Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 2015"

Transkript

1 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0

2 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0 Om rapporten Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0 Oppdragsgiver Oppland fylkeskommune Prosjektperiode Mars 0 februar 07 Prosjektteam Harald Furre, André Flatnes og Bjørn Brastad Om Oxford Research Knowledge for a better society Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research ble grunnlagt i 99 og har selskaper i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Oxford Research er en del av Oxford-gruppen og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Oxford Research AS Østre Strandgate 0 Kristiansand Norge (+7)

3 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0 Innhold. Vurdering og anbefalinger. Vurdering. Anbefalinger. Innhold og fremdrift i programmet. Programmets fremdrift. Mobilisering og rekruttering. Aktiviteter. Oppfølgende tiltak 7. Bedriftsnettverk 7. Kurs for bedrifter 8. Funn i casestudien 9. Rekruttering og motivasjon for å delta 9. Hvordan har bistanden fra «Bedriftene i fokus» fungert? 9. Hva har bistanden ført til i bedriftene? 0. Data fra survey til bedrifter. Erfaringer med arbeidsformen. Samarbeid internt i regionene. Samarbeid mellom regionene og virkemiddelapparatet i Oppland. Lærdommer om arbeidsformen overfor enkeltbedrifter 8. Metodebeskrivelse 0

4 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0. Vurdering og anbefalinger Næringsprogrammet «Bedriftene i fokus» er en forsterket innsats for å styrke næringslivet primært i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres. Oppland fylkeskommune har bevilget millioner kroner til satsingen, som gjennomføres i perioden januar 0 til februar 07. Denne rapporten inneholder en vurdering av status for programmet per mai 0.. VURDERING I samsvar med formålet med innsatsen er det mobilisert og rekruttert bedrifter til ulike utviklings- og kompetansehevingstiltak, i form av forretningsmodelleringsprosesser, utvikling av bedriftsnettverk og kursdeltakelse. Programmet er proaktivt i rekrutteringen av bedrifter, ettersom målgruppen er bedrifter med liten utviklingsaktivitet og med liten eller ingen inngripen med virkemiddelapparatet. Det er Oxford Researchs vurdering at programmet gjennom den proaktive arbeidsformen har lykkes med å komme i inngripen med næringsaktører som ellers ikke ville vært brukere av virkemiddelapparatet. I tillegg er enkelte bedrifter rekruttert etter henvisning fra Innovasjon Norges ordinære apparat, eller på grunnlag av henvendelse til programmet. Fremdriften i programmet i form av antall deltakere i de ulike tiltakene er i samsvar med de vedtatte måltallene. Programmet har lykkes med å rekruttere det antall bedrifter man ønsket på dette tidspunktet, og det er godt tilfang av bedrifter som melder at de ønsker å delta i programmet. Det er per tid en viss geografisk skjevfordeling i bedriftsporteføljen, der Valdres er underrepresentert, og det arbeides i programmet for å rette opp dette. Porteføljen har en god bransjemessig spredning. Programmets innsatsaddisjonalitet, det vil si i hvilken grad deltakelsen i programmet er utløsende for å iverksette eller forsterke utviklingstiltak, er stor. Bedriftene som deltar har alle potensial for å forbedre ulike sider ved virksomheten, men har tidligere ikke tatt tak i slike muligheter på grunn av manglende kompetanse eller nedprioritering av utviklingsoppgaver til fordel for driftsoppgaver. Bistanden fra programmet i form av forretningsmodellering har medvirket til å identifisere ulike utviklingsmuligheter i de deltakende bedriftene. Bedriftene er tilført verktøy og kompetanse for å vurdere egen forretningsmodell, og har på dette grunnlag foretatt endringer som har styrket bedriften, enten som en intern «ryddejobb» eller i form av utviklingsprosjekter med oppfølgende bistand fra virkemiddelapparatet. Tiltakene har adressert ulike forhold, inkludert produkter, produksjonsprosesser, markedsrelasjoner, etc. De deltakende bedriftene har mottatt kompetanse knyttet til egen forretningsmodell, og det har forekommet en tydelig bevisstgjøring omkring denne internt i bedriftene. Deltakernes holdninger til utviklingsaktiviteter er blitt mer positiv, hvilket påvirker deres adferd og prioriteringer. Dette er et tydelig resultat av programmet. Hvorvidt Næringsprogrammet på sikt bidrar til økt verdiskaping i de involverte bedriftene gjenstår å se. Slike effekter inntreffer potensielt først på noe sikt, og det er ennå prematurt å forsøke å dokumentere disse. Imidlertid fremstår det som rimelig å konkludere allerede nå at de deltakende bedrif-

