Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar-19. sept. 1959

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar-19. sept. 1959"

Transkript

1 FISKETS GANG Utgift dv Fiskeridirektøren Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 24. september 959 Nr. 39 Abonnement: kr pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr , ellers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. «Fislcets Gang»s telefon Postgiro nr Telegramadresse: «Fiskenytt». Fiskerioversikt for uken som endte 9. september 959 Det var en del ruskevær langs kysten i uken som endte 9. sept. l Finnmark og Troms var fisket mindre enn uken før og forholdsvis beskjedent. Det er nå god tilgang på levende rusetorsk. l bankfisket fra Møre og Romsdal deltok forholdsvis få båter- de gikk ikke ut på grunn av dårlig vær på kysten. Fra Island kom et par linebåter med god torskefangst. Måløy melder om betydelig deltakelse i og godt utbytte av håfisket ved Shetland. l de sørlige distrikter var kystfisket noe redusert av været og dette gjelder både makrell, fisk og skalldyr samt størje. Det kan bemerkes at hummerfisket i Aust-Agder har gjort en bra begynnelse etter fredningen. Feit- og småsildfisket er for tiden smått overalt. Brislingfisket er i hurtig tilbakegang. Det taes tildels bra med trålsild. Ved Island er sildefisket fremdeles ujevnt. fisk m.v. utenom sild og brisling. Fznmnark: Værforholdene var nindre gode. Ukefangsten ble 22 tonn not 338 tonn uken før..æv fangsten nevnes 249,9 tonn tor,sk, 233,2 tonn hyse, 572,4 tonn sei, 0,2 tonn brostne, 3,6 tonn k_,veite, 0,3 tonn flyndre, 3,6 tonn steinbit, 48,9 tonn uer og O, l tonn blåkveite. Leverutbyttet ble 97 hl og det ble utvunnet 426 hl tran. Troms: Ukefangsten for kystkmnmunene ble 382,5 tonn not 492 tonn uken før. Det ble innbrakt 73,3 tonn tor's'k, 20,4 tonn sei, 6,5 tonn Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar-9. sept. 959 Anvendt til Fiskesort Mengde I. l l l!fiskemel l sm~ og Salting Henging He;me og frysmg tikk dyrefor tonn l tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei l Brosme Kveite ! Blåkveite l Flyndre _ - - Uer Steinbit..., ~ -~ - - Reker..., 392 l 42 - I alt pr I alt j34 89/lO \ /9-58 lus 439 /33 23o /3 257 In 95 2/ - / - Lever hl. Tran hl. Rogn hl, hvorav l 284 hl saltet, l 208 hl fersk. 2 Rotskjær 859 tonn. 3 Rotskjær 6 tonn. 4 Rotskjær 269 tonn. 5 Korrigert bros;me, 49 tonn hyse, 0,6 tonn kveite, 4,0 tonn uer, 0,6 tonn steinbit og 9,9 tonn reker. Vesterålen: Fra Andenes neldes det mn dårlig vær og uke fangst på 56,7 tonn, hvorav 4 7 tonn sei og l, 7 tonn torsk. Levendefisk: Rusehsket er nå i god gjenge i hele Levendefisklagets distrikt. I uken ble Trondheim 53

2 Nr. 39, 24. september 959 Fisk brakt iland i Troms tiden l. januar-9. sept. 959 Fiskesort Skrei Annen torsk Sei Brosme.... Hyse.... Kveite.... Blåkveite.. Flyndre.... Uer.... Steinbit.... Størje.... Annen.... Reker Anvendt til ~leng ~-----~------~ de Ising og l Sal- ~- Henging\ frysing ting tonn tonn l l l 493 I alt lz3 482[ Inkluderer Tromsø by. tonn tonn Hermetikk tonn Tran 2 92 hl. Rogn hl, herav saltet l 004 hl, fersk hl. fra dette tiført 50 tonn lev. torsk og Bergen 28 tonn. Bergen nottok dessuten fra Hordaland l tonn lev. snåsei. l\!jøre og Romsdal: Kristiansund N hadde ferskfisktilgang siste uke på 6 tonn, son blant annet innbefatter 2,5 tonn torsk, 7 tonn ål og 4,8 tonn reker. Sunnnøre og Rmnsdal nelder mn liten utseiling på grunn av uvær på kysten. Til havs var det inidlertid brukbare forhold. Ukefangsten ble 239 tonn not 525 tonn uken før. Av fangsten kan nevnes 7 tonn torsk, 4 tonn sei, lll tonn lange, 2 tonn blålange, 5 tonn brosne, 7 tonn hyse, 28 tonn kveite, 4,5 tonn skate, 3 tonn hå og,5 tonn diverse fisk. Fjerne farvann: To linebå:ter innkon til Alesund etter gode turer til l'slandsfeltene. De hadde 42 og 52 tonn sahet torsk. Fra Stredet kon det en kvei,tebåt ned 35 tonn og fra Island en ned 2 tonn. Sogn og Fjordane: Det tas gode håfangster ved Shetland. Fylket hadde sanlet ukefangst på 779,4 tonn not 805 tonn uken,før. Av,fangsten nevnes 2, tonn torsk, 0,4 tonn sei, 23,6 tonn lange, 5,8 tonn bros ne, 3,6 tonn hyse, 0,4 tonn kveite, 743,5 tonn hå. H ordalancl: Ukefangsten ble 65 tonn_. hvorav l tonn lev. snå:sei,,5 tonn sløyd tonk, 0,5 tonn lyr, Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden. januar - 2. september 959. Anvendt til Fiskesort Mengde Ising l Sal-l Hen-~ Her-~Fiskemel Skrei.... Annen torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Blålange.... Brosme.... Hyse.... Kveite... Rødspette..., Mareflyndre.... Ål.... Uer.... Steinbit..... Skate og rokke Håbrann.... Pigghå.... Makrellstørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reker.... Krabbe.... Herav: ogfry-.. me og sing tmg gmg tikk dyrelor tonn tonn tonn tonn tonn tonn l lo 2 I alt Nordmøre Sunnmøre og Romsdal l l+ l ::r l l l =! ~ :: l 475 l Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag og Håbrandfiskernes Salslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Saltfisk er omregnet til sløyd hodekapet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72 prosent. 2 Lever hl. 3 Av dette brakt i land i form av saltfisk 456 tonn :~: 748 tonn råfisk. 4 Av dette brakt i land i form av saltfisk 55 tonn:~: tonn råfisk. 5 Tran hl, rogn hl, herav iset l 968 hl, saltet 2 28 hl, til hermetikk 298 hl. 2 tonn hyse,,5 tonn lange og brosne, 45 tonn hå, l tonn diverse og 2 tonn fisk til for. Rogaland: Ukefangs-ten ble 70 tonn fisk. Det ~rar en del værhindring. Skagerakkysten: Det neldes on 45 tonn av vanlige fiskeslag sant l O tonn ål. fisle Oslofjorden (Fjonfisk): Det ble brak t inn 9 tonn \!Jakrellfisket: Ukefangsten oppgis til 200 tonn og består av trålfisk, snurpefis.k fra Revet og vanlig kystfangst. Uken før var,fangsten 300 tonn. 532

3 Nr. 39, 24. september 959 Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i. tiden. januar 2. september 959. Fiskesorter l. l Torsk.... Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.. Mareflyndre Pigghå... Makrellstørje.... Hummer.. Reker.... Krabbe..,.. l I alt tonn 60 l Annen fisk 5 I alt 2 95 l l t' l heng- ~herme l oppising og Av dette til frysing sa mg ing tikk maling tonn l tonn tonn tonn tonn =l 0 06 Il Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag Størjefishet: Fisket var værhindret og ukefangsten ble bare Il tonn tatt i Sogn og Fjordane. Siden fisket ~begynte har det vært ilandbrakt i Råfisklagets distrikt 298,8 tonn, Sunntnøre og Romsdal 76,9 tonn, Sogn og Fjmdane 569,7 tonn, Hordaland.408, l tonn og Rogaland 3 tonn - t.nsammen 2456,5 :tonn tnot 205 tonn i,fjor. Håbrann: Ukefangsten oppgis til 20 tonn. Skalldyr: Av reker hadde Oslofjorden lo tonn kokte og 5 tonn rå, Skage u:kkysten 8 tonn kokte og 8 tonn rå, Rogaland 5 tonn kokte og l O 'tonn produk sjonsreker, Hordaland 0,5 tonn }(Jakte, Kristiansund N 4779 kg, Troms 9900 kg og Finnmark 9200 kg. Fra Kristiansand meldes det om bra resultater av hummerfisket i Aust-Agder, som er begynt nå. Det ble omsatt l tonn i uken. Sild og brisling. Feit- og srnåsildfishet: I Nord-Norge er det fortsatt svært smått med sildefis ket. I uken ble det i Finnmark tatt 800 hl, hvorav på THna 300 og Laksefjord 500 hl. Det var krill som ble tajtt på Laksefjord og den var så små, at snurperne gikk derfra igjen. I Nordland ble elet fisket 20 hl på Helgeland. Nord-Trøndelag: Her ble. det saltet 5 hl, fros. set til agn 7 og levert til sildolje 246 hl - i ah 332 hl. Bu.holmsråsa-Stad: UkeEangsten oppgis til489 hl feitsild og 32 hl småsild, hvorav satet henholdiivis 9 og O hl, 'til hermetikk 46 og 35 hl, s-ildolje 30 og 27 hl samt agn 24 og 6 hl. Av fan'gsiten ble ca. 500 hl tatt i Sør-Trøndelag. Sør for Stad: I distr,ikjtene tnellom -~tad og Bergen ble elet fisket 90 hl mussa.og 49 hl småsild samt 'SØr for Bergen, vesentlig i S~~nhordlahp, fisket 46 hl mussa og 82 hl småsild. Skagerakfisk melder i uken å ha hatt 25 ttohn sild. Fjordfisk hadde 50 tonn. Brislingf;i~ket: Fisket er avtakende. I uken hadde di~triktene nord for Ber:gen 600 skjepper brisling, Sunnhordland og Har,danger hadd~ 2:p~O skj. brisling og 390 skj. blanding. Østpå ble det i uken tatt opp 3000 sk j. brisling. Trålsildfisket: Fra Haugesund opplyses det, at 3 _trålere i uken levete til frysing for _:agn kg~sild. Ennvidere leverte 6 båter 677 hl til sildolje. Trålerne hadde også en del.makrell. -- Sildefisket ved Island: Det ttoreliggt:r følgende meldinger om fi.sket fra hjelpes~ipe~c -fregættbti «Troll»: 4. sept.: Søndag svært _.dådi~"' fiske Æra 2, 8, 20 opptil 30 tønner. I dag hedre fra l O, 20, 30, 50 opptil 80 tønner. Fint vær. 5. se.r,t.: Ujevnt smått.fiske fra 5, 0, 20, 30, 40 oppi~',:70 tønner. Fint vær. 7. sept.: Fremdeles ujevni.fisl~e fra 8, 5, 20, 30, 50,70 opptil00ttønner. Fint væ.r. 9._sept.: Fredag, ujevnt fiske, men en del bra fangs.ter fra 5, lo, 25, 40, 70 opptil 00 tønner. I dag dårlig vær, ubetydelig fiske. Fere båter på vei hjerr{' Makrellfisket. ) Anvendelse l 959!,. "..!l 958 I tiden l I alt I alt 7/9-2;9,pr. 2;, pr. 3/9 tonn tonrl tonn Fersk innenlands Fersk' eksport.....,..., ' 20 Frysing Salting 'Hermetikk.,...,..., l 03 Filete-ring..., Agn;-; l 068 Formel..., Røyking...,... 5 l Diverse I alt l 338 l l ) Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L~ 533

4 Nr. 39, 2.4. september 959 Anvendelse Mengdeutbytte av det norske fisket i alt pr. 5. september 959, l og i uken som endte 5. september 959. Tonn. Skrei l l l l Lever l l Av dette i ljan.- aug. Lodde og t~~~;e- Sild Brisling Krepsdyr R~~n Annet I alt uken L ~----~~~------~------~ ~~~ ~ ~ Fersk l 734 l Frysing l Henging I alt... l '-jl-39._6_4_9-----'---5_0_8-939 l l j2o ozs-;-l-2--22_4_7_5--:--l -98._3_5 4 Salting \ Hermetikk l 6 93 l l Oppmaling j Agn l l -A-vde-tt_e_i -uk_e_n_ l,_l_l Z-f~o-l-246i---:5Ssl l l Jan.- aug. 958 l l l j l 07 8q l l Bygger hovedsakelig på foreløpige ukeoppgaver fra fiskesalgslagene. Ettermeldinger og korreksjoner blir ikke tatt med i uketallene men kommer bare med i tallene for «< alt». 2 }ierav er tonn (råfiskvekt) brakt direkte i land som saltfisk. Dette tilsvarer tonn saltfisk. 3 Av dette ton~ sjøltilvirket fisk svarende til 2 35 tonn tørrfisk. Summary. This week's fishing was pærtly hampered by bad weathet. In Finmark 22 tons of fish were landed comjjared with 338 tons last week. The catch included 250 tons of cod) 233 tons of haddock) 572 tons of saithe) 0)3 tons of jjlaice) 49 tons of redfish and sorne halibut) catfish) tusk and Greenland halibut. At TToms parts 382 tons of fish were landed against 492 tons last week. God) saithe and haddock were the chief items. SunnmØTe og Romsdal rejjorts that only few boats went to sea owing to the weather. The week's catch was 239 tons against 525 tons the week before. The landings included 7 tons of cod) 74 tons of ling and tusk) 7 tons of haddock) 28 tons of halibut and 4)5 tons of skate. The dogfish cathes in Shetland waters ate good) says a repott from Sogn og Fjordane. This district had a total catch this week of 779 tons c0npared with 805 tons last week. The catch included 744 tons of dogfish) and variou.s othet sjjecies. The fish from the southwestern and southern districts was also reduced owing to the weather. The fat and snwll herring fisheries gave rneagre results along the entire coast from Finmark to Lindesnes. The sjjrat fishing which has had a jjeriod of Tather heavy eat c hes since the end of A u gust is rapidly decreasing at jjresent. This week's landings were about 200 hectolittes comjjated with hectolitres last week. On North Sea grounds trawlers still take favourable herring catches. The driftnet fishing off Iceland was variable and unstable from day to day. Nye publikasjoner i Fiskeridirektoratets bibliotek. Brandt, A. v.: Method of testing resistance of net ma.terials to micro-organisms. (Moderne fishing gear of the world, s , London 959). Burgoon, D. "\\T.: The use of fishpumps in the U.S.A. (Modem fishing gear of the world, s London 959). Burnet, A. M. R.: Electric fishing with pulsatory direct current. (New Zealand j.sci ), 46-56). Carrothers, P. J. G.: The phys,ical properties of netting and twines suitale for use in commercial fishing gear, (Modem fishing gear of the world, s London 959). - Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-S tad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild- og små$ildfisket. januar - 9. september 959 Fetsild l Småsild Fetsild l Småsild Fetsild l Småsild Fetsild l Småsild hl hl hl hl hl hl hl hl Fersk eksport Saltet Hermetikk Fabrikksild Agn l Fersk innenlands l I alt I alt pr. 20/ l l l l l l L Lodde til fabrikk hl 534

5 Nr september 959 Why PERLON for the fishing industry? PERLON net twines are fine and have well-balanced elasticity. Th~y combine high breaking strength with an extraordinary resistance to abrasion. PERLON nets are rotproof and do not need preservation. Being extremely light in weight, they have a low towing resistance and secure a better utilization of the engine power. Fishing with PERLON means profitabl~ fishing. Fishing with PERLON means better fishing. 535_

6 Nr september 959 Portugals eksport og produksjon av fiskehermetikk i, ste halvår 959. Aug,ustnummetet av den portugisiske fiskehennetikkindustris tidsskrift «Conservas de Peixe» gir følgende oppgave over eksporten av fiskehermetikk i l, halvår 959: Tunfi~J< o. l. i saltlake.. Tunfisk o. -. i olivenolje \fakrelt i olivenolje.... _Sardiner ':>. :, i saltlake.... S<Lrdiner i oliv:~nolje.... Ansjosfil~t _ Andre sdrter Tonn l l 295 I alt Verdi i 000 Esc Med unntagelse av tunfisk o. l. i saltlake har eksporten av smtlige sorter fisk~hermetikk øket i føste halvår i år sammenlignet naed tilsyarende periode i 958 med i alt 5667 tonn og nær 55,5 millioner escudos i verdi. Størst økning viser sardiner ~ olivenolje. med 4638 tonn og vel 35 millioner escudos. Under samme sammenligning har det vært. en mindre stigning i gjennomsnittsverdien pr. kasse for hermetikkeksporten i sin helhet, nemlig fra esc. 25 til esc. 265, mens den for sardi,ner i o_livenolj.e kun steg fra esc. 264 'til esc De stør.ste avtagere av sardine~ i olivenolje v;:tr: Tallene forl. halvårr 958 er tilføyet i parentes. Tyskland Italia England....,,.. U.S. A.... BelgiajLuxemb Frankrike Filipinenje.. Grekenland tonn '» 2'o67 ".380 l 25 J (4 207) (l 646) (2 979) ( 893). (l 270) c (l 508) Som det. vil sees har særlig Tyskland, Italia og De Forente Stater øket sin _import av sardiner fra Portugal betraktelig.. Portug~s.produksjon av fiskehermetikk- va.r i l, halvår 959 følgende: I parentes er angitt tallene for l. halvår 958: Sardin.er i olivenolje Sardinlignende fiskearter i olivenolje Makrell i olivenolje Tunfisk o. l. i olivenolje Ansjosfilet i ol~yenolje :. Andre sorter i olivenolje sa.rdinlignende firskearter i saltiake Andre sorter i saltlake tonn '» 524 ( 6 88) ( 99) ( l 357) ( l 748) ( 239) ( l 7) ( 349) g 325 tonn (2 69) Totalproduksjonen viser praktisk talt sam.nie --kvantum som i fjor, da den var 2889 tonn mindre enn i l. halvår 957, Mens der var en svikt i produksjonen av sardiner i olivenolje på 68 tonn, viser tunfisk og ansjosfilet en stigning på henholdsvis 334 og 509 tonn. \ Italias innførsel av de viktigste fiskevarer januar - mai 959. Med den offisielle statistikk som kilde gis nedenfor en oppgave over ItaiaJS innførsel av de v~ktigste lfiskev~arer i tiden januar-mai 959. Oppgaven omfatter bare innførselen fra de viktigste land. l. jan.-3. mai kg 000 L. Saltvannsfisk, kjølet, frossen eller fersk. Total Herav: Danmark Norge Nederland Japan Sild, saltet, røket, tørket. Total Herav: Nederland.. l S torbri tamltia l Salllfisk (baccala og likn.). Total l Herav: Danmark Frankrike Vest-Tyskland Island Norge Tørrfisk. Total Herav: Island Norge life-rafts reddet flere. Tråleren «Stax~on '\Vyke» underveis.fra Islandsfeltene til hjemstedet ble for kort tid siden i ~ett tåke. pårent av et koffardiskip utfor Flamborough Head. Det rammet «Staxton '\Vyke» :i skuteside:n og trengte inn til skorstenen, hvoretter tråleren straks sank. I denne forbindelse skriver «The Fishing News» den 4. sept.: Nok engang har det tragiske tap av en tråler fremhevet ny,tten av oppblåselige gurtnmilhnredningsflåter når nøden er der. I tilfellet me.d «Staxton Wyke» var der ingen tid til å sjøsette livbåter før fartøyet gikk nt:\d med!akterenden først. To tolvmanns gummiflåter ble oppblåst (skjer automatisk ved utløsning) og halvt sjøsatt, halvt skyllet overbord. Seksten mann av mannskapet på 2 ble etter hvert tatt 0nbord i ent~n den N. ANTHONI.SEN & CO. ETABL 868 BERGEN TLF.3307 Kjøper av tørrfisk, saltfisk, saltrogn. Bortleler kjølelager for lettsaltet sild. Store fryserom. Dypfrysing. 536

7 Nr. 39, 24. september 959 ene eller andre. Bluss, som er \Standardutstyr i flåtene ble brukt til å lede det reddende fartøy til de overlevende. Både skipper '"Thitley og tråleæns redere roste utstyret og sa: «Hadde ikke flåtene vært ombord ville tapet blitt meget større». Betraktelig fall lslandsfeltene. fisketilgangen til Hull fra «Fish Trades Gazette» (5. sept.) opplyser: Da første år av den engd~k-islandske kamp om 2-mils~ grensen var slutt å!penbarte statistikken, at de i Hull fra Island ilandhrakte fiskemengder hadde gått tilbake med over en tredjepart og at antallet fangstturer til fiskebankene omkring Øya var gått ned med en,fjerdedel. Statistiske oppgaver fremlagt av formannen for Hull Fishing Vessel Owne:s' Association Mr. D. C. FairbUllll påviste, at antallet turer Hull-trålere hadde tatt til Island i året som endte 3. august 958, nemlig 00, var falt til 734 i året til 3. august 959. I samme periode gikk fangstmengden ned fra l stone kits til l kits. Betydelig økning i skotsk rekefiske. Etterfølgende gjengis fra «F:ilsh Trades Gazette» av 5. sept.: En økende etterspørsel i de par siste år fra restauranter etter «Scampi» - en delikatesse, som -lages av reker, har skapt noe an en «boom» for mange skotske filskehavner. Før kastet fiskerne rekene bort, men nå skaffer de beskjeftigelse for mange. Rekene - v,anlig kjent under navnet «Dublin prawtls» - har vært noe av en livberger for havner i Firth of Forth. M<r. Charles Sims (sjefinspektør for de skotske fiskerier) opplyste at Fortllfi!Skerne alle var sildefiskere, og at det ikke var noe å gjøre for dem etter at «ring-net»-fisket ble borte. «Rekefisket har nå skaffet dem en ny alternativ beskjeftigelse», sa han. Rekel!: til «scampi-markedet» levees i Dunbar, Port Seton, Pittenweem, Lossiemouth, Stornoway og litt i AyT. Mestepa'llten leveres i Stornoway, Lossiemouth og Cockenzie-Dunbar. Tilvirkingen foregår i Berwick, Annan og Inverness. Mr. T. Bruce - fiskemottaker i Stornoway - forutsier at rekefisket blir en kommende næringsvei for Øya. «Det begynte først i år i Stornoway», sa han, «men alleæde nå gjør en del båter forberedelser for neste år i håp om at de skal bli i stand til å brnge i land 5tØne lækefangster. Jeg venter at om lag 40 båter kommer til å arbeide i området.» I Lossiemouth, sa en fiskemottaker, at om lag 25 båter d~rev rekefiske i området. Det var mindre arbeid med rekefiske, og for alvor va'r driften opptatt for Lossiemouth først i år. I Berwick, som va'r,et av de steder man først innså reke- EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer ypperlig og setter den rette farge på ne ter og garn 2 VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A/S BERGE N markedets muligheter, sa fiskegrossisten Harry Bunglass, at før frysingen ble tatt i bruk var det overhode ingen kommersiell verdi i reker. Hans firma hadde begynt m~d «scampi» på liten basis i 947. «Nå handler vi med omtrent to tredjedeler av hele rekefiskeflåten i Firth of Forth», sa han. «Vi tilvirker inntil 000 stones p!r. dag og vi eksporterer om lag en tredjedel av fangsten til steder som Vest-India og Den Persiske Bukt.» Før 950 var rekefisket så lite at det statistisk ble registrert under «diverse skalldyr» og spesielt 'regnskap bre ikke holdt. I 950 ble det ilandbrakt 2994 cwts. og samme år VaJr fangstens verdi 37 sh. pr. cwt. I 957 ble det ilandbrakt cwts. og verdien var i I de første seks måneder av 959 har det vært ilandbrakt cwts. til verdi i 9 308, som gir gjennomsniw~pris på mellom 6 og 7 pundsterling pr. cwt. - en voldsom økning sammenliknet med de 37 sh som ble betalt for ni år siden. Det Vest-Tyske loggerfisket. De tyske sildeloggernes skppere er tilfreds med sesongens fangstutbytte, tilbro;ss for at silden helst skulle vært større for netdsalting ombord. Pr.. august meldte de fire tyske loggerhavner om en samlet tilførsel på kantjes mot på samme tidspunkt i fjor. I sesongen deltar uforandret 09 Joggere, som alle fisker med drivgarn. («Dansk Fiskeritidende» 4. september). Ny sildoljefabrikk under oppførelse i Esbjerg. <<Dansk Fiskeritidende» (4. sept.) opplyser, a.t Aktieselskabet Fiskemel-Fabrikken Vesterhavet har begynt med oppførelsen av en ny sildoljefabrikk i Esbjerg havn. Den nye fabrikk, som etter planen skal tas i bruk i januar 960, koster ca. 2,5 mill. kroner. Aktieselskapet har en aksjek<ljpital på kironer, som fordeler seg med 50 pst. på 30 kutte~eiere og 50 pst. på Fiskemelfabri,kken RØnland AjS, Thyborøn og Esbjerg Jernstøberi og Maskinfabrik. Den nye bedrifts tekniske leder blir driftsleder Sigvard Bjerregaa~d, Thyborøn. Esbjerg-skippere vil anlegge andels-filetfabrikk. I «Vestjysk Fiskeri tidende» for 0. sept. opplyses det, at fiskeskippere i Esbjerg omgås med planer om oppretting av en Andelsfiletfabrikk. Hensikten er å skape bedret avsetning samt å stabilisere prisene. En gruppe fiskere ha,r rettet henvendelse til Esbjerg Fiskeriforening og anmodet denne om å medvirke til å skape interesse om saken. IfØlge de til dato temmelig skissemessige,planer skulle det i tilfelle bli tale om en fabrikk til ca. 3 mill. kmner, hv0~av l million tenkes tegnet gjennom andeler på kroner hver. Som nevnt er det hele ennå på et forberedende stadium, men er det fiskernes vilje er det ikke tvil om at de makter å reise en filetfabrikk, således som de gjorde det med!sildoljefabrikken, som er Danmarks største i bratlsjen. Naturligvis vil et sådant initiativ vekke motstand fra visse hold, men det er jo ofte tilfellet, at jo hårdere motstand - jo støne gevinst bak initiativet, skriver tidsskriftet til slutt. f ::Jqlo - Haugesund Til tjeneste 537

8 Nr september 95-9 Fiskemelproduksjonen i Angola. Pmduksj.onen av fiskemel og fiskeolje, opplyser «AFZ» 29. august, gikk i Angola i 958 sterkt tilbake i forhold til året før. Del ble i 958 produsert tonn fiskemel mot tonn i 957 samt produsert 3505 tonn fiskeolje mot 7209 tonn i 957. Også utføselen av disse produkter gikk tilbake, nemlig fiskemel fra til tonn og fiskeolje fra 2 84 til 8559 tonn. Hovedavtakeren av fiskeolje med 735 tonn var Vest-Tyskland, mens USA med tonn og Holland med tonn sto fremst som avtakere av fiskemel. Til Tyskland gikk det 488 tonn. Perus utførsel av fiskeprodukter. I henhold til «Commercial Fisheries Review» ble det fra Peru 958 utført følgende fiskeriprodukter: Fiskemel tonn Fisk, hermetisk eller frossen Hskeguano Spermolje Fiskeolje l 643 Hvalolje l 695 U.S. Fish Quality Standards. Hva de er og hvordan de anvendes. Total tonn FØlgende gjengi's fra «Pacific Fisher.man» (augustutgaven). Hva er Sambandsstatenes.fiskeriprodukt bestemmelser? De er et system av kontroll og gradering, som er disponibelt på frivillig basis for pakkere av fiskeprodukter, som ønsker å merke produkter, som tilfredsstiller United States bestemmelser, ned et offisielt merke som gir sertifikat for kvalitet og kontrbll overfor deres kunder. BLant Pacific fiskeripmdukter ble sådanne besemnelser (standa~der) gjennom omhyggelig studium og sama'lbeid mellom nædngen og US Bureau of Commercial Fisheries utviklet først for «ha]but steaks>>. Det ventes at bestemmelser fqr «Salmon steaks» vil bli approbert om kort tid, likeledes for torskefileter. Det bør bemerkes, at bestemmelsene er landsom~pennende i sin anvendelse, og at besetmmelser for "'fish sticks» og «breaded shrimp» skjønt de ble tatt i bruk for driften i Øststatene, også er anvendelige fot' pakkere på Stillehavskysten. Dessuten kan fiskeprodusenter treffe anangement for kontroll av produkter for hvilke det ikke er blitt vedtatt offisielle be- 8 R l O PORT l NO US T R les LT O. BRIDPORT, DORSET Spesialister syntetisk fiskegarn og notlin Doble og enkle knuter stemmelser. Denne gir trygghet for friskhet og konformitet ved skreven spesifikasjon. Sådan kontroll berettiger produkter til å bære et kohtroll-certifikatsmerke uten kvalitetsgrad. Egne forføyninger i US «halibut steak» bestemmelser identifiserer produktet således: «Frosne «halibut steaks» er rene, friske enheter av råfisk med normalt forbundet skinn og ben og veier tre un-ser eller mer. Hvert stykke har to parallelle overfhtter og er utvunnet av hele eller oppdelte kveiteskiver av ensartet tykkelse resulterende av saging eller skjæring peri}jendikulært på aksiallengden eller til ryggbenet av en hel kveite. Stykket er tilberedt av enten fros\sen eller ikke frossen kveite (Hippoglossus spp.) og er tilvirket og frosset overen&stemmende med god handelspraksis og er forvaret under temperaturer som er nødvendige for preservering av produktet.» «Halibut steaks»,kan pakkes enten som stykk er av uregelmessig vekt - på tre unser eller mer - eller som pr<:>sjoner av make vekt. Bestemmelsene gjelder kun for ekte kveite, og andre sorter kan ikke henregnes under den selv om sådan fisk lokalt kan bli benevnt «kveite». Kontrollgradering innbefatter tre primære prosedyrer: l. Undersøkelse av anlegg og fremgangsmåte under hvilken inspektøren hyppig gjennomgår anleggj~personellets og utstyrets hygiene, råvarens friskhet og tilvirkingsmåten. 2. Organoleptisk prøvning i hvilken smak og lukt vurderes med henblikk på ferskhet og kvalitet. Dette foretas i kokt tilstand, og smak og lukt både fra lyst og mørkt kjøtt av kveiten blir prøvet. 3. Poet~ggradering under hvilken målelige fysiske faktot er blir prøvet. Om disse kan det sies at, at den organoleptiske undersøkelse er kontr;ollerende. Smak og lukt må være «god» eller produktet vil ikke bli klassifisert som «Grade A» uansett hvor høy poengsummen måtte være eller hvor flott anlegget er eller hvor moderne m,etodene er. På den annen side må produktet for å rangere under «Grade A» ha en poengsum på 85 eller mer. «Gr:ade B» er anvendelig på produkt hvis lukt og smak er «rimdig god» og hvis poengsum er 70 eller mer. Varer som ikke svarer til forlangendene under «Grade B» klassifiseres som «Substandard». Poeng-gradering tar følgende faktorer i betraktning, idet hver defekt har til følge et fradrag fra l 00 overensstemmende med defektens karakter og grad: Undersøkelse i frossen stand - Uttørring (dehydration), prosentvis glasering (percentage glaze), ensartethet i tykkelse, ensartethet i vekt og minimumsvekt. Undersøkelse etter opptining: Fagmessighet med hensyn til skjæring, ug;geben (collar bone), løst skinn, finner, blodflekker, skmmmer, fremmedmateriale, ryggben, br:usk, sagmugg (fra skjæringen), farge av dryppvann fra lyst kjøtt og av mørkt kjøtt, og Eargeensartethet, hulling («honeycombing»). Undersøkelse etter koking: Om god ell~r normal tekstur, eller seig, tørr, fibrøs eller vanndig. Overensstemmelse med graderings-bestemmelses-kontrollen fritar ikke et produkt eller foretakende fra å stemme overens med fomrdningene i Food og Drug Act, og kon:tr<ollert vare som er falskelig merket når det gjelder den: tildelte grad er feilmerket (misbranded) etter denne lov. Etablert 909 Als Halfdan Nagelgaard Tele,r.adr. Na,el,aard BERGEN Kjøper T'ørrf'isk - Saltf"isk Sild Rogn 538

9 Nr. 39, 24. september 959 Lavere fangst av California sardiner i år enn i fjor? I augustutgaven av «Pacific Fishel'man» forutsies det en mindre nedgang i Californias sardinfangst i.forhold til de tonn, som ble.tatt i 958. Det forutsettes under betingelse av at økonomiske forstyrrelsen ikke får nedsettende virkning på fisket at tilbakegangen vil dreie seg om 9 pst. Med fan~t innen statens grenser på ca to:j.jn i utsikt forutsah at ingen økonomiske beskjæringer rammer fisket eller omsetningen skulle Southern Californias andel bli om lag tonn og fangsten nord for Point Arguello bli tonn. Fangsten i syd var endel større i fjor. Disse prospekter ble offentliggjort på en sardinkonferanse i La Jolla august. Tette sildestimer ved Yorkshire-kysten. Etter å ha opplevd det beste skotske sommersildfiske på mange år, skriveu «The FiJShing News». september, har sildebrukene som dm sørover til Yorkshirekysten på ny rekordfiske. Pr. lørdag 5. september hadde Whi<tby fått til behandling tre ganger så n,eget sild ~om i 957 og tirsdag 8. september leverte flåten på mellom 40 og 50 fartøyer 2000 crans. Stimene har vært så tette, at sildetyngden i flere tilfeller har ført til garntap. Silden står nær land og skip,perne på dliive~ne har av denne grunn hatt manøvreringsvansker under setting av lenkene. Selv om en del fin sild har vært innbr:akt har kvaliteten for det meste vært mindre bra, og full av gon. Derfor har over 2000 cran,s vært levert til sildoljefabrikker. Den 29. august var det i Whitby i alt levert crans sammenliknet med 5000 <forrige sesong på samme tid. Fra Peel på Lsle of Man meldes det også om rikt fiske. Etter en treg begynnelse tok fisket på Irskesjøen seg plutselig opp i annen uke av august og siden har fisket v<ert.overveiende godt. Pr.!J. september var elet ilandbrajzt ]!) 000 crans mot lo 000 i fjor, og halvparten herav i løpet av de tre siste uker. Saltere og kippersprod.usenter har hatt en mindre bra sesong på grunn av sildens dårlige kvalitet. Herring Industry Boards sildoljefabrikk har imidlertid behandlet alt overskudd, nemlig om lag 8000 crans. Svensk fiskerioversikt. I «Aktuelt om fisket» i «Svenska Våstkustfiskaren» 0, SCJpt. skrives det, at det for første gang på lenge kan ta.ies om dårlig vær. Siste uken i august var flisket i Nol!dsjøeln., Skagerak og Kattegat hemmet av stomnfullt vær. I NordsjØen er elet fortsatt et temmelig godt sildefiske. Tidligere var Eisket best i Egersundområdet og mellom \Valker og Patch, men i første uke av september ble de beste forekomstene påtruffet på selve Fladengrund og sør av Stenrevet. Gode fangster har også vært tatt på Bressay Bank. Når silden flyttet fra Ege;sundsområdet ble mange fiskelag også tvunget ti.l å bytte om flytetrålen med. bunntrålen. ;Egersund er merkelig nok den eneste fiskcjplass i Nordsjøen, hvor flytetrål har slått ritkig gjennom. Silden er fortsatt av blandet sortering og særskilt på Fladengrund er det smått om riktig stor sild. Dette har blant annet nedsatt leveransene i Storbritannia. På Hasebanken har det vært iakttatt,sildeforekomster og gode fangster har vært tatt både i flyte- og -bunntrål. Silden hat vært av sortering en og to og har vært avsatt på ferskmarkedet I samband med sildefisket i Nordsjøen har det o~å vært ilandført en del makrell - mest fra Patch. Fiskefangsten i Nordsjøen har hovedsakelig vært konsentrert Når De kommer til København - vil. GUidner-motoren være noe av det mest interessante De ser på den internasjonale fiskerimesse. Unnlat ikke å innhente opplysninger om denne moderne luft- og vannavkjølte dieselmotor! l enheter til skipsbruk med reverseringsgir og vribare pr9peller, samt som hjelpemotor er den den hensiktsmessige, økonomiske drivkraft. Vennligst besøk Stand Gesellschaft fur Linde's Eismaschinen Akt i en-ge se lis cha ft, Z w eig ni eder l ass ung GUidner-Motoren-Werke Aschaffenburg Service over hele verden 539

10 Nr. 39, 24. september 959 til området ved Korall- og Lingbank samt ved Vestbank og Hanstholm. Det er mest hyse som forefinnes, men i det siste har det også vært en del t0sk på Vestbank. Fra rekefiskomuådene i. nordre og midtre B.ohuslen rapporteres det om temmelig gode fangster og de fleste lag har oppnådd den fast:jsatte kvote. Fra svenske sildefisket ved Island kommer nedslående rapporter. En ann:en interessant fisken y het er at en svenskkonstruert enbåt:jsflytetrål med stor fremgang har vært prøvd i Irskesjøen. En irsk reder anskaffet en flytetrål av en modell, som var konstruert av fiskeren Sterner Persson. Irlenderne va:r først ikke riktig bevandret i bruken av tedskapet, og kontaktet derfor en skipper fra Hono. Svensken reiste over og allerede første natten han var med irlenderne ugpå, fikk man nærmere 350 kasser i noen korte drag - betydelig mer enn andre trålere fikk ved samme anledning. Fisket foregikk vest av Isle of Man. Honof~sikeren beretter også, at man påtraff store mengder brisling andre steder i IrskesjØen. I de siste uker har danske fisk'ere tatt gode fangs ter av størje i vestre Nordsjøen fra 57. bredclegt,ad og sørover. Nytt svensk havforsknings fartøy. Det nye undersøkels~fruitøy for fisket, som man nå har ventet på med utålmodighet i mange år, synes nå å være på vei, skriver «Svenska Vastkustfiskaxen» den 0. septen.ber. Fiskeristyrelsen har nå tegnet kontrakt med Marinv.erkstaderna ved orlogsvet'ftet om byggingen av fartøyet, som skal leveres den 3. ok,tober 960. Det nye fartøyet kommer til å få en lengde overalt på 30,25 meter, lengde mellom perpendikulærene på 25,50 meter og bredde 6,40 meter. Beregnet pris blir sv. kr Det er den utilfredsstillende ordretilgangen ved Karl<skronavarvet, som påskynder byggingen av undersøkningsfartøyet, opplyses elet til slutt. "Nordsee". Bremerhaven har 338 fiskeutsalg. Fra «Dansk Fisekritidende» av. sept. hitsettes: «På en tid hvor vestt)lsk fiskeri har betydelige vansker å kjempe med foreligger beretning fra det store rederi og fiskehandelsforetakende AG Nordsee. Det opplyses i beretningen, at «Nordsee» (som er Vest-Tysklands største haveiskeselskap) i 958 opprettet 8 nye butikker rundt om i forskjellige byer og dessuten en fiskerestaurant. Der- Kurs i asdic og ekkolodd Fiskeridirektoratet vil i uken 26. til 3. oktober d. å. avholde,et kurs i Bergen i asdic og ekkolodd. Kurset omfatter teoretisk undervisning i fire dager og øvelser på sjøen i to dager. Undervisningen er gratis, men deltagerne må betale reise og opphold selv. Deltagerantallet er begrenset. Søknad om opptagelse som stiles til Fiskeridirektoratet, Bergen, må gi opplysninger om utdannelse, stilling ombord og søkerens behov for kunnskruper om asdic og ekkolodd. Søknadene må være direktoratet i hende senes<t 0. oktober d. å, med har selskapet i alt 338 fiskebutikker i Forbm:dsrepublikken og Vest-Berlin. Aksjekapitalen utgjør 22 mill. m.ark. Alrets salgsinntekter øket fra 58,05 til 65,8 mill. mark og»andre inntekter» kom til med 4,8 mill. mark. Som opplyst på generalfon~amlingen i Bremen ble det utbetalt 30,6 mill. mruk i lønninger og gasjer. Nettooverskuddet beløp seg til 2,33 mill. mark, hvoætter general,forsamling.en besluttet å forhøye aksjeutbyttet fra 8 ttil 0 prosent. Rederiavdelingens flåte består av 55 stortrålere på tilsammen tonn med skip av gjennomsnittsalder på 7 til 8 år. De hører hjemme i Bremerhaven og Cuxhaven. «Nordsee»s flåte utgjør 24,6 posent av hele den vesttyske stortt'ålerflåtes fangs.tkapasi tet. Det hollandske sildefisket. I uken som endte 2. s~ptember ble det i hollandske havner ilandbrakt tnr. saltsild mot i tils,r.arende uke i fjor 0 42 tnr. Siden fisket begynte har det vært innbrakt tnr. matjessild, tnr. fullsild, tnr. rundsaltet vat e og 827 tnr. tomsild - tilsammen tnr. mot tnr. i fjor. Britisk sildefiske. I «The Fishi<~g News» for 8. s.eptemher oppl;yses det, at sildefisket for Yorkshire fot'tsetter med gode fangster. Den 5. september ble det av 38 drivere innbrakt 900 crans, hvorav halvparten ble solgt til «p et food>>. Til Scarbrough ble det innbrakt 800 cr.ans. I Peel ventet man tilførsler på 2000 crans og en del båter gikk til andre havner med store fang ster. I Skottland var fisket på vestkysten overveiende lite. De eneste fangster av større omfang ble brakt inn til Tarbert, nemlig 0 på tils. 375 crans. Silden var små og bortsett fra 30 crans, som gikk til hermetikk, ble ti~ten levert til sildolje. De fleste av de i Yarmouth og Lowestoft hjemmehørende drivere, som har deltatt i «Shields»-fL<>ket, som nå er sterkt avfa.llende, vendte tilbake til hjemstedene. De gjør nå klar for East Anglia-fisket. Sør-Koreas fiskerier. I sør-kmea, opplyses det i «\Vo~ld Fishing»s septemberutgave, ble det i 958 ilandbrakt tonn fiskeriprodukter, hvilket var 8000 tonn mindre enn i 957. Den ilandbrakte mengde av fisk og skalldyr steg med tonn, mens produksjoneh av sjøplanter og andre produkter sank med om lag tonn. Eksponten av sjøprodukter utgjorde i alt 000 tonn til verdi åv 3,6 mill. dollars eller om lag 22 pst. av dollarverdien av all eksport. Verdimessig besto hovedeksporten i blekkspru'.t, fe~sk og levende fisk, :agar-aga og sjøplanter. De!StØrste kjøpere var Japan og Hong Kong. SIMRAD ASDICLODD 2 MED HVIT LINJE Veil. pris kr. l 0.850, SIMONSEN RADIO A/5 OSLO 540

11 Panhellensl< kongress for trålere og snurpere (notbåter). I henhold til tidsskdftet «Aleias» septemberutgave ule det i Chalkis i tiden august mder presiidium av industri minister N. Martis avholdt en kongress for «Midwater fishing (tmawlers and seiners)» (fiske i li.. ellomfarvann (trålere og snurpere (notbåter)). Representanter for fiskestanden fra hele Grekenland var til stede. Man var alle av den formening at fisket gjennomg:lkk en stor krise og a,t.spesielt fiskeriene i mellomfarvann befant seg i en alvorlig- finansiell kr:ise. Etter forhandlinger som varte i fire dager ble følgende forholdsregler vedtatt som botemidler: l. Fiskeriadministrasj,onen: Kongressen vedtok som resolusjon at fiskerne burde sortere under et under-ministerium for fiskel'ierte,,og skulle regjeringen avslå dette ble det krevd at det nåværende direktorat for fiskeriene skulle omformes til et generaldirektorat. Videre ble det besluttet at.staten burde beskjeftige et.stømre antall vitenskapsmenn (fiskeribiologer), ennvidere at 0 fiskeriinspektører burde utnevnes på de viktigste fiskerisentm, og at ingen bestemmelser vedk. fiskeriene måtte utferdiges uten å være brakt.til :fiiskeriforbunden,es kjennskap. 2. Fiskerikreditt: Kong-ress fant at kostnadene ved fiskerilånene var for stor, da takstene og assuranse nådde opp i 3V2 til 4 pst. og dersom lånene ikke ble betalt,i rett tid 8 til 20 pst. årlig. Kongressen anmodet om billige lån og om at 5V2 pst. som betales til assuranses.elskapene må reduseres til mindre. Kongressen besluttet også å be regjeringen om en bevilgning til landmannsbanken for utlån med lav rente og uten krav om garanti til notbåter (seiners) for utskifting av redskapene med nylon. 3. Dollarlånene: Da lånene ble gitt 'for å bli tilbakebetalt etter prisen på dollars, som i mellomtiden var steget først fra 0 til 5 drs. og sluttelig til 30 drs,, '"ar lånene steget til det tredobbelte. KongTessen forlangte at regjeringen godtok at disse H\.n tilbakebetales etter den opprinnelige pris på 0 drs. 4. Fiskerorganisasjon: Kongressen forlangte av regjeringen at den skulle opprette fiskerforbund hvori alle fiskere skulle være medleuuner. 5. Fiskebrygger - Fiskemarkeder: Kongressen ga uttrykk for sin takknemlighet for deklarasjonen om at.staten endelig hadde påtatt seg opprettingen av fiskebrygger (fish piers), og fa.nt at grunnleggelsen av et sentralfiskemarked i Athen og fiskemarkeder i andre byer sluttelig ville bidra til :reduksjon av utsalgsprisene. 6. Fiskeriforbindelser - avtaler med fremmed land: Kongres :Sen diskute~te spørsmålet om fiske i territorialfarvann og dettes utstrekning. I anledn~ng av G rekenlands tilslutning til det Europeiske Økonomiske FellesskCllp, besluttet kongressen å be om at fisk unntas fra Briissel-avtalen, og at toll legges på im,port for å be :skytte gresk fiske. 7. Utvidelse av fiske~iene: Kongressen anmodet regjeringen og kompetente organer om ikke å tillate bygging av noen nye fiskebåter, idet kong~essen var overbev:ilst om a.t nybygninger ville være ensbetydende med at gamle båter ble ubrukbare. 8. Atlantisk fiske: Den nå dagligdagse ekspansrjon i atlantisk fiske på tross av fiskestandens motsgelser, som det var gitt ut.trykk for på tidligere kongresser, forvoldte den største uro, idet den kommende produksjonsøkning ville få dår~ige følger for fisket i mellomfarvann. Kongressen erfarte med IS tor misnøye at regjeringen forhand- Let med forskjellige personer om byggn 0 _ fiske på basis av bytte med tobakk. Kongressen soan erkjente vanskene i spørsmålet forbuir~med å bli av med lagrene av tobakk, betraktet dette tiltak sonl skadelig for sine interesser. Russisk fisl<erinytt. Fra «world Fishing»s soptemberutgave gj.engis følgende russiske fiskerinyheter: Fra danske kilder rapporteres det, at Sovjetsamveldet forhandlel" med et skipsverft i Kiel om levm;ing av fem nye fabrikktrålere. De fem skips kostende dreier seg om 75 ilnill. DM. Samme verft har for øvrig levert 24 fabrikktrålere av Pushkintypen til Sovjetsamveldet tidligere. Det annet av en serie på ni nwderskip for sildehåten, som bygges ved et verft i Danzig for U.S.S.R., har foretatt vellykket prøvetur og ble levert eierne i slutten av juni. Russiske fuskere som fisker på Det Kaspiske Hav, hvor klimaet er meget varmt om sommeren, bruker vanligvis salt til å preservere sine fangster. De har imidlertid funnet, a.t de ved å blande isklumper nljed saltet ikke bare reduserer den nødvendige mengde salt, men også at den således «kold saltede» fisk er bedre i smak. Et japanesisk IStØrjefiskefartØy rapporterte å ha iakttatt et russisk størjefartøy, sorn o~så :drev størjefiske i området ved Caroline Islands tidligere i år. Mannskapet lot til og.så å innbefa.tte en del kvinner. To nye russsike havforskningsfartøyer er beregnet jomfrutur i år, nemlig «Voeikov» og «Shokalsky», som oppkalt etter prominente russiske oceanografer. Maine's sølvglinsende sardiner. klar for begge er F~a «Canadian Fishennan»s augu'stutgane gjengis en artikk av C. V. Tenoh, son. innledes således: «De dyktige fiskerne Mainekysten har oppdaget, at det tiltross for moderne tekr logiske fremskritt fremdeles ikke gis n.oe subsdtut for mam arbeidskraft. En egenartet blanding av nåtidens moderne tekn så som bruk av kjempetnessige vakump.umper og gammeld metoder således som bygging av indianske kjerr (Indian 'lv samler seg om å gjøre dette store srurdirufiske til en ubet~ suksess». Artikkelen fortsettes således: «Sardiner står ikke tilbake for noen i noe s'eltskap. Sa «i farten» er sardinene som det vrimler av utfql' kys,ten av Omtrent 70 pst. av de «hjenunedyrkete» sardiner skliver de strømlinjete hermetikkfabrikkene Fuutrestaten. Denne hjemlige mtt har i de senere år i sterker enn sine andre kontinentale fettere vært begun&tjiget god del oppmerksomhet. Mainesardinene t:w blitt anerk et fremstående eks.en,pel p.å det nordamerikanske kc natunikdommer - nærende (protein innhold som en stek har grunn til å misunne dem), nyttige (fra kjeksbr~clpålegg har de graduert nil salater og småretter rikt smaksutvalg (de blir pakket i fire slags olje og to nemlig tomat og sennep). Industrien som legger disse Maine-sardiner i trukket opp en langsikltig pla: for produktet og den utvikling. For å nå sitt mål opprettholder og driver M Council, som representenw alle hennetikmcjbrikante fullt utstyrt laboratorium i Bangor, Maine for forsk litets kontroll. En stab av øvete tekni kere setter sq

12 ANDREAS GILBERG & CO., LTD. skjeftigelse sitt virke inn på forskjellige trin av n~ringen, som for eks. med utvikling av nye produkter og med kvalitetskontroll. Det muligens største fremskritt denne næing hittil har gjort - som første mann innenfor na'lringsmiddelhennetikkindustrien - var at den forlangte statsinspeksjon av ferdige sardiner. fangsten i en trånot unnsli;pper når noten hales opp fra sjøbunnen. Observasjonene ble gjort på femti til seksti fots dybde med Dette betyr at samtlige partier av sardiner pakket i olje blir offisielt gjennomgåttt med hensyn til utseende, smak, lukt, saltog vanninnhold før forsendelse til detaljistene. synsvidde på mellom ni og atten fot. Frosklnennene ble forbauset over, at flatfisk ikke beveget seg før noten kom så nær dem som om lag åtte tommer, hvoretjter de svømte oppover for å holde Disse små fisk kan berette om suksess lenge før hennetikkboksens dager. Leif Erickson - som viste hva en god sardin var, når han spste en - skal, fortelles det, ha spist mengder på sin seg foran den. Dette krafttaket varte neppe mer enn tretti til fi~ti sekunder. Nok et punkt de klarla var at fisken når den ble sluppet løs fra fangenskap i noten ikke viste noen tegn på å være bedøvet eller i svime, hvilket man hadde ven tet. tur til Vinland. Alle indianeæ i området spiste dem, staplet som hvetekaker på smekre, spiss.ete pinner før den hvite manns dager. Denne slags iakttakelses-undersøkelser aktes fortsatt og ut Yitdet. Spesielt opplærte folrk skal beskjeftiges istedenfor amatører, og de skal utstyres med undenvannskameraer. ( «'"ro rm Fishing»). Den føl~te hemnetikkfab ikken i Maine ble opprettet i 873. For tiden ligger 40 hennetikkfabrikker spredt langs kysten, og Maine-sardiner kan under en rekke merk.er kjøpes og nytes Spanias fiskerier. oyer hele landet. Merkeig nok i betraktning av tidens mange pil'ogressive fremgangsmåter er gammeldags manns- og muskelkraft fremdeles det mest effektive '""erktøy» hvormed den lille sardin fravtistes havet. Det er ikke for tmistframsyning det er slik. Mekaniske I henhold til «Industrias Pesqueras», et spansk fiskeriorgan, ble fangstuttbyttet i 958 litt bedre enn i 957. Det utgjorde i alt tonn mot tonn i 957. Selv om liten, oppfattes Økningen som en fol<tsatt tendens i bedringen av fangstene innretninger hjelper til med prosessen. Sjøfly avsøker kysten i speiding etter fiskestimene. Radar veileder fiskebft te~e forbi skjær, av tuna, pilchard og andre pelagiske sorter, som har funnet sted siden depresjonen begynte i 947. rev og grunner utfor kysten. Radiotelefoner og svære vakumpumper og automatiske skjell-fjerneæ utfører viktige oppgaver. Men folk bygger fremdeles de india,nske kjerr - et «SjØ Vigo var på ny den viktigste fiskehavn med tilgang i 958 på og viker tonn mot tonn i 957, Dernest fulgte Pasajes med tonn mot tonn. Las PalmaJS (Kanarieøyene) med gjerde» laget av stokker og kvister - som feller ;for Hsken i sund tonn mot , Algeciras med tonn mot og Corunna med tonn mot 58 8 tonn i 957. Som sine Æ0 fedre og indianerne før dem vokter fiskerne fremdeles under månemørket,på sølvglansen over vannet, som røper en fiskestim. Disse tall viser tilbakegang for havnene,på nordøstkysten - især for Coruma - hvilket forklares ved at fisket etter lysing utfor Vest-Irland og Portugal har slått feil. På den annen side går det meget bra med fiskeriene i subekvatoriale farvann. De tunge nøter konuner fortsatt i bruk på dypere vann, Men nå for tiden, nå de er fylt med fjorten-femten bushels sprellende fisk, hover ikke fiskerne dem ombord lenger. Pr. radiotelefon varsles hermetikkfabrikken om at fa.ngst er bli.tt gjort, og et førefartøy hastejr<,til for å ta den i besittelse. Mot tallene for 957, som Yiser tonn, har de spanske torskefiskerier hatt tibakegang i 958, da det ble fanget tonn. Prisene var stort sett layere enn i tidligere år. ("'\V odel Fishing»). Da hiver fiskerne som en på noten mot sjødraget for å få trengt den sammen. Alle forsøk på full mekanisering av denne strevsomme oppgave har hittil vært forgje,ces. Når noten er treng:t suger en kjempemessig vrukum.pumpe fisken ombord i førefartøyet gjennom en maskin som fjerner fiskeskjellene. I førefartøyets Økning i de Sør-Afrikanske sildemelfabrikkers kvota. '0 ovempr.inkles sardinene med salt for å preservere dem på ' eien til fabrikken. I septemberutgaven ay ""Torld Fsihing» opplyses det, at pilchard-melfabrikkene ved '\Valvis Bay, Sørv;est-Afrika har fått sin fangstkvota for året Økt med tonn. South 'Vest African Sluttelig,pakkes hver og en av disse ørsmå sardiner av rappe Administi ation tok beslutning herom på et møte for en tid siden, vinnefingre - for ingen maskin er bltt oppfunnet, som utfører ' bben så godt. Disse «hunner fra saksebrigaden" produserer og denne spesielle øklle råstofifln~ota gjelder kun for denne sesong, ~ esker Maine-~sardiner hvert år. Hvor overveldende <lisse tall enn virker utlikner de likevel re så vidt den Økende etterspørsel på denne spesielle sardin fra erikanske farvann - forvannet langs kysten av l\hine. fordi det er til stede rikelige mengder pilchard med høyt fettinnhold og fordi forekomsetene eir sammensatt av en stønre mengde moden, fire år gammel pilchard og mindre enn vanlig a\ ettårs fisk. Tilleggskv.otaen på tonn vil bli fordelt mellom seks fabrikker. llandske undervannsstudier. Den nåværende kvota utgjør tonn pr. år. Den ble nylig Økt fra tonn med lo 000 tonn. For inneværende sesong vil den derfor komme opp i tonn. Industrien var '\ylig foretatte undervannsstudier av fiskens oppførsel, ved :mdske froskemenn, - undersøkelser som betraktes som første stemt for en økning av fangstkvotaen og på mange hold håpet i et bredere program på området - har allerede gitt visse man at denne Økning ville resultere i at Fiskeriadministrasjonen ville beslutte seg til å lisensiere nok en fabrikk. Av denne ('Ssante og uventede resultater. Denne første serie av underiakttakelser utfor den l;wllandske kyst, som m blitt iverk grunn søkte fler,e pe'soner og selskaper om lisens for pilchardmelfabrikasjon.,tv Hollands fi:skerforskningsinstitutt, og er blitt utført i 'r av fire frivillige fra Amsterdam Underwater Club, har! den f0 bausende oppdagelse, at opptil en femtedel av Telegrams: GILBERG, NORTH SHIELDS NORTH SHJELDS Telephone: 366 Importører av fersk og frossen FISK, SILD, LAKS, REKER

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Fiskesort. Skrei... Lodde torsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Blåkveite.. Flyndre... Uer... Steinbit... Reker...

Fiskesort. Skrei... Lodde torsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Blåkveite.. Flyndre... Uer... Steinbit... Reker... FISKETS GANG Utgift av fiskeridirektøren Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 30. juni 1960 Nr. 26 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG

MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG MINSTEPRISER GJELDENDE FRA 01.02.2015 Fiskeslag Størrelse Pris Torsk rund over 3,75 kg 10,00 Torsk sløyd uten hode over 2,5 kg 15,00 Torsk sløyd uten hode 1-2,5

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar - 22. okt. 1960

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar - 22. okt. 1960 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tillatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 27. oktober 960 Nr. 43 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 41/2013

Melding om fisket uke 41/2013 Melding om fisket uke 41/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11.10.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKERDREKTØREN 1 MELDNG FRA FSKERDREKTØREN H tf H fl tt H 11 ft titt ti H Hit fl li i lf t H li ff fl 11 li titt t tr JURDSK JOBB D Bergen, 17.1.198 TF/BMe J. 1/8 KVOTEAVTALEN FOR 198 MELLOM NORGE OG DET

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

Melding om fisket uke 18/2013

Melding om fisket uke 18/2013 Melding om fisket uke 18/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 03.05.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 12-13/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 27.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Norske reker fangst, priser og eksport

Norske reker fangst, priser og eksport Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde

Detaljer

Melding om fisket uke 30/2012

Melding om fisket uke 30/2012 Melding om fisket uke 30/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 27. juli 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2016 (16.- 22. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 20/2016 Rapporten skrevet mandag 23.05.2016 av Charles Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Melding om fisket uke 5/2015

Melding om fisket uke 5/2015 Melding om fisket uke 5/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 30.01.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2014

Melding om fisket uke 42/2014 Melding om fisket uke 42/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 17.10.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI256 NORGES FISKERIER. Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1957

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI256 NORGES FISKERIER. Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1957 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI56 NORGES FISKERIER 1954 Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1957 Tidligere utkommet: For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 7/2016 Rapporten skrevet mandag 22.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2015

Melding om fisket uke 6/2015 Melding om fisket uke 6/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 38/2014

Melding om fisket uke 38/2014 Melding om fisket uke 38/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 19.09.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XI

Norges offisielle statistikk, rekke XI Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 1956 Nr. 237 Norges fiskerier 1953 Fishery statistics of Norway 238 Norges jernbaner 195253 Chemins de fer

Detaljer

Melding om fisket uke 14/2013

Melding om fisket uke 14/2013 Melding om fisket uke 14/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 05.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 89 NORGES FISKERIER. Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1962

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 89 NORGES FISKERIER. Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1962 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 89 NORGES FISKERIER 1960 Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1962 Tidligere utkommet : For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften) Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-231-2007 (J-151-2007 UTGÅR) Bergen, 30.11.2007 TH/EW Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens

Detaljer

Melding om fisket uke 7/2015

Melding om fisket uke 7/2015 Melding om fisket uke 7/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 13.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Snøkrabbe fangst, priser og eksport

Snøkrabbe fangst, priser og eksport Snøkrabbe fangst, priser og eksport Totalt er det landet 3679 tonn rundvekt snøkrabbe hittil i år. Totalen i 2014 var 4290 tonn fra 14 fartøy. Landinger av snøkrabbe i lagets distrikt fordelt på norsk/utenlandsk

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 1/2016 Rapporten skrevet mandag 11.01.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet..

Detaljer

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote Pelagisk forum Bergen 3. Maj 2012 Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote 1 Program Noen fakta om Færøyne Hvordan Færøyene ser på situasjonen Hvor mye makrell er i færøysk sone Hvordan påvirker

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XI

Norges offisielle statistikk, rekke XI Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke Xi Trykt 1957 Nr. 57 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1954 Medical statistical report 58 Folketellingen 1.

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon Fakta om fiskeri og havbruk 2011 Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Hvitfisk 15 Pelagisk fisk 17 Reker 20 Sjøpattedyr 21 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30 1 Norsk

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 18 i 2016 (2.-8. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 18 i 2016 (2.-8. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 18/2016 Rapporten skrevet mandag 09.05.2016 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 32/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 10.08.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Rundskriv nr 3/2011 Tromsø, 18.02.2011

Rundskriv nr 3/2011 Tromsø, 18.02.2011 Rundskriv nr 3/2011 Tromsø, 18.02.2011 Rundskriv nr 8/2010 utgår Til fiskere og registrerte kjøpere FØRINGS OG PAKKETILSKUDD FOR FISK I 2011 Norges Råfisklag har fått Fiskeri- og Kystdepartementets godkjenning

Detaljer

TOTALREGNSKAP FOR FISKE

TOTALREGNSKAP FOR FISKE -E NORGES OFFISIELLE STATISTIKK NOS 099 - - - TOTALREGNSKAP FOR FISKE. OG FANGSTNÆRINGEN 1987 1990 Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mrallergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033

Detaljer

Melding om fisket uke 25/2012

Melding om fisket uke 25/2012 Melding om fisket uke 25/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. juni 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier 9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2012

Melding om fisket uke 2/2012 Melding om fisket uke 2/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 13. januar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2012

Melding om fisket uke 42/2012 Melding om fisket uke 42/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 19. oktober 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2013

Melding om fisket uke 2/2013 Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

Rundskriv nr 37/2004 Tromsø, 16.12.2004

Rundskriv nr 37/2004 Tromsø, 16.12.2004 Rundskriv nr 37/2004 Tromsø, 16.12.2004 Rundskriv nr 39/2003 utgår Til registrerte kjøpere BEHOLDNINGS- OG PRODUKSJONSOPPGAVE PR 31.12.2004. I h.h.t. rapporteringsplikt inntatt i 5 i lagets forretningsregler

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift

Detaljer

Fakta om fiskeri og havbruk

Fakta om fiskeri og havbruk N O R G E 2 0 0 7 Fakta om fiskeri og havbruk www.regjeringen.no/fkd Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30 Norsk sjømatproduksjon konsum

Detaljer

Omsetning fersk torsk pr uke 2014 og 2015

Omsetning fersk torsk pr uke 2014 og 2015 Melding om fisket uke 10/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 4/2016 Rapporten skrevet mandag 01.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Norway's Official Statistics, series XI

Norway's Official Statistics, series XI Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 1958 Nr. 9 Norges jernbaner 195455 Chemins de fer norvégiens 9 Norges fiskerier 1956 Fishery statistics of

Detaljer

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film

Konserv. Salting. Foto: Snöball Film Konserv I dag handler røyking, salting og graving av fisk kun om smak. Men før dypfryseren ble vanlig, måtte maten konserveres for å at man skulle ha mat på de tidene den ikke var mulig å få tak i fersk.

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

ØKTE TORSKEKVOTER. Muligheter og utfordringer. Jan Trollvik. Ålesund 21/10 2012

ØKTE TORSKEKVOTER. Muligheter og utfordringer. Jan Trollvik. Ålesund 21/10 2012 ØKTE TORSKEKVOTER Muligheter og utfordringer Jan Trollvik Ålesund 21/10 2012 TILFØRSEL Tonn GLOBAL TILFØRSEL HVITFISK 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 Hoki Hake/lysing

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET trandg.aten 229. Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET trandg.aten 229. Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET trandg.aten 229. Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-08-2001 (J-220-99 UTGÅR) Bergen, 09.01.2001 SÅJ/EB FORSKRIFT

Detaljer

F O R R E T N I N G S R E G L E R

F O R R E T N I N G S R E G L E R F O R R E T N I N G S R E G L E R for SKAGERAKFISK SA Gjeldende fra 1. juli 2011 med seneste endring fra 14. mars 2014 1 Formål Forretningsreglene angir salgsvilkår og omsetningsformer for førstehåndsomsetning

Detaljer

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-90-95 (J-16-95 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00-Telefax: 55 23 80 90-Telex 42151 Bergen, 27.6.1995 TK/BJ FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er

Detaljer

Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012

Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012 Rundskriv Nummer : 20/12 Emne : BRISLINGSESONGEN 2012 Til : Fiskere og kjøpere av kystbrisling til konsum Sted : Bergen Dato : 02.08.2012 Åpning Kystbrislingfiske til hermetikk vil bli åpnet tirsdag 7.

Detaljer

Fiskeauksjon i Vardø?

Fiskeauksjon i Vardø? Fiskeauksjon i Vardø? Av Torbjørn rn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Ressursbase Fiskeressursgrunnlag God tilgagn påp fersk fisk fra norske og utenlandske fartøyer om prisen er konkurransedyktig

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1986 NR. 10 SELFANGSTEN 1985-86 I F O R O R D Beretningen om selfangsten fra 1985-1986 er basert på kontrolloppgaver fra Fiskeridirektoratets kontrollverk og

Detaljer

Pris og marked, bærekraftig rekefiske og snøkrabbekonflikt Fiskebåt - rekegruppa Ålesund 8. sept. 2015

Pris og marked, bærekraftig rekefiske og snøkrabbekonflikt Fiskebåt - rekegruppa Ålesund 8. sept. 2015 Pris og marked, bærekraftig rekefiske og snøkrabbekonflikt Fiskebåt - rekegruppa Ålesund 8. sept. 2015 Høy pris og flere båter gir fangstøkning Reke 2013 Reke 2014 Reke 2015 5000 4500 4000 3500 3000 2500

Detaljer

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv FARTØYGRUPPER Bedriftsøkonomisk perspektiv Tabell G 10 Fartøygruppe 001 Konvensjonelle kystfiskefartøy under 11 meter hjemmelslengde R.01 Driftsinntekter 1 137 362 B.01 Fisketillatelser 172 742 B.02 Fiskefartøy

Detaljer

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvann

Søknad om kompensasjon for toll, særavgifter og merverdiavgift på proviant forbrukt under fiske og fangst i fjerne farvann 9. Ankomst 12. Har fartøyet anløpt havn i utlandet, Svalbard eller n Mayen? Hvis ja, angi hvilke havner og dato Fartøyførers underskrift -telefonnr. 9. Ankomst 12. Har fartøyet anløpt havn i utlandet,

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 36/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 07.09.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. Rapporter og meldinger 1984 nr. 3 1984 nr. 3 E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH Utgitt under Fiskeridirektoratets "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3 FOEK23 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THM F O R O R D Meldingen om småhvalfangsten bygger på fangstdagbgker

Detaljer