Skognæringen gjør Norge miljøvennlig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skognæringen gjør Norge miljøvennlig"

Transkript

1 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Lønnsom skogsnæring 2. utgave - april 2008 Bioenergi: CO 2 -opptak: Optimal transport: Skogdrift gir lønnsom bioenergi Les mer side17 Foredlet granfrø binder mer Les mer side 18 Skal realisere miljømål O Les mer side 12 Nå på nett: N L I N E Norsk innovasjon erstatter regnskogtømmer. Skog som CO 2 -binder, både i skog og trebygninger, må innarbeides i fylkeskommunale og kommunale klimaplaner. Gry Alfredsen ved Institutt for Skog og Landskap på Ås Les mer side 4 5 Alf daniel moen, fylkesrådled i nord-trøndelag Skogeiere LAR skogen stå Les mer side 14 Utnytter ressursene for fullt Naturen rydder opp Les mer side Les mer side Gårdeier Arne Olav Dahl, i Rissa kommune gjør tremasse om til fjernvarme. ANNONSE6 Les mer side ANNONSE

2 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet April 2008 Vår nye onlineportal: Utfordringer Effektivitetsøkningen går hånd i hånd med miljøarbeidet. We succeed if you succeed Skognæringen gjør Norge miljøvennlig Vi hjelper våre lesere til å lykkes Lønnsom skogsnæring 2. utgave Utsiktene for skognæringen er bedre enn medieoppslagene rundt Norske Skog gir inntrykk av. Utenlandsk industri henter tømmer i Norge, papirprodusentene frykter konkurranse fra bioenergibransjen om fremtidig råstoff, og forkningen er i ferd med å knekke koden for å fylle trær på bensintanken. Samtidig har CO 2 -verstingene på byggevaresiden dårlige fremtidsutsikter - hviskingen om en næring i solnedgang har definitivt forstummet... Det norske skogbrukets raske anvendelse av ny teknologi har gjort næringen til en effektivitetsvinner de siste tyve årene. Foregangsland på miljøsiden Effektivitetsøkningen går hånd i hånd med miljøarbeidet. Ingen andre land i verden har et tilsvarende miljøsystem som det vi har i Norge. Dette er basert på en formell avtale med miljøbevegelsen og friluftsorganisasjonene. Avtalen følges i det utøvende skogbruket, og følges opp gjennom samarbeid mellom næringen og interesseorganisasjonene. Systemet danner grunnlaget for ISO-sertifiseringen som næringen etterfølger. Skogen er fremtidens olje Stadig flere får øynene opp for langsiktige investeringer i sikre realverdier som skog. Noen plasserer penger i skog utenlands, mens norske skogeiere investerer mer i skogen sin enn på lenge. De politiske forpliktelsene for klima og biologisk mangfold i verden bør borge for langsiktig avkastning. Med tanke på at den fornybare energien i et voksent norsk tre tilsvarer noen hundre liter fyringsolje, skulle det være forklaring god nok. Enda bedre blir resonnementet når treet først har erstattet energikrevende byggematerialer for en mannsalder før energien tas til anvendelse. Vi har mer å gi... I Norge kan vi hugge omtrent dobbelt så mye som vi gjør i dag uten å redusere skogressursene for kommende generasjoner. Verdien av et års tømmerhugst bare i Hedmark fylke utgjør i dag rundt 800 millioner kroner. Når en ferdig trevare er ute hos kunden, har verdien av tømmeret økt tolv ganger. Verdiøkningen har i hovedsak skjedd i Distrikts-Norge, og kundene finnes i stor grad utenlands. Dette gjør skognæringen til en av landets desidert viktigste landbaserte verdikjeder. Grønn energispiral Økt lønnsomhet i skogbruket gir lyst og evne til investering på skogeiendommene. Noen skogeiere starter bioenergianlegg og småskala vannkraftverk. Hver fornybar kilowatt disse leverer, kommer som alternativ til kraft fra olje og kull. Olje-Norge kan over tid neppe opprettholde sin posisjon som bunnasjon hva angår rammebetingelser for fornybar energi. Med økte krav til miljøvennlig ressursutnyttelse er det grunn til å anta at norske grunneiere blir en fremtidig kraft-faktor. Skog med mange formål Norske konsulenter innen skog- og utmarksforvaltning er svært anerkjente, og leverer tjenester over hele verden. De som arbeider utenlands, kan rapportere om en enorm interesse for skog som verdiskaper og miljøfaktor. Målsetningen med skogbruket varierer fra land til land. Enten skogen skal hindre jorderosjon, sikre befolkningen brensel og mat eller gi mennesker tak over hodet, så er imidlertid skogens grunnleggende betydning den samme. Skog gir miljøgevinst og velferd. Stabile betingelser = økt produksjon Etter en dramatisk skatteomlegging i norsk skogbruk for et par år siden krevde et samlet Storting strategier for å hindre et uunngåelig fall i hugsten i Norge. I gleden over tilfeldig rekordhøye tømmerpriser og mye hugst i etterkant av omleggingen, synes dette arbeidet å være glemt. Nå må strategiene som ble laget, settes ut i livet, slik at også Norge kan bidra med sin andel av tømmer for en grønn fremtid! Næringspolitisk sjef i Norskog Gaute Nøkleholm Adm. dir: Ståle Husby Redaksjonssjef: Petter T. Stocke-Nicolaisen Salgssjef: Theodor Sandegren Produksjonssjef: Bjarne S. Brokke Design: Merete Askildsen Prosjektleder for utgivelsen: Morten Fonn Mikalsen Telefon: e-post mediaplanet.com Distribuert med Dagens Næringsliv, april 2008 Trykk: Dagblad-Trykk Mediaplanet er Europas fremste leverandør av temaaviser i dags- og næringspresse. Vi produserer både forbruker- og forretningsaviser. Telefon: Faks: e-post: Vil du vise hva du er god for? Sjekk karriéremulighetene i Norges mest innovative mediehus. Kompetanse - Fleksibilitet - Personlig oppfølging Vi utstyrer det moderne skogbruket

3 April 2008 ANNONSE6 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet ANNONSE6 Å bygge en veldig bra motorsag er ganske vanskelig. Det er derfor vi ikke gjør så mye annet. Husk alltid STIHL verneutstyr! Du får kjøpt STIHLs motorsager og verneutstyr hos faghandelen. Finn din nærmeste faghandel på: The leader gives it all.

4 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet April 2008 Erstatter regnskogtømmer Innovasjon med norske tresorter har ført til fullgode produktalternativer til regnskogstømmer når det gjelder holdbarhet, bruksområder og estetiske egenskaper. I 2007 gikk statens byggeskikkpris til Oslo kommune og statsbygg for samarbeidsprosjektet Pilestredet Park. Prosjektet er et eksempel på vellykket bruk av svanemerket trevirke i fasade, terrasser og grøntanlegg. Ulf Winther og levetid i trevirket er vesentlig -Holdbarhet for materialets CO 2 - egenskaper. Trevirket har i utgangspunktet bundet opp en god del CO 2 i trevevet, og jo lenger man utsetter treets nedbryting, jo bedre blir CO 2 regnskapet, sier seksjonsleder Gry Alfredsen ved Institutt for skog og landskap på Ås. Hun har ledet arbeidet med rapporten Miljøeffekter ved bruk av tre, og har beregnet CO 2 - egenskaper i byggematerialer. Byggets livssyklus I livssyklusen til bygg er det bruksfasen som representerer det største energiforbruket, med prosent. Byggematerialer, reparasjon og riving etc. utgjør 7-15 prosent, avhengig av materialbruk og praksis. Det finnes en mengde variabler ved beregning av miljømessig livsløp for materialene. Som hovedtendens vil treet i 9 av 10 tilfeller levere et bedre CO 2 -regnskap enn materialer som stål og betong. I de siste 50 årene er det forsket mye på å modifisere og forsterke norske tresorter. I dag har markedet produkter som på samme måte som regnskogstømmer, innfrir krav til styrke, holdbarhet og estetikk. Kortreiste og bærekraftige produkter. Disse er også et alternativ til impregnert trevirke, sier Alfredsen. - Modifiseringen er kategorisert i to hovedgrupper; passiv og aktiv. Aktiv består av kjemisk eller termisk endring av treets egenskaper, cellevegger og overflate. Passiv består av en impregnering som gjør treet motstandsdyktig. Et eksempel på det er kitosan, der polysakkarid fra rekeskall omdannes til miljøvennlig, beskyttende impregnering. Det nye, norske produktet Kebony er derimot et eksempel på aktiv modifisering. Alfredsen forteller at dette produktet er utviklet gjennom forskningssamarbeid i flere land. Til produktet brukes furfurylalkohol laget av avfall fra sukkerrør. Væsken trenger inn i treverkets porer. BILL. MRK: VEKST SAMMEN? STERK UTFORDRER SØKER MODEN SKOG FOR LØNNSOMT FORHOLD Et marked fungerer best med sunn konkurranse også i skogbruket. Ved hogst og tømmersalg realiserer skogeieren verdier bygd opp over generasjoner. SB SKOG sikrer deg best mulig utbytte på dine verdier gjennom effektiv drift og høy kvalitet. Vi utfører hogst og oppkjøp av tømmer for tusenvis av skogeiere, og stadig flere velger SB SKOG! Men vi har kapasitet og kraft, og vil gjerne ha en prat med deg om mulighetene ved din skog. HOS SB SKOG FÅR DU: Høy tømmerpris Effektiv og moderne skogsdrift Rask og sikker avsetning og oppgjør Trygghet og kvalitet (Levende Skog, ISO 14001, Hogstkapsitet med de beste skogsentreprenørene Norsk Virkesmåling) Personlig oppfølging og rådgiving Ønsker du bedre avkastning på dine skogverdier? Ta uforpliktende kontakt med en av våre tømmerkjøpere for en lønnsom skogprat og et godt tilbud! Ring , send e-post til eller se sbskog.no

5 April 2008 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Foto: Husbanken Det blir som et nytt materiale med lang holdbarhet og økt styrke og hardhet, sier hun. Mer bevisst på miljø - Skanska vil bruke bærekraftige materialer. Stadig flere kunder er bevisst på å bruke miljøvennlig og bærekraftig trevirke, og mange spesifiserer svanemerket trevirke. Profesjonelle byggherrer og bransjeaktører krever dette i dag, sier miljøsjef Hilde Norsk skog Hoveddelen av råvarene for norsk tre kommer fra norske skoger. Skogene i Norge er stadig voksende, og volumtilveksten er omkring det dobbelte av hogsten. Stående volum av tømmer i norske skoger er over dobbelt så stort i dag som i Fakta om norsk skog: Norges landareal: 31 mill. ha Norges skogareal: 12 mill. ha Miljøsertifisert areal: 9,2 mill. ha Urskog: 1 % av totalt skogareal Virkestilgang: 650 mill. m 3 Årlig tilvekst: 22 mill. m 3 Årlig hogst: ca. 7,7 mill. m 3 (85 % er Levende Skogsertifisert) Treslagsfordeling: 45 % gran, 33 % furu kilde: trefokus Gry Alfredsen, seksjonsleder ved Institutt for skog og landskap på Ås. I dag har markedet produkter som på samme måte som regnskogtømmer, innfrir krav til styrke, holdbarhet og estetikk. Gry Alfredsen, seksjonsleder ved instituttet for skog og landskap på ås. H. Reine i Skanska. - Vi følger anbefalinger fra Regnskogfondet. Vi har laget retningslinjer for å unngå bruk av ikke-bærekraftig tre. Vi skal gi kunden informasjon når det spesifiserte treslaget ikke kan dokumentere bærekraftig hugst, og anbefale bruk av annen tresort. Mange prosjekter er eksempler på bruk av svanemerket miljøvennlig trevirke i fasader, terrasser og grøntanlegg; bl.a. Pilestredet Park, Nardo skole, Borge skole, Sentralparken på Fornebu og nytt kontorbygg for Hydro på Vækerø. Lav miljøbevissthet Mens verdens regnskoger minker, øker deres betydning som miljøsymbol. Det er et skjebnefellesskap mellom å redde regnskogen og å redde klodens klima. Ulf Winther Å bruke tropisk tømmer står som tegn på lav miljøbevissthet. - Regjeringens klimaplan for å bevare regnskogen har gjort mange flere oppmerksom på sammenhengen mellom regnskogen og vårt eget klima, sier rådgiver Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet. - Mens regnskograsering tidligere mer var forbundet med urfolks rettigheter, brutale regimer, hensynsløs tømmermafia og utrydding av artsmangfoldet i jordens flora og fauna, er det nå en forståelse av sammenhengen med hele jordens klimautfordringer. Ved å kjøpe merbaugulv, teakmøbler i hagen eller ny lystbåt med teakdekk og maghogni-interiør - Regnskogen Skogen i de ikke-tropiske områdene på jorden har ekspandert de senere årene, mens avskogingen fortsetter i tropene, ifølge FAOs Global Forest Resource Assessment. Årlig forsvinner kvadratkilometer regnskog, tilsvarende nesten halve Norges areal. Avskogingen står for 25 prosent av det menneskeskapte CO 2 -utslippet. Totalt i tropene ble 1,6 millioner kvadratkilometer avskoget i perioden Tropisk tre i hagemøbler er det mest vanlige, sier Nils Hermann Ranum, rådgiver i Regnskogsfondet. for å nevne typiske norske bruksmåter - leker man med klimafremtiden til barna våre. Da får man et større forklaringsbehov, og forhåpentlig vil flere i stedet velge andre treslag, sier Ranum. Trass i dette er kampen ikke over. Regnskogen hugges fortsatt ned i stort tempo. Nordmenn kjøper regnskogstrevirke for ca millioner kroner i året. Da er ikke tropisk tre til lystbåtindustrien medregnet. I Europa brukes det regnskogtrevirke for 50 milliarder kroner i året. Mest vanlig - Tropisk tre i hagemøbler er det mest vanlige, sier Ranum. - Det finnes i dag ikke holdbare sertifikatordninger som kan dokumentere at tømmeret er bærbart produsert, selv om selgeren hevder noe annet. Nesten all teak stammer fra Burma, og ved å kjøpe det allierer man seg med det brutale militærregimet. Ellers er historien om hugst av regnskog full Nordmenn kjøper regnskogtrevirke for ca millioner kroner i året, og da er ikke tropisk tre til lystbåtindustrien medregnet. nils hermann ranum, rådgiver i regnskogfondet. av fortellinger om overgrep på sivilbefolkningen. Regnskogfondet har engasjert seg sammen med byggebransjen for å få ut informasjon om gode alternativer til regnskogstre. Sammen med arkitekter, interiørdesignere, møbelarkitekter og miljøer av byggerådgivere er det gitt informasjon om bærekraftig arkitektur og design, om gode referanseprosjekter, eksempler til inspirasjon og gjeldende norske regler. Opinionen i Norge i dag legger vekt på å bruke gode norske alternativer til tropisk trevirke. Trebasert Innovasjonsprogram Innovasjon Norge tilbyr gode finansierings muligheter for deg med gode ideer! Programmets mål er å øke bruken av tre. Trebasert Innovasjonsprogram tilbyr finansiell støtte til utvikling innenfor skogbrukets tre mekaniske verdikjede. Programmet er en del av Landbruks- og matdepartementets strategi innenfor næringsutvikling. Målgrupper: Målgruppe er alle som kan bidra til målsettingen om økt bruk av tre. Programmet har fokus på innovasjon i bedrifter, og viktige målgrupper er: Produksjonsbedrifter med utviklingspotensiale Beslutningstakere og brukere av trebaserte produkter (arktitekter, entreprenører, byggmestre, utbyggere) Andre som driver kompetanseutvikling eller kompetanseformidling innenfor bransjen (FoU-miljøer, nasjonale organisasjoner mv.) Programmet kan finansiere: Tiltak som bidrar til økt innovasjon innenfor utvikling og bruk av tre. Utvikling av produkter eller produksjonsprosesser Utvikling av konsepter, byggsystemer og kompetanse innenfor byggsektoren. FoU og andre kompetansetiltak som bidrar til innovasjon i bedriftene. Støtten gis innenfor statsstøtteregelverket Søknader: Søknad sendes til Innovasjon Norge Pb. 448, Sentrum, 0104 Oslo

6 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet April 2008 Vår nye onlineportal: We succeed if you succeed Alle gode ting er tre De siste årene har etterspørselen etter massivtre tatt av i Norge. Kundene trives bedre i trebygg, lyder forklaringen hos Moelven Massivtre. Thor Lynneberg tilbakemeldingen vi får, er at folk føler -Den at disse byggene virker lunere. Enkelte har til og med fortalt oss at de trives med lavere innetemperatur enn de normalt har hatt før, fordi det føles lunere i huset. Det er ganske enkelt triveligere å omgi seg med tre. Markedssjef Sven-Åge Skaar hos Moelven Massivtre AS har siden starten i 2004 opplevd en eksplosiv økning i etterspørselen etter byggeelementet som for legfolk mest ser ut som en diger finérplate. I dag har selskapet problemer med å levere nok av de krysslagte lamellene i fem til syv sjikt som sørger for et sterkt og stabilt element der treets reaksjon på fukt er stabilisert. Men det er ikke selve elementet som sørger for populariteten, mener Skaar. Større miljøkrav - Stadig flere er blitt mer opptatt av miljø, og jeg oppfatter dette som mye av drivkraften bak den store økningen i bruk av massivtre som vi ser nå. Vi bruker fornybare ressurser. Det er kanskje det aller største fortrinnet med dette materialet. Videre øker fokuset på energibruk. Det blir stadig viktigere å regne ut hvor mye energi som går med til å lage byggematerialer, og da er jo tre et unikt produkt. En kubikkmeter betong - Stadig flere er blitt mer opptatt av miljø, og jeg oppfatter dette som mye av drivkraften bak den store økningen i bruk av massivtre som vi ser nå. At vi bruker fornybare ressurser, er kanskje det aller største fortrinnet med dette materialet, forteller Sven-Åge Skaar, markedssjef hos Moelven Massivtre AS. Foto: Moelven Massivtre AS krever dobbelt så mye energi som å fremstille en kubikkmeter med tre. Materialet brukes til alt fra balkonger til vegg, dekker og tak. Det er et bygningselement helt på høyde med alternativer som stål og betong, mener Skaar. Han får støtte fra Aasmund Bunkholt, daglig leder hos treindustriens informasjonssenter Trefokus. - Alle materialer har sine karakteristiske egenskaper. Det som kjennetegner tre, er at det er et lett materiale, det er miljøvennlig, og det er et materiale som det er enkelt å bygge med. Kraftig og brannsikkert Stavkirker og andre historiske bygninger viser at materialet er slitesterkt og tåler noen år. Videre er det ingenting å si på styrken, noe limtrehallene på Gardermoen og Vikingskipet på Hamar beviser. Broer av tre brukes også på trafikktunge strekninger som E6 i Trøndelag. I Bergen plan- legger de et 12-etasjers trebygg. Og det er mer, forteller Bunkholt: - Brannsikkerheten er høy. Brenner det på undersiden av et massivtredekke, vil du kun få en forkulling der. Du vil ikke få noen gjennombrenning. Brannen vil ganske enkelt stoppe på grunn av forkullingen i et sånt dekke. Dette så vi et eksempel på i Trondheim for noen år siden, da et helt kvartal brant ned. En del av brannen stoppet mot en gammel tømmervegg, som ved forkulling fungerte som et brannskille. Det som kjennetegner tre, er at det er et lett materiale, det er miljøvennlig og det er et materiale som er enkelt å bygge med. Aasmund bunkholt, trefokus FERDIGMALT KLEDNING med grunning og toppstrøk! Tradisjonelt og miljøvennlig I Bruk av tre i husfasader har lange tradisjoner i Norge og er det desidert mest brukte kledningsmaterialet på hus. Tre er et lett og brukervennlig materiale og værbestandig dersom montert og behandlet riktig. Økt fokus på effektivitet, holdbarhet og miljøvennlighet har de siste årene skapt en etterspørsel etter industrielt grunnet og malt kledning. Bergene Holm AS har investert i Norges råeste maleanlegg og kan nå betjene markedet med varer av meget høy kvalitet. Industrielt behandlet kledning gir kunden fordeler slik som; ingen krympestriper, lang holdbarhet og uavhengighet av vær og årstid. I tillegg til et jevnere resultat og den åpenbare tidsbesparelsen, oppnår husfasaden de aller beste forutsetninger for en lang levetid etter en behandling i anlegget hos Bergene Holm AS. To hus i timen I Bergene Holm AS sin nyinvestering har en kapasitet i overkant av lengdemeter, eller ca. 2 hus per time. Hvert enkelt bord blir grunnet og malt på oversiden, kantsidene samt i hver ende på sin ferd gjennom anlegget. I tillegg gjennomføres to tørkeprosesser. Høy kvalitet I Stor kapasitet går ikke ut over kvaliteten. Ønsker kunden en dekkende grunnet kledning benyttes alkyd/akrylgrunning fra GORI som kan stå inntil 2 år på husvegg før videre behandling må foretas. Velger kunden en kledning med grunning og ett toppstrøk, benyttes en GORI akrylmaling som gir kunden inntil 5 år før malerkosten må frem. Kledning som er påført to toppstrøk med dekkende farger kan under normale værforhold, med generelt vedlikehold og årlig vask stå 5-10 år. Da har man spart både tid, penger og miljø. Best i test I Prosessen som Bergene Holm AS benytter i sin overflatebehandling fikk det beste resultatet i Norsk Treteknisk Institutts langtidstest som ble avsluttet i Etter to års NTI-test er samme behandling nesten fri for svertesopp som eneste behandlingstype. Ferdigmalt kledning fra Bergene Holm AS gir derfor ikke mange overraskelser i ettertid. Spør etter våre produkter hos din lokale byggevarehandel.

7 April 2008 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet ANNONSE6 ALLE FOTO: LOGOMOTIVET.NO/ANDREAS MØLLAND Verdifullt kretsløp Energigjenvinning og bioenergi Hovedvirksomheten til Norsk Energigjenvinning AS er kverning av retur tre og tømmer, og ble startet opp i 1988, i Norge og Sverige. Entreprenørbedrift som har vokst fra 2 ansatte i 1988 til i dag 25 i dag med 60 mill. i omsetning i Norge og 20 mill. i Sverige. Kjernevirksomhet industri, husholdningsavfall og returtre fra bygningsindustrien er selskapets kjernevirksomhet. Selskapet har 5 mobile, 2 stasjonære kverner og 4 sikteverk som opererer i hele Norge og som med jevne mellomrom reiser til innsamlingsplasser for å kverne avfallet til riktig størrelse slik at produktet blir slik som sluttbruker ønsker. Sluttbruker av avfall/returtre er ofte forbrenningsanlegg i Norge, Sverige og Finland, men også tyske selskapet i I tillegg transporteres en del på lastebiler. Selskapet var delaktig i produksjon/omsetning - seg både mottakskontroll, sortering og kverning med tilhørende avsetning om kunde ønsker det. Selskapet forventer en økning i etterspørsel etter kverning av avfall til forbrenning ettersom det kommer til å bli forbud mot deponering utover i Vi stiller med utstyr og kompetanse. Har satset i skogen Gjennom det heleide datterselskapet NEG Skog AS har konsernet også gjort en strategisk satsning i retning skogindustri. Selskapet driver med kjøp og salg av tømmer i regionen Rogaland og Sørlandet. Selve felling av trær formidler vi til entreprenører som vi samarbeider med. Vi kan dermed tilby hele prosessen fra tømmeret felles, oppgjør for skogeier til levering til industrien. Selskapet forholder seg til omfattende regler til forvaltning av skogen. NEG nytter imidlertid også store deler av tømmer selv til produk- de selskaper som nyttiggjør seg av dette produktene er blant annet Elkem. Ta kontakt: Geir Kåre Thorsland, daglig leder Mobil: Norsk Energigjenvinnig AS: Mjåvannsveien 66, 4628 Kristiansand S. Sentralbord: Telefaks:

8 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet April 2008 Vår nye onlineportal: We succeed if you succeed Store verdireserver Tre har imidlertid sitt potensiale i byer, i høyhus, boligblokker og næringsbygg, og det er der det er minst til stede i dag. Aasmund bunkholt, daglig leder i trefokus Kystskognæringen omsetter for ca. 17 milliarder kroner i året. I de ni kystfylkene fra Rogaland og nordover har satsingen på skog vært negativ de siste årene. Ulf Winther Men nå vil kystfylkene doble omsetningen innen 2020 og gjøre skogbruket til en sterk nasjonal verdiskaper. Målet skal nås gjennom å doble forsyningen av råstoff, forbedre skogskvaliteten, tilrettelegge samarbeidet mellom skogeierne, øke konkurransekraften i treindustrien og posisjonere seg for den økte satsingen på tre som en del av en klimatiltakene. Dette foreslår kystfylkene i en melding om skogbruket i januar i år. Meldingen tar for seg alle faktorer for et fremtidsrettet skogbruk. Utviklingen av kystskogbruket vil kreve koordinert fylkespolitisk oppfølging og statlige økonomiske incentiver i forhold til investeringer i skogsveier og skogskultur. Til tross for omfanget er skogen i kystfylkene i dag forholdsvis lite utnyttet sammenlignet med innlandsskogene. Potensialet for økt CO 2 -binding i skog er større i kystskogbruket enn i resten av landet. De fleste skogreisingsfelter står i kystfylkene. De er klare for høsting og har et stort næringspotensial. Volumvekst og årlig tilvekst ligger over gjennomsnittet i innlandsskogbruket. Den årlige tilvekst utgjør 7,3 millioner kubikkmeter pr. år. Skogreisingsarealet kan økes med 5 millioner dekar innenfor rammen av biologisk mangfold. Skogsnæringen i kystfylkene utgjør 30 % av landets produksjon. Avvirkningen kan tredobles fra dagens nivå. Optimalt kan det skapes verdier for milliarder pr. år basert på økt virkeproduksjon innenfor bærekraftige rammer. Massivtre: Massive muligheter Utsiktspunktet Stegastein i Aurland i Lærdal er bygget med kombinasjonen stål og limtre, og ble kåret til Årets bygg i Både entreprenører og konsulenter trenger mer informasjon om treets egenskaper som byggemateriale, mener treindustrien. Thor Lynneberg Tre blir stadig mer populært som byggemateriale. En viktig årsak til det mener Aasmund Bunkholt, daglig leder i treindustriens informasjonssenter Trefokus er at næringen for noen år siden fikk funksjonsbaserte byggeforskrifter, noe som gjør at aktørene kan bruke alle typer materialer så lenge de fyller sin funksjon. Valget faller likevel ofte på alternativer som stål og betong. - Stål og betong har hatt markedsdominans i veldig mange år. Entreprenørene mangler nok i enkelte sammenhenger Aasmund Bunkholt, daglig leder i Trefokus. tanse. Mange av dem har rett og slett aldri lært om dette materialet. Litt av vår jobb i Trefokus er jo da å gi dem den kompetansen, selvfølgelig. Det er en langsiktig jobb å gi aktørene kompetanse og sikkerhet i det å kunne bruke tre i disse byggene. Det er i grunnen hovedutfordringen vår. Bunkholt understreker at det ikke handler om å dytte tre på aktørene for enhver pris. - Vi ser gjerne at tre blir brukt i kombinasjon med andre materialer. Alle materialer har sin naturlige plass. Tre har imidlertid sitt potensial i byer, i høyhus, boligblokker og næringsbygg, og det er der det er minst til stede i dag. Upløyd mark Entreprenørene er på glid, men det er en langsiktig jobb å synliggjøre at tre er et godt alternativ. Hos Moelven Massivtre er de enige i Bunkholts vurdering. - Arkitektene skjønte fordelene ved dette produktet umiddelbart. Entreprenørene har vært en større utfordring for oss, men det er på sett og vis forståelig. De blir konstant målt i pris. Og massivtre er fortsatt dyrere enn betong. Men vi ser at entreprenørene også kommer tilbake til oss og vil prøve dette på eget initiativ, opplyser markedssjef Sven-Åge Skaar. Konsulenter og rådgivere kan være en større utfordring, mener han. - De kan stål og betong. Dette materialet er liksom litt nytt, og så er de ikke helt sikre på om de kan bruke det som en reell erstatning. Vi har nok litt upløyd mark innen det å skolere rådgivere og ingeniører. Vi trenger flere rådgivere som kan tre. Alle har vært borti det, men det virkelig å kunne bruke tre der det er best, er det nok ikke alle som er like gode på. Vi har nok litt upløyd mark innen det å skolere rådgivere og ingeniører. Vi trenger flere rådgivere som kan tre. sven-åge skaar, markedssjef hos moelven massivtre as Massivtre Foto: Moelven Massivtre AS De aller fleste massivtre elementene som er tilgjengelige på markedet i dag, i Europa eller i Norden blir i dag fremstilt på fabrikk og kan i prinsipp deles inn i to grupper: Elementer av kantstilte bord: Bordene stables etter hverandre og festes sammen med spiker, skruer, tredybler eller lim. Flersjiktselementer: Er bygget opp av flere lag (sjikt). Lagene ligger ofte krysslagt i forhold til hverandre, og festes med forskjellige typer forbindelsesmidler avhengig av produsenten. Foredlet frø eller bestandsfrø Valget er ditt! Profesjonell veiledning får du på våre innholdsrike hjemmesider eller ved å kontakte oss. Stiftelsen Det norske Skogfrøverk: Birkebeinerveien 11, Postboks 118, 2301 Hamar tlf fax

9 April 2008 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 20 år med tømmertransport Vi i AØV feirer i disse dager vårt 20 års jubileum. Som kunde nyter du godt av vår kompetanse opparbeidet gjennom disse årene. Vi legger vekt på effektivitet, økonomi og miljø. Vårt fagfelt omfatter også transportledelse. Akershus og Østfold Virkestransport AS Værftsgaten 1c, 1511 Moss Tlf:

10 10 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet April 2008 Vi må få utslippet ned mot null så fort som mulig, og i tillegg må vi få på plass tiltak for å få CO 2 ut av atmosfæren igjen. pål presterud ved cicero center for klimaforsknning. Mest effektiv til CO 2 Tre som vokser, binder C0 2 fra luften i trevirkets cellevev. Den norske skogen vokser ca. 25,7 millioner kubikkmeter i året. Netto opptak utgjør ca. 27 millioner tonn CO 2 pr år. Det tilsvarer halvparten av det norske utslippet. Ulf Winther Økt karbonlagring er en av strategiene for å motvirke klimaendringene. Mens teknologene strever med å utvikle tekniske løsninger som kan fange utslippet av CO 2 til luften, absor- berer skogen vår jevnt og trutt store deler av det norske utslippet. Satsing på skogvekst peker seg ut som det raskeste enkelttiltak for å nøytralisere utslippene våre. Overvåking av skogens utvikling er blitt en del av landskogtakseringen som følge av krav fra FNs klimakonvensjon. - Vi må få utslippene ned mot null så fort som mulig, og i tillegg må vi få på plass tiltak for å få CO 2 ut av atmosfæren igjen. Den beste måten å gjøre det på er å plante trær og redusere avskogingen. Vi har ennå ikke teknologi til på annen måte å ta ut CO 2 av atmosfæren i stort omfang, sier direktør Pål Prestrud ved CICERO Senter for klimaforskning. Stort potensial - I lys av den senere tids fokus på klimautfordringene står den norske skogpolitikken overfor flere viktige valg, sier fylkesrådsleder Alf Daniel Moen i Nord-Trøndelag. Han har ledet et utvalg som i januar la frem en melding om skogbruket i kystfylkene. Meldingen er en bred gjennomgang av de sentrale forholdene for skogbruket. - Det er klart at det kan legges til rette for at skogen skal få spille en enda viktigere rolle i forbindelse med klimautfordringene, ikke minst gjelder dette for kystskogbruket, som har store, uforløste muligheter. Utvalget peker på en rekke oppgaver knyttet til skogsnæringen som miljønæring. - Skogen, skogsamfunnene og Høykvalitets finpapir, trykkpapir, kartong og trelast er fundamentene i vår virksomhet. Vår suksess innen disse forretningsområdene er basert på en konstant innovasjon, en effektiv verdikjede, og en dyp forståelse av virksomheten hos våre kunder. Bli med oss på vår reise inn i fremtiden.

11 April 2008 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 11 Reduserer utslipp av klimagasser Økt bruk av treprodukter kan også redusere utslipp av klimagasser til atmosfæren gjennom lagringseffekten. Når trær vokser, omdannes CO 2 til biomasse gjennom fotosyntesen. Dette er en del av den naturlige karbonsyklusen. Når treet etter endt levetid enten brytes ned biologisk eller brennes, går CO 2 tilbake til karbonsyklusen. Forlenger syklusen Ved å utnytte skogen til treprodukter og byggematerialer vil syklusen forlenges. Tre i materialer og bygninger vil derved fungere som et karbonlager. Sammen med en positiv tilvekst i skogen oppnår en at CO 2 fjernes fra atmosfæren. Øker effektiviteten Et aktivt skogbruk øker effektiviteten i skogens karbonlagring. Gamle trær blir mindre effektive til å absorbere CO 2 og vil senere dø og råtne. Den beste måten å sikre en økt CO 2 -lagring på er å avvirke skog til treprodukter og etablere ung skog, som absorberer CO 2 raskere. kilde: treteknisk Varsler kraftig vekst Tidligere denne måneden lanserte skogeiersamvirket kampanjen Tid for skog. Vekstmålene er svært ambisiøse. binding Foto: john y. larsson/ skog og landskap jordsmonnet er viktig som CO 2 -binder nyttes som strategisk klimatiltak. og for CO 2 -lagring. Samspillet må utredes - Skog som CO 2 -binder, både i på naturvitenskapelig grunnlag. skog og trebygninger, må innarbei- - Det må utvikles skogreisingsprogrammer des i fylkeskommunale og kommu- som klimatiltak. nale klimaplaner. Kystområdene er særlig egnet. Et CO 2 -kvotesystem for finansiering CO 2 -kvoter - Vi har hatt flere år bør utvikles på linje med det man med fallende investeringer i skogbruket I en helhetlig 15:17 miljøstrategi Side 1 har Miljøheltene-Energi:Layout i andre land. 1 - Volumvekst i skogen bør be- for skogbruket bør det også vurde- Alf Daniel Moen, fylkesrådleder i Nord-Trøndelag. res å tilrettelegge for salg av CO 2 - kvoter. Det vil motivere sterkt for å bygge opp skogressursene i landet. Utvikling av karbonkreditter i skog ble utredet av ECON for noen år siden. Dette kvotesystemet egner seg ved starten av et klimaskogprogram for kystfylkene, sier Moen. Når det gjelder markedets bruk av tre, peker han på at arkitekter, byggherrer og byggenæringen vet generelt lite om treets miljøegenskaper. Selv om det er blitt økt oppmerksomhet rundt bruken av tre både med hensyn til miljø og inneklima, og treet som lagringsplass for CO 2, er det et stort behov for informasjon overfor bransjen. Boligen som CO 2 -lager Er du aktiv bilist og skal anskaffe deg bolig? Satser du på hus av tre, vil materialbruken kompensere for en stor del av CO 2 -utslippene fra din bilkjøring. Basert på gjennomsnittstall for kjøring ser regnestykket slik ut: En tommelfingerregel tilsier at det går med kubikkmeter til et ordinært trehus på 100 kvm. Da kan vi si 30 kubikk på 200 kvm. Omregnet til CO 2 : kg - ca. årsutslippet til tre nordmenn ( kg i snitt). Hvis du bygger et hus på 200 kvm, tilsvarer din bilkjøring i 11 år den CO 2 som er lagret i huset. Forutsetninger: 30 kubikkmeter tre brukt i bygget, noe som grovt sett lagrer kg CO 2. En bil slipper ut 175 gram CO 2 pr. km. Det vil si at du kan kjøre vel kilometer og slippe ut kg. Hvis du benytter såkalt massivtre, kan du gange tallet med fem. Da har du kompensert for mye av dine egne CO 2 -utslipp. Uten at du av den grunn bør la være å ta en miljørevisjon av forbruksvanene dine. Store trebygg - store CO 2 -lagre Store bygg som er bygget i massivtre utgjør virkelig store CO 2 - besparelser. Treblokka på Svartlamoen i Trondheim er et godt bevis på dette. 500 kubikkmeter trevirke har gått med til den fem etasjer høye bygningen i Trondheim, landets høyeste boligblokka i tre. I dette treet ligger det lagret karbon tilsvarende 450 tonn CO 2. I tillegg kommer substitusjon - det at treprodukter erstatter produkter med høyere klimagassutslipp. Om høyblokka hadde blitt bygget i stål, aluminium og/eller betong, ville det gitt mye høyere utslipp av CO 2, beregnet til 550 tonn. Besparelsen er med andre ord 1000 tonn CO 2. Det tilsvarer utslippet av CO 2 fra 400 års normal bilkjøring av én enkelt bil. Thor Lynneberg skal øke med femti prosent til 30 -Skogplantingen millioner planter i 2010, målt mot nivået i perioden 2003 til På ungskogpleie har vi satt oss et mål på dekar i Det innebærer en økning på 80 % mot samme femårsperiode. På tynning har vi satt kubikk, også det en økning på 80 %, mens på hugst har vi satt et mål på 9 millioner kubikk. Det gir en økning på 20 %, forteller næringspolitisk rådgiver Dag Skjølaas i Norges Skogeierforbund. Avvirkningen i fjor var på 8,3 millioner m 3, til en førstehåndsverdi på tre milliarder kroner. Målet er å øke avvirkningen med 1,5 millioner m 3, tilsvarende en omsetningsvekst på 600 millioner kroner. - Vi ønsker økte investeringer i skogplanting og større investeringer i ungskogpleie for å øke produksjonen på lengre sikt. Men andelslagene vil tilpasse satsingen til de regionale utfordringene. På Vestlandet og i Nord-Norge ble det plantet veldig mye etter krigen, så der begynner de å få en del skog som gjør at de vil øke hugsten. Skogplantingen skal øke med femti prosent til 30 millioner planter i Dag skjølaas, norges skogeierforbund Foto: NTC Trio Media MILJØHELTENE Skog, vann og vind. Det er heltene i klima satsingen. Alle er forutsetninger for et godt klima men også kilder for ren energi. Statskog har mye skog, vann og vind. Derfor har vi gjort utvikling av energiressurser til et satsingsområde. Det angår oss alle.

