Utviklingshemning og rus Forekomst, utredning og tiltak.

Transkript

1 Helse- og omsorgskonferansen 2016 Utviklingshemning og rus Forekomst, utredning og tiltak. Psykolog Stein Ketil Sauarlia Habiliteringstjenesten for voksne, St. Olavs Hospital

2 Forekomst

3 Diagnosen psykisk utviklingshemning 1. Redusert evnenivå / lav IQ (<70). 2. Betydelig redusert adaptive ferdigheter; evne til å tilpasse seg og mestre samfunnets krav til selvstendighet og kommunikasjon, sosiale og praktiske ferdigheter. 3. Manifestert i løpet av utviklingsperioden (medfødt eller tidlig ervervet; før årsalder). 4. Klinisk skjønn.

4 Mennesker med psykisk utviklingshemning Statistisk: 2,4 % av befolkningen statistisk være om lag mennesker med psykisk utviklingshemning i Norge (befolkningstall ca ). Pr var det administrativt kjente mennesker med psykisk utviklingshemning ( = kommunal innrapportering til departementet og som gir grunnlag for rammetilskudd og evt. øremerkede tilskudd for at kommunen skal gi omsorgstjenester). Det antas at mellom og mennesker med psykisk utviklingshemning i Norge trenger bistand.

5 Rusproblemer Rusdiagnoser: Rusmiddelrelaterte lidelser: Skadelig bruk (ICD-10) Avhengighetssyndrom (ICD-10) Rusmiddelbrukslidelse (Substance use disorder) (DSM-5) Rusmiddelinduserte lidelser: Rusmiddelintoksikasjon (påvirkning / beruselse) Rusmiddelabstinens Rusmiddelinduserte psykiske lidelser: Delirium Demens Amnestisk Psykotisk Stemningslidelse Angst Seksuelle forstyrrelser Søvnforstyrrelser

6 Rusproblemer mennesker med alkoholproblemer i Norge mennesker med et problemfylt forhold til reseptbelagte legemidler mennesker med problemer med narkotika / illegale rusmidler ca injiserende brukere. + at hver enkelt har pårørende (barn, partner, foreldre, søsken) som påvirkes negativt av rusproblemene. Prof. dr. med. Jørgen G. Bramness, 2011

7 Forekomst mennesker med psykisk utviklingshemning OG rusproblemer DANMARK; Thomas Gruber & Jonna Andersen (2001): Spørreskjemaundersøkelse til alle danske kommuner med innbyggertall over kommuner. Kommunene representerte psykisk utviklingshemmete som mottok bo- og tjenestetilbud. Svar fra 32 kommuner; svarprosent 71 %. Målgruppen: Mennesker med psykisk utviklingshemning som mottok kommunale tjenester / støtte. Misbruk definert i samsvar med kriteriene for avhengighet i ICD personer eller 5,9 % ble rapportert å ha et rusproblem. 73 % menn og 27 % kvinner (Av alle var 55 % menn og 45 % kvinner.) Rusmiddel: 87 % alkoholmisbruk 5 % hasjmisbruk 2 % opiater/sentralstimulerende 6 % 2 eller flere stoffer SKOTLAND: Cooper, S.-A., Smiley, E., Morrison, J., Williamson, A. & Allan, L. (2007): Utvalg: 1023 Diagnostiserte psykisk utviklingshemmete, 16 år og eldre. Grad av utviklingshemning basert på tidligere journalførte IQ-tester og adaptiv funksjonsevne kartlagt med Vineland. Klinisk diagnostisert ruslidelse: Menn Kvinner Totalt HELE UTVALGET 1,4 % 0,4 % 1,0 % LETT PSYKISK UTVIKLINGSHEMMETE 2,5 % 1,0 % 1,8 % MODERAT TIL DYPT PSY.UTVIKL.HEM. 0,8 % 0 % 0,5 %

8 Forekomst mennesker med psykisk utviklingshemning OG rusproblemer HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE I SØR-TRØNDELAG (2014): Alle aktive saker ved tjenesten i perioden fra 15. sept. til 15. des Gruppen tilhører en klinisk populasjon. Pasientopplysninger gitt av pasientkoordinator ved Habiliteringstjenesten. Antall pasienter: 335. Spørsmålsstilling: Har pasienten et kjent rusproblem? (Dette trenger ikke være avhengighet. Det er tilstrekkelig at rusmidler medfører vansker.) Antall Prosent JA 24-7,2 % NEI ,3 % Vet ikke 3-0,9 % Mangler avkryssing 9-2,7 % Av 24 pasienter med rusproblemer hadde 16 diagnosen psykisk utviklingshemning. Det tilsvarte 4,8 % av pasientgruppen ved Habiliteringstjenesten for voksne. Spørsmålstilling: Har pasienten en diagnostisert psykisk lidelse? Rus Hele populasjonen Ja: 14 / 58,3 % 85 / 26,2 % Nei: 9 / 37,5 % 231 / 71,1 % Vet ikke: 1 / 4,2 % 9 / 2,8 %

9 Oppsummering av kunnskapsstatus etter gjennomgang av forekomststudier + Bruk av rusmidler (alkohol og narkotika) blant mennesker med psykisk utviklingshemning er mindre enn i befolkningen for øvrig. Forskjellen i bruk mellom utviklingshemmete og befolkningen for øvrig er mindre når det gjelder alkohol enn narkotika. Psykisk utviklingshemmete debuterer seinere, bruker rusmidler sjeldnere og bruker færre rusmidler. - Selv om bruk av rusmidler er mindre blant mennesker med psykisk utviklingshemning, har de en økt risiko for å utvikle rusrelaterte tilstander (skadelig bruk, misbruk, avhengighet). Psykisk utviklingshemmete trenger mindre eksponering for rusmidler før de får et behandlingsbehov har kortere ruskarriere før de får en ruslidelse. Forekomst av problematisk rusbruk øker med økende kognitiv funksjon. Dette kan ha sammenheng med fysisk og økonomisk uavhengighet, økt tilgang på rusmidler og risikosituasjoner som følge av økt sosial deltakelse.

10 Utredning

11 Overordna mål med utredning av rusproblemer hos mennesker med psykisk utviklingshemning Mennesker med psykisk utviklingshemning og rusproblemer skal ha den samme tilgangen på kvalifiserte kommunale tjenester og spesialiserte behandlingstiltak som andre mennesker med rusproblemer.

12 Formål med utredning Utredning skal gi en funksjonsbeskrivelse av brukeren; hvilke problemer i tilpasningsstrategier har brukeren og hvilke ressurser har hun / han. Utredning skal beskrive problemet og målsettinger formulere endringsmål. Utredning skal bidra til planleggingen av et behandlingsforløp. Utredning skal kunne vise hvilke tiltak som er nødvendige, hvilke krav som kan stilles og hvordan tjenesteytere bør forholde seg til brukeren tilpasse tiltakene etter den enkelte brukers behov og forutsetninger. Utredning skal kunne brukes i forbindelse med evaluering bidra til å kartlegge og måle endringer. Utredning skal være til hjelp for å motivere brukeren til endring.

13 Hva utredning skal være Et samarbeidsprosjekt mellom brukeren, hans/hennes omgivelser og tjenesteapparatet. Tilpasset den enkelte brukeren. Relevant og meningsfull for bruker. Sammenhengende og helhetlig. En undersøkelse av både brukeren og miljøbetingelsene han/hun lever under. En beskrivelse av problematikken og konsekvensene av denne.

14 Prinsipper ved utredning av rusproblemer hos mennesker med psykisk utviklingshemning Kartlegge det grunnleggende funksjonsnivået og atferdsmønsteret og Sammenligne i forhold til forandringer i funksjonsnivå og atferdsmønster og Vurdere om forandringer kan relateres til rusbruk

15 Informasjonsinnhenting Utfordringer og begrensninger hos mennesker med psykisk utviklingshemning gjør det nødvendig å gjøre utredning gjennom: - Observasjoner, - Komparentopplysninger, - Selvrapportering.

16 Områder for utredning Holdninger og normer for rusbruk i omgivelsene. Medisinsk / somatisk utredning tilstander som evt. behandles medikamentelt. Rusbruk; - hvilke rusmiddel brukes, - hvor lenge har rusbruken pågått, - hvor mye bruker han/hun, - hvor ofte brukes rusmiddelet, - når brukes rusmiddel, - i hvilke situasjoner brukes rusmiddel, - med hvem brukes rusmiddel, lage seg et bilde av risikosituasjoner. Rusens funksjoner. Personbeskrivelse brukerens egenskaper; temperament, reaksjonsmåter, følelsesrepertoar, selvbilde, identitet osv. Psykiatriske symptomer / plager / lidelse traumer (tidligere og evt. pågående overgrep), utnytting (økonomisk, materielt, seksuell) og suicidalitet. Tilpasningsforstyrrelser / atferdsvansker kriminalitet, utfordrende og selvdestruktiv atferd. Kognitive forutsetninger; spesielt med tanke på eksekutive funksjoner for eksempel impulskontroll, regulering av atferd og emosjoner.

17 Områder for utredning (forts.) Kunnskap / innsikt / problemforståelse og forsvarsmekanismer. Motivasjon; ønske om endring, tro på endring erfaringer med å påvirke eget liv (selvbestemmelse / medbestemmelse). Rammebetingelser (bolig, arbeid / sysselsetting, aktivitetstilbud, økonomi); endringer som følge av rusbruk Sosialt nettverk og viktige sosiale relasjoner sosial tilhørighet; endringer i eller tap av, som følge av rusbruk. Læringshistorie når det gjelder rusmidler og rusbruk; modeller i.f.t. rus. Fritidsaktiviteter / interesser. Sosiale ferdigheter; styrker og svakheter endringer som følge av rusbruk. Praktiske ferdigheter (ADL) endringer som følge av rusbruk. Er tjenestetilbudet i samsvar med brukerens behov og i hvilken grad er han / hun i stand til å gjøre seg nytte av tilbudet.

18 Tiltak

19 Funksjonelle begrensninger som påvirker tiltak overfor mennesker meds psykisk utviklingshemning KOMMUNIKASJON: Språkferdigheter Leseferdigheter Skriveferdigheter Evne til å lytte SOSIALE FERDIGHETER: Forståelse av sosiale koder og verdier Intimitet Samtaleferdigheter Empati LÆRING: Oppmerksomhet Forståelse Hukommelse Anvendelse PROBLEMLØSNING: Oppmerksomhet på og gjenkjennelse av problemer Identifisering av alternativer Vurdering av mulige konsekvenser og ulike alternativer Velge det optimale alternativet EKSEKUTIVE FUNKSJONER: Planlegging og organisering Iverksette og gjennomføre Kontrollere impulser inkl. tåle utsatt belønning / mestre frustrasjoner Regulere følelser og aktivering Koordinere tanke og handling Dømmekraft og beslutningstaking EVNE TIL Å IVARETA SEG SELV MOBILITET Funksjonelle begrensninger må identifiseres og behandlingen tilpasses og være i samsvar med dem.

20 Generell tilrettelegging av tiltak Involver brukeren tidlig i tiltaksutforming Materiell må gjøres lett å lese og forstå Unngå abstrakt skriftlig materiale og språkbruk Behandler må forsikre seg om at informasjon og materiell er forstått det er ALLTID behandler som har ansvaret for at informasjon forstås. Repetisjoner. Kortere og flere samtaletimer. Supplere evt. gruppesamtaler med individuelle samtaler. Styrke motivasjon med belønning for oppgavefullførelse. Bruk praktiske øvelser for å lære ferdigheter modellæring, rollespill og trening av ferdigheter i virkelige situasjoner. Forsterk støtte fra pårørende eller tjenesteytere. Tett oppfølging og rask håndtering av tilbakefall.

21 Integrert behandling FELLES BESLUTNINGER; Grunnholdningen er at kunnskap, økte valgmuligheter og økt tiltro til brukerens evne til å håndtere egne funksjonsvansker, rusproblematikk og evt. psykisk lidelse, gir større tilfredshet med tiltak og behandlingen som igjen vil gi et bedre behandlingsresultat. - Alle berørte parter skal involveres i beslutninger; brukeren, familie / pårørende. - Behandlerteamets oppgave er å informere bruker og pårørende om funksjonshemningen, rusproblematikk og evt. psykisk lidelse god diagnoseformidling og felles problemforståelse øker beslutningskompetansen. - Felles beslutninger øker sjansen for at behandlingsplanen følges og behandlingsmål nås. - Målet er at bruker ut i fra egne forutsetninger, skal ta ansvar for å kjenne til og håndtere sine utfordringer. INTEGRERT; - Samtidig behandling av ruslidelsen og psykisk lidelse i ett tiltaksteam med kompetanse på psykisk utviklingshemning, rus og psykiske lidelser i en organisasjonsmessig enhet. - Tiltaksteamet skal ha en samlet kompetanse på å forstå interaksjonen mellom psykisk utviklingshemning, rusmisbruk, psykisk lidelse og sosiale faktorer. - Tiltaksteam skal sammen utrede, vurdere og planlegge tiltaks- / behandlingsbehov og utforme kriseplaner (planer for håndtering av tilbakefall). - Tiltaksteamet har ansvar for å samordne behandlingstilbudet slik at det justeres, kombineres og skreddersys for hver enkelt bruker individualisering av tiltak og behandling. - Effektiv behandling forutsetter at tiltaksteam velger den intervensjonen og mål som tilsvarer brukerens behov.

22 Integrert behandling (forts.) ALLSIDIGHET; Endring av rusbruk fordrer også endring av livsstil. Dette krever kartlegging og vurderinger av, fokus og tiltak på alle områder som påvirker brukeren, rusproblemet og eventuell psykisk lidelse. - Botilbud; beskytte brukeren mot et ruspreget sosialt nettverk. - Trygghet i og mestring av dagliglivet. - Arbeid / sysselsetting dagtilbud. - Fritid og sosialt nettverk. - Familieveiledning / -støtte opplæring av familien. - Sosial funksjonsnivå og sosial ferdighetstrening. - Evt. medikamentell behandling av psykisk lidelse. AKTIV OPPSØKENDE TILTAK AMBULANT; oppsøkende psykososial behandling (ACT-modell). - Etablere tillit og skape allianse i brukerens miljø gjennom å kommunisere og gi praktisk hjelp gi brukeren praktisk hjelp med konkrete problemer som brukeren selv har definert. - Måte å engasjere brukere som opplever et ofte kaotisk liv som preges av håpløshet og lav motivasjon dette er ofte en brukergruppe som en ikke kan sitte å vente på skal vise initiativ og være motivert til behandling. - Ved å møte brukeren i deres eget miljø får en innhentet informasjon om daglig fungering og hvilke sosiale og miljømessige faktorer som påvirker brukeren. - Nyttig for å kunne følge med på og bedre brukerens tilstand / symptomatikk (sykdomsforløp).

23 Integrert behandling (forts.) REDUKSJON AV NEGATIVE KONSEKVENSER; - Gjennom å redusere skadelige virkninger av rusbruk beskytter vi brukeren mot de verste konsekvensene, samtidig som en kan etablere en allianse. - Gjennom alliansen hjelpe brukeren til å innse de negative konsekvensene av rusbruk skadereduksjonsperspektiv ET LANSIKTIG PERSPEKTIV; - Det tar tid å utvikle ferdigheter og støtte til å håndtere problematikken og å etablere positive aktiviteter og relasjoner behandling uten tidsbegrensning med rom for at hver enkelt bruker endrer seg i eget tempo. - Det krever stabilitet og kontinuitet over tid i relasjonen mellom bruker og tiltaksteam. MOTIVASJONSBASERT BEHANDLING; endringsfokusert rådgivning. Intervensjonen skal være tilpasset brukerens egen motivasjon. - Endringsstadier som rammeverk for å vurdere brukerens motivasjon, etablere målsettinger og velge intervensjoner som er tilpasset målene.

24 Takk for meg!