5 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0 tene gjennom kompetanseheving og bevisstgjøring om egen forretningsmodell har bidratt til å konsolidere egen bedrift. Oxford Research opplever at det foretas en god kvalitetssikring i forbindelse med rekrutteringen av bedrifter, der deres vilje og evne til å gjennomføre utviklingsaktiviteter blir undersøkt og kravene til deltakerbedrifter i så måte blir tydelig kommunisert. Dette bidrar til å redusere antallet bedrifter som ikke lykkes med å nyttiggjøre seg bistanden fra Næringsprogrammet. Næringsprogrammet har en proaktiv arbeidsform, der Innovasjon Norge som prosessleder, i samarbeid med regionale partnere, oppsøker bedrifter for å mobilisere dem til utviklingsaktiviteter, basert på en oppfatning om at disse bedriftene har et uforløst potensial. Denne tjenesten skiller seg fra Innovasjon Norges ordinære tilbud, og representerer dermed en utvidelse av virkemiddeltilbudet i fylket. Med de geografiske føringene som er gitt for programmet og den proaktive arbeidsformen kan de fastslås at «Bedriftene i fokus» svarer på den utfordringen som lå til grunn for etableringen, i form av et næringsliv med lite utviklingsfokus og liten inngripen med virkemiddelapparatet. Næringsprogrammet har bidratt til nærmere samarbeid mellom Innovasjon Norge og de regionale utviklingsaktørene i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres. Internt i hver av de tre regionene er aktører som regionråd, næringshage, næringsforening og næringssjefer i varierende grad involvert i programmet. De opprinnelige prosessene med identifisering av potensielle bedrifter hadde bred involvering. I den operative fasen av programmet er regionene representert i prosjektgruppen og i kompetansegruppen. I tillegg er det økt uformell kontakt mellom de regionale aktørene og Innovasjon Norge, ettersom samarbeidet i programmet har senket terskelen for å ta kontakt. Involveringen i Næringsprogrammet har dessuten hevet kompetansen om bedriftsutvikling i det regionale apparatet. Oxford Research mener Næringsprogrammet så langt kan vise til god utvikling, med fremdrift og innhold i samsvar med plan og målsettinger for innsatsen. Tilbakemeldingene fra deltakerne i programmet er positive, og bedriftene melder om stor nytte av bistanden og tilfredshet med prosesslederne. Programmets tilbud, med blant annet bedriftsutvikling og kompetanseheving gjennom forretningsmodellering og kurs, er godt tilpasset målsetningene for satsingen. Det er derfor Oxford Researchs vurdering at programmets tiltak og gjennomføring er egnet til å avhjelpe de utfordringer som ligger til grunn for den forsterkede satsingen. Et viktig spørsmål å stille i evalueringen av et næringsutviklingstiltak er om ressursene anvendes på en slik måte at resultatene optimaliseres. Bedriftene i fokus utgjør en betydelig næringspolitisk satsing for Oppland fylkeskommune, med et budsjett på millioner kroner over tre år. Næringsprogrammet innebærer kostnadskrevende arbeidsprosesser som tilbys et relativt lite antall bedrifter, slik at investeringen i den enkelte bedrift og i summen av bedriftene bør kunne forventes å være vesentlige. Resultatene av Næringsprogrammet vil manifestere seg utover i programperioden, og vil være vesentlige i vurderingen av innsatsen ved avslutningen av programmet.

6 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0. ANBEFALINGER Basert på innhentede data og analyser av disse våren 0, har Oxford Research enkelte anbefalinger for det videre arbeidet i Næringsprogrammet. En satsing av Næringsprogrammets omfang bør forventes å medføre substansielle effekter for bedriftene som deltar, både på holdningene til deltakerne og til dels på bedriftenes bunnlinje. Kompetansehevingen som bedriftene får gjennom deltakelse på arbeidsmøter og den øvrige veiledningen fra prosesslederne, bør medføre en mer fremoverlent innstilling til å prioritere utviklingsaktiviteter i bedriften. En bevisstgjøring om egen forretningsmodell er i seg selv et resultat av programmet, som bidrar til virksomhetens robusthet. I tillegg er det ønskelig at en stor andel av bedriftene følger opp kompetansehevingen i form av konkrete utviklingsprosjekter, gjerne med finansiell støtte fra virkemiddelapparatet. Effekter av Næringsprogrammet i form av forbedret konkurransekraft, nye markeder og økt lønnsomhet kan primært forventes å inntreffe for de bedrifter som etablerer innovasjonsog utviklingsprosjekter i forlengelsen av arbeidsmøtene. Oxford Research mener det derfor er nødvendig å etablere klare prosedyrer for oppfølging av bedrifter, slik at gevinstrealisering sikres. Næringsprogrammet bør være proaktive i oppfølgingen av bedriftene, og en pådriver for etablering av oppfølgende prosjekter i den enkelte bedrift. Med en stadig økende portefølje kan det være behov for en sterkere grad av formalisering av dette arbeidet, slik at programmet får en best mulig forvaltning av bedriftsporteføljen som inngår. Oxford Research anbefaler også at Næringsprogrammet blir enda mer strategisk i rekrutteringen av bedrifter. Bedriftene som velges ut bør være de med størst potensial for å realisere økt verdiskaping og nye arbeidsplasser, samtidig som prinsippet om å rette seg mot bedrifter uten erfaring med virkemiddelapparatet og som historisk sett har fokusert lite på utviklingsoppgaver blir opprettholdt. Dette kan tale for å prioritere de noe større bedriftene, samt bedrifter som vurderes å ha et visst vekstpotensial.

7 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0. Innhold og fremdrift i programmet Formålet med Bedriftene i fokus er å adressere utfordringer blant annet knyttet til lite innovasjon og utvikling i næringslivet i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres, ved å levere utviklingstjenester i en ny form og med et nytt innhold. Hovedmålene med Bedriftene i fokus er: At enkeltbedrifter og klynger med utviklings- og vekstpotensial er i gang med kompetanse/foutiltak som skal føre til økt lønnsomhet, konkurransekraft og vekst når programperioden er over. Ny kunnskap om hvordan virkemiddelapparatet gjennom økt tverrfaglig arbeid lykkes i å nå målet om utvikling og vekst i bedriftene. Høsten 0 ble det fastsatt måltall knyttet til de ulike typer tiltak som gjennomføres i programmet. Tiltakene kan kategoriseres i tre hoveddtper: Mobilisering og utvikling i enkeltbedrifter, bistand til bedriftsnettverk og kompetanseheving gjennom kurs. Måltallene for bistand til enkeltbedrifter er spesifisert på år og type bistand, og fremgår av tabellen under. Tabell MÅLTALL FOR NÆRINGSPROGRAMMET Periode Antall mobilisert Antall. arbeidsmøte Antall deltakende bedrifter Totalt Kilde: Næringsprogrammet Mobilisering av bedrifter innebærer å gjennomføre et innledende møte og avklare bedriftens behov. Målsettingen er å mobilisere 00 bedrifter i løpet av programperioden. Mobilisering av bedrifter skjer frem til utgangen av første kvartal 0. Etter dette tidspunkt vil det kun arbeides med å realisere gevinster i bedriftene som frem til dette er mobilisert av programmet. Av de hundre mobiliserte bedriftene er det målsetting om å gjennomføre (minst) ett arbeidsmøte med 70 bedrifter, basert på resultater fra det innledende møtet og behovsavklaringen. Videre er målsettingen for programmet at bedrifter skal få en oppfølging i programmet etter arbeidsmøtet, det vil si at det gjennomføres en form for utviklingstiltak i bedriften. Videre er det en målsetting å bidra til etablering av fem nye bedriftsnettverk i løpet av programperioden, innen fem definerte næringsområder: Tre, betong, bygg og anlegg og varehandel, samt et nettverk på tvers av bransjer (pakking av produkter/tjenester mot hyttemarkedet er en mulighet). Minst to av nettverkene skal ha kommet frem til hovedprosjektfase, og de øvrige til forprosjektfase, i løpet av programperioden.

8 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0 I tillegg har programmet målsetting om å tilby ti målrettede kurs mot næringslivet (basert på behovskartlegging), med deltakelse fra totalt 0 bedrifter fra hver av de tre regionene, det vil si 0 bedrifter totalt. Kurstilbudet skal være tilrettelagt for bedriftene og inneholde både en teoretisk del og en praktisk tilnærming til den enkelte bedrifts virksomhet.. PROGRAMMETS FREMDRIFT Virkemiddelet Bedriftene i fokus skal mobilisere næringslivet i de tre regionene til å gjennomføre utviklingsaktiviteter. Rasjonale bak etableringen av programmet var liten grad av innovasjon og utvikling og anvendelse av virkemiddelapparatet blant bedriftene i programmets primære nedslagsområde. Fylkeskommunen og regionene ønsket derfor en spisset innsats som både kunne mobilisere næringslivet og rekruttere bedrifter til programmet, og samtidig bistå bedriftene på en annen måte enn det ordinære virkemiddelapparatet. Pådriverne for innsatsen argumenterte for at bedriftene skulle møtes der de er, av et mer proaktivt virkemiddelapparat, basert på et identifisert behov i næringslivet som Innovasjon Norges eksisterende portefølje ikke møtte. Programmets fremdrift er i henhold til plan. Per mars 0 arbeides det med 8 bedrifter som har gjennomført arbeidsmøter. Ytterligere tre bedrifter har gjennomført arbeidsmøter, men er av ulike årsaker ikke aktive i oppfølgingen av disse. Årsakene er knyttet til bedriftenes mulighet til å følge opp bistanden. Totalt har programmet mobilisert 8 bedrifter, som enten har gjennomført arbeidsmøte, venter på å gjennomføre arbeidsmøte eller er avgrenset ut fra videre bistand fra programmet. En stor andel av bedriftene (brorparten) som skal bistås av programmet skal tas opp i 0, og det vil komme inn noen bedrifter som er større og mer krevende enn de som har deltatt frem til nå. De regionale aktørene og virkemiddelaktørene melder om positive tilbakemeldinger fra bedriftene som har deltatt i arbeidsmøter og på kurs. Bedriftene opplyser at de er tilfreds med bistanden de har mottatt, og at den tilførte kompetansen har verdi for utviklingen av egen bedrift. Et fåtall mindre positive tilbakemeldinger kan tilskrives manglende realitetsorientering fra bedriftenes side. Budsjettmidlene til Næringsprogrammet er i hovedsak gått til lønn til prosesslederne. I tillegg er det benyttet midler til organisering (næringshager) og gjennomføring (konsulenter) av kurs, samt innkjøp av mentortjenester til én bedrift. Programmet har hatt noe underforbruk av midler.. MOBILISERING OG REKRUTTERING Det ble tidlig i 0 gjennomført brede mobiliseringsprosesser, der regionråd, næringsforeninger, næringshager og næringssjefer, i ulike konstellasjoner i hver av regionene, arbeidet for å identifisere bedrifter som var potensielle deltakere i programmet. Fra høsten 0 er det annonsert offentlig om muligheten for deltakelse i programmet, og bedrifter har dermed selv hatt muligheten til å melde sin interesse for å delta. Informasjon om programmet sprer seg dessuten blant næringsaktører og andre etter hvert som flere bedrifter har mottatt bistand fra programmet eller deltatt på kurs i regi av programmet. I sum er det et godt tilfang av bedrifter til programmet, og det er bedrifter på venteliste for å gjennomføre arbeidsmøter. Dette indikerer at til-

9 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0 budet fra Næringsprogrammet er etterspurt og at det er et behov for tilbudet blant næringsaktører i de tre regionene som omfattes. Det er en kontinuerlig dialog mellom prosessteamet og de regionale utviklingsaktørene om opptak av nye bedrifter til programmet. Bedrifter er også rekruttert til programmet gjennom kundeansvarlige i Innovasjon Norge, som har henvist bedrifter videre til Næringsprogrammet. Blant kursdeltakerne er det få bedrifter som tidligere har erfaring med Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet ellers. Bedriftene som velges ut til å motta støtte må ha evne og vilje til å gjennomføre utviklingsaktiviteter, inkludert en viss robusthet i bedriften som sannsynliggjør fortsatt drift. Bedriftene må ha tid og ressurser til å nyttiggjøre seg bistanden fra programmet. Prosessteamet har fokus på å oppnå en spredning i bedriftsporteføljen hva gjelder både bransje og geografi. Man har lyktes i å få en god spredning på bransjer, mens det er en viss skjevfordeling geografisk. Av de 8 bedriftene som betegnes som «deltakende bedrifter» per mars 0 er ti fra Nord- Gudbrandsdal, seks fra Midt-Gudbrandsdal og to fra Valdres. Samtidig preger det bedriftsporteføljen at utviklingsaktivitetene som gjennomføres med bistand fra Næringsprogrammet ikke ville blitt gjennomført uten denne bistanden. Bedriftene blir proaktivt rekruttert av programmet, slik at innsatsaddisjonaliteten av programmet er stor. Rasjonalet bak satsingen er å mobilisere bedrifter med vilje og evne til utvikling, men som i liten grad har kontakt med det ordinære tilbudet til virkemiddelapparatet. En del av bedriftene vil ikke være innenfor Innovasjon Norges ordinære målgrupper. Næringsprogrammet har arbeidet med bedrifter innen ulike bransjer, inkludert varehandel, som ikke støttes av Innovasjon Norges ordinære tilbud.. AKTIVITETER Næringsprogrammet fokuserer på bedriftsutviklingsprosesser i den enkelte bedrift, og på verdiskaping mer enn innovasjonshøyde. Innovasjon Norges ordinære tilbud er mer programrettet når det gjelder kompetanseutvikling i bedrifter, eksempelvis gjennom FRAM-programmet. Forskjellen mellom Innovasjon Norges ordinære tilbud og Næringsprogrammet er at sistnevnte jobber dypere med den enkelte bedrift for å avdekke behov som bedriftene har i forhold til sin overlevelse og utvikling. Prosessteamet arbeider bredt, og bistår bedrifter på ulike vis. Mandatet for Næringsprogrammet innebar ambisjoner om å arbeide med bedrifter med internasjonale markeder og som anvender FoU som utviklingsstrategi. Det har etter hvert skjedd en realitetsorientering, og kravene til bedriftene som skal delta er senket. I de tilfellene det er relevant er bedrifter koblet til FoU-miljøer eller bedriftsutviklingskonsulenter. Man introduserer disse elementene i den grad det er mulig, eventuelt etter en modningsprosess for bedriften. Også når det gjelder satsingen på «næringsklynger» er det foretatt en tilpasning sammenlignet med ordlyden i mandatet. Ambisjonen er å bistå nettverk av bedrifter, selv om disse ikke møter definisjonskravene for klynger, som krever en sterkere grad av samarbeid og interaksjon, og som det tar lengre tid å etablere og forankre.

