Sammendragsrapport. Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammendragsrapport. Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd?"

Transkript

1 Prosjektet Fra utdanning til yrke Sammendragsrapport Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Hva personer med nedsatt syn erfarer i utdanning og i overgangen utdanning-yrke Sammendrag av resultater fra et tre-årig prosjekt finansiert av Norges Blindeforbunds Forskningsfond Alf Reiar Berge August 2007

2 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport 1 Innledning Denne rapporten presenterer et sammendrag av resultater, erfaringer og eksempler fra prosjektet Fra utdanning til yrke. Prosjektet setter søkelys på hva personer med nedsatt syn erfarer i overgangen fra skole/utdanning til jobb, og omfatter tre delprosjekter, som alle retter seg mot personer med nedsatt syn: 1. Følgeprosjektet : Dokumentasjon av en konkret overgangsprosess, fra høgskole til jobb. 2. I jobbsøk/jobb : Brukerundersøkelse av erfaringene til personer med høyere, postgymnasial utdanning som står oppe i eller har gjennomført overgangen fra utdanning til yrke. 3. Fått uføretrygd : Erfaringene til personer med minimum fullført videregående skole, som har fått uføretrygd. Framstillingen bygger på prosjektrapporten Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd avgitt til Norges Blindeforbunds forskningsfond 1. Bakgrunn En bedrift tok tidlig våren 2004 kontakt med med spørsmål om vi kunne være interessert i å gå inn i et følgeprosjekt knyttet til overgangen utdanning arbeid for en ungdom med betydelig synsnedsettelse. Det er vel dokumentert at ungdommer med ulike funksjonsnedsettelser opplever problemer i overgangen fra skole/studier til arbeid. Dette gjelder ikke minst for ungdom med nedsatt syn. Mange av dem gjennomfører omfattende utdannelsesløp, men får likevel problemer med å komme i ordinært arbeid. Bedriftens tanke ved å kontakte var at ved å følge og dokumentere hva som skjer underveis i en konkret overgangsprosess, kan en avdekke og dokumentere flaskehalser og forbedringspotensialer, og dette vil i så fall kunne komme flere til gode. Med utgangspunkt i henvendelsen og et møte med den aktuelle ungdommen, bedriften og en representant for Statped, skrev forslag til et følgeprosjekt som Norges Blindeforbunds forskningsfond bevilget midler til. I løpet av følgeprosjektets første måneder dokumenterte vi flere svakheter knyttet til hvordan det offentlige hjelpeapparatet fungerte i denne konkrete saken 2 : Om en tenker seg at (bedriften), som en ordinær arbeidsgiver, hadde utlyst en stilling for (stillingsbetegnelse), og den aktuelle arbeidstakeren hadde skullet stille i konkurranse med andre søkere om å få denne stillingen, er det ikke vanskelig å se hvordan hjelpeapparatets måte å fungere på faktisk alene er nok til å spolere (arbeidstakerens) muligheter. Vi vurderte funnene som nyttige for drøftinger om forbedringsmuligheter, men så samtidig at det var en svakhet at vi kun hadde erfaringene fra en enkelt persons overgangsprosess å bygge på. Norges Blindeforbunds forskningsfond stilte derfor i 2005 midler til rådighet for en supplerende brukerundersøkelse (delprosjektet I jobbsøk/jobb ). Målsettingen var å få kunnskap om hva andre med synsnedsettelser har erfart i overgangen utdanning arbeid. Målgruppen var personer med 1 2 Alf Reiar Berge: Fra skole og studier til jobb eller uførhet? Hva personer med nedsatt syn erfarer i utdanning og i overgangen utdanning-jobb. Sluttrapport, august Alf Reiar Berge: Fra utdanning til yrke. Delrapport 1: Oppsummering av året januar 2005.

3 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport 2 nedsatt syn som enten hadde lykkes med overgangen, eller som sto i den. Metoden var dybdesamtaler med åtte personer. Resultatene ble presentert i en delrapport i februar 2006 ( 3 ). Underveis i arbeidet med brukerundersøkelsen ble det tydelig at det ville være interessant og viktig også å få dokumentert hva personer med nedsatt syn som ikke hadde lykkes i overgangen utdanning-arbeid hadde erfart. Hva mener de selv at førte til at de ikke kom seg i arbeid? Sitter de inne med erfaringer som kan vise oss hva det er spesielt viktig å endre om en skal lykkes med å få flere personer med nedsatt syn i arbeid? Vi foreslo derfor i 2006 for oppdragsgiver å gjennomføre en brukerundersøkelse med uføretrygdede personer med nedsatt syn (delprosjektet Fått uføretrygd ). Også dette forslaget stilte Norges Blindeforbunds Forskningsfond seg positive til. Denne undersøkelsen ble lagt opp med utgangspunkt i telefonsamtaler, og omfatter 32 informanter. Parallelt med brukerundersøkelsene fullførte vi også følgeprosessen med den ene ungdommen som hele prosjektet startet med. Etter ønske fra oppdragsgiver samler vi i sluttrapporten resultater og erfaringer fra alle de tre delprosjektene i Fra utdanning til yrke : Takk Vi takker fagrådet for Norges Blindeforbunds forskningsfond for dets velvillige anbefaling om økonomisk bistand til prosjektet, og Norges Blindeforbunds sentralstyre for innvilget støtte. Dessuten har enkeltpersoner i Norges Blindeforbund gitt viktige bidrag: Interessepolitisk rådgiver Sverre Fuglerud, rehabiliteringskonsulent Berit Antonie Holmlimo og konsulent Jan Arnesen. Vi takker ikke minst våre informanter i de to undersøkelsene som er gjennomført. Gjennom å stille opp og fortelle åpent og direkte om sine opplevelser, erfaringer og tanker gjør de det mulig å identifisere hindringer for overgangen utdanning-yrke for ungdom med synsnedsettelser. Dette er viktig kunnskap å bygge på i arbeidet med å gjøre slike hindringer færre og mindre for ungdommer som kommer etter. Og vi takker de som tok initiativet til det hele, og som stilte opp i følgeprosjektet: Ungdommen som vi har fulgt i overgangen studier-arbeid, ledelse og kolleger i bedriften som tok initiativ til følgeprosjektet og synspedagogen knyttet til Statped i det aktuelle fylket. 3 Alf Reiar Berge, Øivind Lorentsen: Nedsatt syn, utdanning og jobb. Underveisrapport pr januar 2006 for prosjektet Fra utdanning til yrke. februar 2006.

4 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport 1 INNHOLD: 1. Følgeprosjektet Brukerundersøkelsene Brukerundersøkelsen I jobbsøk/jobb Brukerundersøkelsen Fått uføretrygd Hovedkonklusjon Anbefalinger Konkrete eksempler på hva informantene fortalte... 9

5 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport 1 1. Følgeprosjektet I følgeprosjektet har prosjektleder hos hatt møter med den aktuelle ungdommen, arbeidsgiver og andre involverte, og har dessuten samlet skriftlig dokumentasjon fortløpende gjennom 2 ¾ år. Erfaringer og observasjoner fra dette kan oppsummeres i følgende punkter: Ungdommen er helt avhengig av tilrettelegging i form at tekniske hjelpemidler (IT-hjelpemidler) for å kunne fungere i jobben. Samarbeidet med trygdeetaten (hjelpemiddelsentralen) i det aktuelle fylket fungerte imidlertid dårlig i den innledende fasen. Faglige vurderinger fra kompetent ekstern begrunner ble overprøvd og søknader avslått, for så å bli innvilget etter anke(r). Både arbeidsgiver, begrunner og, ikke minst, den synshemmede ungdommen selv opplevde kontakten med hjelpemiddelsentralen som ubehagelig og belastende. Svikt skjedde også i leveringen av innvilget utstyr (lang leveringstid så vel som feilbestilling og -levering). Vi mener at under normale omstendigheter, der arbeidsgiver f eks hadde lyst ut den aktuelle stillingen på vanlig måte, og der ungdommen med synsnedsettelse måtte konkurrere med andre søkere på lik linje, ville svikten i hjelpemiddelsentralens service og rutiner og de problemene disse medførte alene vært mer enn nok til at arbeidsgiver ville foretrukket å satse på andre enn vår arbeidstaker. Transport mellom bosted og arbeidsplass fungerte rimelig greit så lenge arbeidstaker var under attføring. En ulempe var det imidlertid at arbeidstaker selv måtte legge ut for drosjereisene, og så få refundert utlegget mot kvittering med visse mellomrom. Det ble flere tusen kroners samlede kontantutlegg for hvert oppgjør. Når attføringsopplegget ble avsluttet, søkte arbeidstaker trygdeetaten om transport etter ordningen arbeids- eller utdanningsreiser for funksjonshemmede. Denne søknaden ble meget raskt innvilget, og en velfungerende ordning etablert. I overgangsfasen mellom disse ordningene glapp det imidlertid, med den følge at arbeidstaker en periode måtte legge ut en god del til drosje, uten å få dette refundert. I samhandlingen med Aetat har vi i følgeprosjektet registrert to forhold. Det ene er at i en innledende fase opplevde arbeidstaker at saksbehandler på lokalt arbeidskontor hadde lite erfaring, kunnskap og forståelse om situasjonen for arbeidstakere med nedsatt syn. Vedkommende syntes heller ikke å kjenne til etatens egne faglige ressurser på synsområdet (på SYA), og var lite villig til å kople inn denne kompetansen når arbeidstaker gjorde oppmerksom på den. Det var først etter at arbeidstaker nærmest hadde krevd å bli henvist til SYA at dette ble gjort. - Den etterfølgende kontakten med SYA viste seg å være meget nyttig. Det andre viktige forholdet har vært at arbeidstaker gjennom en lang periode etter avsluttende eksamen og før oppstart av arbeidsforholdet ikke greide å komme i kontakt med aktuell saksbehandler på arbeidskontoret. Men når kontakten omsider ble etablert igjen, og møte avholdt for å avklare muligheter og tiltak, falt mye på plass på kort tid. Integrering av arbeidstaker på arbeidsplassen har gått utmerket. Mot slutten av prosjektperioden uttrykte arbeidsgiver uten forbehold at arbeidsplassen har gjort seg helt avhengig av denne unge medarbeiderens kompetanse, og at det eneste problemet en kan peke på er at alle glemmer at hun er blind. Også sosialt har hun glidd inn helt på linje med øvrige kolleger.

6 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport 2 2. Brukerundersøkelsene I brukerundersøkelsene har vi hatt et meget godt samarbeid med Norges Blindeforbunds rehabiliteringsavdeling, som har identifisert mulige informanter (ut fra kjennskap/nettverk og medlemsarkivet), gitt anonymisert informasjon slik at vi har kunnet foreta et utvalg ut fra kjønn, alder og bosted, og deretter tatt første kontakten med de vi har valgt ut. For de som har sagt seg villige til å delta har rehabiliteringsavdelingen så formidlet navn og telefonnummer til, som har tatt kontakt og gjort avtale om samtale. Samtalene har tatt utgangspunkt i guider, men har i stor grad hatt preg av å være frie samtaler der det har blitt lagt vekt på å fange opp de individuelle variasjonene. Tilnærmingen har gitt anledning til å gå bak og utdype svarene der det har vært behov for det. Begge brukerundersøkelsene er således kvalitative Brukerundersøkelsen I jobbsøk/jobb Undersøkelsen I jobbsøk/jobb omfatter i alt åtte informanter. Hovedinntrykkene kan oppsummeres som følger: Alle informantene har valgt utdanning ut fra interesse og lyst, men noen av dem har opplevd diskusjoner med saksbehandler på lokalt arbeidskontor omkring disse valgene som ubehagelige og integritetskrenkende. Bakgrunnen for diskusjonene har vært behovet for økonomisk støtte i form av attføring. Forutsetningen for slik støtte er at planer og utdanningsløp godkjennes av arbeidskontoret. Informantene uttrykker forståelse for at det må stilles visse krav for innvilgelse av offentlig støtte, men sier samtidig at måten de er blitt møtt på har vært ubehagelig. De har fått en opplevelse av å bli mistrodd allerede i utgangspunktet, av å bli kontrollert, og av at dypt personlige preferanser og valg ikke er blitt sett og vist respekt. En av informantene, som er nærmest blind, ble først oppmuntret av arbeidskontoret til å begynne på et universitetsstudium. Etter at cand.mag.-grad var oppnådd (etter normert tid) og hun skulle begynne på hovedfag ombestemte arbeidskontoret seg uventet, og nektet videre attføring. Hun syntes risikoen ved å gå videre med vanlig studiefinansiering var for høy, ikke minst sett i lys av usikkerhet i forhold til å få jobb etterpå med sin sterke synsnedsettelse. På den annen side ville arbeidsmulighetene også være små med kun en cand.mag.grad. Hun gikk derfor over til en treårig yrkesrettet høgskoleutdanning, som hun gjennomførte med vanlig studielån. En annen av informantene, som har relativt god synsrest, har fått innvilget i alt 8,5 års attføring uten noen særlig diskusjon med arbeidskontoret. Ingen av dem har blitt oppfordret av systemet (arbeids-/trygdekontor) til å søke uføretrygd. Flere har erfart at saksbehandler på arbeidskontoret ikke har visst om at etaten har en andrelinjejetjeneste med spesialkunnskap på synstap og arbeid (SYA). Enkeltbrukere har dessuten erfart at man lokalt har vært lite villige til å kople inn disse ressursene når man har fått vite om dem. De som etter hvert har fått kontakt med SYA opplever å ha fått god hjelp. Hjelpen har ofte bl a bestått i at lokal saksbehandler har blitt satt på plass av SYA i forhold til så vel forståelse av situasjonen for personer med sterkt nedsatt syn som muligheter for fleksibel fortolkning av regelverket. Det er gjennomgående at informantene har opplevd oppfølgingen fra sine lokale arbeidskontor dels som fraværende eller svært mangelfull og dels som negativt vinklet, preget av mistenksomhet og kontrollerende. Flertallet av informantene har opplevd arbeidskontoret ikke som en støttespiller men som en mektig motpart. De uttrykker at det har vært en ekstrabelastning å skulle ha kontakt med arbeidskontoret samtidig som de har vært avhengige av støtteordningene derfra.

7 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport 3 Overgangen fra videregående skole til høgskole eller universitet har vært tøff. Når en har betydelige synsnedsettelser blir naturligvis utfordringene knyttet til å orientere seg og finne fram i fremmede fysiske omgivelser betydelige. I tillegg kommer at synsnedsettelsen også medfører problemer i forhold til å skulle etablere nye sosiale relasjoner. Flere uttrykker behov for en person som kan følge gjennom slike overganger, en coach eller personlig koordinator. En av høgskolene som er representert i undersøkelsen har en ordning som likner noe på dette, noe informanten som har gått der framhever som spesielt positivt. - Flere nevner samme type behov i overgangen mellom studium og jobb. De ulike skolene/studiestedene har i ulik grad vist evne og vilje til å legge til rette for disse ungdommene. Et gjennomgående problem har vært å få forelesere som bruker tavle til å si hva de skriver på tavla, og å få kopier av lysark i forkant av forelesningene. Ofte er det mye verbal velvilje når behovet tas opp innledningsvis, men så glemmes løftene så mange ganger at det oppleves for belastende å påpeke det. Unødig stivbeint praksis i forhold til å tillate bruk av nødvendige hjelpemidler ved eksamen har forekommet, og en av informantene har mistet eksamen etter to års skolegang grunnet dette. Men stort sett har studiestedene vist fleksibilitet og positiv vilje i forhold til å finne gode løsninger for gjennomføring av eksamen. Det kanskje største problemet i studiesituasjonen har vært å få tilgjengelig studie-/faglitteratur tidsnok, noe som imidlertid ikke er studiestedenes ansvar. Det har ikke vært uvanlig at litteraturen ikke har blitt tilgjengelig før det meste av semesteret er gått. I ett tilfelle først etter eksamen. Flere har hatt problemer med å følge normal studieprogresjon fullt ut. Dette har hatt sammenheng med ovennevnte problemer med tilgjengelig faglitteratur i kombinasjon med den merbelastningen som synsnedsettelsen har representert, med lavere lesehastighet som en viktig faktor. Det har ikke vært kurant å få aksept for dette på arbeidskontoret, og flere har opplevd usikkerhet og stress i denne forbindelse som en ubehagelig tilleggsbelastning. Alle informantene unntatt en (som er helt nyutdannet) har vært eller er i arbeid etter utdanningen. De fleste startet med midlertidige jobber, to i opplegg i regi av Aetat. De fleste har gått ut i arbeidsmarkedet på vanlig måte, søkt jobber, stilt på intervju og fått jobb. Noen har møtt fordommer og negative holdninger hos potensielle arbeidsgivere, men flertallet sier at de ikke har møtt annet enn den usikkerheten en må forvente i forhold til hvordan praktiske oppgaver kan mestres. Arbeidsgivere er også opptatt av om kolleger vil bli mye belastet med praktisk hjelp dersom personen med nedsatt syn ansettes. Så godt som alle mener de hadde hatt behov for en viss opplæring i jobbsøking mens de studerte. En fikk slik opplæring i form av et jobbsøke-kurs generelt for alle studentene, og uttrykte stor nytte av dette. Erfaringene med hjelpemiddelsentralene i forbindelse med nødvendig utstyr i studie- og arbeidssituasjonen er, med det ene unntaket som er nevnt tidligere, til dels positive. Informantene gir inntrykk av at servicen har utviklet seg positivt de seinere årene. Trygdens ordning arbeids- eller utdanningsreiser for funksjonshemmede ser ut til å fungere svært bra. Det gjelder både saksbehandlingen og de praktiske ordningene som blir etablert. De fleste informantene opplever det å være i full jobb som i overkant belastende. Selv om transport og arbeidssituasjon tilrettelegges, krever mestringen av de daglige oppgavene ekstra energi grunnet synsnedsettelsen, og det er lite igjen av krefter og overskudd etter arbeidstid. Da venter innkjøp og nødvendig husarbeid, som også er betydelig mer slitsomt enn for normaltseende. Dessuten er det ønskelig med overskudd til å pleie sosiale relasjoner. Flere signaliserer derfor ønske om en arbeid-trygd-kombinasjon på f eks 80%/20%, og dessuten kanskje også noe personhjelp (funksjonsassistent eller brukerstyrt personlig assistent).

8 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport Brukerundersøkelsen Fått uføretrygd Brukerundersøkelsen Fått uføretrygd er gjennomført ved telefonsamtaler med 30 og direkte samtaler med to informanter. Informantene har minimum videregående skole, og har/har hatt uføretrygd. Noen hovedinntrykk fra denne brukerundersøkelsen er: 11 sier de ikke har fått den utdanningen de ønsket seg, men bare tre sier dette skyldes synshemningen direkte. Andre grunner som oppgis er at de er blitt hindret av faglærere som ikke har villet legge til rette (f eks ved kopiering av forelesningsnotater) og at de er blitt hindret av negative erfaringer med og påvirkning fra lokalt arbeidskontor. Flertallet av dem som hadde nedsatt syn allerede i skole-/utdanningssituasjonen har erfart store problemer knyttet til mangelfull tilrettelegging. Problemene er mye de samme som dokumentert i I jobbsøk/jobb, så som sein levering av tilgjengelig studielitteratur, lærere/forelesere som ikke følger opp løfter om å si hva som skrives på tavla mv. Også forbud mot lydopptak under forelesning nevnes som et eksempel på mangelfull tilrettelegging. Også i denne gruppen har informanter opplevd problemer i forhold til studiefinansieringen (attføring) når de har hatt noe lavere progresjon enn normert. Flere gir konkrete eksempler som viser at de opplever å ha blitt møtt med negative holdninger på lokalt arbeidskontor allerede fra starten. Informantene har gjennomgående negative erfaringer også med lokalt arbeidskontors oppfølging. Flere opplever oppfølgingen som mangelfull og/eller negativt preget. Noen har ikke fått, og har heller ikke ønsket, råd i forhold til å komme seg i jobb. Men et flertall har fått slike råd, de fleste fra arbeidskontoret, og er lite tilfredse med dem. De opplever at rådene er gitt ut fra sviktende kompetanse både om synsnedsettelse og om muligheter, til dels også ut fra en undervurdering av brukers kompetanse og ressurser. Når rådgiveren samtidig sitter med betydelig makt i form av å skulle innstille på vedtak om f eks attføring, oppleves situasjonen lett ekstra vanskelig. Mange har negative erfaringer knyttet til det de opplever som arbeidsgiveres holdninger til personer med nedsatt syn. Bl a en som gjerne kunne fortsette i jobben, men bare dersom den ble omdefinert til VTA-plass. Dette er ikke begrunnet med personens arbeidsevne eller resultater, men kun økonomisk for arbeidsgiver. Flere har opplevd ikke å få vist hva de kan i hospiteringsperioder fordi nødvendig tilrettelegging med hjelpemidler mv ikke foretas. Grunner til dette, mener de, er både mangelfull planlegging og oppfølging fra arbeidskontoret, manglende vilje til å finne løsninger og prioritere tilrettelegging fra arbeidsgivers side, og tekniske problemer knyttet til samspillet mellom nødvendige tekniske hjelpemidler og datasystemene på arbeidsstedet. Dette, mener de, har virket negativt inn på deres videre muligheter i forhold til jobb fordi skeptiske personer både hos arbeidsgiver og på arbeidskontor får bekreftet sin skepsis i forhold til at den synshemmede ikke kan fungere i slikt arbeid. Bare et lite mindretall (fem av 32) har ønsket seg uføretrygd i utgangspunktet, og da grunnet primært andre forhold enn synsnedsettelsen. 13 informanter sier at det er trygdekontoret eller arbeidskontoret som først anbefalte dem å søke uføretrygd, og dette skjedde fra nokså umiddelbart etter at kontakten med arbeidskontoret var etablert og til etter noen få års tiltak (av varierende kvalitet) for å komme i jobb. Kun en av de 13 sier at de syntes det var OK å skulle bli u- føretrygdet da de fikk denne anbefalingen. De øvrige 12 opplevde det å få dette rådet som negativt. De mente det kom for tidlig, før alle muligheter for jobb var avklart, som et slag i ansiktet, skikkelig nedtur. Men de fleste fant det allikevel klokest å følge opp det systemet mente.

9 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport 5 17 av 26 som har full uføretrygd sier de kan tenke seg å forsøke å jobbe (igjen) forutsatt nødvendig tilrettelegging (fysisk/teknisk og i forhold til arbeidstid) og stabilisering av andre helseproblemer. Flere av disse uttrykker sterke ønsker om å komme i jobb. Vi har noe usikker informasjon om inntekt, men det ser ut til at som gruppe har disse informantene relativt dårlige levekår, også om en sammenlikner med gruppen funksjonshemmede generelt. Kun fire har på samtaletidspunktet ikke tilgang til PC, og to av disse venter å få slik tilgang i løpet av relativt kort tid. De fleste som har PC har fått den og tilleggsutstyr og programvare fra hjelpemiddelsentralen. Informanter hevder det er klare forskjeller i praksis hjelpemiddelsentralene imellom i forhold til hvordan de vurderer søknader om datautstyr. Bruken av PC varierer sterkt mellom informantene, men en god del bruker den relativt intensivt. Å bruke nettbank og søke informasjon/lese aviser mv på Internett og å kommunisere via e-post er hovedbruksområdene. Kun fire har eller er i gang med å utvikle individuell plan. Dette til tross for at det synes nærliggende å definere langt flere som personer med behov for langvarige og sammensatte helseog/eller sosialtjenester, som dermed har krav på å få tilbud om utvikling av individuell plan. Vurderingen til disse fire av verdien av individuell plan varierer fra at planprosessen ikke har vært til noen nytte (stoppet opp ved overgang kompetansesenter hjemkommune) og til Helt topp, betydd veldig mye, noe å strekke seg etter. Den mest tilfredse er for øvrig den eneste av de fire som ikke har noen ansvarsgruppe, men der planprosessen ivaretas av koordinator og bruker, med ad-hoc-samarbeid med andre fagfolk etter behov.

10 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport 6 3. Hovedkonklusjon De største problemene informantene våre møter er ikke knyttet til praktiske utfordringer. Disse skal ikke undervurderes, men kan i økende grad reduseres gjennom moderne tekniske løsninger forutsatt at formidlingssystemet (hjelpemiddelsentralene) har nødvendig kompetanse og sikre rutiner. På dette området har informantene ulike erfaringer, fra svært negative og til overveiende positive. Det kan se ut som servicen stort sett har utviklet seg positivt de siste par årene, men mye tyder også på ulik praksis/fortolkning av regelverk mellom ulike sentraler/fylker. De største problemene har overraskende mange opplevd i forbindelse med relasjonen til arbeidskontorene. Informantenes negative erfaringer her er så gjennomgående, og har så mange felles trekk, at det er nærliggende å frykte at de er uttrykk for mer grunnleggende mangler både i kunnskapsnivå og etatskultur. I så fall representerer dette en stor utfordring i forbindelse med etableringen av NAV. Vi mener materialet samlet sett viser at spesielt arbeidskontorene har vist liten evne og vilje til å samarbeide med våre informanter på en måte som kombinerer respekt med positiv og kyndig veiledning. Mange sitter igjen med en følelse av at saksbehandler i utgangspunktet hadde lite tro på at personer med nedsatt syn kan arbeide, og at det var viktig å bli ferdig med dem, eller i alle fall å få dem inn i et eller annet tiltak som kunne statistikkføres. Hvor godt tiltakene samsvarte med brukers interesser, mål og forutsetninger, og hvilke behov det eventuelt var for oppfølging for å tilrettelegge slik at tiltakene fungerte, ser ut til å ha vært mindre vektlagt. Samarbeidet informant-arbeidskontor har ofte hatt som utgangspunkt individuelle handlingsplaner som grunnlag for attføring. Det er interessant å se disse erfaringene i forhold til andre brukeres erfaringer med helhetlige individuelle planer, som gjennomgående er mye mer positive. Vi mener derfor at NAV, som er under oppbygging, har mye å lære av det etter hvert ganske omfattende arbeidet som er gjort for å utforme et felles verdigrunnlag for arbeid med helhetlige individuelle planer så vel som av de erfaringene som er høstet fra praktisk arbeid med slike planer i enkelte fagmiljø og i en del kommuner. Vi mener at det blir avgjørende for NAVs muligheter for å realisere intensjonene med NAV-reformen at ledelsen på alle nivå sørger for: At det legges stor vekt på utvikling og etablering av et tydelig verdigrunnlag innad i NAV At dette verdigrunnlaget blir felles for alle medarbeiderne, uansett hvilken tidligere etat/kontor de kommer fra At verdigrunnlaget bygger på moderne rehabiliteringstenkning, bl a slik at respekt for individets egne verdier, mål, ressurser og erfaringer legges til grunn for all samhandling mellom NAV og brukerne At det arbeides systematisk med å bygge bro mellom verdigrunnlaget og praktiske ordninger, rutiner, arbeidsmetoder og kompetanse i den nye etaten.

11 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport 7 4. Anbefalinger Det innføres rutiner som innebærer dialog mellom søker, begrunner og hjelpemiddelsentral før eventuelle formelle avslag på søknader om hjelpemidler i utdannelses- eller arbeidssituasjon. Bruker får kopi av hjelpemiddelsentralens bestilling av utstyr, for å informere om framdrift og kvalitetssikre bestillingen. Høgskoler og universitet tilpliktes å gjøre planer, forelesningsreferater, egne kompendier og annet faglig materiale tilgjengelig via intranettløsning Elever/studenter med nedsatt syn bør gis uinnskrenket anledning til å bruke lydopptak som metode for å ta notater under forelesninger mv. Unge med nedsatt syn bør tidlig få personlig koordinator og tilbud om helhetlig individuell plan, som også ser framover mot utdanning og yrkesvalg. Personlig koordinator som skal samarbeide med personer med nedsatt syn bør ha kunnskaper om synsnedsettelse, konsekvenser og muligheter. Kontinuitet i koordinatorfunksjonen i forhold til viktige overganger som mellom skole og universitet/høgskole og mellom utdanning og jobb må vektlegges. Verdisyn og forståelse fra moderne rehabiliteringstenkning må legges til grunn ved utviklingen av etatskulturen i NAV. Bl a må det bli slutt på at bruker presses inn i løsninger (f eks uføretrygd eller konkrete utdanningsløp) hun ikke er komfortabel med. Spesialkompetanse på synsnedsettelser må koples inn rutinemessig i etatens samhandling med personer med nedsatt syn. NAV må forholde seg til og bidra i individuelle planprosesser som er igangsatt f eks i regi av kommunen. Etaten må også selv kunne gå inn i koordinatorrollen i enkeltsaker. Registrerings- og statistikkrutinene i NAV må stimulere til realisering av NAV-reformens grunnleggende mål og verdigrunnlag, og ikke bare til snevert definert "produksjon" som bl a gjør det attraktivt kun å prioritere lette brukere. Enkelte endringer i studiefinansieringen for ungdom med funksjonsnedsettelser bør utredes. Ordningene bør kompensere for: - Merutgifter grunnet funksjonshemningen. - Behov for redusert studieprogresjon (bl a som følge av venting på hjelpemidler og faglitteratur i tilgjengelig form). - Økt usikkerhet i forhold til jobb grunnet funksjonshemningen. Ellers bør ordningene for studiefinansiering likestille disse ungdommene med andre. Aksepteres det at en synshemmet ungdom går i gang med et utdanningsløp som ledd i attføring, og dette vil kunne kreve mer enn fire år med den progresjon det er rimelig å forvente alle forhold tatt i betraktning, bør det allerede fra starten etableres en trygghet i forhold til anledning til å fullføre på attføring, forutsatt at innsatsen svarer noenlunde til oppsatt plan. Opplæring i jobbsøking bør gjøres obligatorisk for alle som mottar offentlig støtte for gjennomføring av videregående/postgymnasial utdanning. Det etterlyses ordning for dekning av merutgifter som følge av at arbeidstakere med synsnedsettelser eventuelt ikke kan foreta reiser i arbeidstiden på samme måte som seende kolleger. Ordningen funksjonsassistent må gjøres tilgjengelig for personer med behov for praktisk assistanse i arbeidssituasjonen uavhengig av om behovet skyldes bevegelseshemning eller annen funksjonshemning. Det bør bli enklere å gå direkte inn i kombinasjon arbeid-trygd som f eks 80%-20% når funksjonsnedsettelse gjør arbeidsdagen spesielt belastende.

12 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport 8 Det bør gjennomføres en grundigere undersøkelse av levekårene til uføretrygdede personer med nedsatt syn. Informasjon i prosjektet tyder på at denne gruppen kan ha klart dårligere levekår enn også andre med nedsatt funksjon.

13 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport 9 5. Konkrete eksempler på hva informantene fortalte Her presenterer et utvalg enkelt-uttalelser og -eksempler fra informantenes beretninger til oss i de to brukerundersøkelsene. Eksemplene er ikke direkte sitater, men baserer seg på våre notater under samtalene. Noen er dessuten endret litt for å ivareta informantenes anonymitet. De innholdsmessige poengene er imidlertid ivaretatt. Kontakten med arbeidskontoret Arbeidskontoret fulgte aldri opp på en positiv måte. Når de tok kontakt var det bare for å avdekke avvik. Jeg søkte stilling som funksjonskonsulent, som er knyttet til Aetats arbeidslivssentre og skal bistå funksjonshemmede med arbeidssøking. Men jeg fikk ikke jobben med den begrunnelse at det foreløpig ikke var tilgang for synshemmede til Aetats datasystem ( Arena ). Arbeidskontoret innvilget fadder på praksisstedet, men stilte da som betingelse at det skulle garanteres at jeg hadde fått jobb i løpet av tre måneder. En slik garanti var selvsagt urealistisk. Arbeidskontoret mente jeg burde bli fysioterapeut, det hadde de hørt egner seg for synshemmede. Dessuten ville jeg kunne ta den utdanningen innenfor fire år, som er blitt normalt maksimal attføringsperiode. Jeg ønsket å studere XX, som krever seks år. Saksbehandler ringte kolleger på andre arbeidskontor og spurte om de hadde hørt om blinde XXer. Det hadde de ikke, og konklusjonen var at XX ikke egner seg for blinde. Jeg fikk derfor avslag, som ble omgjort etter to ankeomganger. Legeattesten som fikk arbeidskontoret til å innvilge ½ års utvidelse av studietida på attføring, var egentlig et bestillingsverk. Øyelegen skrev om at den går stæren hadde utviklet seg. Dette var i og for seg korrekt, men hadde ikke noen funksjonell betydning. Men at den grå stæren hadde endret seg var det som skulle til for at arbeidskontoret kunne akseptere at studietiden ble forlenget. Den reelle argumentasjonen var at jeg hadde klart all lesingen gjennom studiet så vidt det var, men arbeidet med hovedfagsoppgaven krevde mye ekstra lesing, og belastningen ble for stor. Dette aksepterte imidlertid ikke arbeidskontoret som begrunnelse. Kontakten med arbeidskontoret er svært personavhengig. Det skjer stadig skifte av saksbehandler uten at jeg blir informert. Jeg har møtt lokal uvilje på arbeidskontoret i forhold til å kople inn SYA. Arbeidskontoret krevde søknader på papir, de aksepterte ikke søknader sendt pr mail. Upraktisk for meg som svaksynt! Jeg fikk god oppfølging inntil det ble skifte av saksbehandler på arbeidskontoret. Den nye saksbehandleren syntes jeg heller burde søke full uføretrygd (hadde 1/2). Jeg fikk ingen informasjon om at jeg hadde rett på å få dekket drosje til jobb så jeg kunne jobbet litt lenger unna, ville hatt større muligheter da. Saksbehandler mente jeg ikke hadde særlig sjanse til å få jobb siden jeg er synshemmet. Han gjorde knapt noe forsøk heller. Saksbehandleren på arbeidskontoret mens jeg studerte var veldig ok, men den neste manglet kompetanse og ville ha meg over på uføretrygd fortest mulig. Det virket som det var om å gjøre å bli fortest mulig ferdig med en sak så han fikk høy skår på antall ferdigbehandlede saker.. Arbeidskontoret tok lite hensyn til mine ønsker og behov, og jeg følte at jeg helst måtte følge deres råd uten å ta hensyn til hva jeg selv ønsket. Det ble noe bedre da jeg fikk ny saksbehandler. Arbeid med bistand var mer opptatt av at jeg skulle komme meg ut blant folk og ha det sosialt enn at jobben passet for mine interesser og utdanning.

14 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport 10 Opprinnelig hadde jeg en attføringsplan over fire år: XX grunnfag i et år + YY (yrkesorientert høgskolefag) i tre. Underveis fikk jeg lyst til å bli NN, noe som ville kreve i alt 6,5 år. Arbeidskontoret mente at det ikke var nødvendig at jeg ble NN, det er nok at du blir YY. Avgjørelsen ble anket til trygderetten, som ga meg medhold. - At arbeidskontoret bestemte hvilket yrke som var nødvendig for meg var provoserende. De kunne alternativt sagt at de kunne gi støtte i f eks 4,5 år, så kunne jeg vurdert om jeg ville ta resten med studielån. Jeg ble ikke prioritert på arbeidskontoret, de mente det ikke var jobb til meg at og at det var "nok folk i arbeid". De ville derfor at jeg skulle søke uføretrygd. Jeg opplevde dårlige holdninger på arbeidskontoret. Jeg ble stemplet som "idiot" som ikke kunne brukes til noe, og ble plassert på vernet bedrift for utviklingshemmede. Arbeidskontoret uttrykte etter hvert at det er ikke håp for deg, du må ha uføretrygd. Dette opplevde jeg som et slag i ansiktet. Jeg orker ikke ta kontakt med den etaten igjen ga disse erfaringene. Jeg er mest takknemlig for den økonomiske støtten. Saksbehandlerne var greie nok, men det ble mye snakk og lite gjort. Tiltakene jeg var med på førte ikke til at det gikk oppover for meg. Jeg var begynt på høyskolen i (by), men så sa arbeidskontoret sa jeg måtte slutte der hvis jeg skulle gå på attføring (i 2005). Jeg var på flere møter med arbeidskontoret (i forbindelse med valg av høyere utdanning). Men det var lite støtte å få der. De sa de ikke hadde erfaring med noen som ville bli XX. Veiledning/oppfølging fra Arbeidskontoret var ikke-eksisterende, jeg måtte hele tiden selv ta kontakt. Da jeg ikke kunne gå på attføring lenger, følte jeg at arbeidskontoret presset på for at jeg skulle søke uføretrygd. Dette følte jeg som et overtramp! Arbeidskontoret mente jeg burde søke lån for å avslutte studiene da det ble slutt på å få attføringspenger. Det torde jeg ikke da jeg ikke var sikker på å få jobb etterpå. Jeg ønsker at det offentlige skal kartlegge helheten, ikke bare hva man ikke kan, men også ressurser, erfaring/kompetanse og hva man ønsker for sitt eget liv! Kontakten med SYA/ARK Jeg hadde erfart kompetansesvikt ved ARK der jeg hørte til, og kontaktet derfor SYA, som ga råd og som kontaktet arbeidskontoret, selv om de ikke hadde noe ansvar for meg. Hvis jeg ikke tilfeldigvis hadde visst om SYA og hadde kontaktet dem direkte og utenom systemet, ville jeg i dag vært uføretrygdet eller arbeidet i en vernet bedrift. SYA kom på banen ganske fort da jeg kom inn i systemet med arbeidskontoret. Det fungerte veldig bra, de gjorde en god jobb, informerte bl a de andre ansatte på (arbeidsplassen) om synshemningen min. Jeg fikk hjelp fra SYA de fire første månedene på (arbeidsplass). Det fungerte OK så lenge det varte. Men, de burde gitt hjelp lenger og mer intensivt, vært mer tilstede sammen med meg i jobben over tid!

15 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport 11 Kontakten med trygdekontoret Det verste med å skulle søke om uføretrygd var måten jeg ble behandlet på på trygdekontoret. Jeg så for frisk ut, saksbehandleren så på meg som lat. Jeg måtte slåss for å få uføretrygden. Jeg tok selv kontakt med trygdekontoret, og fikk god støtte der. Men det var nedverdigende i en alder av XX år (relativt ung) å måtte søke uføretrygd. Det gikk utover selvbildet og selvfølelsen. Jeg vil gjerne ut i jobb som selvstendig næringsdrivende, men trygdekontoret har skremt meg fra å prøve meg i jobb igjen. I det hele tatt har jeg opplevd trygdekontoret som en pest og en plage, det er nesten som de er ute etter å ta meg! Hjelpemidler Servicen er blitt dårligere etter at henvendelsene skal gå via kommunen. For eksempel: Jeg mistet en lupe, og meldte fra til hjelpemiddelsentralen. Purret etter en tid, saken var da oversendt kommunen. Kommunen satt med feil telefonnummer til meg og hadde derfor ikke gitt beskjed. Etter to måneder kom det feil hjelpemiddel. Jeg tok drosje til hjelpemiddelsentralen og fikk byttet umiddelbart. Jeg har fått avslag på søknad om PC, med begrunnelse at PC ikke er noe en må ha i et hjem (april 05). Jeg må få hjelp av min far for å få betalt regninger på nettbank på hans PC. Nedverdigende, jeg ønsker å bli selvstendig (voksen informant med egne barn). Arbeidsgiveren er OK, men hjelpemiddelsentralen gjorde en dårlig jobb. De var lite behjelpelige med enkle ting. Når jeg sa til sentralen at noe var feil, fikk jeg bare beskjed om at det var arbeidsgivers ansvar. Jeg fikk nytt datautstyr fra sentralen til jobben i 2001, men måtte selv sørge for oppkobling. Fikk da god hjelp fra en 16 åring som vanket her. Jeg føler at hjelpemiddelsentralen er mer opptatt å få solgt dyrt utstyr enn at det skal fungere best og enklest mulig for bruker. Hjelpemiddelsentralen jobbet sent, slik at nødvendige hjelpemidler kom på plass først langt ut i prøvetiden. I det hele tatt var det dårlig tilrettelegging. Jeg fikk derfor ikke vist hva jeg duger til i prøvetiden. Jeg har fått innvilget lese-tv som koster kr, men ville mye heller ha en lett, bærbar PC til kroner!! Den ville jeg kunne bruke til både å lese pluss mye mer. Men dette har de avslått. Skole-/studiesituasjonen Jeg ønsket å bruke stokk fordi det ga ekstra trygghet, men fikk ikke lov av foreldre og lærere. Som svaksynt falt jeg mellom to stoler, fikk ikke støtte fra lærerne som ikke satte seg inn i min situasjon. Jeg møtte ingen forståelse fra skolen i forhold til at jeg så dårlig. Dette var årsaken til at jeg fikk dårlige karakterer. Jeg satt på første pult uten å se tavla. Overgangen fra videregående skole lokalt med små forhold og full mestring til (universitet) med 400 medstudenter i kullet var sjokkpreget. Ble sosialt isolert, fikk dårlige arbeidsvaner og lite selvdisiplin. Jeg sto helt alene når jeg begynte på (universitet). Måtte finne ut alt selv, og måtte selv koordinere hjelpeapparatet.

16 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport 12 At jeg ikke ville få faglitteraturen på punkt i tide, fikk jeg ikke vite før ved semesterstart. Dette førte til at jeg fikk et avbrudd i studiene på et halvt år. Evig problem å få aktuell faglitteratur i tide. Fikk en bok fire dager etter eksamen, strøk av den grunn og måtte gå opp igjen. Jeg måtte ofte skiftet kull fordi pensumet i punktskrift kom altfor seint, og jeg måtte derfor "gå om igjen". Da måtte jeg hver gang søke om forlengelse av attføringsperioden, og det ble mye styr. Noen forelesere var flinke til å blåse opp notater. Men, jeg fikk ikke lov til å ta lydopptak av forelesninger. Det innleste pensumet kom sent fordi pensumlistene kom for sent. Jeg ble dermed liggende 1/2 år etter med tilgang til lærebøkene. Jeg søkte og kom inn på (lukket studium), men faglærer i (fag) var ikke interessert i å tilrettelegge, mente at jeg ikke kunne ta (faget). Jeg satt forrest i auditoriet, brukte diktafon, men måtte ofte forhandle for å få bruke den. Jeg tolket brev fra (lærestedet) som at jeg ville kunne benytte PC/Excel under (fag)eksamen. Men på selve eksamensdagen nektet de meg dette. Jeg strøk av den grunn, og resignerte fordi jeg ikke liker å skulle skille meg ut. To års skolegang endte derfor uten eksamen. Jobbsøk, i praksis/jobb Nå det gjelder transport til jobb fikk jeg beskjed om at jeg kunne få støtte til drosje til jobb, men da måtte jeg ikke bruke buss på deler av reisen. En drosjesjåfør informerte om at jeg kunne få støtte til BÅDE drosje og buss i forbindelse med transport til jobb, det er i orden nå. Under intervjuet var hovedfokuset det må da være vanskelig for deg å. Jeg begynte på bedriften med attføringsstønad. Personalavdelingen ga meg etter en tid valget mellom uføretrygd og fortsette på bedriften på VTA-plass eller risikere å måtte over til annen og ukjent arbeidsplass, i verste fall å miste jobben. Jeg valgte da å søke om u- føretrygd, men det var ikke etter mitt ønske. Jeg gikk først på aktiv sykemelding 4t pr dag. Da ble jeg plassert på (arbeidssted), og måtte ta arbeidsbuss slik at det gikk 11 timer fra jeg dro hjemmefra til jeg var hjemme i- gjen. Dette ble for mye for meg. Etter at jeg hadde jobbet med lønnstilskudd i tre år, opphørte denne ordningen. Da mente en ny saksbehandler på arbeidskontoret og styreleder for bedriften at jeg burde søke u- føretrygd og fortsette på bedriften på VTA-plass, dette av hensyn til bedriftens økonomi, for å kompensere for bortfallet av lønnstilskudd. Å søke om uføretrygd var det tøffeste jeg har vært borti, en skikkelig nedtur! Det er nedverdigende å ha fått uføretrygd på feil premisser. Da jeg var utplassert via arbeidskontoret fikk bedriften økonomisk støtte, når den opphørt trakk bedriften seg slik at jeg ikke fikk fast jobb. Jeg følte meg utnyttet, og var frustrert over støtten bedriften fikk uten at det førte til fast jobb. Under attføring var jeg på (arbeidsmarkedsbedrift). Bedriften hadde ikke lest papirene før jeg kom dit. Alle måtte gjennom det samme uansett hva de hadde fra før, bl a jobbsøkerkurs som jeg hadde hatt tidligere. All undervisning foregikk med overhead, noe jeg har store problemer med pga lysskyhet, men det ble ikke tatt hensyn til dette. Alt var standard, de tok ikke hensyn til individuelle problemer hos brukerne. På avdelingen for søm

17 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sammendragsrapport 13 var det to symaskiner pr 12 brukere. Alle måtte sy trekk til fotskammel, det var ikke rom for å prøve ut annet innen søm. Jeg var utplassert på tiltak på (offentlig kontor). Hadde ikke dette blitt slått sammen med andre og bemanningen redusert, hadde jeg i dag hatt fast jobb der. Da jeg jobbet i (kommune) måtte jeg jobbe hjemmefra for de hadde ikke kontorplass som var tilrettelagt. Senere hadde jeg et vikariat på sosialkontoret med mulighet for fast ansettelse, med en prøvetid på 1/2 år. Men jeg kom stadig for sent på jobb fordi transporttjenesten for funksjonshemmede ofte kom og hentet meg for sent, og dette skapte frustrasjon hos sjefen. Jeg jobbet en periode på tiltak på (hjelpeinstans). Men der fikk jeg ingen oppgaver, satt bare rett opp og ned, fikk ikke ta telefonen fordi jeg selv var bruker og kunne ta parti... Da jeg ble syk og mistet synet ble jeg sagt opp som medarbeider i (mediebedrift), men kundene tok affære, og hele styret måtte gå. Så fortsatte jeg i jobben til jeg flyttet. Jeg ble dessuten spurt om å jobbe frivillig for (lokalt årlig arrangement) med ansvar for resepsjon og sentralbord, og jobbet med det i 9 år. Jeg stortrivdes!

18 Hovedkontor: AS Tromøyveien 24, N-4841 Arendal Tlf: , (mobil) Faks: Avdelingskontor: avd. Tomter N-1825 Tomter Tlf: , (mobil) Fals: Hjemmeside:

Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd?

Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport fra prosjektet Fra utdanning til yrke Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Hva personer med nedsatt syn erfarer i utdanning og i overgangen utdanning-yrke Resultater fra et tre-årig

Detaljer

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

Fra skolebenk til arbeid

Fra skolebenk til arbeid Rehab-Nor Side 1 Prosjektbeskrivelse Fra skolebenk til arbeid 1 Bakgrunn Overgangen mellom utdanning og arbeid ansees å være en kritisk fase for hørselshemmet ungdom. Selv om det er selve overgangsfasen

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse. Til rette vedkommende 22.08.2011 10/2188-13 /SF-801, SF-822, SF- 472, SF-902, SF-974 /

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse. Til rette vedkommende 22.08.2011 10/2188-13 /SF-801, SF-822, SF- 472, SF-902, SF-974 / Til rette vedkommende Vår ref. 10/2188-13 /SF-801, SF-822, SF- 472, SF-902, SF-974 / Dato: 22.08.2011 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens andre ikke gjør det? Første resultater fra en OECD undersøkelse om veier til utdanning og arbeid Om undersøkelsen Spørreskjema utformet av OECD Oppdrag

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland Geir Rune Folgerø Nye lokaler nye utfordringer NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND // Postadresse: Postboks 121 Kokstad // 5863 BERGEN Besøksadresse: Kokstaddalen 35 //

Detaljer

Synstekniske hjelpemidler

Synstekniske hjelpemidler Synstekniske hjelpemidler Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2012) Bakgrunn Det etableres et pilotprosjekt mellom NAV, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Nasjonalt Program

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder INNHOLD side Innledning..5 Myter om funksjonshemmede arbeidstakere.6

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 Hvorfor gi tilretteleggingsgarantien? Tilretteleggingsgaranti: service-erklæring som gir økt tilgang til jobber og tiltak springer ut av IA-arbeidet TG skal styrke samarbeidet

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

1 of 14 21.02.2013 10:57

1 of 14 21.02.2013 10:57 SN-sak 04/2013 1 of 14 21.02.2013 10:57 Vedlegg 1. Utkast til spørreundersøkelse. Frafall og gjennomføringsundersøkelse Hei. I vårt system har vi registrert at du begynte på bachelor i [studieprogram]

Detaljer

NAV SYA VALG AV YRKE. Foredrag på Assistanse s Lære for livet 19.10.2007. Arnar Bakken; arnar.bakken@nav.no

NAV SYA VALG AV YRKE. Foredrag på Assistanse s Lære for livet 19.10.2007. Arnar Bakken; arnar.bakken@nav.no NAV SYA VALG AV YRKE Foredrag på Assistanse s Lære for livet 19.10.2007 Arnar Bakken; arnar.bakken@nav.no Tallenes tale 2006 og 2007 Reg. arb.ledige 09. 2007: 43 419-09.2006: 65700 Reg. arb.ledige av arbeidsstyrken

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte

Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Gjeldende fra 1.5.2012 Retningslinjer for oppfølging av sykemeldte Side 1 av 5 Innhold Innledning... 3 Henvisninger... 3 Generelt... 3 Lokale retningslinjer...

Detaljer

INNHOLD. Kontakt 4. Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6. Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8. Kontakt fakultetene 14

INNHOLD. Kontakt 4. Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6. Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8. Kontakt fakultetene 14 INNHOLD Kontakt 4 Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6 Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8 Kontakt fakultetene 14 kontakt Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Ved å integrere tilbud om arbeidsrettet rehabilitering med behandling i psykisk helsevern

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 21.10.2009 Ref. nr.: 09/16185 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 76/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 Innledning Formål med prosjektet: Fordel for Høgskolen i Hedmark Fordel/utbytte for deg Progresjon på prosjektet Taushetsplikt/anonymitet Interessert

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00 Dette er NAV sine Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter hvor vi har tatt med det som spesielt gjelder for KIM-senterets tiltak Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Arbeid med bistand

Detaljer

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Pez Octavio Nobels Fredspris i 1990 Toril Heggen Munk Paz Octavio Nobels litteraturpris 1990

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Har du kontakt med hørselshemmede studenter?

Har du kontakt med hørselshemmede studenter? Har du kontakt med hørselshemmede studenter? NTNU har et økende antall studenter med funksjonsnedsettelse. Vi håper at dette tipsheftet kan være til nytte for deg som foreleser i møtet med hørselshemmede

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013 Vår ref.: Dato: 12/985 08.10.2013 Sammendrag Saken gjaldt spørsmål om en kvinne ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet da hun ikke fikk tilbud om lærlingplass i sykehjem. Spørsmålet for ombudet

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL FORENKLINGER OG ENDRINGER I REGELVERKET OM ARBEIDSMARKEDSTILTAK

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL FORENKLINGER OG ENDRINGER I REGELVERKET OM ARBEIDSMARKEDSTILTAK Landsorganisasjonen i Norge Youngsgate 11 0181 Oslo Vår sak nr.: 2015-AR-01494 Deres ref: 15/1433-2 410. 0 Lisa Dato: 14.8.2015 HØRINGSSVAR FORSLAG TIL FORENKLINGER OG ENDRINGER I REGELVERKET OM ARBEIDSMARKEDSTILTAK

Detaljer

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK 1). Ut fra oversikten over fraværsutviklingen, velges ut enheter-/områder for prosjekter med tanke på å få til en reduksjon av fraværet. 2). Prosjekter og tiltak

Detaljer

Synshemmede i utdanning og / eller arbeid Ved Wenche Holm og Åse Marie Lyngstad, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, Norge

Synshemmede i utdanning og / eller arbeid Ved Wenche Holm og Åse Marie Lyngstad, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, Norge Nordisk Kongress 2015, onsdag 6. mai Workshop nr. 17 Synshemmede i utdanning og / eller arbeid Ved Wenche Holm og Åse Marie Lyngstad, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, Norge Synshemmede

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) En standardisert metode for å bidra til at flere mennesker med psykiske helseproblemer får, og beholder arbeid. Filosofi: Alle

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

En veileder for deg som trenger hjelpemidler

En veileder for deg som trenger hjelpemidler En veileder for deg som trenger hjelpemidler Å få et hjelpemiddel kan i mange tilfelle være en komplisert prosess. Denne veilederen har derfor som hensikt å gi deg generell kunnskap og innsikt i denne

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.12.2008 Ref. nr.: 08/34473 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 51/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

Høring - "Et NAV med muligheter"

Høring - Et NAV med muligheter // NOTAT Til: Rådmannen // Fra: Bente Jansen // Dato: 25.06.15 Høring - "Et NAV med muligheter" Arbeids- og sosialdepartementet har sendt sluttrapporten «Et NAV med muligheter - bedre brukermøter, større

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år Etter et synstap Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år 1 Redaktør: Gerd Vidje Redaksjon: Synøve Berg og Reidun Leirvåg, Huseby kompetansesenter Design: Aase

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Brukernes møte med NAV. Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14

Brukernes møte med NAV. Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14 Brukernes møte med NAV Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14 Innspill fra brukerne 04.12.2014 ekspertgruppe- gjennomgang av NAV 2 Formål og tidsplan Ekspertgruppen skal vurdere hvordan

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

Konkurranse med forhandling (FOA DEL II)

Konkurranse med forhandling (FOA DEL II) NAV Akershus Konkurranse med forhandling (FOA DEL II) Konkurransegrunnlag del III Avtalevilkår (Bilag til Rammeavtale) Anskaffelse av arbeidsrettede tiltak Oppfølging - Akershus Kunngjort i DOFFIN-basen

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 14. desember 2009 fra A. Ombudet har kommet med uttalelse i saken i dag. Uttalelsen er lagt ved dette brevet.

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde:

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde: GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.4 2004 Hindringer stanser blinde: Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen Bli med Gunnar på «hindringstur»!

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013.

VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 05.03.2013 Ref. nr.: 12/26721 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Det kommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

MØTEPROTOKOLL. Det kommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL side 1 Det kommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: 13.05.2015 Tid: 09:00 13:45 Til stede på møtet Medlemmer:

Detaljer