Nr side 26. Samferdselskrise 14 prosent Kontraktører arbeidere på Stortinget Likelønnsløft.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 2 2010. www.frifagbevegelset.no. side 26. Samferdselskrise 14 prosent Kontraktører arbeidere på Stortinget Likelønnsløft."

Transkript

1 Foto: Ola Sæther LO Nr årgang Organ for Landsorganisasjonen i Norge Foto: Scanpix «Hvem er det som er mest engstelig for en moralsk utglidning, uberettiget utnyttelse av systemet? ( ). Jo, det er slike som oss, som fra før av er sikret full lønn under sykdom ( ) Og det bør vi vel lære noe av». Tidligere Høyre-leder Jo Benkow i 1977 side 26 Samferdselskrise 14 prosent Kontraktører arbeidere på Stortinget Likelønnsløft

2 Svaret er deg og meg I festtaler er vi fl inke til å snakke om mennesker som den store ressursen. I hverdagen er det lett å glemme. Det er ikke oljen som er Norges mest verdifulle ressurs, det er de snart fem millioner menneskene som bor her. Og sannheten er at bare vi klarer å bruke denne ressursen på en skikkelig måte, så vil vi ha løst både togkaos og sykefraværet. I denne utgaven av LO-Aktuelt setter forbundsleder Kjell Atle Brunborg og konserntillitsvalgt leder AV SVEIN-YNGVE MADSSEN ınnhold Petter Hermansen fingeren på den helt sentrale utfordringen for henholdsvis jernbane og vei. Konkurranseutsetting med påfølgende dramatiske kutt i bemanningen har ført til at viktig kompetanse har forsvunnet med menneskene. Det holder ikke med milliarder hvis ikke pengene kan omformes til arbeid. Resultatet er at togene står og veiene forfaller. Og kunnskap til å bygge og drive jernbane og veinett tar det år å skape. Ser man også mennesket i hver enkelt arbeidstaker, er mye gjort for å holde sykefraværet nede. Fagblader og andre medier har over lang tid presentert eksempler på vellykkete tiltak. Fellesnevneren er kort og godt et best mulig arbeidsmiljø. Arbeidstakere som mestrer oppgavene sine, har en stor grad av frihet og som involveres, er langt på vei synonymt med friske medarbeidere. Vanskeligere er det ikke. Og tror du ikke på det er det bare å se i hvilke yrker hvor frafallet er størst. Det er ikke professoren som blir uføretrygdet, det er renholderen eller hjelpepleieren. Men det vil naturligvis være helt feil å hevde at alt sykefravær skyldes arbeidslivet. For roten til mye av ondet finner du i klassestrukturene i samfunnet. Sikrer du deg god utdanning og en bra lønn, vinner du ofte en lotto-gevinst i form av bra helse, livskvalitet og levealder. Nylig kunne NRK fortelle den velkjente sannheten at jo høyere utdannelse du har og jo mer du tjener, desto mer trener du. Den langsiktige løsningen på de utfordringene vi står overfor ligger derfor i skolen. Vi må stoppe det store frafallet i videregående skole. Også her ligger svaret i det helt grunnleggende. Vi må se elevene, vi må inkludere dem og gi dem frihet til å lykkes. Det er en løsning Elvebakken videregående skole i Oslo har lykkes med. Klarer vi det, vil vi ikke bare bidra til at sykefraværet reduseres. Det vil også bety at vi får den nødvendige kompetansen som må til for å få hjulene til å gå rundt i det norske samfunnet. Redaksjonen avsluttet 26. januar Kort lunte, konsentrasjonsproblemer, søvnvansker, humørsvingninger og magesmerter er problemer mange skiftarbeidere offshore må hanskes med når de kommer hjem etter å ha jobbet 14 nattskift i strekk. 12 Den politisk skolerte fagbevegelsen er nøkkelen til å forklare hvorfor det er langt fl ere arbeidere i nasjonalforsamlingen i Norge enn i mange andre land. Men likevel er de sterkt underrepresentert. 20 For den nyvalgte lederen i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, er frafallet i videregående skoler en av de aller viktigste sakene hun vil ta fatt på. Yrkesfagene må styrkes, fastslår hun. 2 LO-AKTUELT

3 Tegning: Hallvard Skauge 8 ØSTLANDSTERMINAL På brevpostens nye storstue skal ansatte daglig sortere og distribuere tre millioner brevsendinger. 16 TARIFFOPPGJØRET Er det rom for reallønnsvekst og hvordan prioritere likelønnsspørsmålet ved vårens tariffoppgjør? 18 SAMFERDSELSKRISE En jernbane i krise og veier i forfall. Fagbevegelsen skylder på regjeringen Bondevik 24 FATTIGDOM Nesten én av fem europeere risikerer å havne i fattigdom. Latvias eldre er mest utsatt. 50 LIKELØNNSLØFT Likelønnsløftet må ikke bli et jippo, men et løft som må strekke seg over fl ere år, krever FO og NTL. 54 LØNNSGARANTI Flere forbund krever at minstegarantibestemmelsen må økes til 90 prosent av industrigjennomsnittet. LO-AKTUELT Organ for Landsorganisasjonen i Norge Postadresse: Stiftelsen LO Media, LO-Aktuelt, Pb. 231 Sentrum 0103 Oslo Besøksadresse: Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf.: Faks: e-post: Abonnement: Ansvarlig redaktør: Svein-Yngve Madssen Mob.: Redaksjonssekretær: Hilbjørg Bjørkås Mob.: Journalister: Stig H. Christensen Mob.: Torgny Hasås Mob.: Ann Fredriksen Mob.: Line Scheistrøen Mob.: Nina Sandås (permisjon) Fotojournalister: Tri Nguyen Dinh Mob.: Sissel M. Rasmussen Mob.: Sekretær: Erle Elisabeth Rogne Tlf.: Mob.: Typografer: Eva-Lill Bekkevad Mob.: Else Sofie Ruud Mob.: LO-Aktuelt trykkes hos Hjemmet Mortensen Trykkeri AS. LO-Aktuelt redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon LO-AKTUELT

4 [HOVEDSAK: SKIFTARBEID] Vanskelig omstillingsprosess 4 LO-AKTUELT

5 TEKST: MARTE FRIMAND Skiftarbeid offshore tar på. Nå skal et nytt forskningsprosjekt se på hvordan oljearbeidere som går i rotasjon eller skift takler overgangen fra jobb til familieliv. Illustrasjonsfoto: Roger Hardy/Samfoto LO-AKTUELT

6 [HOVEDSAK: SKIFTARBEID] Forskerne forventer å fi nne trøtte og slitne skiftarbeidere som trenger opp til en uke før de kan delta hundre prosent i familielivet. Jeg er egentlig en ganske tålmodig person, men etter 14 dager med nattjobbing, er lunta ganske kort. Jeg har ingen ting å gå på, og det skal veldig lite til før jeg for eksempel begynner å kjefte på ungene. Det er ikke noe jeg ønsker å gjøre, men det er dessverre veldig vanskelig å la være, sier IE-medlem Karl Lauvås. Han bruker opp til åtte dager av friperioden sin på å omstille seg og snu døgnet før han fungerer normalt hjemme. I tillegg til kort lunte, forteller Lauvås om både konsentrasjonsproblemer, søvnvansker, humørsvingninger og magesmerter. Lauvås har jobbet som prosessteknikker på Ekofisk i seks år. Han jobber to uker offshore og har fire uker fri. Annenhver gang han er offshore, jobber han dagskift og nattskift. Mens Lauvås er på jobb, venter kone og to gutter, en på to år og en på fire måneder, hjemme. Selv syns Lauvås det går helt greit å jobbe 14 nattskift i strekk. Det er først når han kommer hjem at problemene gjør seg gjeldende. Den første uken etter jeg har kommet hjem, føler jeg meg rett og slett uvel i hele kroppen. Det kjennes som influensaliknende symptomer. I tillegg er jeg svimete og ukonsentrert. Beskjeder går meg hus forbi og det nytter ikke å snakke så mye med meg. Jeg klarer ikke å ta vare på begge barna samtidig hvis kona reiser vekk. Jeg må ha dem en og en av gangen. Ikke føler jeg meg helt trygg bak rattet heller, sier Lauvås. Han har full forståelse for at det er vanskelig for familien å forstå hva det innebærer å snu døgnet etter så lang tid med nattjobbing. Kona mi gleder seg til jeg kommer hjem. Hun ser fram til å få litt avlastning i hverdagen. Mens familien er veldig høyt oppe, er jeg bare trøtt og sliten. Vanskelig: Karl Lauvås fra Hommersåk bruker opp mot åtte dager på å omstille seg etter å ha jobbet 14 dager nattskift på Ekofi sk. Vi er ikke på samme nivå den første uken etter jeg har kommet hjem, sier han. Lauvås syns det er mye lettere å omstille seg etter å ha jobbet dagskift. Jeg bruker et par dager på å omstille meg da også, men ikke på samme måte som når jeg kommer hjem fra nattskift. Etter dagskiftene går det mer på å komme i hjemme-modus rent mentalt, sier Lauvås, som merker stor forskjell på hvor lang tid han trenger på å omstille seg før og etter han fikk familie. Da jeg var singel, og bare hadde meg selv å tenke på, gikk det veldig greit. Det er mye vanskeligere nå. Jeg bruker også lengre og lengre tid ettersom årene går, sier han. Prosessteknikeren har vurdert å kutte ut nattskiftene, men foreløpig er det ikke aktuelt å bytte jobb. Jeg tenker noen ganger at jeg bør få meg noe annet å gjøre. Men samtidig trives jeg veldig godt i jobben. Det er jo først når jeg kommer hjem at jeg får problemer. Men hvis hjemkomsten fortsetter å fungere like dårlig, må jeg revurdere jobbytte. Familien er det viktigste, sier han. Spennende forskning: Seniorforsker Kari Anne Holte (t.h.) og stipendiat Suzanne Merkus ved Iris, er i gang med et forskningsprosjekt som skal se på skiftarbeidernes omstillingsrutiner ved hjemkomst. NY FORSKNING Seniorforsker Kari Anne Holte leder et forskningsprosjekt som skal se på hvordan arbeidstakere som går i arbeidsordninger der man har en periode med intensivt arbeid som utløser lengre perioder med fri, takler å komme hjem etter fl ere uker borte fra familien. Hun tror hun vil fi n- ne fl ere som er i Karl Lauvås sin situasjon. Forskerne vil også se på hvordan arbeidstakere som bor hjemme takler overgangen fra en intensiv jobbperiode til en friperiode, og om enkelte aktiviteter gjør at arbeidstakerne lettere henter seg inn igjen etter en lengre periode med intensivt arbeid. Det fi nnes per i dag svært lite forskning på området. Er arbeidstakerne slitne? Trenger de lang tid til å hente seg inn før de kan delta i familielivet? Stilles det store krav om deltakelse fra partner, og hvilke aktiviteter deltar skiftarbeiderne i når de er hjemme? spør Holte. Hun tror en del skiftarbeidere trenger tid på å omjustere seg etter de har kommet hjem. Det er grunnlag for å tro at mange føler det er en overgangsfase å gå fra jobb til familieliv. Vi vet at mange er trøtte når de kommer hjem og at en del trenger litt tid på å justere seg og tilpasse seg til livet med familien, sier Holte, som tror det kan være snakk om alt fra to til syv dager. Forskerne ønsker å finne ut både hvor stort dette problemet 6 LO-AKTUELT

7 TEKST OG FOTO: MARTE FRIMAND Lett: IE-medlemmet Morten Nordhus har ingen problemer med å skru seg på hjemme-modus etter 14 dager på Nordsjøen. Her med barna Mikkel (8) og Anne (11). Velkjent: Fagforeningsleder i Ekofi sk-komiteen og tillitsvalgt i Industri og Energi, Geir Heddeland, kjenner godt til problemene med omstilling fra offshorejobbing til familieliv. er, men også om det bare gjelder de som jobber natt eller de som har jobbet skift på opp mot 12 timer i døgnet. Jeg tror nok den vanskelige overgangsfasen kan skyldes at mange har jobbet hardt, er slitne og attpåtil har snudd døgnet. Det kan også være at de ikke er fysisk slitne, men at de rett og slett bare trenger noen dager for å endre rutiner, sier Holte. 200 skiftarbeidere i oljeindustrien skal delta i studien. Av disse skal 40 også delta med partneren. Vi ønsker at partneren skal være med og utfylle bildet. Det kan godt være at partneren ser ting på en annen måte, sier Holte. Forskeren tror den samme problemstillingen også gjelder for folk som jobber skift i andre bransjer, som for eksempel bygg og anlegg samt skipsfart. Det kan være at skiftarbeidere i andre bransjer har de samme utfordringene. Det vil variere fra bransje til bransje hvor lange perioder den enkelte ansatte er hjemmefra. Likevel er det grunn til å anta at noen av utfordringene vil være tilsvarende, sier Holte. Prosjektet skal avsluttes i 2012, og mottar støtte fra Forskningsrådet, Industri Energi, Rederiforbundet og Oljeindustriens Landsforening. SLITER IKKE Mens noen sliter med omstillingsprosessen, syns andre det går helt greit. Morten Nordhus fra Stavanger syns ikke det er noe problem å komme hjem etter to uker i Nordsjøen. Han har jobbet offshore i to år på Vega i en kombinert stilling som MWD (measurement while drilling) og dataoperatør. Jobben er ikke fysisk anstrengende, selv om han jobber natt den første uken og dag den andre. Når han kommer hjem, har han tre uker med familien før han skal ut på Nordsjøen igjen. Når jeg kommer hjem er jeg hundre prosent til stede fra dag en. Jeg følger barna til skolen og rydder og vasker hjemme. I tillegg deltar jeg på arrangementer på skolen til barna, samt deres fritidsaktiviteter, sier Nordhus. Nordhus og kona har vært gift i 12 år. Nordsjøarbeideren tror det er sunt for ekteskapet at han er borte noen uker med jevne mellomrom. Når jeg kommer hjem er vi som nyforelsket igjen. Jeg har spurt kona om hun vil at jeg skal slutte å jobbe skift. Da svarte hun at da kom hun i så fall til å begynne med skiftarbeid, ler Nordhus, som tror den greie omstillingsprosessen har mye med innstilling å gjøre. Både for de som er offshore, men også for den som sitter hjemme. Det er viktig at begge to er enige i at den ene skal jobbe skift. Man må snakke sammen og samarbeide hele veien, sier han. VELKJENT PROBLEM Fagforeningsleder i Ekofi sk-komiteen og tillitsvalgt i Industri og Energi, Geir Heddeland, kjenner godt til problematikken rundt å takle overgangen fra jobb til familieliv for skiftarbeidere. Selv har han jobbet offshore på Ekofi sk i 16 år. Siden 2001 har han vært på land som hovedtillitsvalgt i ConocoPhillips. Etter 14 dager offshore, er man ofte trøtt og sliten. Samtidig har familien hjemme vært lenge alene, og forventer tilstedeværelse når man endelig kommer hjem. Det er ikke alltid lett å få forståelse for at man har behov for å hvile, sier Heddeland. Hans inntrykk er at det er vanlig at skiftarbeidere trenger noen dager å komme seg på før de kan delta hundre prosent i familielivet. Det er nok veldig individuelt hvor mange dager hver enkelt trenger for å omstille seg. Etter 14 dager med nattskift, trenger man nok lenger tid enn om man har jobbet dag. Jeg har inntrykk av at mange som jobber natt trenger opp mot en uke. Men dette har også med alder å gjøre. Det er lettere å snu døgnrytmen når man er ung, sier Heddeland, som selv bare har jobbet dagskift offshore. Det er også en omstilling etter dagskiftene. Man jobber gjerne 12-timersskift, 14 dager i strekk, og det er klart man blir sliten av det også, sier han. På spørsmål om hva som kan gjøres annerledes for å gjøre overgangen lettere, ønsker Heddeland seg større individuelle tilpasninger. Jeg vet at det er veldig vanskelig å få til, men hver enkelt skulle hatt større mulighet til å tilpasse antall nattskift man ønsker å jobbe. Alle reagerer forskjellig på de ulike påkjenningene. I Conoco- Phillips har nattarbeiderne en del påvirkning på antall netter de vil jobbe, men det er likevel innenfor visse rammer. Fleksibiliteten er fortsatt for liten, sier Heddeland. LO-AKTUELT

8 [ARBEIDSPLASS: ØSTLANDSTERMINALEN] Miks: Elisabeth Eriksen (tv) og Irene Barkat skal fortsatt sortere manuelt, men automatiseringen tar over mange oppgaver. 8 LO-AKTUELT

9 TEKST: ODD ARNE OLAFSEN FOTO: TOR LIE Fredag 29. januar 2010: En merkedag for Posten Norge AS. Den nye Østlandsterminalen åpnes offisielt. Der skal nærmere medarbeidere fra nesten 50 nasjonaliteter daglig sortere og distribuere omkring tre millioner brevsendinger. Altså halvparten av alle landets brev. LO-AKTUELT

10 [ARBEIDSPLASS: ØSTLANDSTERMINALEN] Dimensjoner: kvadratmeter samlet gulvfl ate på én etasje gir terminalen luft og dimensjoner. Da Posten Norge AS i 2005 besluttet å fi nne lokalisering for et nytt hovedterminalanlegg for Oslo og Østlandet, var det ikke bare å knipse, kjøpe en tomt og sette i gang. Utfra fl ere alternativer, der en tomt på Alnabru i Oslo var med i innspurtsfasen, falt det endelige valget på Robsrud i Lørenskog kommune. Terminalen er av en slik størrelse at den måtte igjennom omfattende utredninger blant annet med bakgrunn i aktuell kommunedelplan for grøntstruktur, kulturminner, vassdragsforvaltning, regional næringsutvikling, trafi kkutvikling og risiko for såkalt uønskede hendelser; altså en rekke miljømessige forhold. I 30 år hadde sidefløya til det mye omtalte Postgirobygget i Oslo sentrum vært sentral i brevsorteringen, men den fyller ikke lenger de viktigste behovene. Å sende post opp og ned i seks etasjer er veldig urasjonelt. I tillegg til brevsorteringen ville Posten derfor prøve å samle flere funksjoner i en ny terminal. På Robsrud er det plass nok, og trafikkmessig ligger den ideelt til. SKAPE GOD ARBEIDSPLASS Lokaliseringen i Lørenskog skapte mange protester, men etter en omfattende saksbehandling kunne de første forberedende gravearbeidene starte i april Etter diverse prøvedriftfaser åpner Østlandsterminalen offi sielt 29. januar. På en 220 mål tomt, med en grunnfl ate på kvadratmeter og et totalt bruttoareal på kvadratmeter. Tomta er stor nok til eventuelle framtidige utvidelser av produksjonsarealet. Sorteringshallen alene krever kvadratmeter. Der vil tre millioner brev passere hver dag. Det utgjør cirka halvparten av landets brevforsendelser. Østlandsterminalen skal ha døgndrift. Hver dag vil nærmere personer har sitt daglige arbeid på terminalen. Nesten 50 nasjonaliteter er representert i lokalene. Nærmere 600 er på skift samtidig. Med et så omfattende prosjekt måtte Posten i tillegg bekoste nye veier, avkjørsler, kulverter, gang- og sykkelveier og støybegrensende tiltak. Likevel står fortsatt 74 mål av tomta igjen som grøntområde. Kostnadsrammen for Østlandsterminalen er to milliarder kroner. I tillegg har Posten brukt nærmere en halv milliard kroner til nødvendige og forventete anskaffelser av maskiner og utstyr. En omfattende utbedring av veinettet omkring den nye terminalen, inkludert nye bussholdeplasser, er også med i regnestykket fordi døgntrafikken til og fra terminalen kommer opp i flere tusen såkalte kjøretimer. Godt er det da at Kommunal Landspensjonskasse (KLP) allerede har kjøpt det gamle brevsenteret for 760 millioner kroner. STORT OG GRØNT Terminalsjef Vidar Flydal, med 35 år bak seg i Posten, har vært prosjektleder det siste året. Med så mange aktører involvert i prosjektet er jeg veldig imponert over framdriften. På de tre 10 LO-AKTUELT

11 TEKST: ODD ARNE OLAFSEN FOTO: TOR LIE viktigste områdene selve byggog anleggsbiten, sorteringsteknologien og IKT har vi ligget på planlagt linje eller gjerne litt foran skjemaet. Det er gjort veldig store investeringer, men også økonomisk gikk prosjektet helt i rute, sier Flydal til LO-Aktuelt. Det er boret 90 såkalte energibrønner 200 meter ned i fjellet. Disse forsyner oss med jordvarme som dekker 60 prosent av energibehovet vårt, både til oppvarming og kjøling om sommeren, sier en stolt terminalsjef. Det er også bygget et søppelsorteringsanlegg som kan gjenvinne alt som lar seg bruke om igjen. Transporten har fått sin egen vaskehall med miniverksted for kort vei til service og reparasjoner. En del tidligere manuelle arbeidsoppgaver blir automatisert. Dette krever omfattende omstillinger, men det viktigste målet er å skape en god og trygg arbeidsplass der folk vil trives. Vi får også en større utfordring med ledelsestrening, men når alt er på plass har vi som mål å jobbe på verdens mest effektive postdistribusjon. Vi har både økonomiske, produktivitetsmessige og kvalitetsmessige mål med den nye terminalen, sier Flydal. KULTURMIKS PÅ GULVET Allerede fra nyttår var postbudene fra Lørenskog på plass i produksjonen. I begynnelsen av februar følger Lillestrøm-kollegaene etter og fra 13. mars er Oslo sentrum-personalet på plass i terminalen. Reklameposten får egen plass i produksjonen, det får også håndteringen av cirka daglige retursendinger. Sortering av «klump» er en annen oppgave. Det betyr å skille ut a- og b-post som ikke holder standard konvoluttdefi nisjon. Nye arbeidsrutiner blir en utfordring. De som før sorterte post og kjørte ut på samme dag, vil heretter jobbe en uke inne og en uke ute. Det blir en av de største omstillinger vi har hatt i mine år i Posten, sier Flydal. Å samle transport, distribusjon og produksjon på ett gulv blir en utfordring fra starten av. En sammensmelting av personale som kommer fra helt forskjellige arbeidskulturer, med forskjellige vaner og uvaner, sier hovedverneombud for Oslo/Akershusregionen, Marina Dahle. Jeg har vært inne i prosjektet fra dag en. Det har vært utrolig artig og lærerikt. Fra vernetjenestens side har vi fått til nesten alt vi ønsket. Det har vært litt gi og ta, men sånn er det jo, sier Dahle, mens hun instruerer oss i trafikkreglene. Røde streker på gulvet skal skille fotgjengere fra truck-trafikken. Mens vi øver, ser vi at truck ene har «vikeplikt» ved de mange blåmalte fotgjengerfeltene rundt om i hallen. Her står sikkerheten høyt. Med mye nytt utstyr blir en del tunge løft borte, men når vi løser én utfordring kan det fort komme en ny. Totalt sett vil alt som har med HMS-området å gjøre bli en viktig utfordring i seg selv, sier Dahle. Den nye terminalen har virksomhet døgnet rundt. Med unntak av noen stille timer natt til søndag, med lite produksjon, blir det tilnærmet døgndrift, bekrefter Flydal. Østlandsterminalen har statlig pålegg om at halvparten av de ansatte skal kjøre kollektivt til og fra jobben. Det er anlagt stativ som frister med plass til 60 sykler. I tillegg er det innredet et trim- og velværesenter i kjelleren på hele 500 kvadratmeter. Østlandsterminalen har det meste. Imponert: Et stort prosjekt med veldig mange aktører og en imponerende gjennomføring, konstaterer terminalsjef Vidar Flydal fornøyd. Utfordringer: Hovedverneombud Marina Dahle, med bakgrunn i transporten, har fått på plass all viktig HMS, men forventer utfordringer i sammensmeltingen av så mange kollegaer på ett gulv. LO-AKTUELT

12 [REPORTASJE: STORTINGSKLASSEN] Arbeiderfritt Storting Historisk topp Den første arbeider kom inn på Stortinget i Det var en filer fra Fredrikstad som representerte Arbeiderpartiet. Arbeiderrepresentasjonen før andre verdenskrig lå på rundt fire prosent. I etterkrigstiden har den steget til ni prosent. I dag er den fjorten prosent. LO A Nasjonalforsamling: I Stortingssalen er det bare 14 prosent med bakgrunn fra arbeiderklassen. Dette er likevel bedre enn de fl este andre land i Vest-Europa og USA. Arkivfoto: Tri Nguyen Dinh 12 LO-AKTUELT

13 TEKST: HENRIK PRYSER LIBELL uten fagbevegelsen Bare 20 av 169 stortingsrepresentanter har en tradisjonell arbeiderbakgrunn. Et demokratisk problem, mener Fellesforbundets leder Arve Bakke. Utenfor: Utenfor Stortinget er derimot arbeiderklassen ofte representert i demonstrasjoner. Erfaringen fra fagbevegelsen er også bakgrunnen for at de omlag 14 prosentene arbeidsfolk som har plass på Stortinget har skaffet seg politisk erfaring. Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen LO-AKTUELT

14 [REPORTASJE: STORTINGSKLASSEN] Staut: For mange framstår Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen som «arbeideren på Stortinget». Han var smelteverksarbeider et par år før han i 1979 begynte som skogsarbeider. Han var i skogen fram til Og tok opp yrket igjen i Arkivfoto: Håvard Sæbø, Magasinet En gjennomgang LO-Aktuelt har fått foretatt viser at et svært lite mindretall av de folkevalgte har en yrkesbakgrunn som kan plassere dem i kategorien tradisjonell arbeider. I Norge fi nner du fremdeles stortingsrepresentanter som har jobbet i fabrikken, butikken, som matros eller i skogen. Felles for de fl este av dem er at de kom inn i politikken via fagbevegelsen. Den sterke og godt politisk skolerte fagbevegelsen er nøkkelen til å forklare hvorfor det er langt flere arbeidere i nasjonalforsamlingen i Norge enn i mange andre land. FAGBEVEGELSEN VIKTIG For 14 prosent folkevalgte med arbeiderbakgrunn blir mange, hvis en sammenlikner for eksempel med USA. I det amerikanske Senatet er to av tre politikere advokater, og nesten samtlige senatorer er fra de såkalte frie yrker, og av høye utdanninger. Selv i de fl este andre land i Norden og Vest-Europa er det færre arbeidere og yrkesfaglærte til å representere velgerne enn i Norge. Fagbevegelsen har vært en viktig faktor for å sørge for at det er politikere i Norge med arbeiderbakgrunn, og kanskje til og med en forklaring på hvorfor det er flere med lav utdanning og arbeiderbakgrunn i det norske parlamentet enn i andre parlamenter. I andre land har man tradisjonelt hatt langt flere akademikere. Selv i Sverige er jo sosialdemokratenes partigruppe i Riksdagen sterkere preget av høyutdannede grupper enn i Norge, sier Hilmar Rommetvedt, statsviter og forskningsleder ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) ved Universitetet i Stavanger til LO-Aktuelt. AKADEMIKER POLITIKKVENNLIG Rommetvedt mener arbeiderne har vært rimelig godt representert i Norge, men når akademikere likevel dominerer i politikken i forhold til befolkningen, tror Rommetvedt det ligger i naturen på akademiker-yrkene. Noen yrker og utdanninger passer bedre for politiske verv enn andre. Politikken er jo en form for teoretisk virksomhet, som kanskje ligger lettere for folk med akademisk bakgrunn enn de vanlige yrkesfagretningene. I språkyrker som journalistikk og kommunikasjon er for eksempel formuleringsevne og nettverk viktig, sier han. Yrkesfagene har ikke samme natur. Det å være snekker gir i seg selv ikke så stor kompetanse for å bli politiker, sier Rommetvedt, men det å være talsmann for snekkerne gjør det. Slik kompenserer fagbevegelsen for mangelen på «politikertrening» som akademisk utdanning og yrke gir. SYKEPLEIER OG ARBEIDER LO-Aktuelt har ikke betraktet sykepleiere som arbeidere. På Stortinget er det åtte med sykepleier-bakgrunn. Det er typisk, mener spesialist på Stortinget og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Trond Nordby, at sykepleiere ikke lenger regnes som arbeidere. Arbeiderne som begrep er en utdøende rase på tinget. Det er jo få som kaller seg arbeidere ellers i samfunnet også i dag. Jeg husker professor Ulf Torgersen undersøkte ordforekomsten av ordet «arbeider» i politiske artikler. Han fant ut at den hadde dalt over tid, mens bruken av yrkestitler som hjelpepleier og sykepleier økte, sier han. Han mener 14 prosent ikke er nok til å endre maktbalansen mot middelklassen. Uansett hvilket ord man bruker på det, arbeiderklassen har vært og er fortsatt, underrepresentert på Stortinget, sier han til LO-Aktuelt. DEMOKRATISK PROBLEM Det synes også Fellesforbundets leder, Arve Bakke, som mener det er et problem for politikken at det er altfor få tingmenn- og Et problem: Det er et demokratisk problem at arbeiderbefolkningen ikke er forholdsmessig representert på Stortinget, mener forbundsleder Arve Bakke i Fellesforbundet. Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen 14 LO-AKTUELT

15 TEKST: HENRIK PRYSER LIBELL kvinner med arbeiderbakgrunn i forhold til befolkningen og arbeidsstyrken. Jeg synes det er et demokratisk problem hvis vårt parlament ikke er representativt for kjønn, alder, geografi og våre ulike yrkesgrupper. Stortinget bør i stor grad gjenspeile befolkningens sammensetning, sier Arve Bakke til LO-Aktuelt. Jeg synes det er viktig at vi har representanter på Stortinget som kommer fra praktiske yrker eller fra industrien, sier Bakke. Han er likevel nøye med å understreke at stortingsrepresentant skal representere velgerne, ikke yrket sitt. Bakke vil dessuten gjerne understreke at forbundet hans kan ta æren for å ha skolert både Dag Terje Andersen, Martin Kolberg, Gunn Karin Gjul, Tor Arne Strøm og Per Rune Henriksen politisk. De fem er medlemmer av Fellesforbundet og representanter på tinget i dag. PARTIENE AVGJØR MER Gjul fi kk ikke plass på LO Aktuelts «arbeiderliste», fordi hun er utdannet jurist og derfor regnes som akademiker. Det illustrerer også at arbeider-bakgrunn neppe er nødvendig for å føre «arbeidervennlig» politikk. Hilmar Rommetvedt mener politikernes bakgrunn preger politikken, men ikke avgjørende. Yrket og utdanningen til representantene preger utfallet av politikken, men vi skal ikke glemme at det først og fremst er partiene som preger politikken. Det er jo ingen som representerer sitt yrke eller sin stand, bare sitt parti. Så når yrket spiller inn er det når partiets standpunkt preges av de som sitter i fagkomiteene, og hvem som sitter i fagkomiteene kan iblant forklares ut fra hvem som har en spesiell bakgrunn i en sektor, sier professoren. HELST LEDERE Opp mot Bakkes ønske om representasjon stiller en annen stortingskjenner, Morten Søberg, en motsatt idé. Søberg er politisk rådgiver for stortingsrepresentanten Ola Borten Moe fra Senterpartiet og forfatter av boka «Senatet som aldri vart. Essay frå Stortinget». Det har historisk vært et evig spørsmål om hvordan Stortinget skal «speile» befolkningen. Yrke er én kategori. Kjønn, alder og IQ er andre, og til og med nynorsk som hovedmål. I virkeligheten er det vel bare fantasien som setter grenser for mer eller mindre presise oppfatninger om representasjon. Selv er jeg mindre opptatt av dette, og heller mer i retning av det politikeridealet som rådde grunnen i starten; helhetstenkning og rasjonelt sinnelag, sier han. Han mener politikk ikke handler om å speile befolkningen, men å speile befolkningens interesser og krav. Politikk er å lytte og lede, og vise vei, mener Søberg, og den er helt jevnt fordelt mellom arbeidere og akademikere og andre grupper; Evnen til å lede kommer ikke fra yrke eller utdanning, men fra personligheten, fastslår Ola Borten Moe. Kilder: Kjell Eliassen: Storting og regjering Ottar Hellevik: Stortinget, en sosial elite? Trond Norby: I politikkens sentrum Stortingets CVer Arbeidere på Stortinget LO A Navn parti fylke tidligere yrkeserfaring utdanning Terje Aasland Ap Telemark El- og IT Forbundet, LO Energimontør Tor Arne Strøm Ap Nordland Fellesforbundet, LO Ingeniør, høyskole Dag Terje Andersen Ap Vestfold Smelteverk, skogsarbeider Journalistikk, Folkeuniv. Jorod Asphjell Ap Sør-Trøndelag Trykker Mekaniske fag Per Rune Henriksen Ap Hordaland Tømrer Tømrer og byggmester Eirin Sund Ap Rogaland Rådgiver, engineering Videregående Susanne Bratli Ap Nord-Trøndelag Butikkarbeider Videregående Wenche Olsen Ap Østfold Renholdsleder Videregående Lillian Hansen Ap Nordland Bussjåfør Ikke oppgitt Martin Kolberg Ap Buskerud Postbud, fabrikkarbeider Yrkesfag, elektro Bendik Arnesen Ap Telemark Matros, maskinpasser Yrkesskole Bente Thorsen FrP Rogaland Frisør Frisør Øyvind Korsberg FrP Telemark Markedskons., annonsesalg Svakstrømsmontør Torgeir Trædal FrP Nordland Brannmann Brannmann Per Sandberg FrP Sør-Trøndelag Prosessoperatør Prosessindustri Jan-Henrik Fredriksen FrP Finnmark Sveiser Sveiser Kenneth Svendsen FrP Nordland Sveiser, sjåfør Yrkesfag, snekker Jan Arild Ellingsen FrP Nordland Miljøleder, videregående Bilmekaniker Anne Ljunggren Ap Nordland Butikkmedarbeider Statsvitenskap LO-AKTUELT

16 BAKGRUNN: TARIFFOPPGJØRET 2010 Reallønnsvekst eller likelønn Er det rom for reallønnsvekst og hvordan prioriterer en likelønnsspørsmålet ved vårens tariffoppgjør? epresentantskapet i LO møtes 23. februar for å vedta uttalelsen som ligger til grunn for vårens forhandlinger. Men da er hovedlinjene allerede lagt. I disse dager sitter inntektspolitisk utvalg sammen og avgjør de store linjene for tariffoppgjøret I inntektspolitisk utvalg sitter LO-ledelsen, lederne i de 10 største fagforbundene og leder i LO Stat. Uttalelsen som representantskapet vedtar har blitt elta og knadd i inntektspolitisk utvalg og LOs sekretariat før den kommer på representantskapets bord. To spørsmål vil prege diskusjonene i utvalget. Det ene er de økonomiske utsiktene, det andre er hvordan en løser likelønnsspørsmålet. Sannsynligvis vil de bruke kort tid på spørsmålet om oppgjørsform. Alt peker mot et forbundsvist oppgjør, men det er mye mulig at de i diskusjonen vil dvele ved spørsmålet om et nytt solidaritetsalternativ. EKSPORTINDUSTRIEN LO-leder Roar Flåthen har gang på gang sagt at finanskrisa ikke er over. Både i Norge og i utlandet er arbeidsledigheten på vei oppover. Fra å være en pengemaskin opplever nå eksportindustrien vanskelige kår. Etter gullårene fram til 2009 har internasjonal etterspørsel stupt. Samtidig har konkurranseevnen for norsk industri blitt svekket. NHO-foreningen Norsk Industri, oppgir at lønnskostnadene i Norge ligger 43 prosent over gjennomsnittet i de landene vi konkurrerer med. Verftsindustrien har hatt nok å gjøre, og de har nok å gjøre til sommeren 2011, men etter det begynner det å bli vanskelig. Administrerende direktør Stein Lier-Hansen presenterte 21. januar Norsk Industris konjunkturrapport. Da sa han: «Vårens lønnsforhandlinger blir i virkeligheten forhandlinger om hvor mange industriarbeidsplasser vi skal ha i Norge i framtida.» industriarbeidsplasser forsvant i fjor, og Norsk Industri deler industrien i tre. De som er igjennom krisa, de som sliter med etterdønningene etter krisa og hvor 2010 blir et spørsmål om å overleve, og de som gjennom 2009 har levd på ordrereserver, men nå står overfor en svært alvorlig situasjon. LIKELØNN Det andre viktige spørsmålet er likelønn. I februar 2008 kom likelønnskommisjonen med sin innstilling. I mandatet heter det: «Til tross for at kvinner og menn i dag har om lag like lang utdanning og kvinner har høy og økende sysselsetting tyder analyser på at det ikke har foregått noen systematisk reduksjon i timelønnssatsene mellom kvinner og menn etter 1985.» Det forslaget fra kommisjonen som fikk mest oppmerksomhet var forslaget om likelønnspott. Kommisjonen slo fast at den største skjevheten mellom kvinnelønn og mannslønn finner en i utdanningsgruppene. Enkelt forklart peker kommisjonen på lønnsforskjellen mellom en sykepleier og en ingeniør i privat sektor. Begge har tre års utdanning, men den kvinnelige sykepleieren en betydelig lavere lønn. Ifølge Teknisk beregningsutvalg tjener en ingeniør i industrien kroner mer enn en med like lang utdanning i kommunen. Dette ville kommisjonen rette på ved å bevilge tre milliarder kroner til et likelønnsløft. Kommisjonen ønsker å prioritere kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor. LO-kongressen i mai i fjor vedtok en egen uttalelse om likelønn. Her heter det blant annet: «Innenfor rammen av frontfagsmodellen, kan økte rammer for oppgjørene i offentlig sektor brukes for å gi kvinnegrupper som er blitt liggende etter i lønnsutviklingen, større tillegg.» Likelønn har vært på LOs dagsorden lenge. LO har tidligere knyttet dette til lavlønnsproblematikken. Likelønnskommisjonen ønsker å prioritere utdanningsgruppene. Utdanningsgruppene omfattes ikke av LOs lavlønnsdefinisjon. I regjeringserklæringa, Soria Moria II, skrev regjeringa at den vil at partene i arbeidslivet skal vurdere om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor, og eventuelt hvem dette skal omfatte. Det som gjør spørsmålet spesielt delikat er at de gruppene som likelønnskommisjonen peker på, for en stor del er organisert utenfor LO. Sykepleiere og lærere er organisert i hovedorganisasjonen Unio. Et likelønnsløft etter likelønnskommisjonens oppskrift vil derfor gi store tillegg til grupper utenfor LO. Det kan bli en stiv dram å svelge. I slutten av oktober hadde LOlederen noen krasse utfall mot lederen i Sykepleierforbundet og lederen i Unio om spørsmålet om hvilke grupper som skal prioriteres med en likelønnspott. REALLØNNSVEKST Bak oss har vi historiens største reallønnsvekst. Selv i det som ble spådd som et kriseår, 2009, ser det ut til at reallønnsveksten for både offentlig ansatte og ansatte i NHO-bedrifter kan ligge på rundt 2 prosent. Det betyr at den gjennomsnittlige nominelle 16 LO-AKTUELT

17 TEKST: TORGNY HASÅS Ikke i årets oppgjør: LO-leder Roar Flåthen og NHO-direktør John G. Bernander kommer nok til å møtes i løpet av våren, men ikke ved forhandlingsbordet. Mye tyder på at årets tariffoppgjør kommer til å bli forbundsvist, og da blir Flåthen og Bernander henvist til bakrommet. Foto: Tri Nguyen Dinh lønnsveksten kommer til å være rundt 4 prosent. Prisveksten i 2009 var 2,1 prosent. Like før LOs representanskap samles, legger Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjøret (TBU) fram sin innstilling. I TBU er arbeidsgiverne og fagbevegelsen representert, de er ledet av direktør for Statistisk sentralbyrå, Øystein Olsen. LO må ta hensyn til de næringene som er utsatt for internasjonal konkurranse, og la dem bestemme rammene for lønnsutviklingen. I denne situasjonen kan LOs forhandlere stå overfor spørsmålet om økt kjøpekraft eller om en bare skal opprettholde kjøpekrafta. Det vil være i stor kontrast til de siste åras historiske reallønnsvekst. SOLIDARITETSALTERNATIVET Solidaritetsalternativet er betegnelsen på den politikken som ble ført på 90-tallet hvor partene var enige om å holde lønnsutviklingen nede for å dempe arbeidsledigheten. Det har fra flere hold blitt ymtet frampå om at vi trenger et nytt solidaritetsalternativ for å bedre konkurranseevnen i norsk industri. Dette kommer garantert til å være tema i noen forhandlinger, men for å få til noe slikt må det være konsensus gjennom hele arbeidslivet. På 90-tallet hadde solidaritetsalternativet utspring i utredningen fra Sysselsettingsutvalget. Noe tilsvarende er ikke mulig å få til i et forbundsvist oppgjør, men et initiativ kan komme. UTSPILL I tida framover kommer det en rekke utspill i media. Ofte er dette utspill som kommer fordi de er vanskelige å tilpasse i forhandlingene, men for å vise overfor medlemmene at en gjør noe. To dager på rad hadde VG tariffoppslag. Onsdag 20. januar sier leder i Fellesforbundet, Arve Bakke, at politifolkene bør dempe sine krav for å få opp sykepleierlønningene. Dagen etter varsler leder i NNN, Jan-Egil Pedersen, at det kan bli matstreik hvis ikke de ansatte i matindustrien får ti prosent lønnstillegg. Dette er to av de første utspillene, men hele våren kommer avisene til å boltre seg i utspill fra ulike ledere i fagbevegelsen som har som formål å påvirke medlemmer, motparten og opinionen. Det blir gode tider for informasjonsrådgivere. Men det er verdt å huske at streikeviljen i Norge ikke har vært på et lavere nivå siden Einar Gerhardsen var statsminister. LO-AKTUELT

18 [SAMFERDSEL I KRISE] Bondevik får skylda En jernbane i krise og veier i forfall. Det er resultatet av statsminister Kjell Magne Bondeviks regjeringstid med oppsigelser og konkurranseutsetting, mener fagbevegelsen. Bondevik II-regjeringen kjørte NSB inn på et sidespor med statsbudsjettet for Med fortsatt borgerlig regjering hadde vi kanskje ikke hatt jernbanen, sier Kjell Atle Brunborg, leder i Norsk Jernbaneforbund. Bondevik II-regjeringen ville si opp samtlige ansatte innenfor bane, elektro og signal i løpet av tre år fram til De første 250 fikk sluttpakke i Disse sliter vi nå med å få erstattet, påpeker Brunborg. Dersom vi ikke hadde fått regjeringsskiftet samme høst, hadde dagens diskusjon ikke dreid seg om kjøreledninger og signalanlegg, men om jernbanens framtid eller om vi i det hele tatt hadde hatt jernbane, fastslår Kjell Atle Brunborg overfor Fri- Fagbevegelse.no. Han begrunner standpunktet med at daværende statsråd Torild Skogsholm (V) hadde det politiske ansvaret for det absolutt dårligste vedlikeholdsbudsjettet i jernbanens historie samtidig som hun sørget for at 250 ansatte forsvant. Torild Skogsholm kjørte ikke bare jernbanen inn på et sidespor. Hun sørget også for at 250 fagarbeidere sluttet i Jernbaneverket. Dette advarte vi mot, men ble ikke hørt. Etter innsats fra forbundet fi kk disse 250 sluttpakke på mellom og en million kroner. Blant disse 250 ansatte var det mange yngre fagarbeidere, som ikke hadde store problemer med å fi nne annet arbeid. Med dagens erfaring kan vi fastslå med enda sterkere betoning at sluttpakkene var misbruk av skattebetalernes penger. Vi får la tallene tale og fakta råde. Noe av det absolutt første regjeringen Stoltenberg gjorde da den overtok høsten 2005 var å stanse oppsigelsene. Dagens vedlikeholdsbudsjett er dobbelt så stort som under Torild Skogsholm. Dette betyr at midler til vedlikehold fins, men etaten står uten tilstrekkelig med fagfolk. I dag støvsuger etaten hele Norden etter de samme fagfolkene. De har bakgrunn i elektrofaget, stort sett gjennom det ordinære skoleverket. I tillegg til fagbrevet må de gjennomgå tre års opplæring i etaten og avlegge en rekke prøver, spesielt innenfor sikkerhet. Det tar tid å utdanne nye, og dette koster penger. Det som skjedde i 2005 med kutt i etatens budsjett sliter jernbanen fortsatt med. Det tar tid å rette opp manglende vedlikehold, sier Kjell Atle Brunborg i NJF. Det som jernbanen nå opplever kan bli hverdagen også for norske veier, frykter konserntillitsvalgt Jens Petter Hermansen i Mesta. Også her forsvinner ansatte med solid kompetanse. Han er klar på at dårligere trafikksikkerhet og økende forfall av veinettet blir resultatet av konkurranseutsettingen av drift og veivedlikeholdet her i landet. Da veivedlikeholdet i Norge ble konkurranseutsatt i 2003, skulle det norske samfunnet spare flere hundre millioner kroner i året. Det skjedde ikke, pengene gikk til oppbygging av et stort kontrollapparat i Statens vegvesen og aktørene ønsker selvfølgelig å tjene penger. Resultatet ble dårligere drift og vedlikehold av veiene, og taperne ble de veifarende, sier Hermansen til Arbeidsmanden. Det var Bondevik-II regjeringen som tok beslutningen om konkurranseutsetting høsten måneder senere ble Mesta etablert. Et offentlig selskap som skulle konkurrere om kontrakter på veivedlikehold på linje med alle andre private entreprenører i markedet. Da vedtaket om konkurranseutseting ble tatt, var det ansatte som skulle ut av Statens vegvesen. I dag er Mesta et konsern med åtte datterselskaper, og omlag ansatte. Før 2003 var det Statens vegvesens produksjonsavdeling som sto for drift og veivedlikeholdet i hele Norge. Etter 2003 ble drifting og veivedlikehold delt opp i geografiske områder, som ble lagt ut på anbud med funksjonskontrakter. Statens vegvesen er byggherre, og setter krav til entreprenørene som konkurrerer om funksjonskontraktene. Anbudsprosessene har ikke gjort veivedlikeholdet noe billigere, slik intensjonen var. I begynnelsen leverte de fl este entreprenørene anbud som de ikke tjente noe på eller tapte på, for å komme inn på markedet. Anbudsprisene sank de første årene, men etter hvert som aktørene erfarte hva det kostet dem å utføre oppdragene, har de nå steget opp til et riktigere nivå. 18 LO-AKTUELT

19 TEKST: ODD HARALD RØST OG ANE BØRRUD FOTO: TRI NGUYEN DINH Oppsigelser: Jernbane og vegvesen har mistet tusenvis av arbeidstakere med solid faglig kompetanse. Konserntillitsvalgt Jens Petter Hermansen i Mesta, er bekymret for framtidas trafi kksikkerhet og veistandard. Til syvende og sist går anbudspolitikken ut over trafi kksikkerheten, mener Hermansen. Når de fast ansatte blir sagt opp forsvinner kompetansen. Enkelte sender unggutter opp på fjellet for å brøyte, noe som før var forbeholdt de erfarne av sikkerhetsmessige hensyn, sier han til Arbeidsmanden. For å ha en trafikksikker vei må man gjøre rette ting til rett tid. Nå er man så presset på pris at man tar billigste løsning, det er ikke alltid den sikreste eller beste. Han viser også til salting av veiene. Før var dette et fag. Man gikk på kurs og lærte om salting. Rett mengde til rett tid. Nå er det klissvått på veiene. Salt er billig. Et tonn koster cirka 500 kroner. Det er billigere å ha på mye salt enn å kjøre to turer. Før brukte man ofte mellom 15 og 20 gram per kvadratmeter. Nå pøses det på, sier han. I høst kom riksrevisjonen med en rapport om drifting og vedlikehold av veinettet i Norge. Rapporten påpekte at det er mangler på kvaliteten på veinettet, mangler ved styring og oppfølging av drift og veivedlikehold, mangelfull oppfølging av kontraktene og lavt kontrollnivå, mangelfull evaluering, mangler ved rapportering fra entreprenørene og svak konkurranse. For Hermansen var det ingen overraskelser i rapporten. Sammen med Arbeidsmandsforbundet og tillitsvalgte i andre entreprenørselskaper jobber Hermansen opp mot Statens vegvesen for å få endringer i konkurransegrunnlaget. Før oppstart på årets anbudsregning leverte de inn fl ere krav til byggherren. Vi vil at det skal være et krav at egne ansatte utgjør minst 50 prosent, både når det gjelder ledere og fagarbeidere. Selskapene må ha egne ansatte for å bygge og bevare kompetanse om veivedlikehold, forteller Hermansen. Videre kreves det at entreprenørene og eventuelle underentreprenører og underleverandører skal dokumentere lønnsog arbeidsforholdene for de ansatte på kontraktene en gang i måneden. Godkjente arbeidstidsordninger skal også dokumenteres, også lovlige dispensasjoner. Og kravet om egenkapital i fi rmaene må inn igjen. I begynnelsen var kravet 5 prosent. Så ble det redusert til 2,5 prosent, og så forsvant det helt. Dette ble gjort for å øke konkurransen, slik at flere firma skulle ha muligheten til å legge inn anbud på funksjonskontraktene. Men det er de useriøse firmaene man slipper inn da, de som ikke har noen egenkapital, påpeker en bekymret konserntillitsvalgt. LO-AKTUELT

20 [MØTE MED: MIMI BJERKESTRAND] TEKST OG FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN Mimi ruler skolegården Utdanningsforbundets nye leder har god ballføring. Hun er rå i taklinger og en bauta i forsvar. Arbeidsgiverne skal få bryne seg under årets forhandlinger. Mimi Bjerkestrand har scoret mål før. «Hva heter du egentlig?» Det er det spørsmålet Mimi Bjerkestrand har fått fl est ganger i sitt liv. Hun heter altså Mimi det er ikke et kjælenavn. Lillesøster Mimi har to eldre brødre og én storesøster. Det må ha satt sine spor. Det har vært godt å være lillesøster, smiler hun fornøyd, og tilføyer: Mine eldre søsken har gått opp løypa før meg, og foreldrene er ferdig med å sette ut i livet de ideene de måtte ha om barneoppdragelse. Dermed fikk jeg muligheten til større frihet og å bli mer selvstendig. Men samtidig har det vært tøft, for jeg har strevd med å nå opp til de som var større og mine forbilder. Jeg ville bli like tøff som brødrene mine, sier Mimi. Beskytterinstinktet til brødrene ble tidlig utviklet, men lillesøster kunne raskt ta vare på seg selv. Nå var det ikke beskytterinstinktet som slo sterkest ut da ungene i huset i Kobbeltveitfeltet, i Os utenfor Bergen, lekte cowboy og indianer på kjøkkenet. Mimi ble bundet på hender og føtter og forlatt. Jeg husker ikke om brødrene mine gikk lei av leken, eller hva det var, men der sto jeg bakbundet og alene. Løsningen ble å hoppe inn på stua til foreldrene mine. Mimi snublet i teppekanten og stupte på hodet ned i stuebordet. Det ble mye spetakkel, blod og tårer. Da blodet var tørket bort og ingen tenner var brukket, roet det hele seg ned. Den knekte nesen ble i grunnen oversett. Jeg er veldig fysisk aktiv, og en knekt nesevegg kan jeg fint leve med, ler Mimi. Mimi Bjerkestrand ble valgt til Helga Hjetlands etterfølger som leder av landets største forbund i utdanningssektoren med to 2 stemmers overvekt. For første gang i lærernes fagforeningshistorie valgte de en førskolelærer som sin leder. Vi hadde en sterk opplevelse av at landsmøtet ville at vi tre skulle lede organisasjonen videre. Hadde Haldis Holst blitt valgt til leder, ville jeg stilt på 1. nestlederplass. Vi var hele tiden innstilt på å jobbe sammen som en ledertrio, understreker Mimi. Ragnhild Lied ble 2. nestleder. Til sammen representerer de tre barnehagesektoren, grunnskolen og videregående skole. Mimi Bjerkestrand blir sett på som en dyktig tillitsvalgt med bred innsikt. For øvrig er hun også allmennlærer, med tilleggsår etter førskolelærerutdannelsen. Vi har alle ulik lærerbakgrunn, og det er vår erfaring og fartstid som er grunnlaget for at vi ble valgt, understreker hun. Rett før jul feiret Mimi sin 45 års bursdag. Ikke noe stort, men hun benytter enhver anledning til å samle familie og venner rundt seg. Jeg får mye energi av å være sammen med mye folk, erklærer hun. Helt fra hun var ung har hun vært åpen og nysgjerrig på mennesker. Ifølge broren, nesten slik du kan lese om i bøker, helt uten agenda. Det var et sant mareritt å Aldri har utdanningspolitikk vært viktigere. skulle handle på Os med henne. Hun pratet med alle. Vi kom oss aldri hjem igjen. Vi måtte slepe hon med hjem, forteller han. Jobben etter skoletid i den legendariske bladkiosken i Os, gjorde nok sitt til at hun kjente mange. Hun blir rost for sin evne til samarbeid, til å se mulighetene, og at folk føler seg sett av henne. Hun har både glimt i øyet og kan vise sårbarhet, sier kolleger. Jeg opplever at jeg har en evne til å begeistre, sier Mimi. Andre sier at jeg er åpen og inkluderende, og det tar jeg til meg. Mimi mener selv at hun tidlig bestemte seg for å ikke ville være en sutrete lillesøster. Jeg har tålt mange skrubbsår etter å ha ramla på sykkel, havna i en busk med brennesler, hull i hodet. Jeg har reist meg, rista det av og gått videre. Det var ikke snakk om å gå hjem å få trøst. Jeg ville være like tøff og sterk som brødrene mine. Det har ikke gjort meg mindre robust, tror Mimi. Fritida var fylt av aktivitet, med speider n, korsang og ikke minst fotball. Fotballen har fulgt meg helt fra gaten og gressbøene hvor vi sparka ball helt til vi ble jagd derfra. Da jentefotballen starta i Os, var Mimi med, 11 år gammel. Damefotballen har mista et talent i henne. Storesøster May flyttet ut allerede da Mimi var ni år, og etablerte seg og fikk barn. Mimi ble tante og trillepike. May var alltid tryggheten på avstand. Den som fulgte med på oss yngre søsknene. Organisasjonsmennesket Mimi tok tidlig form. Hun var aktiv i det lokale kristne ungdomsarbeidet. 20 LO-AKTUELT

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 Spesialrådgiver Roger Matberg Norsk økonomi Hvor peker pilene? Norsk økonomi Norge har store utfordringer knyttet kostnadsnivået i industrien. Lønnskostnadene i Norge

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Konstituering. Energi til forandring. Forbundsstyrets innstilling

Konstituering. Energi til forandring. Forbundsstyrets innstilling Energi til forandring Konstituering s innstilling EL & IT Forbundets 3. ordinære landsmøte - 10. - 14. mars 2011 - Oslo Kongressenter, Folkets Hus Egne notater Konstituering Forslagshefte 2 Forslagshefte

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014 MEF-notat nr. 3 juni Anleggsbransjen Fakta og analyse Anleggsbransjen går for fullt MEF-bedriftene har betydelig kapasitet til økt VA-satsing Ingen klare tendenser til flere permitteringer og oppsigelser

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Innst. X S (2014 2015)

Innst. X S (2014 2015) Innst. X S (2014 2015) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag frå stortingsrepresentantane Fredric Holen Bjørdal, Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Lite å gjøre for anleggsbransjen

Lite å gjøre for anleggsbransjen Lite å gjøre for anleggsbransjen Det er lenge siden det har vært så få veianlegg som skal bygges. Anleggsbransjen sliter. I grafikken over ser du hvilke oppdrag som kommer. Ekstra Av Håkon Okkenhaug og

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Viseadm. direktør Anne-Kari Bratten Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Lønnsdag 2009 Den norske modellen og trepartssamarbeidet Trepartssamarbeidet I Norge institusjonalisert gjennom bl.a.

Detaljer

* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk

* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk Uføretrygd er ikke hva du tror Konferanse i Forsvar dagens uførepensjon, Oslo 22. mars 2010 Bjørgulf Claussen allmennpraktiker og professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo * Hvem får uføretrygd?

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG

FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG FORBUNDET FOR ARBEIDSFOLK NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND UNG ARBEIDSMAND Veilederhefte FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG Ungdomsutvalg - hvordan funker det nå egentlig? Norsk Arbeidsmandsforbund er

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014

PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 1 2 Om lederundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS for Proffice i perioden 19.09 15.10.2014 Et landsrepresentativt

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Konkurranseutsetting skviset Varodd

Konkurranseutsetting skviset Varodd Tor Arve Monan, daglig leder for attføringsbedriften Varodd, understreker at organisasjonen reagerer offensivt på nederlaget i anbudskonkurransen. I stedet for å forberede bemanningskutt, satses det på

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2011. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2011. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2011 KS tariffområde KRAV NR. 1 27. april 2011 kl. 12.00 Innledning Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kap. 4.A.4 Regulering 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 9 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 9 Hva mener du? I dette kapittelet har Maombi fått språkpraksisplass i en frisørsalong, og Christian har

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye?

Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? NOTAT Til: Landsstyret Dato: 09.10.2012 Saksnummer: 12-533 Rekruttering strategi 2012 Hvor ble medlemmene av og hvor kan vi finne nye? Antallet medlemmer i NJ økte jevn og trutt frem til 2009. Man så opplevde

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Næringsutvikling og teknologisk utdanning.

Næringsutvikling og teknologisk utdanning. Næringsutvikling og teknologisk utdanning. Er det samsvar mellom behov og tilgang? Carla Botten-Verboven Direktør Kompetanse Norsk Industri Teknologifestivalen 5 mars 2008 Hvordan blir framtiden? Fortid

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer