Rønningen folkehøgskole. Våre kristne verdier. Rektormøte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rønningen folkehøgskole. Våre kristne verdier. Rektormøte"

Transkript

1 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 1 Nr årgang Rønningen folkehøgskole presenterer seg selv Side 4-7 Våre kristne verdier Inspirasjonskurs på Sanner hotell Side Rektormøte Tema: Skoleledelse Side 12-15

2 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 2 andakt Martin Alfsen Vokallærer Rønningen folkehøgskole Jeg er på vei Jeg er på vei - og jeg går i riktig retning. Det var det tonene sa. Jeg spilte dem igjen, og de gjentok det: Jeg er på vei - og jeg går i riktig retning. Det var sent på ettermiddagen. Jeg hadde sittet ganske lenge og arbeidet med arrangementer for kor. Ikke noen uvanlig syssel for meg, akkurat. Nå skulle jeg gi meg men tok bare noen små toner på pianoet før jeg pakket sammen. Og tonene kom akkurat slik, de la seg bare i fingrene og ble til et lite melodisk motiv. Det var ikke første gang det hadde hendt meg. Noen av de sangene jeg har skrevet som folk har likt best, har kommet veldig lett. Gjerne som en slik liten idé, noen ord og toner, som forholdsvis raskt lot seg utvikle til en hel sang. Men denne gangen stemte liksom ikke ordene som kom med sinnsstemningen min. Jeg følte absolutt ikke at jeg var på vei noe sted egentlig. Livet hadde vel i grunnen heller stoppet litt opp. Jeg var igjennom en sorg. Noen håp var gått i stykker og følelsen av retning som ellers har vært temmelig tilstedeværende i store deler av livet mitt, var altså nå ganske fraværende. Men det lille temaet som jeg hadde komponert påstod altså noe helt annet når jeg prøvde å finne ord som passet til tonene: Jeg er på vei - og jeg går i riktig retning. Ja jeg er på vei og jeg vet jeg vil nå fram Selv om bakkene er bratte og om vinden blåser kaldt Så vet jeg at du leder meg Nå var motivet blitt til et helt refreng. Det bare kom slik, på få minutter. Jeg måtte spille det igjen og igjen. For hver gang kjente jeg at det lød riktigere og riktigere. Jeg begynte på verset. Det kom også raskt. Jeg tok fram følelsene og kjente på dem, på det jeg hadde opplevd de siste månedene og forsøkte å skrive det inn i sangen: Det har vært tøft, det har vært ensomt Ofte har jeg ikke visst hvor veien gikk Som om alt jeg prøvde på Førte feil avsted Og tvilen, den dro meg ned Det andre verset tok litt lenger tid: Da det var storm og vinden blåste Og svarte tanker fylte sjel og sinn Kjente jeg at du var der I den kalde natten Så jeg et lys fra deg En kan si at sangen skapte seg selv på en måte. Opplevelsen av lyset og nærværet «i den kalde natten» var jo den jeg hadde fått da refrengtonene kom til meg. Sangen slapp ikke taket, jeg måtte skrive ut arrangementet med det samme. Ta den med på korøvingen, prøve den ut ved første anledning. Jeg skal ikke påstå at det å skrive denne lille sangen betød den store forandringen i livet der og da. Men den ble en påminnelse om at jeg er sett, at jeg er elsket på grunn av og på tross av den jeg er. For meg ble den det første skrittet i riktig retning på en lang stund. «Jeg er på vei» er på You Tube: Forsidefoto: Fra siste års musikal R-Koden som Rønningen turnerer en uke med. FOTO: STURE H. VAREIDE innhold Andakt Redaksjonelt På vei mot toppen Studietur - en spennende utfordring En refleksjon over emnet IKV Nytt fra NKF Nytt fra IKF Våre kristne verdier Rektormøte Syng livet-songar Innspill / utspill Internasjonalt utvalg Magnar Malme til minne Bratt friluftsliv og møte med skaperverket Plukk og mixx Til risikoen selv Kalenderen Rønningen-glimt KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 2

3 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 3 Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd ANDREAS MELBERG, Sagavoll (leder) JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 1900,- Halvside: kr 1000,- Pris pr. mm. kr 3,- Halv pris for stillingsannonser Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNJULF MATHISEN, Danvik TERJE FLATEN, Valdres Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland GUNNAR BIRKELAND, FHS Sørlandet EDGAR FREDRIKSEN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, JON ILSENG informasjonsrådgiver, MARIT ASHEIM Informasjonskonsulent/journalist, redaksjonelt Slutt med småpratinga Det er mange mennesker som gjør stort inntrykk på en, kanskje fordi de har gjort en bragd, sagt eller skrevet noe klokt, eller vist seg fram på en beundringsverdig måte. Kanskje de også har fått heltestatus? Faren er jo da at det er det som blir hengende ved en, og de problemene en har ved å leve opp til akkurat det bildet man har skapt for sine omgivelser. Da er det godt å ha beina plantet på jorda, men likevel kunne bevege seg og ikke stå fast. En slik person var Magnar Malme, lærer på Sagavoll i mange år, og som døde nå i vinter. Han var opptatt av hele folkehøgskolens liv og virke, en sann talsmann for den kristne folkehøgskolen, dens betydning både i forhold til sin historie og sin framtid. Som landsmøtedeltager var han en selvfølge, og like selvfølgelig var hans plass på talerstolen hvor han som midt i bevegelsen kunne trekke linjene bakfra og rette de mot målet foran. Det var store tanker han kom med. Under generaldebatten på landsmøtet i 2002 på Sunnfjord, ble flere av innleggene foran i salen framført fra debattantes plass og ikke framme ved mikrofonen. Flere sto også henvendt kun mot dirigentbordet og det var vanskelig å høre hva som ble sagt. Under et slikt innlegg kunne ikke Magnar Malme dy seg lenger og avbrøt med kommentaren: Slutt med småpratinga. De som kjenner Magnar ville sikkert også legge en annen betydning i utbruddet: Skal vi ikke snart begynne å snakke om store og viktige ting, om rørsla og om visjonene våre. Da jeg begynte som redaktør for Kristen Folkehøgskole for en del år tilbake, var Magnar Malme med i redaksjonsrådet for bladet. Det var nyttig. Han var ikke bare talefør, men også skrivefør, så rådene og artiklene fra ham lever i meg ennå. Ett råd som er vanskelig å følge opp var hans syn for lange artikler. Jo, lengre, jo bedre, var hans oppfatning. Malme var i grunnen en levende bauta, som vi kanskje ikke har så mange av i dag. Det var flott å bli kjent med Magnar Malme. JOHAN SMIT økonomikonsulent, ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, ARILD BØE HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ODD HADDAL pedagogisk konsulent, ARILD BØE, redaktør, Minnefondet, NKF på nett: SIDE 3 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

4 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 4 RØNNINGEN FOLKEHØGSKOLE På vei mot toppen ryggen når han avgjorde lag-nm i desember. Det må også taes med at styrkeløfteren vår fra i fjor Kim Andrè Blikås også bare blir sterkere og sterkere, noe som ga en 9. plass i junior-vm i september. Aida Husic Dahlen kryper stadig nærmere toppen, og ligger nå ranket som nr to i verden i sin klasse i bordtennis. Vi bøyer oss i støvet. Ellers har Erik Jonvik som scoret Norges andre landslagsmål i futsal, høyst velfortjent fått kontrakt med en eliteserieklubb. Han skal spille for nyopprykkede Sarpsborg i år, og kommer helt sikkert til å imponere både medspillere og trenere med holdninger til trening en skal lete lenge etter. Listen over nåværende og tidligere toppidrettselever som har medaljer fra norske mesterskap, begynner å bli lang. Med fare for å glemme noen, kan vi nevne: Vi fortsetter folkehøgskolestoff presentert av skolene selv. Tidligere skoler som har levert bidrag er Danvik (8-2009), Solborg (1-2010), Nordhordland (2-2010), Hedmarktoppen (3-2010), Bjerkely (4-2010), Øytun (5-2010), FHS Sørlandet (8-2010). I dette nummeret er det Rønningen folkehøgskole som kommer med sitt bidrag. Bordtennisspilleren Aida Husic Dahlen Iløpet av de tre åra vi har hatt toppidrettslinje på Rønningen, har vi hatt elever som har utmerket seg både nasjonalt og internasjonalt. Av årets elever kan vi nevne at Karoline Sønstebysete Rønning i oktober ble europamester i discodans for lag, og tok en 7. plass individuelt i freestyle. Daniel Myrrusten kom på 12. plass i juniorklassen i EM i discgolf, og Therese Andersen som er en av Norges beste kvinnelige bordtennisspillere deltok også i EM hvor hun var blant annet var med på å sikre at Norge beholdt plassen i B-pulja. Av fjorårselevene er det også flere som gjør det godt for tiden. Vebjørn Varlid har satt nye nordiske juniorrekorder i både rykk og støt i klassen 105+, og kom på 4. plass i junior-em. Yngve Apneseth tok sølvmedalje i 85 kg klassen i Nordisk (senior), og ofret nesten - Yngve Grøneng Havn. Kulestøt (UM, jr og sr). - Silje Nordahl Disserud. Kulestøt (UM, jr og sr). - Rudi Kristiansen. Stavsprang (UM). - Eivind Hillesund. Tresteg (UM). - Stein Eirik Sollien. Stavsprang (UM, jr og sr). - Vebjørn Varlid. Vektløfting (jr og sr). - Øysten Robberstad. Vektløfting (jr og sr). - Yngve Apneseth. Vektløfting (sr). - Kim Andrè Blikås. Styrkeløft (jr). - Erik Jonvik. Futsal (sr). - Aida Husic Dahlen. Bordtennis (jr). - Therese Andersen. Bordtennis. (jr og sr). - Daniel Myrrusten. Discgolf (jr). - Henrik Johnsen. Sprint (sr). - Håkon Heggedal. Orientering (jr). Vi ser frem til å se mer til disse og andre utøvere fra toppidrettslinja vår i fremtida, og håper på å få vår første OL-deltager om ikke alt for mange år. OLE MARTIN KLEIVENES, LÆRER TOPPIDRETT FOTO: STURE H. VAREIDE KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 4

5 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 5 Studietur en spennende utfordring Etter mange år som reiseleder med bandlinja på Rønningen, har jeg en del ideer en del om hva en vellykket studietur bør inneholde, og tenkte å dele dette med bladets lesere. Nesten alle folkehøgskoler har idag spennende reisemål på menyen, og for mange av søkerne er kombinasjonen fagområde og reisemål en viktig faktor i prioriteringen av hvilken skole de ønsker å gå på. Dette kan være smart å ha som bakteppe når man planlegger sin meny for å innta verden a la carte. Reisemålet bør være litt eksotisk, det vil si at det skal kunne by på noe vi til daglig ikke kan oppleve her hjemme i kongeriket. Det innebærer at man bør sitte minst et par tre timer i fly for å komme fram. Destinasjonen må også være interessant i forhold til den fagkretsen reisegruppa representerer. I mange år hadde jeg gleden av å høre på Ut i Verden på P2 lørdager kl 16, et strålende reisemagasin med mye fornuftig tankegods. Programleder Riisnæs uttalte at å gjøre en reise ut i verden, er den fremste form for dannelse et ungt menneske kan utsettes for, og han understreket viktigheten av å ikke reise med en for stor gruppe, helst alene hvis mulig for å gjøre opplevelsen sterkere. Dette er noe jeg kan stille meg bak en god studietur er som et kompakt folkehøgskoleår, der du ser elevene vokse og modnes gjennom det de opplever. Når det gjelder reisens lengde, har jeg i alle år holdt meg til Petter Skauens filosofi: En studietur bør være på ca 10 dager - ikke så lang så man går lei, og ikke så kort at man føler seg snytt. Dette er også med på å holde reiseutgiftene på et akseptabelt nivå. Når jeg reiser med bandlinja har vi alltid øvd inn et bredt repertoar som kan brukes både i konsert- og workshopsammenhenger, og vi har alltid med en del egne instrumenter. Å dra avgårde med en gitar på ryggen er et identitetsbyggende element som også understreker at vi skal på noen annet enn en ren ferietur. Det skaper noen ganger litt ekstra bry å få med seg et instrument som ekstra håndbagasje ombord i flyet, men det går som oftest bra. Det øvrige utstyr (backline og PA) skaffes lokalt, enten leier vi det eller vi kjøper inn noe og lar det stå igjen til takknemlige samarbeidspartnere. Konsert for 800 barn i Cape Town. FOTO: ARNE HIORTH Workshop med lokale musikere er en unik måte for bandlevene til å komme i kontakt med lokale miljøer. Musikk har den fantastiske egenskap at den kommuniserer direkte mellom musikere selv om man har ulik kulturell bakgrunn. Vi forsøker alltid å få til en workshop med ungdom på tilnærmet samme alder og ferdighetsnivå som våre elever. Dette er nesten umulig uten å ha en god lokal samarbeidspartner. Her gjelder det å benytte seg av de kontaktene man har både privat og gjennom skolen, og jobbe flittig på nettet i lang tid før turen gjennomføres. Elevene bør også få møte det høyere utdanningssystemet i landet vi besøker, og få oppleve profesjonelle musikere som er autoriteter lokalt - dette er både inspirerende og lærerikt, og er med på å gjøre oss ydmyke som verdensborgere. Hvordan skal opplevelsen bevares i ettertid? Opplevelser fades raskt ut. Erik Hillestad har sagt det omtrent slik: Siste dagen på tur føler du at kan du skrive en bok, uka etter et brev og en måned etter et postkort. For de av elevene som føler det naturlig, anbefaler jeg å skrive en logg eller dagbok basert på sine egne opplevelser av dagsprogrammet. Men ikke alle føler dette som naturlig. Noen velger å lage sangtekster, andre dokumenterer flittig gjennom fotografering og filming, andre sender mobilmeldinger hjem til familien. Vi forsøker også å bruke de erfaringene vi har med oss hjem i den videre undervisninga på folkehøgskolen, og gruppa som har vært på tur knyttes som regel veldig godt sammen av fellesopplevelsene. Derfor er det best om studieturen gjennomføres i god tid før skoleåret slutter slik at man kan dra nytte av dette på alle plan. ARNE HIORTH, LÆRER BANDLINJA SIDE 5 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

6 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 6 RØNNINGEN FOLKEHØGSKOLE En refleksjon over emnet IKV Gi meg en I - I! Gi meg en K - K! Gi meg en V - V! Hva blir det? H'ke peiling!!!???? Denne skolen er en heim. Denne Heimen er en skole - sies det så fint om folkehøgskolen. Folkehøgskolen er en mangfoldig og fargerik arbeidsplass. Etter å ha fått med meg åtte år som ansatt på folkehøgskole og ett år som elev, kan jeg vel si at jeg etter hvert har fått litt erfaring - og konklusjonen er: Det er bare litt nytt under solen! For oss som er så heldig å ha vår hverdag her betyr det variasjon, men også utfordringer som krever fleksibilitet og masse stå-på vilje. Å jobbe med ungdom gjør jo noe med ens innstilling til livets små og store spørsmål. - Vi føler oss yngre! Selv om vi bytter elever hvert år, starter vi opp igjen med de samme problemstillingene, og møter ofte de samme utfordringene hver høst. Skole Shoppingkultur er en trend som preger tidens ungdom i større grad enn tidligere og vi i folkehøgskolen blir utfordret av dette fenomenet daglig, for ikke å si hele tiden - alt kan tilsynelatende kjøpes - og ikke minst våre tjenester innen IKV! Dette gjenspeiler en markedskapitalisme hvor vi i folkehøgskolen må være en motvekt. Vi blir leverandører og elevene blir kunder. Det blir litt feil og litt rett. Et år på folkehøgskole er et år med samarbeide mellom ansatte og elever. Funger dette godt vil også eleven få et godt år. Dugnadsånd og egeninnsats er det som skal til for at vi sammen ska lykkes. Da er også dette en tydelig del i dannelsesprosjektet vårt. I en tid hvor unge bor hjemme til de er 20 år - de er ofte enebarn, mor og far gjør det meste i hjemmet og de er ofte gratispassasjerer - har de veldig godt av et år på folkehøgskole. Ja, her får de lært det de aldri hadde behøvd å lære hjemme, men de trenger dette for å lykkes som medmenneske videre i livet. Når vi møter elevene i kjøkkentjeneste og vask er det viktig at de opplever at de oppgavene de blir tildelt har en verdi for fellesskapet og dem selv. Her kan det være at de lærer praktisk å vaske, og at de samtidig får en ahaopplevelse ved at de får en god følelse ved å bidra for fellesskapet. Praktisk arbeid er dessverre ikke verdsatt i dagens samfunn. Her kan vi bidra til å skape holdninger og respekt for et skikkelig arbeidsslag. Internatleder Vidar Skagen (t.v.) med kjøkkenpersonalet Letitia Gregory, Brynhild Kittilsviken, Erik Thomasson og Maryann Gregory. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 6

7 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 7 Vikarierende kjøkkensjef Erik Thomasson er fornøyd med nytt kjøkken og oppvask Hos oss har vi fordelt ansvaret for elevenes daghavendetjeneste/vask i fellesområder og kjøkkentjeneste på linjene i forhold til antall elever på hver linje. Listene settes opp av linjelærer og følges opp av denne. Uteblir noen er det linjas ansvar å skaffe vikar. Dette fungerer svært godt. Internatvask tas på morgenen før frokost hver dag. Det er også viktig for å få kontinuitet og skape trivsel på internatet. Her er det litt mer slit å få til et godt resultat. Men igjen, det er mye lærdom i om en ikke er med og bidrar til fellesskapet så er en selv en av taperne. Service IKV-ansatte er på en måte tjenerne på godset. Dette gjenspeiler seg i de oppgavene vi er satt til å utføre. Vi er serviceteamet. Det er vi som skal sørge for at det praktiske fungerer når det trengs. Når lærerne trenger å få reparert noe, hjelp til bæring av møbler, endringer av måltider skal vi være der med et smil! Vi skal sørge for at elevene får sin mat, at maten er næringsrik, variert, velsmakende og lagd med kjærlighet - nesten som hjemme! Er vasken lekk eller tett, lyspæra er defekt, senga knirker, vaskemaskinen ute av drift - da kommer vaktmesteren med et brett smil og glimt i øye - straks er det fikset! Nå skal det sies at vi noen ganger må beklage at det tok litt tid før vi fikk fikset problemet. Men vi har da betalt for at alt skal fungere! kan av og til være kommentarer IKV-personalet får høre. Da er vi igjen tilbake til dette med at denne skolen er en heim Dette er det læring i for elevene. Resursene strekker ikke alltid til. Det er ofte mange detaljer å ta seg av - spesielt i starten av skoleåret. Da er det greit for elevene å lære seg tålmodighet. Det er jo en dyd! Mer dannelse! Det betyr ikke at vi ikke forter oss - men at det prioriteres etter behov, og da kommer noen ganger en annen foran meg. Service er ikke noe som ligger for oss nordmenn. Vi liker ikke å være underdanige og inneha tjenerrollen. Men vi ser stort på dette, og er med på å gi elevene dannelse og oppfyller elevenes drømmer. Omsorg Mange elever blir sett for første gang. De har ofte behov for å meddele seg og prate om du først lytter. Både vaktmestere, kjøkkenpersonale og vaskedama blir ofte sett på som uformelle ansatte og elever tar derfor ofte lettere kontakt med oss. Dette er en viktig funksjon som ikke alltid blir sett. Derfor kan det hende at det ikke var lyspæra de ville ha hjelp til da de kontaktet vaktmesteren, men litt hjelp i å løse opp en knute i livet var kanskje det viktigste behovet. Jeg tror derfor at alle som jobber på en folkehøgskole må ha et omsorgsgen. Har du ikke det vil du slite. Dette gjelder også for IKV-personalet. Vi er ofte støtdempere i konfliktsituasjoner og får ofte oppgaven med å få elevene til å se seg selv i en konflikt om det er mellom andre medelever eller andre ansatte. Det at IKV-personalet er seg bevist at det arbeidet de utfører er omsorg og gjør livet lettere for elever og medarbeidere/kollegaer er viktig. Har man dette perspektivet i sitt arbeid gir det inspirasjon og glede i hverdagen. Å se elever som blomstrer og utvikler seg under skoleåret er et fantastisk privilegium. Tenk så stort at vi ved å reparere en ødelagt dør, servere et godt måltid mat, måke snø, slå plenen, tømme søppel osv. er med på å gi masser av unge mennesker et år med mening og at vi med dette er med på å oppfylle andres drømmer. FAKTA om RØNNINGEN VIDAR SKAGEN, INTERNATLEDER FOTO: ANDERS SOLBERG Oslos eneste folkehøgskole, ligger på Kjelsås i skogkanten med utsikt over byen Eies av Norges KFUK-KFUM 161 elever Rektor: Svein Harsten Breddeskole 10 linjer o Idrett Idrett/ball Toppidrett o Musikk, scene Band Vokal Musikk fordypning (band pro) Dans og dans Hip/hop o Kreativ Kunst, estetikk Lyd/bilde o Samfunnsfag T/R Verden (Sør-afrika, Palestina) Sosial (fattigdom og sosiale forskjeller i Norge) Internasjonal for utenlandske elever (går på andre linjer etter høstferien) Etablert i ansatte Samarbeidsprosjekter med Musikkhøyskolen, Høyskolen i Staffelsgate, Toppidrettsenteret og YMCA/YWCA internasjonalt Spesialprosjekt årlig egenprodusert musikal hvor alle er med inklusiv 1 ukes konsertturne. o Årets prosjekt: Rock my soul da rocken traff kirken Ten Sings historie i Norge Konserter i Oslo, Sandefjord, Stavanger, Bergen, Førde, Ulsteinvik og Gjøvik SIDE 7 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

8 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 8 Nytt fra NKF-landsmøte på Grenland Folkehøgskole juni 2011 Årets landsmøte skal arrangeres på Grenland Folkehøgskole ved Porsgrunn. Vi starter mandag 6. juni (registrering fra kl ) og avslutter med frokost torsdag 9. juni. Programmet begynner nå å ta form. Solveig Tufte Johansen skal ha begge bibeltimene. Hun er pastor i Skien Misjonskirke og jobber også som institusjonsprest og sjelesørger på Borgestadklinikken, som drives av Blå Kors og er Norges største behandlingsinstitusjon for mennesker med rus- og avhengighetsrelaterte problemer. Hun er også skribent i Ettertanke-spalten i Vårt Land. Første kvelden blir det inspirasjonssamling med generalsekretæren i KRIK-bevegelsen, Kjell Markset. KRIK = Kristen Idrettskontakt og er blitt en stor, kristen ungdomsbevegelse i Norge, - med over medlemmer. Mange av våre skoler har kontakt/samarbeid med KRIK. Vi har tro på at dette er en person som kan inspirere oss som er ansatt på de kristne folkehøgskolene! Grenland Folkehøgskole Fagdag om veiledning NKF arrangerer åpen fagdag om veiledning på Hotel Opera i Oslo. Fagdagen er beregnet på Alle som er interessert i veiledning Alle som har erfaring med veiledning Alle som har tanker om at det kan bli aktuelt å starte med en eller annen form for veiledning på egen skole Tidspunkt: Tirsdag 5. april kl Kostnader: Kr 950,- som dekker dagpakke (inkludert lunsj) på Hotel Opera og deler av andre utgifter knyttet til arrangementet. Program legges ut på NKFs hjemmeside så snart dette er klart. Påmelding innen 25. mars på NKFs hjemmeside Internatlederkurs NKF inviterer til kurs for internatledere på Sanner Hotell mars. Programmet ser spennende ut, - med fokus på den praktiske arbeidshverdagen! Program, praktisk informasjon og påmelding på NKFs nettsted: Utlysing av midler fra NKFs solidaritetsfond NKF har eget solidaritetsfond som skolene hvert år kan søke om å få midler fra. Fondet skapes ved at 0,05 % av medlemskontingenten fra foregående år settes av til et eget solidaritetsfond. I vedtektene for fondet heter det blant annet: Midler fra fondet skal brukes til å støtte internasjonale solidaritetstiltak. Tiltakene skal fortrinnsvis ha et Nord-Sør-perspektiv. Tiltak i Norge, for eksempel informasjonstiltak, faller utenfor fondets formål. Søknadsfristen er 1. april. Solidaritetsfondets vedtekter finnes på NKFs hjemmeside Se punkt 2.4 i kapittel 12 i NKF-handboka. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 8

9 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 9 Nytt fra Stor IKF satsing på Skjærgårds M&M festival Det er viktig for kristne folkehøgskoler å synes i kristne miljøer. Derfor satser IKF mer enn noensinne på en fellesstand for de kristne folkehøgskolene på Skjærgårds Music & Mission festival sommerne TEKST: JON ILSENG Mer synelig i landskapet Under Skjærgårds M&M-festival 2010 la for første gang Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) forholdene til rette for et felles folkehøgskoletelt. 14 skoler meldte seg på og tilbakemeldingene tyder på at felles satsing er felles suksess. IKF sitt inntrykk er at folkehøgskolene som skoleslag var mer synlig på fjoråretes festival enn noen gang før. Dessuten virket det som mange hadde det veldig gøy med underholdning fra en felles scene som rosinen i festivalpølsa. Skjær i sjøen Noen små skjær i sjøen er det som regel når man gjør noe nytt. Det største skjæret var at for få folk kom inn i teltet. Om dette var fordi det var så fint vær, slik at mange rett og slett ville være ute, eller om de syntes det virket skummelt å gå inn i et stort telt, vites ikke. Og samme kan det være, for løsning på problemet er enkel: vi gjør det slik at alle MÅ gå igjennom folkehøgskoleteltet! Dobbel så stort = dobbelt så bra Årets felles folkehøgskoletelt vil gå over veien som går inn til hovedscenen. På denne måten må rett og slett alle passere gjennom teltet der de påmeldte skolene har sine stands. Det må jo bli bra! Med dobbelt så mange kvadratmeter til rådighet vil det også i år bli satt opp en scene der folkehøgskolene kan opptre. Dette var stor suksess i fjor og da er det vel grunn til å tro at det blir annet enn dobbelt så bra i år! Profilbygging og rekruttering Det er mange kristne arrangementer man kunne samarbeidet med. Når IKF har valgt seg Skjærgårds som sin viktigst kristne samarbeidspartner for å drive markedsføring, så er det basert på mange grunner. Vi tror kristen musikkfestival som møteplass for ungdom er et fabelaktig sted å være til stede. Veldig mange unge deltar på musikkfestivaler i løpet av en sommer og det er i så måte nærmest naturlig å samarbeide med den mest markante kristne festivalen. Vi tror det å treffe ungdom, ikke bare på arenaer der de er på jakt etter informasjon om utdanning, men også der de er på jakt etter hygge, ha det gøy og å leve livet sitt, kan være meget viktig. De kristne folkehøgskolene skal også være en del av livet til ungdommene, ikke bare en del av utdannelsen. Vi gleder oss til festival og håper vi treffer på mange folkehøgskoler, mange fremtidige elever og kanskje deg som leser dette på festival i sommer? Elever fra kristne folkehøgskoler klare for å fortelle fremtidige elever om folkehøgskole. Neste år blir det under dobbelt så stort tak. SIDE 9 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

10 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 10 VÅRE KRISTNE VERDIER Inspirasjonsdager Thomasmesse Tone flagg Det ble tent mange lys under Thomasmessen, som ble karakterisert som en fantastisk opplevelse av noen. For andre var Thomasmessen med en jordnær preken, drama og vakker musikk og atmosfære en batterilader. Noen satte pris på den gode stemningen, som ikke ble for høytidelig, men heller et sted for refleksjon og få senket skuldrene. Kort sagt: Godt å få være i kirken. - NKF-kurs om Våre kristne verdier - Inspirasjonskurs, del 2 - Sanner hotell, Gran 10. og 11. januar - 43 deltagere fra 18 skoler, NKF og MF TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Det var lite om å gjøre at dette kurset ble avlyst. Lenge etter fristen var det få deltager påmeldt. Men så, da det så som mørkest ut kom flodbølgen, plutselig var det over 40 deltagere faktisk mange flere enn forventet. 18 skoler deltok og de fleste stilte med to eller flere deltagere, både lærere, internatpersonale og stipendiater. Innholdet i programmet var hvordan vi kan formidle vår kristne arv til nye generasjoner gjennom tradisjonell forkynnelse og nye formidlingsmåter. Til forlesere ble det i det vesentligste brukt personer som arbeider i folkehøgskolen. Johan Løvgren, egentlig prest, men nå lærer på Grenland var programmets røde tråd, mens Helge Aas og Håkon Høviskeland fra Hedmarktoppen innledet temaavdeling med Formidle Jesus, Hannes Sveinsson og Sondre Hinze fra Valdres fortalte om Skapertanken og Ingvild Gran Ulset og Henriette Vestly fra Haugetun avsluttet med Solidaritet. Temaene ble drøftet i grupper og kvelden ble avsluttet med Thomasmesse i Nikolaikirken på Gran (en av søsterkirkene). KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 10

11 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 11 gg Take away Å tone flagg Den andre dagen ble innledet med Å tone flagg som kristen folkehøgskole, et tema som i følge de fleste var meget aktuelt. Under evalueringen ble det nevnt at dette var noe av det mest spennende og kanskje viktigste som ble tatt opp. Bård Norheim, stipendiat ved Menighetsfakultetet har arbeidet med hvordan Korleis tru praktiserast og foreleste over temaet. Han har dessuten utgitt en bok med samme navn. Evaluering Etter kurset ble deltagerne bedt om å fylle ut et evalueringsskjema. Responsen på kurset viste seg å være entydig positivt med visse forslag til noen forbedringer, men at kurset var viktig og aktuelt var udiskutabelt. Tykkjer dette kurset bør vera årleg, fordi det er sannsynligvis mange fleir, både skular og tilsette som treng inspirasjon, heter det i en av rapportene. Videre nevnes det at oppfylging av skulane med besøk der staben kan få hjelp til konkrete tiltak for å betre kristen profil mot omverda og spesielt gjennom skuleåret. Når det gjelder innholdet sies det at vi har fått gode tips til konkrete muligheter vi har i skolen. Det som savnes var at enda flere skoler skulle fått kunne presentere sine opplegg, slik at en kunne få mange flere tips, da ikke nødvendigvis en enkelt skoles opplegg fungerer like godt på alle andre skoler. Viktigheten av kurset kom til syne ikke minst gjennom et unisont ønske om årlige inspirasjonssamlinger om folkehøgskolens mest grunnleggende virksomhet. Blant annet for å komme sammen og se at vi er mange som arbeider mot de samme mål. Sanner hotell viser seg å være et utmerket sted for møter og konferanser. Et vakkert sted og nydelig mat, sier deltagerne. Etter foredragene var det rom for samtale. Erfaringsdeling og møte med kolleger var noe av det deltagerne satte størst pris på. Supert med utveksling i mindre grupper, å få prate sammen og høre hvordan ulike skoler tenker kristen profil i forhold til sine elevgrupper. gjerne vært mer av det. Mer tid til dette, ble det sagt. Kort sagt: Godt å samles. Ingvild Gran Ulseth fra Haugetun innledet til temaet: Solidaritet. Her i samtale med pedagogisk konsulent i NKF, Odd Haddal. Evalueringsrapporten konkluderte med at det var mange flotte deltagere med gode innspill og interessante foredrag. Dette er noe av hva deltagerne sier: Trenger hjelp til å styrke det åndelige fellesskapet i personalet. Ville vært fint om eierne kunne vært med. Det hadde utfordret dem også med de ringvirkningene det kunne vært i organisasjonene Hvordan styrke det åndelige fellesskapet i personalet. Innspill og tanker rundt det. Dette har vært to givende dager på alle måter. Det har gitt meg inspirasjon og pågangsmot. Johan Løvgren - programmets råde tråd - lærer på Grenland og Bård Norheim, Menighetsfakultetet. Løvgren er utdannet prest og tok for seg temaene: Gudstjenester, møter og elevstyrte møter, samt ledet Thomasmessen i Nikolaikirken om kvelden. Bård Norheim har skrevet en bok om tro kan praktiseres og foreleste om temaet på konferansen. SIDE 11 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

12 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 12 REKTORMØTE Rektormøtet på nye veier Noen stusset sikkert når de ankom konferansesalen på årets rektormøte. Hvor er talerstolen? Hvor er scenen? Hvor er mikrofonen? Stolene står i ring, og på midt på gulvet ligger en stor stein og levende lys står på et fat? TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole En ny og uventet situasjon ventet, og med få navn på gjestelista fikk man klare seg selv. Og det var det som var opplegget. Open Space en metode for å tilnærme seg ulike problemstillinger, gjennom samtale, diskusjon og praksis. Dette medførte også til stor aktivitet og deltagelse fra deltagerne. Folkehøgskolens viktigste ressurs Hovedtemaet for møtet var skoleledelse og startet med innledning av tre rektorer som fortalte om sin hverdag som rektor, hvilke oppgaver som tar mest tid, hvilke oppgaver det er verd å prioritere og om å ha ansvar og ledelse for et personale. Gjennom prosessen Open Space fikk rektor, folkehøgskolens viktigste ressurs, sine oppgaver og sin rolle satt i fokus. Vertskap for prosessen var Lena Sendstad, pedagogisk utviklingsleder i NF, Tine Huge, fra Danmark, De fleste var nok overrasket over stolplasseringen, som var ganske annerledes enn tidligere møter. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 12

13 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 13 Terje R. Johansen, sekreter Internasjonalt utvalg i folkehøgskolen og Odd Haddal, pedagogisk konsulent i NKF. Lena Sendstad sammenlignet rektor med en løftestang eller et spett. Det er viktig å finne stedet hvor en setter spettet. Settes det på riktig sted, kan man løfte tungt. På feil sted, løfter man ingenting. - Hvordan blir vi hverandres viktigste ressurs? undret hun. - Vi skal nå være en øvingsarena for hverandre hvor vi vil prate om de store visjonene eller de konkrete oppgavene. Open Space Tine Huge, leder av Open Space Tine Huge har siden 2003 arbeidet med Open Space, en metode som har til oppgave å inspirere til å tenke nye tanker, der virkemidlene er prosesser, utvikling og læring. Det overrasker meg hver gang hvilken kraft som står fram gjennom denne metoden, og det skjer hver gang, sier Tine Huge. Det er virkelig spennende å se hvordan mennesker står fram med sine ressurser. Deltagerne må være tro mot seg selv og hverandre, for det handler om selvorganisering, hva mennesker kan oppnå hvis vi tror på prosessene. Metoden er ofte brukt når konkrete ting skal løses, sier hun. Først å skape ideer, så ta en beslutning og siden lage en handlingsplan. Kort og godt å finne det som allerede ligger der, ta tak i det og så handle. Metodens styrke er å få alle med. Min største utfordring Den første oppgaven som rektorene fikk å jobbe med, var å finne min største utfordring. Og ikke uventet stod elevopptak høyt på listen. Ellers var det mange ulike saker som kom fram som: balanse mellom jobb og fritid, rydde opp i arkiver, si noe som er til vekst og videre utvikling, få personalet til å dra sammen på en god måte, gjøre gode veivalg, snu en utvikling med røde tall, inspirere og skape fornying ved skolen, få folk til å tro på seg selv. Statssekretær i Kunnskapsdepartemente, Lisbeth Rugtvedt, var departementes representant på rektormøtet. Her sammen med Lars Sigve Meling, leder i Folkehøgskolerådet. veldig uenig med i? De som presenterte sine dilemmaer og utfordringer, skrev dem opp på et ark og hang dem opp på veggen. Deretter møttes deltakerne i temagrupper for å diskutere saken i ca 20 minutter. Det var tre slike omganger med ulike saker. Dette førte til at en hel rekke oppdragsgivere kunne få mange innspill på den saken vedkommende ønske å drøfte. En annen effekt var at alle kunne få ta del i diskusjonene og være deltagere i debatten i stedet for tilhørere. Felles for begge oppgavene var at de bygde på rektors egen praksis og var konkrete. Oppdraget var å høste inn kreative innspill, forslag, erfaringer og ideer fra andre. Dette skjedde gjennom samtaler med kolleger i samme situasjon eller med kolleger som rett og slett interesserte seg for temaet. Hva var lærdommen? Hva var det de lærte disse to dagene? Dette er noe av det som ble sagt: At det er krevende å stå i nye prosesser. Mot til å gå Mitt dilemma Den andre oppgaven rektorene fikk var Hvilket dilemma ønsker du å utforske her og nå? For å rekruttere og invitere deltagere til sin samtale, til sitt tema, måtte vedkommende rektor fram og presentere et dilemma som lå vedkommende på hjertet. Samtidig forklarte de hvor og når denne samtalen ville finne sted. Dilemmaer som ble foreslått, var blant annet: Isen smelter, vi reiser. Er det god folkehøgskole når lærerne ikke har nattilsyn? Hvordan takle rektors ensomhet? Hvordan ivareta ansatte du er Rektor på Lundheim folkehøgskole, Ole Petter Hansson og daglig leder i NKF/IKF, Tor Grønvik, i en mer uformell samling. SIDE 13 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

14 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 14 REKTORMØTE nye veier, handling og motivasjon til å gå ut og gjøre det som er viktig. Viktig å styrke fellesskapet. Godt å være i en sammenheng der man kan snakke sammen. I stedet for å sitte i Alta og klø seg i hodet, vil jeg heller ta en telefon. Blitt bedre kjent med rektorkollegiet. Snakket med flere jeg ikke vill ha snakket med ellers. Blitt kjent med mange flere enn det som jeg ellers vill blitt. Trenger et snevrere og mer målrettet fokus. Prioritere mer, luke ut ting en ikke bør legge seg bort i. Kommet fram mange ting jeg ikke var klar over. Visste ikke at jeg har tenkt på så mye og så mange gode tanker. Lært å hente fram den kunnskapen jeg egentlig har. Mange som gleder seg til å komme hjem og ta fatt. Fra departementet Fra departementet kom statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbeth Rugtvedt. I sin tale kom hun inn på etikkens betydning og retningslinjer, noe som er ett av folkehøgskolens særpreg. I tillegg til faglig kunnskap forsyner folkehøgskolene de unge med verdier, mente hun og fortsatte: Derfor er modningsår, veiskille, selvutvikling typiske begreper i folkehøgskolen. Hun hadde også besøkt forskjellig blogger fra Internett og syntes det var spennende å lese om den entusiasmen elevene legger for dagen når de beskriver sitt folkehøgskoleår. To saker som har stått sentralt i høst er forskingsrapporten om folkehøgskolen og drop-out-elevene fra videregående skole og annonserte at det vil komme en stortingsmelding om Ungdomsskolen før påske. Rugtvedt kunne ikke love penger direkte til folkehøgskolene angående drop-outelever men sa det kommer penger til å utrede saken. Drømmefolkehøgskolen Alle har nok sine drømmer om hvordan en god folkehøgskole skal fungere. To rektorer, Arne Hagen på Fjordane folkehøgskule og Helge Aas på Hedmarktoppen Folkehøyskole fikk begge anledning til å formidle sine drømmer til sine rektorkollegaer. Hagen syntes det å drømme store tanker kunne være greit, men vanskelig å formidle. Det er forskjell på å drømme om folkehøgskole og på drømmefolkehøgskolen. Selv hadde han fått hjelp av en elev, slik at når alt kom til alt var folkehøgskolen vokst til et minisamfunn som hadde alt. Alt fra kino og restaurant til aktivitetsarena. Eller en kunne se det motsatt, samfunnet var krympet ned til en folkehøgskole der alt skjedde. Helge Aas syntes det å dele slike drømmer var litt skummelt. Hans drømmer bygger på en kombinasjon av hva han har erfart, sett og hørt på egen og andre folkehøgskoler. Gjennom snart 30 år i folkehøgskolen har han opplevd så mye positivt at mange drømmer allerede er gått i oppfyllelse. Han synes ofte han ser drømmefolkehøgskolen i små eller store glimt midt i hverdagen. Når vi får følge de unge inn i nye erfaringer, i møte med nye mennesker, eller med nye kulturer. Når vi ser at elvene slipes og formes og vokser, både gjennom skuffelser og seire gjennom året. - Drømmefolkehøgskolen er nærmere enn dere tror! Farris Bad ligger ved havet, med nær tilknytning til vannet. Besøket i spaavdelingen på kvelden var med på å gi en meget behagelig avslutning på en intens konferansedag. Sigurd Wibe, elev Seljord Folkehøgskule, imponerte forsamlingen med sin beatbox og lydteknikk der alt ble framført med munnen alene og til eget gitarakkompagnement. Lena Senstad, pedagogisk utviklingsleder i NF, hadde ansvaret for Open Space sammen med Odd Haddal og Terje Johansen. Til rektormøtet hadde de invitert Tine Huge fra Danmark som har arbeidet med Open Space tidligere. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 14

15 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 15 Tre rektorer var invitert til å innlede til en samtale om "Skoleledelse" Wenche Walderhaug Midjord, Jeløy folkehøgskole, har vært rektor et par års tid, og kunne ønske seg blekksprutarmer. Å få et personale ansatt på ulike vilkår og med ulike oppgaver til å dra i samme retning, er en av hovedoppgavene. Frelsesarmeen er eier av Jeløy. Det er derfor viktig for oss å være tydelig på at den er en kristen skole, men det skal også være høyt under taket. Alle skal kjenne at de er velkomne som elever, samtidig som de er lojale mot Frelsesarmeens verdigrunnlag. Ønsket om å være synlig og tilgjengelig for elevene skal oppfylles. Men, understreket hun, de fleste dagene er gode. Jan Kjetil Haugen, Skogn folkehøgskole, er ganske ny som rektor og måtte bekjenne at han fra første dag sto overfor flere utfordringer både når det gjaldt skoleanlegg og personale. En av utfordringene var å unngå vakuum når en erfaren rektor slutter. Han sammenlignet det med å kjøre trailer. Det er greit å kjøre så lenge ting fungerer som det skal. Verre blir det når problemene oppstår. Jon Krognes, Toneheim folkehøgskole, har mange år bak seg som rektor. Rektorstillingen i folkehøgskolen er verdens mest morsomme og spennende jobb, sa han. Hverdagen er fylt av mange oppgaver der vi må prioritere. Lar du mailboksen avgjøre dagens oppgaver? var ett av hans spørsmål. Hans råd var å begynne med de oppgavene du har minst lyst til å gjøre. Et godt organiseringsverktøy gjør arbeidsdagen lettere, sa han. Hans prioriteringsliste var: 1 De som smører maskineriet, Se og rose de ansatte, Fronte visjon, Se elevene, oversikt over økonomi. 2 Byggeprosjekter, pedagogisk utviklingsarbeid, medbestemmelse. 3 Interne møter, elever, personalarbeid, HMS; administrasjon. SIDE 15 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

16 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 16 -songar Kallet og lengsler å gjøre og å være Syng livet har kome i ny utgåve. For å gjere breidda i boka synleg vil vi ha ein fast post i Kristen Folkehøgskole der vi utfordrar folkehøgskulefolk til å anbefare eit par songar frå boka. Denne gangen er det Inger Magerøy som skriver om sine sanger. Den nye utgaven av Syng Livet blir flittig brukt på Valdres folkehøgskule. Stadig sitter det elever rundt forbi og spiller og synger. På torsdagsmøtene brukes flere av sangene, og i band valgfag og på morgensamlingene benyttes boka også. Akkurat når det gjelder allsanger synes jeg ikke hovedvekten av de nye sangene i Syng Livet passer så godt til dette. Jeg har inntrykk at mange av nyervervelsene passer bedre som solosanger eller i et band, men det er jo flott å ha en god kilde til dette også. Syng Livet har mange flotte sanger, og her har jeg lyst til å anbefale to sanger som jeg selv ble kjent med gjennom Korsvei-festivalen: Kallet og Lengsel. Sangene er gode å synge som allsanger, og har flotte melodier og tekster. Kallet er hentet fra den keltiske tradisjonen, og oversatt til norsk av Hans Olav Mørk, mens Lengsel er skrevet av Tore Thomassen og Bengt Egil Hanssen. Begge sangene er kristne, men tar for seg ulike sider ved troen. Perspektivene de tar for seg, synes jeg kan passe godt på i en folkehøgskolehverdag der man både kan bli oppkavet og leve inne i sin egen boble. Kallet maner til kamp og arbeid, utadrettet virksomhet, og oppfordrer til handling. Teksten handler om å trå i Jesu fotspor, selv om det kan bringe en på ukjente veier og gi mange utfordringer. Man får direkte spørsmål om å gå til Guds minste, se at fanger får sin frihet, stelle andres sår, og kanskje måtte tåle onde blikk. Løftet om at Gud vil være med - at han alltid vil bli hos deg, står allikevel fast igjennom sangen. Jeg synes det kan være flott å bringe dette aspektet inn i livet til folkehøgskoleelevene: At mens de lever i en boble der de er opptatt av opplevelser, aktiviteter og egenutvikling, oppfordres de også til å se litt utenfor seg selv. At Jesus kaller til et radikalt liv. Lengsel er en mer jordnær sang som rører ved livsnerven. Den er formet som en bønn om at Gud skal være livet, pusten og lyset - stedet der sjelen kan finne ro. Det er en meditativ sang som kan synges flere ganger etter hverandre, og som innbyr til hvile og stillhet. Jeg synes dette kan være en fin sang for å skape et rolig punkt i en hektisk folkehøgskolehverdag - og det kan jo trenges både for oss som arbeider og for elevene våre. Mens Kallet appellerer til å gjøre oppfordres vi i Lengsel til bare å være. Dette er to perspektiver som er like viktige i kristenlivet - og folkehøgskoletilværelsen. Helt til slutt: Dersom man ønsker en sang som kan passe både på åpningsfest og avslutningsfest, på morgensamlinger og møter, vil jeg anbefale Lean on me : Fengende, artig å synge (blant annet med bevegelser) og med en tekst om at vi alle trenger hverandre i ulike faser av livet. Stafettpinnen leveres videre til Kristin Opsahl Alvarez fra Fredtun. INGER MAGERØY Valdres folkehøgskule Inger Magerøy, midt I bildet. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 16

17 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 17 innspill og utspill IDAR REMMEREIT Ein falma frelsar har talt Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. IDAR REMMEREIT lærer Høgtun folkhøgskole HILDE STAVNEM BØRUD lærer/inspektør Fredtun folkehøyskole OLE PETTER HANSSON rektor Lundhem folkehøgskole ELIZABETH ROSEVEARE studierektor Øytun folkehøgskole Tidlegare tippeligatrenar og Kongsvingerfrelsar, Tom Nordlie har mediatekke. I eit intervju med Romerikes Blad 18. januar i år, fortel Nordlie at han i det siste har jobba litt som vikarlærar i kroppsøving i vidaregåande skule. Til avisa seier Nordlie mellom anna at ungdommane ikkje klarer det samme som dei gjorde på 80-talet, då han sist jobba i skulen. Neste dag har alle aviser og nettaviser i Noreg kasta seg på saken med fyljande overskrift: NORDLIE SLÅR ALARM! Media liker tydelegvis å omtale alt som blir verre. Norsk ungdom er nok mindre fysisk aktiv enn før, men kanskje er det ikkje så livsviktig at flest mulig skal springe superfort på ein løpetest. Same dato har forøvrig dei fleste avisene også ein annan artikkel der Noreg blir omtala som verdens beste idrettsnasjon. I intervjuet gjorde Nordlie meir enn å kritisere ungdommane sine fysiske prestasjonar. Han omtala ungdommane som skikkelig ålreite, og han slo fast at ungdommane liker å bli satt krav til. Tenk om avisene kunne brukt følgande overskrift: DAGENS UNGDOMMER ER SKIKKELIG ÅLREITE, SIER TOM NORDLIE. Vi har alle behov for å høyre at vi er ålreite. Folkehøgskuleelevar er ikkje noko unntak. Så ver raus med å rose. Vi har høyrt om sjølvoppfyllande profetiar, den universelle lov om tiltrekking, og boka The Secret. Sjølv om det er bra å vere litt skeptisk til mykje av dette, er det klart at tanken si kraft er stor. Ikkje minst er det viktig kva vi tenker om oss sjølv, og kva vi trur vi greier. Av ein eller annan grunn prøver vi ofte å oppfylle dei forventningane som blir stilt til oss. Som Nordlie seier: - Ungdommer liker å bli satt krav til. Som folkehøgskuletilsette må vi ikkje vere redde for å ha krav og forventningar til elevane. Nokon treng kanskje konfrontasjon og motstand for å føle at dei blir sett og tatt på alvor. Men uansett, ver raus med å rose. Det kan gjere ein forskjell. Både for ein dag, og kanskje for eit liv. Liten gut fortel Eg fekk det ordet; eg var tverr og lei og vrang og sky og skjerr. Eg ikkje anna høyre fekk og sturen var eg kvar eg gjekk. Visst er eg vrang og vond og sur, men eg må vera slik - dei trur. Så hende det ein vakker dag at alle ting fekk eit anna lag. Igjennom veggen høyrde eg at nokon tala godt om meg. Eg ville ikkje lyde på, men stilte meg så lett på tå - Og høyrde før eg smeit meg ut; "Han er så grei og gild ein gut" Eg kvakk til, men vart så glad då eg fekk høyre kva dei sa. Eg gøymde meg og stod og gret, men alt ikring vart ljost på let. Og midt i gråten tenkte eg, at når dei trur så godt om meg Då skal eg jammen syne dei at eg kan vere god og grei. Dei godord gjorde dagen bjart, å du, kor hjartevarm eg vart! JAN MAGNUS BRUHEIM SIDE 17 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

18 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 18 Litt utfordret litt rikere TEKST: EILIV SØRHUS Lærer Folkehøgskolen Sørlandet Det er med forventning jeg hvert høst ser fram til Internasjonalt Seminar på Melsomvik. Hvert år siden jeg tok over linjen Globalt Fokus ved Folkehøgskolen Sørlandet. Og hvert tidligere år har jeg kommet tilbake rikere. Rikere på relasjoner, rikere på fasinasjoner, rikere på glede, rikere på arbeidsverktøy. Derfor var det og med stor forventning jeg kjørte oppetter E18 fra Birkeland med fire elever også i år. Det har aldri tidligere vært trangt om plassen på Internasjonalt Seminar, derfor var det artig at flere skoler tok seg turen, ikke bare med en lærer eller to, men og elever. Et variert selskap av deltagere gir en større bredde og mer mangfold av inntrykk og tilbakemelding på det som presenteres. At elever også er med på seminarer hvor pedagogsike verktøy blir presentert, gir oss lærere en god feeling på hvor godt øvelsene fungerer. Og en slik samling setter spor. Jeg husker godt at mine elever kom bort til meg før vi skulle reise derifra og spurte om vi ikke kunne gjøre noen av de øvelsene når vi kom hjem. Og øvelser har vi gjort. Men det er og noe mer. En drøy måned satt jeg sammen med to av de som var med og samtalte om hva som satt igjen fra Internasjonalt Seminar. Hanne Haaland fra Knarvik er kjapp med å komme med historien om sprekkene, eller var det steinene. En historie som lærte henne at der noen ser en mur full av steiner som er stablet oppå hverandre, ser andre variasjonen i sprekkene, rommene mellom steinene. Kanskje gjelder det også i møte med andre situasjoner og mennesker, at en kan ha så forskjellig fokus selv om en snakker om det samme? Etter å ha snakket en del sammen for å gjenkalle den historien og hva den betyddde for oss, dreier Maria Lampe (Haugesund) inn på Pedaogikk for de rike. Hun syntes det var veldig godt å bli innført i hva det var for noe, og hva det dreide seg om. Det var en a-ha opplevelse for henne når det ble fortalt om at noen hadde ringt rundt til folkehøgskoler og spurt om de hadde noen elever med flerkulturell bakgrunn på skolen, hvorpå de fleste hadde svart nei. Oppfølgingspørsmålet om de hadde noen elever med foreldre fra Skandinaviske land ble derimot svart med ja. Hvor lett er det ikke å tenke på flerkulturell bakgrunn som noe som henviser til kulturer som er veldig annerledes, som kan luktes, sees og høres. Og slik fortsetter samtalen. Mot elementer som viser oss litt mer av hvem vi er og hvor vi er i samspillet med de andre. Mot gleden av å treffe andre som lever sitt folkehøgskoleliv et annet sted, og se at vi tross alt har mye felles. Drømmen om den kristne folkehøgskolen Framtidsverksted for NKF og IKF TEKST: TOR GRØNVIK Daglig leder NKF/IKF Årsmøtet i NKF i 2011 skal vedta prinsipprogram for NKF for en ny fireårsperiode. I løpet av den programperioden skal NKF feire 100-årsjubileum, i Og vi skal fortsatt - styrkja og forma ut den kristne folkehøgskolerørsla, som det står i vedtektene for NKF. Det er for mye forlangt å planlegge for de neste hundre årene, men det tilstundende jubileet er en god anledning til å løfte blikket framover. Derfor har styrene i NKF og IKF gått sammen om et framtidsverksted. Vi vil løfte blikket og spørre oss om hva som skal være prioriterte oppgaver og arbeidsområder framover. Hvordan ser drømmen om den gode, kristne folkehøgskolen, og folkehøgskolerørsla, ut? Hva trenger medlemmene og skolene mest til? På hvilke områder og med hvilke tiltak kan NKF og IKF mest virkningsfullt gjøre en forskjell? Folkehøgskolene og folkehøgskolerørsla er mangfoldig og allsidig. Vi vil mye på mange områder. Det gir oss et slags luksusproblem når det skal prioriteres. Målet er at vi bevisstgjør oss hva som er aller viktigst, og ser til at det i alle fall blir gjort. Det er planlagt to samlinger for styrene og staben i sekretariatet, der det skal drømmes og fabuleres om framtidens utfordringer og muligheter. Men det trengs flere innspill. Det vil også bli et samtaleopplegg til lokallagene, og en spørreundersøkelse til medlemmene. Det nye prinsipprogrammet skal legges fram på landsmøtet på Grenland folkehøgskole i juni, og vedtas for en fireårsperiode. Men vi ser for oss at rapporten fra framtidsverkstedet kan gi visjoner som rekker enda et stykke lenger inn i det neste hundreåret. KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 18

19 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 19 Magnar Malme til minne Magnar Malme døde 10. januar Han ble 93 år. Et langt, aktivt liv er over. Magnar Malme begynte på Sagavoll Folkehøgskole som lærer i 1947, og ble der til han gikk av med pensjon 37 år senere. Da hadde han i mellomtiden bygd hus som nærmeste nabo til skolen, og fortsatte på mange måter som medspiller videre. Magnar Malme var en ressursperson i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag. Han sto for en klar ideologisk bevissthet, både om folkehøgskolens egenart som skoleslag, og om hva det innebærer å drive folkehøgskole med et uttrykt kristent verdigrunnlag. Uten å inneha mange formelle verv, preget han aktiviteten og profilen til organisasjonen gjennom flere tiår. Han var en aktiv bidragsyter og debattant på landsmøtene. For mange var han selve personifiseringen av den kristne folkehøgskolerørsla. Han var utnevnt til æresmedlem av NKF. En av Malmes hjertesaker var det nordiske samarbeidet i folkehøgskolen. Han hentet inspirasjon fra nordiske kontakter, og nevnte ofte med begeistring månedene med etterutdanningskurs på Askov Højskole i Danmark. I oppbyggingsfasen for et fast sekretariat i organisasjonen var han ansatt som landssekretær i NKF skoleåret Stillingen innebar også daglig ledelse av Informasjonskontor for kristen folkehøgskole. Malme var opptatt av å aktualisere folkehøgskolen i forhold til samtidens utfordringer. I tillegg til å la det prege undervisningen på Sagavoll folkehøgskole, arbeidet han en periode også med disse spørsmålene som medlem av pedagogisk nemnd i NKF. Samfunnsengasjementet førte han også inn i politikken på kommune- og fylkesplan. Og han var aktiv i organisasjonslivet. For sin innsats i skole- og samfunnsliv ble han tildelt kongens fortjenstmedalje i sølv. Minnesamværet var på Sagavoll. Rektor Andreas Melberg innledet med å si at han aldri hadde opplevd Magnar Malme som en historisk person, men som en som lente seg forover og var opptatt av utvikling og framtida for folkehøgskolen. Og som veteranmedlem i NKF stilte han erfaringen sin til disposisjon, uten å overkjøre noen med den. Det er derfor så mange av oss sitter igjen med takknemlighet og inspirasjon midt i savnet av en god venn og medarbeider. TOR GRØNVIK, daglig leder i NKF og IKF Kurs for tekstil- og kunstlærere Sted: Buskerud Folkehøgskole Tid: mars 2011 Påmelding: Snarest mulig Praktisk workshop i kreativ tekstilbruk med kunstner og kostymedesigner Janne Robberstad. Refleksjon og samtale om folkehøgskolepedagogikk, allmenndanning og folkeopplysning i tekstil- og kunstfag. Erfaringsutveksling og nettverksbygging. For informasjon og påmelding, kontakt kursansvarlig Elin Evenrud på Odd Haddal på eller PUF-leder Lena Sendstad på SIDE 19 nr 1 - KRISTENfolkehøgskole

20 Kristen Folkehøgsk. nr 1-11_Kristen Folkehøgsk. nr 5/ Side 20 Bratt friluftsliv og møte m Foredrag av Hannes Sveinsson på Inspirasjonskurset på Sanner Hotell januar Hvordan kan jeg - som lærer i friluftsliv på Valdres folkehøgskule - bidra til at elevene kommer nærmere skaperverket og opplever en undring rundt dette? HANNES SVEINSSON Linjeleder Fjellsport - Himalaya, Valdres folkehøgskule For meg kommer man ikke nærmere skaperverket enn når man er ute på tur. For meg er skaperverket islagte små tjern, tungt fremkommelig ur, klyvbare fjellsider, frisk vind og lukten av bærtung lyng. Det er uten tvil i naturen jeg føler at jeg selv kan få være en del av, og direkte føle på den storslåtte, ville og mektige verdenen jeg er så heldig å bli skapt inn i. Det er en helt spesiell åndelig opplevelse å begi seg ut på tur, men ikke bare til det ukjente og mytiske, men også til det kjente og kjære. Når jeg går en tur der jeg har vært utallige ganger, går jeg ikke tom for inntrykk og opplevelser. Nei, man opplever stadig nye ting, og man bygger på gamle opplevelser og inntrykk. Det er alltid ett eller annet som jeg har oversett tidligere, men en ting gjentar seg gang på gang, jeg opplever en familiær ro som jeg ikke oppnår andre steder. Det er så ufattelig at en vandring langs en kjent sti kan gi så mange nye inntrykk og følelser. Den spesielle roen man oppnår på slike kjente trakter gir mulighet for filosofi og annen tankevirksomhet man ellers må strebe etter å få Hannes Sveinsson og Sondre Hinze fra Valdres folkehøgskule innledet om Skapertanken under inspirasjonskurset på Sanner i januar. tid til i en ellers så travel hverdag. Jeg ser meg nødt til å dele friluftslivet opp i to ulike kategorier for å komme frem til poenget mitt i dag. Det er kjent for de fleste at en kort eller lang tur i fjellet, langs kysten eller i skogen gir en smak av hva skaperverket har å tilby av fysiske inntrykk og åndelige opplevelser. Jeg har erfart, først og fremst gjennom meg selv, men også gjennom andre, at den helhetlige opplevelsen av en tur er sterkere og mer innholdsrik hvis den er krevende, enn hvis den er enkel og trygg. Det er her bratt friluftsliv kommer inn i bildet. En krevende tur opp en bratt og glatt isbre, med stegjern og øks gir i tillegg til spenning, en nær følelse av det som er is, kulde, store levende krefter av snø og is. I tillegg kommer kravet om samarbeid og følelsen av lagånd på grunn av de teknisk utfordringene man har i henhold til sikkerheten. Hvis man må klatre eller klyve for å nå toppen av et fjell, kommer man enda nærmere skaperverket enn hvis man går komfortabelt opp på en sti. Fjellet blir hardere og skarpere, snøen blir kaldere og hvitere, det våte blir våtere. Når man klatrer får man kjenne med egne fingre, på fjellets furete og værbitte overflate. Det handler rett og slett om at alle inntrykk blir forsterket ved disse ekstra utfordringene. Sansene blir skjerpet og resulterer i et høyere detaljnivået på inntrykkene. Gjennom mitt arbeide i folkehøyskolen vil jeg påføre elevene denne formen for kontakt med skaperverket. Det er viktig at elevene blir vekket opp fra sine trygge omgivelser med Facebook, sms-skriving og realityshow. For det er dette som er reality, det er dette som er ekte og naturlig. Skal man virkelig klare å sette pris på skaperverket må man erfare det med hele seg, det er ikke nok med ord og bilder. Når jeg går tur sammen men min datter Leah, legger hun merke til mange ting som jeg overser, det kan være steiner som ser ut som troll, skyer som ligner engler og tåkeskyer som kommer mot oss og som kan være store skumle monstre som har til hensikt å spise oss opp. Hun ser verdenen på en annen måte en meg, og gjennom sine fem år gamle øyne fremstår skaperverket variert og spennende. Hun beriker min tur med sine barnslige erindringer og oppdagelser. Jeg som lærer ønsker å berike elevens skoledag. På folkehøyskolene møter vi mennesker som er i en alder der man har lett for å bare surfe gjennom dagen. Man rir ofte på KRISTENfolkehøgskole - nr 1 SIDE 20

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I RØYKEN 2014-2016. Hovedmål for perioden: «TIDLIG INNSATS».

KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I RØYKEN 2014-2016. Hovedmål for perioden: «TIDLIG INNSATS». KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I RØYKEN 2014-2016. Hovedmål for perioden: «TIDLIG INNSATS». Liten gutt fortel Eg fekk det ordet eg var tverr og lei og vrang og sky og skjerr Eg ikkje anna høyra fekk, og

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Viktige saker våren 2008

Viktige saker våren 2008 Til lokallagsleder Rundskriv L 06-2008 Oslo 5. mars 2008 Viktige saker våren 2008 E-postadressen for NKFs lokallagsledere Sjekk vedlagte oversikt over lokallagsledere (side 3-4 i dette skrivet). Er det

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Program for lederutvikling

Program for lederutvikling Til lokallagsleder Rundskriv L 07-2004 Oslo, 21. juni 2004 J.nr.: 154.04/A.1.10 Program for lederutvikling Ett av de sentrale arbeidsområdene til NKF er å hjelpa medlemmene til større dugleik i tenesta.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet Til NKFs lokallag Rundskriv L 15-2012 Oslo, 13. august 2012 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter seg

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Månedsbrev for desember - Bjørka

Månedsbrev for desember - Bjørka Månedsbrev for desember - Bjørka Så er november snart over og desember står for døren. Det kom ikke så mye snø som mange av oss hadde håpet på men vi har fått akt på akematter noen dager og til og med

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Til NKFs lokallag Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, sier mange elever begeistret etter å ha gått et år på folkehøgskole. Nå

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover?

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? FOLKEHØGSKOLEN SEILER I MEDVIND GRATULERER! Fantastiske tall 8% opp fra i fjor Gode EPSI resultater HVA ER BEST? MEDVIND ELLER MOTBØR Karl Erik Harr: For

Detaljer

Kurs for kjøkkenpersonale

Kurs for kjøkkenpersonale Til NKFs lokallagsleder Skolen v/rektor Rundskriv S 2-2010 Rundskriv L 3-2010 Oslo, 11. januar 2010 Kurs for kjøkkenpersonale NKF inviterer til kurs for kjøkkenledere, kokker, kjøkkenassistenter og andre

Detaljer

Prosjekt www.ififif.no

Prosjekt www.ififif.no Interessegruppa for Idrett og Friluftsliv i Folkehøgskolen (IFIFIF) PU-rapport Prosjekt www.ififif.no Rapport til Folkehøgskolerådet i samband med tildeling av PU-midlar for oppretting av heimeside for

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet KOMMENDE UKE Lørdag 29. November kl. 11:00-14:00 Uke: 49 Kreativ lørdag i Menighetssalen Glemmen kirke. Vi inviterer alle som har lyst til å lage noe med hendene sine, og

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Rektorforum 15. april

Rektorforum 15. april Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene FHSR-rundskriv 18/10 Folkehøgskoleorganisasjonene Folkehøgskolebladene Oslo 10.11.10 1. Forskningsrapport

Detaljer

Pedagogisk konferanse 2004: Verdibevisst og åpen: Formidling i dagens ungdomskultur

Pedagogisk konferanse 2004: Verdibevisst og åpen: Formidling i dagens ungdomskultur Til skolen Rundskriv S 05-2004 Oslo, 12. februar 2003 J.nr.: 035.04/A.1.09 Pedagogisk konferanse 2004: Verdibevisst og åpen: Formidling i dagens ungdomskultur Vi minner om årets pedagogiske konferanse

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster Norsk Folkehøgskolelag Til frilynt folkehøgskole (vær snill å kopiere til:) lokallagsleder i NF og andre NF-tillitsvalgte leder i lærerråd, personalråd eller tilsvarende organ rektor og inspektør/ass.rektor

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over:

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over: Muruvikposten oktober 2013 DUGNAD Huskomiteen la opp til en dugnad i høst for å få malt grendahuset og garasjen utvendig. Det ble åpnet for mange kvelder/dager hvor man kunne ta del i dugnaden. Dessverre

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19.

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Denne preken skal være til gleden. Den er ikke forsvarstale for nytt orgel. Det trenger det ikke. Men kanskje orgel og glede har noe med hverandre å gjøre? Verken

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MÅNEN mars 2015

MÅNEDSPLAN FOR MÅNEN mars 2015 MÅNEDSPLAN FOR MÅNEN mars 2015 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 10 2 3 4 Tur i nærmiljøet 5 Vannleik på vannrommet 6 Vannleik på vannrommet Formingsaktivitet/samling MAT Smøremåltid Matpakke Matpakke

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 24/11 Folkehøgskolebladene Oslo 1. desember 2011

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 24/11 Folkehøgskolebladene Oslo 1. desember 2011 Folkehøgskolene J.nr. 143/11/Rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 24/11 Folkehøgskolebladene Oslo 1. desember 2011 REKTORSAMLINGEN 2012 Rektorsamlingen er i 2012 lagt til Rica Nidelven

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 GODT NYTT ÅR! Håper alle har hatt en fredelig og god julefeiring og er klare for hverdagen og et nytt halv-år i barnehagen! VIKTIGE DATOER I JANUAR : 4.1 EMILIE

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer