Menighetsblad for Rønvik og Kjerringøy. Nr Årg. 23. Den nye julekrybben s.10. Intervju med Monica Nilsen. Ny giv s.6

Transkript

1 Menighetsblad for Rønvik og Kjerringøy Nr Årg. 23 Den nye julekrybben s.10 Intervju med Monica Nilsen Ny giv s.6

2 Andakt Diakonens hjørne Tekst: Vigdis Larsen Frivillighet: En av mine oppgaver sammen med de andre ansatte i Rønvik menighet er å rekruttere frivillige til små og store gjøremål. Det er mange grunner til det. En av grunnene er at det er umulig å gjøre alt vi ønsker kun ved hjelp av oss ansatte. En annen grunn er at det er ønskelig å involvere flest mulig for at flere skal eie sin menighet. Jeg vil jo at flest mulig av de døpte i Rønvik skal kunne si vi om Rønvik menighet. Kunsten er å gi de som ønsker det en oppgave de føler seg vel med. Noen vil helst gjøre noe helt annet enn det de gjør på jobben, andre vil gjøre det de kan best. Noen liker nye utfordringer og andre liker best å jobbe med kjente ting. Noen har stor arbeidskapasitet og andre liten. Jeg liker svært godt at mennesker kommer til meg og forteller at det er noe de har lyst til å gjøre i kirken. Det er et godt utgangspunkt for å finne en god oppgave. La det være sagt at det er rom for absolutt alle mennesker i menigheten. Det er bruk for alle slags gjøremål. Vi har gudstjenestemedarbeidere (nattverd, kirkevert, tekstleser, søndagsskolelærer, dåpsvert) menighetsbladet (de som skriver, redigerer, tar bilder, pakker og deler ut). Dessuten alt av barne, ungdoms og eldrearbeid. Og til deg som ikke vil være frivillig men komme og gå på gudstjenester og aktiviteter. Det er godt at du kommer. Vi må også være i menigheten og ikke bare gjøre. Jeg spør mange og får både ja og nei svar. Det er viktig at du kan svare nei. Da tør jeg å spørre. Jeg ønsker at når du svarer ja så er det fordi du vil og ikke fordi du føler at du må. Samarbeidet gjennom oppgavene er for meg en stor gevinst i arbeidsdagen. Vi får venner, vi kan snakke om det som opptar oss, vi føler oss nyttige i oppgaven vi har. Vi føler oss verdifulle. Takk til alle sammen for jobben dere gjør i Rønvik menighet! Har noen tukla Tekst: Egil Arnsby, bymisjonsprest med Bibelen? De siste ukene har jeg hørt mange kommentarer om den nye bibeloversettelsen. Eller den nye Bibelen, som mange sier. - Hvorfor skal dere forandre på alt mulig? Hvorfor må alt være så moderne? Og så har vi diskutert om det bør stå Fader Vår eller Vår Far. Jesu legeme, kjød eller kjøtt. Dere må slutte å tukle med det som er Guds ord! Jeg tenker: Du verden så mye Foto: Nadia Nordskott denne gamle boken engasjerer! Og så er det litt sjarmerende når folk hele tiden sier dere. Som om jeg har vært med på arbeidet. Jeg har nok glemt omtrent akkurat like mye gresk og hebraisk som jeg noensinne har klart å lære. Nei, i den grad jeg har noe å bidra med som prest, er det nok på helt andre områder en bibeloversettelser! Men altså: Har de tukla, disse menn og kvinner som har laget den nye oversettelsen? Ord som ble skrevet for flere tusen år siden. Gjennom århundrer på hebraisk og gresk. Siden har oversettelser fulgt hverandre. Til all verdens språk. Til enhver ny tid. Og selvsagt er det lite sannsynlig at bibeloversettelsen i år 1977, eller 1930 er den riktige. Eller 1755 eller Så det handler kanskje om dette: Å stå i en spenning mellom det evige og det som er her og nå. Guds ord til oss mennesker. Om oss. Om Ham. Varige sannheter om kjærlighet, tilgivelse, felleskap. Fortalt gjennom menneskers ord og språk. Inn i menneskers verdensbilder, selvbilder og samfunn. Som alltid er i forandring. Så når Bibelen, måten vi snakker om Gud og hvordan vi tror moderniseres og finner sitt utrykk i vår tid. Så er det OK. Ja, mer enn OK. Det er den eneste måten å gjøre det på. Fordi Gud er levende, tilstede og engasjert i oss. Slik vi er og slik vi lever akkurat her og nå. Med de erfaringene vi har. Med gleder og sorger Har de tukla? Nei de har nok ikke det. De har gjort en del av den jobben kirken hele tiden må gjøre. Stå i spenningen og bygge bro. Mellom vår tid og evighet. Vise oss Gud som kommer oss i møte. Her vi er. Og du trenger ikke ta mitt ord for at de ikke har tukla: Les selv! Løp og kjøp! 2

3 Ansatte Svein Malmbekk - Sogneprest i Rønvik svein.malmbekk@kirken.bodo.no Kristian Kyllingstad - Kateketvikar kristian.kyllingstad@kirken.bodo.no Sølvi Malmbekk - Kateket i permisjon solvi.malmbekk@kirken.bodo.no Vigdis Larsen - Diakon vigdis.larsen@kirken.bodo.no Tor Solheim - Kirketjener tor.solheim@kirken.bodo.no Jarle Brudal - Kantor jarle.brudal@kirken.bodo.no Linn Marit Daljord Knutsen - Kateket linn.knutsen@kirken.bodo.no Wenche Lind - Menighetskonsulent wenche.lind@kirken.bodo.no / Biskopens julehilsen 2011 Hellig juleild Bildet på bispedømmets julekort er hentet fra altertavla i Bodø Domkirke. De gylne bølgene, som stiger opp mot det vakre glassmaleriet, illustrer den hellige ilden som stiger opp fra kirken. Det skaper tanker både om påske og pinse, men hva med jula? Elis Blix, som vi har feiret i år, 175 år etter hans fødsel, har gitt ilden en juledimensjon for meg i den vakre salmen Sæle jolekveld!. For her skriver Blix nettopp om en julekveldens heilage eld. Ilden er svaret på englesangen og på budskapet om Jesu komme til jord. På vårt sted. Hver jul! Jeg forestiller meg at Blix husket flammene fra ildstedet i barndommens hus på Våg i Gildeskål. Det var sikkert de fineste vedkubbene med de klareste ildtunger som gav en spesiell julekveldsstemning fylt av lys og varme. Ilden som stiger opp, er en gledens og takkens ild skapt av englenes sang. Den lød første gang over Betlehem og siden lyder den hver jul på hvert sted hvor Jesu fødsel feires. Vår julesang er en del av et stort, universelt kor, slik Blix minner oss om i avslutningsstrofen: Syng då alle med, jord og himmel, kved! Det er det himmelske budskapet som skaper den hellige ilden. Gledelig jul ønskes alle! Biskop Tor B Jørgensen Salmen Sæle jolekveld står i Norsk salmebok, nr 67. Den er også med i det endelige utkastet til ny salmebok. Sæle jolekveld! Englar høgtid held, syng i dag den same songen som dei song den fyrste gongen over Betlehem: Sjå din Frelsar kjem! Sæle jolekveld! Lat ein heilag eld stiga høgt i logar klåre opp ifrå vår låge åre, brenna i kvart bu høgt i takk og tru! Anne Berger Jørgensen - Sogneprest / Kjell Olav Fjære - Kirketjener - Kjerringøy Sæle jolekveld! I vårt loge tjeld vil no Jesus heimvist taka, så hans sysken små kan smaka her på jord den fred som Guds englar gled. Sæle jolekveld! Englar høgtid held, lovar Gud for dei fekk kveda ut på jord den store gleda. syng då alle med, jord og himmel, kved! Per Martin Bendiksen - Organist - Kjerringøy Redaksjon: Anna-Helene Johnsen annahjo@online.no Vigdis Larsen RØNVIK MENIGHET TLF:

4 Vi har fått heis Tekst og foto: Vigdis Larsen I skrivende stund er det like før nytt trapperom er ferdig på baksiden av kirken. Det er bygget et helt nytt tilbygg med ny innvendig trapp og heis. Nå kan alle som har behov for heis komme komfortabelt ned i kjelleretasjen. Heisen har god plass for rullestoler og barnevogner. Trappeheisen vi hadde fra før blir tatt bort. Vi er glade for at den bratte utvendige trappen er historie. Heldigvis skjedde det ingen ulykker i den til tross for glatte trinn på vinteren. Fra barneutstyrsmarked Hva skjer... Fra venstre Solvei g Seines, Cathrine Broum Hanssen og Heidi Bø Sangedal. De deltok alle på barneutstyrsdagen i Rønvik kirke 25. oktober. 24 selgere deltok. Nytt marked i 20. mars Konserter i Rønvik kirke Tekst: Jarle Brudal desember 2011 Kirketjener Tor Solheim ved den nye heisen. Ny leder i Rønvik menighetsråd er Monica Nilsen. Nestleder: Ingrid Løkken Resitasjon til H.C. Andersens Piken med svovelstikkene. Rønvik kirke søndag 18. des. kl 19. Andersens novelle om den lille piken med svovelstikkene hører advent og jul til. Historien om jenta som er overlatt til seg selv en kveld da alle skal ha det hyggelig, er en fortelling like aktuell i dag som da novellen ble utgitt i Dette er noe vi ønsker å synliggjøre ved å la forteller Eirin Edvardsen fra Sørfold lese novellen like i forkant av julehøytiden. Sopranene Rita og Maria Nohr vil sammen med organist Jarle Brudal bidra med musikk til novellen. Etter resitasjonen er det enkel kaffe i kirkestua. Romjulskonsert med Rønvik kantori. Rønvik kirke onsdag 28. des. kl 19. Hovedverket som fremføres er Arne Dagsviks julekantate I denne søte juletid. Kantaten bygger på kjente salmevers av blant andre Grundtvig, Brorson og Kingo. Musikken er skrevet og arrangert av Arne Dagsvik. Rønvik kantori samarbeider med dyktige musikere og solister; - Magnus Nyhagen Asplund, Marit Nergård, Ellen Jensen, Turid Hjortdal, Mikael Rønnberg og Kristin Kostopoulos. Dirigent er Jarle Brudal. Vel møtt til romjulskonsert! Tirsdag kl Konsert med Con Brio og Bodø orkesterforening Onsdag kl Klassisk huskonsert med Bodø Videregående skole Søndag kl Konsert med Bodø damekor Søndag kl Resitasjon Piken med svovelstikkene. Se egen omtale. Onsdag kl Romjulskonsert med Rønvik kantori, musikere og solister. Se egen omtale. Fredag kl Klaverkonsert med Espen Berg. 4

5 Konfirmantpresentasjon Storgt. 51, 8006 Bodø Tlf.: hele døgnet Besørger alt ved begravelser Forhåndspris Båretransport inn-/utland Kisteleverandør Gravmonumenter Kontakt oss for nærmere Søndag 23. November ble den tredje gruppen av konfirmanter presentert i Gudstjenesten. konfewranse/informasjon Dette var konfirmanter fra Rønvik skole. Her er noen av dem etter at de har fått et lys av sine foreldre. Nord-norsk salmebok Tekst: Svein Malmbekk Nå er den her salmeboken med salmer fra Nord-Norge. Boken inneholder i alt 91 salmer fordelt på 5 kapitler: Her er 18 Blix-salmer og 16 Petter Dass-salmer. De fleste salmene har nye melodier, og mange av dem står ikke dagens salmebøker. Her er 20 salmer fra samiske, kvænsk og læstadianske tradisjoner. I et eget kapittel er det samlet 20 folketoner fra Nordland til kjente salmetekster. Mange av disse folketonene er fra vårt eget distrikt. Det siste kapittelet inneholder 16 nye salmer og sanger fra landsdelen. Her er blant annet Halvdan Sivertsen, Bjørn Andor Drage, Arvid Hansen, Ivar Eliassen, Trygve Hoff og Bjørg Kjersti Myren representert. Tidligere domkantor i Bodø, Ragnhild Strauman og sokneprest Svein Malmbekk har vært redaktører for boken. Boken kan kjøpes i bokhandlene. Kirkeforeningen fyller 25 år Tekst: Vigdis Larsen I 1986 startet Marie With opp kirkeforeningen i Rønvik menighet. 2 år før hadde menigheten blitt skilt ut av den store Bodin menighet. Prinsensgt. 16 kvinner var med Telefon/vakt-telefon fra starten. Formålet var å samle inn penger Mobiltelefon til den nye 090 kirken som skulle bygges. Mange Det er års et erfaring enormt arbeid som er gjort Nøyaktig disse - årene. Ansvarsfullt Mange Hele døgnet penger er samlet inn og mange trivelige møter har funnet sted. I dag er Asbjørn Aakre det Janny Christensen, Birger Arnesen 75 Ruth Tverbakk Kåre Karlsen og Marit Elvik som har vært med fra starten. Men foreningen er i full vigør enda. 12. november hadde de sin årlige lørdagskafe og fikk inn hele kr. Kirkespeilet gratulerer hjerteligst med 25 års jubileumet! Bibeldagen 2012: Bibler til Etiopia I de fleste norske menigheter er det lange tradisjoner for å markere Bibeldagen på Såmannssøndagen* som i 2012 faller på søndag 5. februar. Tema for Bibeldagen 2012 er bibelarbeid i Afrika med særlig vekt på Etiopia. Bibelselskapet oppfordrer derfor menighetsbladets redaksjon til å ta inn den vedlagte teksten Bibler til Afrika i bladet. Se siste side. Det er her i distriktet det skjer t 20,- Slipp Ordet løs! er utgitt av Bibelselskapet i anledning den nye bibeloversettelsen høsten Overskuddet av salget går til bibelarbeid i Etiopia. Bestill på baksiden av dette kortet Fra 50 stk kr 9,50 pr stk 5

6 Ny giv! Kirkespeilet har fått en samtale med Monica Nilsen, som jobber som leder i Ny Giv. Dette er en virksomhet innenfor Kirkens bymisjon i Bodø. Av Anna Helene Johnsen Foto: Vigdis Larsen Kan du fortelle litt om bakgrunnen for dette arbeidet? Ideen oppsto på kafeen til bymisjonen. De som da jobbet der samtalte med gjestene og mange hadde lyst til å starte med en hobby. Men de visste ikke helt hvordan, de kjente ikke noen og hadde ikke råd. Der startet ideen. Ståle Sårheim satt da i styret til Stiftelsen Kirkens bymisjon i Bodø og han skrev den første prosjektbeskrivelsen og i 2001 ble Ingrid Løkken ansatt som den første prosjektlederen. Hun hadde mer tro på å jobbe en til en i stedet for grupper. Slik begynte ballen å rulle. I 2003 var det ikke økonomi til å drive videre og Løkken ble ansatt på møtestedet. Ny giv ble evaluert av Nordlandsforskning, men det var ikke økonomi til videre drift: Heldigvis kom TV-aksjonen Hjerterom høsten 2004 og Bymisjonen fikk friske midler. I brosjyren står det litt om alle menneskers behov for mening. Kan du si litt om hvordan dette kan vise seg i praksis i det arbeidet du står i? Vi mennesker ønsker å finne et miljø eller ei gruppe vi hører til. Jeg sitter i menighetsrådet i Rønvik menighet og ønsker å bli koblet opp mot arbeidet i kirken. Det er deler av min identitet. Det samme er interessen for natur og miljø. Holde seg i form, gå i fjellet, sykle til jobben osv. Identiteten blir viktig. Hvem er vi og hvem ønsker vi å være? Rusmisbruker - identiteten er altoppslukende og de som vil rehabilitere seg trenger å se på seg selv som noe annet en den rollen de har i rusmiljøet. De vil bli sett på som noe annet enn de fordommer vi i samfunnet møter de med. Der kommer aktiviteten inn og har en dobbel effekt. Den gir noe meningsfylt å holde på med, samtididig som vi mennesker rundt de får et annet syn på dem. De blir ikke lengre en narkoman, men kanskje gitarspiller eller paraglider. Du blir hva du tenker, heter det i et ordtak. Jeg tenker at vi bekrefter oss selv med det vi gjør og måten samfunnet rundt oss ser på oss. Identiteten bygges opp og du finner en mening med det du holder på med. En deltaker sa til meg når hun skulle treffe veilederen at hun ruset seg mindre og måtte være i god form. Hun følte en forpliktelse overfor prosjektet, veilederen som møtte opp og seg selv. Det gav henne så mye, som hun sa selv jeg drar ut, jeg lærer noe, jeg koser meg. Bare sitte der i bilen og glede meg til å komme i gang, til virkelig å få noe til! Det holder lenge. Denne damen fikk jobb gjennom aktiviteten hun startet opp i Ny Giv. Hun har virkelig funnet meningen med livet. Hun er dyktig på det hun gjør og mange andre med henne har gjort noe selv for å endre livet sitt og vi sitter ydmyke tilbake og bivåner det hele. Tenk å kunne oppleve det gjennom jobben sin.. Kan du si litt om din egen bakgrunn? Hvordan kom du inn i dette arbeidet? Jeg kommer fra Storfjord i Troms og har vokst opp i en familie med 7 søsken. Jeg er gift med Baard og har to tenåringssønner. Familien er det viktigste i livet mitt og jobben min ligger på en god andreplass. Jeg har jobbet i Bodø fengsel siden 1989 og traff min mann der. Jeg er utdannet på Kriminalomsorgens utdanningssenter i Oslo og har hatt flere roller i Bodø fengsel. Desember 2004 ble jeg spurt om å overta Ny Giv og er veldig glad for at jeg svarte ja til det. Jeg er stolt og glad for at vi har feiret 10 års jubileum i år og jeg har fått satt mitt preg på det de siste seks år. Etter at jeg begynte på Bymisjonen har jeg tatt bachelor i sosiologi, med fag som ledelse og veiledning. Hva har vært viktige suksessfaktorer underveis? Av viktige driftsfaktorer har vi TV-aksjonen vært viktig, At vi flyttet til Jordbruksveien 46 ved hjelp av samarbeid med Røde Kors og DA-midler og at vi fikk delfinansiering fra Bodø kommune i Ikke minst årlige bidrag fra 6

7 Fra venstre: deltidsansatt Janne Marit Hansen og virksomhetsleder for Ny Giv og Jobb 1 Monica Nilsen. Diakonistiftelsen har gitt oss arbeidsro til å jobbe med de viktigste oppgavene, deltakeren og veilederen. For deltakeren har det vært viktig å få bestemme aktiviteten selv, at de får økonomisk støtte og at vi tilbyr dem en veileder i en oppstartfase. Dessuten er vi lite byråkratisk, vi kan starte opp når deltakeren er klar for det. Vi gir de tillit og er i dialog med deltakeren hele tiden. Deltakeren er den viktigste personen, når vi setter i gang aktivitet. De vil det selv Og særlige utfordringer? Økonomien har vært en utfordring hele tiden, og det å kunne få noe forutsigbart over flere år er gull verdt. Da kan vi senke skuldrene og holde fokus på det vi egentlig skal gjøre. Litt om planer og strategier framover? Vi jobber med flere unge deltakere fra 20 år og oppover. Det gir andre utfordringer, mer psykiatri og utfordringer med å være tilstede på aktivitet over tid. Vi må hente inn ny kompetanse for å gi denne gruppen best mulig tilbud. Tidligere har vi hatt deltaker med gjennomsnittsalder på tett under 40. Vi har ingen langsiktige strategier ellers. Vi har funnet vår form og det fungerer. Dessuten vil vi være lydhøre overfor fagmiljøet i Stat og kommune, hvilke behov har de som vi kan bidra på. Noe du har på hjertet til slutt? Jeg vil takke alle veiledere og frivillige som bidrar i ny giv. Takke alle de som tar imot mennesker med forskjellig bakgrunn og gir folk en sjanse. Dere gjøre en forskjell. Årene i Ny giv har vist meg mennesker med stort mot og muligheter Jeg vil slutte med et sitat fra filosofen Aristoteles: Det vesentlige ved lykken er ikke rikdom og nytelse, men aktivitet, den frie utfoldelsen av evner, samt vennskap med gode mennesker. Hvis noen har en særinteresse og vil by på sin kompetanse så kan de ta kontakt med monica.nilsen@bymisjonbodo.no, telefon Veiledere i Ny Giv bør ha tid til å bruke rundt en time i uka i et halvt år. Hvis noen tenker at de kan bidra, så ikke nøl med å ta kontakt. Vi har et bredt spekter av aktivitet vi trenger hjelp til. I en uforpliktende samtale finner vi ut av hva du kan bidra med til sammen. 7

8 Min Salme Av: Inger- Marie Berg Kva salme eg likar best? Det er eit vanskeleg valg for det er fleire salmar som har betydd noko for meg opp gjennom åra. Eg har valgt å stoppe ved nr. 718 i Norsk salmebok. Tekst og melodi: Ralph Carmichael omkr Arne Myska 1974 (v.2) Kjære Gud, når eg bed, Lat min tanke kvile i fred Frå alt stress i verda omkring Og all uro for daglege ting. Lat din kjærleik få trengje seg inn, Slik at han kan forandre mitt sinn. Lat oss alle som trur på ditt ord, Vere saman i bøn for di jord. Hjelp meg, Gud til å gi Både pengar, arbeid og tid I den tenesta der eg er sett, Slik at eg kan forvalte den rett. Gi meg kraft til å dele mitt brød Med dei menneska som er i nød. Hjelp meg søkje fornying og fred. Høyr meg, Kjære Gud når eg bed. Vi syng ikkje denne salmen så ofte i gudstenesta, men eg er veldig glad i den og les teksten for meg sjøl som ei bøn. Ofte stressar vi med så mange ting som uroar oss i det daglege. Orda i salmen går rett inn i denne kvardagen og formulerer ei bøn om å få meir av Guds kjærleik. Orda strekker seg og utover min kvardag og blir ei bøn om å vere villeg til å gi til dei som har verre vilkår og vanskelegare dagar enn dei fleste av oss som lever i Noreg. Vi veit så vel om dei som svelt, men maktar å gjere så lite. Det er så mangt som vil lokke oss til egoisme. Denne teksten vert som eit korrektiv og vert til eit ønskje om å leve med eit anna sinnelag. Tonen er god å syngje og er med og understreker teksten. Hva betyr min lokalmenighet for meg og min familie? Tekst: Elin Fostvedt Det er et spørsmål det er vanskelig å svare på. Alle trenger en hjemmemenighet, men vanligvis er det jo menigheten man sogner til. Nå må jeg komme med en innrømmelse. Jeg bor ikke i Rønvik menighet. Vår familie har valgt å bruke Rønvik kirke. Vi valgte å gifte oss her. Vi har valgt å få ungene døpt her, og valgt å sende dem i menighetsbarnehagen. Hvorfor har vi valgt som vi har gjort? For det første har vi fått ansvar og tillit i Rønvik menighet. Det begynte med at jeg hadde ansvar for en gjeng speidere i kjelleren under kirka. Etterhvert begynte jeg å føle meg hjemme her. Så ble jeg spurt om å bidra med litt forskjellig i gudstjenesten; tekstlesing og andre ting. Det å tørre å gi ansvar til frivillige, tror jeg er klokt. Ansvar er god motivasjon for å komme seg i kirka på en søndagsmorgen, eller en annen dag. Jeg opplever at det var fint å bli spurt, og meningsfullt å få være med. Jeg opplever også at det er OK å si nei når det ikke passer. For det andre trives jeg med "profilen" til menigheten. Jeg vet ikke om dette er veldig bevisst fra stab og menighetsråd sin side, men jeg opplever Rønvik som en avslappet menighet. Det er rom for å eksperimentere litt i gudstjenesten og det er rom for at alt ikke er perfekt. Når det er familiemesse vet vi aldri hva som kan skje. Kreativiteten er stor, og angsten for å gjøre noe feil liten. Det er ikke så lenge siden både barnegospel og prest og hele menigheten danset og sang i gudstjenesten. Vi opplever at det satses på barne-arbeidet, og da kommer vi foreldre også. For det tredje opplever vi å være velkomne. Det er flere årsaker til at vi opplever det slik. Det rent praktiske er en slik årsak. Rønvik er ei nokså ny kirke. Jeg hører til dem som mener at ei kirke skal brukes og ikke bare beundres. Estetikk er viktig, men det hjelper lite, hvis du ikke kommer inn. I Rønvik kommer vi oss inn. Med barnevogn. Uten bryderi. Det er et lettvint bygg. Tegnebordet bak i kroken har berget mange barnefamilier en del søndager. Det er bra at noen har tenkt og lagt til rette for de minste også. Nå er jo menigheten mer enn bygget, men ramma rundt har en del å si! En annen viktig grunn til at vi føler oss velkomne, er noe så banalt som at folk hilser på oss når vi kommer. Stopper opp og sier hei, og lurer på hvordan det går. Og om ungene bråker litt er det ingen som blir sure. Rønvik menighet tar rett og slett godt i mot oss som familie. Jeg opplever Rønvik som en menighet for hele uka, ikke bare søndags formiddag. Elin Fostvedt deltar på gudstjeneste i Rønvik. 8

9 Ny bibel og nye liturgier Tekst: Sølvi og Svein Malmbekk 1. søndag i advent trer den nye gudstjeneste-reformen i kraft. I Rønvik kirke betyr det to ting: Vi tar i bruk ny dåpsliturgi, og vi tar i bruk den nye Tekstboken. Vi har i flere år vært forsøksmenighet. Nå er denne perioden over, og vi tar i bruk de nye liturgiene. Kirken har i høst tatt i bruk en ny bibel-oversettelse. Nå skal vi ta i bruk en ny tekstbok. Hver søndag har tre Bibel-tekster: Én fra Det gamle testamentet, én fra Det nye testamentet, ofte fra Paulusbrevene og dagens evangelium. De siste tretti årene har vi hatt to tekstrekker. Annet hvert år møter vi igjen de samme tekstene. Nå blir det tre tekstrekker. Vi får inn mange nye Bibeltekster som tidligere ikke har vært lest i gudstjenesten. Noen av søndagene og kirkeårstidene har også forandret navn. Søndag etter jul heter nå Romjulsøndag, og søndagene etter påske vil hete 1., 2., og 3. søndag i Påsketiden. Hver søndag har fått en dagens fortelling som særlig vil bli brukt på gudstjenester for og med barn. I adventstiden har 4. søndag i adventstiden fått tekster om Maria og Elisabeth som retter blikket vårt mot julehøytiden. I tekstene på 1. søndag i adventstiden har barna en viktig plass. Barna er med på Jesu inntog i Jerusalem, og etterpå forteller evangeliet hvordan de fortsetter å rope hosianna i tempelet. Vi har gjennom trosopplæringsreformen lært noe viktig om at barna har en viktig plass i menigheten og i gudstjenesten. Guds rike tilhører dem, sa Jesus. I den nye måten å feire gudstjeneste på utfordres vi til å ta barna med både i planleggingen og gjennomføringen av gudstjenesten. Gudstjeneste-reformen tenker nytt om hva som skal være fast og hva som kan være fleksibelt i gudstjenesten. Strukturen i gudstjenesten er fast. Den består av 5 hoveddeler: 1. Samling. 2. Ordet (skriftlesning). 3. Forbønn. 4. Nattverden (måltid). 5. Sendelse. Inger Johanne Holm har vært trofast tekstleser i mange år. Foto: Vigdis Larsen I utformingen av hver hoveddel er det fleksibilitet til å utforme gudstjenesten ut fra lokale forhold og spesielle anledninger. Det er en uttalt målsetting at gudstjenestene skal bli mer stedegne, og at barn og voksne i større grad skal involveres og være med å prege gudstjenesten. Hver menighet skal vedta sin lokale grunnordning. Også i valg av liturgisk musikk åpnes det for en større variasjon. Det er spennende at hver menighet nå i større grad får utvikle lokale tradisjoner. Fortsatt vil det være viktig at både barn og voksne kan bli fortrolige med og kjenne seg hjemme i gudstjenesten. Menighetsrådet får ansvar for dette gjennom arbeidet med å vedta en lokal grunnordning. Rønvik menighet har hatt en lokal grunnordning som vi har brukt de siste to årene. Denne skal nå revideres. Målet å ha klar en revidert grunnordning i løpet av 1. halvår Utfordringene i denne reformen er ikke selve liturgiene, men hvordan vi greier å involvere både barn og voksne i gudstjenestene slik at mange kan oppleve gudstjenesten som sin og som stedegen. Etter hvert kommer det også ny salmebok, men det vil nok enda gå et par år før den er klar til å tas i bruk. 9

10 Slekters gang DØPTE RØNVIK KIRKE Ingrid Marie Åvangen Johnsen Amanda Jacobsen Noomi Sophie Hansen Thea Bertine Thomasdatter Rasch Sofie Kirkfjell-Asphaug August Møller Tor-Edward Axelberg Sørfjell Kristoffer Myking Thorshaug Harald Magne Stoltenberg Aksel Rognan Milie Hardy Karlsen Linnea Lund Kristiansen Vilja Wensell Bang DØPTE I ANDRE KIRKER Andrea Odde Godø Bodø domkirke Mads Abrahamsen Hvalby Gjøvik kirke Matheus Waara Drag/ Helland kirke Pernille Bakken Isaksen Sortland kirke Dennis Andre Tverbak Bodø domkirke Alva Leonore Kristine Normann Skjerstad kirke Else-Linéa Myrland Edvartsen Misvær kirke Adrian August Nilsen Bodø domkirke DØPTE I KJERRINGØY KIRKE Sivert Røstgaard Fagerland Sebastian Kristiansen Morten Emil Torrissen GRAVFERDER RØNVIK Jensine Hanna Wilhelmine Jenssen Bernt Larsen Rigmor Akseth Sigurd Bremnes Finn Helge Jenssen Sissel Storjord Jon Erik Hånsnartredet Frank Olsen Berljot Marie Hansen Kim André Haugmo Odd Erik Strand Marius Hanssen Magne Analius Krogtoft GRAVFERDER KJERRINGØY Thor Larsen VIELSER RØNVIK Marlén Jakobi Vangstad Andersen og Arne Martin Meløysund Benedicte Kolve og Tony Andre Hansen Nina Marlene Bratbakk og Magne Johansen Bente Lill Hernes og Kjetil Finnseth Julekrybbe til Rønvik kirke Tekst: Svein Malmbekk Gunnar Torvund har laget Korsveien, prosesjonskorset og lysestakene til Rønvik kirke. Nå er han i gang med å lage julekrybbe. Julekrybben skal stå i nisjen mellom Lystennestedet og sidealteret. Torvund skriver dette om utgangspunkt og inspirasjonskilder til arbeidet med julekrybben: Det vore mykje motstand i dette stoffet, derfor har eg latt meg inspirere av kunstnere som ikkje arbeider med slike temaer som Giacometti og Brancusi, men sjølsagt også Giotto og Matisse, min eine mariaskulptur frå St.Magnus. I tilleg har eg forholdt meg til det som er i kyrkjerommet i Rønvik kirke av møbler og kunstverk, også uttrykket i Korsveien som jeg har laget tidligere. Julekrybben er tenkt som en scene som en ser inn i, og litt som et spill hvor man kan flytte brikkene og lage forskjellige tablåer. Figurene er tenkt laget i tre, - furu og bjørk, med innslag av glass, pleksiglass og bladgull. De vil variere fra cm. De første delene av julekrybben får vi nå til jul. Resten får vi i begynnelsen av Arbeidet med å anskaffe julekrybbe til Rønvik kirke har vært en del av trosopplæringsprosjektet Røtter og vinga, og det er finansiert gjennom prosjektet. Torvunds kunst i Rønvik kirke betyr mye for mange. Vi gleder oss til å få julekrybben på plass. 10

11 Gudstjenester Rønvik kirke kl Høymesse v/svein Malmbekk Rønvik kirke kl Høymesse v/anne B. Jørgensen Rønvik kirke kl Høymesse v/svein Malmbekk Kl Konsert Piken med svovelstikkene Rita Nohr, Jarle Brudal, Eirin Edvardsen Rønvik kirke kl Familiemesse v/anne B. Jørgensen Kl Familiemesse v/anne B. Jørgensen Kl Julegudstjeneste v/odd Eidner. Festvåg grendehus kl Julegudstjeneste v/svein Malmbekk Kjerringøy kirke kl Julegudstjeneste v/svein Malmbekk Rønvik kirke kl Høytidsgudstjeneste v/anne B. Jørgensen Rønvik kirke kl Høymesse v/svein Malmbekk Rønvik kirke kl Julekonsert med Rønvik Kantori Rønvik kirke kl Økumenisk gudstjeneste v/svein Malmbekk Rønvik kirke kl Familiemesse. Julefest v/anne B. Jørgensen Rønvik kirke kl Høymesse v/svein Malmbekk. Forkynnelsesprosjekt for og med mennesker med utviklingshemming deltar Rønvik kirke kl Høymesse v/anne B. Jørgensen Rønvik kirke kl Høymesse v/svein Malmbekk. KFUK-M i Bodø deltar. Kirkekaffe i kjelleren ved K-M. Rønvik kantori Rønvik kirke kl Høymesse v/svein Malmbekk. Presentasjon av ny bibel, barnebibel (Bok og media). Kjerringøy kirke kl Høymesse v/anne B. Jørgensen Rønvik kirke kl Høymesse v/anne B. Jørgensen Kl Dåpsgudstjeneste Rønvik kantori Rønvik kirke kl Familiemesse v/svein Malmbekk. Karneval. Menighetsbarnehagen deltar Rønvik kirke kl Askeonsdagsgudstjeneste v/svein Malmbekk Rønvik kirke kl Høymesse v/anne B. Jørgensen Rønvik kirke kl Høymesse v/svein Malmbekk Rønvik kirke kl Familiemesse v/anne B. Jørgensen Rønvik kirke kl Høymesse v/vikar. Israelsmisjonen deltar Dåpsgudstjeneste Kjerringøy kirke kl Høymesse v/svein Malmbekk Rønvik kirke kl Høymesse v/anne B. Jørgensen. Rønvik kantori. Palmesøndag Rønvik kirke kl Høymesse v/svein Malmbekk Rønvik kirke kl Skjærtorsdagsgudstjeneste v/anne B. Jørgensen Rønvik kirke kl Langfredagsgudstjeneste v/svein Malmbekk. Kjerringøy kirke kl Langfredagsgudstjeneste v/anne B. Jørgensen. 1. Påskedag Rønvik kirke kl Påskenatt v/svein Malmbekk. 2. Påskedag Rønvik kirke kl Høytidsgudstjeneste v/svein Malmbekk. Rønvik Kantori deltar. Kjerringøy kirke kl Høytidsgudstjeneste v/anne B. Jørgensen Rønvik kirke kl Påsken i ord og toner v/svein Malmbekk og Jarle Brudal Rønvik kirke kl Høymesse v/svein Malmbekk Rønvik kirke kl Familiemesse v/anne B. Jørgensen. Tårnagentene Rønvik kirke kl Høymesse v/svein Malmbekk. Orgelfestival Birger Arnesen, Wenche Ø. Helgesen Tlf Prinsensgt. 46 Den eneste MESTERBEDRIFT i Bodø Storgata 17, 8006 Bodø Hovedleverandør til Rønvik Kirke 11

12 Bibler til Afrika Forretningstrykk AS Bibelen kan forandre Afrika! I dag ser vi at den sørlige delen av Afrika domineres av de kristne kirkene og store deler av befolkningen bekjenner en kristen tro. I den sentrale og nordlige delen av kontinentet er situasjonen annerledes. Mange stater har en stor muslimsk befolkning og mange praktiserer fremdeles gamle religioner. I 2012 vil Bibelselskapet rette oppmerksomheten mot Etiopia, Afrikas mest folkerike stat, et stort land med en av verdens eldste kirker. I motsetning til resten av Afrika har Etiopia aldri vært en koloni under europeiske stater. Men det er et av verdens fattigste land med en stor befolkning på landsbygda med lav utdanning. Det er stor interesse for Bibelen i Etiopia. Men landet har mange folkeslag som taler ulike språk. Det er en stor utfordring å skaffe bibler til alle. Oversettelse til mange av de lokale språkene er viktig. Antallet bibler som spres øker stadig, men det er vanskelig å skaffe nok bibler til en rimelig pris slik at også den fattige delen av folket kan få sin egen bibel. Bibelselskapet har utviklet et program for å begrense utvikling av HIV/AIDS. Det er meget suksessrikt i Etiopia. Ved hjelp av bibeltekster - og særlig lignelsen om den barmhjertige samaritan skapes det rom for en samtale om hvordan man skal leve for ikke å bli smittet og å ta vare på de som allerede er blitt det. Verden har vært vitne til at en sultkatastrofe igjen har utspilt seg på Afrikas horn. I en slik tid er det mange munner som må mettes, kropper som må varmes og sjeler som må næres og gis håp. Kirkene i Etiopia er aktivt involvert i nødhjelpsarbeidet som utføres. Bibelselskapet i Etiopia hjelper kirkene med å gi et budskap om håp gjennom å sørge for Det nye testamentet på lokale språk til de som ønsker det, både i papirform og på kassetter. Særlig i flyktningleire med stort antall eritreere er det stor etterspørsel etter bibler. Midlene som samles inn på årets bibeldag vil blant annet gå til: Oversettelse til seks lokale språk Bibler til skoleungdom og studenter Utvikling og distribusjon av lydbøker beregnet på de som ennå ikke kan lese Begrense utviklingen av HIV/AIDS Hvert år legges det ut informasjon og bilder fra årets bibeldagsprosjekt på Bibelbaserte traktater til utdeling kan bestilles fra Bibelselskapets nettbokhandel: eller på e-post: bibelmisjon@bibel.no En 17-år gammel jente formidler Guds Ord til barna pâ et barnehjem i den etiopiske hovedstaden Addis Ababa. Fotograf: Clare Kendall, Det britiske bibelselskap Bibelselskapet i Etiopia driver opplysningsarbeid om HIV/AIDS for å forebygge spredning av sykdommen. Skiltet på døren er inspirert av tradisjonell etiopisk ikonografi. Fotograf: Bernard Coyault, Det franske bibelselskap Barn i gatene utenfor rådgivningssenteret for HIV/AIDS i Dechatu, Dire Dawa, Etiopia. Fotograf: Francois Sieberhagen, De Forente Bibelselskaper