Elektrokonvulsiv behandling i konflikt med den hippokratiske eden?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elektrokonvulsiv behandling i konflikt med den hippokratiske eden?"

Transkript

1 Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psykologi. Tidsskriftet ønsker debatt om alt fra metoder, ideologi, fagetikk, og utdanning, til helsepolitikk, lønns- og fagpolitiske spørsmål og aktuelle samfunnstemaer. Send ditt bi drag til: Når ECT gis på etablerte indikasjoner og med korrekt teknikk, oppfylles kravene om at de gode effektene oppveier risikoen for å skade Kjell Martin Moksnes, denne siden Dersom jeg kommer i en situasjon hvor jeg ikke er i stand til å ta vare på meg selv, håper jeg at noen ivaretar meg selv om det innebærer tvang Julius Okkenhaug, side 194 Hvorfor er det ikke flere psykologer som er med å sette premissene i psykisk helsevern? Nadia Ansar, side 188 Elektrokonvulsiv behandling i konflikt med den hippokratiske eden? Mange opplever bedringen etter ECT som en nyvunnen frihet, og at eventuelle forbigående hukommelsesvansker er en rimelig pris å betale sammenlignet med den dype depresjonen. Kjell Martin Moksnes Alderspsykiatrisk avdeling, Klinikk psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus Debatt: elektrosjokk Det er lite støtte for påstanden om at elektrokonvulsiv behandling (ECT) er effektiv for alvorlig depresjon, skrev Roar Fosse, John Read og Richard Bentall i en fagartikkel i Tidsskriftets desemberutgave. Kjell Martin Moksnes mener at artikkelen er for ensidig vinklet og for lite balansert. I desember 2011 kunne vi i Tidsskriftet lese en artikkel som konkluderer med at det er lite støtte for påstanden om at elektrokonvulsiv behandling (ECT) er effektiv for alvorlig depresjon (Fosse et al., 2011). Forfatterne legger stor vekt på resultatet av randomiserte, kontrollerte studier med sham-ect som ble utført for år siden. I flere av studiene hadde sham-ect overraskende god respons. Flere har forundret seg over dette, og noe av forklaringen kan blant annet være at pasientgruppen var preget av mindre terapiresistens enn dagens pasienter, og at ECT-behandlingen som mange ga på den tiden, var mindre virksom. I de siste tiårene er det dokumentert god effekt ved akutt behandling av alvorlig depresjon (Fink & Taylor, 2007; Lisanby, 2010). Sham-ECT vil neppe bli godkjent av noen etisk komité i dag, siden to behandlinger som sammenliknes, i utgangspunktet skal antas å være likeverdige. Svekket nevropsykologisk funksjon? En annen av artikkelens konklusjoner er at «behandlingen ser ut til å svekke nevropsykologisk funksjon i frontal- og temporallappene, herunder hukommelse, og denne svekkelsen synes knyttet til atferdsendringer som fagfeltet har oppfattet som terapeutisk respons. Dette aktualiserer spørsmålet om ikke ECT er i strid med det første budet i den hippokratiske eden om først og fremst å ikke gjøre skade». For en kliniker som har mye erfaring med behandling av alvorlige depresjoner, virker det helt feil å fremstille en svekket nevropsykologisk funksjon som forklaring på den remisjon man ofte oppnår ved elektrokonvulsiv terapi (ECT). Det er slik at pasienter som oppnår god effekt av behandlingen, sjelden plages med hukommelsesproblemer. Sammenliknet med den dype depresjonen opplever mange bedringen som en nyvunnen frihet og eventuelle forbigående hukommelsesvansker som en rimelig pris å betale for å slippe en plagsom lidelse. Mange ønsker derfor å få den 190

2 Når ECT gis på etablerte indikasjoner og med korrekt teknikk, oppfylles kravene om at de gode effektene oppveier risikoen for å skade samme behandlingen på ny om depresjonen skulle vende tilbake (Sienaert et al., 2010). Kognitive effekter Selv om moderne ECT-behandling gir mindre kognitive bivirkninger, trengs det flere studier for å bekrefte om behandlingen er helt fri for langtids kognitive effekter, for eksempel av retrograd amnesi inkludert autobiografisk minne. En metaanalyse av 24 kognitive variabler viste at kognitive symptomer ikke gjør seg gjeldende mer enn opp til 15 dager etter avsluttet behandling hos de som får en type behandling som gir slike komplikasjoner. Kognitive avvik assosiert med ECT er hovedsakelig begrenset til de første tre dager etter behandling. Funksjonsnivået fra før ECT-behandlingen blir bedret hos de fleste. 15 dager etter behandling var prosesshastighet, arbeidshukommelse og anterograd hukommelse og noen sider av eksekutiv funksjon bedret fra basisnivået. I analysen fikk de riktignok ikke undersøkt retrograd amnesi, på grunn av problemet med standardiserte retrograde amnesitester (Semkovska & McLoughlin, 2010). En effektiv ECT-behandling kan etterlate seg EEG-forandringer en tid etter behandlingen, som tegn på at den elektriske stimuleringen har utløst terapeutiske virksomme epileptiske anfall. Men noe tegn til vedvarende hjerneskader har ingen lyktes med å vise. Tvert imot ser det ut til at elektrostimuleringsbehandling (ECS) på dyr har vist en celleproliferativ virkning i hippocampus, økning i nevronal aktivitet i form av dannelse av nye synapser, økt celleproliferasjon og økning i lengden på blodkar i hypothalamiske områder. Forskerne antar at disse angiogene responsene motvirker hypotalamisk dysfunksjon og de degenerative prosessene som er forbundet med alvorlig depresjon (Madsen et al., 2000; Ekstrand et nr. 12 issn al., 2008). Det er også vist hos mennesker at hippocampusvolumet økte etter ECT på begge sider av hjernen (Nordanskog et al., 2010). Etikk og behandling Forfatterne stiller spørsmål om ECTbehandling kommer i konflikt med den hippokratiske eden. Fink og Ottosson (2004) har gjort en grundig etisk analyse i sin bok, og også Odeberg og Ottosson (2011) berører temaet i en oppsummerende artikkel i Läkartidningen med temaet «Elektrokonvulsiv terapi inte passé». Her redegjøres det for at ECT oppfyller etiske Returadresse: Norsk Psykologforening Pb. 419 Sentrum 0103 Oslo B-Blad Tidsskrift for tidsskrift for norsk psykologforening 2011 vol 48 Norsk psykolog forening innhold 12 journal of the norwegian psychological association Desember 2011 VOL Elektrokonvulsiv behandling ved alvorlig depresjon i konflikt med den hippokratiske eden? Fagartikkel Fosse et al Tipping på odds: Lønner det seg å lytte til ekspertene? Fagartikkel Steinkopf et al Omfang og organisering av sorggrupper i Norge Fagartikkel Johnsen et al Psykologens meldeplikt i førerkortsaker refleksjoner fra en ruspoliklinikk Fra praksis Lange & Schøyen Magasinet 1187 Mindre tvangsbruk med psykologer? Serie: Tvang i psykisk helsevern Nina Strand 1191 Fra arkivet 2001 Tvangsvedtak: En merkedag for norsk psykologi 1191 Nakenhet på dagsordenen, ikke på dagsorden Skrivetips Dag Gundersen 1192 Psykologer i media Arne Olav L. Hageberg 1193 Gæmlispsykologen På strak arm med Svein Olav Daatland Arne Olav L. Hageberg FagForMidling og debatt 1196 En eventyrlig klassereise Bokessay om Not by chance alone My life as a social psychologist av Elliot Aronson Kim Larsen 1199 Bokanmeldelser I huvudet på en seriemördare, Mentalisering Å leke med virkeligheten 1202 Brød og sirkus, eller reell endring? Kronikk Karen Kollien Nygaard 1204 Debatt Tidsskriftets dekning av 22. juli 1206 På tide med selvransakelse? Kommentar Nina Strand 1209 Raseri Gjesteskribent Cornelius Jakhelln 1210 Mindre vold med kortere skjenketid Psykologi og samfunn Rossow & Norström 1213 Forskningnotiser Litt aggresjon skapar kreativt driv, Kunstnarmyten stemmer 1214 Tvang utfordrer menneskerettighetene Forskningsintervju med Tonje Lossius Husum Nina Strand MedleMsNytt 1217 Flere psykologer i hvit frakk Fra Psykologforeningens lederkonferanse Nina Strand 1219 Tidsskriftet utvider og fornyer Nytt redaksjonsråd og ny journalist Arne Olav L. Hageberg 1220 Leserne spør Diagnosesetting, Pensjon, Fritak fra taushetsplikt Eilert Ringdal 1221 Kongresser og konferanser 1222 Om å ta pulsen på tida Fra presidenten Tor Levin Hofgaard 1223 Medlemsinformasjon 1226 Kurs og seminar 1233 Stillingsannonser NR. 12 krav. Ettersom det knapt finnes en medisinsk behandling som er fri for bivirkninger eller risiko for komplikasjoner, gjelder det å optimalisere forholdet mellom å gjøre godt og ikke skade. Når ECT gis på etablerte indikasjoner og med korrekt teknikk, oppfylles kravene om at de gode effektene oppveier risikoen for å skade. Til slutt en liten kommentar til artikkelens beskrivelse av funnene fra Ullevålsektor i Oslo i tiden Forfatterne skriver «... ifølge Moksnes et al. (2006) synes det å ha vært en betydelig økning fra 1980-tallet og frem til i dag». Fra 1988 frem mot årtusenskiftet økte bruken av ECT fra 0,003 % av befolkningen til 0,02 %. Etter 2002 er bruken redusert til 0,015 % noe som tilsvarer ca. 0,5 % av de som lider av en alvorlig depresjon. Det er en overdrivelse å kalle dette en betydelig økning. Psykoterapi og antidepressiver er fortsatt hovedbehandlingsmåtene ved alvorlig depresjon. Problemet er at disse behandlingsmåtene hjelper få pasienter med psykotisk tilbakevendende depresjon, og forfatterne viser ikke til noen alternative behandlingsmåter for denne belastede pasientgruppen, en pasientgruppe som risikerer alvorlige komplikasjoner og økt dødelighet ved å forbli i sykdommen. Selv om en blir bedre av depresjonen, kan pasienter med alvorlig og langvarig depresjon med kognitiv svikt oppleve at hukommelsessvikten vedvarer i flere år etter bedring av depresjonen (Årdal & Hammar, 2010). Ensidig Psykiatrien trenger kritiske blikk mot praksis som ikke er god, men artikkelen til Fosse, Read og Bentall er for ensidig vinklet, lite balansert og unngår å nevne vesentlige oppsummerte studier fra de senere årene. De overser i stor grad den utviklingen ECT-metoden har gjennomgått i de siste tiårene slik at den type ECT-praksis som mye av kritikken rettes mot, ikke lenger gis i Norge. Likevel reiser de spørsmålet om ECT fortsatt bør brukes i Norge. Referanser Ekstrand, J., Hellsten, J., Wennström, M. & Tingström, A. (2008). Differential inhibition of neurogenesis and angiogenesis by corticosterone in rats stimulated with electroconvulsive 191

3 seizures. Progr Neuropsychopharmacol Biol Psychiatry, 32, Fink, M. & Taylor, M. A. (2007). Electroconvulsive therapy. Evidence and challenges. JAMA, 208, Fosse, R., Read, J. & Bentall, R. (2011). Elektrokonvulsiv behandling ved alvorlig depresjon i konflikt med den hippokratiske eden? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48, Lisanby, S. (2007). Electroconvulsive therapy for depression. N Engl J Med, 357, Madsen, T.M., Treschow, A., Bengzon, J., Bolwig, T.G., Lindvall, O., Tingström, A. (2000). Increased neurogenesis in a model of electroconvulsive therapy. Biol Psychiatry, 47, Moksnes, K. M., Vatnaland, T., Eri, B., Torvik, N. H. (2006): Elektrokonvulsiv terapi i Ullevålsektor i Oslo Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 126, Nordanskog, P., Dahlstrand, U., Larsson, M. R., Larsson, E-M., Knutsson, L. & Johanson, A. (2010). Increase in hippocampal volume after electroconvulsive therapy in patients with depression. J ECT, 26, Odeberg, H. & Ottosson, J-O. (2011). Elektrokonvulsiv terapi inte passé. Läkartidningen, 108, Ottosson, J-O. & Fink, M. (2004). Ethics in Electroconvulsive therapy. New York: Brunner-Routledge. Semkovska, M. & McLoughlin, D. M. (2010). Objective cognitive performance associated with electroconvulsive therapy for depression: a systematic review and meta-analysis. Biol Psychiatry, 68, Sienaert, P., Vansteelandt, K., Demyttenaere, K. & Peuskens, J. (2010). Randomized comparison of ultra-brief bifrontal and unilateral electroconvulsive therapy for major depression: cognitive side-effects. J Affect Disord 122, Årdal, G. & Hammar, Å. (2010). Is impairment in cognitive inhibition in the acute phase of major depression irreversible? Results from a 10-years follow-up study. Psychol Psychother, May 11. (Epub ahead of print). Unyansert om elektrosjokk «Elektrosjokk virker ikke», sto det med store bokstaver på forsiden av Tidsskriftets desembernummer Jeg håper det var en glipp, og ikke innledningen til en ny redaksjonell stil. Elisabeth Holck-Steen Sjefpsykolog, Psykiatrisk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Debatt: Elektrosjokk «Elektrosjokk virker ikke», sto det på forsiden av Tidsskriftets desembernummer Elisabeth Holck-Steen synes oppslaget var useriøst og tabloid. Som kliniker har hun gode erfaringer med metoden. Jeg hadde ikke tenkt å uttale meg om dette, men etter oppfordring fra Tidsskriftet vil jeg begrunne hvorfor jeg egentlig ikke ville delta i en diskusjon i Tidsskriftet om ECT (elektrosjokk). Jeg reagerte nemlig svært negativt da jeg på desembernummerets forside leste «Elektrosjokk virker ikke». Det var pinlig useriøst og VG-aktig, syntes jeg. Tidsskriftet burde i stedet ha stilt det som et spørsmål: «Virker ECT»? Da jeg begynte å jobbe i psykiatrisk akuttavdeling i Arendal for 11 år siden, var jeg skeptisk til ECT-behandling, som jeg riktignok hadde liten erfaring med. Skepsisen bunnet i vanlige fordommer som både mange psykologer og den vanlige befolkningen har etter å ha sett filmer som «Gjøkeredet» og «A Beautiful Mind». Jeg hadde også skrevet en selvvalgt oppgave på studiet der jeg var kritisk til ECT ved fødselspsykose. Etter årene i akuttavdeling der jeg har sett hvor god effekt pasienter med alvorlig depresjon har av ECT, har jeg forandret mening. For meg fremstår det som den beste behandlingsmetoden ved alvorlig depresjon og katatone tilstander, mye bedre enn medisiner, som gjerne tar lang tid før effekt. Pasienter med alvorlig depresjon er gjerne utilgjengelige for samtalebehandling og miljøterapi. Jeg er ikke i tvil om at jeg vil ønske ECT for meg og mine ved en alvorlig depresjon. Jeg lurer på hva artikkelforfatterne vil anbefale som behandling av alvorlig depresjon? Så vidt jeg vet, praktiseres ECT ulikt både ved forskjellige sykehus i Norge og rundt omkring i verden, for eksempel når det gjelder strømstyrke, varighet, hyppighet og antall behandlinger. Hos oss benyttes svak strømstyrke (omtrent som i en lyspære) som tilpasses den enkelte pasientens alder og vekt, og den gis under narkose. Krampene er oftest knapt synlige (ikke som grand-mal-liknende anfall i gamle filmer), og de varer bare i noen sekunder. Min erfaring er at et fåtall av pasientene får forvirring/hukommelsesproblemer, og at disse er forbigående. Ved alvorlig depresjon er derimot hukommelses-, oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer vanlig. Jeg har vært stolt av Tidsskriftet vårt i alle år, men da jeg så desembernummeret, ble jeg flau! Jeg håper det var en glipp, og ikke en begynnelse på en ny redaksjonell stil. Det blir bare dumt. Det er nok av tabloide medier der ute. For meg fremstår ECT som den beste behandlingsmetoden ved alvorlig depresjon og katatone tilstander, mye bedre enn medisiner, som gjerne tar lang tid før effekt 192

4 Terror og politiske diagnoser Arne Klyve forsøker i januarutgaven å levere en slags analyse av tragedien 22. juli og gjerningsmannen. Allerede i starten havner han dessverre på ville veier, hovedsakelig grunnet sin iver etter å politisere årsaksforholdene. Torgeir M. Hillestad, Universitetet i Stavanger Debatt: 22. juli I Tidsskriftets januarutgave hevdet Arne Klyve i en kommentar at terrorhandlingene 22. juli 2011 kan ses som en konsekvens av at vårt samfunn systematisk skyver noen unge menn bort i et hjørne. Torgeir Hillestad mener Klyve bedriver ideologisk basert reduksjonisme, og argumenterer her for at det individuelle er det avgjørende. Dette mildt sagt forenklede verdensbildet er lite egnet til å skape noen forståelse av tragedien. Ofte får det også anstrøk av konspirasjonstenkning. «Noen har altså skapt et samfunnsklima som har drevet fram denne utviklingen», skiver Klyve. Videre etterlyses «medansvarlige» på et høyere nivå. som mest samsvarer med ens eget ideologiske ståsted, velges på bekostning av det eller de andre. Dette er med andre ord utslag av ideologisk tenkning, på bekostning av en mer vitenskapelig, som i dette tilfellet vil være nødvendig for å forstå saksforholdet. Sinte, villfarne, falne menn Klyve trekker inn alt fra president Bush og Afghanistan til Fremskrittspartiet og Schengen-avtalen. En må jo også spørre seg hva norske bombetokt over Libya har med Behring Breiviks gjerninger å gjøre, selv om målet er å trekke opp et slags bakteppe for holdninger som fører til terrorhandlinger som 22. juli. Klyves forklaringsmodell har nesten karakter av et slags politisk kampskrift. Overforenklingens feilslutning Den grunnleggende feilen Klyve gjør, er det som ofte karakteriseres som reduksjonisme, nemlig å koke ned et komplekst årsaksforhold til en relativt enkel forklaringsformel. Slike forklaringsmodeller er ofte av ideologisk karakter, med referanser til verdier og standpunkter på de politiske ytterfløyene. I Klyves tilfelle er det snakk om en grunnleggende venstreorientert kritikk hvor det meste ved moderniteten og de vestlige samfunnene, herunder vårt eget, har den egentlige skylden for terrorhandlingene. iagnosene fare for å avpolitiseres når sykdomsd Grusomhetene den 22. juli står i er også e problemer. For Anders Behring Breivik skygger for samfunnets strukturell der velferden og mulighetene fordeles et ansikt fra moderniseringens bakside, «tapermannen», fastlåst i en moderne den av sider alle fremviser skjevt. Han utdatert maskulinitet. OG AGGRESJON KOMMENTAR : HYPERMASK ULINITET Men noen tangeringspunkter finnes, jeg vil peke på en håndfull. og Politisk forklaringstyngde på er det i det hele tatt mulig å komme gene sporet av årsakene til redselsgjernin denne fredagen i juli og bakom ugjerninhinsigens logikk? eller er slike myrderier et des fagmessig og menneskelig fatteevne; ondskap og kynisk, måljeg skriver med re- sted hvor galskap, det hele opplevd i norge. og hekter seg sammen «det er gjerningsmannen som har preget av egne rettet politisk handling 22. juli», dusert innsikt og oversikt, å ha lest i det forog fulle ansvar for det som skjedde tvil. som- til noe ubegripelig? etter å gi atten fordommer og med klekkelig plausibelt dagsnytt det på er kolberg manifestet Martin uttalte avbrutt med hel- skrudde å si seg merferien var akkurat gde. henden 10. november i år. og det er lett var politikken størst forklaringstyn vetesildlignende symptomer, derrick hevnakt hvor enig med partisekretæren i arbeiderparda delsene ligner en adressert i gang med å løse nok en kriminalgåte, tiet, tiet. gjerningsmannen fra oslos vestkant tik- målet er «forrædere» fra sosialdemokra underteksten om eksplosjoner i oslo og framtidens makt på både kalkulerte og gjennomførte udådene om et enda regjeringskvartalet det ket inn. så fulgte nyhetene handling, spontan ingen var dette utøya. i ensomhet, så langt vi vet. Men finnes» åpnet hva større helvete da «politimannen i en lang politisk villfaringen medansvarlige til forbrytelsene? gutter og jenter på men endepunktet sitt vare- ild mot helt uskyldige av meningsfeller både med alle de som har gjort det til var terror uten- else, daglig gjødslet trodde mange det utøya. menbortimot stuereimerke å rendyrke fordommer mot r, utført fra outsidermiljøer og fra og fra, viste seg å være innenriksterro høyreekne kretser. en hatefull fjordman, nesker, hvor både muslimer, feminister landsmenn. et: se av en outsider mot sine egne venstreorienterte blir en sekkebetegnel jeg streme nettsteder, boken «amerikabrev i dagene etter ugjerningene ble poliog krasse, fiendtlige, endifor trøbbel? hvilket klima har denne grunnen var at europa i fare» i? for kontaktet av flere medier. og stereotype karakteristikker tisk motiverte terroristen vokst opp «sinte unge menn i mensjonale boken skrevet har jeg år. tjue tiet i mer enn grusomhetene var motivert av politiske og noen journalis- fra fremskrittspar såom hentet kunnskapssamfunnet», n han deler. Bush-doktrine flere ikke som det og er oppfatninger den gang og har ter ønsket kommentarer. Både massemorderen påbeikke sine ideer ut av løse luften; noen Breiviks gro- kalt «forkjøpskrig» sisjon, i dag oppfatter jeg Behring må gjøres, noen må handle, utstyrt ham med en handlingsdispo 2011 som langt roper seg: noe ganske teske handlinger 22. juli må kjempe for å stoppe den islamisog han representerer tragisk nok en grunntema, så jeg avsto fra noen bokens forbi foroverhar står «de slutt europa. utbredt mentalitet. til vi til mennene i tiske overtakelsen av, å kommentere. de sinte unge en multikulfor en mann som har mistet retningssansen e- vandlet mitt elskede oslo til boken handlet mest om konkurransen han i manifestet og der kompasset ikke virker lenger. vei mot turell drittplass», skriver derlag i skolen, om unge gutter på handler det altuten- sitt. for gjerningsmannen margen og i verste fall et permanent så om politikk hvor han aleine er spydspiss, Tangering på vei mot et liv der lønnsarbeidet forskap, å på av kjærligforsøk et i utført ble jeg skriver dette essayet handlet mens handlingene blir fjernere og fjernere og den folk. og på samme måte forstå litt mer av det absolutt sørgeligste til å hevne seg. het til det norske har om hvordan de kan komme og mest sjokkerende jeg noensinne Arne Klyve kene Undervisningssjef i Stiftelsen Bergensklinik tidsskrift for norsk psykologfor ening Et viktig premiss som ligger til grunn for en slik reduksjonisme der alt tilbakeføres til en enkel, overordnet og perifer årsaksfaktor, er den gjennomførte dualistiske tenkemåten. Når en faktor anføres som overordnet forklaringsprinsipp, slik det er gjort i dette tilfellet, fører det ofte til at andre og ofte mer sentrale faktorer underspilles eller bagatelliseres. En ender ofte opp i en enten eller-posisjon der den manndommen skal være truet sinne mot kjønnsrettferdighet, der personer har systematisk skapt et forestillinger om mandighet, VILLFAREN MASKULINITET: Tallrike hvor unge menn tar i bruk stereotype en. Noen har skapt et samfunnsklima litikk. Foto: Flickr.com av feminismen og multikulturalism kjønnsrettferdighet og vår innvandringspo tapt, hvor de ønsker en omkamp mot hvor de vil ha tilbake noe som er i som Bush regner han med å bli forstått ettertid, som kommandør i en internasjovil nal orden av tempelriddere. ettertiden gi meg rett, er hans repeterende mantra. ledende vestlige politikere er heller klimaet ikke ansvarsfrie når det politiske staformes. Vi fører krig mot islamistiske med en ter, og vi beskytter velstanden vår våpenschengen-mur. og vi er en del av en industri som dreper uskyldige i afghanissyntan, sammen med usa, den største verden. i deren mot menneskerettigheter i utenselv har vi i et tiår vært involvert trenriksterror, en atferd som så avgjort mulige ger en rettsprosess for å klargjøre styrker krigsforbrytelser. nylig var norske som f16-fly, flere med i en angrepskrig med forbryfolkerettslig e grunnleggend en er telse. Våre fly spredte død og ødeleggelse sivile, over libya med motivet å beskytte å støtte men operasjonen utviklet seg til 104 slupden ene siden i borgerkrigen. Vi har tallet pet 542 bomber i det godes tjeneste; hvorpå døde fra bombingen telles ikke. solidaridan står det til med vår refleksive med tet, en solidaritet med ukjente andre, armene kvinnen på tjueni med sin datter i som gikk ut av livet etter norske bomber? Vi hører ikke gråten, vi ser ikke navnene, eller men forbrytelsen har navn og adresse. miner det slik at et liv nord i afrika teller debatdre enn et liv i norge og i Vesten? ten i fortsettelsen vil tjene på perspektiv fra både mikroskopet og fra makroskopet. Sykdomsskyggelapper og hypermaskulinitet eller er han en narsissistisk oppmerkfølelsomhetssøker som ønsker at sterke mot ser som hat, raseri og avsky blir rettet mann seg; en forskrudd og hevngjerrig for med hjernedefekt og et soleklart tilfelle tidsskrift for norsk psykologfor som psykiatrien? Bærer han et terrorgen annerlebetyr at han ikke kunne handle des? psykologien, psykiatrien og biologien og fortrenger ikke rent sjelden de sosiale politiske forklaringene, og de sakkyndige at han konkluderte den 29. november med ikke var psykotisk den 22. juli og dermed strafferettslig tilregnelig. Men sykdomsdiagnoser skygger gjerne for strukturelle for å problemer i samfunnet. Vi står i fare til avpolitisere eller redusere hendelsene og en eller annen personlighetsforstyrrelse strekker kun det. individuelle forklaringer sannseg dreier saken aleine. til sjelden synligvis mindre om en spesiell biografisk t frusforklaring og mer om oppmagasiner som systrasjon med utspring i et samfunn bort i et tematisk skyver noen unge menn vil være hjørne. alt dette i en tid der alle sosivinnere, og hvor verdier som styrker vårt. alt samhold, tynnes ut i samfunnet ening Personlige faktorer er avgjørende I tråd med sine ideologiseringer slår Klyve bombastisk fast at «saken dreier seg sannsynligvis mindre om en biografisk forklaring og mer om oppmaganisert frustrasjon med utspring i et samfunn som systematisk skyver noen unge menn bort i et hjørne». Hvordan kan han ha grunnlag for å hevde dette? Forholdet synes snarere å 193

5 være motsatt, nemlig at personlige faktorer har spilt en betydelig rolle her, selv om jeg personlig ikke vet hvilken diagnose som er eller burde være den rette. Dessuten eksisterer det ikke noen nødvendig motsetning mellom individuelle eller «biografiske» forklaringer og oppsamlet samfunnsrelatert frustrasjon, slik Klyve hevder. Spørsmålet er bare hvordan dette forholdet utspiller seg og kommer til uttrykk i de forskjellige situasjonene. I et innlegg i novembernummeret av Tidsskriftet har jeg redegjort for dette. Individfaktoren er nødvendigvis alltid av primær og grunnleggende betydning selv om andre faktorer, herunder sosiale forhold og politiske ideologier, også til en viss grad kan ha rent utløsende effekter. Hvis sosial utstøting og ekstreme ideologier skulle utgjøre hovedårsaker, slik Klyve later til å tro, hadde det sett riktig ille ut for oss. Da ville samfunnet automatisk ha vært nærmest permanent stilt overfor tallrike slike terrorhandlinger. I vårt samfunn er imidlertid slike handlinger ytterst sjeldne, ikke minst fordi det ligger helt spesifikke personlighetsmessige forutsetninger til grunn for slike ekstreme ytringsformer. Ekstremisme er ikke nok Politisk ekstremisme og negative samfunnsforhold er (heldigvis) ikke tilstrekkelige i seg selv. Ofte er de ikke engang nødvendige. Her er det altså at Klyves analyse totalt krasjer. Hans advarsel mot å «avpolitisere» hendelsene til kun «en eller annen personlighetsforstyrrelse» og påstanden om at det i Breiviks tilfelle er «plausibelt å gi politikken størst forklaringstyngde», kan sees i tråd med dette. Sannheten er at slike ekstreme handlinger utgått fra enkeltpersoner alltid vil måtte ta utgangspunkt i en personlighetsanalyse, simpelthen fordi det er personer/individer som initierer og utfører dem. Personlige og subjektive faktorer lar seg ikke redusere til politikk, ideologier og samfunnsforhold, fordi mennesker nødvendigvis og heldigvis er noe mye mer enn bare dette. I tidsskriftet Humanist nr. 4, 2011 gir psykologene P. Nørbech, N. Nørbech og I.- Klyves konklusjon er utslag av ideologisk tenkning, på bekostning av en mer vitenskapelig, som i dette tilfellet vil være nødvendig for å forstå saksforholdet A. Teigset, i artikkelen «En massemorder blir til. Psykologien bak ekstreme handlinger», en glimrende analyse av grunnleggende faktorer som kan føre til individuelle terrorhandlinger og massemord. Disse tillegger den personlige biografi avgjørende betydning, men neglisjerer heller ikke sosiale faktorer, som at gjentatte opplevde krenkelser og nederlag i den enkeltes sosiale livsløp kan bane vei for den faktiske utøvelsen av massedrap. I motsetning til Klyves analyser bygger imidlertid denne artikkelen på en forståelse av hvordan sosial marginalisering, isolasjon, krenkelser og nederlag hele tiden må ses i lys av eller i kombinasjon med personens egne individuelle forutsetninger og egen biografi. I stedet for et ideologisk betinget enten eller-scenario stilles vi her overfor en integrert og flersidig analyse og forståelse. Simon Baron-Cohens nylig utgitte bok om den psykologiske empatiens rolle relatert til ekstreme voldelige handlinger kan også anbefales. Opplevd tvang er nøkkelen I kampanjene for redusert bruk av tvang er det for ensidig vekt på å redusere den tvangen man kan telle. Vi bør i stedet legge større vekt på reduksjon av krenkelser. Julius Okkenhaug Akershus Universitetssykehus, Divisjon psykisk helse, Akuttpsykiatrisk avdeling Debatt: Tvang Tidsskriftet hadde i 2011 en rekke reportasjer og intervjuer om tvang i psykisk helsevern, og i desembernummeret belyste vi temaet psykologer og tvang: Har psykologene betydd noen forskjell etter ti år med mulighet til å vedta tvangsinnleggelse og behandling med tvang? Kritikken mot tvungent psykisk helsevern er ofte unyansert, mener psykolog Julius Okkenhaug. I grunnutdanningen lærte jeg at en god allianse er en forutsetning for å kunne gi god behandling til pasienter med psykiske problemer. Som psykologspesialist fikk jeg i oppgave å vurdere pasienter til tvungent psykisk helsevern ved en lukket akuttavdeling. Dilemmaet som raskt meldte seg, var hvordan vi kunne få til en allianse når utgangspunktet var at jeg hadde sperret pasienten inne mot hans eller hennes vilje. Jeg 194

6 Ut og inn: «Svingdørpasienter» brukes som et negativt ladet begrep, men er det ensidig negativt? spør Julius Okkenhaug. Riktignok viser det seg at brukerstyrte plasser øker antallet innleggelser, men antall tvangsinnleggelsesdøgn reduseres. Foto: Marcel Oosterwijk/ Flickr.com valgte å se på dilemmaet som en spennende utfordring. Både for mye og for lite Kritikken mot tvungent psykisk helsevern er ofte unyansert og kan grovdeles i to retninger: Noen mener tvungent psykisk helsevern er maktmisbruk og krenkende i seg selv, andre er mer opptatt av manglende tiltak fra psykisk helsevern når en person med psykiske problemer begår ugreie handlinger. Politisk er det stor enighet om at man skal redusere bruken av tvang. Men som ansvarlig for vedtak ble jeg langt oftere kritisert av pårørende, fastleger og kommuner, for eksempel for ikke å fatte vedtak om tvang enn det motsatte. Også kolleger på poster med høyere tvangstall anklaget meg for å drive faglig uforsvarlig. Konsekvensene for meg som vedtaksansvarlig ville faktisk også være langt større dersom jeg ved en feilvurdering skrev ut en pasient som burde vært tvangsinnlagt, enn dersom jeg ved en feilvurdering valgte tvang hvor dette ikke var nødvendig. Tvang bør begrenses til det som strengt tatt er nødvendig. Gode kunnskaper om vurdering av farlighet og suicidalitet er avgjørende, men å forutse fremtiden helt sikkert er umulig. Å redusere tvang ytterligere handler også om at både 195

7 Vi bør flytte oppmerksomheten vekk fra det vi teller til det vi gjør. Vi må forske mer på opplevd tvang, og vi trenger flere psykologer i tvungent psykisk helsevern den vedtaksansvarlige og samfunnet må tåle mer usikkerhet om eventuelle konsekvenser. At dette er vanskelig, blir tydeliggjort i Paulsrud-utvalgets forslag til revidert lovverk, hvor man åpner for at tvang også skal kunne brukes på nye grupper pasienter (demente og suicidale uten alvorlig psykisk lidelse), selv om hensikten med lovarbeidet var å redusere bruken av tvang. For ensidig I kampanjene for redusert bruk av tvang mener jeg det er et for ensidig vekt på å redusere den tvangen man kan telle. Fokuset bør flyttes mer over til reduksjon av krenkelser. Slik man teller i dag, legges det mye vekt på antallet vedtak, mindre på omfanget av hvert vedtak. «Svingdørspasienter» brukes som et negativt ladet begrep, men er det ensidig negativt? Skal vi opprettholde tvang til vi er helt sikre på at pasienten ikke kommer i retur og dermed bare telles som én tvangsinnleggelse, eller bør vi la tvilen komme pasienten til gode og la vedkommende forsøke frivillig vern med mulighet for reinnleggelser? Det kan ligge mye læring og potensiell selverkjennelse i å bli vist tillit og å kunne utforske det som eventuelt gikk galt. Et godt eksempel på verdifull tillit er brukerstyrte plasser. På Grorud DPS ved Ahus fant de at brukerstyrte plasser økte antallet innleggelser med om lag 50 prosent (jf. «svingdør»), men mer enn halverte antall innleggelsesdøgn. Antallet tvangsinnleggelser ble også halvert for de aktuelle pasientene. Opplevd tvang Hva er så spesielt med brukerstyrte plasser? Jo, at rammene for opplegget er tydelige og forutsigbare, og at pasienten innenfor disse rammene har stor valgfrihet. Man stoler på at selv dårlige pasienter har kompetanse til å foreta gode og fornuftige valg. Dette påvirker pasientens selvbilde og opplevelse av kontroll i eget liv. Effekten av et slikt humanistisk grunnsyn var at bruken av tvang gikk ned. Med andre ord er nedgang i bruk av tvang et resultat av holdningsendringen brukerstyrte plasser innebærer. Uten holdningsendring vil instrumentell reduksjon av tvang etter mitt syn kunne føre til avvisningssituasjoner som også kan virke krenkende. Fordi tvang påvirker alliansen, har psykologer en grunnleggende skepsis mot tvang. Nettopp derfor mener jeg at flere psykologer bør jobbe i tvungent psykisk helsevern. Jeg tror ikke dette vil redusere tvangstallene i første omgang, men jeg tror det vil redusere den opplevde tvangen. I Tidsskriftet nr. 12/2011 viser Anne-Kari Torgalsbøen til at lovendringen som gjorde psykologer ansvarlige for vedtak, ikke har redusert bruken av tvang. En av grunnene er etter min oppfatning at akuttavdelingene, særlig de lukkede, og langtidsoppfølgingen av pasienter på tvang fremdeles preges av psykiatere. Psykologenes inntog her har derfor hatt en begrenset effekt. En annen grunn er etter min mening at psykologers humanistiske grunnsyn kan utløse et beskyttelsesbehov overfor pasienten som igjen fører til at man ikke orker å se pasienten velge destruktive løsninger. Redusert bruk av tvang innebærer også å tåle at pasienter foretar tilsynelatende dumme valg. I Tidsskriftet nr. 10/2012 forteller Reidun Norvoll om sin forskning på redusert bruk av tvang. Det som slår meg, er at hun tar utgangspunkt i den opplevde tvangen ved å trekke pasientene inn i arbeidet gjennom intervjuer og evalueringer. Det er også interessant at eksempelet hun trekker frem, er å tilby en pasient som kommer løpende naken ut av rommet sitt en morgenkåpe istedenfor å føre henne bryskt tilbake til rommet. Dette gjør antakelig ingen forskjell i statistikkene, men utgjør en stor forskjell i både pasientens og personalets opplevelse. Skift fokus Ved å legge vekt på allianse, respekt, kommunikasjon, tillit og pasientens egne ønsker, vil den opplevde tvangen reduseres. Begynner man med å fokusere på opplevd tvang, vil tvangsbruken også reduseres. Vi bør flytte oppmerksomheten vekk fra det vi teller til det vi gjør. Vi må forske mer på opplevd tvang, og vi trenger flere psykologer i tvungent psykisk helsevern. Jeg er av den oppfatning at tvungent psykisk helsevern både kan være riktig og bra. Dersom jeg kommer i en situasjon hvor jeg ikke er i stand til å ta vare på meg selv, håper jeg at noen ivaretar meg selv om det innebærer tvang. Like selvfølgelig håper jeg at de som gjør dette ser på meg som et helt menneske, med respekt for hvem jeg er og forsøker så godt de kan å etablere en allianse med meg. 196

Regionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15

Regionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15 Regionalt register for nevrostimulerendebehandling Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15 Nevrostimulerendebehandling terapeutisk aktivering av deler av nervesystemet bl.a. Deep Brain Stimulation (DBS),

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Bruk av elektrokonvulsiv terapi (ECT) i psykiatrien. Presentasjon av PhD Lindy Jarosch-von Schweder Psykiatriveka 11.3.15

Bruk av elektrokonvulsiv terapi (ECT) i psykiatrien. Presentasjon av PhD Lindy Jarosch-von Schweder Psykiatriveka 11.3.15 Bruk av elektrokonvulsiv terapi (ECT) i psykiatrien Presentasjon av PhD Lindy Jarosch-von Schweder Psykiatriveka 11.3.15 1 Elektrokonvulsiv terapi (ECT) ECT behandling introdusert i 1938, i Roma Brukes

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet FORORD Denne boka er en bruksbok for deg som ønsker å begynne i behandling for psykiske plager og problemer, eller for deg som står i en livskrise av et eller annet slag. Terapi hva passer for meg? er

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013 Hva gjør terroren med oss? Photo: Jan Greve, Scan-Foto Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Litteraturhuset 14. juni 2013 Hvor var du da du fikk vite om det? Reaksjoner

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente

Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente deprimerte eldre v/ Gro Strømnes Dybedal PhD, Spesialist i klinisk nevropsykologi Diakonhjemmet sykehus, Oslo NNFs årsmøte 2015 Elektrokonvulsiv

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Leger i tverrfaglig samhandling

Leger i tverrfaglig samhandling Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende..

Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. Rusfagligforum 2012 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. avmektighet

Detaljer

"Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011

Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 "Pasienten - egen erfaring fra transport med ambulansefly" Siv Helen Rydheim Nordlys Hotell, Alta 14.09.2011 Siv Helen Rydheim Født 1955 (Nordreisa) Arbeidstaker 1973-1992 Tvangspasient 1992, 1994, 1996

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Ingen motstand mot psykologer. Engasjert?

Ingen motstand mot psykologer. Engasjert? Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psykologi. Tidsskriftet ønsker debatt om alt fra metoder, ideologi, fagetikk, og utdanning, til helsepolitikk, lønns- og fagpolitiske spørsmål og

Detaljer

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer???

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. født sånn

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

TVANG I PSYKIATRIEN I ET BRUKERPERSPEKTIV

TVANG I PSYKIATRIEN I ET BRUKERPERSPEKTIV TVANG I PSYKIATRIEN I ET BRUKERPERSPEKTIV OM MEG Øyvind Bjelland Erfaringsformidler 2005 Økonom, telematiker, webdesigner Life og Business Coach Nlp master practitioner Kurs i helsepedagogikk Leder i Mental

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Audun Myskja. Finn din indre kraft

Audun Myskja. Finn din indre kraft Audun Myskja Finn din indre kraft FORORD I den siste tiden har «healing» blitt mye diskutert i mediene. Ordet er nesten litt betent, og mange mennesker har nok stereotype oppfatninger om de som driver

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Detaljer

mot voksne, barn og unge

mot voksne, barn og unge Etiske utfordringer ved bruk av tvang mot voksne, barn og unge Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Hamar, 29. nov 2012 Bakgrunn Mange etiske utfordringer i rus og psyk. De første fagbøkene

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse

Psykiatrisk Ambulanse Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Eldrerådskonferansen 2011 Vold i nære relasjoner Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Overskrifter i media Banket opp på sykehjemmet En 86

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære?

Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære? Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland d Hva kan vi lære? Ved Bert Molewijk (psyk. sykepleier, etiker, forsker) Hamar Konferansen, 29. november 2012 Senter for Medisinsk Etikk

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Stigmatisering. Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014. Stig Heskestad

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Stigmatisering. Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014. Stig Heskestad Stigmatisering Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014 Stig Heskestad Stigmatisering Brukes om alle typer brennmerking, utstøting Stigmata = egentlig merker etter korsfestelse Frans av Assisi

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer