Inga Bejer Engh PORTRETTET. ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I DOMSTOLENE s Sterk vekst i barnesaker i domstolene s. 8-9 S

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inga Bejer Engh PORTRETTET. ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I DOMSTOLENE s. 4-6. Sterk vekst i barnesaker i domstolene s. 8-9 S. 19-21"

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr PORTRETTET Inga Bejer Engh S ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I DOMSTOLENE s. 4-6 Sterk vekst i barnesaker i domstolene s

2 LEDER NORTHUG En av de mest berømte nordmenn var på tiltalebenken. I noen timer var Trondheim tinghus fylt opp av journalister. Hele det rettsjournalistiske A-laget var på plass. Pluss noen sportsjournalister. Domsavsigelsen ble overført direkte på TV. Mange synes nok dekningen av en forholdsvis enkel rettssak var godt i overkant. Og at vinklingene har vært tabloide. For å få folk til å lese. Som overskriften i artikkelen du nå leser. Samtidig fikk offentligheten økt kunnskap om hvordan domstolene fungerer. Både tingretten og Domstoladministrasjonen brukte denne saken til å formidle hvordan slike tilståelsessaker behandles i domstolene. I saker med stor medieinteresse kan det være utfordrende for domstoler å legge forholdene til rette for pressen. Når det rykker inn femti journalister til et tinghus må domstolen legge til rette for at det ikke STATISTIKK blir kaos, men at saken kan gå mest mulig normalt uavhengig av trykket utenfra. Et samarbeid mellom domstoler og mediene gir et grunnlag for at offentligheten kan følge saken. Sør-Trøndelag tingrett kom utmerket fra behandlingen av det største trykket som noen gang er blitt en tilståelsessak til del. Saken ble gjennomført så vanlig som mulig. Rettens verdighet ble ivaretatt. Spillereglene i forhold til mediene var avklart på forhånd, og ble respektert. Den øvrige virksomheten i tinghuset gikk som normalt. Denne saken ga nyttige erfaringer for tingretten. Også mediene og DA får erfaringer fra store mediesaker som kan komme til nytte ved neste korsvei. Hvilken sak det blir, og hvilken domstol som får den, vet ingen. Det kan bli en domstol med store ressurser og gode fasiliteter, eller det motsatte. Da er det bare en ting som kan sikre normal og god gjennomføring: Forberedelser. 11. årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: E post: Telefon: Telefaks: Adresse: Postboks 5678, Sluppen, 7485 Trondheim HVA ER EN KVALIFISERT TOLK? DOMMERFULLMEKTIGER UTSYN: POLEN INNHOLD 4-6 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I DOMSTOLENE Fire domstoler prøver ut digitalt aktorat Elektronisk samhandling for mange flere Acta-saken: Digital og smidig avvikling 7 Halvårsstatistikken for domstolene: Veksten fortsetter for sivile tvister 8-9 Sterk vekst i barnesaker i domstolene Hva er en kvalifisert tolk? NY EUROPEISK RAPPORT OM FORDELING AV SAKER I DOMSTOLENE 15 HØYRETT - i skyggen av LOVISA Ungdomsstraff - alternativ til fengsel og samfunnsstraff PROSJEKT NYE SAKSBEHANDLINGSSYSTEMER Dommerfullmektiger: Foreldretvister og barnevernssaker vanlig i porteføljen 22 Dømt til samfunnsstraff - hva skjer så? PORTRETTET: INGA BEJER ENGH 27 Kompetansetiltak og ny jordskiftelov UTSYN: POLEN Domstolssamarbeid med Polen Åpning av vitnestøtteprosjekt i Polen INTRANETT Fra 0 til 100 på tre måneder Fem om grupper som er opprettet 33 Falsen-dag i Follo tingrett Per 1000 innbyggere Forbrytelser etterforsket per1 000 innbyggere Ansvarlig redaktør: Erling Moe Ny domstolstruktur i Oslo-regionen? Lønnsfastsettelse for embetsdommere - Norge i en Forbrytelser oppklart per1 000 innbyggere Kilde: Statistikkbanken, tabell 09405, Statistisk sentralbyrå. Antallet forbrytelser per innbygger går ned år etter år. Det gjenspeiles i SSBs statistikk for etterforskede og oppklarte forbrytelser. Sammenliknet med året før var det nesten 12 prosent flere etterforskede narkotikaforbrytelser i Trafikklovbrudd, voldslovbrudd og skadeverk er andre grupper med et betydelig antall anmeldte og etterforskede lovbrudd Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad Tage Borøchstein Åste R. Ruud Layout: Headspin Advertising Trykk: Skipnes Manusstopp neste nummer: Forsidebilde og portrett: Bilder av Inga Bejer Engh er tatt av Kristin Svorte. INTRANETT: FRA 0 TIL 100 PÅ TRE MÅNEDER NY DOMSTOLSTRUKTUR I OSLO-REGIONEN? særstilling i Europa Kreativitet og språkbruk i norske og danske rettsmeklingsavtaler 41 PÅ DEN SIKRE SIDEN: Krisehåndtering i DA - Hva betyr det for domstolene? Christian Magnus Falsen - veien til Eidsvoll MED LOV SKAL LANDET: Politirettens historie - del 1 46 NYTT OM NAVN 47 ANBEFALINGEN SORENSKRIVEREN 2 3

3 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I DOMSTOLENE Foto: Kristin Svorte Fire domstoler prøver ut digitalt aktorat Fire domstoler skal nå samarbeide i et pilotprosjekt om Digitalt aktorat. Politiet skal samarbeide med alle involverte for å presentere dokumentbevis elektronisk. Av Iwar Arnstad Allerede fra november er det lagt opp til at slike rettsmøter skal kunne gjennomføres i Ringerike tingrett, Eiker, Sigdal og Modum tingrett og Nedre Romerike tingrett. Fra januar vil også Oslo tingrett delta i pilotprosjektet. Disse domstolene har sagt seg villig til å stille med en rettssal og dommere for å kunne gjennomføre med størst mulig grad av digitale verktøy. Gjennomføringen av aktoratet vil foregå på en vanlig måte, men med digitale verktøy. Det betyr at det lages og framvises elektroniske dokumentutdrag i retten. Etter hvert er det ønskelig at også andre deler av hovedforhandlingen kan gjøres digitalt ved at aktor bruker pc eller nettbrett under innledningsforedraget, utspørring av vitner og tiltalte, ved prosedyren og ved nedleggelse av påstand. Samhandlingen med forsvarer og bistandsadvokater skjer ved at saksdokumentene og dokumentutdrag - og oppdateringer til dette - overleveres elektronisk på minnepenn eller DVD. Er prøvd ut i store saker Påtalemyndigheten har allerede gjennomført flere hovedforhandlinger hvor dokumentbevis har blitt presentert i retten elektronisk. Det har vært større straffesaker med omfattende dokumentmengder. - Erfaringene så langt har stort sett vært gode, bortsett fra en berettiget innvending Erfaringene så langt har stort sett vært gode. mot at aktor markerer hva som dokumenteres, hvilket etter prosesslovgivningen er dommerens ansvar. Det sier prosjektleder Berit Johannesen. Pilotprosjektet, som starter nå, skal prøve ut Digitalt aktorat på mindre og mellomstore straffesaker i alle sakstyper. Politidirektoratets mål for prosjektet er å: Fremme elektronisk samhandling med domstolene, forsvarerne og bistandsadvokatene Identifisere hindringer av prosessuell karakter, kompetanse, kultur eller teknisk art, som kan forhindre at politi, påtalemyndighet og domstolene gjennomfører digitale aktorater Kartlegge kvalitet og effektivitet på forberedelsen og gjennomføringen av digitale aktorater Prøve ut teknisk utstyr i retten som skjermer/lesebrett, beskrive fordeler og ulemper ved teknisk utstyr og programvare som prøves ut og identifisere nødvendige investeringsbehov Elektronisk samhandling for mange flere I november vil Oslo tingrett, Fredrikstad tingrett og Borgarting lagmannsrett gå inn i prosjekt Utprøving Elsam for elektronisk kommunikasjon med advokatene. Det betyr at advokatene i sivile saker da kan utveksle data og dokumenter digitalt via Domstolenes aktørportal på domstol.no. Av Iwar Arnstad Fra mai 2013 er Sør-Trøndelag tingrett, Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett i gang med løsningen som skal erstatte papirbasert og usikret epostbasert kommunikasjon. Ved inngangen til oktober i år var det 138 prosessfullmektiger tilknyttet til løsningen. Det var fram til da sendt inn 168 stevninger, 60 tilsvar og ca prosesskrift. Mulighet for mange Fra november vil det dermed være mulig for en stor andel av landets advokater til å ta i bruk aktørportalen på domstol.no. De to lagmannsrettene har til sammen over halvparten av alle sivile anker. De fire involverte tingrettene har noe mindre enn en fjerdedel av tingrettenes sivile tvister, så potensialet er til stede. - Når utprøvingsperioden er gjennomført vil prosjektet avgi en rapport med anbefalinger om tiltak for utvidet bruk av løsningen for alle domstoler og andre aktører. Det sier prosjektleder Astrid Eggen Nygård i Domstoladministrasjonen. Fra årsskiftet blir det mulig for advokater å ha elektronisk samhandling med flere domstoler, blant annet Borgarting lagmannsrett. - Aktørportalen kan benyttes av alle advokater og advokatfullmektiger som har rolle som prosessfullmektiger i sivile saker. Så snart det foretas en registrering som portalbruker får vedkommende tilgang til alle sine saker i de deltakende domstolene. Aktørportalen kan benyttes av alle advokater og advokatfullmektiger som har rolle som prosessfullmektiger i sivile saker. Tilgang til dokumenter - Her får de informasjon om sakens parter, status på saken, berammede rettsmøter og frister. De kan også sende inn stevning/begjæring og prosesskrift i verserende saker. - I tillegg får de tilgang til sakens dokumenter som kan åpnes i pdf, både domstolens, egne og motpartens dokumenter dersom de er innsendt via portalen, sier Nygård. - Det er også utviklet en løsning slik at advokatsekretærer og assistenter kan benytte portalen og arbeide på vegne av prosessfullmektigen. Portalbrukeren får varsel om nye dokumenter på sakene gjennom en egen varslingstjeneste på epost eller sms. Nygård forteller at for domstolen innebærer løsningen blant annet at sakens dokumenter blir tilgjengelig elektronisk og at utgående dokumenter enklere blir sendt partene ved at de gjøres tilgjengelig i Aktørportalen. Innsending av salærkrav I tillegg til tjeneste for utveksling av data og dokumenter har Domstoladministrasjonen utviklet en tjeneste for innsending av salærkrav i sivile saker og straffesaker. Løsningen, som har vært i bruk siden i mai i år, erstatter blanketten Arbeidsoppgave og salærfastsettelse. Salærkravet både mottas og behandles elektronisk i domstolen. Et godkjent krav genererer automatisk en efaktura som oversendes elektronisk til DFØ for utbetaling. Med Digitalt aktorat skal alle dokumentbevis kunne legges fram elektronisk. 4 5

4 ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I DOMSTOLENE Acta-saken: Digital og smidig avvikling Foto: Janicke Vognstølen Halvårsstatistikken for domstolene: Veksten fortsetter for sivile tvister Acta-saken i Gulating lagmannsrett er en økonomisk straffesak med en ekstrem dokumentmengde. For å få til en smidig avvikling, blir dokumentbevisene presentert digitalt. Flere uker inn i saken har rettens administrator Rolf Strøm bare positive erfaringer. Av Tage Borøchstein Hvordan kom dette i stand? - Under forberedelsene luftet en forsvarer spørsmålet om digital iretteføring, altså at dokumenter vises på skjerm framfor å legges fram i papir. Med datautstyr til 14 forsvarere, 2 for hver av de 7 tiltalte, aktoratet og 7 dommere måtte det midlertidige rettslokalet i Handelens Hus i Stavanger oppgraderes teknisk. - Fordelene er mange. Alle aktørene har PC og en slaveskjerm. Sistnevnte blir som en tv hvor alle ser de påberopte dokumentene samtidig. Journalister og publikum ser det samme på større skjermer. På skjermen markeres det som blir dokumentert, dette styres av aktoratet. Da kan alle kan følge med. Dermed unngås venting på at alle finner riktig ringperm og blar seg fram. I Acta-saken er papir valgt bort til fordel for digital iretteføring, sier dommer Rolf Strøm. ta med PC eller minnepinne og gjennomgå informasjon og inntrykk hvor som helst. Er dette aktuelt for andre? - Mens det utredes hvordan satsingen blir i fremtiden, kan opplegget vårt trygt brukes uavhengig av fremtidige valg. Det trengs skjermer for alle aktørene, store nok til at to A4-sider kan leses samtidig. Videre må Rekordmange tvistesaker kommer nå inn til de alminnelige domstolene. Det er også en økning i konkurs- og gjeldsordningssaker. Blant straffesakene er det en vekst i enedommersaker og en reduksjon i antallet meddommersaker. Også jordskifterettene får stadig mer saker til behandling. Det viser halvårsstatistikken for domstolene. Av Iwar Arnstad er en nedgang i antall tvangssaker og skjønn innkommet til domstolene. Stadig flere jordskiftesaker Første halvår økte antallet nye saker til jordskifterettene med åtte prosent til 723 saker. Det er rettsfastsettende saker som har den største økningen. Det er avsluttet 572 saker i første halvår. Det er det høyeste registrerte tallet for første halvår noensinne. Sakene fordeler seg med 23 prosent på omarrondering, 20 prosent på bruksordninger og felles tiltak, 56 prosent på rettsfastsettende tiltak og en prosent på skjønn. Færre meddomsrettssaker Antallet innkomne enedommersaker skyldes i hovedsak at antallet innkomne saker til Oslo tingrett er redusert med hele 32 prosent. Dette kan bero på en omorganisering i politiet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 2,9 måneder - en økning på seks dager siden i fjor. Stadig flere tingretter, 18 av 65, er nå utenfor målsettingen om 3 måneders saksbehandlingstid i meddomsrettssaker. Flere sivile anker For de sivile ankene over dom er saksinngangen 10 prosent høyere første halvår 2014 enn for et år siden. Saksbehandlingstiden for lagmannsrettene samlet har likevel gått noe ned, fra 7,4 til 7,1 måneder. Lagmannsrettene Borgarting og Gulating er utenfor målsettin- Hvordan ble saken forberedt? - Politiet skannet inn saksdokumentene. På - Alle gjør egne notater i dokumentene, uten at disse blir synlig for andre. Det gjør det alle ha bærbare PCer med nok kapasitet og et program som f.eks. Adobe Acrobat Pro. Eventuelt får lange og omfattende saker, Statistikken for første halvår 2014 viser en vekst på 6 prosent i saksinngangen sam- etter første halvår er seks prosent høyere sammenlignet med Den økningen har pågått over lang tid og nå er det 16 prosent gen om en saksbehandlingstid på 6 måneder. Antall bevisanker i straffesaker økte én minnepinne er nå dokumentutdraget (30- enkelt å knytte notater til fremviste doku- altså store økonomiske straffesaker, priori- menlignet med første halvår Inngan- flere enedommersaker enn i markant første halvår Ellers er det 40 ringpermer), juridiske utdrag på mange menter, og man kan søke i egen tekst. Nye teres. Erfaringen er så langt entydig positiv. gen av tvistesaker er nå på det høyeste nivå- ingen store forskjeller siden Ingen av tusen sider, samt disposisjoner, hjelpedoku- muligheter medfører likevel notatblokken I større saker er dette lønnsomt både på kort et siden DA startet med halvårsrapportering Derimot er det en reduksjon i antallet lagmannsrettene når målet om saksbehand- menter og en mengde bevis i form av lydfiler er blitt dårligere. Noen bruker helst blokken og lang sikt, sier Strøm. midt på 2000-tallet. Av tvistesakene som innkomne meddomsrettssaker. Nedgangen lingstid på 3 måneder i straffesaker. med opptak samlet. I tillegg kommer notater fremdeles, andre kun PC. kommer inn til domstolene var 43 prosent dommerne gjør underveis. alminnelige tvistesaker og 16 prosent saker - Effektivitetsgevinsten blir betydelig når et etter barneloven. - Utgangspunktet vårt er en digital brukermanual som politiadvokat Ragnvald Brekke står bak. Brekke møtte alle aktørene for dokument kommer på skjermen øyeblikket etter en part ber om det. Tidsbesparelsen kan regnes om i kroner og øre. Med over 25 DA: Anbefaling om utstyr kommer til neste år Sett under ett klarer ikke domstolene å ta unna saker i samme takt som de kommer Domstoler som ikke når mål for saksbehandlingstid å enes om et praktisk opplegg. Nå bruker alle PC og programmet Adobe Acrobat Pro. Brekke holdt separate dagskurs for partene før oppstart. Politiet, Brekke og domstolens IKT-ansvarlige laget en detaljert utstyrsspesifikasjon med blant annet behov for kabler og krav til PC`er og skjermer. Etter riggingen, en dag før oppstarten, testet alle aktørene utstyret. Under saken: - Alt har fungert som ønsket fra start. Fortroligheten og kompetansen har økt gradvis. Alle har kunnet følge med fra dag én uten særlige forkunnskaper. aktører koster hvert minutt. Spares et par minutter per oppslag, blir beløpet betydelig med så mange dokumenter. Papirutgifter unngås også. Et kopisett ville kostet kr ,- per stk, så et par hundre tusen er spart bare der. - I retten står det et par papirkopisett av saksdokumentene. De er ment som reserveløsning, men står mer til skrekk og advarsel og viser hvordan det hadde blitt om alle aktører skulle hatt hvert sitt sett. Da måtte vi brukt en større, og sikkert dyrere, rettssal. Aktørene hadde også i stor grad blitt låst til salen. Ved rettsdagens slutt kan man nå Arbeidet Digitale rettsmøter igangsatt av DA skal kartlegge og utprøve ut forskjellig teknisk utstyr og programvare for digitale dokumenter i retten, både i sivile saker og straffesaker. Det skal gi oversikt over hva som er tilgjengelig og hva som fungerer best. Hva domstolene skal ta i bruk, må det tas stilling til i løpet av neste år når erfaringene er oppsummert, sier Astrid Irene Nygård Eggen i DA. inn. Beholdningen, som er innkomne saker som ikke er ferdig behandlet, er derfor fem prosent høyere enn ved forrige halvårsskifte. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for tvistesaker har likevel ikke økt første halvår i Den er fortsatt, på 5,1 måneder for førsteinstansdomstolene. Men 11 av 66 domstoler klarer ikke målsettingen. Halvårsstatistikken viser videre en vekst i antallet konkurssaker og gjeldsordningssaker. Disse sakstypene har steget med to respektive ti prosent i året første seks måneder. Antallet skiftesaker er stabilt sammenlignet med første halvår i 2013, mens det Tvistesaker i 1. instans Enedommersaker i 1. instans Meddomsrettssaker i 1. instans Anke over sivil dom Begrenset anke i straffesak Bevisanke i straffesak År 2013 År

5 Cathrine Dillner Hagen Sterk vekst i barnesaker i domstolene Antallet rettssaker som berører barn har økt markant. Bare på de fem siste årene har antallet saker om tvangsvedtak, herunder barnevernssaker, økt med 86 prosent og dommeravhør har økt med 63 prosent. - Den betydelige saksveksten medfører et stort behov for flere ressurser. Alternativet vil være lengre saksbehandlingstid og større belastning for barn som blir berørt. Dette sier avdelingsdirektør Solveig Moen i Domstoladministrasjonen. Av Erling Moe Satstingsforslag Domstoladministrasjonen (DA) ønsker å fremme et eget satsingsforslag om barn i domstolene. Det er lansert for Justisdepartementet i tilknytning til statsbudsjettet for Satsingsforslaget omfatter tiltak som vil styrke barns rettssikkerhet i domstolene og øke bemanningen i tråd med den store saksveksten på dette området. Lovendringer Stortinget har vedtatt en rekke lovendringer for å fremme barneperspektivet og barns rettigheter. Blant annet er barns rett til å bli hørt styrket innenfor flere sakstyper. Ved foreldretvister har barn også fått rett til å bli informert om domstolens avgjørelser. Lovendringene medfører behov for kompetansetiltak, nye arbeidsmetoder og økt tidsbruk for dommere. Gjennom FNs barnekonvensjon har Norge dessuten forpliktet seg til at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Dette gjelder ikke bare ved avgjørelsene domstolene treffer, men også under DA vil samarbeide med andre offentlige organ som inngår i behandlingskjeden, slik at hensynet til barna blir bedre ivaretatt i et helhetlig perspektiv - DA vil samarbeide med andre offentlige organ som inngår i behandlingskjeden, slik at hensynet til barna blir bedre ivaretatt i et helhetlig perspektiv. DA vil sette inn tiltak for å oppfylle lovgivers intensjoner og folkerettslige forpliktelser. Tiltakene krever ytterligere ressurser. Uten dette vil vi ikke i tilstrekkelig grad kunne sikre at hensynet til barna og deres rettigheter blir ivaretatt, sier Solveig Moen. Økt bemanning Solveig Moen sier at den sterkt økende mengden saker som berører barn medfører et stort behov for økte ressurser, i hovedsak tingrettsdommere. - Samtidig har sakene blitt mer komplekse og tidkrevende, blant annet som følge av et større innslag av flerkulturelle og mer bruk av tolk. For å hindre lange saksbehandlingstider, med de negative konsekvenser dette gir, vil det være nødvendig med bemanningsøkninger. Økte ressurser vil også være viktig for at dommerne skal kunne delta mer aktivt ved høringen av barn og ved orienteringen om utfallet av saken i foreldretvister. Dette vil styrke barneperspektivet og sikre at barns synspunkter blir tatt alvorlig. I tillegg vil obligatorisk bruk av barnehus ved dommeravhør innebære behov for økte ressurser, sier Solveig Moen. Bedre arbeidsmetoder og støtteverktøy eksisterende kanaler for å gi informasjon til barn som berøres av rettslige prosesser. - Effekten av å dekke barns informasjonsbehov er at de blir trygge. Man motvirker samtidig den helsereduserende virkning som rettslige prosesser kan ha. Informasjon er dessuten en forutsetning for at barn skal kunne uttrykke sitt syn på saken. Evaluering og standardiserte verktøy i foreldretvister DA vil igangsette et arbeid for å evaluere tingrettenes behandling av foreldretvister etter barneloven. Effekten av å dekke barns informasjonsbehov er at de blir trygge Solveig Moen -Mange av disse sakene kunne ha vært løst ved familievernkontorene. Evaluering og videreutvikling av samhandling mellom tingrettene og familievernkontorene vil medføre at flere saker blir tilbakevist og avsluttet ved familievernkontorene. Konfliktløsning på lavest mulig nivå innebærer raskere behandling, menneskelige besparelser og en langt mer kostnadseffektiv prosess. Økt informasjonsutveksling mellom organene vil saksbehandlingen. I prosjektet om barn i domstolene vil DA danne et bedre grunnlag for robuste forlik og gjennom målrettet kompetanse- og kvali- - Evalueringen vil gi kunnskap om hvilke færre gjentatte søksmål, sier hun. tetsutvikling sikre at domstolene oppfyller meklingsmodeller som i størst grad legger barns rett til å bli hørt og ivaretatt i enhver til rette for robuste forlik og motvirker rettslig prosess som berører dem. gjentatte søksmål. Den vil også gi økt Økning i antall saker som berører barn - Videre vil saksflyten og malene i det elek- kunnskap om hvilke saker som bør mekles i tingretten, hvilke som bør tilbakevises til 3000 troniske saksbehandlingssystemet i større grad bli tilpasset barns rettigheter og en familievernkontorene og hvilke som raskt bør berammes for hovedforhandling. Evalue hensiktsmessig saksbehandling. Effekten av tiltaket vil være bedre ivaretakelse av barn ringen vil danne grunnlag for standardiserte verktøy som domstolene og familievernkon og deres rettigheter og en mer effektiv prosess med høyere kvalitet, sier Solveig Moen. I prosjektperioden vil det også legges vekt på at domstolene får tilgang til flere kvalifiserte sakkyndige og en bedre oversikt over deres kompetanse. Informasjon til barn I samarbeid med andre offentlige organ, her- torene kan bruke ved vurderingen av om en sak er egnet for mekling og hvordan saken bør håndteres videre. Tiltaket vil gi en mer kostnadseffektiv behandling, høyere kvalitet og bedre rettssikkerhet for barn, sier Solveig Moen. Samhandling mellom tingretter og familievernkontor Solveig Moen sier at rundt 80 prosent av for- Tvangsvedtak Saker etter barneloven Dommeravhør under Barneombudet, vil DA videreutvikle eldretvistene i domstolene løses ved forlik. 8 9

6 Hva er en gis til alle, uavhengig av hvor de bor i landet. Utvalget mener at økt bruk av fjerntolking, Nasjonalt tolkeregister er det, per juni 2014, oppført tolker i 64 ulike språk. altså telefon- og skjermtolking, er nødvendig for å sikre rettssikkerheten. Det vil gi - Norskopplæring kan ikke erstatte behovet likeverdige tjenester til hele befolkningen, for tolketjenester. Det vil alltid være situasjo- kvalifisert tolk? sier Karterud. Rapporten foreslår at skjermtolking bør bli den foretrukne metoden i egnede situasjoner ner der nye innvandrere, turister eller utenlandske studenter og arbeidstakere snakker såpass lite norsk at kommunikasjonen med offentlige styresmakter blir vanskelig. Man- Utvalgets medlemmer: Spesialrådgiver Anne Kari Lande og vil ha en satsning på dette feltet. Målet ge klarer seg medet relativt begrenset norsk Hasle, Oslo, utvalgsleder bør være at halvparten av alle tolkeoppdrag i i det daglige, men trenger tolk for å ivareta Senterleder Bjørn Engum, Hvaler Regjeringens offentlige utvalg som har sett på bruk av tolk i offentlig sektor, la i september fram sin utredning og forslag. For domstolenes del er det særlig grunn til å merke seg forslaget om hva som regnes som kvalifisert tolk. tolk, uansett yrkesmessig tilknytning, felles for alle som driver med tolking i Norge, Forslaget følges av en opptrappingsplan fram til 2019 for å møte behovet for kvalifiserte tolker på ulike språk. For domstolene innebærer det nye kravet at man må være bevisst på kvalifikasjonene til de tolkene som bestilles. Selv om man overlater til et byrå å skaffe en tolk, har man fortsatt ansvaret for at tolken er kvalifisert til å utføre oppdraget i domstolenes tolkeregister i Lovisa. Hun er positiv til en opptrappingsplan som vil øke antallet kvalifiserte tolker.- Samtidig er det litt skuffende at de ikke videreutvikler Nasjonalt tolkeregister til bruk ved bestilling av tolk, sier Gulbrandsen. Hun har på ulike måter vært med i samarbeidet mellom domstolene og tolkemiljøene de siste årene. - En slik utbygging vil kunne ha medført at domstolene kunne bestilt de best kvalifiserte offentlig sektor utenom domstolene skjer via skjerm i i Dette vil redusere reiseutgifter og bedre ressursutnyttelsen, både av tolkenes og tolkebrukernes arbeidstid. Årsaken til at domstolene ikke har samme målsettingen er at tolking i domstolene ofte skjer i lange sekvenser og at settingen er forskjellig fra andre offentlige organ hvor det normalt bare er den minoritetsspråklige og en offentlig ansatt som kommuniserer. - I Domstoladministrasjonen sine anbefalin- sine plikter og rettigheter i møte med det offentlige, sier Karterud. Sektorvise løsninger Rapporten foreslår at hver delsektor må ta ansvar for å finne egnede løsninger for bestilling av tolk, framfor å gå etablere nasjonale systemer. Da blir det lettere å lage systemer man vet fungerer i praksis. -Jeg er meget skeptisk til sektorvis bestillingssystem, og tviler på at justissektoren greier Avdelingsdirektør Espen Frøyland, Oslo Enhetsleder Lena Grønland, Bærum Avdelingsleder Süleyman Günenc, Nedre Eiker Seniorrådgiver Nils Øivind Helander, Kautokeino Avdelingssjef Mariann Hval, Drammen Seniorrådgiver Terje Karterud, Trondheim og at den som velges er den best kvalifiserte. tolkene i Nasjonalt Tolkeregister via en tol- ger om bestilling og bruk av tolk står det at å prioritere noe slikt. - Oslo tingrett bruker Professor Hanne Skaaden, Oslo Av Tage Borøchstein kebestillingsportal og på den måten sluppet skjermtolking bare bør brukes ved tolking av i dag 1-2 årsverk på bestilling av tolk. Fordi Karterud viser samtidig til at rapporten å bruke tid på å ringe opp aktuelle tolker en korte sekvenser, sier Karterud. mye av tiden går med til å kontakte tolker Terje Karterud i Domstoladministrasjonen avdekker at det ikke er slik at offentlig sektor etter en. som allerede er opptatt, ønsker de seg et har vært med i utvalget. Han peker på at rapporten blant annet avklarer hva som skal regnes som en kvalifisert tolk. - En kvalifisert tolk må ifølge forslaget tilfredsstille kravene til å være oppført i kategori 5 i Nasjonalt tolkeregister. Ved dette forslaget blir minstestandarden for å være slåss om å bruke de samme tolkene. - Vi har sammenlignet de mest etterspurte språkene innen domstolene, helse og utlendingsforvaltningen. Konklusjonen er at det heldigvis er lite sammenfall. Nina Gulbrandsen i Oslo tingrett er ansvarlig for kvalitetssikring av kategoriregistreringen Krever snuoperasjon Tolkeutvalgets rapport ble lagt fram etter ett år med arbeid for å finne gode forslag for en samordnet, kvalitetssikret og effektiv organisering av tolking i offentlig sektor.- Det trengs en snuoperasjon for at det offentlige skal kunne kommunisere via godt kvalifiser- Utvalget mener at økt bruk av fjerntolking, altså telefonog skjermtolking, er nødvendig for å øke rettssikkerheten elektronisk bestillingssystem. Tidsbruken i Oslo tingrett viser at det er mye ressurser å spare på et effektivt bestillingssystem, sier tinghusforvalteren i Oslo tingrett. Både Gulbrandsen og Karterud er enige om at det nå trengs handling for å bedre kvaliteten på tolking i domstolene og håper NOU`en Fra rapporten: Sakset fra NOUen I IMDis undersøkelser (2010) om tolking i barnevernet, straffesakskjeden, grunnskolen i Oslo og arbeids- og velferdsfor- te tolker, sa utvalgsleder Anne Kari Lande vi gi et etterlengtet løft. Denne rapporten valtningen ble etatene spurt om rutiner Hasle da rapporten ble lagt fram. Utredningen peker på at det offentlige ofte Krav om ID-kort Tolkeutvalget foreslår også at tolkene skal ha må ikke havne i samme skuffen som rapporten Rett til tolk fra 2005, sier Gulbrandsen. for å sjekke tolkenes kvalifikasjoner. I barnevernet er det bare 1 av 10 enheter som har rutiner for dette. Domstolene ikke bruker tolk selv om det er behov for det. ID-kort som viser at de står oppført i registe- hadde den høyeste andelen, her hadde 1 I tillegg mangler man både kvalifikasjonskrav og rutiner for tolkebestilling. Dette svekker rettssikkerheten, slår utvalget fast. Det framheves også at staten bruker mye ressurser på utdanning av tolker som ikke blir brukt. I stedet går man for de billigste og ret og synliggjør hvilken kategori de tilhører. Et ID-kort vil gjøre det lett å kontrollere at tolken er den han eller hun utgir seg for å være. Ved at identitetskort kun skal utstedes til de som oppfyller kravene til å være kvalifisert tolk, vil ID-kortet fungere som en kon- Andre forslag i NOUen: - Nasjonalt tolkeregister bør ha adgang til å klage til IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) på de oppførte tolkene. av 3 etablert rutiner. Underforbruk av tolketjenester i justissektoren fremgår av flere rapporter. I IMDis undersøkelse om bruk av tolk i straffesakskjeden svarer kun en tredjedel dårligste løsningene, det vil si å ikke bruke tolk eller velge en med lite kvalifikasjoner. troll på at vedkommende er kvalifisert tolk etter retningslinjer som utvalget foreslår. - IMDi skal få en tilsynsrolle for å heve kvaliteten på tolketjenestene. at tolk benyttes i alle tilfeller der det er behov for det. Én av fire svarer at tolk Utvalget som har sett på bruk av tolk i offentlig sektor. Se boks for sammensetningen. Feil bruk av tolk gir også gale beslutninger, slås det fast i rapporten. Økt bruk av skjermtolking I Norge er det på grunn av store avstander og spredt bosetting umulig å dekke behovet for kvalifiserte tolker i over 100 språk overalt. - Likevel skal likeverdige offentlige tjenester Internasjonalisering øker behovet Utvalget sier at behovet for tolketjenester bare vil øke og viser i den forbindelse til Statistisk Sentralbyrås beregninger om en økning i antall innvandrere. Det snakkes i dag rundt 300 ulike språk i Norge og det er registrert tolkebehov i mer enn 100 av dem. I - Lovhjemlet plikt for forvaltningsorganer til å bruke kvalifisert tolk fra 1. januar Lovhjemlingen bør være i form av egen lov (tolkeloven). Plikten til å bruke kvalifisert tolk bør gjelde situasjoner som berører rettssikkerhet og likeverd. benyttes i ingen eller kun en liten andel av sakene der det er behov for det. Det er stor variasjon mellom de ulike instansene når det gjelder i hvilken grad det benyttes tolk ved behov. Andelen som bruker tolk ved behov, er størst innenfor domstolene (94 prosent)

7 NY EUROPEISK RAPPORT OM FORDELING AV SAKER I DOMSTOLENE Hvem skal ha neste sak? Slik fordeles saker i vår domstol I en rettsstat skal ingen kunne påvirke hvilken dommer de får i en sak. Men hvor langt skal dette tilfeldighetsprinsippet dras, hvis det går utover en rask saksavvikling? Jo lavere tillit og jo lengre saksbehandlingstid domstolene har i et land, jo strengere regelverk. Det går å lese ut av en europeisk rapport med anbefalinger om saksfordeling i domstolene. Av Iwar Arnstad I følge domstolloven 11 og 19 er det domstolens leder som fordeler sakene i domstolen. I følge loven kan Kongen i statsråd utarbeide forskrift om fordelingen, men det er aldri gjort. Det vil kunne ha betydning hvem som er dommer i en sak. Blant meddommere er det løst gjennom loddtrekning. Men hvilke prinsipper gjelder for fagdommeren? Flere land som sliter med korrupsjon, eller lav tillit til rettsvesenet har etablert sofistikerte systemer for å sikre seg mot at parter skal kunne velge dommere og mot at dommere skal kunne velge saker. I noen land som Østerrike, Litauen, Italia og Tyrkia er dette gjort til matematikk. En datamaskin fordeler sakene mellom dommerne slik at de får like mange og det finnes ingen mulighet for noen, heller ikke i domstolen, å påvirke hvem som får saken. I andre land som Bulgaria skal det være tilfeldig, men man har anledning til å fravike prinsippet og må da angi hvorfor man har gjort det. Fleksibilitet viktig Undersøkelser viser at norske domstoler har høy tillit hos befolkningen. Norge ligger også i Europa-toppen for rask saksbehandling. Bedre organisering og en mer fleksibel holdning har bidratt til dette. Flere dommere mener at hvis man ikke hadde fleksibilitet ved dommerbemanningen på sakene, ville virkningen på saksavviklingen bli svært dramatisk. - På åttitallet, da bemanningshorisonten i alle lagmannsrettene var godt over ett år, hadde vi stabile, forutsigbare tablåer. Desto kortere saksbehandlingstiden blir, desto vanskeligere blir det å holde faste tablåer sier førstelagmann Arild. O. Eidesen. Han har sett endringen i domstolene de siste 30 årene. Undersøkelsen viser at norske domstoler har høy tillit hos befolkningen. - Før kunne en dommer si Min sak falt bort nå drar jeg på hytta. Slik arbeider vi ikke i dag og vi vil ikke tilbake dit. Norge og Danmark ligger på topp i den mest fullstendig og anerkjente internasjonale rangering av domstoler, World Justice Project. Vi har funnet en god balanse mellom tilfeldighet og fleksibilitet, sier Eidesen. Europeisk standard Likevel har en arbeidsgruppe i EU-nettverket ENCJ (European Network of Councils for the Judiciary) laget anbefalinger som de mener bør utgjøre en minimumsstandard for hvordan saker skal fordeles på en rettssikker måte. De legger til grunn prinsippet om at parter ikke skal kunne velge dommere og dommere ikke skal kunne velge sine saker. Arbeidsgruppen peker på at det likevel kan være en rekke forhold som kan gjøre at man ikke hver gang følger et eksakt tilfeldig prinsipp. Men de mener at prinsippene for å fordele saker bør være nedfelte og offentlige. Du kan lese prinsippene i minimumsstandarden her inntil. Norge ligner på nabolandene I Sverige er det som i Norge den enkelte domstol som bestemmer prinsippene for fordeling av saker. Disse fordeles likt og tilfeldig mellom avdelingene i domstolen, hvis de ikke på forhånd ut fra spesialisering etc. har avklart at noen sakstyper skal til en spesiell avdeling. Gjennom saksbehandlingssystemet fordeles siden sakene tilfeldig mellom dommerne, men det er mulighet for å legge inn lokale tilpasninger for hvilke prinsipper som skal gjelde i den enkelte domstol. I Danmark varierer praksis fra domstol til domstol. Det kan skje etter nummerering, men også etter prinsippet om først tilgjengelige dommer. Både databaserte og manuelle systemer brukes, de manuelle for eksempel i saker der det finnes en spesialisering. Rapporten er tilgjengelig på I domstolenes utviklingsprosjekt Ledelse, Organisering og Kompetanse ble det laget en del anbefalinger kring håndteringen av tilfeldighetsprinsippet. De med tilgang til domstolenes intranett finner dem gjennom å søke LOK-prosjekt. imellom. Bytte krever godkjennelse. Bjørn Solbakken, førstelagmann i Gulating lagmannsrett. - Dommersammensetningen skjer i utgangspunktet etter tilfeldighetsprinsippet. Det betyr for det første at ingen part kan kreve å få en bestemt dommer. Dommere pekes heller ikke ut med tanke på å oppnå et bestemt resultat og de kan ikke uten videre bytte saker seg - Ankeforhandlingene berammes i forhold til partene uten at dommerbesetningen er klar. Dommere utpekes på et senere tidspunkt. En vesentlig retningslinje er at arbeidsbelastningen skal bli fordelt så jevnt som mulig. Ut fra dette tar man så ut dommere som er tilgjengelige for tjenestegjøring de aktuelle dager. - Til ekstra store og krevende saker vil man sikre at administrator har tilstrekkelig erfaring fra tidligere med prosessledelse. - Våre regler baserer seg på erfaring og tradisjon uten å være formelt nedfelt. Arild O. Eidesen, førstelagmann i Hålogaland lagmannsrett - Alle sivile saker fordeles etter de store talls lov ved registrering: Alle dommerne har saksforberedelse. Alle får også tildelt begrensede anker og må skrive utkast til avgjørelse som deretter går til ankeutvalget. - Alle straffesaker går til ankeutvalget og behandles av de tre dommerne der. Men, noen ganger bruker vi en eller flere av de tre i ankeutvalget i ankeforhandling, fordi vi må skaffe dommere i retten. Da må dommere som har kapasitet, hjelpe resten av ankeutvalget og den tilsynelatende listebaserte saksfordelingen fragås. - Når saker faller bort, noen dommere i en periode får for mange og omfattende saker til skriving mens andre har ledig kapasitet, omfordeler vi for å jevne ut belastningen og holde mest mulig tidseffektiv saksavvikling, i det rettssøkende publikums interesse. Omfordeling har alltid ressursrelatert begrunnelse og skjer aldri ut fra ønske om materielt resultat, eller etter forslag utenfra. Denne bemanningspraksisen har det aldri vært stilt spørsmål ved hos oss, eller i de land vi liker å sammenlikne oss med. Omfordeling har alltid ressursrelatert begrunnelse og skjer aldri ut fra ønske om materielt resultat, eller etter forslag utenfra - Bemanningen av ankeforhandlinger settes opp for to måneder av gangen, så tidlig som mulig. På åttitallet, da bemanningshorisonten i alle lagmannsrettene var godt over ett år, hadde vi stabile, forutsigbare tablåer. Desto kortere saksbehandlingstiden blir, desto vanskeligere blir det å holde faste tablåer, av de mange årsaker jeg har nevnt. Kristin Jahre Ramm, sorenskriver i Asker og Bærum tingrett - Sakene fordeles etter tilfeldighetsprinsippet, det vil si fortløpende og etter tur mellom avdelingene når de kommer inn til domstolen. Innenfor hver avdeling fordeles de på samme måte fortløpende mellom dommerne. I enkelte tilfeller kan det være behov for å gjøre unntak fra den vanlige fordelingen, for eksempel for å skjerme en dommer som har en omfattende sak som er berammet over lengre tid. Ved hastesaker kan også turordningen fragås hvis dommeren som står for tur ikke har anledning til å ta saken raskt nok. - Avdelingslederen fører oversikt over hvem som får sakene tildelt. Vi har ikke noen fastlagte rutiner for hvordan saker refordeles ved inhabilitet - Sakfordelingen er ikke nedfelt i noen skriftlig rutine som er offentliggjort

8 NY EUROPEISK RAPPORT OM FORDELING AV SAKER I DOMSTOLENE INNLEGG Av Helga Mærder Grue, seniorkonsulent i Høyesterett Oda Buhaug, jordskifterettsleder Sør-Trøndelag: ENCJs minimumstandarder: HØYRETT 1. Alle saker skal bli fordelt på en mate som er i tråd med - Sakene fordeles etter et skjønn fra min side, etter diskusjon med de andre dommerne. I praksis skjer det gjennom at jeg tar imot inngående saker og ser over dem. Så sjekker jeg status for pågående saker og arbeidsbelastning for dommere før jeg lager et forslag til hvem som skal få hvilken sak. Dette kan påvirkes av blant annet geografiske hensyn og av at vi har en moderat spesialisering der to av våre dommere i utgangspunkt tar saken som involverer reinbeite. Mitt forslag diskuteres med de andre dommerne for å sjekke ut habilitet og andre forhold før saken blir fordelt. - Det er ikke noen nedfelte rutiner bak dette, men en etablert praksis. Jeg mener at det fungerer bra. - Vi er bare tre dommere, to dommere og en dommerfullmektig så det begrenser mulighetene. Sakene fordeles slik at den av oss som tidsmessig først har ledig tid til å avholde hovedforhandling får saken. På den måten ivaretas tilfeldighetsprinsippet slik jeg ser det. Kirsti Ramberg, sorenskriver i Trondenes tingrett - For straffesaker er det saksbehandler som berammer etter ovennevnte prinsipp. For sivile saker ser jeg på saken i forkant, sjekker hvordan berammelseshorisont som foreligger, og setter saken på den av oss som tidligst kan ha hovedforhandling. - Ved inhabilitet er det jo ikke så mange alternativer. Er jeg inhabil smitter det over på dommerfullmektigen, og da er det kun tingrettsdommeren tilbake. Rutinen er ikke skriftliggjort og heller ikke offentliggjort. artikkel 6 I EMK. 2. Det skal være etablert metoder for fordeling av saker. Metoden skal være tilgjengelig for publikum. Metoden for å fordele saker kan komme ut fra regelverk eller juridisk eller administrativ praksis. 3. Metoden for å fordele saker skal sikre rettferdig og tidseffektiv styring av domstolen og bidra til innbyggernes tillit til domstolene. 4. De prinsipper og kriterier som vurderes når metoder etableres for fordeling av saker skal være objektive og inkludere: Retten til rettferdig rettergang. Domstolenes uavhengighet Regelstyrt prosess Sakenes natur og kompleksitet Dommerens kompetanse, erfaring og spesialisering. Dommerens upartiskhet Samfunnets oppfatning av uavhengighet og upartiskhet relatert til fordeling av saker. Sakenes kompleksitet, blant annet ut fra følgende faktorer: o Antallet parter o Antallet vitner o Verdien som er gjenstand for tvist o Antallet dokument/sider som er grunnlag for saken. o Antallet sakkyndige vitner. o Berammet lengde på retts saken. o Interessen fra media eller publikum eller sakens profil når det påvirker logistikken i saken. Jurisdiksjonen, domstolenes størrelse, instans og geografisk område kan medføre forskjeller for de prinsipper og kriterier som ligger til grunn for fordeling av saker. Fordeling av saker skal være et ansvar for domstolledelsen, men den praktiske fordelingen av saker kan delegeres til annen dommer eller en saksbehandler. Hvis domstolen i en sak har fragått kriteriene så skal grunnlaget for dette skrives inn i rettsbok e.l. Metodene for fordeling av saker skal følge kriteriene være seg det er en dommer som håndterer saker eller når det er en dommerpanel. 5. Partene i en sak skal ha rett til å få informasjon om hvordan saken er blitt fordelt før rettsmøte, hensyntatt at det er rimelig ut fra sakens natur og kompleksitet og tiden en part kan behøve for å utfordre hvordan saken er blitt fordelt til en spesiell dommer. Dette kan gjøres skriftlig eller direkte i berammingslisten e.l. i skyggen av LOVISA Jeg sitter på jobben min i Høyesterett og leser RETT på SAK nr.1, Jeg blar litt og finner to artikler om saksbehandlingsløsningen Lovisa, omtalen av prisen Global Awards for excellence in Adaptive Case Management og litt om markeringen av 10 års jubileet for oppstarten av et nytt saksbehandlingssystem i domstolene. Lovisa ble startet opp som prosjekt i 1998 og rullet ut i I følge Rett på Sak er dette domstolenes første saksbehandlingssystem. Til tross for en rekke, til dels alvorlige, barnesykdommer, har Lovisa etter hvert blitt et utmerket verktøy for domstolene i Norge. Høyrett -15års jubileum Som bruker, tidligere saksbehandler, og nå IKT medarbeider i Høyesterett har jeg imidlertid et hjertebarn. Dette hjertebarnet heter Høyrett og fortjener å bli husket. Og ja, det eksisterer fortsatt og fungerer bra. Høyrett har 15 års jubileum i 2015, for øvrig samme år som Høyesterett har 200 års jubileum, men jeg tror nok det bare er ett av disse jubileene som vil bli lagt merke til... Dagens Høyrett gråter i dag etter fornyelse, og trenger det sårt. Gaius ble til Høyrett Så vidt jeg kan huske ble forprosjektet startet i 1995 og het Gaius. Det ble tatt i bruk i Høyesterett i år 2000 og fikk navnet Høyrett. Det var et utmerket saksbehandlingssystem, laget spesielt for Høyesterett. Vekk med kortarkiv og gamle håndskrevne protokoller. Alt ble lagt inn i saksbehandlingssystemet. Høyrett var spesielt og en nyvinning for domstolen, og jeg låner ordene som er brukt om Lovisa i Rett på Sak sin artikkel:... det spesielle var at domstolene skulle gå fra et enkelt registreringssystem betjent av saksbehandlere, til et avansert saksflytsystem hvor man skulle legge inn alle oppgaver som domstolen utførte. Høyrett ivaretok dette. Systemet ble utviklet av Computas og var forløperen for Lovisa. Høyrett i skyggen av Lovisa Lovisa ble bygget med Høyrett som mal, men selvsagt med tanke på atskillig flere brukere og beregnet for alle andre domstoler enn Høyesterett. Med dette bakteppet vil jeg si at jeg føler at det er, om ikke feil, så i alle fall litt unøyaktig å si at det bare var SAKS som fantes for domstolene. Høyesterett er landets øverste domstol og Høyrett ble det første elektroniske saksbehandlingssystemet i domstolene som behandlet saker elektronisk fra start til slutt. Gråter etter fornyelse Dagens Høyrett gråter i dag etter fornyelse, og trenger det sårt. Dette er alle klar over, og vi hilser selvsagt et nytt system velkommen innen ikke alt for mange år. Videreutviklingen av Høyrett har langt på vei stoppet opp både fordi ressursene er begrenset, og også fordi systemet ikke lar seg forene med mastodonten Lovisa. Til tross for dette har vi selvsagt klart å få til mange forbedringer i løpet av den tiden systemet har vært i drift. Det må likevel sies at Høyrett nok har, enten man liker å høre det eller ikke, fått lide i skyggen av Lovisa. I dag er det så godt som ingen i Domstoladministrasjonen som kan noe særlig om Høyrett, og kun en eller to hos leverandøren kjenner systemet så noenlunde. Den største kompetansen ligger nok hos brukerne. Årsaken til denne situasjonen er selvsagt at et stort system som Lovisa krever mye ressurser, og tross alt er det Lovisa som brukes av nesten hele domstolsnorge, men som sagt, ikke hele. Høyrett lever fortsatt Høyrett er et lite system, og gammelt, men det lever, og det har overlevd nær innpå 15 år med relativt begrensede ressurser. Det fungerer, og det er et godt og brukervennlig saksbehandlingssystem. Jeg vet at dette lille systemet, som nå synger på siste verset, var en nyttig mal da Lovisa skulle utvikles, og at det var det første fullelektroniske systemet for en domstol. Jeg tillater meg derfor å være litt fornærmet på vegne av Høyrett. Jeg synes ikke man skal glemme at Høyrett var en viktig fødselsmedhjelper da Lovisa ble til. Høyrett fortjener å bli nevnt når man skal oppsummere utviklingen av saksbehandlingssystemene i domstolsnorge. Helga Mærder Grue 14 15

9 Ungdomsstraff alternativ til fengsel og samfunnsstraff Straffereaksjonen ungdomsstraff ble innført fra 1. juli. Straffen kan idømmes ungdom som var mellom 15 og 18 år på gjerningstidspunktet. Med lovendringen får domstolene et alternativ til ubetinget fengsel og streng samfunnsstraff. Av Tage Borøchstein Gjennomføringen av straffereaksjonen skjer gjennom konfliktrådene og er tredelt. Et ungdomsstormøte samler representanter fra offentlige etater (skole, barnevern, politi, kriminalomsorgen etc.) og andre med en relasjon til lovbryteren eller den straffba- Ketil Leth-Olsen er nasjonal koordinator i konfliktrådene for straffereaksjonen ungdomsstraff. re handlingen. Møtet skal følges opp med en ungdomsplan med tilpassede tiltak, og gjennomføring av denne. Tiltakene som kan inngå finnes i konfliktrådsloven 25. Planen kan være en kombinasjon av tiltak som er kontrollerende (besøksforbud, ruskontroll) og støttende (helse- og omsorgstjenester, barnevern, skole). Viktige momenter er å motivere til endring, fjerne risiko, styrke ungdommen og engasjere nettverket rundt. Et individuelt tilpasset oppfølgingsteam, sammensatt av det lokale konfliktrådet og andre etater involvert i tiltakene, skal deretter ha ansvaret for at tiltakene følges opp. Gjennomføringstiden fastsettes av domstolen og kan vare fra seks måneder til to år. Skjer etter vanlige regler Domstolene får straffesaken etter vanlige regler og kan fastsette ungdomsstormøte og ungdomsplan som enhver annen reaksjon. - Utfordringen er å få dommerne til å se verdien av en straffereaksjon som er skreddersydd for ungdom mellom 15 og 18, men hvor det konkrete innholdet ennå ikke er fastsatt. Det skjer jo først i ungdomsstormøtet etter idømmelsen. Det sier Ketil Leth-Olsen, nasjonal koordinator i konfliktrådene. Han viser til at flere etater bidrar med informasjon og kartlegging som kan kvalitetssikre i utvelgelsen av hvilke saker som er aktuelle for den nye straffereaksjonen. - En egnethetsvurdering skjer i samarbeid mellom en koordineringsgruppe (med politi, barnevern, påtale, konfliktråd etc.) og friomsorgens personundersøkelse for mindreårige. Dette utgjør grunnlaget for å finne riktig avgjørelse til en ung lovbryter, sier Leth-Olsen. Samtykke kreves Er ungdomsstraff aktuelt, må ungdommen og verge samtykke i å delta på et ungdomsstormøte og følge ungdomsplanene som deretter utarbeides. Samtykke innebærer også at aktørene fritas fra taushetspliktreglene som en del av forberedelsene til et stormøte og tverrfaglig samarbeid i oppfølgingsperioden. En ungdomskoordinator fra konfliktrådet lager utkast til ungdomsplan og vitner om innholdet i straffen i tingretten. Etter avsagt dom overføres saken til konfliktrådet, hvor ungdomskoordinatoren sørger for at et ungdomsstormøte avholdes så snart som mulig. Samtidig arbeider andre ressurspersoner med ungdommen og innholdet i en ungdomsplan. - Det er viktig å forberede ungdommen på det som skal skje i møtet. Disse forberedelsene vil også avdekke om han eller hun mangler erkjennelse av alvoret eller andre fakta i saken, slik at et møte vil oppleves som et nytt overgrep for fornærmede. Hvis det er klart at møtet ikke vil bli nyttig for fornærmede, bør man utsette stormøtet og heller legge dette inn i ungdomsplanen, sier Leth-Olsen. Forberedelsene omfatter også møter med politi, barnevern, skole og andre aktører som bidrar i ungdomsplanen, samt det private nettverket og ressurser fra lokalsamfunnet som skal støtte ungdommen i straffegjennomføringen. Ungdomsstraffen kan avbrytes Ved brudd på vilkårene i planen eller ny kriminalitet, vil ungdomskoordinatoren konfrontere lovbryteren gjennom en samtale og vise konsekvensene ved nye brudd. Skulle en negativ spiral fortsette, kan gjennomføringen avbrytes. Det er påtalemyndighetens ansvar å velge saksgang ved ny kriminalitet eller å avbryte hele ungdomsstraffen for vedkommende. Offeret viktig Ketil Leth-Olsen understreker at hensynet til offeret er viktig i de nye reglene. Hvis offeret er enig i dette og saken er egnet, skal lovbryteren møte offeret og direkte høre konsekvensene for de berørte. Dette er særdeles viktig for å skape forståelse for skadevirkningene av kriminaliteten. I tillegg er vår erfaring, basert på en pilotperiode med 250 saker, at dette også gir offeret en viktig mulighet. Respekten og tryggheten kan gjenvinnes og offeret ser selv at gjerningspersonen tar dette på alvor, sier Leth-Olsen. Først etter møtet mellom gjerningsperson og fornærmede har førstnevnte forstått konsekvensene og sistnevnte fått lagt saken bak seg. Det at fornærmede har satt ord på sine følelser og sagt sin mening direkte, brukes også videre i ungdomsplanen. Fakta ny straffereaksjon Domstolene har to muligheter til å idømme straff gjennom denne ungdomsstraff-modellen. 1. «Ungdomsstraff», etter straffeloven 28c første ledd. 2. «Ungdomsoppfølging» etter straffeloven 53 nr.3 bokstav i betinget dom med vilkår om ungdomsoppfølging. Tiltenkt mindre alvorlige lovbrudd. Begge disse reaksjonene er basert på samme modell, og gjennomføringen er skreddersydd for målgruppen unge lovbrytere mellom år. Modellen er sterkt preget av et tett og forpliktende samarbeid mellom politi, kommune/barnevern og påtale. Gode resultater Nær 100 prosent av alle de 150 ungdommene mellom 15 og 18 år som ble dømt til fengselsstraff i perioden , hadde tilbakefall. I et prøveprosjekt med ungdomsstraff i Sør-Trøndelag hadde derimot mindre enn 10 prosent tilbakefall. Tiden er inne for å tenke nytt om reaksjoner, behandling og tilbud slik at barn som begår lovbrudd kan få orden på livet sitt Det sa daværende justisminister Knut Storberget da han mottok utredningen fra det såkalte Taraldsrudutvalget som vurderte reaksjoner og tiltak mot alvorlig ungdomskriminalitet. Saksgang for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging som vilkår for betinget dom Straffesak lovbryter år Politietterforsker Avhør Samtykke KOG (Koordineringsgruppe) Ungdomskoordinator (UK) Påtale Politi Barnevern Friomsorg Informasjonsdeling og kartlegging UK Behov: Hvilke tiltak? Ressurspersoner? Utkast av ungdomsplan UK vitner om innholdet i ungdomsstraff Tradisjonell saksgang Saksgang ungdomsstraff Friomsorgen: PUM Personundersøkelse for mindreårige Påtalejurist Tingretten Dom: Ungdomsstraff/ ungdomsoppfølging Overføring til konfliktråd v UK Ungdomsstormøte Ungdomsplan Oppfølgingsteam 16 17

10 PROSJEKT NYE SAKSBEHANDLINGSSYSTEMER Lik prosess for feilmeldinger og andre brukerhenvendelser Alle medarbeidere i domstolene har opplevd at IKT-systemene ikke fungerer. Da henvender vi oss til brukerstøtten på det aktuelle systemet for å få hjelp. En arbeidsgruppe vurderer nå hvordan feilmeldinger og andre henvendelser kan møtes på en enhetlig måte og løses raskt og effektivt. Av Tage Borøchstein - Når det i dag meldes inn en feil eller et endringsønske, håndteres dette forskjellig ut i fra om det gjelder jordskifte, portal, Lovisa eller teknisk brukerstøtte. Det sier Liss Johansen Sandø, rådgiver i PwC. - Vi ønsker at brukere skal møtes på samme måte og at arbeidsprosessen for å behandle saken skal være mest mulig lik, uavhengig av hvilket system det gjelder. Derfor ønsker vi å finne en best mulig og mest mulig enhetlig arbeidsprosess fra brukere melder inn en feil eller et endringsønske, til løsningen er funnet og brukeren varslet. Hun leder delprosjektet Arbeidsprosesser IKT i prosjektet Nye saksbehandlingssystemer. Felles arbeidsprosess uansett system Sandø forklarer at arbeidsgruppens mål er å finne ut hvordan DA skal jobbe med henvendelser fra brukere når prosjektet Nye saksbehandlingssystemer er avsluttet og de nye saksbehandlingssystemene for jordskifte og etter hvert Høyesterett tas i bruk. Det blir jo en ny hverdag med nye saksbehandlingssystemer for jordskiftedomstolene og etter hvert Høyesterett. Når vi beskriver arbeidsprosessen som skal gjelde for saksbehand- lingssystemene, ønsker vi også å komme frem til en arbeidsprosess som kan være felles for andre systemer i domstolene. Både feil og endringsforslag - Arbeidet er i startfasen og vi vet ennå ikke sikkert hva sluttresultatet vil bli. Målet er at vi i løpet av høsten skal foreslå en felles arbeidsprosess som skal sikre at alle henvendelser på en effektiv måte kan registreres, kategoriseres, prioriteres og behandles til løsning er funnet og bruker er varslet om den. Da er det blant annet viktig å gjøre det enkelt å sjekke om en henvendelse allerede er meldt inn og om en løsning finnes. Dette er utfordrende i dagens arbeidsprosesser, for eksempel siden ikke alle henvendelser registreres på et felles sted og på lik måte. Skal henvendelsen tas videre til for eksempel leverandøren av systemet, så vil samarbeidet fungere bedre om beskrivelsen og kategoriseringen av henvendelsen er standardisert uavhengig av system. -Vi vurderer også kommunikasjonen med brukerne gjennom arbeidsprosessen. Vi ønsker at brukerne skal være oppdatert på status i saken sin, sier Sandø. Arbeidsprosesser IKT er et delprosjekt under prosjektet Nye saksbehandlingssystemer. Prosjektet har blant annet ansvaret for å realisere nytt saksbehandlingssystem for jordskiftedomstolene og etterhvert Høyesterett. Tingrettene og lagmannsrettene vil ikke få et nytt saksbehandlingssystem, men vil dra nytte av utviklingen som gjøres for jordskifte og etter hvert Høyesterett. Alle saksbehandlingssystemene baserer seg på LOVISA. Når prosjektet avsluttes og systemet overleveres til linjen, må DA ha arbeidsprosesser for videre utvikling, forvaltning og drift av systemet. Ett av delprosjektets mål er å tilpasse arbeidsprosessene i forvaltningsorganisasjonen i DA slik at det skal gå kortest mulig tid i fra en bruker melder inn en feil eller et endringsønske i f.eks. LOVISA og til brukeren har fått tilbakemelding om hvordan henvendelsen blir behandlet. Representanter for alle typer brukerstøtte i domstolene ser i høst på hvordan dette arbeidet kan gjøres bedre. Fra venstre: Liss Sandø Johansen, PwC (leder delprosjektet Arbeidsprosesser IKT), Anita Henriksen (brukerstøtte Lovisa) Astrid Irene Eggen Nygård (leder for fagansvarlige i Lovisa), Lars Bjerke (teknisk brukerstøtte), Reidar Bruli (gruppeleder teknologi og support), Olav Lindebrekke, PwC (prosjektleder Nye saksbehandlingssystemer). Mats Berg (ansvar for portalløsningene), Ida Grinnen (testleder), Marianne Schaanning (ansvar for jordskifterettenes saksbehandlingssystem)

11 alle som får overtidsgodtgjørelser for rettsmøter som går over på bunn blant alle de statsansatte Foto: Olav Breivik normal arbeidstid, sier Lars Marcus Evensen. juristene. Etter vårt syn bør lønnsnivået tilsvare andre sammenlignbare Han viser til at dommerfullmektigene ikke tilhører en «særlig stillingsgrupper i staten, som politi- uavhengig stilling» etter arbeidsmiljøloven, og normalt er under- advokatene, sier Evensen. Dommerfullmektiger: kastet berammingene uten særlig innflytelse på egen arbeidstid. Også sorenskriver Lillevik synes - Det overrasket oss at halvparten ikke får god nok tid til å skrive lønn er et svært viktig tema når det Foreldretvister og barneverns- dommer innenfor ordinær arbeidstid, og at 48 prosent ikke får god nok tid til å utføre andre pålagte arbeidsoppgaver. Funnene indikerer at mange som en konsekvens av dette må jobbe utover gjelder dommerfullmektiger, selv om faglige utfordringer ser ut til å være den viktigste årsaken for å jobbe som saker vanlig i porteføljen Lars Marcus Evensen Dommerfullmektiger behandler de fleste sakstyper, også der barn er involvert. Det viser en ny undersøkelse om arbeidsforhold fra Dommerfullmektigforeningen. Undersøkelsen viser også at praksis for overtidskompensasjon varierer stort og at nesten alle går ned i lønn når de begynner som dommerfullmektiger. Av Iwar Arnstad Loven setter noen grenser for hvilke saker en dommerfullmektig kan få fullmakt til å administrere. De kan for eksempel ikke dømme i saker med strafferamme over 6 år. De fleste andre saker er vanlig for dommerfullmektiger å behandle. Andel dommerfullmektiger som svarer at de behandler følgende saker ved sin domstol? Rettsmekling Barnefordeling Barnevern Helse- og sosialsaker (tvang) Skjønnssaker Nei, ingen av disse Et flertall leder både rettsmekling og foreldretvister. Nær halvparten har hatt barnevernssaker og tvangssaker innenfor helse- og sosialtjenesten. Over en tredjedel har skjønnssaker som en del av sin portefølje. Kun hver tiende sier at de ikke har noen av disse sakstypene. - Det er positivt at dommerfullmektigene får mekle og behandle foreldretvister, sier Lars Marcus Evensen, nestleder i Dommerfullmektigforeningen. Han viser til at dommerfullmektigene jevnt over har lengre erfaring enn før i tiden. Snittalderen er nå 32 år og mange har barn selv. Fungerer godt - Tallene viser at mange dommerfullmektiger har disse sakene, men også at mange ikke har dem. Det er den enkelte sorenskriver som skal vurdere kvalifikasjonene og egnetheten til dommerfullmektigen, både i ansettelsesprosessen, men også løpende ved tildeling av den enkelte sak. Dette er da også en ordning som fungerer godt, mener Evensen. Dette bekreftes av sorenskriver i Salten tingrett, Ingrid Johanne Lillevik: 0,00 % 10,00 % 20,00 % 30,00 % 40,00 % 50,00 % 60,00 % 70,00 % 80,00 % - Som domstolleder vurderer jeg den enkelte dommerfullmektig individuelt når det gjelder sakstyper. Dersom dommerfullmektigen har hatt opplæring i rettsmekling på dommerfullmektigkurs, gir jeg dommerfullmektig mulighet til rettsmekling i enklere saker. Lillevik mener at det ikke ser ut til å være lavere antall forlik i de sakene dommerfullmektig mekler. - Foreldretvister og barnevernssaker blir fordelt til dommerfullmektig dersom jeg vurderer at denne har tilstrekkelig faglig modenhet og livserfaring. Alder og erfaring med barn har stor betydning. Enklere skjønn fordeles til dommerfullmektig, sier hun. Undersøkelsen viser dog at barnevern og barnefordeling sammen med pasientskadeerstatning er de områder der flest dommerfullmektiger mener at de har behov for ytterligere opplæring. Ulik praksis ved overtid Undersøkelsen viser også at det er store variasjoner mellom praksis for kompensasjon ved overtid. Mange dommerfullmektiger jobber overtid, men måten de får godtgjørelse på varierer sterkt. Nesten alle får avspasere gjennom fleksitidsordning. 13 prosent sier at de ikke får noen form av godtgjørelse, 6,7 prosent at de får betalt overtid og 4 prosent får avspasering og overtidstillegg. - Vi i Dommerfullmektigforeningen mener det er uheldig at reglene om overtid ikke blir praktisert likt. Både Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet har sagt klart at dommerfullmektigene har krav på overtid i en del tilfeller, men det er likevel store variasjoner. Det er blant annet ikke ordinær arbeidstid for å fullføre pålagte arbeidsoppgaver. Av disse får kun syv prosent betalt overtid for de timene de jobber over, sier Evensen. Er underlagt avtaler Sorenskriver Lillevik peker på at dommerfullmektiger er underlagt fleksitid i henhold til avtale og Statens personalhåndbok. - Det gis selvfølgelig overtidsgodtgjørelse for rettsmøter som går utover vanlig arbeidstid i henhold til overtidsreglement, også for domskonferanser. For øvrig gis det overtidsgodtgjørelse dersom arbeidsbelastningen tilsier det, for eksempel at en sak må ferdigstilles snarest for eksempel grunnet ferieavvikling hos dommerfullmektig eller meddommer, sier Lillevik. Av undersøkelsen framgår likevel at majoriteten er fornøyde med sine arbeidsvilkår, inkludert arbeidstiden. Ni av ti er også svært eller ganske fornøyde med sin nærmeste leder. Samlet er hele 84 prosent helt enige, og ytterligere 13 prosent delvis enige, i påstanden at de trives som dommerfullmektiger. Ikke for å bli rike De som begynner som dommerfullmektig går i gjennomsnitt ned med kroner i lønn, til en startlønn på kroner. For den som allerede var i jobb som advokat var reduksjonen i gjennomsnitt kroner. 56 prosent uttrykker helt eller delvis misnøye med lønnsvilkårene. Lav lønn er også viktigste årsaken til de som vurderer å slutte før den alminnelige perioden er over. Den store lønnsnedgangen for dommerfullmektiger er særlig overraskende for Dommerfullmektigforeningen. 92,6 prosent av dem som deltok i undersøkelsen gikk ned i lønn da de begynte som dommerfullmektiger. Nedgangen gjelder både for de som kommer fra offentlig og privat sektor. - Vi var klar over at mange gikk ned i lønn ved tiltredelse som dommerfullmektig, men en nedgang i snitt på kroner overrasket oss. I en treårsperiode er lønnstapet altså omkring kroner, sier Evensen. - Det var også overraskende at hele 59 prosent enten var advokater eller advokatfullmektiger før de begynte som dommerfullmektig. Det viser at advokater og advokatfullmektiger er ettertraktet kompetanse når sorenskriverne skal velge ut dommerfullmektiger. Advokatene hadde for øvrig den verste lønnsnedgangen med kroner påpeker han. Lønn som andre i staten - Det er ingen som mener at dommerfullmektigene skal ha en lønn som er sammenlignbar med tingrettsdommerne. Undersøkelsen viser imidlertid at vi som gruppe lønnsmessig ligger dommerfullmektig: - De aller fleste går ned i lønn når de starter, og lønn er en vesentlig årsak til at de ikke blir toårsperioden ut eller tar et tredje år. Dette er viktige signaler og er utfordrende for enkelte domstoler når det gjelder så vel kompetanse som turnover, sier Lillevik. Ingrid Johanne Lillevik Oppsummering av resultatene 1 av 4 jobbet 5 år eller mer som jurist før de begynte som dommerfullmektig. I snitt tjener en dommerfullmektig kroner. Startlønnen er prosent er kvinner, 43 prosent er menn 50 prosent får ikke god nok tid innenfor ordinær arbeidstid til å skrive dommer. 48 prosent får ikke god nok tid til å utføre andre pålagte arbeidsoppgaver innenfor ordinær arbeidstid. 95 prosent fører arbeidstimene. 80 prosent av disse fører reell arbeidstid. 9 av 10 får avspasering som godtgjørelser for overtiden. 1 av 3 får betalt overtid for rettsmøter som går utover ordinær arbeidstid. 45 prosent får hverken nødvendig opplæring eller oppfølgning ved nåværende domstol Hovedårsakene til at man ble dommerfullmektig er faglige utfordringer og økte karrieremuligheter 3 av 10 vurderer å slutte som dommerfullmektig før den alminnelige perioden på 2 år er over. Hovedårsaken til at man vurderer å slutte er for lav lønn I snitt har respondentene vært dommerfullmektig i 17 måneder. Snittalderen er 32 år. 21 prosent er under 30 år, ni prosent er over 30. Det vanligste er at man har arbeidet i 3-4 år før man blir dommerfullmektig, men det forekommer at de rekrutteres direkte fra studier og 13 prosent hadde jobbet med enn ni år. 56 prosent jobbet i privat sektor før de begynte som dommerfullmektig 33 prosent jobbet i offentlig sektor før de begynte som dommerfullmektig 1 av 3 jobbet som advokater før de begynte som dommerfullmektig. Flere enn 6 av 10 var advokat eller advokatfullmektig før de de begynte som dommerfullmektig. Flere enn 9 av 10 gikk ned i lønn da de begynte som dommerfullmektig. Undersøkelsen ble gjennomført av Dommerfullmektigforeningen i april Den bygger på svar fra 135 dommerfullmektiger

12 Dømt til samfunnsstraff PORTRETTET: INGA BEJER ENGH hva skjer så? Hvert år dømmer norske dommere i underkant av tre tusen personer til samfunnsstraff. En ny rapport viser hva denne straffen faktisk inneholder og hvordan den oppleves av de som soner den. Av Tage Borøchstein Erlend Sand Bruer jobber som forsker i Oslo Friomsorgskontor, og laget i vår en rapport om samfunnsstraffen i Norge. Her har alle 17 friomsorgskontorer blitt kartlagt når det gjelder hvilke samarbeidspartnere de har og hvor ofte de bruker ulike tiltak. Dette er interessant fordi samfunnsstraffen potensielt kan inneholde mange ulike typer tiltak, siden rammene i straffegjennomføringsloven legger få føringer. Den bare fastslår at tiltakene skal være frivillige. Videre sier loven at reaksjonen skal bestå av samfunnsmessig tjeneste, program eller andre tiltak som motvirker ny kriminalitet. Dette gir stort rom for faglig prioriteringer ved det enkelte friomsorgskontor, påpeker Bruer. SamfunnSStraffen i norge 2. rapport fra prosjektet «Hva nytter i norge» Erlend Sand Bruer Tiltak følger ikke forbrytelsen - Et interessant funn var at hvilken type innhold de domfelte hadde i samfunnsstraffen, ikke hadde sammenheng med typen lovbrudd de hadde begått. Det var derimot sterkere sammenheng mellom straffen og hvilket friomsorgskontor man hadde. Dette tyder på at hvilke tiltak de ulike kontorene tilbyr er viktigere for hvordan straffegjennomføringen blir enn typen lovbrudd som straffes, sier Bruer. Straffen tilrettelegges Bruer fant at det friomsorgskontorene var mest opptatt av, var individuell tilrettelegging av straffen. Dette vil si at straffen inneholder tiltak som den domfelte opplever som meningsfylt og hjelper personen videre i livet. - En domfelt som er uten arbeid vil kanskje ha nytte av arbeidstrening i straffen, mens en domfelt som sliter med rusproblemer kanskje vil ha nytte av å delta i NA-grupper. Friomsorgskontorene var videre opptatt av å skille mellom de som trenger oppfølging og de som har ting på stell. Førstnevnte får et mer omfattende opplegg, sier Bruer. Forskeren fant også at Friomsorgen la vekt på at samarbeid må til for at straffereaksjonen skal fungere. - Da er det en utfordring at friomsorgsansatte kun har kontakt med domfelte i en kort tidsperiode. Det er derfor nyttig å få til samarbeid som varer lenger enn straffegjennomføringen, sier Bruer. Et slikt samarbeid kan involvere saksbehandler, domfelte, hjelpeapparatet til denne personen, potensielle nye hjelpere og oppdragsgivere for samfunnsnyttig arbeid. Praktisk arbeid mest brukt De fleste timene i en typisk samfunnsstraff er samfunnsnyttig tjeneste, som oftest innebærer det praktisk arbeid for en oppdragsgiver, vanligvis en ideell organisasjon eller en kommune. Blant de ulike friomsorgskontorene består i gjennomsnitt mellom 48 % og 78 % av straffen av samfunnsnyttig tjeneste. Alle friomsorgskontorene bruker et stort mangfold av oppdragsgivere, som arbeidsmarkedsbedrifter, idrettsorganisasjoner, kommunale etater og ideelle butikker. - Alle disse oppdragsgiverne brukes imidlertid ikke like mye. Det er kristne organisasjoner som topper en slik liste, eksempelvis Fretex, Varmestuene og lignende. Omtrent halvparten av de mest brukte oppdragsgiverne er tilknyttet en kristen organisasjon, sier Bruer. Kriminalomsorgen sentralt har godkjent et mindre antall kriminalitetsforebyggende programmer som friomsorgsansatte blir kurset som instruktører i. Eksempler på slike programmer er Sinnemestring og Brotts-brytet. Bruer sine tall viser imidlertid at disse programmene blir lite brukt. Friomsorgskontorene ønsker kortere og mer fleksible programmer til bredere målgrupper, fordi mange faller utenom det tilbudet som nå gis. Derimot har de ulike friomsorgskontorene laget egne kurs, med generelle tema som konfliktråd, førstehjelp, trafikkurs, temakveld og barnevernstiltak. Opplevelse av straffen Bruers spørreundersøkelser viser at domfelte opplever å bli godt tatt i mot av oppdragsgivere for samfunnsnyttig tjeneste. Hele 98 % var helt eller litt enige i at de ble respektert hos oppdragsgiveren. -Samfunnsstraffens innhold oppleves i liten grad som straffende. Domfelte vurderte de ulike tiltakene i straffen generelt positivt. - Teori og forskning tilsier da også at samfunnsstraffen ikke burde oppleves som straff. Dette fordi det sjelden er effektivt for å endre kriminell atferd, sier Erlend Strand Buer. Samfunnsstraffen i Norge, 2. rapport fra prosjektet «Hva nytter i Norge» kan du lese på kriminalomsorgen.no, se nyhetsarkiv. Skifter rolle i rettssalen 22 23

13 PORTRETTET: INGA BEJER ENGH En høyt profilert statsadvokat flytter inn på tinghuset for en ny rolle i rettssaker. Med i bagasjen har hun mange meninger om dommeres adferd og behovet for en mer effektiv straffeprosess. Av Iwar Arnstad Det har alltid bodd en dommer i Inga Bejer Engh. Som liten ble hun flasket opp med fortellinger fra retten av sin bestefar. Han var lagdommer i Frostating. - Det var fascinerende og jeg tenkte allerede da at det måtte være en spennende jobb. Nå har hun tatt skrittet over rettssalsgulvet og blitt dommer i Oslo tingrett, men det var som statsadvokat hun ble verdensberømt. I flere land reagerte de på at hun som aktor håndhilste på Anders Behring Breivik. På rettssakens tredje dag ble dette snudd til en beundring. Det var da hun iverksatte en nøye planlagt strategi for hvordan hun skulle få masken til å falle for Breiviks påstander om at han var kommandør i et stort nettverk. Hun fikk ros av kommentatorer for taktikken å stille spørsmål i en meget vennlig form på tross av at innholdet var infamt. De mente tiltalte gikk på det hver gang. Hun fikk også skryt for ikke å la seg irritere eller gi opp. På en post-it-lapp foran seg hadde hun skrevet. Mild i form fast i sak. - Det gikk fint å beholde roen. Jeg var aldri i nærheten av å bli sint. Autoritet, ikke autoritær Engh er generelt opptatt av hvordan hun opptrer overfor andre. - Det går an å ha autoritet uten å være autoritær. Som statsadvokat og dommer møter du ofte mennesker i krise. Det er kanskje den viktigste dagen i livet for de involverte. Da må du være til stede og fornærmede og tiltalte må behandles med respekt. Det går aldri å tape synet av mennesket. Inga Bejer Engh peker på at dommerjobben har mange likhetstrekk til statsadvokatens. Når hun skulle skifte jobb så var valgmulighetene begrensede fordi hun trives så godt med å gå i retten. - Dette er viktige jobber der man møter mange mennesker. Hva du gjør betyr mye for mange og det liker jeg. Selv om lønn har betydning, og statsadvokatene nå om dagen ligger langt etter tingrettsdommere, så er det underordnet mot at innholdet i jobben er viktig. Hun har vært i påtalemyndigheten i 14 år og jobbet som stadsadvokat i 11. Før den tid rakk hun på et år som dommerfullmektig i både Drammen og Oslo. I det hele tatt går det fort med denne kvinnen. Jusstudiene syntes hun selv gikk så raskt at hun la inn et ekstra år for å ikke bli ferdig for fort. Etter kollokvietur til Thailand tok hun et ekstra semester i København. Der studerte hun kriminologi, flyktningerett og juridisk formidling. Det siste er et fag for å formidle juss til allmennheten. Det går an å ha autoritet uten å være autoritær - Det har vi behov for også i Norge. Eksamen var å skrive om brev fra departementet slik at folk flest skulle forstå det samt å holde innlegg om juridiske tema. Kommunikasjon og forenkling er viktig for oss som opptrer i retten. Rett inn i FN-systemet Når hun skulle erobre verden rett etter jusstudiene gjorde hun nettopp det, tok seg av verden. Det ble trainee-stilling i FNs juridiske avdeling som ga råd til Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet. En krevende rolle som eneste norsk blant en rekke spesialister innenfor internasjonal rett. Og nå skal hun altså bli dommer, et yrke hun i mange år har kunnet studere fra rettssalen. - Mitt inntrykk er at ikke alle dommere skjønner hvor gjennomskuelige de kan være når det gjelder sympatier. Prosessen kan være helt gjennomsyret av at dommerne er positive eller negative til en av partene. Det er uheldig for saken. - Jeg opplever også fra tid til annen at enkelte dommere stiller spørsmål med tydelig indignasjon. Uten vond vilje påvirker dette prosessen i negativ retning, også for fornærmede og tiltalte. På en post it-lapp foran seg hadde hun skrevet Mild i form fast i sak - Andre ganger kan det være et evinnelig mas om tidsplanen. Jeg ser behovet for at partene følger den, men tror ikke alle skjønner hvilke signaler det kan sende til fornærmede eller tiltalte. Det skjer at de kommer til meg og spør om rettsmøtet bare handler om å bli ferdig så raskt som mulig? - For en så viktig yrkesgruppe, som har så mye med mennesker å gjøre, er det utrolig viktig å være bevisst på dette. Brukerne må ha tillit til at dommerne starter en sak med blanke ark. Dommerne får alt for få tilbakemeldinger på hvordan de opptrer i retten. Vi har godt av å bli evaluert - For de som er trygge på seg selv er det ikke noe problem å la andre evaluere hvordan en opptrer. Tvert imot har vi veldig godt av det. - Kollegaveiledning er ikke bare noe jeg støtter, det burde vært obligatorisk for dommere. De som trenger det mest melder seg sannsynligvis ikke på til et frivillig opplegg. Som statsadvokat blir jeg hele tiden korrigert av kollegaer og andre aktører. Også som Det som nylig skjedde i København med skyting i retten, kan også skje i Oslo dommere må vi tåle å få tilbakemeldinger på andre ting enn jussen. Vi kan alle bli bedre, selv lagdommere på over 50 kan trenge korreksjon, sier hun med et smil. Nå får hun selv prøve seg på å være nøytral dommer, med autoritet, uten å være autoritær. Da kan hun også jobbe for en mer effektiv straffesaksbehandling: - Jeg stusser over at det ikke gjøres mer for å bryte den negative spiralen vi nå er inne i når det gjelder å føre flere og flere beviser. Vi har fått ett mer aktivt forsvar. Aktoratet opplever at det reises tvil om mange unødvendige forhold. Derfor svarer aktoratet med å legge opp bevisføringen på en slik måte at alle tvisteområder dekkes opp. - Jeg opplever at det ofte føres bevis utover det som er strengt tatt nødvendig for å belyse skyld og straffespørsmål. Resultatet blir overbevisføring. Dette er en uheldig utvikling. Her er det mulig å gjøre mye innenfor dagens regelverk - Vi burde vurdere om retten skulle bringes inn tidligere i de større straffesakene for å være i stand til å avskjære bevis. I en innledende fase kan det virke tidkrevende, men det vil spare tid i andre enden. I straffeprosessloven finnes en regel om at retten kan be om en skriftlig redegjørelse om saken etter at tiltale er tatt ut. Min erfaring er at denne bestemmelsen brukes sjelden. En slik redegjørelse ville kunne gjøre retten bedre i stand til å avskjære bevis i forkant av saken, sier Engh. Må bryte negativ spiral Hun mener at rettens autoritet behøves for å dempe aktiviteten og gjøre partene trygge på at mer effektive prosesser blir akseptert. Med EMK og høyesterettsavgjørelser tyder ting på at dommerne er blitt mer redd for å gjøre prosessuelle feil. Men den negative spiralen, med flere forsvarere, aktorer og bistandsadvokater i mange saker, må brytes. Behovet for innskrenkinger, mener hun også gjelder for lagmannsretten: - Det kan for eksempel skje gjennom at seksårsgrensen forandres til å gjelde utmålt straff istedenfor strafferamme. Jeg vet at det Navn: Alder: Bor: Familie: Aktuell: Inga Bejer Engh 44 år Oslo Mann og to gutter på fem og ni år Ny tingrettsdommer i Oslo tingrett 24 25

14 PORTRETTET: INGA BEJER ENGH har vært foreslått, men jeg vet ikke hva som har skjedd med forslaget. Straffeprosessloven åpner også for at bevisførselen ved anke begrenses til den del av bevisbedømmelsen i tingrettsdommen som bestrides. Bestemmelsen burde vært mer brukt aktivt i forberedelser av saker. Der er det mye Dagen etterpå fikk jeg nesten pustebesvær når jeg tenkte på hva jeg hadde sagt ja til. Kjendiskriminelle Etter Breiviksaken skrev hun i lag med Ane Marte Wøien et innlegg som ble en av de mest leste artiklene i Aftenposten i Kritikken mot at Orderud ble brukt som kjendis traff en nerve. Generelt kunne jeg Kompetansetiltak og ny jordskiftelov effektivisering å hente. ønske at mediene tok opp de store spørsmå- Inga Bejer Engh synes også det er merkelig at man tviholder på juryordningen. - Flere og flere jurykjennelser blir satt til side og må startes på ny. Det er en uheldig belastning for alle involverte. Fornærmede må kanskje møte i retten tre ganger. - Det er et paradoks at de fleste inngrep staten gjør i menneskers liv skal begrunnes, men i de mest alvorlige tilfeller så er det bare et ja å få fra de som bestemmer at du Sikre domstolene At domstolene ikke er bedre sikret opprører henne: - Det er utrolig. Her er det straffedømte, psykisk ustabile og et høyt konfliktnivå. Det som nylig skjedde i København med skyting i retten, kan skje også i Oslo. Hun sover likevel rolig og er avhengig av det. Det gjaldt også under 22. juli-saken. Selv om hun sa ja direkte når hun fikk spørsmålet om lene istedenfor å for eksempel følge detaljer i ankebehandlingen av Vågå-saken. Grafsing i enkelte skjebner er en voldsom belastning for alle involverte. Dette intervjuet gjennomføres siste dag på jobben som statsadvokat og det går i ett. Alt på kontoret er ikke pakket sammen. Samme dag er siste rapportfrist for et sakkyndigutvalg hun sitter i. Så er det intervjuet og etterpå er det domsavsigelse i en drapssak. - De fleste saker blir du ferdig med etter En rekke tiltak iverksettes i forkant av at ny jordskiftelov trer i kraft 1. januar Domstoladministrasjonen (DA) vil, i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, være ansvarlig for flere av disse. Kompetansetiltak i jordskiftedomstolene fra 2015 Delprosjekt kompetanse skal bidra til å gjøre de ansatte i jordskiftedomstolene i best mulig stand til å ta i bruk ny jordskiftelov og nytt saksbehandlingssystem. Fra januar 2015 tilbys derfor jordskiftedomstolene en rekke kompetansetiltak, forutsatt finansiering. Det er lagt vekt på at alle medarbeidergrupper Her kommer også omtale av de ulike tiltakene som er planlagt. Parallelt med dette prosjektet, utvikler DA nå kompetanseløp for ulike grupper medarbeidere i domstolene og DA. Kompetanseløpene implementeres i For medarbeidere i jordskiftedomstolene, vil det imidlertid i all hovedsak være tiltakene i er skyldig i en alvorlig straffbar handling. Vi har altså ingen garanti for at det ikke er tatt å ta saken så kom uroen ganske snart. domsavsigelse og det er tilfredsstillende. Men noen saker er vanskelig å legge bak Av Bergljot Utstrand skal ivaretas. Regionale seminarer over flere dager for alle ansatte er planlagt høsten forbindelse med ny jordskiftelov som gjelder det første året. utenforliggende hensyn. Det er ikke sikkert - Dagen etterpå fikk jeg nesten pustebesvær seg. Ta Alvdalssaken som viste at samfunnet 2015, det samme er praktisk opplæring i det når jeg tenkte på hva jeg hadde sagt ja til. sviktet. To barnevern har hatt tett oppføl- Hovedoppgavene for DA: nye saksbehandlingssystemet. Fra og med Men så følte jeg en trygghet i prosessen fordi ging av familien uten å oppdage hva barna Utvikling av nytt saksbehandlingssys- januar 2015 vil jordskiftedomstolene motta Generelt kunne jeg ønske at mediene tok opp de store spørsmålene isdetenfor å for eksempel følge detaljer i ankebehandlingen av Vågå-saken. jeg hadde gjort dette ofte. Jeg var opptatt av at saken mest mulig skulle behandles som en vanlig sak. - Omfanget var det vanskeligste med så mange mennesker involvert som reagerte så ulikt på ting. Jeg var livredd for å støte noen som hadde vært utsatt for tragedien. Det gjaldt blant annet hvem som skulle navngis i tiltalen og at den tiltalte måtte få snakke. Vi har vært utsatt for. En involvert prøvde å varsle, men fikk ikke snakke med det lokale barnevernet for at de ikke mente at hun var troverdig. - Jeg håper dette blir brukt som et eksempel vi som samfunn kan trekke lærdom fra. Det var ikke politiet som var nærmest hendelsene. Det var skole og barnevern. De bør bruke saken til å få kunnskap så at dette ikke skjer tem, TELLUS, for jordskiftedomstolene. Utvikling av nytt malbibliotek for bruk i saksbehandlingssystemet. Utvikling og gjennomføring av kompetansetiltak, både for lov, saksbehandlingssystem og ny ankeordning. Oppgavene ivaretas av prosjektet Innføring av ny jordskiftelov med to underliggende delprosjekter Delprosjekt Tellus og Del- korte fagartikler, Lov å lære, med innføring i sentrale tema i den nye jordskifteloven og andre relevante lover. Nye artikler kommer to ganger i måneden og skal være utgangspunkt for diskusjon i jordskiftedomstolene. Fagartiklene vil i tillegg bli fulgt opp på de regionale samlingene. Jordskiftelagdommere i andre instans at justispolitikerne forstår hvordan systemet brukte mye tid på forventningsavklaringer igjen. prosjekt kompetanse. Begge delprosjektene Med ny ankeordning blir jordskifteoverret- fungerer i praksis i dag. Jeg opplever at med involverte. Alt blir dessuten vanskeli- består av medarbeidere fra både jordskif- ten implementert i lagmannsretten. Det jurysystemet mer er en fare for rettssikker- gere når mediene følger saken så nøye. Det Det er en tydelig engasjert dommer som tedomstolene og DA, både for å målrette innebærer at to ulike kulturer møtes og at heten enn en garanti. Her hadde jeg forventet gikk bedre enn fryktet. sitter midt imot meg. Men hvordan beskriver arbeidet og for å treffe reelle behov. nye arbeidsformer vil kunne bli aktuelle. For handlekraft fra den nye regjeringen. hun seg selv? at denne reformen skal bli vellykket, er det At alt ble kringkastet og folk over hele verden viktig å etablere en felles forståelse rundt fulgte med på hva de sa stengte hun ute. Isteden for å sjekke hva hele verden mente så gikk hun inn i den vante, trygge rollen i retten. Daglige pressekonferanser i forbindelse med 22. juli-saken var i starten helt utenfor komfort-sonen. - Å stå og svare på medienes spørsmål ved rettsdagens slutt var krevende. Men det var - Jeg er sosial og håper at jeg er uhøytidelig. Mange vil sikkert legge til ambisiøs. Men jeg er klar over at jeg ikke kan få til alt og lider ikke av flink pike-syndromet. En krevende jobb har lært at jeg ikke kan få til alt like godt. Det er viktig å legge ambisjoner lavt på enkelte områder. Hos meg er det ingen hjemmebakst og ingen hjemmelagede kalendre. Det er mye bra som kan kjøpes. Tiden jeg har fri prøver jeg å bruke med Med ny ankeordning blir jordskifteoverretten implementert i lagmannsretten. Det innebærer at to ulike kulturer møtes og at nye arbeidsformer vil kunne bli aktuelle. samarbeid og arbeidsprosesser. For å bidra til en smidig implementering, vil det bli gjennomført både lokale og sentrale målrettede kompetansetiltak. Følg med i Kompetanseportalen Datoer for planlagte kompetansetiltak blir å finne i Kompetanseportalen innen 1.november Du kan for øvrig lese mer om prosjektet Innføring av ny jordskiftelov på nødvendig og ga en struktur for åpenhet. Det barna, blant annet i fotballkamper og turer intranett: tok trykket av alles behov for informasjon og på fjellet. Prosjektarbeid/innforing-av-ny- vi fikk fred til å jobbe videre på kveldene. jordskiftelov/ - Å stå og svare på medienes spørsmål ved rettsdagens slutt var krevende, sier Inga Bejer Engh. Bergljot Utstrand,, prosjektleder for Innføring av ny jordskiftelov, delprosjekt kompetanse 26 27

15 UTSYN: POLEN Domstolssamarbeid med Polen Av: Marthe Hamran og Tina Maria Sæteraas Stoum I den inneværende perioden for EØS-finansieringsordningene bidrar Norge med nesten 2 milliarder euro til 16 nye EU-land. Ordningene skal legge til rette for økonomisk og sosial utjevning i Europa og støtter programmer på en rekke samfunnsområder. Av de 16 landene, er det Polen som mottar flest midler gjennom EØS-finansieringsordningene. Hele 578 millioner Euro er øremerket programmer i Polen, og justissektoren er ett av satsingsområdene. EØS-finansieringsordningene stimulerer til samarbeid mellom institusjoner i Norge og Mottakerlandene. Innenfor rammene av ordningene har Domstoladministrasjonen utviklet et tett samarbeid med polske justismyndigheter. Gjennom programmet Judicial capacity building and cooperation/ Improvement of the efficiency of Justice deltar Domstoladministrasjonen som partner i strategisk utvikling av polske domstoler. Det overordnede programsamarbeidet har resultert i flere partnerprosjekter, der mange representanter fra norske domstoler bidrar med kompetanse og faglig innspill. Domstolsprogrammet med de tilhørende prosjektene styrker dermed kontakten mellom Polen og Norge på både lokalt og sentralt nivå. Til tross for at polske myndigheter gjennom flere år har bevilget større beløp til domstolene enn de andre EU landene, står landets domstoler fremdeles overfor en rekke utfordringer. Hovedproblemet er den lange saksbehandlingstiden i domstolene. Antallet saker øker, og domstolene er ikke rustet til å møte utfordringene dette medfører. Det Hovedproblemet er den lange saksbehandlingstiden i domstolene. er behov for å styrke arbeidet rundt effektiv domstolledelse samt å modernisere arkiv og saksbehandlingssystemer. I tillegg er det ønskelig med et økt fokus på bruk av rettsmekling. Med dette bakteppet, har EØS-finansieringsordningene øremerket 14 millioner Euro til programmet som skal bidra til økt effektivisering av domstolene i Polen. Domstolsprogrammet inneholder i alt seks målrettede prosjekter som skal bidra på hver sin måte til å forbedre domstolene. Domstoladministrasjonen har tatt del i utviklingen av samtlige prosjekter, og i tre av prosjektene har Domstoladministrasjonen en utvidet rolle som prosjektpartner. Dette innebærer at Domstoladministrasjonen har inngått et forpliktende samarbeid om gjennomføringen av prosjektaktivitetene. Kompetanseutveksling står sentralt i alle prosjektaktivitetene. Både domstolledere, dommere og administrasjonssjefer er involvert i prosjektene, som skal implementeres innen april Det legges til rette for en rekke workshops, training of trainers og konferanser i denne perioden. Ett av prosjektene kretser rundt effektiv domstolledelse, mens de to andre omhandler styrking av rettsmeklingsmekanismen og etablering av vitnestøtte. Utvikling av programmet og de ulike prosjektene har vært en tidkrevende prosess. Det er grunnen til at vi først i høst er klare til å sette i gang prosjektene. Det første av de tre prosjektene der Domstoladministrasjonen er involvert som partner, ble offisielt åpnet i Warszawa den 4. september: Fra åpningskonferansen i Warszawa for prosjektet om vitnestøtte. I midten Norges ambassadør Karsten Klepsvik, til høyre Erling Moe (DA). Åpning av vitnestøtteprosjekt i Polen Den 4. september åpnet EØS prosjektet Strengthening the position of crime victims and support for witnesses in criminal proceedings. Åpningskonferansen var hos det polske justisdepartementet, og i salen satt dommere fra rundt 40 polske domstoler. Fra norsk side stilte den norske ambassadøren, samt representanter fra norske domstoler og Domstoladministrasjonen. Prosjektaktivitetene inkluderer drift av lokale støttesentra for sårbare grupper, etablering og opplæring om vitnerom for barn og andre sårbare, samt seminarer og informasjonskampanjer om vitner og sårbare gruppers rettigheter. Tillegg til å være en partner i utviklingen av prosjektet, er Domstoladministrasjonen med i visse prosjektaktiviteter. Dette innebærer å dele norske erfaringer og skriftlig materiale om vår egen vitnestøtteordning. Sorenskriver Bernt Bahr i Nedre Romerike tingrett, samt Jenny Melum fra Domstoladministrasjonen, bidrar med erfaringsutveksling og norske perspektiver inn i prosjektet. Vi skal også legge til rette for at fire ansatte fra forskjellige domstoler i Polen kommer til Norge for å lære mer om det norske domstolsystemet og vitnestøtte. Disse fire såkalte trainers skal etablere opplæring om støtte til vitner i egen domstol ved hjemkomst. Sigrid Bellamy fra Røde Kors Vitnestøtte vil ha en nøkkelrolle i dette besøket fra Polen. Vitnestøtteprosjektet er ett av tre domstols-prosjekter i Polen. De to andre omhandler rettsmekling og domstolledelse. Neste åpningskonferansen er allerede 23.oktober, da for prosjektet som skal styrke rettsmekling som konfliktløsning i polske domstoler. Alle tre EØS prosjektene skal være avviklet innen mars Drøfting av vitnestøtteprosjektet mellom Norge og Polen

16 INTRANETT Fra 0 til 100 på tre måneder På tvers av domstoler og domssogn etableres det grupper. Domstolenes medarbeidere møte i Grupper og siden lansering av grupper 18. juni har medarbeidere opprettet over 100 av dem. Av Åste R. Ruud Grupper er den siste nye funksjonen i domstolenes intranett. I en gruppe er det rom for å diskutere, dele erfaringer og dokumenter med kolleger fra egen eller andre domstoler. Over 100 grupper som inneholder fag, prosjekt og sosiale aktiviteter er så langt startet opp av domstolenes medarbeidere. - Selv om mange av gruppene ikke har kommet ordentlig i gang, virker det som om intensjonen til medarbeiderne er å bruke funksjonaliteten, sier Olav Berg Aasen, Domstoladministrasjonen. Dele kompetanse og jobbe smartere - Noe av hensikten med det nye intranettet er at vi skal dele mer og jobbe smartere. Selv om bruk av intranett og bruk av grupper nå er i sin helt spede begynnelse, ser vi at vi er godt i gang. Målet er at intranett skal være den prioriterte kommunikasjonskanalen for vårt indre liv i domstolene og DA. Da må det oppleves som nyttig. Her mener vi grupper vil bidra godt. Det å kunne kommunisere litt enklere med hverandre på oversiktlig måte der det faller naturlig er et godt bidrag. Noe av hensikten med det nye intranettet er at vi skal dele mer og jobbe smartere Mindre e-post - I målet for intranett skal vi blant annet både forenkle arbeidsdagen, dele kunnskap, og utvikle samarbeidsformer som gir oss merverdi og arbeidsglede. Etter hvert som vi tar grupper mer i bruk vil vi oppleve at vi deler kompetanse på en ny måte på tvers av avdelinger og domstoler. Dette er en av de store gevinstene med funksjonen grupper. En annen gevinst er at mange av e-postene vi før sendte til hverandre blir erstattet av kommunikasjon i intranett og spesielt i grupper. - Da elimineres risikoen for å sende en intern e-post til en ekstern adressat som ikke skulle hatt den. Det er også kostnadsbesparende å bruke grupper fordi dokumenter da lagres kun ett sted. Ved bruk av e-post til å dele dokumenter blir dokumentet mangfoldiggjort og samme dokument lagres potensielt av alle som deltar i delingen. Det koster penger, sier Aasen. - De mange medarbeiderne i domstolene og DA vil ha ulikt behov for å benytte intranett i hverdagen. Den enkelte medarbeider skal også ta det nye verktøyet i bruk når de finner det formålstjenlig. Så også med funksjonen grupper. Olav Berg Aasen, Domstoladministrasjonen Hva er en gruppe? En gruppe er et rom der medarbeidere som har felles interesse kan dele dokumenter, presentasjoner og nyttige lenker. Medlemmene kan diskutere og kommentere. Gruppen kan ha få eller mange medlemmer, fra egen arbeidsplass eller kolleger fra andre domstoler. Medlemmene får varsel når noe nytt skjer i gruppen. Alle kan opprette en gruppe. Kan være åpen eller lukket. Gruppen administreres av en eller flere administratorer. Gruppen viser alle som er medlemmer. Fire kategorier grupper Faglig gruppe: Diskutere faglige spørsmål. Prosjektgruppe: Prosjektgrupper som jobber i et etablert prosjekt. Brukerstøtte: Spørsmål og svar om ulike programmer og tjenester. Interessegruppe: Planlegge sosiale aktiviteter, treninger eller lignende. Verdt å tenke på når du skal opprette en gruppe 1. Er det behov for gruppen? Hva er hensikten? 2. Vær gjerne to administratorer fra starten. 3. Ha noe innhold klart før du inviterer mange. Da blir forståelsen for mulighetene og nytten av gruppen tydeligere. a. En beskrivende tekst Om gruppen. b. Noen faner med nyttige lenker, dokument, bilder, kalenderhendelse. c. En eller flere påbegynte diskusjoner. 4. Orienter gjerne deltakerne om at gruppen er opprettet og hensikten. Dette er nytt for mange. Da er det lett å overse varselet. 5. Opprett en Velkommen til gruppen-diskusjon, og be mottakerne skrive en kommentar med en gang. Det senker terskelen for å delta senere. 6. Svar innen rimelig tid på spørsmål og henvendelser. Hvorfor bruke gruppe? En rask og enkelt måte å kommunisere. Alle har tilgang til samme oppdaterte informasjon. Enkelt å samhandle på tvers av domstoler. Enkelte arbeidsprosesser kan gjøres enklere og raskere. Dele erfaring og kompetanse. Mindre behov for bruk av e-post. Og ikke minst, det er faktisk gøy. Er du medlem av en gruppe? Trykk på stjernemerket og få en personlig snarvei fra forsiden. Lær mer om Grupper Søk grupper eller grupper på intranett på intranett. Fem om grupper som er opprettet 1. Bakgrunnen for opprettelsen av gruppen 2. Hvilke erfaringer har dere så langt? 3. Fungerer gruppen som planlagt, eventuelt hva må til for at den gjør det? T12 v/kari Johanne Bjørnøy, Bergen tingrett 1. T12-gruppen består av sorenskriverne i de 12 største tingrettene. Vi kommuniserer ofte om spørsmål knyttet til ledelse, som f.eks. hvilken policy vi skal ha på enkelte områder. Hittil har kommunikasjonen foregått på mail, men vi ser fordelene med å flytte kommunikasjonen over på intranettet. 2. Det foregår fortsatt en del mailutveksling, men vi har så vidt begynt å få til noen diskusjoner også på intranettet. 3. Den fungerer ikke helt enda. Det handler vel om å endre vaner og få alle til å sjekke gruppen på intranettet hver dag. Og kanskje få oss til å forstå hvor mye bedre det er å ta diskusjoner om bestemte tema på intranettet fremfor å bruke mail. Kanskje DA kan bidra med litt folkeopplysning der? 30 31

17 INTRANETT Arnfinn Agnalt, Fredrikstad tingrett Sorenskrivere i Østfold og Follo v/arnfinn Agnalt, Fredrikstad tingrett 1. Bakgrunnen for opprettelsen av gruppen er at domstolene i Østfold og Follo har regionalt samarbeid. For å forenkle kontakten mellom domstollederne har jeg etablert gruppen. Man vil umiddelbart se hva som skrives i gruppen og det er enklere å benytte gruppen for erfaringsutveksling enn å sende e-poster til hverandre. 2. Vi har så langt ikke hatt mye erfaring med bruk av gruppen. Jeg etablerte gruppen etter sommerferien. Vi skal ha et årlig møte mellom sorenskriverne i regionen i november. Vi bruker Intranettet til å foreslå temaer vi kan ta opp. Det er smart å stjernemarkere gruppen mht tilgang mv. 3. Gruppen fungerer ikke så bra foreløpig. For å få til en optimal utnyttelse forutsetter det at samtlige deltakere bruker gruppen aktivt. Vi skal drille de øvrige deltakere på møtet i november, slik at vi på sikt får en bedre utnyttelse av gruppen. ipad ressursforum Gulating v/ Martin Tenold, Gulating lagmannsrett 1. Gulating lagmannsrett innførte før sommeren ipad som et tilbud for alle dommerne. Gruppen ipad ressursforum ble etablert som er et forum for diskusjon om bruken av ipad som arbeidsverktøy, utvikling av god praksis og formidling av informasjon mellom brukerne. Vi ønsket å samle tilgjengelig informasjon og gjøre bruk av muligheten til diskusjon gjennom innlegg i gruppen. Det var et bevisst valg å bruke gruppen - og ikke f.eks epost - til informasjonsformidling. 2. Gruppen fungerer godt. Det var enkelt å gjøre relevante informasjonskilder tilgjengelig i gruppen. Muligheten til innlegg og kommentarer har fungert godt, men det er alltid ønskelig med økt deltakelse. 3. Ja, men det er ønskelig at enda flere tar gruppen aktivt i bruk når det gjelder diskusjoner. Vi har bevisst valgt å la gruppen være åpen, selv om målgruppen er klart definert. Forhåpentligvis kan også andre finne interessant stoff. Linda Marie Dahl, konsulent Sosiale aktiviteter i Fredrikstad v/ Linda Marie Dahl 1. Vi så behovet for å samle sosial informasjon på et felles sted. Før sendte vi ut mange mailer når vi skulle planlegge sosiale aktiviteter på jobben. Det gir mulighet for alle ansatte å ta ansvar for eget arbeidsmiljø og komme med forslag til sosiale aktiviteter. Tidligere hadde vi også mange mapper på felles-området med bilder fra studieturer o.l. Nå er alt samlet et sted. 2. Det er en enkel måte å kommunisere på og alle får samme informasjon. Det er et lavterskeltilbud med stor takhøyde, hvor det er rom for en uformell tone. Her deler vi gode oppskrifter, sosiale arrangement, bilder fra turer, diskusjoner, og mye mer. Dersom noen har med en god kake i lunsjen og alle vil ha oppskriften, legger vi oppskriften ut under oppskriftsfanen. Og lurer vi på hvem som vant krabbefiskekonkurransen på sommerfesten, da går vi inn under fanen Sommerfest Dette er nytt foreløpig, men etter at vi sluttet å sende mail må hver enkelt følge med selv. Det krever tid og alle må lære å bruke gruppen. Følger man ikke med så går man glipp av en fest eller annet. Administrasjonssjefen la ut gratis lodd til fredagens lotteri på gruppen og de tre første som så innlegget og meldte fra fikk lodd. Dette var en måte å få flere til å følge med. Prosjekt Tellus v/trond Almås, Domstoladministrasjonen 1. Vi hadde behov for å ha et felles sted for deltakerne i prosjektgruppen for nytt saksbehandlingssystem Trond Almås, DA for jordskifte. Der vi har enkelt tilgang til styrende dokumenter, aktuelle lenker og der vi kan jobbe i felles dokument. 2. Vi har brukt diskusjonsforumet ganske aktivt og alle i prosjektgruppen har bidratt i dokumentene vi jobber med. For å gjøre dette enkelt har vi lagt opp lenker til dokumenter på G-området. Alle har tilgang til samme dokument og alle kan skrive. Dokumentet oppdaterer seg med sist endret dato i gruppen og vi har god kontroll. Med egen fane for lenker får vi enkelt tilgang til sidene våre hos Computas. 3. Gruppen fungerer helt etter hensikten. Alle i prosjektet har vært aktive, og jeg opplever også at de andre medlemmene mener gruppen fungerer etter hensikten. Det er lett for alle å finne tilgangene og dokumentene ett sted. Falsen-dag i Follo tingrett Av Tore Hagen Christian Magnus Falsen var sorenskriver i Follo fra 1808 til Mens han var sorenskriver i Follo skrev han utkast til Grunnloven sammen med lektor Johan Gunder Adeler, og det var mens han innehadde dette embetet at han også ledet riksforsamlingen på Eidsvoll våren For å markere at det i år var 200 år siden Falsen utførte sitt historiske verk i Follo, arrangerte Follo tingrett i september en minnedag for Christian Magnus Falsen. Minnedagen ble innledet med et seminar om juristen og embetsmannen Falsen og hans arbeid med Grunnloven. Seminardeltakere var representanter for domstoler, advokatene i distriktet, kommuner i domssognet, universitet i Ås og historielag. Deltagerne fikk høre en rekke engasjerende og poengterte foredrag hvor ulike sider ved Falsen og hans virke ble belyst. Historiker Marthe Hommerstad, som er forfatter av en Falsen-biografi, ga deltagerne et spennende innblikk personen Falsen og hans arbeid i 1814 hvor For å markere at det i år var 200 år siden Falsen utførte sitt historiske verk i Follo, arrangerte Follo tingrett i september en minnedag for Christian Magnus Falsen. Sorenskriver Christian Magnus Falsens uniform flankert av dommere ved Follo tingrett. Fra venstre, tingrettsdommer Helge Ståland, sorenskriver Trine Standal og tingrettsdommer Tore Hagen. temaet ble satt inn i en større historisk sammenheng. Tidligere sivilombudsmann, Arne Fliflets tema var Falsen og Grunnloven, og regjeringsadvokat Sven Ole Fagernes rettet et kritisk blikk på Falsen. Høyesterettsdommer Bård Tønder holdt et innlegg om dommernes og ikke minst Falsens innsats på Eidsvoll. Fagseminaret ble avsluttet av ordfører i Frogn og etterkommer av Falsen, Thore Vestby som kom inn på mer private og personlige sider ved personen Falsen og hans liv i Follo. Falsen-dagen ble også en estetisk opplevelse for deltagerne. Elever Fra Follo folkehøgskole underholdt med vakker korsang. De fremførte kjente og kjære sanger som også var populære i Minnedagen ble avsluttet med avduking av en sorenskriveruniform lik den som ble brukt i Kari Evjan, som har bakgrunn fra Oslo kunsthøgskole og teater, hadde sydd en historisk korrekt uniform hva angår snitt, farger og stoffer. Det har vært en stor og krevende oppgave å gjenskape en slik uniform. Økonomisk støtte fra Domstoladministrasjonen gjorde det mulig for Follo tingrett å gjennomføre dette prosjektet. Uniformen er montert på en utstillingsdukke og skal stå i en glassmonter bekostet av tinghusets eier, Ski Eiendom AS og inngå i utsmykkingen av tingrettens lokaler. Les også kronikken på side Martin Tenold, Gulating lagmannsrett 32 33

18 Ny domstolstruktur i Oslo-regionen? Den framtidige befolkningsveksten i Oslo-regionen blir en utfordring for domstolene i området. En prosjektgruppe foreslår derfor alternative modeller for hvordan domstolene inndeles i framtiden. Av Tage Borøchstein Oslo-regionen forventes i følge SSB å få en befolkningsvekst på ca. 30 prosent fram mot 2030, noe som medfører en sterk saksvekst for domstolene. En prosjektgruppe med representanter fra berørte domstoler, Domstoladministrasjonen (DA), arbeidstakerorganisasjonene, Den norske Dommerforening Oslo-regionen forventes i følge SSB å få en befolkningsvekst på ca. 30 prosent fram mot 2030, noe som medfører en sterk saksvekst for domstolene. og domstolenes hovedverneombud har på vegne av DA utredet hvordan befolkningsveksten påvirker fremtidig saksmengde og bemanningsbehov. De har også foreslått alternative modeller for fremtidig inndeling av domstolene i regionen som møter disse utfordringene. Prosjektet Fremtidig domstolstruktur i Oslo-regionen overleverte nylig sin sluttrapport til DAs direktør. 45% økt bemanning innen 2030 Dersom stortingets måltall for saksbehandlingstid fortsatt skal gjelde i årene fram til 2030, vil domstolene i regionen ha behov for en økning i bemanningen på om lag 45 prosent i forhold til i dag. Utviklingen så langt viser også at sakene vokser i kompleksitet, særlig i og rundt storbyene. Dette kan øke det fremtidige bemanningsbehovet ytterligere. Krever annen intern organisering En slik saks- og bemanningsvekst utfordrer domstolene på flere områder. Blant annet gjelder dette ledelses- og organisasjonsmessige spørsmål. - Domstoler som i dag ikke er inndelt i avdelinger, vil som følge av veksten kunne få behov for endret internt organisering. Domstoler som allerede i dag er store, vil kunne få utfordringer når det gjelder størrelsen på avdelinger og ledergruppen. Samtidig er det slik at større organisasjoner tradisjonelt krever mer omfattende ledelses- og styringsmekanismer, sier Ingrid Olsen i DA. Hun har vært prosjektleder for arbeidet. Allerede sprengt kapasitet En bemanningsøkning vil innebære ytterligere press på behov for kontorer og rettssaler, samtidig som samtlige domstoler i regionen allerede i dag er nær å sprenge kapasiteten på disse områdene. Det innebærer at samtlige domstoler vil ha behov for tilleggslokaler, enten i form av utvidelser eller nybygg. Med en uendret domstolsstruktur vil Oslo tingrett ha om lag 300 medarbeidere i 2030, mens Asker og Bærum tingrett og Nedre Romerike tingrett begge vil ha ca. 50 medarbeidere. Den største veksten i befolkning og saker vil skje i de nærmeste årene. Deretter vil veksten flate ut. Det betyr at behovet for tilleggslokaler eller nybygg vil komme langt tidligere enn i Ikke sett hen til andre endringsforslag - Det er innlysende at også andre endringer i justissektoren vil ha konsekvenser for saksvekst og dermed bemanning. For eksempel har vi i løpet av prosjektperioden fått debatt om særdomstoler, ny organisering av politidistriktene og endring i domstolstrukturen på landsbasis. Det sier prosjektleder Ingrid Olsen i DA. Rapporten har ikke beregnet konsekvenser av slike endringer. Vår rapport tar utgangspunkt i nåsituasjonen, så får man justere for andre endringer når det er klart at disse faktisk skal gjennomføres, sier Olsen. Tidligere beregninger tyder imidlertid på at selv om det skulle skje endringer i form av hvilke oppgaver domstolene skal løse, vil denne regionen stå foran en ikke ubetydelig saksvekst. Tidligere beregninger tyder imidlertid på at selv om det skulle skje endringer i form av hvilke oppgaver domstolene skal løse, vil denne regionen stå foran en ikke ubetydelig saksvekst. Prosjektet har drøftet hvilke prinsipper og kriterier som bør legges til grunn for framtidig inndeling. Styringsgruppen anbefaler at følgende prinsipper og kriterier legges til grunn; hensiktsmessig domstolstørrelse, hensynet til brukerne, hovedregelen om at domstolene skal være fullfaglige og at dette prinsippet kun skal fravikes dersom det er særlige grunner til det, endring av geografisk avgrensning følger bydelsgrensene og ikke for stor skjevdeling i sammensetning av saker rettskretsene imellom. Prosjektet foreslår tre modeller for fremtidig inndeling av denne regionen og beskriver hvilke konsekvenser de ulike modellene vil ha for domstolene selv, de profesjonelle aktørene og det rettssøkende publikum. Det skal ivareta oppgaver som i dag løses av legges opp til betydelig dialog med domstolene samt sentrale aktører og interessenter ring av en ny domstol med egne lokaler. Oslo tingrett. Uansett kreves det etable- om forslagene. Deretter legger direktøren frem sin anbefaling for DAs styre innen 3. Reduksjon av Oslo rettskrets ved å sommeren Styrets anbefaling sendes overføre bydeler til omliggende rettskretser deretter over til Justis- og beredskapsdepartementet. Deler av Oslos befolkning vil få sine tjenester levert av tingretter i Akershus, Forslagene: tilsvarende vil profesjonelle aktører få flere saker i andre domstoler enn Oslo 1. Opprettholdelse av dagens inndeling tingrett og byfogd enn situasjonen er i Dette innebærer uansett endringer både dag. Tingretten og byfogdembete vil da når det gjelder ledelses- og organisasjonsmessige spørsmål i domstolene, ikke minst det samme behov for tilleggslokaler. Et fortsatt kunne være i Oslo tinghus, uten gjelder det behov for økt kontor- og rettssalskapasitet. i regionen, noe som flere mener vil være slikt alternativ vil gi flere større domstoler en styrke for domstolene i fremtiden. 2. Etablering av en ny rettskrets i Oslo, slik at dagens rettskrets deles i to Les rapporten på domstolenes intranett I et slikt alternativ kan byfogdoppgavene ivaretas på ulike måter. Det foreligger derfor to ulike skisser, enten at rettskretsen deles i to og det etableres en ny fullfaglig domstol i en ny rettskrets, eller at Oslo byfogdembete beholdes som i dag, og at en ny domstol kun NB: Med Oslo-regionen menes her de kommunene som inngår i rettskretsene til Oslo tingrett og byfogd, Asker og Bærum tingrett, Follo tingrett, Nedre Romerike tingrett og Øvre Romerike tingrett. Drammen tingrett er holdt utenfor, fordi prosjektet anså det som mer naturlig å se tingretten i sammenheng med utviklingen i Buskerud, ikke Akershus. Avtale med Juristenes Utdanningssenter (JUS) Domstoladministrasjonen (DA) har nylig inngått en samarbeidsavtale med Juristenes Utdanningssenter. Avtalen formaliserer det eksisterende samarbeidet rundt felles kompetansetiltak. Den skal lette det praktiske samarbeidet, samt bidra til at ulike aktører i økende grad møtes enen for felles kompetansetiltak. - Avtalen er forøvrig i samsvar med styret i DA sine Føringer og prioriteringer for de fremtidige kompetanseløp. Føringene sier at DA skal videreføre kompetansetiltak hvor rettens øvrige aktører, som eksempelvis advokater og sakkyndige, inviteres med. Dette for å bidra til bedre samarbeid, skape større forståelse for felles utfordringer og sikre felles kunnskapstilførsel og kompetansedeling. Det sier Kari Berget, avdelingsdirektør i DA. - DA satser på at dommere kan få faglig oppdatering i materiell juss gjennom kompetansetiltak i regi av JUS. Dommere får derfor dekket avgiften til relevante kurs og seminarer, som JUS arrangerer, sier Berget. Nytt i ny straffelov Våren 2015 vil DA arrangere en rekke med dagsseminarer rundt omkring i Norge med tema Nytt i ny straffelov. Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal vil være faglig ansvarlig. DA er i dialog med Riksadvokatembetet og Juristenes utdanningssenter, slik at lokal påtalemyndighet og advokater inviteres til å delta sammen med dommere og dommerfullmektiger.dommere og advokater vil informeres når sted og dato for seminarene er avklart

19 KRONIKK Av Knut Klev, jordskifterettsleder i Nedre Buskerud jordskifterett Lønnsfastsettelse for embetsdommere Norge i en særstilling i Europa Domstolenes uavhengighet er et selvfølgelig grunnprinsipp som de europeiske staters konstitusjoner hviler på. Uavhengighet innebærer at virksomheten, administrasjonen samt utnevnelse av dommere ikke er styrt av andre statsorgan eller andre, og at domstolene har økonomiske forutsetninger for å utføre sine oppgaver. En like selvfølgelig forutsetning for en velfungerende rettsstat er at domstolene har dommere som tilfredsstiller høge krav til fagkompetanse og personlige egenskaper. De kandidater som besitter disse kvalitetene, er det imidlertid mange arbeidsgivere som er på jakt etter. For å sikre den faglige standard og tillit som kjennetegner et velfungerende rettsvesen, må derfor domstolene tilby dommerne konkurransedyktige arbeidsbetingelser. For å sikre et tilstrekkelig lønnsnivå blir følgelig et velfungerende lønnsfastsettelsessystem for Knut Klev dommere et sentralt tema. Måten lønn til dommere fastsettes på, kan imidlertid utfordre uavhengighetsprinsippet samt tilliten til domstolene. Det er åpenbart problematisk når dommerlønn fastsettes av den utøvende makt, dvs. regjeringen. Regjeringen og dens underliggende organ opptrer også som part i en lang rekke saker for domstolene. Det er uheldig at dommere i det ene øyeblikk, evt. etter forhandlinger, får sin lønn fastsatt av staten og i det neste avgjør krav mellom den samme staten og samfunnets borgere. Det er åpenbart problematisk når dommerlønn fastsettes av den utøvende makt, dvs. regjeringen. En enkel undersøkelse av situasjonen i andre europeiske land viser at de fleste tar prinsippet om domstolenes uavhengighet mer på alvor enn Norge. Det er i hovedsak slik at det er parlamentet, eventuelt etter innstilling fra en uavhengig lønnskommisjon, som fastsetter lønn til landets dommere. Det finnes unntak i Nord-Europa, for eksempel England og Wales, der det er regjeringen som fastsetter dommerlønn, men da etter råd fra en uavhengig kommisjon som innstiller direkte til statsministeren. Norge skiller seg ut og det på en ufordelaktig måte. Og også på flere vis: For det første ved at vi ikke har et enhetlig system, men tre vidt forskjellige systemer, avhengig av hvilke dommergrupper det gjelder. For det andre ved at alle systemene riktignok i ulik grad utfordrer prinsippet om domstolenes uavhengighet, og slik kan komme til å undergrave tilliten til en uavhengig dommerstand. For det tredje ved at ett av systemene fungerer svært dårlig og gir unormalt svak lønnsutvikling. De tre systemene for lønnsfastsettelse er som følger: 1. For Høyesterett: Stortingets presidentskap innstiller til Stortinget som beslutter i særskilt vedtak. 2. For lagmannsrett og tingrett og enkelte særdomstoler: Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter dommerlønn uten forutgående forhandlinger eller politisk behandling. 3. For særdomstolen jordskifteretten: Lønn til jordskiftedommerne fastsettes i de ordinære lønnsforhandlingene mellom staten og hovedsammenslutningene. Det kanskje mest underlige ved den norske modellen er at det opereres med tre helt ulike systemer. Både hensynet til domstolenes uavhengighet og til forsvarlig rekruttering må ivaretas ved lønnsfastsettelse for dommere. Her står alle embetsdommere likt. Det er like viktig med tillit og kvalitet i rettsprosessen i første instans som i de øvrige instanser. Grunnloven og domstolloven stiller de samme krav til og legger de samme plikter og begrensninger på alle dommere. Det er derfor ingen saklig grunn til å ha ulike lønnsfastsettelsessystemer for embetsdommere. Av de tre ordninger nevnt ovenfor, er lønnsfastsettelsessystemet for høyesterettsdommere det minst problematiske i relasjon til uavhengighetsprinsippet. Dette systemet likner også mest på det som er vanlig i europeisk sammenheng. Det kanskje mest underlige ved den norske modellen er at det opereres med tre helt ulike systemer. Det at byråkrater i et departement uten åpne forutgående forhandlinger, fastsetter lønn til en gruppe dommere slik som til dommere i tingrett og lagmannsrett, er vi helt alene om. Når det gjelder jordskiftedommerne ble disse embetsdommere etter et enstemmig stortingsvedtak i Dermed ble de prinsipielt og konstitusjonelt likestilt med alle andre embetsdommere. De ble imidlertid værende under det lønnsfastsettelsesregimet de som tjenestemenn hadde før stortingsvedtaket. Et regime som er ment for og tilpasset lønnsfastsettelse nettopp for statstjenestemenn. Det har i praksis vist seg at dette systemet fungerer svært dårlig i relasjon til de hensyn som må ivaretas ved lønnsfastsettelse for embetsdommere. Konsekvensen har vært en unormalt svak lønnsutvikling for disse dommerne sammenliknet med andre dommere og sammenliknet med den generelle lønnsutviklingen i offentlig og privat sektor. Dette førte til en dramatisk svikt i rekrutteringen til jordskiftedommerembetene. For at ikke domstolen helt skulle kollapse som følge av dommermangel, måtte Stortinget gripe inn og bevilge ekstraordinære midler til økt lønn, først i 2009, siden i Systemet ble ikke bedre av den grunn, og jordskiftedommerne har fortsatt en unormalt svak lønnsutvikling. Stortinget må derfor snart på banen igjen for å kompensere for etterslepet som raskt bygges opp. Enhver som har hatt befatning med politisk arbeid, vet at å få Stortinget med på slikt brannslukningsarbeid medfører svært stor ressursbruk, så vel i Domstoladministrasjonen, som i departementer, fagforeninger og politiske partier. Ressurser som med fordel kunne vært brukt til mer produktivt arbeid. Tiden er overmoden for å få på plass et nytt, helhetlig lønnsfastsettelsesregime, der hensynet til domstolenes uavhengighet og behovet for dommere som holder høg standard, ivaretas. Norge kan rett og slett ikke være bekjent av å ha det som nå, og det er ikke saklige argumenter for å fortsette uten å gjøre endringer. Tiden er overmoden for å få på plass et nytt helhetlig lønnsfastsettelsesregime... Det vil trolig være uproblematisk å få Storting og regjering med på en endring, fordi kostnadene med å etablere en ny ordning vil være minimale og besparelsene i ressursbruk på området vil være betydelige. Nåværende justisminister Anders Anundsen har tydeligvis også sett problemet. I vårsesjonen 2009 var han som stortingsrepresentant med på å fremme et representantforslag som nettopp tok til orde for en enhetlig ny lønnsfastsettelsesordning, lik den som er gjeldende for Høyesterett. Forslaget ble nedstemt av det daværende stortingsflertall, men maktforholdene i Stortinget er som kjent nå annerledes. Det er ikke gitt at den optimale løsningen er å utvide nåværende ordning for Høyesterett til å omfatte alle dommergrupper. F.eks. ville en innstilling til Stortinget fra en uavhengig lønnskommisjon i stedet for fra presidentskapet, være en ordning som ivaretok hensynet til domstolenes uavhengighet på en bedre måte. Men helt avgjørende forutsetninger for rask etablering av en ny ordning, er at de tre dommergrupper samles om en anbefalt løsning, og at en prosess for å få endring igangsettes umiddelbart. Den naturlige igangsetter av og pådriver i en endringsprosess er selvsagt Domstoladministrasjonens styre. Styret er herved utfordret

20 KRONIKK Av Solfrid Mykland (Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen/NHH) og Lin Adrian (Adjunkt, Universitetet i København) Kreativitet og språkbruk i norske og danske retts- meklingsavtaler Rettsmeklingsordningene i Norge og Danmark har mange likhetstrekk. Den danske ordningen ble utviklet etter mal fra den norske, og siden 2008 har rettsmekling vært obligatorisk i begge land. Vi har studert et utvalg rettsmeklingsavtaler (134 rettsforlik) fra Norge og Danmark (92 norske og 42 danske), både med henblikk på kreativitet i avtalene, samt hva som kjennetegner formuleringene som brukes i disse avtalene. For å undersøke kreativitet har vi vurdert avtalene opp mot partenes krav i stevning og tilsvar. Det er sivile saker som er studert, men vi har utelatt barnefordelingssaker siden disse har en noe annerledes karakter og ofte følger andre forliksordninger ved domstolene. Rettsmeklingsavtalene er samlet inn i perioden Avtalenes innhold og språklige form er så like at vi har valgt å studere avtalene som en helhet, og gjør derfor ikke en komparativ studie mellom landene. Vi vil først beskrive graden av kreativitet i avtalene, deretter vil vi beskrive og diskutere de ulike språklige kjennetegnene som er funnet. Ved en sammenlikning av avtalene samt stevning/tilsvar i hver enkelt sak fant vi at hele 65 % av avtalene inneholdt et eller flere kreative elementer. For at et element kunne defineres som kreativt måtte det tilføre noe «nytt» i forhold til det som var krevd eksplisitt eller implisitt i stevning eller tilsvar. Eksplisitte krav vil være det som står i partenes påstander, for eksempel et krav om erstatning eller en påstand om urimelig oppsigelse, mens implisitte krav for eksempel vil være de sedvanlige 14 dagers frister for betaling. Formuleringer som «til full og endelig avgjørelse» er ikke regnet som kreativt. Det gjelder heller ikke rene praktikaliteter i avtalene, som at noen skal gi beskjed om noe til noen, eller at det oppgis et kontonummer som et beløp skal betales inn på. Det kreative knytter seg altså til substansielt nye elementer, for eksempel i en erstatningssak der et beløp skal betales, og der det inkluderes en detaljert betalingsplan med utførlige beskrivelser av hvordan beløpet skal deles opp, og betales innen forskjellige frister. Andre ting kan være at det skal utføres et arbeid og man angir at arbeidet skal sjekkes av en ekstern part med utgangspunkt i visse kriterier. Slike betingelser vil da også bli talt som «kreative» elementer. Vi fant statistisk støtte for at tiden som ble brukt på meklingen hadde påvirkning på kreativiteten i meklingsavtalene. Det er stor variasjon i avtalene. I over en fjerdedel av sakene (25,6 %) er det inkludert 5 eller flere ekstra elementer, og i 26,3 % av sakene er det 2-4 ekstra elementer. De klassiske kompromissene, hvor parterne møtes et sted imellom deres krav, utgjør 31 % av avtalene, og i 13,2 % av sakene er det kun et ekstra element inkludert. Det er særlig de to gruppene med flest elementer som er interessante i et kreativitetsperspektiv, og over 50 % av avtalene har altså betydelig grad av kreativitet inkludert. Det ser derfor ut som at rettsmeklingsordningen i utbredt grad oppfyller målet om å utvikle avtaler som er annerledes enn det en dom kan gi. Det er viktig å huske på at ikke alle saker egner seg for kreative løsninger i mekling. I noen tilfeller er det slik at partene for eksempel kun er uenige om et beløp og ferdig med det. Når enigheten om størrelsen på beløpet er inngått er partene fornøyd. Når det er sagt mener vi likevel at det fremdeles synes å være et betydelig potensial for ytterligere grad av kreativitet i rettsmeklingsavtaler generelt, siden det i ca. 50 % av avtalene er ingen eller liten grad av kreativitet til stede. Vi fant statistisk støtte for at tiden som ble brukt på meklingen hadde påvirkning på kreativiteten i meklingsavtalene. Vi skilte mellom saker der det ble brukt mindre enn tre timer, og saker man brukte tre timer eller mer. Av de avtalene som hadde to eller flere kreative elementer var det brukt tre timer eller mer i 77 % av sakene. Tid ser derfor ut til å være et av flere elementer som har avgjørende betydning for om det utvikles kreative avtaler. Vi har også gjort en språklig analyse av hvordan rettsmeklingsavtalene er formulert. Da vi analyserte avtalene med hensyn på kreativitet slo det oss nemlig at avtalene fremsto veldig juridiske i sin språkdrakt, noe som til dels virket underlig siden det er partenes avtaler det er snakk om. Partenes selvbestemmelse er et grunnleggende prinsipp i mekling. Denne selvbestemmelsen kan forstås som partenes rett og plikt til å delta aktivt i løsningen av deres egen konflikt. Selvbestemmelsen er knyttet til en antagelse om at partene er eksperter på eget liv. Det er partene som selv vet best hva problemet deres er, og som derfor er de nærmeste til å utforme løsninger som er i tråd med deres interesser og behov. Partene Kronikken er basert på en artikkel og et bokkapittel som blir publisert i 2014; 1) artikkelen Creativity in court-connected mediation: Myth or reality?, kommer i Negotiation Journal i oktober 2014 og 2) Alternative løsninger i juridisk språkdrakt, - språklige kjennetegn ved rettsmeklingsavtaler i Norge og Danmark, kommer i en nordisk antologi om språkbruk i domstolene, høsten skal være meklingens sentrale aktører. Av dette følger det naturlig at partene selv skal kunne lese og forstå de avtalene som de inngår i meklinger. Det anføres ofte at meklingsavtalen skal være klar, presis og endelig, og at det skal være tydelig hvem som gjør hva, når og hvordan. Når det gjelder hvorledes rettsmeklingsavtaler skal skrives ned og hvilken språkbruk som skal benyttes i disse, finnes det få krav og konkrete retningslinjer i den nordiske meklingslitteraturen. Det anføres ofte at meklingsavtalen skal være klar, presis og endelig, og at det skal være tydelig hvem som gjør hva, når og hvordan. I litteraturen er det likevel ikke utdypet hvordan «klarhet» skal forstås. Man finner også anbefalinger om at meklingsavtaler skal være skrevet i «partenes eget språk» og at man i minst mulig grad skal bruke juridiske faguttrykk i rettsmeklingsavtalene. Som vi ser så gir disse rådene noen praktiske retningslinjer for hva som skal være med innholdsmessig i en avtale, men det konkrete språklige er i liten grad omtalt. Dersom man trekker et skille mellom faglig og ikke-faglig kommunikasjon så kan man slutte fra det ovennevnte at anbefalingene går mot å skrive avtalene i et ikke-faglig språk. Man kan også si at avtalene skal være forfattet i et dagligspråk, som er forståelig for partene. Lovgivningen inneholder forøvrig ingen direkte krav knyttet til formuleringen av rettsmeklingsavtaler. Dersom man velger å inngå rettsmeklingsavtalen som et rettsforlik finnes det noen få formelle krav i lovverket, men disse vedrører i hovedsak innholdet av forliket. I tvisteloven tredje ledd står det for eksempel at rettsforliket skal angi nøyaktig det som partene ble enige om. Det er derfor ganske fleksible rammer for hvordan en meklingsavtale som er inngått i en rettsmekling kan formuleres. På bakgrunn av vår språklige analyse fant vi fire utbredte språklige kjennetegn ved de studerte avtalene; 1) innramming og rutineformler, 2) kansellispråk, 3) juridisk språk og 4) tilslørte subjekter. Vi vil kort vise eksempler på disse kjennetegnene. 1) Innramming og rutineformler En stor del av avtalene rammes inn og omsluttes av gjentakende, språklige vendinger i starten og slutten av avtalen. Disse språklige vendingene, dvs. blokker med faste ord og uttrykk kalles «fraser» i dagligspråket, og «rutineformler» på fagspråket. Rutineformlene inntar faste posisjoner i teksten og formlene har en særlig funksjon. Når en slik innramming blir gjentakende og utbredt får man en utvikling mot at de utgjør en uskreven regel for tekster i den aktuelle sjangeren. Et veldig allment eksempel på dette er for eksempel eventyrene, der man alltid starter med «Det var en gang», og det typisk avsluttes med at «så levde de lykkelig i alle sine dager». I de norske og danske avtalene som analyseres er ikke innrammingsfrasene like enhetlige som i eventyrsjangeren, men Man kan også si at avtalene skal være forfattet i et dagligspråk, som er forståelig for partene. Lin Adrian Solfrid Mykland de opptrer likevel så ofte at det virker som avtalene følger et sett språklige regler for formulering. Særlig utbredt er faste avslutningsfraser, som for eksempel: «Hver av partene bærer sine saksomkostninger» og «Partene begjærer saken hevet som forlikt og frafaller forkynning av hevingskjennelsen. De frafaller også retten til å anke». Det er større variasjon i innledningsfrasene, men eksempler på disse er «Som et omforent beløp», eller «Som fullt og endelig oppgjør. 2) Kansellispråk I den norske bokmålsordboken er kansellispråk definert som «et byråkratisk språk som ofte er unødvendig vanskelig og kronglete». Saken fortsetter på neste side 38 39

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 6. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2008 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2008. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 4. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er en av Norges største tingretter. Embetsdistriktet

Detaljer

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET n n -. _ I «f -, _ I -n s Til kommunene på Helgeland v/ordfører og rådmann. /ééä 7 M OSJØCII ' dcii 30. apr1 12014. ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET Konfliktrådet på Helgeland

Detaljer

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes NOU 2008: 15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet Oppnevnt ved kgl. res. 20. april 2007 Fremla utredningen 16. oktober 2008 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet

Detaljer

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo.

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo. Styreprotokoll 201400012-2 Møtedato: 10. februar 2014 Møtested: Oslo tinghus, Oslo Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Ove

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styreprotokoll 201300012-2 Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

Tolking i offentlig sektor et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd

Tolking i offentlig sektor et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd TOLKEUTVALGET opprettet ved kgl res 23. august 2013 avgitt innstilling 24. september 2014 Tolking i offentlig sektor et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd Anne Kari Lande Hasle Høringsseminar om NOU

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Cannabis nettverk Strategisk satsing Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT Plan- og rammeforutsetninger 2015 Foranledningen(22.7 komisjonen, Hareide komiteen, Sønderland

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 4 2.5 Eksterne henvendelser... 5 2.6

Detaljer

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013 Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett Skedsmo Rådhus Januar 2013 Temaer som behandles Om rettssystemet og Nedre Romerike tingrett Meddommernes rolle/oppgaver Valg til meddommerutvalget Dommeres

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

Vedlegg til høringsbrev

Vedlegg til høringsbrev Vedlegg til høringsbrev 1. Prognoser for befolkningsvekst i perioden (rapportens pkt 8.2.1) Rapportens beregninger bygger på SSBs og Oslo kommunes befolkningsframskrivinger fra 2012 og 2014. Det er fra

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV

DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV Høringsinstanser ifølge vedlagte liste Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 200900487-001 Audun Hognes Berg 73 56 70 59 19. juni 2009 DOMMERFULLMEKTIGORDNINGEN - HØRINGSBREV 1. Bakgrunn De fleste lands

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen? Hvordan finne fram i Oslo tingrett domstolsverdenen? SKUP 21.3.2015 Hva er utfordringene? Hvorfor er det ugreit? Vanskelig regelverk 66 tingretter og 6 lagmannsretter Mye skjønn ulik praksis De viktigste

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-103 (arkivnr: 14/1036) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer B ved X tingrett Ragnhild Olsnes

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Kartlegging av språkbehov 2014. Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester

Kartlegging av språkbehov 2014. Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester Kartlegging av språkbehov 2014 Spørreundersøkelse blant formidlere og storbrukere av tolketjenester Innhold 1. Innledning... 3 2. Metode og utvalg... 3 3. Resultater språkbehov... 4 3.1 Vanskelig å skaffe

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styreprotokoll 201300012-4 Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styret: Forfall: Fra administrasjonen: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo 201200012-2 STYREPROTOKOLL Styremøte 13. februar 2012 Grand Hotel, Oslo Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk Deres ref.: Vår dato: 19.06.2015 Vår ref.: 2015/7741 Arkivnr.: 752 Kommunene i Rogaland Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

Personskadeerstatning

Personskadeerstatning Oslo tingrett Personskadeerstatning - allmennprosess - Retningslinjer for behandling av personskadeerstatningssaker. For pasientskadesaker gjelder retningslinjene så langt de passer. Januar 2009 Plikter

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

Rundskriv, 01.06.1999

Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv G-46/1999 Til: By- og herredsrettene Administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold 1. Ansettelse av dommerfullmektiger 1-1 Ansettelse av dommerfullmektiger

Detaljer

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen 2013 Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett 1 DEL I : KOMMENTARER TIL RESULTATOPPNÅELSE OG ADMINISTRATIV UTVIKLING I 2013

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT ÅRSMELDING FOR 2009

BORGARTING LAGMANNSRETT ÅRSMELDING FOR 2009 BORGARTING LAGMANNSRETT ÅRSMELDING FOR 2009 Forord Borgarting lagmannsrett legger nå for åttende gang frem sin årsmelding for året 2009. For første gang vil årsmeldingen bare være å finne elektronisk.

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

Nedre Romerike tingrett

Nedre Romerike tingrett Nedre Romerike tingrett Årsrapport 2013 Kommuner og innbyggere Nedre Romerike tingrett er domstol for Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Aurskog - Høland, Sørum, Gjerdrum og Nittedal kommune, se kart på

Detaljer

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser.

Tilståelsesrabatt. Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. Tilståelsesrabatt Oppfølgingsundersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser. 22. oktober 2010 Sammendrag Straffeloven av 1902 fikk i 2001 en egen bestemmelse om strafferabatt ved uforbeholden

Detaljer

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014 Prop. 106 L (2012-2013) Inneholder både proposisjonsdel og meldingsdel Proposisjonsdelen inneholder: Lovendringer for å styrke rettssikkerhet

Detaljer

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT HÅLOGALAND LAGMANNSRETT Å R S M E L D I N G 2 1 Tinghuset i Tromsø ligger nord i sentrum like ved Tromsøbrua, og ble tatt i bruk i mars 3. Tinghuset har et bruksareal på ca. 5 m 2 og består av torgrom/vrimlehall,

Detaljer

TILSTÅELSESRABATT. En oppfølgende undersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser basert på undersøkelse i 2004

TILSTÅELSESRABATT. En oppfølgende undersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser basert på undersøkelse i 2004 TILSTÅELSESRABATT En oppfølgende undersøkelse om domstolenes bruk av strafferabatt ved tilståelser basert på undersøkelse i 2004 Domstoladministrasjonen februar 2007 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Innledning...3

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Orientering til etterlatte og fornærmede Utarbeidet av Oslo tingrett januar 2012 Sakens rammebetingelser Hovedforhandlingen starter 16. april 2012, varighet

Detaljer

Årsrapport for Jæren tingrett (forkortet versjon)

Årsrapport for Jæren tingrett (forkortet versjon) 2008 Årsrapport for Jæren tingrett (forkortet versjon) Fra Aula Magna i Justispalasset, Roma. Freske av C. Maccari e. P. Pscucci: Tribonia consegna le Pandette a Giustiniano. Foto: Trude Hell Larsen (2008)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien

Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien Molde, 01.02.13 REFERAT FRA STYREMØTE ROR 01.02.13 Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Sted: Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien Forfall: Liv Husby

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01368-A, (sak nr. 2013/523), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i Sak nr.: 14-075 (arkivnr.: 14/12-14) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

BRUKERVILKÅR. Domstolenes aktørportal

BRUKERVILKÅR. Domstolenes aktørportal BRUKERVILKÅR Domstolenes aktørportal Ved registrering som bruker i nettportalen i medhold av prøveforskrift om elektronisk kommunikasjon med domstolene (forskrift FOR 2012-02-12 nr 140) 3, aksepterer brukeren

Detaljer

FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2)

FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2) FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) Side 1 av 6 FOR 2007-12-21 nr 1605: Forskrift til tvisteloven (tvistelovforskrift2) DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: PUBLISERT: IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett

Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen. Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett Årsrapport for alminnelige domstoler og Finnmarkskommisjonen 2010 Årsrapport til Domstoladministrasjonen for Jæren tingrett 1 Domstolens saksavvikling og forklaringer til forretningsstatistikken Jæren

Detaljer

Juridisk bistand i saker om menneskehandel

Juridisk bistand i saker om menneskehandel Juridisk bistand i saker om menneskehandel Bistandsadvokatens rolle Advokat Ann-Cathrin Marcussen Advokatfellesskapet Rognlien & Djønne m fl Fornærmede - Begrepet " Fornærmede innehaver av en slik interesse

Detaljer

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby

Styreprotokoll. Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Berit Brørby Styreprotokoll Websak:14/483 Møtedato: 17. november 2014 Møtested: Lillestrøm Deltakelse: Forfall Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Carl I. Hagen Styremedlem

Detaljer

De alminnelige domstolene består av tre instanser:

De alminnelige domstolene består av tre instanser: DOMSTOLENE OG RETTSPLEIEN I NORGE DOMSTOLENE I NORGE DOMSTOLENE I NORGE SIDE 3 De alminnelige domstolene består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene (andre instans) og tingrettene (første instans).

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Klaus Kristiansen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/686-1 Klager over avslag på søknader om tilgang til domstolenes elektroniske pressesider Vedlegg:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer)

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Bodø, 28. oktober 2013 Pob. Tone Davik, fagspesialist innen dommeravhør, og pob. Rolf Arne Sætre, dommeravhører, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2014. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2014.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2014. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2014. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2014 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2014. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er en av Norges største tingretter. Embetsdistriktet

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon

Detaljer

VITNESTØTTE. Vitnestøtte

VITNESTØTTE. Vitnestøtte VITNESTØTTE 2013 Vitnestøtte RØDE KORS-PRINSIPPENE INNHOLD 03 Humanitære behov Røde Kors som humanitær aktør Målsetting 04 Frivillige Røde Kors satser på økt mangfold Kvalitetssikring 05 Samarbeidspartnere

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 13.08.2015 i Oslo tingrett, 14-103486TVI-OTIR/07. Tingrettsdommer Kristian Jahr. Betaling av faktura for advokatbistand.

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 13.08.2015 i Oslo tingrett, 14-103486TVI-OTIR/07. Tingrettsdommer Kristian Jahr. Betaling av faktura for advokatbistand. OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 13.08.2015 i Oslo tingrett, 14-103486TVI-OTIR/07 Tingrettsdommer Kristian Jahr Betaling av faktura for advokatbistand Advokatfirmaet Østberg

Detaljer

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03.

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03. OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Monica

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

GULATING LAGMANNSRETT

GULATING LAGMANNSRETT GULATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 07.11.2012 i Gulating lagmannsrett, 12-027723ASD-GULA/AVD2 Dommere: Magni Elsheim Rolf Strøm Carl Petter Martinsen Ankende part Sos Rasisme Ankemotpart

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

VI Instruks for justissekretæren

VI Instruks for justissekretæren VI - 129 - 1 AVSNITT EN Oppgaver for domstolens kontor Artikkel 1 2 1. Den offisielle åpningstiden ved domstolens kontor er fra kl 09.00 til 12.00 og fra 14.00 til 16.00 mandag til fredag, bortsett fra

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR - ET SPØRSMÅL OM RETTSSIKKERHET OG LIKEVERD

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR - ET SPØRSMÅL OM RETTSSIKKERHET OG LIKEVERD Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GTU-14/20319-2 7946/15 02.02.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 04.03.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Rettane til den fornærma og dei etterlatne

Rettane til den fornærma og dei etterlatne Rettane til den fornærma og dei etterlatne Denne brosjyren gir ei oversikt over dei viktigaste reglane. Dersom du ønskjer å vite meir, sjå kontaktinformasjonen på baksida av brosjyren. Den som er offer

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Turid Moldenæs, Ole Henrik Magga og Torjus Gard Følgende deltok

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

Å R S M E L D I N G HÅLOGALAND LAGMANNSRETT HÅLOGALAND LAGMANNSRETT Å R S M E L D I N G 2 1 4 Tinghuset i Tromsø Hålogaland lagmannsrett er Nord-Norges ankedomstol og en av seks lagmannsretter i Norge. Lagdømmet omfatter fylkene Nordland, Troms

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Bruk av videokonferanse i justissektoren

Bruk av videokonferanse i justissektoren Brukavijustissektoren Analyseavbrukeroppfatninger JørnFenstad HansDonaliTilset NTNUSamfunnsforskningAS 2.juli2008 1 Innhold 1 Innhold...2 2 Innledning...4 3 Ombrukavnyteknologiiorganisasjoner...6 3.1 Videokonferansesomsamarbeidsverktøy...

Detaljer