanning på fjernvarmeavdelingen. OED ga Småvoll Kraftverk konsesjon til å bygge ut Erga 8. mars Tiden etter det er brukt til å gå gjennom alle kostnadstall, for å optimalisere prosjektet. Året 2014 vil bli brukt til å utarbeide anbudspapirer og sende de ut på anbud. Når anbudene er kommet inn og evaluert vil det bli tatt investeringsbeslutning. Sunndal kommune er en foregangskommune når det gjelder utbygging av bredbånd. Sunndal Energi KF vil i løpet av 2014 ha en sammenhengende fiberkabel fra Gjøra til Sunndalsøra, videre derfra til Øksendal, Brandstad, Jordalsgrenda og videre til Nesset kommune gjennom Nesset Kraft sin fiber. Det vil etter hvert gi våre kunder og innbyggerne i Sunndal kommune landets beste bredbåndsnett med de muligheter det gir. I 2014 starter utbyggingen av fiber mot Ålvundeid og Ålvundfjord. I løpet av mai vil fiberen være lagt gjennom Oppdølstrandatunnelen. Deretter vil området på Opdøl bli prioritert. Det er lagt opp til at stamfiberen mellom tunnelutløpet og Ålvundfjord vil bli påbegynt i DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har det siste året vært opptatt av hvordan everkene vedlikeholder og fornyer sine anlegg. For 2014 må Sunndal Energi KF vise at en tar problemstillingene alvorlig. De siste årene har Møre og Romsdal vært et underskuddsområde på grunn av dårlig linjekapasitet inn til fylke, noe som kunder i Romsdal og på Sunnmøre fikk merke søndag 16. mars 2014, da det ble feil på 420 kv linjen mellom Sunndalsøra og Fræna med dertil mørklegging av de nevnte områder. Derfor er det desto mer gledelig å vite at utbyggingen av 420 kv linjen fra Sogndal til Ørskog er godt i gang, og er planlagt å være ferdig i løpet av Det vil få stor betydning for stabil strømforsyning i Møre og Romsdal. Sunndal Energi KF vil også det kommende året være opptatt av å utvikle eierskapene i de selskapene vi er medeiere i. Det gode samarbeidet vi har med Nesset Kraft AS, Svorka Energi AS, Rauma Energi AS og Nordmøre Energiverk AS vil vi jobbe aktivt for å opprettholde. Også det kommende året blir det travelt på grunn mange nye nettanlegg, fiberbygging og fjernvarmeutbyggingen. I tillegg må det brukes mer ressurser på vedlikehold av det nettet vi har, enn tidligere år. Det blir videre viktig å videreføre det positive engasjementet som de ansatte viser. Sunndal Energi KF er et lokalt everk som vil og skal ha kundene i fokus, og kundene skal vite at de har et lokalt everk gjennom konkurransedyktige kraftpriser, og et godt nett med få feil. Styret i Sunndal Energi KF gjennomgikk i 2011 gjeldende strategiplan, og tilpasset den morgendagens krav. En ny oppdatering av strategiplanen påbegynnes høsten Styret i Sunndal Energi KF vil takke alle ansatte for et godt samarbeid og for meget god innsats i Disponering av overskudd for 2013 Styret i Sunndal Energi KF foreslår følgende disponering av årets overskudd på kr ,-: Utbytte til eier kr ,- Overført annen egenkapital kr ,- Sum kr ,- Sunndalsøra /

10 RESULTATREGNSKAP Tall i 1000 kr DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTER Salgsinntekter Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader m.m. 2, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Tap på fordringer Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Finanskostnader 9, Nettofinanskostnad RESULTAT FØR EKSTRAORDINÆRE POSTER EKSTRAORD. INNTEKTER OG KOSTNADER Ekstraordinære inntekter Resultat av ekstraordinære poster RESULTAT FØR SKATT Skattekostnad 11 ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Avsatt til utbytte Overført annen egenkapital SUM OVERFØRINGER

11 BALANSE PR Tall i 1000 kr EIENDELER NOTER Anleggsmidler Utsatt skattefordel Tomter, bygninger og annen fast eiendom 3, Maskiner og anlegg m.m. 3, Finansielle anleggsmidler Andre langsiktige fordringer Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager og forskudd til leverandører Kortsiktige fordringer 6, Kasse, bank, postgiro Sum omløpsmidler SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Egenkapital Sum egenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Langsiktig gjeld Ansvarlig lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skattetrekk og andre trekk Skyldige offentlige avgifter Avsatt utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL Sunndalsøra /

12 KONTANTSTRØMANALYSE Tall i 1000 kr Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Gevinst ved salg av anleggsmidler Nedskrivning finansielle anleggsmidler Endring i pensjonsforpliktelse Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring andre omløpsmidler og kortsiktig gjeld Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetaling ved salg av anleggsmidler Utbetaling ved kjøp av anleggsmidler Utlån Utbetaling ved kjøp av finansielle anleggsmidler Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansaktiviteter Innbetaling fra ny langsiktig gjeld Innbetaling fra finansielle anleggsmidler Nedbetaling av gjeld Utbetaling av utbytte Netto kontantstrømmer fra finansaktiviteter Netto endring i likvider gjennom året Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning stemmer overens med kontanter, post/bankinnskudd pr NOTER NOTE NR. 1, REGNSKAPSPRINSIPPER Driftsinntekter Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anleggsmidler/langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Betalbar skatt/endring utsatt skatt Inntekt resultatføres når den er opptjent som normalt vil være på leveringstidspunktet. Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs. at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekt inntektsføres. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling ett år etter balansedagen, samt varer tilknyttet varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlers økonomiske levetid. Foretaket har tjenestepensjonsordning i henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon i Kommunal Landspensjonskasse. Pensjonsforpliktelser er aktuarberegnet pr og bokført i samsvar med beregningene. Betalbar skatt er beregnet på bedriftens skattemessige resultat. Utsatt skattefordel er beregnet med utgangspunkt i de midlertidige forskjellene mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier, og er ført under anleggsmidler i balansen som immateriellt eiendel. Utsatt skattefordel er ikke bokført. 12

13 NOTE NR. 2, LØNNSKOSTNADER M.V. (Tall i hele 1000) Lønnskostnader består av følgende poster: Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnskostnader Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte Andre lønnskostnader er negativ p.g.a. aktivert lønn som er inntektsført med 1,711 mill. kr. Godtgjørelser: Lønnskostnader daglig leder 855 (kr er fastlønn) Styret 108 Revisor 80 NOTE NR. 3, AVSKRIVNINGER (Tall i hele 1000) Biler Inventar o.l Datautstyr Ford.nett Bygninger Fjernst. Målere Bredbånd Fjernvarme Kostpris Tilgang i året Anleggsbidrag Salg i året Kostpris Akk.avskr Bokført verdi Årets avskr Avskr.tid 8 år 8 år 4 år 30 år 50år 10 år 15 år 15 år år Avskr.plan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Av lønnskostnadene er ,- kr. aktivert i balansen. På fjernvarmeanlegget har vi endret avskrivningstid på varmeveksler og kundesentraler til 15 år, øvrig fjernvarmenett er 30 år. Graving ved Sjølseng. Foto A. Nedal 13

14 NOTE NR. 4, BRUTTO INVESTERINGER DE 5 SISTE ÅR (Tall i hele 1000) Biler Andre transportmidler Inventar/verktøy Datautstyr Fordelingsnett Bygninger Fjernstyring/telesamband Målere Fjernvarme Bredbånd Sum NOTE NR. 5, BUNDNE INNSKUDD I BANK Av innestående i bank er kr ,- bundne skattetrekksmidler. NOTE NR. 6, FORDRINGER Utestående fordringer er verdsatt til pålydende. Det er avsatt en delkrederavsetning på kr ,- for forventet tap på utestående fordringer. Netto kostnadsført tap på utestående fordringer utgjør kr ,-. Innbetalt på tidligere avskrevne fordringer er kr ,-. NOTE NR. 7, VARELAGER Varelageret er verdsatt til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det er tatt hensyn til nedskrivning for ukurans. NOTE NR. 8, FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Aksjer Utgående balanse er uendret fra i fjor og viser aksjeverdier i følgende selskap: Utgående balanse Eierandel Trønderkraft AS kr ,50 % Energi 1 Kraft AS kr ,00 % Sucom AS kr ,00 % Jordalskraft AS kr ,00 % Sunndal Nasjonalparksenter kr Småvoll kraftverk AS inkl. overkurs kr ,00 % Smarthub AS kr ,19 % Mulvik Kraft AS kr ,00 % kr Utlån Utgående balanse viser utlån til følgende selskap: Ansvarlig lån til Mulvik Kraft AS kr Lån til Mulvik Kraft AS kr kr Andre fordringer Utgående balanse for andre fordringer viser: Egenkapitaltilskudd KLP kr kr SUM Finansielle anleggsmidler kr

15 NOTE NR. 9, SEGMENTINFORMASJON DISTRIBUSJONSNETT (Tall i hele 1000) 2013 RESULTAT Driftsinntekter Driftskostnader* Driftsresultat MER-/MINDREINNTEKT Faktisk inntekt Ordinær KILE -315 Tillegg for kapitalkostnader 600 Tilbakeførte renter av mindreinntekt 0 Kostnader i overliggende nett Justert faktisk inntekt Justert tillatt inntekt Årets beregnede mindreinntekt Inngående saldo merinntekt inkl. renter Årets beregnede mindreinntekt Korreksjon mer-/mindreinntekt Tilbakeførte renter av mindreinntekt 0 Renter mindreinntekt -30 Akkumulert mindreinntekt inkl. renter pr BALANSE Sum driftsmidler etter fordeling pr Sum driftsmidler etter fordeling pr Gjennomsnittlige driftsmidler % påslag for nettkapital 782 Avkstningsgrunnlag Avkastning 7,3 % * Driftskostnader etter fordeling av felleskostnader. Alle nettvirksomheter er garantert en minimumsavkastning på 2% (f.o.m endret til 0%). I perioden oppnådde Sunndal Energi KF gjennomsnittlig NVE-avkastning på 1,11%. Sunndal Energi KF har gjennom enkeltvedtak av NVE fått kompensert for differanse mellom minimumsavkastning og oppnådd avkastning gjennom en korreksjon av utgående saldo mer-/mindreinntekt pr Korreksjonen utgjør samlet sett kr ,- og er resultatført i regnskapet for RESULTAT PR. RESULTATENHET (Tall i hele 1000) Marked Distrib. nett Fellesvirksomhet Fjernvarme DRIFTSINNTEKTER Salg energi Salg overføring Andre inntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Kjøp av energi Kjøp av overføringstjenester Varekostnader Lønn og andre personalkostn Andre driftskostnader Avskrivninger Tap på fordringer Øvrig Totalt 15

16 Sum driftskostnader Fordeling felleskostn Driftsresultat Korrigeringer tidligere år Årets mindreinntekt Driftsresultat etter mindreinntekt VIRKSOMHETSOMRÅDENES BOKFØRTE VERDI PÅ DRIFTSMIDLER (Tall i hele 1000) Marked Distr.nett Øvrig virks. Totalt Høyspenningsnett Nettstasjoner Lavspenningsnett Kundespesifikke anlegg Fjernvarme Transportmidler Inventar og utstyr Bygninger Anlegg under utførelse Andre driftsmidler Sum driftsmidler NOTE NR. 10, PENSJONSKOSTNADER Foretakets pensjonsansvar er dekket gjennom den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen i Kommunal Landspensjonskasse. Ordningen gir en definert ytelse i henold til tariffavtalen i kommunal sektor. I henhold til Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader beregnes pensjonsforpliktelsen til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene som er opptjent på balansedagen. Den påløpte forpliktelsen er estimert gjennom aktuarberegninger. Nye tjenestepensjonsregler er innarbeidet i aktuarberegningen. Årets endring vil føre til en økning i de totale pensjonskostnadene. Netto pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift kr kr Økning kr Sammensetning av årets pensjonskostnad 2013 Premie KLP pensjonsforsikring/afp-kostnad Endring i pensjonsforpliktelse Sum pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,40 % Diskonteringsrente 4,00 % Årlig lønnsvekst 3,75 % Årlig økning i grunnbeløp 3,50 % Medlemsstatus pr i foretakets pensjonsordning Antall aktive 20 Antall oppsatte 7 Antall pensjoner 8 Jakttårn. Foto A. Nedal 16

17 NOTE NR. 11, SKATT (Tall i hele 1000) Resultat før skatt Permanente forskjeller: 174 Kontingenter ikke fradragsberettiget Midlertidige forskjeller: 0 Skattepliktig inntekt Skattefri virksomhet: Kraftomsetning Distribusjonsnett Øvrig virksomhet Skattefri inntekt Korrigert skattepliktig inntekt Anvendelse av fremførbart underskudd AMS testing. Foto A. Nedal Skattepliktig inntekt 0 28% betalbar skatt 0 Spesifikasjon av midlertidige forskjeller Endring Omløpsmidler Anleggsmidler Regnskapsmessig utopptjent inntekt Avsetning for forpliktelser Netto pensjonsforpliktelser Underskudd til framføring Sum midlertidige forskjeller % skatt av utsatt skatteforpliktelse Skattekostnad i resultatregnskapet Betalbar skatt 0 Endring utsatt skatt 0 Sum bokført skattekostnad 0 Utsatt skatteforpliktelse er ikke bokført. NOTE NR. 12, ANSVARLIG LÅN Det er avtale om et ansvarlig lån til Sunndal kommune på 24. mill. kr. Lånet forrentes med 6%. Lånet er avdragsfritt. NOTE NR. 13, EGENKAPITAL Egenkapital Årets overskudd Avsatt utbytte Egenkapital EGENKAPITAL 17

18 NØKKELTALL LØNNSOMHET Forklaring Totalkapitalens rentabilitet 8,60% 2,80% 9,00% 12,52% Resultat før ekstraordiære poster + finanskostnader i % av gj.sn. totalkapital. Egenkapitalens rentabilitet 14,16% 2,51% 15,08% 23,49% Resultat før ekstraordinære poster skattekostnad i % av gj.sn. egenkapital. Overskuddsgrad 21,39% 7,96% 21,96% 24,71% Driftsres. + finansinnt. i % av driftsinntekter. Kapitalens omløpshastighet 0,40 0,35 0,41 0,51 Driftsinntekter dividert på gj.sn. totalkapital. LIKVIDITET Likviditetsgrad 1, balanselikviditet 1,82 1,80 1,92 1,56 Omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2, kassalikviditet 0,78 0,82 0,92 0,43 Mest likvide omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. SOLIDITET Egenkapitalprosent 51,48% 49,59% 51,44% 47,54% Egenkapital i % av totalkapital. Utsikt fra Flåstranda. Foto A. Nedal 18

19 REVISJONSBERETNING 19

20 REVISJONSBERETNING 20