v GRUE kommune o Ordfører o Varaordfører o Rådmann Møteinnkalling Informasjon: OBS. Merktiden! Innhold 07Ut3

Transkript

1 v GRUE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Formannskapet Grue rådhus, styresalen Mandag Kl OBS. Merktiden! Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Informasjon: o Ordfører o Varaordfører o Rådmann Saksnr. 068/ t3 07Ut t Innhold Ä sberetning og regnskap 2012 Tertialrapport Il20l3 Økonomiplan Avtale om interkommunal Frisklivssentral for Våler, Åsnes og Grue Administrativ organisering Investeringer i anleggsavdelingen til Givas IKS Nytt punkt i Aksjonæravtalen med Eidsiva Energi AS,Arsre gnskap o g årsberetning for Solørfonde t 2012 Kirkenær, Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

2 v GRUE Årsberetning og regnskap 2012 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE Kari Gunnarsrud 24.0s.2013 Utvalqssaksnr. Utvale Møtedato 068/l 3 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling Grue s årsberetning og regnskap for 2012 godkjennes. Sakens dokumenter: Ä.rsberetning og regnskap 2012 Kontrollutvalgets møtereferat Herav som vedlegg: Årsberetning og regnskap 2012 Kontrollutval gets møtereferat Saksopplysninger: Årsberetning skal vedtas av styret etter innstilling fra formannskapet. Kontrollutvalget skal gi uttalelse til regnskapet. Dette i henhold til forskrift for årsregnskap og arsberetning fastsatt av KRD med hjemmel i lovens $ 48 nr. 6. Kommunestyret skal behandle regnskapet senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Driftsregnskapet: Netto driftsresultatfor 2012 viser 3,33 millioner kroner. Etter avsetninger/bruk ble det et regnskapsmessig resultat i balanse etter at gjeldende strykningsregler måtte gjøres. Dvs at budsjetterte avsetninger til disposisjonsfond måtte reduseres med 1,4 millioner kroner. Viser for øvrig til dokumentet for mer detaljer rundt driftsregnskapet.

3 Investeringsregnskapet : Investeringsregnskapet er ettårig og ikke årsuavhengig. Et investeringsprosjekt som vil gå over flere budsjettår må tas inn i investeringsbudsjettet kun med delen av utgiften til prosjektet som forventes i det aktuelle budsjettar, jfr. loven $ 45, $ 46 og $ 47. Samtidig skal finansiering av investeringene sees under ett og ikke pr. prosjekt. Budsjettert finansiering var større enn investeringsutgiftene og dermed ble alle investeringene i2012 hnansiert. Viser for øvrig til dokumentet for mer detaljer rundt investeringsregnskapet.

4 v GRUE Tertialrapport ll20l3 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-212 l 3/1 89 Kari Gunnarsrud 24.0s.2013 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling Tertialrapp ort med budsj ettendringer godkj ennes Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Tertialrapport ll20l3 Saksopplysninger: I følge årshjulet for Grue skal det utarbeides tre økonomirapporter til styret - I. og2. tertial samt årsregnskapet. Dette er første rapport for Vurdering: Det vises i sin helhet til vedlegget for presentasjon av saken.

5 GRUE Økonomiplan Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: Dato: FE Kari Gunnarsrud Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Innstilling: Rådmannen rår formannskapt til å fremme slik instilling Økonomiplan tas til orientering og legges ut til offentlig høring. Sakens dokumenter: Økonomiplan Herav som vedlegg: Økonomiplan Saksopplysninger: Krav om utarbeidelse av økonomiplan er hjemlet i lovens bestemmelser i kapittel 8 og spesielt $ 44. Økonomiplanen skal omhandle de fire neste budsjettår. Økonomiplanen vedtas 1. halvår i henhold til økonomireglementet, og danner dermed grunnlaget for budsjettet det første året i økonomiplanperioden. Kommunestyret vedtar i år økonomiplanen i sitt møte Budsjettet vedtas i november. Utkastet til økonomiplan20l baserer seg på: O a o a a Kommuneplanens samfunnsdel Rullert økonomiplan for perioden Kommunens faktiske økonomiske situasjon - konsekvensjustert budsjett - jfr. også behandlingen av tertialrapport for 1. tertial Kommuneøkonomiproposisjonen som er lagt fram Forslag og vurderinger gitt i felles dialogmøte med styret, tillitsvalgte, brukenåd og administrativ ledelse o Vurdering: Det vises til selve økonomiplandokumentet.

6 GRUE Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: Dato: FA-G10, Tt-& Anne Berit Gullikstad Avtale om interkommunal Frisklivssentral for Våler, Åsnes og Grue Utvalsssaksnr. Utvals Møtedato 07U13 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling Med forbehold om at innstilling vedrørende Frisklivssentralen i økonomiplanen vedtas, går Grue ut av samarbeidet om Frisklivssentral i Solør og inngår ikke vedlagte avtale. Sakens dokumenter: Avtale om interkommunal frisklivssentral for Våler, Ä,snes og Grue o Ä.rsrapport 2012 Handlingsplan Frisklivssentralen i Solør 2013 o Notat vedr. resultater første driftsår Herav som vedlegg: a Avtale om interkommunal frisklivssentral for Våler, Åsnes og Grue Saksopplysninger: Grue har deltatt Solørsamarbeidet om oppbygging og drift av Frisklivssentralen siden Äsnes har vertsasvar for driften, administrativt plassert i helseavdelingen. Styret for frisklivssentralen ønsker en mer varig avklaring på driften gjennom at ne inngår en samarbeidsavtale (vedlagt). Avtalen legger opp til at samarbeidetløper til det sies opp og da gjelder ett års varsel, gjeldene fra3ll2. Det ble utarbeidet en statusrapport ved Frisklivssentralen pr september 2012 som ble brukt i budsjettprosessen i den enkelte I2013 blir Frisklivssentralen i Solør driftet av nes ordinære midler fordelt etter folketall. Fylkesmannen bevilget i2012 kr i tilskuddsmidler for å sette i gang lavterskelgrupper i de tre ne. Dette kom i gang årsskiftet Hensikten med

7 tilbudet er at flere kan komme i gang med fysisk aktivitet. Lavterskel innebærer at det ikke er nødvendig med henvisning. Hvorfor Frisklivssentral Helsedirektoratet anbefaler etablering av frisklivssentraler i alle r, eventuelt i interkommunale samarbeid. Antallet frisklivssentraler i Norge har økt betydelig, og er nå oppe i ca. 150 totalt, og flere er under etablering. Frisklivssentraler er et viktig bidrag i arbeidet med å hindre at sykdom oppstår og utvikler seg. Samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan krever at det skal legges mer vekt på forebygging og tidlig innsats, og at ulike ledd i helsetjenesten skal jobbe bedre sammen. I Frisklivssentralen i Solør jobbes det tvenfaglig og en utnytter kompetanse og ressurser på tvers av ne. Helseutfordringene i Norge preges i stor grad av sykdom som kan relateres til den enkeltes helseatferd og det samfunnet vi lever i. Sykdomsbildet domineres av livsstilsrelaterte sykdommer som kreft, diabetes, muskel- og skjelettlidelser, kroniske luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser. Dette er sykdommer som i stor grad kan forebygges ved hjelp av tiltak som fremmer sunn helseatferd og mestring av psykiske utfordringer. Samfunnsøkonomiske gevinsterl : Danske rapporter viser at dersom fysisk inaktive blir moderat fysisk aktive, vil det årlig kunne medføre: c 2,6 millioner færre henvendelser til allmennpraksis o Ca færre sykehusinnleggelser. 3,1 millioner færre fraværsdager fra arbeid o Ca færre tilfeller av førtidspensjon For en person som er fysisk inaktiv, røyker og er overvektig kan man forvente et tap pä leveår med god livskvalitet. Ved å fremme fysisk aktivitet og forebygge røyking og overvekt vil et økonomisk anslag på velferdsgevinsten være på 7,5-12,5 mill. kr for hver person som unngår dette. I tillegg kommer sparte kostnader for helsevesenet, produksjonsgevinster ved lavere sykefravær og ufløretrygd. Frisklivssentralen i Solør har primært satset på livsstilsendringskurs for overvektige og røykesluttkurs. Til sammen har 108 personer deltatt på livsstilskursene. 22hat deltatt på røykesluttkurs. Lar,terskeltilbud er et nytt tilbud der folk på eget initiativ kan delta på fysisk trening i egen. I alt har 46 personer kommet i gang med dette tilbudet. (Arsrapport og handlingsplan 2013) Vurdering: Med bakgrunn i de vurderinger som ligger til grunn for økonomiplanen mät ns deltakelse i Friskliwsentralen i Solør awikles og dermed faller grunnlaget vekk for å inngå vedlagte avtale. Dette er selvfølgelig uheldig, men med den økonomiske situasjonen Grue er i må alle tiltak vurderes opp i mot andre direkte helse- og omsorgstjenester.

8 GRUE Administrativ organisering 2013 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE Turid J. Bjerkestrand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 0661t3 Formannskapet r 3.0s.20r Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling 1. Forslag til administrativ hovedstruktur fra flertallet i det partssammensatte utvalget vedtas. 2. Implementeringen av modellen skjer fra I Modellen evalueres tidligst høsten Behandling i AnurxrsrRASJoNSUrvALGEr Herdis Bragelien fremmet forslag om å utsette behandlingen av saken til økonomiplanen foreligger. Utsettelsesforslaget falt mot en stemme. Herdis Bragelien fremmet følgende forslag til organisering fra Grue AP som motforslag til arbeidsgruppas forslag : "Med tanke på ns økonomiske situasjon er det viktig å tenke økonomi r forbindelse med organisasjonsstruktur. Det ligger an til behov for store innsparinger. Med bakgrunn i dette må det tenkes reduksjon i hele organisasjonen, ikke bare i direkte tjenesteytende ledd. Det er viktig å opprettholde gode tjenestetilbud til de som har behov for dette. Grue Arbeiderparti foreslår derfor:. Toppledelse består av rådmann og en kommunalsjef (ass. Rådmann). De får ansvar for å koordinere og lede hvert sitt driftsområde (1 og2). o Stab 1 og stab 2 slås sammen under en leder, dvs næring, utvikling og folkehelse går sammen med økonomi osv. o Eiendom slås sammen med landbruk og teknikk under en enhetsleder. o Omsorgsboligene og tilrettelagte tjenester får en enhetsleder. 1 Fra Veileder for kommunale frisklivssentraler, Helsedirektoratet april 2013

9 Barnehagene styres av en enhetsleder i stedet for to som nå. Votering: Forslaget fra Herdis Bragelien ble votert mot arbeidsgruppas forslag. Forslaget fra Bragelien falt mot 1 stemme. Vedtak i Adm.utvalget: Arbeidsgruppas anbefaling tas til etterretning. Behandling i lnnnrlsmrt,jøurvat,cnr Tore Skarpnord fremsatte forslag om å utsette behandlingen av saken til økonomiplanen foreligger. Utsettelsesforslaget falt mot I stemme.' Tore Skarpnord fremmet forslag på vegne av Grue AP i samsvar med tilleggsforslag som fremgår under Administrasjonsutvalgets behandling. Arbeidsgruppas anbefaling ble tatt til etterretning Behandling i FonunNNSKApEr Herdis Bragelien fremmet forslag om å utsette behandlingen av saken til økonomiplanen foreligger. Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Vedtak i: FS-066/13 Saken utsettes og behandles sammen med behandlingen av økonomiplanen. Sakens dokumenter: Det vises i tillegg til: FS sak I Nr T Dok.dato Avsender/lVlottaker Grue Barne- og ungdomsskole Grue kulturskole I FO Grue I Fysio - ergo I I næring og teknikk Enhet for landbruk NITO Tittel Svar på høring ved ny administrativ organisasjonsmodell Svar: Høring ny administrativ organisasj onsmodell. Kommentar til utkast til organisasj onskart Høringsuttalelse vedrørende administrativ organisering i Grue 2013 Organisasj onskart kommentarer fra fysio-ergo Synspunkter på hovedorganisering fra enhet for landbruk, næring og teknikk Uttalelse fll høring vedrørende

10 39 I Utdanningsforbundet Grue 40 I Norsk Sykepleierforbund Grue 4l I Terje Christiansen Enhetsleder helse og familie 37 I Servicetorget I Tillitsvalgt for legene I Ansatte hovedkjøkken/kantine Grue Arbeiderparti Fagforbundet avd 234 Grue 47 I Solør Barneverntjeneste administrativ omorganisering Ang høring vedr administrativ omorganisering i Grue 2013 Høringssvar fra Norsk Sykepleierforbund, Grue, vedrørende forslag til ny administrativ organisasjonsmodell Uttalelse til høringsdokument vedrørende administrativ organisasjon i Grue 2013 Innspill vedrørende høringsdokumentet om administrativ organisering i Grue 2013 Høringsuttalelse administrativ organisering Tilbakemelding høringsdokument Organisasjonen i Grue Høringsuttalelse fra Grue Arbeiderparti vedrørende administrativ organisering i Grue Høringsuttalelse fra Fagforbundet avd. 234 Grue, vedrørende administrativ organisering2013 Høringsuttalelse vedr administrativ organisering t0lt2 KS sak l2ll2 KS sak Rapport med høringsuttalelser fra det partssammensatte utvalget datert Herav som vedlegg: Rapport fra det partssammensatte utvalget datert Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i sak 1I0ll2 den 19.1I.2012 følgende: Vedtak i: FS-110/12 l. Administrativ organisasjonsstruktur gjennomgås. 2. Det nedsettes en partssammensatt gruppe bestående av 2 politikere,2 fra administrasjon, og 2 tillitsvalgte. Som politiker fra Felleslista ble valgt Ivar Lingaas. Som politiker fra opposisjon blir representant innmeldt av Herdis Bragelien. 3. Arbeidsgruppen fremmer innen forslag til justert modell for høring og videre behandling. 4. Justert modell iverksettes tidligst fra Representant fra opposisjon har vært Tore Skarpnord. Det partssammensatte utvalget la ut på høring sitt forslag til organisering Høringsfristen var den Det kom inn 15

11 uttalelser. Etter dette har høringsuttalelsene vært behandlet i det partssammensatte utvalget i to møter hhv og Forslaget som nå fremmes til avgjørelse er justert med utgangspunkt i høringsuttalelsene. Et mindretall (1 representant) i det partssammensatte utvalget ønsker at saken skal utsettes på grunn av den økonomiske situasjonen Grue r er i. Resten av utvalget (5 representanter) stiller seg bak det forslaget som nå legges fram. Rapporten fra det partssammensatte utvalget med forslag til ny hovedstruktur er i hovedtrekk svært lik den modellen som ble vedtatt i styret Det er en flat struktur med kommunalsjefnivå som koordinerende ledd og stabs-/støttefunksjoner. På bakgrunn av høringsuttalelsene er det tatt hensyn til en rekke forhold som har blitt påpekt. Vurdering: Modellen som nå ligger til grunn for avgjørelse mener rådmannen vil være et godt verktøy i det videre arbeid med omstilling og utvikling som Grue står overfor. Modellen er på overordnet nivå. Organisering innen den enkelte enhet er delegert til den enkelte enhetsleder å ivareta - selvfølgelig innenfor tildelt økonomisk ramme. Det er pr. 31 J årsverk og ca. 450 ansatte i Grue. Denne modellen innebærer struktur som omhandler til sammen 19 ledere (herunder enhetsledere, stabsledere og kommunalsjefer). Det er viktig å presisere at samtlige på kommunalsjefnivå har todelt rolle i den forstand at de både er kommunalsjefer og enhetslederihar ansvar for en stab. En tydeliggjøång av kommunalsjefnivået i forhold til enhetsledernivået er omtalt i rapporten. Enhetslederne har fullt delegertfag, personal og økonomisk ansvar for sin enhet og innen gitte rammer. Det er noen utfordringer i modellen som må ivaretas fremover: - Utviklingen innen rus og psykiatrifeltet og eventuell endring av hnansieringsmodell: Rus og psykiatri er slått sammen med tilrettelagte tjenester. Dette kan bli en krevende rolle å ivareta, og særlig dersom ne får et større medhnansieringsansvar på linj e med somati sk sykdom (samhandlingsreformen). - Det er avgjørende med god ledelse særlig i perioder med omstilling og nedskjæring. Sammenslåing av enheter vil på kartet se "billigere" ut å drifte, men vil som regel innebære at det øker med fagledere ned i organisasjonen. Saken behandles i arbeidsmiljøutvalget og administrasjonsutvalget 10. mai l3 Innstillingene fra utvalgene legges fram på formannskapets møte. Ny behandling av sak om administrativ organisering - formannskapet : Vurdering: Det er ingen tvil om at Grue stålr overfor store utfordringer for å tilpasse aktivitetsnivået til disponible rammer. Samtidig har n ingen reserver. Det er avgjørende at tiltak fremover bidrar til å balansere driften og bygge opp reserver for uforutsette utgifter, nedgang i folketallet, renteøkning med mer. Ledelse:

12 I Grue er det 364 ( ) årsverk fordelt päca.450 ansatte. I tillegg kommer en rekke vikarer. Den foreslåtte administrative organiseringen omhandler 19 av disse årsverkene direkte. Dette er ledere som har og vil få et stort ansvar for å bidra til å nå de omstillingstiltakene som blir vedtatt. De er allerede delegert ansvaret for personal, fag og økonomi for sin enhet. Det stilles betydelige krav til den enkelte enhetsleder hva gjelder oppfølging gjennom året; det er nok å nevne personelladministrasjon, sykefraværsoppfølging, økonomirapportering og det å holde seg faglig oppdatert. Det er en tendens til økende krav fra statlig nivå i forhold til tilsyn. Dette er et lederansvar ä sørge for blir ivaretatt. For eksempel er det iløpet av 2012 og20l3 vært til sammen ca. 15 tilsyn. Det er avdekket awik som igjen skal følges opp med kompetanseheving på alle ansatte, nye rutiner, nye dokumentasjonskrav. Dette er tidkrevende og kan ta åtr før awikene er lukket. Dette krever tydelig ledelse for at vi skal klare oppgaven. IKT-utviklingen er et annet vesentlig område som det forventes at lederne involverer seg aktivt i for å ta ut effekter. Tilknyning til Norsk Helsenett er et statlig krav og det krever betydelige ressurser i ren investering men ikke minst i organisasjonsmessige tilpasninger. Dette krever ledere som tar utfordringen og sørger for at de statlige kravene blir innfridd slik at vi ikke sakker akterut. Innenfor hver enhet er det arbeidslagsledere, pedagogiske ledere, styrerassistenter, trinnledere, avdelingsledere med mer som igjen sørger for daglig utøvelse av ulike roller selvfølgelig ulikt fra enhet til enhet. En viktig oppfølging av et vedtak om administrativ organisering er å jobbe fram effektiv organisering innen hver av enhetene selvfølgelig uten overbyråkratisering. Imidlertid er det viktig å presisere at disse lederne ikke kun jobber administratir,t, men at de for en stor del koordinerer oppgaver, skriver saker og er faglig "Íettet". Sammenslåing av enheter - staber mm: Det er foreslått en rekke sammenslåinger av enheter og stab I og2. Det kan på kartet se ut som om Grue har en topptung administrasjon, men så er ikke tilfelle. Hver av kommunalsjefene har også enhetslederansvar eller stabsansvar. I tillegg til omstillingsutfordringene kan ikke n legge utviklingsfokuset/samfunnsperspektivet helt bort. Dersom n slår sammen eiendom og landbruk og teknikk må det uansett være en eiendomsansvarlig. Hva betyr egentlig en sammenslåing da? For rådmannen er det avgjørende å ha tett kontakt med enhetsleder på eiendom i og med enheten forvalter en viktig oppgave overfor våre innbyggere. Det samme gjelder for så vidt hva gjelder barnehagene. Det er i forslaget lagt opp til en sammenslåing av enhet for rus og psykiatri og tilrettelagte tjenester. I seg selv krevende nok med de utfordringer disse enhetene står overfor. En ytterligere sammenslåing med omsorgsboligene på nåværende tidspunkt ser rådmannen det som uhensiktsmessig. Dette må i så fall tas senere. Når det gjelder stab I og stab 2 er detuheldig med en sammenslåing dersom n samtidig skal klare de økonomiske utfordringene. Stabsleder som også er økonomisjef bør ikke få flere oppgaver, men heller få frigiort tid til mer økonomioppfølging. Vedkommende er fra før såkalt bestiller i Hedmark IKT og er et kontaktledd i mye av lkt-utviklingen i n og i samarbeidet. Det er foreslått at rådmannen og assisterende rådmann koordinerer hvert sitt driftsområde. Dette omgjør rådmannen til en saksbehandler i enda større grad enn i dag. Til sammen det siste året har rådmannen selv skrevet og fremmet i overkant av 20 saker. Dette stjeler tid til annet omstillingsarbeid.

13 Staben kutter på årsbasis nã,6 arsverk i løpe av 2013 og Det er mål hele tiden å redusere administrasjon, men samtidig går det en smertegrense særlig i forhold til økonomioppfølging. Vurderinger undervegs : På bakgrunn av ovennevnte fremmer rådmannen samme innstilling som til formannskapet I tillegg fremmes ett nytt pkt 4: 4. Det þrutsettes at rådmannen har fokus på og vurderer sammenslåing av enheter ved ledighet i stillinger.

14 GRUE Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: Dato: FA-Ql4 13/r6t Turid J. Bjerkestrand Investeringer i anleggsavdelingen til Givas IKS Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling 1. Givas IKS sin vurdering i styresak tas til etterretning. 2. Låneopptak pä 4,3 millioner kroner til Givas IKS sin anleggsavdeling godkjennes. Sakens dokumenter: Styremøtes ak vurdering investeringer anleggsavdeling. Budsjett 2013 Givas IKS KS Handlings- og økonomiplan Givas IKS Herav som vedlegg: Styremøtesak vurdering investeringer anleggsavdeling. Kopi av budsjettforslag anlegg fra Givas IKS. Saksopplysninger: I forbindelse med behandlingen av Givas's budsjett for 2013 ble styret i GIVAS av representantskapet bedt om å utarbeide en prinsippsak vedr. anleggsdrift og anleggsinvesteringer inkludert investeringsramme for Representantskapets vedtak var som fblger: '' REP RESENTANTSKAP SAK O 1 1 / ] 2 Styrets forslag til budsjett þr 2013 godkjennes, med det unntak at anleggsinvesteringer på 4,3 mill. lvoner og lånefinansiering av disse utgår. Dette påvirker ikke gebyrgrunnlaget. Samlet Iånerammefor GIVAS (Grue og Kongsvinger) i 2013 blir da 22,2 mill. lvoner.

15 Styret bes utarbeide en prinsippsakvedrørende anleggsdrift og anleggsinvesteringer inkludert investeringsrammeþr Representantskapet ber om at prinsippsaken sendes direkte til styrene i Grue og Kongsvinger. Vedtaket var enstemmig. " Vedlagt følger utredningen/styremøtesak fra II hvor følgende vedtak ble fattet av styret i Givas IKS: " I Styremøte GIVAS SGIV-028/12 VEDTAK: Styret ser det som optimalt, såvel drifts- og beredskapsmessig som økonomisk, å ha en anleggsvirlrsomhet med kombinasjon av egenregi og innleie med omtrent samme balanse som i dag. Styret vurderer at den av styret tidligere vedtatte investeringsbudsjett þr 2013 på 4,3 mill. til anleggsavdelingen, er viktigfor å ivareta den kompetanse, fremdrift og økonomi som skal til þr å silcre god gjennomføring av pågående og planlagte prosjeher i egenregi. Styret ber om at låneopptakfremlagt i budsjett 2013 pål. lçr. 4,3 mill. til GIVAS anleggsavdeling godhjennes av Grue og Kongsvinger styre i.h.t. styrets vedtak i sak 023/I 2. " Laneopptaket skal benyttes til å investere i en lastebil med krok til2 millioner kroner. En ny gravemaskin til 1,8 millioner kroner og diverse uspesifisert utstyr til 0,5 millioner kroner. Se vedlegg med kopi av budsjett. Vurdering: Det er en forutsetning at Givas sin anleggsavdeling kan levere konkurransedyktige priser på anleggsmaskiner. Ved oppbygging av anleggsavdeling i Givas må ressursene dimensjoneres med dette som formåi. Dersom Givas ikke er konkurransedyktig påvirker ikke dette bare anleggsdelen når det gjelder vegvedlikehold, men også gebyrutviklingen på vann- og avløpsområdet.

16 GRUE Arkiv: Arkivsaksmappe Saksbehandler: Dato: FE /1008 Torbjørn Øveråsen Nytt punkt i Aksjonæravtalen med Eidsiva Energi AS Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 0741t3 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling: Grue godkjenner den foreslåtte endringen av punkt i Aksjonæravtalen med Eidsiva Energi AS. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/lVlottaker 33 I Eidsiva Energi AS 36 I Eidsiva Energi AS Tittel Forslag om nytt punkt i Aksjonæravtalen. Utbetaling av utbytte for Herav som vedlegg: Addendum til aksjonæravtalen datert I Saksopplysninger: Eiermøtet i Eidsiva Energi AS anbefalte at administrasjonen tilskriver alle aksjonærene og ber de slutte seg til et forslag om endring av punkt i Aksjonæravtalen. Vedlagt følger "Addendum til aksjonæravtalen datert I ", hvor begrunnelsen for endringen framkommer. I korthet er begrunnelsen følgende: I nåværende tekst skal kjøp eller salg av aksjer, aktiva eller annet som er av vesentlig betydning for datterselskap i Eidsivakonsernet, alltid forelegges konsemets generalforsamling eller bedriftsforsamling. Bestemmelsen gjelder ikke bare for for de seks heleide datterselskapene av morselskapet Eidsiva Energi AS, men også deres datterselskaper (datterdatterselskap til morselskapet). Bestemmelsen kan innebære at salg av utstyr som er "av vesentlig betydning for datterselskapet" kan være det motsatte for konsernet. Verdien kan være lav, for eksempel mindre enn en million kroner, men allikevel av "vesentlig betydning" for et lite datterdatterselskap. Bestemmelsen i Aksjonæravtalen ble etablert i2004 og er ikke tilpasset den

17 utviklingen som har funnet sted. Med flere mindre datter-datterselskaper er dette nå neppe en hensiktsmessig bestemmelse. Forslaget til endring baserer seg nå på at salg og kjøp må være vesentlig for det virksomhetsområde selskapet eventuelt sorterer under. Det er altså dimensjonen for eventuelt ett av de seks aksjeselskapene som eies av morselskapet Eidsiva Energi AS, som transaksjoner skal måles mot. Forslag til pkt og nytt underpunkt a er som følger: Investeringer og salg i konsernet Følgende saker skal alltid forelegges Selskapets generalforsamling eller Selskapets bedriftsforsamling dersom denne etter aksjeloven eller Selskapets vedtekter skal treffe avgjørelse i saken. Slike saker krever tilslutning fra minst 213 av Aksjonærenes stemmer og kapital representert i generalforsamlingen: Vurdering: a) Kjøp eller salg (aksjer og innmat) av aktivalrettigheter/virksomhet som er av vesentlig betydning for Selskapet eller Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Bioenergi AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vannkraft AS eller Eidsiva Vekst AS. Dersom det skjer transaksjoner i datterselskaper direkte eller indirekte eid av disse, som ville vært â anse som vesentlig dersom de hadde vært foretatt i et av foran nevnte selskaper, skal samme saksbehndlingsprosedyre følges som nevnt i foregående avsnitt. Grue s eierandel i Eidsiva Energi AS er på beskjedne 0,026&, noe som betyr at n har minimal innfl else i slike saker. Selv om det foreslåtte endringen i Aksjonæravtalen skulle være kurant for Grue, er det allikevel nødvendig med en politisk behandling.

18 v GRUE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: Årsregnskap og årsberetning for Solørfondet 2012 FE-026 r0/237 Torbjørn Øveråsen 27.0s.2013 Utvalsssaksnr. Utvals Møtedato Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik innstilling: Årsregnskap og årsberetning for Solørfondet2012 tas til orientering Sakens dokumenter: Ärsregnskap, årsberetning, revisors beretning, vedtekter og tilsagnsliste for Solørfondef Herav som vedlegg: Ä.rsregnskap, årsberetning, revisors beretning, vedtekter og tilsagnsliste for Solørfondet2012 Saksopplysninger: Solørfondet ble etablert som et regionalpolitisk samarbeid i h.t. lovens $ 27 mellom Grue, Åsnes og Våler i Fylkesn bevilger hvert ar midler til kommunale næringsfond over budsjettposten "Regionale utviklingstiltak". For 2012 ble posten som skal fordeles økt betraktelig, samtidig som fordelingsnøkkelen ble endret til fordel for bl.a. Solørne. Til sammen ble det fordelt kr til Solørfondet. Solørnes tilskuddsmidler blir gjennom dette samarbeidet slått sammen til ett fond, Solørfondet, og styrt av et felles styre (ordførerne), med felles sekretariat, regnskap, rapportering og revisjon. Fondet kan bl.a. benyttes til å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og til videreutvikling av eksisterende bedrifter i Solør, samt til felles tiltak m.v. Solørfondet er også en naturlig arena for samarbeid utover disponering av næringsfondsmidlene, der ordførerne og saksbehandlerne tar opp andre samarbeidstiltak og næringsrelaterte saker av felles interesse. I vedtektene fra20l0 heter det at fondets styre skal legge fram regnskap og årsberetning for styrene innen de frister som gjelder for kommunale regnskap. Det vises til vedleggene.

19 Vurdering: fusoppgjøretfor 2012 inneholder ikke noen spesielle forhold og anbefales tatt til orientering. Da tilsagnet og overføring av tilskuddet skjer relativt langt ut på året, vil det normalt være ubrukte tilskuddsmidler, som overføres til neste år.