Barn og unges kontakttelefon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn og unges kontakttelefon"

Transkript

1 Barn og unges kontakttelefon Årsrapport 2001

2 2 Barn og unges kontakttelefon 2001 Norges Røde Kors Postboks 1 Grønland 0133 Oslo Sentral koordinator: Mette Jørgensen Oslo Røde Kors Postboks 3 Grønland 0133 Oslo Distriktskoordinator: Veslemøy Koppang Akershus Røde Kors Fetveien Kjeller Distriktskoordinator: Marit Nøstdal Buskerud Røde Kors Tollbugata Drammen Distriktskoordinator: Gro Rypaas Telemark Røde Kors Postboks 361 Sentrum 3701 Skien Distriktskoordinator: Elianne Kikut / Mette Dale Rogaland Røde Kors Hovebakken Sandnes Distriktskoordinator: Laila Grønn / Liv Alsaker Sande Bergen Røde Kors Postboks Nordnes Distriktskoordinator: Irmelin B. Christensen Møre og Romsdal Røde Kors Borgundveien Ålesund Distriktskoordinator: Marianne Paulsen Sør-Trøndelag Røde Kors Postboks 2868 Elgsæter 7432 Trondheim Distriktskoordinator: Lars Bakketun Nordland Røde Kors Postboks Narvik Distriktskoordinator: Tove Olga Refsnes

3 3 Innhold 5 Forord 7 Om tjenesten 11 Henvendelser i Ja visst gör det ont när knoppar brister...

4 4 Ja visst gör det ont av Karin Boye Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka? Varför skulle all vår heta längtan bindas i det frusna bitterbleka? Höljet var ju knoppen hela vintern. Vad är det för nytt, som tär och spränger? Ja visst gör det ont när knoppar brister, ont för det som växer och det som stänger. Ja nog är det svårt när droppar faller. Skälvande av ängslan tungt de hänger, klamrar sig vid kvisten, sväller, glider - tyngden drar dem neråt, hur de klänger. Svårt att vara oviss, rädd och delad, svårt att känna djupet dra och kalla, ändå sitta kvar och bara darra - svårt att vilja stanna och vilja falla. Då, när det är värst och inget hjälper, brister som i jubel trädets knoppar. Då, när ingen rädsla längre håller, faller i ett glitter kvistens droppar glömmer att de skrämdes av det nya glömmer att de ängslades för färden - känner en sekund sin största trygghet, vilar i den tillit som skapar världen.

5 5 Forord Røde Kors Barn og unges kontakttelefon er et tilbud til alle barn og unge som trenger noen å snakke med. Ved kontakttelefonen er det frivillige voksne telefonvakter som svarer barn og unge på et medmenneskelig plan. Røde Kors har et idegrunnlag som er begrunnet med syv prinsipper: Humanitet, Upartiskhet, Nøytralitet, Uavhengighet, Frivillighet, Enhet og Universalitet. Prinsippene er grunnlaget for alt Røde Kors-arbeid og gjelder både nasjonalt og internasjonalt i fred som i krig. kunne ta del i den. Dette vil vi å gjøre uten å offentliggjøre enkelthistoriene. Barn og ungdom er de eneste som kan fortelle oss om hvordan de egentlig har det. Det gjør de hver dag [mandag til fredag] hos Barn og unges kontakttelefon. Denne rapporten er ment å gi et lite innblikk i hva barn og ungdom forteller om sin hverdag til Røde Kors. God lesning! Røde Kors legger også FNs Barnekonvensjon til grunn for tjenesten. Artikkel 12 sier at alle barn har rett til å uttrykke sin mening og å få den respektert i spørsmål som angår dem. Barn og unges kontakttelefon skal være nøytral i spørsmål om politisk, etnisk, religiøs eller ideologisk karakter. Alle som arbeider for Barn og unges kontakttelefon har taushetsplikt, og innringerne har rett til å være anonyme. Artikkel 14.2 slår fast at foreldrenes ansvar for sine barn skal respekteres. Kontakttelefonen skal med dette ikke ta parti i konflikter som angår barn og deres foreldre, men høre barnet som part i saken. Gjennom de årene Røde Kors har drevet kontakttelefonen har vi etter hvert opparbeidet oss god kunnskap om barn og unges oppvekstvilkår. Deler av denne kunnskapen er ikke ment for andre ører enn for barnet/ungdommen som forteller og Røde Kors som lytter. Men mye av kunnskapen om barn og unges hverdag er så betydningsfull at vi ønsker at flere skal

6 6

7 7 Om tjenesten Formålet med tjenesten Barn og unge er en sårbar gruppe noen opplever små kriser i hverdagen mens andre vokser opp i et mer eller mindre utsatt oppvekstmiljø. Det er derfor et mål for Norges Røde Kors å drive forebyggende barneog ungdomsarbeid. Barn og unges kontakttelefon har som formål å forebygge isolasjon og ensomhet hos barn og unge og å hjelpe dem som ønsker det. Barn og unges kontakttelefon skal bidra til: at barn og unge blir hørt å øke kontakt/samhandling mellom barn og voksne å styrke barn og unges tilhørighet til sitt sosiale nettverk at spesielt utsatte barn og unge får nødvendig hjelp av voksne å gjøre barns kunnskap om egen livssituasjon kjent Kontakttelefonen tilbyr barn og unge samtale med en voksen som har tid til å høre på. Telefonvaktens funksjon i samtalen er å gi innringeren positive erfaringer i å dele tanker og oppfatninger med en voksen. Det er lite ønskelig at anonym telefonkontakt blir en fast del av barn og unges sosiale nettverk. Det er derimot et mål for samtalen at innringere blir oppmuntret til å sette ord på det de er opptatt av, og samtidig får mot til å involvere sine nærmeste. Telefonvaktene har et spesielt ansvar for å lytte til innringere som har det vanskelig og bidra til at de får den hjelpen de ønsker. fredag mellom og (uavhengig av høytidsog helligdager). Ved full bemanning er det 18 betjente linjer i åpningstiden. Tellerskritt-utgifter Av hensyn til målgruppen er kontakttelefonen et kostnadsfritt tilbud for innringer med unntak av samtaler fra mobiltelefon. Henvendelser til Røde Kors registreres heller ikke på faktura fra teleoperatør. Anonymitet Røde Kors respekterer alltid innringers rett til/ønske om å være anonym. Telefonvakter og koordinatorer representerer Røde Kors` Barn og unges kontakttelefon og svarer på vegne av organisasjonen. Røde Kors har et spesielt ansvar når barn eller unge forteller at de mangler nødvendig omsorg, eller er utsatt for overgrep. Når slike innringere er anonyme, gir telefonvaktene informasjon om hvordan de kan få hjelp der de bor. Fortrolig opplysninger Alle telefonvakter skriver under en taushetserklæring når de begynner i kontakttelefonen. Opplysninger som blir gitt i samtaler kan bare omtales generelt. Det tas ikke kontakt med personer eller instanser uten at barnet eller den unge gir sitt samtykke. Innringere gjøres kjent med hjelpeapparatet og hvilke instanser som tilbyr passende hjelp. Åpningstid Barn og unges kontakttelefon er åpen hver mandag til

8 8 Organisering Kontakttelefonen ble etablert i Oslo i 1984, og omfatter i dag 9 svarsteder. Svarstedene ledes av en ansatt distriktskoordinator som er knyttet til Røde Kors distriktskontor. Distriktsstyrene har det administrative og faglige ansvaret for distriktets drift. Norges Røde Kors har et ansvar for å koordinere virksomheten og å gi et helhetlig tilbud til hele landet. Det innebærer at Norges Røde Kors utarbeider overordnete retningslinjer for felles organisering og drift. En sentral koordinator har ansvar for oppfølging av disse, for registrering av telefonhenvendelsene, markedsføring og utvikling av tjenesten. Fagråd Det er opprettet fagråd tilknyttet hvert svarsted med opptil fem medlemmer fra aktuelle fagetater (f. eks. psykolog, barnevernsarbeider, politi, helsesøster osv.) Fagrådets funksjon er å gi råd og veiledning til kontakttelefonens ansvarlige ved hvert svarsted. Telefonvakter I rekrutteringen av nye vakter til kontakttelefonen legges det særlig vekt på egnethet og erfaringsbakgrunn. Det stilles ikke krav til sosialfaglig bakgrunn. Vaktenes alder i forhold til målgruppe og type telefoner vurderes grundig. Utgangspunktet for rekrutteringen er at telefonvaktene ikke bør være under 20 år. For å bli telefonvakt må man ha gjennomgått et obligatorisk opplæringskurs og intervju hvor søkeren evt. blir godkjent som vakt. Ett av kravene til telefonvaktene er at de bør minimum sitte to vakter i måneden for å holde en viss kontinuitet. Alle vakter må skrive under taushetserklæring og en ettårig kontrakt som frivillig telefonvakt. Vaktene har ikke anledning til å stå frem i media med bilde og navn som telefonvakt. Det er heller ikke tillatt å ta personlig kontakt med innringer eller dennes familie. Veiledning av telefonvakter Selv om de fleste samtalene som gjennomføres er enkle og uproblematiske, er noen samtaler innimellom svært tunge. Telefonvaktene er i en situasjon hvor de hele tiden gir av seg selv uten å få tilbakemelding om resultatet. Distriktskoordinator sørger derfor for at vaktene får tilbud om veiledning underveis. Telefonvaktene tilbys både daglig veiledning og deltakelse på temakvelder. Temakvelder brukes både til formell og uformell veiledning. I tillegg er det som oftest to telefonvakter tilstede samtidig. På denne måten kan vaktene være til støtte for hverandre, både når det gjelder egne reaksjoner og evt hjelp dersom man må ringe andre telefoner når man sitter med innringer (ambulanse, barnevern e l). I 2001 var det omkring 400 frivillige telefonvakter som tok i mot henvendelser fra barn og unge. Vaktene er vidt forskjellig både når det gjelder alder, yrke, utdanning, sosial og geografisk bakgrunn.

