Ørlandet en studie av natur, næring og lokalsamfunn Ørlandet a stydy of environment, livelihood and people ACTA GEOGRAPHICA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ørlandet en studie av natur, næring og lokalsamfunn Ørlandet a stydy of environment, livelihood and people ACTA GEOGRAPHICA"

Transkript

1 ACTA GEOGRAPHICA Trondheim Serie D, Nr. 10 Series D, No. 10 Feltkursrapporter Field course reports Ørlandet en studie av natur, næring og lokalsamfunn Ørlandet a stydy of environment, livelihood and people Feltkursrapport Geografi mellomfag 2003 Report from Field Course in Geography M.Phil. in Social Change Redigert av Ingebjørg Neeraas Vihovde ISSN Trondheim

2 ACTA GEOGRAPHICA TRONDHEIM Series D, No. 10 ØRLANDET - EN STUDIE AV NATUR, NÆRING OG LOKALSAMFUNN ØRLANDET A STUDY OF ENVIRONMENT, LIVELIHOOD AND PEOPLE Feltkursrapport Geografi mellomfag 2003 Report from Field Course in Geography M.Phil.in Social Change 2003 Redigert av Ingebjørg Neeraas Vihovde

3

4 Forord Denne rapporten er et resultat av et felles feltkurs for mellomfagsstudenter og M.Phil-studenter innen Masterprogrammet M.Phil in Social Change ved Geografisk institutt, NTNU. Formålet med slike årlige og obligatoriske feltkurs er å gi studentene innsikt og trening i praktisk forskningsarbeid. Studentene skal delta aktivt i hele forskningsprosessen knyttet til avgrensning av tema, formulering av problemstilling, planlegging og gjennomføring av datainnsamling, samt analyse av data og utarbeidelse av rapport. Studentene arbeider i grupper som leverer hver sin rapport. For M.Phil studentene, som i hovedsak kommer fra Afrika og Asia, er feltkurset også en nærmere introduksjon til ulike aspekter ved natur, kultur og samfunn i en norsk kommune. Årets mellomfagskull besto av 28 norske studenter. Disse ble fordelt på 6 grupper som studerte ulike tema. Dertil arbeidet en student individuelt på et eget tema. I tillegg deltok 14 M.Philstudenter (finansiert av NORAD og NTNU) som fordelte seg på 3 grupper og tema. Til sammen deltok 42studenter fra ulike nasjoner med variert kulturell bakgrunn. Samarbeidet og gjensidig utveksling av erfaringer studentene imellom fungerte på en utmerket måte. Kurset ble utbytterikt og sosialt integrerende både for norske og utenlandske studenter. Feltkurset ble gjennomført i Ørland kommune, som også var vertskommune for tilsvarende feltkurs våren Kommunen (med nabokommune) har en variert bakgrunn både med hensyn til natur og landskapsformer, næringsliv, sosialt liv og ulike typer samfunnsproblematikk. Ut fra gode feltkurserfaringer forrige år og muligheter for å studere nye tema innen kommunen, ble det rettet en henvendelse til kommunen på nytt. Da kommunen og deres representanter igjen var imøtekommende og velvillige til å ta imot en ny kontingent studenter, ble feltkurset lagt til samme sted. Dette lettet den administrative planleggingen av kurset. Feltkurset ble gjennomført i perioden april Som for forrige år ble kurset begunstiget med utmerket vårvær, som bl.a. bidro til at de utendørs feltaktivitetene ble ekstra givende. Som for forrige år viste kommunen meget stor hjelpsomhet og interesse for våre aktiviteter. Vi vil igjen rette en varm takk til Knut Berg, varaordfører Hans K. Norseth og mange ansatte i kommunen som bisto oss i feltarbeidet. Dette gjelder også representanter for Forsvaret samt mange representanter for lokalbefolkningen som velvillig stilte opp for intervju og samtaler. Hovedansvarlige for opplegg og gjennomføring av feltkurset har for mellomfag-studentene vært førsteamanuensis Stig Jørgensen med meget god assistanse av de vitenskapelig assistentene Marie Opheim og Sveinung Eiksund, samt stipendiat Elin Silnes som bisto i deler av naturgeografi-virksomheten. Hovedansvarlig for mastergradsstudentenes planlegging og gjennomføring har vært Ragnhild Lund med meget god bistand fra førstekonsulent på M.Philstudiet Jorunn Reitan og stipendiat Chamila Attanapola. Grupperapportene ble utarbeidet i de påfølgende ukene. De foreligger samlet både for mellomfagstudenten og M.Philstudentene som kapitler i denne rapporten. Student Ingebjørg Neeraas Vihovde har stått for redigeringsarbeidet og endelig ferdigstilling av rapporten. Både studenter og ansatte håper rapporten vil ha nytteverdi for kommunen og dens innbyggere. Trondheim Stig Jørgensen

5 Innholdsliste: 1 Havbeitelandskapet Studie av næringslivet på Storfosna og Kråkvåg 29 3 Forsvarets internasjonale engasjement 59 4 Miljø og forurensning: Vindmøller Stedsidentitet Strandvoller på Ørlandet Marine avsettinger i Bjugn Drug issue in Ørland Public transportation in Ørlandet Tourism in Ørlandet

6 1 HAVBEITELANDSKAPET EN ALLMENNING I ENDRING Arne Eriksen

7 Ørlandet - en studie av natur, næring og lokalsamfunn. Innholdsfortegnelse: 1.1 Innledning Problemstilling Havbeite Landskapsbegrepet Landskapsendring Metode / datainnsamling Analyse Oppsummering Litteratur Vedlegg

8 Havbeitelandskapet en allmenning i endring 1.1 Innledning Landscape change is seldom a planned process. Instead, it is a mixture of autonomous actions and actions planned by people. Accordingly, the landscape changes chaotically, while at certain times man tries to steer and redirect the evolution by planned actions (Palang et al. 2000). Carl Sauer skriver et sted at geografen må trene sitt morfologiske øye (Sauer). Jeg velger å fortolke dette til å gjelde geografens evne til å observere i felt; ikke bare naturgeografiske fenomener, men landskapets totalitet. Dette understreker at geografi ikke er skrivebordsarbeid og at observasjon, datainnsamling, systematisering og analyse er ferdigheter som må øves opp og utvikles. Dette gjør geografi til et attraktivt fag. Høsten 2002 fulgte jeg kurset Historisk geografi / landskapsgeografi ved Geografisk Institutt, NTNU, og ble ytterligere fascinert av landskap som begrep og studieobjekt. I denne oppgaven gjør jeg et forsøk på å etterleve Sauers råd gjennom å ta utgangspunkt i hvordan en ny produksjonsmåte eller innovasjon nedfeller seg eller materialiserer seg i et spesifikt landskap. Opprinnelig hadde jeg tenkt å bruke mellomfagsfeltkurset i geografi til å sette meg inn i kystsoneplanlegging, men gode råd satte meg på andre tanker 1. Utnyttelse og planlegging av kystsonen ligger likevel som en ramme om det som ble tema: Havbeite. 1.2 Problemstilling Våre nære sjøområder har alltid vært mulighetenes landskap. Steinaldermennesket utnyttet ressursene på kysten. Fiskeri har vært og er viktig for bosetning og sysselsetting. På tallet fant vi olje i Nordsjøen. De siste 30 årene har også havbruk spesielt lakseoppdrett fått en viktig betydning, og oppdretts- og produksjonsanlegg er blitt nye innslag i kystlandskapet. Havbruksinnovasjonen ved inngangen til et nytt årtusen er havbeite utsetting og gjenfangst av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder til næringsformål. Havbeite foregår på havbunnen og mange vil i utgangspunktet tenke at slik aktivitet ikke har landskapsmessige konsekvenser. Men er dette riktig? Er ikke en slik konklusjon bare en konsekvens av at vi ofte tenker på landskap som jord og fjell, og at vi ikke trekker inn kulturelle, sosiale, økonomiske og psykologiske elementer i landskapsbegrepet? Å se på sjøområder som landskap som påvirkes av kulturelle (menneskelige) aktiviteter kan altså virke som en uventet innfallsvinkel. Havflate, sjø og vann inngår som delmengder i et helhetlig landskapsbilde, men vi tenker sjelden på landskap med utgangspunkt i sjøområdene. Dette reflekteres også i plansammenheng der vi har lang tradisjon og mange modeller for planlegging på landjorda, mens vi bare er i starten når det gjelder planlegging i sjø (Hordaland fylkeskommune 2001). Sjøområdenes romlige karakter åpner imidlertid for spennende problemstillinger og utfordringer både i forhold til forskning, forvaltning og bruk/vern. 1 Diskusjon med kystsoneplanlegger og geograf Inge Døskeland, Hordaland fylkeskommune 7. mars

