Møtebok: Høgskolestyret (6..206) Høgskolestyret Dato: Sted: Høgskoleadministrasjonen, Terningen Arena, klasserom 3 Notat:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møtebok: Høgskolestyret (6..206) Høgskolestyret Dato: Sted: Høgskoleadministrasjonen, Terningen Arena, klasserom 3 Notat:"

Transkript

1 Innkalling til styremøte Til: Aasmund Hagen, Bent Sofus Tranøy, Stine Dahl, Sevat Lappegard, Ingeborg Hartz, Hans Kristian Rustad, Susan Lee Nacey, Astrid Sandvoll, Hanne Foss og Henrik Tanum Meldt forfall: Innkalt av: Høgskolestyrets leder. Sted: Klasserom 3, Terningen arena Tid: 9 2 Maren Kyllingstad styreleder

2 Møtebok: Høgskolestyret (6..206) Høgskolestyret Dato: Sted: Høgskoleadministrasjonen, Terningen Arena, klasserom 3 Notat:

3 Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 63/6 Etablering av Grunnskolelærerutdanning for trinn -7 og trinn /6 Halvårsrapport første halvår /6 Foreløpig statsbudsjett 207 og foreløpig intern fordeling av tildeling 207 for HH 2 66/6 Endelig studieprogram /6 Etablering av Master i utdanningsledelse 49 68/6 Utsatt sensurfrist for nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi høsten /6 Videreføring av20 % stilling som professor II i ledelse og kommunikasjon ved Avdeling for økonomi- og ledelsesfag 70 70/6 Tilsetting i fast, 00 % stilling som professor i ledelse ved Avdeling for økonomi- og ledelsesfag 7 7/6 Videreføring av tilsetting i 20 % stilling som professor II i markedsføringsledelse og service 72 72/6 Videreføring av 20 % stilling som professor II i pedagogikk ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 73 Orienteringssaker 2/6 Opptaksrapport /6 Virksomhetsrapport per

4 Arkivsak-dok. Saksbehandler 6/ Stine Grønvold Saksgang Høgskolestyret 6..6 ETABLERING AV GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING FOR TRINN -7 OG TRINN 5-0 Forslag til vedtak/innstilling: Grunnskolelærerutdanning for trinn -7 og 5-0 etableres med forbehold om at studieplaner godkjennes i Utdanningsutvalget. Saksfremstilling Masterutdanningene i grunnskolelærerutdanning etableres med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler 3-3 andre ledd, som fastsetter at høyskoler selv kan akkreditere studietilbud på lavere og høyere grads nivå innenfor fagområder der de kan tildele doktorgrad eller tilsvarende. Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap tildeler doktorgrad i profesjonsrettede lærerutdanningsfag og høgskolen har derav fullmakt til å opprette studieprogrammer på mastergradsnivå innenfor dette fagområdet. NOKUT bekrefter i brev av 2. april 206 at Høgskolen i Hedmark har fullmakt til selv å akkreditere masterutdanninger i grunnskolelærerutdanning. Arbeidet med å utvikle nye grunnskolelærerutdanninger på masternivå har blitt presentert for høgskolestyret i to tidligere møter; 0. mars 206 (HS 2/206) og 6. september 206 (HS 32/206). Vedlagte søknad beskriver hvilke modeller som nå er valgt for de to studieprogrammene. Søknaden dokumenterer videre hvordan avdelingen oppfyller krav til akkreditering av studier, deriblant krav til fagmiljø, i henhold til forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). En ytterligere presentasjon av de nye grunnskolelærerutdanningene vil bli gitt i møtet. Studieplaner med emnebeskrivelser vil bli behandlet i Utdanningsutvalgets sekretariat i løpet av november, og deretter i møte i Utdanningsutvalget Etableringen gjøres med forbehold om at studieplanene godkjennes i utvalget. Vedlegg: Søknad om etablering av Grunnskolelærerutdanning for trinn -7 og trinn 5-0

5 Søknad om etablering av Grunnskolelærerutdanning for trinn -7 og Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-0 Hamar 2. november 206

6 INNHOLD INNLEDNING... 3 Strategisk forankring og bakgrunn for utdanningene Strategisk forankring Avdelingens fagmiljø Begrunnelse for utdanningene Utdanningenes relevans og rekruttering Kostnader og finansiering Programplan for grunnskolelærerutdanningene Utdanningenes innhold og organisering Opptakskrav Studiemodeller med begrunnelser Læringsutbyttebeskrivelser Arbeids- og undervisningsformer Eksamensordninger og andre vurderingsformer Forskningsforankring Internasjonalisering Fagmiljøene tilknyttet grunnskolelærerutdanningene Innledende overblikk Fagmiljøet i pedagogikk Fagmiljøet i samfunnsfag Fagmiljøet i norsk Fagmiljøet i engelsk Fagmiljøet i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Fagmiljøet i matematikk Fagmiljøet i naturfag Fagmiljøet i musikk Fagmiljøet i kroppsøving

7 INNLEDNING Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap søker med dette om å etablere femårig Grunnskolelærerutdanning for trinn -7 og femårig Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-0. Begge grunnskolelærerutdanningene har 300 studiepoeng og er på masternivå. Grunnskolelærerutdanning for trinn -7 vil også bli tilbudt som en samlingsbasert modell med noen færre valgmuligheter og med særlig tilrettelegging de første studieårene. I brev fra NOKUT 2. april 206 er Høgskolen i Hedmark, med grunnlag i ph.d i profesjonsrettede lærerutdanningsfag, gitt fullmakt til selv å akkreditere mastergradsutdanninger i grunnskolelærerutdanning. Sakens dokumenter og veien videre Den 7. juni 206 fastsatte Kunnskapsdepartementet nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene inneholder bestemmelser om virkeområde og formål for utdanningene, fastsetter nasjonalt læringsutbytte for kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studentene skal ha oppnådd etter endt utdanning, bestemmer innhold og struktur og lister opp momenter som institusjonene skal redegjøre nærmere for i sine programplaner. Til slutt gir Forskrift om rammeplan informasjon om nasjonale deleksamener, fritaksbestemmelser, ikrafttredelse og overgangsordninger. Den. september 206 fastsatte Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) nasjonale retningslinjer for fagene i begge grunnskolelærerutdanningene. De nasjonale retningslinjene er utarbeidet med basis i Kunnskapsdepartementets forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene. Retningslinjene utfyller forskriften og sikrer en nasjonalt koordinert lærerutdanning som oppfyller kravene til kvalitet i grunnskolelærerutdanningene. Retningslinjene skal således være førende for institusjonens programplaner og fagplaner/emneplaner. Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap har utviklet de nye femårige grunnskolelærerutdanningene i henhold til krav som stilles i: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-0 (7. juni 206) Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn -7 (7. juni 206) Nasjonale retningslinjene (.september 206) Lov om universiteter og høgskoler (. april 2005), Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (. februar 200) Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (28. februar 203) Forskrift om krav til mastergrad ( ) NOKUTs Veileder til studietilsynsforskriften (f.o.m ). I søknaden til styret redegjør Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap for organisering, oppbygging og innhold i grunnskolelærerutdanningene og beskriver fagmiljøene som er ansvarlige for utdanningene. Programplanene (studieplanene) for begge de nye grunnskolelærerutdanningene vil bli behandlet i Utdanningsutvalget den. desember. Frist for å melde NOKUT hvilke utdanninger høgskolen skal tilby fra høsten 207, er 3. januar