9 1 Ikke reelle henvendelser er henvendelser som ikke fører til kommunikasjon mellom innringer og telefonvakt f. eks. banning, skriking, tause samtaler eller henvendelser som viser seg å være oppdiktede historier. 9 2 Reelle henvendelser er samtaler hvor det er en kommunikasjon mellom innringer og telefonvakt om et reelt tema. Informasjon/markedsføring Barn og unges kontakttelefon arbeider for å gjøre tjenesten kjent for barn og ungdom. Dette gjøres blant annet ved besøk i skolene, utdeling av brosjyrer og annonsering. I 2001 ble det laget en egen reklamefilm for kino og tv og annonsekampanje for aviser, magasiner og lignende. Gjennom et samarbeid med Narvesen gjennomførte Barn og unges kontaktelefon en kampanje i ulike media i perioden oktober til og med desember. Kampanjen besto av: Kinoreklame i fem store byer (Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim, Tromsø) i fire uker i oktober og desember. Postkort-kampanje (Kort Sagt) i oktober og desember Annonse i ungdomsmagasinene Topp, Goal, Inside, Julia, Offisielt Norsk Playstation Magasin i oktober, november og desember. Annonse i kladdebok som deles gratis ut til elever på videregående skoler i desember. Om statistikken Alle henvendelsene til Barn og unges kontakttelefon blir registrert. De registreres i to ulike skjema: ett for ikke reelle henvendelser 1 og ett for reelle henvendelser 2. De reelle henvendelsene registreres i et skjema som brukes til statistiske analyser. Det er dette som danner grunnlag for tallene om de som ringer Barn og unges kontakttelefon. Persondata om innringer registreres ikke. Enkeltpersoner kan derfor ikke spores tilbake. Skjemaene fylles ut av telefonvaktene som har kontakt med innringer. I 2001 var dette 400 personer. Hver enkelt samtale tolkes av telefonvakten inn i skjemaet. Dette innebærer et visst grad av skjønn med tanke på hvordan hver enkelt telefonvakt oppfatter samtalen. Faren for at telefonvaktene registrerer færre tema enn hva samtalen egentlig handlet om, er imidlertid mer sannsynlig enn faren for overrapportering. Skjemaet er utformet for å kunne registrere de tema som tas opp i samtalen. Dette er annerledes enn å utforme en vanlig spørreundersøkelse der man vet hva man ønsker å undersøke. Ved enkelte samtaler er kategoriene i skjemaet mangelfulle fordi det ikke inneholder alle tenkte samtaletema. Skjemaet dekker likevel de fleste hovedtema som henvendelsene handler om. Denne problemstillingen har imidlertid ført til en årlig revidering av skjemaet noe som innebærer at ikke alle tallene er sammenliknbare fra år til år. De som ringer Barn og unges kontakttelefon er ikke et representativt utvalg for ungdomsbefolkningen basert på vitenskapelige utvalgsmetoder. Flere av innringerne ringer blant annet mange ganger. Tallene gir oss likevel et bilde på hvordan mange barn og ungdom i Norge opplever sin hverdag. De er barn og unges egne beskrivelser av hvordan de har det. Vi har også valgt å bruke noen sitater som går igjen i samtalene for å beskrive tallene bedre. Statistikken varierer ikke i stor grad fra år til år og harmonerer i relativt god grad med annen statistikk om barn og ungdom.

10 10

11 11 Henvendelser 2001 Antall henvendelser Røde Kors får svært mange henvendelser fra barn og ungdom. I 2001 mottok kontakttelefonen til sammen henvendelser. Av disse ble statistikkført som reelle samtaler. Dette er samtaler som fører til en reell kommunikasjon mellom innringer og telefonvakt Antall henvendelser til Barn og unges kontakttelefon Reelle henvendelser Ikke reelle henvendelser Totalt Ikke-reelle samtaler I 2001 ble totalt av henvendelsene definert som ikke-reelle samtaler. Av disse var det hele 50% som la på før noe i det hele ble sagt. I 4% av tilfellene ble ikke telefonen lagt på med en gang, men ingenting ble sagt av den som ringte. I disse situasjonene forteller ofte telefonvakten om tjenesten før samtalen avsluttes. Mange av de ikke-reelle samtalene, 46%, defineres som rene utprøvingssamtaler. Med utprøving menes at barna/ungdommene ringer for å teste ut telefonvaktene. Det kan være alt fra banning, skriking, gjenger som ringer sammen, tøyseprat, oppdiktede historier og lignende. Noen ganger skjer dette for at barna/ungdommene ønsker å finne ut hvorvidt de kan ringe tilbake om et reellt tema hvorvidt telefonvaktene er voksne de finner verdige som samtalepartnere. Andre ganger skjer det på grunn av kjedsomhet eller fordi de rett og slett ønsker å teste ut voksnes grenser. Ikke - reelle samtaler, 2002 (totalt ) Gjennom de fire siste årene har Røde Kors opplevd en reduksjon av antall henvendelser. Årsakene til dette tror vi er mange. Noen forklaringer mener vi kan knyttes til det faktum at barn og unge i større og større grad tar i bruk nye teknologiske virkemidler for å kommunisere. Bruken av mobiltelefoner har økt kraftig de siste årene, også for de yngste. Ungdom er i dag storforbrukere av SMS-meldinger. I tillegg er mye av den typen informasjon ungdom etterspør på telefon også tilgjengelig på internett. 46 % Utprøvingssamtaler 4 % Taushet 50 % Lagt på

12 12 "Jeg er forelska i bestevenninna min sin kjæreste " "Jeg har akkurat flyttet til Norge, hvordan kan jeg få venner?" "Jeg blir ertet. Nå får jeg også ekle meldinger på mobiltelefonen min. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre " "Jeg får ikke være med på leirskole" "Hvor får jeg tak i angrepillen?"

13 13 "Jeg blir ertet fordi jeg er annerledes" "Hva er onani? Er det farlig?" "Jeg har angst, men det er litt vanskelig å snakke om" "Kan du hjelpe meg med matteleksa?" "Jeg blir ertet fordi jeg er annerledes"

14 Antall henvendelser fordelt på måned, Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Når det gjelder forholdet mellom de reelle og de ikke-reelle henvendelsene har andelen reelle samtaler økt fra 31 til 36 prosent. Forholdet mellom reelle og ikke reelle henvendelser, % 80 % 60 % En oversikt over antall henvendelser i forhold til ukedag viser at det er flest henvendelser på mandag, tirsdag og onsdag. Fredag er dagen med færrest henvendelser. Flest henvendelser mottar telefonvaktene i det tidligste tidspunktet av åpningstiden; kl Da er de fleste av barna og ungdommene alene hjemme og har anledning til å bruke telefonen "uforstyrret". Vi mottar også mange telefoner fra barn som ikke liker å være alene hjemme og fra barn og ungdom som kjeder seg. 40 % % 0 % Ikke-relle henvendelser Reelle henvendelser Antall henvendelser varierer i løpet av året. Røde Kors opplever en nedgang i antallet reelle henvendelser i de såkalte feriemånedene, særlig i sommerferien. Foreldre er da generelt sett i mye større grad tilgjengelig for barna sine og deltar mer aktivt i barnas hverdag. Behovet for å ringe kontakttelefonen blir da sannsynligvis mindre hadde færre samtaler i første halvår sammenliknet med året før. For andre halvår mottok imidlertid Røde Kors flere samtaler enn året før. Dette har sannsynligvis sammenheng med en markedsføringskampanje som ble gjennomført i løpet av høsten og vinteren % av samtalene varer fra ett til fem minutter, mens 16% er lengre og 20% er kortere. Henvendelsene til Røde Kors påvirkes i svært liten grad av store hendelser - nasjonalt eller internasjonalt. Ved for eksempel "Baneheia-saken" eller "terroraksjonen 11. september" i USA mottok Røde Kors i liten grad samtaler fra unge som ønsket å snakke om dette. Ved slike hendelser ser det ut som om de nære omgivelsene, skole og foreldre, er raske til å diskutere og snakke med ungene sine. Dette er i tillegg saker det kan være enklere å diskutere og snakke åpent om enn personlige erfaringer og problemer. Hvem ringer? Forskjell mellom gutter og jenter Det er langt flere jenter enn gutter som ringer kontakttelefonen. Hele 68% av de som ringer inn er jenter, mens 28% er gutter. 3% har ikke oppgitt informasjon om kjønn.

15 Henvendelser på alder, (N:2001:39.021/2000:45409) Samtalens karakter, % 20 % % 10 % 5 % % Under 9 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år Over 16 år Ikke oppgitt Kontaktsøkende Problemløsning Krisepreget Hvor gamle er de som ringer? Målgruppen til kontakttelefonen er barn og unge i alderen 6-18 år. De fleste som ringer telefonen faller inn under denne aldersgruppen. Vi mottar flest henvendelser fra ungdom i aldersgruppen år. 12-åringene er de som ringer hyppigst. Omkring 19% av henvendelsene er anonyme i den forstand at de ikke oppgir alderen sin. Det har ikke skjedd store endringer på dette bildet i den perioden Røde Kors har hatt kontakttelefonen. Utviklingen fra år til år er relativt lik. I 2001 mottok telefonen noe flere samtaler fra ungdom på 14 år og eldre sammenliknet med året før. Samtalenes karakter Henvendelsene til Barn og unges kontakttelefon kommer i hovedtrekk fra barn og ungdom som har spørsmål knyttet til oppvekstvilkår og hverdagsliv. Mange barn og ungdom gir uttrykk for mangel på voksenkontakt, men også at enkelte samtaletema ikke er ønskelig å snakke om med foreldre eller andre nære voksne. I 2001 mottok Røde Kors samtaler fra barn og ungdom som søkte kontakt med en voksen samtaler hadde som utgangspunkt at innringer ønsket å få løst et problem/diskutert en problemstilling. Noen av henvendelsene er så alvorlig av de kan betegnes som krisepregete. Dette dreier seg om store problemer som f eks seksuelle overgrep, omsorgssvikt, vold og selvmordstanker. I 2001 var henvendelser av en slik art at de ble definert som krisepreget. Tema for samtalene Henvendelsene til kontakttelefonen er kategorisert i hovedgrupper med underkategorier. Hovedgruppene er: Generelle tema Rusmidler og rus Kropp og seksualitet Konflikter og problemer Lov og orden Røde Kors mottar flest henvendelser om hovedkategoriene "generelle tema" 42% og "kropp og seksualitet" 30%. I 21% av samtalene ønsker innringer å få hjelp til å drøfte konflikter og problemer de opplever. Færrest henvendelser er det om "rusmidler og rus" og "lov og orden". Henvendelser fordelt på tema, Prosent Generelle tema 42 % Rusmidler og rus 4 % Kropp og seksualitet 30 % Konflikter og problemer 21 % Lov og orden 3 %

16 Tema sett i forhold til alder, Prosent Generelle tema Konflikter og problemer Rusmidler og rus Lov og orden 10 5 Kropp og seksualitet 0 17 år 16 år 15 år 14 år 13 år 12 år 11 år 10 år 9 år under 9 år Kjønnsforskjeller Det er som tidligere beskrevet flere jenter enn gutter som ringer til telefonen. Gjennomsnittlig er antall henvendelser fra 68% jenter og 28% gutter. Diagrammet nedenfor viser en oversikt over tema for samtalen sett i forhold til kjønn. Det er kun små variasjoner mellom temaene med hensyn til kjønnsforskjeller. Tema sett i forhold til kjønn, Prosent 120 % 100 % snakkes oftere om i de eldre aldersgruppene enn de yngre hvor "generelle tema" opptrer hyppigst. Faktaspørsmål Kontakttelefonen mottar svært mange henvendelser fra barn og unge som ønsker seg svar på ulike faktaspørsmål. Det gjelder først og fremst spørsmål knyttet til kropp og seksualitet Over 52% av spørsmålene som gjelder fakta er om kropp og seksualitet, mens 39% er om generelle tema. Mens det er en liten andel flere jenter enn gutter som har spørsmål om generelle tema, er andelen gutter flere når det gjelder spørsmål om kropp og seksualitet % 60 % 40 % Faktaspørsmål om... (N:11.931) % 0 % Lov og orden Konflikter og problemer Kropp og seksualitet Rusmidler og rus Generelle tema Gutt Jente Generelle tema 39 % Rusmidler og rus 2 % Aldersforskjeller Linjediagrammet viser en oversikt over tema for samtalen sett i forhold til alder. Det er relativt lik aldersfordeling med hensyn til hvilken hovedgruppe samtalene kategoriseres under. Det er en tendens til at hovedgruppen "rusmidler og rus" og "lov og orden" Konflikter og problemer 4 % Lov og orden 3 % Kropp og seksualitet 52 %

17 17 Generelle tema Hovedgruppene er delt opp i kategorier. Søylediagrammet viser en oversikt over kategoriene og antall henvendelser fordelt på kategoriene. "Generelle tema" er den gruppen vi mottok flest henvendelser om i 2001, hele ringte om tema som var knyttet til denne kategorien. Henvendelser om "Generelle tema" handler for det meste om de "små nære ting" i livet til innringerne. De ønsker å snakke om vennskap og forelskelse, om de arenaer de deltar på som skolen, fritiden og hjemmearenaen. Mange ønsker kun å ha noen å fortelle hverdagsopplevelsene sine til, men mange ønsker også å få råd om hvordan de skal håndtere sine utfordringer. Sitater: "Kan du hjelpe meg med matteleksa?" "Kan du gi meg oppskriften på sjokoladekake, pizza, pannekaker "Jeg har akkurat flyttet til Norge, hvordan kan jeg få venner?" "Jeg bor så langt fra skolekameratene mine, er mye alene og kjeder meg" "Jeg blir plaget av storesøsteren min. Hva skal jeg gjøre?" "Jeg er forelska i bestevenninna min sin kjæreste " "Jeg er interessert i læreren. Skal jeg fortelle han det?" "Hvordan sjekker man opp en gutt/jente?" "Hvordan får jeg plommen ut av egget som jeg skal male på?" Generelle tema 2001 (N:20.530) Vennskap Forelskelse/ kjærlighet Familie Skole Fritid Mat Informasjon om kontakttelefon Adopsjon Eksistensielle spørsmål Annet

18 18 Kropp og seksualitet Mange barn og ungdom ringer Røde Kors for å snakke om "Kropp og seksualitet". I 2001 mottok vi henvendelser om dette temaet. Innholdet i samtalene varierer en god del, det er alt fra små korte spørsmål til lange samtaler om seksualitet, forhold til egen kropp, pubertet og graviditet. Vi opplever at mange barn og unge som ringer oss om akkurat dette synes det er vanskelig å snakke med sine egne foreldre om slike tema. Det er flaut og noen ganger er ungdommene kommet lengre i en seksuell utvikling enn det de tror foreldrene ønsker. Det at Røde Kors tilbyr ungdommene å være anonyme gjør at de føler seg tryggere på å fortelle om sine opplevelser og å diskutere dem. Samtidig gir flere av ungdommene uttrykk for at de snakker med vennene sine om dette, men at de trenger og ønsker å diskutere dette med en voksen person som har mer kunnskap og erfaring. Det temaet som hyppigst tas opp her er menstruasjon. Svært mange av jentene som ringer Røde Kors har ikke fortalt foreldrene sine om at de har fått menstruasjon. De synes det er flaut. Noen kan være engstelige, mens andre har spørsmål om fakta som f eks når det er vanlig å få "den" eller hvordan de får tak i bind og om de kan bruke tampong. uansett noe som barn og ungdom ikke synes å få snakket nok om. Teknisk kunnskap om detaljer handler heller ikke om å være i harmoni med egne følelser og egen kropp. Til tross for et økt kunnskapsnivå har ikke alle ungdommene som ringer oss tenkt gjennom egne følelser knyttet til det å være seksuelt aktiv. Seksualitet synes å ha fått en status som i større grad er knyttet til teknikk enn følelser i enkelte ungdomsgrupper. Kropp og seksualitet 2001 (N:14.774) Egen seksualitet 1763 Misnøye med kropp Spiseforstyrrelser Menstruasjon Pubertet Prevensjon Graviditet Røde Kors synes å merke en endring over tid når det Abort 201 gjelder disse henvendelsene. Barn og ungdom i dag Homofili 584 synes å være mer opplyste og har ofte god kunnskap om tekniske detaljer i forhold til seksualitet og sam- Sexpress 471 leie. Til tross for mer kunnskap på enkelte områder, mangler mange av barna/ungdommene grunnleggende kunnskap på andre områder. Dette temaet er Annet

19 19 Sitater: "Å få mensen som første jenta i klassen er ikke noe særlig " "Hvorfor er mamma sur når hun har mensen?" "Kjæresten min vil ha samleie, men tissen min er bare 5 cm " "Hva synes du er passe vekt å veie?" "Hva er orgasme?" "Kan jeg bruke tampong, og hvor lenge kan den sitte i før den må byttes?" "Hvor kjøper jeg bind?" "Hvor får jeg tak i angrepillen?" "Jeg er 15 år og har ikke fått mensen enda " "Jeg er den eneste i klassen som har fått pupper" "Jeg er 13 år og tror jeg er gravid. Jeg har hatt mensen, men testen jeg tok var positiv. Jeg har ikke fortalt det til noen enda. Hva skal jeg gjøre?" "Jeg er en jente på 14 år som ønsker å ha sex med kjæresten min på 15 år. Hva skal jeg gjøre?" "Hva er en tampong?" "Hva er utflod?" "Hva er onani? Er det farlig?" "Hva er viagra?" "Hva er dildo?" "Hvordan er det å ha samleie?" "Jeg synes puppene mine er for små. Hva koster silikon?" Konflikter og problemer I 2001 mottok Røde Kors henvendelser om "Konflikter og problemer". Dette dreier seg om alt fra mindre alvorlige problemer som kjærlighetssorg og vennekrangel til store alvorlige kriser som omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Når det er sagt er det imidlertid viktig å fremheve at det som fortoner seg som små problemer for voksne, kan oppleves som en stor livskrise av barnet/ungdommen. For Røde Kors er det derfor svært viktig å forsøke å møte innringeren der han/hun selv er. Felles for mange av de alvorligste samtalene er at innringeren ikke har fortalt dette til noen andre enn telefonvaktene hos Røde Kors. Ofte er det slik at disse temaene oppleves som så vanskelig at både foreldre og venner i liten grad ses på som aktuelle samtalepartnere. I flere tilfeller er det også slik at det er foreldrene eller vennene som utgjør selve problemet. Det at Røde Kors tilbyr anonymitet og samtale på barnets/ungdommens premisser, gjør at innringeren selv kan bestemme progresjonen på "hjelpen" han/hun søker. Mange av innringerne forteller også at de har ringt utallige ganger tidligere (opptil 60 ganger) uten å ha fått mot til å fortelle om sine problemer.telefonvaktenes oppgave i slike samtaler blir å fortelle innringer hvor han/hun kan få hjelp dersom han/hun ønsker det. Og å motivere innringer til å søke hjelp hos noen i nærmiljøet han/hun stoler på. Dersom innringer selv ønsker det, kontakter vi aktuelle offentlige hjelpeinstanser. Erting og mobbing er et av de hyppigste temaene som blir snakket om under denne kategorien. Mange barn og ungdom opplever dette daglig både på skolen og i fritiden. Det er som regel venner eller medelever som er utøvere av slike krenkende handlinger, i noen tilfeller også lærere og foreldre. I 2001 handlet henvendelser om dette. Dette er en liten reduksjon fra året før. 83% av de som ringer om dette er mellom 10 og 14 år og 64% er jenter. Seksuelle overgrep er et annet tema Røde Kors mottar mange henvendelser om. I 2001 mottok kontakttelefonen henvendelser om dette temaet.

20 3 Tallet for seksuelle overgrep i 2001 omfatter kategorien seksuelle 20 overgrep og incest. I skjemaet for 2000 fantes det ikke en egen kategori for incest. Dette er en kraftig økning, hele 124%, fra året før hvor vi mottok 447 henvendelser. Noe av økningen kan skyldes at incest ble en egen kategori i skjemaet for Dette kan imidlertid ikke alene forklare den enorme økningen. Det er mest sannsynlig at vi har hatt en reell økning i slike typer henvendelser det siste året. Det er i hovedsak far (27%), andre voksne (21%), slektninger (12%) og mor (12%) som utøver disse handlingene mot barnet/ungdommen. 72% av disse henvendelsene kommer fra jenter, mens 28% er fra gutter. Disse henvendelsene kommer fra ungdom som er litt eldre enn hva gjennomsnittet er for de andre henvendelsene. 72% av henvendelsen kommer fra ungdom over 13 år. Sitater: "Læreren min ser på oss i dusjen, ingen tror oss " "Jeg blir ertet. Nå får jeg også ekle meldinger på mobiltelefonen min. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre " "Mammas nye kjæreste kommer opp i sengen min. Jeg har prøvd å si fra til mamma, men hun tror meg ikke" "Jeg blir ertet fordi jeg er annerledes" "Jeg får ikke være med på leirskole" "Livet er for jævlig" "Jeg gruer meg til å begynne på ungdomsskolen" "Jeg har angst, men det er litt vanskelig å snakke om" "Jeg vil dø. Jeg er helt mislykket. Jeg er feit og har ingen venner" "Moren min slår meg" "Pappa har pornoblader liggende alle steder. Det er så flaut" "Jeg har en venninne som ønsker å ta selvmord. Hva skal jeg gjøre?" Konflikter og problemer 2001 (N:9.147) Kjærlighetssorg 421 Krangling Skilsmisse Ensomhet Sykdom Dødsfall Skolerelaterte problemer Erting / mobbing Vold Rasisme Identitetsproblemer Gjengproblematikk Omsorgssvikt Selvmordstanker Oppdragelse Kjøpepress Økonomi Prostitusjon Seksuell trakassering Seksuelle overgrep Annet

21 21 Rusmidler og rus Rusmidler og rus er et tema som i mindre grad diskuteres på telefonen. I 2001 gjaldt dette samtaler. Dette er samtaler som for det meste handler om bruk av de legale rusmidlene tobakk og alkohol. Mange samtaler dreier seg om foreldrenes drikking og at dette oppleves som ubehagelig. Flere unge jenter forteller også om at de har vært på fest, blitt fulle og debutert seksuelt eller hatt samleie uten å egentlig ha villet det. Bruk av tobakk Bruk av alkohol Bruk av hasj Bruk av legemidler Rusmidler og rus 2001 (N:1763) Sitater: "Hvordan kan jeg få venninna mi til å slutte å røyke?" "Jeg ble full på en fest og det oppdaget foreldrene mine. De er rasende og nå har kjæresten min slått opp " "Når mamma drikker blir hun så teit " "Pappa drikker opp alle pengene våre" "Hvor lenge kan hasj spores av en urinprøve?" Bruk av andre stoffer Lov og orden Barn og ungdom som ringer Røde Kors er også opptatt av lov og orden. Dette er imidlertid den hovedgruppen vi mottar færrest henvendelser om. I 2001 mottok Røde Kors henvendelser om dette. Temaet som oftest tas opp er hvilke rettigheter barn og ungdom har i for eksempel skilsmissesaker, på skolen og i hverdagen generelt. Sitater: "Hvor gammel må jeg være for å selv bestemme hvor jeg skal bo?" "Får mamma og pappa rapporter om hva jeg sier til lege, helsesøster, psykolog eller lignende?" "Kan jeg bytte foreldre? Jeg orker ikke å flytte mer." Nasking / tyveri Hærverk Våpen Rettigheter Lov og orden 2001 (N:1483)

www.korspahalsen.no Røde Kors-telefonen for barn og ungdom

www.korspahalsen.no Røde Kors-telefonen for barn og ungdom 800 33 321 www.korspahalsen.no Årsrapport 2005 Røde Kors-telefonen for barn og ungdom INNHOLD OM TJENESTEN 5 Kors på halsen ny nettjeneste 6 Barn og unges behov 9 De frivillige 10 PERIODESTATISTIKK FRA

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

800 33 321 Årsrapport 2004

800 33 321 Årsrapport 2004 Jeg blir så sinna at jeg banker opp brødrene mine. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for ikke å bli så sint. Jeg tror søsteren min har begynt å dikke øl, men mamma og pappa tror ikke på meg. Kan du fortelle

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Statistikk ung.no, 1. kvartal 2015

Statistikk ung.no, 1. kvartal 2015 Statistikk ung.no, 1. kvartal 215 Statistikk Ung.no, 1. kvartal 215 I løpet av dette kvartalet har vi hatt spesielt fokus på vold i nære relasjoner gjennom kampanjen #IKKEGREIT. Vi har sett en generell

Detaljer

Statistikk ung.no, 2. kvartal 2015

Statistikk ung.no, 2. kvartal 2015 Statistikk ung.no, 2. kvartal 215 Statistikk Ung.no, 2. kvartal 215 Besøket for 2. kvartal holder seg bra sammenliknet med 1. kvartal da vi hadde kampanjen #IKKEGREIT. Fokuset på emner knyttet til vold

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Statistikk ung.no, 3. kvartal 2015

Statistikk ung.no, 3. kvartal 2015 Statistikk ung.no, 3. kvartal 215 Statistikk Ung.no, 3. kvartal 215 Som tidligere år, var spørretjenesten stengt i juli i år også. Den store økningen i kategorien «Samfunn» skyldes fokuset på kommune-

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk X X X X X. kvartal 2014. X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk X X X X X. kvartal 2014. X X x Statistikk 2. kvartal 214 x Alarmtelefonen for barn og unge 2. kvartal 214 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN UNGDOM OG SEXUALITET EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN INNHOLD Introduksjon Helsestasjon for Ungdom, Stavanger Tilbud og rammer Seksuelle kontaktårsaker

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Positiv foreldrekultur

Positiv foreldrekultur Positiv foreldrekultur Slik etablerer du en foreldrenettverksgruppe Idéen ved foreldrenettverksgruppe er å styrke oppvekstmiljøet for barna på skolen og i nærmiljøet der de bor. Et forebyggende arbeid

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb

Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb omtanke solidaritet samhold Dialogkort om mobbing Fagforbundet mener at barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår, uten mobbing og krenkelser.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Miljøfaktorer som ligger til grunn Habiliteringsteamet for voksne Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Stjørdal 10. november 2011, spesialist i klinisk

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner

Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner Det finnes flere forskjellige hjelpetelefoner og nettsteder der du kan få noen å snakke med når du har det vanskelig. Du kan også få informasjon

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

Orkidé-prosjektet Veien videre

Orkidé-prosjektet Veien videre 1 Orkidé-prosjektet Veien videre Samling for føretakstillitsvalde og føretakshovudverneombod Sola Strandhotel, Stavanger 18.03.2015 Lars-Johan Frøyland logistikk- og innkjøpssjef Helse Vest RHF 2 Tema

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2016

NYHETSBREV JANUAR 2016 NYHETSBREV JANUAR 2016 Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 05. januar Stengt Personalet har planleggings dag Onsdag 06. januar Stengt Personalet har planleggings dag Torsdag 07. januar 18.00-19.30

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Fagskriving om ungdom og seksualitet

Fagskriving om ungdom og seksualitet Fagskriving om ungdom og seksualitet Tema Seksualitet og samliv på 10.trinn, tverrfaglig opplegg med utgangspunkt i «Horisonter 10», «Tellus 10» og «Kontekst basisbok», saktekst. Opplegget er ment å være

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Årsrapport 2013. kors på halsen - årsrapport 2013 1

Årsrapport 2013. kors på halsen - årsrapport 2013 1 Årsrapport 2013 1 VI SVARER PÅ TELEFON, CHAT ELLER MAIL HVER MANDAG TIL FREDAG FRA 14.00 TIL 20.00 VI SVARER PÅ TELEFON, CHAT ELLER MAIL HVER MANDAG TIL FREDAG FRA 14.00 TIL 20.00 2 3 Ingen tema er for

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest Foreldrenettverksgrupper fordi nærmiljøet betyr mest VILLE DU VOKST OPP I DAG? Tradisjonelt sett har ungdomsskolene en tradisjon i forhold til å holde foreldremøter. En utfordring man ofte støter på, er

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Hvordan nå unge gutter som sliter? Asker kommunes erfaringer med egne tilpassede tiltak. v/helsesøster Mildrid Stien 13.juni 2014.

Hvordan nå unge gutter som sliter? Asker kommunes erfaringer med egne tilpassede tiltak. v/helsesøster Mildrid Stien 13.juni 2014. Hvordan nå unge gutter som sliter? Asker kommunes erfaringer med egne tilpassede tiltak. v/helsesøster Mildrid Stien 13.juni Bakteppe > Psykisk helse og rus er tett koblet Ca 75% av de som ruser seg, forteller

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

NYHETSBREV SEPTEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook)

NYHETSBREV SEPTEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) NYHETSBREV SEPTEMBER 2015 (* = se omtale i Nyhetsbrevet, # = lukket tilbud, % = oppslag om tilbudet kommer på SMI eller på hjemmesiden/facebook) Brukertilbud Uke 36 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 01. september

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer