Barn og unges kontakttelefon

Transkript

1 Barn og unges kontakttelefon Årsrapport 2001

2 2 Barn og unges kontakttelefon 2001 Norges Røde Kors Postboks 1 Grønland 0133 Oslo Sentral koordinator: Mette Jørgensen Oslo Røde Kors Postboks 3 Grønland 0133 Oslo Distriktskoordinator: Veslemøy Koppang Akershus Røde Kors Fetveien Kjeller Distriktskoordinator: Marit Nøstdal Buskerud Røde Kors Tollbugata Drammen Distriktskoordinator: Gro Rypaas Telemark Røde Kors Postboks 361 Sentrum 3701 Skien Distriktskoordinator: Elianne Kikut / Mette Dale Rogaland Røde Kors Hovebakken Sandnes Distriktskoordinator: Laila Grønn / Liv Alsaker Sande Bergen Røde Kors Postboks Nordnes Distriktskoordinator: Irmelin B. Christensen Møre og Romsdal Røde Kors Borgundveien Ålesund Distriktskoordinator: Marianne Paulsen Sør-Trøndelag Røde Kors Postboks 2868 Elgsæter 7432 Trondheim Distriktskoordinator: Lars Bakketun Nordland Røde Kors Postboks Narvik Distriktskoordinator: Tove Olga Refsnes

3 3 Innhold 5 Forord 7 Om tjenesten 11 Henvendelser i Ja visst gör det ont när knoppar brister...

4 4 Ja visst gör det ont av Karin Boye Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka? Varför skulle all vår heta längtan bindas i det frusna bitterbleka? Höljet var ju knoppen hela vintern. Vad är det för nytt, som tär och spränger? Ja visst gör det ont när knoppar brister, ont för det som växer och det som stänger. Ja nog är det svårt när droppar faller. Skälvande av ängslan tungt de hänger, klamrar sig vid kvisten, sväller, glider - tyngden drar dem neråt, hur de klänger. Svårt att vara oviss, rädd och delad, svårt att känna djupet dra och kalla, ändå sitta kvar och bara darra - svårt att vilja stanna och vilja falla. Då, när det är värst och inget hjälper, brister som i jubel trädets knoppar. Då, när ingen rädsla längre håller, faller i ett glitter kvistens droppar glömmer att de skrämdes av det nya glömmer att de ängslades för färden - känner en sekund sin största trygghet, vilar i den tillit som skapar världen.

5 5 Forord Røde Kors Barn og unges kontakttelefon er et tilbud til alle barn og unge som trenger noen å snakke med. Ved kontakttelefonen er det frivillige voksne telefonvakter som svarer barn og unge på et medmenneskelig plan. Røde Kors har et idegrunnlag som er begrunnet med syv prinsipper: Humanitet, Upartiskhet, Nøytralitet, Uavhengighet, Frivillighet, Enhet og Universalitet. Prinsippene er grunnlaget for alt Røde Kors-arbeid og gjelder både nasjonalt og internasjonalt i fred som i krig. kunne ta del i den. Dette vil vi å gjøre uten å offentliggjøre enkelthistoriene. Barn og ungdom er de eneste som kan fortelle oss om hvordan de egentlig har det. Det gjør de hver dag [mandag til fredag] hos Barn og unges kontakttelefon. Denne rapporten er ment å gi et lite innblikk i hva barn og ungdom forteller om sin hverdag til Røde Kors. God lesning! Røde Kors legger også FNs Barnekonvensjon til grunn for tjenesten. Artikkel 12 sier at alle barn har rett til å uttrykke sin mening og å få den respektert i spørsmål som angår dem. Barn og unges kontakttelefon skal være nøytral i spørsmål om politisk, etnisk, religiøs eller ideologisk karakter. Alle som arbeider for Barn og unges kontakttelefon har taushetsplikt, og innringerne har rett til å være anonyme. Artikkel 14.2 slår fast at foreldrenes ansvar for sine barn skal respekteres. Kontakttelefonen skal med dette ikke ta parti i konflikter som angår barn og deres foreldre, men høre barnet som part i saken. Gjennom de årene Røde Kors har drevet kontakttelefonen har vi etter hvert opparbeidet oss god kunnskap om barn og unges oppvekstvilkår. Deler av denne kunnskapen er ikke ment for andre ører enn for barnet/ungdommen som forteller og Røde Kors som lytter. Men mye av kunnskapen om barn og unges hverdag er så betydningsfull at vi ønsker at flere skal

6 6

7 7 Om tjenesten Formålet med tjenesten Barn og unge er en sårbar gruppe noen opplever små kriser i hverdagen mens andre vokser opp i et mer eller mindre utsatt oppvekstmiljø. Det er derfor et mål for Norges Røde Kors å drive forebyggende barneog ungdomsarbeid. Barn og unges kontakttelefon har som formål å forebygge isolasjon og ensomhet hos barn og unge og å hjelpe dem som ønsker det. Barn og unges kontakttelefon skal bidra til: at barn og unge blir hørt å øke kontakt/samhandling mellom barn og voksne å styrke barn og unges tilhørighet til sitt sosiale nettverk at spesielt utsatte barn og unge får nødvendig hjelp av voksne å gjøre barns kunnskap om egen livssituasjon kjent Kontakttelefonen tilbyr barn og unge samtale med en voksen som har tid til å høre på. Telefonvaktens funksjon i samtalen er å gi innringeren positive erfaringer i å dele tanker og oppfatninger med en voksen. Det er lite ønskelig at anonym telefonkontakt blir en fast del av barn og unges sosiale nettverk. Det er derimot et mål for samtalen at innringere blir oppmuntret til å sette ord på det de er opptatt av, og samtidig får mot til å involvere sine nærmeste. Telefonvaktene har et spesielt ansvar for å lytte til innringere som har det vanskelig og bidra til at de får den hjelpen de ønsker. fredag mellom og (uavhengig av høytidsog helligdager). Ved full bemanning er det 18 betjente linjer i åpningstiden. Tellerskritt-utgifter Av hensyn til målgruppen er kontakttelefonen et kostnadsfritt tilbud for innringer med unntak av samtaler fra mobiltelefon. Henvendelser til Røde Kors registreres heller ikke på faktura fra teleoperatør. Anonymitet Røde Kors respekterer alltid innringers rett til/ønske om å være anonym. Telefonvakter og koordinatorer representerer Røde Kors` Barn og unges kontakttelefon og svarer på vegne av organisasjonen. Røde Kors har et spesielt ansvar når barn eller unge forteller at de mangler nødvendig omsorg, eller er utsatt for overgrep. Når slike innringere er anonyme, gir telefonvaktene informasjon om hvordan de kan få hjelp der de bor. Fortrolig opplysninger Alle telefonvakter skriver under en taushetserklæring når de begynner i kontakttelefonen. Opplysninger som blir gitt i samtaler kan bare omtales generelt. Det tas ikke kontakt med personer eller instanser uten at barnet eller den unge gir sitt samtykke. Innringere gjøres kjent med hjelpeapparatet og hvilke instanser som tilbyr passende hjelp. Åpningstid Barn og unges kontakttelefon er åpen hver mandag til

8 8 Organisering Kontakttelefonen ble etablert i Oslo i 1984, og omfatter i dag 9 svarsteder. Svarstedene ledes av en ansatt distriktskoordinator som er knyttet til Røde Kors distriktskontor. Distriktsstyrene har det administrative og faglige ansvaret for distriktets drift. Norges Røde Kors har et ansvar for å koordinere virksomheten og å gi et helhetlig tilbud til hele landet. Det innebærer at Norges Røde Kors utarbeider overordnete retningslinjer for felles organisering og drift. En sentral koordinator har ansvar for oppfølging av disse, for registrering av telefonhenvendelsene, markedsføring og utvikling av tjenesten. Fagråd Det er opprettet fagråd tilknyttet hvert svarsted med opptil fem medlemmer fra aktuelle fagetater (f. eks. psykolog, barnevernsarbeider, politi, helsesøster osv.) Fagrådets funksjon er å gi råd og veiledning til kontakttelefonens ansvarlige ved hvert svarsted. Telefonvakter I rekrutteringen av nye vakter til kontakttelefonen legges det særlig vekt på egnethet og erfaringsbakgrunn. Det stilles ikke krav til sosialfaglig bakgrunn. Vaktenes alder i forhold til målgruppe og type telefoner vurderes grundig. Utgangspunktet for rekrutteringen er at telefonvaktene ikke bør være under 20 år. For å bli telefonvakt må man ha gjennomgått et obligatorisk opplæringskurs og intervju hvor søkeren evt. blir godkjent som vakt. Ett av kravene til telefonvaktene er at de bør minimum sitte to vakter i måneden for å holde en viss kontinuitet. Alle vakter må skrive under taushetserklæring og en ettårig kontrakt som frivillig telefonvakt. Vaktene har ikke anledning til å stå frem i media med bilde og navn som telefonvakt. Det er heller ikke tillatt å ta personlig kontakt med innringer eller dennes familie. Veiledning av telefonvakter Selv om de fleste samtalene som gjennomføres er enkle og uproblematiske, er noen samtaler innimellom svært tunge. Telefonvaktene er i en situasjon hvor de hele tiden gir av seg selv uten å få tilbakemelding om resultatet. Distriktskoordinator sørger derfor for at vaktene får tilbud om veiledning underveis. Telefonvaktene tilbys både daglig veiledning og deltakelse på temakvelder. Temakvelder brukes både til formell og uformell veiledning. I tillegg er det som oftest to telefonvakter tilstede samtidig. På denne måten kan vaktene være til støtte for hverandre, både når det gjelder egne reaksjoner og evt hjelp dersom man må ringe andre telefoner når man sitter med innringer (ambulanse, barnevern e l). I 2001 var det omkring 400 frivillige telefonvakter som tok i mot henvendelser fra barn og unge. Vaktene er vidt forskjellig både når det gjelder alder, yrke, utdanning, sosial og geografisk bakgrunn.

9 1 Ikke reelle henvendelser er henvendelser som ikke fører til kommunikasjon mellom innringer og telefonvakt f. eks. banning, skriking, tause samtaler eller henvendelser som viser seg å være oppdiktede historier. 9 2 Reelle henvendelser er samtaler hvor det er en kommunikasjon mellom innringer og telefonvakt om et reelt tema. Informasjon/markedsføring Barn og unges kontakttelefon arbeider for å gjøre tjenesten kjent for barn og ungdom. Dette gjøres blant annet ved besøk i skolene, utdeling av brosjyrer og annonsering. I 2001 ble det laget en egen reklamefilm for kino og tv og annonsekampanje for aviser, magasiner og lignende. Gjennom et samarbeid med Narvesen gjennomførte Barn og unges kontaktelefon en kampanje i ulike media i perioden oktober til og med desember. Kampanjen besto av: Kinoreklame i fem store byer (Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim, Tromsø) i fire uker i oktober og desember. Postkort-kampanje (Kort Sagt) i oktober og desember Annonse i ungdomsmagasinene Topp, Goal, Inside, Julia, Offisielt Norsk Playstation Magasin i oktober, november og desember. Annonse i kladdebok som deles gratis ut til elever på videregående skoler i desember. Om statistikken Alle henvendelsene til Barn og unges kontakttelefon blir registrert. De registreres i to ulike skjema: ett for ikke reelle henvendelser 1 og ett for reelle henvendelser 2. De reelle henvendelsene registreres i et skjema som brukes til statistiske analyser. Det er dette som danner grunnlag for tallene om de som ringer Barn og unges kontakttelefon. Persondata om innringer registreres ikke. Enkeltpersoner kan derfor ikke spores tilbake. Skjemaene fylles ut av telefonvaktene som har kontakt med innringer. I 2001 var dette 400 personer. Hver enkelt samtale tolkes av telefonvakten inn i skjemaet. Dette innebærer et visst grad av skjønn med tanke på hvordan hver enkelt telefonvakt oppfatter samtalen. Faren for at telefonvaktene registrerer færre tema enn hva samtalen egentlig handlet om, er imidlertid mer sannsynlig enn faren for overrapportering. Skjemaet er utformet for å kunne registrere de tema som tas opp i samtalen. Dette er annerledes enn å utforme en vanlig spørreundersøkelse der man vet hva man ønsker å undersøke. Ved enkelte samtaler er kategoriene i skjemaet mangelfulle fordi det ikke inneholder alle tenkte samtaletema. Skjemaet dekker likevel de fleste hovedtema som henvendelsene handler om. Denne problemstillingen har imidlertid ført til en årlig revidering av skjemaet noe som innebærer at ikke alle tallene er sammenliknbare fra år til år. De som ringer Barn og unges kontakttelefon er ikke et representativt utvalg for ungdomsbefolkningen basert på vitenskapelige utvalgsmetoder. Flere av innringerne ringer blant annet mange ganger. Tallene gir oss likevel et bilde på hvordan mange barn og ungdom i Norge opplever sin hverdag. De er barn og unges egne beskrivelser av hvordan de har det. Vi har også valgt å bruke noen sitater som går igjen i samtalene for å beskrive tallene bedre. Statistikken varierer ikke i stor grad fra år til år og harmonerer i relativt god grad med annen statistikk om barn og ungdom.

10 10

11 11 Henvendelser 2001 Antall henvendelser Røde Kors får svært mange henvendelser fra barn og ungdom. I 2001 mottok kontakttelefonen til sammen henvendelser. Av disse ble statistikkført som reelle samtaler. Dette er samtaler som fører til en reell kommunikasjon mellom innringer og telefonvakt Antall henvendelser til Barn og unges kontakttelefon Reelle henvendelser Ikke reelle henvendelser Totalt Ikke-reelle samtaler I 2001 ble totalt av henvendelsene definert som ikke-reelle samtaler. Av disse var det hele 50% som la på før noe i det hele ble sagt. I 4% av tilfellene ble ikke telefonen lagt på med en gang, men ingenting ble sagt av den som ringte. I disse situasjonene forteller ofte telefonvakten om tjenesten før samtalen avsluttes. Mange av de ikke-reelle samtalene, 46%, defineres som rene utprøvingssamtaler. Med utprøving menes at barna/ungdommene ringer for å teste ut telefonvaktene. Det kan være alt fra banning, skriking, gjenger som ringer sammen, tøyseprat, oppdiktede historier og lignende. Noen ganger skjer dette for at barna/ungdommene ønsker å finne ut hvorvidt de kan ringe tilbake om et reellt tema hvorvidt telefonvaktene er voksne de finner verdige som samtalepartnere. Andre ganger skjer det på grunn av kjedsomhet eller fordi de rett og slett ønsker å teste ut voksnes grenser. Ikke - reelle samtaler, 2002 (totalt ) Gjennom de fire siste årene har Røde Kors opplevd en reduksjon av antall henvendelser. Årsakene til dette tror vi er mange. Noen forklaringer mener vi kan knyttes til det faktum at barn og unge i større og større grad tar i bruk nye teknologiske virkemidler for å kommunisere. Bruken av mobiltelefoner har økt kraftig de siste årene, også for de yngste. Ungdom er i dag storforbrukere av SMS-meldinger. I tillegg er mye av den typen informasjon ungdom etterspør på telefon også tilgjengelig på internett. 46 % Utprøvingssamtaler 4 % Taushet 50 % Lagt på

12 12 "Jeg er forelska i bestevenninna min sin kjæreste " "Jeg har akkurat flyttet til Norge, hvordan kan jeg få venner?" "Jeg blir ertet. Nå får jeg også ekle meldinger på mobiltelefonen min. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre " "Jeg får ikke være med på leirskole" "Hvor får jeg tak i angrepillen?"

13 13 "Jeg blir ertet fordi jeg er annerledes" "Hva er onani? Er det farlig?" "Jeg har angst, men det er litt vanskelig å snakke om" "Kan du hjelpe meg med matteleksa?" "Jeg blir ertet fordi jeg er annerledes"

14 Antall henvendelser fordelt på måned, Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Når det gjelder forholdet mellom de reelle og de ikke-reelle henvendelsene har andelen reelle samtaler økt fra 31 til 36 prosent. Forholdet mellom reelle og ikke reelle henvendelser, % 80 % 60 % En oversikt over antall henvendelser i forhold til ukedag viser at det er flest henvendelser på mandag, tirsdag og onsdag. Fredag er dagen med færrest henvendelser. Flest henvendelser mottar telefonvaktene i det tidligste tidspunktet av åpningstiden; kl Da er de fleste av barna og ungdommene alene hjemme og har anledning til å bruke telefonen "uforstyrret". Vi mottar også mange telefoner fra barn som ikke liker å være alene hjemme og fra barn og ungdom som kjeder seg. 40 % % 0 % Ikke-relle henvendelser Reelle henvendelser Antall henvendelser varierer i løpet av året. Røde Kors opplever en nedgang i antallet reelle henvendelser i de såkalte feriemånedene, særlig i sommerferien. Foreldre er da generelt sett i mye større grad tilgjengelig for barna sine og deltar mer aktivt i barnas hverdag. Behovet for å ringe kontakttelefonen blir da sannsynligvis mindre hadde færre samtaler i første halvår sammenliknet med året før. For andre halvår mottok imidlertid Røde Kors flere samtaler enn året før. Dette har sannsynligvis sammenheng med en markedsføringskampanje som ble gjennomført i løpet av høsten og vinteren % av samtalene varer fra ett til fem minutter, mens 16% er lengre og 20% er kortere. Henvendelsene til Røde Kors påvirkes i svært liten grad av store hendelser - nasjonalt eller internasjonalt. Ved for eksempel "Baneheia-saken" eller "terroraksjonen 11. september" i USA mottok Røde Kors i liten grad samtaler fra unge som ønsket å snakke om dette. Ved slike hendelser ser det ut som om de nære omgivelsene, skole og foreldre, er raske til å diskutere og snakke med ungene sine. Dette er i tillegg saker det kan være enklere å diskutere og snakke åpent om enn personlige erfaringer og problemer. Hvem ringer? Forskjell mellom gutter og jenter Det er langt flere jenter enn gutter som ringer kontakttelefonen. Hele 68% av de som ringer inn er jenter, mens 28% er gutter. 3% har ikke oppgitt informasjon om kjønn.

15 Henvendelser på alder, (N:2001:39.021/2000:45409) Samtalens karakter, % 20 % % 10 % 5 % % Under 9 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år Over 16 år Ikke oppgitt Kontaktsøkende Problemløsning Krisepreget Hvor gamle er de som ringer? Målgruppen til kontakttelefonen er barn og unge i alderen 6-18 år. De fleste som ringer telefonen faller inn under denne aldersgruppen. Vi mottar flest henvendelser fra ungdom i aldersgruppen år. 12-åringene er de som ringer hyppigst. Omkring 19% av henvendelsene er anonyme i den forstand at de ikke oppgir alderen sin. Det har ikke skjedd store endringer på dette bildet i den perioden Røde Kors har hatt kontakttelefonen. Utviklingen fra år til år er relativt lik. I 2001 mottok telefonen noe flere samtaler fra ungdom på 14 år og eldre sammenliknet med året før. Samtalenes karakter Henvendelsene til Barn og unges kontakttelefon kommer i hovedtrekk fra barn og ungdom som har spørsmål knyttet til oppvekstvilkår og hverdagsliv. Mange barn og ungdom gir uttrykk for mangel på voksenkontakt, men også at enkelte samtaletema ikke er ønskelig å snakke om med foreldre eller andre nære voksne. I 2001 mottok Røde Kors samtaler fra barn og ungdom som søkte kontakt med en voksen samtaler hadde som utgangspunkt at innringer ønsket å få løst et problem/diskutert en problemstilling. Noen av henvendelsene er så alvorlig av de kan betegnes som krisepregete. Dette dreier seg om store problemer som f eks seksuelle overgrep, omsorgssvikt, vold og selvmordstanker. I 2001 var henvendelser av en slik art at de ble definert som krisepreget. Tema for samtalene Henvendelsene til kontakttelefonen er kategorisert i hovedgrupper med underkategorier. Hovedgruppene er: Generelle tema Rusmidler og rus Kropp og seksualitet Konflikter og problemer Lov og orden Røde Kors mottar flest henvendelser om hovedkategoriene "generelle tema" 42% og "kropp og seksualitet" 30%. I 21% av samtalene ønsker innringer å få hjelp til å drøfte konflikter og problemer de opplever. Færrest henvendelser er det om "rusmidler og rus" og "lov og orden". Henvendelser fordelt på tema, Prosent Generelle tema 42 % Rusmidler og rus 4 % Kropp og seksualitet 30 % Konflikter og problemer 21 % Lov og orden 3 %

16 Tema sett i forhold til alder, Prosent Generelle tema Konflikter og problemer Rusmidler og rus Lov og orden 10 5 Kropp og seksualitet 0 17 år 16 år 15 år 14 år 13 år 12 år 11 år 10 år 9 år under 9 år Kjønnsforskjeller Det er som tidligere beskrevet flere jenter enn gutter som ringer til telefonen. Gjennomsnittlig er antall henvendelser fra 68% jenter og 28% gutter. Diagrammet nedenfor viser en oversikt over tema for samtalen sett i forhold til kjønn. Det er kun små variasjoner mellom temaene med hensyn til kjønnsforskjeller. Tema sett i forhold til kjønn, Prosent 120 % 100 % snakkes oftere om i de eldre aldersgruppene enn de yngre hvor "generelle tema" opptrer hyppigst. Faktaspørsmål Kontakttelefonen mottar svært mange henvendelser fra barn og unge som ønsker seg svar på ulike faktaspørsmål. Det gjelder først og fremst spørsmål knyttet til kropp og seksualitet Over 52% av spørsmålene som gjelder fakta er om kropp og seksualitet, mens 39% er om generelle tema. Mens det er en liten andel flere jenter enn gutter som har spørsmål om generelle tema, er andelen gutter flere når det gjelder spørsmål om kropp og seksualitet % 60 % 40 % Faktaspørsmål om... (N:11.931) % 0 % Lov og orden Konflikter og problemer Kropp og seksualitet Rusmidler og rus Generelle tema Gutt Jente Generelle tema 39 % Rusmidler og rus 2 % Aldersforskjeller Linjediagrammet viser en oversikt over tema for samtalen sett i forhold til alder. Det er relativt lik aldersfordeling med hensyn til hvilken hovedgruppe samtalene kategoriseres under. Det er en tendens til at hovedgruppen "rusmidler og rus" og "lov og orden" Konflikter og problemer 4 % Lov og orden 3 % Kropp og seksualitet 52 %

17 17 Generelle tema Hovedgruppene er delt opp i kategorier. Søylediagrammet viser en oversikt over kategoriene og antall henvendelser fordelt på kategoriene. "Generelle tema" er den gruppen vi mottok flest henvendelser om i 2001, hele ringte om tema som var knyttet til denne kategorien. Henvendelser om "Generelle tema" handler for det meste om de "små nære ting" i livet til innringerne. De ønsker å snakke om vennskap og forelskelse, om de arenaer de deltar på som skolen, fritiden og hjemmearenaen. Mange ønsker kun å ha noen å fortelle hverdagsopplevelsene sine til, men mange ønsker også å få råd om hvordan de skal håndtere sine utfordringer. Sitater: "Kan du hjelpe meg med matteleksa?" "Kan du gi meg oppskriften på sjokoladekake, pizza, pannekaker "Jeg har akkurat flyttet til Norge, hvordan kan jeg få venner?" "Jeg bor så langt fra skolekameratene mine, er mye alene og kjeder meg" "Jeg blir plaget av storesøsteren min. Hva skal jeg gjøre?" "Jeg er forelska i bestevenninna min sin kjæreste " "Jeg er interessert i læreren. Skal jeg fortelle han det?" "Hvordan sjekker man opp en gutt/jente?" "Hvordan får jeg plommen ut av egget som jeg skal male på?" Generelle tema 2001 (N:20.530) Vennskap Forelskelse/ kjærlighet Familie Skole Fritid Mat Informasjon om kontakttelefon Adopsjon Eksistensielle spørsmål Annet

18 18 Kropp og seksualitet Mange barn og ungdom ringer Røde Kors for å snakke om "Kropp og seksualitet". I 2001 mottok vi henvendelser om dette temaet. Innholdet i samtalene varierer en god del, det er alt fra små korte spørsmål til lange samtaler om seksualitet, forhold til egen kropp, pubertet og graviditet. Vi opplever at mange barn og unge som ringer oss om akkurat dette synes det er vanskelig å snakke med sine egne foreldre om slike tema. Det er flaut og noen ganger er ungdommene kommet lengre i en seksuell utvikling enn det de tror foreldrene ønsker. Det at Røde Kors tilbyr ungdommene å være anonyme gjør at de føler seg tryggere på å fortelle om sine opplevelser og å diskutere dem. Samtidig gir flere av ungdommene uttrykk for at de snakker med vennene sine om dette, men at de trenger og ønsker å diskutere dette med en voksen person som har mer kunnskap og erfaring. Det temaet som hyppigst tas opp her er menstruasjon. Svært mange av jentene som ringer Røde Kors har ikke fortalt foreldrene sine om at de har fått menstruasjon. De synes det er flaut. Noen kan være engstelige, mens andre har spørsmål om fakta som f eks når det er vanlig å få "den" eller hvordan de får tak i bind og om de kan bruke tampong. uansett noe som barn og ungdom ikke synes å få snakket nok om. Teknisk kunnskap om detaljer handler heller ikke om å være i harmoni med egne følelser og egen kropp. Til tross for et økt kunnskapsnivå har ikke alle ungdommene som ringer oss tenkt gjennom egne følelser knyttet til det å være seksuelt aktiv. Seksualitet synes å ha fått en status som i større grad er knyttet til teknikk enn følelser i enkelte ungdomsgrupper. Kropp og seksualitet 2001 (N:14.774) Egen seksualitet 1763 Misnøye med kropp Spiseforstyrrelser Menstruasjon Pubertet Prevensjon Graviditet Røde Kors synes å merke en endring over tid når det Abort 201 gjelder disse henvendelsene. Barn og ungdom i dag Homofili 584 synes å være mer opplyste og har ofte god kunnskap om tekniske detaljer i forhold til seksualitet og sam- Sexpress 471 leie. Til tross for mer kunnskap på enkelte områder, mangler mange av barna/ungdommene grunnleggende kunnskap på andre områder. Dette temaet er Annet

19 19 Sitater: "Å få mensen som første jenta i klassen er ikke noe særlig " "Hvorfor er mamma sur når hun har mensen?" "Kjæresten min vil ha samleie, men tissen min er bare 5 cm " "Hva synes du er passe vekt å veie?" "Hva er orgasme?" "Kan jeg bruke tampong, og hvor lenge kan den sitte i før den må byttes?" "Hvor kjøper jeg bind?" "Hvor får jeg tak i angrepillen?" "Jeg er 15 år og har ikke fått mensen enda " "Jeg er den eneste i klassen som har fått pupper" "Jeg er 13 år og tror jeg er gravid. Jeg har hatt mensen, men testen jeg tok var positiv. Jeg har ikke fortalt det til noen enda. Hva skal jeg gjøre?" "Jeg er en jente på 14 år som ønsker å ha sex med kjæresten min på 15 år. Hva skal jeg gjøre?" "Hva er en tampong?" "Hva er utflod?" "Hva er onani? Er det farlig?" "Hva er viagra?" "Hva er dildo?" "Hvordan er det å ha samleie?" "Jeg synes puppene mine er for små. Hva koster silikon?" Konflikter og problemer I 2001 mottok Røde Kors henvendelser om "Konflikter og problemer". Dette dreier seg om alt fra mindre alvorlige problemer som kjærlighetssorg og vennekrangel til store alvorlige kriser som omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Når det er sagt er det imidlertid viktig å fremheve at det som fortoner seg som små problemer for voksne, kan oppleves som en stor livskrise av barnet/ungdommen. For Røde Kors er det derfor svært viktig å forsøke å møte innringeren der han/hun selv er. Felles for mange av de alvorligste samtalene er at innringeren ikke har fortalt dette til noen andre enn telefonvaktene hos Røde Kors. Ofte er det slik at disse temaene oppleves som så vanskelig at både foreldre og venner i liten grad ses på som aktuelle samtalepartnere. I flere tilfeller er det også slik at det er foreldrene eller vennene som utgjør selve problemet. Det at Røde Kors tilbyr anonymitet og samtale på barnets/ungdommens premisser, gjør at innringeren selv kan bestemme progresjonen på "hjelpen" han/hun søker. Mange av innringerne forteller også at de har ringt utallige ganger tidligere (opptil 60 ganger) uten å ha fått mot til å fortelle om sine problemer.telefonvaktenes oppgave i slike samtaler blir å fortelle innringer hvor han/hun kan få hjelp dersom han/hun ønsker det. Og å motivere innringer til å søke hjelp hos noen i nærmiljøet han/hun stoler på. Dersom innringer selv ønsker det, kontakter vi aktuelle offentlige hjelpeinstanser. Erting og mobbing er et av de hyppigste temaene som blir snakket om under denne kategorien. Mange barn og ungdom opplever dette daglig både på skolen og i fritiden. Det er som regel venner eller medelever som er utøvere av slike krenkende handlinger, i noen tilfeller også lærere og foreldre. I 2001 handlet henvendelser om dette. Dette er en liten reduksjon fra året før. 83% av de som ringer om dette er mellom 10 og 14 år og 64% er jenter. Seksuelle overgrep er et annet tema Røde Kors mottar mange henvendelser om. I 2001 mottok kontakttelefonen henvendelser om dette temaet.

20 3 Tallet for seksuelle overgrep i 2001 omfatter kategorien seksuelle 20 overgrep og incest. I skjemaet for 2000 fantes det ikke en egen kategori for incest. Dette er en kraftig økning, hele 124%, fra året før hvor vi mottok 447 henvendelser. Noe av økningen kan skyldes at incest ble en egen kategori i skjemaet for Dette kan imidlertid ikke alene forklare den enorme økningen. Det er mest sannsynlig at vi har hatt en reell økning i slike typer henvendelser det siste året. Det er i hovedsak far (27%), andre voksne (21%), slektninger (12%) og mor (12%) som utøver disse handlingene mot barnet/ungdommen. 72% av disse henvendelsene kommer fra jenter, mens 28% er fra gutter. Disse henvendelsene kommer fra ungdom som er litt eldre enn hva gjennomsnittet er for de andre henvendelsene. 72% av henvendelsen kommer fra ungdom over 13 år. Sitater: "Læreren min ser på oss i dusjen, ingen tror oss " "Jeg blir ertet. Nå får jeg også ekle meldinger på mobiltelefonen min. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre " "Mammas nye kjæreste kommer opp i sengen min. Jeg har prøvd å si fra til mamma, men hun tror meg ikke" "Jeg blir ertet fordi jeg er annerledes" "Jeg får ikke være med på leirskole" "Livet er for jævlig" "Jeg gruer meg til å begynne på ungdomsskolen" "Jeg har angst, men det er litt vanskelig å snakke om" "Jeg vil dø. Jeg er helt mislykket. Jeg er feit og har ingen venner" "Moren min slår meg" "Pappa har pornoblader liggende alle steder. Det er så flaut" "Jeg har en venninne som ønsker å ta selvmord. Hva skal jeg gjøre?" Konflikter og problemer 2001 (N:9.147) Kjærlighetssorg 421 Krangling Skilsmisse Ensomhet Sykdom Dødsfall Skolerelaterte problemer Erting / mobbing Vold Rasisme Identitetsproblemer Gjengproblematikk Omsorgssvikt Selvmordstanker Oppdragelse Kjøpepress Økonomi Prostitusjon Seksuell trakassering Seksuelle overgrep Annet

21 21 Rusmidler og rus Rusmidler og rus er et tema som i mindre grad diskuteres på telefonen. I 2001 gjaldt dette samtaler. Dette er samtaler som for det meste handler om bruk av de legale rusmidlene tobakk og alkohol. Mange samtaler dreier seg om foreldrenes drikking og at dette oppleves som ubehagelig. Flere unge jenter forteller også om at de har vært på fest, blitt fulle og debutert seksuelt eller hatt samleie uten å egentlig ha villet det. Bruk av tobakk Bruk av alkohol Bruk av hasj Bruk av legemidler Rusmidler og rus 2001 (N:1763) Sitater: "Hvordan kan jeg få venninna mi til å slutte å røyke?" "Jeg ble full på en fest og det oppdaget foreldrene mine. De er rasende og nå har kjæresten min slått opp " "Når mamma drikker blir hun så teit " "Pappa drikker opp alle pengene våre" "Hvor lenge kan hasj spores av en urinprøve?" Bruk av andre stoffer Lov og orden Barn og ungdom som ringer Røde Kors er også opptatt av lov og orden. Dette er imidlertid den hovedgruppen vi mottar færrest henvendelser om. I 2001 mottok Røde Kors henvendelser om dette. Temaet som oftest tas opp er hvilke rettigheter barn og ungdom har i for eksempel skilsmissesaker, på skolen og i hverdagen generelt. Sitater: "Hvor gammel må jeg være for å selv bestemme hvor jeg skal bo?" "Får mamma og pappa rapporter om hva jeg sier til lege, helsesøster, psykolog eller lignende?" "Kan jeg bytte foreldre? Jeg orker ikke å flytte mer." Nasking / tyveri Hærverk Våpen Rettigheter Lov og orden 2001 (N:1483)