Bedrifter i Nettverk (BiN)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedrifter i Nettverk (BiN)"

Transkript

1 Fra innovasjon til bedriftsetablering - Hindringer og suksessfaktorer for nyetablering fra FoU-avdelingen ved Hydro Aluminium Sunndal Malene Aaram Bedrifter i Nettverk (BiN) Rapport fra kjerneaktivitet Bedrift og region

2 FRA INNOVASJON TIL BEDRIFTSETABLERING HINDRINGER OG SUKSESSFAKTORER FOR NYETABLERING FRA FOU-AVDELINGEN VED HYDRO ALUMINIUM SUNNDAL MALENE AARAM HOVEDFAGSOPPGAVE I GEOGRAFI NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET GEOGRAFISK INSTITUTT AUGUST 2001 i

3 ii

4 Abstract The aim of the thesis was to study the process of industrial establishment in an environment of research and development. The thesis is founded on two cases, who both are located at Sunndalsøra in Møre and Romsdal county. The object base used in these cases is the Department of R&D at Hydro Aluminium Sunndal. Both of the cases takes place from the nineteen eighties to the mid-nineties, and the story is about two different product developments. The first is about the development of a product that became a huge success, and the second is about the development of a product that failed. The development with success became an establishment, while the other product never became one. The thesis tries to explore the reasons why one case is a success, and the other not. The goal is to reveal the obvious obstacles, and the factors of success, concerning these two cases. The theoretical background for this thesis is different forms of innovations. These theories are founded both in the fordistic era, and the postfordistic era. The main concern of these theories is the organisation of economic activity. The first of these, the fordistic, has its base in the early century with mass production in large quantities and low cost as the most important issue. This way of thinking was strongly criticised by the neofordistic concept, which has its base on flexible organisation of the economy. This theory focuses on specialisation, disintegration and flexibility in production. This way of thinking has been brought forward by the new differential demand from the customers. The paper has its focus on the establishment of companies that has its origin in an R&D intense environment. In my case this environment is The Department of R&D at Hydro Aluminium Sunndal. The main concern of my thesis is innovation on the regional level. The two cases takes place in a community where one company dominates the regional development. Despite the dominating role that Hydro Aluminium Sunndal plays, there are other establishments in the community. One new company is Hycast, and this particular establishment has its origin from The Department of R&D at Hydro Aluminium Sunndal. This thesis will try to reveal how it is possible or impossible to establish a new company from these conditions. How is it possible to establish a small firm, founded on a big firm culture? iii

5 iv

6 Forord Endelig ferdig! Det har vært en lang ferd til målet, med svangerskapspermisjon, og deretter kombinasjon av skriving og en vilter krabat som krever mye oppmerksomhet. Jeg har jobbet med oppgaven hjemme på Sunndalsøra, med jevnlige turer til Trondheim for veiledning. Jeg må først og fremst frembringe en stor takk til min veileder, professor Britt Dale, for inspirerende og god veiledning. Uansett hvor travelt det har vært for henne, så har hun alltid vært like blid. Jeg har møtt forståelse for min egen situasjon, der en syk guttunge til tider har forsinket fremgangen. Du har fått meg til å føle at jeg gjør en bra jobb, og det har inspirert meg til å fortsette. Jeg vil også takke for en enorm innsats under innspurten av oppgaven. Takk! Ellers så må jeg si takk til informantene, for at de villige og åpne stilte opp til intervju. Jeg fikk mye nyttig informasjon fra dere. Jeg takker derfor Aksel Aarflot, Erling Myrbostad, Ove Folland, Per Gunnar Strand og Lars Auran. Håper dere finner lesningen interessant. Jeg vil også sende en takk til min far, Sigurd Aaram, som har hjulpet meg gjennom hele oppgaven. Han har gitt meg mange nyttige synspunkter, og han har hjulpet meg med å få tak i materiale til oppgaven. Takk for at du har hjulpet meg videre når jeg har stått bom fast. Jeg vil takke hele familien som har hjulpet meg med alt fra barnepass til matlaging når tiden ikke har strukket til. Takk til mamma, Linda og Odd Ivar. En spesiell takk til Linda for stor hjelp i innspurten. FaBiN, Faggruppa for Bedrift i Nettverk, har gitt meg hjelp til å komme meg videre. Dere skulle visst hvor godt det har vært å få treffe dere etter lange perioder alene på Sunndalsøra. Tilslutt, vil jeg takke min samboer Robert Furunes, som har holdt ut med en til tider meget travel og sliten samboer. Til min sønn Magnus; du er mitt gull! Sunndalsøra, 15. august Malene Aaram v

7 vi

8 2

9 Innholdsfortegnelse Abstract...iii Forord... v Innholdsfortegnelse... 3 Figurliste... 7 Kapittel 1: Innledning Bakgrunn og valg av oppgave Oppgavens formål og problemstilling Disposisjon over oppgaven Kapittel 2: Historikk Historien omkring Sunndalssamfunnet Samfunnet før industriutbyggingen Sunndal Verks historie Kamp om kraft Utbyggingen begynner for alvor Fremstilling av aluminium ÅSV, Hydro Hva var ÅSV? ÅSV skifter over til Hydro Hydro Aluminium Sunndal i dag Metallurgisk forskningssenter, F-Su Historikk Nålstøp -historikk Hycast sin historie Historikk Eierforhold Kapittel 3: Metode Kvalitativ metode Innledning Valg av metode Forskningsdesign Innledning

10 3.2.3 Forskning i eget miljø Case studie Valg av informanter Datainnsamlingen Primærdata Intervjusituasjonen Sekundærdata Databehandling og analyse Bearbeidelse av materialet, og analyse Metode evaluering Reliabilitet Validitet Kapittel 4: Teori Mot en ny type økonomi Fordismen versus fleksibel spesialisering Ny tid, fleksibel spesialisering Nettverk, samarbeid mellom bedrifter Outsourcing, ny trend? Innovasjoner Innledning Produktinnovasjon og prosessinnovasjon Radikale og inkrementelle innovasjoner Omkringliggende faktorer for innovasjon FoU- en innovativ funksjon To innovasjonsmodeller Den lineære innovasjonsmodellen Den interaktive innovasjonsmodellen Regionale innovasjonssystemer Hva er et innovasjonssystem? De regionale innovasjonssystemer Regionale og lokale ressurser Tre ulike regionale innovasjonssystemer Kunnskap, kompetanse og læring Kunnskap og kompetanse

11 4.5.2 Formell og uformell kunnskap Interaktiv læring Lokalisering på steder dominert av store bedrifter Ensidige industristeder Lokalisering omkring et storkonsern Entreprenørskap og intraprenørskap Schumpeter og entreprenørskap Entreprenøren Intraprenørskap Suksessfaktorer og hindringer ved innovativ aktivitet Oppsummering Kapittel 5: Analyse Prosjektet ved F-Su som aldri ble noe mer Nålstøpen i oppstart, hvem var med? ÅSV blir Hydro, kjerneaktiviteten forsterkes Samarbeidspartnere forsvinner Manglende interesse fra ledelsen og ellers Markedet, eller mangel på sådant Tidsaspektet Egen bedrift? Økonomiens påvirkning Holdninger og kultur Politiske faktorer Innovasjonssystem Konklusjon Hycast, teknologien fra F-Su som ble en bedrift Oppstart og etablering av Hycast FoU-miljø, kompetanse og interaktiv læring Marked, nettverk og tillit De som deltok holdninger og innstillinger Økonomi Organisasjon Kultur på flere nivå Hvorfor Sunndalsøra?

12 5.2.9 Samarbeidet med F-Su Innovasjonens betydning Hydro kjøper opp Hycast Hycast i dag En teoretisk drøfting av casene Med utgangspunkt i to innovasjonsmodeller Innovasjoner på et regionalt nivå Sammensetningen av ulike typer kunnskap og kompetanse Ensidige industristeder og lokalisering Entreprenørskap versus intraprenørskap Suksessfaktorene og hindringene Kapittel 6: Konklusjon Konklusjon Avsluttende kommentar Litteratur Andre kilder: Nøkkelinformanter: Vedlegg

13 Figurliste Figur 2.1: Sunndalsøra på europakartet.. 15 Figur 2.2 Strandstedet Sunndalsøra i Figur 2.3: Utbyggingen endrer samfunnet..17 Figur 2.4: Flytdiagram Hydro Aluminium Sunndal Figur 2.5: Bemanning i Hydro Sunndal..22 Figur 2.6: Bostedskommuner for Hydro-ansatte.23 Figur 2.7: Sunndalsamfunnet i dag..24 Figur 2.8: Hycast og Sunndal Verk..27 Figur 2.9: Rensefilter fra Hycast..28 Figur 2.10: Antall ansatte ved RDM-Sunndal og Hycast Figur 3.1. Ulike type intervju avhengig av strukturering.38 Figur 4.1: Fordisme versus fleksibel spesialisering.52 Figur 4.2: Forandring i teknologi.58 Figur 4.3: Den lineære innovasjonsmodellen...61 Figur 4.4: Grunnmodellen etter Schumpeter 62 Figur 4.5: Enkel modell av aktørene i den interaktive innovasjonsmodellen...64 Figur 4.6 Modell for regionalt innovasjonssystem...66 Figur 4.7: Ulike typer kunnskap...72 Figur 4.8: Lokaliseringsfaktorene i nærheten av et storkonsern...77 Figur 4.9: Entreprenørskap etter Schumpeters definisjoner. 78 Figur 4.10: Utvikling av ny forretningsmessig virksomhet til etablert virksomhet. 79 Figur 4.11: Klassifisering av ulike former for ny forretningsmessig virksomhet 80 Figur 4.12: Suksessfaktorene og hindringene vedrørende innovativ aktivitet.82 Figur 5.1: Hycast i et interaktivt innovasjonssystem..122 Figur 5.2: En oppsummering av suksessfaktorer og hindringer i to casene Figur 5.3: Hycast- og nålstøp-prosjektets bakgrunn

14 8

15 KAPITTEL 1: INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og valg av oppgave Oppgaven faller inn under fagfeltet økonomisk geografi, men det ville være feil av meg å si at dette feltet har interessert meg siden jeg begynte å studere geografi. Jeg begynte nemlig på geografi på grunn av at jeg var spesielt interessert i stein, vær-fenomener og aktivitet på jorda i forbindelse med jordskjelv og vulkaner. Det var først når jeg hørte forelesninger med Britt Dale, at jeg begynte å fatte interesse for økonomisk geografi. Jeg syntes det var mest interessant med økonomisk aktivitet på det regionale plan. Da jeg selv er fra et ensidig industristed, fant jeg mange likhetstrekk mellom teorien og det som skjer på plassen jeg er fra. Det endte med at jeg tok alle de kurs jeg kunne relatere til økonomisk geografi. Interessen bare økte jo flere kurs jeg tok. Jeg skjønte tidlig at overgangen fra fordismens masseproduksjon, til neo-fordismens fleksibilitet måtte danne bakgrunn for oppgaven. Fordismens ideologi kunne relateres til de store konsernenes økonomiske organisering, og den neo-fordistiske ideologien kunne settes i sammenheng med de små og mellomstore bedriftenes økonomiske organisering. Dette setter det hele litt på spissen, og jeg fant fort ut at det ikke gikk an å tenke kun i slike båser. Det finnes nyanser av det meste, og dette ble også veldig interessant. Jeg jobbet flere somre som murerassistent ved en nyetablert bedrift, Hycast på Sunndalsøra, og det var her jeg fikk ideen til oppgaven. Jeg fikk innblikk i de store forskjellene som fantes mellom et stort konsern og en liten bedrift, og etter diskusjoner med flere, så jeg muligheten for å skrive en oppgave om nettopp denne bedriften. Det som var det spesielle med denne bedriftsetableringen, var at den skjedde med utgangspunkt i et stort konsern, nærmere bestemt ble den skilt ut fra forskningsavdelingen ved Sunndal Verk. På denne måten ble FoU relatert virksomhet et viktig tema for oppgaven, og innovasjonersprosessen på et regionalt nivå ble tilsvarende viktig. Det er de ulike innovasjonsmodeller som interesserer meg mest, og da med tanke på de små og mellomstore bedriftene. Nyskapning er et annet aktuelt tema for meg. Da mener jeg alt nyskapning omhandler; innovasjoner, læring, entreprenører, outsourcing og kultur, dette bare for å nevne noe. 9

16 Siden Sunndalsøra er et ensidig industristed, har jeg også lest mye om kultur på denne typen steder og om de store konsernenes kultur. Jeg startet tidlig å se disse tema i sammenheng med hjemplassen min. Jeg var interessert i å finne ut av om noe kunne gjøres for å endre den kulturen som regjerer på et ensidig industristed. Hvordan var det med nyetableringer på et slikt sted? Aktiviteten på stedet kretser omkring hjørnestensbedriften, og det virker som om mye av utviklingen som skjer kan settes i sammenheng med denne bedriften. Nettverket til bedriften er av spesiell interesse, og måten nyetableringene skjer på. I dag snakker en om outsourcing, og dette var noe jeg var nysgjerrig på. Outsourcing skjer ofte i større konsern, og da gjerne i hjørnestensbedrifter. På den måten er samfunnet i endring, og nye etableringer er derfor ikke noe som kun er forbeholdt regioner med en etablererkultur. Det at det etableres mindre bedrifter også på et ensidig industristed gir bakgrunn for mange innfallsvinkler for en oppgave. Forskjellen mellom småbedrifts-kulturen og stordrifts-kulturen er store, og dette medfører for mange, konflikter. Jeg ville se på denne forskjellen, og tenkte derfor at jeg kunne skrive en hovedfagsoppgave omkring dette tema, som var om en bedriftsetablering litt utenom det vanlige. Bakgrunnen til oppgaven min fant jeg altså i den økonomiske geografien, og den konkrete ideen til oppgave fikk jeg når jeg jobbet som ferievikar ved den nyetablerte bedriften. Som om det ikke var nok, prøvde jeg meg også som ferievikar ved Hydro Aluminium Sunndal en sommer. Der jobbet jeg som operatør i aluminiumsproduksjon. På denne måten fikk jeg et innblikk i begge kulturene som eksisterte ved de ulike foretakene, og dette bidro til at jeg ble enda mer interessert i nettopp forskjellen som foreligger mellom disse ulike typene bedrifter. Det kan derfor være riktig å si at jeg oppdaget den økonomiske geografien både gjennom forelesninger i geografi grunnfag, og gjennom mine sommerjobber. For meg ble kombinasjonen av teori og virkelighet en slags on the job training, der jeg lærte stadig nye ting underveis, og dette ble en viktig bakgrunn for oppgaven min. Dette har bidratt til å øke min interesse for feltet, pluss at det også har hjulpet meg med å formulere en problemstilling for oppgaven. 10

17 1.2 Oppgavens formål og problemstilling Oppgavens formål er å avdekke hvordan en bedriftetablering skjer, når den har sitt utgangspunkt i en større bedrift. Mer spesifikt omhandler hovedfagsoppgaven utvikling av et produkt hvor det er mulighet for en bedriftsetablering. Dette tema har bakgrunn i et større konserns FoU-virksomhet. Jeg har tatt utgangspunkt i forskningsavdelingen ved Hydro Aluminium Sunndal. Her har jeg gått inn og forsøkt å se på hvordan ideer utvikles, og videre hvordan disse kan bli grunnlag for en bedrift. Jeg vil, innenfor dette temaet, ta for meg suksessfaktorene for en etablering på den ene siden, og årsakene til at en eventuell etablering mislykkes på den andre siden. Videre vil jeg se på relasjonene som har oppstått mellom den nystartede bedriften og moderselskapet. Konkret tar jeg for meg to ulike case som begge hadde sitt utgangspunkt i forskningsavdelingen ved Hydro Aluminium Sunndal i den samme tidsperioden: Bedrift som har blitt etablert, og som har lykkes som bedrift. Her vil jeg bruke Hycast som eksempel. Prosjekt som etter mange års utvikling ble avviklet før det ble en bedrift. Dette prosjektet går under betegnelsen nålstøp 1 -prosjektet. Hensikten med å ta for meg to vidt forskjellige case er å få belyst ulikhetene mellom dem, slik at jeg vil kunne klargjøre de ulike faktorene for suksess og fiasko. Problemstillingen i oppgaven blir som følger: Hvorfor og hvordan skjer det nye bedriftsetableringer med utgangspunkt i FoU avdelingen for en bedrift? - hvordan foregår en idéskapning? - hvilken rolle spiller innovasjoner? - hvor viktig er kulturen i selskapet? - hvilken betydning har nettverk? - hvilken type etablering er det snakk om; entreprenørskap, outsourcing eller noe annet? Hvilke suksessfaktorer og hindringer er avgjørende for at en slik etablering lykkes eller ei? - ulike innovasjonsmodeller? - kompetanse og kunnskap? 1 En metode å støpe ut aluminium som gjør at det størkner raskere, og at det får en annen kvalitet enn hva det ville fått med en annen metode. 11

18 - kulturen i selskapet og kulturen ved forskningsavdelingen? - ensidige industristeder og kulturen som gjerne følger et slikt sted? - lokalisering; regionale og lokale ressurser? - type menneske; hvordan er etablereren? - økonomiske eller politiske forhold? - kunder og marked? Hvorfor lyktes det ene av de undersøkte casene og ikke det andre? - rett tid og riktig sted? - forskjellig utviklingsmiljø? - riktig type personer i det ene fremfor det andre? - heldige omstendigheter; var dette et tilfeldig resultat? Hovedoppgaven omfatter altså ulike tema som kan bidra til å belyse disse problemstillingene; forskning og utvikling, innovasjoner og innovative systemer, kompetanse og læring, nettverk og samarbeid, ensidige industristeder, deres kultur med blant annet stordrifts- versus småbedriftskultur, politikk, økonomi og entreprenørskap. 12

19 1.3 Disposisjon over oppgaven Oppgaven starter med en innledning, hvor jeg gjør rede for bakgrunn og problemstillinger omkring oppgaven. Kapittel 2 i oppgaven omhandler historikk. Her kommer jeg inn på historien til Sunndalssamfunnet og Sunndal Verk, helt fra starten da det ble kjempet for å få bygget et kraftverk på Sunndalsøra. Sunndal Verks historie strekker seg fra starten av 1900-tallet frem til i dag. Jeg gjør kort rede for hvordan aluminium fremstilles. Jeg gir også en presentasjon av ÅSV og Hydro, som begge henholdsvis, har vært, og er, eier av Sunndal Verk. Eierforholdene omkring Sunndal Verk vil bli vektlagt her. Deretter redegjør jeg for historien til Metallurgisk forskningssenter, hvor jeg kommer inn på historien om nålstøp-prosjektet, ett av casene i oppgaven. Jeg kommer til slutt inn på historien omkring Hycast. Dette kapittelet dreier seg hovedsaklig om konkrete faktaopplysninger som er hentet fra litteratur og diverse dokumenter. I kapittel 3 gjør jeg rede for hvilke metoder som er brukt gjennom oppgaven. Forsknings designet er gjort rede for, gjennom blant annet en beskrivelse av fremgangsmåten for å samle informasjon. Følgende spørsmål vil blant annet bli gjort rede for i denne delen av oppgaven; Hvorfor valgte jeg metoden, og hvordan er det å forske i eget miljø? Hva er et case? Hvorfor brukte jeg denne fremgangsmåten i min oppgave? Senere kommer jeg inn på hvordan datainnsamlingen ble gjort, og deretter hvordan materialet ble tolket gjennom analysen. Til slutt følger en evaluering av metode, med en kritisk gjennomgang av materiale og metoder i henhold til reliabilitet og validitet. Kapittel 4 er viet teorien. Dette kapittelet omfatter teorier jeg mener har relevans for problemstillingen på ulike måter. Ulike teorier omkring innovasjoner og innovasjonsmodeller ble det viktigste i oppgaven, og dette kommer klart frem av teorikapittelet. Jeg gjør rede for innovasjon på det mer generelle plan, før jeg tar for meg bestemte innovasjonssystemer, og ulike innovasjons typer på det regionale planet. Det er først og fremst regionen som er vektlagt, da dette er viktig i problemstillingen. Ulike former for kunnskap og kompetanse er vektlagt i teorikapittelet, og dette omfatter flere nivåer, slik som formell (høyere eller lavere 13

20 utdanning) og uformell kunnskap (erfaringsbasert kunnskap). Den regionale faktoren blir viktig også her. Jeg gjør rede for de ensidige industristedene, da casene i oppgaven finner sted på et tilsvarende sted. Etableringer er et viktig aspekt i problemstillingen, og jeg går derfor inn på entreprenørskap, og de ulike typer i forbindelse med dette. Forskjellen mellom entreprenørskap og intraprenørskap blir viktig. Til slutt har jeg tatt for meg suksessfaktorene og hindringene som kan oppstå i forbindelse med en bedriftsetablering, og dette har jeg gjort ved å ta utgangspunkt i REGINN-rapportens kapittel 12, som er skrevet av blant andre Arne Isaksen (1999). Dette har jeg gjort ved å sette de ulike faktorene inn i en tabell. Kapittelet avsluttes med en oppsummering av teorien. Analysen utgjør kapittel 5. Her starter jeg med en analyse av nålstøp-prosjektet, for deretter å gjøre rede for prosjektet omkring etableringen av Hycast. Den første delen av analysen styres av historien til prosjektene, hvor jeg underveis kommer med teorier hvor dette er relevant, og egne synspunkter. Deretter følger en analysedel der begge mine case vurderes sammen. Også i dette kapittelet tar jeg for meg teorier som viste seg å være relevante for analysen. Forskjellen mellom denne drøftingen og drøftingen av de ulike casene separat, er at jeg lar denne analysedelen styres av teorien. I dette avsnittet drøfter jeg de to ulike case i forhold til hverandre, med et riktig og et galt resultatet i forhold til teorien. Det blir forsøkt gjort rede for hvorfor det ene caset fremfor det andre caset lykkes. Gjennom denne drøftingen har jeg klarlagt forskjellene ved casene, og dette gjøres ved en kartlegging av de ulike suksessfaktorer og hindringer for de to casene. Forskjellene kommer klart frem i den oppsummerende drøftingen helt til slutt i kapittelet. Tlslutt i dette kapittelet følger en avsluttende kommentar, hvor jeg kommer inn på hvordan det står til med de to casene i dag, og hvordan fremtiden ser ut for hver av disse casene. Til slutt, som del VI, kommer en konklusjon av resultatene som følge av analysen. 14

21 KAPITTEL 2: HISTORIKK 2.1 Historien omkring Sunndalssamfunnet Som kilde til historie-kapitlene har jeg brukt Innvik og Kamsvåg (1993) sin bok om Verket. Figur 2.1: Sunndalsøra på europakartet (Kilde: Internett; Hydro Aluminium Metal Products (HAMP)) Sunndalsøra er plassert midt i Norge mellom Trondheim og Molde. Stedet ligger innerst inne i en fjord med god isfri havn om vinteren. Stedet er omkranset med høye fjell, noe som resulterer i høyt vannfall og derfor gode muligheter for kraftutbygging. En god havn og tilgang på store mengder kraft ble viktig for etableringen av aluminiumsverket på Sunndalsøra. Denne historien vil jeg komme nærmere inn på i dette kapittelet Samfunnet før industriutbyggingen Om en går så langt tilbake som til cirka 1950, eksisterte det allerede da et lite samfunn på Sunndalsøra. 15

22 Figur 2.2 Strandstedet Sunndalsøra i ET GAMMELT BILDE AV SUNNDALEN. (Kilde: Miljøredegjørelse 1998 Hydro Aluminium Sunndal 1998.) Det bodde om lag 155 mennesker på det lille strandstedet Sunndalsøra, der de fleste levde av fiske og gårdsdrift. Det var mange husmenn uten jord som livnærte seg på fjordfiske og betalt gårdsarbeid, mens noen tjente til livets opphold som håndverkere eller handelsmenn. De viktigste sosiale treffstedene for Sunndalsbefolkningen var landhandleriet og gjestgiveriet. 2.2 Sunndal Verks historie Kamp om kraft For å forstå historien til Sunndal Verk må en gå helt tilbake til 1906, da Ragnvald Blakstad kjøpte fallrettighetene til Aura i Eikesdalen. Dette ble starten til industrieventyret som senere utviklet seg på Sunndalsøra. I 1910 ble A/S Aura stiftet. Målet til A/S Aura var å utnytte kraftressursene i Sunndal og Nesset til industriutbygging. I 1913 fikk A/S Aura konsesjon til å bygge ut kw, og det fantes nå konkrete planer om å bygge en stor fabrikk på Sunndalsøra. Det forelå også planer om å anlegge en by i forbindelse med byggeprosjektet. Anleggsarbeidene kom i gang, men ble raskt holdt tilbake igjen på grunn av første verdenskrig. Arbeidet fortsatte, men i et mye roligere tempo. 16

23 I mellomkrigstiden ble det gjort en rekke forsøk på å ta opp igjen arbeidet, men også nå stoppet det opp. Men i 1935 begynte det å skje saker og ting igjen, mest på grunn av at Arbeiderpartiet ble ledende i norsk politikk. Det ble nå valgt et Aura-utvalg som skulle jobbe med saken, og i 1937 kom utvalgets første henstilling til Arbeidsdepartementet om at staten skulle realisere de utarbeidede planene for A/S Aura. Det ble nå lagt press på myndighetene om at staten skulle overta rettighetene til A/S Aura, om det skulle bli utbygging. Under den andre verdenskrig fattet tyskerne stor interesse for dette arbeidet, da de ville lage en fabrikk for å sikre tilgang på lettmetall til egen flyindustri. Anleggsarbeidet fortsatte derfor under den andre verdenskrig, ledet av tyskerne. Det ble gjort en del fremskritt i arbeidet, men for tyskerne ble dette prosjektet en totalfiasko. Krigen sluttet før de kom i gang med fabrikkbygging Utbyggingen begynner for alvor Etter krigen ble alle verdiene til tyskerne, inkludert A/S Aura, beslaglagt av staten. Nå var det staten som satt med alle rettigheter, og muligheten for å få realisert utbygging var større enn tidligere. Arbeiderpartiets industripolitikk anno 1945 ble også viktig for den videre utbyggingen. Nå var det Bygg landet som var det viktigste. Resultatene ble også derfor som følger, 8 juli 1946: Stortinget gikk enstemmig inn for at Aura skulle overføres til staten og forvaltes av Vassdragsvesenet. Den 1 oktober 1947 gikk Stortinget enstemmig inn for å bygge ut Aura, og nå gikk flaggene til topps, og snøballen begynte å rulle. Dette omhandlet første byggetrinn, og den 4 juli 1949 ble det i Stortinget vedtatt en videre utbygging av Aura. Nå var et aluminiumsverk under oppseiling. Med Årdal Verk som støttespillere ble det vinteren 1950 levert en endelig utredning angående byggeplanene til det nye aluminiumsverket på Sunndalsøra. Som finansiell hjelp fikk de blant annet Marshall hjelp fra USA, gjennom gunstige lån. Det bør også nevnes at det en stund forelå planer om å legge aluminiumsverket til Eidsvåg i Nesset kommune, men dette ble raskt avslått. I mai/juni 1951 var stortingsmeldingen fra Industridepartementet angående bygging av aluminiumsverket på Sunndalsøra ferdig. Den 4. juni 1951, etter en lang debatt i Stortinget, ble det vedtatt utbygging på Sunndalsøra med 82 mot 49 stemmer. 17

24 Figur 2.3: Utbyggingen endrer samfunnet. BILDE. (Kilde: Innvik og Kamsvåg 1993.) Etter en lang, arbeidskrevende og innholdsrik ferd mot målet, ble Sunndal Verk åpnet 2. april Det første aluminiumet ble tappet, og fremtiden som industristed var lagt. Men utviklingen ved Sunndal Verk fortsatte, og i 1959 stod en ny hall for produksjon av aluminium ferdig. Hallene ble kalt Sunndal I og Sunndal II. I 1965 vedtok Stortinget nye og økte kraftleveranser for økt produksjon, og i 1968/69 stod enda en hall ferdig (Sunndal III). I 1968 ble det bygd en egen fabrikk for produksjon av forbakte anoder (et innsatsprodukt i forbindelse med produksjon av aluminium). Senere fortsatte utviklingen med blant annet utvidelse av Sunndal III Fremstilling av aluminium I 1886 ble grunnlaget for den industrielle fremstillingen lagt, da to menn ved navn Paul Heroult og Charles M. Hall uavhengig av hverandre oppfant en prosess for elektrolyse av aluminium oppløst i smeltet kryolitt. Aluminiumsproduksjon krever rikelig tilgang på bauxitt og elektrisk kraft. Bauxitt forekommer naturlig på jordoverflaten som en rød-brun sand, og finnes blant annet i Jamaica, Australia og Guiana (Brev 1: Stenstadvold 1989). Bauxitten inneholder 50% aluminiusmsoksid som igjen blir benyttet under fremstilling av aluminium. 18

25 En trenger fire kilo bauxitt for å produsere to kilo aluminiumsoksid, og to kilo alminiumsoksid for å produsere en kilo aluminium. I 1955 ble det presentert noe sensasjonelt nytt på verdensutstillingen i Paris. Der ble det vist frem en kompakt blokk av aluminium, noe som ble referert til som sølv av leire. Det er tre hovedråstoffer som inngår i produksjonen av aluminium; aluminiumsoksid, karbon og elektrisk kraft. Prosessen med fremstilling av aluminium illustreres i figur 2.2. Figur 2.4: Flytdiagram Hydro Aluminium Sunndal. BILDE AV PROSESSEN. (Kilde: Miljøredegjørelse 1998 HA Sunndal) Figur 2.4 viser et flytdiagram for produksjonen ved Sunndal Verk. Bek og petrolkoks går til massefabrikken for bearbeiding til Søderberg-masse og prebake-anoder for bruk i 19

26 elektolysecellene. Hovedråstoffet aluminiumsoksid kommer med skip. For å lage et kilo aluminium brukes et halvt kilo anode og to kilo aluminiumsoksid pluss omkring 15kWh elektrisk energi. Flytende aluminium går til støperiet for rensing, legering og utstøping til pressbolt. Deretter homogeniseres, sages og pakkes pressbolten, før transport til kunder. 2.3 ÅSV, Hydro Hva var ÅSV? Sunndal Verk og dets muligheter ble i starten utredet av A/S Årdal Verk, som fikk i oppdrag å planlegge et verk med kapasitet på tonn aluminium i året. De skulle også sørge for et grunnlag til å beregne anleggskostnader. Årdal Verk var involverte i planleggingen av Sunndal Verk allerede i I slutten av 1950 ble de endelige utredningene levert, og i 1951 gikk regjeringen inn for at staten gjennom Industridepartementet skulle inngå en avtale med A/S Årdal Verk om å bygge et nytt aluminiumsverk på Sunndalsøra. Sunndal Verk åpnes 2. april 1954 under navnet A/S Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). ÅSV var et statseid selskap frem til 13. desember I et hemmelig møte hadde Stortinget godkjent en omfattende samarbeidsavtale mellom Den norske stat, det kanadiske selskapet Alcan Aluminium Limited og A/S Årdal og Sunndal Verk. Denne avtalen innebar at Alcan overtok 50% av aksjene i ÅSV mot at ÅSV fikk Alcan aksjer pluss en sum penger. Årsaken til dette samarbeidet var at markedet gikk gjennom radikale forandringer fra midten av 50- tallet. Flere produsenter kom på markedet, og produksjonen ble større enn etterspørselen. Det som ble det viktigste argumentet var at vertikale integrasjon grep om seg i aluminiumsindustrien. Jo større jo bedre. De mistet viktige kunder og trengte med bakgrunn i dette en samarbeidspartner. Den 27. september 1974, tok utviklingen en annen vending. Da ble det ved et oppslag i stemplingshallen på Sunndal Verk redegjort for at Bratteli-regjeringen ville kjøpe hjem halvparten av Alcan aksjene, slik at regjeringen eide 75% og Alcan 25%. Alcan solgte 25% av sin aksjepost til en stiv pris og harde vilkår. På grunn av endrede forhold på markedet gikk regjeringen med på dette. Dette var startet på hjemhentingen av ÅSV, for i 1979 kjøpte staten tilbake det som da sto igjen av Alcans aksjer i ÅSV. ÅSV var igjen 100% statseid. Men dette skulle ikke vare så lenge, for det gikk ikke lenge før nye samarbeidsavtaler tok form. 20

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Forutsetninger for å ta forskning i bruk

Forutsetninger for å ta forskning i bruk Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Delårsrapport for SimpEl UB

Delårsrapport for SimpEl UB Delårsrapport for SimpEl UB Malakoff videregående skole 2010/2011 Ansvarlig lærer: Marianne Gurrik Andreas Hole: Produkt- og Økonomiansvarlig Benjamin Dyhre Bjønnes: Daglig Leder Eivind Gulaker Lunde:

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø 14.02.2018 Hvilke beslutninger har du tatt i dag? Planlegge eller effektuere? Effectuation; måten ekspertgründeren

Detaljer

Nye horisonter for forskning i VRI

Nye horisonter for forskning i VRI Nye horisonter for forskning i VRI Av Professor Arne Isaksen, UiA og Agderforskning VRI-storsamling 21-22. sept., Trondheim Programplanen til VRI VRI ( ) kombinerer både et systemperspektiv og et bedrifts-/aktørperspektiv

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Lean Six Sigma. Lean Six Sigma tilpasset norske forhold. Fonn Software AS

Lean Six Sigma. Lean Six Sigma tilpasset norske forhold. Fonn Software AS Lean Six Sigma Lean Six Sigma Kort innføring i: Hva er Lean Six Sigma? Hvilke resultat gir metodene? Hva kan min bedrift få ut av metodene? GoFlyten, få flyt i prosessene dine! Hvordan kommer jeg i gang?

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM EKSTERNE MIDLER? - egne erfaringer og karrierevalg Marianne Fyhn Institutt for Molekylær Biovitenskap Universitetet i Oslo MIN ERFARING FRA SØKNADSKRIVING Fersk, selvlært

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

FIRST LEGO League. Romsdal 2012. Hydro Sunndal. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Romsdal 2012. Hydro Sunndal. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Romsdal 2012 Presentasjon av laget Hydro Sunndal Vi kommer fra Sunndalsøra Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 1 jente og 3 gutter. Vi representerer Hydro Sunndal

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

INTERVENSJONER FERDIG PROGRAMMERT 10. MAI FERDIG!

INTERVENSJONER FERDIG PROGRAMMERT 10. MAI FERDIG! Prosesshefte KONSEPT DESIGN PRESENTASJON REFERANSER JANUAR BILDER IDEMYLDRING MAPPING ANALYSER KONSEPT REFERANSER OVERORDNET DESIGN ANALYSER INDESIGN DOK FOR REFERANSER/KART/BILDER SKISSER DIAGRAMMER BILDER

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål Disposisjon Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål 2 Sikkerhetskultur Chernobyl Bakgrunn: En rekke ulykkesgranskninger

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

Sertifisering og erfaringer med implementering. Anette Killingrød Kristiansen

Sertifisering og erfaringer med implementering. Anette Killingrød Kristiansen Sertifisering og erfaringer med implementering Anette Killingrød Kristiansen KPMG globalt Omsetning globalt (FY16) Tax 189.000 ansatte $5,56 mrd 22 % Advisory $9,74 mrd i 155 land 41 % $25,42 milliarder

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00

Detaljer

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Svaret er nei! 1.Ressurser 2.Motivasjon 3.Forankring gjennom resultater NCE Systems Engineering Kongsbergs high-tech industri Styrke

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT

Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT Cisco Small Business Veiledning for finansiering og kjøp av IT Finanskrisen rammer økonomien fortsatt. Men det trenger ikke å sette en stopper for alle forretningsinvesteringer. Når økonomien er trang,

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 2 okmål Opp-ned musene av Roald ahl et var en gang en gammel mann på 87 år som het Laban. Han hadde vært en rolig og fredelig person hele sitt liv. Han

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Opportunistiske forskere og utålmodige industripartnere? Om forskning og innovasjon i FMEene. 28. oktober 2014 Roger Sørheim

Opportunistiske forskere og utålmodige industripartnere? Om forskning og innovasjon i FMEene. 28. oktober 2014 Roger Sørheim Opportunistiske forskere og utålmodige industripartnere? Om forskning og innovasjon i FMEene 28. oktober 2014 Roger Sørheim Kartlegging i FMEene Ved opprettelsen av FMEene ble det understreket at målet

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Studentbedrift. Høyere utdanning. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Studentbedrift. Høyere utdanning. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Studentbedrift Høyere utdanning Agenda Entreprenørskap i utdanning Hva er Studentbedrift? Hvorfor drive Studentbedrift? Arrangementer og muligheter gjennom SB-året Entreprenørskap i utdanning (EiU) (Handlingsplan

Detaljer

Ikke spis før treneren har satt seg til bords

Ikke spis før treneren har satt seg til bords Ikke spis før treneren har satt seg til bords En ny Bundesliga-sesong har begynt, og de sportslige utfordringene er store for både Ørjan Håskjold Nyland, Veton Berisha og de andre nordmennene i 1. og 2.

Detaljer

En mester og hans disipler

En mester og hans disipler En mester og hans disipler En studie av den persiske sufiordenen Nimatullahi i Vest-Europa Av Eva Nødtvedt Hovedoppgave i religionshistorie Våren 2007 Institutt for kulturstudier og orientalske språk Universitetet

Detaljer