KS Folkevalgtprogram Folkevalgt i fylkeskommunen, Buskerud fylkeskommune

Transkript

1 KS Folkevalgtprogram Folkevalgt i fylkeskommunen, Buskerud fylkeskommune

2 Kahlil Gibran OM LÆRING OG UTVIKLING Da sa en lærer, snakk til oss om kunnskap. Og han sa: Ingen kan lære deg noe som ikke allerede slumrer i din vitens morgendemring. Læreren som med sitt følge går inn i tempelets skygge gir ikke så mye av sin visdom som av sin tro og kjærlighet. Hvis han virkelig er vis, ber han deg ikke komme inn i sitt visdoms hus, men leder deg til din egen forstands dørterskel.

3 Mål for folkevalgtprogrammet KS Folkevalgtprogram skal aktivt bidra til å skape holdninger og handlinger som skal styrke lokaldemokratiet, utvikle lokalsamfunnet og styrke tjenesteytingen overfor innbyggerne. KS Folkevalgtprogram skal skape trygghet og engasjement for den enkelte folkevalgte samt gjensidig respekt folkevalgte imellom. KS Folkevalgtprogram skal styrke tilliten mellom folkevalgte organer og deres omgivelser, både administrasjon, ansatte og innbyggerne.

4 DETTE ER KS

5 Der livet leves Kartgrunnlag Copyright Statens kartverk, Norsk Eiendomsinf. og Asplan Viak Internet AS 430 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter som har ansatte politikere 350 milliarder kroner Nesten 5 millioner innbyggere som får gode tjenester fra vugge til grav KS kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

6 KS visjon Med faglige kunnskaper, dokumentasjon og ekspertise skal KS og medlemmene utvikle: En selvstendig og nyskapende kommunesektor

7 Visjonen skal styrke rolleforståelsen KS er : En medlemsorganisasjon KS er ikke: et tilsyn for å passe på at kommunesektoren følger lover og pålegg et direktorat som skal instruere medlemmene statens utviklingspartner for å ensrette kommunene

8 KS som interesseorganisasjon

9 KS som interesseorganisasjon Styrke det lokale demokratiet Arbeide for regionalt og lokalt selvstyre Arbeide for mindre statlig detaljstyring Påvirke statlige rammebetingelser Arbeide for samsvar mellom oppgaver og ressurser Fremme kommunene som inngangsporten til velferdssamfunnet Arbeide for at kommunesektoren kan ivareta innbyggernes behov

10 Det største forhandlingsområdet i offentlig sektor: 4 sammenslutninger - 43 forbund Fra venstre: Ole Jakob Knudsen (Akademikerne) Gunn Olander (YS) Sigrun Vågeng (KS), Per Kristian Sundnes (KS) Jan Davidsen (LO Kommune) og Mimi Bjerkestrand (Unio).

11 KS som arbeidsgiverorganisasjon KS arbeider for en lønnspolitikk som: gir rom for lokale prioriteringer stimulerer fornyelse og enda bedre tjenester til befolkningen tiltrekker seg kompetent arbeidskraft som sikrer god økonomi

12 Utfordringer Rikdommens dilemma Pålitelig velferd over tid Flere eldre Ubalanse mellom områder i landet med vekst og områder med nedgang Statlig detaljstyring setter demokratiet under press

13 Viktige oppgaver Konsultasjoner med staten/rammebetingelser Forhandlinger med arbeidstakerorganisasjoner Rådgivning i juridiske, økonomiske og administrative saker FoU-prosjekter, utredning, dokumentasjon Utvikler og gjennomfører opplæring for administrasjon og folkevalgte Organisasjonsutvikling

14 KS er tilstede i fylkene Lokalnivåets hovedfunksjon Fange opp innspill fra medlemmene og bringe disse inn i interesse- og arbeidsgiverarbeidet Fange opp behov fra medlemmene og arbeide lokalt med saksområder som er spesifikt lokale

15 KS styres av medlemmene Kommuner og fylkeskommuner er politisk styrt og velger derfor politikere til styrende organ i KS. Bedrifter er administrativt styrt og er administrativt representert i styrende organer. Styremedlemmene er folkevalgte i sine kommuner og fylkeskommuner, ikke i KS. I KS er man medlemsvalgt.

16 Landsting Landsstyre Hovedstyre Fylkesmøte Fylkesstyre Styrende organer

17 KS styrende organer i fylkene Fylkesmøtet øverste organ i fylket. forankre viktige prinsipielle saker blant KS medlemmer gi retning for Fylkesstyrets arbeid og behandle Fylkesstyrets årsmelding Fylkesstyret lede KS politiske virksomhet i fylket. være Fylkesmøtets utøvende organ og rapportere tilbake til Fylkesmøtet om sin aktivitet

18 Medlemskommunikasjon ks.no Elektroniske nyhetsbrev fra Hovedstyret Medlemsmøter, konferanser, seminarer, kurs KS Aktuelt i Kommunal Rapport Rundskriv om arbeidsgiverforhold Faglig dokumentasjon og veiledningshefter EU på norsk KS datterselskaper er viktige kanaler for etterspurt informasjon og skreddersydde verktøy

19 Datterselskap

20 Verdigrunnlaget for det kommunale selvstyret Frihet fra statlig detaljstyring og frihet til å realisere lokale fellesinteresser og ivareta verdier som er viktige for folk Demokrati godt lokaldemokrati og fundament for det nasjonale demokratiet (maktspredning, tillit, legitimitet). Effektivitet - prioriteringseffektivitet (fordelingseffektivitet, allokeringseffektivitet) og resultateffektivitet (forutsetter kostnadseffektivitet) Kommunalt selvstyre også nødvendig for å realisere et nasjonalt hensyn som likhet/likeverd

21 Frihet til likeverd Rapporten Frihet til likeverd (2011) fra Telemarksforsking på oppdrag fra KS viser at likeverd er den mest grunnleggende likhetsverdi for innbyggerne Frihet til lokal tilpasning en forutsetning for likeverd. Velferdsstaten er lokal Velferdsstaten er et stort antall godt koordinerte kommuner, der det gis en opplevelse av at korreksjon og påvirkning er muig.

22 De folkevalgte er fundamentet Representerer innbyggerne Tydeliggjør uenighet og løser interessekonflikter Utøver politisk skjønn, klokskap og sunt folkevett Politisk styring Gjør vedtak og kontrollerer at de blir effektuert Lek står over lærd Balanse mellom helhet og enkeltsaker

23 Det regionale demokratiet Fylkeskommunen løser regionale oppgaver Styres av folkevalgte representanter som står til ansvar overfor innbyggerne gjennom valg Helhetlig prioritering av oppgaver ut fra regionale behov, fortrinn og ressurser

24 Det fylkeskommunale oppdraget Regionalpolitisk aktør, nettverksbygger - legitimitet Yte tjenester Drive samfunnsutvikling Utøve myndighet på vegne av staten (eks. kulturminneforvaltning) Likeverdig partner med kommunen, men.

25 EØS og kommunesektoren Felles europeisk regelverk påvirker fylkeskommunenes handlingsrom Offentlige innkjøp Offentlig støtte Miljø

26 Staten Sykehus, NAV (pensjoner, trygd, sykelønn), arbeidsmarked, skatt 430 Kommunen - Barnehage - Skole - Eldre - Sosial - Barnevern Fylkeskommunen - Regional utvikling - Videregående opplæring - Samferdsel - Kultur/kulturminner - Næring, planlegging - etc 18

27 Fylkestinget bestemmer Kommuneloven 6: ingen andre enn fylkestinget, samlet i møte, kan ta avgjørelser på vegne av fylkeskommunen Med mindre noe annet er sagt uttrykkelig i lov eller forskrift eller fylkestinget selv har delegert myndigheten.

28 Fylkeskommunen har en nøkkelrolle Samordner innsatsen på tvers av sektorer og samfunnsområder Samspill mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Styrket allianse mellom kommuner og fylkeskommune Regional planlegging politikernes viktigste styringsredskap

29 Samferdsel Stor veieier Kollektivtransportansvarlig Ferjetransport Nasjonal/regional transportplanlegging

30 Utdanning og forskning Videregående opplæring, Samarbeid med universitet/høyskole Regionale forskningsfond

31 Næring og innovasjon Tilrettelegging for innovasjon og verdiskaping i næringsliv og offentlig forvaltning Eierskap i Innovasjon Norge Regionale forskningsfond tfremtiden

32 Landbruks- og matområdet Landbruk og landbruksrelaterte næringer er viktig for sysselsetting og bosetting i Buskerud. Buskerud fylkeskommune ønsker i samarbeid med næringen og en rekke andre aktører å støtte opp under og utvikle landbruket og dets betydning i fylket. Ved iverksetting av forvaltningsreformen fikk fylkeskommunene medansvar for gjennomføring av landbrukspolitikken. Forvaltningsreformen ga fylkeskommunene nye oppgaver knyttet til politisk vektlegging av landbruk. I juni 2011 vedtok Fylkestinget enstemmig en strategi for landbruksog matområdet. Strategien omtaler hvilke utviklingstrekk, muligheter og utfordringer fylkeskommunen ser på landbruks- og matområdet. Videre skisserer strategien målsettinger, prioriterte satsingsområder og tiltak for arbeidet.

33 Andre ansvarsområder Miljø klima energi naturmangfold Kultur kulturminner friluftsliv idrett folkehelse Den internasjonale dimensjonen

34 Politisk organisering Formannskapsmodellen Parlamentarisk modell Hva betyr vår modell i praktisk styring av fylkeskommunen?

35 Delegering Delegasjonsreglement (vedtas i begynnelsen av hver periode) Til andre politiske organer Til administrasjonen (fylkesrådmannen)/ fylkesrådet

36 Det politiske lederskapet Ombudsrollen Styringsrollen Den politiske lederrollen Arbeidsgiverrollen

37 Folkevalgtes arbeidsgiverrolle Kommunestyret og fylkestinget som kollegialt organ innehar det overordnede arbeidsgiveransvaret for alle ansatte. Muligheter og snublesteiner Delegering Medvirkning Styringsrett Ombudsrollen - en snublestein som arbeidsgiver?

38 Samspillet politikk og administrasjon Ulike roller nødvendig samspill Respekt for hverandres roller - faglig vurdering politisk skjønn Lederkontrakt avklare mandat og handlingsrom Bygge tillit løpende respekt lojalitet - rolleavklaring, forventningsavklaring Folkevalgte må være tydelige bestillere - klare vedtak - politisk mot/prioritere

39 Samspillet politikk og administrasjon Politiske styringssignaler = vedtak i møte Designe gode prosesser når skal folkevalgte delta? Arenaer for kommunikasjon og dialog Løpende informasjon fra rådmannen Samme informasjon til alle fra rådmannen: - både posisjon og opposisjon

40 Helhetlig og utfordrende lederskap - ny styringsdialog Helhetlig og nært samspill mellom politisk og administrativt lederskap Helhetlig og nært ledersamarbeid på tvers Utfordrende delegere og myndiggjøre gjennom å utfordre, stille krav og støtte Utfordrende invitere medarbeidere og tillitsvalgte inn i ledelse

41 Arbeidsgiveransvaret for rådmann hvordan sikre god rådmannsledelse? Kommunestyret eller fylkestinget ansetter rådmannen Rekruttere den rette Tilsettingsvilkår avtale Avklare forventninger Lederavtaler Oppfølging

42 En fylkeskommunal arbeidsgiverstrategi Gir felles bevissthet om: Visjoner og mål Verdier og kjøreregler Strategier og tiltak Eksempelvis innen Ledelse og medarbeiderutvikling Rekruttering Nærvær og sykefraværsoppfølging Inkludering og mangfold Lokal lønnspolitikk

43 Beholder vi vår troverdighet? Navigasjonshjulet Er det lovlig? Lar det seg begrunne? Etikk Jus Identitet Er det i samsvar med verdiene våre? Hva gjør du? Lønner det seg? Økonomi Omdømme Moral Er det riktig?

44 Tåler gaven dagens lys? Bør ikke ta imot gaver av mer enn ubetydelig verdi 3 kontrollspørsmål ved gaver: Hva er gavens verdi? Hvorfor får akkurat jeg denne gaven? Er det ok om det står om gaven i avisa i morgen? Fylkeskommunen bør ha retningslinjer om gaver og sikre felles forståelse for sitt etiske regelverk. De samme regler bør gjelde for politikerne som de ansatte i fylkeskommunen

45 Styrevervregisteret for åpenhet og innsyn Etablert og eid av KS, driftes av Kommuneforlaget Mål: Åpenhet om folkevalgtes interesser Verv, eiendom, økonomiske interesser kan registreres Frivillig, baseres på vedtak i kommunestyret 342 kommuner - 57 selskaper registrerte, mer enn doblet på ett år!

46 Kommunesektorens Etikkutvalg

47 Grunnleggende etiske spørsmål Er det ok at det jeg gjør blir en norm for mine kolleger? Hvordan vil jeg reagere hvis noen av mine kolleger gjør det samme? Kan dette oppfattes som en fordel jeg oppnår i kraft av min posisjon? Er det ok at det står i avisa i morgen?

48 Etikkportalen -

49 KS Folkevalgtprogram (dag 2)

50 Kontrollutvalget Ett av fylkestingets viktigste utvalg Skal på vegne av fylkestinget kontrollere alle andre politiske organer og administrasjonen Regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon pg selskapskontroll 85 tilrådinger om egenkontroll Plan for forvaltningsrevisjon og selskaps- kontroll bygd på risikoanalyse Rapporterer direkte til fylkestinget

51 Roller og krav Kontrollutvalgssekretariatet Sekretariat for kontrollutvalget (KU-forskr 20) Egne innstillinger Bare alminnelige habilitetsbestemmelser Revisor Utfører regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon og avtalte kontroller og undersøkelser Kl 78 og egne forskrifter Særlige uavhengighetskrav Avgir uavhengighetserklæring Kommunestyre Overordnet ansvar for tilsyn og kontroll KL kap 12 Generelle habilitetsbestemmelser. Kontrollutvalg Løpende ansvar for tilsyn og kontroll av forvaltningen. Kl 77 og egen forskrift. Valgbarhetsbegrensninger, men ellers generelle habilitetsbestemmelser

52 Forskrift om kontrollutvalg Kontrollutvalget har ansvar for tilsyn/kontroll med hele forvaltningen På vegne av kommunestyret Påse at det er en forsvarlig revisjonsordning Kontrollutvalget kan ikke overprøve politiske prioriteringer Kan kreve enhver opplysning uten hinder av taushetsplikt

53 Den regionale utviklingsaktørrollen Samfunnsentreprenør Attraktiv samarbeidspartner leder av det regionale partnerskapet Samordner og nettverksbygger Se alle de fylkeskommunale oppgavene i et regionalt utviklingsperspektiv Innovasjonspolitikk Regisserer og leder regionale prosesser 53

54 Fylkespolitisk lederskap Fylkespolitisk lederskap krever samhandling, samspill og retning: Med kommunene Med regional stat Med næringsliv, frivillige organisasjoner og andre (bl.a. gjennom det regionale partnerskapet) 54

55 Fylkeskommunens ulike roller overfor kommunene Tjenesteleverandør Samfunnsutvikler Støttespiller Veileder Myndighetsutøver

56 Ulike regionale planer Villrein, klima og energi, areal- og transport, vannforvaltning, friluftsliv- idrett og folkehelse, vindkraft, kulturminner og kulturmiljøer, folkehelse, universell utforming, landbruk, handel, service og senterstruktur, bibliotek, mineralressurser

57 Kommunesektorens inntekter i 2011 ca 350 mrd. kroner Fylkeskommunens inntekter: Skatteinntekter fra personer bosatt i fylkeskommunen Statlige overføringer rammetilskudd fra inntektssystemet øremerkede tilskudd til spesielle formål Enkelte fylkeskommuner har betydelige finansinntekter og eierinntekter fra kraftverk

58 Hvorfor fokus på innovasjon? Velferdsutfordringene krever nye løsninger! Hovedspørsmålet er: «hvordan finner vi nye løsninger som gjør at vi kan levere vesentlig bedre for vesentlig mindre»? Samarbeidspartner og inspirator for kommunene Offentlig sektor som målgruppe i det regionale forskningsfondet