12 12 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet April 2008 Vår nye onlineportal: We succeed if you succeed Ønsker 2000 km med skogsbilvei Norge har km skogsbilveier. Flere tusen km nye veier må bygges for å få optimale transportløsninger for skogforvaltning, hugst og realisering av miljøpotensialet i statens bioenergiprogram. Ulf Winther I 2007 lå bygging av nye skogsbileier på et lavmål. Men nå forutsier landbruksforvaltningen vekst. En rekke nye veier ønskes bygget, med eller uten offentlige tilskudd. Paradoksalt nok må det veibygging til for å realisere fremtidsprosjektenes miljømål. - Skogsnæringen i kystfylkene omsetter for vel 17 milliarder kroner i året og har gode markedsutsikter. Men vi har bare halvparten så god veidekning som innlandsskogen. Dette er en av våre største utfordringer, sier fylkesrådsleder Alf Daniel Moen i Nord-Trøndelag. Han ledet utvalget som avleverte kystskogsmeldingen på vegne av 8 kystfylker. Nye skogbilveier I et langsiktig perspektiv ønsker kystskogutvalget å bygge 2000 km nye skogsbilveier. I det bratteste terrenget er det behov for taubaner. Investeringene blir på over 2 milliarder kroner. Det er også behov for utbedring av flaskehalser langs offentlig vei for å få mer effektiv transport. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det stor forskjeller mellom fylkene når en ser på den gjennomsnittlige lengde av skogsbilvei pr. km 2 produktivt skogareal. Størst I Norge og internasjonalt arbeider skogsnæringen med å finne bedre løsninger. Erlend ystrøm haartvei, institutt for skog og landskap på ås tetthet er det på Østlandet, i Aust- Agder og i Trøndelags-fylkene. Her er det fra 0,6 til 1,1 kilometer skogsbilvei pr. km 2 produktivt skogareal. I resten av landet varierer tettheten av veinettet mellom 0,1 og 0,4 kilometer. Institutt for skog og landskap på Ås har gjort miljøberegninger av syklusen for tømmer fra frø til hugst til bearbeiding og bruk. Rundt halvparten av energiforbruket er knyttet til tømmertransport. - Det er mange årsaker til det, sier instituttsjef Erlend Ystrøm Haartvei. - Færre men større foredlingsbedrifter gir økte transportlengder, førernes kjørestil virker også inn, videre drivstofftyper, etc. Skogsveinettet i forhold til hugstområder, maskiner og driftsmetoder er også Erlend Ystrøm Haartvei, institiuttsjef for Institutt for skog og landskaå på Ås. viktig. I Norge og internasjonalt arbeider skogsnæringen med å finne bedre løsninger. I februar ble det startet et forskningsprosjekt - Greenwood - som skal føre til mer miljøvennlige metoder for drift og transport. En rekke EU-land samt Norge arbeider med å miljøoptimalisere skogsdriften, sier Ystrøm Haartvei.

13 April 2008 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 13 Vår nye onlineportal We succeed if you succeed Mediaplanet Online: Skaper suksess Andreas Johansen, rådgiver i konsulentfirmaet Effective Solutions. Lars J. Bjørkevoll, direktør for nye forretningsområder. Leverer mer verdi på nett Mediaplanet Online skal være den ledende portalen der du finner all den informasjonen du trenger for å drive din bedrift effektivt og lønnsomt, sier Lars J. Bjørkevoll. Mediaplanet er Europas største leverandør av temaaviser. Nå skal de også satse for fullt på Internet, med en portal som produserer og samler kunnskapsbasert informasjon rettet mot næringslivet. Unik målgruppe Kombinasjonen av en unik målgruppe og Mediaplanets handlingsmotiverende journalistikk (se faktaboks) vil også gjøre det nye nettstedet svært attraktivt for annonsører. Andreas Johansen, rådgiver i konsulentfirmaet Effective Solutions, mener at målgruppe og budskap er avgjørende for markedsføring på nettet: Det er mange grunner til å markedsføre seg på Internet. Én av de viktige grunnene er at det er nettopp gjennom denne kanalen de fleste innhenter informasjon før de kjøper produkter og tjenester. Man bør jobbe strategisk med markedsføringen og bl.a. håndplukke gode nettsteder som enten er spesielt godt egnet til budskapet og/eller steder man vet at har stor trafikk av brukere innen målgruppen. Alt du trenger å vite Johansen tror også at Internet kommer til å være mediet som leder an som teknologisk fanebærer for bedre markedsføringssystemer. Med dette mener jeg at vi kan komme til å se kontekstuell annonsering som standard, altså at annonsen plasseres til passende innhold og artikler, forklarer han. Internet-annOnSerIng Mediaplanets redaksjonelle innhold skal hjelpe leserne å lykkes. De avdekker og bevisstgjør behov for forandring. Og motiverer samtidig til å gjøre noe med problemet, ved å vise idealsituasjonen. 90 prosent av alle avgjørelser starter med et søk på Internet. annonsering på Internet økte med 40,1 prosent i Internet blir den store vinneren også i 2008, uttaler Arne-Inge Christophersen, adm. dir i Initiative Universal Media, til Finansavisen. Siden 2002 vokser Mediaplanet til å bli Europas største leverandør av temaaviser i dags- og næringspresse. Nå overføres suksessformelen fra papir til nett. Mediaplanet har skapt en ny nettportal for deg som er travelt opptatt av å lykkes; bruker du mediaplanetonline. no, vil du skaffe deg unik innsikt i privat investering, CSR, økonomi og innovasjon, personal og ledelse, forretningsreiser og jus på et minimum av tid. Med eksklusive artikler, web-tv-produksjoner og ekspertkommentarer skal selskapet leve opp til sitt motto: We succeed if you succeed. Nyheter, interaktivitet og levende bilder gjør mediaplanetonline.no til en ny og spennende nødvendighet i din karrière. Tid er penger Derfor har Mediaplanet laget en oversiktlig nettportal, som det skal være raskt og enkelt å navigere seg gjennom. Når du kommer inn på Mediaplanet Online, får du først oversikt over det nyeste innholdet innenfor i privat investering, CSR, økonomi og innovasjon, personal og ledelse, forretningsreiser og jus. I menyen kan du klikke deg inn på de ulike temasidene våre. Kunnskap er makt Lær om temaene våre raskt og effektivt. I vår mediespiller kan du se våre informative web-tv-filmer. På noen minutter får du blant annet innsikt i hva Hans Geelmuyden og Morningstar mener du bør vite om bl.a. bedriftens samfunnsansvar, fond og aksjer. Rett på sak! Søk etter innhold på portalen, meld deg på vårt nyhetsbrev eller få RSS-feed. Kontakt oss for eksponeringsløsninger og tips til redaksjonelt innhold. We succeed if you succeed Våre artikler skal løse problemer for deg. Mediaplanet Online hjelper deg å identifisere og finne løsninger på problemstillinger du står ovenfor i din arbeidshverdag. Våre samarbeidspartnere, som Aksjonærforeningen og Oslo Børs, gjør innholdet vårt unikt. Vi vil at du skal lykkes Derfor har vi knyttet til oss en rekke mennesker som har noe ekstra å bidra med. Få interessante synspunkter og meninger fra våre ekspertkommentatorer.

14 14 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet April 2008 Vår nye onlineportal: We succeed if you succeed Ser ikke eier for bare trær Interesseforskjellene mellom vanlige skogeiere og førstehåndskjøpere øker, varsler forsker i Bygdeforsk hos NTNU, Gro Follo. Hun etterlyser nye tjenestetilbud til den jevne skogeier. Rune Hedegart, daglig leder i Midt-Norsk Skogsenter. Thor Lynneberg er Ola og Kari som eier skogen. I Norge -Det eies den i stor grad av lærere, bønder og frisører, folk med annen utdannelse og yrke enn skogbruk. Men de eier ikke mye skog hver. Skogbildet i de ulike områdene vil derfor variere veldig, fordi eierne har forskjellig forhold til skogen sin. Hva de ønsker å gjøre med den, varierer også mye. Bygdeforskning gjorde en undersøkelse blant skogeiere i Nord- og Sør-Trøndelag i 2005, som viser at de ikke fremstår som spesielt næringsrettet. De er heller opptatt av dyrelivet og av fremkommelighet for almenheten. Og mange skogeiere er opptatt av at det ikke skal se så snaut ut etter flatehugst. Det er det ikke alltid at entreprenørene får med seg. - Det generelle inntrykket av førstehåndskjøper er relativt godt, ut fra hva skogeiere forteller meg. Priser på tømmer i dag er omtrent på samme nivå som på sekstitallet. Dette gjør at effektiviseringen av skogbruket har vært helt nødvendig for at det i det hele tatt skulle være mulig å få noen kroner ut av hugsten, forteller Rune Hedegart, daglig leder i Midt-Norsk Skogsenter. Det er trolig bare i enkelte områder i Norge konkurransen er så reell at skogeier er blitt forstått som så viktig at det blir gjort særlige tilpasninger til vedkommendes ønsker og behov. Isteden er førstehåndskjøper og entreprenør opptatt av kostnadseffektivitet og jevn tilflyt av tømmer til industrien. Mindre verdt Daglig leder Rune Hedegart i Midt-Norsk Skogsenter mener realverdien av tømmerstokken har sunket voldsomt siden sekstitallet. Prisene er i dag omtrent på samme nivå. Dette gjør at effektiviseringen av skogbruket har vært helt nødvendig for at det i det hele tatt skulle være mulig å få noen kroner ut av hugsten. En annen ting er at når skogeier først bestemmer seg for å hugge, så skal det da gjøres så billig som mulig. Da blir det slik, i mange tilfeller. - Samtidig hugger vi bare halvparten av den skogen vi burde hugge i Nord-Trøndelag, som jeg kjenner best. Hvorfor vil ikke skogeierne hugge resten? Det er dem vi skal ha tak i, og da har Gro Follo et poeng. Da må skogbruket som næring snakke til dem på en måte som de kjenner seg igjen i, og næringen må tilby en drift som skogeierne kan være interessert i. Jo flere skogeiere som får et perifert forhold til skogbruket, jo mer viktig vil det bli for dem å få vite hvordan det vil se ut etterpå. Det må entreprenørene i større grad ta inn over seg, mener Follo. - Det er vanskelig å få gehør for dette problemet når jeg snakker med entreprenører og førstehåndskjøpere. De synes å oppfatte det som et pro-... konkurransen er så reell at skogeier er blitt forstått som så viktig at det blir gjort særlige tilpasninger til vedkommendes ønsker og behov. Gro follo, forsker i byggforsk hos ntnu blem. Men jeg sier at dette kan de jo faktisk selge inn som et konsept. De kan eksempelvis tilby skogeierne å la det stå igjen mer. Det innebærer at skogeier får mindre betalt, men da kan vedkommende i det minste velge. BILL. MRK: NY VÅR? VI SØKER FRISKE SKOGSFOLK FOR UTVIKLING OG VEKST Et marked fungerer best med sunn konkurranse også i skogbruket. Ved hogst og tømmersalg realiserer skogeieren verdier bygd opp over generasjoner. SB Skog sikrer best mulig utbytte på verdier gjennom effektiv drift og høy kvalitet. Vi utfører hogst og oppkjøp av tømmer for tusenvis av skogeiere, og stadig flere velger SB SKOG! VI VOKSER RASKEST I MARKEDET OG VIL HA DEG MED PÅ UTVIKLINGEN: Tømmerkjøper/Driftssjef i Agder og Telemark Tømmerkjøper/Driftssjef i Buskerud Tømmerkjøper/Driftssjef i Østfold/Akershus Tømmerkjøper/Driftssjef i Elverum/Trysil Tømmerkonsulent Prosjektleder vei Les mer om stillingene på eller ta uforpliktende kontakt for en prat om en utviklende felles fremtid! Send e-post til

15 April 2008 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 15 Kan du tenke deg en verden uten dem? Foto: WWF-Canon / Cat HOLLOWAY / Martin HARVEY / Fritz PÖLKING / Kevin SCHAFER / Alain COMPOST VÅRT FANTASTISKE DYRELIV ER TRUET Heldigvis finnes løsninger, selv om isbreer smelter, regnskog forsvinner og arter dør ut hver dag. WWF driver mer enn prosjekter som aktivt verner sårbar natur over hele verden, fra norske fjorder til afrikanske savanner. Ved å støtte WWF bidrar du direkte til at dette viktige arbeidet kan fortsette. Bli medlem: wwf.no eller send sms wwf til 2225 (medlemskap fra kr 225)

16 16 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet April 2008 Vår nye onlineportal: We succeed if you succeed Lager varme av flis Både råteskadet tømmer og ryddingsvirke blir til utslippsnøytral oppvarming på Rissa. Biobrensel handler om å utnytte ressursene fullt ut. Thor Lynneberg vårt går som før til sagbruk. Det -Sagtømmeret resten som går til biobrensel, energivirket. Dette er det dårligste trevirket, det med mest Biobrensel Biobrensel fremholdes ofte som et miljøvennlig alternativ til fossilt brensel. Biobrensel forurenser mindre enn fossile brensel fordi det fossile brenslet (olje, kull og gass) har brukt tusenvis eller millioner av år på å bli dannet, og dermed har det opprinnelige biologiske materialet gradvis blitt bundet opp. Når vi derimot brenner biobrensel (f.eks. ved, flis, spon, rapsolje) så er dette hentet fra biologisk produksjon som har gått mye raskere. råte. Før kjørte vi dette til Skogn. Vi syntes det var unødvendig å kjøre det 10 mil, når det heller kan brukes her på plassen. Vi har også planer om å ta imot ryddingsvirke, det som folk gjerne vil ha fjernet langs veier og elvekanter. Gårdbruker Arne Olav Dybdahl og hans bror Tore gjør tremasse om til fjernvarme, til glede for flere offentlige bygg i nærheten av gården på Rissa. Foreløpig kan de levere to gigawatt per år, men målet er å doble kapasiteten over de neste fem årene. Varmen er CO 2 -nøytral, og tilveksten i skogen tar opp like mye som de forbrenner. - Dessuten avlaster vi strømnettet, og transporten er minimal. Vi bruker biobrensel fra eget bruk, og fra skogene i kommunen. Så det er liten tvil om at dette er et godt tiltak, miljømessig. Brødrene så en artikkel om biobrensel i bladet Skogeieren for fem år siden. Etter noen regnestykker kom de frem til at de kunne levere Det er store byggeplaner på gang i området, med butikker og næringsbygg, så vi har tatt høyde for stor etterspørsel på sikt. fjernvarme med litt overskudd, om de satte opp en sentral ved fjøset, der det står en fyrkjele som går på flis. Avstanden til kundene er kort. Det nærmeste bygget står 100 meter unna. Det var også lett å legge rør. Dessuten er tilgangen til brensel er bra i Rissa kommune. Likevel: Det er mye idealisme i dette. - Vi har investert 4,5 millioner kroner, med tilskudd fra Innovasjon Norge er vi over 5 millioner. Det blir ingen overskudd de første årene. Men det er store byggeplaner på gang i området, med butikker og Arne olav dahl, gårdbruker i rissa kommune. Gårdbruker Arne Olav Dybdahl gjør tremasse om til fjernvarme, til glede for flere offentlige bygg i nærheten av gården på Rissa. Foreløpig kan de levere to gigawatt per år, men målet er å doble kapasiteten over de neste fem årene. næringsbygg, så vi har tatt høyde for større etterspørsel på sikt. - Alle vinner på dette Biobrenselprosjektene skaper ikke bare miljøvennlig alternativ til strøm- og oljefyring. Det er også god distriktspolitikk. - Distriktskommunene er veldig begeistret for dette, fordi det skaper arbeidsplasser lokalt og gir en utvikling i landbruket. Videre får de renere energi, og den er i hvert fall ikke dyrere enn den de ellers ville brukt, forteller seniorrådgiver Trond Hammeren i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge driver bioenergiprogrammet på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Alt i alt er de involvert i cirka 40 slike prosjekter som selger varme, og drøyt 100 flere ligger på tegnebrett rundt om i landet. Folk som er interessert i å starte opp med lignende prosjekter bør ta kontakt med nærmeste distriktskontor. - I tillegg til hjelpen vi yter til produsenter av bioenergi, støtter vi også gårdbrukere som ønsker å gjøre de investeringene som skal til for å varme til egen bygningsmasse. Ønsker du biovarme i ditt bygg? Bioenergiprogrammet skal bidra til økt verdiskaping innen bioenergi i landbruket. Miljøvennlig varme På 35 steder i landet selger nå bønder og skogeiere varme til offentlige eller private bygninger. Overalt hvor dette er etablert har byggeier fått mer miljøvennlig varme til samme eller lavere pris enn tidligere. Konseptet går ut på at næringsdrivende i landbruket bygger, eier og driver en varmesentral og byggeier slipper investering og ansvar for drift og vedlikehold. Mindre CO 2 utslipp Mange offentlige og private byggeiere er tjent med å kjøpe ferdig biovarme istedenfor å kjøpe fyringsolje eller strøm. Det krever litt vilje og planlegging, men gir til gjengjeld mindre CO 2 utslipp, flere lokale arbeidsplasser og lavere totale energikostnader. For mer informasjon om Bioenergiprogrammet, se vår hjemmeside: eller ta kontakt med ditt nærmeste Innovasjon Norge-kontor, T:

17 April 2008 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 17 Vår nye onlineportal: We succeed if you succeed Foreløpig bare et biprodukt Det må være skikkelig økonomi i å gå ut i skogen og hugge tømmer til en oppegående sagbruks- og treforedlingsindustri. Regjeringen satser hardt på utslippsnøytral bioenergi. Men råvaren er et biprodukt som ennå ikke er lønnsomt, varsler skogeierne. Thor Lynneberg du i skogen i dag, vil du se at det ligger -Går igjen både grener og topper (GROT) på hugstfeltet, og der blir det liggende. GROT er et biprodukt av avvirkning til sagtømmer og massevirke, som i dag ikke er godt nok betalt til at det i stor skala blir tatt ut. Dette trevirket blir i dag ikke utnyttet, men har et stort potensial som råvare i bioenergiproduksjon. Rådgiver hos Norges Skogeierforbund (NSF) Bjørn Håvard Evjen har arbeidet med bioenergi siden Siden den gang har det skjedd mye, forteller han. Nesten alt avfall i Norge blir i dag utnyttet til bioenergi. Der er det veldig lite å hente i dag. Det samme gjelder rivingsvirke og matavfall, som nå også blir omgjort til bioenergi. Men skal det bli Bjørn Håvard Evjen, rådgiver hos Norges Skogeierforbund. kelig sving på sakene, slik Regjeringen ønsker, må vi ut i skogen for å hente de store ressursene. - Det må være skikkelig økonomi i å gå ut i skogen og hugge tømmer til en oppegående sagbruks- og treforedlingsindustri. Har vi ikke lønnsomhet i de to bransjene, blir det ikke hugget noen skog. Da blir det heller ikke tilgjengelig volum knyttet til bioenergi, for det vil aldri bli lønnsomt å hente materiale til bioenergi isolert. Forutsigbarhet Regjeringens ambi- siøse mål er en årlig produksjon av 14 TWh bioenergi. Tiltakene står ikke i forhold til ambisjonene foreløpig, mener Evjen. Næringen trenger gode forutsetninger for å kunne tjene penger på det, blant annet kort vei til forbrenningsanlegg, fra hugstfeltet til bilvei, samt en skog som gir nok GROT pr. arealenhet - slik at det blir fornuftig å samle det inn. - Regjeringen har satt i gang noen tiltak innen infrastruktur for vannbåren varme i samarbeid med Enova. Det er bra. Men det er også viktig at det blir iverksatt tiltak slik at vi kommer oss inn i skogen og får lønnsomhet i å hente ut råstoffet. Dessuten trenger vi stabile og varige rammebetingelser. - Forutsigbarhet er en forutsetning for investorene, og et viktig bidrag for å bygge opp en seriøs bioenergibransje. Skal Regjeringen nå ambisjonen om 14TWh, krever det vilje til å bruke virkemidlene aktivt og målrettet, mener Evjen. FoU- SEMINAR OM BIO ENERGI PROGRAM Innledning Åpning av konferansen Cato Kjølstad, Norsk Bioenergiforskning Bioenergiforskningen - status og planer i Norges Forskningsråd Tor Arne Hafstad, Norges Forskningsråd Hvorfor finnes det kun 20 private pellets sentralfyringsanlegg i Osloområdet og i Sverige? Offentlig FoU må mer på banen overfor norsk produkt- og industriutvikling Rolf Birketvedt, Matene a.s Eidsiva Bioenergi satser tungt innenfor bioenergi i Innlandet. Hva gjør Eidsiva for å støtte opp under denne satsningen med hensyn til forskning og kompetanseoppbygging? John Marius Lynne, Eidsiva Bioenergi Ny giv for bioenergi hvilke konkrete forskningsområder skal vi prioritere? Andreas Bratland, Norsk Bioenergiforening OEDs strategi for økt utbygging av bioenergi utfordringer og muligheter Statssekretær Guri Størvold, OED Nye TWh bioenergi innen 2020 Økt satsing på FoU og kompetanseoppbygging må bli en prioritert del av strategien Cato Kjølstad, Norsk Bioenergiforening Debatt Kaffepause Bioenergiforskningen må bli mer tverrfaglig slik at kompetanse innen andre teknologiområder også kan utnyttes innen bioenergiområdet Per Finden, IFE NTNU og UMB bygger opp kompetanse for fornybar energi. Hvordan får vi til en optimal utnyttelse av disse kompetansesentrene? Hvordan dekkes behovet for høyere utdannelse innen bioenergi? Johan Hustad, Senter for fornybar energi, NTNU Odd Jarle Skjelhaugen, UMB, Forskningsavdelingen, 14 TWh ny bioenergi i behov for forskning og kompetanseutvikling SAS Radisson Hotell Scandinavia, Oslo, 21. mai 2008 Norsk Bioenergiforening ønsker velkommen til seminar om regjeringens bioenergistrategi og behovet for satsing på FoU og kompetanseoppbygging innen bioenergiområdet. Statssekretær Guri Størvold, OED vil gi en orientering om regjeringens bioenergistrategi der målet er økt utbygging av bioenergiproduksjonen med 14 TWh innen Økt satsing på FoU, kompetanseoppbygging og høyere utdanning innen bioenergisektoren er en forutsetning hvis regjeringen skal lykkes med sin målsetning. Regjeringen varsler da også en økt satsing på FoU i bioenergistrategien, men sier lite om hva slags FoU-satsing den ser for seg og hvor mye friske midler som skal knyttes opp til dette. På seminaret presenterer vi ulike synspunkter på behovet for satsing og koordinering av FoU aktivitetene innen bioenergiområdet. Vi vil også ta opp sentrale spørsmål rundt kompetanseoppbygging, og ikke minst behovet for høyere utdannelse, som er helt nødvendig å prioritere i tiden fremover. Målet med seminaret er å få frem flest mulig momenter og synspunkter som kan danne grunnlaget for en videre diskusjon rundt regjeringens bioenergistrategi, med vekt på behovet for FoU, kompetanseoppbygging og utdannelse Lunsj Kort debatt, oppsummering og avslutning Slutt Ja, jeg ønsker å delta på seminaret: 14 TWh ny bioenergi i behov for forskning og kompetanseutvikling Send inn påmeldingsslippen eller meld deg på med navn og kontaktinformasjon på e-post: Deltakeravgift: 380,- + mva. Fornavn: Etternavn: Firma: Adresse: Postnr./sted: E-post: Telefon: Påmeldingsslippen sendes til: Norsk Bioenergiforening - Wergelandsveien 23b, 0167 Oslo - Telefon NoBio: Slippen kan fakses til nr: E-post: meld deg på med navn og kontaktinformasjon Seminaret arrangeres av Norsk Bioenergiforening i samarbeid med Norges Forskningsråd Vel møtt!

18 18 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet April 2008 Inside Godt frø gir opphav til planter med bedre vekst som siden utvilker seg til tømmer med gode kvist- og styrkeegenskaper. Binder mer CO 2 Neste generasjon tre for neste generasjon bygg Neste generasjon tre skal være vakkert å se til. Det skal tåle mer. Og det skal møte morgendagens miljøkrav. Kebony er et norsk selskap. Vi har tatt frem løsningen du kan bruke til fasader og fasadedetaljer, tak og gulv, terrasser og brygger. Les mer på eller ring oss på Kebony tidsriktig, varig, miljøriktig Den produktive skogen i Norge tar opp ca 50 % av Norges CO 2 utslipp. Hvis granplanter fra foredlet frø benyttes, vil opptaket i granskogen kunne øke med minst % i forhold til dagens nivå. Øystein Johnsen Seniorforsker, Norsk institutt for skog og landskap Øyvind M. Edvardsen Daglig leder, Det norske Skogfrøverket Harald Kvaalen Forsker, Norsk institutt for skog og landskap Foredlet frø kommer fra såkalte frøplantasjer, hvor avlstrærne er utvalgt som fremragende trær i naturlige bestand. De beste blant disse trærne identifiseres gjennom testing av avkom. Trær som gir godt frø podes opp (de formeres som kloner) i disse frøplantasjene. Godt frø gir opphav til planter med bedre vekst som siden utvikler seg til tømmer med gode kvist- og styrkeegenskaper. Slike planter tåler klimaet godt. Grana tilpasser seg også raskt til økning i temperatur hvis nedbøren blir som nå. Interessen for slikt frø er økende, fordi fokus er rettet mot å bruke granskogens evne til å ta opp CO 2 på en effektiv måte. Bruk av foredlete planter gir dessuten skogeieren en bedre avkastning på skogen, samtidig som karbonlagrene bygges raskere opp etter hogst og mer karbon lagres over et helt omløp enn ved bruk av uforedlet frø. Fremtidens klima I Norden ble foredlingen for alvor startet i 1950-årene og i Norge satset man tidlig på gran. Grunnlaget for å lykkes i foredlingen er at grana må være godt tilpasset Norges varierende klima. Mistilpassede trær er mye mer utsatt for klimaskader som gir både lavere vekst og alvorlige feil i trevirket. God vekst kombinert med høy styrke på trevirket kan så oppnås. Stor genetisk variasjon er bevart i avlstrærne som er arkivert, og frøplantasjene lager frø med rikelig variasjon for fremtidens klima. Norske og svenske forsøk viser at produksjonsøkningen vedvarer også når skogen blir eldre. Slik heves voksestedets evne til å produsere tømmer mer arealeffektivt. Ved å plante litt tettere utvikler trær tynnere kvist. Samtidig går årringbredden noe ned og vedens styrke går opp. Unge, undertrykte trær kan tas ut underveis i omløpet og brukes til flisfyring. Med et slikt tiltak er det mulig å produsere virke med høy kvalitet selv om trærne vokser fortere. Om materialet skjøttes på riktig vis, vil skogeieren få både høyere produksjon og til slutt en høyere andel av tømmer av god kvalitet til bygningsformål og til varige treprodukter. Dette bidrar ytterligere til økt langtidslagring av CO 2. Foredling av frø som gir tømmer av høy kvalitet, vil derfor kunne bidra positivt i alle ledd langs den lange verdikjeden, fra plante, via karbonlagring i skogen til lagring i tømmer i bygninger og i treprodukter. Hvis man så, når bygninger rives, omdanner treavfallet til biodrivstoff eller til flis, kan dette bidra til å minske forbruket av fossilt brennstoff. Inspirit/Byrå Tusj Foto: john y. larsson/ skog og landskap

19 April 2008 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 19 BYRÅN I TRANÅS TITAN Stigas største nyhet noen gang! Redskapsbærere for proffer! Midjestyrt, firehjulsdreven med redskap for året-rundt-bruk. 20 og 26 hk Yanmar 3-sylindrede dieselmotorer. Combi-aggregat med Multiclip og bakutkast - inngår som standard på Titan!

20 20 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet April 2008

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Stein-Petter Hillestad Prosjektleder Seminar Bærekraft i skog og bygg Mosjøen 20.10.2015 Agenda Prosjektet Virkemidler Forankringer Eksempler Sikkerhet: Verdens (foreløpig)

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt)

Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt) Prosjektplan Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt) 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk har som mål Økt bruk av tre, og lønnsomhet

Detaljer

Kebony styrket for vekst

Kebony styrket for vekst Kebony styrket for vekst (OSLO, 6. oktober 2008) Kebony tilføres MNOK 50 i en emisjon basert på NOK 0,42 per aksje, som er 20% høyere pris sammenlignet med emisjon april 2007 og priser selskapet til MNOK

Detaljer

KEBONY. Vedlikeholdsfritt og perfekt til hytta

KEBONY. Vedlikeholdsfritt og perfekt til hytta KEBONY Vedlikeholdsfritt og perfekt til hytta Kebony er tøft, norsk og til forveksling likt tropisk regnskogtømmer. Kebony er første trevirke som er behandlet helt uten giftige stoffer. I stedet for den

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven GÅ FOR SKOG skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven Skogoffensiven Hva Et samarbeid mellom fylkeskommunene i Innlandet basert på samarbeidet med fylkesmennene om Strategi for skogog tresektoren i

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi

CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi Framtida er nå! CGH s svar på «morgendagens «utfordringer Bygge grønt! Industrielt og med høy kvalitet! Erstatte bruken av hender med teknologi HVORFOR Grønne bygg? Bygget får økt verdi og økt etterspørsel!

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringas rammevilkår Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa - Store muligheter Økt etterspørsel etter trevirke som

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder?

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? Bjarne Hønningstad Dette er Moelven Gir folk gode rom Et av Skandinavias største tremekaniske konsern 52 operative enheter i Norge, Sverige og

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

GRØNNE BYGGEVARER 3.NOVEMBER 2015. Kebony/2015 Arnt Kristian Barsten

GRØNNE BYGGEVARER 3.NOVEMBER 2015. Kebony/2015 Arnt Kristian Barsten GRØNNE BYGGEVARER 3.NOVEMBER 2015 Kebony/2015 Arnt Kristian Barsten Miljøvennlig tre hvorfor det Kjennskap vs kunnskap Hvilke valg for miljøvennlige bygg STATUS Kjennskap til at vi må være miljøvennlige

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Hovedkonklusjoner fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge Erling Bergsaker Skogforum 6. november 2014 Utgangspunkt

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Skognæringa i Trøndelag

Skognæringa i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag langsiktig verdiskaping Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland Fauske 9.-10. januar 2013 Skognæringa i Trøndelag Deltakere i Skognæringa i Trøndelag ALLSKOG Norskog SB

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Situasjonen for skog- og trenæringen Sett fra skogeierperspektiv Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status august 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk

Detaljer

Kystskogbruket ide og tanke

Kystskogbruket ide og tanke Kystskogbruket ide og tanke Skognæringsforum Nordland 10. januar 2013 Alf Daniel Moen Noen av oss vet hvilke verdier skogen har stått for og vet hvilke verdier som ligger der for fremtiden Bekymring Sterkt

Detaljer

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5

Detaljer

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften har drevet byggevirksomhet siden 1955, og

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG

SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG 2010-11-19 Per Otto Flæte Prosjektinfo Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) Prosjektansvarlig: Norges Skogeierforbund Varighet: 4 år (2010 2013) Budsjett: 30 mill NOK

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI www.ringalm.no BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009 Skogbruk k og klima i kystskogbruket k k t Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland Hurtigruteseminar Bodø Tromsø 30.nov. - 1.des.

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Presentasjon på temadag i Jacobstad 17.oktober 2013: Torven och skogen inom energiproduktionen och byggandet Johan C. Løken, styreleder for Det norske

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum SØRLANDET ER EN VITAL LANDSDEL Vi har kompetansemiljøer som er verdensledende på sine

Detaljer

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk Kjersti Folvik Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008 SINTEF Byggforsk 1 MIKADO i et nøtteskall Dokumentere miljøegenskapene til tre og trebaserte produkter Miljøvurdering Miljødeklarasjoner

Detaljer

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk Kjersti Folvik Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008 1 MIKADO i et nøtteskall Dokumentere miljøegenskapene til tre og trebaserte produkter Miljødeklarasjoner (EPD) Miljø som konkurransefaktor

Detaljer

Større konkurransekraft i kystskogbruket

Større konkurransekraft i kystskogbruket Større konkurransekraft i kystskogbruket Oslo 9. februar 2015 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Skognæringa Kyst Jan Ivar Rødland, Vestskog Torbjørn Frivik, T.

Detaljer

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.

Detaljer

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa Bakgrunn for SKOG22 SKOG22 ble først lansert i Meld. St. 39 (2012-2013) "Mangfold av vinnere", som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg i

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud Prof. Bengt G Hillring Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad Innehold Hva med status for bioenergien i Norge? Hva med bransjen i Innlandet? Hvorfor tar det ikke

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013 Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status juni 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk Etterdønninger Dagmar

Detaljer

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Hasås AS når naturen skal foredles

Hasås AS når naturen skal foredles Hasås AS når naturen skal foredles Hasås AS En produsent for store og små Yngvar Hasås Daglig leder - Når naturen skal foredles Vi skal se litt på: Hasås AS Historie Hvem er vi? Trelastmarkedet Innovasjon

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer