grenseløse innhold På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "grenseløse innhold På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning."

Transkript

1 2008 Årsmagasin 1:

2 NILU Norsk institutt for luftforskning grenseløse innhold Forord 3 Mer klimagasser i atmosfæren 4 Kvikksølv i Antarktis første måledata klare 5 CO 2 -fangst og aminer: Fase I ferdig 7 Hvordan ta temp en på planeten? 8 Rødt i Ålesund rødt i Abu Dhabi 11 Jakter på nye miljøgifter 12 Sølv gammelt metall i ny innpakning 13 Sirkelen sluttes 14 Om NILU 16 Vitenskapelige artikler 18 nilus forskning har som formål å øke forståelsen for prosesser og effekter knyttet til klimaendringer, atmosfærens sammensetning, luftkvalitet og miljøgifter. På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning. NILU er opptatt av å opplyse og gi råd til samfunnet om klimaendringer og forurensning og konsekvensene av dette. Fotokreditering: Alle bilder er kreditert NILU, unntatt hvor annet er oppgitt. Forsidebilde 1, Harald Sodemann, NILU, fra ekspedisjonen på Grønland sommeren Forsidebilde 2 Øyvind Hagen, StatoilHydro. Velkommen til NILUs årsmagasin Vi har denne gangen valgt å rendyrke magasinformen, med hovedfokus på artikler og intervjuer om vår virksomhet gjennom Regnskap og styrets beretning kan lastes ned på Nytt av året er også at magasinet gis ut både på norsk og engelsk. Vil du ha magasinet på engelsk, er det bare å ta kontakt, eller du kan laste også det ned fra vår hjemmeside. God lesning! Anne Nyeggen Redaktør :2

3 utfordringer Det er noe forslitt over uttrykket at forurensning ikke kjenner noen grenser. Men det er mer aktuelt enn noensinne: Klimagassutslippene den største miljøutfordringen kjenner ingen landegrenser, og langtransportert forurensning er fortsatt et problem i flere deler av verden. Det synes heller ikke som om det er noen grense for utviklingen av nye stoffer, teknologier eller nye måter å bruke velkjente stoffer på med ukjente effekter for miljø og helse. Spredningen av miljøgifter vil dessuten trolig øke som en følge av klimaendringene. Det er derfor mange grunner til at miljøgiftene bør få oppmerksomhet og prioritet. NILUs basis på dette området er analyser av nye og potensielle miljøgifter i alle slags prøver og ved svært lave konsentrasjoner. Resultatene nyttiggjøres i vår forskning og i miljøovervåkning for myndighetene, og er dessuten viktig for næringslivet. En nylig gjennomført evaluering av norsk kjemiforskning plasserer NILU på toppen sammen med tre universitetsgrupper. Dette har vært en god bekreftelse på at våre investeringer i avansert analyseutstyr og kompetanse har gitt resultater. Et bredt spekter av miljøgifter, både organiske og uorganiske, inngår i NILUs arbeid. Et nytt aspekt er nanopartikler som er en lovende teknologisk nyvinning eller en helsetrussel, avhengig av hvem som uttaler seg. Helseeffekter - både fra miljøgifter og nanopartikler er et nytt tema som NILU nå beveger seg inn i ved hjelp av vårt nyetablerte effektlaboratorium. Her kan vi også arbeide med blandinger av miljøgifter. For én ting er å kontrollere utslipp og effekter av kjemikalier hver for seg, men hvordan virker summen av kjemikaliene? Er det kumulative effekter av den blandingen av miljøgifter vi daglig utsettes for? I dette årsmagasinet kan du lese mer om jakten på miljøgifter. Vi forteller også om forskning på klimagasser, om hvordan en måler temperaturen på jorda, og om arbeidet med å bedre luften vi puster inn om det er i Norge eller i Abu Dhabi. NILUs arbeid innen atmosfæreforskning spenner bredt, både temamessig og geografisk. Det er vi stolte av. 3:

4 NILU Norsk institutt for luftforskning Mer klimagasser i atmosfæren Målinger på Svalbard viser at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fortsetter å øke. Mest oppsiktsvekkende er den sterke økningen i nivåene av metan. anne nyeggen Kommunikasjonsjef I samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT) overvåker NILU 23 klimagasser og ozonreduserende stoffer på Zeppelinfjellet i Ny-Ålesund på Svalbard. CO 2 måles av Stockholms universitet på klimagasser samme sted. i atmosfæren Mer Mer metan i atmosfæren Målinger Det økningen på Svalbard i metan i viser atmosfæren konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fortsetter å øke. over Mest Svalbard oppsiktsvekkende som er det mest er oppsiktsvekkende i NILUs rapport fra 2008 den sterke økningen i nivåene av metan. (tall fra 2007). Metankonsentrasjonen I samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT) overvåker NILU 23 klimagasser og er den høyeste som hittil er målt over ozonreduserende Svalbard, med en stoffer økning på Zeppelinfjellet 0,6 prosent fra universitet Fra 2004 på er samme økningen sted. i Ny-Ålesund på Svalbard. CO 2 måles av Stockholms på rundt 1 prosent. Foreløpige tall for Mer 2008 metan viser at i trenden atmosfæren fortsetter. Det er Dette økningen er en i relativt metan stor i atmosfæren økning, NILUs over direktør Svalbard Gunnar som Jordfald er det viser mest tronfølgerne oppsiktsvekkende rundt på Zeppelinobservatoriet i i spesielt fordi metannivået har vært Ny-Ålesund i juni Fra venstre kronprins Frederik av Danmark, kronprinsesse NILUs tilnærmet rapport konstant for 2008 fra 1999 (tall til fra ). Victoria Metankonsentrasjonen av Sverige, og kronprins er Haakon den høyeste Magnus av som Norge hittil på Svalbard. er målt At endringen over Svalbard, er større med på Svalbard en økning enn på 0,6 prosent fra Fra 2004 er økningen på rundt 1 prosent. andre steder, Foreløpige kan være tall tegn for 2008 på at kilden er å finne på nordlige breddegra- Årsaken er foreløpig ikke klarlagt, og raturer og mindre dekke av snø og is, viser Følger at trenden utviklingen fortsetter. nøye sfæren som følge av stigende tempe- Dette der, sier er seniorforsker relativt stor Cathrine økning, Lund spesielt det er fordi tidlig metannivået å si om trenden har vært med tilnærmet forteller konstant Cathrine Lund fra Myhre. Myhre ved NILU, som er prosjekt-leder 1999 til At endringen er større på økende Svalbard konsentrasjoner enn andre av steder, metan kan vil være for programmet. fortsette. NILU følger utviklingen nøye Mindre tegn ozonskadelige på at kilden stoffer er å finne Andre på målestasjoner nordlige breddegrader, rundt om i sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre sammen andre forskningsmiljøer. Det er ved en rekke NILU, gasser som som både er klimagasser og bryter ned ozonlaget. For er verden prosjektleder viser samme for programmet. tendens. Veksten En teori er at de store mengdene metan som naturlig er lagret både fra 2006 til 2007 er spesielt høy ved første gang viser de ozonnedbrytende stasjonene i Irland, Nord-Canada og i permafrostområdene i Russland og KFK-gassene (klorfluorkarboner) som Andre målestasjoner rundt om i verden viser samme tendens. Veksten fra 2006 til 2007 er spesielt Svalbard. høy ved stasjonene i Irland, Nord-Canada Nord-Amerika, og på Svalbard. bunnen i de arktiske havområdene, blir frigitt til atmo- ppb v Gjennomsnittlig utvikling av metan målt på Zeppelin, Svalbard Gjennomsnittlig utvikling av metan målt på Zeppelin, Svalbard :4 Følger utviklingen nøye måles på Svalbard en nedgang. Det ser derfor ut til at Montrealprotokollen om beskyttelse av ozonlaget har god effekt. Det er positivt at vi for første gang ser en nedgang i alle KFK-gassene vi måler. Dessverre ser vi samtidig en økning i erstatningsgassene, og da spesielt andregenerasjons erstatningsgasser. Foreløpig utgjør disse gassene en liten andel av det totale klimagassutslippet, men det er sterke klimagasser, så økninger er uansett uheldig, sier Cathrine Lund Myhre. Førstegenerasjons erstatningsgasser for KFK er hydroklorfluorkarboner

5 Kvikksølv i Antarktis første måledata klare Data fra de to første årene med kvikksølvmålinger ved Trollstasjonen er klare. Nivåene er 1/3 av det vi finner i Arktis, og er den lengste tidsserien for kvikksølv fra det antarktiske kontinent. Vi følger utviklingen av metankonsentrasjonene nøye, sier Cathrine Lund Myhre ved NILU. (HKFK), som stadig øker til tross for utfasing i industrialiserte land. Årsaken er trolig at HKFK-bruken i utviklingsland er sterkt økende. Det er vedtatt internasjonalt at forbruk og produksjon av HKFK i u-land skal fryses innen HFK er andregenerasjons erstatningsgasser for KFKene, og brukes blant annet i kjøleanlegg. Bruk og utslipp av HFK har økt betydelig, og konsentrasjonen i atmosfæren har vist en sterk vekst. Disse gassene vil på sikt kunne gi betydelige bidrag til drivhuseffekten, siden de er sterke drivhusgasser og har forholdsvis lang levetid i atmosfæren. Viktige målinger på Svalbard Målingene som NILU gjør i sam-arbeid med SFT på Zeppelinfjellet på Svalbard, har foregått siden De inngår i flere globale, regionale og nasjonale overvåkningsnettverk. Dataene er viktige i vurderingen av oppnåelsen av Montrealprotokollen om reduksjon av ozonreduserende stoffer, og framover til å vurdere oppnåelse av Kyotoprotokollen om reduksjoner av klimagasser. Målinger over tid er viktig for å se eventuelle endringer i konsentrasjoner av både klimagasser og ozonreduserende stoffer i atmosfæren. På Svalbard er det svært få lokale forurensningskilder. Det gjør Zeppelinstasjonen i Ny-Ålesund svært godt egnet til å overvåke globale nivåer og trender for klimagasser og ozonreduserende stoffer. Katrine Aspmo Pfaffhuber Forsker For å kunne utvide den globale kvikksølvdatabasen, har NILU etablert et langtids, helårs overvåkingsprogram for elementært kvikksølv i gassfase (GEM) ved den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis. Med oppstart i januar 2007, er tidsseriene fra de to første årene nå klare. Langtreisende kvikksølv Kvikksølv anses som et globalt miljøproblem på grunn av dets særegne oppførsel i miljøet, giftighet og uvanlige fysiske egenskaper. Atmosfærisk kvikksølv kan transporteres med luftstrømmer over store avstander til fjerntliggende områder som Arktis og Antarktis, langt fra utslippskildene. NILU er den eneste institusjonen med aktiviteter på begge poler når det gjelder kvikksølv (hovedsakelig elementært kvikksølv i gassfase (GEM)). Det finnes et svært begrenset sett med målinger fra den sørlige halvkule generelt, og spesielt fra Antarktis, så derfor er de to årenes kvikksølvdata som nå er klare fra Troll et verdifullt bidrag til den globale kvikksølvdatabasen. Kvikksølv slippes ut i atmosfæren fra mange naturlige kilder som vulkaner og skogbranner, og menneskeskapte kilder som for eksempel forbrenning av kull. Mens menneskeskapte utslipp av kvikksølv har sunket i Nord-Amerika og Europa i løpet av 1990-årene, har utslippene i Asia og Afrika økt kraftig, Luftprøvetaking ved hjelp av flytende nitrogen ved Troll-stasjonen. 5:

6 NILU Norsk institutt for luftforskning Sammenlikning mellom NILUs antarktiske og arktiske kvikksølvmålinger: Boksdiagrammet inneholder data fra årene 2007 og Fordelingen av konsentrasjonsverdier er relativ lik begge stedene, men dataene fra Troll er ca. 1/3 lavere sammenliknet med Zeppelin. Dette skyldes at de fleste kildene til kvikksølv finnes på den nordlige halvkule, at sterke vinder rundt ekvator forhindrer transport mellom nord og sør, og at kvikksølv har relativ kort levetid. Kvikksølv kan så avsettes på nytt i en mer mobil og antakelig mer giftig form. I polare strøk vil framtidig oppvarming kanskje tine permafrosten og remobilisere kvikksølv som er lagret i snø og jord, og således øke tilstrømmingen av kvikksølv til polhavene. En annen effekt av oppvarmingen kan være økt dannelse av metylkvikksølv (MeHg). Dette er den mest giftige formen for kvikksølv. Den oppkonsentreres både i det enkelte dyr og i næringskjeden. Enhver økning av metylkvikksølv i polhavene vil dermed forverre kvikksølvproblemet for sjøpattedyr. og Kina er nå det landet i verden med de klart høyeste kvikksølvutslippene. Siden de fleste menneskeskapte kildene til utslipp av kvikksølv i atmosfæren befinner seg på den nordlige halvkule, er det observert at kvikksølvkonsentrasjonene på den sørlige halvkule er ca. 1/3 lavere sammenliknet med den nordlige. Vårlig avsetning Kvikksølv oppkonsentreres i næringskjeden i ferskvannsøkosystemer og i marint dyreliv. De såkalte atmosfæriske fortynningsepisoder av kvikksølv (AMDE) kan understøtte bevis for dette. AMDE skyldes oksidasjonsreaksjoner fremkalt av sollys, hvor GEMkonsentrasjoner plutselig fortynnes og omdannes til kortlevde kvikksølvformer, som igjen avsettes på snø og is, og forårsaker et økt bidrag av kvikksølv til polare økosystemer. AMDE er et gjentakende vårfenomen som opptrer på et tidspunkt hvor økosystemene er i startfasen på sine årlige vekstsykluser. Kvikksølv og klima Effekten av klimaendringer på kvikksølvets kretsløp har fått liten oppmerksomhet til nå, men er et potensielt viktig tema. Som et resultat av økning i temperaturen, vil flyktigheten av kvikksølv øke. Kvikksølv som er lagret i hav og landmasser vil dermed lettere kunne overføres til andre økosystemer via atmosfærisk transport. Velutstyrt forskningstokt til Tromsø I april 2008 anløp R/V Knorr, et av verdens best utstyrte forskningsskip Tromsø havn. Forskere fra USA, Norge og Finland var da halvveis i et forskningstokt som startet i USA en måned tidligere. Målet med toktet var å undersøke isfrie deler av Arktis for kilder og transport av forurensning, aerosoler og gasser i og til Arktis, samt klimaets påvirkning på dis (haze) og ozon i Arktis. Norskehavet, Barentshavet og Grønlandshavet var valgt ut som feltområde. John Faulkner Burkhart, forsker ved NILU og Patricia Quinn fra NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration), ledet toktet. Kampanjen var en del av Polarårsprosjektet POLARCAT som ledes av NILU, og har som oppgave å gjøre omfattende undersøkelser av luftforurensninger i den arktiske regionen. Dette gjelder spesielt langtransportert forurensning og kilder og effekter av dette. Det forskes også på hvilken innvirkning økt aktivitet i regionen har på atmosfæren i Arktis. R/V Knorr er eid av den amerikanske marinen, og drives av WHOI (Woods Hole Oceanographic Institution) for havforskningsmiljøet. Les mer om prosjektet på og R/V Knorr er et av verdens best utstyrte forskningsskip. Foto: John F. Burkhart. :6

7 CO2-fangst og aminer: Fase I ferdig NILU og partnere er først i verden med å studere mulige effekter fra utslipp av aminer til luft. Det er gjennomført innledende undersøkelser, som viser at det kan oppstå effekter av utslippet og at det ikke er irrelevant for miljøet hvilket amin som slippes ut. Scott Randall Forsker Våren 2008 fikk NILU i oppdrag å forske på hvilke konsekvenser etablering av ny teknologi med bruk av aminer for CO2-fangst kan ha. Resultatene vil være viktige både for framtidig utvikling og for utslippstillatelser. Forskningen utføres i samarbeid med NINA (Norsk institutt for naturforskning), Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo Kjemisk institutt og NIVA (Norsk institutt for vannforskning) på oppdrag fra et konsortium bestående av StatoilHydro, Gassnova og Shell Technologies Norway. Første fase har vist at det kan oppstå effekter av utslipp av aminer til luft. Studiene viser at det ikke er aminene som slippes ut som er problemet, men stoffene som dannes ved kjemiske reaksjoner etter at utslippet har forlatt skorsteinen. Dette er stoff som nitrosaminer, aminer og nitraminer. Teoretiske kjemiske betraktninger viser at disse stoffene kan dannes, men sier ikke noe om i hvilken grad de dannes. For å få svaret på dette er det nødvendig å foreta eksperimenter som viser reaksjonshastighetene. Dette arbeidet er planlagt for Fase II. Rensing med aminer I Norge står rensing av CO2 fra industrien høyt oppe på den politiske dagsordenen både hos politikerne, industrien og i miljøbevegelsen. CO2 fangst med aminer regnes som den mest lovende for å komme i gang med rensing Vi vet nå at det ikke er irrelevant for miljøet hvilket amin som slippes ut, sier prosjektleder Svein Knudsen, seniorforsker ved NILU. av CO2 raskt. Aminene inngår i prosessen med å trekke ut CO2 fra avgassene, og mens CO2 blir deponert, blir aminene resirkulert. Noe vil imidlertid slippe ut i atmosfæren. Aminutslippene vil bidra til økt nitrogenbelastning og potensielt til overgjødsling i utsatte økosystemer. Aminene vil også inngå i kompliserte reaksjoner i luften og danne andre stoffer. En teoretisk studie viser at noen av disse kan være giftige, uavhengig av hvilket amin som brukes, og i hvilken grad disse stoffene dannes. Forskingsarbeid Ved utbyggingen av gasskraftverket på Mongstad, skal det bygges et testsenter for CO2-fangst. Foto: Øyvind Hagen, StatoilHydro NILUs innledende forskning har fokusert på å øke kunnskapen om den atmosfæriske aminkjemien og undersøke om utslippene fra CO2-fangst med aminer faktisk skaper en helse- og miljørisiko. Det er behov for ytterligere in- 7:

8 NILU Norsk institutt for luftforskning formasjon og analyser av de kjemiske forbindelsene som blir skapt i atmosfæren fra utslippene av aminer. Dette gjelder særlig med hensyn til kjemiske reaksjoner, konsentrasjon, avsetning, og den relative kvantifiseringen av giftighet og andre mulige effekter. rapporter 10 rapporter fra Fase I prosjektet kan lastes ned fra følgende nettsted: CO 2 Skjematisk illustrasjon av prosessen. Hvordan ta temp en på planeten? Den globale temperaturen stiger på grunn av klimaendringer og global oppvarming, men hvordan kan vi vite dette? Når en person er syk kan vi bruke et termometer til å måle temperaturen, og vi kan gjøre dette med jevne mellomrom for å se om den går oppeller ned. Jordkloden er imidlertid stor og vi har ikke nok termometre til å måle temperaturen overalt. Så hvordan gjøres det? fred prata Seniorforsker I omtrent 150 år har meteorologer til faste tider målt temperaturen i lufta ca 1,5 meter over bakken, på mange forskjellige steder rundt omkring i verden. Før 1800 var det svært få direkte målinger av jordens temperatur, og vi har måttet stole på oppfinnsomme metoder basert på veksten av årringer, iskjerner, havsedimenter, lengden på isbreer eller korallvekst såkalte proksy-temperaturer for å fastslå temperaturer lenger tilbake. Ved hjelp av disse metodene kan vi følge jordens temperatur ca 1000 år tilbake i tid. En graf av dataene finnes i en rapport fra FNs klimapanel (IPCC) fra 2004, og har blitt kalt hockeykølle-kurven på grunn av dens likhet med profilen på en hockeykølle. Denne kurven har fått en nærmest ikonaktig status i debatten om hvorvidt jordens klima blir varmere. Troverdigheten til dataene og påliteligheten til metodene som er brukt for å lage denne fremstillingen har vært et hett tema både i vitenskapelig litteratur og i generell presse. Jordens temperatur er kanskje den mest selvfølgelige av alle indikatorer på hvordan og hvor mye klimaet endrer seg, så det er viktig hele tiden å oppdatere og forbedre metodene som brukes til å måle den. :8

9 smarte termometre Siden slutten på 1960-tallet har satellitter i bane kunnet overvåke enorme områder av jordens land- og havoverflate. Smarte termometre, kalt radiometre, som kan måle jordens temperatur ved å registrere varmen den avgir, er utviklet og plassert på satellitter for å kunne se ned på jorden. Tidlig på 90-tallet oppnådde disse radiometrene en nøyaktighet på mindre enn 0,3 grader Celsius, og de kan måle temperaturen på hele planeten på 1-2 dager. De mest presise av disse radiometrene er det såkalte Along-Track Scanning Radiometer (ATSR) og etterfølgerne ATSR-2 og Advanced ATSR, laget av et europeisk/australsk konsortium og benyttet på europeiske miljøsatellitter. Et tredjegenerasjons radiometer kalt Sea and Land Surface Temperature Radiometer (SLST-R) bygges nå til Europas framtidige miljøsatellittprogram, Sentinel-3. Når programmet starter i 2016, vil klimaforskere kunne studere og bruke et 25 år langt satellittbasert datasett med høy presisjon, i sine klimamodeller. Havmålinger blir mulig Ettersom dataene er samlet på kilometerskala over hele planeten, er det mulig å undersøke regionale endringer. Det vil også for første gang bli mulig å foreta nøyaktige målinger av havene som til sammen dekker 70% av jordens overflate. NILU har vært involvert i den vitenskapelige utviklingen av ATSR-radiometrene, og er medlem av forskningsteamet. I tillegg har Graf med temperaturmålinger som bl.a. er brukt i IPCC s klimarapport fra På grunn av sin form blir den kalt hockeykøllekurven. Kurven har fått en nærmest ikonisk status i klimadebatten. NILU mottatt bevilgninger for å utvikle nødvendige algoritmer som kan omdanne SLST-R-målingene til kalibrerte målinger av jordens overflatetemperaturer. Dette vil være til stor nytte for klimaforskere. I forberedelsene til Sentinel-3-oppdraget, har NILU gjort en ny analyse av de 18 år gamle dataene fra ATSR, ATSR-2 og (A)ATSRs målingene, til bruk i regionale studier. ASTR-2s månedlige middelverdier for overflatetemperaturer for Skandinavia kan brukes til å observere endringer i utvalgte områder, og til å isolere langvarige klimaendringer fra klimastøy. Dette er blant annet unormale værsystemer, eller menneskeskapte endringer av naturen, som påvirker overflatetemperaturen. For mer informasjon om ATSR, se: For mer informasjon om programmet Sentinel-3, se: NILU gjør nå oppdateringer og nye analyser av dataene fra de tre tidligere ATSR ene, og gjør dem tilgjengelig for regionale studier. 9:

10 NILU Norsk institutt for luftforskning Rødt i Ålesund... Foto: Ålesund kommune Abu Dhabi i De forente arabiske emirater og Ålesund på Vestlandet er to av mange byer i verden hvor NILU overvåker luftkvaliteten. I 2008 ble grenseverdiene kraftig overskredet begge steder. SUSANNE M. STEPHANSEN Journalist Vi tar de høye målingene meget alvorlig, sier Mirza Begic, Ålesund kommune. Til tross for Ålesunds vind-utsatte beligg-enhet ved kysten, hadde byen dårligst luftkvalitet i landet flere ganger i Dette viser online-målinger på www. lufkvalitet.info, som NILU har utviklet og drifter for Statens forurensningstilsyn og Statens vegvesen. Når mengden av for eksempel svevestøv eller nitrogenoksider overskrider grenseverdien, blir dette markert med et rødt punkt på det aktuelle stedet på norgeskartet, forklarer seniorforsker på NILU, Dag Tønnesen. Fargekoder markerer forurensningsnivået. Ålesund hadde 24 overskridelser vinteren Ålesund sett fra byfjellet Aksla. Foto: Frode Inge Helland. Rødt punkt sier at luftkvaliteten der du bor er svært dårlig, og at allergikere og folk med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør holde seg innendørs. Dette var tilfellet 24 ganger i Ålesund i fjor, forteller fagleder for vei og trafikk i Ålesund kommune, Mirza Begic. Det er målestasjonen i Posthuskrysset, som har målt til rødt disse gangene, sier han. Det er mye støv her, til tross for at det feies og vaskes med bil tre ganger i uken. Væravhengig Det er særlig på dager med kald luft og lite vind og nedbør at luftkvaliteten er dårlig i Ålesund. Hovedårsaken til den dårlige luften, med høye verdier av svevestøv (PM 10 ), er nok bruken av piggdekk, sier Tønnesen. Målinger utført av Statens vegvesen viser at hele 75 % av bilene i Ålesund fortsatt bruker piggdekk på vinterstid. I en by hvor det relativt sjelden er frost og snø! Til sammenligning var andelen 45 % i snørike Lillehammer i En bil med piggdekk gir opp til 100 ganger mer støv enn en tilsvarende bil med piggfrie dekk, på grunn av økt slitasje av veidekket, sier Dag Tønnesen. En reduksjon i bruken av piggdekk vil åpenbart bidra til å bedre luftkvaliteten. Tiltak i Ålesund Vi tar de høye målingene meget alvorlig, forsikrer Begic i Ålesund kommune. Men til tross for overskridelsene er vi enda langt under grensen for når vi plikter å iverksette tiltak ifølge EUs direktiv for luftkvalitet. Grensen går på 35 overskridelser per år, og vi hadde altså 24 i 2008, påpeker faglederen. Ålesunderne ønsker likevel å gjøre noe med saken. Målingene er drøftet politisk, og det er bestemt at vi skal sette i gang en utredning der ulike tiltak for bedret luftkvalitet, som for eksempel piggdekkavgift og redusert hastighetsgrense, skal vurderes. Arbeidet starter i nærmeste framtid, sier Begic. Hovedårsaken til den dårlige luften er nok bruken av piggdekk, sier Dag Tønnesen, NILU. :10

11 ... rødt i Abu Dhabi Fra svevestøv til ørkensand Det er betydelig flere enn 24 overskridelser i året i oljenasjonen Abu Dhabi, den største av de sju Forente arabiske emirater. Området, som ligger ved kysten mot Den persiske gulf, har et av de høyeste CO 2 -utslipp per person i verden, og sliter med støvnivåer som er langt høyere enn det som er helsemessig forsvarlig. Noen steder, særlig i byene og i områder knyttet til oljeindustrien, er luftforurensningen høy, sier Trond Bøhler, leder for NILUs avdelingskontor i Abu Dhabi. I byene knytter årsaken seg, som i Ålesund, til biltrafikken, men den høye andelen svevestøv har også naturlige årsaker, nemlig ørkensanden i området, for- Luftforurensningen kan være høy i Abu Dhabi, sier Trond Bøhler, leder for NILUs kontor i Abu Dhabi. klarer Bøhler. Forurensningen skyldes selvsagt også den enorme oljeindustrien i emiratet. En av oppgavene våre framover er å finne ut hvilke av de tre forurensningskildene som har skyld i hva, og i hvor stor grad. Et eget prosjekt er satt i gang på dette. Strategisk partner 1. januar 2008 tok NILUs Abu Dhabi-kontor over forvaltningen av luftkvaliteten og fikk i oppgave å etablere Abu Dhabi Air and Climate Institute (ADACI). Den nåværende kontrakten gjelder for fem år, og NILU, med Trond Bøhler i spissen, har nå holdt på i ett av dem. Det har vært et travelt år hvor vi har fått utrettet masse, sier Bøhler, som er eneste nordmann som oppholder seg fast ved kontoret. Med seg på laget i det rosa murhuset utenfor sentrum av Abu Dhabi by har han rundt 20 arabisktalende ansatte. Nettside om luftkvalitet Et av de mest synlige resultatene av NILUs arbeid i Abu Dhabi i 2008, er en webportal som presenterer informasjon om luftkvalitet for innbyggerne i Abu Dhabi. gir informasjon om luftforurensning generelt, om Abu Dhabis biltrafikk er en av tre forurensningskilder. helseeffekter og om lovverket knyttet til luftforurensning. Men den viktigste tjenesten vi tilbyr, er nok presentasjonen av online-målinger fra ulike målestasjoner rundt om i landet, sier Bøhler. Her markeres også luftkvaliteten med fargekoder, som i Norge. Standariserte målinger NILU og Abu Dhabi Air and Climate Institute har også etablert en standardiseringsenhet som skal evaluere alle nettverk for måling av utendørs luftkvalitet i Abu Dhabi. Enheten skal blant annet sørge for at instrumentene ved alle landets målestasjoner blir kalibrert i forhold til en nasjonal standard. Hvor ren er lufta du puster inn? Er det ren luft i byen din? NILU er involvert i en rekke prosjekter med overvåking, modellering, vurdering og varsling av luftkvalitet i norske byer, og luftkvaliteten er ikke alltid i overensstemmelse med nasjonale mål eller EU-forskrifter. Ingrid Sundvor Forsker et nettsted utviklet og driftet av NILU, tilbyr informasjon til allmennheten, myndigheter og beslutningstakere. Online overvåkingsdata for mange norske steder, sammen med generell informasjon om luftkvalitet, forskrifter, helseeffekter og tiltak for reduksjon av luftforurensning, er noe av den tilgjengelige informasjonen. I vintersesongen varsles luftkvaliteten for norske byer hver dag. Man kan motta varslene ved å registrere seg på www. luftkvalitet.info. Dersom det varsles røde forhold, bør man kanskje sette igjen bilen den dagen? Nitrogenoksider (NO 2 ) og svevestøv (PM) er de viktigste kildene til luftforurensning i byer og tettsteder. Modellstudier utført av NILU viser at i 2007 ble så mye som 35 % av befolkningen i Oslo eksponert for konsentrasjoner av PM 10 som var over nasjonale grenseverdier. Ved å modellere den relative betydningen av de forskjellige kildene i Oslo og Trondheim, ble det funnet at % av overskridelsene av PM 10 skyldes veitrafikk. Den nest største kilden til PM 10 -konsentrasjoner er vedfyring. Myndighetene har satt i gang flere miljøtiltak. I Oslo ser det blant annet ut til at redusert hastighet på noen av hovedveiene, piggdekkavgift og tilskuddsordning for å bytte ut gamle ovner og åpne ildsteder har gitt gode resultater. Sammenlikning av modellresultater for 2005 og 2007 viser at det er en reduksjon i antallet mennesker som eksponeres for høye konsentrasjoner av svevestøv, men vi har fremdeles ikke nådd målet. 11:

12 NILU Norsk institutt for luftforskning Jakter på nye miljøgifter Stadig nye kjemikalier tas i bruk for å gi forbrukerne smartere og bedre produkter. Men selv om formålet er godt, kan dette være framtidens miljøgifter. På NILUs high tech laboratorium på Kjeller finnes kompetansen og utstyret som er nødvendig for å kartlegge de nye truslene. SUSANNE M. STEPHANSEN Journalist Vi vil gjerne ha dem, de nye produktene som gjør underverker for helsen, huden, skigåingen og huset vårt. Tilsetting av nyutviklede kjemiske forbindelser har de senere årene gitt oss bedre kosmetikk, hudpleieprodukter, tekstiler, medisiner og byggvarer. Blant annet. Det er supert med treningstøy som puster og som hindrer svettelukt i å utvikle seg. Men må vi betale en pris som vi enda ikke kjenner? I prinsippet kan alle kjemikalier utgjøre en miljøtrussel, hvis de blir sluppet ut i tilstrekkelig store mengder, sier Ole-Anders Braathen, direktør for Miljøkjemi på NILU. Mange av de nye kjemikaliene som slippes ut i dag, har vi ikke miljø- data på i det hele tatt, andre vet vi lite om. Jobben vår er kontinuerlig å bidra til at dette endres. Internasjonalt bidrag NILU har vært sentral i jakten på nye miljøgifter de senere årene, og har i samarbeid med forskningsgrupper rundt i verden bidratt sterkt internasjonalt til å bygge opp kunnskap om flere slike nye gifter. Eksempler er bromerte flammehemmere, polyfluorerte organiske forbindelser, legemidler, triklosan og siloksan (se faktaboks). Et av de nyeste kjemikaliene vi har jobbet med, er sukralose, et kunstig søtningsstoff som er 600 ganger søtere enn sukker, og som finnes i en rekke light-produkter og andre produkter som reklamerer med at de har mindre sukker i seg, forteller Braathen. Forbindelsen slippes ut i store mengder i Ole-Anders Braathen, direktør for Miljøkjemi på NILU. Foto: Susanne Moen Stephansen. naturen i Norge i dag, og undersøkelser ved NILU har vist at det tar mellom 5 og 10 år før sukralose forsvinner fra vann og innsjøer. En annen forbindelse vi har under lupen som en mulig ny miljøgift, er sølv, som har økt kraftig med nanoteknologiens inntog, sier Braathen. Vi har tatt prøver i naturen, og ser sølv i dem. Hvordan vil dette påvirke naturen og dyrelivet? Det er blant spørsmålene vi må finne ut av, sier avdelingsdirektøren. trappetrinn mot nye metoder Faglaborant Iren E. Sturtzel jakter på nye miljøgifter. :12 Det er komplisert både å finne fram til og å analysere potensielt nye miljøgifter, forklarer Braathen. Først må forskersamfunnet stille spørsmål ved en forbindelse. Er det indikasjoner på at forbindelsen finnes i naturen, tar vi reelle prøver, sier han. Men for å kunne undersøke en ny forbindelse, må det vanligvis utvikles nye metoder. Alle kjemikalier oppfører seg ulikt, så det må hele tiden nye metoder til. Finner man forbindelsen i prøvene, må man utvikle en enda mer sofistikert metode for å bedre resultater. Slik går arbeidet framover trappetrinn for trappetrinn, forklarer Braathen.

13 På veien er det mange stoffer som viser seg å være ufarlige for miljøet, mens andre stoffer viser seg å være miljøgifter. Da må enda mer avanserte metoder utvikles, slik at vi kan skaffe oss mest mulig kunnskap om forbindelsen. Braathen og medarbeiderne hans finner ut hvor mye som finnes av et stoff i naturen, om det tas opp og lagres i mennesker og dyr, og hvordan stoffet oppfører seg. Men hvilke effekter stoffet har på mennesker og dyr, er det en annen forskergruppe ved NILU som undersøker. NILU er nå i ferd med å etablere et effektlaboratorium her på Kjeller, slik at vi også skal kunne gi svar på hvilke effekter miljøgiftene har. På den måten blir NILU mer helhetlig i kunnskapen vi tilbyr (se neste side). Folk og utstyr Det jobber rundt 40 mennesker ved Miljøkjemi på NILU, på Kjeller og i Tromsø, og Braathen mener de har et av de beste laboratoriene innenfor miljøanalyser i Norge. Også internasjonalt hevder NILUs lab seg. Vi har meget avanserte instrumenter på laben vår, men det viktigste er at vi har høyt kompetente og ikke minst svært dedikerte medarbeidere som kan utnytte de mulighetene vi har, sier avdelingsdirektøren. Vi har hentet inn forskere internasjonalt som har akkurat den kompetansen vi trenger. Heldigvis ønsker de å komme hit, og det vitner vel om at NILU kan tilby et utfordrende og spennende forskningsmiljø, avslutter Braathen. fakta Bromerte flammehemmere: Elektronikk, tekstiler Polyfluorerte organiske forbindelser: Allværsjakker og andre tekstiler, branndempende skum Triklosan: Total-tannpasta, blå Zalo Siloksan: Kosmetikk, fugemasse Sølv gammelt metall i ny innpakning Sølv har vært kjent og brukt av mennesker i alle tider. I de senere årene har nanoteknologi ført til mange nye bruksmåter: sportsklær, kjøleskap, kosmetikk og tannkrem, for å nevne noen. Men er det så ufarlig som tidligere antatt? hilde uggerud Seniorforsker Nanoteknologi har åpnet for ny bruk av sølv, ved å utnytte egenskaper som antibakterielle effekter, og omdømmet sølv har for å være uskadelig for mennesker. Den økte muligheten til å kombinere sølv med andre materialer og lage produkter med ønskede egenskaper som elastisitet og gjennomsiktighet, har ført til en eksplosjon av nye, sølvholdige produkter. Innholdet av sølv i disse produktene varierer betydelig, og det gjør også mengden av sølv som avgis. NILU har undersøkt sportsklær og funnet at µg sølv vaskes ut i løpet av en times vask. Inntil nylig har industrielle og fotografiske aktiviteter vært hovedkildene til utslipp av sølv. Disse kildene har vært velkjente og regulerte ved spesielle regler og metoder for å holde utslippene lave. Sølv og nanosølv finnes i dag i alt fra kosedyr og sportsklær til vannrens, sjampo og plaster. Nå har vi en ny situasjon: nanosølv og sølv blir brukt i et økende antall forbruksartikler, og vi kan få utslipp av sølv fra alle husholdninger. Som en følge av dette kan sølv ende opp i avløpsvann og kloakkslam. Dette er ikke ønskelig ettersom sistnevnte benyttes som jordforbedring. Ioner fra sølv og nanosølv er biologisk aktive. Publiserte studier viser at sølvioner reduserer denitrifikasjonen av jordsmonnet og at nanosølv reduserer fotosyntesen i ferskvannsalger. Vi har i dag ingen bevis for negative effekter av nanosølv i miljøet, men dette kan endre seg. Dersom et forbruksprodukt som innholder av nanosølv blir svært populært, kan vi få betydelige utslipp av sølv. NILUs aktiviteter med hensyn til sølv omfatter flere prosjekter, inkludert de norske og svenske screeningprosjektene METSPEC og NORPOL, hvor målet er å undersøke effektene av nanosølv på menneskers helse. Denitrifikasjon = reduksjon av nitrater til nitrogen 13:

14 NILU Norsk institutt for luftforskning Nytt effektlaboratorium: Sirkelen sluttes Med etableringen av et helt nytt helseeffektlaboratorium, kompletteres NILUs verdikjede innen forskning. I tillegg til å overvåke, måle og analysere forurensning, skal forskerne nå også undersøke hvordan forurensning, klimaendringer og nye materialer påvirker menneskers og dyrs helse. ANITA T. MUNCH Journalist Hver eneste dag utsettes vi for kjemiske forbindelser som kan påvirke helsen vår negativt. Dette kan dreie seg om forbrenningspartikler fra trafikk, vedfyring og tobakksrøyk, syntetiske materialer, miljøgifter fra industrien, kjemiske tilsetninger og matkonserveringsmidler, for å nevne noen. Den relative risikoen for å utvikle kreft eller hjerte- og karsykdommer som følge av disse miljøgiftene er liten sammenlignet med påvirkningen fra etablerte risikofaktorer som røyking, fedme og høyt blodtrykk. Men det er likevel et faktum at et stort antall mennesker nå utsettes for miljøgifter gjennom hele livet, og at miljøgifter dermed har blitt et alvorlig folkehelseproblem. Med et splitter nytt helseeffektlaboratorium til disposisjon fra 2009 skal seniorforsker Maria Dusinska og forskergruppen hennes finne ut mer om hvor alvorlig miljøgifter er for mennesker og ulike økosystemer. Leter etter kilden Helseeffektlaboratoriet vil bli åpnet i første halvdel av 2009 etter lang tids planlegging. Store deler av 2008 gikk med til å organisere anskaffelsene og installeringen av de avanserte instrumentene som laboratoriet snart kan tilby. Ved hjelp av disse skal vi undersøke helseeffektene av både naturlige og menneskeskapte stoffer som påvirker Nanopartikler (NP) kan påvirke cellen på flere måter, både utenfra via reseptor, eller internt ved at de tas direkte eller indirekte opp i cellen. Dette kan skape oksidativt stress og inflammasjon i cellen. Det forskes nå på hvorvidt NP også kan påvirke cellen på gen-nivå. Maria Dusinska er stolt av det nye helseeffektlaboratoriet. biologiske systemer. Målet vårt er å finne fram til de mekanismene som fører til utvikling av for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer, og sykdommer knyttet til fedme og alderdom, sier Dusinska. Dusinskas forskergruppe ønsker å etablere metoder for å undersøke toksisitet (giftighet) av potensielt farlige stoffer i miljøet på celler, arvematerialet og nervesystemet. Forskningsgruppen vil også undersøke underliggende mekanismer for toksisitet, som kreftfremkallende egenskaper og oksidativt stress. Vi begynner med å intensivere forskningen vår på effekten av nanopartikler, forteller hun. stor på nano Nanomaterialer har unike egenskaper og anvendelsesområder, blant annet innenfor diagnostikk og medisinering. Men de egenskapene som gjør nanopartiklene så nyttige kan også gi utilsiktede og uønskede helseeffekter. Når størrelsen på partikler reduseres, øker overflaten og dermed stoffets evne til å reagere med andre stoffer. Dermed kan partiklene få nye effekter, som man ikke har sett med det samme materialet i en større form. Når partiklene blir mindre, kan de få tilgang til kroppsvev som normalt er beskyttet av biologiske barrierer, forklarer Dusinska. :14

15 Med de nye studiene av nanopartiklers effekter på menneskers og dyrs helse, har det vokst fram et nytt ekspertisefelt på NILU. Dette er banebrytende forskning, og NILU deltar i en rekke eksperimentelle forskningsprosjekter på nanopartikler. Tre store prosjekter startet opp i 2008: NanoTEST og NanoImpactNet som ligger under EUs 7. rammeprogram, og et norsk-polsk prosjekt finansiert av EUs miljøbyrå (EEA). Takket være ekspertisen vi tilbyr, og suksessen vi har i de to prosjektene under EUs 7. rammeprogram, er NILU nå med i det europeiske nettverket av ledende institusjoner innenfor nanotoksikologi, sier Dusinska. NILU leder også an på feltet i Norge, og vi har utbredt samarbeid med forskere i både Sentral-Europa og Vest-Europa, i tillegg til at vi samarbei- der med institusjoner utenfor Europa, blant annet i India og Afrika. Tverrfaglig forskning Dusinska tror laboratoriet vil bli nyttig for mange av NILUs forskere, også for dem som hører til andre fagdisipliner enn hennes egen. Det vil gi oss en unik mulighet til å samarbeide på tvers av avdelingene, sier hun. NILU har ekspertise både på luftforurensning, miljøgifter og globale klimaendringer. Med det nye laboratoriet utvider NILU ekspertisen sin, påpeker Dusinska. Fra overvåking, datainnsamling og analyse av forurensning og klimaendringer, til også studier av hvilke helseeffekter dette kan ha på mennesker. Med dette sluttes sirkelen i NILUs forskning, sier hun. Katarína Hašplová sjekker nanopartikler i levende celler i mikroskopet. Lokal og regional luftforurensning scenariovurdering Kildene og årsakene til miljøforurensning er mange og komplekse. Det kreves en bred faglig forståelse for å se forskjellige eksponeringsprosesser under ett, og for å kunne gripe inn på en egnet måte. NILU bidrar til utviklingen av metoder og verktøy for dette arbeidet gjennom en rekke prosjekter. Sonja Grossberndt Forsker Ett av dem er det EU-finansierte prosjektet HEIMTSA (Health and Environment Integrated Methods and Toolbox for Scenario Assessment). HEIMTSA skal utvikle metoder og verktøy for vurdering av helse- og miljømessige konsekvenser. Prosjektet har som mål å bidra med nyttig informasjon til utarbeidelsen av politikk på europeisk nivå, ved å sette beslutningstakere og andre interessegrupper i stand til å forstå helseeffektene av politikken og tiltakene før de settes i verk. HEIMTSA bidrar også til EUs handlingsplan for miljø og helse (EHAP) HEIMTSA benytter en helhetlig tilnærmingsmåte. Dette innebærer at man følger de forurensende stoffenes skjebne ved å se på hvordan politiske vedtak påvirker utslippene, endringer i konsentrasjon, eksponering og helserisiko. Kombinert med demografiske data og bakgrunnstall for dødelighet og sykelighet kan man beregne de årlige helseeffektene som kan tilskrives (end- ringer i) utslippene. Til slutt beregnes de totale helseeffektene. I HEIMTSA skjer dette hovedsakelig gjennom en økonomisk vurdering (som også muliggjør sammenlikning med politiske kostnader) men også ved hjelp av helseindikatoren DALY (Disability- Adjusted Life Years). Denne metoden ble valgt for å kunne bruke en integrert tilnærmingsmåte til vurderingen av helse- og miljømessige konsekvenser. NILU har en viktig rolle i HEIMTSA ved å lede to delprosjekter. NILU deltar også i de andre delprosjektene og arbeidspakkene. HEIMTSAs internasjonale og tverrfaglige forskerteam utvikler nye metoder for helse- og miljøvurderinger. Foto: Kinga Lancz. 15:

16 NILU Norsk institutt for luftforskning NILU viktig for miljøet NILU er en uavhengig stiftelse etablert i NILU har en sterk posisjon nasjonalt og internasjonalt, og er blant de ledende fagmiljøer i verden innenfor deler av sitt fagfelt. NILUs 181 forskere, ingeniører og teknikere utfører prosjekter for forskningsrådet, for industri både i Norge og offshore, samt lokale og statlige myndigheter. NILU tar også aktivt del i EUs forskningsprogrammer. Fra pol til pol NILU overvåker klimaendringer, global luftkvalitet og langtransportert luftforurensning fra observatorier i Norge (Birkenesobservatoriet og ALOMAR på Andøya), i Arktis (Zeppelin på Svalbard), og i Antarktis (Troll). NILUs observatorier supplerer forskere over hele verden med viktige data om forurensninger, klimagasser og klimadrivere. nilus arbeidsområder Atmosfærens sammensetning Drivhusgasser og klimaendringer ozonlaget og uv-stråling Langtransportert luftforurensning Industri- og byforurensning Aerosoler og partikler Miljøgifter Studier av helseeffekter Økologi og økonomi laboratorier NILUs akkrediterte kjemiske laboratorier er blant de fremste i Europa. Oppdatert analyseutstyr, blant annet flere høyoppløselige massespektrometre, gir svært nøyaktige målinger av både organiske og uorganiske forurensinger. Helseeffektlaboratoriet Med det nye helseeffektlaboratoriet vil NILU forske på de effekter forurensning, klimaendringer og nye materialer har på mennesker og dyr. Dette laboratoriet kompletterer sirkelen av overvåking, modellering, analyse, evaluering og effektstudier ved NILU. :16

17 Internasjonale aktiviteter NILU har lang erfaring i å koordinere internasjonale forskningsprosjekter. Instituttet deltar aktivt i EUs sjette og sjuende rammeprogram for forskning, og koordinerer også blant annet EMEP-programmet (Programme for Monitoring and Evaluation of the Long-Range Transmission of Air Pollutants in Europe). NILU har en ledende rolle i å samle inn og lagre data fra forskning og overvåkning vedrørende atmosfæren. Viktige oppdragsgivere for NILU Fra Troll-stasjonen på Antarktis, NILUs observatorium øverst midt i bildet. Den europeiske kommisjonen (EC) Det europeiske miljøbyrået (EEA) FNs miljøprogram (UNEP) FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) Verdensbanken (IBRD) Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) Verdens helseorganisasjon (WHO) Tjenester NILU tilbyr et vidt spekter av tjenester og produkter til kunder både i Norge og internasjonalt. Blant disse er luftkvalitetsmålinger og kjemiske analyser. Luftkvalitetsmålinger NILUs 40 år lange erfaring med luftforurensning gir mulighet for å kombinere høyt kvalifiserte forskere og egenutviklet programvare til konsulenttjenester som møter ethvert behov. Kjemisk analyse NILUs laboratorier tilbyr avanserte analyser av alle slags prøver innen et bredt spekter av organiske og uorganiske forurensninger. Innovasjon nilu markedsfører sine nyskapninger gjennom for eksempel Nicarnica: et selskap som spesialiserer seg på utvikling av kamerateknologi basert på UV- og IR-stråling. De første produktene vil fokusere på observasjoner av aske fra vulkanutbrudd, og overvåking av SO 2 -utslipp fra industrien. eif-air: det eneste web-baserte verktøyet for simulering av miljøeffekter av utslipp til luft. Det kan opereres fra kundens eget kontor uten behov for særskilt program- eller maskinvare. nøkkeltall Omsetning Prosjektinntekter Grunnbevilgning MNOK MNOK 15.3 MNOK Antall ansatte 181 Ansatte med doktorgrad 48 NILU utga i oppdragsrapporter 3 tekniske rapporter 7 EMEP/CCC rapporter 95 foredrag 27 postere I tillegg bidro NILUs forskere til utgivelse av 127 foredrag 25 eksterne rapporter 23 kapitler/artikler i bøker/rapp. 2 elektroniske publikasjoner En fullstending liste over NILUs publikasjoner i 2008 ligger på 17:

18 NILU Norsk institutt for luftforskning Vitenskapelig artikler Bakke, M., Haukås, M., Gjengedal, E., Borgen, A. og Mariussen, E. Polybromerte difenyletere i Åsefjorden. Kjemi, 68, 8, (2008). Bates, T.S., Quinn, P.K., Coffman, D., Schulz, K., Covert, D.S., Johnson, J.E., Williams, E.J., Lerner, B.M., Angevine, W.M., Tucker, S.C., Brewer, W.A. and Stohl, A. Boundary layer aerosol chemistry during Tex- AQS/GoMACCS 2006: Insights into aerosol sources and transformation processes. J. Geophys. Res., 113, D00F01, doi: /2008jd (2008). Becker, S., Halsall, C.J., Tych, W., Kallenborn, R., Su, Y. and Hung, H. Long-term trends in atmospheric concentrations of α- and γ-hch in the Arctic provide insight into the effects of legislation and climatic fluctuations on contaminant levels. Atmos. Environ., 42, (2008). Behrenfeldt, U., Krejci, R., Ström, J. and Stohl, A. Chemical properties of Arctic aerosol particles collected at the Zeppelin station during the aerosol transition period in May and June of Tellus, 60B, (2008). Berg, T., Aspmo, K. and Steinnes, E. Transport of Hg from atmospheric mercury depletion events to the mainland of Norway and its possible influence on Hg deposition. Geophys. Res. Letters, 35, L09802, doi: /2008gl (2008). Berg, T., Aas, W., Pacyna, J., Uggerud, H.T. and Vadset, M. Atmospheric trace metal concentrations at Norwegian background sites during 25 years and its relation to European emissions. Atmos. Environ., 42, (2008). Brock, C.A., Sullivan, A.P., Peltier, R.E., Weber, R.J., Wollny, A., de Gouw, J.A., Middlebrook, A.M., Atlas, E.L., Stohl, A., et al. Sources of particulate matter in the northeastern United States in summer: 2. Evolution of chemical and microphysical properties. J. Geophys. Res., 113, D08302, doi: /2007jd (2008). Brustad, M., Sandanger, T.M., Nieboer, E. and Lund, E. 10th Anniversary Review: when healthy food becomes polluted implications for public health and dietary advice. J. Environ. Monit., 10, (2008). Bustnes, J.O., Borga, K., Erikstad, K.E., Lorentsen, S.H. and Herzke, D. Perfluorinated, brominated and chlorinated contaminants in a population of lesser blackbacked gulls (Larus fuscus). Environ. Toxicol. Chem., 27, (2008). Bustnes, J.O., Erikstad, K.E., Lorentsen, S.-H. and Herzke, D. Perfluorinated and chlorinated pollutants as predictors of demographic parameters in an endangered seabird. Environ. Pollut., 156, (2008). Carn, S.A., Prata, A.J. and Karlsdottir, S. Circumpolar transport of a volcanic cloud from Hekla (Iceland). J. Geophys. Res., 113, D14311, doi: /2008jd (2008). Choi, H., Sundell, J., Schmidbauer, N., et al. Indoor airborne VOC exposure and symptoms of allergy and asthma in children. Epidemiology, 19, S238-S239 (2008). Clarisse, L., Coheur, P. F., Prata, A.J., et al. Tracking and quantifying volcanic SO 2 with IASI, the September 2007 eruption at Jebel at Tair. Atmos. Chem. Phys., 8, (2008). de Gouw, J.A., Brock, C.A., Atlas, E.L., Bates, T.S., Fehsenfeld, F.C., Goldan, P.D., Holloway, J.S., Kuster, W.C., Lerner, B.M., Matthew, B.M., Middlebrook, A.M., Onasch, T.B., Peltier, R.E., Quinn, P.K., Senff, C.J., Stohl, A., et al. Sources of particulate matter in the northeastern United States in summer: 1. Direct emissions and secondary formation of organic matter in urban plumes. J. Geophys. Res., 113, D08301, doi: /2007jd (2008). de Wit, H.A., Hindar, A. and Hole, L.R. Winter climate affects long-range trends in stream water nitrate in acid-sensitive catchments in southern Norway. Hydrol. Earth Syst. Sci., 12, (2008). Denby, B., Schaap, M., Segers, A., et al. Comparison of two data assimilation methods for assessing PM 10 exceedances on the European scale. Atmos. Environ., 42, (2008). Dusinska, M. and Collins, A.R. The comet assay in human biomonitoring: gene-environment interactions. Mutagenesis, 23, (2008). Eckhardt, S., Prata, A.J., Seibert, P., Stebel, K. and Stohl, A. Estimation of the vertical profile of sulfur dioxide injection into the atmosphere by a volcanic eruption using satellite column measurements and inverse transport modeling. Atmos. Chem. Phys., 8, (2008). Engvall, A.-C., Krejci, R., Ström, J., Minikin, A., Treffeisen, R., Stohl, A. and Herber, A. In-situ airborne observations of the microphysical properties of the Arctic tropospheric aerosol during late spring and summer. Tellus, 60B, (2008). Engvall, A.-C., Krejci, R., Ström, J., Treffeisen, R., Scheele, R., Hermansen, O. and Paatero, J. Changes in aerosol properties during springsummer period in the Arctic troposphere. Atmos. Chem. Phys., 8, (2008). Errera, Q., Daerden, F., Chabrillat, S., Lambert, J.C., Lahoz, W.A., et al. 4D-Var assimilation of MIPAS chemical observations: Ozone and nitrogen dioxide analyses. Atmos. Chem. Phys., 8, (2008). Fagerli, H. and Aas, W. Trends of nitrogen in air and precipitation: Model results and observations at EMEP sites in Europe, Environ. Pollut., 154, (2008). Ferrari, C.P., Padova, C., Faïn, X., Gauchard, P-A., Dommergue, A., Aspmo, K., Berg, T., et al. Atmospheric mercury depletion event study in Ny-Ålesund (Svalbard) in spring Deposition and transformation of Hg in surface snow during springtime. Sci. Total Environ., 397, (2008). Gjershaug, J.O., Kålås, J.A., Nygård, T., Herzke, D. and Folkestad, A.O. Monitoring of raptors and their contamination levels in Norway. Ambio, 37, (2008). Grøntoft, T. Klimaendringer truer norsk kulturarv. Klima, nr. 3, (2008). Grøntoft, T. Nedbrytning av kulturmaterialer i innemiljø på grunn av luftforurensning og klima. Prøvetakingsog analyse-metoder for museer og samlinger. Norske Konserves, vol. 19, s (2008). Hansen, G.H. og Randall, S. CO 2 på skoleveien. Elevbasert forsknings-kampanje som del av Forskningsdagene Naturfag, 3/2008, (2008). Harju, M., Bastos, P., Bergman, Å. and Heimstad, E.S. Comparison of QSPR methods and descriptors for the prediction of experimental half-lives of brominated flame retardants. Organohal. Comp., 70, (2008). Harris, N.R.P., Kyrö, E., Staehelin, J., Brunner, D., Andersen, S.-B., Godin-Beekmann, S., Dhomse, S., Hadjinicolaou, P., Hansen, G., Isaksen, I., Jrrar, A., Karpetchko, A., Kivi, R., Knudsen, B., Krizan, P., Lastovicka, J., Maeder, J., Orsolini, Y., et al. Ozone trends at northern mid- and high latitudes a European perspective. Ann. Geophys., 26, (2008). Hole, L. and Engardt, M. Climate change impact on atmospheric nitrogen deposition in Northwestern Europe: a model study. Ambio, 37, 9-17 (2008). Hole, L.R., Brunner, S.H., Hanssen, J.E. and Zhang, L. Low cost measurements of nitrogen and sulphur dry deposition velocities at a semi-alpine site: Gradient measurements and a comparison with deposition model estimates. Environ. Pollut., 154, (2008). Hole, L.R., de Wit, H.A. and Aas, W. Influence of summer and winter climate variability on nitrogen wet deposition in Norway. Hydrol. Earth Syst. Sci., 12, (2008). Hovmand, M.F., Kemp, K., J. Kystol, K., Johnsen, I., Riis-Nielsen, T. and Pacyna, J.M. Atmospheric heavy metal deposition accumulated in rural forest soils of southern Scandinavia. Environ. Pollut., 155, (2008). Huber, S., Småstuen Haug, L. and Schlabach, M. Per- and polyfluorinated compounds in house dust and indoor air of Northern Norway. Organohal. Comp., 70, (2008). Huntrieser, H., Schumann, U., Schlager, H., Höller, H., Giez, A., Betz, H.-D., Brunner, D., Forster, C., et al. Lightning activity in Brazilian thunderstorms during TROCCINOX: implications for NO X production. Atmos. Chem. Phys., 8, (2008). Jackson, D.R., Orsolini, Y.J. Estimation of Arctic ozone loss in winter 2004/05 based on assimilation of EOS MLS and SBUV/2 observations. Q.J.R. Meteorol. Soc., 134A, (2008). Jantunen, L.M., Helm, P.A., Kylin, H. and Bidleman, T.F. Hexachlorocyclohexanes (HCHs) In the Canadian Archipelago. 2. Air-water gas exchange of alfa- and gamma-hch. Environ. Sci. Technol., 42, (2008). Kabsch, E., Olesen, F.S. and Prata, F. Initial results of the land surface temperature (LST) validation with the Evora, Portugal ground-truth station measurements. Int. J. Remote Sens., 29, (2008). Kearney, C.S., Dean, K., Realmuto, V.J., Watson, I.M., Dehn, J. and Prata, F. Observations of SO 2 production and transport from Bezymianny volcano, Kamchatka using the MODerate resolution Infrared Spectroradiometer (MODIS). Int. J. Remote Sens., 29, (2008). Kristjánsson, J.E., Stjern, C.W., Stordal, F., Fjæraa, A.M., Myhre, G. and Jónasson, K. Cosmic rays, cloud condensation nuclei and clouds - a reassessment using MODIS data. Atmos. Chem. Phys., 8, (2008). Kulmala, M., Kerminen, V.-M., Laaksonen, A., Riipinen, I., Sipilä, M., Ruuskanen, T.M., Sogacheva, L.,Hari, P., Bäck, J., Lehtinen, K.E.J., Viisanen, Y., Bilde, M., Svenningsson, B., Lazaridis, M., Tørseth, K., et al. Overview of the biosphere-aerosol-cloud-climate interactions (BACCI) studies. Tellus, 60B, (2008). Law, R.J., Herzke, D., Harrad, S., Morris, S., Bersuder, P. and Allchin, C.R. Levels and trends of HBCD and BDEs in the European and Asian environments, with some information for other BFRs. Chemosphere, 73, (2008). Lazaridis, M., Aleksandropoulou, V., Hanssen, J.E., Dye, C., et al. Inorganic and carbonaceous components in indoor/outdoor particulate matter in two residential houses in Oslo, Norway. J. Air Waste Manage. Assoc., 58, (2008). Lazaridis, M., Latos, M., Aleksandropoulou, V., Hov, Ø., Papayannis, A. and Tørseth, K. Contribution of forest fire emissions to atmospheric pollution in Greece. Air Qual. Atmos. Health., 1, (2008). (2008). Mari, C.H., Cailley, G., Corre, L., Saunois, M., Attié, J.L., Thouret, V. and Stohl, A. Tracing biomass burning plumes from the Southern Hemisphere during the AMMA 2006 wet season experiment. Atmos. Chem. Phys., 8, (2008). Mariussen, E., Fjeld, E., Breivik, K., Steinnes, E., Borgen, A., Kjellberg, G. and Schlabach, M. Elevated levels of polybrominated diphenyl ethers (PBDEs) in fish from Lake Mjøsa, Norway. Sci. Total Environ., 390, (2008). Mariussen, E., Steinnes, E., Breivik, K., Nygård, T., Schlabach, M. and Kålås, J.A. Spatial patterns of polybrominated diphenyl ethers (PBDEs) in mosses, herbivores and a carnivore from the Norwegian terrestrial biota. Sci. Total Environ., 404, (2008). Melcher, J., Schlabach, M., Andersen, M.S. and Vetter, W. Contrasting the seasonal variability of halogenated natural products and anthropogenic hexachlorocyclohexanes in the southern Norwegian atmosphere. Arch. Environ. Contam. Toxicol., 55, (2008). Nam, J.J., Gustafsson, O., Kurt-Karakus, P., Breivik, K., et al. Relationships between organic matter, black carbon and persistent organic pollutants in European background soils: Implications for sources and environmental fate. Environ. Pollut., 156, (2008). Nash, S.M. Bengtson, Poulsen, A.H., Kawaguchi, S., Vetter, W. and Schlabach, M. Persistent organohalogen contaminant burdens in Antarctic krill (Euphausia superba) from the eastern Antarctic sector: a baseline study. Sci. Total Environ., 407, (2008). Nygård, K., Werner-Johansen, Ø., Rønsen, S., Caugant, D.A., Simonsen, Ø., Kanestrøm, A., Ask, E., Ringstad, J., Ødegård, R., et al. An outbreak of legionnaires disease caused by long-distance spread from an industrial air scrubber in Sarpsborg, Norway. Clin. Infect. Dis., 46, (2008). Oftedal, B., Brunekreef, B., Nystad, W., Madsen, C., Walker, S.E. and Nafstad, P. Residential outdoor air pollution and lung function in schoolchildren. Epidemiology., 19, (2008). Orsolini, Y.J., Kvamstø, N.G., Kindem, I.T., et al. Influence of the Aleutian-Icelandic low seesaw and ENSO onto the stratosphere in ensemble winter hindcasts. J. Meteorol. Soc. Japan, 86, (2008). Oxidis, S., Dudek, A.V. and Papadopoulos, A.M. A computational method to assess the impact of urban climate on buildings using modeled climatic data. Energ. Bldg., 40, 3, (2008). Pacyna, J.M., Pacyna, E.G. and Aas, W. Changes of emissions and atmospheric deposition of mercury, lead, and cadmium. Atmos. Environ., 43, (2008). Paris, J.-D., Ciais, P., Nédélec, P., Ramonet, M., Belan,B.D., Arshinov, M.Y., Golitsyn, G.S., Granberg, I., Stohl, A., et al. The YAK-AEROSIB transcontinental aircraft campaigns: new insights on the transport of CO 2, CO and O 3 across Siberia. Tellus, 60B, (2008). Peltier, R.E., Hecobian, A.H., Weber, R.J., Stohl, A., et al. Investigating the sources and atmospheric processing of fine particles from Asia and the Northwestern United States measured during INTEX B. Atmos. Chem. Phys., 8, (2008). Prata, F. The climatological record of clear-sky longwave radiation at the Earth s surface: evidence for water vapour feedback? Int. J. Remote Sens., 29, (2008). Quinn, P.K., Bates, T.S., Baum, E., Doubleday, N., Fiore, A.M., Flanner, M., Fridlind, A., Garrett, T.J., Koch, D., Menon, S., Shindell, D., Stohl, A. and Warren, S.G. Short-lived pollutants in the Arctic: their climate impact and possible mitigation strategies. Atmos. Chem. Phys., 8, (2008). Rodríguez, E., Frioud, M., Gausa, M., Stebel, K., et al. Optical properties of tropospheric aerosols derived from lidar and sun photometer measurements at ALOMAR (69N) in 2005 and Óptica Pura y aplicada, 42, (2008). Sivertsen, B. Monitoring air quality, objectives and design. Chem. Ind. Chem. Eng. Quart., 14, (2008). Slørdal, L.H., McInnes, H. and Krognes, T. The Air Quality Information System AirQUIS. Information Technologies in Environmental Engineering, 1, (2008). :18

19 Sobolewski, P., Krzyscin, J.W., Jaroslawski, J. and Stebel, K. Measurements of UV radiation on rotating vertical plane at the ALOMAR Observatory (69 N, 16 E), Norway, June Atmos. Chem. Phys., 8, (2008). Sodemann, H., Masson-Delmotte, V., Schwierz, C., et al. Interannual variability of Greenland winter precipitation sources: Effects of North Atlantic Oscillation variability on stable isotopes in precipitation. J. Geophys. Res., 113, D12111, doi: /2007jd (2008). Sodemann, H., Schwierz, C. and Wernli, H. Interannual variability of Greenland winter precipitation sources: Lagrangian moisture diagnostic and North Atlantic Oscillation influence. J. Geophys. Res., 113, D03107, doi: /2007jd (2008). Sokhi, R.S., Mao, H., Srimath, S.T.G., Fan, S., Kitwiroon, N., Luhana, L., Kukkonen, J., Haakana, M., Karppinen, A., van den Hout, K.D., Boulter, P., McCrae, I.S., Larssen, S., Gjerstad, K.I., et al. An integrated multi-model approach for air quality assessment: Development and evaluation of the OSCAR air quality assessment system. Environ. Model. Software, 23, (2008). Solberg, S., Hov, Ø., Søvde, A., Isaksen, I. S. A., Coddeville, P., De Backer, H., Forster, C., Orsolini, Y. and Uhse, K. European surface ozone in the extreme summer J. Geophys. Res., 113, D07307, doi: /2007jd (2008). Staruchova M., Collins, A.R., Volkovova, K., Mislanova, C., Kovacikova, Z., Tulinska J., Kocan, A., Staruch, L., Wsolova, L. and Dusinska, M. Occupational exposure to mineral fibres. Biomarkers of oxidative damage and antioxidant defence and associations with DNA damage and repair. Mutagenesis, 23, (2008). Steffen, A., Douglas, T., Amyot, M., Ariya, P., Aspmo, K., Berg, T., et al. A synthesis of atmospheric mercury depletion event chemistry linking atmosphere, snow and water. Atmos. Chem. Phys., 8, (2008). Stohl, A. The travel-related carbon dioxide emissions of atmospheric researchers. Atmos. Chem. Phys., 8, (2008). Stohl, A., Forster, C. and Sodemann, H. Remote sources of water vapor forming precipitation on the Norwegian west coast at 60 N a tale of hurricanes and an atmospheric river. J. Geophys. Res., 113, D05102, doi: /2007jd (2008). Stuanes, A.O., de Wit, H., Hole, L.R., et al. Effect of climate change on flux of N and C: airland-freshwater-marine links: synthesis. Ambio, 37, 2-8 (2008). Su, Y., Hung, H., Blanchard, P., Patton, G.W., Kallenborn, R., et al. A circumpolar perspective of atmospheric organochlorine pesticides (OCPs): Results from six arctic monitoring stations in Atmos. Environ., 42, (2008). Svendby, T.M., Lazaridis, M. and Tørseth, K. Temperature dependent secondary organic aerosol formation from terpenes and aromatics. J. Atmos. Chem., 59, (2008). Thiel, S., Ammannato, L., Bais, A., Bandy, B., Blumthaler, M., Bohn, B., Engelsen, O., Gobbi, G.P., Gröbner, J., Jäkel, E., Junkermann, W., Kazadzis, S., Kift, R., Kjeldstad, B., Kouremeti, N., Kylling, A., et al. Influence of clouds on the spectral actinic flux density in the lower troposphere (INSPECTRO): overview of the field campaigns. Atmos. Chem. Phys., 8, (2008). Tunved, P., Ström, J., Kulmala, M., Kerminen, V.-M., Dal Maso, M., Svenningson, B., Lunder, C. and Hansson, H.-C. The natural aerosol over Northern Europe and its relation to anthropogenic emissions - implications of important climate feedbacks. Tellus, 60B, (2008). Vetter, W., von der Recke, R., Herzke, D. and Nygård, T. Detailed analysis of polybrominated biphenyl congeners in bird eggs from Norway. Environ. Pollut., 156, (2008). Wang, X., Boselli, A., D Avino, L., Pisani, G., Spinelli, N., Amodeo, A., Chaikovsky, A., Wiegner, M., Nickovic, S., Papayannis, A., Perrone, M.R., Rizi, V., Sauvage, L. and Stohl, A. Volcanic dust characterization by EARLINET during Etna s eruptions in Atmos. Environ., 42, (2008). Webley, P.W., Atkinson, D., Collins, R.L., Dean, K., Fochesatto, J., Sassen, K., Cahill, C.F., Prata, A., et al. Predicting and validating the tracking of a volcanic ash cloud during the 2006 eruption of Mt. Augustine Volcano. Bull. Am. Meteorol. Soc., 89, (2008). Waaseth, M., Bakken, K., Dumeaux, V., Olsen, K.S., Rylander, C., et al. Hormone replacement therapy use and plasma levels of sex hormones in the Norwegian Women and Cancer Postgenome Cohort a cross-sectional analysis. BMC Women s Health, 8, 1-11 (2008). Oppdragsrapporter Haugsbakk, I. og Tønnesen, D. Nydalsveien og 30c, Nydalen. Beregning av luftforurensningsbelastning. OR 01/2008 Haugsbakk, I. Spredningsberegninger for utslipp til luft fra energigjenvinningsanlegg i Kirkenes. OR 03/2008 Mc Innes, H., Knudsen, S., Solberg, S., Wathne, B., Høgåsen, T., Aarrestad, P.A. og Reitan, O. Ormen Lange landanlegg. Konsekvenser av utslipp til luft oppdatering av tidligere rapport. OR 04/2008 Innset, B. Aktiv læring for bedre skolemiljø. Pilot-prosjekt i Ringerike kommune. OR 05/2008 Gjerstad, K.I., Wathne, B.M., Høgåsen, T., Aarrestad, P.A. og Reitan, O. Spredningsberegninger og konsekvens-vurdering av nitrogenavsetning fra Yara Porsgrunn. OR 06/2008 Denby. B. and Pacyna, J. EMECAP Deliverable 5.4. Part 1: Local dispersion and deposition. OR 09/2008 Denby, B. and Pacyna, J. EMECAP Deliverable 5.2. First report on mercury dispersion. OR 10/2008 Denby, B. and Pacyna, J. EMECAP Deliverable 5.3. Sensitivity studies. OR 11/2008 Berglen, T.F., Gjerstad, K.I., Knudsen, S., Mc Innes, H. og Tønnesen, D. Test Centre Mongstad. Spredningsberegninger for utslipp til luft fra Test Centre Mongstad (TCM). OR 12/2008 Gjerstad, K.I. Statusrapport. 1. juli desember Miljøovervåking av utslipp til luft fra Snøhvit-Hammerfest LNG. OR 13/2008 Solberg, S., Knudsen, S., Wathne, B.M., Høgåsen, T., Aarrestad, P.A. og Reitan, O. Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Konsekvenser av utslipp til luft. OR 14/2008 Barrett, K. and Sivertsen, B. Dose-response in air pollution management. A review for application in AQMS. OR 15/2008 Manø, S., Herzke, D. og Schlabach, M. Nye miljøgifter i luft. Bromerte flammehemmere og perfluorerte stoffer i luft. OR 16/2008 Sivertsen, B. et Guerreiro, C. Suivi et évaluation de la Qualité de l Air. OR 18/2008 Laupsa, H. et Bruno, H. Manuel d administration d AirQUIS. Guide de l utilisateur. OR 19/2008 Laupsa, H. et Bruno, M. Spécification des Modèles d Importation. OR 20/2008 Johnsrud, M. AirQUIS, Module de Mesure, Guide Utilisateur. OR 21/2008 Fossum, T. AirQUIS, Module ADACS, Guide Utilisateur. OR 25/2008 Berglen, T.F. og Gjerstad, K.I. Beregning av utslipp til luft og spredning fra Shells raffineri ved Sola. Bidrag til Kreftregisterets Sola-prosjekt. OR 27/2008 Manø, S., Herzke, D. og Schlabach, M. Nye miljøgifter i luft Bromerte flammehemmere og perfluorerte stoffer i luft. OR 28/2008 Aas, W., Solberg, S., Manø, S. og Yttri, K.E. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Atmosfærisk tilførsel, OR 29/2008 Gjerstad, K.I. og Sundvor, I. Statusrapport. 1. januar mars Miljøovervåking av utslipp til luft fra Snøhvit- Hammerfest LNG. OR 30/2008 Tønnensen, D. Beregning av svevestøvkonsentrasjoner i Mo i Rana. OR 33/2008 Vo, D.T. and Sivertsen, B. Model test for applying AirQUIS in Ho Chi Minh City. OR 35/2008 Haugsbakk, I. Måling av svoveldisoksid og svevestøv ved Saint-Gobain Ceramic Minerals AS Lillesand OR 36/2008 Berg, T., Aspmo, K. og Steinnes, E. Kvikksølv i mose og humus i Nord-Norge - relatert til episoder med kvikksølvnedfall fra atmosfæren i Arktis? OR 37/2008 Haugsbakk, I. og Tønnesen, D. Reviderte spredningsberegninger for utslipp til luft fra en gassturbin, StatoilHydro Tjeldbergodden. OR 38/2008 Haugsbakk, I. Spredningsberegninger for utslipp av klorgass og saltsyre til luft fra Vadheim Elektrochemiske Fabriker. OR 45/2008 Myhre, C.L., Edvardsen, K., Stebel, K., Svendby, T.M., Hansen, G.H. and Dahlback, A. Monitoring of the atmospheric ozone layer and natural ultraviolet radiation. Annual report OR 46/2008 Tønnesen, D. Overvåking av luftkvalitet ved StatoilHydro Mongstad i perioden november 2006 oktober OR 47/2008 Grøntoft, T. og Drdacky, M. Effekter av klima og klimaendringer på den bygde kulturarven. Nedbrytningsmekanismer og sårbarhet. OR 48/2008 Berglen, T.F., Cassiani, M., Karl, M. and Knudsen, S. Report on models, model needs and requirements. Contribution to task 5. OR 50/2008 Knudsen, S., Moe, M.K., Schlabach, M., Schmidbauer, N. and Dye, C. Environmental impact of amines from CO 2 capture. OR 52/2008 Tønnesen, D. Belastning av svevestøv fra masseuttak i Kolfjellet. OR 54/2008 Tønnesen, D. Støvmålinger ved Stabæk. Tunnelanlegg for jernbane Lysaker-Sandvika. OR 55/2008 Gjerstad, K.I. and Sundvor, I. Statusrapport. 1. april juni Miljøovervåking av utslipp til luft fra Snøhvit- Hammerfest LNG. OR 56/2008 Berglen, T.F., Høgåsen, T., Knudsen, S., Osmundsen, M., Sundfjord, A., Wathne, B.M., og Aarrestad, P.A. Konsekvenser av utslipp til luft fra Goliat-feltet. Underlag for konsekvensutredning. OR 58/2008 Tønnesen, D. and Sundvor, I. Scenario dispersion and exposure calculations of NO 2 for 2010, 2015 and 2020 for Oslo. OR 59/2008 Haugsbakk, I. Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et biobrenselanlegg ved Lommedalen skole. OR 60/2008 Hansen, G.H. CO 2 på skoleveien, Elevbasert forskningskampanje som del av Forskningsdagene OR 64/2008 Denby, B. and Sundvor, I. Air quality mapping of NO 2 with the use of passive samplers. OR 65/2008 Randall, S. QADAK Mission 11 - GIS Component of Mission. GIS training and data preparation for AirQUIS. OR 66/2008 Berglen, T.F., Sivertsen, B. og Arnesen, K. Grenseområdene Norge-Russland. Luft- og nedbørkvalitet, april 2007-mars 2008 OR 68/2008 Haugsbakk, I. Spredningsberegninger for utslipp til luft fra Eidsiva Bioenergi AS Kallerud, Gjøvik. OR 69/2008 Gjerstad, K.I. Måledata. Juli juni Miljø-overvåking av utslipp til luft fra Snøhvit-Hammerfest LNG. OR 70/2008 Hansen, G. and Randall, S. CO 2 on the way to school. English summary of final report assessing the 2007 Norwegian student-based web campaign. OR 71/2008 Aas, W., Hjellbrekke, A.-G., Hole, L.R. and Tørseth, K. Deposition of major inorganic compounds in Norway OR 72/2008 Karl, M. Amines and rainfall. Impact of amines on rainfall from plume clouds (Task 5.3). OR 74/2008 Gjerstad, K.I. Analyser etter faklingsperioder 14. juli august Miljøovervåking av utslipp til luft fra Snøhvit-Hammerfest LNG. OR 76/2008 Bråten, H.B., Bunkan, A.J., Bache-Andreassen, L., Solimannejad, M. and Nielsen, C.J. Final report on a theoretical study on the atmospheric degradation of selected amines. OR 77/2008 Karl, M., Brooks, S., Wright, R. and Knudsen, S. Amines worst case studies. Worst case studies on amine emissions from CO 2 capture plants (Task 6). OR 78/2008 Dye, C., Schmidbauer, N. and Schlabach, M. Evaluation of analytical methods for amine related emissions and degradation products in emission and ambient air. OR 80/2008 Schlabach, M and Tønnesen, D. Urban background levels of dioxin and PCB in Oslo. OR 81/2008 En fullstendig liste over NILUs publikasjoner i 2008 ligger Åpne publikasjoner kan lastes ned fra 19:

20 NILU Norsk institutt for luftforskning NILU Norsk institutt for luftforskning NILU hovedkvarter Postboks 100 NO-2027 Kjeller Norge Besøksadresse: Instituttveien 18, Kjeller telefon telefaks e-post NILU i Polarmiljøsenteret Tromsø Hjalmar Johansens gate 14 NO-9296 Troms Norge telefon telefaks e-post :20 nilu uae Zayed University Area - Street No. 10, Postboks Abu Dhabi, UAE. De forente arabiske emirater telefon telefaks e-post NILU Polska Sp. z o.o. ul. Ceglana Katowice Polen telefon telefaks e-post (Trykt) (Elektronisk)

Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019

Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019 Strategisk dokument for Zeppelinobservatoriet 2014-2019 Zeppelinobservatoriet Observatoriet ligger på 475 m.o.h. på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard. Observatoriet befinner seg på 79 nord i et

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no

Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no Aminer en del av naturen (Vitaminer) Sentrale i alle livsprosesser og er hoveddelen av aminosyrer

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport

Detaljer

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø Erik Gjernes Gassnova SF Kursdagene 2011: CO2-håndtering - en framtidig næring? CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03. Svevestøv Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.2011, 15:11 Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i luften vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og

Detaljer

Forskning og innovasjon

Forskning og innovasjon Forskning og innovasjon - Hvordan kombinere innovasjon og det å være et verdensledende forskningsinstitutt? Adm. Dir. Kari Nygaard, NILU Visjon Forskning for en ren atmosfære Verdier Integritet - Kompetanse

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Miljøgifter i produkter

Miljøgifter i produkter ROLF TORE OTTESEN Utdannet som geolog/ geokjemiker ved Universitet i Helsingfors Ulike fagstillinger ved NGU Miljødirektør i Trondheim kommune Geomedisin Bruk av flomsedimenter i regional geokjemiskkartlegging

Detaljer

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret

Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret 2013 +40% (Lüthi et al.,2008, NOAA) The atmospheric concentrations of

Detaljer

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur.

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Utfyllende om konseptet

Utfyllende om konseptet Utfyllende om konseptet Frontline har i samarbeid med Søgne-firmaet Venturie AS arbeidet intensivt for å finne en teknisk og kommersiell løsning på avdampningsproblemene ved frakt av råolje. I sitt utviklingsarbeide

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i juni PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i juni 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM På vegne av EarthClim, Helge Drange (helge.drange@gfi.uib.no) EarthClim Integrated

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

DEFA helse og utslipp

DEFA helse og utslipp DEFA helse og utslipp http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-miljoe/ny-rapport-doedelig-daarlig-oslo-luft/a/23357361/ VG følger Etter sammenligninger av om lag 50.000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år,

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Årsmagasin. Nytt europeisk supersite observatorium åpnet på Birkenes. Nye metoder i jakten på miljøgifter

Årsmagasin. Nytt europeisk supersite observatorium åpnet på Birkenes. Nye metoder i jakten på miljøgifter Årsmagasin 2009 Nytt europeisk supersite observatorium åpnet på Birkenes Nye metoder i jakten på miljøgifter 1 NILU Norsk institutt for luftforskning Innhold: 40 år for et bedre miljø 3 Nytt observatorium

Detaljer

Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.

Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren. Klimadebatt Atmosfærens CO2-økning er menneskeskapt Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren. Richard Bellerby Forsker

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.03.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/906 Saksbehandler: Borghild Rime Bay Dårlig luftkvalitet i større

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen NILU: OR../2007 NILU: OR../2007 REFERANSE: O-107132 DATO: NOVEMBER 2007 ISBN: 82-425- Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen Vurdering av luftforurensning fra kulvert Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen Fiskeri og havbruk vår tilnærming Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen «Dagens text» Litt om EU-prosjektet ACCESS Bioøkonomisk modell for NEA-torsk under klimaendringer Romlig fordeling av fisk

Detaljer

Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter

Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter Erik Gjernes, Gassnova SF CLIMIT- dagene 2011, 5 6 oktober, Soria Moria, Oslo Innhold Bakgrunn CLIMIT portefølje Worst case beregninger CLIMIT, TCM og CCM Konklusjon

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Tromsø: 03. 04.10.2011

Tromsø: 03. 04.10.2011 M1 «nye utfordringer til en etablert forskningsdisiplin» Seminar og arbeidsmøte Tromsø: 03. 04.10.2011 FRAM Senteret for miljø og klimaforskning i Arktis Faglige utfordringer og forskningsbehov for en

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Gasskraftverk Tjeldbergodden

Gasskraftverk Tjeldbergodden NILU: OR 65/2003 NILU: OR 65/2003 REFERANSE: O-2218 DATO: SEPTEMBER 2003 ISBN: 82-425-1479-6 Gasskraftverk Tjeldbergodden Evaluering av avsetning av nitrogen fra forskjellige utslippsalternativer Svein

Detaljer

Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper

Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper Dr.ing. avhandling Brynhild Snilsberg (28:133) Trafikkmengden er høy i store byer i Norge. Bruk av piggdekk

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Vurdering av dagens og fremtidig nitrogenlekkasje i Norge

Vurdering av dagens og fremtidig nitrogenlekkasje i Norge Vurdering av dagens og fremtidig nitrogenlekkasje i Norge Forord Som en del av ferdigstillelsen av arbeidet med LEVE-prosjektet (Luftforurensninger effekter og verdier) ba SFT NIVA om å utarbeide et kart

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden.

Norsk institutt for luftforskning. Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken på og nytt gasskraftverk på Tjeldbergodden. orsk institutt for luftforskning OTAT Til: Statoil v/jostein ordland Kopi: Fra: Svein Knudsen Dato: Kjeller, 2. februar 0 Ref.: SK/BKa/O-016/B Oppdatering av avsetningsberegninger for utvidelse av metanolfabrikken

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund

Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg ved Eigersund Ivar Haugsbakk og Dag Tønnesen OR../2010 Spredningsberegninger for utslipp til luft fra et fragmenteringsanlegg

Detaljer

70 år med norske studier av det arktiske ozonlaget og UVstrålingen

70 år med norske studier av det arktiske ozonlaget og UVstrålingen 70 år med norske studier av det arktiske ozonlaget og UVstrålingen Georg Hansen NILU i Polarmiljøsenteret, Tromsø NGF-symposium Geilo 6.-8. september 2006 1 Takk til: - pionerene i norsk ozonforskning:

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø

Eionet. Grenseløst samarbeid om miljø. Grenseløst samarbeid om miljø 00010001110010001111111 00010001110010001111010111 0001001101011111111 00010001110010001111010111 0001000111001000111101011111111 00010001110 0001000111001000111101011111111 00010001110010001111010111

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer

Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Kartlegging av polarforskning i 2014 Definisjoner/presiseringer Polarforskning I undersøkelsen skal følgende definisjon av polarforskning benyttes (se også kartene nedenfor): Forskning som drives med grunnlag

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere)

Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Hva er Polaråret? Kristen Ulstein, Forskningsrådet Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Gjennomføres for 4.gang tidligere Polarår har satt varige

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Hva er lite, noe og mye luftforurensning?

Hva er lite, noe og mye luftforurensning? Hva er lite, noe og mye luftforurensning? Erfaringer fra andre land og nye metoder til formidling av luftkvalitetsnivåer Leonor Tarrasón (NILU) BedreByluft Forum, 28-29 november 2013 Luftforurensning i

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer