STYRER STØDIG I STORMEN. S8 Satser hardt på forskning. S10 Tror på fortsatt vekst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STYRER STØDIG I STORMEN. S8 Satser hardt på forskning. S10 Tror på fortsatt vekst"

Transkript

1 FORSKNING / AKTUELT ET MAGASIN FRA STYRER STØDIG I STORMEN Forum besøkte Lerøy Vest i Radfjorden midt under førjulsstormen. Godt samarbeid på tvers av lokaliteter er nøkkelen til suksessen. Side 4 7 S8 Satser hardt på forskning S10 Tror på fortsatt vekst S14 Smertelige AGD-erfaringer S25 Lutefisk for enhver smak

2 Av 15 forsøk over lengre og kortere tidsperioder er det bare ett forsøk hvor EWOS prebosial ikke har gitt ekstra tilvekstøkning. ØKT TILVEKST er næringens mest lønnsomme tiltak INNHOLD: 3 Leder 4 Robust samarbeid 8 Satser hardt på forskning 10 Tror på fortsatt vekst 12 Spleiselag gir lakseprofessorat 14 Smertelige erfaringer med AGD 16 Opptil 80 % dødelighet 17 Vær føre var med EWOS avert 18 Proppfull av energi 19 Populær møteplass 22 Gatelangs i 20 år 24 God stemning på Lerøy Cup 25 Lutefisk for enhver smak 27 Middagstips alternativ lutefiskmiddag Redaksjon: Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen, Silje Sveen og Asbjørn Dyrkorn Løland i samarbeid med Kime Kommunikasjon. Grafisk produksjon: Bodoni AS 241 MILJØMERKET Med dagens produksjonsbegrensninger stanger så godt som alle oppdrettere i MTB-taket. PRISENE ER rekordhøye, med en fortjeneste som raskt kan regnes mellom 10 og 20 kroner pr kilo, nesten uansett hvor høye lusebehandlingskostnader, AGD, PD eller andre produksjonsutfordringer en havner ut i. ØKT TILVEKSTHASTIGHET øker produksjonsvolumet (kortere tid til slakteklar fisk) og gir dermed enda mer fisk innenfor samme produksjonsrammer. Dette er ekstremt lønnsomt, da kostnadene med denne merproduksjonen nesten utelukkende består av variable kostnader (smolt, fôr, lønn, slakt). Men hvordan kan vi få tak i denne verdiskapningen? VI VET AT FISKEN i hovedsak styres av genetikken hva gjelder tilveksthastighet relatert til miljøforhold og temperatur. Dette er elementer som vi i liten grad har innflytelse på, men vi kjenner noen elementer som påvirker fiskens appetitt og dermed tilvekst. EWOS HAR i flere år promotert den mest lønnsome vekstfremmeren i markedet gjennom bruk av EWOS prebiosal. En mengde kontrollerte forsøk viser effekter fra 3 til 14 %. Av 15 forsøk over lengre og kortere tidsperioder er det bare ett forsøk hvor EWOS prebosial ikke har gitt ekstra tilvekstøkning. Et annet element som påvirker tilvekst, har vist seg å være høyere energiinnhold i fôret. Effekten av ekstra tilført energi påvirkes sannsynligvis også i varierende grad i forhold til fiskens kondisjonsstatus og evnen til å oppnå full metning av fisken gjennom fôringsdøgnet. Her blir tilført energi et viktig element. VEKST: EWOS prebiosal er den rimeligste vekstfremmeren i markedet. VINTERMÅNEDENE har vist seg å være kritiske produksjonsperioder. Fire lange vintermåneder med lave temperaturer og mørke utgjør % av produksjonstiden. Tilvekstraten er lav, og alle elementer som kan bidra til økt tilvekst har svært høy verdi. EWOS har med bakgrunn i utsiktene til fortsatt høye laksepriser introdusert høyvekstproduktet EWOS Ice med 22.5 MJ energi. I kombinasjon med høyere tilsetninger av viktige vitaminer og med tilvalg av prebiosal kan våre kunder skal ta ut mer tilvekst gjennom vinteren, og således øke sitt totale produksjonsvolum og lønnsomhet. HUSK OGSÅ jevnlig periodisk foring med EWOS robust for å styrke fiskens immunrespons og hindre nye lusepåslag. Ha en god fôringsvinter. Endre Sæter Salgs- og markedsdirektør EWOS Trykksak 699

3 ROBUST SUKSESS RADØY: EWOS robust er en av mange suksessfaktorer for ørretproduksjonen til Lerøy Vest. Men enda viktigere er det gode, robuste samarbeidet mellom mannskapet på de fire anleggene i Radfjorden. TEKST: Lasse Bergesen FOTO: Vidar Langeland Radfjorden BERGEN Det er tidlig i desember. Forum er på tur til Lerøy Vests anlegg i Radfjorden ved Manger et par mil nord for Bergen sammen med kunderådgiver Staale Theimann i EWOS. Det brygger opp til storm. Sjøen ved bryggen på Vetås begynner å bli grov, men Geirmund Sagstad (42) manøvrerer med stødig hånd den lille båten som loser oss til fôrflåten og anlegget på Grasholmen mens sjøsprøyten står. Sagstad er lokalitetsansvarlig for Ramsvik, et annet av de fire anleggene i Radfjorden, som også omfatter Stolane og Bogno. På en dag som denne får vi være glad for at vi ikke ligger utaskjærs. Det er nok det verste ruskeværet vi har hatt i år, sier Sagstad. Stormsjekk Vel fremme på fôrflåten møter vi røkter Øystein Seilfaldet (35) og Jon Arnason (37), islending og Det er en utrolig fin gjeng. De er motiverte og oppriktig interessert i det de driver med. Dan-Erik Johannesen lokalitetsansvarlig. Sammen med røkter Carl Robert Larsson som er på frivakt, utgjør de teamet på Grasholmen. For tiden er laget forsterket med unggutten Markus Sjøstrand som går på akvakulturlinjen på Fusa videregående skole og er på to ukers utplassering. Einar Ottesen (53), lokalitets ansvarlig på naboanlegget Stolane, har også svingt innom sammen med regionleder Dan-Erik Johannesen (35) som har ansvar for de fire anleggene pluss to stamfiskanlegg for Sjøtroll. Fra kontrollrommet på fôrflåten kan Seilfaldet og Arnason styre fôringen og overvåke fisken via et undervannskamera. Det er et godt verktøy, men i forkant av stormer som denne tar vi en ekstra runde på anlegget for å sjekke at alle fortøyninger sitter som de skal, sier Arnason. STORMSJEKK: Markus Sjøstrand (bak t.v.), Øystein Seilfaldet og Jon Arnason sørger for at anlegget på Grasholmen er rustet for uvær. Suksess med ørret Før ble det produsert laks på anleggene, men på grunn av problemer med sykdom har anleg gene etter 2004/2005 bare produsert ørret. Det har vært en ubetinget suksess. Vi slakter ørret hver eneste dag hele året. Det er det ingen andre som gjør. Vi setter ut så mye fisk at vi har mulighet til å gjøre det, sier Einar Ottesen. Han har fartstid fra Radfjorden tilbake til tidlig på 1980-tallet da anlegget het Bognøy Fiskeoppdrett. Ottesen peker på at butikkjedene er blitt flinkere til å få frem kvalitetsfisk og sortiment. FAKTA: ØRRETPRODUKSJON Regnbueørret ble importert til Norge fra Danmark rundt 1900 Norge er verdens nest største produsent av ørret etter Chile Mens produksjonen av laks har økt kraftig, har ørretproduksjonen vært noenlunde stabil på 2000-tallet Havbruk i Hordaland står for over halvparten av den norske produksjonen Russland og EU er de to største markedene for norsk ørreteksport 4 5

4 »» GODE TALL: Kunderådgiver Staale Theimann (t.h.) har god statistikk å vise frem til Øystein Seilfaldet (t.v.) og Dan-Erik Johannesen. Ørret markedsføres nå som Fjordørret, for å skape et klarere skille til den europeiske ferskvanns ørreten som er av en helt annen kvalitet. Selv er han ikke i tvil om at ørret er den beste fisken. Dan-Erik Johannesen er mer diplomatisk. Ørreten er feitere og har mer smak, men det er vanskelig å sammenligne med laks som også er et fantastisk produkt. Lerøy ønsker å styrke ørretproduksjonen, og det blir produsert mer ørret for hvert år. Russland og Ukraina er store mottakere og det er kjekt for oss som driver med dette å ha et selskap som satser i ryggen, sier Johannesen. Stabil flåte Kristian Bognøy og Nils-Emil Johannessen startet Bognøy Fiskeoppdrett i Da ble det drevet oppdrett med egenimpregnerte tremerder. Fôret ble laget av brisling, lodde og rekeskall. Fôrflåten Grasholmen har vært i drift siden Flåten er av betong, det er vi tilhengere av. Når den i tillegg er full som nå, er den veldig stabil, sier Johannesen, idet fotograf Langeland beordrer gjengen ut for fotografering. Vinden har tatt seg kraftig opp siden ankomst, og karene har problemer med å stå oppreist i kastene. Godt samarbeid Fôrsiloene på Grasholmen rommer 300 tonn. Det er perfekt størrelse for anleggets produksjon. For tiden er fiskens appetitt på topp, og det går med 23 tonn hver dag. Fôrbåten kommer stort sett én gang i uken. Vi slakter ørret hver eneste dag hele året. Det er det ingen andre som gjør. Einar Ottesen De fire anleggene i Radfjorden har sine egne mannskaper, men Johannesen forteller at lokalitet ene langt på vei blir drevet i fellesskap. Vi hjelper hverandre hele tiden, enten det er et anlegg som skal gjennom avlusing eller det er andre arbeidsoppgaver som krever samarbeid. Alle stiller opp. Det er en utrolig fin gjeng. De er motiverte og oppriktig interesserte i det de driver med. En sammensveiset gruppe med erfarne folk som er levende opptatt av at fisken har det bra og at alt er på stell, sier Johannesen. Lus under kontroll De fire anleggene har hatt god kontroll på lusesituasjonen, og særlig de to seneste årene har resultatene vært gode. Johannesen mener fôring med EWOS robust har bidratt til gode resultater. Vi er normalt skeptiske til funksjonelle fôr, men nå har vi kjørt EWOS robust ut av vinteren og inn i sommeren, og det er et fôr vi faktisk har tro på. Fisken liker det godt. Vi ser at slimlaget øker, og i tillegg når vi har kjørt EWOS robust og hatt små mengder lus, har lusen forsvunnet. Vi har prøvd andre fôr som ikke har fungert. Det hjelper ikke å ha et godt fôr hvis ikke fisken vil spise det, sier Johannesen. Høstutsett Fisken i anleggene har en slaktevekt på gjennomsnittlig 4,5 kilo. Hvis det er gode forhold og alt klaffer, kan ørreten produseres med en fôrfaktor på under 1,20. Forrige generasjon på Stolane ble slaktet med en fôrfaktor på 1,18. På anleggene i Radfjorden settes det bare ut fisk om høsten. Det er praktisk med hensyn til koordinering av brakklegging. I fjor var det den kaldeste vinteren i manns minne med sjøtempera tur på 7,5 grader i begynnelsen av desember, og 2-4 grader fra januar og ut mars. I dag er den 11 grader. Det lover godt, mener Johannesen som er meget optimistisk til den nye generasjonen som er satt ut på Bogno. Tilveksten ser lovende ut, sier han. OVERVÅKER: Regionleder Dan-Erik Johannesen holder øye med fisken via et undervannskamera. Dårlig kombinasjon Vinden øker på, og det er på tide å komme seg inn til fastlandet før sjøen blir for høy til å legge til kai. Vi opplever uvær som alle andre, men sammenlignet med eksponerte kystlokaliteter ligger vi skjermet, sier Johannesen idet vinden pisker sjøen hvit og flåten duver. Han medgir at grov sjø og vuggende flåte når siloen er tom, kombinert med overvåking av fisk på dataskjermen kan gi uheldige utslag for hans del. STOR ØRRET: Lokalitetsansvarlig Jon Arnason lar fisken vokse til 4,5 kilo før slakting. STØDIG: Lokalitetsansvarlig på Ramsvik, Geirmund Sagstad har klappet til kai på Grasholmen. Seilfaldet gliser. Han blir sjøsyk, men han liker ikke å bli snakke om det, så det er viktig at du får med det

5 SATSER HARDT PÅ FORSKNING BERGEN: Med nye eiere ligger forholdene til rette for at EWOS kan bli en enda bedre fôrleverandør, sier konsernsjef Einar Wathne. LANGSIKTIG: De nye eierne ønsker å bygge verdier over tid, sier Einar Wathne. TEKST: Lasse Bergesen FOTO: Vidar Langeland Forskning, utvikling og innovasjon har alltid vært prioriterte områder i EWOS. Med investeringsfondene Altor Equity Partners og Bain Capital som eiere vil innsatsen på disse områdene bli forsterket. Det er svært viktig, mener Einar Wathne. Vi har planer om store lanseringer til neste år. Einar Wathne Forutsetningen er til stede for en rendyrket satsing som kan gjøre EWOS til en bedre fôr leverandør. Vi kan forbedre oss på områder hvor vi er godt etablert, og det er også områder vi kan ha oversett som vi kan begynne å jobbe med. Nye impulser utenfra gir gjerne et nytt syn på hvordan vi driver virksomheten. Vi kommer også til å bli mer kostnadseffektive, og det er klart en gevinst som vil komme kundene til gode, sier Wathne. Grundig forarbeid Han peker på at Altor og Bain i tillegg er veldig interessert i driften. De er «hands on» og vil trolig bli godt synlige i organisasjonen. De ønsker å forstå virksomheten fra A til Å, så kundene må ikke bli overrasket om eierne våre vil på besøk for å lære. Det synes vi er positivt. Vi ser at slike eiere har mye å bidra med i utviklingen av organisasjonen, strategier og nye prosesser. De har stor breddekunnskap og et sterkt engasjement. Vi er imponert av forarbeidet de har gjort. De har hentet inn veldig mye informasjon, sier Wathne. Lanseringer Han understreker at kunnskapen om og strategien rundt produktutviklingen i EWOS er en av faktorene de nye eierne synes er mest spennende. Både eierne og EWOS ønsker å satse hardt på forskning for å utvikle nye produkter og løse utfordringene havbruksnæringen har i dag. Dette kan være knyttet til fôrløsninger som kan bidra til at oppdretterne kan tilpasse seg markedssituasjonen på en enda bedre måte. Der er jeg trygg på at vi skal kunne innfri forventingene og til og med overraske i markedet. Vi har mange gode produktideer til uttesting på forskningsstasjonene, og mange av disse produkt ene er like om hjørnet. Vi har planer om store lanseringer til neste år, sier Wathne. Nye muligheter Hugo Maurstad, partner i Altor Equity Partners, mener det er lovende at EWOS er godt i gang med å utvikle fôr til nye arter, og de nye eierne vil FAKTA: PRIVATE EQUITY-SELSKAPER fortsette å jobbe videre med å fornye og forbedre produktene. Vi startet med det vi mener er den beste fôrprodusenten i verden, og vi vil fortsette samarbeidet med ledelsen for å utvikle selskapet og forbedre dets produkter gjennom forskning og produktutvikling. Forskningsmiljøene i Norge og Chile er i verdensklasse og vil spille en Kjøper opp bedrifter med sikte på å jobbe som aktive eiere og i samarbeid med ledelsen bidra til vekst og utvikling. Slike investeringsfond har god tilgang til egenkapital for å bidra til fortgang i endringsprosessen. Investerer hovedsakelig kapital fra svært store investorer som pensjonsfond, legater og forsikringsfond, men investerer også egne penger i fondene

6 Hvis AGD ikke bare er et blaff, kan det snu opp ned på mange driftsopplegg i tiden framover. Lars Liabø viktig rolle ved å bidra til å tilrettelegge for vekst i eksisterende og nye markeder. EWOS har tatt det første skrittet mot vekst i fremvoksende markeder, og vi forventer å fortsette med å utforske nye muligheter der vi kan dra nytte av kunnskapsbasen vår, sier Maurstad. TROR PÅ FORTSATT VEKST BERGEN: Et sterkt marked også i Utfordringer med lus og gjellesykdom. Håp om bedre rammebetingelser. Forum har bedt seks personer i og utenfor næringen kikke i glasskulen. Kan tenke langsiktig Private Equity-selskaper involverer seg vanligvis i et selskap fra fem til syv år. Målet er å lette overgangen til det neste trinnet i et selskaps utvikling. Bedrifter kan ha nytte av å ha forskjellige eiere på ulike stadier i utviklingen, og private equity-eierskap er en god modell i perioder hvor det er mange interessante og attraktive utviklingsmuligheter. Einar Wathne synes ikke det er problematisk å ha en eier med en tidshorisont på fem til syv år, snarere tvert imot. Jeg synes ikke fem til syv år er kort tid i denne sammenhengen. Det er en tilstrekkelig periode til å planlegge strategisk. Eierne ønsker å bygge verdier over tid og er ikke så opptatt av resultatet i neste kvartal. Det gjør at vi faktisk kan tenke mer langsiktig, sier han. om utsiktene for 2014 Hvordan tror du lakseprisen og markedet generelt vil bli i 2014? Carl-Erik Arnesen Adm. dir. Firda Seafood Jeg tror vi går inn i en periode med mindre fisk enn det markedet trenger. Jeg tror derfor det vil bli høye priser i et sterkt marked. Line Ellingsen Daglig leder Ellingsen Seafood Ut fra stående biomasse tror jeg at også neste år blir godt, spesielt første halvdel. I andre halvår kan vi kanskje merke prispress enkelte uker, men generelt tror jeg 2014 blir et godt år. Lars Liabø Styreformann i Kontali Analyse Alt ligger til rette for at 2014 skal bli et godt år! Det er basert på at det blir en begrenset vekst i utbudet. En varm vinter kan gi god tilvekst og tidlig utslakting og dempe noe av gleden, men ikke dramatisk sett fra norsk side. Trond Davidsen Direktør i FHL Jeg vil nødig spå om prisen, men gitt at vi ikke skal få noen dramatiske hendelser i verdensøkonomien eller at noen markeder blir stengt for norsk laks ligger alt tilrette for et høyt prisbilde. Den globale produksjonen klarer ikke å holde følge med etterspørselsveksten. Eva Kristoffersen Daglig leder Egil Kristoffersen & Sønner AS Jeg har tro på et sterkt marked i 2014, med priser på samme nivå som i Produksjonsbedriftene bør inngå fastprisavtaler slik at de har kontroll på kostnadene overfor detaljistleddet. Arne Hjeltnes Konsernsjef i Creuna Jeg studerer ikke lakseprisen til daglig, men ser den under liggende etterspørselen her og der hele tiden. Laks øker, og prisen vil holde seg god lenge. Bærekraft i ryggmargen Wathne forsikrer at EWOS kommer til å fortsette å ha en høy standard på kvalitet, bærekraft og miljø. Det ligger i ryggmargen vår og er en bærebjelke i utviklingen i selskapet. Her har de nye eierne gitt oss full støtte. Det blir enda mer oppmerksomhet på samfunnsansvar, og det er vi beredt til å videreutvikle. Vi kommer til å fortsette med samme type bærekraftsrapportering, sørge for at råstoffene vi bruker er bærekraftige, at vi fremmer miljøvennlige løsninger knyttet til fiskehelse og at vi utvikler miljøeffektive fôrprodukter. Wathne har fått positive tilbakemeldinger fra kundene, og de ansatte i EWOS er også veldig inspirert. Dette er svært spennende for oss i ledelsen. I EWOS er det en motivert gjeng som ser eierskiftet som en mulighet. Vi har en sterk kultur og mye stolthet i organisasjonen, og denne prosessen har forsterket samhandlingen og fellesskapsfølelsen i selskapet. Hva blir den (evt. de) største utfordringen for næringen i årets om kommer? Hva er det viktigste den nye regjeringen bør gripe fatt i mht. havbrukspolitikk generelt og/ eller næring og finans? Den største utfordringen for næringen i året som kommer er biologisk. Lakselus og gjellelidelser. Forutsigbare rammebetingelser som sørger for en jevn vekst. En årlig økning i MTB for alle, hensyntatt markedet. Det eksisterende strenge regelverket og kontrollrutiner fra myndig hetene vil ivareta bærekraften. Lus vil nok også prege Koordinert behandling og brakklegging av soner er viktige tiltak. Mht. sykdom frykter jeg mest at AGD vil etablere seg også i Nord-Norge. Det er viktig å etablere soner og begrense frakt av biologisk materiale for å redusere risiko for sykdomsutbrudd. Etablere et reguleringsregime som gir forutsigbar vekst. En vekst bør komme gjennom økt MTB og ikke ved tildeling av nye konsesjoner. Videre bør den nye regjeringen se på søknadsprosesser knyttet til lokaliteter. Det vil være mulig å korte ned på behandlingstiden på enkelte områder. Eksempelvis bør en utvidelse av MTB hvor man ikke skal gjøre endringer i selve anlegget, kun være en meldeplikt til Kystverket og kommunen i stedet for full søknadsrunde. Lus, lus, lus, lus Slik det er i dag er vekstmulighetene i Norge (og det er nesten bare her vi kan vokse, gitt dagens teknologi) betinget av at næringen kan overbevise politikerne om at en har kontroll på lusen. Dette krever nye løsninger som kan oppnås gjennom avl, forbed ring av dagens merder, behandlings metoder etc. En helt annen bekymring er de mange tilfellene av AGD som har dukket opp i år. Hvis dette ikke bare er et blaff, kan det snu opp ned på mange driftsopplegg i tiden fremover. Lage enkle rammebetingelser som gir muligheter for fortsatt vekst i produksjonen. Å håndtere utfordringer med lus og rømming vil stå høyt på agendaen. Det samme vil fiskehelsespørsmål, som blant annet å redusere smittespredning av PD og ikke minst å håndtere AGD dersom vi får en utvikling i utbredelsen av denne. Ellers vil videre vekst være tema i ulike former - ikke minst i lys av støyen rundt tildelingsrunden av 45 konsesjoner. Næringen kan selv håndtere mange av sine utfordringer, men det myndighetene kan og skal bidra til, er å gi næringen rammer for videre utvikling. Næringen har et sterkt behov for forutsigbarhet. Den største utfordringen er å holde seg innenfor en absolutt lusegrense, uten at lusen blir resistent for de midlene som finnes. Høye priser på laks kan medføre kon kurser blant videreforedlingsbedrifter. Dette kan bli en ekstra utfordring i året som kommer. Det er viktig å gi rammebetingelser som kan føre til helårlig drift i slakterier og filetfabrikker (gjennomsnittlig MTB). Spesielt ettersom mulighetene for permitte ring av ansatte i fiskeindustrien skal skjerpes inn. Utfordringene er i alle fall to, og de henger sammen. For det første er det viktig å bygge næringen stor. Havbruk kan være de grønne arbeidsplassene vi skal leve av etter oljen. Det andre er bærekraft. Jo flinkere man er, desto mer tilslutning for å vokse. Jeg synes konsesjonssystemet bør endres. Mer av verdiskapningen bør tilfalle kommunene, enten mer av konsesjonsavgiften/ lisens avgiften og selvsagt mer av selskaps skatten, slik at kommunene ser at dette er gode arbeidsplasser og viktig for lokal verdiskapning. Generelt bør mer makt flyttes ut av direktorat og inn i folkevalgte organer, miljøkravene må holdes høye, og det er viktig med bedre vilkår for små bedrifter

7 Professoratet kan bidra til større bredde i forskning for å legge til rette for fremtidig vekst for næringen. Endre Sæter SPLEISELAG GIR LAKSEPROFESSORAT TRONDHEIM: EWOS er blant støttespillerne når Norges første lakseprofessor skal ansettes ved NTNU. Stillingen vil bli lyst ut på nyåret, og vi håper å ha rett person på plass i løpet av 2014, sier Alf Jostein Skjærvik, styreleder i Midtnorsk Havbrukslag. Bærekraftig vekst Det er en uttalt ambisjon å femdoble oppdrettsnæringen i Norge innen 2050, og det krever forskning som bidrar til at veksten foregår på en bærekraftig måte. Derfor har EWOS gått inn som en av fem samarbeidspartnere i et spleiselag som bidrar med kroner hver. I tillegg kommer FHL og næringsaktører i Midt-Norge. Bidragsyterne finansierer stillingen i fem år, deretter er NTNU forpliktet til å videreføre professoratet. Kostnadsrammen per år er 1,3 millioner kroner. Mange utfordringer Det er relativt vanlig at næringsaktører gir starthjelp til forskning på felt der man trenger ny kunnskap, og Skjærvik setter pris på at det i dette tilfellet er mange aktører som går sammen om å møte utfordringer som lakselus og miljøpåvirkning innen oppdrett. Ny kunnskap er avgjørende dersom veksten skal fortsette, og Midt-Norge er midt i blinken for å utvikle et slikt kunnskapsmiljø. NTNU er allerede verdensledende på teknologi, og dette vil bli kombinert med andre suksess faktorer som miljø og biologi, sier Skjærvik. Han er overbevist om at professoratet vil ha livets rett også etter at de fem årene med støtte fra næringen er over. Vi håper mange gode kandidater vil kjenne sin besøkelsestid, i lys av næringens betydning for fremtiden. Men det er selvsagt NTNU som styrer dette løpet og som skal vurdere kandidater. FAKTA: STØTTESPILLERNE Gaveprofessoratet etableres hos Institutt for biologi ved NTNU i Trondheim. EWOS, Skretting, Sparebank1 Midt Norge, Aqualine og Sintef står bak som bidragsytere, sammen med næringsaktører i Midt-Norge. Næringsaktørene er: Lerøy Midt, Marine Harvest, SalMar, Midt-Norsk Havbruk, Salmonor, Bjørøya Fiskeoppdrett, AquaGen, SinkabergHansen og Åsen Settefisk. Bredde i forskningen EWOS drifter allerede et av verdens største forskningsmiljøer knyttet til fiskeoppdrett, EWOS Innovation. Det er likevel viktig å støtte andre initiativer for å styrke bærekraften enda mer. Det nye profes soratet kan bidra til større bredde i forskning for å legge til rette for fremtidig vekst for nær ingen, sier salgs- og markedsdirektør i EWOS, Endre Sæter. Ny tenketank Samtidig med offentliggjøringen av det nye professoratet, lanserte Midtnorsk Havbrukslag etableringen av verdens første tankesmie for havbruk, Aquavita havbruksnæringens svar på Civita. Dette er et langsiktig prosjekt, men vi er i gang. Vi ønsker å løfte blikket fra dagens utfordringer til morgendagens muligheter, sier Alf Jostein Skjærvik. AVTALE: Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim (t.v.) og styreleder for Midtnorsk Havbrukslag, Alf Jostein Skjervik, etter undertegnelsen av avtalen. FOTO: FHL VIKTIG OG SPENNENDE TRONDHEIM: Gaveprofessorat av denne typen bidrar til å styrke vårt samarbeid med industri og næringsliv. «Lakseprofessoratet» er det første i sitt slag knyttet til opp drettsnæringen og er derfor viktig og spennende. Det sier dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT), Anne Borg. Hun kan fortelle at NTNU de siste 13 årene har hatt et satsingsområde med tittel «Marin og maritim forskning». Det avsluttes ved utgangen av året. Fra 2014 etableres «Havromsteknologi og havromsvitenskap». Dette betyr at marin sektor fortsatt vil være et satsingsområde ved NTNU, og her passer gaveprofessoratet meget godt inn. Mer forskning Borg påpeker at det nye professoratet, som ligger innenfor feltet Marin akvakultur, vil utgjøre en styrking av dette fagområdet ved NTNU. Vi får økt kapasitet til å delta i forskningsprosjekter rettet mot havbruksnæringen, og vi kan styrke rekrutteringen av gode studenter. Slik kan antall kandidater uteksaminert innen dette feltet økes i tråd med næringens behov. SAMARBEID: Dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Anne Borg, ser frem til et enda bedre samarbeid med næringen. Høy faglig kompetanse Hvilke type kandidater vil dere være på utkikk etter? Vi søker selvsagt en person som har høy faglig kompetanse. Videre legges det stor vekt på kvalifikasjoner innen undervisning i emner og veiledning av både master- og doktorstudenter. Det er også viktig at den som ansettes kan bidra til å videreutvikle det gode samarbeidet vi allerede har med havbruksnæringen, sier Anne Borg. EN VINN-VINN- SITUASJON OSLO: Miljøstiftelsen Bellona hilser det nye professoratet hjertelig velkommen. Bedre dialog mellom næring og akademia. Felles utforming av hvilke problemstillinger som er viktige. Dette er avgjørende for å bedre næringens evne til å produsere sunn mat, kunne vokse og samtidig redusere miljøbelastningen, sier Sigurd Enge (bildet) rådgiver for marin forvalting i Bellona. Han tror at forsknings- og utdanningsinstitusjonene kan bidra til å stille de riktige spørsmålene og danne grunnlag for å sikre en bærekraftig utvikling i havbruksnæringen. Mye å gripe fatt i Enge mener det er nok av temaer for et slikt professorat. Han nevner medisin- og vaksinebruk, miljøeffekt og utvikling av oppdrettskonsepter med flere arter. Og i tillegg kommer materialteknologi, rømmingssikring, lukkede anlegg, overvåking og sporbarhet. Dette er temaer hvor ny kunnskap kan bedre næringens konkurransekraft og bærekraft. Resultatene teller Han er ikke skeptisk til såkalte «gaveprofessorater» der næring og akademia samarbeider. Denne type finansiering har vi sett i flere bransjer. Det finnes fallgruver med negativ påvirkning på hva forskerne skal fokusere på, og ikke minst er det en utfordring for integriteten forskere er helt avhengig av. Men det er resultatene som teller, mener Enge. Jeg er overbevist om at et tettere samarbeid og finansiering er en vinn-vinn-situasjon. Jeg tror ikke næringsaktørene er interessert i å svekke troverdigheten til sine egne investeringer ved utidig innblanding

8 SMERTELIGE ERFARINGER MED AGD MEALL MHOR: En av lokalitetene til The Scottish Salmon Company på vestkysten av Skottland. Foto: Alan Dykes AGD var den mest tapsbringende laksesykdommen i Skottland og Irland i Oppdrettere ble tatt på sengen og hardt rammet. FAKTA: THE SCOTTISH SALMON COMPANY Jo lengre tid før man tar affære, jo mindre effektiv synes behandlingen å være, og faren for nye infeksjoner og dødelighet øker. Det er om å gjøre å sette inn tiltak før man merker effekt på fiskens ytelse, sier Camilla MacDonald, biolog i The Scottish Salmon Company. Hun mener at bransjen i Skottland som helhet ble tatt på sengen i 2012 fordi man aldri hadde opplevd AGD i en så stor skala. Tidligere tilfeller hadde kun vært sporadiske. Brått og uventet David Morrice, salgs- og markedssjef i EWOS UK, forteller om hvordan han opplevde fjorårets smittebølge på de britiske øyene. AGD dukket opp over alt fra sent på våren og ut året. Både langs kysten av Skottland og Irland, og kanskje enda mer rundt Orknøyene og Shetland, trass i at det der er kaldere vann. Smitten kom brått og brutalt, og få av oppdretterne var godt nok forberedt. Erfaringene var smertelige. Der man kom sent i gang med å behandle fisken, kunne vi registrere opptil prosent høyere dødelighet enn normalt. Det var mange oppdrettere som fikk en skikkelig økonomisk smell, og det paradoksalt nok i en tid med høye laksepriser. Smitten kom brått og brutalt, og få av oppdretterne var godt nok forberedt. David Morrice David Morrice husker at han i fjor høst snakket med norske kolleger og var temmelig sikker på at ikke AGD ville bli et stort problem på den andre siden av Nordsjøen. Der tok jeg tydeligvis feil! Bransjen har lært Camilla MacDonald mener situasjonen i Skottland er mye bedre i år enn i fjor. Kanskje har vi fått hjelp av en kald vår og mindre gunstige forhold for amøber, men alt i alt tror jeg bransjen har lært. Man har tilpasset seg for å håndtere eventuell ny AGD-smitte raskt og effektivt, sier MacDonald. Vi har gjort ulike undersøkelser med overvåking og diagnostikk, både internt og i samarbeid med tredjeparter. Vi arbeider hardt for å være i stand til å håndtere en potensiell AGD-utfordring uten at det utvikler seg til et fullt klinisk utbrudd. Mange faktorer Gunstige miljøforhold for amøber, høy sjøtemperatur og høy saltholdighet kan kobles til områder med høyere smittepress, mener MacDonald. Men det er også mange andre faktorer som må vurderes. For eksempel lokalitetens plassering, biomasse, fiskestørrelse og andre gjellesykdommer. Alt dette kan påvirke i hvilken grad fisken er mottakelig for AGD. Kun hydrogenperoksid I Scottish Salmon Company har man kun brukt hydrogenperoksid i behandlingen av laks som har vært smittet. Til tross for det fuktige, skotske været, er ikke tilgangen på ferskvann stor nok, og det har ikke vært praktisk mulig med vannbad. Hydrogenperoksid ser ut til å være effektivt, men virkningen synes å synke jo senere man HAR LÆRT: Camilla MacDonald tror bransjen nå er i stand til å håndtere nye AGD-utfordringer. tar affære. Da kan også behandlingen være mer risikabel på grunn av dårligere gjelletilstand. Hydrogen peroksid er et irritasjonsmoment i seg selv, så gjellestatusen må vurderes før behandlingen settes i gang. Dette er spesielt viktig når sjøtemperaturen er høy, sier MacDonald. Informasjon og oppfølging I fjor høst ble EWOS avert lansert på det britiske markedet som følge av AGD-problemet. David Morrice og hans kolleger brukte også mye ressurser på informasjon og oppfølging overfor»» FIKK SVI: Mange oppdrettere fikk en skikkelig økonomisk smell i fjor, sier David Morrice. kundene. Det ble foretatt målinger og analyser fra uke til uke. Vi måtte gjøre en ekstra innsats, for kundene våre hadde kommet i en fortvilet situasjon. Nå, ett år senere, ser vi at situasjonen er en helt annen. I fjor var det mye forvirring, nå er kunnskapen om AGD langt bedre, og oppdretterne er bedre forberedt med hensyn til riktig fôr og den infrastrukturen som kreves dersom man vil behandle laksen med ferskvann eller hydrogenperoksid, sier Morrice. Selskapet står for ca. 20 prosent av all skotsk lakseproduksjon. Er engasjert i alle faser av verdikjeden, fra smoltproduksjon til slakting, foredling og salg. Anleggene ligger på vestkysten av Skottland, fra Hebridene i nord til Argyll og Arran i sør. Testet EWOS avert Camilla MacDonald forteller at Scottish Salmon Company prøvde EWOS avert høsten Dessverre fullførte vi ikke en helt pålitelig studie med kontroll-lokaliteter. Det er derfor vanskelig å vurdere om dietten gjorde en betyde lig forskjell for nærvær eller fravær av amøbeinfeksjon. Men vi føler at EWOS avert var gunstig for generell helse, ytelse og overlevelse ved transport

9 Det meste av kunnskap og erfaring opparbeides gjennom «learning by doing». Tor Atle Mo VÆR FØRE VAR MED EWOS AVERT BERGEN: EWOS avert ble i fjor lansert på de britiske øyene og er nå også ute på det norske markedet. PARAMOEBA PERURANS: Slik ser amøben (størrelse µm) ut i et scanning elektronmikroskop. Den antar forskjellige former, og bildet til høyre med lange «utstikkere» viser trolig amøbens spredningsstadium. Foto: Jannicke Wiik-Nielsen, Veterinærinstituttet. OPPTIL 80% DØDELIGHET OSLO: AGD kan være en svært alvorlig sykdom og kan forårsake betydelig tap for oppdrettsselskapene. Dødeligheten hos laks med AGD er ofte mellom 10 og 20 prosent, men kan være mye høyere hvis det ikke gjennomføres effektive bekjempelsestiltak. I tillegg kan de gjenlevende individene ha dårligere tilvekst og oppdrettsselskapene har kostnader knyttet til overvåking og ulike former for tiltak, sier Tor Atle Mo, leder ved Seksjon for parasittologi ved Veterinærinstituttet prosent dødelighet Han forteller at på lokaliteter der AGD forekommer i samspill med andre gjelleinfeksjoner og gjelleproblemer, kan dødeligheten være opptil 80 prosent. I laboratorieforsøk, der det ikke gjennomføres bekjempelsestiltak og der fisken ikke har andre infeksjoner, ligger dødeligheten vanligvis på prosent. I tidligere år har AGD bare forekommet sporadisk i Norge. Det var fire AGD-påvisninger i 2006 og fire-fem høsten OMFATTENDE: Omfanget av AGD-smitten har vært større enn det selskapene ventet, sier Tor Atle Mo. Men i 2013 har det vært mange amøbepåvisninger og AGD-utbrudd på lokaliteter fra Vest-Agder til Trøndelag, de fleste i Rogaland og Hordaland. Det norske «bildet» ligner det som tidligere har vært i Irland og Skottland. Der var AGD en sporadisk sykdom i mange år før det i nærmest ble en eksplosiv økning, sier Mo. Internasjonalt samarbeid Veterinærinstituttets forskere har fulgt nøye med på AGD-utviklingen i andre deler av verden. De har kontakt med kolleger i blant annet Australia, Irland og Skottland og blir jevnlig informert om status i disse landene. For oss har denne informasjonsflyten vært viktig. Vi har kunnet komme raskt i gang med ulike innovasjons- og forskningsprosjekter som igjen skal ligge til grunn for våre anbefalinger til forvaltning og næring under norske forhold. Også norske oppdrettsselskaper har hatt god kontakt med kolleger i andre land som de helt sikkert har lært mye av, sier Mo. Må dele erfaringer Han mener at fjorårets smittebølge i Irland og Skottland gjorde at AGD-smitten ikke ble like brå og brutal for norske oppdrettsselskaper. Men omfanget har nok vært større enn det selskapene ventet, noe som har gitt større utfordringer knyttet til kapasitet og logistikk. Mo påpeker at mange norske oppdrettere har forberedt seg på AGD, men i tilknytning til nye sykdommer er det mye som ikke kan læres gjennom forelesninger og studieturer. Det meste av kunnskap og erfaring opparbeides gjennom «learning by doing». Det er grunn til å tro at norsk oppdrettsnæring vil være mye bedre rustet til å håndtere AGD-utfordringene i årene som kommer, sier Tor Atle Mo. Han håper at alle som har vært involvert i arbeid med AGD, lager en oppsummering når sesongen er over. Deretter bør noen få i oppgave å sammenstille all kunnskap og erfaring og deretter spre FAKTA: AMØBEGJELLESYKDOM (Engelsk: Amoebic Gill Disease, AGD) ble første gang påvist i Tasmania i 1986 og har i flere tiår påført oppdrettere på den australske øyen store tap. I Norge ble vi introdusert for problemet høsten 2006 i fire anlegg sør på Vestlandet. AGD skyldes den parasittiske amøben Neoparamoeba perurans. Rammer gjerne der det er høyt saltinnhold og høy sjøvannstemperatur (over 17 grader), men utbrudd har forekommet helt ned mot 6 grader. Amøben kan også smitte for eksempel leppefisk og rognkjeks. Den lever både parasittisk og fritt i vannmassene og kan overleve i sedimenter og på nøter. denne. Dermed vil en samlet norsk oppdrettsnæring være bedre rustet til å håndtere amøbegjellesykdommen i fremtiden. David Morrice, salgs- og markedssjef i EWOS UK, forteller at de ønsket å gi et tilbud som kunne gjøre fisken mer robust og bidra til at fisk som var AGD-smittet kom fortere til hektene igjen. Vi er stolte over at EWOS Innovation hadde den spesifikke kunnskapen allerede i fjor. Tiden var knapp, men da vi kontaktet EWOS Innovation, viste det seg at de allerede hadde klar en god løsning i form av EWOS avert. Produktet ble tilgjengelig for kundene i månedsskiftet august-september. Gode tilbakemeldinger Ragna Heggebø, produktsjef for funksjonelle fôr i EWOS, er glad for at EWOS avert nå kan tilbys det norske markedet. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra UK, og vi er stolte over at EWOS Innovation hadde den spesifikke kunnskapen allerede i fjor. Slik kunne EWOS presentere et fôr som svarte til de utfordringene kundene sto overfor der og da. Anbefaler å styrke fisken Hun forteller at interessen for EWOS avert har vært stor også i Norge. Det er tydelig at mange ser på mulig heten for å beskytte fisken mot AGD gjennom fôrløsninger. Det er viktig at vi nå forsøker å trekke veksler på erfaring som er høstet gjennom to «sesonger» med AGD i UK, det gjelder både vi som arbeider med fôr og oppdrettere, sier Heggebø som Ragna Heggebø forventer at de aktive utbruddene vil avta nå når temperaturen er på vei ned. Da vil det være viktigst å styrke fisken etter behandling, både i forhold til håndteringsstresset og ved at slimlaget kan trenge litt ekstrahjelp før vinteren kommer for alvor. En kur med EWOS boost vil være et godt valg for dette formålet. Vær forberedt David Morrice har følgende råd til norske oppdrettere: Vær ekstra nøye med kontroll av fisken. Ha en klar strategi for hvordan dere vil møte en eventuell AGD-smitte med hensyn til tiltak som vannbading eller behandling med hydrogenperoksyd. Og ikke minst: Gi fisken fôr som gjør den sterkere og bedre rustet til å takle en slik situasjon. GODE TILBAKEMELDINGER: Ragna Heggebø er glad for at EWOS avert nå kan tilbys det norske markedet.

10 Vi mener EWOS ice er bra gjennom hele den kalde perioden. Ernst M. Hevrøy PROPPFULL AV ENERGI BERGEN: EWOS ice er laksens beste venn gjennom vintersesongen, skreddersydd for økt tilvekst når sjøtemperaturene er lave. UTFORDRING: Vær rustet for lave sjøtemperaturer og kort daglengde. TEKST: Lasse Bergesen Lave sjøtemperaturer og kort daglengde kan gi oppdretterne utfordringer gjennom vintersesongen. Det er et mindre tidsvindu der man kan sørge for at fisken får nok mat. Et energitett fôr som EWOS ice vil øke tilvekstpotensialet på lokal iteter hvor utfôringen er begrenset i forhold til fiskens evne til å ta opp næring underfôring som det kalles. En krone per kilo EWOS ice er designet for å øke fiskens tilvekst gjennom vintersesongen. Produktet inneholder en større andel fiskemel, og har i tillegg høyere næringstetthet enn standardfôr. Vi mener vi har utviklet et optimalt vinterfôr, sier produktsjef vekstfôr Ernst M. Hevrøy. Beregninger EWOS har foretatt viser at bruk av EWOS ice i en situasjon med underfôring vil gi over én krone mer i fortjeneste per kilo fisk produsert og solgt enn ved bruk av standardfôr. EWOS ice inneholder også en høyere andel av vitamin E som kan bidra til bedre slaktekvalitet, samt vitamin C som virker som en antioksidant i biologiske prosesser. Sikkerhet mot underfôring EWOS ice har en optimal oljeblanding som gir høy fordøyelig energi ved lave temperaturer. Pelleten inneholder over 30 prosent fiskemel, og med fire prosent større andel fordøyelig energi enn standardfôr, vil både fôrfaktor og vektøkning være forbedret ved lik utfôring. Laksens fordøyelse og metabolisme tilpasser seg sjøtemperaturene. Ved lavere temperaturer går energiprosessene og metabolismen saktere, fisken spiser mindre og har mindre vekstpotensial. Da er det en fordel å ha en energitett pellet som gir bedre energiutnyttelse med lavere fôrfaktor og sikrer fisken mot å bli underfôret, sier Hevrøy. Bør starte nå Han understreker at fôret også er praktisk for anlegg som ikke er dimensjonert til å håndtere store biomasser, fordi samme mengde energi til fisken vil kreve mindre fôrvolum, og fôret derfor blir lettere å få ut til fisken. Vi mener EWOS ice er bra gjennom hele den kalde perioden. Det bør brukes fra rundt åtte grader og lavere. Nå er sjøtemperaturen rundt ti grader på Vestlandet, åtte i Midt Norge og enda lavere i Troms og Finnmark, så tiden er definitivt inne, sier Hevrøy. EWOS Ice ble klart for salg i begynnelsen av desember. FAKTA: EWOS ICE Protein 36% Fett 36,7% DE(8 C) 22,5MJ DE(4 C) 22,5MJ Fiskemel >30% EPA+DHA >7,5% OPTIMALT: Vi mener vi har utviklet et optimalt vinterfôr, sier produktsjef vekstfôr Ernst M. Hevrøy. Vitamin C 250mg/kg Vitamin E 250mg/kg BERGEN: Det er viktig å kunne komme sammen, diskutere settefisk og få input på hva som skjer rundt omkring. EWOS må fortsette med Microteket! TEKST OG FOTO: Hans Brundtland Inge Robberstad, avdelingsleder i Bremnes Seashore avdeling Gjeravågen, var en av mange fornøyde deltagere da Microteket ble arrangert for tolvte gang. Rekordpåmelding De siste årene har det vært parallelle arrangementer i Bergen og Trondheim, og dette var tilfellet også i år. Det var mer enn 60 deltagere på Clarion Hotel og Congress i Trondheim, mens nesten 100 var til stede på Hotel Terminus i Bergen uken etter. Oppslutningen rundt Microteket øker jevnt og trutt fra år til år, selv om det er hard konkurranse med andre møter og samlinger. Vi tror dette POPULÆR MØTEPLASS skyldes at vi har et godt faglig program og at deltagerne trives i en fin sosial setting, sier primus motor Tor Egil Skår i EWOS. Høyt faglig innhold Sammen med kollega Hans Jørgen Baglo i Trondheim og Silje Sveen i Bergen har han trukket i trådene både før og under arrangementet. Jeg var med helt fra starten av for tolv år siden. Før det hadde vi mange mindre møter rundt om i landet, men det var ofte vanskelig å få gode nok foredragsholdere alle steder. Derfor etablerte vi Microteket med store, attraktive møter, sier Tor Egil som snart starter planleggingen av neste års samling.»» INTERESSANT: Alle spisset ører da Solveig Nygaard fra FoMAS orienterte om siste nytt fra fiskehelsefronten. Både for å sikre tilstrekkelig antall hotellplasser og få på plass de rette fagfolkene. Vi tar gjerne imot innspill til programmet både fra kunder og andre interesserte. Spennende program Da Forum besøkte Microteket i Bergen, vanket det mye ros til arrangøren. Det er en veldig god samling med mange dyktige foredragsholdere. Blant annet var det spennende å få siste nytt om årets rogn fra SalmoBreed og AquaGen. De har tydeligvis gjort en god og grundig jobb, sier Inge Robberstad som også med særlig interesse fulgte innlegget

11 på Microteket Har du innspill til tema Microteket kan AKTUELT ta opp neste gang? ANNE MARTHA HEIDAL, FEMANGERLAKS AS: Jeg vil gjerne ha flere innlegg om smoltifisering generelt, og erfaringer fra ulike anlegg, for eksempel med lysbruk. ØYVIND HOLSEN, NESFOSSEN SMOLT : Jeg oppfordrer arrangøren til å fortsette med tema om skånsom håndtering fra vi mottar rogn og til smolten leveres i brønnbåten. INGE ROBBERSTAD, BREMNES SEASHORE GJERAVÅGEN: Slam! Jeg tror det går mye ressurser fra settefiskanlegg rett i havet, ressurser som burde vært brukt på en mer fornuftig måte. STEFFEN GÜNTHER, SÆVAREID FISKEANLEGG: Et viktig tema som kan tas opp, er brønnbåttransporten av smolt. Spesielt forholdene under lasting og lossing. PROGRAMMET OPPSUMMERT Microteket 2013 ble avholdt november i Trondheim og november i Bergen. Her er en kort oppsummering av programmet: til Solveig Nygaard fra FoMAS om siste nytt fra fiskehelsefronten. Da spisset vi ører alle sammen, for dette angår jo hele næringen. Selv om jeg ikke er veterinær eller fiskehelsebiolog, er det veldig viktig å være oppdatert på sykdommer og parasitter og hvilke utfordringer vi sannsynligvis kommer til å møte. Steffen Günther Viktige forsker-bidrag Silje Sveen i arrangørstaben setter pris på at så mange flinke forskere kunne bidra. For eksempel Sigurd Handeland i Uni Research. Han har et levende engasjement for forskning om smoltifisering av laks, både i oppdrett og ute i naturen. I tillegg er han opptatt av å bedre overlevelsen og tilbakevandringen av vossolaksen, sier Silje som også nevner prosjektet «Fitness Fish» som viser at optimale strømforhold i karene for yngel og smolt gir robust fisk og bedre fiskehelse. Et annet godt eksempel er Harald Takle fra Nofima som tok for seg beinmineralise ring og misdannelser i både gjennomstrømmings- og resirkuleringsanlegg. I det hele tatt er forskernes tilstedeværelse svært viktig for Microteket. Alltid noe nytt Øyvind Holsen, seniorrådgiver i Nesfossen Smolt synes Microteket er en god tradisjon og et fint treffpunkt for settefiskfolk. Det store fremmøtet viser tydelig at arrangementet er populært! Det skjer alltid noe nytt i denne næringen, derfor trenger vi slike samlinger der vi kan oppdatere oss og være forberedt på nye utfordringer innen drifting, nye vaksiner, avlsarbeid, fiskehelse og lignende. Holsen satte særlig pris på innlegget til Torstein Kristensen fra NIVA om vannmiljø i settefiskanlegg. Det samme gjelder temaet som Lars Speilberg fra ScanVacc tok opp: Erfaringer med sedasjon av fisk. Helseoppdatering Steffen Günther, produksjonsleder ved Sævareid Fiskeanlegg, sier han fikk nyttig informasjon fra FoMAS om fiskehelsesituasjonen. Selv om jeg ikke er veterinær eller fiskehelsebiolog, er det veldig viktig å være oppdatert på sykdommer og parasitter, sier Günther som fremholder Microteket som en av årets viktigste møteplasser. Her kan jeg knytte kontakter med kolleger, kunder og leverandører. Trening av yngel Han får støtte fra Anne Martha Heidal i Femangerlaks: Det er en fin tilstelning med mange aktuelle tema, for eksempel de ulike forsøkene som er gjort med trening av yngel. Det var interessant å få vite at yngel med god utholdenhet både har bedre overlevelsesevne og lavere stressnivå, sier Heidal. Hun legger til: Og så er det alltid kjekt å treffe både kjente og ukjente i næringen og dele erfaringer og utfordringer! FULL SAL: Nærmere hundre settefiskengasjerte deltok på Microteket på Hotel Terminus i Bergen. I SENTRUM: Et knippe av foredragsholderne under Microteket. F. v. Dag Knappskog fra MSD, Wiggo Edvardsen og Torleif Nerbøvik fra FUPE Systems, Tor Egil Skår fra EWOS og Solveig Nygaard fra FoMAS. Nytt fra EWOS: Produktsjef for settefisk Tor Egil Skår viste produksjonstall fra markedet og EWOS anbefalinger i forhold til sine produkter. Vannmiljø i settefiskanlegg: NIVA-forsker Torstein Kristensen snakket om utfordringer ved vannmiljø og hvilke tiltak som kan gjøres for å gi et optimalt miljø i karene. Erfaring med sedasjon av fisk: Lars Speilberg fra ScanVacc viste metoder for å berolige fisken slik at den kan håndteres på en enkel og skånsom måte og samtidig redusere stress. Fiskehelse i settefiskanlegg: I Bergen var det veterinær Solveig Nygaard fra FoMAS som tok for seg de viktigste utfordringene med fiskehelse i settefiskanlegg. Hun kunne vise til at det er spesielt dårlig smoltifisering som gir flere problemer enn tidligere. I Trondheim var det Asgeir Østvik fra Havbrukstjenesten som presenterte utfordringer i sitt område. Immunitetsutvikling i fisken etter vaksinering: Dag Knappskog i Bergen og Ingebjørg Sævareid i Trondheim, begge fra MSD forklarte hvordan temperaturen kan være med å påvirke immunitetsutviklingen. Forsøksdesign og praktisk gjennomføring: Jannicke Vigen og Elisabeth Eie fra EWOS Innovation holdt et innlegg om hvordan de gjennomfører forsøk og hva de må ta hensyn til for at forsøket blir gjennom ført på en vitenskapelig måte. Fremtidens lys i settefiskanlegg: Represen tanter fra FUPE systems orienterte om LED-lys og hvor effektive disse lysene kan være sammenlignet med tradisjonelle lys. De kunne blant annet fortelle hvorfor grønt lys gir en roligere fisk. Vossolaksen kjempen som forsvant: Sigurd Handeland fra Uni Research fortalte om historikken til vossolaksen, og hvordan konkrete tiltak har klart å øke bestanden i Vosso-elven. Trening av yngelen, effekt på vekst og overlevelse: Seniorforsker Harald Takle fra Nofima kunne fortelle hva som er ideell strømhastighet i karene og hvor viktig et stabilt strømbilde er for å kunne produsere god smolt. Nytt om årets rogn: AquaGen og Salmo Breed hadde innlegg om sin produksjon av rogn, og hvilken innvirkning QTL rognen har på kvaliteten og den reduserte dødeligheten som erfares på fisk i felt

12 Vi skal ha hjerte for de svakeste og være de unges beste venn. Inga-Alice Næss Blaha EWOS gir hvert år en pengegave til en organisasjon som fortjener støtte. I 2011 falt valget på Frelsesarmeen og i fjor gikk pengene til Støtteforeningen for kreftsyke barn. I år er det Natteravnene som får nyte godt av julegaven. GATELANGS I 20 ÅR BERGEN: Det er en stjerneklar og kjølig fredagkveld. Gjennom bergensgatene vandrer en tropp iført knallgule, selvlysende vester. Natteravnene. FOTO: Vidar Langeland I mer enn 20 år har den frivillige organisasjonen bidratt til økt trygghet i byer og tettsteder over hele landet. De er synlige og tilgjengelige, noe som i seg selv virker dempende på vold og hærverk. Det er imponerende at folk bruker kveldene sine på å gjøre byen trygg for ungdommene våre, sier markedsføringssjef i EWOS, Hege Hovland. På gateplan Sammen med kollegene Ståle Theimann og Asbjørn Dyrkorn Løland har hun sluttet seg til Natteravnene som er ute hver fredag og lørdag mellom klokken elleve og tre. I spissen går daglig leder for Natteravnene i Bergen, Inga-Alice Næss Blaha (67). Hun er godt kjent for sin omtanke for de svakeste i samfunnet. For to år siden fikk hun og ektemannen Tor Blaha den høythengende utmerkelsen «Årets bergenser», blant annet for sin innsats i byens rusmiljø. Startet i Sverige Selv om det er høysesong for julebord, er det en relativt stille kveld, og Inga-Alice har god anledning til å fortelle om Natteravnenes virksomhet. Det var opprinnelig en svensk idé. «Farsan och morsan på stan» og «Nattuglorna» var tiltak som lett lot seg overføre til norske forhold. Bergensavdelingen ble stiftet i 1992, blant annet som et resultat av «Maxime-drapet» året før, der en ung dørvakt mistet livet. Vi har holdt det bokstavelig talt gående i mer enn 20 år, og mange av ravnene har vært med helt siden starten. Eldstemann er over 80 år, sier Inga-Alice. En rolig natt I Bergen konsentrerer Natteravnene seg særlig om Torgallmenningen og tilstøtende områder. De tre EWOS-representantene blir forbløffet over all detaljkunnskapen Inga-Alice og co. har opparbeidet. Når følget passerer utestedet Scotsman rundt midnatt, kan hun fastslå hvordan natten vil arte seg. Lang kø utenfor Scotsman indikerer at det vil bli hektisk når utestedene stenger. Nå er det ingen kø, ergo blir det en rolig natt med lite bråk. Ungdom i endring Da Natteravnene så dagens lys, var målet å passe på ungdommer i alderen 14 til 19 år, men Inga-Alice forteller at tidene har forandret seg. Vi ser tydelig at det ikke lenger er så mange ungdommer som reker gatelangs. Jeg tror endringen skyldes sosiale medier. De trenger ikke lenger samles i sentrum for å holde kontakt med hverandre. Derfor retter natteravnene stadig oftere blikket mot det man kan kalle unge voksne. Her tar vi oss stadig av personer som har fått i seg noe de ikke har tålt, enten det er alkohol eller andre stoffer. Særlig er det bekymringsfullt å se så mange unge kvinner som mister sans og samling. Heldigvis har vi et godt samarbeid med politi og legevakt. De er på alerten når vi ringer dem. Nyter stor respekt Det er en regel at Natteravnene ikke skal in volvere seg i voldsepisoder. Da trekker vi oss unna og melder fra til politiet. Vi skal ha hjerte for de svakeste og være de unges beste venn. Vi ønsker ikke å ta parti slik UNGDOMMENS VENN: Inga-Alice Næss Blaha kjenner Bergens natteliv til fingerspissene og har god dialog med alle ungdommene hun møter. at vi kan bli stevnet inn som vitner i rettssaker, sier Inga-Alice. Natteravnene jobber kun forebyggende, men nyter stor respekt. Gemyttene roer seg ofte straks ungdommene ser de gule vestene. Vi avverger også annen kriminalitet, for eksempel har vi god oversikt over lommetyvene i Bergen sentrum. Vi kjenner signalene deres og vet hvordan de opererer, og også de endrer adferd når Natteravnene viser seg. Alt på dugnad Organisasjonen er ikke avhengig av offentlig støtte. Her i Bergen har den viktigste inntekts kilden vært salg av egenproduserte kalendere. Vi har mange faste kjøpere, men møter også en del negative reaksjoner ettersom dette foregår ved hjelp av telefonsalg. Derfor er vi sjeleglad når firma, som EWOS, eller enkeltpersoner skjenker oss et pengebeløp, sier Inga-Alice som snart kan flytte inn i nye lokaler i Bergen sentrum, sammen med sine mange gode hjelpere. Et godt valg Trioen fra EWOS er imponert over innsatsen Natteravnene gjør. NATTERAVNENE: På patrulje i Bergens gater. Fra venstre Ståle Theimann, Hege Hovland, Inga-Alice Næss Blaha og Asbjørn Dyrkorn Løland. Asbjørn: De er tett på miljøet og har tillit hos både unge og voksne. Det var interessant å oppleve byen på en annen måte enn det vi gjør til vanlig. Ståle: Jeg har selv gått natteravn på Laksevåg der jeg bor, fordi jeg har barn som har vært ute på kveldstid. Desto mer imponerende er det å se frivillige som passer på andres barn. Hege: Vi fikk også høre sterke historier om personer som Natteravnene har hjulpet og som senere har kommet tilbake og takket. Det er ingen tvil: Vi har gjort et godt valg for årets julegave fra EWOS! FAKTA: NATTERAVNENE En frivillig, landsomfattende organisa sjon, etablert i 1990, hvor voksne mennesker vandrer i gatene på kvelds- og nattetid i helgene. Avdelingen i Bergen ble etablert i 1992 og er en av de eldste natteravn gruppene i Norge. Driver også kursvirksomhet, blant annet innen førstehjelp og rus problematikk, og bistår natteravner i andre distrikter. Julegaven fra EWOS kanaliseres via bergensavdelingen og Natteravnenes hovedkontor i Oslo

13 VINNERLAGET: PWC i seiersrus. Foto: Aslak Berge, ilaks. TEAM EWOS MED MASKOT: Øverst fra venstre, Ståle GOD STEMNING PÅ LERØY CUP BERGEN: Lerøy Cup gikk av stabelen i Vestlandshallen lørdag 2. november. I underkant av 300 personer deltok på et vel gjennomført arrangement. TEKST: Thomas Vie Nordeide Vestlandshallen var full av kamplystne spillere, heiagjenger og god stemning, til tross for oppmøte tidlig om morgenen. Årets cup var den Vi ser frem til å slå EWOS også til neste år. Henning Beltestad første med et internasjonalt tilsnitt, ettersom nederlandske Rode Vis og en representant fra Lerøy Japan tok turen fra det store utland. Det var en fantastisk god stemning under cupen, sier Henning Beltestad, konsernleder i Lerøy som selv deltok som spiller. Godt gjennomført Også Dag Morten Eriksen, hovedplansjef og fotballsjef i EWOS er fornøyd. Jeg synes Lerøy Cup var et kjempebra og godt gjennomført opplegg. Vi er selvfølgelig fornøyde med å bli invitert. EWOS spilte fire kamper i gruppespillet. De tre første kampene endte med tap, mens den siste ble et målkalas som EWOS kom seirende ut av. Det holdt dessverre ikke til avansement til sluttspillet, men det gjorde heller ikke så mye. Team EWOS gjorde en knallgod innsats, men lagene vi møtte har lang erfaring. Resultatene er en ting, men det viktigste er helt klart det sosiale, forteller Eriksen. For samholdets skyld Det var tydelig at både deltakere og heiagjenger storkoste seg i Vestlandshallen. Vi arrangerer denne cupen for samholdets skyld. Vi setter stor pris på EWOS bidrag som representant og sponsor, sier Andrea Drivenes, Theimann, Dag Morten Eriksen, Asbjørn Dyrkorn Løland, Thomas Vie Nordeide, Ragna Heggebø og Lise Andreasen med maskot, Synne. Nederst: Jone Håland, Henning Paulsen, Yngve Holm og Magne Stubhaug. Foto: Hilde Holm. finansiell controller i Lerøy og medlem av cupens arrangementskomité. Og så var det fest Til slutt var det PWC som vant turneringen etter ekstraomganger med 1-0-seier over Lerøy Austevoll i en spennende finale. Sistnevnte vant cupen i fjor og i forfjor, og det gjenstår å se om det blir revansje til neste år. Beltestad er i hvert fall sikker på én ting: Vi ser frem til å slå EWOS også til neste år. Det skal vi gjøre vårt beste for å unngå, parerer Eriksen. På kvelden ble fotballskoene byttet ut med finere fottøy. Med middag og prisutdeling på menyen på Radisson Blue Royal Hotell ble den gode stemn ingen fra cupen tatt med videre utover natten. FAKTA: LERØY CUP Går av stabelen én gang i året. Årets cup var den 13. i rekken. Arrangementet var det største gjennom tidene med 20 påmeldte lag. Denne gangen var det PWC som tok med pokalen hjem. BERGEN: Det må være noe med lutefisken som får frem det beste i oss. Lutefisk burde fått fredsprisen for lenge siden! Det sier journalist, forfatter og lutefiskekspert Jahn Otto Johansen (79) til Forum. Han har spist lutefisk over hele verden og sågar har sin egen forening i Berlin med det klingende navnet «Lute fiskselskapet Jahn Ottos Minde». Lutefisk for enhver smak HVER SIN SMAK: Lutefisk skaper god stemning uansett tilbehør. Foto: Norges Sjømatråd Det rette tilbehøret Han setter pris på det fine samholdet rundt et godt fiskemåltid, men som så mange andre har han klare meninger om tilbereding og tilbehør. Det skal være grønn ertestuing for normale mennesker gul for bergensere gode poteter og baconfett. Hvert år, første juledag, samler jeg og min skånske kone storfamilien til lutefisklag, gjerne med personer rundt bordet. Da serverer vi også hvit peppersaus som er den svenske tradisjonen. Som drikke anbefaler Johansen norsk øl og akevitt. Gjerne den nye akevitten Arvesølvet eller Gammel Reserve og Gammel Opland. Å ty til egen juleakevitt, det er bare jåleri! Sirup og geitost? Men selve fisken er viktigst, understreker han. Jeg vet om folk som ikke liker lutefisk, men gjerne vil være med på laget. Da stapper de i seg ertestuing og potitter. Det må de gjerne gjøre for meg, men det er ikke en lutefiskmiddag. Råvaren er jo alfa og omega. I Oslo har jeg en fiskehandler på Kampen som selger nydelig lutefisk fra Værøy i Lofoten. Jahn Otto Johansen hevder at det var tidligere Dagbladet-kollega Arne Hestenes som innførte sirup på lutefisken

14 om lutefisk AKTUELT DAG LINDEBJERG, NRK-MEDARBEIDER: Jeg er veldig tradisjonell. Lutefisken må være fast, den må altså ikke ha ligget for lenge etter luting. Jeg bruker baconfett og ertestuing som tilbehør. For meg er ikke lutefisk en juletradisjon, men jeg spiser det jevnlig utover høsten. Til drikke blir det et eller annet øl, alkoholfritt til hverdags, en pils ved mer formelle anledninger.»» LISA INSTEFJORD GILJE, VISNINGS- ANSVARLIG ENGESUND FISKEOPPDRETT: Hos oss saltes lutefisken godt og legges på plate i ovnen. Steikes der på ca. 170 grader. Fisken skal være passe fast, ikke gelé. Som tilbehør bruker vi ertestuing, steikt bacon, kokte gulrøtter, smør og gjerne litt pinnekjøttfett. Vi spiser lutefisk en av de første juledagene og gjerne også i påsken. TOMAS NILSEN, LOVUNDKOKKEN: Vi serverer lutefisk fra første november og ut desember, og det er også julemat for mange. Det avgjørende for meg er at fisken får en god saltsmak og at den er fast og fin. Også tilbehøret er viktig. På Lovund serveres lutefisken med ertestuing, kokte mandelpoteter, sirup, bacon, sennep og brunost. HOLGER STJERN, SALGSSJEF I EWOS REGION NORD: I vår familie er det tradisjon med lutefisk lille julaften, og jeg spiser det dessuten flere ganger om høsten. Jeg fisker selv, lager klippfisk og så lutefisk, og jeg er nøye med at den er fast og fin, ikke for blaut. Tilbehøret er enkelt: grønn ertestuing, mandel poteter, sprøstekt svinespekk og sennep. Og det må alltid være godt, hjemmebakt flatbrød til! Det skal være grønn ertestuing for normale mennesker gul for bergensere. Jahn Otto Johansen ALTERNATIV LUTEFISK - MIDDAG Bakt lutefisk med ribbe, ertekrem, rosenkål og sjysaus til fire personer. BAKT LUTEFISK 200 gr. lutefiskfilét per person (gjerne bare ryggstykket) Strø lutefisken med rikelig med salt og nykvernet svart pepper og la stå i minst min. Bak stykkene på brett i ovnen ved 180 gradet til den flaker seg fint. Hell av overskytende væske og evt. legg på kjøkkenpapir før fisken anrettes på tallerken. EKSPERT: Jahn Otto Johansens bok «Lutefisk» fikk i 2007 stempelet «Beste fiske- og sjømatkokebok i verden». Foto: Bjørn V. Sandness. Hestenes påsto at dette var en nordnorsk tradi sjon, og folk beit på, men alt var jo bare sprøyt. Det samme er tilfelle med geitost. Fysj! Hver sin smak Her vil nok NRK-veteranen møte sterk motstand. I noen deler av landet er sirup og geitost for mange prikken over i-en under måltidet. Anders Isager, faglig leder ved Norsk Sjømatsenter, setter pris på mangfoldet: Lutefisk kan fungere i mange sammen henger. Det ser vi av de ulike tradisjonene landet rundt. Noen bruker brunost som tilbehør, andre sirup, ja, til og med tyttebær. Hver sin smak! Alternativ oppskrift Anders er fast spaltist i Forum og presenterer i denne utgaven en oppskrift som ble til under et kurs for sjømatlærlinger nå i høst. Vi eksperimenterte litt og kom frem til en rett der man kombinerer lutefisk og ribbe. Dette er ikke et stikk mot gamle, gode lutefisk tradi sjoner, men et eksempel på at lutefisk også fungerer i mindre porsjoner enn de man får i klassiske lutefisklag. Salt og pepper Anders anbefaler gode ryggstykker. Jo løsere fisken er, desto dårligere blir kvaliteten. Mange gjør en feil ved å salte for lite, noe som medfører at fisken lett faller fra hverandre. Salt og pepre fisken godt, og la den stå en stund før steking, sier Anders som vokste opp i Bergen, med pinnekjøtt som selvfølgelig julemiddag. Lutefisk kan fungere i mange sammenhenger. Det ser vi av de ulike tradisjonene landet rundt. Anders Isager Det var først i læretiden jeg fattet interesse for lutefisk. Som tilbehør bruker jeg oftest gode poteter, baconfett, sennepssaus og ertestuing laget av grønne, frosne erter ikke tørkede. Men som sagt: Alle har sine tradisjoner på dette feltet! FAKTA: LUTEFISK Lutefisk, eller lutfisk, er tørrfisk av torsk eller andre arter som er utvannet, lutet og så vannet ut igjen. Opphavet til lutefisk er ukjent, men teoriene mange. Det kan ha spilt en rolle at det før reformasjonen i 1536 var fastetid i Norge i desember. Helt frem til første juledag var det kun tillatt å spise fisk. Lutefisk er tradisjonell mat i Norden med unntak av Danmark. Norske utvandrere tok skikken med seg til USA. Lutefisktilbehøret er både individuelt og geografisk betinget. Mest vanlig er grønn ertestuing, baconfett og sennepssaus, men mange foretrekker brunost, sennep, lefser eller sirup. SPRØ RIBBE 100 g tynn ribbe uten svor pr person Kutt ribben i porsjonsstykker, strø med salt og pepper og la ligge noen timer eller gjerne over natten. Stek gyllen i en steikepanne på medium temperatur. ERTEKREM 200 g frosne erter 1 ss smør Forvell ertene i lettsaltet vann og kjør dem til puré med en stavmikser eller i en blender. Smak til med salt og pepper. SALTBAKT LØK 8-12 stk småløk Stek småløkene i ovn ved 180 grader på et lag av grovt salt til de er møre (15-20 minutter avhengig av størrelsen). Anders MIDDAGSTIPS ROSENKÅL 20 stk rosenkål Fjerne eventuelle stygge blader og ta av de ytterste bladene som du forveller i lettsaltet vann ved servering. Kjernen kuttes i to og stekes gylne i pannen med litt olje. RIBBESJYSAUS 4 dl svinekraft (eventuelt kyllingkraft) 2 dl tørr hvitvin (ev rødvin for en litt tyngre saus) 2 stk sjalottløk finhakket 2 stk hvitløksfedd finhakket 1 stk stjerneanis 1 ts svarte pepperkorn 2 stk nellikspiker 2 stk allehånde 100 g smør Sjalottløk, hvitløk og krydderne freses i litt olje til løken er gyllen. Ha i vin og kraft og kok inn til ca 2/3. Rør inn smøret og smak til med salt og noen dråper sherryeddik. Server med kokte poteter etter ønske og gjerne litt frisk dill!

15 Returadresse: B EWOS, postboks 4, 5803 Bergen HUSK Å MELDE DEG PÅ KONFERANSE I mellomtiden ønsker vi alle våre kunder og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år!

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Laksenæringen inn i en ny epoke!

Laksenæringen inn i en ny epoke! Laksenæringen inn i en ny epoke! Året 2013, utsikter 2014 (og litt videre) Innlegg ved Lars Liabø Årssamling, FHL Nord Norsk Havbrukslag 9. Januar 2014, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid

Detaljer

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa Esri norsk brukerkonferanse Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo 06.02.14 Svein Andersland ...Akvator AS... Konsulentfirma på

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

LeppeProd- aktiviteter i 2012

LeppeProd- aktiviteter i 2012 Berggylt hos Marine Harvest Labrus, Foto: Norsk Sjømatsenter LeppeProd- aktiviteter i 2012 Det siste året har en hatt gode resultater for oppdrettet berggylt-yngel som er utsatt i laksemerder vår og høst

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse?

Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Utviklingstrekk I verdens lakseproduksjon -hvordan kan næringen vokse? Innlegg ved/ Lars Liabø AquaGen seminar 2013 August, 14 th 2013 Rica Nidelven Hotel, Trondheim 14.08.2013 Atlantisk laks, hvorfor

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked Agenda Erfaringer produksjonen Forventninger til produksjonen 9 Fokus på Midtnorge Verdensnyhet!

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

AGD. Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013

AGD. Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013 AGD Rapport fra arbeidsmøtet 2013 7.2.2013 Tittel: AGD - Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013 Geografisk plassering: Dato Rogaland fylke 26. feb. 2013 Rapport nr. Sider: 1/2013 Sider 15 Emnegrupper: Distribusjon:

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.

Ukerapport laks. Uke 37, 2011. Spotprisene svakt opp på styrket euro. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne. Uke 37, 2011 Ukerapport laks Spotprisene svakt opp på styrket euro Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» Dødelighet i norsk lakseoppdrett Fiskehelserapporten Veterinærinstituttet 2010:

Detaljer

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer HARDANGER FISKEHELSENETTVERK Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer FISKEHELSE OG MILJØ AS (FoMAS) Administrerer og har ansvaret for innsamling av data for alle

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PRODUKTER 2016 PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS PERMASKJØRT SKJERMING MOT LUS! Med over 60 millioner i omsetning er Botngaard AS Norges ledende produsent av presenningsprodukter til havbruksnæringen. BOTNGAARD

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Verdien av forutsigbar vekst Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Konklusjoner (Frank Asche 24/4) Stilte spørsmålet: Etterspørselsveksten

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen

Produksjonsop+malisering. Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Produksjonsop+malisering Europharma 05.06.2013 Tore Holand Fotograf: Steinar Johansen Midt- Norsk Havbruk Fra Osen i S- Tr.lag 0l Nordlandsgrensa Alle ledd i verdikjeden Fra rogn 0l marked Midt- Norsk

Detaljer

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Stor dødfisk er dyr dødfisk Stor dødfisk er dyr dødfisk driver då rlig lusebeha ndling opp økonom isk fôr fa k tor? Analysesjef John Harald Pettersen, EWOS AS Innledning Jeg vil prøve å se på hvordan utviklingen av en del nøkkeltall

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED Vi bygger en - som yter mer Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr SMARTfeed - FORSKNING SOM ENDRER BILDET VERDENSOMSPENNENDE FORSKNING FOR BEDRE FISKEHELSE OG BÆREKRAFTIG

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Flatsetsund lusespyler

Flatsetsund lusespyler Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av

Detaljer

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen - Fra et Troms perspektiv Knut Werner Hansen fylkesordfører Medlemsmøte NFKK 25.11.13 Disposisjon Historikk Fakta om akvakulturnæringen i Troms Næringas

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013

Hva koster svinn? Lofotseminaret 2013. v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni - 2013 Hva koster svinn? v/ Ragnar Nystøyl Lofotseminaret 2013 Leknes 05. Juni - 2013 AGENDA - Litt om Status & Utsikter - Innledning til «Svinn» - Hva koster Svinnet Et regne-eksempel? - Avslutning Litt om Status

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

HASUT. HASUT-prosjektet. Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk. Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag

HASUT. HASUT-prosjektet. Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk. Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk Jørund S. Larsen (Tidl. regionsjef Midtnorsk havbrukslag) Årskonferanse Midtnorsk havbrukslag, 13. februar 2013 HASUT-prosjektet HASUT Havbruk, Areal, Samordning og

Detaljer

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Trude Olafsen Prosjektleder Innhold Klynger i oppdrettsnæringen Kort om akvarena Erfaringer så langt Veien videre Teknologi AkvARENA et initiativ

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS Forbedret tarmfunksjon Forsterker slimproduksjonen Forbedrer immunforsvaret og motstandsevnen mot

Detaljer

en unik og nødvendig konstruksjon

en unik og nødvendig konstruksjon en unik og nødvendig konstruksjon Sikrer samlet forskningsinnsats Forskningsmessig kvalitet System for søknadsbehandling Forskning - NFR Næringsrettet? Næringsnytte / implementering? Brukerstyrt vs. generisk?

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Fiskeri- og havbrukskonferanse Alta 11. nov 2014 Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Forskningsleder Drift og operasjon Havbruksteknologi Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

Mattilsynets prioriteringsliste for lakselustilsyn

Mattilsynets prioriteringsliste for lakselustilsyn Mattilsynets prioriteringsliste for lakselustilsyn Prioriteringslisten er basert på rapporterte lakselustall fra selskapene, og tallene er kvalitetssikret med selskapene. Utfra rapporterte tall har Mattilsynet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kostnadseksplosjon i lakseoppdrett? - En studie av kostnadsdriverne i oppdrett Presentasjon for TEKMAR, Trondheim, 1/12 2015

Kostnadseksplosjon i lakseoppdrett? - En studie av kostnadsdriverne i oppdrett Presentasjon for TEKMAR, Trondheim, 1/12 2015 Kostnadseksplosjon i lakseoppdrett? - En studie av kostnadsdriverne i oppdrett Presentasjon for TEKMAR, Trondheim, 1/12 2015 Audun Iversen, Øystein Hermansen og Otto Andreassen, Nofima Ruth Kongsvik Brandvik,

Detaljer

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Tor Solberg - Uni Miljø AS tidligere en av ni avdelinger Strategi og virkemidler i sameksistensen villaks oppdrettslaks?? Harde fronter Mediefokus

Detaljer

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle Frisk Fisk 2013 Hans Vanhauwaert Bjelland, Kevin Frank, Erik Høy, Andreas Myskja Lien SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 12.12.2011 Disposisjon Visjoner og mål FHL sitt hovedfokus Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Rømmingstall Tiltak for å

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskapning og sysselsetting i over 30 år.

SAKSFREMLEGG. Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskapning og sysselsetting i over 30 år. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/6057-2 Arkiv: U01 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: VEKST I HAVBRUKSNÆRINGEN Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Medikamentfritt fôr mot lusepåslag? Seminar om ikke-medikamentelle metoder for forebygging og kontroll av lakselus Gardermoen 12/1/2016 Elisabeth Aasum, Produktutvikler BioMar AS PRODUKTER FUNKSJONELLE

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Akvakultur; et yrke for fremtiden

Akvakultur; et yrke for fremtiden Med Fusa og hele verden som arbeidsplass, og miljøet i fokus. Oppdrettsvirsomheten her i området er mer mangfoldig enn en kanskje skulle tro ved første øyekast. Jo, det er fortsatt riktig at røkterne forer

Detaljer

Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010. Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus.

Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010. Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus. Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010 Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus Lusalaus Utfordringer PD Lakselus Resistens/nedsatt følsomhet, multiresistens

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Production of Atlantic salmon 1990-1999.

Production of Atlantic salmon 1990-1999. /DNVHÃRJÃ UUHWQ ULQJHQÃÃÃHQÃRYHUVLNWÃ /DUVÃ/LDE Ã ÃEOHÃHQGDÃHWÃUHNRUGnUÃIRUÃQRUVNÃODNVHÃRJÃ UUHWQ ULQJÃ 6DOJVNYDQWXPHWÃIRUÃODNVÃ NWHÃPHGÃFDÃÃWRQQÃUXQGÃYHNWÃÈÃWLOÃ FDÃÃWRQQÃUXQGÃYHNWÃ)RUÃ UUHWÃYDUÃ NQLQJHQÃQRHÃPLQGUHÃFDÃÃ

Detaljer

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 41, 2011. Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene

Ukerapport laks. Uke 41, 2011. Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene Uke 41, 2011 Ukerapport laks Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Kan vi få forsvinnende lite svinn? Kan vi få forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø. TALFS Aud Skrudland og Hogne Bleie Innhold Bakgrunn og formål Pilotprosjektet i Midt-Norge 2009G Nasjonalt prosjekt, prosjektbeskrivelse

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no

Litt grå i gjellene. www.steen-hansen.no Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget

Detaljer

Lerøy Midnor AS. Mer smolt mer slaktefisk, teknologiske utfordringer framover? Av Alf-Helge Aarskog Lerøy Hydrotech - Lerøy Midnor

Lerøy Midnor AS. Mer smolt mer slaktefisk, teknologiske utfordringer framover? Av Alf-Helge Aarskog Lerøy Hydrotech - Lerøy Midnor Lerøy Midnor AS Mer smolt mer slaktefisk, teknologiske utfordringer framover? Av Alf-Helge Aarskog Lerøy Hydrotech - Lerøy Midnor Agenda! Fakta om Lerøy Midnor AS! Helhetstenkning matproduksjon - teknologi!

Detaljer

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

Markedssituasjonen for norsk laks

Markedssituasjonen for norsk laks Markedssituasjonen for norsk laks Innlegg ved Lars Liabø Årssamling FHL Nord Norsk Havbrukslag 12. Januar 2012, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid Markedstilførsel estimater 2010-2011

Detaljer

En fylkeskommune med et utvidet ansvar

En fylkeskommune med et utvidet ansvar Sigurd Bjørgo, STFK Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 13. 14. februar 2013 Trondheim - Fylkeskommunen sine roller og sitt ansvar - Initiativ i forhold til forvaltningsutvikling - Hvor står fylkeskommunen

Detaljer

Fremtidens postsmoltoppdrett

Fremtidens postsmoltoppdrett Fremtidens postsmoltoppdrett - mange muligheter og mange utfordringer Trondheim 03.01.2012 Tema presentasjon Moderne postsmoltoppdrett forlenget lukket produksjon? Hvorfor? Hvor langt skal vi gå? Problemstillinger

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? www.ewos.com Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? Analysesjef John Harald Pettersen EWOS as 2 www.ewos.com Hva er potensialet i fôret? I utviklingen av fôret blir det testet for ytelse Slike tester

Detaljer