10 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0 Programmet gir relativt omfattende bistand til bedriftene det arbeides med, og bistanden tilpasses behovet i den enkelte bedrift. Bistanden som gis bedriftene er ofte relativt elementær og på et grunnleggende plan for bedriftene. Dette oppleves som nyttig av bedriftene, som setter av tid til gjennomføring av heldags arbeidsmøter og gjennomfører oppfølgende aktiviteter.. OPPFØLGENDE TILTAK Programmet har fokus på om bedrifter kan bistås videre av ordinære programmer i Innovasjon Norge, men dette må i så fall skje på initiativ fra bedriften selv. Prosesslederne har god oversikt over tilbudet til virkemiddelapparatet som helhet. I situasjoner der andre virkemidler fra Innovasjon Norge benyttes er det kundeansvarlig i Innovasjon Norge som håndterer dette. Prosessledelsen i Næringsprogrammet vil kun ha en uformell rolle, men vil naturlig involveres i dialogen med bedriften og kundeansvarlig. Bedriftene har gjennomført oppfølgende tiltak med støtte av ulike virkemidler og tilbud: Én bedrift har gått videre med støtte fra FRAM-programmet til Innovasjon Norge Flere bedrifter har benyttet design- og merkevareprogrammet til Innovasjon Norge En bedrift er innvilget Vekstfinansiering fra Innovasjon Norge Én bedrift har mottatt Distriktsmidler fra Innovasjon Norge Én bedrift er koblet til kompetansemegler/sintef (innkjøp av FoU-tjenester knyttet til LEAN, finansiert av Næringsprogrammet) To bedrifter har mottatt mentortjenester innen økonomistyring og administrasjon (finansiert av Næringsprogrammet, levert av Deloitte) Tre bedrifter innen byggenæringen har etablert et bedriftsnettverk (Innovasjon Norge) Prosesslederne har også spilt inn SkatteFUNN som en mulighet for bedrifter. Etter gjennomføring av arbeidsmøter har prosessteamet en skriftlig og en muntlig oppfølging med bedriften. Programmet har ikke etablert en formalisert prosedyre for oppfølging av bedrifter, men det foretas regelmessig en systematisk gjennomgang av porteføljen for å avgjøre hvilke bedrifter det er riktig å følge opp på det aktuelle tidspunktet. Næringsprogrammet vil ha mer fokus på knoppskyting fremover. Flere bedrifter det arbeides med har planer om å skille ut eller etablere virksomhet utenfor kjernevirksomheten. Tilbudet om mentortjenester innen økonomi og administrasjon er foreløpig gitt til to bedrifter som en pilotordning. Mentortjenesten er finansiert direkte av Næringsprogrammet, og adresserer behovet for kompetanseheving som karakteriserer store deler av næringslivet i regionene.. BEDRIFTSNETTVERK Næringsprogrammet har målsetting om å bidra til etablering av fem bedriftsnettverk. Per mars 0 er status at ett bedriftsnettverk er etablert, innen byggenæringen. Det er i tillegg gjennomført et felles 7

11 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0 behovskartleggingsmøte med syv bedrifter innen varehandel, og det identifiserte behovet er fulgt opp gjennom etablering av kurstilbud. Det arbeides med ytterligere potensielle nettverksdannelser.. KURS FOR BEDRIFTER På grunnlag av brede kartleggingsprosesser som blant annet involverte de regionale utviklingsaktørene er det etablert to kursserier som gjennomføres innen de tre regionene. Kartleggingen av kompetansebehov er foretatt av «Kompetansegruppen», som inkluderer representanter fra de tre regionene og «Karriere Oppland». Regionene er representert ved Valdres Næringshage, Midt- Gudbrandsdalen Næringshage og Lom kommune. De to kursseriene som er etablert er «Salg», som omhandler salgssituasjonen i butikken, og «Digitale medier», som har til hensikt å bevisstgjøre bedriftene om betydningen av å bruke digitale medier i markedsføring og relasjonsbygging med kundene, og trekke kunder til virksomheten. Kursene går over seks uker/moduler, og retter seg særlig mot varehandelen og besøksnæringen. Konsulenter leies inn som kursholdere, mens de regionale aktørene håndterer praktiske sider ved kursgjennomføringen, inkludert rekruttering av deltakere. Næringsprogrammet anvender dermed de regionale utviklingsaktørene i leveransen av kurstilbudet. Deltakende bedrifter betaler en egenandel (00,- kroner for én deltaker og 00,- kroner for to deltakere). I Valdres gjennomføres én kursserie i digitale medier og en kursserie i salg våren 0. Nord- og Midt-Gudbrandsdalen arrangerer felles kurs, og også her gjennomføres én kursserie i digitale medier og en kursserie i salg våren 0. Kursene i digitale medier startet opp i februar, med 9 deltakere fra bedrifter i Valdres og 9 deltakere fra 0 bedrifter i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen. 8

12 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0. Funn i casestudien Det er gjennomført casestudier av fire bedrifter for å få en god forståelse av hvordan programmet har støttet opp om bedriftsutvikling. Både Valdres, Midt-Gudbrandsdalen og Nord-Gudbrandsdalen er representert med bedrifter i studien. Det varierer hvor langt bedriftene er kommet i prosessen med Næringsprogrammet. I dette kapittelet presenteres funn fra studien, etter følgende struktur: Rekruttering og motivasjon for å delta i programmet Hvordan har bistanden fra «Bedriftene i fokus» fungert? Hva har bistanden ført til i bedriftene?. REKRUTTERING OG MOTIVASJON FOR Å DELTA «Bedriftene i fokus» har som målsetning at de primært skal nå bedrifter som ikke har et kundeforhold til Innovasjon Norge. Av casebedriftene er det kun én av virksomhetene som har mottatt midler fra Innovasjon Norge tidligere, men dette var så langt tilbake som på slutten av 990-tallet. Det gjennomgående er således at de fire bedriftene ikke har hatt et aktivt kundeforhold til Innovasjon Norge før de ble med i Næringsprogrammet. Det varierer hvordan bedriftene er blitt rekruttert inn i programmet. Rekrutteringsformen strekker seg over hele spekteret fra at virksomheten selv tok kontakt til oppsøkende virksomhet fra Innovasjon Norge sin side. En bedrift ble tipset om programmet og fikk hjelp fra regionrådet til å lage søknad. En annen ble programdeltaker som følge av proaktiv innsats fra Innovasjon Norges side. Gjennom at Innovasjon Norge oppsøkte virksomheten ble en klar over mulighetene og valgte å søke. En tredje vei inn i programmet var kontakt med Innovasjon Norge knyttet til muligheter for investeringsstøtte. Som følge av dialogen med Innovasjon Norge knyttet til dette, søkte bedriften også om få bli en del av «Bedriftene i fokus». Bedriftenes motivasjon for å delta i programmet har mange fellestrekk. Hovedbildet er at de ser et potensial for videre utvikling, men de er ikke i stand til å utnytte disse mulighetene. Som for mange småbedrifter er det utfordrende å ivareta balansen mellom kortsiktig drift og langsiktige utviklingsog innovasjonstiltak. Virksomhetene blir i stor grad fanget i den daglige driften. Det blir mange oppgaver å ivareta for den som er daglig leder, og bedriftene trenger hjelp for å komme seg videre og se ting i nytt lys. Tilførsel av utviklingskompetanse er da viktig.. HVORDAN HAR BISTANDEN FRA «BEDRIFTENE I FOKUS» FUNGERT? For at innsatsen gjennom «Bedriftene i fokus» skal kunne legitimeres, må det mellom annet føre til at en utløser aktiviteter i bedriftene som ellers ikke ville ha blitt gjennomført. Et gjennomgående trekk i de fire bedriftene er at de ikke ville ha gjennomført en tilsvarende utviklingsprosess uten støtten fra Næringsprogrammet. Dette innebærer at innsatsaddisjonaliteten kan betegnes som høy. Høy innsatsaddisjonalitet er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for at programmet har en eksistensberettigelse. I tillegg må en oppnå noen konkrete resultater i de virksomhetene som deltar. 9

13 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0 Det hjelper ikke med høy innsatsaddisjonalitet hvis ikke oppnår noen positive resultater på sikt i de bedriftene som deltar. Vi kommer nærmere tilbake til resultatdimensjonen under. Bedriftene er svært godt fornøyd med den bistanden som de har fått fra programmet. Tilnærmingen med å jobbe med forretningsmodellering har fungert svært godt for bedriftene. Gjennom å jobbe med forretningsmodellering har en fått en systematisk tilnærming til utviklingen av bedriften. Dette har gjort at en på en god måte har blitt i stand til å identifisere de utviklingsmuligheter- og behov som gjelder for hver enkelt bedrift. Som følge av dette har en også blitt i stand til: Å identifisere gode og mulige utviklingstiltak Å få til en god diskusjon om hva det er viktigst å prioritere framover med tanke på å skape videre vekst og styrke bunnlinjen I og med at det er variasjon mellom bedriftene når det gjelder hvor langt de har kommet i prosessen, varierer det hvor langt en har kommet i å gjennomføre konkrete utviklingstiltak. De to bedriftene som er kommet kortest i prosessen har bestemt hvilke tiltak de vil satse på, mens to av bedriftene er i gang med gjennomføringen av tiltakene. Når det gjelder valg av tiltak har en valgt å begynne med de som en mener har størst betydning for lønnsomhetsutviklingen. Noen konkrete eksempler på dette er: Utvikling av en ny pakkeprosess som reduserer kostandene og frigjør tid til andre oppgaver Identifisert hvilke produkter som bidrar mest til inntjeningen, for en mer optimal produktportefølje framover Utvikling av en tydeligere firmaprofil og mer målrettet markedsvirksomhet Å styrke satsingen på salg og jobbe bevist mot potensielle kunder Utarbeiding av SkatteFUNN-søknad knyttet til programvareutvikling I prosessen med å identifisere tiltakene har det vært avholdt flere møter mellom bedriftene og prosesslederne i Næringsprogrammet, og det har vært en jevn oppfølging. Etter at tiltakene er avklart, har oppfølgingshyppigheten avtatt, men fortsatt følger Innovasjon Norge godt med på hva som skjer med bedriftene. Samlet sett er bedriftene svært godt fornøyde med både oppfølgingen og kompetanse til de i Innovasjon Norge som jobber med oppfølgingen av bedriftene. Innovasjon Norges medarbeidere oppfattes som gode støttespillere i bedriftenes utviklingsarbeid.. HVA HAR BISTANDEN FØRT TIL I BEDRIFTENE? Bedriftene har gjennomgående kommet kort i sin utviklingsprosess. Det er derfor for tidlig å si hva innsatsen «Bedriftene i fokus» vil føre til og hva som blir resultatene av de tiltakene som settes i gang for bedriftenes sysselsettings-, omsetnings-, og lønnsomhetsutvikling. Til tross for dette observerer vi imidlertid allerede nå at det har skjedd viktige endringer i måten bedriftene tenker på: Det har skjedd en bevisstgjøring om hva som er viktig for utvikling av bedriften. Bedriftene har fått økt kompetanse på mange områder. 0

14 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0 Bistanden gjennom «Bedriftene i fokus» har bidratt til å endre bedriftenes adferd. Virksomhetene har blitt mer utviklings- og innovasjonsorienterte. Utviklingsarbeidet har bidratt til at bedriftene ser seg selv i nytt lys og ser flere utviklingsmuligheter som kan gi dem vekst og økt lønnsomhet. For å arbeide videre med utvikling av bedriftene og gjennomføring av konkrete tiltak er en avhengig av at bedriftene bruker tidsmessige og finansielle ressurser på dette. To av de fire bedriftene har fått finansiell støtte fra Innovasjon Norge til gjennomføring av konkrete tiltak, mens én også har deltatt på kurs i regi av Innovasjon Norge for å få tilført kompetanse. For to av bedriftene ser en større utfordringer med å følge opp og realisere det potensialet som identifiseres gjennom arbeidet sammen med Innovasjon Norge. Det er utfordrende å skaffe seg nødvendig tid til å jobbe med utviklingstiltakene, og også å skaffe finansiering for å gjennomføre tiltak. Det vil være nyttig for bedriftene med en generell orientering fra Innovasjon Norge om hva de kan tilby når virksomhetene har kommet så langt at de er ferdig med å prioritere de ulike tiltakene.

15 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0. Data fra survey til bedrifter Som del av følgeevalueringen er det foretatt en spørreundersøkelse til bedriftene som har gjennomført arbeidsmøte med prosesslederne fra Næringsprogrammet. Totalt mottok 7 bedrifter denne undersøkelsen, hvorav responderte. Dette gir en svarprosent på 88. Data fra spørreundersøkelsen presenteres i dette kapittelet. Bedriftene fikk først spørsmål om hvordan de opplevde servicen og oppfølgingen fra Næringsprogrammet. Alle de respondentene er i stor eller svært stor grad enige i at de ble møtt med interesse av prosesslederne, mens respondenter i stor eller svært stor grad er enige i at prosesslederne har god kompetanse og at bedriften fikk god veiledning og oppfølging. Antall respondenter som svarer i stor eller svært stor grad er tolv for påstanden «prosesslederne forstår min bedrifts utfordringer» og elleve for påstanden «jeg/min bedrift fikk god oversikt over hvilke andre muligheter og tilbud i virkemiddelapparatet som kan være relevant for oss». Totalt sett gir respondentene uttrykk for at de er godt tilfreds med service og oppfølging fra programmet. Figur : Service og oppfølging Jeg/min bedrift fikk god oversikt over hvilke andre muligheter og tilbud i virkemiddelapparatet som kan være relevant for oss 9 Jeg/min bedrift fikk god veiledning og oppfølging I svært stor grad Prosesslederne har god kompetanse 9 I stor grad I noen grad I liten grad Prosesslederne forstår min bedrifts utfordringer 7 I svært liten grad Jeg/vi ble møtt med interesse av prosesslederne (fra Innovasjon Norge) Bedriftene ble spurt om hvordan de vurderer at deres utvikling ville vært uten deltakelse i programmet. Ingen oppgir at bedriften ville vært nedlagt, men hele ni respondenter svarer bedriften ikke ville hatt like positiv utvikling.

16 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0 Figur : Bedriftens forventede utvikling uten deltakelse i programmet Bedriften ville vært nedlagt Bedriften ville ikke hatt like positiv utvikling 9 Bedriften ville utviklet seg på samme måte, men det ville tatt lengre tid Bedriften ville utviklet seg på samme måte Bedriftene fikk videre flere spørsmål knyttet til resultater av deltakelse i programmet. Først ble det spurt om deltakelsen hadde ført til (eller vil føre til) økt samarbeid med ulike aktørtyper. Av respondenter svarer åtte at deltakelsen har ført til økt samarbeid med konsulenter, syv med offentlige myndigheter og seks med kunder. Kun én bedrift svarer at deltakelsen har medført økt samarbeid med forskningsinstitutter, og to med universiteter og høgskoler. Figur : Økt samarbeid med ulike aktørtyper som resultat av deltakelse i programmet Offentlige mydigheter 7 Konsulenter 8 Leverandører Konkurrenter 9 Ja Nei Kunder Vet ikke Forskningsinstitutter Universiteter og høyskoler Bedriftene ble spurt om deltakelsen i programmet hadde ført til (eller vil føre til) økt kompetanse på ulike områder. Antall respondenter som oppgir å ha fått økt kompetanse i stor eller svært stor grad er elleve for strategi og ti for markedsutvikling og for prosessutvikling. Minst kompetanseheving har det vært på områdene eksport (ingen respondenter svarer i stor eller svært stor grad) og bruk av forskning og utvikling (to respondenter svarer i stor eller svært stor grad).

17 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0 Figur : Økt kompetanse på ulike områder som følge av deltakelsen i programmet Eksport 8 Opparbeiding av nettverk Bruk av forskning og utvikling Organisasjon og ledelse Strategi 8 I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Markedsutvikling 7 I svært liten grad Prosessutvikling 8 Vet ikke/ikke relevant Produktutvikling Bedriftene ble videre spurt om deltakelsen i programmet hadde medført (eller vil medføre) at de var mer utviklingsorienterte. Ti av de respondentene oppgir at de i stor eller svært stor grad har økt fokus på utviklings- og endringsprosesser, mens åtte respondenter oppgir det samme for utvikling av samarbeid/nettverk, kompetanseutvikling i bedriften, bedre utnyttelse av kunnskap og økt fokus på utvikling og innovasjon. Kun to respondenter oppgir stor eller svært stor grad av økt kontakt med forsknings- og utviklingsaktører. Figur : Økt utviklingsfokus som følge av deltakelsen i programmet Økt kontakt med forsknings- og utviklingsaktører Utvikling av samarbeid/nettverk I svært stor grad Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne I stor grad I noen grad Bedre utnyttelse av kunnskap 7 I liten grad Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser i bedriften I svært liten grad Vet ikke/ikke relevant Økt fokus på utvikling og innovasjon Bedriftene ble spurt om i hvilken grad deltakelsen i programmet hadde medført (eller vil medføre) utvikling av ulike aspekt ved bedriften. Antall respondenter som svarte i stor eller svært stor grad er

18 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0 ni for markedsutvikling og/eller endret markedsføring, syv for utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester, seks for utvikling og forbedring av produksjonsprosesser og fem for organisasjonsutvikling. Figur : Utvikling av bedriften som følge av deltakelsen i programmet Organisasjonsutvikling Markedsutvikling og/eller endret markedsføring 7 I svært stor grad I stor grad I noen grad Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser I liten grad I svært liten grad Utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester Vet ikke/ikke relevant Bedriftene ble også spurt om effekten (inkludert forventet effekt) av deltakelsen i programmet. Antall respondenter som svarte i stor eller svært stor grad er seks for bedret overlevelsesmulighet, fem for bedret lønnsomhet, tre for både bedret konkurranseevne og økt omsetning, og to for økt sysselsetting. Figur 7: Effekt av deltakelse i programmet Økt sysselsetting Økt omsetning I svært stor grad I stor grad Bedret overlevelsesmulighet I noen grad I liten grad Bedret lønnsomhet I svært liten grad Vet ikke/ikke relevant Bedret konkurranseevne

19 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0. Erfaringer med arbeidsformen Målsetting nummer to i Næringsprogrammet omhandler utprøving av arbeidsformer og medfølgende kunnskapsgenerering. Med arbeidsformer forstås samarbeidsformer mellom aktørene internt i regionene, samarbeidsformer mellom regionene og det sentrale virkemiddelapparatet, primært Innovasjon Norge, i fylket, og arbeidsformen som benyttes overfor den enkelte bedrift. Fylkeskommunen ønsker kunnskap om hvordan virkemiddelapparatet bør rigges for å kunne bistå næringslivet på best mulig måte. Samarbeidet mellom Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge har fungert som forutsatt.. SAMARBEID INTERNT I REGIONENE Regionrådet og samtlige næringssjefer i Nord-Gudbrandsdalen var involvert i prosessen med å etablere programmet, inkludert mobilisering av næringslivet og identifisering av potensielle støttebedrifter. Samtlige seks kommuner i regionen har næringssjefer. Det eksisterer en næringshage og en næringsforening i regionen. Disse er informert om programmet og var involvert i noen grad i programmets tidlige fase, men har totalt sett hatt en perifer rolle i Næringsprogrammet. I Midt-Gudbrandsdalen er næringsforeningen den sentrale aktøren, som også representerer regionen i prosjektgruppen. I identifiseringen av potensielle støttebedrifter var også næringshagen involvert. Næringshagen er representert i Kompetansegruppen og samarbeider med Næringsprogrammet om gjennomføring av kurs. Kun noen av kommunene i regionen har egne næringssjefer, og disse har hatt liten inngripen med programmet. Region Valdres ble sent koblet på programmet, og det var behov for å bruke noe tid på å finne en hensiktsmessig og god samarbeidsform. Det ble ikke gjennomført en behovskartlegging i regionen, og fraværet av en forutgående prosess medvirket til en noe svak forankring i tidlig fase av Næringsprogrammet. Valdres Næringshage er den sentrale operative aktøren i Valdres, mens det er Regionrådet som representerer Valdres i prosjektgruppen for Bedriftene i fokus. Utviklingsaktørene i Valdres har vært opptatt av å støtte opp om næringshagen som en ressurs for næringslivet i regionen, og Valdres Næringshage utgjør et sterkt utviklingsapparat for regionen. De seks kommunene i Valdres har kun i noen grad stillinger til næringsutvikling. Det finnes en næringsforening i Valdres, men denne har i liten grad vært koblet på Næringsprogrammet. I det andre året av programmet er forankringen god, og det er etablert et godt samarbeid mellom næringshagen og prosesslederne i Innovasjon Norge. Valdres Næringshage betrakter Næringsprogrammet som en utvidelse av tilbudet til regionens bedrifter, og et tilbud næringshagen kan kanalisere bedrifter til.. SAMARBEID MELLOM REGIONENE OG VIRKEMIDDELAPPARATET I OPP- LAND Programmet innebærer et forbedret samarbeid mellom Innovasjon Norge og de tre regionene. Prosjektgruppen og de involverte personene fra regionene (inkludert vararepresentanter) blir kanaler mellom aktørene. Gjennomføringen av arbeidsmøter i regionene innebærer dessuten at Innovasjon

20 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 0 Norges tilstedeværelse blir mer synlig. Næringsprogrammet har medført at de regionale aktørene er koblet tettere på Innovasjon Norge og at det er lavere terskel for å ta kontakt. Dette rapporteres å være en markant endring fra tidligere. Regionene ser at det har skjedd en tilpasning av virkemiddeltilbudet, er innført en ny måte å levere tjenesten på og tettere koblinger mellom utviklingsapparatet i regionene og Innovasjon Norge, og i sum kan dette betraktes som en ny arbeidsform. De regionale aktørene er godt kjent med og informert om Næringsprogrammet, delvis gjennom direkte og uformell kontakt med prosessteamet for eksempel i forbindelse med bistand til enkeltbedrifter, og delvis gjennom den enkelte regions representant i prosjektgruppen. Kommunikasjonen mellom Innovasjon Norge og regionene rapporteres å være god. Næringsprogrammet medfører økt kompetanse om bedriftsutvikling i de regionale apparatene, hvilket også betraktes som et ønsket resultat av innsatsen. Prosjektgruppen har redusert møtefrekvensen til to møter i året, hvilket rapporteres å være fornuftig gitt gruppens funksjon. Gruppen har i noen grad hatt en funksjon som «styringsgruppe» eller «referansegruppe» for Næringsprogrammet. Informanter fremholder imidlertid at gruppen ikke har en strategisk funksjon når det gjelder arbeidet med enkeltbedrifter, og de regionale deltakerne har heller ikke innsikt i hvilke bedrifter som har mottatt støtte (med enkelte unntak noen bedrifter har for eksempel godkjent å bli profilert som deltaker i programmet). Gruppen har imidlertid tatt en rolle når det gjelder å identifisere behov for kurs i regionene. Prosjektgruppen er blitt noe mindre viktig etter hvert som programmet har funnet sin form, og det dessuten er god kommunikasjon mellom medlemmene også utenom selve møtene. De regionale aktørene var aktivt involvert i utviklingen av Næringsprogrammet, og tok en mer tilbaketrukket rolle da programmet kom inn i en operativ fase. I sammensetningen av prosjektgruppen ble representantene for regionene rekruttert fra ulike aktørtyper, som regionråd og næringsforening, for å inkludere bredt. Særlig i den tidlige fasen av programmet ble det brukt mye tid på forankring og organisasjonsform. Styringsstrukturen med styret i Innovasjon Norge som styringsgruppe også for Næringsprogrammet ble valgt av pragmatiske hensyn. Styringsgruppen får nå en egen innkallelse til møter i Bedrifter i fokus, selv om møtene er samordnet med styremøter i Innovasjon Norge. Dette bidrar til å styrke programmets posisjon i Innovasjon Norges styre, og avgrenser programmet fra styrets øvrige virksomhet. En ulempe med den valgte styringsstrukturen er at den ikke gir fylkeskommunen direkte styringsmulighet, men Innovasjon Norge er samtidig gitt et tydelig oppdrag fra Oppland fylkeskommune. Det kan også vurderes som en ulempe at styringsgruppen følger Næringsprogrammet på et relativt overordnet nivå uten detaljert innsikt i programmets arbeid, men styringsgruppen er tilstrekkelig informert til å utøve sin rolle og forestå den strategiske styringen av innsatsen. Styringsgruppemøtene har hatt noe karakter av å være rapporteringer til styringsgruppen, der det i liten grad er gitt tilbakemeldinger fra styringsgruppen til programmet og prosessledelsen. Prosjektgruppen kunne hatt funksjon som styringsgruppe uten at dette hadde svekket styringen av programmet. Fylkes- 7

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 2016

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 2016 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 201 Om rapporten Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 201 Oppdragsgiver Oppland fylkeskommune Prosjektperiode Mars 201 februar 201 Prosjektteam

Detaljer

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Mandat Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Bedriftene i fokus næringsprogram for Oppland BAKGRUNN Fylkesutvalget vedtok 12.03.13 sak 30/13: «3. Det settes også av 10-15 millioner til et næringsprogram

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Vekst gjennom næringslivssamarbeid

Vekst gjennom næringslivssamarbeid Vekst gjennom næringslivssamarbeid Gøteborg 9. desember 2011 Jan Persson og Mats Kullander Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg C Denmark Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 111 43

Detaljer

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015 Invitasjon til klyngutviklingskurs Sarpsborg 28-29. april 2015 Bakgrunn Klynger bestående av konkurransedyktige virksomheter og kunnskapsinstitusjoner har vist seg å være en viktig kilde til vekst og velstand,

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Nytt - og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Fire steg til bedre styring 1 Evaluering Hvor står Innovasjon

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen

Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0010 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Byregion Midt-Telemark Kort beskrivelse Skape en god

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte:

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte: Saknr. 3585/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles

Detaljer

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Mette Risbråthe Saksbehandler: Mette Risbråthe Etter avtale med Fellesstyrets leder legges saken fram

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 15. april- Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Espen

Detaljer

På samme lag for lokal næringsutvikling

På samme lag for lokal næringsutvikling På samme lag for lokal næringsutvikling Torill Monstad (HFK), Åse Vaag (FMLA) og Olav Mellgren (IN) Disposisjon Bakgrunn for hvorfor felles satsing på entreprenørskap Utkast til samarbeidsavtale mellom

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Leting og eksperimentering. Utførelse

Leting og eksperimentering. Utførelse Leting og eksperimentering Utførelse Eiere og oppdragsgivere Eiere: Nærings- og handelsdepartementet Fylkeskommunene Oppdragsgivere: Kommunal- og regionaldepartementet Landbruks- og matdepartementet Fylkesmennene

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe,

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, spesialrådgiver, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag Denne presentasjonen

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013

KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013 Arkivsak-dok. 12/00275-7 Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen

Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen Agenda: Litt om Innovasjon Norge Våre tjenester Hva er et godt prosjekt for Innovasjon Norge? Statens redskap i næringsutviklingen

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik Søknad Innovasjonsprisen Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap Utviklingsprogram Narvik Utviklingsprogram Narvik er basert på en samhandlings- og mobiliseringsstrategi. Næringslivet i

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Organisering av kommunens næringsarbeid Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2008/3272 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Samarbeid mellom NAV og Karrieresenter tuftet på partnerskapsavtale

Samarbeid mellom NAV og Karrieresenter tuftet på partnerskapsavtale Rekruttering og kompetanseheving Samarbeid mellom NAV og Karrieresenter tuftet på partnerskapsavtale Prosjektkoordinator Rolf Hølmen (permisjon som NAV leder i Nord-Fron) Leder Karrieresenteret Opus Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Trøndernettet

Prosjektbeskrivelse Trøndernettet Prosjektbeskrivelse Trøndernettet 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Videre forutsetning for TN... 3 3 Målsetning 2012... 3 4 Handlingsplan... 4 5 Økonomi og finansiering... 7 6 Fremdrift og

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Kari Berget Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/1126-1 Status og utfordringer i arbeidet med kvalitet- og kompetanseutvikling Vedlegg: 1. Oppsummering av

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer