Utgitt av SMED, desember 2001 Senter mot etnisk diskriminering ISBN: Postadresse: Postboks 677 Sentrum, NO-0106 Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utgitt av SMED, desember 2001 Senter mot etnisk diskriminering ISBN: 82-8000-009-7. Postadresse: Postboks 677 Sentrum, NO-0106 Oslo"

Transkript

1 Underveis mot et bedre vern 2001

2 Utgitt av SMED, desember 2001 Senter mot etnisk diskriminering ISBN: Postadresse: Postboks 677 Sentrum, NO-0106 Oslo Besøksadresse: Prinsensgt. 22 Telefon: Faks: Internett: Illustrasjon: Karine Haaland Design: cazawa.com Trykk: Tøyen Trykk AS

3 Underveis mot et bedre vern 2001 Senter mot etnisk diskriminering sitt bidrag til kunnskap om art og omfang av etnisk diskriminering i Norge 3 Underveis mot et bedre vern 2001

4 Innhold Forord 7 Del I Bakgrunn Hva er etnisk diskriminering? Senterets rettshjelp 18 Oversikt over enkeltsaker 19 Utvikling over tid 20 Hvor i landet kommer våre klienter fra? 21 Kjønnsfordeling 21 Alderssammensetning 22 Hva slags utdanning har Senterets klienter? 22 Yrkesstatus 23 Etnisk opprinnelse 23 Hvordan får klientene informasjon om Senteret? 23 Hvilke oppgaver utfører Senteret? 24 Senteret skriver klager og støtteskriv 24 Senteret deltar på forhandlingsmøter 26 Senter avgir juridiske uttalelser i saker som føres av andre 28 Senteret dekker advokatutgifter i saker av prinsipiell karakter 28 Hva er en sak av prinsipiell karakter? 30 Resultater av rettshjelpsapparatet? 34 Eksempler på positive resultater 36 Oppsummering: Forstå, Handle, Forandre! 39 4 Underveis mot et bedre vern Lovverkets betydning 40 Internasjonal rett som verktøy for å bekjempe etnisk diskriminering 41 Hvordan skilles legitim forskjellsbehandling fra menneskerettsstridig diskriminering? 42 Beskytter menneskerettighetene mot diskriminering utøvd av privatpersoner? 42 Menneskerettsvernet mot diskriminering må styrkes 43 Styrket regelverk på europeisk nivå vil norske lovgivere følge opp? 43 Hvordan kan internasjonale menneskerettskonvensjoner sikre at staten beskytter mot etnisk diskriminering? 45 Diskriminering på det private boligmarkedet et ansvar for den norske stat? 45 Norsk rett svak beskyttelse til tross for reelle tegn til bedring 48 Positiv forskjellsbehandling 48 Ny lov mot etnisk diskriminering 49 Straff eller sivil lovgivning? 49 Utfordringer i håndhevingen av eksisterende straffebestemmelser 50 Straffelovens 135a og 349a 50 Endring av arbeidsmiljølovens 55a 51 Forslag om diskrimineringsforbud i ny lov om borettslag 52 Oppsummering: Forstå, Handle, Forandre! 53

5 Del II Satsingsområder Dokumentasjon av etnisk diskriminering 54 Behovet for dokumentasjon er akutt 55 Hva skal vi dokumentere rasisme, etnisk diskriminering, ulikhet i resultat? 57 Dokumentasjon i dag 58 Utfordringene står i kø 58 Ansvarlig organ 58 Uløste oppgaver 59 Etiske utfordringer 60 Rettslige utfordringer 61 Metodiske utfordringer 62 Oppsummering: Forstå, Handle, Forandre! Religion og livssyn i skolen 64 Seminaret: Når noen er likere enn andre 65 Evalueringen av KRL-faget 66 Minoritetsrettigheter 67 Et uendret fag? 68 Fullt fritak ingen menneskerett? 69 Oppsummering: Forstå, Handle, Forandre! Arbeidsgivernes samfunnsansvar 72 Diskriminering er en realitet og må ikke bagatelliseres 73 Løsninger er drøftet men resultater lar vente på seg 76 Lederne i staten har vært pålagt å verdsette mangfold siden juni Enkelte etater arbeider målrettet for å lykkes 79 Arbeidsgiverne som opererer i Norge har et samfunnsansvar 79 Oppsummering: Forstå, Handle, Forandre! Religiøst hodeplagg på jobben 82 Arbeidsgiverne har ordet: Senterets undersøkelse 83 Plaza Hotel fra nei til ja 84 Lovverket i dag 85 Likhet eller likeverd? 86 Oppsummering: Forstå, Handle, Forandre! 87 5 Underveis mot et bedre vern Møte med det offentlige når kommunikasjon står i veien 88 En sterk opplevelse av negativ forskjellsbehandling 89 Dårlig kjemi mellom saksbehandler og bruker 89 Når man ikke forstår hverandres språk 90 Køordning umuliggjør bruken av tolk 90 Underforbruk av tolk 90 Mangel på tolker 91 Det offentlige språket forsterker språkbarrieren 91 Når behov ikke imøtekommes 91 Sein saksbehandling 91 Boligproblemer hjelp til å søke kommunal bolig 92

6 Sekundærflytting ønske om å flytte fra bosettingskommunen 92 Blodbanken i utakt med samfunnsutviklingen 94 Prinsipp om «ikke-diskriminering» eller «rett til liv og helse»? 95 Grunn til å reagere på blodbankens avvisning? 96 Oppsummering: Forstå, Handle, Forandre! Utestedsdiskriminering et tilbakevendende problem 98 Kort historikk 99 Sosialministeren står på sitt 100 men Stortinget ønsker en vurdering av lovverket 101 Nye tiltak mot rasisme og diskriminering 102 Oppsummering: Forstå, Handle, Forandre! Fra avmakt til mistillit møte med politiet, påtalemyndigheten og rettsvesenet 104 Innsikt i Senterets politisaker 105 Rød tråd i Senterets erfaringer: Troverdigheten trekkes i tvil 106 Legitimasjonsplikt: Noe bedring i sikte? 109 Sophia Baidoo-saken: Kritikkverdig opptreden ikke straffbar likevel 111 Fokus på det generelle arbeidet med politiet og påtalemyndigheten 115 Vurdering av utvidelse av anvendelsesområdet til 135a 116 Fokus på påtalemyndighetens etterforskning 116 Fokus på forebyg. av rasisme og diskriminering i selve politietaten 116 Politiets og påtalemyndighetens arbeid med saker om rasisme 119 Årsaker og virkninger eller konsekvens for minoritetsbefolkning 120 Arve Beheim Karlsen-saken 121 Oppsummering: Forstå, Handle, Forandre! Tiltak mot rasisme og diskriminering i kommunene av 29 kommuner melder at de gjennomfører tiltak 125 Tiltak rettet mot barn og unge 126 Markeringer og kampanjer 127 Fokus på arbeidslivet 127 Kommuner som «rasismefri sone» 128 Handlingsplaner og tiltakslister 129 Det står ikke stille i Norges kommuner 130 Oppsummering: Forstå, Handle, Forandre! Valgkamp 2001 fri for fremmedfrykt 132 Er det behov for en slik erklæring i Norge? 133 Er det ikke ytringsfrihet her i landet? 134 Bidro valgkampen 2001 til et mer inkluderende samfunn? 136 Oppsummering: Forstå, Handle, Forandre! Underveis mot et bedre vern 2001 Epilog 2001 et historisk år 138 Oppsummering: Hva handler rapporten om? 141 Vedlegg

7 Forord Senter mot etnisk diskriminering er med sine tre virkeår fortsatt en ung statlig institusjon. Men jeg vil koste på meg et lite tilbakeblikk og konstatere at Senteret i løpet av denne tiden har blitt en viktig aktør i arbeidet mot diskriminering. Vår årsrapport for 2001 viser at Senterets medarbeidere i løpet av året har att søkelys på diskriminering i samfunnet generelt, i rettsapparatet, hos arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og i politi og påtalemyndighet. Innenfor disse områdene har Senteret både forsøkt å kartlegge omfanget og arten av diskriminering, samtidig som det er ytet rettshjelp til individer som føler seg diskriminert. Det er en utfordring for Senteret å kombinere de to oppgavene som ligger i vårt mandat; rettshjelp til enkelt personer og dokumentasjon av diskriminering i samfunnet generelt. Enkeltsakene bidrar til å kaste lys over problemstillinger som er av generell interesse. Senterets arbeid med religiøst hodeplagg på arbeidsplassen er et eksempel på dette. Utgangspunktet var en henvendelse fra en kvinne ansatt på et hotell, hvor arbeidsgiveren krevde at hun fjernet hodeplagget i arbeidstiden. Kvinnene har siden fått aksept for å kunne benytte sitt hodeplagg i arbeidstiden og hotellets personalreglement er endret. Problemstillingen er kommunisert i full bredde både til media og organisasjonene i arbeidslivet. Jeg synes saken er et godt eksempel på hvordan Senterets medarbeidere både evner å utfordre, men også evner å invitere til samarbeid for å finne løsninger. I juni besluttet den daværende regjering at Senterets virksomhet skal bli permanent. Det er i skrivende stund ikke avklart om den nye regjeringen vil følge opp dette standpunktet. En rask avklaring er imidlertid nødvendig. Senterets prøveperiode utløper med år Jeg er overbevist om at Senteret har funnet en arbeidsform som er verdifull og som må videreføres. Skal vi bekjempe diskriminering må vi se mye lenger enn år Det må arbeides langsiktig og målrettet. Denne rapporten beskriver en del av de konkrete utfordringene vi står overfor. Det er viktig i dette arbeidet å understreke at våre oppgaver ikke bare er problemorienterte. Vi arbeider for et multietnisk samfunn, for lik behandling, lik mulighet og lik rett. BERIT REISS-ANDERSEN styreleder ved Senter mot etnisk diskriminering November Underveis mot et bedre vern 2001

8 Hvilke oppgaver har SMED? SMED yter gratis rettshjelp, dokumenterer art og omfang av diskriminering og fremmer forslag til tiltak. Senter mot etnisk diskriminering ble opprettet i 1998 som et statlig kontor. Senterets medarbeidere gir gratis rettshjelp til enkeltpersoner som utsettes for diskriminering på grunnlag av trosbekjennelse, hudfarge og nasjonal/etnisk opprinnelse. Senteret dokumenterer art og omfang av diskriminering i Norge. Senteret fremmer forslag til tiltak og jobber forebyggende. Senteret samarbeider med andre parter for å forebygge og forhindre diskriminering. Senterets virksomhet er landsdekkende. Hvem jobber ved SMED? Manuela Ramin-Osmundsen daglig leder Ronald Craig juridisk rådgiver Guri Hestflått juridisk rådgiver Kristian Rose Tronstad førstekonsulent Ann Helen Aarø juridisk rådgiver Ella Ghosh rådgiver Styret for SMED: Berit Reiss-Andersen (leder), Rita Kumar (nestleder), Elisabeth Miciano, Abdeliah Saeme, Margaretha Ramm, Nils Johan Lavik, Fazilat Siddiq Akhtar, Olav Sønderland, Kjell Ballari (varamedlem) og Helen Oddveig Bjørnøy (varamedlem). Kari Vatle sekretær Ida Suhrke* konsulent Cecilie Shløsser Møller* juridisk rådgiver *Suhrke og Shløsser Møller er engasjert i perioden høsten Underveis mot et bedre vern 2001

9 DEL I Bakgrunn Side 9 53 DEL II Satsingsområder Side EPILOG 2001 et historisk år Side Underveis mot et bedre vern 2001

10 Del 1: Kapittel 1 Del 1: Kapittel 1 Hva er etnisk diskriminering? «Diskriminering er vanskelig å synliggjøre, vanskelig å konkretisere og vanskelig å bevise. Men det betyr ikke at det ikke finnes.» Senter mot etnisk diskriminering 10 Underveis mot et bedre vern 2001

11 Hva er etnisk diskriminerig? 11 Underveis mot et bedre vern 2001 Mange spør om det er mye eller lite diskriminering i Norge. Enkelte uttaler at rasisme er på fremmarsj. Andre mener at organisasjoner som arbeider for å bekjempe diskriminering bruker antirasisme som politisk pressmiddel. Diskriminering, rasisme og hverdagsrasisme er begreper som den siste tiden har glidd inn i det norske språket. Folk flest har en mening om begrepenes betydning. Få kan gi en eksakt definisjon. Mange er uenige i det faktiske innholdet. Ibrahim har forsøkt å skaffe seg bolig på det private leimarkedet, og har opplevd å bli avvist av utleiere fordi de ikke vil leie ut til utlendinger. Et utenlandsk navn, en fremmed aksent, en mørkere hudfarge. Mer skal ikke til før det kan bli boligproblem. Stavanger Aftenbladet opplyser den 2. februar 2001 at nesten 700 personer står i boligkø for vanskeligstilte i Stavanger. Over en tredjedel av disse er innvandrere. Sahera er stuepike på et hotell i Oslo. Hun er også utdannet barnelege fra sitt hjemland og søkte et uttall jobber før hun skjønte at hun og hennes kompetanse ikke var ønsket i det norske helsevesenet. Abdulrahim Alkadi avla doktorgraden ved NTNU i 1999 og sendte 120 søknader til ulike arbeidsgivere. Han var arbeidsløs inntil han ble omtalt i Aftenposten 1. februar Sue har vært norsk statsborger og bodd i Norge i 20 år og har ikke vært syk det siste året. Hun henvender seg til en blodbank og blir bedt om å svare på en del personopplysninger. Navn, fødselsdato, fødested Sue er født i Kina. Så snart damen bak disken ser dette, gir hun beskjed til Sue om at hun ikke kan være blodgiver. «De kommer dårligere ut enn elever ved mange andre skoler, det er ikke tvil om det» sier Inger Marie Smidt, assisterende rektor ved Tøyen skole i Oslo. Hvem er «de»? De er elever med minoritetsbakgrunn som går i 7. klasse på denne skolen. Rektor venter nå på en eller flere rettssaker som setter søkelys på undervisningen av minoritetsspråklige elever. Sophia Baidoo er renholderen som ble brutalt pågrepet av politiet etter det som skulle ha vært en vanlig identitetskontroll. Polititjenestemannen ble senere frifunnet i retten, for brudd på straffebestemmelsene om utilbørlig opptreden i tjenesten. Diskriminering hva er det egentlig? Hva skal man med et slikt begrep? Hvordan kan man bekjempe «fenomenet»? For å svare på dette kan vi forestille oss at Pål, norsk student på journalisthøyskolen, besøker Senter mot etnisk diskriminering for å få svar på det han lurer på. Hva er diskriminering? spør Pål en av Senterets ansatte Enhver forskjellsbehandling er ikke diskriminering. Diskriminering forekommer dersom en person, en organisasjon eller en bedrift behandles dårligere enn en annen i sammenlignbar situasjon og uten saklig grunn. Hva er da etnisk diskriminering? Etnisk diskriminering er en negativ forskjellsbehandling som er basert på en persons etnisitet. Det er å behandle en person på en mindre gunstig måte fordi den personen har en annen hudfarge, religion, kultur, etnisk eller nasjonal opprinnelse.

12 Del 1: Kapittel 1 «Til forskjell fra rasisme hvor en er nødt til å finne en ideologi eller et ondt motiv bak en handling, er det ikke det som står primært i fokus i diskriminering.» 12 Underveis mot et bedre vern 2001 Hva mener du med det? Til forskjell fra rasisme hvor en er nødt til å finne en ideologi eller et ondt motiv bak en handling, er det ikke det som står primært i fokus i diskriminering. For å forenkle det kan man si at den som fokuserer på diskriminering er opptatt av å karakterisere resultatet av handlingen. Den som fokuserer på rasisme må i tillegg karakterisere det som er tenkt. Det er forskjell på å si at en handling er diskriminerende og å si at en person er rasist. La oss ta et eksempel. I år har Senteret jobbet med enkelte bedrifters forbud for de ansatte om å bære religiøse hodeplagg på jobben. Noen av bedriftene som forbyr kvinner å bære hodeplagg begrunner dette i behov for uniformering og at ingen ansatte skal skille seg ut. Dersom man karakteriserer ledelsen i disse bedriftene som «rasister», er fokuset egentlig at forbudet mot å bære et hodeplagg har sin forankring i en ideologi. Fokus rettes mot hvilket syn ledelsen har på kvinner som bærer hodeplagg eller om de mener at troende muslimske kvinner er dårligere arbeidstakere enn andre. Bruker man diskrimineringsbegrepet så flyttes fokuset fra hva ledelsen tenker og mener om muslimske kvinner, til hvordan ledelsen forholder seg til muslimske kvinner. Det er effektene av ledelsens konkrete forbud som settes i fokus, istedenfor ledelsens syn på muslimske kvinner. Å vurdere om ledelsen negativt forskjellsbehandler kvinner er det samme som å spørre om kvinnelige arbeidssøkere som bruker hodeplagg behandles på en mindre gunstig måte enn andre kvinner som søker jobb der. Betyr det at de som diskriminerer ikke har noen negative motiver? spør Pål Jeg sier ikke at den som diskriminerer ikke har noen negative motiver. Jeg sier at man ikke behøver å lete etter de negative motivene bak en handling for å stadfeste at handlingen er diskriminerende. Det kan for eksempel være legitime årsaker til at et serveringssted ønsker å nekte bestemte personer adgang på et diskotek. Vedkommendes hudfarge eller etniske tilhørighet er likevel aldri en lovlig begrunnelse eller en saklig grunn for avvisning. Dette selv om diskotekets praksis begrunnes i forretningsmessige vurderinger som eksempelvis hvilke gjester som trekker andre kunder. Hvorfor flytte fokuset fra «rasisme» som ideologi til «diskriminering» som handling? Norge er et flerkulturelt samfunn. Vi har alle et ønske om å begrense konflikter. For å sikre utviklingen av et demokratisk og tolerant samfunn hvor alle kan delta uavhengig av etnisk opprinnelse, må man bekjempe diskriminering. Man må sikre alle mennesker grunnleggende rettigheter, lik rett for loven og samme beskyttelse mot diskriminering. I en slik sammenheng er det viktigere å isolere diskriminerende handlinger og finne konkrete løsninger enn å karakterisere etater og personer som utøver disse handlingene. Dette fordi målsettingen med arbeidet er å korrigere uheldig praksis og rutiner, samt finne gode løsninger som sikrer alle lik deltakelse i samfunnet.

13 Hva er etnisk diskriminerig? «Mange tror at direkte diskriminering er den som er motivert, den som er ønsket, den som er moralsk forkastelig. Skillelinjen går egentlig et annet sted.» 13 Underveis mot et bedre vern 2001 Kan diskriminering kun ramme enkeltindivider? Kan man forskjellsbehandle flere personer på en gang? Ja. Når en generalforsamling i et borettslag fatter vedtekter som sier at boliger ikke skal leies ut til utlendinger generelt, rammer det alle utlendinger som gruppe. Hvorfor gir enkelte personer andre en dårlig behandling bare fordi de har en annen etnisitet? fortsetter Pål. Ja, si det! Det er et hav av årsaker til hvorfor enkelte forskjellsbehandler andre. Mangel på kunnskap, irritasjon overfor personer som kommer fra andre kulturer eller oppfatning av at innvandrere og flyktninger representerer en kultur som utgjør en trussel mot det antatte fellesskap, et nasjonalistisk tankesett, ønsket om å fremme likhet og behov for å spare seg for kompliserte prosedyrer eller en lang rekrutteringsprosess, er noen få av årsakene som kan forklare diskriminering. Når jeg og mine venner diskuterer temaet diskriminering tar de ofte parti for den som er beskyldt for å diskriminere så lenge vedkommende ikke mener å diskriminere. Da spør jeg dere, kan man diskriminere uten å ville det? Ja, det kan man. Så lenge man slår fast at det er handlingen som er viktig for å finne ut om det er forskjellsbehandling eller ikke, kan man også lett se for seg at en handling kan ha helt andre virkninger enn det som egentlig var tenkt. Betyr det du sier nå at man ikke behøver å jobbe med holdningene for å bekjempe diskriminering? Nei, det betyr ikke det. Det er ingen tvil om at holdningsskapende arbeid er viktig for å komme diskriminering til livs. Man må gjøre seg egne erfaringer blant annet gjennom personlige møter med ulike personer, skaffe seg bedre kunnskap om hverandre, være bevisst og forplikte seg i større grad for å endre egne holdninger og synspunkter. Holdningsskapende arbeid stopper imidlertid ikke der. Man må også konsentrere seg om å finne gode verktøy, gode handlemåter, gode ordninger som sikrer fravær av diskriminering og fremmer like muligheter for alle. Flere enkle grep kan tas for å få dette til. Restaurantene og hotellene kan for eksempel utforme et hodeplagg som matcher arbeidsuniformen slik at kvinner som bærer et hodeplagg ikke utestenges fra arbeidslivet, bedriftens rekrutteringsprosedyrer kan profesjonaliseres slik at alle søkere gis en reell vurdering. I det daglige kan man motarbeide nedsettende uttrykk om etniske grupper fra det daglige ordforråd. Det har vært mye snakk om direkte og indirekte diskriminering. Hva er forskjellen mellom direkte og indirekte diskriminering? Mange tror at direkte diskriminering er den som er motivert, den som er ønsket, den som er «moralsk forkastelig». Man tror videre at indirekte diskriminering er den som ikke er motivert. Skillelinjen går egentlig et annet sted. Direkte diskriminering er den diskriminering som relateres direkte

14 Del 1: Kapittel 1 14 Underveis mot et bedre vern 2001 til et etnisk trekk. En bedrift ønsker ikke å ansette muslimer fordi ledelsen antar at de ber på jobben. En leder leser kun søknader fra søkere som har et norsk navn fordi det er for mye bry å forholde seg til «utlendinger». Barn med utenlandske klingende navn vil automatisk plasseres i visse skoleklasser uten at deres ferdigheter er kartlagt fordi man antar at de ikke vil klare å følge med på undervisningen. Indirekte diskriminering dekker de situasjoner hvor enkelte kommer systematisk dårligere ut som følge av innføringen av rutiner eller regler som er nøytrale i utgangspunktet. Køordningen på offentlige kontorer rammer alle. Men de stiller alle som har behov for tolk i en dårligere situasjon. For at tolk skal være tilgjengelig må tidspunktet for tolkehjelp avtales på for hånd. Når dette ikke er mulig på grunn av køordningen fratas personer med manglende språkkunnskaper muligheten til å fremlegge sin sak på en ordentlig måte. Et ganske opplagt spørsmål: Dersom jeg er negativt forskjellsbehandlet på grunn av min etnisitet blir jeg beskyttet av loven? spør Pål Behovet for en helhetlig lov som setter grenser for for hva som er tillatt er prekært. Problemet er at sentrale områder i dag ikke dekkes av regelverket. Det nåværende regelverket er fragmentert, ufullstendig og uegnet til å beskytte etniske minoriteter på en god måte. Det er derfor nedsatt et lovutvalg som skal legge frem et forslag til lov mot diskriminering neste sommer, i juli De to forbudene mot henholdsvis rasisme og diskriminering, og rasistiske ytringer som står i straffeloven 349a og 135a åpner dessuten i teorien for en mulighet til å sanksjonere tilfeller av diskriminering. Likevel i praksis har vi erfart at disse straffebestemmelsene er lite egnet til å verne mot etnisk diskriminering. Nå har vi diskutert begrepet «diskriminering» på en teoretisk måte. Realiteten og det folk opplever er imidlertid alltid konkret. Dersom jeg hadde hatt minoritetsbakgrunn lurer jeg på hvordan jeg kunne vite om jeg var diskriminert? Her setter du fingeren på noe som er helt sentralt. Man ser det ikke alltid. Dessuten kan to personer med minoritetsbakgrunn oppleve den samme situasjonen på to vidt forskjellige måter. En annen problemstilling er at man kan føle seg forskjellsbehandlet uten at man klarer å sette ord på det. Enkelte personer vil føle seg nedverdiget. Andre vil føle at de ikke er respektert som person i visse situasjoner. Jalal når for eksempel ikke frem med sine forespørsler til sosialkontoret selv om han vet at konsulenten har en plikt til å hjelpe og veilede ham. Fatima får ikke den samme lønnen som sine kolleger selv om de utfører like oppgaver. Veronika opplever at hennes franske aksent til stadighet blir gjenstand for fleip. Ibrahim blir omplassert uten grunn til en annen avdeling på jobben. Oppgaver han mener han burde ha fått, blir gitt til en norsk kollega. Gjennom vårt arbeid ser vi at etnisk diskriminering er vanskelig å isolere som faktor. Enkelte av våre saker viser at det kan finnes et sett av forklaringer som fører til at en

15 Hva er etnisk diskriminerig? «Diskrimineringens fem kjennetegn er: usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, trakassering og generalisering.» 15 Underveis mot et bedre vern 2001 situasjon over tid blir uholdbar. Ofte møter vi nedbrutte personer som ikke lenger ønsker å føre kampen alene fordi deres ønsker om å ta opp det de er utsatt for gjentatte ganger er blitt avvist. Andre ganger møter vi personer som ikke har andre bevis enn deres egne ord. Vi erfarer at i den juridiske kampen vil disse ordene ofte veie lite. Hadde det da ikke vært lettere for deres arbeid å beskrive kjennetegn ved etnisk diskriminering? Etter å ha studert menn og satt navn på teknikkene de brukte mot kvinner, publiserte Berit Ås i 1979 «hersketeknikkene» i en årbok for danske kvinnelige jurister. Kvinner har klart å sette på papir de knaggene som kjennetegner hersketeknikken. Kan dere gjøre det samme? Kan man finne tilsvarende kjennetegn for etnisk diskriminering? Ja, vi kan prøve. «Usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, dobbel straff og påføring av skyld og skam» er de fem kjennetegn som Berit Ås brukte for å beskrive hersketeknikkene. Våre erfaringer viser at de tre første kjennetegnene passer godt til etnisk diskriminering mens de to siste kan vi bytte ut med «trakassering» og «generalisering». La oss gå gjennom disse fem kjennetegnene. Usynliggjøring: Begrepet dekker situasjoner der personer med minoritetsbakgrunn blir oversett, forbigått eller rett og slett glemt. De blir ikke hørt eller tillegges generelt mindre troverdighet i møte med det offentlige Norge. For eksempel har vi erfart at enkelte saker ikke blir etterforsket av politiet eller at enkelte elever systematisk blir oversett av sine lærere. Dette signaliserer at personer med minoritetsbakgrunn er mindre verdt, udyktige og uten betydning. Latterliggjøring: Å ha det morsomt på minoritetenes bekostning er ikke noe sjeldent fenomen etter det Senteret opplever. Enkelte personer bruker for eksempel humor, for å antyde ved vitser at personer med minoritetsbakgrunn er ekstremt emosjonelle, uintelligente, eller ikke kompetente på linje med etniske nordmenn. Tilbakeholdelse av informasjon: Den personen som står i en maktposisjon overfor en person med minoritetsbakgrunn vil for eksempel holde vedkommende underinformert. I våre saker ser vi klare tilsvarende situasjoner når personer med minoritetsbakgrunn er i kontakt med offentlige kontorer. Et annet eksempel kan være arbeidsgiveren som i et jobbintervju tillater seg mye mer enn han/hun ville ha gjort overfor en nordmann ved å spørre om søkerens religiøse tilknytning. Arbeidsgiveren utnytter sin posisjon og tar for gitt at søkeren ikke vet at slike spørsmål ikke er tillatt. Underbruk av tolk eller underbruk av morsmålsundervisning er andre mekanismer som fører til avmakt hos minoriteter.

16 Del 1: Kapittel 1 16 Underveis mot et bedre vern 2001 Trakassering: Begrepet «trakassering» egner seg spesielt godt for å kjennetegne negativ forskjellsbehandling. Trakasseringen kan ha ulike ansikter: negativ omtale herunder banneord med en «etnisk konnotasjon», nedverdigende, nedlatende eller rasistisk ord og uttrykk, mobbing, dårlig behandling på offentlig steder som gaten eller skolen. Trakassering gir sjelden skriftlige eller fysiske spor og er kanskje den mest fremtredende form for negativ behandling. Generalisering: Begrepet dekker de stereotype oppfatninger av personer med minoritetsbakgrunn som går i deres disfavør og reduserer deres sjanser til å bli vurdert som relevante kandidater, arbeidssøkere, elever og lignende. Forestillinger som knytter seg til minoriteter som arbeidskraft vil for eksempel påvirke ansettelsesbeslutninger. En muslimsk arbeidssøker behandles av rekrutteringsansvarlige ikke som en kvinne som vil skaffe seg arbeid, men assosieres som en «undertrykt kvinne». Når Mohammed søker jobb tenker personalsjefen at han umulig vil kunne forholde seg til kvinnelige ledere. Hans utdannelse som statsviter overses. Når tre svarte ungdommer går ned Karl Johan kl om natten, tenker forbipasserende øyeblikkelig at de har gått forbi en brutal ungdomsgjeng. Senteret erfarer at disse fenomener ofte inntrer i kombinasjon med hverandre. Å gjøre seg kjent med disse er et instrument for å bevisstgjøre både personer med minoritetsbakgrunn og de som tar teknikkene i bruk for å holde «gruppen» nede og svekke deres selvfølelse og selvtillit. Nå har jeg en bedre forståelse av hva etnisk diskriminering er. Det som gjenstår for deg å svare på, sier Pål, er om Senteret mener at det er mer eller mindre diskriminering nå i 2001 enn det som var situasjonen i 1999 da dere begynte å arbeide. Dette spørsmålet er vanskelig å svare på av tre ulike grunner. For det første har man ikke i Norge utviklet gode målinstrumenter som gir mulighet til å følge utviklingen over tid. Man er avhengig av en større bevissthet i samfunnet om nytten av å rapportere om negative episoder. Senteret argumenterer kontinuerlig for at det må utvikles bedre målindikatorer. Dette fordi det finnes mye kunnskap som kunne ha blitt sammenstilt til dette formålet. Arbeidsmarkedsetaten eller rekrutteringsbyråer sitter på nyttig informasjon som ikke er systematisert. Skolene vet at enkelte elever med minoritetsbakgrunn mobbes, men det finnes ikke systemer for å samle opp denne informasjonen slik at man kan følge utviklingen av situasjonen over tid. For det andre vil enkelte hevde at det er lite relevant å måle noe så subjektivt som opplevd diskriminering. I Danmark og Sverige har man med jevne mellomrom foretatt undersøkelser om opplevd diskriminering. Ikke overraskende har man

17 Hva er etnisk diskriminerig? 17 Underveis mot et bedre vern 2001 funnet at minoriteter både i Sverige og Danmark opplever diskriminering. Man har funnet at graden av opplevd diskriminering varierer mellom ulike etniske grupper. Dette er nyttig kunnskap. Det man også har sett er at opplevd diskriminering påvirker minoritetenes tillit til myndighetene og deres følelse av tilhørighet. Jo mer opplevd diskriminering, desto lavere blir tilliten til myndighetene. Endelig kan man hevde at jo mer man jobber mot diskriminering desto mer diskriminering vil man finne. Siden Senterets arbeid bidrar til å synliggjøre det usynlige vil man alltid kunne se mer diskriminering over tid. Det er derfor viktig både å måle indikasjoner på diskriminering og integrering samtidig. Det er viktig å vite hvor mange personer med minoritetsbakgrunn som opplever diskriminering i arbeidslivet. Like relevant er det å vite hvor mange som er ansatt i ulike sektorer, ifølge arbeidsledighetsog utdanningsstatistikk. På denne måten vil man kunne se i hvilken grad minoriteter er mer eller mindre integrert i samfunnet. Hvorfor er tillit så viktig? Myndigheter, politikere, organisasjoner og ledere er avhengige av folkets tillit. Folkets tillit er ikke bare majoritetens tillit men alles tillit. Det er viktig av den grunn å ikke bagatellisere diskriminering. Mye av debatten rundt diskriminering har i år glidd over i en diskusjon om en er rasist eller ikke. Tidligere har vi sett at ensidig fokus på rasisme i verste fall fører til en avsporing av debatten dersom dette hemmer mulighetene til å finne konkrete løsninger. En annen fallgruve er kun å fokusere på om det har skjedd diskriminering eller ikke i en konkret situasjon. Man må gå enda lengre i arbeidet. Når minoritetene har en oppfatning av at myndighetene ikke behandler dem på samme måte som andre, så er dette et problem som må tas på alvor. Sverige og Danmark dokumenterer at opplevd diskriminering hemmer minoritetenes tillit til myndighetene. Opplevelsen av diskriminering begrenses dog ikke til minoritetsbefolkningen. Flere vil reagere på urett fordi de selv har venner og kolleger med minoritetsbakgrunn, har adoptert barn som kun har et utsende som gjør at de skiller seg ut. Andre betrakter alle som likeverdige og reagerer med vantro på umotivert og grov forskjellsbehandling som de kan bli vitne til. Hva må gjøres? spør Pål nok en gang. Myndighetene og andre samfunnsaktører må jobbe systematisk og forebyggende for å sikre alle lik mulighet til deltakelse. Enkeltpersoner, institusjoner eller bedrifter må vise ansikt, sende tydelige signaler og ha en rak rygg for å stå imot alle former for diskriminering. Fortell, sier Pål, mer og mer entusiastisk.

18 Del 1: Kapittel 2 Del 1: Kapittel 2 Senterets rettshjelp «Holdningsskapende arbeid er fint om det går i samme retning som handlingsskapende arbeid.» Senter mot etnisk diskriminering 18 Underveis mot et bedre vern 2001

19 Senterets rettshjelp 19 Underveis mot et bedre vern 2001 Senter mot etnisk diskriminering fikk i 1998 i oppdrag av regjeringen å yte rettshjelp til personer som utsettes for diskriminering. Vi har siden opprettelsen og frem til 1. oktober 2001 behandlet til sammen 626 saker. Regjeringen bestemte i juni 2001 at virksomheten ved Senteret skal videreføres på permanent basis. Med dette er regjeringen på linje med en økende tendens internasjonalt til å gi ofrene for diskriminering et bedre vern. Hvilke type saker har vi fått? Hvem henvender seg til oss? Hva består rettshjelpsarbeidet i? Hva oppnås med et slikt rettshjelpstilbud? Oversikt over enkeltsaker Som nevnt har Senteret i løpet av to og et halvt år til sammen behandlet 626 saker. Økningen i antall henvendelser om rettshjelp er merkbar. Vår Underveis-rapport som ble utgitt i 1999 baserte seg på 145 saker og Underveis-rapporten som ble utgitt i 2000 på 194 saker. Siden i fjor har vi registrert 287 nye saker. Figurene viser at Senterets rettshjelp dekker en rekke samfunnsområder. Henvendelsesområder 200 Antall Arbeid Politi Sosial og helse Forbruker Bolig Skole Utested Utlendingsloven Annet Sakene er gruppert etter 10 ulike områder og oversikten nedenfor viser hvilke typer saker vi har fått innenfor hvert område: Arbeidslivet: Saker om diskriminering ved arbeidsformidling, ansettelse, trakassering, ulovlig oppsigelse, manglende utbetaling av lønn, forfremmelse, represalier og ulovlig midlertidig kontrakt. Politi: Saker hvor personer med minoritetsbakgrunn får dårlig service, ikke blir trodd eller hørt, hvor politiet bruker brutale metoder eller nedsettende uttrykk. Saker om grense- og intern utlendingskontroll. Sosial og helse: Dekker personer med minoritetsbakgrunns møte med helseinstitusjon, trygde- og sosialkontor og barnevern. Forbruker: Diskriminering av bank- og forsikringsinstitusjon, butikk og i reklame. Bolig: Diskriminering ved utleie, fremleie og kjøp av bolig, skade på eiendom og trakassering i bomiljøet. Skole/utdanning: Saker om mobbing, urettmessig behandling, diskriminering på grunn av religion, disiplinære vedtak og godkjenning av utenlandske utdanning. Utestedsdiskriminering Utlendingsloven: Saker om familiegjenforening, besøksvisum, bosettingstillatelse, utvisning og opphold/arbeidstillatelse. Annet: Diskriminering i rettsapparatet, offentlig forvaltning og i fengselsanstalter, familiesaker, diskriminering i kulturliv i media, saker om billighetserstatning m.fl.

20 Del 1: Kapittel 2 Kategorien «annet» omfatter en rekke saker som er vanskelig å sette innenfor de øvrige kategorier. Familiesaker, 14 saker, omfatter saker som gjelder barnefordeling ved skilsmisse, konflikter mellom ektefeller og bortsendelse av barn til utlandet. 11 saker gjelder diskriminering i rettsapparatet. Enkelte personer har tatt kontakt for å opplyse om svindel, feil ved utbetaling eller gjeld. Disse sakene registreres under kategorien «økonomi». Det er kommet åtte klager på kulturinstitusjoner eller på mediaomtale og syv på offentlig forvaltning. I tillegg kommer henvendelser knyttet til enkeltes situasjon i fengsel og saker om billighetserstatning eller trakassering. I kategorien «diverse» registrerer vi også klager på rasistiske tilrop, forfølgelse og rasistisk omtale. Tretten av sakene som faller inn under kategorien «diverse» har kommet fra Norges nasjonale minoriteter eller urbefolkning. Hvilke typer saker omfatter «annet»? Antall saker Rettsapparatet Billighetserstatning Offentlig forvaltning Fengsel Økonomi Familiesaker Kulturliv/media Trakassering Godkjenning Diverse Utvikling over tid Diskriminering i arbeidslivet, i møte med sosial- og trygdeetaten og med politiet er de områdene hvor vi fremdeles har fått flest henvendelser. Henvendelsesområder etter tid Arbeid Antall saker Politi Sosial og helse Forbruker Bolig Skole Utested Utlendingsloven Annet Diskriminering i arbeidslivet utgjør alene 182 saker og antall henvendelser har økt betydelig det siste året, med 64 i 2000 og 82 i Saker vedrørende helse- og sosialetaten utgjør til sammen 101 saker, hvorav 42 er behandlet i Saker angående politiet er nesten fordoblet det siste året med 19 saker i 2000 og 37 i Antall henvendelser vedrørende utlendingsforvaltning er tredoblet fra 12 saker i 2000 til 35 i Vi antar at krisen i saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen de siste to årene er en medvirkende årsak til økningen. 20 Underveis mot et bedre vern 2001

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

Årsrapport 2002. Denne årsrapporten oppsummerer sentrale sider av vårt arbeid i år 2002. Ytterligere informasjon finnes på www.smed.

Årsrapport 2002. Denne årsrapporten oppsummerer sentrale sider av vårt arbeid i år 2002. Ytterligere informasjon finnes på www.smed. Årsrapport 2002 2001 2000 1999 1998 Denne årsrapporten oppsummerer sentrale sider av vårt arbeid i år 2002. Ytterligere informasjon finnes på www.smed.no Rettshjelpsarbeid: Fortsatt stort tilfang av saker

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A som møtte opp på ombudets kontor 12. september

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/1922 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1922 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er elev på Ulsrud videregående skole i Oslo. På vegne av flere muslimske elever har søkt om å få tildelt et eget rom som kan benyttes

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

Kan du være synlig på jobben?

Kan du være synlig på jobben? Kan du være synlig på jobben? om arbeidslivets møte med lesbiske og homofile www.utdanningsforbundet.no Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement

Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Anonymisert versjon i sak om spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved vurdering av fornyelse av engasjement Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 7. juni 2007 en henvendelse

Detaljer

Sammendrag 12/1546 01.11.2013

Sammendrag 12/1546 01.11.2013 Vår ref.: Dato: 12/1546 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert på grunn av sin rombakgrunn da B skole informerte Nav om at hennes barn oppholdt seg i utlandet. A forklarte at dette ikke stemte,

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Sammendrag: OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn

Sammendrag: OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn Sammendrag: Saken gjaldt en assistent i en barnehage som søkte arbeidsgiver om velferdspermisjon med lønn på Store Bededag. Klager er dansk statsborger, og medlem av den danske folkekirken. Kommunens personalreglement

Detaljer

Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet. En etnisk russisk kvinne hevdet at hun ble diskriminert grunnet sin etnisitet da hun

Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet. En etnisk russisk kvinne hevdet at hun ble diskriminert grunnet sin etnisitet da hun NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/835-15 /SF-801, SF-422, SF-421, SF-512.1, SF-902, SF-821, SF-825, SF-833, SF-853 / Dato: 02.11.2011 Kvinne ikke diskriminert ved ansettelse grunnet etnisitet

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE 1 VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE Innledning Formålet med denne veilederen: Formålet med denne veilederen er å veilede ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold og å veilede dem

Detaljer

Påstand om diskriminering - ulike arbeidsvilkår - nasjonal opprinnelse

Påstand om diskriminering - ulike arbeidsvilkår - nasjonal opprinnelse Vår ref.: Dato: 09/1916 17.08.2012 Påstand om diskriminering - ulike arbeidsvilkår - nasjonal opprinnelse Sammendrag To polske statsborgere kom til Norge for å arbeide for Adecco Norge AS, divisjon bygg

Detaljer

Webversjon - Uttalelse i sak om diskriminering på grunn av kjønn og etnisitet

Webversjon - Uttalelse i sak om diskriminering på grunn av kjønn og etnisitet NOTAT Til: Fra: Anne Jorun Ballangrud Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. 08/190-16/SF-422, SF-551, SF-561, SF-801, SF-811, SF-821, SF-833, SF-902//AJB Dato: 05.11.2008 Webversjon - Uttalelse

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag En mann som kommer fra Sudan hevder at Nav diskriminerte ham på grunn av nasjonal opprinnelse i forbindelse med utbetaling av sykepenger.

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

12/933-8- PCG 22.11.2012. Det ble hevdet at A er blitt utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet i

12/933-8- PCG 22.11.2012. Det ble hevdet at A er blitt utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet i Vår ref.: Dato: 12/933-8- PCG 22.11.2012 Ombudets uttalelse Det ble hevdet at A er blitt utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet i forbindelse med søknad om familiegjenforening. Likestillings-

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011 NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / Dato: 03.10.2011 En kvinne anførte at hun hadde blitt diskriminert av et vikarbyrå, da et tilbud falt bort etter at

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Saksnr.: 10/760. Lovanvendelse: diskrimineringsloven 4. Dato: 08.02.2011

OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Saksnr.: 10/760. Lovanvendelse: diskrimineringsloven 4. Dato: 08.02.2011 Saksnr.: 10/760 Lovanvendelse: diskrimineringsloven 4 Dato: 08.02.2011 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn X har vært fast ansatt som sivilarkitekt hos Y siden 1. august 2007. Han ble permittert fra arbeid

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet.

12/1314 01.11.2013. A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Vår ref.: Dato: 12/1314 01.11.2013 Sammendrag A mente seg diskriminert av B skole ved at skolen informerte Nav om at familien var reist utenlands eller flyttet ut av landet. Ombudet mente at skolens opplysninger

Detaljer

NOTAT Til: Kommunikasjonsavdeling

NOTAT Til: Kommunikasjonsavdeling NOTAT Til: Kommunikasjonsavdeling Fra: Monica Hox Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/604-29/MH 20.08.08 ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Spørsmål om trakassering på utested

Spørsmål om trakassering på utested Spørsmål om trakassering på utested Ombudet har tatt stilling til om en person har blitt utsatt for trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse på et utested. Klager hevder at han ble utsatt for gjentatt

Detaljer

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9. om ordensreglement 27.06.2013 - Revidert etter høring FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I KRISTIANSAND KOMMUNE. Kristiansand bystyret har besluttet at følgende forskrift om ordensreglement gjelder

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011 NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett

30.10.2014. Dagens tema. Ombudet som lovhåndhever. Likestillings- og diskrimineringsrett Likestillings- og diskrimineringsrett Legeforeningen 4. november 2014 Cathrine Sørlie og Emma Caroline Hermanrud Dagens tema Diskriminering graviditet etnisitet/språk individuell tilrettelegging på grunn

Detaljer

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A.

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A. Dok. ref. Dato: 06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007 ANNONYMISERT FULLTEKSTVERSJON AV SAKEN Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER

RETNINGSLINJER OG RUTINER RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKK VERDIGE FORHOLD I TANA KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING 1. Lovbestemmelsen: Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven har følgende ordlyd: 2-4 Varsling

Detaljer

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet Religion på arbeidsplassen Ronald Craig Likestillings- og diskrimineringsombudet Spørreforbud i ansettelse Diskrimineringsloven 7 Religiøse eller kulturelle spørsmål Likestillingsloven 4 graviditet, adopsjon

Detaljer

Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon)

Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon) Vedlegg 1: Spørreskjemaet (Norsk versjon) 1. I det store og hele, hvordan synes du integreringen av innvandrere i det norske samfunnet fungerer? Meget bra Ganske bra Verken bra eller Ganske Meget 2. Hvor

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om etnisk diskriminering - tollvesenet

Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om etnisk diskriminering - tollvesenet Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om etnisk diskriminering - tollvesenet A klagde til LDO på en hendelse i tollkontrollen på Flesland flyplass som han mener er i strid med diskrimineringslovens

Detaljer

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/639-5 08/3813 25.06.2010 NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig

Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Tilrettelegging av tjenestene Hva sier lovverket om det offentliges plikter? Ronald Craig Kysthospitalsaken (Brev fra sykehuset til fastlegen) Kjære kollega. Du har søkt om innleggelse for Herr X. Behandlingstilbud

Detaljer

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet

Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Ikke fått forlenget vikariat på grunn av graviditet Kvinne hevder at arbeidsgiver forskjellsbehandlet henne på grunn av graviditet, da hun ikke fikk forlenget vikariat, til tross for at det var usikkert

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Kafé - førerhund nektet adgang

Kafé - førerhund nektet adgang Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012

Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Likestillings- og diskrimineringsrett - for Legeforeningens tillitsvalgte, 1. februar 2012 Helene Jesnes og Cathrine Sørlie Likestillings- og diskrimineringsombudet Frittstående offentlig forvaltningsorgan

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 5. februar 2008 fra A.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 5. februar 2008 fra A. UTTALELSE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 5. februar 2008 fra A. A hevder at han er blitt trakassert og diskriminert av sin arbeidsgiver X på grunn av språk og nasjonal opprinnelse.

Detaljer

Ombudet konkluderte med at firmaet ikke bryter diskrimineringsloven.

Ombudet konkluderte med at firmaet ikke bryter diskrimineringsloven. Sak 10/672 Lovanvendelse: diskrimineringsloven 4. Dato for uttalelse: 11. februar 2011. Sammendrag: Ombudet mottok tips om at et utleiefirma har en praksis hvor de ikke leier ut til andre enn svensker

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

12/1819 01.10.2013. Saksnummer: 12/1819. Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4 og 9 Dato for uttalelse:24.07.2013

12/1819 01.10.2013. Saksnummer: 12/1819. Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4 og 9 Dato for uttalelse:24.07.2013 Vår ref.: Dato: 12/1819 01.10.2013 Saksnummer: 12/1819 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4 og 9 Dato for uttalelse:24.07.2013 Klager hevdet at rekrutteringsselskap diskriminerte henne på grunn av nasjonal

Detaljer

Anonymisert uttalelse

Anonymisert uttalelse Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 5. september 2008. A har barn med en tyrkisk borger. Faren til barnet har søkt om familiegjenforening med barnet.

Detaljer

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Saksnummer: 11/604 Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Hele uttalelsen, datert 23.09.2011 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er ansatt i et offentlig etat X. A er

Detaljer

INKLUDERING SOM VIRKER

INKLUDERING SOM VIRKER INKLUDERING SOM VIRKER TILLITSVALGTE HVA KAN VI GJØRE? VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 INKLUDERING NTL ønsker inkludering og økt deltakelse i arbeidslivet for hele befolkningen, også personer som av

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13

NOTAT. Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 NOTAT Til: Fra: Margrethe Søbstad Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 06/809-12/LDO-//MSOE 23.04.2008 UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings-

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

12/1022-26.02.2013. Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd og Arbeidsmiljøloven 13-1(1)

12/1022-26.02.2013. Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd og Arbeidsmiljøloven 13-1(1) Dato: 12/1022-26.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1022 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd og Arbeidsmiljøloven 13-1(1) Uttalelsesdato: 18.12.2012 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn

Detaljer

Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen..

Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen.. Agenda Rammene Hva menes med begrepene mobbing/trakassering og konflikter i arbeidslivet? Hvordan håndterer vi hvem gjør hva? De vanskelige

Detaljer

Gjelder fra: 18.05.2010

Gjelder fra: 18.05.2010 Personalenheten Rett til å varsle/vern om varslere Rutine Utgave: 1 Sist revidert: Utarbeidet av: Rose Mari Haug Gjelder fra: 18.05.2010 Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Sidenr. 1 av 5 Lovhenvisninger:

Detaljer

INTEGRERINGSBAROMETERET 2013 Holdninger til integrering og mangfold 2005-13

INTEGRERINGSBAROMETERET 2013 Holdninger til integrering og mangfold 2005-13 INTEGRERINGS- OG MANGFOLDSDIREKTORATET INTEGRERINGSBAROMETERET Holdninger til integrering og mangfold 2005-13 TABELLRAPPORT - BEFOLKNINGSUTVALG Ref. no 13101570 09.11 2014 1 INNLEDNING Denne rapporten

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. A hevder at naboen C har trakassert ham og hans

Detaljer

Klagerne har også vist til X er gravid og sykemeldt og at hun av den grunn ikke kommer seg til alternative steder for å få sett TV på morsmålet.

Klagerne har også vist til X er gravid og sykemeldt og at hun av den grunn ikke kommer seg til alternative steder for å få sett TV på morsmålet. Sakens bakgrunn X og Y kjøpte leilighet i Boligsameiet Z våren 2010. X og Y har bakgrunn fra Iran og Irak. For å kunne orientere seg om nyheter, landinformasjon og generell underholdning fra sine hjemland

Detaljer

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-

Detaljer

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008.

Et av punktene i meldingen var bekymring for at E kunne bli utsatt for kjønnslemlestelse. B sendte bekymringsmeldingen den 25. juni 2008. NOTAT Til: «TilSbr_Navn» Fra: «Sbr_Navn» Vår ref. «Sdo_ArkivSakID»- «Sdo_DokNr»/«Sas_ArkivID»/«Sa s_objektid1»/«sdo_brukerid» Dato: «Sdo_DokDato» «Sdo_Tittel» OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A har klaget

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur

Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Anonymisert versjon i sak om avslag av permisjon for å reise på pilgrimstur Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok den 28. oktober 2008 en klage fra Islamsk Råd Norge, på vegne av A. A søkte om

Detaljer

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE

UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE UTTALELSE I SAK OM ALDERSDISKRIMINERING VED ANSETTELSE Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra Skolenes Landsforbund på vegne av deres medlem A av 24. september 2007. Skolenes

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn. Partenes syn på saken 12/1914 04.09.2013 Vår ref.: Dato: 12/1914 04.09.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn En gruppe muslimske elever på Hellerud videregående skole har søkt om å få tildelt et eget bønnerom. Søknaden ble først innfridd, men

Detaljer

Seksuell trakassering i hotell og restaurant - alvorlig og omfattende - hvem har ansvaret? Claus Jervell

Seksuell trakassering i hotell og restaurant - alvorlig og omfattende - hvem har ansvaret? Claus Jervell Seksuell trakassering i hotell og restaurant - alvorlig og omfattende - hvem har ansvaret? Claus Jervell Tema Hva er seksuell trakassering? Hvor omfattende? Hvor alvorlig? Hvem har ansvaret? Det er lett

Detaljer

11/538-47- CAS 11.03.2013

11/538-47- CAS 11.03.2013 Vår ref.: Dato: 11/538-47- CAS 11.03.2013 Ombudets uttalelse Saken gjaldt spørsmål om et Nav-kontor handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder da en mann ikke ble innkalt på intervju

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Mobbing. på arbeidsplassen

Mobbing. på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte

Detaljer

Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet.

Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet. NOTAT Saksnr.: 10/1415 Lovanvendelse: Dato: OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet. X har tatt kontakt med Y for å

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING

RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Innholdsfortegnelse Innledning...3 FOKUSOMRÅDER...3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING...4 3. LØNN...4 4. LIVSFASER...4 5. REKRUTTERING...4

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Uttalelse i klagesak -Stillingsannonse med krav om skandinavisk statsborgerskap og gode norskkunnskaper for oppvaskmedarbeidere

Uttalelse i klagesak -Stillingsannonse med krav om skandinavisk statsborgerskap og gode norskkunnskaper for oppvaskmedarbeidere Hans Majestet Kongens Garde v/major Leif- Boye Erichsen Operasjonstøtteavdeling Huseby Røa 0754 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/805-16- MH 13.12.2012 Uttalelse i klagesak -Stillingsannonse med krav

Detaljer