Vannkraftens stilling i framtidens Energi-Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vannkraftens stilling i framtidens Energi-Norge"

Transkript

1 Tekna, Gjøvik 18. mars 2009 Stuttreist energi perfekt for miljøet Erling Diesen Vannkraftens stilling i framtidens Energi-Norge Det var visst mange som hoppa i stolen 1. januar 2001 da statsminister Jens Stoltenberg deklarerte at tiden var over for de store vannkraftutbygginger i Norge. Noen hoppa av glede, andre av forbannelse eller fortvilelse. Egentlig var det intet sensasjonelt i det han sa. Alle som hadde en viss oversikt over hva som var utbygd og hva som var vernet, så jo at dette var noe i retning av en selvfølge. Faktisk hadde jeg sjøl sagt det samme på slutten av 1990-tallet, mens jeg ennå ledet NVE. Nå vakte naturlig nok min uttalelse noe mindre oppsikt enn statsminsterens. Men jeg fikk da for en gangs skyld et klapp på skuldra av naturvernerne. Det som gjorde Stoltenbergs uttalelse en smule dramatisk, var at han i samme åndedrag sa at de tre konsesjonsgitte, men ennå ikke påbegynte prosjektene i Svartisen/Saltfjellet-området ikke skulle realiseres: Melfjord, Bjøllåga og Beiarn. Statskraftverkene som foretaket het da hadde på slutten av 1980-tallet fått utbyggingstillatelse for disse tre prosjektene samt for Svartisen kraftverk. De satte bare i gang bygging av Svartisen. Det utnyttet noe av det samme vannet som siden 1920-tallet hadde vært utnyttet i Glomfjord kraftverk. Svartisen kraftverk ble satt i drift i Statskraftverkene stilte altså de tre øvrige prosjektene i bero. Ut på 1990-tallet revurderte Statkraft som de kalte seg fra prosjektene, reduserte planene, og søkte om planendringstillatelser. NVE fikk disse søknadene til behandling i min tid. NVE frarådet i to omganger utbygging av Melfjord, dels pga dårlig økonomi, dels pga store inngrep i den ganske spesielle naturen i grenselandet mellom is og åpent land der nytt planteliv vokser fram. Dette er også et interessant karstområde, altså grotteområde. Bjøllåga med Stormdalen ligger i Rana kommune. Vi hadde møte med kommunestyret. Til og med Arbeiderpartiet og Høyre gikk i mot utbygging. De syntes det var utbygd nok vannkraft i Rana kommune. Hvem skulle da lokalt være for utbygging? På folkemøtet samme kveld oppe i Dunderlandsdalen ble vi nærmest skjelt ut. Mange oppfattet ennå den gang NVE som en utbyggingspådriver, ikke et nøytralt forvaltningsdirektorat som skal prøve å skifte sol og vind. I Beiarn søkte Statkraft om å redusere reguleringen av det som skulle bli hovedmagasinet, Ramskjellvatnet. Jeg må si at om Beiarnsøknaden hadde vært ny da, ville jeg sterkt ha overveid å tilrå avslag pga naturverdiene. Da Stoltenberg holdt sin historiske nyttårstale, var det bare to noe større vannkraftprosjekter igjen, Øvre Otta og Sauda. Begge ble halvert i løpet av den politiske godkjenningsprosessen, fra ca en til ca. en halv TWh hver.

2 2 Da vi i NVE ga tilråding om Verneplan IV tidlig på 1990-tallet, så vi blant mange andre vassdrag på Vefsnavassdraget. Vi tilrådde vern av to av det tre tilløpene som renner sammen og danner elva Vefsna. Vi mente det østligste tilløpet, Susna, kunne overføres til Røsvatnet. Statkraft hadde planer om å legge en ny kraftstasjon nær Mosjøen med Røsvatnet som magasin. Dette skulle langt på vei erstatte Øvre og Nedre Røssåga. Men vern av Vefsna står i Soria Moria-erklæringen. Så den debatten kan vi bare legge bak oss. Og da er det bare et fåtall prosjekter igjen på opp mot, hva skal vi si, 100 GWh. Det er en god del opprustnings- og utvidelsesprosjekter i forbindelse med eldre kraftverk, kanskje spesielt elvekraftverk. Og så er det et svært antall småkraftprosjekter, som nå utgjør det vesentligste av utbyggingsaktiviteten. I 1980 gikk det da nokså nye Olje- og energidepartementet ut med en omfattende energimelding det skulle være Bjartmar Gjerdes energibibel. Der står det at en vannkraftproduksjon på ca. 125 TWh i midlere tilsigsår kan være en rimelig illustrasjon på en skånsom vasskraftutbygging. Dette tallet har siden ikke vært korrigert. Vi ligger nå på ca. 122 TWh, og nærmer oss altså sterkt. Men da skal vi vært klar over tre forhold: - Vi hadde den gang ikke regnet med den store interessen for småkraftverk - Høyere kraftpriser har gjort tidligere ulønnsomme eller marginal prosjekter lønnsomme - Klimaforandringene i løpet av de siste ca. 30 årene har ført til at NVE i år 2000 økte påregnelig produksjon fra daværende kraftverk i et gjennomsnittsår fra 113 til 119 TWh, altså med seks TWh, eller ti Altakraftverk. Et klimasenario fra Meteorologisk Institutt indikerer en videre nedbørsøkning fram mot år 2050, spesielt i nord og vest, der de fleste kraftverkene ligger. Vi vil derfor komme vesentlig høyere enn de 125 TWh uten å bryte med forutsetningen om en skånsom kraftutbygging. Vannkraftutbyggingens glansperiode Det var en klar politisk vilje like fra fredsslutningen i 1945 som lå bak den omfattende vannkraftutbyggingen. Ved hjelp av vannkraften skulle landet gjenreises og velferdssamfunnet bygges. I etterpåklokskapens klare lys får vi vel bare innrømme at et og annet burde vært gjort annerledes. Jeg tenker på natur- og miljøhensynene i forbindelse med planlegging, konsesjonsbehandling og byggeprosess. I gjenreisningsårene var det bare flest mulig kwh for investerte kroner som gjaldt. Det er forstålig ut fra den situasjonen landet befant seg i. Prosjekter som Tokke, Røldal-Suldal, Aurland, Sira-Kvina og Ulla-Førre og mange flere i TWh-klassen ble bygd ut i siste halvdel av forrige århundre, vannkraftutbyggingens glansperiode i Norges historie. Den tiden kommer ikke tilbake. Vekst og vern Men faktisk nedsatte regjeringen Gerhardsen allerede i 1959 Gabrielsen-utvalget til å se på vernespørsmålet. Den kloke landsfader uttalte at om vi betraktet utbyggingene enkeltvis var de kanskje ikke så betenkelige, men hva om vi forsøkte å se dem som deler av en helhet? Vernetanken vokste i styrke etter hvert som mer ble bygget ut, og den materielle velstand i samfunnet økte. Motstanden toppet seg med Mardøla, Aurland og framfor alt Alta. Vi fikk i tur og orden fire verneplaner, samt en påbygging av disse til Verneplanen for vassdrag. Vassdrag med et energipotensial på ca. 44 TWh i året er nå varig vernet.

3 3 Økonomenes inntogsmarsj Kraftsektoren var politiker- og ingeniørstyrt. Økonomene mente nok at mye ulønnsomt ble gjort, men de talte for døve ører inntil Med energiloven skjedde økonomenes inntogsmarsj i kraftsektoren. Jeg synes det var bra at kraftomsetningen ble liberalisert etter Men jeg er glad det ikke skjedde tidligere. På det tidspunktet hadde vi fått bygd ut det meste under hensyn til en helhetlig og langsiktig utnytting av naturressursene. Jeg er redd for at en klassisk markedsøkonom bare ville ha skummet fløten i hvert prosjekt, i tråd med markedsøkonomiske teorier. Og vi hadde i løpet av 1960-åra ført strøm fram til steder der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Det var vel heller ikke i samsvar med klassisk liberalistisk økonomisk teori. Men den friere kraftomsetningen førte til en effektivisering av driften og en organisasjonsmessig strukturrasjonalisering. Ikke minst ser vi det her i det indre Østlandet. Uten energiloven hadde vi nok ikke hatt noe Eidsiva Energi. Og åpningen for bruk av nettet på like vilkår for alle var en betingelse for alle de småkraftverk som nå bygges. Hva kommer i tillegg til vannkraften? Og nå nærmer jeg meg omsider framtidens Energi-Norge, som er temaet i dag. Videre økning av kraftproduksjonen i Norge kan altså ikke ensidig baseres på vannkraft. Vi har hatt en stormende politisk debatt om gasskraft. Fullrensede gasskraftverk vil nok etter hvert komme til å bidra til å dekke en del av forbruksveksten. Hertil kommer de nye fornybare elproduksjonsformene, foreløpig i form av vindkraft. Men både gasskraft og vindkraft er med dagens markedspriser for dyrt, og var det selv før det økonomiske tilbakeslaget vi nå opplever. Stadig flere og sterkere forbindelser til det øvrige Norden og Europa sikrer oss dekning i tørrår og økonomisk brukbar avsetning av overskuddskraft i våtår. Norsk regulereffekt blir mer verdt i samkjøring med Europas tungt regulerbare kull- og atomkraftverk, samt helt uregulerbare vindkraft. Samtidig fører disse forbindelsene til at vi importerer Europas høyere kraftpriser. Det har ikke jeg noe i mot. Skal vi lære oss å økonomisere bedre med strømmen enn det vi hittil har gjort, må mange og forskjelligartede tiltak settes i verk. Pris må være ett av virkemidlene. Det er positivt at Regjeringen for en måned siden nedsatte et lavenergiutvalg, som innen 1. juni skal komme med gode råd, blant annet om hvordan vi kan utnytte de energitilganger vi allerede har, mer effektivt. Takket være at vi fortsatt har prosent dekning av elproduksjonen med vannkraft, ligger vi himmelhøyt over de andre europeiske landene nå det gjelder andel fornybar energi. De har ca. 9 prosent, vi har 60. Da har jeg visse problemer med å forstå hvorfor vi nå skal gå inn med tunge subsidier for å bygge ut vindkraft i Norge. Økning på produksjonssiden fører jo bare til enda lavere markedspriser. I den aktuelle økonomiske situasjon kan likevel hensynet til sysselsettingen være et argument for vindkraft, men neppe noe særlig sterkt argument. FoU på havbasert vindkraft bør vi derimot satse på, med henblikk på ei litt fjernere framtid. Bølger og saltkraft ligger noe lenger inn i framtiden. Hvis vi ytterligere skal øke vår andel av fornybar energi og det skal vi jo i følge Fornybarhetsdirektivet - bør vi først og fremst satse på å erstatte oppvarming basert på elektrisitet og olje med varmeanlegg basert på bioenergi, som flis, pellets og søppel. Her i Innlandet vil mye bioenergi være stuttreist. Så bør vi utnytte energien i våre omgivelser i luft, vann og i grunnen som regel ved hjelp av varmepumper i større grad enn hittil. Prosessindustrien har spillvarme som må kunne utnyttes.

4 4 Vi er blitt store på solenergi. Den er foreløpig mest interessant for eksport, både kommersielt og som ledd i vår bistandspolitikk. Så håper jeg at regjeringen ikke har gitt opp å få til et marked for grønne sertifikater, slik at de mest økonomiske fornybare prosjekter blir realisert først, uavhengig av teknologi. Best mulig økonomi og minst mulig miljøbelastning må være kriteriene for innfasing av de nye fornybare energikildene. Enkelte arbeider for gassdistribusjon her i landet. Det er betenkelig av to grunner. For det første kan de mange og små gassforbruk aldri renses, det kan bare de store. For det andre vil det være tvilsom økonomi å etablere et energidistribusjonssystem parallelt med det elsystemet vi i alle fall må ha. Den klimakonferansen som skal finne sted i København i desember, skal videreføre og forhåpentligvis forsterke miljøtiltakene fra Kyotokonferansen i Takket være skiftet av president blir USA med denne gangen. Tyngre miljøpålegg for bruk av fossile energikilder vil ytterligere øke verdien av vår utslippsfrie vannkraft. Vår vannkraft vil for all overskuelig framtid komme til å generere en grunnrente i multimilliardklassen. Det er en av grunnene til at framtidig eierskap til vår vannkraft er viktigere enn noensinne. Hvem skal eie den norske vannkraften? Eierskapet til vår vannkraft har stått på den politiske dagsorden siden Da påsto ESA overvåkingsorganet for EØS-avtalen overfor regjeringen at våre hjemfallsregler var i strid med EØS-avtalen, fordi vi forskjellsbehandlet offentlige og private kraftverkseiere. De private var pålagt hjemfall til staten etter 60 år, mens de offentlige hadde konsesjon på ubegrenset tid. Dette gikk ESA ut med åtte år etter at EØS-avtalen ble vedtatt av Stortinget under den uttrykkelige forutsetning at eierskap til naturressurser ligger utenfor avtalen. Både regjeringene Stoltenberg I og Bondevik II avviste ESAs utspill, men ESA ga seg ikke. Bondevik II ga da etter og nedsatte i tur og orden to utvalg, som begge foreslo at da får vi innføre hjemfall for alle, forslagsvis 75 år etter lovendringstidspunktet. Dette kan jo ved første øyekast se ut som det rene sosialiseringsframstøt fra den borgerlige regjeringen, men er i virkeligheten et opplegg for omfattende utsalg til private, og da først og fremst utlendinger, tatt i betraktning de enorme summer det her ville være snakk om. Kraftverkene ville jo gradvis blitt mindre verdt på de offentlige eieres hender. Det ville blitt et salgsrush med kjøpers marked. Det var bare en forsinket avlevering av utredningen fra det siste utvalget som forhindret dette fra å bli vedtatt. Høyrestatsråden rakk ikke å fremme saken for Stortinget, og fedrelandet ble reddet av gongongen i og med regjeringsskiftet høsten De rød-grønne sa i 2006 som Stoltenberg I hadde sagt i 2001: Dette ligger utenfor EØSavtalen. Norge ble da trukket inn for EFTA-domstolen, og tapte. Men så var det noen skarpe jurister som finleste dommen, og fant at offentlig eierskap til all kraftproduksjon, det var ok. I september i fjor vedtok så Stortinget at for framtiden kan bare offentlige eiere kjøpe eller bygge ut vannkraftverk i Norge, med unntak av småkraftverk. Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, heter det i innledningen til industrikonsesjonsloven slik den nå lyder. Dette vedtaket er sammenlignet med vedtaket av konsesjonslovene 14. desember Det var historisk, og det er jeg enig i. Der er etter min mening bare ett aber: Inntil en tredel skal fortsatt kunne selges til hvem som helst på ubestemt tid.

5 5 Uheldig med delsalg Jeg ser i alle fall fem grunner til at det er uheldig å selge vannkraftproduksjon: - Vannkraften er evigvarende. I et marked får man ikke betalt for en inntektsstrøm langt fram i tid. Den inntektsstrømmen tilfaller kjøper. - Med strengere miljøkrav for varmekraftverk og med dyre nye, fornybare energikilder vil markedsprisen for elektrisitet øke, og vannkraftverkene bli mer verdt. Den verdiøkningen tilfaller kjøper. - Klimaendringene fører til økende produksjon i vannkraftverkene. Den produksjonsøkningen tilfaller kjøper. - De offentlig heleide regionale energiverkene virker som økonomisk drivkrefter i sine regioner, ved engasjement utover de tradisjonelle virksomhetsområder. Det synes jeg er positivt. Men dette blir vanskelig med private aksjonærer som ensidig ser på bunnlinjen - Vannkraftverkene er ikke bare evigvarende pengemaskiner med stigende verdi. De inngår også i landets viktigste infrastruktursystem. Skal vi la hvem som helst få innsyn i dette systemet, eller kan det representere en sikkerhetsrisiko for samfunnet. Er det så noen grunner for å selge? I odelstingsproposisjonen sies det noe sånt som at det vil virke positivt på markedet om også private kan delta i markedet som eiere. Men som mindretallsaksjonærer kan de da slett ikke det. De offentlige eiere, som skal ha minst to tredel av aksjene, vil jo ha bukta og begge endene. Jeg har ingen illusjoner om at Stortinget med det første vil begrense eller oppheve adgangen til slikt delsalg, som de nylig har vedtatt. Vi får se i hvilken utstrekning noen salg vil finne sted, og hvem som i så fall blir kjøpere. Vi har siden energiloven trådte i kraft opplevd noen eksempler på at kommuner har solgt seg ned eller helt ut. Kortsynthet, pengemangel, dårlige eller ikke nøytrale rådgivere, ideologiske forestillinger om at det offentlige ikke skal bedrive kjøp og salg kan ha vært årsaker. Siden 2002 har jeg ikke registrert salg. Har man lært at dette ikke var så lurt? Og så har praktisk talt alle salg hittil skjedd til norske offentlige eiere. Vil det fortsette? Vi har klare indikasjoner på at utenlandske interesser ønsker seg inn i norsk vannkraft. Hva med utleie? Ved juletider fremmet så regjeringen et forslag om utleie av kraftverk., slik de bebudet i fjor. Det foreslås maksimalt 15 års utleietid etter offentlig anbudsrunde. Det er imidlertid ingen begrensning på antall nye anbudsrunder. Både offentlige og private, også utlendinger, kan leie. Eieren skal hele tiden stå ansvarlig overfor myndighetene for å oppfylle alle konsesjonsvilkår, og må derfor fortsatt holde seg med egen kvalifisert personalstab. Dette må da være urasjonelt. Men disse betingelsene er antagelig satt for å imøtekomme den ventede skepsis om at utleieordningen sammen med anledningen til å selge inntil en tredel uthuler det offentlige eierskapet. Noen frykter at vi igjen kan bli dratt inn for EFTA-domstolen. Andre håper på en omkamp. Jeg er meget skeptisk til denne utleieordningen. De betingelsene som er foreslått, vil komme til å stå under et konstant press. Om en privat kjøper en tedel av et kraftverk, og leier resten, blir det ikke mye igjen av det offentlige eierskapet. Jeg mener derfor at det ikke under noen omstendighet kan bli tillatt med mer enn en tredel salg og utleie i sum.

6 6 Hvis kommunale eiere kommer i pengemangel og det gjør de jevnlig er jo utleie likevel et bedre alternativ enn salg. Og utleie åpner for at private for utleieperioden kan delta i kraftmarkedet på lik linje med eiere. Om dette vil ha noen målbar positiv virkning på markedet, er vel heller tvilsomt. Det lureste en pengelens kommune med kraftverk kan gjøre, er imidlertid å inngå en langsiktig kraftsalgsavtale med vilkår om at en vesentlig del av salgssummen skal utbetales ved inngåelse av avtalen. Hvis en mindre kraftverkseier ønsker å bli frigjort for den daglige driften, kan det enkelt løses ved å inngå en operatøravtale med et større kraftselskap i nærheten, eller rett og slett å innfusjonere seg i et slikt selskap. Hva med den kraftintensive industrien? Det har med rette vært uttrykt bekymring for framtidige kraftkostnader til den kraftintensive industrien, også før den krisen vi nå opplever, inntraff. Verken delkjøp eller innleie vil representere noen løsning for denne industrien, for disse transaksjonene må skje i åpen konkurranse. Det arbeides med modeller som ikke bryter med Brüssels regler mot konkurransevridning. Jeg håper at myndighetene, kraftbransjen og industrien om ikke altfor lang tid vil finne fram til en tilfredsstillende ordning etter den såkalte konsortiemodellen. Jeg anser det som en miljømessig fordel at aluminium og ferrolegeringer produseres med norske vannkraft framfor med atom- eller kullkraft i andre land. Vannkraftens framtid i Norge Dette ble kanskje mer om historien enn om framtida. Men det bygger alt sammen opp mot den oppgaven jeg skulle besvare: Vannkraftens stilling i framtidens Energi-Norge. Selv om videre etterspørselsvekst etter elektrisitet i stigende grad må dekkes med noe annet enn vannkraft, vil vannkraften for all overskuelig framtid utgjøre hovedstammen i vårt elproduksjonssystem. Det setter Norge i en meget heldig stilling internasjonalt, noe vi må ta vare på: - Vannkraften har lavere kostnader enn alle andre kraftslag, - Den blir stadig mer verdifull med stigende markedspris - Den er forurensningsfri - Den har overlegne reguleringsegenskaper - Den har evig liv - Den inngår i landets mest kritiske infrastruktursysytem - Den utnytter våre begrensede naturressurser, og - Vannkraften har derfor ført til inngrep i og en belastning på vår vassdragsnatur Av alle disse grunnene må vi beholde vannkraftverkene i det norske folks eie.

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

2 2 APR, 2. Kittelsen Beate. Melding Side 1 av 1. OLj" Fra: _Postmottak OED Sendt: 21. april 2008 08:54

2 2 APR, 2. Kittelsen Beate. Melding Side 1 av 1. OLj Fra: _Postmottak OED Sendt: 21. april 2008 08:54 Melding Side 1 av 1 Kittelsen Beate Fra: _Postmottak OED Sendt: 21. april 2008 08:54 Til: Kittelsen Beate Kopi: Felland Jarand Emne: VS: Høringssvar - konsolideringsmodellen OLj" :_ I DATO 2 2 APR, 2 -----Opprinnelig

Detaljer

NOTAT FRA ENERGIVETERANENE OM EIERSKAPET TIL NORSK VANNKRAFT

NOTAT FRA ENERGIVETERANENE OM EIERSKAPET TIL NORSK VANNKRAFT 1 NOTAT FRA ENERGIVETERANENE OM EIERSKAPET TIL NORSK VANNKRAFT August 2013 2 1. Vannkraftens betydning for det norske samfunnet. Vannkraften representerer en av Norges viktigste økonomiske ressurser og

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

NordPool/BI Internasjonalt Energiforum 4. mai 2004 Eierskap i norsk kraftbransje viktig eller uten betydning.

NordPool/BI Internasjonalt Energiforum 4. mai 2004 Eierskap i norsk kraftbransje viktig eller uten betydning. NordPool/BI Internasjonalt Energiforum 4. mai 2004 Eierskap i norsk kraftbransje viktig eller uten betydning. 1 Hvorfor er det så viktig at kraftressursene beholdes på norske hender? Hans H. Faanes, NTNU

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 3. kvartal 2015 Dette er en oversikt over Olje og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Interesseorganisasjon for produsenter av kraft i mikro-, miniog småkraftverk

Detaljer

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale

i vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale Hva'om myndighetene bestemte at huset og eiendommen din skulle tilfalle staten om noen år, uten erstatning. Dette ble gjort for å sikre nasjonal kontroll med eiendommer: Hva ville resultatet bli? Et stort

Detaljer

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Overblikk En ny epoke for utbygging av vannkraft Det skal bygges mer vannkraft og store kraftlinjer enn på flere

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.»

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.» «Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.» Steinsvik Kraftverk Volda Hva skal bygges av småkraft før 2020? Hvorfor er dette viktig for klimaet? Og hvordan får vi det til? Klima: Villere, varmere

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Demokratisk sosialisme?

Demokratisk sosialisme? Demokratisk sosialisme? Karakteristika ved bransjen før 1990: 86 prosent offentlig eierskap 56 prosent lokalt/regionalt eierskap Småskalaorientert: 350 enheter En samvirkeorientert bransje Kostnadsbasert

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Ny vannkraft Konsesjonskraft, regelverk Rune Flatby EU ambisiøse klimamål 2020 fornybarandel 20 % Fornybarmål for 2030 nylig vedtatt, fornybarandel 27 % 2050 CO2 utslippene

Detaljer

Rammebe&ngelser for eierskap i energisektoren - med særlig fokus på hjemfallsreglene. Ved advokat (H) Caroline Lund, AdvokaCirmaet Lund & Co.

Rammebe&ngelser for eierskap i energisektoren - med særlig fokus på hjemfallsreglene. Ved advokat (H) Caroline Lund, AdvokaCirmaet Lund & Co. Rammebe&ngelser for eierskap i energisektoren - med særlig fokus på hjemfallsreglene Ved advokat (H) Caroline Lund, AdvokaCirmaet Lund & Co. Kort presentasjon Advokat (H) og partner i Lund & Co DA Lund

Detaljer

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Hovden - 24.10.2009

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Hovden - 24.10.2009 Agder Energi - Vannkraft Presentasjon Hovden - 24.10.2009 Innhold. Kraftsituasjonen i Norge/Europa Agder Energis eksisterende vannkraftaktiva Agder Energis vannkraftprosjekter Vassdragsforvaltning og konsesjoner

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Energipolitiske utfordringer

Energipolitiske utfordringer Energipolitiske utfordringer Landstariffkonferansen energi 2005 Innledning Hans O. Felix Lysbilde nr.: 1 Eierskap Fakta: Ca 90 % offentlig eid 40 % kommuner og fylkeskommuner 50 % stat (direkte og indirekte)

Detaljer

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne

Detaljer

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator Hva er forum for natur og friluftsliv, FNF? Samarbeidsforum mellom natur- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Innhold Bakgrunn for elsertifikater Elsertifikatmarkedet Veien frem mot 1.1.2012 2 Grunner til å støtte fornybar kraft Miljø-

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Evalueringen av energiloven Utredning om vilkår for ny kraftproduksjon

Evalueringen av energiloven Utredning om vilkår for ny kraftproduksjon Evalueringen av energiloven Utredning om vilkår for ny kraftproduksjon Energi 2007 21. november 2007 Advokat ved Høyesterett Ulf Larsen Innledning Bakgrunnen for evalueringen av energiloven Departementets

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK. Planlagt behandling: Formannskapet

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK. Planlagt behandling: Formannskapet Saksfremlegg Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK Planlagt behandling: Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Energiveteranene Erling Diesen, Hans H. Faanes, Jon Tveit og Jon Ingvaldsen foran Stortinget. Foto: Trond Gram

Energiveteranene Erling Diesen, Hans H. Faanes, Jon Tveit og Jon Ingvaldsen foran Stortinget. Foto: Trond Gram Energiveteranene Erling Diesen, Hans H. Faanes, Jon Tveit og Jon Ingvaldsen foran Stortinget. Foto: Trond Gram - Kraften må eies av det offentlige Ti tidligere krafttopper går ut mot det de mener er et

Detaljer

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Kort om konsesjonskraftordningen Konsesjonærs lovmessige plikt til å avstå en nærmere bestemt

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Innst. S. nr. 277. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:71 (2002-2003)

Innst. S. nr. 277. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:71 (2002-2003) Innst. S. nr. 277 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:71 (2002-2003) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Carl

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater KIÆR MYKLEBY Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0333 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater.docx 2480 Koppang, 12.01.2015 Høringsuttalelse om

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt

Detaljer

Kommunikasjon og omdømme

Kommunikasjon og omdømme Kommunikasjon og omdømme EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Regionmøter september 2009 Kristian Marstrand Pladsen, EBL Kommunikasjon og samfunnskontakt Grønn Boks og annen profilering

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Agder Energi - Vannkraft Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Innhold. Kraftsituasjonen i Europa og Norge Agder Energis eksisterende vannkraftaktiva Reinvesteringer i eksisterende anlegg Agder Energis

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Hvem skal eie våre vannkraftressurser? Hjemfall eller bortfall?

Hvem skal eie våre vannkraftressurser? Hjemfall eller bortfall? Velferdskonferansen 2006 Ny kurs, nye løsninger. Energi og vannforsyning menneskerettighet eller vare på et marked? Hvem skal eie våre vannkraftressurser? Hjemfall eller bortfall? Hans H. Faanes 1 Disposisjon:

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS 24.08.2009 2 Storforshei Ørtfjell Fagervollan Langvatn Reinforsen Sjona Gullsmedvik

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/10 Fylkestinget 15.02.2010

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/10 Fylkestinget 15.02.2010 Journalpost.: 10/88 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/10 Fylkestinget 15.02.2010 Melding om oppstart - Regional plan for Vefsna Sammendrag Med bakgrunn i St.prp. nr. 53 (2008-2009)

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Vannkraft i endring?

Vannkraft i endring? Vannkraft i endring? Norsk forvaltningspraksis og integrering av miljøhensyn Audun Ruud Forskningsleder Politikk og Styring SINTEF Energi AS Forvaltningens vassdragsseminar Trondheim, 15.11.10 GOVREP GOVernance

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Produksjon av elektrisitet

Produksjon av elektrisitet Foto: NVE/VN/GRM Produksjon av elektrisitet 2 Vannkraft Vindkraft Gasskraft Annen kraftproduksjon Skatter og avgifter i kraftsektoren Kraftforsyningens plass i norsk økonomi 2.1 Vannkraft Vassdragene er

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004 Den norsk elforsyningen og hvorfor Norge bør beholde det offentlige eierskapet til vannkraften Rådgivende ingeniør Erik Fleischer Velferd til salgs 22.nov. 2004 22.nov.2004 / 31.mars 1 Elforsyning før

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Om samfunnsansvar og Lyse

Om samfunnsansvar og Lyse Om samfunnsansvar og Lyse Ivar Rusdal Styreleder, Lyse Energi AS Eierseminar i Agder Energi AS Hovden 27.10.09 Meny: 1. Hva er «samfunnsansvar»? 2. Formelle rammer: Nødvendige men ikke tilstrekkelige 3.

Detaljer

Utfordringer i vannvegen

Utfordringer i vannvegen Utfordringer i vannvegen PTK 8-10 mars 2010 Utfordringer i vannvegen (Viktige huskeregler for samspillet og stabilitet) Presentasjon ved Bjørnar Svingen Typisk vannveg Inntaksmagasin Svingesjakt Turbin,

Detaljer

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Prosjektgjennomføring

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer