Bedrifter i Nettverk (BiN)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedrifter i Nettverk (BiN)"

Transkript

1 Fra innovasjon til bedriftsetablering - Hindringer og suksessfaktorer for nyetablering fra FoU-avdelingen ved Hydro Aluminium Sunndal Malene Aaram Bedrifter i Nettverk (BiN) Rapport fra kjerneaktivitet Bedrift og region

2 FRA INNOVASJON TIL BEDRIFTSETABLERING HINDRINGER OG SUKSESSFAKTORER FOR NYETABLERING FRA FOU-AVDELINGEN VED HYDRO ALUMINIUM SUNNDAL MALENE AARAM HOVEDFAGSOPPGAVE I GEOGRAFI NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET GEOGRAFISK INSTITUTT AUGUST 2001 i

3 ii

4 Abstract The aim of the thesis was to study the process of industrial establishment in an environment of research and development. The thesis is founded on two cases, who both are located at Sunndalsøra in Møre and Romsdal county. The object base used in these cases is the Department of R&D at Hydro Aluminium Sunndal. Both of the cases takes place from the nineteen eighties to the mid-nineties, and the story is about two different product developments. The first is about the development of a product that became a huge success, and the second is about the development of a product that failed. The development with success became an establishment, while the other product never became one. The thesis tries to explore the reasons why one case is a success, and the other not. The goal is to reveal the obvious obstacles, and the factors of success, concerning these two cases. The theoretical background for this thesis is different forms of innovations. These theories are founded both in the fordistic era, and the postfordistic era. The main concern of these theories is the organisation of economic activity. The first of these, the fordistic, has its base in the early century with mass production in large quantities and low cost as the most important issue. This way of thinking was strongly criticised by the neofordistic concept, which has its base on flexible organisation of the economy. This theory focuses on specialisation, disintegration and flexibility in production. This way of thinking has been brought forward by the new differential demand from the customers. The paper has its focus on the establishment of companies that has its origin in an R&D intense environment. In my case this environment is The Department of R&D at Hydro Aluminium Sunndal. The main concern of my thesis is innovation on the regional level. The two cases takes place in a community where one company dominates the regional development. Despite the dominating role that Hydro Aluminium Sunndal plays, there are other establishments in the community. One new company is Hycast, and this particular establishment has its origin from The Department of R&D at Hydro Aluminium Sunndal. This thesis will try to reveal how it is possible or impossible to establish a new company from these conditions. How is it possible to establish a small firm, founded on a big firm culture? iii

5 iv

6 Forord Endelig ferdig! Det har vært en lang ferd til målet, med svangerskapspermisjon, og deretter kombinasjon av skriving og en vilter krabat som krever mye oppmerksomhet. Jeg har jobbet med oppgaven hjemme på Sunndalsøra, med jevnlige turer til Trondheim for veiledning. Jeg må først og fremst frembringe en stor takk til min veileder, professor Britt Dale, for inspirerende og god veiledning. Uansett hvor travelt det har vært for henne, så har hun alltid vært like blid. Jeg har møtt forståelse for min egen situasjon, der en syk guttunge til tider har forsinket fremgangen. Du har fått meg til å føle at jeg gjør en bra jobb, og det har inspirert meg til å fortsette. Jeg vil også takke for en enorm innsats under innspurten av oppgaven. Takk! Ellers så må jeg si takk til informantene, for at de villige og åpne stilte opp til intervju. Jeg fikk mye nyttig informasjon fra dere. Jeg takker derfor Aksel Aarflot, Erling Myrbostad, Ove Folland, Per Gunnar Strand og Lars Auran. Håper dere finner lesningen interessant. Jeg vil også sende en takk til min far, Sigurd Aaram, som har hjulpet meg gjennom hele oppgaven. Han har gitt meg mange nyttige synspunkter, og han har hjulpet meg med å få tak i materiale til oppgaven. Takk for at du har hjulpet meg videre når jeg har stått bom fast. Jeg vil takke hele familien som har hjulpet meg med alt fra barnepass til matlaging når tiden ikke har strukket til. Takk til mamma, Linda og Odd Ivar. En spesiell takk til Linda for stor hjelp i innspurten. FaBiN, Faggruppa for Bedrift i Nettverk, har gitt meg hjelp til å komme meg videre. Dere skulle visst hvor godt det har vært å få treffe dere etter lange perioder alene på Sunndalsøra. Tilslutt, vil jeg takke min samboer Robert Furunes, som har holdt ut med en til tider meget travel og sliten samboer. Til min sønn Magnus; du er mitt gull! Sunndalsøra, 15. august Malene Aaram v

7 vi

8 2

9 Innholdsfortegnelse Abstract...iii Forord... v Innholdsfortegnelse... 3 Figurliste... 7 Kapittel 1: Innledning Bakgrunn og valg av oppgave Oppgavens formål og problemstilling Disposisjon over oppgaven Kapittel 2: Historikk Historien omkring Sunndalssamfunnet Samfunnet før industriutbyggingen Sunndal Verks historie Kamp om kraft Utbyggingen begynner for alvor Fremstilling av aluminium ÅSV, Hydro Hva var ÅSV? ÅSV skifter over til Hydro Hydro Aluminium Sunndal i dag Metallurgisk forskningssenter, F-Su Historikk Nålstøp -historikk Hycast sin historie Historikk Eierforhold Kapittel 3: Metode Kvalitativ metode Innledning Valg av metode Forskningsdesign Innledning

10 3.2.3 Forskning i eget miljø Case studie Valg av informanter Datainnsamlingen Primærdata Intervjusituasjonen Sekundærdata Databehandling og analyse Bearbeidelse av materialet, og analyse Metode evaluering Reliabilitet Validitet Kapittel 4: Teori Mot en ny type økonomi Fordismen versus fleksibel spesialisering Ny tid, fleksibel spesialisering Nettverk, samarbeid mellom bedrifter Outsourcing, ny trend? Innovasjoner Innledning Produktinnovasjon og prosessinnovasjon Radikale og inkrementelle innovasjoner Omkringliggende faktorer for innovasjon FoU- en innovativ funksjon To innovasjonsmodeller Den lineære innovasjonsmodellen Den interaktive innovasjonsmodellen Regionale innovasjonssystemer Hva er et innovasjonssystem? De regionale innovasjonssystemer Regionale og lokale ressurser Tre ulike regionale innovasjonssystemer Kunnskap, kompetanse og læring Kunnskap og kompetanse

11 4.5.2 Formell og uformell kunnskap Interaktiv læring Lokalisering på steder dominert av store bedrifter Ensidige industristeder Lokalisering omkring et storkonsern Entreprenørskap og intraprenørskap Schumpeter og entreprenørskap Entreprenøren Intraprenørskap Suksessfaktorer og hindringer ved innovativ aktivitet Oppsummering Kapittel 5: Analyse Prosjektet ved F-Su som aldri ble noe mer Nålstøpen i oppstart, hvem var med? ÅSV blir Hydro, kjerneaktiviteten forsterkes Samarbeidspartnere forsvinner Manglende interesse fra ledelsen og ellers Markedet, eller mangel på sådant Tidsaspektet Egen bedrift? Økonomiens påvirkning Holdninger og kultur Politiske faktorer Innovasjonssystem Konklusjon Hycast, teknologien fra F-Su som ble en bedrift Oppstart og etablering av Hycast FoU-miljø, kompetanse og interaktiv læring Marked, nettverk og tillit De som deltok holdninger og innstillinger Økonomi Organisasjon Kultur på flere nivå Hvorfor Sunndalsøra?

12 5.2.9 Samarbeidet med F-Su Innovasjonens betydning Hydro kjøper opp Hycast Hycast i dag En teoretisk drøfting av casene Med utgangspunkt i to innovasjonsmodeller Innovasjoner på et regionalt nivå Sammensetningen av ulike typer kunnskap og kompetanse Ensidige industristeder og lokalisering Entreprenørskap versus intraprenørskap Suksessfaktorene og hindringene Kapittel 6: Konklusjon Konklusjon Avsluttende kommentar Litteratur Andre kilder: Nøkkelinformanter: Vedlegg

13 Figurliste Figur 2.1: Sunndalsøra på europakartet.. 15 Figur 2.2 Strandstedet Sunndalsøra i Figur 2.3: Utbyggingen endrer samfunnet..17 Figur 2.4: Flytdiagram Hydro Aluminium Sunndal Figur 2.5: Bemanning i Hydro Sunndal..22 Figur 2.6: Bostedskommuner for Hydro-ansatte.23 Figur 2.7: Sunndalsamfunnet i dag..24 Figur 2.8: Hycast og Sunndal Verk..27 Figur 2.9: Rensefilter fra Hycast..28 Figur 2.10: Antall ansatte ved RDM-Sunndal og Hycast Figur 3.1. Ulike type intervju avhengig av strukturering.38 Figur 4.1: Fordisme versus fleksibel spesialisering.52 Figur 4.2: Forandring i teknologi.58 Figur 4.3: Den lineære innovasjonsmodellen...61 Figur 4.4: Grunnmodellen etter Schumpeter 62 Figur 4.5: Enkel modell av aktørene i den interaktive innovasjonsmodellen...64 Figur 4.6 Modell for regionalt innovasjonssystem...66 Figur 4.7: Ulike typer kunnskap...72 Figur 4.8: Lokaliseringsfaktorene i nærheten av et storkonsern...77 Figur 4.9: Entreprenørskap etter Schumpeters definisjoner. 78 Figur 4.10: Utvikling av ny forretningsmessig virksomhet til etablert virksomhet. 79 Figur 4.11: Klassifisering av ulike former for ny forretningsmessig virksomhet 80 Figur 4.12: Suksessfaktorene og hindringene vedrørende innovativ aktivitet.82 Figur 5.1: Hycast i et interaktivt innovasjonssystem..122 Figur 5.2: En oppsummering av suksessfaktorer og hindringer i to casene Figur 5.3: Hycast- og nålstøp-prosjektets bakgrunn

14 8

15 KAPITTEL 1: INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og valg av oppgave Oppgaven faller inn under fagfeltet økonomisk geografi, men det ville være feil av meg å si at dette feltet har interessert meg siden jeg begynte å studere geografi. Jeg begynte nemlig på geografi på grunn av at jeg var spesielt interessert i stein, vær-fenomener og aktivitet på jorda i forbindelse med jordskjelv og vulkaner. Det var først når jeg hørte forelesninger med Britt Dale, at jeg begynte å fatte interesse for økonomisk geografi. Jeg syntes det var mest interessant med økonomisk aktivitet på det regionale plan. Da jeg selv er fra et ensidig industristed, fant jeg mange likhetstrekk mellom teorien og det som skjer på plassen jeg er fra. Det endte med at jeg tok alle de kurs jeg kunne relatere til økonomisk geografi. Interessen bare økte jo flere kurs jeg tok. Jeg skjønte tidlig at overgangen fra fordismens masseproduksjon, til neo-fordismens fleksibilitet måtte danne bakgrunn for oppgaven. Fordismens ideologi kunne relateres til de store konsernenes økonomiske organisering, og den neo-fordistiske ideologien kunne settes i sammenheng med de små og mellomstore bedriftenes økonomiske organisering. Dette setter det hele litt på spissen, og jeg fant fort ut at det ikke gikk an å tenke kun i slike båser. Det finnes nyanser av det meste, og dette ble også veldig interessant. Jeg jobbet flere somre som murerassistent ved en nyetablert bedrift, Hycast på Sunndalsøra, og det var her jeg fikk ideen til oppgaven. Jeg fikk innblikk i de store forskjellene som fantes mellom et stort konsern og en liten bedrift, og etter diskusjoner med flere, så jeg muligheten for å skrive en oppgave om nettopp denne bedriften. Det som var det spesielle med denne bedriftsetableringen, var at den skjedde med utgangspunkt i et stort konsern, nærmere bestemt ble den skilt ut fra forskningsavdelingen ved Sunndal Verk. På denne måten ble FoU relatert virksomhet et viktig tema for oppgaven, og innovasjonersprosessen på et regionalt nivå ble tilsvarende viktig. Det er de ulike innovasjonsmodeller som interesserer meg mest, og da med tanke på de små og mellomstore bedriftene. Nyskapning er et annet aktuelt tema for meg. Da mener jeg alt nyskapning omhandler; innovasjoner, læring, entreprenører, outsourcing og kultur, dette bare for å nevne noe. 9

16 Siden Sunndalsøra er et ensidig industristed, har jeg også lest mye om kultur på denne typen steder og om de store konsernenes kultur. Jeg startet tidlig å se disse tema i sammenheng med hjemplassen min. Jeg var interessert i å finne ut av om noe kunne gjøres for å endre den kulturen som regjerer på et ensidig industristed. Hvordan var det med nyetableringer på et slikt sted? Aktiviteten på stedet kretser omkring hjørnestensbedriften, og det virker som om mye av utviklingen som skjer kan settes i sammenheng med denne bedriften. Nettverket til bedriften er av spesiell interesse, og måten nyetableringene skjer på. I dag snakker en om outsourcing, og dette var noe jeg var nysgjerrig på. Outsourcing skjer ofte i større konsern, og da gjerne i hjørnestensbedrifter. På den måten er samfunnet i endring, og nye etableringer er derfor ikke noe som kun er forbeholdt regioner med en etablererkultur. Det at det etableres mindre bedrifter også på et ensidig industristed gir bakgrunn for mange innfallsvinkler for en oppgave. Forskjellen mellom småbedrifts-kulturen og stordrifts-kulturen er store, og dette medfører for mange, konflikter. Jeg ville se på denne forskjellen, og tenkte derfor at jeg kunne skrive en hovedfagsoppgave omkring dette tema, som var om en bedriftsetablering litt utenom det vanlige. Bakgrunnen til oppgaven min fant jeg altså i den økonomiske geografien, og den konkrete ideen til oppgave fikk jeg når jeg jobbet som ferievikar ved den nyetablerte bedriften. Som om det ikke var nok, prøvde jeg meg også som ferievikar ved Hydro Aluminium Sunndal en sommer. Der jobbet jeg som operatør i aluminiumsproduksjon. På denne måten fikk jeg et innblikk i begge kulturene som eksisterte ved de ulike foretakene, og dette bidro til at jeg ble enda mer interessert i nettopp forskjellen som foreligger mellom disse ulike typene bedrifter. Det kan derfor være riktig å si at jeg oppdaget den økonomiske geografien både gjennom forelesninger i geografi grunnfag, og gjennom mine sommerjobber. For meg ble kombinasjonen av teori og virkelighet en slags on the job training, der jeg lærte stadig nye ting underveis, og dette ble en viktig bakgrunn for oppgaven min. Dette har bidratt til å øke min interesse for feltet, pluss at det også har hjulpet meg med å formulere en problemstilling for oppgaven. 10

17 1.2 Oppgavens formål og problemstilling Oppgavens formål er å avdekke hvordan en bedriftetablering skjer, når den har sitt utgangspunkt i en større bedrift. Mer spesifikt omhandler hovedfagsoppgaven utvikling av et produkt hvor det er mulighet for en bedriftsetablering. Dette tema har bakgrunn i et større konserns FoU-virksomhet. Jeg har tatt utgangspunkt i forskningsavdelingen ved Hydro Aluminium Sunndal. Her har jeg gått inn og forsøkt å se på hvordan ideer utvikles, og videre hvordan disse kan bli grunnlag for en bedrift. Jeg vil, innenfor dette temaet, ta for meg suksessfaktorene for en etablering på den ene siden, og årsakene til at en eventuell etablering mislykkes på den andre siden. Videre vil jeg se på relasjonene som har oppstått mellom den nystartede bedriften og moderselskapet. Konkret tar jeg for meg to ulike case som begge hadde sitt utgangspunkt i forskningsavdelingen ved Hydro Aluminium Sunndal i den samme tidsperioden: Bedrift som har blitt etablert, og som har lykkes som bedrift. Her vil jeg bruke Hycast som eksempel. Prosjekt som etter mange års utvikling ble avviklet før det ble en bedrift. Dette prosjektet går under betegnelsen nålstøp 1 -prosjektet. Hensikten med å ta for meg to vidt forskjellige case er å få belyst ulikhetene mellom dem, slik at jeg vil kunne klargjøre de ulike faktorene for suksess og fiasko. Problemstillingen i oppgaven blir som følger: Hvorfor og hvordan skjer det nye bedriftsetableringer med utgangspunkt i FoU avdelingen for en bedrift? - hvordan foregår en idéskapning? - hvilken rolle spiller innovasjoner? - hvor viktig er kulturen i selskapet? - hvilken betydning har nettverk? - hvilken type etablering er det snakk om; entreprenørskap, outsourcing eller noe annet? Hvilke suksessfaktorer og hindringer er avgjørende for at en slik etablering lykkes eller ei? - ulike innovasjonsmodeller? - kompetanse og kunnskap? 1 En metode å støpe ut aluminium som gjør at det størkner raskere, og at det får en annen kvalitet enn hva det ville fått med en annen metode. 11

18 - kulturen i selskapet og kulturen ved forskningsavdelingen? - ensidige industristeder og kulturen som gjerne følger et slikt sted? - lokalisering; regionale og lokale ressurser? - type menneske; hvordan er etablereren? - økonomiske eller politiske forhold? - kunder og marked? Hvorfor lyktes det ene av de undersøkte casene og ikke det andre? - rett tid og riktig sted? - forskjellig utviklingsmiljø? - riktig type personer i det ene fremfor det andre? - heldige omstendigheter; var dette et tilfeldig resultat? Hovedoppgaven omfatter altså ulike tema som kan bidra til å belyse disse problemstillingene; forskning og utvikling, innovasjoner og innovative systemer, kompetanse og læring, nettverk og samarbeid, ensidige industristeder, deres kultur med blant annet stordrifts- versus småbedriftskultur, politikk, økonomi og entreprenørskap. 12

19 1.3 Disposisjon over oppgaven Oppgaven starter med en innledning, hvor jeg gjør rede for bakgrunn og problemstillinger omkring oppgaven. Kapittel 2 i oppgaven omhandler historikk. Her kommer jeg inn på historien til Sunndalssamfunnet og Sunndal Verk, helt fra starten da det ble kjempet for å få bygget et kraftverk på Sunndalsøra. Sunndal Verks historie strekker seg fra starten av 1900-tallet frem til i dag. Jeg gjør kort rede for hvordan aluminium fremstilles. Jeg gir også en presentasjon av ÅSV og Hydro, som begge henholdsvis, har vært, og er, eier av Sunndal Verk. Eierforholdene omkring Sunndal Verk vil bli vektlagt her. Deretter redegjør jeg for historien til Metallurgisk forskningssenter, hvor jeg kommer inn på historien om nålstøp-prosjektet, ett av casene i oppgaven. Jeg kommer til slutt inn på historien omkring Hycast. Dette kapittelet dreier seg hovedsaklig om konkrete faktaopplysninger som er hentet fra litteratur og diverse dokumenter. I kapittel 3 gjør jeg rede for hvilke metoder som er brukt gjennom oppgaven. Forsknings designet er gjort rede for, gjennom blant annet en beskrivelse av fremgangsmåten for å samle informasjon. Følgende spørsmål vil blant annet bli gjort rede for i denne delen av oppgaven; Hvorfor valgte jeg metoden, og hvordan er det å forske i eget miljø? Hva er et case? Hvorfor brukte jeg denne fremgangsmåten i min oppgave? Senere kommer jeg inn på hvordan datainnsamlingen ble gjort, og deretter hvordan materialet ble tolket gjennom analysen. Til slutt følger en evaluering av metode, med en kritisk gjennomgang av materiale og metoder i henhold til reliabilitet og validitet. Kapittel 4 er viet teorien. Dette kapittelet omfatter teorier jeg mener har relevans for problemstillingen på ulike måter. Ulike teorier omkring innovasjoner og innovasjonsmodeller ble det viktigste i oppgaven, og dette kommer klart frem av teorikapittelet. Jeg gjør rede for innovasjon på det mer generelle plan, før jeg tar for meg bestemte innovasjonssystemer, og ulike innovasjons typer på det regionale planet. Det er først og fremst regionen som er vektlagt, da dette er viktig i problemstillingen. Ulike former for kunnskap og kompetanse er vektlagt i teorikapittelet, og dette omfatter flere nivåer, slik som formell (høyere eller lavere 13

20 utdanning) og uformell kunnskap (erfaringsbasert kunnskap). Den regionale faktoren blir viktig også her. Jeg gjør rede for de ensidige industristedene, da casene i oppgaven finner sted på et tilsvarende sted. Etableringer er et viktig aspekt i problemstillingen, og jeg går derfor inn på entreprenørskap, og de ulike typer i forbindelse med dette. Forskjellen mellom entreprenørskap og intraprenørskap blir viktig. Til slutt har jeg tatt for meg suksessfaktorene og hindringene som kan oppstå i forbindelse med en bedriftsetablering, og dette har jeg gjort ved å ta utgangspunkt i REGINN-rapportens kapittel 12, som er skrevet av blant andre Arne Isaksen (1999). Dette har jeg gjort ved å sette de ulike faktorene inn i en tabell. Kapittelet avsluttes med en oppsummering av teorien. Analysen utgjør kapittel 5. Her starter jeg med en analyse av nålstøp-prosjektet, for deretter å gjøre rede for prosjektet omkring etableringen av Hycast. Den første delen av analysen styres av historien til prosjektene, hvor jeg underveis kommer med teorier hvor dette er relevant, og egne synspunkter. Deretter følger en analysedel der begge mine case vurderes sammen. Også i dette kapittelet tar jeg for meg teorier som viste seg å være relevante for analysen. Forskjellen mellom denne drøftingen og drøftingen av de ulike casene separat, er at jeg lar denne analysedelen styres av teorien. I dette avsnittet drøfter jeg de to ulike case i forhold til hverandre, med et riktig og et galt resultatet i forhold til teorien. Det blir forsøkt gjort rede for hvorfor det ene caset fremfor det andre caset lykkes. Gjennom denne drøftingen har jeg klarlagt forskjellene ved casene, og dette gjøres ved en kartlegging av de ulike suksessfaktorer og hindringer for de to casene. Forskjellene kommer klart frem i den oppsummerende drøftingen helt til slutt i kapittelet. Tlslutt i dette kapittelet følger en avsluttende kommentar, hvor jeg kommer inn på hvordan det står til med de to casene i dag, og hvordan fremtiden ser ut for hver av disse casene. Til slutt, som del VI, kommer en konklusjon av resultatene som følge av analysen. 14

21 KAPITTEL 2: HISTORIKK 2.1 Historien omkring Sunndalssamfunnet Som kilde til historie-kapitlene har jeg brukt Innvik og Kamsvåg (1993) sin bok om Verket. Figur 2.1: Sunndalsøra på europakartet (Kilde: Internett; Hydro Aluminium Metal Products (HAMP)) Sunndalsøra er plassert midt i Norge mellom Trondheim og Molde. Stedet ligger innerst inne i en fjord med god isfri havn om vinteren. Stedet er omkranset med høye fjell, noe som resulterer i høyt vannfall og derfor gode muligheter for kraftutbygging. En god havn og tilgang på store mengder kraft ble viktig for etableringen av aluminiumsverket på Sunndalsøra. Denne historien vil jeg komme nærmere inn på i dette kapittelet Samfunnet før industriutbyggingen Om en går så langt tilbake som til cirka 1950, eksisterte det allerede da et lite samfunn på Sunndalsøra. 15

22 Figur 2.2 Strandstedet Sunndalsøra i ET GAMMELT BILDE AV SUNNDALEN. (Kilde: Miljøredegjørelse 1998 Hydro Aluminium Sunndal 1998.) Det bodde om lag 155 mennesker på det lille strandstedet Sunndalsøra, der de fleste levde av fiske og gårdsdrift. Det var mange husmenn uten jord som livnærte seg på fjordfiske og betalt gårdsarbeid, mens noen tjente til livets opphold som håndverkere eller handelsmenn. De viktigste sosiale treffstedene for Sunndalsbefolkningen var landhandleriet og gjestgiveriet. 2.2 Sunndal Verks historie Kamp om kraft For å forstå historien til Sunndal Verk må en gå helt tilbake til 1906, da Ragnvald Blakstad kjøpte fallrettighetene til Aura i Eikesdalen. Dette ble starten til industrieventyret som senere utviklet seg på Sunndalsøra. I 1910 ble A/S Aura stiftet. Målet til A/S Aura var å utnytte kraftressursene i Sunndal og Nesset til industriutbygging. I 1913 fikk A/S Aura konsesjon til å bygge ut kw, og det fantes nå konkrete planer om å bygge en stor fabrikk på Sunndalsøra. Det forelå også planer om å anlegge en by i forbindelse med byggeprosjektet. Anleggsarbeidene kom i gang, men ble raskt holdt tilbake igjen på grunn av første verdenskrig. Arbeidet fortsatte, men i et mye roligere tempo. 16

23 I mellomkrigstiden ble det gjort en rekke forsøk på å ta opp igjen arbeidet, men også nå stoppet det opp. Men i 1935 begynte det å skje saker og ting igjen, mest på grunn av at Arbeiderpartiet ble ledende i norsk politikk. Det ble nå valgt et Aura-utvalg som skulle jobbe med saken, og i 1937 kom utvalgets første henstilling til Arbeidsdepartementet om at staten skulle realisere de utarbeidede planene for A/S Aura. Det ble nå lagt press på myndighetene om at staten skulle overta rettighetene til A/S Aura, om det skulle bli utbygging. Under den andre verdenskrig fattet tyskerne stor interesse for dette arbeidet, da de ville lage en fabrikk for å sikre tilgang på lettmetall til egen flyindustri. Anleggsarbeidet fortsatte derfor under den andre verdenskrig, ledet av tyskerne. Det ble gjort en del fremskritt i arbeidet, men for tyskerne ble dette prosjektet en totalfiasko. Krigen sluttet før de kom i gang med fabrikkbygging Utbyggingen begynner for alvor Etter krigen ble alle verdiene til tyskerne, inkludert A/S Aura, beslaglagt av staten. Nå var det staten som satt med alle rettigheter, og muligheten for å få realisert utbygging var større enn tidligere. Arbeiderpartiets industripolitikk anno 1945 ble også viktig for den videre utbyggingen. Nå var det Bygg landet som var det viktigste. Resultatene ble også derfor som følger, 8 juli 1946: Stortinget gikk enstemmig inn for at Aura skulle overføres til staten og forvaltes av Vassdragsvesenet. Den 1 oktober 1947 gikk Stortinget enstemmig inn for å bygge ut Aura, og nå gikk flaggene til topps, og snøballen begynte å rulle. Dette omhandlet første byggetrinn, og den 4 juli 1949 ble det i Stortinget vedtatt en videre utbygging av Aura. Nå var et aluminiumsverk under oppseiling. Med Årdal Verk som støttespillere ble det vinteren 1950 levert en endelig utredning angående byggeplanene til det nye aluminiumsverket på Sunndalsøra. Som finansiell hjelp fikk de blant annet Marshall hjelp fra USA, gjennom gunstige lån. Det bør også nevnes at det en stund forelå planer om å legge aluminiumsverket til Eidsvåg i Nesset kommune, men dette ble raskt avslått. I mai/juni 1951 var stortingsmeldingen fra Industridepartementet angående bygging av aluminiumsverket på Sunndalsøra ferdig. Den 4. juni 1951, etter en lang debatt i Stortinget, ble det vedtatt utbygging på Sunndalsøra med 82 mot 49 stemmer. 17

24 Figur 2.3: Utbyggingen endrer samfunnet. BILDE. (Kilde: Innvik og Kamsvåg 1993.) Etter en lang, arbeidskrevende og innholdsrik ferd mot målet, ble Sunndal Verk åpnet 2. april Det første aluminiumet ble tappet, og fremtiden som industristed var lagt. Men utviklingen ved Sunndal Verk fortsatte, og i 1959 stod en ny hall for produksjon av aluminium ferdig. Hallene ble kalt Sunndal I og Sunndal II. I 1965 vedtok Stortinget nye og økte kraftleveranser for økt produksjon, og i 1968/69 stod enda en hall ferdig (Sunndal III). I 1968 ble det bygd en egen fabrikk for produksjon av forbakte anoder (et innsatsprodukt i forbindelse med produksjon av aluminium). Senere fortsatte utviklingen med blant annet utvidelse av Sunndal III Fremstilling av aluminium I 1886 ble grunnlaget for den industrielle fremstillingen lagt, da to menn ved navn Paul Heroult og Charles M. Hall uavhengig av hverandre oppfant en prosess for elektrolyse av aluminium oppløst i smeltet kryolitt. Aluminiumsproduksjon krever rikelig tilgang på bauxitt og elektrisk kraft. Bauxitt forekommer naturlig på jordoverflaten som en rød-brun sand, og finnes blant annet i Jamaica, Australia og Guiana (Brev 1: Stenstadvold 1989). Bauxitten inneholder 50% aluminiusmsoksid som igjen blir benyttet under fremstilling av aluminium. 18

25 En trenger fire kilo bauxitt for å produsere to kilo aluminiumsoksid, og to kilo alminiumsoksid for å produsere en kilo aluminium. I 1955 ble det presentert noe sensasjonelt nytt på verdensutstillingen i Paris. Der ble det vist frem en kompakt blokk av aluminium, noe som ble referert til som sølv av leire. Det er tre hovedråstoffer som inngår i produksjonen av aluminium; aluminiumsoksid, karbon og elektrisk kraft. Prosessen med fremstilling av aluminium illustreres i figur 2.2. Figur 2.4: Flytdiagram Hydro Aluminium Sunndal. BILDE AV PROSESSEN. (Kilde: Miljøredegjørelse 1998 HA Sunndal) Figur 2.4 viser et flytdiagram for produksjonen ved Sunndal Verk. Bek og petrolkoks går til massefabrikken for bearbeiding til Søderberg-masse og prebake-anoder for bruk i 19

26 elektolysecellene. Hovedråstoffet aluminiumsoksid kommer med skip. For å lage et kilo aluminium brukes et halvt kilo anode og to kilo aluminiumsoksid pluss omkring 15kWh elektrisk energi. Flytende aluminium går til støperiet for rensing, legering og utstøping til pressbolt. Deretter homogeniseres, sages og pakkes pressbolten, før transport til kunder. 2.3 ÅSV, Hydro Hva var ÅSV? Sunndal Verk og dets muligheter ble i starten utredet av A/S Årdal Verk, som fikk i oppdrag å planlegge et verk med kapasitet på tonn aluminium i året. De skulle også sørge for et grunnlag til å beregne anleggskostnader. Årdal Verk var involverte i planleggingen av Sunndal Verk allerede i I slutten av 1950 ble de endelige utredningene levert, og i 1951 gikk regjeringen inn for at staten gjennom Industridepartementet skulle inngå en avtale med A/S Årdal Verk om å bygge et nytt aluminiumsverk på Sunndalsøra. Sunndal Verk åpnes 2. april 1954 under navnet A/S Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). ÅSV var et statseid selskap frem til 13. desember I et hemmelig møte hadde Stortinget godkjent en omfattende samarbeidsavtale mellom Den norske stat, det kanadiske selskapet Alcan Aluminium Limited og A/S Årdal og Sunndal Verk. Denne avtalen innebar at Alcan overtok 50% av aksjene i ÅSV mot at ÅSV fikk Alcan aksjer pluss en sum penger. Årsaken til dette samarbeidet var at markedet gikk gjennom radikale forandringer fra midten av 50- tallet. Flere produsenter kom på markedet, og produksjonen ble større enn etterspørselen. Det som ble det viktigste argumentet var at vertikale integrasjon grep om seg i aluminiumsindustrien. Jo større jo bedre. De mistet viktige kunder og trengte med bakgrunn i dette en samarbeidspartner. Den 27. september 1974, tok utviklingen en annen vending. Da ble det ved et oppslag i stemplingshallen på Sunndal Verk redegjort for at Bratteli-regjeringen ville kjøpe hjem halvparten av Alcan aksjene, slik at regjeringen eide 75% og Alcan 25%. Alcan solgte 25% av sin aksjepost til en stiv pris og harde vilkår. På grunn av endrede forhold på markedet gikk regjeringen med på dette. Dette var startet på hjemhentingen av ÅSV, for i 1979 kjøpte staten tilbake det som da sto igjen av Alcans aksjer i ÅSV. ÅSV var igjen 100% statseid. Men dette skulle ikke vare så lenge, for det gikk ikke lenge før nye samarbeidsavtaler tok form. 20

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Svaret er nei! 1.Ressurser 2.Motivasjon 3.Forankring gjennom resultater NCE Systems Engineering Kongsbergs high-tech industri Styrke

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie

Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie Holmestrand Marathon 2013 Kaffelars Medalje historie Holmestrand 30 juni 2012: G- Sport Holmestrand Marathon lanserte idag i 2013 klassevinner medalje I gull, sølv og bronze for hvert av løpene i G- Sport

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Generell oppfatning Additiv produksjon av komplekse geometrier i plast har kommet langt. «Brukes

Detaljer

FIRST LEGO League. Romsdal 2012. Hydro Sunndal. Lagdeltakere:

FIRST LEGO League. Romsdal 2012. Hydro Sunndal. Lagdeltakere: FIRST LEGO League Romsdal 2012 Presentasjon av laget Hydro Sunndal Vi kommer fra Sunndalsøra Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 1 jente og 3 gutter. Vi representerer Hydro Sunndal

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet DEFINERE FOKUS Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet "Mennesker som deler et behov for mobilitetshjelp utgjør ikke en homogen gruppe hva gjelder smak, verdier, interesser og sosiale og

Detaljer

Delårsrapport for SimpEl UB

Delårsrapport for SimpEl UB Delårsrapport for SimpEl UB Malakoff videregående skole 2010/2011 Ansvarlig lærer: Marianne Gurrik Andreas Hole: Produkt- og Økonomiansvarlig Benjamin Dyhre Bjønnes: Daglig Leder Eivind Gulaker Lunde:

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Lean Six Sigma. Lean Six Sigma tilpasset norske forhold. Fonn Software AS

Lean Six Sigma. Lean Six Sigma tilpasset norske forhold. Fonn Software AS Lean Six Sigma Lean Six Sigma Kort innføring i: Hva er Lean Six Sigma? Hvilke resultat gir metodene? Hva kan min bedrift få ut av metodene? GoFlyten, få flyt i prosessene dine! Hvordan kommer jeg i gang?

Detaljer

Studentbedrift. Høyere utdanning. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Studentbedrift. Høyere utdanning. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Studentbedrift Høyere utdanning Agenda Entreprenørskap i utdanning Hva er Studentbedrift? Hvorfor drive Studentbedrift? Arrangementer og muligheter gjennom SB-året Entreprenørskap i utdanning (EiU) (Handlingsplan

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon?

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? «Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? (Chesbrough, 2003; Chesbrough et al. 2006; Maznevski and Chudoba, 2000) Fra lukket til åpen innovasjon Endring i hvordan kunnskap genereres og deles Tilgang

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) PhD-prosjekt basert på dybdestudier i fire norske byer Trondheim, Drammen, Bodø og Porsgrunn Kilder 51

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM EKSTERNE MIDLER? - egne erfaringer og karrierevalg Marianne Fyhn Institutt for Molekylær Biovitenskap Universitetet i Oslo MIN ERFARING FRA SØKNADSKRIVING Fersk, selvlært

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Mediaforums Mediepris 2015 Pre-kvalifisering

Mediaforums Mediepris 2015 Pre-kvalifisering Mediaforums Mediepris 2015 Pre-kvalifisering Velkommen til Mediaforums Mediepris 2015 Formålet med Mediaforums Mediepris er å hylle de beste mediejobbene som er gjort i året som har gått. De beste jobbene

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012 Erik Griffin 1. november 20 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet 1. Om

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Industrial Biotech Network Norway Etablert juni 2012 IBNN etablert juni 2012 IBNN sekretariat etablert mars 2013 Besøksadresse: Havnegate 7 7010 Trondheim Postadresse:

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Karakteristika ved utviklingsprosessen som OFU prosjekter går igjennom

Karakteristika ved utviklingsprosessen som OFU prosjekter går igjennom Karakteristika ved utviklingsprosessen som OFU prosjekter går igjennom Gardermoen 13.oktober 2010 Professor Nils-Otto Ørjasæter Studie av 4 IFU/OFU prosjekter Prosjekt Oppstart Størrelse INstøtte Støtte%

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes?

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Consulting in Biomedicine, Partnering and Training Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Olav Flaten, MD, PhD 1 Thanks for the opportunity to,

Detaljer