Altfor trangt med tid. side > skriver bøker for elevene > flere fullfører og består > i den syvende himmel >

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Altfor trangt med tid. side 12 17. > skriver bøker for elevene > flere fullfører og består > i den syvende himmel >"

Transkript

1 4 26. februar Altfor trangt med tid side > skriver bøker for elevene > flere fullfører og består > i den syvende himmel >

2 Utdanning > nr 4/26. februar 2010 leder. Må ta ansvaret for lærerne på alvor > Analysen som førstekonsulent Thomas Aanensen i Statistisk sentralbyrå har laget om lærernes lønnsutvikling, har fått stor oppmerksomhet. Alle lærere her i landet som mener de har hatt en dårligere lønnsutvikling enn grupper det er naturlig å sammenligne seg med, har fått bekreftet sine mistanker. Og vel så det. Helt siden midt på tallet har utviklingen gått i gal retning, bare avbrutt av oppturen som følge av de statlige skolepakkene for snart 10 år siden. Nå er virkningen av dem også blitt spist opp, lærerne sakker igjen akterut. Det var også hovedårsaken til at det ble streik for to år siden, selv om alle mente det skulle og måtte bli et læreroppgjør. Det hadde til og med statsministeren gitt oss grunn til å tro på. Det er interessant å lese og høre alle utspillene fra ulike politiske partier ikke minst fra Høyre om hvor god skolen skal bli bare de får tilbake makten. Den sittende rødgrønne regjeringen har også store ambisjoner for skolen, men den har «glemt» ett forhold: å sørge for god rekruttering av nye lærere. Regjeringen sier den vil komme med lovforslag som skal sikre en bedre lærertetthet i årene som kommer, men alle skjønner at det ikke blir mulig å få til det hvis vi ikke har nok lærere. God rekruttering blir det bare hvis arbeidsvilkårene er gode, hvis kommunene, fylkeskommunene og skolene ikke hele tiden må skjære ned på budsjettene og hvis lønnsnivået er attraktivt. Alle som har fulgt med på TV-seriene om skolen det siste halvåret, har fått med seg hvor krevende og sammensatt lærerjobben er. Det er ikke nok «å ha det i seg», for å si det på den måten. Det Høyre sørget for å gjøre sist partiet satt med regjeringsmakten, var med god støtte fra Arbeiderpartiet å overføre forhandlingsansvaret for lærerne fra staten til kommunene og fylkeskommunene. Samtidig ble klassedelingstallene opphevet, slik at det ikke lenger var noen øvre grense for hvor stor en gruppe eller klasse skulle være den skulle bare være «forsvarlig». Hvis Høyre hadde tatt seg bryet med å spørre vanlige lærere om hva som har bidratt til å svekke deres posisjon mest det siste tiåret, ville de ha fått til svar det vi har pekt på her. I tillegg ville mange trekke fram alle skjemaene og rapportene de hele tiden må fylle ut. Arbeidssituasjonen for lærere i både grunnskolen og i videregående opplæring er med andre ord blitt flere hakk tyngre, uten at de har fått noen lønnskompensasjon for merarbeidet. Snarere tvert om. KS fikk det forhandlingsansvaret de lenge hadde mast om i 2003, og de har skjøttet det på en usedvanlig dårlig måte. Analysen til Thomas Aanensen bør de studere nøye i Kommunenes hus de kommende ukene fram mot lønnsoppgjøret i april. Og både ledelsen i KS og alle politikere som mener det er viktig å satse på skolen og lærerne framover, bør også merke seg følgende kommentar fra førstekonsulenten i SSB: «Gode oppgjør for lærergruppene krever at KS har en langsiktig strategi for å tiltrekke seg gode lærere.» Begynn gjerne med en gang. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Nina Mietle (permisjon) Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Kontaktlærer Evy Skogedal er glad i jobben og elevene. Hun vil bare ha mer tid til alle oppgavene. Her følger hun opp elevene Sander Thomassen, Tone Sandtorv Brakedal og Oda Rydland i en pause. Foto: Øyvind Sætre Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 4 / 26. februar 2010 Tema: Kontaktlærere SIDE Trenger tid til kontaktlærerjobben Kontaktlærere kutter elevsamtalen Må finne tid innenfor årsverket SIDE Aktuelt: 4... Strid om ny hovedavtale i Oslo 5... Formgivningsfaget må synliggjøres 6... Frykter mageplask 7... KS avventer nye tall 8... Trives i baseskoler 9... Mentorordninger kommer Virke og viten: Skolemat skaper debatt Skriver bøker for elevene Flere fullfører og består Dugnad for Haiti SIDE 26 SIDE 30 SIDE 54 Rett fram: Aktuell profil: Sidsel Germeten Innspill: Evaluering av lærere Innspill: Stagg direktoratet og KS Innspill: Finansiering med biverknader Innspill: Ramme for skuleåret Innspill: Tenk å være bjørn om vinteren Innspill: Med livet som innsats Innspill: Mobbing et samfunnsproblem Debatt Rett på sak: Marianne Aasen Kronikk: Miljøterapeuter som førebyggande tiltak Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Gir bedre forståelse for norsk Portrettet: I den syvende himmel Fotoreportasje: En skole for lys og trivsel «Langskudd» Kort om bøker Aktuell bok Aktuelt teater Lett Gylne øyeblikk Minneord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 72 75

4 Utdanning > nr 4/26. februar 2010 aktuelt. > oslo kommune Strid om ny hovedavtale Hovedavtaleforhandlingene i Oslo ble avsluttet uten enighet om noen ny avtale. > Partene i tariffområdet Oslo kommune har forhandlet om endringer i hovedavtalen og øvrige avtaler. Organisasjonene fant det umulig å akseptere Oslo kommunes krav, da dette ville innebære forverringer på vesentlige områder for ansatte og tillitsvalgte. Fristen for forhandlingene utløp 15. januar. Siste forhandlingsmøte var 8. februar. Avtalene ble sist reforhandlet i 2002 og er etter det videreført uten endringer, heter det på Utdanningsforbundets hjemmeside. I forhandlingene har Kommuneansattes Hovedsammenslutning (KAH), Unio Oslo kommune, Akademikerne kommune og YSkommune Oslo lagt vekt på å videreføre de bestemmelsene som er inntatt i tidligere avtaler, men vært åpne for nødvendige endringer i tråd med den utviklingen Oslo kommune har gjennomgått de senere år. Oslo kommune har fremmet omfattende krav knyttet til endringer av organisasjonenes rett til å anke lokal uenighet inn til sentral avgjørelse, endring av bestemmelsene knyttet til medinnflytelse ved konkurranseutsetting av kommunale tjenester, samt endring av de ansattes rett til lønnet permisjon ved kurs/opplæring arrangert av forbundene. Forhandlingssammenslutningene beklager at Oslo kommune ikke ønsker å ta inn undervisningspersonalet i hovedavtalen nesten seks år etter at staten overførte forhandlingsansvaret, selv om partene er enige om hvordan det skal gjøres. Organisasjonene foreslo derfor en prolongasjon av gjeldende avtaler. Oslo kommune avviste dette. Kommunens krav og avvisning av organisasjonenes forslag om prolongasjon innebærer at forhandlingene er avsluttet uten resultat. Tidligere avtalebestemmelser gjelder med dette, etter organisasjonenes syn, videre på ettervirkning fram til partene avtaler noe annet. Terje Vilno er forhandlingsleder i Unio Oslo kommune. Foto: Erik M. Sundt Kan havne i hovedoppgjøret Forhandlingene om ny hovedavtale i Oslo kan bli trukket inn i hovedoppgjøret til våren. > Partene i Oslo kommune hadde to hovedmål med hovedavtaleforhandlingene. Vi skulle reforhandle hovedavtalen og fullføre overføringen av forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet til kommunene, sier forhandlingsleder i Unio-Oslo kommune, Terje Vilno. Unio vurderer nå om hele eller deler av hovedavtaleforhandlingene skal trekkes inn i hovedtariffoppgjøret. Det at vi ikke kom til enighet, innebærer at nåværende hovedavtale skal praktiseres videre. For undervisningspersonalet blir det i praksis heller ingen forandringer, sier Vilno på Unios hjemmeside. Hovedavtalen i Oslo kommune ble sist reforhandlet for åtte år siden, og er etter dette videreført uten endringer. Undervisningspersonalet er fremdeles ikke innlemmet i hovedavtalen, til tross for at det snart er seks år siden staten overførte forhandlingsansvaret til kommunene. Da undervisningspersonalet ble overført til kommunene, var intensjonen at undervisningspersonalet skulle innlemmes i kommunenes avtaleverk. Før forhandlingene i Oslo kommune begynte, ble det nedsatt en partssammensatt gruppe med representanter fra hovedsammenslutningene og kommunen. Vi kom der til enighet om hvordan dette kunne gjøres. Derfor er det uforståelig for oss at Oslo kommune avslo å fullføre overføringen av undervisningspersonalet, sier forhandlingsleder Terje Vilno. Det har siden 2002 har vært store endringer i Oslo kommune, noe den gjeldende hovedavtalen ikke fanger opp. Vi mener de forslagene vi hadde sammen med noen av forslagene fra kommunen, ville gitt en bedre hovedavtale og en bedre kommune for byens innbyggere, sier Vilno. Beklagelig brudd Finansbyråd Kristin Vinje (H) synes det er beklagelig at det ikke ble oppnådd enighet om en ny hovedavtale. Tekst: Harald F. Wollebæk > Vårt overordnede mål er at kommunen skal produsere best mulige tjenester for innbyggerne, og i den forbindelse er det behov for enkelte forenklinger av formuleringene i hovedavtalen. Denne gangen var det ikke grunnlag for å fortsette forhandlingene, og de ble stoppet før vi kunne ta fatt på en endelig diskusjon, sier Vinje til Utdanning. Hun ønsker ikke å gå inn på detaljene i forhandlingene. Kristin Vinje mener det vil komplisere vårens tariffoppgjør dersom forhandlingene om ny hovedavtale trekkes inn i dette. Nå er det først og fremst tarifforhandlingene som gjelder. Når disse er ferdige, må vi vurdere hvordan vi kan komme videre mot enighet om en ny hovedavtale, sier hun. 4

5 > Formgivingsfaget Faget må synliggjøres Formgivingsfaget er blitt et usynlig tilbud på studiespesialiserende. En må vurdere om det bør bli et eget utdanningsprogram, sier nestleder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied til Utdanning. Tekst: Liv Skjelbred > Det drukner lett i andre tilbud på studieforberedende. For eksempel går det ikke fram av nettsiden vilbli.no, som elever leser før de velger programområde, at de må søke dette formgivningsfaget allerede fra første året. Elevene kan ikke som i andre studieforberedende utdanningsprogram søke andre året. Derfor er vårt viktigste budskap at dette må synliggjøres, sier Lied. Hun mener en også bør vurdere om formgiving bør bli et eget utdanningsprogram. Hyllest til formgivningsfaget Bekymringsfullt Daglig leder Kristin Aasgaard i interesseorganisasjonen Kunst og design i skolen er bekymret for utviklingen. Tidlig i februar hadde organisasjonen, der de fleste medlemmene er lærere, et møte med kunnskapsminister Kristin Halvorsen, der Aasgaard orienterte om at faget blir usynliggjort. Hun så problemet. Vi sa også at vi mener faget må bli et eget utdanningsprogram på linje med musikk, dans og drama. Elever må også kunne velge formgiving fra det andre året, det ligger allerede i de vedtatte planene, sier Aasgaard til Utdanning. Formgiving er et viktig allmenndannende fag, uansett hvilke yrke man velger. Det ligger til rette for at mange kan få fine skoleår selv om de ikke skal bli kunstnere. Følger utviklingen Kunnskapsdepartementet (KD) er kjent med situasjonen for formgivningsfaget. Vi følger utviklingen, blant annet gjennom evalueringen > Direktør i Rikskonsertene, Åse Kleveland, overrakte årets ildsjelpris til Brit Irene Hetland Haavik ved Forus videregående skole, på konferansen om formgivningsfaget 15. februar. T.v. Arild Johnsen fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Kunst og design i skolen og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen står bak prisen. Hetland Haavik får prisen for utvikling av et nettsted ved egen skole. Foto: Liv Skjelbred av Kunnskapsløftet. Struktur og søkemønstre er en del av denne, opplyser seniorrådgiver Siri Baastad i kommunikasjonsavdelingen i KD til Utdanning. Hun peker videre på at informasjon til elevene om alle muligheter er viktig. Skolens rådgivere må ha god kunnskap om valgmulighetene. For å sikre dette har vi blant annet forskriftsfestet delt rådgiverfunksjon og satt av midler til videreutdanning av rådgivere, sier Baastad. Glemmen videregående får det til Offensiv informasjon og kinoreklame får mange elever til å søke formgivning ved Glemmen. > Ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad har de klart å opprettholde søkningen til formgivningsfag ved god informasjonsvirksomhet. Vi gjør aktivt bruk av ungdomsskoleelevenes utdanningsvalg. Hittil i år har vi hatt over 60 elever fra Fredrikstad og Sarpsborg på besøk. Da får 9.-klassingene en smakebit av faget ved at de får oppgaver som om de allerede går på formgivning. Vi viser dem filmer som vi har laget om faget, forteller avdelingsinspektør Ann Hilde Nilsen til Utdanning. Hun mener det også betyr mye at rektor er svært positiv til faget. Skolen har laget en kinoreklame som viser bilder fra hele skolen, men hvor formgivning er framhevet. Filmen vises i år for tredje gang og kjøres på alle kinoforestillingene fram til søknadsfristen 1. mars. Nesten alle elevene som har søkt seg hit, har sett den, forteller Nilsen. Når Glemmen har åpen skole og besøk av alle tiendeklassingene i distriktet, passes det på at alle elever som kan tenke seg å begynne på de relaterte linjene, sluses gjennom formgivning. Mange tar kontakt. Jeg tror ryktene sper seg om at faget er populært. Vi bruker masse data og har flotte tredimensjonale dataprogram. Vi tilbyr også fordypning innenfor realfag for de som vil inn på arkitektstudiet. Vi har dyktige lærere. Hvis en først skaper en god læringssituasjon, får en også motiverte elever, sier Nilsen. En uke før søknadsfristen går ut for neste skoleår, har formgiving på Glemmen 61 primærsøkere. Over 100 har faget som andreønske. > Les mer på 5

6 Utdanning > nr 4/26. februar 2010 aktuelt. > LIKELØNN Frykter mageplask Uten et forpliktende løfte om penger i årets lønnsoppgjør vil Likelønnskommisjonens arbeid og tiltakene som er foreslått for å minske lønnsforskjellene, ende som et mageplask. Tekst: Lena Opseth Et likelønnsløft ser nok en gang ut til å gå i vasken. Her ser vi Norsk Lærerlags nestleder Gjertrud Eggen (t.v.) og leder Helga Hjetland under en streik blant førskolelærerne i juni Foto: Berit Roald/Scanpix Tror ikke på likelønnspott Regjeringen har ikke gitt signaler om at det vil komme friske midler til en likelønnspott i årets tariffoppgjør. Forutsetningen for et likelønnsløft er brutt, ifølge forhandlingsleder for Akademikerne i staten, Curt A. Lier. > Ifølge Folkebladet.no oppfatter Lier det slik at staten tydelig har meldt fra at det ikke vil komme friske midler og at løftene om likelønn dermed forblir i festtalene. Det regjeringen derimot har uttalt, er at den bidrar til et kvinnelønnsløft dersom arbeidsgivere og arbeidstakere blir enige om hvem som skal få pengene. Det er imidlertid stor uenighet mellom fagorganisasjonene om hvordan likelønnsproblematikken skal løses. For LO handler likelønn først og fremst om å løfte de aller lavest lønte, for Unio og Akademikerne om at kvinner skal lønnes likt med menn som har samme utdanningsnivå. Leder i KS, Sigrun Vågeng, har klart gitt uttrykk for at en likelønnspott på tre milliarder ikke kan løse likestillingsutfordringene i kommunal sektor. Likelønnskommisjonen foreslo dette for to år siden for å bidra til likelønn mellom kvinner og menn. KS tror ikke at en engangspott vil løse utfordringene knyttet til likelønn. Vi mener utfordringene bør løses innenfor rammene av oppgjøret mellom partene, sier Vågeng til nyhetskanalen E24. Også Fellesforbundets leder, Arve Bakke, har uttalt at det er tull med en likelønnspott. Leder av LO-kommune, Klemet Rønning- Aaby, mener utspillet fra Vågeng er merkelig. Jeg kan ikke skjønne at det kan være i kommunesektorens interesse å si nei til at kommunene skal få tilført ekstra midler fra staten. Kommunene skriker etter arbeidskraft, sier han til E24, og vil ha en likelønnspott. Også Unio-leder Anders Folkestad vil ha en likelønnspott. Han uttalte på Unios tariffkonferanse sist uke at kravet om likelønn er det viktigste i årets lønnsoppgjør. > Det sier seksjonssjef Ylva Lohne hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Hun tilføyer at kan hende er det vilje i regjeringen til å tette lønnsgapet, men vilje uten penger gir ikke likelønn. Lohne tilføyer at regjeringen har gitt klare signaler om en likelønnspott foran årets lønnsoppgjør, men videre uttalt at partene må forhandle først. Likestillings- og diskrimineringsombudet venter at regjeringen sammen med partene sikrer en løsning som fører til en bedring av likelønnssituasjonen. Etter dette lønnsoppgjøret vil vi ikke høre forklaringer på hvorfor dette ikke gikk en gang til, sier hun. Hun synes det er underlig at regjeringen nedsetter en likelønnskommisjon for å få en bred analyse av situasjonen, for så å sette arbeidet til side. LDO mener de tradisjonelle lønnsforhandlingene er lite egnet til å rette opp lønnsforskjellene, da historien viser at lønnsøkningen blir spist opp ved neste korsvei. Lønnsgapet handler om at kvinnedominerte yrker i offentlig sektor verdsettes lavere enn mannsdominerte. Man baserer seg på at damene gjør jobben og at det offentlige går likevel. Spørsmålet er hvor lenge flinke jenter velger utdanning som ikke gir økonomisk uttelling. Søkningen til læreryrket har for eksempel gått ned. Vi er alle avhengig av en offentlig sektor som fungerer, sier Lohne. Størst lønnsgap i høyskolegruppene > Et av Likelønnskommisjonens funn er at lønnsgapet i offentlig sektor er størst, 21 prosent, mellom kvinner og menn med inntil fire års høyskole- eller universitetsutdanning. Generelt er gjennomsnittlig lønnsforskjell mellom kvinner og menn 15 prosent, og det har stått på stedet hvil i 25 år. Likelønnskommisjonen har foreslått at lønnsgapet må tettes både ved at det settes i verk tiltak som bedrer den skjeve fordelingen av omsorg og arbeid mellom kvinner og menn, og ved at friske midler bevilges for grupper som kommer uheldig ut, eksempelvis lærere med mellomlang utdanning. 6

7 > TARIFFOPPGJØRET 2010 Til tross for løfterike ord i protokollen etter lærerstreiken i 2008, melder KS at de ikke har ansvaret for å rette opp en negativ lønnsutvikling fra 30 år eller mer tilbake i tid. KS avventer nye tall Det ligger ikke mye penger til å rette opp en eventuell mindrelønnsutvikling for lærerne i årets tariffoppgjør, hevder forhandlingssjef Per Kristian Sundnes i KS. Han mener nye tall som kommer i mars, vil vise lærernes reelle lønnsutvikling. TEKST: Lena Opseth > En egen regnegruppe med representanter fra partene skal legge fram tall for lønnsutviklingen de siste årene. Etter lærerstreiken i 2008 ble partene enige om en protokoll hvor det blant annet heter at «dersom gjennomgang av lønnsstatistikken viser at lønnsveksten for skoleverket fra 2007 til 2008 er lavere enn lønnsveksten for gjennomsnittet i kommunal sektor, skal dette være en del av grunnlaget for eventuelle lønnsmessige tiltak i 2009 og for hovedtariffoppgjøret i 2010». Lønnsutviklingen er snudd allerede. Hvis regnegruppa viser at vi tar feil, skal dette som nevnt være en del av grunnlaget for tariffoppgjøret, sier Sundnes, som ikke lover noen lønnsfest. Det er relativt lite penger i årets lønnsoppgjør til å rette opp ulike berettigede krav, men det gjenstår å se om partene er innforstått med det. Over statsbudsjettet er det anslått en lønnsvekst på 3,5 prosent. Finansminister Sigbjørn Johnsen har allerede varslet at «dette har vi itte råd tel nå», sier Sundnes. Ifølge Thomas Aanensen i Statistisk sentralbyrå har lærerne systematisk tapt lønnskampen de siste 30 årene. Er ikke tida inne for et lønnsløft til lærerne? Hvorvidt tallene fra Thomas Aanensen, en førstekonsulent i SSB, stemmer, vil jeg ikke gå inn på. KS har uansett ikke ansvaret for å rette opp en negativ lønnsutvikling fra 1970-tallet eller enda lenger tilbake. KS og partene i arbeidslivet, deriblant Unio, forholder seg til tall fra Teknisk beregningsutvalg. Disse tallene er ikke positive for lærerne, men også blant annet sykepleierne har opplevd en svakere utvikling enn andre grupper. Etter lærerstreiken i 2008 ble partene enige om å få til en bedre lønnsutvikling, og KS mener at med 6,74 prosent lønnsøkning til lærerne i 2008 og 4,74 prosent i fjor, er tendensen snudd, svarer Sundnes. Bør ikke lærene prioriteres i ei tid med alvorlig rekrutteringsvikt blant lærere? Vi mangler også sykepleiere, tannleger, leger, ja, det er rekrutteringssvikt innen store områder. Det blir sagt at lærerne er viktigere enn alle andre fordi de og skolen legger grunnlaget for vekst og framdriften av samfunnet. Lærerne er imidlertid ikke i en «trestjerners kategori» over alle andre. Lønnsoppgjøret er heller ikke det eneste som avgjør rekrutteringen. Med en kunnskapsminister som kjenner Finansdepartementets kriker og kroker, er det kanskje mulig å lure ut ekstra kroner til lærerne i lønnsoppgjøret? Oppgjøret er partenes ansvar, som alltid. Det Per Kristian Sundnes. Arkivfoto: Paal M. Svendsen er vårt utgangspunkt foran forhandlingene, sier Sundnes til Utdanning. Lærerne har sakket akterut Lærerne har sakket akterut i lønnskampen helt siden midt på 1970-tallet, viser en fersk analyse fra Thomas Aanensen i Statistisk sentralbyrå. TEKST: Knut Hovland > Dette er ikke overraskende, men en god beskrivelse av en alvorlig situasjon, sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, til Dagens Næringsliv. Bjerkestrand understreker hvor viktig lønnsnivået er for rekrutteringen til læreryrket, og at BAKGRUNN. Lærerlønn dette burde bekymre flere enn Utdanningsforbundet. Analysen til Aanensen, gjengitt i siste nummer av fagbladet Samfunnsøkonomen, viser også at det lønnshoppet lærerne fikk med «skolepakkene» i 2000 og 2001, er passert av sammenlignbare grupper. Det Aanensen er kommet fram til, bekrefter også det leder i Utdanningsforbundet Hordaland, John G. Torsvik, sa til Utdanning i begynnelsen av februar: at lærerne samlet har tapt nær to milliarder kroner årlig de siste årene. > Lektorene hadde i 1973 en gjennomsnittslønn på 83 prosent av gjennomsnittet for sivilingeniører. I dag har lektorlønnen falt til 64 prosent av sivilingeniører i privat sektor. Adjunkter hadde i 1973 en lønn som lå tett opp til lønnen (91 prosent) for ingeniører med to eller tre års utdannelse nå er den falt til 71 prosent. Kilde: Thomas Aanensen, førstekonsulent i SSB 7

8 Utdanning > nr 4/26. februar 2010 aktuelt. > Arkitektur Trives i baseskoler Lærere og elever i baseskoler vil ikke tilbake til klasseromskoler, selv om noen av dem opplever noe uro og disiplinproblemer. Tekst: Liv Skjelbred > Ifølge en undersøkelse som Sintef Byggforsk har gjort ved ni baseskoler i Oslo, ønsker ingen av dem seg tilbake til klasseromskolen. Planløsning, akustikk og støy er undersøkt ved seks barnetrinn og tre ungdomstrinn. Barnetrinnet, først og fremst 5. trinn, ble undersøkt ved Ammerud, Bogstad, Høybråten, Disen, Karlsrud, og Linderud. Ungdomstrinnet, primært 9. trinn, ved Karlsrud, Linderud og Øraker. Ikke god akustikk Ingen av skolene tilfredsstiller forskriftenes minstekrav til akustiske egenskaper. Noen av skolene oppgir at de har forstyrrende gjennomgangstrafikk og problemer med luft, temperatur og lys. Det kan også bli uro hvis elevene driver med ulike aktiviteter. Men ingen av skolene oppgir at støy er et stort problem. Ved alle skoler oppgir elever og lærere at de trives bra. De fleste elevene ønsker mer disiplin, men ingen av dem, heller ikke lærerne, vil tilbake til klasseromskolen. Lærere og elever mener baseskolene gir større muligheter for å legge opp undervisningen fleksibelt. Ved noen av skolene oppgir lærerne at «baseskolen er helt fantastisk for pedagogikken». Baseskolen gir bedre muligheter til å gi tilpasset opplæring, ifølge lærerne. Ønsker seg større grupperom De fleste skolene har ett stort baserom med plass til elever på trinnet, omkranset av Fornøyd inspektør Før jul i fjor flyttet ungdomstrinnet ved Grålum ungdomsskole i Sarpsborg inn i en ny baseskole. Dette er flaggskipet i Sarpsborg når det gjelder arkitektur og elektroniske installasjoner, sier undervisningsinspektør og leder for 8. trinn, Cicel Dahl. > Vi har fått flotte fellesarealer og et veldig fint uteområde. Svært få ønsker seg tilbake til den gamle skolen. Men det er mulig at elever med konsentrasjonsproblemer sliter litt mer, sier Cicel Dahl. Hun viser til god inneluft, at det er lyst og trivelig, og at rommene er lagt til rette for god akustikk med myke gulvbelegg og lyddempende takplater. Det er 60 elever fra samme trinn samtidig i 3 5 grupperom, som regel planlagt for 15 elever. Noen lærere peker på at det særlig er behov for større grupperom. Tilknyttet basen finnes også et samtalerom med plass til fire personer. Noen av skolene har egen garderobe for gruppen, andre må dele med andre trinn. På alle skolene har basene tilknytning til et auditorium. Målingene, og intervjuer med de aktuelle elevene, lærerne og rektor/administrasjon, er gjort i Oppdragsgiver er Husbanken og målgruppen Kunnskapsdepartementet, Kommunaldepartementet, Utdanningsdirektoratet, kommuner og fylkeskommuner. basen. Nesten like mange, 55 elever, har undervisning i rom andre steder i bygget. Det fungerer godt, mener Dahl. Kantinen tilbyr gratis frokost hver morgen. Egenprodusert mat selges tre ganger i uka. De fleste elevene er fornøyde. Elevene på 8. trinn kommer rett fra barnetrinnet på en tradisjonell klasseromsskole. Men jeg har inntrykk av at de trives godt, sier Dahl. Teamet på 8. trinn sier at lærersamarbeidet er blitt mye bedre, sier Dahl. Men lærerne har også noen utfordringer. Skolen har en flott naturfagavdeling med laboratorier og formidlingsrom. Men med bare to lærere på ca. 60 elever er ikke rominndelingen optimal, ifølge Dahl. Blant annet baseskolen Bogstad var med i undersøkelsen som munnet ut i rapporten «Planløsning, akustikk og støy i baseskoler». Foto: Sintef Byggforsk For og imot baseskoler Artiklene har skapt debatt på Utdanning bringer noen klipp: «baseskolene krever en lærertype som trives i samarbeid med andre. Altfor mange liker å lukke døra og drive sin undervisning uten innblanding fra andre.» Marit Rundberg Svake elever får ikke den oppfølging de trenger Lærerne klarer ikke å fange opp de som sliter. på mine barns baseskole har de valgt å gå tilbake til klasseromsundervisning. Mortensen lærertetthet og spesialutdannete pedagoger er langt viktigere ressurser enn størrelsen og utseendet på læringsarenaen. Petter Malmo Jippi, endelig noen som tør å si noe pent om baseskoler. Jeg jobbet på en i fire år og elsket det! Det var flott å jobbe i team, det ga en trygghet som lærer som jeg aldri har hatt, verken før eller siden. Kåre Vangen Vi er sjeleglad for å være tilbake til klasserommet hvor det er vanskeligere å stikke seg bort og hvor det er klare fysiske rammer. Hofstad 8

9 > Lærerutdanning kort fra kloden: Mentorordninger kommer Undersøkelser i England viser at de mest talentfulle lærerne slutter tidligst i yrket. Veiledning kan få flere til å bli, ifølge Gunnar Engvik. Tekst: William Gunnesdal > Hva legger vi i ordet mentor? spurte førstelektor Gunnar Engvik under en konferanse for skoleledere i Stjørdal, som samlet rundt 250 deltakere. Engvik er førstelektor i pedagogikk ved NTNU, der han arbeider i «Program for lærerutdanning. Kvalitet og ledelse». Hans mentordefinisjon var: en erfaren kollega som bidrar til å støtte, utfordre og profesjonalisere yrkesstart og -identitet for/hos nyutdannede lærere. Utdanningsdirektoratet vurderer betingelsene for at veiledning av alle nytilsatte, nyutdannede lærere kan begynne fra høsten Norge og Finland er to av få land som ikke har obligatorisk veiledning de første årene en lærer er i jobb. I mange land følges lærerne opp utover ett år i yrket. Engvik snakket om vurderinger skoleeier må gjøre angående mentorer: Skal små skoler ha bare én mentor? Eller én for barnetrinnet og én for klasse? Og hvordan organisere en mentorordning i større skoler, og skal ungdomstrinnet ha én mentor til Gunnar Engvik. Privat foto hvert av fagene norsk, matematikk og engelsk? Veiledning av alle nye lærere kan begynne fra høsten Arkivfoto: Bo Mathisen Tilsvarende må ulike ordninger vurderes i videregående skole. Engvik listet opp ferske læreres utfordringer: disiplin i klasserommet, å motivere elevene, å håndtere forskjeller mellom elevene, å vurdere elevarbeider, å forholde seg til elevenes foresatte og å lede læringsarbeidet. For ca. et år siden underskrev daværende statsråd Bård Vegar Solhjell og Halvdan Skard, KS, en intensjonsavtale der de slo fast behovet for en systematisk veiledning og oppfølging av nye lærere. KS skal arbeide for at alle kommuner og fylkeskommuner tilbyr en slik veiledning. Staten skal sørge for at lærerutdanningsinstitusjonene har kapasitet til å gi en god og relevant utdanning av lokale mentorer. Opplæringsloven paragraf 10 8 sier at det er arbeidsgivers ansvar at nyutdannede lærere får nødvendig opplæring og veiledning til å gjøre lærerjobben. I en undersøkelse gjort av Nifu Step våren 2009 meldte 48 prosent av grunnskolene og 29 prosent av kommunene at de drev veiledning av nyutdannede lærere. Skolene hadde egne opplegg i 73 prosent av tilfellene. I videregående skole var det ordninger i 64 prosent av skolene og i 9 fylkeskommuner. Her hadde skolene selv opplegg i 86 prosent av skolene som hadde mentorordning. > Si din mening om behovet for veiledning for nyutdannede lærere til > England Flere fattige elever tar høyere utdanning > Flere elever fra fattige engelske hjem begynner nå på universitetet, ifølge en undersøkelse utført av The Higher Education Funding i England. På midten av 1990-tallet tok én av 20 unge fra de fattigste områdene universitetsutdanning mot halvparten av tenåringene fra de 20 prosent rikeste områdene. Nå begynner en av fem av de fattigste elevene på høyere utdanning, men nesten seks av ti fra de rikeste, skriver The Times Educational Supplement. > Ukraina Språkforbud opphevet > Lærere i Ukraina får likevel snakke russisk på jobben. Konstitusjonsdomstolen i landet har erklært at regjeringen gikk ut over fullmaktene sine da påbudet om å snakke ukrainsk ble innført i fjor høst, melder den ukrainske nettavisen Totsjka. Som Utdanning skrev i 21/2009, ble lærere i offentlige skoler truet med disiplinære tiltak dersom de ikke holdt seg til det eneste offisielle språket i landet. > Sør-Afrika Vil fjerne streikeretten > Det største opposisjonspartiet i Sør-Afrika, Democratic Alliance, foreslår at undervisning skal defineres som en samfunnsmessig uunnværlig tjeneste. Det vil i så fall innebære at lærerne mister streikeretten. De fleste store lærerorganisasjonene er kritiske til forslaget. Mange av svakhetene i de offentlige skolene blir ikke løst ved å forby lærerne å streike, sier generalsekretær Chris Klopper i lærerorganisasjonen SAOU til den sørafrikanske avisa Business Day. 9

10 Utdanning > nr 4/26. februar 2010 aktuell profil!! Hvem: Sidsel Germeten (60) > professor ved Høgskolen i Finnmark Aktuell med: 60-årsdag, tre forskningsprosjekter og ny bok. Pendlerprofessoren Sidsel Germeten får tid til mye. Karrieren begynte som førskolelærer og fortsatte som spesialpedagog, rektor og høgskolelektor. Nå er hun professor, forsker og forfatter. Hun pendler mellom sine fire hjem; Oslo, Alta, Kreta og Dovre. Tekst: Marianne Ruud Foto: Gunnar Sætra, Høgskolen i Finnmark > Sidsel Germeten sprer seg over et stort fagfelt og et stort geografisk område. De tre første årene av yrkeskarrieren var hun førskolelærer i hovedstaden. Så dro hun til Hammerfest i Finnmark. Nå pendler hun mellom hybelleiligheten i Alta og hovedleiligheten på Grünerløkka i Oslo. Hvis hun da ikke befinner seg i ferieleiligheten på Kreta eller på hytta på Dovrefjell. Som pasjonert laksefisker kan hun også påtreffes i Altaelva med fluestang, gjerne med ektemannen og hans fluestang også. Ser vi på aktivitetsnivået, er det umulig å forstå at professor i pedagogikk ved Høgskolen i Finnmark, Sidsel Germeten, fylte 60 år den 30. januar. Germeten vokste opp på Stabekk i Bærum i Akershus og tok førskolelærerutdanning på Barnevernsakademiet i Oslo. Da hun etter tre år som førskolelærer reiste til Finnmark, var det for å bygge opp en pedagogisk-psykologisk tjeneste i Hammerfest. Hit dro hun med mannen, Frode Germeten, som den gangen var nyutdannet realfagslærer. De fikk to døtre, og hun kombinerte livet som småbarnsmor med full jobb som rektor på en spesialskole. Etter hvert ønsket hun seg mer spesialpedagogisk kompetanse. Hun returnerte til Oslo og fikk jobb i Norsk Lærerlag, der hun var med på å bygge opp en egen avdeling for førskolelærere. Samtidig tok hun hovedfag i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Etter å ha fullført fikk hun jobb som høgskolelektor ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Så planla hun doktorgrad. Men miljøet i Oslo ble for fagorientert for henne, forteller hun til no. På lærerhøgskolen i Stockholm fant hun et mer profesjonsorientert miljø. Derfor pendlet hun med nattbuss til Sveriges hovedstad. Professoren er familiekjær og drar ofte hjem til ektemannen. Helst vil hun også møte deres to døtre, de to barnebarna og sine egne tre søsken. I Oslo går hun på kafé, kino og konserter. Sidsel Germeten kommer fra en musikkglad familie og liker både jazz, pop og folkemusikk. Dessuten har hun sunget i kor. Broren, gitarist Jon Larsen, er kjent fra blant annet bandet Hot Club de Norvège. En av døtrene er musikkutdannet kunstner som turnerer med trekkspill. Den andre har valgt læreryrket. Sidsel Germetens ektemann er rektor på Flåtestad ungdomsskole i Oppegård i Akershus. Skolen fikk nylig Dronning Sonjas pris. Også Sidsel Germeten er priset. I 2007 fikk hun Høgskolen i Finnmarks forskningspris. Pengene brukte hun og mannen til en reise til New Zealand i fjor, der hun var gjesteforeleser i Wellington. Samtidig startet de en felles feiring «Kollegene mener hun må ha vært nomade i sitt forrige liv.» av sekstiårsdagene. Hovedfeiringen foregikk på Kreta i august i fjor. Hit kom både venner og familie. Ferieleiligheten brukes også til en ukes seminar i mai hvert år med kollegene på høgskolen. Her dekker hun langbord og kompenserer for liten plass på hybelen i Finnmark. For tiden stortrives Germeten med sine veiledningsoppgaver og tre forskningsprosjekter. Ett handler om tilpasset opplæring og spesialundervisning i skolen, ett om flerspråklighet i barnehagen med utgangspunkt i kvensk, samisk og russisk og ett om engelskundervisning i Kina. Til ett av prosjektene gjør hun feltarbeid i Hammerfest, der datteren gikk på skole. På høgskolen har hun opprettet et eget masterprogram. Snart utkommer boka «Grunnlag for læring» skrevet sammen med kollega Eva Skogen. Den handler om kartlegging og testing i barnehage og skole. Sidsel Germeten beskrives som målrettet, ryddig og energisk. Dessuten er hun direkte. Familien mener det er en av årsakene til at hun trives så godt i Nord-Norge. Om pendlertilværelsen sier hun at hun kommer til å veksle mellom sine fire hjem så lenge helsa holder. Storbyweekender med ektemannen får hun også tid til. Kollegene mener hun må ha vært nomade i sitt forrige liv. 10

11 Utdanning > nr 4/26. februar 2010 aktuelt. Skolemat skaper debatt Ungdomsskoleelever i Ålesund får med foreldrenes velsignelse bestille varm skolemat av en kommersiell aktør. Elevene på barneskolen må derimot klare seg med matpakka. Tekst: Kjersti Mosbakk > For 35 kroner dagen kan elevene ved Skarbøvik ungdomsskole i Ålesund få levert et varmt måltid på skolen. Firmaet Skolematen.no vil gi elevene ved Aspøy skole samme mulighet, men der ser det ut til at matleveransen må snu i skoleporten. Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og skolemiljøutvalget har anbefalt at foreldrene sier nei til tilbudet. Ifølge FAU-leder Katrin Skuggen er hovedgrunnen at det blir for dyrt. 35 kroner dagen blir 700 i måneden. Mange har flere barn. Ei mor i FAU som har tre barn, ville måtte betale 2000 kroner i måneden, forteller Skuggen. FAU reagerer også på at prisen er lik uavhengig av om maten leveres til en førsteklassing eller en ungdomsskoleelev. Rektor Line Haadem er enig, og trekker også fram miljøaspektet. Ordningen medfører jo mye ekstra søppel, sier hun. Haadem og Skuggen mener saken er annerledes for ungdomsskoleelever, siden de har frihet til å gå utenfor skolens område og handle. Det er rektor Bjørn Nedreskodje ved Skarbøvik ungdomsskole enig i. Elevene går rett over veien og handler skolebrød, boller, cola og lignende. Jeg har snakket med elevrådet om dette. De sier at mange handler seg tre boller og en cola. Det blir 35 kroner det også, men vi får ingen spørsmål om det, sier rektor. Aller helst ville han at skolen skulle være selvforsynt matveien, i form av egen kantine. Alle i skolen kjenner jo en litt låk smak når det er snakk om kommersielle aktører. Men her synes vi hensikten er god. Det er sunn mat, og mye trivsel og positivitet følger med, mener Nedreskodje. Han forteller at matordningen ikke medfører noen ekstra belastning for skolen: Bestillingen gjøres elektronisk på nettet, maten kommer til skolen og leveres ut med frukt og grønt-ordningen. Vil tilby skolemat til alle Grethe Fjørtoft, som driver Skolematen.no, vil gjerne samarbeide med regjeringen om levering av varm skolemat. Den dagen regjeringa finner ut at de ønsker å bruke penger på skolemat, har vi allerede et konsept, sier hun. Grethe Fjørtoft synes det er leit at spørsmålet om skolemat blir en prisdebatt. Hun hevder at hennes hovedtanke er å kunne tilby elevene et godt sammensatt, varmt måltid. Fjørtoft samarbeider med lokale produsenter og leverandører for å kunne levere i hele landet. Det blir jo veldig synlig hvem som har dårlig råd når noen elever får levert varm mat og andre ikke? Ja, jeg synes det er helt forferdelig at ikke alle skal få lik mulighet. Men vi har allerede forskjeller, skolemelk er ikke gratis. Dessuten er det forskjell på matpakker; noen foreldre lager flotte matpakker, mens andre ikke sender med mat i det hele tatt, sier Fjørtoft. Hva er din kommentar til det som FAU ved Aspøy skole påpeker, at prisen er lik uansett om det er en førsteklassing eller en ungdomsskoleelev som skal ha maten? Marginene våre er så små at når du skal lage maten, dekke lønnskostnader og transportkostnader, er det ikke mulighet til å gjøre noe med prisen, i alle fall ikke nå i etableringsfasen. Rektor ved Aspøy skole peker også på at emballasjen maten leveres i, fører til ekstra mye søppel. Hva er din kommentar til det? Emballasjen er resirkulerbar, laget av kartong og andre materialer men ingen plast. På den ene skolen jeg leverer mat til, har en kreativ lærer sagt at hun vil bruke emballasjen til å lage en skulptur i skolegården. Tenk om skolene kunne gjøre det til en positiv konkurranse; å lage den flotteste skulpturen av emballasjen? sier Fjørtoft. Tror på lokal dugnad Stortingsrepresentant Aksel Hagen (SV) understreker at partiets langsiktige politiske mål er fortsatt å gi alle elever et gratis skolemåltid, som en naturlig følge av framtidas heldagsskole. I mellomtida har Hagen tro på gode lokale løsninger. Jeg ser for meg å bygge ut frukt og grønt-ordningen. Det er det en del kommuner som har gjort allerede. Da kunne jo skole og kommune sjøl gi et kantinetilbud, eventuelt i samarbeid med lokale foreninger og kanskje foreldre. Jeg har veldig sans for lokale løsninger, det går an å ta en liten mobilisering. Hagen synes det nesten er rart at tilbud om skolemat ikke har kommet før. Når vi samtidig veit at det drives skolekantiner der elever må betale, så er det ikke forskjell på skolekantine og betaling der og dette. Man kan ikke være prinsipiell motstander av det, mener Hagen. Dog synes han 35 kroner dagen for skolemat er en ganske stiv pris. Elever i Ålesund får tilbud om varm lunsj. Ill. foto: Liv Skjelbred 11

12 Kontaktlærer Evy Skogedal jobber langt mer enn et årsverk for å kunne følge opp elevene sine. I tillegg tar hun etterutdanning som leseveileder. Her med elevene Henriette Vågen Reigstad og Oda Rydland. Trenger tid til kontaktlærerjo

13 Utdanning > nr 4/26. februar 2010 tema. Det er langt fram til regjeringens Soria Moria-skoleslott der ingen kontaktlærer har ansvar for flere enn 15 elever. Forrige skoleår hadde nesten halvparten av kontaktlærerne flere enn 15. Kunnskapsministeren har i ettertid gått bort fra tallet 15, men løftet om økt lærertetthet står ved lag. «Det haster!» er budskapet fra lærere landet over.. >Side bben

14 Utdanning > nr 4/26. februar 2010 tema.kontaktlærere Tekst: Marianne Ruud, Foto: Øyvind Sætre Kontaktlærere kutter Lærerne ved Rimbareid skule i Fitjar har regnet ut at kontaktlærerens oppgaver tar mellom 250 og 300 klokketimer i året. Men med ansvar for rundt 20 elever har de bare 57 klokketimer til disposisjon. Nå kutter de ut de planlagte elevsamtalene for å få tidsplanen til å gå opp.

15 elevsamtalen > Utenfor Rimbareid skule på Fitjar tar elevene løpefart og kaster seg ned på en bane av blank is som de har laget i skolegården. Andre elever kommer susende ned en snøkledd skrent Kari Fjugstad Giske, Evy Skogedal og Ingvild Brekke Myhre vil at Utdanningsforbundet skal forhandle fram en avtale om mer tid til kontaktlæreroppgavene. på rattkjelke. Det er februar, ni kuldegrader, og sola skinner fra skyfri himmel. Utdanning har tatt turen til Stord i Sunnhordland for å treffe noen av Rimbareid skules kontaktlærere. Klassestyreren ble nemlig omdøpt til kontaktlærer og klassen til basisgruppe da opplæringsloven ble revidert i Loven forteller at kontaktlærer skal ha ansvar for basisgruppa som helhet samt for den enkelte elev, både faglig og sosialpedagogisk. Medlemmene i Utdanningsforbundets klubb ved Rimbareid skule mener det er på høy tid at Utdanningsforbundet forhandler fram en arbeidstidsavtale som gir kontaktlærerne tid til å gjøre jobben. I et innspill i Utdanning gjør de det klart at de vil at avtalen skal inngås før de blir utbrente. I innspillet har klubbmedlemmene summert timebruken til en kontaktlærer på barnetrinnet med ansvar for 20 elever. De kom fram til at oppgavene tar mellom 250 og 300 klokketimer i året. Den tiden kontaktlærerne har til disposisjon etter dagens gjeldende særavtale, er én time nedsatt leseplikt i uka. Det tilvarer 57 klokketimer. Klubben på Rimbareid krever tre timer nedsatt leseplikt i uka. Jobber minst 50 timer Rimbareid skule har 360 elever fra 1. til 10. trinn. Det var på et møte i Utdanningsforbundets klubb på Rimbareid skule høsten 2009 at kontaktlærerens situasjon ble et tema. Vi begynte å ramse opp kontaktlærerens oppgaver og diskutere hvordan vi kan få tidsskjemaet til å gå opp. Det var full enighet om at tidsskjemaet er sprengt for lengst. Ofte kan vi være uenige på klubbmøtene, men denne gangen var det full enighet, forklarer Kari Fjugstad Giske, kontaktlærer i 70 prosent stilling for elever på 5. trinn. Da klubbmøtet var over, satte Fjugstad Giske seg ned sammen med kollega Evy Skogedal, kontaktlærer i 80 prosent stilling for elever på 5. trinn, for å forfatte et brev til arbeidsgiver. De skrev samtidig til både Utdanningsforbundet sentralt og et innspill til Utdanning. Når vi snakker om tidspresset vi kontaktlærere opplever, har det lett for å utvikle seg en sytekultur. Det ønsker vi ikke å bidra til. Derfor gikk vi konkret til verks og begynte å telle timer, sier Fjugstad Giske. Hun fikk god hjelp av kollega Ingvild Brekke Myhre: Full fart på isen. Elev Mats Olsen Vik koser seg i kulda. I fjor bestemte jeg meg, på eget initiativ, for å skrive ned hvor mye tid jeg brukte på hver enkelt arbeidsoppgave som kontaktlærer. Jeg kom fram til at jeg med min 80 prosent stilling jobbet rundt 50 timer i uka. Det blir mange gratis arbeidstimer i løpet av året, sier Brekke Myhre, som i år er kontaktlærer på 1. trinn. Det forventes at vi lager differensierte ukeplaner på minst tre ulike nivåer. Det skjer fra 2. trinn. Vi har også ukentlige teammøter for å følge opp hver elev. I tillegg har elevene krav på muntlig og skriftlig vurdering i alle fag. Og foreldre vil at vi skal være tilgjengelige på e-post og telefonen når noe oppstår, sier Brekke Myhre. Hva gjør dere for å få regnestykket til å gå opp? På klubbmøtet i høst bestemte vi oss for å kutte ut de planlagte elevsamtalene inntil videre. Det skjer ikke med lett hjerte. Vi mener elevsamtaler er viktige, men ett sted er vi bare nødt til å kutte. Vi regner med å spare rundt timer i året på å kutte ut elevsamtalene. Har dere lov til å kutte ut elevsamtalene? Det er et godt spørsmål. Vi har sett litt på regelverket og funnet ut at det kanskje er mulig å kombinere elev- og foreldresamtalen. Men vi er usikre på tolkningen vår, sier Fjugstad Giske. Mange arbeidsoppgaver Kontaktlærerne på Rimbareid har laget en liste over arbeidsoppgaver og tidsbruk. Den viser at kontaktlærer har et hovedansvar både for enkeltelever og basisgruppa. De skal ha ansvar for elevens faglige og sosiale utvikling. Det innebærer blant annet to halvårlige elevsamtaler per > 15

16 Utdanning > nr 4/26. februar 2010 tema.kontaktlærere > Kontaktlærere kutter elevsamtalen elev, beregnet til timer. De skal også ha to halvårlige foreldresamtaler per elev, beregnet til 80 timer. Mellom 19 og 38 timer brukes til samarbeid med hjemmet. Samme timetall brukes til oppfølging av enkeltelever. Oppfølging av barn med spesielle behov tar rundt 19 timer. Rettledning av assistenter er beregnet til 38 timer. Møtevirksomhet rundt barn med spesielle behov tar fra 5 til 10 timer. Ukeplaner, sosiale tiltak for klassen, koordinering av arbeid med andre lærere, møter med ledelsen, henting av frukt og melk, utstillinger, foreldremøter og kveldsarrangementer med elever er beregnet til 38 timer. Kontaktlærer skal også samarbeide med skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barnevernet og andre instanser utenfor skolen. Møter med samarbeidspartnere og ansvarsgruppemøter hører med. Noen elever har krav på individuell opplæringsplan, som skal lages av kontaktlærer. Andre går på kontrakt på bakgrunn av atferdsvansker. Dette er elever som ikke har krav på spesialundervisning, men de må følges opp. Mer omfattende krav til skriftlig og muntlig vurdering tar også tid. I tillegg kommer oppgaver som ikke er pålagt. Skidag og Klatremus Dagen før Utdanning kom på besøk, arrangerte Rimbareid skule ski- og skøytedag i strålende vintervær. Men ikke alle barn på vanligvis snøfattige Fitjar har ski og skøyter, så lærerne tok med seg det de kunne finne hjemme til utlån og spurte venner og kjente om å bidra. Det forventes at alt utstyr som brukes i skolen, skal være gratis. Noen mener visst at det også bør gjelde ski og skøyter, sier Evy Skogedal. Myndighetene har ikke pålagt kontaktlærerne å sørge for at alle elever har ski og skøyter. Likevel føler kontaktlærerne et ansvar for å få alle elevene med på vinteraktivitetene. Dette skoleåret satte jeg opp teaterforestillingen Klatremus i Hakkebakkeskogen med elevene mine på 5. trinn. Her på skolen er det vanlig å sette opp en teaterforestilling på 5. trinn, så da gjorde jeg det. Selvsagt er det umulig å gjennomføre noe sånt kun innenfor vanlig arbeidstid, sier Skogedal, som skynder seg å legge til at hun ikke er ute etter å klage: Det var fantastisk å se hvordan elevene mine blomstrer opp på scenen. Også elever som ikke er så sterke teoretisk. Slik jobbing er givende, men også tidkrevende, sier hun og legger til: Kallstanken råder fremdeles blant oss lærere. Uten den ville mange arbeidsoppgaver aldri blitt utført. Vi får stadig nye skriv fra skolemyndighetene om alt skolen bør ta ansvar for. Men vi hører aldri hvilke oppgaver som bør ut, sier Skogedal. Byrdefull undervisning Nesten halvparten av landets kontaktlærere har ansvar for mer enn 15 elever, viser statistikk fra GSI (Grunnskolens informasjonssystem) skoleåret 2008/09. Samtidig får stadig flere elever spesialpedagogisk hjelp og særskilt tilrettelagt opplæring, særlig har økningen vært sterk de siste to årene. Kontaktlærerne har samtidig ansvar for tilpasset opplæring til alle. Knapphet på ressurser til å drive tilpasset opplæring kan være en av årsakene til at spesialundervisningen øker, sier seniorrådgiver Paul Erik Karlsen i Utdanningsforbundet. Han tror også foreldre er blitt mer oppmerksomme på sine rettigheter. Mangel på tid ser ut til å være det som plager kontaktlærerne mest. Hva kan gjøres? For Utdanningsforbundet har økt tidsressurs til kontaktlærere vært et viktig forhandlingstema. I siste runde endte vi opp med en forlengelse av gjeldende arbeidstidsavtale. Men når en ny avtale skal forhandles i 2012, blir mer tid til kontaktlærerfunksjonen et viktig punkt, sier Karlsen. Er det andre måter kontaktlærerne kan få mer tid på enn bare gjennom nedsatt leseplikt? I 2003 ble det inngått en særavtale om en egen pott til lærere med ekstra byrdefull undervisning. Midlene skal gå til arbeid man regner som mer krevende enn ordinær undervisning. Tidligere var dette midler til spesialundervisning, særskilt norskopplæring, morsmålsundervisning, tospråklig opplæring og undervisning i samisk og finsk. Innrapporterte timer til byrdefull undervisning har ligget stabilt de siste tre årene, sier Karlsen. Økt læringstrykk Ingvild Brekke Myhre på Rimbareid skule mener Kunnskapsløftet har ført til økt læringstrykk og at det kan gå ut over de sosialpedagogiske oppgavene som opplæringsloven krever at kontaktlærerne skal utføre. Hun får støtte fra «Vi mener elevsamtaler er viktige, men ett sted er vi bare nødt til å kutte.» Ingvild Brekke Myhre, kontaktlærer ved Rimbareid skule lærerkollega Fjugstad Giske: Når det er så tøffe tak her ute hos oss, skjønner jeg nesten ikke hvordan kontaktlærerne på de store byskolene klarer alle lovpålagte oppgaver. De har jo ofte enda flere elever og enda flere med tospråklig bakgrunn, sier hun. Men skynder seg å legge til: Du må få med at vi ikke vil elevene til livs. Vi ønsker en mangfoldig skole med plass til alle elever uansett bakgrunn. Det skal være rom både for barn med flerkulturell bakgrunn, barn med funksjonshemning og barn som er skolefaglig sterke. Vi vil bare ha tid nok til å utføre jobben vår skikkelig. Ellers blir tilpasset opplæring bare en tom formulering uten innhold. Hva med ekstra lønnsmidler? Vi sier selvsagt ikke nei takk til bedre lønn, men tvinges vi til å velge før neste forhandlingsrunde, så er mer tid i form av økt lærertetthet det vi ønsker oss mest. Mer penger gir oss ikke mer tid til å utføre jobben. Det er ikke bare urimelig, men helt umulig å utføre kontaktlærerarbeidet med en time nedsatt leseplikt i uka. Med 15 elever trengs det minst tre timer i uka, sier Fjugstad Giske. Nå må både hun og Skogedal forlate lærerrommet og Utdanning. Skogedal er innom klassen sin som skal skrive en historie om et drømmested. Men de har bare 20 minutter på seg. For etter det begynner en dukketeaterforestilling i regi av Den kulturelle skolesekken. Det blir tid til en kort pause med husking og turning i lekestativene før hele klassen forsvinner til gymsalen. Klassen til Fjugstad Giske lager morsdagskort. De klipper hjerter i forskjellige farger og skriver dikt og hilsen. Fjugstad Giske skal snart på teammøte og møte med rektor. Andre yrkesgrupper «Skolen trenger flere yrkesgrupper for å unngå «spagatøvelser». Det er umulig å nå inn til alle elever uten bred tverrfaglig kompetanse.» Det skriver barnevernspedagog Vigdis Hegg i en kronikk i siste utgave av Utdanning. Hun foreslår blant annet at sosiallærerfunksjonen kan overtas av barnevernspedagoger. Kontaktlærerne på Rimbareid har litt for- 16

17 Det er ikke elevene vi vil til livs, sier Kari Fjugstad Giske. Her med Marie Bukkøy Langeland, Lena Skålevik Tislevoll og Frida Hatlevik Kjerland. skjellig syn på om andre yrkesgrupper er løsningen. Det vi ønsker mest, er økt lærertetthet, gjerne flere spesialpedagoger, sier Brekke Myhre. Paul Erik Karlsen påpeker at selv om andre yrkesgrupper kommer inn i skolen, har kontaktlæreren ansvaret for at hver elev får tilpasset opplæring. Han avviser likevel ikke at andre yrkesgrupper kan avlaste kontaktlærer i visse situasjoner. Fjugstad Giske er positiv: Jeg kan gjerne tenke meg flere yrkesgrupper inn i skolen for å avlaste kontaktlærerne, for eksempel sosiallærere. Men de skal ikke overta jobben vår. Her får hun følge av Elisabet Dahle, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet: Jeg mener at vi skal ønske andre yrkesgrupper velkommen i skolen, så lenge det ikke går på bekostning av flere lærerstillinger. For det er vårt primære ønske. Jeg mener skolen kan ha god nytte av den kompetansen for eksempel helsepersonell sitter med, sier Dahle. Hun understreker at hun har stor forståelse for kontaktlærernes frustrasjon over mangel på tid. Bedre tid til å ivareta kontaktlæreroppgavene er en viktig sak for Utdanningsforbundet. Dette må følges opp i vårt videre arbeid. Lærerne i Fitjar får støtte Karin Johnsen, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Rygge i Østfold, har fått et brev fra en lærer til en rektor med overskriften: «Nødrop fra en kontaktlærer». Blant oppgavene læreren nevner, er oppfølging av barn med krav på spesialundervisning, produksjon av ukeplaner, møter med PPT, elevsamtaler, teammøter, håndtering av konflikter og faglig oppdatering. Brevet slutter med at hun trives svært godt med klassen, men at jobben krever så mye tid at hun ikke lenger har fritid. «Enten må jeg få hjelp til å se hvilke oppgaver jeg ikke skal utføre, ellers må jeg be meg fritatt for kontaktlærerfunksjonen», skriver hun. Lisa Stien Strand, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Karlsøy i Troms, mener kontaktlærerjobben for mange er en uriaspost i skolehverdagen, som noen må ta. Hun skriver: «Lærere over det ganske land er vel samstemte om at ressursen er altfor liten. Kontaktlærerressursen må økes. Det er kommet inn en ny passus i avtaleverket, byrdefullressursen, som kan avhjelpe noe av dette, hvis den brukes riktig. Dessverre vet vi at så ikke er tilfelle mange steder i Skole-Norge.» Stien Strand foreslår at en slags «behovsprøvd» kontaktlærerressurs kan være veien å gå, gjennom reduksjon i leseplikten. «Kontaktlærerfunksjonen er en så viktig jobb at den fortjener gode vilkår», skriver hun. Stortingsmelding 44 (2008/09) «Utdanningslinja» om kontaktlæreren: > Hver elev skal være tilknyttet en kontaktlærer som har særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder eleven, blant annet kontakten med hjemmet. > Når det oppstår bekymringer rundt eleven av faglig eller sosial art, har kontaktlæreren en nøkkelrolle. Kunnskapen om at faktorer som høyt fravær, svake ferdigheter og lav skoleinteresse er risikokjennetegn hos elever som ikke fullfører videregående opplæring, må brukes aktivt i forebyggingsarbeidet. > Mange elever har også psykososiale vansker. En kontaktlærer vil gjennom elevsamtaler og foreldresamtaler ofte være den første som får kjennskap til slike risikofaktorer. Det er derfor viktig at kontaktlæreren er kjent med de ulike faresignalene, og tar ansvar for at det reageres. > Departementet mener at for å få flere elever til å fullføre grunnopplæringen, har kontaktlæreren en særlig viktig funksjon. Kontaktlæreren er førstelinje, og må ha tilstrekkelig tid og kompetanse. Elever med faglige eller sosiale problemer må bli fanget opp, og tiltak må iverksettes raskt. Må finne tid innenfor årsverket Variasjonene i elevtall og elevenes ulike behov gjør det umulig å lage en sentral avtale, sier Eva Lian, direktør i KS Utdanning. > Lærerne ved Rimbareid skule mener kontaktlærerfunksjonen tar mellom 250 to 300 timer i året, mens det kun er satt av 57 timer. Hva er din kommentar til det? KS mener det er behov for en god kontaktlærertjeneste. Men dette er en del av lærernes kjerneoppgave som de må finne tid til innenfor årsverkets 1687,5 timer, sier Lian og legger til: Samtidig vet vi at forutsetningene på skolene er forskjellige. For eksempel har vi rundt 1000 skoler i Norge med under 100 elever, de omfatter rundt 8 prosent av elevmassen. Kontaktlærerfunksjonen i disse skolene er selvsagt annerledes enn på store skoler med flere paralleller. Elevenes ulike behov skaper også forskjeller. Derfor det umulig å lage en sentral avtale som fanger opp alle forskjeller. Lærerne ved Rimbareid har bestemt seg for å kutte ut planlagte elevsamtaler. Hva mener du om det? Omfanget av elevsamtaler og elevveiledning varierer fra skole til skole. Vurderingsforskriften legger opp til at man minimum skal ha to elevsamtaler og to foreldresamtaler i året. Dette arbeidet er viktig, og jeg mener at lærerne bør få dette til innenfor årsverket. Kan de slå sammen foreldresamtalen og elevsamtalen? I vurderingsforskriften heter det at eleven har rett til en samtale med kontaktlærer minst en gang hvert halvår. I grunnskolen kan samtalen gjennomføres i forbindelse med foreldresamtalen, men den skal gjennomføres, sier Lian. Hun viser samtidig til at det er mulig å inngå lokale avtaler på den enkelte skole om fordeling av ressursen til byrdefull undervisning. I praksis kan en lærer som har en stor og krevende gruppe elever, tildeles ekstra ressurs, for eksempel færre undervisningstimer eller bortfall av andre oppgaver for å kunne ivareta kontaktlærerfunksjonen, sier Lian. 17

18 Utdanning > nr 4/26. februar 2010 litt av hvert. Stol stolere stolest Somalisk største innvandrarspråk i skulen > Somalisk er det største innvandrarspråket i skulen, og fleire elevar får no undervisning i somalisk enn i samisk, viser «Språkfakta 2010», lansert i januar av direktør Ottar Grepstad i Ivar Aasen-tunet. Andre fakta er: Skulane har det siste tiåret undervist i over 180 ulike språk, og innbyggjarane i Noreg kjem frå over 200 land. Norsk er det 131. mest brukte språket i verda; ni av ti nordmenn under 30 år meiner det er viktig å verne norsk språk; 31 prosent av sendingane i NRK Radio er på dialekt, mot 3 prosent i 1972, 29 prosent av alle aviser er redigerte på nynorsk eller på nynorsk og bokmål, 12 prosent av alle bøker frå norske forlag er på engelsk og 6 prosent på nynorsk; 5 prosent av dokumenta på norskspråklege nettstader er på nynorsk. Les heile «Språkfakta 2010» via Leksehjelp via nettleksehjelpen.no > Stavanger Røde Kors tilbyr leksehjelp på nett fra 1. februar. Målet er å gi flere i ungdomsskolen bredere leksehjelp. Siri Heigre, prosjekt- og frivillighetskoordinator i Stavanger Røde Kors, sier i en pressemelding at man ønsker å gjøre tilbudet landsdekkende. Seksti leksehjelpere er engasjert: Vi trenger flere. Alle interesserte er velkommen til å ta kontakt med oss, sier Heigre. Utstillingen «Sitt ned: sitteplasser for barn» tar utgangspunkt i eventyret om Gullhår og de tre bjørnene, spenner over 400 år og viser over 70 barnesitteplasser; skole-, barne-, potte- og lenestoler, saler og husker. Den vises på V&A Museum of Childhood i London til 5. september. Her ser vi to seksårige besøkende, f.v. Abbie Prudence og Inayah Ahmed, fra St. John s Primary School. Foto: Ian Nicholson, Pa Photos/Scanpix Fra stivt til brukandes > Før jul utga Språkrådet heftet Kansellisten, en liste med litt stive ord og uttrykk som ofte opptrer i offentlige brev og tekster. Kansellistil kan skape unødig avstand mellom avsender og mottaker. Heftet inneholder forslag til andre og mer forståelige uttrykksmåter, og kan fås via Språkrådet eller lastes ned fra no. Til oppslag på forskerkontorene Når den siste stenen er snudd, du Knut Når din siste brevlapp er forsket ut Når et Hamsun-senter har funnet sin form, og kunnskapsmengden om deg er enorm Når hver professor har skrevet sin bok om hvert eneste skritt du tok Når indre Kaukasiens Hamsun-ekspert har vist oss et sted hvor du slapp en fjert HVA GJØR VI DA? Hvor går vi hen? Snur vi din aller siste sten for å søke i dine morknende ben etter hviskingen fra geniets gen? Men engang vil vel ordene dine om kjærlighet, blomster og blod, lyse en fred over minnet ditt, og gresset få lov til å gro. Tore Hestbråten Knut Hamsun i 1890, 31 år gammel. Foto: Wikipedia 18

19 «Alle klager over sin dårlige hukommelse, men ingen over sin dårlige forstand.» François de La Rochefoucauld ( ), fransk tenker og forfatter Universet på DVD > Astronomen Knut Jørgen Røed Ødegaard og kona Anne Mette Sannes har sammen laget DVD-en «En spektakulær reise i kosmos», blant annet om meteoritter og stjernefødsler. Temaer i tilknytning til himmelrommet finner vi som kompetansemål i læreplanene fra barneskole til videregående skole. Ekstramaterialet handler om temaene solformørkelser, meteorittleting, klimaendringer og informasjon om bøker om verdensrommet. Av William Gunnesdal Paraply for 13 > En lokal plan for Farsunds to kommunale, ti private barnehager og Åpen barnehage skal være en paraply som alle barnehagene, uavhengig av størrelse og pedagogikk, samler seg under. Planen forteller hva som skal kjennetegne Farsunds barnehager og hvilke satsingsområder som er valgt, på bakgrunn av lokale behov, lover, rammeplan og sentrale føringer. Klager på dårlige råvarer > Elever ved næringsmiddelslinja ved Tullholmsgymnasiet i Karlstad klager over mugne produkter i skolens bakeri. Elevene mener skolen bryter næringsmiddellovverket i bakeriet, der en del av utdanningen foregår, skriver Nya Wermlands- Tidningen. Skolen viser til at noen råvarer ble liggende i fryserne over jul, noe som forklarer datooverskridelsene, men påpeker at mugne produkter skal kastes. Etter en kommunal kontroll fikk skolens bakeri påpakning i mai i fjor, og rutinene ble skjerpet. Men en ny inspeksjon 27. november i fjor viste bare gode resultater. Norad ønsker velkommen til Utviklingshuset - vårt nye besøks- og opplevelsessenter om utviklingssamarbeid. GRATIS PEDAGOGISKE OPPLEGG FOR 10. TRINN, VIDEREGÅENDE SKOLER OG FOLKEHØGSKOLER! UtviklingsLab En formidler leder elevene gjennom et interaktivt rollespill om internasjonalt utviklingssamarbeid og politikk, fattigdomsbekjempelse og samfunnsbygging. Mål og innhold er forankret i Kunnskapsløftet. Varighet: 2,5 timer. UtviklingsLøypa Elevene bruker Utviklingshusets faste utstilling for å lære mer om utviklingssamarbeid. Her vil elever og lærere få utdelt pedagogisk materiell til opplegget, og lærer følger selv elevene. Tilbys på norsk og engelsk. Varighet: 60 minutter. Rådhusplassen ved siden av Nobels Fredssenter Tel

20 Utdanning > nr 4/26. februar 2010 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om læringsverktøyet i: SEE og de nye heftene i norsk rettskrivning. Heftene er basert på grunnleggende begrepslæring og begrepsforklaring. Gir bed forståel Det handler om å finne undervisningsmetoder som gjør at elevene forstår bedre. Ofte er det de helt grunnleggende begrepene som må på plass, sier Morten Listerud Hagen. Tekst og foto: Ingunn Blauenfeldt Christiansen > Morten Listerud Hagen er lærer i norsk og spesialpedagog på Engebråten ungdomsskole i Oslo. Skolen har tatt i bruk de nye norskheftene i læringsverktøyet i: SEE. Han mener heftene passer godt for en vanlig skolehverdag og for ungdomstrinnet. Heftene er opprinnelig laget for spesialog privatundervisning med tanke på dem som sliter med rettskrivning og er lagt opp til en-tilen-undervisning, forklarer han. Men etter at han nå har gjennomført to kurs, mener han at de lett kan tilpasses en større gruppe elever. I små grupper riktignok, syv til åtte elever. En hel klasse blir for stor. I høst holdt jeg et kurs for elever på 9. trinn, nå er det kurs for elever på 8. trinn. Listerud Hagen har et bestemt inntrykk av at elevene som fulgte det første kurset, fikk større forståelse for norskfaget og at de fikk ryddet opp i begreper. Helt grunnleggende Elever må forstå for å kunne lære, sier Lill Korneliussen i i: SEE. Hun er en av dem som har utviklet norskheftene. For å kunne bruke ord må elevene forstå Morten Listerud Hagen underviser i norsk på Engebråten ungdomsskole. Han mener i: SEE-opplegget i norsk også kan tilpasses større grupper av elever, syv-åtte stykker. 20

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Kontaktlærer tid og avlønning

Kontaktlærer tid og avlønning Kontaktlærer tid og avlønning Sist oppdatert: august 2014 Vi tar spesielt for oss: avlønning av kontaktlærere hvor mye tid til nedslag i undervisningen en skole skal sette av til kontaktlærertid, og hvordan

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga!

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga! Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole RUSK og RASK kampen om søppeldynga! 1. Tittel på prosjektet, skolens navn og hjemmeside RUSK og RASK kampen om søppeldynga

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

I år hadde 26 elever sin første skoledag 15.august! Ellen Thygesen og Silje Lien Slåtta tok i mot hver sin gruppe med førsteklassinger.

I år hadde 26 elever sin første skoledag 15.august! Ellen Thygesen og Silje Lien Slåtta tok i mot hver sin gruppe med førsteklassinger. Notodden barneskole avdeling Sætre Nyhetsbrev August 2014 Velkommen til et nytt skoleår! Vi hadde en flott oppstart fredag 15. august med strålende sol og flaggborgen vår på plass på veggen. I år hadde

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål I'09 Grunnskole (Gr) skjema bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 12 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I09, Grunnskoleskjema Generelt Enhetens navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELING

FAG- OG TIMEFORDELING FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: 23.2.11 Hensikten med denne informasjonen er å forklare begreper som leseplikt og årsrammer, og å vise til de styringsdokumentene skolen må forholde seg til. Innhold

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008

Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. 08/522-3-yll Deres ref. 200600864-/JHJS Dato: 31.08.2008 HØRING Likelønnskommisjonens forslag til tiltak for likelønn mellom kvinner

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Møte FAU Halsen barneskole 24.02.2015

Møte FAU Halsen barneskole 24.02.2015 Møte FAU Halsen barneskole 24.02.2015 Tilstede: Randi Kalskin Ramstad (6. trinn), Marita Fjeldseth (1.trinn), Pål Raw Aspeslån (4. trinn, referent), Knut Fygle (7. trinn), Tine Jørgensen (5. trinn), Kristin

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

NYTT FRA SØRUM SKOLE NR. 3 08/09

NYTT FRA SØRUM SKOLE NR. 3 08/09 NYTT FRA SØRUM SKOLE NR. 3 08/09 ADMINISTRASJONENS HJØRNE Nok et skoleår går mot slutten og sommeren nærmer seg med stormskritt! Ungene koser seg ute i friminuttene og det skjer andre ting på skolen enn

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Trintom Elever 2011 202 2012 215 2013 216 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

GNIST Oslo og Akershus. Grethe Hovde Parr

GNIST Oslo og Akershus. Grethe Hovde Parr GNIST Oslo og Akershus Grethe Hovde Parr GNIST-AU Fylkesmannen i Oslo og Akershus KS Akershus KS Oslo Utdanningsforbundet Akershus Utdanningsforbundet Oslo Universitetet i Oslo Høyskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Samarbeidsutvalget, Grødem skole

Samarbeidsutvalget, Grødem skole Type møte MØTEINNKALLING Samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/ klokke Onsdag 01.04.09 kl. 18. 19.30 Personer Forfall Referent Leder SU : Kristine Enger poltisk repr. FAU: Linda Abrahamsen, Kathrine Edland

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet, Akershus Fylkeskommune

Regning som grunnleggende ferdighet, Akershus Fylkeskommune Regning som grunnleggende ferdighet, Akershus Fylkeskommune Program for etterutdanningskurs innen Ny GIV 12. og 13. september 2011, Sandvika vgs kl. 9.00-15.30 Til deltakerne: Saks, limstift, terninger

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

PROTOKOLL. Dato: 18.04, 23.04, 29.04 og 30.04.2013 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Unio Sak: Mellomoppgjøret 1. mai 2013

PROTOKOLL. Dato: 18.04, 23.04, 29.04 og 30.04.2013 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Unio Sak: Mellomoppgjøret 1. mai 2013 PROTOKOLL Saks.nr. 13-00722-2 Arkivkode: 512 Dato: 18.04, 23.04, 29.04 og 30.04.2013 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Unio Sak: Mellomoppgjøret 1. mai 2013 Til stede: KS: Sigrun Vågeng, Per Kristian

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Aktuelle saker Tariff 2011 Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner

Aktuelle saker Tariff 2011 Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner Aktuelle saker Praktisering av hovedavtalen Nasjonal opplæringskonferanse Evaluering av fylkessamlinga Årets TV- aksjon Regnskapsrutiner Resultat mellomoppgjøret 2011 KS, stat, Pbl-A, Spekter, KA (HSH,

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Bergen Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013

Bergen  Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013 Bergen Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013 INNHOLD Innledning... 2 Arbeidstidsavtale for lærerne i Bergen kommune, skoleåret 2012/13... 3 Arbeidstidsavtalen

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer