God jul og Godt nytt år! Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Vi ønsker alle våre medlemmer og samarbeidspartnere en God Jul!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "12-2013. God jul og Godt nytt år! Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Vi ønsker alle våre medlemmer og samarbeidspartnere en God Jul!"

Transkript

1 Norsk Kommunalteknisk Forening God jul og Godt nytt år! Vi ønsker alle våre medlemmer og samarbeidspartnere en God Jul! Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

2 VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US. DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRun TM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpesump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger. Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 kommunal LEDER teknikk 106. årgang Rekruttering er nøkkelen! HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo Av Torbjørn Vinje direktør i NKF Penger er ikke alt, det er bare nøkkelen til resten, stod det på russekortet til ei jente jeg traff under feiringen på syttitallet; hun var ei søt jente, men REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: Ans. redaktør: Torbjørn Vinje jeg hadde ikke de riktige nøklene, eller kanskje jeg ikke brukte nøklene riktig NKF har nøkler både i form av penger og personer vi kan snart legge 2013 bak oss, og vise til nok et godt økonomisk resultat; det betyr at de tillitsvalgte, administra sjonen og nettverkssekretærene har gjort et solid stykke arbeid gjennom året. Årsabonnement kr. 560, for 10 utgaver. NKF er en kunnskapsleverandør gjennom å ta opp de riktige temaene i tidsskriftet, på nettet, på kurs, konferanser og nettverksmøter. Vi skal fortsette å være i takt med tiden, og gi den kunnskapen som etterspørres; det klarer vi blant annet ved at de ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: tillitsvalgte er personer som selv arbeider med fagområdene der de bidrar til å utvikle nye kurs og konferanser. NKF er en samfunnsaktør gjennom høringssvar og samarbeid/dialog med direktorater og andre organisasjoner. En sentral utfordring må imidlertid møtes med større innsats Grafisk utforming: Pluss Design Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf i årene framover: Kommunalteknisk sektor klarer ikke å rekruttere nok nyutdannende og yngre fagfolk. Dette kan illustreres med alderssammensetningen blant de besøkende på messen Miljø & Teknikk 2013, der bare 10 % var under 35 år. NKF kan gjøre mye på egen hånd for å rekruttere yngre krefter, men for å oppnå ØMERKE ILJ T M resultater som virkelig monner må vi arbeide for å få til et bredt samarbeid mellom politiske myndigheter, utdanningssektoren og sentrale organisasjoner Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr ISSN x FORSIDE: Vinterstemning på Gålå Foto: Aslaug Koksvik Vi skal ikke lene oss tilbake og vente på andres initiativ, men sette oss i førersetet; det kan bli en skikkelig langtur, men rekruttering er både nøkkelen til framtidens kommunaltekniske Norge, og for å rekruttere til framtidens NKF. NKF har nøkler det gjelder bare å bruke dem riktig! Ha en strålende julefeiring! Neste utgave kommer 7. februar Annonsefrist 17. januar SK luftdrevet tørrslampumpe Kommunalteknikk nr Transport av slam med høy TS% Fokus på HMS Lave investeringskostnader Minimalt med vedlikehold Lavt energiforbruk Bruk QR-koden for mer informasjon! Plassbesparende

4 NVDB et nyttig verktøy for kommunene I 2014 vil NKF veg og trafikk i samarbeid med Triona sette opp regionale kurs for å gi kommunene en innføring i bruken av NVDB. Nasjonal vegdatabank Nasjonal vegdatabank er en database med informasjon om riks- og fylkesveger, kommunale veger, private veger og skogsbilveger. Databasen brukes aktivt i Norges vegforvaltning, og inneholder blant annet følgende informasjon: Vegnett med geometri og topologi som danner grunnlaget for kartløsninger og ruteberegnere på internett Oversikt over utstyr og drenering langs vegen Ulykker og trafikkmengder Grunnlagsdata for bruk i støyberegning og trafikkmodellering APIet er basert på REST, og kan brukes til å hente de fleste grunnlagsdata i Nasjonal vegdatabank (NVDB). Dataene leveres på XML- eller JSONformat. Eksempler på innhold i NVDB: Skilt, stikkrenner, belysningspunkt, kummer, rekkverk, skred, rasteplasser, tunneler, ferjekaier, trafikkulykker. I dag kan det hentes til sammen mer enn 16 millioner objekter, fordelt på over 250 objekttyper. Alle objekttyper i NVDB er beskrevet gjennom en egen datakatalog. Merk at det er objekttypenes ID, og ikke objekttypenes navn, som benyttes ved spørringer mot APIet. Det topologiske vegnettverket kan ikke hentes gjennom APIet på nåværende tidspunkt. De fleste data er tilknyttet europa-, riks- og fylkesveger. Et fåtall objekttyper er registrert på det øvrige vegnettet, blant annet fartsgrense. Alle objekttyper har en koordinat, for visning på kart. Informasjonen er også tilgjengelig i Vegkart, Statens vegvesens nye kartapplikasjon for å presentere data fra NVDB. Har dere ønske om et innføringskurs i NVDB i din region ta kontakt med NKF veg og trafikk v/ Aslaug Koksvik. 4 Kommunalteknikk nr

5 INNHOLD 4 NVDB 10 6 Aktuelt 8 Snø må fjernes mekanisk 10 Rensing av overvann 14 Vinterdagene Geotermisk kraftverk 20 Digitalt styringsverktøy for kommunene 22 Sikring mot skred 24 Planlegging av kommunal veg 26 Øver ikke på brann Hvordan blir 2014? 32 Bransjenytt 34 Boliger for fremtiden Avløpsnettet er ikke dimensjonert for ekstremvær Leserundersøkelse 39 Hvordan forvalter kommunene regelverket om husdyrgjødsel? 40 Nytt fra NKF 42 Led på Sunnmøre Effektiv returordning 54 Kurs om konferanser 55 Byggavfallskonferanse rainahead til måling av regnvann Regnintensitetsmåling Kan strømforsynes fra batteriet til Chatter Tilkobling til Chatter for overførsel av data mjk.com Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt Direktoratet for byggkvalitet lanserer tilsynsapp for ipad Dette er første steg mot en ny måte å gjennomføre tilsyn på, sier avdelingsdirektør Ketil Krogstad i Direktoratet for byggkvalitet. Direktoratet har utviklet en ipad-app for kommunalt tilsyn i byggesaker. Appen har sjekklister for ulike fagområder og brukeren kan selv laste opp relevant regelverk og annen dokumentasjon som er nyttig for tilsyn. All informasjonen lagres på ipaden og tilsynsrapporten kan lages og sendes på epost straks tilsynet er gjennomført. Etter modell fra Trondheim Tilsynsappen er laget etter modell fra Trondheim kommune, og Trondheim har oppfordret direktoratet til å lage en app som er fritt tilgjengelig for alle landets kommuner. Erfaringene fra Trondheim er at appen både har effektivisert og gitt bedre kvalitet på tilsynsarbeidet i byggesaker. Trondheim kommune skal ha stor takk for sitt nybrottsarbeid. Det har inspirert oss, sier Krogstad. Hvert tilsyn som opprettes knyttes til egne tilsynsførere og egne kommuner. Derfor kan flere bruke appen på samme ipad også i interkommunale tilsynsforetak. Tilsynsappen er gratis tilgjengelig via App Store, og vil fungere for alle modeller av ipad. Kontaktpersoner: Avdelingsdirektør Ketil Krogstad Seniorrådgiver Kristin Sletbak-Larsen SSB vil ha bedre Kostra-data SSB ber kommunene gjøre en bedre jobb med å rapportere data fra egne foretak og interkommunale selskap, skriver KS i sitt Nyhetsbrev. I skrivet til kommunene som har gått ut nå i november, ber Statistisk sentralbyrå (SSB) spesielt om at kommunene er nøye med å rapportere tall fra det som ikke omhandler selve kommunekassen nemlig interkommunale selskap og kommunale foretak. I de årlige Kostra-tallene mangler fortsatt en del av disse selskapene. Dermed er det kommuner som ikke får godt nok sammenlikningsgrunnlag. Enkelte steder er det en stor andel av tjenestene som drives gjennom foretak eller interkommunale ordninger. «Formålet med denne rapporteringen er å få nøkkeltall som er mer sammenliknbare uavhengig av hvordan tjenestene er organisert i kommunen. Dårlig samsvar i regnskapsføringen av disse transaksjonene mellom regnskapene forringer kvaliteten på konsernregnskapstallene», advarer SSB i skrivet. Tiltak i Sira Kvina vannområde Vannforskriftsarbeidet i Sira Kvina vannområde I etterkant av at tilstanden til elvar og innsjøar i Sira Kvina vannområde har blitt fastsett, er det oppretta tiltaksanalyse-grupper for å vurdera tiltak for vannforekomstar som står i risiko for ikkje å nå vannforskriftas mål om god tilstand innan Tiltaksanalyseperioden er no i avslutningsfasen. Tiltaka som er foreslått frå dei forskjellige gruppene vil i løpet av perioden des feb verta oversendt Vest-Agder fylkeskommune som vannregionmyndighet. 6 Kommunalteknikk nr

7 Mer fleksible energiregler må til ved innføring av passivhusnivå Rambølls forslag til nye energiregler for nye bygg i teknisk forskrift til planog bygningsloven (TEK) vil gi større frihet og bedre lokal tilpasning av fremtidens passivhus, slik at målet kan oppnås på en kostnadseffektiv måte. Passivhusnivå Regjeringen har varslet at det i 2015 vil komme nye energikrav på passivhusnivå. Videre skal det være nesten nullenerginivå i I stortingsmeldingene om henholdsvis klima- og bygningspolitikk varsles innføring av passivhusnivå i byggeforskriftene fra Dette innebærer at nye bygg må ha betydelig lavere energibehov slik vi ser det, forteller seksjonsleder i bygningsfysikk i Rambøll, Ferry Smits. To løsninger Rambøll/ Link arkitektur har utredet to mulige løsninger for energikravene til nybygg. Alternativ A er et forslag til en enkel og kostnadseffektiv innstramning i energikravene. Det er foreslått at energirammene kan strammes inn med rundt 20 prosent for boligbygg og i størrelsesorden 40 prosent for noen kategorier av næringsbygg. Alternativ B er utviklet primært med tanke på å nå målet om passivhusnivå slik vi har foreslått å definere det. En av de viktigste foreslåtte endringene er at dagens krav til energiforsyningsløsning bortfaller, men at beregningen av energirammen til nybygg skal kreditere gode energiforsyningsløsninger. I stedet for minstekrav til isolasjonsevne på vegger, tak og gulv foreslås det en maksimal ramme for varmetapet fra bygningen. Større valgfrihet Alternativ B medfører et noe strengere kravsnivå, og er den løsningen som Rambøll anbefaler myndighetene å gå videre med. Med den løsningen vi anbefaler får man større mulighet til å velge mellom ulike tekniske løsninger enn man har i dag. I tillegg mener vi at kravet ikke bør være det samme uansett hvor i landet det bygges, slik det er i dagens krav, sier Ferry Smits. Kilde: Rambøll Regjeringen iverksetter og utvider en forsøksording som gir kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring Vi har startet arbeidet med å følge opp regjeringsplattformen, sier klimaog miljøvernminister Tine Sundtoft. Miljøverndepartementet inviterte tidligere i år til en ny forsøksordning for perioden med adgang for kommunene til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Ordningen skulle opprinnelig begrenses til 40 kommuner. Nå utvides ordningen slik at alle kommuner som har meldt sin interesse får delta. Samlet sett dreier det seg litt over 100 kommuner. Regjeringen vil styrke det lokale selvstyret og vi har tillit til at kommunene er sitt forvalteransvar bevisst, sier Sundtoft. Ordningen er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven. Departementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir rammer for forsøket. Forskriften må vedtas i den enkelte kommune og sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Miljøverndepartementet for stadfesting. Miljøverndepartementet starter nå også arbeidet med et høringsbrev om endringer i lov om motorferdsel i utmark med tanke på etablering av løyper for fornøyelseskjøring på vinterføre. Kommunalteknikk nr

8 Snø må fjernes mekanisk! Vinteren kommer i år som i fjor. Snø og is legger seg på vegene i Norge, og store ressurser blir brukt for å fjerne dette igjen. Dette for å sikre fremkommelighet og trafikksikkerheten. Saltforbruket er stadig økende, det samme er kunnskapen om saltets effekt på miljøet. Kine Nilssen Doktorgrads-stipendiat NTNU Optimalisert saltforbruk Salt brukes under vinterdrift av veger med tre hovedhensikter: Smelte is (de-ising), hindre at is dannes på vegen (anti-ising) og hindre snøen i å kompaktere slik at den blir lettere å fjerne mekanisk (anti-kompaktering). Salt har egenskaper som blant annet setter ned frysepunktet, og hindrer sterke bindinger i isen. I tillegg er salt (NaCl) relativt rimelig i innkjøpspris. Dette er egenskaper som gjør det gunstig å benytte salt ved drifting av vinterveger i Norge, og saltforbruket er stadig økende. Samtidig har saltet noen negative effekter. Det er korrosivt, og forårsaker skader på vegetasjon og vann i nærområdet til den saltede veien. Derfor er det viktig at saltmengden optimaliseres, og at det ikke brukes mer salt enn nødvendig. Økt kunnskap om salt Det er i hovedsak de høytrafikkerte vegene som saltes. Dette gjelder både for riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Til sammen legges det ut over tonn salt hvert år i Norge. For at mengden som blir lagt 8 Kommunalteknikk nr

9 ut er optimal er det viktig med kompetanse innen vinterdrift. Det er både behov for erfaringer med utstyr, lokalkunnskap og mer teoretisk kunnskap om hvordan saltet virker på snø og is. I 2012 ble det opprettet et eget «Vinterdriftssenter» på NTNU i Trondheim, som forsker spesifikt på blant annet salting av veger. Senteret har et eget frostlaboratorium, med snømaskin og testutstyr. Målet med forsøkene som gjøres her er blant annet å få en bedre forståelse for hvordan saltet virker på snødekte og isdekte veger. Forskerne her støtter klart Statens Vegvesen sine retningslinjer om at snøen i hovedsak må fjernes mekanisk, og at salt ikke er et substitutt for dårlig driftsopplegg. Bildet under er tatt i kuldelaboratoriet til Vinterdriftssenteret, og viser doktorgradsstudent Kine Nilssen som utfører et forsøk på kompakteringsevnen til is når det er kaldt kontra når det er mildere. Kurs i vinterdrift Operatørene ute på vegen er de som sitter med erfaringene, lokalkunnskapen og nøkkelen til gode vinterveger. Statens vegvesen har de siste årene arrangert årlige kurs i vinterdrift for operatørene. Kurset skal gi dem basiskunnskap og bredde til å kunne utføre mange forskjellige oppgaver i vinterdriften. Det stilles krav til at sjåførene i driftskontrakten skal ha bestått eksamen i kurset. Kurset går Fra NTNU sitt labratorium. over tre dager, og tilbakemeldingene fra deltagerne har vært positive. Enkelte kommuner har vist interesse for å delta på kurset. Mange av problemstillingene er like, men noe er annerledes. Spesielt tettstedsproblematikk med parkerte biler, bortkjøring av snø og en annen type kontraktsform. I stedet for å gi julegaver til våre samarbeidspartnere gir vi en støtte til Redd Barnas nødhjelpsarbeid i Filippinene! Kommunalteknikk nr

10 Rensing av overvann fra trafikkerte arealer Den gav NVE konsesjon til strøms og bioenergiselskapet Eidsiva Bioenergi AS om etablering av fjernvarmeanlegg på Nordre Ål i Lillehammer kommune. Eidsiva Bioenergi AS er nå i gang med etablering av den nye energisentralen, i samarbeid med Sweco Norge avd Hamar, som har ansvaret for prosjektering av anlegget. NÅVS vil være i drift i løpet av Kjell-Petter Ellingsbø Rådgiver, SWECO Norge AS Emil Skottlien Daglig leder, VA systemer AS Nordre Ål varmesentral (NÅVS) skal fyres med flis. Anlegget skal produsere GWh; produsere varme til ca 3500 eneboliger. Dette gir et forbruk på 600 lm³ med flis i døgnet, noe som vil kreve mellom 5-6 lastebillass daglig med flis til energisentralen når denne er i full drift. Energisentralen etableres innenfor klausuleringssonen til Lillehammers hoveddrikkevannskilde - Korgen vannverk. Korgen vannverk forsyner fastboende og 468 fritidsboliger med drikkevann i Lillehammer kommune. Korgen vannverk Formålsparagrafen til Korgen vannverk har klare krav til hvordan man skal sikre indre og ytre miljø, samt krav til renhet på drikkevannet. De kommunale avløpsledningene i området har begrenset kapasitet, og alternativet var å finne «naturlige rense teknikker» for å rense overvann på energitomten. Etablering av Nordre Ål varmesentral (NÅVS) Utomhus - arealet på energisentralen har et samlet areal på 5,8 daa, fordelt på øvre og nedre asfaltert areal. Øvre Prinsippskisse for D-Rainclean kanal og substrat areal utgjør flislageret. I tillegg til leveranse fra 6 trailere med flis til anlegget pr døgn, vil en hjullaster frakte flis til fyringskjelene på energisentralen. Nedre areal vil trafikkeres daglig av personbiler og lastebiler til askeuthenting en gang i uka. IVF kurven for målestasjon Lillehammer er lagt til grunn for overvanns-beregningene, og dimensjonerende overvannsmengder for utomhus-arealer er 43 m³ (Den rasjonelle metode). Grunnundersøkelser på byggetomten Deler av tomten består av breelvavsetning med sandige masser med svært god ledningsevne, mens andre deler av tomten består av siltig, sandig og grusig morene med lav ledningsevne. Det er viktig at installasjoner for infiltrasjon av overvann legges i de sandige massene. Søl fra kjøretøy på NÅVS (bensin, diesel eller motorolje) vil kunne forårsake forurensing av grunnvannet. Lil 10 Kommunalteknikk nr

11 lehammer Kommune ønsker at overvannet skal behandles gjennomgå et ekstra rensetrinn før det går til infiltrasjon eller overløp til Lundebekken. D-Rainclean system En av utfordringene med å rense overvann fra det trafikkerte utearealet på NÅVS er at det i perioder kan komme store mengder nedbør innenfor korte tidsrom. Olje-, diesel- og bensinsøl vil opptre i uttynnet form, noe som kan føre til at oljeutskiller og tradisjonell infiltrasjon «slipper» hydrokarbon forurensingen til grunnvannet. I tilfeller ved totalhavari av kjøretøy kan større mengder olje, diesel eller bensin renne utover den asfalterte overflaten og finne veien til grunnvannet. Det kan også være en problemstilling med konsentrasjon av tungmetaller i områder med mye start/ stopp av kjøretøyer. Overløp fra NÅVS ledes til Lundebekken som er lagt i en 1000mm betongkulvert under NÅVS, som igjen ledes til Gudbrandsdalslågen og Mjøsa. På sin 500 meters ferd fra NÅVS til Gudbrandsdalslågen går Lundebekken forbi Korgen drikkevannskilde. Krav fra Drikkevannsforskriften og forslag til terskelverdier for utslipp til grunnvann i klausuleringssone til Korgen vannverk førte til at det ble vurdert flere løsninger for rensing av overvann. Valget falt på D-Rainclean rensesystem. Grunnen til dette valget er at D-Rainclean kan ivareta både de kjemiske og organiske renseutfordringer som rensemediet må kunne takle for overvannsrensing fra trafikkerte arealer. D-Rainclean er utviklet av tyske Funke Gmbh, og leveres i Norge av VA-systemer AS. Rensesystemet er spesielt utviklet for å rense overvann fra trafikkerte areal, og prinsippet er at overvannet fra trafikkerte areal ledes til et filtermedie/substrat ved selvfall. Filtermediet består av både organiske og uorganiske komponenter som til sammen gir en svært god renseeffekt uten at det går på bekostning av god høy hydrokonduktivitet (0,9 l/s). Renseprosessen forgår ved filtrering, adsorbsjon, ionebytte, utfelling og biologisk nedbryting. Som oljefelle fungerer D-Rainclean slik at oljen fanges opp i filteremediets mikrohulrom og filtermediet binder til seg hydrokarbonene i overvannet. Filtermediet vil, over tid, utvikle høy tetthet av mikrobiologiske organismer. Disse bidrar til å «spise» partikkelbundete hydrokarboner. Hydrokarboner som befinner seg i vannløselig fase, kan strømme gjennom filtermediet, men skal da renses i neste rensetrinn ved infiltrasjon i stedlige masser. Ved større uhell vil 1 meter med substratfylt D-Rainclean kanal ha kapasitet til å fange opp 10 liter olje og holde på denne i inntil ett døgn. Tungmetaller fra trafikkerte areal opptrer gjerne i områder med mye start og oppbremsing, der slitasje fra bremseskiver/klosser er en stor bidragsyter til forurensing. Tungmetallene fjernes ved hjelp av D- Rainclean gjennom ulike prosesser; Nikkel skilles i hovedsak ut gjennom sorbsjon. Bly, kadmium og sink skilles ut ved sorbsjon og utfelling. Kvikksølv bindes til de ulike organiske komponentene i substratet. D-Rainclean kan tilpasses forskjellige typer overflater. De vanligste metodene er der filtermedie fylles i spesialkonstruerte D-Rainclean kanaler (se prinsippskisse til høyre), eller i form av åpne bassenger/grøfter der overvannet føres gjennom et lag av filtermedie, også kalt Raingarden (regnbed). Begge typer løsninger for D-Rainclean er benyttet på NÅVS. Foran askehallen er det benyttet D- Rainclean kanaler. Grunnen til dette er at naturlige løsmasser består av tette morener, og rensesystemet her må tåle trafikklast fra lastebiler til askeavhenting. Kanalen består av 400mm brede prefabrikkerte infiltrasjonskanaler som monteres sammen på en rekke. Kanalene stabiliseres med minimum 20cm betong på hver side, og betongen vil også fungere som fundament for støpejerns-ristene som monteres over kanalen. Ristene er kjøresterke med inntil D400kN akseltrykk. Filtermediet er fylt opp i kanalen og overvannet ledes fra asfaltert overflate gjennom filtermediet før det samles opp av et 110 mm slisset dreneringsrør i pukk. Det overvannet som ikke infiltreres føres til Lundebekken via OV rør. I tillegg er det et overløpssluk i utløpsenden av kanalen som tar unna for ekstreme nedbørs-mengder og leder vannet til resipient gjennom overvannsrør. I tillegg til en regnkanal på NÅVS er det også prosjektert syv regnbed med et areal på til sammen 180 m². Disse er arealberegnet etter dimensjonerende overvannsmengde og infiltrasjonskapasitet til stedlige masser. Ved bruk av regnbed samles filtermediet i en utgravd forsenkning, eller Etablering av D-Rainclean kanal på NÅVS. Bildene over viser hhv. montering av kanal, kanal etter støping og nedfylling, og ferdig kanal etter asfaltering Kommunalteknikk nr

12 Etablering av regnbed på NÅVS. Her graves en grop i stedlige masser. Denne duklegges og filtermediet fylles i. I forkant er overløpskum. Til høyre vises etablerte regnbed langs trafikkerte veger i Mellom Europa. Her utformes regnbed som grønne innslag i en grå asfaltjungel. det kan avgrenses med prefabrikkerte elementer. Filtermediet ligger åpent og er ikke tilgjengelig for trafikkbelastning. Regnbedene varierer fra 1-2 meter bredde og lengden varierer fra 9-40 meter avhengig av plassmuligheter ut fra industrielle driftshensyn. Overvannet ledes til regnbedet ved selvfall der det filtreres gjennom filtermediet, før det infiltreres i stedlige sandige løsmasser. På denne måten vil de vannoppløselige hydrokarbonene som BETX og naftalen bli ført til infiltrasjon og et siste rensetrinn i stedlige masser. Dersom nedbørsmengder overstiger dimensjonerte overvannsmengder for NÅVS vil overvannet ledes via overvannsledning videre til Lundebekken gjennom overløpssluk i regnbedet. Rensekapasiteten til filtermediet er testet av det tyske DIBT (tilsvarende SFT i Norge). Ved en konsentrasjon av tungmetall på 1000 mikrogram per liter, utgjør rensekapasiteten følgende verdier: Bly 99.9% Kopper 99.2% Sink 98.7% Kadmium >99% For overvann med PAH 485 mikrogram reduseres 94% av konsentrasjonen i utslippsvannet fra filtermediet. Etter 10 års bruk av filtermediet og tilført 1400 mikrogram olje er rensegraden fortsatt 99% ved rensing av overvann fra vegarealer. Utskifting av filtermediet På NÅVS er det svært liten trafikkbelastning. Det er derfor kun behov for å skifte ut filtermediet hver 20 år. Utskiftet filtermediet skal leveres til godkjent mottak som forurenset masse. Forurensingsgraden til filtermassene må, i forkant av levering, klassifiseres i riktig tilstandsklasse vha jordanalyser. Dersom det tilføres sterkere konsentrasjoner av forurensing, vil levetiden til filtermediet reduseres. Ved mistanke om at «kruttet er brent» i rensemediet, bør utløpsvann fra rensemediet prøvetas for å klarlegge konsentrasjon av forurensing i utløpsvannet. Dersom det skjer uhell med havari og store utslipp fra kjøretøy så vil filtermediet tilbakeholde 10 liter olje per 200 liter filtersand. Tilbakeholdelsen har en varighet på 24 timer og tilsølt filtersand må graves vekk innen et døgn og mellomlagres forskriftsmessig. Forurensede masser må analyseres og klassifiseres i riktig tilstandsklasse før leveranse til godkjent mottak. Ny ren filtersand legges i bed der forurenset masse er fjernet og rensekapasiteten er gjenopprettet uten krav til større inngrep. Vil D-Rainclean fungere under norske forhold? Hvordan vil D-Rainclean fungere under norske vintre? Det er tidlig å konkludere da D-Rainclean etableringer er av nyere dato i Norge. Imidlertid har filtermediet svært god gjennomstrømnings kapasitet, og det vil derfor ikke stå vann tilbake i rensefilter eller i rørføringer som kan fryse. Grunnen til dette er at rensesystemet er basert på gravitering. D-Rainclean systemet brukes, og er velfungerende i Wien og Berlin. Berlin er en by med kontinentalt klima hvor temperaturen kan ligge rundt 0 C gjennom store deler av vinteren. Under slike forhold vil regn, is og snø forekomme hyppig. I perioder på 2-3 uker kan temperaturen ligge på mellom -5 til -10. På tross av dette er Funke GmbH sine erfaringer fra Berlin gode og det er ikke kjente driftsproblemer med D-Rainclean her. Det er viktig at regnbeddene ikke benyttes som deponi for snø og at grus, støv og sand fra gatefeiing og generell forsøpling unngås i filtermediet. Regnbed må altså ettersees, og om nødvendig, renses ved behov. For å sikre filtermediet i regnbed mot trafikk og snødeponering kan det for eksempel montert gardrail forran disse. 12 Kommunalteknikk nr

13 VI INVITERER TIL NYTT SYMPOSIUM M A R S ÅRETS TEMA: KLIMA - VÅRT FELLES ANSVAR Kommunalteknikk nr

14 Vinterdagene 2014 Vinterdagene vil bli avholdt ved Hafjell og Vegmuseet like nord for Lillehammer februar. Vinterdagene arrangeres av Statens vegvesen, og nytt av året er at Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er teknisk arrangør av utstillingsdelen, som det legges stor vekt på. Utstillingen vil finne sted ved Vegmuseet ved Hunderfossen tirsdag 11. og onsdag 12. februar. På Vinterdagene 2014 samles blant annet maskinentreprenører, transportører, offentlige og private planleggere, utdanningsinstitusjoner, ansatte i Statens Vegvesen, flyplasspersonal, ansatte i kommuner/fylkeskommuner tilknyttet tekniske etater og driftssentre. Felles for alle er at de er opptatt av eller arbeider med ulike områder av vinterdrift/ vintervedlikehold. Utdeling av Vinterprisen 2013 Prisen deles ut under vinterdagene på Hafjell Statutter for Vinterprisen 1. Vinterprisen er opprettet av Bransjenettverket for vinterdrift og deles ut i forbindelse med vinterkonferanser som arrangeres hvert andre år. 2. Formålet med Vinterprisen er å gi anerkjennelse til personer eller firma som gjennom sitt virke har gjort en vesentlig innsats innenfor fagområdet vinterdrift i Norge. 3. Arbeidet som honoreres med Vinterprisen skal være av stor samfunnsmessig betydning enten i forhold til trafikksikkerhet, framkommelighet og/eller miljø. 4. Arbeid som har resultert i fremming av norsk industriproduksjon vil også bli tillagt stor vekt. 5. Bransjenettverket for vinterdrift er styre for Vinterprisen og oppnevner en komité på 3-4 personer. 6. Komiteen er ansvarlig for å innhente forslag til prisvinner. Hele fagmiljøet, dvs. entreprenører, utstyrsleverandører, materialleverandører og undervisnings- og forskningsmiljøer skal ha adgang til å fremme forslag til kandidater. 7. Komiteen skal utarbeide innstilling til prisvinner basert på innkomne forslag. Bransjenettverket for vinterdrift skal avgi den endelige nominasjon til prisvinner. 8. Prisen består av en støpt modell av en plog, eventuelt med en tilleggspremie. 9. Statuttene for Vinterprisen kan endres av Bransjenettverket for vinterdrift. 14 Kommunalteknikk nr

15 Plan- og byggesak Tromsøkonferansen februar Kom til Tromsø og opplev fellesskap og faglig miljø sammen med kommunekollegaer fra hele Norge! Kanskje får vi også oppleve NORDLYSET NKF byggesak feier 20år i 2014 og det må vi feire! 4 parallelle seksjoner Kurs i effektiv byggesaksbehandling Innføring i byggesaksbehandling Innføring i plansaksbehandling Planseksjon Tid: februar 2014 på Rica Ishavshotell TROMSØ Meld din forhåndsinteresse: Tlf.: Norsk Kommunalteknisk Forening - Borggata 1, 0650 Oslo - kommunalteknikk.no Kommunalteknikk nr

16 Alt var stort på verdens største geotermiske kraftverk. Foto: Torbjørn Vinje Geotermisk kraftverk på Island: Hellisheiði energi i særklasse Det geotermiske kraftverket Hellisheiði, 20 kilometer utenfor Reykjavik på Island, forsyner befolkningen i hovedstaden med fjernvarme og elektrisitet. Torbjørn Vinje direktør, NKF IFMEs delegasjon er forskriftsmessig kledd. Foto: Torbjørn Vinje Kraftverket er det største i verden. Det befinner seg i den sørvestre del av landet, nær vulkanen Hengill. Kraftverket eies av Orkuveita Reykjavíkur (Reykavik Energi). De er vant til å ta imot grupper i kraftverket; rett innenfor dørene er det åpent, lyst og vennlig, og en butikk fører typiske produkter i ull og skinn. Vi blir hilst velkommen av direktøren Páll Erland, og får en orien 16 Kommunalteknikk nr

17 Alt kler den smukke! Ann-May Berg, nestleder i NKFs hovedstyre. Foto: Torbjørn Vinje Den animerte oversikten ga et godt innblikk i prosessen. tering om det sinnrike systemet for oppvarming av rent grunnvann og produksjon av elektrisitet. IFMEs (International Federation of Municipal Engineering) delegater fra Norge og 12 andre land er gjester hos den islandske kommunaltekniske foreningen (Samtök tæknimanna sveitarfe laga SATS), og de har sørget for orientering og befaring i kraftverket; ikledd hjelmer og gule vester får vi komme inn i den aller «hellig Kraftverket ga et klinisk rent inntrykk - uten søppel og nesten uten mennesker. Foto: Torbjørn Vinje Kommunalteknikk nr

18 ste» delen av Hellisheiði selve produksjonsanlegget. Anlegget startet produksjonen i 2006, og forsyner 2/3 av Reykjaviks 125 tusen innbyggere med varmt vann; varmetapet er bare 1 C på den 20 km lange veien fram til husholdningene, og holder 70 C når det kommer fram. Produksjonen av elektrisitet er om lag 300 MW pr time, og behovet for hele Reykjavik er maksimalt 200 MW; overskuddet blir solgt til blant annet aluminiumsindustrien. På Hellisheiðis nettsted www. or.is/vinnsluras kan du få en gjennomgang av hvordan produksjonen er bygget opp. Prisene på vann og avløp, elektrisitet og oppvarming til husholdninger er meget lave på Island; hvis vi sammenligner med Norge er prisen bare en tredjedel. Seks geotermiske kraftverk sto i 2006 for 27 % av landets produksjon av elektrisitet, resten kom fra vannkraft. I tillegg dekkes 45 % av oppvarmingsbehovet i landets bygninger av geotermisk varme. Island er det land i verden med størst andel av sin elektrisitetsproduksjon fra geotermisk energi. Fakta om Geotermisk energi Geo kommer fra gresk og betyr jord, termisk varme Inne i jordas sentrum ligger temperaturen på rundt 5500 grader Restvarme fra jordens opprinnelse (ca. 4,5 milliarder år siden) Denne tilsvarer om lag 35 milliarder ganger verdens årlige energiforbruk. 99 % av jorden er varmere enn 1000 C 2,5 ganger menneskehetens energi behov slippes ut til verdensrommet Direkte bruk: Oppvarming (fjernvarmesystemer (fra ca. 80 C, varmeveksler), drivhus, akvakultur, tørking) Indirekte bruk: Elektrisitet (ved et geotermisk kraftverk med direkte bruk av damp, ORC- eller Kalina-syklus) kilde: Wikipedia Foto: Torbjørn Vinje 18 Kommunalteknikk nr

19 Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Samspill og beste praksis innen kommunal boligforvaltning BOLIGER FOR FREMTIDEN februar, Scandic Oslo Airport, Gardermoen Påmelding/program: Kommunalteknikk nr

20 Digitalt styringsverktøy for kommunene i plan- og byggesaker hva skjer? I stortingsmeldingen «Gode bygg for eit betre samfunn» ønsker regjeringen blant annet full elektronisk saksbehandling innen Det vil også bli satt økt press og fokus på elektronisk datautveksling mellom kommunene, staten og næringen. En helelektronisk plan- og byggesaksavdeling stiller nye krav til kommunene. NKF byggesak har derfor gjennomført et forprosjekt knyttet til pbl-styring i kommunene. På bakgrunn av dette forprosjektet ønsket vi å vurdere om vi skulle utvikle et styringssystem som kan tilbys kommunene. Vi henvendte oss derfor til kommunen for å spørre om dette er noe de var interessert i, og har savnet, i dagens sak/arkivsystem. Etter et ganske unisont svar fra kommunene om at dette var noe de ønsket, gikk styret litt i tenkeboksen før det ble besluttet å gå i gang med prosjektet. Som kjent stilles stadig flere krav til virksomhetsstyring og kontroll i kommunene. Pbl-styring er et skreddersydd verktøy for å nå de forventninger kundene, politikerne og samfunnet har til god virksomhetsstyring for en plan- og bygningsavdeling. Systemet vil kunne gi: Av Kjersti Larsstuen rådgiver NKF Oversikt og kontroll over saksbehandlernes egne saker Tidsbruk og at ingen saker glipper er noe av det kundene er mest opptatt av. Denne delen gir saksbehandler oversikt over sin egen "portefølje" med tidsfrister for når saken skal være ferdig, samt påminnelser når fristen nærmer seg. Dette gir muligheten for å planlegge egen hverdag og sikre at alle saker gjennomføres i tråd med de mål organisasjonen har satt seg. Lederstyring Denne delen gir leder oversikt over effektivitet/produktivitet og tidsbruk for hele virksomheten. Hvor mange saker som kommer inn og hvor mange som produseres i de ulike periodene, og hvor lang tid vi bruker på dette. Dette har både en operasjonell side i det daglige, for å sikre at virksomheten har fullstendig kontroll på alle saker og tidsfrister slik at ingen saker glipper, samt for å vurdere tiltak inn mot måloppnåelse. Det har også en strategisk side for å planlegge ressursbehov og gir muligheten til å måle effekt av tiltak for å øke effektivitet/produktiviteten i virksomheten, måle effekt av tiltak for å få opp søknadskvaliteten o.l. Rapportering Dette vil være både periodiske rapporter til rådmann og politikere, og ikke minst KOSTRA-rapportering. Dersom man passer på godt datagrunnlag, får man alle rapporter med ett tastetrykk, inkl KOSTRA-data. For mange kommuner er dette flere ukesverk spart, i tillegg til at data blir riktige og sammenlignbare fra år til år, også mellom kommunene. Hva skjer? Etter tenkepausen har vi laget en kravspesifikasjon og har startet hovedprosjektet. Det er Ringsaker kommune med sak-/arkivsystemet Acos som er valgt som pilotkommune. Vi har også søkt og fått noe ekstern finansieringsbistand i prosjektet, og har mottatt det. Det er en arbeidsgruppe knyttet til prosjektet. Denne gruppen har laget forslag til milepæler i byggesaken før sommeren. Det er innhentet div forslag på milepæler fra noen av nettverkskommunene. I tillegg også fra kommunene hvor styremedlemmene i NKF byggesak kommer fra. Det er enighet om at milepælene må holdes på et akseptabelt nivå, slik at de blir brukt av alle. Programmererne er i full gang med jobben, og piloten Ringsaker kommune vil forhåpentlig komme i gang om ikke alt for lenge, slik at vi får mer erfaring før vi prøver dette ut i flere kommuner med andre sak/arkiv systemer. Programmererne har bekreftet at å utvide prosjektet til nye kommuner med andre systemer vil være kurant når prosjektet skal utvides til nye sak-/arkivsystemer. 20 Kommunalteknikk nr

7-3. Sikkerhet mot skred

7-3. Sikkerhet mot skred 7-3. Sikkerhet mot skred Publisert dato 24.01.2014 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig

Detaljer

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres

Detaljer

Utbygging i fareområder 4. Flom

Utbygging i fareområder 4. Flom 4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4260 Grøft, åpen (ID=80) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Forsenkning i terrenget for å lede bort vann.

Detaljer

Skredfarevurdering for planlagt barnehage, skole og tursti

Skredfarevurdering for planlagt barnehage, skole og tursti Teknisk notat Til: Flora kommune, Plan og Samfunn v/: Catherin Secher Kopi til: Dato: 4. november 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: 20130777-01-TN Prosjekt: Omregulering av Knapstadmarka i Flora

Detaljer

Produktspesifikasjon. Vannhåndteringsanlegg (ID=882) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Vannhåndteringsanlegg (ID=882) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.03-727 Vannhåndteringsanlegg (ID=882) Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: System som samler opp drensvann og overvann før

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting

Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av

Detaljer

Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet

Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet Til: Hans Petter Duun Fra: Norconsult AS Dato: 2014-04-24 Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet INNHOLD: 1 BAKGRUNN OG

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Forhåndskonferanse Hvordan få saken på rett spor. Presentasjon av: Margareth Ramstad, fagansvarlig byggesak, Kongsvinger kommune

Forhåndskonferanse Hvordan få saken på rett spor. Presentasjon av: Margareth Ramstad, fagansvarlig byggesak, Kongsvinger kommune Forhåndskonferanse Hvordan få saken på rett spor Presentasjon av: Margareth Ramstad, fagansvarlig byggesak, Kongsvinger kommune Plan-og bygningsloven 21-1 Forhåndskonferanse for nærmere avklaring av rammer

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATETS FOR BYGGKVALITET SITT ANSVARSOMRÅDE: Kommunal og Regionaldepartementet KRD

Detaljer

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse Gjertrud Eid, Norsk Vann Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse I: Forberedelser II: Kartlegging og tilstandsvurderinger III: Valg av løsningsmodeller

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE?

HVA MÅ VÆRE I ORDEN FOR AT DU SKAL KUNNE BYGGE GARASJE ELLER SMÅ TILBYGG UTEN Å SØKE? Skal du bygge, endre eller rive garasje, uthus, hobbybod eller lignende på inntil 50 m 2? Eller bygge et tilbygg på maksimalt 15m 2? I byggesaksforskriftens (SAK10) 4-1 er disse tiltakene (tiltak = det

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Snøskred- og steinsprangkartlegging DOKUMENTKODE 416638-Rigberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Total Bygg AS OPPDRAGSLEDER Sverre Hagen KONTAKTPERSON Thor-Ove Nedrelid SAKSBEH

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Produktspesifikasjon. Trekkerør/kanal (ID=852) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Trekkerør/kanal (ID=852) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Trekkerør/kanal (ID=852) Sist endret: 2014-09-08 Definisjon: Rør eller kanal for trekking av kabel. Kommentar: Oppdateringslogg

Detaljer

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014 Vann og avløp i byggetillatelse Plan- og bygningslovkonferansen 30. oktober 2014 Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann En interesseorganisasjon for vannbransjen. Bidrar til å oppfylle visjonen om rent vann

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3071 Trafikkdeler (ID=172) Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-12-21 Definisjon: Fysisk skille mellom trafikkstrømmer (1). Kommentar:

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST Mal Arendal kommune, sist revidert 10.09.14 Sammendrag Planområdet ligger nordvest for Arendal sentrum, i nærheten av Arendal

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

AREALBRUK I FLOM- OG SKREDUTSATTE OMRÅDER NVE - RETNINGSLINJER 2/2011 STABILITET I STRANDSONEN

AREALBRUK I FLOM- OG SKREDUTSATTE OMRÅDER NVE - RETNINGSLINJER 2/2011 STABILITET I STRANDSONEN NVE - RETNINGSLINJER 2/2011 STABILITET I STRANDSONEN Sivilingeniør Rolf H. Røsand Rambøll Norge AS, avd. Geo og Miljø HVEM ER RAMBØLL? Rambøll er Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk.

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER Utarbeidet av Statens vegvesen Høringsforslag datert: 29.1.2016 Dato for godkjenningsvedtak: Dato for siste

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

ROS-analyse for reguleringsendring Søre Morken II, Bjorli.

ROS-analyse for reguleringsendring Søre Morken II, Bjorli. Thøring Utbygginsselskap AS reguleringsendring Søre Morken II, Bjorli. Plan-id 05120136 2016-02-22 Oppdragsnr.: 5152596 Norconsult AS Skansen 2E, NO-2670 Otta 1 Metode og forutsetninger Analysen er gjennomført

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5200 Rasteplass (ID=39) Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2016-03-07 Definisjon: Sted ved vegen der vegtrafikanter kan parkere og hvile.

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5440 Tunnel (ID=581) Datakatalog versjon: 1.94-637 Sist endret: 2013-04-25 Definisjon: Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større

Detaljer

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge - Så här gör vi i Norge! Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge En svenske? Petter Northug Anders W. Yri, Asplan Viak AS Vannforsyningsdagene Bergen 2005 Markbädd: Infiltrasjon: Infiltrasjonsanlegg

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF BYGG OG EIENDOMS ÅRSBERETNING 2011 (INNLEDNING FRA HOVEDSTYRETS ÅRSBERETNING) NKF BYGG OG EIENDOMS REGNSKAP 2010/ 2011 BUDSJETT 2012 AKTIVITETSPLAN

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina

Kommunedelplan Østgreina Samarbeid skaper utvikling og trivsel HURDAL KOMMUNE Kommunedelplan Østgreina ROS - analyse WWW.HURDAL.KOMMUNE.NO Det gjøres en overordnet vurdering av de enkelte tema satt opp i en matrise. Det angis

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Velkommen til beboermøte for Sørenga

Velkommen til beboermøte for Sørenga Velkommen til beboermøte for Sørenga HAV Eiendom Bjørvika Infrastruktur Sørenga Utvikling Hva vil skje på Sørenga fremover? Byggetrinn 5: Innflytting 3. kvartal 2015 Byggetrinn 6: Innflytting 4. kvartal

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

FORNYE FORENKLE FORBEDRE

FORNYE FORENKLE FORBEDRE FORNYE FORENKLE FORBEDRE Nye fritak fra søknadsplikt Når slipper du å søke? Fra 1. juli 2015 trer det i kraft en rekke endringer i plan og bygningsloven med forskrifter. Endringene innebærer en forenkling

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009

REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009 ELVERUM KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljregulering for Sentrum Park, arealplan-id 2012009 Plankart : 03.06.2013, rev. 22.01.2014, rev.07.05.2014 Bestemmelser: 03.06.2013, rev. 22.01.2014, rev. 07.05.2014

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei GBNR 092/080 - MIDLERTIDIG BRUKSENDRING - CAMPINGPLASS Administrasjonssjefens

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Planprosesser gode premisser også for VA-faget Planprosesser gode premisser også for VA-faget Terje Eithun Planprosesser - muligheter for påvirkninger Pbl 11-1 setter som krav at alle kommuner skal ha en arealplan som viser sammenheng mellom framtidig

Detaljer

Informasjonsbrev til beboere og grunneiere

Informasjonsbrev til beboere og grunneiere Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/06218-2 15.10.2015 Informasjonsbrev til beboere og grunneiere Du mottar dette brevet som beboer/grunneier på adressen over. Hvis du mener at du ikke er riktig mottaker av

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.4320 Stikkrenne/Kulvert (ID=79) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-10-20 Definisjon: Kommentar: Rør for vanngjennomløp på tvers av

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3130 Utgår_Repos/venteareal (ID=767) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-04-10 Definisjon: Kommentar: Område/avsats som er bygd spesielt

Detaljer

Reguleringsbestemmelser E134 Damåsen-Saggrenda, parsell Øvre Eiker kommune 15.01.2012 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan- og bygningsloven 12-3.

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 015/14 Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk 18.02.2014 011/14 Kommunestyret 03.03.2014

Saksnummer Utvalg Møtedato 015/14 Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk 18.02.2014 011/14 Kommunestyret 03.03.2014 Sokndal kommune Saksbehandler: ArkivsakID.: 08/1639 Arkivkode: L81 Prosjektleder Svein Erik Tønnesen Saksnummer Utvalg Møtedato 015/14 Hovedutvalg for Landbruk miljø og teknikk 18.02.2014 011/14 Kommunestyret

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak...

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR 4-047 DETALJPLAN FOR HEGRENESET Dato: 13.03.14 Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014

Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014 Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014 «Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer» (Samset 1974) «Skogsbilveiene

Detaljer

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt?

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Søknaden sendes til: er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Når du skal sette opp forstøtningsmur er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av forstøtningsmurens plassering,

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5440 Tunnel (ID=581) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2013-04-25 Definisjon: Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større

Detaljer

Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon

Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon Bare betong varer evig Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon BASAL STORM-SERIEN Basal storm-serien Basal har et komplett program for fordrøyning, rensing og infiltrasjon av overvann.

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse ÅS KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II Utarbeidet av: Magnus Ohren, Rådgiver, Ås kommune 07.09.2015 1 Innledning 1.1 Om ROS-analyser Risiko og sårbarhetsanalyser

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

Hemnes kommune. Planbestemmelser. Kommuneplanens arealdel (KPA) for Korgen

Hemnes kommune. Planbestemmelser. Kommuneplanens arealdel (KPA) for Korgen Hemnes kommune Planbestemmelser Kommuneplanens arealdel (KPA) for Korgen 1 Generelle bestemmelser Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele kommunen, jfr. 3, 1. ledd: Ingen må uten at det er lovlig

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

Tyrifjorden Brygge AS. Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40. Utgave: 1 Dato: 2014-05-30

Tyrifjorden Brygge AS. Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40. Utgave: 1 Dato: 2014-05-30 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 Utgave: 1 Dato: 2014-05-30 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skredfarevurdering Utstranda

Detaljer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5400 Toalettanlegg (ID=243) Datakatalog versjon: 1.94-637 Sist endret: 2013-03-07 Definisjon: Ett eller flere rom i en bygning med ett eller flere

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 21.05.2014

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 21.05.2014 Dato: 23.05.2014 Saksnr/løpenr: 2012/6826-40908/2013 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) BULLING NEDRE HYTTEFELT NORD, SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 21.05.2014 Forslagsstiller:

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for Harlemåsen Reguleringsbestemmelsene er vedtatt av Rakkestad kommunestyre. Datert: 22.09.14 Revidert: Planen er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse

Detaljer

Vannhåndtering langs veg

Vannhåndtering langs veg Vannhåndtering langs veg Hilde Sanden Nilsen Kommuneplankonferansen 28. oktober 2009 Miljømål NTP hovedmål; at transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff...

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff... Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Grunnlag...

Detaljer

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte

Detaljer

ROS vurdering av kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. Side 1 av 13

ROS vurdering av kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. Side 1 av 13 Side 1 av 13 ROS analyse for: Utvidelse Blaker barnehage Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Sannsynlighet Merknad Høy Middels Lav Naturgitte forhold Er området utsatt for steinras eller jord-/leire-/løsmasseskred?

Detaljer

GEOSYNTETER SETT FRA KONSULENTENS SIDE

GEOSYNTETER SETT FRA KONSULENTENS SIDE 1 GEOSYNTETER SETT FRA KONSULENTENS SIDE RAGNHILD NORDMELAN RAMBØLL GARDERMOEN 16. MARS 2011 NOEN HOVEDGRUPPER AV GEOSYNTETER Geotekstiler- Membraner- separasjon tetthet Erosjonsikring- motstand mot erosjon

Detaljer