8 Det er viktig å understreke at selv om studieplanene for begge utdanninger nå er klare og alle emneplaner for de femårige utdanningene er utarbeidet, så vil avdelingsledelsen, studieleder og fagmiljøene fortsette arbeidet for å kvalitetssikre innholdet i utdanningene og planlegge den praktiske gjennomføringen. Vi vil ha oppmerksomheten rettet mot profesjonsorienteringen i utdanningene, progresjon i praksisstudiet og samarbeid med praksisfeltet, forskningsforankring, forskningsprogresjon og samarbeid mellom masterstudenter og avdelingens forskere, hvordan arbeidet med studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse kan styrkes og hvordan gjennomgående tverrfaglig emner og perspektiver skal ivaretas. Det er utarbeidet vel 60 emner på 5 studiepoeng for hver utdanning, i tillegg til masteroppgaven som er på 45 studiepoeng. Samlet skal emnene sikre at studentene når de overordnede læringsutbyttene for utdanningene. Arbeidet for å sikre sammenhengen og helheten i studieårene vil fortsette i vårsemesteret 207 og i årene det tar å bygge utdanningene opp. Søknaden er inndelt i følgende kapitler:. Strategisk forankring og bakgrunn for utdanningene 2. Kostnader og finansiering 3. Programplaner for utdanningene 4. Fagmiljøer. Strategisk forankring og bakgrunn for utdanningene Strategisk forankring Det er høgskolens Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap på Campus Hamar som har utviklet og som nå søker om å etablere nye grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Avdelingen har samarbeidet med Avdeling for folkehelse om utvikling av kroppsøvingsfaget som masterfag inn i grunnskolelærerutdanning for trinn5-0 og om faget mat og helse. Siden Høgskolen i Hedmark skal fusjonere med Høgskolen i Lillehammer og fra. januar 207 bli Høgskolen i Innlandet, er det Høgskolen i Innlandet som skal tilby de nye grunnskolelærerutdanningene. Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap tilbyr lærerutdanninger på bachelor-, master- og ph.d-nivå. I tillegg tilbys spillteknologi og digital kunst på bachelornivå, årsstudier innenfor språk-, samfunnsfag, litteratur- og kulturfag og bioteknologi og en master i næringsrettet bioteknologi. Lærerutdanningene utgjør hovedtyngden av de utdanningene som tilbys. Avdelingen tilbyr barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanninger for. 7. trinn og trinn, lektorutdanning i språkfag, faglærerutdanning i musikk og praktiskpedagogisk utdanning. Studieåret har Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap på Campus Hamar vel 2800 studenter. Av disse er 420 studenter ved en av avdelingens lærerutdanninger med praksisopplæring. I tillegg har Avdeling for folkehelse i Elverum faglærerutdanning i kroppsøving. Høgskolen har gjennom en tiårsperiode utviklet lærerutdanningene gjennom økt forskningsinnsats, etablering av mastergrader og en satsing på å utvikle en ph.d. Ved årsskiftet søkte høgskolen NOKUT om å få akkreditert en ph.d i profesjonsrettede 4

9 lærerutdanningsfag. Doktorgradsprogrammet ble akkreditert i 202. Det viktigste siktemålet med ph.d-programmet er å bidra til økt forskningskompetanse gjennom å utdanne doktorander for faglig, didaktisk, pedagogisk og annen utdanningsvitenskapelig forskningsvirksomhet. Her stilles det store krav til vitenskapelig innsikt i forhold til praktiske kunnskapsfelt og profesjonsområder. Programmets innretting mot profesjonsrettede lærerutdanningsfag uttrykker et ønske om å bidra aktivt til sterkere forskningsforankring og høyere forskningskvalitet i norsk lærerutdanning. Høgskolens ph.d i profesjonsrettede lærerutdanningsfag representerer en felles overbygning og et samlingspunkt for den profesjonsrettede lærerutdanningsforskningen. Ph.d i profesjonsrettede lærerutdanningsfag har 3 tilknyttede stipendiater og et fagmiljø bestående av 7 professorer og 40 dosenter/ førsteamanuenser med omfattende regional, nasjonal og internasjonal forskningsvirksomhet. Avdelingen har i dag fire masterutdanninger for lærere. Utdanningene dekker undervisningsfagene musikk, norsk, engelsk, naturfag, matematikk, KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) og faget pedagogikk. Det har vært en jevn økning i søkere til masterutdanningene siden avdelingen fikk etablert sin første master i Høsten 206 begynte 3 studenter på en av lærerutdanningsmasterne ved avdelingen. Det er en økning fra tidligere år. De fire siste årene har studenter som har fullført de tre første studieårene av grunnskolelærerutdanningene, og som fyller krav til fagfordypning, hatt mulighet til å begynne på en masterutdanning i sitt fjerde studieår. I løpet av disse årene har vel 30 grunnskolelærerstudenter benyttet seg av denne muligheten. De første grunnskolelærerstudentene med masterutdanning fullførte våren 205. I tillegg har avdelingen en rekke videreutdanningstilbud til lærere. Over 200 lærere søkte opptak til videreutdanning i høstsemesteret 206. Avdelingen har også flere videreutdanningsstudier innenfor den nasjonale videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Studieporteføljen ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap i Hamar kan illustreres slik: 5

10 Den nye grunnskolelærerutdanningene på masternivå blir forankret i et allerede sterkt lærerutdanningsmiljø ved Campus Hamar..2 Avdelingens fagmiljø Høgskolen i Hedmarks Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap har per i alt 236 ansatte tilsvarende 203 årsverk. Det var 69 vitenskapelig tilsatte i hovedstillinger, inkl. stipendiater, totalt 53,4 årsverk. I tillegg 2 tilsatte i bistilling Pr. oktober 206 har avdelingen følgende sammensetning av det vitenskapelige personalet i forsknings- og undervisningsstillinger: 20 professorer (5,65 årsverk) 7 dosenter (6,4 årsverk) 49 førsteamanuenser (42,55 årsverk) 7 førstelektorer (3,9 årsverk) 64 høgskolelektorer (55,06 årsverk) 9 stipendiater (8,25 årsverk) Siden implementering av Kvalitetsreformen i 2003 har avdelingen hatt et sterkt fokus på kompetanseheving og økt FoU-aktivitet. Det arbeides kontinuerlig med å bygge en sterk FoUkultur, både gjennom organisering og utnyttelse av avdelingens samlede FoU-ressurser, ved ny rekruttering og tilrettelegging for interne opprykk. Tallene nedenfor illustrerer utviklingen fra 2005 til 206: Ansatte med formell forskerkompetanse Professorer Dosenter Førsteamanuenser Sum ,7 0 23,7 27,4 5,7 6,4 42,6 64,7 Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) FoU-arbeidet ved avdelingen ledes av avdelingens prodekan for forskning. Avdelingen har et sterkt fokus på kompetanseheving og kvalitet i FoU-aktiviteten. Det arbeides kontinuerlig med å bygge en sterk FoU-kultur, både gjennom organisering av avdelingens samlede FoU-ressurser og ved rekruttering og tilrettelegging for interne opprykk. I 2003 var andelen førstestillinger i høgskolen 23 %. I dag er den 5 %. Avdelingen hadde en andel på 46 % med førstekompetanse i Den er nå på 57 %. Fra 206 har Høgskolen implementert The European Charter for Researchers and Code of Conduct for the Recruitment of Researches, som setter fokus på forskernes sine rettigheter, plikter og karriereutvikling. I dag har avdelingen tre av Høgskolens seks strategiske forskningsområder. To av disse, Utdanning og Diversitet (UD) og Arena for kultur- og språkfag (AKS), støtter direkte opp under lærerutdanningene; det tredje området er Bioteknologi. UD forskning har hovedsakelig rettet seg 6

11 mot andrespråksdidaktikk, utdanning i et flerkulturelt perspektiv, inkludering og globalisering, mens AKS forskning har rettet seg mot nordisk lyrikk (inkludert barne- og ungdomspoesi), korpuslingvistikk med fokus på innlærerspråk og musikk i utdanning og kultur. Høgskolens strategiske satsninger skal imidlertid omorganiseres fra 0.0.7, og UD og AKS skal organiseres innunder et nytt strategisk område på LUNA, Professjonsrettede lærerutdanningsfag. I tillegg til de eksisterende forskergruppe skal nye etablerte forskergrupper innen lærerutdanningsfag dermed kunne støttes. Forskningsaktiviteten konsentreres i stor grad rundt avdelingens fire mastergradstilbud samt doktorgradsutdanningen i profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Ph.d-programmet skal bidra til å styrke det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for lærerutdanningene og samtidig det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for profesjonsutøvelse i skole, barnehage og andre læringsarenaer. Avdelingen huser også Senter for praksisrettet utdanningsforsking (SePU), som driver forskningsog utviklingsarbeid i og for praksisfeltet med vekt på barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Det er en aktiv pådriver for utviklings- og endringsarbeid i ulike pedagogiske institusjoner. I tillegg ligger Senter for Samarbeidslæring for Bærekraftig Utvikling ved avdelingen. Senteret fokusere på å videreføre arbeidet til The Partnership for Education and Research about Responsible Living (et stort EU-finansiert internasjonalt nettverk innenfor forskning og utdanning for bærekraftig levesett) og forpliktelsene knyttet til Høgskolens UNESCO Chair for utdanning for bærekraftig livsstil. Disse forpliktelsene omfatter bl.a. Høgskolens rolle som «Key Partner» i FN s Global Action Program for Education for Sustainable Development, og rolle som koordinator av utdanningsdelen av den globale 0-årige Rammeplan for Bærekraftig Livsstil. Avdelingen har et tett samarbeid med næringsliv og offentlig sektor, regionalt og nasjonalt. Innen bioteknologi samarbeider vi tett med næringslivet, formalisert gjennom Arena Heidner. Dette klyngefelleskapet er finansiert av Arena-programmet og har generert flere store NFRfinansierte forskingsprosjekter og stor innovasjonsaktivitet. Avdelingens eksternfinansierte virksomhet Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet er et prioritert og strategisk viktig område ved avdelingen. Med en omsetning på drøyt 40 millioner i 205, utgjorde dette over 20 % av avdelingens totale aktivitet og inntekter. En vesentlig del av den eksterne aktiviteten er knyttet til kompetanseutvikling i skole- og barnehagesektoren, både gjennom nasjonale og regionale utviklings- og forskningsprosjekter og gjennom etter- og videreutdanningstilbud. I tillegg samarbeider fagmiljøene med næringslivet om større prosjekter, blant annet innen bioteknologi. Ekstern virksomhet er en integrert del av den faglige virksomheten, noe som innebærer at faglig ansatte både bidrar i våre ordinære utdanninger og forskning, og i eksterne prosjekter og oppdragsvirksomhet. På denne måten sikres avdelingen en praksisnær og forskningsbasert kompetanse av stor betydning for faglig utvikling med relevans for utdanningene, praksisfeltet og arbeidslivet for øvrig. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) samarbeider nært med instituttene og er involvert i mange flerårige kompetanseutviklingsprosjekter både i barnehager, grunnskoler, videregående skoler og PPT. 7

12 .3 Begrunnelse for utdanningene I pressemeldingen som ble sendt ut fra Kunnskapsdepartementet den 7. juni sier kunnskapsministeren at å gjøre lærerutdanningene om til femårige masterutdanninger er en av de viktigste satsingene i Regjeringens strategi Lærerløftet på lag for kunnskapsskolen. Neste generasjon lærere skal i sin utdanning få mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordypning og mer praksis før de skal ut i jobb, og de skal være i stand til å prøve ut nye undervisningsmetoder i klasserommet. Kunnskapsministeren viser til at alt for mange norske elever i dag går ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok. I flere internasjonale undersøkelser (PISA, TIMMS) slås det fast at kunnskapene til elever i Norge ikke er på det nivået vi vil at det skal være. Når elevenes kunnskaper er lavere enn forventet rettes naturlig nok søkelyset mot lærerutdanningene og lærernes fag- og undervisningskompetanse. Ekspertutvalgets rapport Om lærerrollen, et kunnskapsgrunnlag som kom i august 206 skriver at ingen annen høyere utdanning er så ofte diskutert i Stortinget som lærerutdanningen. Med reformen som kommer nå, har lærerutdanningen rettet mot grunnskolen hatt fem reformer på tjuefem år. Det betyr at det knapt har vært uteksaminert kandidater fra en reform, før den neste er innført. Den politiske oppmerksomheten har ført til at lærerutdanningsinstitusjonene har vært gjenstand for hyppige rapporteringer og fulgt opp av følgeforskningsgrupper. Endringene med at grunnskolelærerutdanningene nå blir mastergradsutdanninger og dermed må oppfylle studietilsynsforskriftens krav til masterutdanninger, har antakelig vært medvirkende årsaker til at flere høgskoler og universiteter har sett behov for å fusjonere for å oppfylle kravene. Det viser hvor sentrale grunnskolelærerutdanningene er for utdanningsinstitusjonene rundt omkring i landet. Det har vært lærerutdanning i Hamar fra 867. Avdelingen ble opprinnelig etablert som Hamar Stiftseminarium, senere Hamar lærerskole og Hamar lærerhøgskolen. Fra 994 har studiestedet utgjort én av fire avdelinger i Høgskolen i Hedmark. I 200 erstattet nye fireårige grunnskolelærerutdanninger den tidligere allmennlærerutdanningen. Ved Campus Hamar etablerte høgskolen både grunnskolelærerutdanning for.-7.trinn og grunnskolelærerutdanning for 5.-0.trinn. Grunnskolelærerutdanningen for.-7.trinn har også vært tilbudt som samlingsbasert utdanning. Når det nå skal etableres nye femårige grunnskolelærerutdanninger ser avdelingen det som svært sentralt å opprettholde høgskolens profil som en sterk lærerutdanningsinstitusjon. For fortsatt å være det må høgskolen tilby begge grunnskolelærerutdanningene og ha et bredt og attraktivt masterfagstilbud. Se mer informasjon i kapittel 3..4 Utdanningenes relevans og rekruttering Det er et stort behov for lærere. I siste framskriving av arbeidsmarkedet for lærere anslår Statistisk sentralbyrå en underdekning på 4200 lærerårsverk i 2020 og 6900 i år Prognosene kan endre seg, blant annet på grunn av skiftende politiske føringer for skolen, men få betviler at det vil være et økende behov for lærere framover. Lærerutdanningene ved Høgskolen i Hedmark rekrutterer de fleste av studentene sine fra Hedmark, Oppland og Akershus (ca 85 % for grunnskolelærerutdanningene), og studentene får til vanlig stilling i sine respektive hjemfylker etter endt lærerutdanning. 8

13 Fra og med januar 204 er det innført skjerpede kompetansekrav for undervisning, noe som innebærer at lærere må ha et visst antall studiepoeng i faget de skal undervise i. I større grad enn tidligere betyr dette at undervisningsfagene studentene velger i løpet av utdanningen, er avgjørende for hvilke undervisningsoppgaver de kan få som ferdig utdannede lærere. Avdelingen opplever at lærerstudenter i dag i økende grad er seg bevisste dette når de velger fag og fagfordypning i utdanningen sin. Det er derfor grunn til å tro at lærerutdanningsinstitusjoner som kan tilby masterutdanninger innenfor flere av de sentrale skolefagene, vil rekruttere bedre i årene som kommer. Fra og med høsten 206 er kravene for å komme inn på grunnskolelærerutdanningene skjerpet. Opptakskravet er nå 35 skolepoeng, karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i matematikk fellesfag. Selv om de nasjonale tallene til grunnskolelærerutdanningene gikk ned, hadde Høgskolen i Hedmark en økning i antall søkere til grunnskolelærerutdanningene våren 206. Baserte på karakternivå på tidligere studentkull var det likevel grunn til å vente en nedgang i antall førsteårs grunnskolelærerstudenter på ca 30 %. Heldigvis gikk det bedre enn fryktet, og avdelingen har høsten 206 kun 0 % færre førsteårsstudenter enn høsten 205. Den. oktober 206 hadde avdelingen 5 førsteårsstudenter på grunnskolelærerutdanningene. 2 Kostnader og finansiering Grunnskolelærerutdanningen har i dag 60 studieplasser fordelt med 00 på GLU -7 og 60 på GLU -7 Campus. Antallet førsteårsstudenter per er 84 på GLU -7 og 67 på GLU 5-0. Totalt studenttall er 305 på GLU -7 og 224 på GLU 5-0. I tillegg kommer over 200 lærere som høsten 206 tar enkeltfag sammen med GLU-studentene som videreutdanning. Overgang til femårig grunnskolelærer på masternivå vil ha betydning for både Avdelingens kostnader og inntekter og både på kort og lang sikt. De endelige omfanget av dette vil imidlertid være vanskelig å beregne eksakt. Antallet studenter, og dermed kostnader og inntekter, vil, alt annet likt, øke som følge av at hver student skal gå fem i stedet for fire år. Effekten av endringen fra fire til fem årskull inntrer først fra studieåret 202/22. Det er usikkert om antallet studenter per opptak vil øke eller falle som følge av overgangen fra fire til femårig studium. I utgangspunktet vil en tenke at utvidet studietid reduseres attraktiviteten. På den annen side vil femårig GLU gi lektorvilkår og dermed høyere lønn samtidig som Regjeringen kan lykkes med sitt mål om å heve lærerutdanningens status. De første tre årene vil det i hovedsak undervises i de samme emner som i dagens GLU. For Avdelingen samlet ventes dermed ikke studieplanen for de første tre år å gi endrede kostnader. Fordi ulike emner kommer inn på andre tidspunkt i studieløpet kan det imidlertid bli ulik periodisering av kostnadene mellom fagene og instituttene internt på Avdelingen. Antall tilbudte fag på masternivå øker kostnadene og det legges opp til et relativt bredt spekter av fag. Dette vurderes viktig med bakgrunn i skolenes behov og vår attraktivitet som utdanningsinstitusjonen. Antallet masterfag vurderes dermed også å kunne øke totalt studenttall noe. Kostnadene ved flere masterfag er heller ikke veldig store siden ressurser knyttet til masteroppgaven (45 studiepoeng), PEL-faget (30 studiepoeng) og 9

14 mindre delemner er uavhengig av antallet masterfag. I tillegg har vi allerede toårige masterutdanninger for lærere i skolefagene norsk, engelsk, musikk, matematikk, naturfag og KRLE, foruten pedagogikk som vil bli samkjørt med den nye femårige. Eventuelle merkostnader ved et bredt mastertilbud inntrer uansett først fra om med studieåret Kravene til fagmiljøene rundt grunnskolelærerutdanningene skal ved oppstart følge nåværende Studietilsynsforskrift. Fra og med 209 vil imidlertid institusjonene bli målt etter den helt nye forskriften. I den grad det viser seg å være, eller oppstår, noen kompetansehull som må tettes, f.eks. knyttet til begynneropplæring i enkelte fag, vil det kunne bli behov for ekstra midler til målrettet FoU, stipendiatstilling, postdok-stilling, professorstipend og/eller nyrekruttering, alt avhengig av hva den løpende fagmiljøgjennomgangen vil vise behov for. Avdelingen har satt av inntil 3,0 mill. kroner av avdelingskapitalen til dette formålet, jf. Styret vedtak i sak 60/6. Det hefter stor usikkerhet rundt inntektssiden ved fremtidig grunnskolelærerutdanning. Grunnskolelærerutdanning er nå innplassert i finansieringskategori D med kr per heltidsstudent per år. Av dette er kr den variabel satsen som Avdelingen mottar og som avhenger av studiepoengproduksjonen. Finansieringsmodellen for høyere utdanning er foreslått endret i forslaget til statsbudsjett for 207. Vi har ikke full innsikt i hva utfallet av budsjettbehandlingen vil bli og konsekvensene for grunnskolelærerutdanningen. Ett av elementene i forslaget er å innføre en egen finansiering av ferdige kandidater og redusere satsen for studiepoengproduksjon tilsvarende. Det pågår også andre prosesser hvor Regjeringen har varslet at den vil se på finansieringen av fremtidig lærerutdanning, herunder Regjeringens langsiktige strategi for norske lærerutdanninger. Det er en forventning om dette vil medføre styrket finansiering. I statsbudsjettet for 207 foreslår også Regjeringen konkret en økning på 50 mill. kroner for å sikre god implementering av femårig grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå. I tillegg foreslår departementet å videreføre 37,6 mill. kroner til å følge opp Lærerløftet. Midlene skal gå til tettere oppfølging av studentene, økt samarbeid med yrkesfeltet, styrket kompetanse til de ansatte, mer forskningsbasert utdanning, bruk av IKT i undervisningen og økt internasjonalisering. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til fordeling av disse midlene til institusjonene Programplan for grunnskolelærerutdanningene Utdanningenes innhold og organisering Kunnskapsdepartementet har fastsatt Forskrift om rammeplan for de nye femårige grunnskolelærerutdanningene på masternivå. Nasjonalt råd for lærerutdanning har fastsatt nasjonale retningslinjer for utdanningene. Hver enkelt lærerutdanningsinstitusjon er ansvarlig for å utvikle og tilby de nye grunnskolelærerutdanningene i tråd med nasjonal forskrift. Grunnskolelærerutdanningene skal ha en programplan som blant annet beskriver hvordan institusjonene legger til rette for en integrert grunnskolelærerutdanning på masternivå med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom 0

15 fag. Planen skal også beskrive studentenes totale arbeidsinnsats i studiet, inneholde bestemmelser om faglig innhold, organisering, arbeids- og vurderingsordninger som bidrar til at studentene oppnår det totale læringsutbyttet på programnivå. Grunnskolelærerutdanning for trinn -7 skal kvalifisere for tilsetting i undervisningsstilling i grunnskolen. Utdanningen skal legge særlig vekt på begynneropplæring og kontaktlærerrollen. Norsk og matematikk er obligatoriske fag i utdanningen sammen med pedagogikk og elevkunnskap. Studentene har inntil fire undervisningsfag i løpet av utdanningen. Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-0 skal kvalifisere for tilsetting i grunnskolen. Pedagogikk og elevkunnskap er et obligatorisk fag i utdanningen, men ingen av undervisningsfagene er obligatoriske. Studentene har inntil tre undervisningsfag i løpet av utdanningen. Begge utdanningene skal kjennetegnes av høy faglig kvalitet, sammenheng mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisstudier og av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Profesjonsutøvelsen skal bygge på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Studentene skal ha 0 dager veiledet og vurdert praksis. I tredje studieår skal de skrive en FoU-oppgave som må være bestått før de kan begynne på masteroppgaven. Studentene skal ha mulighet til å ta et internasjonalt semester i løpet av utdanningen. Alle fag i lærerutdanningene skal være lærerutdanningsfag, og fag, fagdidaktikk, pedagogikk og elevkunnskap og praksis skal kobles tett sammen. Høgskolen i Hedmark synliggjør sammenhengen i emneplanene for fagene og i emneplanene for praksisstudiet. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen definerer noen flerfaglige temaer i grunnskolelærerutdanningene gjennom beskrivelser av læringsutbyttet i 2. I hovedsak vil de flerfaglige temaene i grunnskolelærerutdanningene bli ivaretatt og integrert i fagene. I tillegg vil flerfaglige temaer som det psykososiale læringsmiljøet, medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet, samiske forhold og samiske elevers rettigheter, bærekraftig utvikling, samt estetiske og profesjonsfaglige digitale læringsprosesser bli behandlet på seminardager og konferanser på høgskolen. Målet med flerfaglige temadager er å skape helhet og sammenheng i utdanningen ved å trekke forbindelseslinjer mellom teori og praksis, og mellom pedagogikk og fagdidaktikk, og være en arena for erfaringsutveksling og fordypning på tvers av fag. Dette skal styrke studentenes evne til å integrere de ulike fagområdene i profesjonsutøvelsen. Hver av de flerfaglige temadagene er knyttet til et overordnet tema som supplerer kunnskap studentene får om temaet i fagene. Flerfaglige temadager vil finne sted en gang i hvert semester, og det er krav om tilstedeværelse og deltakelse. Forskrift om rammeplan, nasjonale retningslinjer og utdanningenes programplaner beskriver innholdet i utdanningene nærmere. 3.2 Opptakskrav Generell studiekompetanse med minimum 35 skolepoeng fra videregående skole og et karaktergjennomsnitt på 3 i norsk og 4 i matematikk. Kravet om 4 i matematikk betyr at søkere må ha et karaktergjennomsnitt på 4, 0 i fellesfaget i matematikk (for de fleste innebærer dette P + 2P) fra videregående opplæring. For matematikk

16 fyller søkeren opptakskravet også med minimum karakteren 2 i programfag i matematikk med minimum 40 timer (R- eller S-matte). Grunnskolelærerutdanningene kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudiet for Profesjonsrettede lærerutdanningsfag ved Høgskolen i Hedmark og kan også kvalifisere til andre doktorgradsstudier innenfor lærerutdanningsfag. 3.3 Studiemodeller med begrunnelser I rundskriv F-06-6 datert 8. juli 206 skriver Kunnskapsdepartementet i merknad til Forskrift om rammeplaner at antallet obligatoriske fag i utdanningene er lavt for å gi fleksibilitet og mulighet til fordypning og spredning i studentenes fagvalg. De sier videre at det forventes at institusjonene tilbyr fag i et bredt spekter som ivaretar behovet i skolen. Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap vil opprettholde og utvide tilbudet med masterfag for lærere og lærerstudenter slik Kunnskapsdepartementets forventer. Avdelingen tilbyr allerede i dag masterutdanning innenfor lærerutdanningsfagene pedagogikk, norsk, engelsk, musikk, matematikk, naturfag og KRLE. Ved innføringen av nye femårige grunnskolelærerutdanninger vil det være viktig for regionen at det brede fagtilbudet på masternivå opprettholdes. Som nevnt rekrutteres en stor andel av lærerstudentene fra Hedmark og Oppland, og de fleste søker stillinger i regionen etter endt utdanning. Det vil være viktig for den samlede kompetansen i regionen at høgskolen utdanner lærere med masterfag innenfor et bredt spekter av undervisningsfag. Det gir kommunene og skolene økte muligheter til å rekruttere nye lærere med nettopp den kompetansen de har behov for. Avdelingen vil derfor opprettholde dagens masterfagtilbud inn de nye grunnskolelærerutdanningene for både trinn -7 og trinn 5-0. I tillegg til de fagene avdelingen allerede tilbyr masterutdanning i, vurderer avdelingen det slik at vi også har kompetanse til å tilby masterutdanning i samfunnsfag og kroppsøving i samarbeid med Avdeling for folkehelse i Elverum. De to nye masterfagstilbudene vil i første omgang tilbys for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-0. På møtet i Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) den var planleggingen av de nye femårige grunnskolelærerutdanningene satt på dagsorden. Her ble det også lagt fram resultater fra en undersøkelse av hvilke masterfag de ulike institusjonene planla. Etter en rekke fusjoner er det 3 institusjoner som vil tilby femårige grunnskolelærerutdanninger fra 207. I sum planlegger eller vurderer disse 07 masterfag på GLU -7 og GLU 5-0. Dette gir gjennomsnitt 8-9 fag per program per institusjon. De fleste institusjonene legger opp til at utdanningene kan lyses ut som to utdanninger, og at studentene bør kunne velge masterfag etter at de har begynt på utdanningene. Det vil være viktig med tydelig informasjon til studentene om hvilke masterfagstilbud institusjonene har, samtidig som det informeres tydelig om eventuelle forbehold om minstekrav til studentantall for å gjennomføre tilbudet og/eller tak på enkelte masterfag. I så fall må det tidlig tydeliggjøres hvilke kriterier som gjelder for å trekke eller sette tak på masterfag, og i det siste tilfellet hvilke kriterier studentene konkurrerer på. 2

17 Følgende masterfag tilbys: Masterfag for -7: Profesjonsrettet pedagogikk Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Musikk KRLE Masterfag for 5-0 Profesjonsrettet pedagogikk Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Musikk KRLE Samfunnsfag Kroppsøving Overordnede føringer og begrunnelser for valgte studiemodeller Det er mange hensyn å ta når studiemodeller skal utvikles. Nedenfor har vi listet opp momenter vi har valgt som føringer for endelige studiemodeller og som er felles for begge utdanninger Grunnskolelærerutdanningene ved HH følger Forskrift om rammeplan for utdanningene Læringsutbyttene i Forskrift om rammeplan er forpliktende og styrende for utdanningene De nasjonale retningslinjene er førende for utdanningene Læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå skal samlet sett føre til oppnåelse av det totale læringsutbyttet i forskriften Fagmiljøenes samlede kompetanse og kapasitet er avgjørende for hvilke fag som kan tilbys på masternivå Høgskolen møter KDs forventninger til lærerutdanningsinstitusjonene ved å tilby et bredt spekter av fag som ivaretar behov i skolen Fag som tilbys i løpet av de tre første studieårene skal sammen med masterfaget gi studentene en god og attraktiv fagkombinasjon for stillinger i skoleverket Flere fag er parallellagt slik at det gir muligheter for fellesundervisning mellom -7 og 5-0 i studentenes valgfag og det obligatoriske faget pedagogikk og elevkunnskap. Fagenes egenart er avgjørende om det er forsvarlig med fellesundervisning, og antall studenter avgjør om det er hensiktsmessig Det skal være mulig for ferdig utdannede lærere å ta emner på syklus 2-nivå sammen med grunnskolelærerstudenter Modellene er bygd opp med enheter på 5 studiepoeng som avsluttes med eksamen ved slutten av hvert semester, både med tanke på å øke læringstrykket og å muliggjøre studentmobilitet Fagene i første og andre studieår er lagt på vår- og høstsemestre for å få en jevnere fordelt bemanningssituasjon i alle fag, og for å sikre at blant annet naturfag og kroppsøving har undervisning både høst, vinter og vår med tanke på uteaktiviteter Høstsemesteret i 3. studieår (5. semester) har ett fag og ingen praksisdager. Semesteret er tilrettelagt for at studenter kan ta internasjonalt semester ved en av høgskolens partnerinstitusjoner i andre land (internasjonalisering og studentmobilitet). Muligheten for å velge skolerelevante fag er også lagt til dette semesteret. Masterfag som avdelingen tilbyr dagens grunnskolelærerstudenter skal videreføres som masterfag i begge de nye femårige grunnskolelærerutdanningene. Det er gjelder fagene pedagogikk, norsk, engelsk, musikk, KRLE, matematikk og naturfag Nye masterfag, som samfunnsfag og kroppsøving, tilbys i første omgang bare på 5-0 Studentene skal skrive en FoU-oppgave i 3. studieår og den skal skrives i kombinasjon med et undervisningsfag, fortrinnsvis masterfaget og pedagogikk og elevkunnskap. Derfor er siste emne i undervisningsfagene som skal tilbys på masternivå, lagt til 6. semester Praksis er fordelt over alle trinn som utdanningen kvalifiserer til og på alle studieår, og det er tre praksisfrie semestre. Praksis i., 2. og 3. studieår er på forskjellige skoler, praksis i 4. og 5. studieår er på samme skole, og fortrinnsvis på en av skolene studentene har vært på tidligere i utdanningen. På den måten møter studenten 3 til 4 forskjellige skoler i løpet av utdanningen. 3

18 3.3. Studiemodell for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-0, campusutdanning Studieår Semester Fag 5. studieår Vår Masterfag 30 sp Fag Praksis Masterfag 5 sp Masteroppgave 5 dager trinn eller 8.-0.trinn Masterfag 5 sp Undervisningsfag eller profesjonsrettet pedagogikk 5 dager 8.-0.trinn Masteroppgave Høst 4.studieår Vår Høst 3.studieår Vår Høst 2.studieår. studieår Vår Masterfag Engelsk/ KRLE/ Kroppsøving/ Matematikk/ Musikk/ Naturfag/ Norsk/ Samfunnsfag, 5 sp Pedagogikk og elevkunnskap 5 sp Pedagogikk og elevkunnskap 5 sp Masterfag 5 sp Engelsk/ KRLE/ Kroppsøving/ Matematikk/ Musikk/ Naturfag/ Norsk/ Samfunnsfag Matematikk 2/ Kroppsøving Engelsk 2/KRLE 2/ 2/ Norsk 2/ Samfunnsfag 2 Naturfag 2/ Musikk 2 (Fordypning med FoU(Fordypning med FoUoppgave)5 + 5 sp oppgave)5 + 5 sp Samfunnsfag / Kroppsøving /Mat og helse Profesjonsrettet pedagogikk/ Skolerelevant fag Internasjonalt studieopphold sp Pedagogikk og elevkunnskap Engelsk 2/KRLE 2/ 5 sp Naturfag 2/ Musikk 2 5 sp 20 dager 5.-7.trinn 20 dager 8.-0.trinn Høst Matematikk 2/ Kroppsøving 2/ Norsk 2/ Samfunnsfag 2 5 sp Engelsk /KRLE / Naturfag / Musikk 5 sp 5 dager 8.-0.trinn Vår Matematikk / Kroppsøving / Norsk / Samfunnsfag 5 sp Engelsk /KRLE / Naturfag /Musikk 5 sp 5 dager 5.-7.trinn Høst Pedagogikk og elevkunnskap 5 sp Matematikk / Kroppsøving / Norsk / Samfunnsfag 5 sp dager 5.-7.trinn Mat og helse i 3. studieår og kroppsøving i 4. og 5. studieår tilbys ved høgskolens avdeling i Elverum 4

19 Særlig begrunnelser for valgt modell for trinn 5-0 I modellen kommer studenter ut med ett undervisningsfag på 30 studiepoeng og to undervisningsfag med 60 studiepoeng Studentene velger ett av fire mulige undervisningsfag i høstsemesteret i. studieår og ett av fire mulige undervisningsfag i vårsemesteret i. studieår. De møter begge 6O- studiepoengsfagene i første studieår og kan velge ett av fagene som sitt masterfag. Kombinasjonene er satt sammen slik at det skal være attraktive valgmuligheter for studentene, blant annet basert på erfaring fra nåværende GLU-utdanning For studentene på 5-0-utdanningen, inngår FoU-arbeid i begge undervisningsfagene i 6. semester. Dette for å sikre faglig fordypning og selvstendig FoU-arbeid uansett hvilket fag studenten velger som sitt masterfag Studenter som velger å skrive master i profesjonsrettet pedagogikk, må velge 30 sp profesjonsrettet pedagogikk i 5. semester. De vil kun få to undervisningsfag i løpet av utdanningen, ett på 60 sp og ett på 90 sp I 5. semester tilbys noen nye fag og noen tidligere valgfag en gang til. Begrunnelsen for det er at studentene skal kunne velge det tredje undervisningsfaget blant relevante fag som supplerer studentens fagportefølje på en god måte. Her gis studentene også mulighet til å velge et skolerelevant fag eller ta et internasjonalt semester Studenter som velger skolerelevante fag i 5. semester vil kun få to undervisningsfag i løpet av utdanningen I denne modellen kan for eksempel: Ridwan få 60 sp i norsk, 60 sp i engelsk og 30 sp i samfunnsfag i løpet av de tre første årene og velge norsk eller engelsk som masterfag Ulrikke få 60 sp i matematikk, 60 sp i naturfag og 30 sp i kroppsøving i løpet av de tre første studieårene og velge matematikk eller naturfag som masterfag Regine få 60 sp i samfunnsfag, 60 sp i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), 30 sp i mat og helse i løpet av de tre første årene og velge samfunnsfag eller KRLE som masterfag Christian få 60 sp i kroppsøving, 60 sp i musikk og 30 sp i samfunnsfag i løpet av de tre første årene og velge kroppsøving, musikk eller samfunnsfag som masterfag. Hvis han velger profesjonsrettet pedagogikk som masterfag får han med seg bare to undervisningsfag. Caritha få 60 norsk, 60 sp KRLE og 30 sp profesjonsrettet pedagogikk i løpet av de tre første årene og velge profesjonsrettet pedagogikk som masterfag med masterfordypning (påbygging til 90 sp) i norsk eller KRLE. 5

20 3.3.2 Studiemodell for grunnskolelærerutdanning for trinn -7, campusutdanning Studieår Semester Fag 5. studieår Vår Masterfag 30 sp Masteroppgave Høst 4.studieår 3.studieår 2.studieår. studieår Fag Praksis Masterfag 5 sp Engelsk/KRLE/ Matematikk/ Musikk/ Naturfag/ Norsk Masterfag 5 sp Masteroppgave 5 dager.-4.trinn eller trinn Vår Pedagogikk og elevkunnskap 5 sp Masterfag 5 sp Undervisningsfag eller profesjonsrettet pedagogikk 5 dager.-4.trinn Høst Pedagogikk og elevkunnskap 5 sp Masterfag 5 sp Engelsk/KRLE/ Matematikk/ Musikk/ Naturfag/ Norsk Vår Engelsk 2/KRLE 2/ Matematikk 2/ Musikk 2/ Naturfag 2/ Norsk 2 (Fordypning med FoU-oppgave) sp Høst Samfunnsfag / Kroppsøving / Mat og helse Profesjonsrettet pedagogikk/ Skolerelevant fag Internasjonalt studieopphold sp Pedagogikk og elevkunnskap Matematikk 5 sp 5 sp 20 dager.-4.trinn Høst Norsk 5 sp Engelsk /KRLE / Naturfag / Musikk 5 sp 5 dager.-4.trinn Vår Norsk 5 sp Engelsk /KRLE / Naturfag /Musikk 5 sp 5 dager 5.-7.trinn Høst Pedagogikk og elevkunnskap 5 sp Matematikk 5 sp dager 5.-7.trinn Vår Mat og helse i 3. studieår og kroppsøving i 4. og 5. studieår tilbys ved høgskolens avdeling i Elverum 6 20 dager 5.-7.trinn

21 Særlige begrunnelser for valgt modell for trinn -7 Norsk og matematikk er obligatoriske undervisningsfag og avsluttes i løpet av 2. studieår Fagene er fordelt over to studieår for å sikre god progresjon og faglig modning over tid I modellen kan studentene få med seg tre undervisningsfag på 30 studiepoeng i tillegg til masterfaget. Velger de et skolerelevant fag i 5. semester, vil de få kun to undervisningsfag i tillegg til masterfaget Studenter som velger å skrive master i profesjonsrettet pedagogikk, må velge 30 sp profesjonsrettet pedagogikk i 5. semester. De vil da kun få tre undervisningsfag i løpet av utdanningen, to på 30 sp og ett på 90 sp Modellen gir rom for at studentene kan få 60 studiepoeng på Syklus -nivå i ett av seks undervisningsfag (matematikk, norsk, naturfag, engelsk, musikk, KRLE) Studentene får allerede i vårsemesteret det første studieåret velge et nytt undervisningsfag. De kan velge blant fire fagundervisningsfag. Det er lagt opp slik at fagene de velger blant er de samme som studentene på 5-0 kan velge, og det er med det lagt til rette for fellesundervisning. Ved å ha valgfag allerede i første studieår sikrer en at studentene møter aktuelle masterfag tidlig i utdanningen I 5. semester tilbys noen nye fag og noen tidligere valgfag en gang til. Begrunnelsen for det er at studentene skal kunne velge det fjerde undervisningsfaget blant relevante fag som supplerer studentens fagportefølje på en god måte. Her gis studentene også mulighet til å velge et skolerelevant fag eller ta et internasjonalt semester I denne modellen kan for eksempel Preben få 30 sp i matematikk, 60 sp i norsk, 30 sp i engelsk og 30 sp i KRLE i løpet av de tre første årene og velge norsk som sitt masterfag Zohra få 30 sp i matematikk, 30 sp i norsk, 60 sp i naturfag og 30 sp i samfunnsfag i løpet av de tre første og velge matematikk som sitt masterfag Mariam få 60 sp i matematikk, 30 sp i norsk, 30 sp i naturfag og 30 sp i kroppsøving i løpet av de tre første årene og velge naturfag som sitt masterfag Johannes få 30 sp i matematikk, 30 sp i norsk, 60 sp i musikk og 30 sp i mat og helse i løpet av de tre første årene og velge musikk som sitt masterfag Elma få 30 sp i matematikk, 30 sp i KRLE, 60 sp i norsk, 30 sp i profesjonsrettet pedagogikk i løpet av de tre første årene og velge norsk eller profesjonsrettet pedagogikk som sitt masterfag. Hun får da bare tre undervisningsfag. 7

22 3.3.3 Studiemodell for grunnskolelærerutdanning trinn -7, samlingsbasert utdanning Studieår Semester Fag 5. studieår Vår Masterfag Masteroppgave 30 sp Masterfag Engelsk/ Matematikk/ Naturfag/ Norsk,5 sp Pedagogikk og elevkunnskap 5 sp Høst 4.studieår 5 dager.-4.trinn eller trinn 5 dager.-4.trinn Høst Norsk 5 sp Naturfag / Engelsk 5 sp 5 dager.-4.trinn Vår Norsk 5 sp Naturfag /Engelsk 5 sp 5 dager 5.-7.trinn Høst Pedagogikk og elevkunnskap 5 sp Matematikk 5 sp dager 5.-7.trinn Vår Vår Høst 2.studieår. studieår Praksis Masterfag Masteroppgave 5 sp Masterfag Undervisningsfag eller profesjonsrettet pedagogikk 5 sp Pedagogikk og elevkunnskap Masterfag 5 sp Engelsk/ Matematikk/ Naturfag/ Norsk,5 sp Engelsk 2/Matematikk 2/ Naturfag 2/ Norsk 2 (Fordypning med FoU-oppgave) sp Samfunnsfag (Kroppsøving / Mat og helse Profesjonsrettet pedagogikk/ Skolerelevant fag) Internasjonalt studieopphold, sp Pedagogikk og elevkunnskap Matematikk 5 sp 5 sp Høst 3.studieår Fag Vår 20 dager 5.-7.trinn 20 dager.-4.trinn Mat og helse i 3. studieår tilbys ved høgskolens avdeling i Elverum Samlingsbasert Den samlingsbaserte utdanningen har særlig tilrettelegging i de første fem semestrene (2, 5 år) Det er samlinger på Campus Hamar fire dager hver måned de første to studieårene. Studentene får kun 2 valgmuligheter i. studieår, engelsk eller naturfag Engelsk er valgt som fag fordi det er nylig stilt kompetansekrav på barnetrinnet for å undervise i engelsk og det er mangel på kvalifiserte engelsklærere både nasjonalt og i regionen. Naturfag er valgt som den andre faget blant annet pga av det økte timetall i skolen, behov for kompetente lærere, realfagssatsing og fordi fagmiljøet her har mye kompetanse og erfaring med nettbaserte studietilbud Studentene på den samlingsbaserte utdanningen har mulighet til å ta masterfag i norsk, engelsk, matematikk, naturfag eller profesjonsrettet pedagogikk Høsten 3. studieår (5. semester) tilrettelegges ett fag som samlingsbasert, f.eks samfunnsfag. Dette vil da både samlingsbaserte og ordinære studenter kunne ta, og det er undervisning to dager annen hver uke. Samlingsbaserte studenter som vil velge andre fag i høstsemesteret må ta fagene sammen med campus-studentene I 6. semester legges ett eller to fag særlig til rette for de samlingsbaserte. Ønsker studentene andre fag, kan de følge undervisningen sammen med campusstudentene. I 4. og 5. studieår følger studentene samme opplegg som campusstudentene. Undervisningen i 4. og 5. studieår kan legges opp med noen dager undervisning annen hver uke og med nettstøtte mellom undervisningsukene. 8

23 3.4 Læringsutbyttebeskrivelser Grunnskolelærerutdanningene styres etter nasjonale forskrifter. I tillegg er det fastsatt nasjonale retningslinjer for fagene i utdanningene. Læringsutbyttene som er gjengitt nedenfor er fastsatt i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene (7. juni 206) Overordnet læringsutbytte for grunnskolelærerutdanning trinn -7 Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende samlede læringsutbytte: KUNNSKAP Kandidaten har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i profesjonsrettet pedagogikk/spesialpedagogikk har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven) har bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk har inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage skole og om overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn har inngående kunnskap om begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, vurderings- og kartleggingsverktøy, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene har inngående kunnskap om læringsteori og barns utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn, gjeldende lovverk og barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv har bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet FERDIGHETER Kandidaten kan undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre kan analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter og fagkompetanse, med særskilt vekt på begynneropplæring i lesing, skriving og regning kan skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling kan vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser 9

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn 5-10. En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Jacob Melting, leder av programgruppen / NRLU Prosessen fram til i dag.

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13. 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir lærerutdanning

Detaljer

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forslag til ny forskrift om rammeplan for 5-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL (1) Forskriften

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning master 1-7

Grunnskolelærerutdanning master 1-7 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Grunnskolelærerutdanning master 1-7 Er du interessert i å undervise i grunnleggende ferdigheter i lesing,

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Om akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT

Om akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT Om akkrediteringsprosessen Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT Mot etablering av integrert master En spennende prosess stor interesse

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK SIDE 40 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK Kort om studieretningen Studiet skal gi lærerstudenter og

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master Dette mastergradsstudiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap er et obligatorisk fag, mens

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Dette mastergradsstudiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer,

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger

Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Deres ref: 13/4160 Vår ref: 207.01/AF Dato: 01.04.2016 Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Vi viser til brev fra departementet 21.12.2015 om høring for utkast til forskrifter

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Grunnskolelærer for trinn (samlingsbasert)

Grunnskolelærer for trinn (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærer for 1.-7. trinn (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen intensiveres gjennom

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Camilla Nereid Dato: 23.11.2011 A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 I studieåret 2012/13 skal siste kull med ALU-studenter gå ut fra ALT. Samtidig

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR L ÆRERUTDANNING Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR Steinerpedagogisk lærerutdanning bachelorgrad med mulighet for mastertillegg Den treårige lærerutdanningen med bachelorgrad på Steinerhøyskolen

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Innlandet, studiested Hamar.

Detaljer

Master i tilpassa opplæring

Master i tilpassa opplæring Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Master i tilpassa opplæring Tilpassa opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen.

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Programplan for Lektorutdanningen

Programplan for Lektorutdanningen Programplan for Lektorutdanningen Innledning Denne programplanen bygger på Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 med hjemmel i lov om

Detaljer

Vurdering av fullmaktsområde for fire ph.d.-utdanninger

Vurdering av fullmaktsområde for fire ph.d.-utdanninger Vurdering av fullmaktsområde for fire ph.d.-utdanninger UTKAST TIL RAPPORT, 24. februar 2016 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Høgskolen i Bergen Ph.d. i studier av danning og didaktiske praksiser...

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå 1 / 8 Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Master grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7

Master grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 Programplan Master grunnskolelærerutdanning for trinn 17 (deltid) 2017 2023 Universitetet i Stavanger Humanistisk fakultet Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk 1 Navn på

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2018/2019 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Politisk dokument om struktur i høyere utdanning

Politisk dokument om struktur i høyere utdanning 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Politisk dokument om struktur i høyere utdanning Høyere utdanning Det skal være høy kvalitet

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn SØKERSEMINAR FOR NY GLU-MASTER OSLO, 16.JUNI 2016 Kristin Barstad, nestleder i NRLU Jacob Melting, leder av programgruppen,

Detaljer

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet

Detaljer

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,

Detaljer

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift

Detaljer

Akkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger

Akkreditering av studier ved. Universitetet i Stavanger Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger Fastsatt av utdanningsutvalget 23. mai 2017. Dette dokumentet inneholder kriteriene som gjelder for akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger,

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

LLN EFTERÅRSKONFERENCE oktober Lysebu

LLN EFTERÅRSKONFERENCE oktober Lysebu LLN EFTERÅRSKONFERENCE 2014 6. oktober Lysebu Hva skjer med norsk læreruddannelse? Dekan Birte Simonsen, Universitetet i Agder Dekan Kristin Barstad, Høgskolen i Buskerud og Vestfold UNIVERSITET- OG HØGSKOLAR

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes

Detaljer

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag

Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag Femårig lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag er et

Detaljer

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn.

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn. Dato: 09. desember 2009 Byrådssak 491/09 Byrådet Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn. LIGA SARK-2000-200900902-31 Hva

Detaljer

A. Overordnet beskrivelse av studiet

A. Overordnet beskrivelse av studiet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4160-21.12.2015 Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger - høring I tråd med strategien "Lærerløftet på lag for kunnskapsskolen" oppnevnte

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 1 / 8 Studieplan 2019/2020 Mat og helse 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et profesjonsfaglig studium i lærerutdanningen. Undervisningen foregår på Fakultet for helse og sosialvitenskap,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar.

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Profesjonsretta pedagogikk master

Profesjonsretta pedagogikk master NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås

Detaljer