9 Ørlandet - en studie av natur, næring og lokalsamfunn. Sjøområdene er tredimensjonale. De består av havoverflate, vannmasser og havbunn. Sjøområdenes grenser er bokstavelig talt flytende. Dette gjelder både territorielle avgrensinger mellom administrative områder som kommuner og fylker og grenser mellom sjø og land. Sjøområdene er del av en kontekst de må sees i sammenheng med de landskapstypene som omgir dem for eksempel kyst- og fjordlandskap. Sjøområdene er en del av vår identitet. Kystkultur og fiske er forankret i menneskene som bebor vår lange kyststrekning. Havbeite åpner altså nye muligheter for å utnytte sjøens ressurser, og innovasjoner i form av ny næringsvirksomhet kan innebære endringer i (kultur)landskapet eller utforming av nytt kulturlandskap. Spørsmålet er: Kan slike landskapsendringer forutsies og planlegges eller skjer utvikling relativt kaotisk slik som innledningssitatet indikerer? I denne oppgaven vil jeg forsøke å belyse mulige landskapsmessige konsekvenser av havbeite som næringsvirksomhet gjennom følgende problemstilling: Kan ny næring endre kulturlandskapet? Landskapsmessige konsekvenser av havbeite / kamskjellproduksjon. 1.3 Havbeite Havbeitevirksomhet er utsetting og gjenfangst av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder til næringsformål. Virksomheten omfatter ikke utsett av fisk eller andre marine organismer enn de ovennevnte, men er en alternativ produksjonsform for et begrenset utvalg av stasjonære organismer som lever på havbunnen. I første omgang er havbeite mest aktuelt for hummer og kamskjell. (Fiskeridepartementet 2002). Norge har naturgitte forutsetninger for kamskjellproduksjon. Stort kamskjell (Pecten Maximus) finnes i store mengder i vill tilstand, og det høstes årlig rundt 1500 tonn ville skjell. De største kjente forekomstene finnes på Trøndelagskysten. I øyriket Froan vest for Fosen høstes det årlig 500 tonn ville kamskjell innenfor et område på 500 km² (Strohmeier et al. 2002). Havforskningsinstituttet i Bergen har estimert arealbehovet for produksjon av kamskjell i havbeite til fra 100 til 500 mål for å oppnå et produksjonsvolum på mellom 25 og 250 tonn til en omsetningsverdi mellom 0,5 til 5,0 millioner kroner. Det er store usikkerhetsmomenter her, og variasjonene er spesielt knyttet til produksjonstid, lokalitetenes egnethet, tetthet av skjell og predatorkontroll. Men hvis 3 % av de nevnte sjøområdene i Froan kan brukes til havbeite etter kamskjell kan det gi en årlig produksjon på om lag tonn ved en produksjonstid på to år i havbeite. Verdien av en slik produksjon vil være 150 millioner kr. pr. år. I følge Bergens Tidende (Oppegård 2003) har Havforskningsinstituttet i Bergen / Universitetet i Bergen hatt flere prosjekt knyttet til utvikling av havbeite. Dette har også ført til kommersiell aktivitet. Scalpro AS på Sotra vest for Bergen er i dag det eneste klekkeriet som leverer skjell til havbeite i Norge. I 1999 leverte Scalpro to millioner yngel til dyrkere. Det finnes videre 12 dyrkere som er aktive i kamskjellnettverket FRESA. 10

10 Havbeitelandskapet en allmenning i endring Kort sagt foregår i dag kamskjellproduksjon i havbeite slik (Oppegård 2003): Stamskjell samles inn. Stamskjell utsettes for temperatursjokk for å få dem til å gyte. Eggene klekkes til en frittsvømmende larve som trenger tre-fire uker før den forvandles til et bunnlevende minikamskjell. Når skjellene er 15 millimeter høye kan de plasseres ut på havbunnen, men de er da svært utsatt for å bli spist av krabbe og sjøstjerne. Mellomkultur er derfor å anbefale inntil skjellene er 50 millimeter. Helland skjell AS på Radøy har nå testet gjerder på havbunnen som beskyttelse mot krabbe. Dette har vist seg svært effektivt, og dette innebærer at skjellene kan settes tidligere ut. Kamskjell høstes ved dykking. Produksjonen av kamskjell i havbeite er enda minimal. Dette reflekteres også gjennom lovgivningen. Lov om havbeite trådde i kraft 1. januar Loven er en fullmaktslov, og ingen har foreløpig fått konsesjon for havbeite med hjemmel i loven (Leikvoll 2003). Dette skyldes blant annet at Fiskeridepartementet nå har ute på høring et forslag til midlertidig forskrift om tildeling, etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved havbeitevirksomhet. Viktige elementer i denne forskriften er (Leikvoll 2003): - Havbeite omfatter både fritt utsett av skjell og skjell i anlegg på sjøbunnen - Det kan gis tillatelse til foring - Antallet konsesjoner skal begrenses i startfasen for å sikre en forsiktig utvikling i forhold til o miljø o utøving av allemannsretten o andre næringsinteresser - Konsesjoner skal spres geografisk og på ulike aktører Forskriften stiller noen ufravikelige krav til konsesjonstildeling som er tuftet på Havforskningsinstituttets anbefalinger (Fiskeridepartementet 2002, Leikvoll 2003, Strohmeier et. al. 2002): - Det skal ikke gis konsesjon dersom det kan være fare for skadelige virkninger på miljøet. Med dette menes spesielt skader på det biologiske mangfoldet, økologisk ubalanse eller spredning av sykdommer - Det kan bare gis konsesjon for anlegg som driver på stedegne stammer. Dette betyr at Hordalandsskjell ikke kan settes ut i Trøndelag og omvendt. Det er altså behov for klekkerier flere steder i landet eller klekkerier som kan håndtere stammer fra flere steder samtidig - Søkeren må kunne dokumentere miljøtilstanden på den aktuelle lokaliteten En av de mest kontroversielle delene av forskriften og dermed også knyttet til havbeite som næring er at konsesjonshaver får en eksklusiv rett til gjenfangst av både de utsatte og de ville organismene av samme art i den tildelte lokaliteten (Fiskeridepartementet 2002). Dette innebærer noe prinsipielt nytt i norsk fiskerirett (Leikvoll 2003) der allemannsretten har vært et grunnleggende prinsipp. Fiskeridepartementet sier likevel i høringsbrevet: I forhold til allemannsretten skal det ved avgjørelse om tillatelse skal tildeles tas vesentlig hensyn til eventuelle begrensninger i utøvelsen av allemannsretten som en konsekvens av virksomheten. Det må imidlertid fremheves at det antas at havbeite bare i liten grad vil ha betydning for utøvelse av allemannsretten. Tradisjonelt fiske vil i stor grad kunne fortsette som før, men med visse begrensninger i redskapsbruk i lokalitet og buffersone til et 11

11 Ørlandet - en studie av natur, næring og lokalsamfunn. havbeiteområde Ferdsel og friluftsliv vil i liten grad bli berørt. (Fiskeridepartementet 2002 s.2). Forskriften spesialiserer relativt detaljert hvilke redskaper som ikke kan benyttes av andre i et havbeiteområde. Dette gjelder for eksempel trål, line og bunnredskaper som garn og teine. Når en gjennomgår forskningsrapporter, offentlige dokumenter og avisartikler om havbeite får en et bilde av en næring som absolutt må sies å være i støpeskjeen. Noen få produsenter er kommet i gang med forsøksproduksjon. Det jobbes med å få fram gode data knyttet til stamskjell, bonitet i ulike områder og oversikt over lokaliteter som kan tenkes brukt til havbeite. Offentlige myndigheter er forsiktige regelverket er nytt og helt uprøvd. Dette innebærer stor grad av usikkerhet også i forhold til hvordan havbeitelandskapet vil se ut. Skjellmarkedet særlig i Europa er imidlertid svært lovende. I følge næringen er vekstpotensialet for havbeite nærmest astronomisk (Oppegård 2003). Vest-Europa importerer tonn skjell årlig og har behov for mye mer. Likevel er det vanskelig å få finansiert oppstart av havbeite etter kamskjell (Furnes 2003). Det er viktig å understreke at vi snakker om et kresent skjellmarked som vil ha ferskvare. Fra høsting til levering snakker vi om et tidsrom på omkring 48 timer. Dette gir selvfølgelig betydelig utfordringer knyttet til infrastruktur og logistikk. Oppsummert kan vi altså si at havbeite som innovasjon er i sin spede begynnelse og karakteriseres av - produksjonsmessige utfordringer - forvaltnings- og planrelaterte utfordringer - markedsmessige utfordringer Figur 1: Fosenfjellet. Kalkholdig konglomerat. Devon. 12

12 Havbeitelandskapet en allmenning i endring 1.4 Innovasjon og landskapsendring noen teoretiske betraktninger Jørgen Amdam (2000) har pekt på at nyskaping og omstillingsevne i næringslivet i en region er avhengig av forhold i det sivile samfunnet, i offentlig virksomhet og i næringslivet. En regions evne til å møte nye utfordringer er særlig knyttet til hvordan disse aktørene i fellesskap klarer å produsere og nyttiggjøre seg konkurransedyktig kunnskap. Havbruk i Norge har vært en næring preget av endring og ekspansjon de siste 30 år. To spesielle innovasjoner ved tiårsskiftet 1960/70 la grunnlaget for den suksessen som havbruksnæringen har hatt (Berge 2000): - overgang fra produksjon i landbaserte damanlegg til sjøbaserte merdbruk - oppdrett av laks Disse innovasjonene var lokalt basert med utgangspunkt i tradisjonell fiskeriteknologi og erfaringsbasert kunnskap. Innovasjonene kom også på et tidspunkt da kyst- og fiskerinæringen hadde tilgjengelig kapital for omstrukturering. Mange lokale småforetak gikk i gang med oppdrett, og de lærte av hverandre gjennom lokale nettverk. Havbruksinnovasjonene vokste med andre ord ut av lokalsamfunnet langs kysten og var frontet av noen meget synlige pionerer for eksempel på Hitra (Berge 2000). Som vi har sett i kap. 3 er havbeite ennå i støpeskjeen. Havbeite er en nyskapning. Suksessen vil avhenge av i hvilken grad havbeite blir en del av kystlandskapet og kystkulturen. Eller sagt på en annen måte: Når vi kan snakke om havbeitelandskap og havbeitekultur er innovasjonen integrert. Det er langt fram dit Landskapsbegrepet Formålet i denne oppgaven er som nevnt innledningsvis å se nærmere på om landskapsmessige konsekvenser av innovasjoner kan forutsis og planlegges. Det krever en drøfting av hva landskap er. I denne oppgaven vil landskap bli forstått som kulturlandskap dvs landskap som er påvirket av menneskelig aktivitet, men jeg ønsker en bred forståelse av kulturlandskapet. Følgende definisjon utformet av Michael Jones (1988) fanger mange av de elementer jeg er ute etter når innovasjoner skal leses inn i landskapet: Med begrepet kulturlandskap forstår jeg det fysiske miljøet som det er påvirket og omformet av menneskelig aktivitet. Som sådant er kulturlandskapet et resultat av eller et visuelt uttrykk for endringsprosesser i samfunnet gjennom tidene. Men kulturlandskapet er også noe mer: Det er en ressurs i seg selv, noe som oppfyller ulike behov hos mennesker. Kulturlandskapet er videre ikke bare en økonomisk ressurs.men det betyr også noe for mennesker i andre sammenhenger: Det kan være en økologisk ressurs, en estetisk og rekreasjonsmessig ressurs, en vitenskapelig og pedagogisk ressurs eller en identitetsmessig ressurs. 13

13 Ørlandet - en studie av natur, næring og lokalsamfunn. Denne typen helhetlige tilnærminger til landskapet får konsekvenser også for hvordan vi analyserer og planlegger endringer i landskapet. Vi kan ikke bare ta hensyn til de visuelle og topografiske formene. Vi må også være opptatt av hvordan landskapet oppleves av den enkelte, hvordan landskapet brukes og hvilke rammebetingelser endringer skjer under Landskapsendring Michael Jones har utviklet en modell (figur2) som fanger opp ulike tilnærminger til landskapsendringer (Jones 1998). Jones sitt poeng er at forklaring på landskapsendringer må søkes på ulike nivå: Intensjonelle forklaringer (motiv) som vektlegger hvordan landskapet er et resultat av individuelle behov, ideer, motiv og handlinger. Funksjonelle forklaringer (mekanisme) som vektlegger hvordan landskapet endres som et resultat av både interaksjonen mennesker seg i mellom og deres interaksjon med sitt fysiske miljø i utførelsen av bestemte funksjoner. Form blir her sett på som et utslag av funksjon (Jones 1998). Strukturelle forklaringer (kontekst) som vektlegger landskapsendring som en konsekvens av økonomiske forhold, makt og politikk. Figur 2: Ulike måter å forklare oppkomsten og endringer i landskapsformer. Kilde: Jones Modellen viser også at det er en sammenheng mellom de ulike nivåene. Litt fortettet kan vi si at individuelle aktører produserer / handler med bakgrunn i sine omgivelser og innenfor en samfunnsmessig ramme som i sin tur er viktig for individets dannelse og verdigrunnlag. I en gjennomgang av nyere kulturlandskapsforskning hevder Lønning (2001) at den dominerende måte å tilnærme seg dynamikken i kulturlandskapet har vært tuftet på svært enkle begrep om naturlige effekter versus menneskelige effekter. Han mener at det må reises krav om holistiske perspektiv og modeller, som kan bygge inn kulturelle / menneskelige dimensjoner og behov på en bedre måte. 14

14 Havbeitelandskapet en allmenning i endring Lønning (2001) har demonstrert hvordan disse perspektivene kan integreres i en modell eller sjekkliste (figur 3) som får fram elementer som bør vektlegges av et forvaltningsregime som har som formål å fremme helheten i landskapet. Modellen kan også brukes for å presisere hva som bør vektlegges når vi søker etter mulige landskapsmessige konsekvenser av havbeite som ny næringsvirksomhet. Utgangspunktet for modellen er at landskapet er i bruk. Vi vil videre være opptatt av landskapskvaliteter på tre nivå: det fysiske, det sosiale og det kulturelle. I tabellen inngår noen kvalitetsvariabler for hvert nivå. Kvalitet på det fysiske og Kvalitet på det sosiale miljø Kvalitet på det kulturelle biologiske miljø miljø Abiotisk miljø Økologi Økonomi Sosiologi Psykologi Landskapsgeografi Rent miljø Artsmangfold Godt havbeite Trivsel og Respekt for Mangfold og Regional burde lønne optimisme land-skapets sammen-heng bærekraft Husdyr- seg lokalt naturgitte i forhold til Produk- sjon hold tilpasset Kunnskap om karakter / ulike bygd på landskapet og havbeite omsorgs-full landskapstradisjon dyrenes behov God kommunikasjon pleie av landskapet Opp-levelse element Historisk sammenheng, mellom produ-senter av landskapet som historisk, kontinui-tet i og samfunnet helhetlig og bruken av naturlig landskapet Til-gjengelig kulturlandskap Figur 3: Krav til et helhetlig kulturlandskap. Tilpasset etter Lønning Jones og Lønning gir oss altså følgende innspill til å vurdere mulige landskapsmessige konsekvenser av havbeite som næring: Forklaringene kan være av både intensjonell, funksjonell og strukturell karakter. Vi bør undersøke hva endringene vil ha å si for kvaliteten på det fysiske, sosiale og kulturelle miljø. En slik helhetlig landskapsanalyse forutsetter at informasjon hentes fra ulike kilder perspektivet må være tverrfaglig og reflektere ulike typer kunnskap. Både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap vil være relevant. Og siden vår opplevelse av landskapet i stor grad er tuftet på subjektive og individuelle verdier og holdninger blir også det personlige viktig. Sagt på en annen måte: Hadde vi vært i en planleggingssituasjon burde det være et krav at det skulle være bred deltagelse i planprosessen. I dette feltarbeidet blir derimot samtale og kommunikasjon med noen nøkkelinformanter viktig i tillegg til litteraturgjennomgang og egen observasjon. 15

15 Ørlandet - en studie av natur, næring og lokalsamfunn. 1.5 Metode / datainnsamling Mellomfagsfeltkurset 2003 hadde Ørland kommune i Sør-Trøndelag som geografisk ramme. Havbruk har tradisjon i dette området. Og som nevnt i kap. 3 er denne delen av Trøndelagskysten en av de beste forekomstene for ville kamskjell i Norge. Her er også en betydelig fangst av kamskjell. Min intensjon ble derfor å se på om det var mulig å finne spor av havbeiteaktivitet i Ørland kommune og deretter vurdere de lokale landskapsmessige konsekvensene av slik aktivitet. Siden jeg er fjernstudent ved Geografisk institutt har jeg fått anledning til å arbeide med denne oppgaven uten å være del av en gruppe. Dette forhold og tiden til disposisjon - betyr at jeg har måttet gjøre avgrensninger i datainnsamlingen. Jeg har valgt en kvalitativ innfallsvinkel med vekt på det deskriptive og i beskjeden grad det eksplorative. Det finnes flere kilder til kvalitativ forskning (Lægran 2002): Observasjon som egner seg best når en er opptatt av hva folk faktisk gjør. Intervju når en er opptatt av forståelse. Bilde, tekst, registreringer i landskapet når en ønsker å vise hvordan noe kommer til uttrykk. Jeg har valgt å hente inn data på tre ulike måter: 1. Dokumentanalyse. a. Fakta om havbeite og konsekvenser av havbeite på det fysiske og biologiske miljø. b. Teori omkring landskapsendring 2. Landskapsmessig SWOT-analyse. En SWOT-analyse går ut på å få sentrale informanter til å vurdere styrker og svakheter / muligheter og trusler knyttet til en gitt problemstilling. Hvem som er sentrale informanter må avgjøres / avgrenses i forhold til det aktuelle tema. Utfordringen er om lag den samme som når en skal velge ut deltagere til kvalitative intervju. The aim,, in recruiting informants for interview is not to choose a representative sample, rather to select an illustrative one. Choosing who to interview is therefore often a theoretically motivated decision. (Valentine 1997). 16

16 Havbeitelandskapet en allmenning i endring Positiv Nå Styrke (Strength) Framtid Muligheter (Opportunities) Negativ Svakheter (Weakness) Trusler (Threats) Figur 4: SWOT-analyse (Amdam & Amdam 1990). Ideelt gjennomføres en SWOT-analyse som en idédugnad hvor informantene samles og gir sine bidrag i en prosess der det i tillegg til å komme med innspill også er mulighet for dialog mellom informantene. Prosessen kan være helt åpen eller mer eller mindre styrt. Styringen er avhengig av hvor detaljert problemstillingen er utformet. Innspillene grupperes i en firefeltstabell som figur 4. I denne oppgaven har jeg forsøkt å strukturere informantenes synspunkt i tråd med SWOTmodellen, Det vil si at jeg har vært opptatt av å få tak i styrker/svakheter og muligheter/trusler knyttet til havbeite som innovasjon. Jeg har delvis gjennomført egne intervju, og delvis deltatt i en annen gruppes feltarbeid. For å få fram synspunkt fra offentlige myndigheter og aktuelle næringsorganisasjoner på regionalt nivå intervjuet jeg to sentrale medarbeidere i HASUT i Trondheim. HASUT (Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag) er et regionalt samarbeidsprosjekt med ansvar for utvikling av havbruk i Trøndelag. Lokalt i Ørland kommune pekte øyene Kråkvåg og Storfosna seg ut som feltarbeidsområde jfr. figur 5. I følge fjorårets feltkursrapport (Bjørke 2002) var det her både innovative miljø og havbruk. I tillegg kunne jeg delta i deler av feltarbeidet til en annen studentgruppe. Utvalget av informanter ble slik sett styrt av andre, men representerte både genuin lokal kunnskap om disse øysamfunnene og kunnskap knyttet til lokal næring og næringsutvikling. 17

17 Ørlandet - en studie av natur, næring og lokalsamfunn. Kråkvåg Garten Figur 5. Feltkursområdet. Kartkilde: HASUT. 2 I tillegg fikk jeg anledning til å delta i M-phil-studentenes besøk på øya Tarva i Bjugn kommune. Dette ble en referanse i forhold til Kråkvåg / Storfosna. 2 Kartet er et eksempel på hvordan HASUT tar i bruk kart og geografiske informasjonssystemer for å presentere viktige plandata innen havbruksnæringen. 18

18 Havbeitelandskapet en allmenning i endring Landskapsobservasjon Storfosna / Kråkvåg Figur 6. Utsikt fra Fosenfjellet 158 moh. I forgrunnen Storfosna og bak sees Kråkvåg. Vi ser også det pågående arbeidet med broforbindelsen mellom øyene. Første dag på Kråkvåg (7. april 2003) ble vi tatt med på båttur på Kråkvågsvaet for å se på byggeprosjektet som skal sørge for broforbindelse mellom Kråkvåg og Storfosna. For å få et oversyn over øysamfunnene gikk jeg dagen etter (8. april 2003) til topps på Fosenfjellet på Storfosna. Under hele feltarbeidet ble fotoapparatet flittig brukt som dokumentasjon. Datainnsamlingen i denne oppgaven kan særlig kritiseres ut fra to forhold: For det første er antallet informanter lite og noe tilfeldig valgt. Arbeidet mitt avslørte imidlertid raskt at det ikke finnes havbeiteprosjekter i Trøndelag. Jeg ble derfor mer opptatt av om mulige forutsetninger for å adaptere innovasjoner som havbeite var til stede. For det andre har jeg ikke hatt mulighetene til å samle informantene for å prioritere hva som bør synliggjøres gjennom SWOT-analysen. Det har altså vært min oppgave å trekke ut de temaene som jeg mener best kan illustrere et framtidig havbeitelandskap. Den endelige SWOT-analysen er altså et produkt av mine vurderinger med utgangspunkt i informantenes innspill. 1.6 Analyse La meg slå det fast med en gang. Ingen driver med havbeite i Trøndelag pr. april Selv om noen presseoppslag i Bergens Tidende og Dagens Næringsliv indikerer at vi har med en næring å gjøre med finansieringsproblemer er sannheten at vi foreløpig bare ser noen svake konturer omkring et potensielt nytt område for norske kystsamfunn. Dette betyr at de 19

19 Ørlandet - en studie av natur, næring og lokalsamfunn. landskapsmessige konsekvensene av havbeite også blir utydelige, men vi kan gjøre noen resonnementer om hva som kan komme. Dagens landskap på Kråkvåg / Storfosna domineres av mennesker som trives i sitt lokalmiljø, som føler at de har lykkes og har noe å vise fram. Her er gjennomgangstonen at ingenting er umulig. Et eksempel på dette er at lokale krefter slo seg sammen, dannet ferjeselskap og overtok konsesjonen da Fosen Trafikklag ville redusere rutetilbudet. Et annet eksempel er broen over Kråkvågsvaet hvor det kan stilles spørsmål både ved de samfunnsøkonomiske vurderingene, og det prinsipielle ved å tillate et slikt prosjekt i et fuglefredningsområde. Ramsarsekretariatet i Sveits advarte mot byggingen, lokalbefolkningen ønsker broen, og ser det som en bragd at den nå kommer på plass. Det understrekes i samtaler at det egentlig er naturstridig at disse øyene er slike levende lokalsamfunn. Enkeltpersoner evne til nyskaping holdes fram som en viktig verdi. Figur 7. Dike og nydyrking på gammel strandflate. Kråkvåg. I bakgrunnen sildefabrikken til Bjørntvedt Pelagic. Kråkvåg og Storfosna består geologisk av et kalkrikt konglomerat fra Devon jfr. figur 1. Dette gir gode vilkår for landbruk, og gårdsbrukene er store. Det har også blitt drevet nybrottsarbeid ved bygging av diker og oppdyrking av strandflater. Det produseres fôr som nyttes i kjøtt- og melkeproduksjon. Øyene er mer oppdyrket og utnyttet enn en skulle forvente. Landskapet preges også av fiskeindustri. På Kråkvåg finnes en sildefabrikk. Det drives rederi med drift av brønnbåter som frakter levende fisk for oppdrettsnæringen. Forekomstene av kamskjell og krabbe er store og det gjøres gode fangster. Her er imidlertid ikke lokalbefolkningen involvert. Det finnes flere lakseoppdrett på øyene, og det jobbes med nye produkter. Ved besøket på Tarva kunne jeg observere den første merden i området som skal nyttes til torsk. Første leveranse av småfisk kommer i juni

20 Havbeitelandskapet en allmenning i endring Figur 8. Opptak av skjellsand nord for Garten. Sjøområdene rundt øyene er gode lokaliteter for skjellsand, og jeg observerte opptak av skjellsand på ferjeturen Garten Storfosna. På Kråkvåg har forsvaret bygget et fort for om lag 15 år siden. Aktiviteten ble nedlagt på nittitallet og interessenter på Kråkvåg er nå i dialog med forsvaret om overtakelse av anlegget. En ser for seg at fasilitetene kan utnyttes til turistformål. Hva kan så informantene bidra med når det gjelder å sette navn på hva som kunne stimulere til utvikling av havbeite i dette området. Jeg har forsøkt å oppsummere de viktigste innspillene i figur 9. 21

Verdier fra havet - Norges framtid. Samfoto

Verdier fra havet - Norges framtid. Samfoto Samfoto Visjon for regjeringens verdiskapingspolitikk Et kystsamfunn der ungdommen vil bo Et kystsamfunn der en høyteknologisk marin næring er en viktig bærebjelke Et levende kystsamfunn der havets frukter

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Erfaringer planlegging i sjø. Marit Aune Hitra kommune

Erfaringer planlegging i sjø. Marit Aune Hitra kommune Erfaringer planlegging i sjø Marit Aune Hitra kommune Først litt om Hitra 4674 innbyggere 707 km2 landareal 690 km2 sjøareal Ca. 1.500 km strandlinje 3.200 øyer, holmer og skjær Ca. 7.000 vatn og tjern

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Oppsummering av dialogseminar Skjervøy kommune

Oppsummering av dialogseminar Skjervøy kommune Oppsummering av dialogseminar Skjervøy kommune 09.12.09 OPPGAVE 1. SELVFORSTÅELSESPERSPEKTIVET 1. Hvem er vi som kommunested? Hva er spesielt med oss? 2. Hvem er vi som region? Hva er spesielt med oss?

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon Helene Amundsen CICERO Senter for klimaforskning Plankonferansen Hordaland, 29.oktober 2014 Oversikt over presentasjonen 1. Litt om studien 2. Noen definisjoner

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås FoU for bærekraftig vekst mot 2020 Ragnar Tveterås HAVBRUK 2018, Oslo, 20. april 2018 Hva betyr egentlig disse målene for norsk havbruk? Sjømat Norge forankrer sin Havbruk 2030 visjon og strategi i FNs

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Søknad om dispensasjon for kommuneplanens arealdel

Søknad om dispensasjon for kommuneplanens arealdel Att: Bjugn kommune Alf Nebbs gate 2 7160 Bjugn postmottak@bjugn.kommune.no Søknad om dispensasjon for kommuneplanens arealdel Søknaden gjelder etablering av akvakultur anlegg for stamfisk i området definert

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring

Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring Student: Geir Graff-Kallevåg Dato: 21.04.2010 Antall sider (eks. forside): 8 Innhold Innledning... 2 Teori... 2 A) Kort analyse

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

Fortellingen om nye Stavanger. Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger

Fortellingen om nye Stavanger. Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger Fortellingen om nye Stavanger Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger 2 Foto: Elisabeth Tønnesen Fortellingen om nye Stavanger bygger på felles historie og verdier som vi verdsetter

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft Entreprenørskap i små rurale bedrifter: Viktige ressurserog kapasiteter for konkurransekraft Jorunn Grande Førsteamanuensis HiNT Kompetanselunsj 29.9.11 Forskningsdagene 2011 Utgangspunkt for studien Utfordringer

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Idéhistorie i endring

Idéhistorie i endring Idéhistorie i endring ]]]]> ]]> AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut? Av Hilde Vinje Dette spørsmålet bør

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Norsk matproduksjon er sjømat! Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet.

Detaljer

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Bakgrunn Fra fiskarbonde til industrikonsern 900 000 Slaktet kvantum av

Detaljer

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post.

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post. Konkurransegrunnlag Utarbeidelse av innovasjonsprosess for bærekraftig byutvikling 1. Om oppdragsgiveren Design og Arkitektur Norge (DOGA) ble stiftet 1. mai 2014, etter sammenslutning mellom Norsk Form

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva?

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva? Mer og bedre areal - Hvem gjør hva? Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole (NFH) Universitetet i Tromsø Oppdrettslokalisering i Chile Region X og XI God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Fiskeriplan. Strategisk del. Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget

Fiskeriplan. Strategisk del. Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget Fiskeriplan Strategisk del 2006-2020 Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget Kristiansund, 4. oktober 2005 1. Innledning Fiskeriutvalget har utarbeidet en strategi for Kristiansund kommunes videre fiskeripolitiske

Detaljer

LOPPA KOMMUNE Administrasjonsseksjonen

LOPPA KOMMUNE Administrasjonsseksjonen LOPPA KOMMUNE Administrasjonsseksjonen Det kongelige Finansdepartement Statssekretæren Postboks 8008 Dep, 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Sted/Dato. 07/4072 SØ ARO 07/00927-/23 P11 /ADM-AD-THA Øksfjord 19.12.2007

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL

Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL Utfordringer i næringen fremover Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL Verdens sjømatbehov 250 9 8 200 7 6 150 100 5 4 3 Millioner tonnn Milliarder personer 50 2 1 0 0 1970 1975 1980 1985 1990

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV UTMARKSBASERT VERDISKAPING ORDFØRER ANDRÉ MØLLER VEGA KOMMUNE

VEGAØYAN VERDENSARV UTMARKSBASERT VERDISKAPING ORDFØRER ANDRÉ MØLLER VEGA KOMMUNE VEGAØYAN VERDENSARV UTMARKSBASERT VERDISKAPING ORDFØRER ANDRÉ MØLLER VEGA KOMMUNE Vega kommune har 1 232 innbyggere. Jordbruk er største næring. Havbruk, videreforedling av sjømat og reiseliv er de nye

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Olje og fisk. Fiskerperspektiver fra kystsamfunn i Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark

Olje og fisk. Fiskerperspektiver fra kystsamfunn i Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark Olje og fisk Fiskerperspektiver fra kystsamfunn i Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark NFR-prosjekt om forholdet petroleum - fiskeri Prosjekt sammen med UiT, Norut Alta & Kola Science Centre, finansiert

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Innovasjonspolitikk i Trøndelag

Innovasjonspolitikk i Trøndelag Innovasjonspolitikk i Trøndelag Nettverkslunsj, 30.8.2017 Fokus: Hva er implikasjoner for innovasjonspolitikken fra funnene i prosjektet: Kunnskapsgrunnlag for framtidig verdiskaping i Trøndelag? Et prosjekt

Detaljer

Strukturendringer i landbruket Program

Strukturendringer i landbruket Program Strukturendringer i landbruket Program 10.00-11.30 Faglig formidling fra Structures Strukturendring: Ulike definisjoner ulike resultat? Introduksjon til prosjektet Hilde Bjørkhaug, Norsk senter for bygdeforskning

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge

2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm Kort om prosjektet og Menon Prosjektets hovedproblemstillinger Måling av økonomisk

Detaljer

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier Kristiansund Kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Postboks 178 Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Telefon: 94135463 6501 KRISTIANSUND N Vår referanse: 16/17348 Deres referanse: 2016/3447-2

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.

Detaljer

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN

Detaljer

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av

Detaljer

STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET. - ulike tilnærminger

STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET. - ulike tilnærminger STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET - ulike tilnærminger Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 Europas grønne hovedstad?

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/04983-010 Dato: 10.11.04 FRAMTIDAS KOMMUNESTRUKTUR - DRØFTINGSSAK INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET: Ordførers innstilling: Saken

Detaljer