Denne masteroppgaven er skrevet ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning, ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), våren 2009.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Denne masteroppgaven er skrevet ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning, ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), våren 2009."

Transkript

1 1 Forord Forord Denne masteroppgaven er skrevet ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning, ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), våren Oppgaven er skrevet med bakgrunn i studiet økonomi og ressursforvaltning og tar for seg hemmende og fremmende faktorer for utvikling av grønt reiseliv på Romerike. Gjennom studiet ved UMB har jeg blant annet tatt fag knytta til naturbasert reiseliv, næringsutvikling og entreprenørskap, og landbrukspolitikk. Disse fagene har vært nyttige i forbindelse med arbeidet med oppgaven, men jeg har også lært mye og fått god kjennskap til næringa i regionen. Jeg ønsker å takke veilederne mine, Anders Lunnan (IØR) og Birger Vennesland (Norsk institutt for skog og landskap), for veiledning i forbindelse med oppgaven. Jeg vil også takke Liv Marit Strupstad og Kjersti Grøndahl ved AgroUtvikling, for støtte og kontorplass under arbeidet med oppgaven. I tillegg ønsker jeg å takke alle informantene til oppgaven, uten dere hadde det ikke blitt noen oppgave. Hvam, mai 2009 Gry-Heidi Ruud

2 2 Sammendrag Sammendrag Landbruket i Norge sliter med lav lønnsomhet og myndighetene har lenge prøvd å øke lønnsomheten. Et av hovedsatsningsområdene er utvikling av grønt reiseliv, som er reiseliv basert på bygdas og gårdens ressurser og som tilbyr ekte natur- og kulturopplevelser. Romerike er en region som i liten grad omtales som reiselivsregion og kjennetegnes av en del faktorer som er utfordrende i forhold til utvikling av reiseliv. Masteroppgaven tar for seg følgende hovedproblemstilling: Hvilke faktorer fremmer og hvilke faktorer hemmer utvikling av grønt reiseliv på Romerike? Med utvikling menes endringer i inntekt, vekst, sysselsetting og etablering. Under arbeidet med oppgaven ble det funnet at en hensiktsmessig inndeling av faktorene kunne være: landbruksspesifikke faktorer, individuelle faktorer, produktspesifikke faktorer, faktorer ved bedriftens valg, markedsspesifikke faktorer og faktorer ved rammebetingelser og støtteapparat. Til hver av disse seks gruppene ble det utforma tilhørende delproblemstillinger med ordlyden Hvilke faktorer har betydning for utvikling av grønt reiseliv for Romerike? Oppgaven er en kvalitativ studie i form av intervjuer med 12 tilbydere av grønt reiseliv, deltakelse på en temakveld for grønt reiseliv og et intervju med Mette Biering fra Akershus Reiselivsråd. Drøfting av resultater fra disse undersøkelsene og teori resulterte i følgende hovedkonklusjoner: Landbruksspesifikke faktorer som ble undersøkt i oppgaven er levekår i landbruket, hvor det ble sett på en del tradisjonelle problemer tilknytta dårlig økonomi, ensomhet, arbeidsulykker og mangel på ferie og fritid. Oppstart av reiseliv løser en del av disse problemene, men ikke problemer med mangel på ferie og fritid. I tillegg ble generasjonsaspektet i landbruket undersøkt. Mangel på ferie og fritid synes å være en viktig faktor for om barna ønsker å overta og en eventuell overdragelse synes å ha stor betydning for utvikling av reiselivet, da mange ser for seg at tilbudet kommer til å endre seg når barna tar over. Individuelle faktorer som ble undersøkt i oppgaven er motivasjon og målsetting ved oppstart og drift av grønt reiseliv, tilbydernes kompetanse, vertskapsrollen og sosial kapital og nettverk. Felles er at det er mange ulike motivasjonsfaktorer og målsettinger for oppstart, og det er ulike motivasjonsfaktorer og målsettinger for oppstart av selskapet, videre drift og tanken på framtidige generasjoner. Motivasjonsfaktorene synes å være fremmende for utvikling, mens det også er fremmende å ha klare målsettinger. Tilbyderne har bakgrunn fra

3 3 Sammendrag vertskapsrollen/kontakt med mennesker eller økonomi/praktisk bedrift, det er ingen som har formell reiselivskompetanse. Begge gruppene mener at det er den kompetansen de har bakgrunn fra som er viktigst ved utvikling av reiselivet. Det er vanskelig å få tak i egnet ekstern kompetanse, særlig på matsiden, men også når det gjelder aktiviteter. Dette kan være hemmende for utvikling i den perioden det gjelder. Vertskapsrollen er viktig for utvikling, den kan være personavhengig eller utvikles gjennom praktisk erfaring. Sosial kapital og nettverk er de faktorene som klarest trer fram som fremmende for utvikling på bedriftsnivå. Derimot er det lite samarbeid mellom reiselivsaktørene, noe som kan være hemmende for utvikling på sikt. Lokal tilknytning til Romerike som region er så å si ikke til stede, de fleste relaterer seg mer lokalt. I tillegg ble det funnet at næringa er veldig personavhengig og at mangel på tid og fritid er en hemmende faktor, det siste er antakelig den faktoren som er mest hemmende for utvikling på sikt. Produktspesifikke faktorer var ei delproblemstilling som ga få resultater, antakelig fordi respondentene har liten formell, teoretisk reiselivskompetanse. Reiselivsproduktet på Romerike kan sies å være komplett, men det eksisterer et forholdsvis lite tilbud til privatmarkedet. Et helhetlig reiselivsprodukt kan være med å skape synergieffekter, og dermed positiv utvikling. Reiselivets paradoks synes kun å gjelde privatmarkedet, noe som kan være hemmende for utvikling av denne typen tilbud. Det er en tredeling blant respondentene i forhold til forretningsplaner: 1) har ingen forretningsplan, 2) har en forretningsplan som ikke er oppdatert og 3) har en oppdatert forretningsplan. Den viktigste forretningsplanen er for alle gruppene den de har i hodet, allikevel omtales det å ha vært igjennom prosessen med en forretningsplan som en fremmende faktor fordi man får et annet synspunkt på hvordan man legger planene framover. Mange har mangel på kunnskap om økonomiske begreper, men det er ikke nødvendigvis hemmende for utvikling så lenge de allikevel har strategiske planer. Markedsføring er vanskelig, og mangel på markedsføringskompetanse kan være hemmende. Det er også vanskelig å måle effekten av ulike markedsføringsaktiviteter, noe som for øvrig krever videre forskning. Trendene i reiselivet er positive for utvikling av grønt reiseliv, men det fins rom for å spille på trendene i større grad. Det er lite synlig hva som er autentisk for regionen, og Romerike kunne ha behov for en merkevarebygging for å øke både den lokale identiteten og som markedsføring utad. Det største markedet i regionen er bedriftsmarkedet. Finanskrisa vil i en periode være en utfordring, både når det gjelder bedriftsmarkedet og privatmarkedet.

4 4 Sammendrag Alternativ ressursbruk synes ikke å være noe alternativ for de fleste av respondentene, men vil antagelig ha betydning for de som ikke etablerer seg. Mangel på reiselivskompetanse i store deler av støtteapparatet er en hemmende faktor, det er vanskelig å få tak i den rette kompetansen til stillinger samtidig som stillingene ikke eksisterer på grunn av ressursmangel. Det er store forskjeller på hvordan respondentene har blitt behandla både i samme kommune, og mellom ulike kommuner. Dette er ikke positivt. Reguleringsplaner og tillatelser til arealdisponering er utfordrende, men veldig greit å ha på plass når det først er godkjent. Kommunenes myndighet til å gi slike tillatelser strider i mot teori om positive rammevilkår for entreprenørskap. Positive rammevilkår som er til stede er stabil lovgivning og sterk eiendomsrett til profitt og ressurser. Det viste seg også at det i det siste har vært vanskelig å få tak i finansiell kapital til videreutvikling, noe som vil være en hemmende faktor i den perioden det varer. Det er usikkert om bygdedyret i det hele tatt eksisterer på Romerike, men i den grad det eksisterer er det en positiv drivkraft.

5 5 Abstract Abstract Norwegian farmers have long struggled with declining incomes, and the government is trying to increase the incomes by making farmers redefining their resources. One of the main prioritized areas is green tourism, which is tourism based on rural and farm resources which offer nature and cultural experiences. Romerike is a region in Norway that s not often characterized as a tourism region, and there seems to be some factors that are challenging combined with development of green tourism. This master thesis is written to approach the following problem: Which factors encourages and which factors hamper development of green tourism in Romerike? Development is understood as changes in income, growth, establishment and employment. During the thesis work it was found that a suitable classification of the factors was: agricultural-specific factors, individual factors, product-specific factors, factors in proportion to the enterprise s choice, market-specific factors and factors in proportion to political framework conditions and the support net. The main problem was split in six partial problems according to each of the groups wording: Which factors in proportion to will be significant for development of green tourism in Romerike? The thesis is a qualitative exploration based on personal interviews of 12 suppliers of green tourism, a thematic meeting for green tourism and a personal interview of Mette Biering from Akershus Reiselivsråd (which is the county s travel organization). These collections, analysis and discussion of theory and data led to the following main results: Agricultural-specific factors which were examined in the thesis were agricultural standards of living, where specific themes were traditional problems related to low incomes, working accidents and lack of holidays and leisure time. Start-up of green travel solves some of these problems, but not problems related to lack of holidays and leisure time. The generation aspect in the Norwegian agriculture was also examined. Lack of holidays and leisure time seems to be significant to if children wishes to acquire the farm and prospective acquirement seem to be significant for development because the parents think the enterprise will change when this happens. Individual factors which were examined were motivation and goals, the manager s competence, the hospitality role and social capital and networks. There are many factors

6 6 Abstract influencing motivation and goals at start-up, operation of the enterprise and with regard to the future. The motivation factors seems to be encouraging development of green travel, and clear goals is also encouraging development. The managers competences are split in two: 1) hospitality role/contact with people and 2) business/practical business. Both groups think that this expertise is the most important when developing the business. None have formal travel competence. It is difficult to obtain proper external competence, especially when it comes to food, but also on activities, which may be a hampering factor during this lasting. The hospitality role is important for development; it can be person depending or learned by doing. Social capital and networks are those factors that seem to be most significant for development on business level. On the other hand, there is little cooperation between the players in the green tourism, which may be hampering development in the long term. Local connection to Romerike as a region is virtually not present, the majority relates more locally. In addition, it was found that the industry is very dependent on individuals and that lack of time and leisure time is a hampering factor, this is not just a problem related to agriculture. The latter is probably the factor that most hamper development in the long term. Product-specific factors were a part problem that gave few results, probably because the respondents have little formal, theoretical travel competence. The regional tourism product is more or less complete, but there is a relatively small offering to the private market. A comprehensive tourism product may create synergies, and thus positive development. The fact that tourists often pay least for those parts of the journey that is most worth seems only to apply to the private market, which may be hampering development of this type of offer. The respondents are split in relation to business plans: 1) has no business plan, 2) have a business that is not updated and 3) have an updated business plan. The principal business plan is for all the groups the one they have in their mind, however, having been through the process of a business plan is an encouraging factor because you get a different perspective on strategic planning. Many have a lack of knowledge of economic concepts, but it is not necessarily hampering development so long as they still have strategic plans. Marketing is difficult, and lack of marketing expertise may be a hampering factor. It is also difficult to measure the effects of various marketing activities, which in general requires further research. The trends in tourism are positive for the development of green tourism, but there is room for in greater degree using the trends when marketing the green tourism. It is not very visible what is authentic for the region, and Romerike might need branding to increase both the local identity and marketing outreach. The largest market in the region is the business segment. The

7 7 Abstract financial crises will in a period be a challenge, both in terms of business and private markets. Alternative use of resources does not appear to be any alternative for the majority of respondents, but it will probably be significant for those who are not established. The lack of travel expertise in large parts of the support net is a hampering factor, it is difficult to obtain the proper expertise to positions, but the positions also don t exist because of lack of resources. There are major differences in how respondents have been treated, both in the same municipality, and between different municipalities. This is not good for development. Municipal planning and permits to land use is challenging, but very convenient to have in place when it has been approved. Municipal authorities to grant such licenses are in opposition to theory and positive framework conditions for entrepreneurship. Positive constraints that are present are stable laws and strong property rights to profits and resources. It appears also that in the past it has been difficult to obtain financial capital for further development, which will be a hampering factor in the period it lasts. The rural beast is a social construct which describes certain positive and negative living conditions in the Norwegian rural areas, and the theory is divided in whether it exists. It is uncertain whether the rural beast at all exists in Romerike, but to the extent it exists, it is an encouraging factor.

8 8 <Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Forord... 1 Sammendrag... 2 Abstract... 5 Innholdsfortegnelse... 8 Figur- og tabelliste Innledning og problemstilling Innledning Grønt reiseliv Områdeavgrensning Romerike Landbruket på Romerike Reiseliv på Romerike Dagens situasjon Aktører Dagens politiske mål og strategier Problemstilling Teori og tidligere forskning Entreprenørskap Den entreprenørielle prosessen Landbruksspesifikke faktorer Levekår i landbruket Individuelle faktorer Motivasjon og målsetting Kompetanse Vertskapsrollen Sosial kapital og nettverk Produktspesifikke faktorer Reiselivsproduktet Den gode opplevelsen Reiselivets paradoks Faktorer ved bedriftens valg Forretningsplan, strategi, visjon og forretningsidé Markedsføring Markedsspesifikke faktorer... 31

9 9 <Innholdsfortegnelse Kunde Statistikk om reiseliv Reiselivstrender Alternativ ressursbruk Rammebetingelser og støtteapparat Rammevilkår Politiske virkemidler Kommunenes rolle Finansiell kapital Veiledning og kompetansebygging Bygdedyret Problemspesifisering Problemspesifisering Delproblemstilling Delproblemstilling Delproblemstilling Delproblemstilling Delproblemstilling Delproblemstilling Forskningsmodell Metode Kvalitativ metode Innsamling av data Primærdata og sekundærdata Deduksjon og induksjon Utvalg av informanter Gjennomføring av datainnsamling Databearbeiding Funn og analyse Delproblemstilling 1.1: Hvilke landbruksspesifikke faktorer har betydning for utvikling av grønt reiseliv på Romerike? Levekår i landbruket Sammenfatning delproblemstilling Delproblemstilling 1.2: Hvilke individuelle faktorer har betydning for utvikling av grønt reiseliv på Romerike? Motivasjon og målsetting... 52

10 10 <Innholdsfortegnelse Personavhengig næring og tidsklemma Kompetanse Vertskapsrollen Sosial kapital og nettverk Sammenfatning delproblemstilling Delproblemstilling 1.3: Hvilke produktspesifikke faktorer har betydning for utvikling av grønt reiseliv på Romerike? Reiselivsproduktet Den gode opplevelsen Reiselivets paradoks Sammenfatning delproblemstilling Delproblemstilling 1.4: Hvilke faktorer ved bedriftens valg har betydning for utvikling av grønt reiseliv på Romerike? Forretningsplan, strategi, visjon og forretningsidé Markedsføring Sammenfatning delproblemstilling Delproblemstilling 1.5: Hvilke markedsspesifikke faktorer har betydning for utvikling av grønt reiseliv på Romerike? Markedet for grønt reiseliv på Romerike Finanskrisa Alternativ ressursbruk Sammenfatning delproblemstilling Delproblemstilling 1.6: Hvilke faktorer ved rammebetingelser og støtteapparat har betydning for utvikling av grønt reiseliv på Romerike? Kommunenes rolle Akershus reiselivsråd og VisitRomerike Andre deler av støtteapparatet Finansiell kapital Veiledning og kompetansebygging Bygdedyret Sammenfatning delproblemstilling Refleksjoner Refleksjoner i forhold til problemstillinga I hvilken grad oppnås myndighetenes målsettinger? Utelatte faktorer Overførbarhet til andre regioner... 84

11 11 <Innholdsfortegnelse 7 Konklusjon Hovedproblemstilling: Hvilke faktorer fremmer og hvilke faktorer hemmer utvikling av grønt reiseliv på Romerike? Konklusjonsmodell Videre forskning Vedlegg 1: Antall driftsenheter og areal i drift i landbruket etter mottatt produksjonstilskudd februar Vedlegg 2: Hotellovernattinger Vedlegg 3: Følgebrev Vedlegg 4: Intervjuguide Vedlegg 5: Program temamøte Referanser... 98

12 12 Figur- og tabelliste Figur- og tabelliste Kart 1: Romerike, kommuner, regioner og lokalisering i forhold til Oslo Tabell 1: Aktører i det grønne reiselivet på Romerike Figur 1: Den entreprenørielle prosessen (Shane 2003) Figur 2: Mål i landbruket (Nordli 2008) Tabell 2: Ulike former for påvirkning(mehmetoglu 2007) Figur 3: Forholdet mellom teori, tidligere forskning og problemstillinger Tabell 3: Kjennetegn ved tilbydere i utvalget Tabell 4: Metode og tidspunkt for gjennomføring Figur 4: Mål for oppstart og drift av grønt reiseliv Figur 5: Ytre motivasjonsfaktorer hos tilbyderne Figur 6: Indre motivasjonsfaktorer hos tilbyderne Figur 7: Målsettinger ved oppstart og drift i forhold til Maslows behovspyramide Figur 8: Pushfaktorer for oppstart og drift av grønt reiseliv Figur 9: Pullfaktorer for oppstart og drift av grønt reiseliv Figur 10: Instrumentelle, indre, sosiale og personlige mål for reiselivstilbyderne Figur 11: Kategorisering av mål for oppstart og drift av grønt reiseliv Figur 12: Forhold til forretningsplaner Tabell 5: Promoteringsaktiviteter, kostnader og erfaringer Figur 13: Konklusjonsmodell Tabell 6: Driftsenheter og areal (Statens landbruksforvaltning 2009) Tabell 7: Hotellmarked (Dybedal 2009, pers. medd.) Tabell 8: Hotellmarked, landet og Romerike (Statistikknett.com 2009) Tabell 9; Hotellovernattinger etter formål (Statistikknett.com 2009)... 91

13 13 Innledning og problemstilling 1 Innledning og problemstilling 1.1 Innledning Landbruket i Norge er i endring, med stadig lavere lønnsomhet og fraflytting fra bygdene. Myndighetene har lenge prøvd å gjøre en innsats for å øke lønnsomheten i landbruket. I st.meld. nr. 19 ( ) er det uttalt at landbruket skal produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser. I 2007 ble det utgitt en egen strategi for landbruksrelatert næringsutvikling: Ta landet i bruk! Hovedformålet for landbruksrelatert næringsutvikling er her å videreutvikle eksisterende og skape ny næringsvirksomhet med økt lønnsomhet, ved å ta i bruk mangfoldet av landbrukets menneskelige og materielle ressurser (Landbruks- og matdepartementet 2007). Reiseliv fremgår i denne strategien som et eget hovedsatsningsområde, hvor hovedmålet er økt verdiskapning og bedriftsøkonomisk lønnsomhet basert på mat, kultur, natur og aktivitetsbaserte opplevelser. Innovasjon Norge har et eget utviklingsprogram for dette, og kaller det for grønt reiseliv Grønt reiseliv Reiseliv er en av verdens største næringer, og den som vokser raskest (Kamfjord 2001). På norsk brukes to ord for denne typen tilbud, reiseliv og turisme. Turisme har utgangspunkt i ordet tur og forbindes ofte med fritidsreiser. Reiseliv er ofte et videre begrep og inkluderer også turisme. Internasjonalt brukes tourism eller travel. Reiseliv er det livet man lever midlertidig på et annet sted enn på hjemstedet når formålet med oppholdet ikke er fast arbeid. Det er ikke et nødvendig krav at den som reiser skal overnatte borte fra hjemstedet. Reiseliv er en fellesbetegnelse på et konglomerat av en rekke næringer, sektorer og bransjer. Kravet for å bli regnet som aktør i reiselivsnæringa er at man leverer tjenester til noen som er midlertidig hjemmefra for nærmere bestemte formål (Kamfjord 2001). Det helhetlige reiselivsproduktet er et samla tilbud av varer, tjenester og frie goder som tilfredsstiller den reisendes behov i forbindelse med midlertidige opphold utenfor hjemstedet (Kamfjord 2001). Som del av produktet regnes også stedet eller området hvor forbruket skjer. Kjernenæringene i reiselivet omfatter overnatting, servering, transport, attraksjoner, reisebransjen og reiselivsorganisasjoner på stedet. Primærprodusentene i reiselivet er tilbydere av attraksjoner, servering, overnatting og transport. Det helhetlige reiselivsproduktet består alltid av flere delprodukter levert av ulike produsenter.

14 14 Innledning og problemstilling Det finnes en mengde ulike begreper som i større eller mindre grad beskriver underkategorier av reiselivet. De ulike begrepene vil skape ulike assosiasjoner hos forskjellige mennesker. Begreper som brukes ofte er naturbasert reiseliv, bygdeturisme, gårdsturisme, grønt reiseliv, geoturisme og økoturisme. Andre begreper er bærekraftig og ansvarlig reiseliv, men alle disse kan være mer eller mindre bærekraftige og/eller ansvarlige. Det er kun økoturisme og geoturisme som har større krav om at de skal være det. Videre i oppgaven vil grønt reiseliv defineres i tråd med Innovasjon Norge (2009) sin definisjon: grønt reiseliv tilbyr ekte natur- og kulturopplevelser med basis i bygdas og gårdens ressurser. Ressursene kan være innmark og utmark, bygninger, maskiner, kultur, tradisjoner, kulturarv m.m. Innovasjon Norge slår på denne måten sammen bygdeturisme og gårdsturisme, hvor bygdeturisme er basert på bygdas ressurser og gårdsturisme på gårdens ressurser. De inkluderer også naturbasert reiseliv som har utgangspunkt i naturen, men hvor også kultur, tradisjon, historie og annet næringsliv med røtter i naturen er viktig (Tangeland 2007). Natur og kultur kan enten være en råvare, eller natur og kultur kan være bearbeida og tilrettelagt for besøk, bruk og læring. Det grønne reiselivet handler ikke bare om den spesielle attraksjonen og de spesielle opplevelsene man vil tilby de besøkende. Det handler også om hvordan den besøkende kan få tak i overnatting og mat. Maten kan i seg selv være en opplevelse. Et annet viktig element er hvordan de besøkende kommer seg til stedet. I tillegg er andre opplevelsestilbud i nærheten viktig. Det handler om komplementære tilbud og ressurser som tilbys på stedet og i regionen som tilbudet ligger. (Rusten & Pettersen 2006). 1.2 Områdeavgrensning Romerike Oppgaven vil avgrenses geografisk til Romerike. Romerike er den delen av Akershus som ligger nord og øst for Oslo. Regionen kan deles inn i Øvre Romerike og Nedre Romerike, hvor Øvre Romerike består av kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum, Ullensaker og Nes. Nedre Romerike består av kommunene Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum og Aurskog-Høland. Kartet under viser regionens lokalisering i forhold til Oslo. Respondentene til oppgaven er henta fra åtte av kommunene i regionen.

15 15 Innledning og problemstilling Kart 1: Romerike, kommuner, regioner og lokalisering i forhold til Oslo Store deler av Romerike er prega av nærhet til Oslo og regionen har en meget godt utbygd infrastruktur. Hovedflyplassen Gardermoen ligger i Ullensaker kommune. E6 og RV2 går gjennom Romerike, hvor hele E6 og deler av RV2 er i ferd med å bli bygd ut til firefelts motorveg. I tillegg går det flere jernbanestrekninger gjennom regionen. Befolkningstallet i regionen var 1. januar 2009 beregna til å være ca personer (Statistisk Sentralbyrå 2009a). Alle kommunene, med unntak av Hurdal, har de siste årene hatt sterk befolkningsvekst (Vareide 2008). Befolkningen er derfor i stor grad innflyttere, noe som gir grunn til å tro at den lokale tilknytningen og stedsidentiteten til regionen er lav, i alle fall i den yngre delen av befolkningen.

16 16 Innledning og problemstilling Forbord og Stræte (2008) definerer bygd som områder hvor bosettingen er mindre tett enn i byene, og hvor det er mindre konsentrasjon av folk enn det en finner i byene. Dette innebærer at en i noen kommuner finner både bygd og by, mens en i andre kommuner finner en av delene. Romerike har både bygd og by ut i fra denne definisjonen, selv om det kun er Lillestrøm som har offisiell bystatus Landbruket på Romerike Landbruk er næringsmessig bruk av en landbrukseiendoms ressurser, hovedsakelig innmark, utmark, maskiner og bygninger. Tradisjonelt har landbruket produsert mat og tømmer, men i nyere tid har man økt fokuset på alternativ bruk av ressursene. Videre i denne oppgaven vil næringsutvikling i landbruket forstås som det å tilby differensierte produkter til mange kunder, i stedet for å levere råvarer til næringsmiddelindustrien. Landbruket på Romerike har en del særtrekk som skiller seg fra andre regioner. Næringa spiller en begrensa rolle for bosettingsmønsteret og alle sysselsatte i landbruket kan antas å ha attraktive alternative sysselsettingsmuligheter (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2004). Det er korte kommunikasjonsveger til tettsteder og urbane strøk, samtidig som landbruksarealene er lett tilgjengelige. Landbruksbefolkninga er i sterkt mindretall i forhold til resten av befolkninga i regionen. Samtidig har landbruksbefolkninga bred kompetanse, sammenligna med andre regioner. Antall jordbruksbedrifter på Romerike som mottok produksjonstilskudd i februar 2008 etter søknad pr var stk (Statens landbruksforvaltning 2009). Man kan anta at de fleste bruksenhetene søkte om produksjonstilskudd, med unntak av de aller minste. Det totale jordbruksarealet var samtidig nesten daa (Statens landbruksforvaltning 2009). Antall bruk og dekar i drift er noe høyere på Øvre Romerike enn på Nedre Romerike (se vedlegg 1 for nærmere detaljer). Både antall bruk og dekar i drift er synkende. Dette både fordi det blir større og færre enheter, og fordi det omdisponeres store arealer av dyrka og dyrkbar mark til andre formål fordi jorda har en høy alternativ verdi. En stor andel av landets kornproduksjon blir produsert i området (ca 20 % i Oslo og Akershus), mens husdyrtallet er lavt i forhold til resten av landet. På omtrent halvparten av gårdsbrukene drives det en eller annen form for tilleggsnæring. Fylkesmannen legger vekt på tre særtrekk for regionen: kamp om ressursene, nærhet til markedet og konkurransedyktig tradisjonelt landbruk (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2004)

17 17 Innledning og problemstilling Reiseliv på Romerike Reiselivet er ei næring som er prega av stor konkurranse, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Man tenker normalt ikke på Romerike som et stort reisemål for ferie- og fritidsmarkedet. Ofte er det en region turistene reiser gjennom. Dette på grunn av sentral infrastruktur som nevnt tidligere. Blant de 50 best besøkte attraksjonene i Norge i 2007 var det ingen attraksjoner fra Romerike (Innovasjon Norge 2007b). Den mest profilerte attraksjonen på Romerike er Eidsvoll 1814, mens andre attraksjoner som Skibladner, Smaragdgruvene, Fetsund Lenser, Forsvarets flysamling på Gardermoen og Gamle Hvam museum er mindre kjent. Det er heller ingen større byer i regionen som gjør den til et naturlig reisemål. Landskapet består i hovedsak av skog og kulturlandskap, og ikke fjell og fjord som mange utenlandske turister tiltrekkes av. 1.3 Dagens situasjon Aktører Aktørene kan deles inn i offentlig forvaltning, medlemsorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner, veilednings- og konsulenttjenester og markedet. Det er våren 2009 omtrent 45 tilbydere av grønt reiseliv på Romerike (Grøndahl 2009). Tabell 1: Aktører i det grønne reiselivet på Romerike Offentlig forvaltning Medlemsorganisasjoner Utdanningsinstitusjoner Veilednings- og konsulenttjenester Marked Innovasjon Norge Akershus Bondelag UMB Regnskapskontor Tilbydere av grønt reiseliv Fylkeskommunen Fylkesmannen Norsk bygdeturisme og gardsmat Akershus reiselivsråd / VisitRomerike Hvam videregående skole Natur videregående skole Kommuner NHO Reiseliv Andre som tilbyr aktuell kompetanse LMD Utmarksavdelingen i Akershus og Østfold AgroUtvikling Kommuner Innovasjon Norge Det kgl. selskap for Norges vel Kunder: private, offentlige, bedrifter, organisasjoner, lag og foreninger Komplementære tilbud Det er som man kan se av tabellen en rekke aktører som har med det grønne reiselivet å gjøre, noe som antyder at veiledningstilbudet er fragmentert og vanskelig å få oversikt over.

18 18 Innledning og problemstilling Samtidig er det grønne reiselivet lite synlig, forfatteren er selv oppvokst i regionen og hadde liten kjennskap til mange av tilbyderne før arbeidet med oppgaven startet. Det er også vanskelig å finne en god oversikt over tilbudene på internett Dagens politiske mål og strategier Offentlige mål for reiseliv og opplevelsesproduksjon er økt verdiskapning og lønnsomhet basert på mat, kultur, natur og aktivitetsbaserte opplevelser (Landbruks- og matdepartementet 2007). Landbruks- og matdepartementet (LMD) mener at det er et stort potensial knytta til mat, opplevelser, utmark og verneområder. LMD vektlegger videre fem strategier for reiseliv for å nå målsettinga: Utvikling, bevaring og utnytting av landbrukets komparative fortrinn i reiselivsmarkedet, og bevisstgjøring om disse. Produktutvikling og produktpakking. Kvalitetsforbedring og kompetanseutvikling. Profilering, markedsføring og salg. Alliansebygging, samarbeid og nettverk. Hovedmålet for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus er å øke lønnsom verdiskapning basert på bærekraftig og miljøvennlig forvaltning av landbrukets ressurser (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2004). Virkemiddelbruken for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus skal stimulere til etablering av produksjonsklynger og samarbeid i regionen (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2004). Mål for reiselivet på fylkesnivå er å stimulere til utvikling av markedstilpassede tilbud og god lønnsomhet, og et økt tilbud til dagsturmarkedet. Samarbeidstiltak og prosjekter som dekker deler av eller hele verdikjeden med spesiell vekt på det bynære markedet vil bli prioritert. (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2004). 1.4 Problemstilling Myndighetene satser som vist stort på utvikling av grønt reiseliv. Samtidig kan det synes som om det er en del faktorer som påvirker næringa negativt i regionen. Dette gir grunnlag for hovedproblemstillinga for oppgaven: Hvilke faktorer fremmer og hvilke faktorer hemmer utvikling av grønt reiseliv på Romerike? Med utvikling menes endringer i inntekt, vekst, etablering og sysselsetting.

19 19 Teori og tidligere forskning 2 Teori og tidligere forskning Under arbeidet med oppgaven har det blitt funnet at en hensiktsmessig inndeling av faktorer som kan har betydning for utvikling av grønt reiseliv på Romerike kan være landbruksspesifikke faktorer, individuelle faktorer, produktspesifikke faktorer, faktorer ved bedriftens valg, markedsspesifikke faktorer og faktorer ved rammebetingelser og støtteapparat. Teorikapitlet følger denne inndelinga. I tillegg kommer det første underkapitlet som omhandler entreprenørskap, dette er ment som et teoretisk utgangspunkt for hele oppgaven. 2.1 Entreprenørskap Ideen om at entreprenøren har en viktig rolle i økonomien har blitt utvikla av forskere utenfor hovedretningen innen økonomi. Det fins en rekke ulike forskere med ulike syn på entreprenøren. Den kanskje viktigste, i alle fall den mest utbredte teorien, er Schumpeters teori hvor entreprenøren bryter med eksisterende likevektstilstander i økonomien ved å introdusere nye kombinasjoner, eller entreprenørielle innovasjoner (Spilling et al. 2002). Nye kombinasjoner innebærer ikke bare nye produkter eller tjenester, det innebærer også ny eller annerledes organisering av virksomheten og at man går inn i nye markeder. Et sentralt forhold ved entreprenørskap er her kommersialisering av ideer og innovasjoner gjennom forretningsmessig praksis. Kirzner er en annen sentral person i entreprenørskapsforskningen, i følge Kirzner utnytter entreprenøren ulikevekt i markedet, og informasjon er den viktigste faktoren for utnytting av mulighetene (Deakins & Freel 2006). Videre eksisterer det en rekke ulike definisjoner på entreprenørskap, hvorav de som blir benytta som teoretisk utgangspunkt for oppgaven gjengis her. I tillegg vil entreprenørskap defineres noe vidt i oppgaven, da det ikke er alle respondentene som er like entreprenørielle. Entreprenørskap er en måte å tenke, resonere og handle på som har fokus på muligheter (Timmons & Spinelli 2009). Videre hevder Timmons & Spinelli (2009) at entreprenørskap resulterer i økt verdiskapning for eiere, deltakere og andre involverte, men dette er ikke alltid tilfellet. Entreprenørskap er en prosess som involverer oppdagelse, vurdering og nyttiggjøring av muligheter til å introdusere nye varer og tjenester, organisasjonsmetoder, markeder, prosesser eller råmaterialer gjennom å organisere innsatsfaktorer på en ny måte. (Shane 2003)

20 20 Teori og tidligere forskning Entreprenørskap er altså avhengig av en viss grad av innovasjon. Dette er ikke nødvendigvis radikale innovasjoner novasjoner som for eksempel helt nye produkter, men entreprenørskap kan ikke inkludere perfekte imitasjoner fordi definisjonen forutsetter omorganisering av ressurser. Entreprenørskap kan på en side ses på som noe entreprenøren gjør og som et resultat av individuelle forhold, på den andre siden kan det ses på som et dynamisk økonomisk og sosialt fenomen. Man kan også se på entreprenørskap som en kombinasjon av disse (Lundström & Stevenson 2005). Det siste vil være utgangspunktet videre i oppgaven. Entreprenører er personer som ser muligheter i innovasjoner og ressursbruk i et marked som andre ikke gjør (Shane 2003). Entreprenørskap kan oppstå i alle typer bedrifter, om de er gamle eller nye, store eller små. Entreprenøren kan være en enkeltperson, eller den kan bestå av et team. Viktige forutsetninger for entreprenørskap er at det eksisterer muligheter og at folk tror de kan nyttiggjøre seg disse mulighetene (Shane 2003). Det kreves at mennesker er villige til å handle og ta risiko. Entreprenørskap er avhengig av at det fins forskjeller mellom mennesker, dersom alle mennesker var like ville alle kunne se de samme mulighetene. Dermed ville de som eier ressursene ikke være villige til å selge de til andre fordi de så de samme mulighetene selv Den entreprenørielle prosessen Eksisterende mulighet Oppdagelse av mulighet Beslutning om å nyttiggjøre muligheten Tilegning av ressurser Entreprenøriell strategi Organiseringsprosess Prestasjon Figur 1: Den entreprenørielle prosessen (Shane 2003) Lundström & Stevenson (2005) definerer den entreprenørielle prosessen som en prosess hvor individer blir oppmerksomme på bedriftseierskap som en mulighet eller et lønnsomt alternativ, utvikler bedriftsideer, lærer prosesser for å bli entreprenører og tar initiativet til å starte og utvikle en bedrift. Kjernen i den entreprenørielle prosessen er i følge Timmons & Spinelli (2009) muligheten. En god idé er ikke nødvendigvis en god mulighet. En viktig evne hos entreprenøren er derfor å kunne vurdere hvilket potensial som eksisterer. Kjennetegn ved

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14.

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. Motivasjon Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Fire myter om motivasjon Motiverte medarbeidere er nødvendigvis

Detaljer

Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus

Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus Kartlegging av kompetansebehov Grønt reiseliv Oslo og Akershus Rapport 2/09 www.agroutvikling.no Innhold 1. Om undersøkelsen... side 5 1.1 Bakgrunn... side 5 1.2 Formål side 5 1.3 Avgrensinger og definisjoner.

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Trust in the Personal Data Economy Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Why does trust matter? 97% of Europeans would be happy for their personal data to be used to inform, make recommendations or add

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

Innovasjon i gårdsturisme. Berit Brandth Marit S. Haugen

Innovasjon i gårdsturisme. Berit Brandth Marit S. Haugen Innovasjon i gårdsturisme Berit Brandth Marit S. Haugen Innovasjonsforskning Lite innovasjonsforskning på småskala turismevirksomheter i rurale områder. Dette til tross for kravet om at særlig landbrukssektoren

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

Ny instituttpolitikk

Ny instituttpolitikk Ny instituttpolitikk Sveinung Skule Nestleder i styret for Forskningsinstituttenes fellesarena FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2017 Bruk evalueringene! Miljøinstitutter Høy relevans The impact cases, user

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Verdier og politikker

Verdier og politikker Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.

Detaljer

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) guri-mette.vestby@nibr.no Bygdeforskningsdagen

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

SELVSKRYTT ER VELSKRYTT

SELVSKRYTT ER VELSKRYTT SELVSKRYTT ER VELSKRYTT Hva slags markedsføring må til for fagbibliotekene i en ny, digital hverdag? Tone Moseid, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek Norsk fagbibliotekforening, Trondheims høstseminar 20.10.2016

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO

KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO KARTLEGGING AV INN PÅ TUNET TILBYDERE I AKERSHUS OG OSLO Utført i perioden 20. nov. 2008 til 28. feb 2009 av Ingeborg Støverud Beitnes og Liv Marit Strupstad Rapport nr 01/09 Hvam, 2165 Hvam www.agroutvikling.no

Detaljer

Næringspolitikk for reiseliv. Gardermoen Anne Marie Glosli Avd.dir Landbruks- og matdepartementet

Næringspolitikk for reiseliv. Gardermoen Anne Marie Glosli Avd.dir Landbruks- og matdepartementet Næringspolitikk for reiseliv Gardermoen 27.1.2010 Anne Marie Glosli Avd.dir Landbruks- og matdepartementet Nasjonal strategi : Verdifulle opplevelser Aktivt landbruk, lokal mat og skjøtsel av kulturlandskap

Detaljer

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Jan Velvin Oslo 14/2-14 Foto: Hemsedal turistkontor Reiseliv ved HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold har et av landets største og mest kompetente

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013

Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge. Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Seterbedriftenes betydning for reiselivet i Fjell Norge Per Øyvind Voie, seniorrådgiver Røros, 10. nov 2013 Fra «Destinasjon Norge»: Norsk natur er enestående og gir grunnlag for et rikt tilbud av opplevelser

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Ressursen, grunneieren og entreprenøren - avgjørende for utviklingen av det landbruksbasert reiselivet. Eksempler fra NMBUs forskning.

Ressursen, grunneieren og entreprenøren - avgjørende for utviklingen av det landbruksbasert reiselivet. Eksempler fra NMBUs forskning. Ressursen, grunneieren og entreprenøren - avgjørende for utviklingen av det landbruksbasert reiselivet. Eksempler fra NMBUs forskning. Innspillsmøte om strategi for landbruksbasert reiseliv 14.09.16 Stian

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

Organisering av reiseliv

Organisering av reiseliv Organisering av reiseliv Om Norge generelt og Hordaland spesielt Stipendiat Solveig Garnes Norsk hotellhøgskole Hvilke spørsmål har du tenkt å stille? Hvorfor har vi i dag nærmere 200 ulike reiselivsorganisasjoner

Detaljer

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Knut Vareide Telemarksforsking 5,0 54 000 0,03 1,2 Årlig vekst Endring andel 4,0 Folketall 49 000 44 000 0,03 0,02 Andel av Norge 1,0 3,0 39 000 0,02 08 0,8 2,0 34 000

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Exam: ECON360/460 - Resource allocation and economic policy Eksamensdag: Fredag 2. november

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Det gode liv på arbeidsplassen

Det gode liv på arbeidsplassen www.humanagement.no Det gode liv på arbeidsplassen Side 1 av 6 Det gode liv på arbeidsplassen Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Det vesentlige ved lykken er ikke

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Produktivitet, byvekst og kommunenes framtid. Refleksjoner over urbanitet som vekstdriver. For TBU 11. desember.

Produktivitet, byvekst og kommunenes framtid. Refleksjoner over urbanitet som vekstdriver. For TBU 11. desember. Produktivitet, byvekst og kommunenes framtid Refleksjoner over urbanitet som vekstdriver. For TBU 11. desember. Hva skal dette foredraget handle om? Hvordan sikre høy produktivitet i framtiden? Hvilken

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Hvorfor driver vi med steds og næringsutvikling? Hva ønsker norske steder?

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv Per-Arne Tuftin «Innovasjon Norges ambisjon er å være reiselivsnæringens foretrukne kompetanse-, utviklings- og markedspartner» Bedre økonomi -> Mer fritid

Detaljer

Trinn 2. Organisasjonskultur

Trinn 2. Organisasjonskultur Trinn 2 Organisasjonskultur Aud.Ornes@bufetat.no 2 aud@wewill.no 3 Aud.Ornes@bufetat.no 4 Birkenes kommune: Trygghet og trivsel VERDIER: SPREK EKTE DYKTIG 5 MÅL FOR TRYGGE VOKSEN SATSINGEN Aud.Ornes@bufetat.no

Detaljer

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I)

Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) Debatten om bedrifters sosiale ansvar (I) MEVIT4340 Informasjon & samfunnskontakt: Sosialt ansvar Fredag, 9. mars 2007 Øyvind Ihlen Dagens plan skal bedrifter ta sosialt ansvar? pliktetiske begrunnelser

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Internationalization in Praxis INTERPRAX

Internationalization in Praxis INTERPRAX Internationalization in Praxis The way forward internationalization (vt) : to make international; also: to place under international control praxis (n) : action, practice: as exercise or practice of an

Detaljer

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking Hvorfor driver vi med steds- og næringsutvikling? Hva ønsker norske steder?

Detaljer

Naturbasert reiseliv - med fiskebriller

Naturbasert reiseliv - med fiskebriller Naturbasert reiseliv - med fiskebriller Haaken Christensen Fagspesialist naturbasert reiseliv Mosjøen, 4. mars 2016 Trender og utviklingstrekk Laksefisketurisme Hva kan vi bidra med? Trender Foto: Mattias

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla FME-enes rolle i den norske energiforskningen Avdelingsdirektør Rune Volla Når vi nå markerer åtte år med FME Har FME-ordningen gitt merverdi og i så fall hvorfor? Hvilken rolle har sentrene tatt? Våre

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer

Hvordan påvirker befolkningsvekst og urbanisering jordvernet?

Hvordan påvirker befolkningsvekst og urbanisering jordvernet? Hvordan påvirker befolkningsvekst og urbanisering jordvernet? Kristine Lien Skog, doktorgradskandidat ILP 4.12.215 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Tittel på presentasjon 1 Bakgrunn Det er

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

The CRM Accelerator. USUS February 2017

The CRM Accelerator. USUS February 2017 The CRM Accelerator USUS February 2017 The CRM Accelerator n To start conversations about CRM n To stimulate experiments with aspects of CRM n To share ideas n To learn and pass on experiences and knowledge

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning

VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene. Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning VTA-seminar 19-20 mai 2009, NHO Attføringsbedriftene Roland Mandal, Fafo Institutt for arbeidslivs-og velferdsforskning 1 Bakgrunn Gjennomført på oppdrag fra AID Hvordan går det med folk der ute? Oppfølging

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Nordnorsk landbruk, næringsstruktur og inntektsgrunnlag. Lars Rønning

Nordnorsk landbruk, næringsstruktur og inntektsgrunnlag. Lars Rønning Nordnorsk landbruk, næringsstruktur og inntektsgrunnlag i gårdshusholdet Lars Rønning Undersøkelse om aktivitet på gårdsbruk Hovedproblemstilling: Hvilken betydning har gårdshusholdene for næringsutvikling

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM FM konferansen Oslo, 13 Oktober 2011 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06 Erick Beltran Ingenierio

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS English Exam: ECON2915 Economic Growth Date of exam: 25.11.2014 Grades will be given: 16.12.2014 Time for exam: 09.00 12.00 The problem set covers 3 pages Resources

Detaljer

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon

Innhold. Fakta. Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2013 Posisjoneringsanalyse, Danmarks posisjon Kontaktinformasjon Danmark 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014

FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014 FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014 twitter: @danielskjeldam instagram: danielskjeldam 15. september 2014 Daniel Skjeldam Konsernsjef ET LØNNSOMT REISELIV Global og lokal - i salg og opplevelser 3,3 milliarder

Detaljer

Hvordan kan vi utvikle gode gjesteopplevelser innen camping og reiselivet forøvrig?

Hvordan kan vi utvikle gode gjesteopplevelser innen camping og reiselivet forøvrig? Hvordan kan vi utvikle gode gjesteopplevelser innen camping og reiselivet forøvrig? Audun Pettersen @aupet www.innovasjonnorge.no Agenda 1. Norsk camping akkurat nå 2. Hvem er campingturisten? 3. 7 råd

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer

Feiltre, hendelsestre og RIF-modell

Feiltre, hendelsestre og RIF-modell Initiating Event BB4 Initiating Event Type 3 End Control Type Type 2 End Control 2 B5/C2 Feiltre, hendelsestre og RIFmodell Rolf Bye, Studio Apertura Initiating Event structure C & C3 Omission structure

Detaljer

Fra idé til forretning

Fra idé til forretning Fra idé til forretning - Forskningens rolle Litteraturhuset 16/6-2010 Divisjonsdirektør Lars Espen Aukrust, Forskningsrådet OECDs utfordring til Norge (rapport 2008 om norsk innovasjonspolitikk)) The key

Detaljer

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Frankrike 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Franske turister i Norge 2014 Posisjoneringsanalyse, Norges posisjon blant franskmenn Kontaktinformasjon;

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1000 - Menneske og sted I Faglig kontakt under eksamen: Britt Engan Dale Tlf.: 73 59 19 14 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng: 7.5 Sensurdato:

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Perpetuum (im)mobile

Perpetuum (im)mobile Perpetuum (im)mobile Sett hjulet i bevegelse og se hva som skjer! Hva tror du er hensikten med armene som slår ut når hjulet snurrer mot høyre? Hva tror du ordet Perpetuum mobile betyr? Modell 170, Rev.

Detaljer

DEL 1: Muligheter og utfordringer ved etablering av grønt reiseliv med utgangspunkt i gården

DEL 1: Muligheter og utfordringer ved etablering av grønt reiseliv med utgangspunkt i gården Tema i dag: 1) Muligheter og utfordringer ved etablering av grønt reiseliv med utgangspunkt i gården 2) Presentasjon av prosjektet Grønt reiseliv i Nordland 2012-15 DEL 1: Muligheter og utfordringer ved

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Fremtidens kompetanser

Fremtidens kompetanser Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep 1 De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse

Detaljer

Knut Ingar Westeren. Kunnskapsøkonomi og kunnskapsregioner bergreper med eller uten innhold

Knut Ingar Westeren. Kunnskapsøkonomi og kunnskapsregioner bergreper med eller uten innhold Knut Ingar Westeren Kunnskapsøkonomi og kunnskapsregioner bergreper med eller uten innhold NS-RSA Dansk Regionalforsker seminar 2008, 24-25.04.08 Syddansk Universitet, Sønderborg Utgangspunkt for en kunnskapsbasert

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer