MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: AP: tirsdag 29. april kl SV: tirsdag 29. april kl KRF og SP: mandag 28. april kl H: onsdag 23. april kl BL: mandag 28. april kl FRP: torsdag 24. april kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 26/08 27/08 28/08 29/08 30/08 31/08 32/08 REFERATER I KOMMUNESTYRET HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN GRUNNLAGSDOKUMENT KVARTALSRAPPORTERING 1. KVARTAL RAPPORTERING PÅ TILTAK OG ØKONOMI FJERNVARME TIL NYTT BOLIGFELT I TONLIA VARMEPLAN FOR DOKKA GJENNOMGANG AV UTVALGTE VIRKSOMHETER HØST/VINTER 2007/08 NY SELSKAPSAVTALE FOR GLT-AVFALL

2 33/08 34/08 35/08 36/08 STRATEGISK PLAN FOR GJØVIK-REGIONEN SYNSPUNKTER OG INNSPILL FRA NORDRE LAND KOMMUNE VALG TIL STYRET I VOKKS 2008 MUNTLIG SPØRRETIME - KOMMUNESTYRET ORIENTERINGER I KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE, den 21. april Liv Solveig Alfstad ordfører

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 26/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 3467/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1012 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /08 Saksbehandler: JSN Utskrift til: REFERATER I KOMMUNESTYRET Landmo omsorgs- og rehabiliteringssenter defekt vaskemaskin i vaskeriet. 2. Etablering av friluftsbarnehage. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. april Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 27/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 3674/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1080 Saksbeh.: John Løvmoen Arkivnøkkel.: 124 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: JLM Utskrift til: HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN GRUNNLAGSDOKUMENT Sammendrag: Rådmannen legger frem vedlagte Grunnlagsdokument til Handlingsplanen som diskusjonsgrunnlag for handlingsplan-prosessen. Vedlegg: Grunnlagsdokument til Handlingsplanen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det nye kommunestyret skal nå gå inn i handlingsplan/økonomiplanprosessen for første gang. Kommunestyret vedtok i sak 24/05 Kommuneplan for Nordre Land i perioden Denne kommunedelplanen har som visjon; Det skal være godt å leve i og fristende å flytte til Nordre Land De naturgitte ressursene skal brukes på en bærekraftig måte. Våre naturlige fortrinn skal brukes til å oppnå en positiv utvikling. Nordre Land kommunes hovedmål for planperioden er: Innbyggeres behov settes i sentrum for kommunens oppgaveløsning Øke innflyttingen til kommunen og motvirke utflyttingen Kommunen skal være en pådriver for å trygge eksisterende arbeidsplasser og for å etablere nye.

5 Vurdering: Med utgangspunkt i målene i kommuneplanen er det behov for å løfte blikket. Det nærmer seg en vurdering av kommuneplanens langsiktige del, og det er mange trekk ved samfunnsutviklingen og den kommunaløkonomiske utviklingen som tilsier at kommunestyret må starte en grunnleggende diskusjon om hvordan kommunens tjenestetilbud skal utvikle seg de neste årene. Kommunens grunnleggende utfordringer er knyttet til den negative befolkningsutviklingen. økende behovet for omsorg og behandling, økende hjelpebehov barn, ungdom og familier barnehagedekning og skolereformer nødvendigheten av å satse på næringsutvikling og jobbskapning. Det som synes klart er at inntektene fremover ikke er store nok til å kunne opprettholde alle prioriteringer like høyt som i dag. Selv om inntektene skulle øke, så er det en kjensgjerning at kostnadene ofte følger samme utvikling. Rentene, pensjonskostnadene og driftskostnadene har økt. Alt ser ut til å peke i retning av en fortsatt trang kommuneøkonomi. Med mindre det kommer større inntekter, kan kommunen stå i fare for å måtte omdisponere eller kutte i tjenestene. Grunnlagsdokumentet er nettopp et grunnlagsdokument i Handlingsplanprosessen, og er ment å være et drøftingsgrunnlag. Noe av dette dokumentet vil til slutt bli løftet inn i Handlingsplanen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slik innstilling til vedtak: Saken legges frem til uten innstilling. NORDRE LAND KOMMUNE, den 17. april Jarle Snekkestad Rådmann John Løvmoen Side 5

6 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 28/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 3639/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1070 Saksbeh.: John Løvmoen Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: JLM Utskrift til: KVARTALSRAPPORTERING 1. KVARTAL RAPPORTERING PÅ TILTAK OG ØKONOMI Sammendrag: Rådmannen legger kvartalsrapporten for 1. kvartal 2008 frem for politisk behandling. Vedlegg: Kvartalsrapport for 1. kvartal for Nordre Land kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette frem den første versjonen av kvartalsrapport, etter overgangen fra tertialrapporter, som ble benyttet frem til Hovedargumentasjonen for overgangen til kvartalsrapporter, er muligheten til å få kunnskap om avvik i tiltaksrapportering og avvik i økonomirapportering på et tidligere tidspunkt enn tidligere (ved tertialrapportering). Avviksrapportering på et så tidlig tidspunkt er forbundet med betydelig usikkerhet. Samtidig er det fra rådmannens side viktig å kunne ta tak i rapporterte avvik på et så tidlig tidspunkt som mulig. Kvartalsrapporten er en prognose på årsvirkninger, som er preget av noe usikkerhet. Den vil allikevel gi noen signaler på hvordan den økonomiske situasjonen utvikler seg, samt at den er en god oppsummering på enhetenes status på fremdrift i forhold til tiltakene i siste vedtatte handlingsplan. Det er likevel noe tidlig å trekke konklusjoner på økonomi og tiltaksstatus, da 1. kvartal ofte er en periode på året da fjoråret oppsummeres og inneværende år planlegges. Mange av tiltakene som skal gjennomføres i 2008 har planleggingsfase og oppstart i perioden rundt utløpet av 1. kvartal. I rapporteringen for 1. kvartalsrapporten kan det allikevel leses noen tydelige signaler. Til tross for at 31. mars er et tidlig tidspunkt for å anslå prognoser for hele året, har rådmannen merket seg signalene fra grunnskolene samt omsorg og rehabilitering. Disse signalene er

7 såpass tydelige og alvorlige at rådmannen må iverksette nødvendige tiltak allerede nå for å bestrebe en minimering av konsekvensene. Innen grunnskolene, og da spesielt nivået på spesialundervisningen, som er den direkte årsaken til de varslede avvik, har rådmannen allerede i en tid foretatt vurderinger og diskusjoner årsaksforklaring av avviksrapporteringen. Videre har rådmannen bebudet er gjennomgang av organiseringen av undervisningen, herunder spesialundervisningen, for kommende skoleår, sammen med PP-tjenesten. Når det gjelder rapporterte avvik fra enheten Omsorg og rehabilitering, har rådmannen allerede igangsatt et forprosjekt i økonomistyring innen enheten. Det er søkt fylkesmannen om skjønnsmidler til delfinansiering av dette prosjektet. Dersom denne søknaden ikke innvilges, vil det være aktuelt for rådmannen å fremme en tilleggsbevilgningssak til formannskapet i løpet av sommeren Rådmannen vil videre informere om at enheten Omsorg og rehabilitering har igangsatt ett midlertidig prosjekt med styrking av grunnbemanning i avdeling Landmo 2.etg. Det midlertidige prosjektet skal løpende vurderes, og skal i utgangspunktet ikke gi økte utgifter totalt sett i prosjektperioden. Det er derfor forventet at den midlertidige styrkingen skal dekkes innenfor enhetens rammer, og ikke være medårsak til enhetens evt. merforbruk. For ytterligere informasjon om dette midlertidige prosjektet vises det til enhetsleders kommentarer i kap Rådmannen vil vurdere å innføre delvis innkjøps- og innleiestopp for de enheter som i denne kvartalsrapporten varsler en merforbruk. Dette kan dreie seg om en kritisk behovsvurdering for hvert innkjøp av innsatsmidler, eller hvert behov for vikarleie/ekstrahjelp, med fokus på om det er alternative og billigere løsninger som kan dekke det prekære behovet. Det er i forbindelse med denne kvartalsrapporten ingen resultatenheter som varsler et mindreforbruk. Rådmannen vil til halvårsrapporten gå grundigere inn i den enkelte enhet for om mulig også å presentere realistiske anslag på slike avvik. Vurdering: I det påfølgende vises et sammendrag av resultatenhetenes/støttefunksjonens kvartalsrapporter pr , og deres antatte avvik i forhold til budsjett. Sammendraget viser anslag på årsvirkninger. De resultatenheter som ikke har rapportert avvik er ikke nevnt i sammendraget, da disse er rapportert å holde seg innenfor gitte rammer. Beløp i hele tusen Enhet Merutgift Mindreinnt. Mindreutg. Merinntekt Sentraladm - utbytte 500 Dokka barneskole spes.ped Torpa barne- og ungd.skole spes.ped 818 Dokka ungdomsskole spes.ped. 551 Voksenopplæring 65 Omsorg og rehabilitering Statlige rammetilskudd Sum Totalt anslag på merforbruk Side 7

8 Etter at skolene samlet sett i årsmeldingen for 2007 rapporterte om balanse, er det bekymringsfullt at skolene nå til 1. kvartal 2008 anslår et merforbruk på årsbasis med om lag kr. 3 millioner. Dette skyldes uten unntak behovet for og nivået for spesialundervisning. Etter sakkyndige vurderinger fra PP-tjenesten, har skolene i 2008 fattet enkeltvedtak, som rent økonomisk beløper seg til en sum i denne størrelsesorden. Rådmannen har bebudet er gjennomgang av organiseringen av undervisningen, herunder spesialundervisningen, for kommende skoleår, sammen med PP-tjenesten, for å sammen med sakkyndige vurdere omfanget og nivået på spesialundervisningen. Det er viktig å bemerke at Nordre Land kommune, selv etter denne betydelige økningen av spesialundervisning, ikke skiller seg vesentlig fra de sammenlignbare kommunene på Kostra-tall. Kostra-tallene viser at av kommunens elever i grunnskolen som får spesialundervisning ligger på 5,7 %. for de andre kommunene: Ved enheten Omsorg og rehabilitering viser kvartalsrapporten at utfordringene innen enheten, som sist blir kommentert i årsmeldingen for 2008, fortsetter. Enheten har et uforholdsmessig høyt forbruk innen vikarer, ekstrahjelp og overtid i forhold til budsjetterte utgifter til disse kostnadene. På årsbasis kan dette beløpe seg til summer tilsvarende anslått merforbruk for enheten. Rådmannen har allerede varslet igangsettelse av et forprosjekt i økonomistyring innen enheten. Dette prosjektet håper rådmannen skal kunne gi noen svar på tiltak som enheten kan iverksette for å bedre budsjettbalansen for kommende år. Kostnadstyper som skal utredes vil blant annet være de forannevnte vikarutgifter, ekstrahjelp og overtidsbruk, men det kan også være aktuelt å vurdere/ utrede tiltak og alternativer blant annet innen bruk av turnuser, vurdering av sykefravær, og nivå på visse tjenester. I kommunestyresak nr. 18/08 vedtok kommunestyret at Nordre Land kommune skal delta i en felles arkivløsning, med leie av arkivplass på Lillehammer. For kommunens del blir dette en årlig utgift med et grunnbeløp på kr ,- Dette tilsvarer 126 hyllemeter som kommunen til disponere til sine avsluttede arkiver. Dersom kommunen i fremtiden skulle ha behov/ønske om en utvidelse av arkivplass, er prisen kr. 450,- pr. hyllemeter. Rådmannen foreslår at bevilgning av beløpet tas opp i samband med denne kvartalsrapporteringen. Statlige rammeoverføringer ble budsjettert ut fra en forutsetning om at innbyggertallet i kommunen pr ville ligge på innbyggere, og at anslag på skatteinntekter på 108,0 mill. Innbyggertallet for Nordre Land ble pr på Endringen på 17 innbyggere, samt korrigert aldersfordeling ut fra anslag høsten 2007, viser at sum skatter og rammetilskudd vil ligge på 219,4 mill, i motsetning til budsjettert på 223,366 mill., altså en mindreinntekt på skatt og rammetilskudd på 3,966 mill. Det forventes at renter og tilskudd vil redusere denne mindreinntekten, slik at netto mindreinntekt på området for fellesinntekter og fellesutgifter anslås å ligge på 3,5 mill. Signaler fra Vokks tyder på at utbytte fra selskapet for 2008 vil kunne inntektsføres med kr. 4,5 mill, som er kr. 0,5 mill utover det budsjetterte. Side 8

9 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fremme saken for Kommunestyret med slik innstilling: 1. Kommunestyret tar kvartalsrapporten for 1. kvartal til etterretning. 2. Kommunestyret vedtar at årlig grunnbeløp til ny arkivordning for 2008 på kr ,- finansieres med overføring av disponible midler på budsjettposten til formannskapets disposisjon 3. Kommunestyret vedtar at posten skal innarbeides i budsjettet fra NORDRE LAND KOMMUNE, den 17. april Jarle Snekkestad Rådmann John Løvmoen Side 9

10 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 29/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 2616/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2565 Saksbeh.: Halvor Askvig Arkivnøkkel.: S81 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: HAA Utskrift til: FJERNVARME TIL NYTT BOLIGFELT I TONLIA Sammendrag: Rådmannen anbefaler at fjernvarme basert på biobrensel tas i bruk i nytt boligfelt i Tonlia. Vedlegg: Tilbudsdokument fra Oplanske Bioenergi AS : Varmeleveranse basert på biobrensel i Tonlia a 13/ Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: I formannskapssak nr 68/07 vedr Tonlia boligområde utbygging felt D og deler av felt G ble det fattet følgende vedtak : Det skal legges til rette for bruk av bioenergi dersom dette er økonomisk forsvarlig Med bakgrunn i dette vedtaket har rådmannen gjennomført en anbudskonkurranse med formål å få et pristilbud som kan gi et grunnlag for å vurdere om bioenergi er et konkurransedyktig alternativ i Tonlia. Det meldte seg to interesserte leverandører, Dokka Biovarme AS og Oplandske Bioenergi AS. Med bakgrunn i de tilbudene vi har fått inn har vi valgt å gå videre med Oplandske Bioenergi AS. Oplandske Bioenergi AS har sitt kjerneområde i Innlandet og er eid av landbrukseiere, skogeierlag og allmenninger i Innlandet, samt av Mjøsen Skog BA, Eidsiva Bioenergi AS og Hedalm (som er eid av allmenninger på Hedemarken). De har bioenergianlegg i drift på

11 Gjøvik og på Raufoss og har signert kontrakt med Sør-Aurdal kommune for utbygging i Bagn sommeren I Løten kommune har selskapet fått innvilget fjernvarmekonsesjon fra NVE og investeringsstøtte fra Enova SF for full utbygging i Løten kommune. Prinsippskisse på fjernvarmeløsning : Varmeleveranse basert på biobrensel Tonlia i Nordre Land kommune Tilbudet fra Oplandske Bioenergi inneholder følgende momenter : Nordre Land kommune legger fjernvarmerør sammen med øvrig infrastruktur i området. Nordre Land kommune dekker dette inn gjennom økt tomtepris. Dette vil øke tomteprisen med ca ,- pr tomt. Nordre Land kommune vil ha vedlikeholdsansvaret for hovedledningsnettet. Gjennom kjøpekontrakt med tomtekjøper må kommunen kreve at huset bygges med vannbårent opplegg for oppvarming og at de plikter å knytte seg til og kjøpe all energi til oppvarming og varmt tappevann fra fjernvarmenettet primært, og benytte lokal spiss-, reserve- og lavlastkapasitet i hver bolig. Fjernvarmepris (eks MVA): Tilknytningsavgift: kroner/boenhet Fastledd (effektledd): kroner/bolig/år Energiledd: 53,4 øre/kwh. Kundsentral Oplandske Bioenergi kjøper inn kundesentraler til huseierne. Tilknytningsavgiften dekker innkjøpet av disse. Kundesentralene fungerer OSO EV kw + Varmekilder: El+fjernv.vvx/VP Diam og høyde: ø580 x 1760 mm KV/VV: ø15 mm Tur/Retur: 4 x 1" Volum: 98/93 liter - 0,6 m3 Vekt: 96 kg NRF-nr: Funksjoner; A. Varmevekslere for varme og varmt tappevann B. Varmtvannsbereder C. Bereder-, spiss-, reserve- og lavlastkapasitet når bioenergisentralen ikke strekker til eller står om sommeren D. Komplett med energimåler E. Primærvannstrømmen = f (belastning) F. Hindrer energistrøm fra boligen til hovednettet Evt funksjoner i tillegg til OSO EV 300 Side 11

12 som varmtvannsbereder for kunden samtidig som den er koplingspunktet mellom fjernvarmenettet og huseierens interne varmerør. El-kolben i disse vil sikre varmt vann til oppvarming i perioden før biovarmen kobles til. Konseptuell løsning - Fordeling av roller til aktører Bygges, driftes og eies av Oplandske Bioenergisentral Skaffes av Oplandske - Installeres og eies av boligeier - Disponeres av Oplandske M Stikkledning 1 Boligens interne system skaffes, installeres, eies og driftes av boligeier Tomtegrense Bygges og eies av NLK Disponeres av Oplandske Stikkledning 2 Hovedledning Kundesentral Bolig Bygges av NLK - Eies av boligeier - Disponeres av Oplandske Stikkledning 30 NLK legger ut kveil - Legges og eies av boligeier - Disponeres av Oplandske Oplandske Bioenergi AS bygger en fyrsentral og installerer en 150 kw biokjel. De starter energileveransen når 15 kunder er klare. Oplandske Bioenergi AS vil bruke flis fra lokale leverandører og vil etablere driftsavtale med lokale operatører. Oplandske vil jobbe videre for å få til lavere energipriser på to områder : * Boligeierne kan etablere et huseierlag som kjøper energi fra Oplandske ved bioenergisentralen. Huseierlaget overtar i så fall disposisjonsretten til hovedledningen fra Nordre Land kommune. Dette forenkler kundeforholdet sett fra Oplandske fra 30 til 1, og tapet i rørledningene overføres til huseierlaget. Begge disse forholdene vil resultere i lavere energipris fra Oplandske, men noe mer administrasjon for huseierne. Nordre Land kommune vil ikke pålegge huseierne å danne et huseierlag. Dette må bli en frivillig ordning som etableres hvis huseierne ser seg tjent med å administrere fakturering, måleravlesing osv selv. * Oplandske undersøker muligheten for å produsere en kundesentral som er mer optimal for både energileverandør og boligeier. Denne løsningen vil standardisere løsningene vedr. varme og varmt tappevann i de ulike boligene (husene må selvfølgelig ikke være like) og skal falle billigere enn den som er foreslått i tilbudet. Side 12

13 Vurdering: Rådmannen skal vurdere om det skisserte opplegget oppfyller kriteriene som er satt av formannskapet : Det skal legges til rette for bruk av bioenergi dersom dette er økonomisk forsvarlig Et miljøvennlig fjernvarmeopplegg vil gjøre at området blir et attraktivt tomteområde hvis prisen er konkurransedyktig. Vi ønsker ikke at potensielle tomtekjøpere skremmes vekk av for høye fjernvarmepriser. Merkostnaden ved å installere vannbåren varme ved bygging av nye hus er anslagsvis kr ,-. Dette gir bedre komfort og et lavere energiforbruk og vurderes derfor å oppveie merkostnaden. Vi vil sammenligne fjernvarmepris kontra en oppvarming med el-panelovner. Tabellene nedenfor viser en sammenligning når energiforbruket til oppvarming og varmt vann er henholdsvis KWh pr år og kWh pr år. FJERNVARME Energipris kwh KWh Fastledd 2000 kr/år 13,3 øre/kwh 10 øre/kwh Energiledd 53,4 øre/kwh 53,4 øre/kwh 53,4 øre/kwh Energipris 66,7 øre/kwh 63,4 øre/kwh Strøm Energipris 15000kWh 20000KWh Eksl fastledd Fastledd 3480 kr/år 23,2 øre/kwh 17,4 øre/kwh 0 øre/kwh Energiledd 10,4 øre/kwh 10,4 øre/kwh 10,4 øre/kwh 10,4 øre/kwh Kraftpris * 40 øre/kwh 40 øre/kwh 40 øre/kwh 40 øre/kwh Forbruksavgift 10,5 øre/kwh 10,5 øre/kwh 10,5 øre/kwh 10,5 øre/kwh Enova 1 øre/kwh 1 øre/kwh 1 øre/kwh 1 øre/kwh Energipris 85,1 øre/kwh 79,3 øre/kwh 61,9 øre/kwh * Kraftprisen vi har brukt i sammenligningen er 40 øre/kwh. Gjennomsnittlig spotpris har vært 40 øre/kwh i 2006 og 21 øre/kwh i Hittil i år ligger gjennomsnittet i overkant av 30 øre/kwh. En fastavtale på strøm på et år ligger på ca 40 øre/kwh. Treårsavtalene ligger på ca 45 øre/kwh. Vi mener derfor 40 øre/kwh er et riktig sammenligningsgrunnlag. Prisen for varme iberegnet fastledd er totaltsett høyere for strøm enn fjernvarme. Men kunden må uansett betale fastleddet på strøm uavhengig om han har fjernvarme eller ikke. Sammenligningsgrunnlaget blir derfor 61,9 øre / kwh for strøm kontra 63,4 eller 66,7 øre / KWh for fjernvarme. Andre momenter : Tomtekjøper må betale en påkoblingsavgift på ,-. For denne prisen får han en varmtvannsbereder og et fullverdig fyringsmedie. Tomteprisen øker anslagsvis ,- ved å velge fjernvarme Fjernvarmeprisen vil bli regulert etter en fremforhandlet indeks. Indeksen vil sikre at fjernvarmeprisen får en stabil og lavere prisutvikling enn konkurrerende energikilder. Vannbåren varme gir høyere komfort og lavere energiforbruk ( ca 10% ) Side 13

14 Hvis sammenligningsgrunnlaget er at husbygger selv installerer et vannbårent anlegg med egen fyrsentral vil fjernvarme være klart konkurransedyktig. I Norge bygges i dag 40 % av nye boliger med vannbåren varme. Bruk av bioenergi vil gi en miljøgevinst i form av reduserte CO2 utslipp i Nordre Land. I arbeidet med ny kommunedelplan for Dokka vil nye boligområder komme i tilknytning til dette området i Tonlia. Kostnadene ved å utvide fjernvarmeområdet vil være lavere en førstegangsetableringen. Det vil derfor ligge godt tilrette for å knytte til nye boligområder hvis vi klarer å etablere fjernvarme nå. Hvis vi ikke klarer å etablere fjernvarme i området nå vil sannsynligvis det ikke være aktuelt på et senere tidspunkt. Konklusjon : Tomtekjøper får en høyere investeringskostnad ved etableringstidspunktet. Energiprisen for fjernvarme vil ikke være vesentlig forskjellig fra alternativ oppvarming med panelovner. Fjernvarme basert på bioenergi er en miljøvennlig energikilde. Etablering av fjernvarme i dette området nå vil være viktig mht å kunne få fjernvarme ved senere utvidelser av boligområdene i Tonlia. Med bakgrunn i dette vil rådmannen anbefale at Nordre Land kommune går inn på en fjernvarmeløsning i Tonlia basert på tilbudet fra Oplandske Bioenergi AS: Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar at det skal tilrettelegges for fjernvarme basert på biobrensel i nytt boligfelt i Tonlia. 2. Nordre Land kommune tar inn i følgende punkter i kjøpekontrakten med tomtekjøper: Tomtekjøper bygger med vannbåren varme Tomtekjøper plikter å knytte seg til fjernvarmenettet. Tomtekjøper installerer utlevert kundesentral/varmtvannsbereder fra Oplandske Bioenergi AS 3. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne kontrakt som skal brukes mellom Oplandske Bioenergi AS og tomtekjøpere. Innholdet i kontrakten skal være i henhold til innlevert tilbudsdokument fra Oplandske Bioenergi AS. Side 14

15 4. Nordre Land kommune bekoster legging av fjernvarmerør i området. Utlegget på kr ,- dekkes av ubundne investeringsfond. Ved tomtesalg tilbakeføres kr ,- pr tomt til ubundne investeringsfond. NORDRE LAND KOMMUNE, den 25. mars Jarle Snekkestad rådmann Halvor Askvig Behandling i Formannskapet: Arnfinn Eng (BL) fremmet følgende forslag: Nytt pkt. 5: Formannskapet forutsetter at det i størst mulig grad benyttes lokalt råstoff, og at dette innarbeides i kontrakten. Avstemning: Rådmannens innstilling med tillegg av Engs forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar at det skal tilrettelegges for fjernvarme basert på biobrensel i nytt boligfelt i Tonlia. 2. Nordre Land kommune tar inn i følgende punkter i kjøpekontrakten med tomtekjøper: Tomtekjøper bygger med vannbåren varme Tomtekjøper plikter å knytte seg til fjernvarmenettet. Tomtekjøper installerer utlevert kundesentral/varmtvannsbereder fra Oplandske Bioenergi AS 3. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne kontrakt som skal brukes mellom Oplandske Bioenergi AS og tomtekjøpere. Innholdet i kontrakten skal være i henhold til innlevert tilbudsdokument fra Oplandske Bioenergi AS. 4. Nordre Land kommune bekoster legging av fjernvarmerør i området. Utlegget på kr ,- dekkes av ubundne investeringsfond. Ved tomtesalg tilbakeføres kr ,- pr tomt til ubundne investeringsfond. 5. Formannskapet forutsetter at det i størst mulig grad benyttes lokalt råstoff, og at dette innarbeides i kontrakten. Side 15

16 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 30/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 3591/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/367 Saksbeh.: Halvor Askvig Arkivnøkkel.: V80 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /07 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: HAA Utskrift til: VARMEPLAN FOR DOKKA Sammendrag: Varmeplan for Dokka viser at det er grunnlag for et fjernvarmenett på Dokka. Rådmannen anbefaler at formannskapet gir en innstilling til kommunestyret der Nordre Land kommune tar Varmeplan for Dokka til etterretning og er positive til etablering av et fjernvarmenett på Dokka basert på biobrensel. Videre implementeres Varmeplan for Dokka som et grunnlag i arealplanleggingen i Dokka, forvaltningen av kommunale bygg og annen virksomhet som berøres av planen. Vedlegg: Varmeplan for Dokka. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Med bakgrunn i Nordre Land kommunes gode erfaringer med bruk av bioenergi til oppvarming ønsket Nordre Land kommune å få utredet mulighetene for et fjernvarmenett i Dokka Sentrum. I sak 13/07 vedtok formannskapet at det skulle utarbeides en varmeplan for Dokka. Formålet med Varmeplan for Dokka er å skaffe oversikt over kundegrunnlaget til et fjernvarmenett på Dokka og utrede hvorvidt det er økonomi i å realisere dette med

17 utgangspunkt i et potensielt kundegrunnlag. Planen skal vise hvordan fjernvarmeutbyggingen kan gjennomføres på Dokka. Gjennom planfasen er det utført et betydelig arbeid av Trevekst i Land og Etnedal ved Ole Helmer Bjørlien og av Nordre Land kommune. For å komme fram til konklusjonene er følgende punkter vært viktige : - Varmebehov i offentlige bygninger med mulighet for tilkopling til et fjernvarmenett. - Varmebehov i private bygninger med mulighet for tilkopling til et fjernvarmenett. - Dimensjonering og kostnader tilknyttet infrastruktur. - Plassering og kostnader for en varmesentral. - Tilgang på flis til rett kvalitet. - Lønnsomhetsvurderinger av et fjernvarmenett gjennom nåverdiberegninger og internrenteberegninger. - Alternativ varmepris i området. - Drifts- og vedlikeholdskostnader for fjernvarmenettet. - Behovet for koordinering med kommunale arealplaner - Fjernvarmekonsesjon - Miljø Budsjettet for utarbeidelse av varmeplan for Dokka er på Dette er finansiert gjennom tilskudd på ,-fra ENOVA, egeninnsats fra kommunen på ,- og et kontantbidrag fra Nordre Land Kommune på ,- Medgåtte kostnader gjennom planarbeidet ligger innenfor denne rammen. Hovedkonklusjonene i planen : - Generelt : Det er et betydelig kundegrunnlag for et fjernvarmeanlegg på Dokka. Grunnlaget er tilstrekkelig til å kunne starte detaljplanlegging av et fjernvarmenett. Det sikreste kundegrunnlaget vil i en startfase være de offentlige byggene. Rørtraseene til disse vil være utgangspunktet i første byggetrinn. Det må jobbes mer ovenfor private aktører i en detaljplanleggingsfase. Med utgangspunkt i resultatene fra undersøkelsene er det valgt å dele området langs Dokkaelva. - Øst for Dokkaelva : Øst for Dokkaelva det laget en fullstendig varmeplan. Her er det ut fra dagens behov for varme grunnlag for å bygge en varmesentral og legge opp et fornuftig fjernvarmenett. - Vest for Dokkaelva : Her er foreløpig responsen fra næringslivet for vag, og det må til et betydelig arbeid for å danne et godt nok grunnlag for å lage en god varmeplan. En kan heller ikke se at dette skaper vesentlige utfordringer når det gjelder valg av sted for varmesentral eller sammenkoblingsmuligheter i framtida. Noen virksomheter vest for Dokka elv har behov for en relativt rask avklaring av om det blir et fjernvarmenett også her. Side 17

18 Tilgang til råvarer Det planlagte anlegget øst for Dokkaelva har et potesielt kundegrunnlag på 8-9 GWh. Forbruket av tømmer til dette vil være m3 pr år. Nordre Land kommune er en stor skogkommune og har en avvirkning på m3 år. I tillegg har vi en betydelig tilvekst av skogprodukter i kantsoner mot åkre, veger og vassdrag samt på nedlagte beiter og sætervoller, tun og tettbygde strøk som kan benyttes til bioenergiformål. Det er kompetanse på Dokka mht produksjon av flis til rett kvalitet for bioenergiformål. Energipriser - Eksisterende bygg med vannbårne anlegg: Billigste alternativ kostnad for disse byggene vil være en varmeløsning med bruk av kjelkraft og olje som back up. Samlet energipris for dette alternativet vil med en elspotpris på 30 øre/kwh være ca 72,9 øre/kwh. I denne prisen er det innregnet en drifts og kapitalkostnad på 14 øre/kwh. Dette vil være prisen et fjernvarmeanlegg må konkurrere med. - Eksisterende bygg uten vannbårne anlegg og nye bygg Det må foretas en konkret vurdering av hvert enkelt bygg når det står foran en omfattende renovering. Det må da vurderes kilowattforbruk opp mot kostnadene å knytte det til et fjernvarmenett. Det samme gjelder ved nye bygg. Fjernvarmekonsesjon Det anbefales at Nordre Land kommune inntar en aktiv roll for å få realisert et fjernvarmeanlegg på Dokka. Kommunen bør ikke selv søke konsesjon. Kommunen bør imidlertid være en interessert kjøper av fjernvarme når noen kan tilby dette og en medspiller i planleggings- og gjennomføringsfasen av prosjektet. Et eventuelt fremtidig vedtak om tilknytningsplikt etter plan og bygningslovens 66a bør utformes på en slik måte at konsesjonær sikres forutsigbarhet samtidig som fjernvarme ikke reduserer interessen for å etablere seg på Dokka. Kommunale planer Kommunedelplan for Dokka og kommende reguleringsplaner innenfor konsesjonsområdet på Dokka må tilpasses slik at en i størst mulig grad sikrer følgende : - ved rehabilitering og nybygging installeres vannbåren varme. - flest mulig bygg kobles til fjernvarmenettet - tilrettelegging av nye utbyggingsområder skal fortrinnsvis skje i tilknytning til områder som kan nås av eksisterende fjernvarmenett. Side 18

19 Vedlikeholdsplan for kommunale bygg : Ut fra en vurdering av beliggenhet i forhold til fjernvarmenettet, utbyggingsrekkefølgen på fjernvarmenettet og kilowattforbruk vil det være gunstig med følgende prioriteringsrekkefølge for konvertering av kommunale bygg til vannbåren varme : Pr.rekkefølge Bygg År 1 Landmo sykehjem, omsorgssenter Dokka helsehus Sentrumsbygg Parken Gamlevegen omsorgsboliger PU boliger i Ruudsgata Driftsstasjonen 2015 Miljø Et biobrensel anlegg vil gi betydelige reduksjoner i utslipp av klimagasser i Nordre Land. Det er viktig at anlegget tilpasses området det skal legges i. Vurdering: Varmeplan for Dokka er et viktig steg på veien mot et fjernvarmeanlegg i Dokka sentrum. Det er gjennom planen vist at det er grunnlag for fjernvarmeutbygging på Dokka til konkurransedyktige priser. En fjernvarmeutbygging vil ha mange positive elementer i seg for Nordre Land kommune. - Fjernvarme basert på biobrensel vil gi både offentlige og private byggeiere en forutsigbar varmepris med en lavere prisutvikling enn konkurrerende energikilder. - Miljømessig vil vi få en betydelig gevinst i form av lavere utslipp av klimagasser. - Utbygging av fjernvarme vil bidra til næringsutvikling og nye arbeidsplasser lokalt. - Med de prosjektene som er gjennomført og de vi har under planlegging vil Nordre Land kommune fremstå som en foregangskommune innen bioenergi og miljøriktig energibruk. Etter at varmeplanen er vedtatt bør Nordre Land kommune fortsatt ha en aktiv rolle for å realisere et fjernvarmeanlegg på Dokka. Kommunen bør være en interessert kjøper av fjernvarme når noen kan tilby dette og en medspiller i planleggings- og gjennomføringsfasen av prosjektet. Vi bør også kunne bidra gjennom arealplanleggingen i Dokka ved å legge inn nødvendige bestemmelser og målsettinger i henhold til varmeplan. Varmeplanen bør også kunne implementeres i kommunens øvrige virksomhet som i forvaltningen av kommunale bygg, rådgivning m.m. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar Varmeplan for Dokka til etterretning og er positive til etablering av et fjernvarmenett på Dokka basert på biobrensel. Side 19

20 2. Kommunestyret ønsker å implementere Varmeplan for Dokka som et grunnlag i arealplanleggingen i Dokka, forvaltningen av kommunale bygg og annen virksomhet som berøres av planen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 16. april Jarle Snekkestad rådmann Halvor Askvig Side 20