MEDLEMSBLAD FOR AKERSHUS LEGEFORENING NR.3 ÅRG

Transkript

1 A L F A MEDLEMSBLAD FOR AKERSHUS LEGEFORENING NR.3 ÅRG Ny leder s.5 ALFAPROFILEN: Are Helseth s.10 Seksjon for akutt hjerneslag s.12

2 Cipralex - en videreutvikling av Cipramil Cipramil (citalopram) som er brukt av over 50 millioner pasienter er nå blitt videreutviklet til Cipralex (escitalopram) 1. Kliniske studier har vist at Cipralex ivaretar de egenskapene som er kjent for Cipramil 2,3,5,6. I tillegg har man i de kliniske studiene sett at: Cipralex gir tidligere symptomlindring 2,3 Cipralex har signifikant bedre effekt * også ved alvorlig depresjon **2 Cipralex gir en signifikant større andel pasienter med klinisk remisjon 4,5 Cipralex tolereres minst like godt som Cipramil 6 Redusert dose - bedre effekt 2,7 Referanser: 1. IMS Health, Kv. III Gorman JM et al. Efficacy Comparison of Escitalopram and Citalopram in the Treatment of Major Depressive Disorder: Pooled Analysis of Placebo-Controlled Trials. CNS Spectrums, April 2002, volume 7(suppl 1): Wade A et al. Escitalopram 10 mg/day is effective and well tolerated in a placebo-controlled study in depression in primary care. Int Clin Psychopharmacol 2002; 17: Lepola UM et al. Escitalopram (10-20 mg/day) is effective and well tolerated in placebo-controlled study in primary care. Int Clin Psychopharmacol 2003; 18: Francois C et al. A pharmacoeconomic evaluation of escitalopram, a new selective serotonin reuptake inhibitor. Eur J Health Econom 2003; 4: Burke et al. Fixed-Dose Trial of the Single Isomer SSRI Escitalopram in Depressed Outpatients. J Clin Psychiatry 2002; 63:4: Preparatomtale basert på godkjent SPC, SLV juni For preparatomtale se annen side i tidsskriftet. * Bedre effekt enn placebo og Cipramil målt i uke 1 og 8 (OC-analyse) ** (MADRS 30) Bedre effekt enn placebo og Cipramil målt i uke 1, 6 og 8 (OC-analyse)

3 A L F A A L F A REDAKTØRENS SPALTE Kjære kolleger Høsten er her med vakre farver og kalde, klare netter. Akershus legeforening er i full gang med sitt arbeid for å bedre hverdagen vår. Vi har fått et nytt styre som presenteres i dette nummeret. Vår nye leder er i full gang med å stake ut kursen for videre arbeid for lauget. Han deler noen av sine tanker med oss i sin første lederartikkel. Tidligere leder i ALF, Arne Hjemmen, takker for seg. Are Helset har hatt og har en svært sentral plass i helsevesenet i Akershus. Han blir intervjuet som dette nummerets alfaprofil. Slagavdelingen ved Ahus utvider, tilbyr nye behandlingsmetoder og gir nå et tilbud til alle slagpasienter i vårt område. Ole Morten Rønning, kjent slagdoktor nasjonalt og internasjonalt og mannen bak verdens største slagstudie, leder avdelingen og forteller om den i dette nummeret. Nytt fra yrkesforeningene og Alfavin er også på plass. God høst NESTE NUMMER AV ALFA KOMMER Desember FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 1. desember Morten I Lossius Redaktør P.s. Vi trenger mer stoff. side 3

4 Det er mange stadier av Alzheimers sykdom. Ebixa er den eneste medisinen som også hjelper de som er hardest rammet 1,2. Mild Moderat Moderat alvorlig Alvorlig Redusert pleiebehov. Ebixa reduserte pleietiden for hver pasient med 52 timer i måneden i forhold til de som fikk placebo. 3 Ebixa er den eneste medisinen som er godkjent for behandling av pasienter med moderat alvorlig til alvorlig grad av Alzheimers sykdom. Ebixa medisinen som dine Alzheimerpasienter stoler på at du skal huske.

5 A L F A LEDERENS SPALTE Kjære kollega Styrets sammensetning 2003/05 Leder: Jan Erik Paulsen Tel (p) (m) Fax A L F A Nestleder Avd.tillitsv. OF: Aage Huseby Styremedlem: Arne Røde Sekretær Anita Ingebrigtsen Varamedlem NAMF: Brynjulf Baastad Varamedlem til styret Gjertrud Lødøen Tel (a) (p) (m) Avd.tillitsv. NAMF Trond Erik Bakkerud Styremedlem: Anne Bailey Tel (a) (p) Varamedlem til styret: Jannicke Mellin-Olsen Varamedlem OF: Tore Gjervidalo Avd.tillitsv.APLF/ kasserer: Eivind Myhre Varamedlem APLF: Olav Austad Avd. tillitsv. PSL: Kjell Dalby Tel (a) (p) (m) Fax Varamedlem PSL: Ketil Unger Norvell Avd.tillitsv. OLL: Eilif Chr. Rytter Varamedlem OLL: Pål Kippenes Avd. tillitsv. YLF: Kristine Lem Varamedlem YLF: Bjarne Morisbak Akershus legeforenings kontor Adresse: Legenes hus, Boks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Besøksadr.: Akersgaten 2, inngang Rådhusgt. Telefon: Fax: E-post: akershl@online.no Jeg vil først takke for den tillit dere har vist gjennom valget av meg som ny leder i Akershus legeforening (ALF). Oppgaven som leder av foreningen medfører store utfordringer, men også muligheter til å påvirke vår fremtid som leger, den fremtidige struktur av Legeforeningen og helsevesenets oppbygning. Sammen med meg har jeg et engasjert nyvalgt styre. Vi representerer 1300 betalende medlemmer og pensjonistene i tillegg. Til sammenligning har legeforeningen i underkant av betalende medlemmer. Vi i styret er avhengig av deg og din mening for å kunne gjøre en god jobb. Du og vi kan sammen påvirke Legeforeningen sentralt og myndighetene til å ta de avgjørelser som du ønsker. Jeg vil prøve å holde dere informert om vårt arbeide gjennom ALFA og på våre hjemmesider ALFI, under ALF har de siste årene vært aktiv i flere viktige saker, og påvirket utfallet av disse. Vi har hatt betydelig innflytelse på fastlegereformen, sykehusreformen, og ikke minst avtalehjemler for privatpraktiserende spesialister i Akershus. Når vi nå er oppe i en ny diskusjon om Legeforeningens fremtidige organisasjon, er det viktig at ALF bidrar aktivt i denne prosessen. For en tid siden varslet helseministeren den såkalte «tredje store helsereformen». Regjeringen har vedtatt å sette ned et offentlig utvalg for å vurdere endrede rammebetingelser for å sikre at fremtidige pasienter ikke blir offer for dårlig samarbeid og koordinering mellom sykehusene og den øvrige helsetjenesten. Denne prosessen vil vi følge nøye og komme med innspill der det er nødvendig. Det nye styret satser ikke på et prinsippog arbeidsprogram, men vil ta for seg enkelte aktuelle saker, og arbeide med disse: Øke og bedre legers innflytelse nasjonalt, regionalt og lokalt. Helse og omsorgsarbeid for kolleger (lege for lege) Kollegastøtteordningen Samarbeidet mellom første- og 2. linjetjenesten Rekruttering av tillitsvalgte Vurdere valgprosedyren ved sentralstyrevalg Vi var tidlig ute med helseopplysningskampanjer og kvalitetsutvalg. Vi var første fylke med prosedyreperm. Vi må vurdere hvor mye vi skal satse på disse områdene fremover. Det er nedsatt et regionsutvalg i Helse Øst. Det nye nå er at det foruten lederne i de fem fylkesforeningene også er en representant for hver av yrkesforeningene. 18. september hadde vi et møte med ledelsen i Helse-Øst. Vårt hovedbudskap var ønske om å få inn praksiskonsulenter i sykehusavdelingene. Dette fikk en lunken mottakelse av ledelsen i Helse-Øst, og kan kreve mye arbeide å få gjennomslag for. Helse-Øst ville mest snakke om prosjektet: Helsetjenester til eldre og kronikere, og Plan for rehabilitering. Det er et viktig arbeid og det virker som de har tatt med høringer fra våre medlemmer. Prosjektet legges frem om kort tid. Prosjektet mangler en viktig dimensjon, nemlig forebygging. Det er likevel en stor mangel. Det er bare snakk om behandlingstilbud og ingen ting om forebygging. Jeg har jobbet 20 år i arbeidsmedisin og hovedbudskapet er forebygging. Dette er noe dere alle må jobbe med, og ledelsen i helseforetakene må ta på alvor Jeg tror vi kan vinne frem og få til gode løsninger i vår helseregion dersom vi er aktive og konstruktive. De viktigste sake- Forts. side 9 side 5

6 Imigran nesespray 10 mg er nå godkjent til ungdom år 1. Oktober 2003 Uke 41 9 Torsdag Oktober 2003 Uke 41 9 Torsdag 10 Fredag 10 Fredag 11 Lørdag 11 Lørdag 12 Søndag 12 Søndag Takk! Mer tid til venner! R

7 R C Imigran "GlaxoSmithKline" Migrenemiddel. T:36. ATC-nr.: N02C C01 T INJEKSJONSVÆSKE 12 mg/ml: 1 ml inneh.: Sumatriptan. succin. aeqv. sumatriptan. 12 mg, natr. chlorid. 7 mg, aqua ad iniect. ad 1 ml. T NESESPRAY 10 mg/dose og 20 mg/dose: Hver dose inneh.: Sumatriptan. 10 mg, resp. 20 mg, const. q.s. T STIKKPILLER 25 mg: Hver stikkpille inneh.: Sumatriptan. 25 mg, const. q.s. T TABLETTER 50 mg og 100 mg: Hver tablett inneh.: Sumatriptan. succin. aeqv. sumatriptan. 50 mg, resp. 100 mg, lactos. 207 mg, resp. 140 mg, const. q.s. Fargestoff: 50 mg: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 100 mg: Titandioksid (E 171). Indikasjoner: Injeksjonsvæske: Akutte anfall av migrene med eller uten aura. Clusterhodepine. Nesespray, stikkpiller og tabletter: Akutte anfall av migrene med eller uten aura. Dosering: Til behandling av akutte anfall av migrene og cluster hodepine. Må ikke brukes profylaktisk. De anbefalte doser bør ikke overskrides. Clusterhodepine: Voksne (18-65 år): Injeksjonsvæske: Dosering, se tabell. Migrene: Voksne (18-65 år): Injeksjonsvæske, nesespray, stikkpiller og tabletter: Dosering, se tabell. For tabletter er anbefalt startdose 50 mg, men 100 mg kan være nødvendig ved enkelte anfall og for enkelte pasienter. Injeksjon eller nesespray bør brukes hvor raskt innsettende effekt er nødvendig eller ved kvalme og oppkast. Det anbefales å starte behandlingen ved de første tegn på migrenehodepine. Sumatriptans effekt er imidlertid uavhengig av hvor lenge anfallet har vart når behandlingen starter. Dersom symptomene lindres av den første dosen, men kommer tilbake, kan en ny dose gis, se tabell for tid mellom dosene. Dersom effekt av første dose uteblir, er det lite sannsynlig at en andre dose vil gi effekt ved det samme migreneanfallet. Imigran kan imidlertid forsøkes ved neste anfall. Ungdom (12-17 år): Nesespray: Dosering, se tabell. Dersom symptomene først lindres, men kommer tilbake, kan en ny dose gis innen 24 timer, se tabell for tid mellom dosene og for maksimal døgndose. Hvis en pasient ikke responderer på den første dosen, bør det ikke tas ytterligere en dose for samme anfall. Anfallet kan i stedet behandles med paracetamol, acetylsalisylsyre eller NSAID-preparater. Imigran kan imidlertid forsøkes ved neste anfall. Injeksjonsvæske: Bare til subkutan injeksjon. Pasientene bes lese bruksanvisningen nøye, og spesielt legge merke til håndtering av brukt sprøyte. En ferdig fylt sprøyte (6 mg) injiseres subkutant. Tabletter: Tablettene svelges hele med et ½ glass vann. Vanlig dosering Maks. døgndose Tid mellom dosene Injeksjonsvæske: Migrene: 1 sprøyte (6 mg) s.c. 2 injeksjoner (12 mg) Min. 1 time Cluster hodepine 1 sprøyte (6 mg) s.c. 2 injeksjoner (12 mg) Min. 1 time Nesespray: Voksne 1 dusj (20 mg) 2 doser (40 mg) Min. 2 timer i det ene neseboret Ungdom 1 dusj (10 mg) 2 doser (20 mg) Min. 2 timer (12-17år) i det ene neseboret Stikkpiller: 1 stikkpille (25 mg) 2 stikkpiller (50 mg) Min. 2 timer i endetarmen Tabletter: 1 tablett à 50 mg 3 tabletter (300 mg) Min. 2 timer ev.100 m Kontraindikasjoner: Hypersensitivitet for innholdsstoffene. Tidligere hjerteinfarkt, ischemisk hjertesykdom, Prinzmetals angina/koronar vasospasme, perifer karsykdom, symptomer eller tegn på ischemisk hjertesykdom. Cerebrovaskulær sykdom eller transitoriske ischemiske anfall (TIA). Ukontrollert hypertensjon. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Samtidig bruk av preparater som inneholder ergotamin eller ergotaminderivater. Samtidig bruk av monaminoksidasehemmere eller i 2 uker etter slik behandling. D Forsiktighetsregler: Skal ikke injiseres intravenøst. Sumatriptan bør bare brukes i tilfeller hvor det ikke er tvil om diagnosen migrene eller clusterhodepine. Ved tvil bør pasientene henvises til neurolog. Sumatriptan er ikke indisert ved hemiplegisk, oftalmoplegisk eller basilarismigrene. Som ved annen akutt migrenebehandling, bør alvorlige neurologiske tilstander utelukkes før en behandler en nydiagnostisert migrene eller migrenepasienter med atypiske symptomer. Migrenepasienter kan være spesielt utsatt for cerebrovaskulære hendelser (f.eks. cerebrovaskulær skade, TIA) som i enkelte tilfeller kan forveksles med symptomer på migrene. Koronar sykdom må utelukkes før Imigran forskrives til pasienter hvor hjertesykdom kan mistenkes. Sumatriptan må brukes med forsiktighet hos pasienter med høyt blodtrykk (kontrollert), da blodtrykksstigning og økt vaskulær motstand er rapportert hos et fåtall pasienter. Det har vært rapportert slapphet, hyperrefleksi og koordinasjonsvansker etter samtidig bruk av selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI) og sumatriptan. Pasienten bør følges opp dersom samtidig bruk av sumatriptan og SSRI er indisert. Sumatriptan bør brukes med forsiktighet av pasienter med epilepsi eller andre forandringer i hjernen som senker krampeterskelen. Pasienter med kjent overfølsomhet overfor sulfonamider kan utvikle en allergisk reaksjon (fra hudreaksjoner til anafylaksi) ved bruk av sumatriptan. Det er begrenset informasjon om slike kryssreaksjoner, så forsiktighet bør utvises ved bruk av Imigran. Dersom ergotamin brukes, må ikke sumatriptan tas tidligere enn 24 timer etter inntak av ergotamin. Tilsvarende må det gå 6 timer før ergotamin kan tas etter inntak av sumatriptan. Forsiktighet utvises hos pasienter med sykdom som kan føre til endret absorpsjon, metabolisme eller utskillelse av legemidlet, som f.eks. nedsatt nyrefunksjon. Lavere dosering bør vurderes til pasienter med nedsatt leverfunksjon. Døsighet kan opptre som et resultat av migrene eller behandling av denne. Forsiktighet bør utvises ved bilkjøring, betjening av maskiner o.l. Pga. begrenset erfaring, bør sumatriptan inntil videre ikke brukes av pasienter under 12 eller over 65 år. En tendens til økning av visse svulsttyper i dyreforsøk innen normal spontan forekomst er rapportert. Interaksjoner: Ergotamin. MAO-hemmere. Teoretisk mulighet for interaksjoner med litium. I sjeldne tilfeller er det observert en interaksjon mellom sumatriptan og SSRI (se forsiktighetsregler). Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Data fra et større antall gravide kvinner som har brukt sumatriptan indikerer ikke fosterskadelige effekter. Sumatriptan skal bare brukes hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Overgang i morsmelk: Utskilles i morsmelk. Det anbefales at melken fra de første 8 timene etter administrering av sumatriptan kastes, hvoretter amming kan gjenopptas. Bivirkninger: Injeksjonsvæske: Den mest vanlige bivirkningen er forbigående smerte på injeksjonsstedet. Stikking/brennende følelse, opphovning, erytem, merke og blødning har også vært rapportert. Nesespray: Den vanligste rapporterte bivirkning for nesesprayen er sprayens smak. Mindre hyppig er lett, forbigående irritasjon eller brennende følelse i nese/svelg, eller neseblødning. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme og oppkast. Neurologiske/Psykiske: Svimmelhet. Sirkulatoriske: Forbigående blodtrykksstigning (10 mm Hg). Rødme. Øvrige: Smerte, kribling, varme, tyngde, trykk eller stramninger i deler av kroppen, inkl. bryst og halsregion. Symptomene er hovedsakelig milde og kortvarige, men kan i enkelte tilfeller være intense. Tretthet, døsighet og matthet. Mindre hyppige: Hud: Utslett. Endringer i leverfunksjonsparametre. Sjeldne (<1/1000): Neurologiske/Psykiske: Epileptiforme anfall. Sirkulatoriske: Blodtrykksfall, bradykardi, takykardi og hjertebank. Kortvarig økning i perifer karmotstand. Spasmer i koronararteriene, ischemisk kolitt, Raynauds syndrom. Syn: Flimmer, dobbeltsyn, nystagmus, scotoma, nedsatt syn. Øvrige: Overfølsomhetsreaksjoner (fra hudreaksjoner til sjeldne tilfeller av anafylaksi). Sumatriptan har vært assosiert med forbigående symptomer som brystsmerter og stramninger, også i halsregion. Disse kan føles intense. Disse symptomene kan forveksles med angina pectoris og kan i sjeldne tilfeller være forårsaket av koronarvasospasme. Nødvendige undersøkelser må foretas dersom symptomene tyder på ischemisk hjertesykdom. I ekstremt sjeldne tilfeller (<1/10 000) har det vært rapportert arytmier, forbigående ischemiske EKG-forandringer eller hjerteinfarkt ved bruk av sumatriptan. I veldig sjeldne tilfeller har forbigående tap av syn vært rapportert. Synforstyrrelser kan også skyldes selve migreneanfallet. Egenskaper: Klassifisering: Vaskulær 5HT 1 -reseptoragonist. Virkningsmekanisme: Selektiv 5HT 1 -reseptoragonist uten effekt på 5HT 2 - og 5HT 7 -reseptorer. 5HT 1 -reseptorer er funnet i hovedsak i carotissirkulasjonen. Dilatasjon av disse kar antas å være den underliggende mekanisme ved migrene. Selv om anbefalt peroral dose av sumatriptan er 50 mg er det store intra- og interindividuelle variasjoner. Sumatriptan har også effekt ved akutt behandling av migreneanfall i forbindelse med menstruasjon. Absorpsjon: Subkutan injeksjon: Raskt og fullstendig. Klinisk effekt etter minutter. Biotilgjengelighet: 96%. Nesespray: Raskt. Klinisk effekt etter ca. 15 minutter. Biotilgjengelighet: 15%. Stikkpiller: Raskt. Klinisk effekt etter ca. 30 minutter. Biotilgjengelighet: 19%. Tabletter: Klinisk effekt etter ca. 30 minutter. Biotilgjengelighet: 14%. Proteinbinding: 14-21%. Halveringstid: Ca. 2 timer. Metabolisme: Metaboliseres hovedsakelig til et indoleddiksyrederivat av sumatriptan uten 5HT 1 eller 5HT 2 aktivitet. Utskillelse: I urinen. Oppbevaring og holdbarhet: Nesesprayen oppbevares ved 2-30 C. Øvrige formuleringer skal oppbevares under 30 C. Injeksjonsvæske, nesespray og tabletter beskyttes mot lys. Forskrivningsregel: Bruk av sumatriptan hos ungdom (12-17 år) skal være etter anbefaling av spesialist eller lege med særskilt erfaring innen migrenebehandling. Pakninger og priser: Injeksjonsvæske: Med GlaxoPen: 2 0,5 ml kr 466,30, Nesespray: 10 mg: Endosebeholdere: 6 doser kr 312,10, 20 mg: Endosebeholdere: 6 doser kr 524,40, 18 doser kr 1505,10, Stikkpiller: 6 stk. kr 282,90, Tabletter: 50 mg: Enpac: 6 stk. kr 321,20, 12 stk. kr 608,30, 100 mg: Enpac: 6 stk. kr 572,90, 18 stk. kr 1650,40. Priser av Ref. 1: Preparatomtale Stafettpinnen er overlevert til Jan Erik Paulsen som nyslått leder i Akershus legeforening fra 1. september. Dermed avslutter jeg i alt 15 år i styret hvor jeg har gått gradene fra mening styremedlem til sekretær, så nestleder i tre perioder og til sist leder i ytterligere tre perioder: Det har vært 15 gode og meningsfylte år hvor jeg har levd tett på alt det som har skjedd i styret i Akershus legeforening og også i moderforeningen på Christiania Torv. På et vis har Akershus legeforening og Legenes Hus vært mitt annet hjem. Så 1. september er det definitivt slutt, men uten snev av abstinens, bare hyggelige og gode minner om en lærerik tid som bare har fosset av gårde. I tillegg til alle minnene har jeg i løpet av årene fått et omfattende nettverk og knyttet tallrike vennskapsrelasjoner. Dette er dyrebare verdier å ta med seg senere i livet, inn i fremtiden. For ikke å bli misforstått, ting skjer ikke av seg selv. Det har også vært perioder med blod, svette og tårer, for å sitere fritt etter en kjent statsmann. Men i styret har vi stått skulder ved skulder, brettet opp ermene og tatt takene sammen. Dette sammen med et styre med mye glede og mange flotte opplevelser, har skapt styrke i et solid fellesskap. For dette vil jeg takke nåværende og tidligere styremedlemmene, redaktører i Alfa og Alfis webmaster som jeg har fått privilegiet å samarbeide med i mine år i Akershus legeforening. Takken går også til alle tillitsvalgte i Akershus i og utenfor sykehus. Mer enn en gang har jeg blitt imponert av innsatsen til styremedlemmer og våre tillitsvalgte. Jeg vil likeledes takke alle medlemmene som har vist meg tillit og vennlighet på så uendelig mange måter. Legeforeningen er en flott forening å Kjære kollega være medlem i, og flottest av alle er Akershus legeforening som jeg er så enormt stolt av. Jeg har videre gjennom arbeidet i Legeforeningens Regionsutvalg Øst knyttet nær og god kontakt med de andre fylkesavdelingslederne i Helseregion Øst. Aktiviteten i Regionsutvalg Øst er et spennende nybrottsarbeid i Legeforeningen. I de siste årene har vi hatt et effektivt sekretariat som har ytt styret og medlemmene fremragende service. Da vi fikk vårt eget sekretariat i kontorfellesskap med Oslo legeforening, var det som starten på en ny tidsregning. Hvordan vi hadde klart oss tidligere, fortoner seg nå nærmest som en gåte. Derfor vil jeg rette en varm takk til vår sekretær Anita Ingebrigtsen. Takk skal også sekretariatsleder Mette Ryan og leder Torunn Janbu i Oslo legeforening ha fordi de begge den gang bidro til å få på plass et eget sekretariat for Akershus legeforening. Til slutt til Jan Erik og resten av det nye styret; jeg ønsker dere av hele mitt hjerte lykke til med det fortsatte styrearbeidet. I denne anledning stjeler jeg sitatet "This is not the end."fra Sir Winston Churchill: "This is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning." Når alle dere i styret stormer av gårde inn i fremtiden mot nye brave mål, gir jeg dere et ord med på veien: Don't drive faster than your guardian angel can fly! Arne Hjemmen GlaxoSmithKline AS Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo Telefon: Telefaks:

8 Yasmin p-pillen for velvære Nyhet: 3 x 28 Preparatomtale på s.17 UN02-17 Yasmin er en monofasisk kombinasjons p-pille som inneholder 30 µg etinyløstradiol kombinert med 3 mg drospirenon, DRSP, et helt nytt gestagen. Drospirenon er et 17 alfa-spirolaktonderivat. Drospirenon har hovedsakelig gestagene effekter, men har også antimineralkortikoide og antiandrogene egenskaper som gir Yasmin en unik profil 1). Yasmin: Stabil vekt eller lett vektreduksjon 1) God effekt på akne og seboré 3) Reduserer PMS-symptomer 3) 1, 2) God sykluskontroll og Pearl Index 0,09. Indikasjon: Antikonsepsjon Pakning: 3 x 21, 3 x 28 For mer informasjon se Felleskatalogtekst. Drospirenon finns ikke i noen annen tilgjengelig p-pille og ingen andre gestagener har denne kombinasjon av egenskaper. 1) Foidart J-M et al. Eur J Contracept Reprod Health Care 2000;5: ) Produkt monograf, Yasmin 3) Boschitsch E, et al. Eur J Contracept Reprod Health Care 2000; 5 (suppl 3):34-40 etinyløstradiol 30 µg + drospirenon 3 mg Schering Norge AS, Postboks 183, 1321 Stabekk. Tlf Faks

9 A L F A ne vil være: 1 Bedre samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten 2 Fastlegeordningen 3 Fordeling og lokalisering av privatpraktiserende spesialister 4 Fritt sykehus valg 5 Ressurser til forskning og utvikling 6 Kvalitet i spesialistutdanningen Arne Hjemmen, vår tidligere leder, la frem det gamle styrets innstilling fra Akershus legeforening om hvordan de ønsket legeforeningen organisert i fremtiden. Her kommer det frem at de ønsker Akershus legeforening bestående som nå, eventuelt med noe samarbeide med Østfold legeforening omkring Ski SH. De fire andre fylkesforeninger har også konkludert med at de mener den gamle ordningen med fylkesforeninger bør bestå. Sentralstyret ønsker en kontinuerlig behandling av denne saken frem til den skal behandles på landstyremøtet i I denne tiden skal styret i Akershus legeforening med noen måneders mellomrom komme med nye innspill og andre løsninger enn fylkesforeninger. Fra Helse-Øst er det fremmet forslag om nye nedslagsfelt for sykehusene. Nye AHUS som forventes i full drift fra 2009, skal f.eks betjene Stovner, Grorud og Alna bydeler. Nes kommune kan gå til Sykehuset Innland, og Follo til sykehus i Østfold og til Aker US. Hva dette vil si for oss som fylkesavdeling er vanskelig å si. Det vil i alle fall være kunstig å være tillitsvalgt under Akershus legeforening og så i sitt tillitsvalgsarbeide ha nedslagsfelt under en annen fylkesforening. Her må nok veien bli til mens vi går, og vi kommer nok ikke unna mange forslag om endringer i Legeforeningens organisasjon i tiden fremover. Men det er viktig at du er med og former Legeforeningen i fremtiden. Med kollegial hilsen Jan Erik Paulsen laboratorium for KLINISK MIKROBIOLOGI Postboks 6731 St. Olavs plass 0130 Oslo Peder Clausønsgate 2 Telefon Bakteriologiske og infeksjonsimmunologiske undersøkelser. Spesialister i medisinsk mikrobiologi Miklos Degré Berit Hovig Egil Lingaas Tore Midtvedt Halvor Rollag Anne Grete Skar Martin Steinbakk Infodoc for Windows Sikker Funksjonell Hurtig Pålitelig Ring og vi demonstrerer programmet hos deg BRUKERVENNLIGHET SATT I SYSTEM Bergen: Infodoc as, P.B. 183, Bønes, 5849 Bergen Tlf Fax Oslo: Infodoc as, Kilenveien 45, 1366 Lysaker Tlf Fax side 9

10 ALFA PROFILEN intervjuet av Morten Lossius Under denne overskriften vil vi i hvert nummer presentere markante medlemmer av vår forening eller med annen tilknytning til helse-akershus. Menn og kvinner med meningers mot, som har noe å si og som tør å si det. Dette nummers ALFA-profil er: Are Helseth er gift og har barna Gro, Petter og Snorre A L F A Helt fra jeg startet som redaktør av Alfa har navnet Are Helseth gått igjen som et ønske som Alfa-profil. Dette fordi han har innehatt og har svært sentrale stillinger i helseadministrasjonen i Akershus og senere Helse Øst. Are Helseth har en sterk kombinasjon av klinisk arbeid, undervisning, forskning og administrasjon. Han har ved siden av doktorgrad 34 publikasjoner hvorav 21 med førsteforfatterskap. Han er spesialist i patologi og generell kirurgi. I tillegg til diverse kliniske stillinger og forskningsstillinger har han vært helse- og sosialdirektør i Akershus, viseadministrerende direktør i Helse Øst og fra 2003 administrerende direktør ved Ahus. Are Helseth har en meget utsatt stilling i et nytt og uoversiktlig helsenorge hvor kravene til inntjening øker og øker samtidig som det forutsettes god kvalitet på helsetilbudene. Jeg så derfor med spenning frem til intervjuet med direktøren på et av Norges største sykehus. Hva var din hovedmotivasjon for å ta på deg den vanskelige og utsatte stilling som administrerende direktør på Ahus? Jeg hadde lyst til å være en del av et stort sykehus med store muligheter. Akershus universitetssykehus er for tiden Norges mest spennende sykehus et ungt universitetssykehus som systematisk bygger opp akademiske satsingsområder og har veldokumenterte planer for et nytt sykehusbygg for kommende generasjoner. Du har sittet en tid i føresetet. Hva har du vært mest fornøyd med i den tiden du har sittet, og hva har du vært minst fornøyd med? Jeg ble godt tatt imot. Akershus universitetssykehus har en kultur preget av samarbeid og lojalitet. Jeg er fornøyd med at vi ledelsesmessig har satt mål for pasientbehandlingen, personalet vårt og utvikling av styringssystemene. Vi har også prioritert kommunikasjonen med vår eier, med media og med kommunene våre. Ahus har sin store styrke i bredden. Vi har ikke en eller noen få spesialiteter. Vi skal gi et godt tilbud til nær sagt alle pasientgrupper. I tillegg er vi i front nasjonalt på noen områder. Som eksempel kan jeg nevne at sykehuset har landets beste resultater når det gjelder overlevelse etter operasjon for endetarmskreft i en nasjonal undersøkelse. Det er vi stolte av. Vi har en tydelig ledelses- og fullmaktsstruktur og klarer derfor å styre økonomien. Dermed frigjøres tid til faglig arbeid mot pasientene. Jeg var som mange andre lite fornøyd før sommeren da det ble varslet at helse- Norge måtte skjære ned på aktiviteten. Ahus er et utpreget «øyeblikkelig hjelp sykehus» slik at merkbar reduksjon i aktivitet vil ha konsekvenser. Heldigvis ble varselet ikke effektuert denne gangen. Hvilke hovedutfordringer står Ahus overfor de nærmeste årene? Regjeringen har i Statsbudsjettet erkjent at Nye Ahus skal bygges, men per. dato (8 oktober er finansieringen ikke endelig avklart). Prosjektet i seg selv er en stor utfordring. Men det er også en stor utfordring å drive frem til nytt sykehus står ferdig. I denne tiden skal vi fornye organisasjonen og prosessene, blant annet skal flere nye IT-systemer rulles ut. Vi begynner, som første sykehus i Helse Øst med ny elektronisk pasientjournal. Helsetjenesten er i utvikling. Pasientene har fått større rettigheter og er mer bevisste. Det frie sykehusvalg blir i økende grad benyttet. Derfor må Ahus gjennom omdømme og objektive kriterier som publiseres på nettet være det sykehus som pasientene av faglige og menneskelig grunner ønsker å komme til. Hvilken plass mener du forskningen bør ha på Ahus? Ahus er et ungt universitetssykehus med egen forskningsstrategi som bygger på et begrenset antall satsingsområder. Jeg tror forskningen i årene som kommer vil måtte tåle større grad av allment innsyn og evaluering hvor resultater og kvalitet blir vektlagt. Våre relativt unge forskere vil i så måte klare seg godt. Universitetsfunksjonen bidrar til vår allmenne rekruttering og bidrar med kompetanse for kunnskapsbasert dreining av virksomheten. Hvilken plass mener du Heltef har og side 10

11 A L F A ALFA bør ha på det fremtidige Ahus? Utfordringer Heltef er viktig for Ahus helt fra det opprinnelig stortingsvedtak om universitetssykehusfunksjonen. Vi legger til grunn en fortsatt lokalisering ved Ahus og ser som tillitsvalgt spennende samhandlingsprosjekter med de øvrige fagmiljøene. Når tror du nye Ahus står ferdig? Det nærmer seg valg av hovedtillitsvalgt for OF, og med dette noen refleksjoner rundt de siste to årenes utfordringer som tillitsvalgt. I 2009 etter planen! Hva gjør du helst i din fritid? Perioden har vært preget av store endringer. Ny eier og ny forhandlingsmotpart hadde legegruppen ønsket seg. Vi fikk det som vi ville, men beslutningsprosessen skulle vise seg å bli betydelig endret. Fra en forvaltnings- Jeg jobber relativt mye og har ingen fritidsproblemer. Prøver å trimme, men har modell der folkevalgte beslutningstakere har vært tilgjengelige for enhver liten suksess for tiden. Er glad i å gå på engasjert aktør, har vi fått en modell som ligner mer på det man ser i ski, begynte sent med alpint og synes det næringslivet; lukkede styremøter, raske beslutninger og liten direkte tilgang er veldig moro. Overraskende lett etter at til beslutningstakerne. Den gamle sykehusstrukturen er endret på til dels carving-skiene kom. Ellers er det et stort dramatisk vis. Funksjoner har ingen geografiske grenser, og fagmiljøer er truet. privilegium en sjelden gang å ikke gjøre noe som helst. Hvilken bok ligger på nattbordet? Vanligvis ingen bruker den korte tiden ved siden av nattbordet til å sove. Men akkurat nå ligger Tolstois Anna Karenina der sammen med en historisk bok om Ellis Island Gateway to the American Dream. Hva gjør Are Helseth om 10 År? Det blir større endringer de kommende enn de foregående 10 år. Jeg håper den skandinaviske modellen med sykehustjenester for alle uavhengig av privat økonomi består. Og at jeg er med i det samfunnsprosjektet. Tusen takk for intervjuet. Tidligere trygge arbeidsplasser må i større grad være endringsorienterte. Innen vårt foretak har vi sett flytting av AMK til Ullevål, nedleggelse av geriatrisk poliklinikk og et sterkt nedleggelsespress mot Stensby sykehus. Vår nyetablerte universitetsfunksjon har sannsynligvis skjermet oss mot sterkere funksjonsfordeling. Lønnsoppgjøret ble et kapittel for seg. Avtalen mellom NAVO og Legeforeningen ble sluttført i september 2002, betydelig forsinket. Målet for Legeforeningen var å sikre de yngre legene i en sentral avtale og sørge for grunnlønnsheving for overlegene. B-dels avtalen, mellom arbeidsgiver og Legeforeningen, skulle sikre lønnsvekst hos overlegene. Det var Legeforeningens synspunkt at overlegene hadde stor markedsverdi lokalt. Imidlertid kom lønnsomleggingen i en periode med krav om store innsparinger i foretaket, og potten man hadde til fordeling var nesten oppbrukt gjennom A2 avtalen. De lokale tilleggene til overlegene ble derfor overlatt til avdelingssjefene. Budsjettsituasjonen på hver enkelt avdeling ble styrende for de lokale tilleggene og dermed også lønnsutviklingen for overlegene. De avdelingene som driver godt har fått de største tilleggene, næringslivets ånd har kommet inn i sykehuset. Hva har vi lært av B-dels forhandlingene? 1. Betydningen av å etablere gode samtaler og forhandlinger med arbeidsgiver 2. Avklaring av avtaler bør tilstrebes gjennomført lokalt. Avklaringer sentralt mellom Legeforeningen og NAVO er tidsspill og skaper bare frustrasjon. 3. Viktigheten i å skaffe seg oversikt over medlemmenes lønnsforhold, skaffe seg gode regneprogrammer og kunnskap i bruken av slike hjelpemidler. 4. Definere potten og hvor mye som er brukt opp i de sentrale A2 forhandlingene Det positive i utviklingen er større interesse for tillitsvalg arbeid. Engasjement og viljen til å bidra er større enn tidligere. Legeforeningen har vært flinke til å skolere og forstått betydningen av lokal styrke. Det ligger store utfordringer i årene som kommer. Dersom vi ønsker noe, krever det engasjement. Hvis ikke blir vi raskt produksjonsarbeidere og konsulenter. GODT VALG Aage Huseby HTV/OF side 11

12 A L F A Seksjon for akutt hjerneslag, Nevrologisk avdeling, Ahus. 4 år - feirer med å utvide Dr. med. Ole Morten Rønning, kst. seksjonsoverlege Nevrologisk avdeling på Ahus var blant de første sykehusene nasjonalt og internasjonalt som hadde et tilbud om organisert hjerneslagbehandling til sin lokalbefolkning. I mer enn 50 år har det vært gjort forsøk på å finne en god modell for å bedre hjerneslagbehandlingen. Leger i Skandinavia har vært ledende innen utviklingen av slagenheter. De første forsøkene startet i Sverige. I Norge var Aker sykehus tidlig ute fulgt av RIT i Trondheim. Overlege Knut Nestvold var pioneren for organisering av slagbehandlingen på SiA. De første pasientene ble tatt i mot Fra har alle pasienter med hjerneslag som har blitt behandlet på nevrologisk avdeling blitt innlagt på seksjon for akutt hjerneslag. Det er bygget opp et svært godt faglig miljø og seksjonen har god kompetanse innen alle fagområder. Behandlingsprinsippene er anerkjente og følger godt dokumenterte internasjonale retningslinjer. Den største hjerneslagenhetstudien noen gang utført er den som ble gjennomført ved SiA i årene Denne studien viste at også akutt innleggelse av slagpasienter økte sjansen for å overleve et hjerneslag og å redusere faren for å bli avhengig av hjelp. Hjerneslagenheter redder hvert år i Norge flere hundre slagpasienters liv. I Akershus er det hvert år som får hjerneslag. Dersom alle ble innlagt i en akutt slagenhet ville man hvert år kunne spare 80 liv uten at dette ville øke antallet som var avhengig av hjelp.. Alle slagpasienter fra Romerike og Follo Seksjon for akutt hjerneslag feirer sine første fire år med å utvide sengetallet fra 12 til 18 senger. Dette er samtidig en markering av at det i år er ti siden de første slagpasientene ble behandlet av et tverrfaglig team ved sykehuset. Alle pasienter med akutt hjerneslag skal fra innlegges i nevrologisk avdeling, seksjon for akutt hjerneslag. Dette gjelder for pasienter hjemmehørende i kommuner som har Ahus som sitt lokalsykehus, dvs Follo og Romerike. Pasientene gjennomgår utredningsprogram første døgnet for å diagnostisere og klassifisere hjerneslaget. Dette programmet inkluderer CT (evt MR), triplex av precerebrale kar, vurdering av funksjonsnivå, evt innleggelse av ernæringssonde, akuttmedisinsk behandling og overvåkning. Fra dag en startes tidlig rehabilitering før overflytting til annen rehabiliteringsavdeling, når det er behov for mer enn en ukes inneliggende rehabilitering. Trombolyse Fra oktober 2003 tilbys pasienter med akutt slag i aldersgruppen intravenøs trombolytisk behandling der det er mulig å starte behandling innen 3 timer. Seksjonen har overvåkningsavsnitt som er utstyrt for å gi semi-intensiv overvåkning til disse pasientene og andre ustabile slagpasienter. Henvendelse om pasienter med spørsmål om hjerneslag/tia skal gå via nevrologisk forvakt. Pasienter som henvises med diagnosen hjerneslag, spørsmål om hjerneslag og TIA skal først tilses av nevrologisk forvakt. Hjerneslag eller ikke? For å gi et godt tilbud til pasienter med hjerneslag er det svært viktig at pasienter som ikke har klare tegn til akutt oppståtte nevrologiske symptomer ikke henvises med spørsmål om akutt hjerneslag. Antallet senger i seksjonen er tilpasset forventet antall slagpasienter i befolkningen. Dersom det innlegges for mange for eksempel pasienter med i hovedsak geriatriske problemstillinger vil dette gå utover det gode tilbudet slagpasienter får og også muligheten til å tilby trombolytisk behandling. Pasienter med tidligere slag som innlegges med feber, har ikke nytt hjerneslag selv om pasientens allmenntilstand er svekket. Synkope, nærsynkope, generell svakhet eller ørhet er ikke symptomer på hjerneslag. Fall, svimmelhet eller forvirring er ikke alene symptomer på hjerneslag. Disse pasientene må tilses av lege fra den avdeling det er sannsynlig at pasientens diagnose hører inn under. Tilbudet til slagpasienter ved seksjon for akutt hjerneslag er tilpasset pasienter med helt nyoppstått slag. Det betyr at pasienter som ikke er i akuttfasen av et hjerneslag dvs mer enn 5-7 dager etter hjerneslaget, kan utredes poliklinisk og ved behov søkes direkte til rehabiliteringsinstitusjon som Rehabiliteringsavdelingen ved Ahus for pasienter fra Romerike og Drøbak rehabiliteringssenter for pasienter fra Follo. Er det et hjerneslag? Raskt innsettende, dvs i løpet av sekunder eller minutter, fokale nevrologiske symptomer eller funn. Globale symptomer er bare tilstede ved store hjerneslagslag som gir dyp bevissthetsreduksjon eller ved subarachnoidalblødning. Hjerneslag-spesifikke symptomer/funn 1 Raskt innsettende symptomer/funn (sekunder-minutter) A Motoriske Hemiparese, monoparese B Sensoriske Hemisensibilitetstap C Språk Afasi D Syn Hemianopsi/ amaurosis fugax (monookulært synstap) Sikkert eller sannsynlig hjerneslag: Punkt 1 og en eller flere av A-D Ikke hjerneslag-symptomer/funn I II Generell svakhet Nummenhet/følelsesløshet, ikke som B (se over) III Synkope, nærsynkope, ørhet IV Inkontinens V Forvirring Hjerneslag-uspesifikke symptomer/funn e Motoriske Dysphagi eller ataxi (ustøhet) f Språk Dysartri g Syn Diplopi side 12

13 h Vestibulære Svimmelhet symptomer i Kognitive/ Amnesi/hukommelsestap mentale symptomer Sikkert eller sannsynlig hjerneslag Sannsynlig eller mulig hjerneslag Sannsynlig eller mulig hjerneslag Punkt 1 og en eller flere av A-D og en eller flere e-i Punkt 1 og to eller flere av e-g Punkt 1 og h eller i kombinasjon med e, f og g. A L F A For eksempel Hjerte Nevrologi Ernæringsvansker Demens Medikamentbivirkninger i kombinasjon med hverandre eller med febersykdom kan skape inntrykk av nyoppstått nevrologisk sykdom. Derfor: Eldre pasienter med feber har ikke akutt hjerneslag dersom hjerneslagspesifikke symptomer/funn ikke er tilstede (se over). Hvis det ikke er hjerneslag, hva er det da? Hjerneslagpasient over 80 år Hjerneslag er vanligere i høyere alder Det er lettere å ta feil av hjerneslag og annen sykdom hos pasienter over 80. Fordi: Andre sykdommer som gir redusert fysisk funksjon Husk hjerneslag gir tap av funksjon er akutt oppstått er ikke global, dvs I-V (se over) Eksempler Sykdom Sykehistorie Symptomer/funn Migrene med kjent migrene Hodepine nevrologiske utfall Epilepsi Enkle epileptiske anfall Forvirring. Postiktal parese Bevissthetstap før paresen oppsto Hodetraume TGA Akutt pågående hukommelsestap. Nærhukommelse Metabolsk årsak Hypoglykemi Hyperglykemi Hyponatremi Infeksjoner Pneumoni Kan gi globale symptomer som angitt i Urinveisinfeksjon I-V, særlig hos eldre eller hos multisyke, f.eks etter tidligere gjennomgått hjerneslag. CNS infeksjoner Meningitt Encephalitt Vestibularisforstyrrelse Benign posisjonell vertigo Voldsom svimmelhet ved stillingsendring. Ingen nevrologiske utfall Intoksikasjoner Alkoholisme, medikamenter Psykisk lidelse Panikkangst. Somatiseringslidelse Hyperventilering Andre nevrologiske Tumor Ikke akutte symptomer/funn sykdommer Nevropati Ikke parese/nummenhet i hele ekstremiteten side 13

14 A L F A PSL PSL PSL Ja nå er en lang og fin sommer over i vårt distrikt. Det er tilbake til nye tak og innsats i jobb og foreningsliv. Det er valgt nytt styre i Akershus legeforening som dere kan lese om i denne utgaven av Alfa. Undertegnede fortsetter en periode til som PSL representant i Akershus og vi har fått ny vararepresentant. Walther Medin som har vært vararepresentant i 2 perioder har gått ut og en annen praktiserende øyenlege har kommet inn i stedet.. Kjetil Unger Norveel er en ung kollega som driver en 2 lege øyepraksis i Bærum og han har sagt seg villig til å bruke litt tid i foreningsarbeid. Undertegnede går nå inn i sin 3 periode i ALF og vil gi seg ved neste korsvei. I siste periode har vi fått god kontakt med Anne Selstad som er leder av enhet for avtalespesialister i Helse Øst Vi har deltatt ved skifte i hjemler og blir konsultert i spørsmål vedrørende hjemler. Vi har ingen formell innflytelse på avgjørelsene, men vi har uttalerett og vi blir helt klart hørt. Kriteriene for tildeling av hjemler er i dag i tråd med PSL sitt syn. Vi håper og tror det gode samarbeidet med Anne Selstad kan fortsette også i den nye perioden. Kontakten med Helse Øst på Hamar er derimot ikke like god. Jeg har forsøkt å bedre dette uten å lykkes så langt. Jeg er imidlertid nå PSL sin representant i Regionsutvalg Øst. Dette er et utvalg oppnevnt av Legeforeningen med representanter fra alle yrkesforeninger. Jeg håper det gjennom dette utvalget vil være mulig å komme i bedre dialog med Helse Øst på Hamar. Helse Øst har synspunkter på fordelingen av praktiserende spesialister i regionen og har nok ønske om å gjøre forandringer her. Hovedavtalen for praktiserende spesialister er imidlertid ikke ferdigforhandlet når dette skrives og den bør være på plass først. Vi kan nok regne med et utspill fra helseregionen i denne sammenheng. Årets forhandlinger om normaltariffen fikk et noe overraskende resultat. Motparten ønsket å øke driftstilskuddene med samtidig reduksjon i takstene. Dette medførte reduksjon i 4 takstene men bibehold av prosedyretakstene. I praksis betyr det at stor henvisningspraksis blir mindre lønnsomt og dette er helt imot de intensjoner man har hatt i tidligere oppgjør. Hva motparten har tenkt videre her er vanskelig å forstå i øyeblikket. Dersom man fullfører løpet og får tilskuddet opp på 40% vil dette kunne influere på innsatsen. Det vil også slå skjevt ut og gå mest utover resurskrevende praksis. Det vil kunne få negative konsekvenser både for anskaffelse av kostbart utstyr og ansettelse av personale. OLL OLL OLL Hva er OLL i Akershus opptatt av for tiden? Som OLL-er og fersk tillitsvalgt er jeg for tiden opptatt av at vi har fått en ny fylkeslege som ikke heter Anders Smith, som ikke har vært i frontlinjen som rådgiver og samlingspunkt for kommunelegene i Akershus i flere år, som ikke er utgiver av Helserådet, som ikke er spesialist i samfunnsmedisin, og som ikke har vært en av landets mest framtredende og kunnskapsrike samfunnsmedisinere gjennom lang tid. Jeg nevner ikke de få og billige poengene pressen fikk med seg i denne saken. Jeg går ut fra at jeg har de fleste med meg i mitt forsøk på å ha to tanker i hodet samtidig her. Jeg har intet negativt å si om Petter Schou. Ryktet sier at han er en dyktig og omgjengelig mann, og en god leder. Han ønskes hjertelig velkommen til fylket som øverste lokale representant for helsetilsynet. Kommunelegekorpset i Akershus kommer til å fortsette å dyrke samarbeidet med det lokale helsetilsynet, og jeg føler meg trygg på at dette samarbeidet vil gå bra også i framtida. Men ingen kan hindre meg i å fortsette å stille meg selv spørsmålet om hva Anders egentlig gjorde feil, og om hva som har foregått i hodene på de personene hvem det nå kan ha vært som tok den endelige avgjørelsen når den best kvalifiserte søkeren til stillingen som fylkeslege i Oslo og Akershus ikke fikk jobben. Jeg kan ikke komme på noen gode svar. Kommunelegene i Akershus, representert ved initiativtaker Karin Rønning og Fredrik Clausen, skrev til departementet og protesterte. Men avgjørelsen var tatt. Skandale er et tungt og ubehagelig ord, og jeg bruker det sjelden. Men jeg tror det er på sin plass her. Eilif Rytter Argumentene er fremført overfor motparten og vi får se hva som skjer neste år. Hilsen Kjell Dalby Avdelingstillitsvalgt PSL Akershus side 14

15 A L F A ALFAVIN Redaktøren har fått flere henvendelser om hvordan man skal kontakte meg. Derfor trenger jeg å presentere meg litt nærmere: Jeg heter Petter Mowinckel og er statistiker på Stiftelse for helsetjenesteforskning eller heltef som det også kalles. Der har jeg kontoret ved siden av eders redaktør. Min adresse: pmowinckel@heltef.no med telefonnummer: Selv om høsten er jakttid må jeg nevne to fenomonale hvitviner som jeg smakte for en stund siden og - av alle ting var det to viner fra Østerrike. Tidligere forbandt jeg bare Østerrike med vinskandalen fra 1985 der de hadde frostvæske i de søte hvinene for å gjøre dem billigere. I og for seg et bra tiltak. Hvis vi drakk vin med frostvæske om vinteren i så frøs vi i alle fall ikke, men spesielt sundt var det heller ikke. Siden den tid har Østerrikske vinmakere virkelig gjort kjempeframskritt. Spesielt deres hvitviner er superbe. Streng kontroll og lav avkasning har gjort vinene særdeles prisgunstige. Ja, kjøper du en Osteriker til vel 100-laoppen, må man minst en femtilapp opp i pris for å få vin av tilsvarende kvalitet fra for eksempel Alsace. I Østerrike setter ofte navnet på druen som vinen er laget av. De har mange gode druer hvorav to er mine favoritter: Riesling og Grüner Veltliner. Opphavet til Riesling druen er ikke helt klart, men Otto Loeb en av de store innen Moselvin i forrige århundre mener at vinen stammer fra ville vinranker som kom til Tyskland for omkring år siden. Muligens lot man druene gjære og lagde en form for vin lenge før Kristi fødsel. Romerne som ofte tok med seg druer til steder de erobret, nevnte aldri Riesling druen, men de nevnte ofte druer fra andre steder som Spania, Portugal og syd-frankrike. Kanskje Germanerne ikke laget spesielt god vin? Andre kilder påstår at Riesling først ble pålantet av en kong Ludwig i det niende århundre, men det har klart blitt avvist som annet enn tysk nasjonalistisk myte. Rieslig dyrkes med stor hell også i Rhin- og Mosel-dalen i Tyskland og i Alsace. Jeg tror at den må være min favorittdrue nummer to etter Chardonnay. Grüner Veltliner har en litt spesiell smak som kan minne om fersken. Har man først fått smaken på denne vintypen, blir det til at man drikker den ofte. I og med at jeg har to favorittdruer i Østerrike, tenkte jeg å beskrive to viner i dag. Den ene vinen kommer fra Kamptal dalen som elven Kamp renner gjennom. Kamp renner ut i Donau litt øst for Krems omtrent 50 km vest for Wien. Vin nr 1: har varenummer 46682, og heter Gobelsburger Riesling 2002, Schloss Gobelsburg, Kamptal. Prisen er kr for en flaske. Ren fin blomsterpreget duft med noe pære, eple og fersken. En slank og ren vin med fin lenge og konsentrasjon. Bare kjøp og nyt! Vinen tåler noen år i en god kjeller. Den andre kommer fra Wachau som er litt vestenfor Krems langs bredden av Donau. Vin nummer 2: har varenummer og heter Spitzer Graben Grüner Veltliner Federspiel 2001, Høgl Wachau. Pris er kr 139. Mineral duft med et islett av fersken. Flott fylde i munnen med lang smak og mye eleganse. side 15

16 A L F A Styre presentasjon Jan Erik Paulsen Leder Jan Erik er 55 år, bosatt i Lillestrøm. Cand. Med. i Oslo 1979 Han er spesialist i allmennmedisin og arbeidsmedisin. Jan Erik har delt sin arbeidsdag mellom allmennpraksis, bedriftslegejobber og forsvaret. Fagforeningsmessig har han vært 6 perioder i styret i ALF - og er nå i gang med sin 7. periode, som leder av ALF. Representant til Landsstyret i DNLF i tre perioder. Han har vært hovedtillitsvalgt for APLF i Skedsmo og leder for legerådet i kommunen. Han startet Romerike legefroum og ledet det de første årene. Jan Erik er valgt inn som hovedmedlem i arbeidsmedisisk forening, men som leder er han representant for alle medlemmene i Akershus. En av hans, kjepphester er kollegialt samarbeid og samhørighet. Tillitsvalgtsarbeide er viktig. Fritiden brukes til golf. Arne Røde Styremedlem Anne Bailey Styremedlem Cand. Med UiO Spes. Indremedisin Grenkandidat i Lungemedisin, med. avd. Sia. Fylkeshovedtillitsvalgt YLF i Akershus Plasstillitsvalgt med. avd Styremedlem Akershus Legeforening Nestleder samme Medlem Spesialitetskomiteen i Indremedisin Opptatt av: Tillitsvalgtes rettigheter Rekruttering av tillitsvalgte Arbeidsforhold for leger i sykehus K vinnelige sykehuslegers rettigheter/ arbeidsforhold Etikk innen pasientbehandlingen Verdig behandling og omsorg for alvorlig syke kreftpasienter Glad i: 4 skrive God litteratur Matlagning og hagearbeid Gjertrud Lødøen Varamedlem Direkte valgt vararepresentant til styret i Akershus legeforening. Ferdig utdannet cand med. i Oslo Arbeider som fastlege ved Østerås legekontor og smittevernlege i Bærum kommune. Er også leder for kurskomiteen i Akershus legeforening. Bor sammen med mann og 3 barn i Bødalen. Bruker mye av fritiden til reiser, liker å lage god mat med dertil passende viner. Liker godt å være ute i skogen på soppturer og på fjellet når anledningen byr seg. Jannicke Mellin-Olsen Varamedlem Jannicke Mellin ble Cand. med ved Universitetet i Trondheim 1982 Spesialist anestesiologi Diploma Public Health Nordiska Häslovårdshögskolan, Gøteborg Hun har tidligere arbeidet bl.a. ved Regionsykehuset i Trondheim og er nå overlege på anestesiavdelingen på Bærum sykehus. Hun har hatt og har en rekke verv og engasjementer innen akuttmedisinen både nasjonalt og internasjonalt. Hun har arbeidet for FN, Røde Kors og er Medical Director for MedAire Ltd, ansvar Afrika, Midt-Østen og Europa. Hun har også bred fagpolitisk bakgrunn med styreverv i Norsk anestesiologisk forening og katastrofemedisinsk forening, samt tilsvarende verv i skandinaviske moderorganisasjoner. Ved siden av alle hennes engasjement blir det tid til reising og turer i skog og mark. Hun er nyvalgt varamedlem for ALF. Eivind Myhre Aplf Eivind Myhre f Arbeid: privat alm. 2-lege praksis, Son, spes. alm.med. Tillitsvalgsarbeid: tidl. HTV i Vestby, nå valgt for 2. periode som styremedlem ALF, avdelingstillitsvalgt for APLF. Nyvalgt kasserer i ALF. Medlem av APLF landsråd. Gjennomgått tillitsmanns-kurs i regi DNLF. Visjon: bevare og videreutvikle ALF, arbeide for lokal innflytelse i den pågående omstruktureringen av legeforeningen og styrking av lokalt tillitsmannsapparat. Trond Erik Bakerud Namf Spesialist i arbeidsmedisin. Ansatt ved Omnia Bedriftshelse AS, Støperiv. 5, 2010 Strømmen Nyvalgt styremedlem for Namf. Aage Huseby OF f , Konventveien 1, 0377 Oslo Gift med Kari J. Kværner 2 barn: Kristian Fredrik 14 år og Cecilie Marie 13 år Akademisk utdannelse: Cand. Med. Universitetet i Oslo 1982 Mastergrad i helseadministrasjon, Universitetet i Oslo 1999 Yrkeserfaring: kirurgi i Sandefjord/Tønsberg/SiA frem til Fra 1986 Kvinneklinikken SiA avbrutt av 1 år på Volvat medisisnke senter Tillitsvalgtserfaring: Avdelingstillitsvalgt for overleger SiA siste 5 år Hovedtillitsvalgt for overleger fra høsten 2001 Landsrådsrepresentant siste 3 år Fritidsinteresser: Helsepolitikk Idrett, natur og fotball side 16

17 Eilif Rytter OLL Eilif Rytter ble Cand. med. I Oslo Han er spesialist i allmennmedisin (inntil 1997) og i samfunnsmedisin. Diplom i Community Medicine Edinburgh University og mastergrad i helseadministrasjon UiO.. Han har arbeidet i Oslo kommune som bydelslege og bydelsoverlege i bydelene Grünerløkka, Sofienberg og Sogn. Han har også vært sjef ved allmennlegevakta og Akuttetaten. Han er kommuneoverlegei Asker (fra 2001) og leder av helseavdelingen i Asker siden Han har tidligere vært tillitsvalgt for bydelslegene og arbeidstakerrepresentant i helse- og sykehusutvalget. Han har vært OLL-tillitsvalgt Oslo, medlem av styret i Oslo legeforening og landsstyremedlem. Tidligere medlem av OLL-styret i en periode. Han er nå nyvalgt OLL-tillitsmann i Akershus. Kjell Dalby PSL Kjell Dalby er spesialist i øre-nese hals og startet Øre-nese-halspraksis i Drøbak 1978 på deltid. Fra 1989 heltid og de siste årene 2-legepraksis sammen med Øre-nesehalsspesialist og Kjevekirurg Tormod Hagen. Han er spesielt interessert i øreproblemer hos barn og i barneaudiologi, men driver en praksis hvor hele spekteret i øre-nese-hals dekkes. Kjell Dalby har i mange år arbeidet for at operativ virksomhet kan flyttes ut fra sykehus og til pasientens nærområde. Han har også arbeidet for bedret økonomi ved operativ virksomhet i privat praksis og på denne måten være med å fjerne operasjonskøene. Her begynner man etter mange års innsats omsider å se resultater. Fagpolitiske verv På 80 tallet var jeg 4 år medlem av styret i Norsk militærmedisinsk forening Medlem av takstutvalget i Norsk otolaryngolisk forening fra midten av 80 tallet til De siste årene som leder. Medlem av datautvalget i norsk otolaryngologisk fra ca 1990 og de siste årene som leder. Medlem av takstutvalget i PSL som representant for Øre-nese-hals Varamedlem til styret i Norsk otolaryngologisk forening fra Styremedlem i Akerhus legeforening som representant for PSL fra Medlem i Regionutvalget Øst som representant for PSL fra høsten 2003 A L F A Kristine Lem YLF Kristine Lem, andre periode som 1. landsrådsrep. Ylf-Akershus. Medlem av landsstyre. Arbeider som ass.lege ved kirurgisk avd, AHUS. Spesielt opptatt av arbeids og lønnsforhold for ass.legene. Olav Austad Aplf Brynjulf Baastad Namf Tore Jervidalo Of Født Autorisasjon 1989 Ass.lege generell kirurgi , deretter ortopedi ved Buskerud ssh spesialist i ortopedi. Overlege ved ortopedisk avd Bærum HF siden Vikar for hovedtillitsvalgt Of Pål Kippenes OLL Pål Kippenes, 53 år Spesialist i samfunnsmedisin Viktigste yrkesbakgrunn: kommuneoverlege Nes kommune i 5 år bydelsoverlege i Oslo 5 år bydelslege i Oslo 10 år helsekoordinator Sør-Sudan ca 3 år Spesielt opptatt av: Folkehelse og helsefremmende/forebyggende arbeid, herunder fysisk og psykisk bomiljø, trivsel m.m. Kjetil Unger Norveel PSL f Sivilstand: Gift, 3 barn. Medisinsk embetseksamen Univ. Trondheim - 92 Godkjent øyespesialist -00, med utdannelse fra RH/BSS Driver nå Bærum Øyelegekontor med kollega. I organisasjonssammenheng særlig opptatt av å få til et godt samarbeid mellom almennpraktikere og spesialister. Bjarne Morisbak YLF Yasmin Schering AG Antikonsepsjonsmiddel. G03AA12 ATC-nr: G03AA12 TABLETTER, filmdrasjerte: Hver tablett inneh.: Drospirenon. 3 mg, ethinylestradiol. 30 µg, lactos., const. q.s. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). I pakningen med 28 tabletter er de hvite tablettene placebotabletter. Egenskaper: Klassifisering: Østrogen-gestagen monofasisk kombinasjonspille. Virkningsmekanisme: Undertrykkelse av ovulasjonen og forandringer i endometriet. Absorpsjon: Maks. serumkonsentrasjon etter 1-2 timer. Absolutt biotilgjengelighet: Drospirenon: %. Etinyløstradiol: Ca. 45 %. Etinyløstradiol gjennomgår en betydelig «first pass»-metabolisme med store individuelle forskjeller. Proteinbinding: Drospirenon: %. Etinyløstradiol: 98 %. Fordeling: Tilsynelatende distribusjonsvolum: Drospirenon: Ca. 3,7 liter/kg. Etinyløstradiol: 5 liter/kg. Halveringstid: Drospirenon: Ca. 27 timer. Plasmaclearance for drospirenon er 1,3-1,7 ml/minutt/kg. Halveringstiden for metabolittutskillelsen via urin og fæces er på rundt 40 timer. «Steady state» for drospirenon oppnås etter 7-14 dager. Etinyløstradiol: Plasmaclearance for etinyløstradiol er 5 mg/ minutt/kg. Halveringstiden for metabolittutskillelsen er 20 timer. Metabolisme: Mesteparten av drospirenon omdannes i lever. Hovedmetabolittene i plasma er de sure formene av drospirenon. Etinyløstradiol omdannes fullstendig. Utskillelse: Via urin og fæces. Indikasjoner: Antikonsepsjon. Kontraindikasjoner: Graviditet. Venetrombose, nåværende eller tidligere (dyp venetrombose, lungeemboli). Arterietrombose, nåværende eller tidligere (f.eks. cerebrovaskulær skade, myokardinfarkt) eller prodromaltilstander (f.eks. angina pectoris og forbigående ischemisk hjertesykdom). Tilstedeværelse av én alvorlig eller flere risikofaktorer for arterietrombose: Diabetes mellitus med vaskulære symptomer, alvorlig hypertensjon, alvorlig dyslipoproteinemi. Arvelig eller ervervet predisposisjon for vene- eller arterietrombose, f.eks. antitrombin-iii-mangel, protein C- mangel eller -resistens, protein S-mangel, hyperhomocysteinemi og antifosfolipidantistoffer (antikardiolipinantistoffer, lupusantikoagulanter). Nåværende eller tidligere alvorlig leversykdom så lenge leverfunksjonsverdiene ikke er normale igjen. Alvorlig nyreinsuffisiens eller akutt nyresvikt. Tidligere eller nåværende levertumorer (god- eller ondartede). Mistanke om eller kjente maligne tilstander i genitale organer eller brystene hvis disse er påvirkelige av seksualsteroider. Ikkediagnostisert vaginal blødning. Tidligere migrene med fokale neurologiske symptomer. Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Bivirkninger: Hyppige (> 1/100): Endokrine: Ømme bryst. Gastrointestinale: Kvalme. Neurologiske: Hodepine, nedstemthet. Sirkulatoriske: Migrene. Urogenitale: Menstruasjonsforstyrrelser, mellomblødninger, eukoré, vaginal candidiasis. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Brekninger. Hud: Akne, eksem, kløe. Sentralnervesystemet: Forandringer i libido. Sirkulatoriske: Hypertensjon, hypotensjon. Urogenitale: Vaginitt. Øvrige: Væskeretensjon, endring i kroppsvekten. Sjeldne (< 1/1000): Endokrine: Væskende bryst. Hørsel: Hypakusi. Luftveier: Astma. Sirkulatoriske: Tromboembolier. Forsiktighetsregler: Før behandling institueres, foretas en grundig medisinsk undersøkelse, inkl. familieanamnese, blodtrykksmåling og en gynekologisk undersøkelse der graviditet utelukkes. Senere kontroller avgjøres ut fra etablert praksis og tilpasses den enkelte kvinne. Risiko for venøse tromboembolier øker ved positiv familiehistorie (venøs tromboemboli hos søsken eller foreldre i relativt ung alder), økt alder, fedme, langvarig immobilisering, store kirurgiske inngrep, kirurgiske inngrep i bena eller alvorlige skader. I disse tilfellene anbefales det at bruken av p-pillen avbrytes (ved elektiv kirurgi minst fire uker før) og at den ikke gjenopptas før 2 uker etter fullstendig remobilisering. Risiko for arterielle tromboembolier øker ved økt alder, røyking, dyslipoproteinemi, hypertensjon, valvulær hjertesykdom, atrieflimmer. Kvinner over 35 år rådes til ikke å røke. Ved mistanke om eller bekreftet trombose må preparatet seponeres. Andre medisinske tilstander som har vært assosiert med karkomplikasjoner, omfatter diabetes mellitus, systemisk lupus erythematosus, hemolytisk uremisk syndrom og kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt). Økning i hvor ofte migreneanfall inntreffer og hvor kraftige anfallene er (kan være prodromalstadiet for en cerebrovaskulær hendelse), kan være en grunn til å seponere preparatet umiddelbart. Tilfeller av levertumorer har forekommet. I isolerte tilfeller har disse tumorene ført til livstruende intraabdominale blødninger. Levertumor må vurderes i den differensielle diagnosen hvis alvorlig smerte i øvre abdomen, forstørrelse av leveren eller tegn på intraabdominal blødning forekommer. Preparatet seponeres ved unormale leverfunksjonsprøver. Noe økt risiko for brystkreft. Den økte risikoen forsvinner gradvis i løpet av 10 år etter avsluttet bruk. Kvinner med hypertriglyseridemi eller med en familiær historie for dette, kan ha økt risiko for pankreatitt. Forverring av endogen depresjon, epilepsi, Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt har vært rapportert. Kvinner med chloasmatendens bør unngå eksponering for sollys og ultrafiolett stråling. Kan nedsette perifer insulinresistens og glukosetoleranse, og diabetikere må stå under streng legekontroll. Oppkast eller diaré kan føre til ufullstendig absorpsjon. Hvis tablettene tas mer enn 12 timer for sent, kan dette redusere antikonsepsjonsbeskyttelsen. I slike tilfeller bør annen prevensjon anvendes i tillegg i 7 dager. For mer informasjon om forholdsregler ved glemt tablett, se pakningsvedlegg. Hvis kvinnen har glemt å ta tabletter og deretter ikke har noen bortfallsblødning i den første normale tablettfrie perioden, må muligheten for graviditet vurderes. Utsettelse av menstruasjonen: 21 tabletter: Nytt brett påbegynnes direkte uten opphold. 28 tabletter: Du kan utsette menstruasjonen ved først å ta de lysegule tablettene og så kaste brettet uten å ta de siste 7 hvite tablettene. Start deretter direkte på et nytt brett Yasmin 28. Graviditet/Amming: Se Kontraindikasjoner. Overgang i morsmelk: Kan innvirke på mengden av og sammensetningen av morsmelken. Små mengder med antikonsepsjonssteroider og/eller metabolitter kan utskilles med melken. Disse mengdene kan påvirke barnet. Bør ikke anvendes under amming. Interaksjoner: Ved bruk av andre medikamenter som kan gi økt serumkalium, må pasienten testes for serumkalium i løpet av den første behandlingstiden. (I: 146e steroider, 147e antikonsepsjonsmidler, perorale (p-piller)) Dosering: 21 tabletter: Medikasjonen begynner på menstruasjonsblødningens første dag. Det skal tas 1 tablett daglig i 21 etterfølgende dager. Etter 7 tablettfrie dager startes et nytt brett. I løpet av de tablettfrie dagene inntrer vanligvis en bortfallsblødning. 28 tabletter: Medikasjonen begynner på menstruasjonsblødningens første dag og fortsetter med 1 tablett hver dag i 28 dager. Den første tabletten tas fra feltet merket start på riktig ukedag. Etiketter med dagsmarkering ligger i pakningen. Deretter tas 1 tablett daglig uten opphold. De hvite tablettene på slutten av brettet er placebo og mens pasienten tar disse, kommer en menstruasjonslignende blødning (bortfallsblødning). Yasmin 28 tabletter tas kontinuerlig. (En går direkte over på neste brett uten opphold.) Pakninger og priser: Datopakn.: 3 x 21 stk. kr 208,80; 3 x 28 stk. kr 208,80. Bruksanvisning følger hver pakning. Schering Norge AS, Postboks 183, 1321 Stabekk Tlf Faks side 17

18 Minneord: Knut Nicolai Mamen Vår høyt respekterte og kjære kollega Knut Nicolai Mamen døde Det er et trist og vemodig budskap som berører alle som har kjent ham og stått ham nær. Knut ble født i Asker Han har medisinsk embetseksamen fra Oslo i 1975 og ble godkjent spesialist i allmennmedisin fra Han var også godkjent veileder i allmennmedisin. Etter endt turnustjeneste har han hatt en bred og variert klinisk tjeneste: Først distriktslege i Finnsnes i 3 år, deretter assistentlege på Gjøvik Fylkessykehus, medisinsk avdeling i 2 år, så tilbake til Finnsnes som kommunelege I i 8 år. Etter dette var han spesiallege i Bærum kommune i 1 år og bydelsoverlege og helsesjef i Sogn bydel Oslo i 5 år. Han begynte deretter i allmennpraksis først i Stabekk, senere også i Asker hvor han var med på å etablere og bygge opp Sentrumsklinikken. Sist var han assistentlege på Søndre Borgen i Asker, målet var å bli spesialist i psykiatri. Knut hadde fremragende menneskelige og faglige kvalifikasjoner: Han var en svært dyktig lege og et stort og varmt menneske. Overfor sine pasienter viste han stor omsorg og en uegennyttig raushet. Som lege utstrålte han trygghet kombinert med moralsk styrke og ydmykhet. Han hadde også evnen til å vise egen svakhet uten å være ynkelig. Det er disse egenskapene som gjorde Knut til en god doktor for pasientene sine, en kjær kollega for alle som fikk arbeide sammen med ham og en trofast og god venn. Knut var et friluftsmenneske med stor kjærlighet til naturen. Knut var glad i musikk; han begynte å spile fiolin som barn og var som voksen med i flere orkestre. Han var opptatt av sammenhengen mellom musikk og terapi. Knut var svært glad i familien sin som betydde så uendelig meget for ham. I sorgens stund går våre tanker spesielt til hans nære familie. Knut hadde vært syk en tid, han var under kyndig behandling. Han sto løpet uten å klage, med styrke og verdighet, til tross for ganske harde og smertefulle behandlinger. Han selv og alle rundt ham følte optimisme og at dette skulle gå bra. 13. august fikk han beskjed om at han hadde en alvorlig sykdom. Han døde med verdighet i en alt for ung alder på Stabekk Hospice 14. september og ble bisatt i en fullsatt Asker kirke 18. september fulgt av sin nærmeste familie og en stor skare venner og kolleger. Vi vil hedre Knuts minne i ærbødighet og med dyp takknemlighet for hva han har betydd og alt han har gjort. Arne Hjemmen, Sentrumsklinikken C Cipralex "Lundbeck" Antidepressivum ATC-nr.: N06A B10 T: 18 T Tabletter 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneholder: Escitalopram 5 mg eller 10 mg (som oksalat). Filmdrasjerte tabletter med delestrek (10 mg). Fargestoff: Titandioksid (E 171). Indikasjoner: Behandling av alvorlige depressive episoder. Behandling av panikklidelse med eller uten agorafobi. Dosering: Sikkerheten av doser på over 20 mg daglig er ikke undersøkt. Cipralex administreres som en enkelt dose daglig og kan tas med eller uten mat. Alvorlige depressive episoder: Normal dosering er 10 mg én gang daglig. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 20 mg daglig. Vanligvis er 2-4 ukers behandling nødvendig for å oppnå antidepressiv respons. Etter bedring av symptomene bør behandlingen fortsette i minst 6 måneder for å vedlikeholde effekten. Panikklidelse med eller uten agorafobi: Anbefalt startdose er 5 mg daglig den første uken, før dosen økes til 10 mg daglig. Dosen kan økes til maksimalt 20 mg daglig avhengig av individuell respons. Maksimal effekt nås etter ca. 3 måneder. Behandlingen varer i flere måneder. Eldre (> 65 år): Startdose 5 mg daglig og en lavere maksimal dose bør vurderes. Nedsatt leverfunksjon eller sakte metaboliserere av CYP2C19: Startdose 5 mg daglig de første to behandlingsukene. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til 10 mg. Når behandlingen avsluttes bør dosen gradvis reduseres over en eller to uker for å unngå mulige seponeringsreaksjoner. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor escitalopram eller et eller flere av hjelpestoffene. Samtidig bruk av ikke-selektive MAO-hemmere. Forsiktighetsregler: En eventuell økning i angstsymptomer avtar vanligvis innen de to første behandlingsukene. Lav startdose kan redusere symptomene. Escitalopram bør unngås hos pasienter med ustabil epilepsi. Escitalopram bør brukes med forsiktighet hos pasienter med mani/hypomani i anamnesen, og bør seponeres dersom en pasient går inn i en manisk fase. Escitalopram kan påvirke glukosekontrollen hos diabetikere. Det kan være nødvendig å justere dosen med insulin og/eller perorale antidiabetika. Pasienter bør følges nøye i begynnelsen av behandlingen pga. økt suicidalfare initialt. Forsiktighet anbefales hos pasienter med risiko for hyponatremi, som eldre, chirrotiske pasienter eller pasienter som samtidig behandles med legemidler som kan gi hyponatremi. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av orale antikoagulantia og legemidler kjent for å påvirke blodplatefunksjonen (for eksempel atypiske antipsykotika og fenotiaziner, de fleste trisykliske antidepressiva, acetylsalicylsyre og ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs), ticlopidin og dipyridamol), og hos pasienter med kjent blødningstendens. På grunn av begrenset klinisk erfaring anbefales forsiktighet ved samtidig bruk av escitalopram og ECT. Kombinasjonen av escitalopram med MAO-A hemmere anbefales generelt ikke på grunn av risikoen for serotonergt syndrom. Forsiktighet anbefales hvis escitalopram brukes samtidig med legemidler med serotonerge effekter slik som sumatriptan eller andre triptaner, tramadol og tryptofan. Samtidig bruk av escitalopram og urtepreparater som inneholder Johannesurt (Hypericum perforatum) kan gi økt insidens av uønskede effekter. Forsiktighet anbefales hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (CLCR mindre enn 30 ml/min.). Escitalopram påvirker ikke intellektuelle funksjoner og psykomotoriske evner. Da alle psykoaktive legemidler kan påvirke vurderingsevnen og evnen til å utføre oppgaver, bør pasientene informeres om den mulige risikoen for at evnen til å kjøre bil og bruke maskiner kan påvirkes. Interaksjoner: Tilfeller av alvorlige reaksjoner, inklusive serotonergt syndrom, er rapportert hos pasienter behandlet med SSRI i kombinasjon med en ikke-selektiv MAO-hemmer, og hos pasienter som nylig har avsluttet SSRI behandling og påbegynt behandling med MAO-hemmer. Det bør gå minst 7 dager etter avsluttet escitalopram behandling før behandling med ikke-selektiv MAOH påbegynnes. Behandling med escitalopram kan starte 14 dager etter avsluttet behandling med irreversible MAOH (selegelin) og minst én dag etter avsluttet behandling med den reversible MAOH (RIMA) moklobemid. Selegilin i doser opp til 10 mg/dag har vært gitt sammen med citalopram uten reaksjoner. Samtidig administrasjon med serotonerge legemidler (for eksempel tramadol, sumatriptan og andre triptaner) kan føre til serotonergt syndrom. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av andre legemidler som kan senke krampeterskelen. Det foreligger rapporter på forsterkede effekter når SSRI har vært gitt samtidig med litium ellertryptofan Som for andre psykoaktive legemidler anbefales ikke en kombinasjon med alkohol. Samtidig administrasjon av legemidler som hemmer CYP2C19, som for eksempel omeprazol, kan gi økte plasmakonsentrasjoner av escitalopram. Forsiktighet bør utvises når escitalopram i øvre del av doseringsintervallet tas samtidig med høye doser cimetidin. Forsiktighet anbefales når escitalopram gis samtidig med legemidler som i hovedsak metaboliseres via CYP2D6, og som har smal terapeutisk indeks, som for eksempel flekainid, propafenon og metoprolol (ved hjertesvikt) eller enkelte CNS virkende legemidler som i hovedsak metaboliseres via CYP2D6, for eksempel antidepressiva som desipramin, klomipramin og nortriptylin, eller antipsykotika som risperidon, tioridazin og haloperidol. Justering av dosen kan være nødvendig. Samtidig administrasjon av desipramin eller metoprolol (CYP2D6 substrater) medfører en dobling av plasmanivåene. (I: N06A B escitalopram). Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Risiko ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Cipralex bør derfor ikke brukes under graviditet uten at det er helt nødvendig og etter nøye vurdering av nytte/risiko. Amming: Risiko ved bruk under amming er ikke klarlagt. Det forventes at escitalopram går over i morsmelk. Kvinner som ammer bør ikke behandles med escitalopram eller amming bør opphøre. Bivirkninger: Bivirkninger er vanligst i første eller andre uke av behandlingen og avtar vanligvis i intensitet og frekvens ved fortsatt behandling. Seponeringsproblemer har ikke vært systematisk undersøkt med escitalopram. Seponeringsreaksjoner har vært observert med rasemisk citalopram; svimmelhet, hodepine og kvalme. De er i hovedsak milde og forbigående. Følgende bivirkninger er observert hyppigere med escitalopram enn med placebo i dobbelt-blinde, placebo-kontrollerte studier. Frekvensene er ikke korrigert for placebo. Svært hyppige: (>1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Hyppige (>1/100): Metabolske: Redusert appetitt. Psykiske: Nedsatt libido, anorgasme hos kvinner. Nervesystem: Søvnløshet, somnolens, svimmelhet. Respiratoriske: Sinusitt, gjesping. Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse. Hud: Økt svette. Reproduksjon: Ejakulasjonsforstyrrelser, impotens. Øvrige: Tretthet, feber. Mindre hyppige (>1/1000): Nervesystem: Smaksforandringer, søvnforstyrrelser. Følgende bivirkninger gjelder generelt for SSRI: Sirkulatoriske: Postural hypotensjon. Metabolske: Hyponatremi, utilstrekkelig ADH-sekresjon. Syn: Synsforstyrrelser. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, munntørrhet, diaré, anoreksi. Øvrige: Insomnia, svimmelhet, utmattelse, tretthet, anafylaktisk reaksjon. Lever: Avvikende leverfunksjonsprøver. Muskelskjelettsystemet: Leddsmerter, muskelsmerter. Neurologiske: Kramper, tremor, koordinasjonsproblemer, serotonergt syndrom. Psykiske: Hallusinasjoner, mani, forvirring, agitasjon, angst, depersonalisering, panikk anfall, nervøsitet. Urogenitale: Urinretensjon. Reproduksjon: Galaktoré, seksuelle bivirkninger inklusive impotens, ejakulasjonsproblemer, anorgasmi. Hud: Utslett, ekkymoser, kløe, angioødem, svette. Overdosering/Forgiftning: Doser på 190 mg escitalopram er tatt uten at alvorlige symptomer er rapportert. Symptomer: Symptomer på overdose med rasemisk citalopram (>600 mg): Svimmelhet, tremor, agitasjon, somnolens, bevisstløshet, kramper, takykardi, EKG endringer med ST-T endringer, utvidet QRS-kompleks, forlenget QT intervall, arytmier, respirasjonsdepresjon, oppkast, rabdomyolose, metabolsk acidose, hypokalemi. Det antas at overdose med escitalopram vil gi lignende symptomer. Behandling: Ingen spesifikk motgift. Etabler og oppretthold frie luftveier, adekvat oksygenering og ventilering. Mageskylling bør utføres så raskt som mulig etter tablettinntak. Overvåkning av hjertefunksjonen og vitale funksjoner sammen med generell symptomatisk behandling anbefales. Pakninger og priser: Tabletter: 5 mg: Enpac: 28 stk. kr 132, mg: Enpac: 28 stk. kr 246,70, 98 stk. kr 716,70. Endose: 49x1 stk. Kr 375,40. Basert på godkjent SPC, SLV juni 2002 Pakninger og priser per juli 2003 H. Lundbeck AS, postboks 361, 1326 Lysaker. Telefon: Telefax: E-post: lundbeck-norge@lundbeck.com. side 18

19 «Lege for leger» Dette er et tilbud om lege-/helsetjeneste som Akershus legeforening har etablert for sine medlemmer. Legene i tjenesten kalles lege-leger. Disse er erfarne kolleger, som har gjennomgått et særskilt opplæringsprogram for å være best mulig kvalifisert til denne viktige oppgaven. I Akershus er denne tjeneste delt på tre regioner. De som ønsker det kan ta kontakt med en av de nevnte kolleger: «Lege for leger»: Navn: Praksissted: Telefon,jobb/Telefax,jobb: Asker/Bærum: Harriet Haukeland Bærum (koordinator) Sverre Bang Asker Morten Finckenhagen Bærum Bjarne Haukeland Bærum Imre Hercz Bærum Jan Simonsen Asker Follo: Helga Lunnan-Steidl Ski (koordinator) Yngvar Braathen Greverud Eva Fjeld Hoftvedt Ski Anne Marie Zappfe Nesodden Egil Østebrød Ski Jan Erik Paulsen Skedsmo Romerike: Odd Martin Kvile Eidsvoll (koordinator) Trond Finborud Skedsmo Thomas Holter Nes Kai Otto Lindbeck Aurskog Hilde Selenius Skedsmo Arild Vedvik Hurdal Støttekollegaordningen Denne ordningen er fra Den Norske Lægeforening opprettet for alle fylkene i Norge. Støttekolleger er erfarne leger som medlemmene og medlemmenes pårørende kan ta kontakt med når som helst ved problemer, kriser og akutte situasjoner. Dette for å få samtaler, vurderingssamtaler, råd, veiledning videre. I Akershus legeforening er følgende støttekolleger: Arne Hjemmen, Asker (j) (p) (fax) Torgeir Landvik, Enebakk (j) (p) (fax) Knut Krogh, Bærum (j) Fredrik jakhelln (j) Anne Bailey (j) (p) Halvar Kleppe (j) (p) Harald Fonneløp (j) Avdelingsrådgiver: Anne Bailey er avdelingsrådgiver for Akershus fylke, når det gjelder legetjeneste for leger. Det er en avdelingsrådgiver i hvert fylke med ansvaret for rådgiving, veiledning, koordinering av støttekolleger, lege-leger og helsetjeneste for leger. C Ebixa Lundbeck Middel mot demens ATC-nr.: N06D X01 Dråper, oppløsning 10 mg/g: 1 g inneh.: Memantinhydroklorid 10 mg, tilsv. memantin 8,31 mg, kaliumsorbat (E 202), sorbitol, renset vann. Tabletter, filmdrasjerte 10 mg: Hver tablett inneh.: Memantinhydroklorid 10 mg tilsv. memantin 8,31 mg, laktose, hjelpestoffer. Med delestrek. Indikasjoner: Behandling av pasienter med moderat alvorlig til alvorlig grad av Alzheimers sykdom. Dosering: Behandlingen bør initieres og veiledes av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av Alzheimers demens. Behandlingen skal bare igangsettes hvis en omsorgsperson er tilgjengelig og jevnlig kan monitorere pasientens legemiddelinntak. Diagnostisering bør gjøres i tråd med gjeldende retningslinjer. Voksne/eldre: Maks. daglig dose er 20 mg. Risikoen for bivirkninger reduseres ved å gradvis øke dosen med 5 mg pr. uke i de første 3 ukene opp til vedlikeholdsdose på følgende måte: Behandlingen bør begynne med 5 mg daglig (en 1/2 tablett/10 dråper om morgenen) i den første uken. 10 mg daglig i den andre uken (en 1/2 tablett/10 dråper 2 ganger om dagen) og 15 mg daglig i den tredje uken (1 tablett/20 dråper om morgenen og en 1/2 tablett/10 dråper på ettermiddagen) anbefales. Fra den fjerde uken fortsettes behandlingen med en anbefalt vedlikeholdsdose på 20 mg daglig (1 tablett/ 20 dråper 2 ganger om dagen). Kan tas uavhengig av måltider. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance ml/minutt/1,73m2) anbefales maks. 10 mg. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for memantin eller et eller flere av hjelpestoffene. Forsiktighetsregler: Forsiktighet utvises hos pasienter med epilepsi. Samtidig bruk av N-metyl-D-aspartat(NMDA)-antagonister som amantadin, ketamin eller dekstrometorfan bør unngås pga. økt risiko for bivirkninger. Overvåkning av pasienter ved tilstander med økt ph-verdi i urin (f.eks. drastiske endringer i kostholdet, f.eks. fra kosthold med kjøtt til vegetarkost, eller stort inntak av syrenøytraliserende midler, renal tubulær acidose (RTA) eller alvorlige urinveisinfeksjoner med Proteus bacteria) kan være nødvendig. Pga. begrenset erfaring bør pasienter som nylig har hatt hjerteinfarkt, ubehandlet kongestiv hjertesvikt (NYHA III- Verdt å huske på! IV) eller ukontrollert høyt blodtrykk overvåkes nøye. Moderat alvorlig til alvorlig Alzheimers sykdom pleier vanligvis å nedsette evnen til å kjøre motorkjøretøy og betjene maskiner. I tillegg kan memantin endre reaksjonsevnen, slik at dagpasienter bør informeres om å være spesielt oppmerksomme når de kjører motorkjøretøy eller betjener maskiner. Interaksjoner: Memantin har potensiale til å interagere med medikamenter med antikolinerg effekt. Effektene av barbiturater og neuroleptika kan bli redusert. Samtidig administrering av memantin med spasmolytiske stoffer som dantrolen eller baklofen, kan modifisere deres effekter og dosejustering kan være nødvendig. Samtidig bruk av memantin og amantadin, ketamin og dekstrometorfan bør unngås pga. risiko for farmakotoksisk psykose. Andre legemidler som cimetidin, ranitidin, prokainamid, kinin og nikotin innebærer en mulig risiko for økte plasmanivåer. Redusert ekskresjon av hydroklortiazid eller kombinasjonspreparater med hydroklortiazid er mulig. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Risiko ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Preparatet bør derfor ikke brukes under graviditet uten at det er helt nødvendig og etter nøye vurdering av nytte/risiko. Overgang i morsmelk: Risiko ved bruk under amming er ikke klarlagt. Det er ikke kjent om memantin skilles ut i morsmelk hos mennesker, men med tanke på hvor lipofilt stoffet er, antas dette å forekomme. Kvinner som tar memantin, bør ikke amme. Bivirkninger: Bivirkningene er vanligvis milde til moderat alvorlige. Hyppige (>1/100): Sentralnervesystemet: Hallusinasjoner, forvirring, svimmelhet, hodepine og tretthet. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Oppkast. Psykiske: Angst. Sirkulatoriske: Hypertoni. Urogenitale: Cystitt, økt libido. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: I ett tilfelle av suicidal overdose overlevde pasienten inntaket av opptil 400 mg memantin (oralt) med virkninger på sentralnervesystemet (f.eks. rastløshet, psykose, visuelle hallusinasjoner, kramper, somnolens, stupor og tap av bevissthet) som gikk tilbake uten varige mén. Behandling: Bør være symptomatisk. Oppbevaring og holdbarhet: Dråper: Åpnet flaske bør brukes innen 3 måneder. Pakninger og priser pr. aug. 2003: Dråper: 50 g kr 945,50, 100 g kr 1856,90.Tabletter: 30 stk. kr 579,60, 50 stk. kr 945,50, 100 stk kr 1856,90. Basert på godkjent SPC, SLV juni 2002 Referanser: 1. Reisberg B, Doody R, Stöffler A, et al. Memantine in moderate-to-severe Alzheimer s disease. New Engl J Med 2003; 348: Godkjent SPC. 3. Wimo A, Winblad B, Stöffler A, et al. Resource utilisation and cost analysis of memantine in patients with moderate to severe Alzheimer s disease. Pharmaco economics 2003; 21 (5): H. Lundbeck A/S Lysaker Torg 12 Postboks 361 N-1312 Lysaker Tel Fax Ebixa medisinen som dine Alzheimerpasienter stoler på at du skal huske.

20 BLAD B - Økonomi RETURADRESSE: Media Bergen, C. Sundtsgt. 51, 5004 Bergen