FELLESPROSJEKTET UiA/HiT FUSJON ELLER SAMARBEID

Transkript

1 FELLESPROSJEKTET UiA/HiT FUSJON ELLER SAMARBEID DELRAPPORT 30. MAI 2013

2 Innholdsfortegnelse Forord INNLEDNING Sentrale utviklingstrekk og utfordringer for UiA og HiT Agder og Telemark fylker med felles utfordringer UTVIKLINGSTREKK INNEN UH-SEKTOREN INTERNASJONALT OG NASJONALT Det globale og det internasjonale Nasjonal utvikling og rammevilkår VISJON OG MÅL FOR UIA/HIT Gjeldende strategier ved de to institusjoner Felles mål og utfordringer MULIGHETSOMRÅDER Visjon og mål for et fusjonert universitet STATUS I PROSJEKTSAMARBEIDET FUSJONS- OG SAMARBEIDSMODELLER Ulike modeller Hva skal det tjene til? Hva er et fagmiljø? Fagmiljø og integrasjon Andre sider Oppsummering og vurdering STYRING OG LEDELSE Dagens ordninger ved HiT og UiA Organisering på institusjonsnivå Intern organisering Oppsummering og vurdering FAGLIG ORGANISERING Prinsipper Noen modellskisser Samarbeidsmodeller Oppsummering og vurdering ORGANISERING AV ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER Omtale i tidligere utredning Videre arbeid Oppsummering og vurdering GEOGRAFI OG KOMMUNIKASJON Innledning Dagens campuser Politiske signaler Mulige styrker med desentralisert struktur Mulige svakheter med desentralisert struktur Botemidler og muligheter Oppsummering og vurdering SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER Sammendrag Anbefalinger Andre temaer Litteraturhenvisninger: Vedlegg: - FoU-rapport nr. 2/2013: UiA+HiT? Delrapport 1: Organisasjonsmodeller. Rómulo Pinheiro, Agderforskning. - FoU-rapport nr. 3/2013: UiA+HiT? Delrapport 2: Næringsutvikling og funksjonell region. Arne Isaksen og Roger Henning Normann, Agderforskning. (Vedleggene publiseres som egne dokumenter) 2

3 Forord Prosjektstyret for fellesprosjektet mellom Høgskolen i Telemark (HiT) og Universitetet i Agder (UiA) legger med dette fram delrapporten som skal gi styrene for de to institusjonene grunnlag for å angi hvilken retning og form videre arbeid med fusjon eller nærmere samarbeid mellom de to institusjonene skal ta. Rapporten er ført i pennen av prosjektstyrets sekretariat, seniorrådgiverne Henning Hanto (HiT) og Helge Simon Møll (UiA). Fellesprosjektets arbeidsutvalg, rektorene Torunn Lauvdal (UiA) og Kristian Bogen (HiT), styreleder Rune Nilsen (HiT) og universitetsdirektør Tor A. Aagedal (UiA), har fulgt arbeidet tett, og gitt innspill underveis. Prosjektstyret har i jevnlige møter fra arbeidet med rapporten startet opp høsten 2012 gitt kommentarer og innspill. Rektor Torunn Lauvdal har ledet prosjektstyret. Øvrige medlemmer har vært rektor Kristian Bogen, styreleder Rune Nilsen, universitetsdirektør Tor A. Aagedal, viserektor for forskning, formidling og nyskaping (UiA) Dag G. Aasland, viserektor for utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø (UiA) Marit Aamodt Nielsen, viserektor for FoU (HiT) Pål Augestad, viserektor for utdanning (HiT) Bjørn Goksøyr (erstattet av fung. viserektor for utdanning Åslaug Kise, senere av viserektor for utdanning Jarle T. Bjerkholt), styrerepresentant UiA Anders Wahlstedt, styrerepresentant HiT Mona Sæbø, studentrepresentant UiA Helge Ødegård Hovland (senere erstattet av studentrepresentant Inge Smeland), og studentrepresentant (HiT) Ragnhild Flesland (senere erstattet av studentrepresentant Mona Grønnerud). Tjenestemannsorganisasjonene har vært observatører i prosjektstyret: Kjell Erik Skaug (UiA) og Håvard Haukvik (HiT). Prosjektstyret ba Agderforskning, ved Arne Isaksen, Roger H. Normann og Rómulo Pinheiro, levere bakgrunnsmateriale om mulige organisasjonsmodeller for flercampusuniversiteter, og om utfordringer for næringsutvikling og region i Agder og Telemark. Prosjektstyret takker Agderforskning for bidraget. Styringsgruppen står enstemmig bak delrapporten som nå legges fram. Høgskolen i Telemark / Universitetet i Agder 30. mai 2013 Torunn Lauvdal rektor UiA leder av prosjektstyret Kristian Bogen rektor HiT Rune Nilsen styreleder HiT Tor A. Aagedal universitetsdirektør UiA Dag G. Aasland viserektor UiA Marit Aamodt Nielsen viserektor UiA Pål Augestad viserektor HiT Jarle T. Bjerkholt viserektor HiT Anders Wahlstedt styremedlem UiA Mona Sæbø styremedlem HiT Inge Smeland styremedlem UiA Mona Grønnerud styremedlem HiT Håvard Haukvik tjenestemannsrepresentant HiT (observatør) Kjell Erik Skaug tjenestemannsrepresentant UiA (observatør) Henning Hanto (sekretær) Helge Simon Møll (sekretær) 3

4 1 INNLEDNING I april 2011 ble utredningen 1 om mulighetene for en fusjon eller utvidet samarbeid mellom Høgskolen i Telemark (HiT) og Universitetet i Agder (UiA) lagt fram. Hensikten med utredningen var å gi styrene for HiT og UiA et grunnlag for å kunne realitetsbehandle spørsmålet om det skal arbeides videre med sikte på fusjon, eller om prosessen bør føres videre med sikte på et nærmere samarbeid uten sammenslåing. I utredningen ble det skissert to alternative veier videre. Det ene alternativet var at UiA og HiT inngår i et mer forpliktende og institusjonelt forankret prosjektsamarbeid, med sikte på å utvikle og realisere flere konkrete fellestiltak. Den andre muligheten var å gjennomføre en andre utredningsfase med sikte på å avklare om fusjon vil kunne gi en styringsdyktig og velfungerende institusjon og hvordan den nye institusjonen i så fall må organiseres. Styrene ved HiT og UiA vedtok i juni 2011 at begge de to alternativene skulle følges opp. De to styrene vedtok å iverksette et 3-årig samarbeidsprosjekt for å utvikle flere konkrete faglige og administrative fellestiltak, og å gjennomføre en ny utredning for å få et bedre beslutningsgrunnlag for å kunne ta stilling til spørsmålet om fusjon eller et videreutviklet samarbeid. De to institusjonsstyrene gjorde dette vedtaket 2 : " ( ) For å videreføre prosessen mellom de to institusjonene vedtar styret ( ) å igangsette et institusjonelt forankret prosjekt på inntil tre år, med sikte på både å utvikle og realisere flere konkrete fellestiltak av faglig og administrativ karakter mellom de to institusjonene og å utrede grunnlaget for å kunne ta stilling til en eventuell fusjon eller et utvidet samarbeid. Prosjektet skal bidra til å videreutvikle universitetsfunksjonene både i Agder og i Telemark, styrke og utvikle profesjonsutdanningene ved de to institusjonene, og understøtte begge institusjoners konkurransekraft. ( )" Utredningen fra april 2011 forsøkte å svare på om en samling av HiT og UiA vil gi et universitet som vil kunne oppfylle sine oppgaver på en bedre måte enn HiT og UiA hver for seg. Utredningen konkluderte ikke, men oppsummerte på denne måten: Det vil kunne høstes faglige gevinster for begge institusjonene, og for regionen, ved at virksomheten ses i sammenheng enten gjennom fusjon eller gjennom institusjonelt forankret samarbeid. Et samlet UiA/HiT gjør institusjonen og fagmiljøene større. Størrelse er viktig for den posisjonen en institusjon får, både nasjonalt og i en global sammenheng. Størrelse er også viktig for mulighetene til kvalitetsmessig oppbygging, og ikke minst for mulighetene til tverrfaglige tilnærminger i universitetet. Et samlet UiA/HiT vil få et betydelig hjemmeområde. I konkurransen om oppmerksomhet og gjennomslag i politiske sammenhenger er det av betydning å kunne støtte seg på en større region. En fusjonsprosess som møter motstand innad i institusjonene vil være hemmende for den faglige utviklingen i universitetet, med risiko for ettervirkninger i mange år framover. 1 HiT/UiA (2011). 2 De to styrene gjorde vedtak som var ubetydelig forskjellige. Den siterte delen av vedtakene var identiske. Styret for HiTs vedtak (S-sak 69/11) og Styret for UiAs vedtak (S-sak 86/11) er gjengitt på 4

5 Fagmiljøer må samles for å være sterke nok og robuste nok i en hard konkurransesituasjon. I tillegg er det et grunnleggende trekk ved universiteter at ulike fag og utdanninger samles i større akademiske fellesskap. Universitetets idé er knyttet til mangfoldet, at ulikhet er berikende. Geografisk spredning gjør det vanskelig både å samle fag og bygge tverrfaglige miljøer. Spørsmålet om framtidige endringer i studiestedsstruktur er ikke relatert til fusjonsspørsmålet, men vil måtte avgjøres av bl.a. studiestedenes attraktivitet for tilsatte og studenter. Eventuelle endringer i studiestedsstrukturen må ha klare begrunnelser i andre forhold enn i en fusjon. Også eventuell omfordeling av virksomhet mellom studiesteder må være meget godt begrunnet. Utredningen forutsatte at det også etter en fusjon skal være studiesteder i alle tre fylkene. Utredningen diskuterte ikke hovedprinsipper for styring, ledelse og organisering av en eventuelt fusjonert institusjon, herunder hvordan en fusjonert institusjon vil kunne bli styrbar og styringsdyktig, og holdes organisatorisk sammen over tid. Heller ikke fusjonskostnader ble utredet. Disse spørsmålene ble henvist til en senere vurdering. Styringsgruppen for utredningsarbeidet oppsummerte at flere forhold pekte i retning av fusjonsalternativet, men valgte ikke å konkludere ut fra de nevnte organisatoriske og styringsmessige aspekter som ikke var utredet. Styringsgruppen var også usikker på om det var nødvendig oppslutning og aksept innad i institusjonene til at en kunne forvente en vellykket fusjon av de to institusjonene. Ett av to? var i vesentlig grad en beskrivelse av den faglige og administrative virksomheten og organiseringen ved UiA og HiT, slik den var i 2010/11. I mindre grad berørte rapporten utfordringer og muligheter for høyere utdanning og forskning i Agder og Telemark i et framtidig perspektiv. Utredningen som skal behandles av styrene for UiA og HiT i juni 2014 bør legge betydelig vekt på et slikt perspektiv framover. Hvilke rammer vil norske universiteter og høyskoler måtte forholde seg til år fram i tiden, og hvordan kan høyere utdanning og forskning i Agder og Telemark organiseres for å møte denne utviklinga på en best mulig måte? Utredningen skal gi grunnlag for å kunne ta stilling til en eventuell fusjon eller et utvidet samarbeid mellom de to institusjonene. Utredningsarbeidet har vist at det både i UiA og HiT, og i Agder og Telemark for øvrig, er ulike meninger om en sammenslåing av de to institusjonene, også før det har foreligget noen utredning av form eller forutsetninger for en slik sammenslåing. Utredningen skal også drøfte innvendinger, og vurdere om UiA og HiT kan møte framtidas utfordringer på en like god eller bedre måte uten fusjon eller et mer forpliktende samarbeid. Det kan være grunn til å minne om at status quo vil aldri kunne være et alternativ for institusjoner som universiteter og høyskoler når samfunnet endres og krav og forventninger til uh-institusjonene utvikles i et raskt tempo. Denne utredningen skal undersøke om UiA og HiT står sterkere sammen i møte med disse utfordringene enn hver for seg. 1.1 Sentrale utviklingstrekk og utfordringer for UiA og HiT "Utfordringen for norsk kunnskapspolitikk er at landet ikke får nok kompetanse ut av befolkningens talent. De resultater som nås, er ikke på høyde med de ferdigheter som kan utvikles. ( ) Uten endringer vil befolkningen være underutdannet og forskningen underbemannet for de ytelser som kunnskapssamfunnet vil kreve. ( ) En slik forståelse er et startsted for forandring, for en politikk som kan føres med viten og vilje. Dette er et optimistisk budskap: Vi har et system som kan forbedres ( )". 3 3 Innledningen ("Utfordringen") til Hernesutvalgets utredning (Hernes (1988), s. 7). 5

6 Et av de sentrale utviklingstrekkene i forholdet mellom vitenskap og samfunn i vår tid er at vitenskapeliggjøringen av samfunnet, ideologisk, kulturelt og teknologisk, også har ført til en sosialisering av vitenskapen, en integrering av de to arenaene i hverandre. Mens vitenskapen tidligere var drevet av nysgjerrighet og initiert av forskermiljøet eller den enkelte forsker selv, og i stor grad har vært disiplinknyttet, er vitenskapen i vår tid i stigende grad preget av problemfokusering, anvendbarhet og tverrfaglighet 4. Universitetene har hatt en viktig rolle som kritisk instans overfor samfunnet, og leverandør av akademisk arbeidskraft som bidrar til utviklingen av samfunnet både kulturelt og teknologisk. Men i masseutdannelsessamfunnet er det ikke lenger mulig å holde på de skarpe skillene mellom vitenskapen og samfunnet. Universitetene utvikler seg til institusjoner der grensene mellom akademi og samfunn ikke lenger er så klare. Forskning og utdanning skjer på mange arenaer i arbeids- og samfunnsliv, og moderne samfunn preges av samarbeid og nettverk mellom de akademiske institusjonene og arbeidsliv i privat og offentlig sektor. Også frivillig sektor (f.eks. NGOer 5 ) er med i denne prosessen der samfunnet akademiseres og akademia sosialiseres. Denne forandringen av innhold og form i vitenskap og forskningsvirksomhet forsterkes av utviklingen av de teknologiske og kommunikasjonsmessige mulighetene. Forskningssamarbeid, og undervisning og utdanning, blir i stigende grad uavhengig av sted. Det gir større muligheter for tverrfaglighet og tverrkulturell problemløsning, og det gir demokratiske muligheter: større deler av befolkningen, geografisk og aldersmessig, kan delta og bidra i kunnskapsutvikling og dermed i samfunnsoppbyggingen. Skal universiteter og høyskoler møte denne framtida (eller samtida) stiller det krav på mange områder. Fagmiljøene må kunne bidra i forhold til arbeidslivets behov for relevant kompetanse, utviklingsarbeid og forskning, endringsvilje og -evne, men også med kritisk kunnskap og verdigrunnlag. Institusjonene må både ha en faglig bredde som kan understøtte de samfunnsmessige behovene på mange områder, og ha en avansert spisskompetanse som gjør at bidragene blir etterspurt. Det innebærer nettopp at institusjonene må utvikle og ta i bruk avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å være med på de viktige samhandlingsarenaene. Framtidsrettet institusjonsutvikling for universiteter og høyskoler innebærer å bygge institusjonelle rammer for å kunne møte de akademiske og samfunnsmessige behovene på en best mulig måte. Når UiA og HiT har gått sammen i et utredningsarbeid for å se på framtidige samarbeidsformer eller en eventuell sammenslåing av de to institusjonene, peker de to styrene på at målet er å videreutvikle universitetsfunksjonene i Agder og i Telemark, styrke og utvikle profesjonsutdanningene ved de to institusjonene, og understøtte konkurransekraften til institusjonene. I Agder og Telemark har en forholdsvis liten andel av befolkningen høyere utdanning. Det gjelder både utdanning på bachelornivå og (i enda større grad) på master- og forskernivå. En uforholdsmessig liten del av FoU-virksomheten i Norge skjer i denne delen av landet. Fylkene har mange steder betydelige levekårsutfordringer. Innenfor mange deler av næringslivet og i offentlig forvaltning og tjenesteyting er det mangel på høyere utdannet arbeidskraft, og prognosene år fram i tid tyder på at denne underbalansen kan forsterkes. 4 Denne beskrivelsen av utviklingen av vitenskap og forskning fra disiplinbasert og forskerinitiert til tverrfaglig og problemfokusert tilskrives gjerne Gibbons (1994), som argumenterte for en slik endring fra det de kalte Mode 1 til Mode 2. 5 Non-Governmental Organisations 6

7 UiA og HiT er begge institusjoner nært knyttet til sin del av landet. En vesentlig del av studentene kommer fra regionen 6, og en stor andel etablerer seg i regionen etter studiene. Samhandlingen mellom akademia og arbeidslivet i Agder og Telemark er betydelig, og voksende. Denne knyttingen mellom universitetet og høyskolen på den ene siden og landsdelen på den andre er nedfelt i begge institusjonenes strategi, og er grunnleggende for hvordan både UiA og HiT oppfatter seg selv, og hvordan regionen oppfatter institusjonene. Det er beskrevet som et sentralt trekk ved nye universiteter at en slik nærhet mellom institusjon og region utvikles 7. Fig Antall førsteprioritetssøkere fra de enkelte fylkene som søker til hhv. HiT (blå) og UiA (rød) til Samordna opptak Tall fra Samordna opptak Men samtidig må universiteter og høyskoler være en integrert rt del av det nasjonale og internasjonale akademiske og forskningsmessige nettverket. Det er ingen (eller bør i alle fall ikke være) noen motsetninger mellom utdannings- og forskningsinstitusjonenes regionale rolle, og deres globale posisjon. For å bidra regionalt må institusjonene selvsagt delta i kunnskapsutviklingen som skjer 6 Stambøl (2013) beskriver geografisk rekruttering til og fra studier i de enkelte økonomiske regionene SSB benytter i sin regionale statistikk. Analysene bygger på tall for studierekruttering i 2002, og bosted for høyt utdannede i 2004 etter deres bosted i I Porsgrunnsområdet kommer 60 % av studentene fra dette området, 75 % kommer fra Telemark. En mindre andel bosetter seg i det samme området etter studiene, 50 % i området, 60 % i fylket. For Notodden/Bø er rekrutteringen 15 % fra området, 45 % fra fylket, og 5 % som bosetter seg i området, 25 % i fylket. I Grimstadområdet (inkludert Arendal) kommer 40 % av studentene fra området, 50 % fra Aust-Agder. Agder. 25 % av kandidatene bosetter seg i området, vel 30 % i fylket. I Kristiansandsområdet kommer vel 35 % fra området, vel 45 % fra Vest-Agder, mens 40 % av kandidatene bosetter seg i området, 50 % i fylket. Til Samordna opptak 2013 søkte nesten halvparten av studiesøkerne fra Agderfylkene til UiA. 36 % av studiesøkerne fra Telemark søkte til HiT. Studiesøkere fra Agder utgjorde 60 % av primærsøknadene til UiA. Søkere fra Telemark utgjorde 44 % av primærsøkerne til HiT. 7 Gibbons (1994), Clark (1998), Nowotny (2001). 7

8 nasjonalt og globalt. En utvikling av institusjonenes internasjonale aktivitet vil styrke betydningen til institusjonene lokalt. Norge har mer enn 50 akkrediterte universiteter og høyskoler, i tillegg til vel 20 skoler med akkrediterte studietilbud på høyskolenivå. Det er mye i et lite land. I tillegg søker mange studenter til universiteter og høyskoler i utlandet. Det innebærer at det er en betydelig konkurranse om studentene, ikke minst om de beste studentene. UiA og HiT er blant de store utdanningsinstitusjonene i norsk sammenheng. UiA og HiT har klart seg godt i konkurransen om studentene på de store fagområdene. Men konkurransen dreier seg også om å knytte til seg de beste lærerne og forskerne, og kunne bygge opp fag- og forskningsmiljøer som kan konkurrere om oppdrag og forskningsmidler både på og utenom de offentlige budsjettene. Et trekk ved utviklingen av universitetene og høyskolene de siste 40 årene er nettopp en større avhengighet av finansiering utenom den offentlige grunnfinansieringen 8. Forskningspolitiske og faglige signaler tilsier at denne utviklingen vil forsterkes. I avsnitt 3.2 utdypes noen av de vesentlige utfordringene UiA og HiT står overfor. 1.2 Agder og Telemark fylker med felles utfordringer I Ett av to? 9 beskriver Telemarksforskning hovedtrekkene i utviklingen av arbeids- og næringslivet i Telemark og Agder fra 2000 og framover. Det pekes på at det i denne delen av landet er mange felles utviklingstrekk, når det gjelder befolkning, utdanningsnivå, næringsutvikling og innovasjon, men også betydelige indre ulikheter. Vest-Agder har klart sterkere befolkningsvekst enn de to andre fylkene, Telemark har svakest utvikling. De samme trekkene ser en i utviklingen av antallet arbeidsplasser i fylkene. Det er særlig Kristiansandsregionen og Mandalsregionen som har vært preget av vekst. Øst- Telemark har hatt nedgang i antall arbeidsplasser. Men i et litt overordnet perspektiv står de tre fylkene overfor mange felles utfordringer 10. Andelen eldre i befolkningen er økende i hele landet, andelen i "arbeidsalder" er minkende. Det gjelder i høyeste grad også Agder og Telemark. Den høye andelen uføre og utenfor arbeidslivet i disse aldersgruppene gjør at utfordringene for levekår, velferd og arbeidsliv blir særlig alvorlige. Store deler av Agder og Telemark preges av lavt utdanningsnivå i befolkningen. Mange, i forhold til nasjonale gjennomsnitt, har dårlig helse og høyt medisinforbruk. For UiA og HiT innebærer slike samfunnsutfordringer en framtidig satsing på utdanning til helse- og sosialsektoren, og ikke minst forskning, fagutvikling og høyere kvalitet i sykepleie-, vernepleie-, barnevern- og sosialarbeiderutdanningene. Videre utvikling av fagområdet folkehelse, som inkluderer forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering, vil være sentrale felt for UiA og HiT i årene framover. Det er nære sammenhenger mellom utdanning og levekår/helse. En finner større grad av uførhet, arbeidsledighet og helseproblemer i en befolkning med lavt utdanningsnivå. Høyere utdanning og forskning som bidrar direkte til høyere utdanningsnivå, og ikke minst utdanner gode lærere til alle 8 Den offentlige andelen av kostnadene ved høyere utdanning i OECD gikk i gjennomsnitt ned fra 79 % til 70 % mellom 1995 og 2009 (OECD (2012) Table B3.3). I noen land, som Australia, Italia, Portugal, Slovakia og ikke minst Storbritannia har det vært en sterk økning av den private finansieringsandelen av høyere utdanning. I de nordiske landene er økningen i den private andelen betydelig mindre, i Norge har sågar offentlig finansiering en noe større andel i 2009 enn i HiT/UiA (2011) s.23ff. 10 Telemark (2012) og Agder (2010) gir gode beskrivelser av de betydelige utfordringene denne delen av landet står overfor når det gjelder næringsliv og arbeidskraftbehov, levekår, utdanning, helse og velferd. 8

9 nivåer i utdannings- og opplæringssystemet, bidrar sterkt til opprettholdelse og utvikling av velferdssamfunnet. Ansvaret for utdanning til og utvikling av velferdsstatens yrker og velferdsstatens tjenestetilbud er på ingen måte bare knyttet til helse- og sosialfagene og lærerutdanningene. Utvikling av gode og effektive velferdstjenester krever fagutvikling og utdanning på et svært bredt felt av fagområder, bredere enn UiA og HiT dekker i dag. Fellesprosjektet har bedt Agderforskning se på utfordringer for næringsutviklingen i Telemark og Agder 11, særlig knyttet til samspillet mellom uh-sektoren og næringslivet. Næringslivet i denne delen av landet fornyer seg først og fremst der det allerede er sterkt, i industrinæringer som er lite FoUintensive, og som i hovedsak er stagnerende eller lite voksende næringer på landsbasis. Landsdelen har relativt få arbeidsplasser i voksende, kunnskapsbaserte tjenesteytende næringer. Rapporten konkluderer med at UiA og HiT dermed får en dobbel utfordring. De to institusjonene må gi bidrag til utdanning og forskning rettet inn mot de eksisterende, sterke næringene i fylkene. Fylkenes næringsliv må styrkes der det allerede er sterkt. Det teknisk-industrielle miljøet i Agder og Telemark etterspør kunnskap og arbeidskraft om det forventes at UiA og HiT kan gi avgjørende bidrag til å dekke. Men i tillegg bør UiA og HiT bidra til fornying av fylkenes næringsstruktur. Det må utvikles flere arbeidsplasser og flere virksomheter i nye sektorer, som er voksende nasjonalt og i vår del av verden. Uh-sektoren bør stimulere innovasjonsaktivitet og vekst også i gryende næringer og næringsklynger. Dette er antakelig en mer krevende oppgave enn å gi utdannings- og forskningsbidrag til de sterke delene av regionens næringsliv. Dette krever spisskompetanse, men sannsynligvis også stor faglig bredde. Dette krever igjen et betydelig ressursgrunnlag. Er det realistisk at UiA og HiT hver for seg kan yte noe avgjørende bidrag til oppbygging av framtidens næringer, samtidig som en skal dekke det eksisterende næringslivets behov? 2 UTVIKLINGSTREKK INNEN UH-SEKTOREN INTERNASJONALT OG NASJONALT Ett av to? 12 gir en kort oversikt over utviklingstrekk i universitets- og høyskolesektoren i Norge og internasjonalt de siste 50 årene. Beskrivelsen legger mest vekt på struktur og oppgavefordeling, hvordan utfordringer og behov knyttet til kunnskapssamfunnet og utdanning for de store befolkningsgruppene i de ulike land møtes av utdanningssystemet. Ett av to? drøftet imidlertid ikke viktige utviklingstrekk for utdanning og forskning som framstår mer tydelig nå, som utviklingen i den globale økonomien, enda sterkere vektlegging av høyere utdanning og forskning som nasjonalt konkurransefortrinn, kunnskapsbasert innovasjon og ikke minst mulighetene (og utfordringene) som digitalisert kommunikasjon gir for utdanning, forskning og faglig utvikling. Også nasjonalt har det de siste årene skjedd en betydelig utvikling i institusjonslandskapet og i de forventninger som stilles til universitetene og høyskolene. Politisk har uh-sektoren fått vesentlig større oppmerksomhet. 11 Isaksen og Normann (2013), i denne sammenhengen særlig s HiT/UiA (2011), avsnitt

10 2.1 Det globale og det internasjonale Satsing på utdanning og forskning OECD peker i sin rapport om utdanning i sine medlemsland 13 at landskapet for utdanning og økonomi er under store forandringer. Det skjer vedvarende framskritt i kunnskapsøkonomien. Dette gir sterke insentiver til å bygge opp ferdigheter gjennom utdanning, både på det individuelle plan og for samfunnet. Det har ført til en eksplosiv vekst i høyere utdanning i hele verden. Samtidig er økonomien i krise i hele verden. Ingen land forblir upåvirket av den globale økonomiske nedgangen. Men OECDs analyser viser også at det er store økonomiske og arbeidsmarkedsmessige fordeler ved å ha et høyt utdanningsnivå. Mange land i den tredje verden, ikke minst østasiatiske land og land i Latin-Amerika, har allikevel opplevd betydelig økonomisk framgang de siste årene, mens økonomien i Europa og USA har stagnert. Det skjer en dreining i den økonomiske styrken i verden, der ikke minst BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina) vokser fram til posisjoner i verdensøkonomien. Kina er allerede verdens nest største økonomi. Deler av den tredje verden, særlig Kina, India, Brasil, Sør-Korea og noen flere framheves i denne sammenhengen, har hatt en vekst i utdanningsnivå, forskningsinnsats og forskningspublisering som er høyt over nivået i den vestlige verden de siste 10 årene. Dette er utfordrende også for Norge, som tradisjonelt har vært orientert mest mot USA og nordvest-europa når det gjelder forskningssamarbeid og utdanningssystemer 14. I kunnskapsøkonomien skjer ikke konkurransen i kretsmesterskap eller i nasjonale mesterskap. Forskning og høyere utdanning er i økende grad internasjonale tilbud. Skal de nasjonale økonomiene konkurrere på en åpen, global arena, må utdanningskvaliteten og FoU-virksomheten kvalitetsmessig ligge på det beste internasjonale nivået. I høyere utdanning begynner det også å bli reell global konkurranse mellom verdens ledende universiteter, ved at studietilbud i stigende grad tilbys digitalt. Det er i dette landskapet også norske uh-institusjoner må finne sin plass, utvikle områder der kvaliteten er fremragende og utnytte de områdene der en er unike, som nærhet til samfunns- og arbeidsliv i egen region. Sverige ressurstildeling etter kvalitet Tilstandsrapporten for høyere utdanning gir en interessant beskrivelse av uh-sektoren i Sverige. Økonomiske og demografisk utviklingstrekk, og politiske signaler fra departement og politiske partier, gjør at en godt kan tenke seg en utvikling mot liknende endringer i det norske utdannings- og forskningslandskapet. Nedgang i ungdomskullene og innføringen av studieavgift for utenlandske studenter fra utenfor EØS/EU-området har gjort at den lange ekspansjonen i studenttall har stoppet opp i Sverige. Institusjonenes budsjetter er i stor grad styrt av studenttall, slik at denne utviklingen har fått store økonomiske konsekvenser for flere av høyskolene. Et annet interessant trekk er betydningen av evalueringer av studieprogram, der institusjoner har mistet eksamensrett for studier, og dermed studieplassene. Bevilgninger til institusjonene er også blitt avhengige av resultatene som oppnås i studieevalueringene. Forskningsbevilgningene knyttes i sterkere grad til nasjonale satsingsområder, noe som medfører at de gamle universitetene får større deler av disse ressursene. 13 OECD (2012). 14 KD (2012A), s.243 ff. 15 op.cit., s.255 ff. 10

11 For enkelte av institusjonene har disse tiltakene fått betydelige konsekvenser for budsjettene, og dermed for studieplasser og tilsatte. Danmark strukturendringer og vekst Fra 1. januar 2007 fusjonerte 12 universiteter og 13 nasjonale forskningsinstitutter i Danmark til 8 universiteter og 3 nasjonale forskningsinstitutter. Av de åtte universitetene er fem flerfakultære 16. Ca. 100 små og spesialiserte profesjonsskoler ble etter årtusenskiftet slått sammen til en rekke Center for videregående uddannelse, og fra 2008 til åtte profesjonshøyskoler 17. Profesjonshøgskolene har utdanninger på bachelornivå, og har i liten grad forskningsaktivitet. 70 % av studentene i Danmark studerer ved universitetene. IT-Universitetet, CBS og Roskilde Universitet inngikk ikke i noen fusjoner. Fusjonene har skjedd i en periode der de danske universitetene har endret status fra statsinstitusjoner til selvstendige institusjoner i offentlig sektor, det er etablert "utviklingskontrakter" for institusjonene, styrene har fått eksternt flertall, og det er innført tilsetting i lederstillingene. Argumentasjonen for reformene har vært behovet for å styrke dansk vekst og innovasjonspolitikk i den globaliserte kunnskapsøkonomien. Forskningsmiljøene i Danmark ble vurdert som fragmenterte. Det var behov for mer flerfaglighet i utdanningene. Det skulle utvikles bedre samarbeid mellom universitetene og næringslivet. Samtidig med fusjonene og de øvrige endringene i strukturer er den offentlige finansieringen av universitetene styrket betraktelig. Fra 2007 til 2011 økte universitetenes budsjetter med mer enn 30 % (20 % i faste priser). Studenttallet økte tilsvarende. Veksten i budsjetter og studenttall har ikke vært jevnt fordelt. Størst studentvekst har det vært på SDU og AAU (i tillegg til IT-Universitetet, men det utgjør et lite studenttall i denne sammenhengen). København Universitet har hatt stabilt studenttall i denne perioden, men har allikevel økt budsjettrammen med nesten 20 % i faste priser. Også RUC har stabilt studenttall, og er det av universitetene som har minst budsjettvekst Nasjonal utvikling og rammevilkår Det norske institusjonslandskapet Det har vært en stor institusjonell konsentrasjon i norsk høyere utdanning etter høyskolereformen i Før reformen i 1994 var det 116 statlige høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge. I 2012 var dette redusert til 36. I de siste årene er Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slått sammen. Høgskolen i Tromsø er blitt en del av Universitetet i Tromsø. Høgskolen i Finnmark blir en del av denne institusjonen fra Universitetet for miljø- og biovitenskap slås sammen med Norges veterinærhøyskole fra Samme dag blir Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold én høyskole. 16 Københavns Universitet (KU), Aarhus Universitet (AU), Aalborg Universitet (AAU), Syddansk Universitet (SDU) og Roskilde Universitet (RUC). De énfakultære er Handelshøjskolen i København (CBS), Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og IT-Universitetet i København (ITU). 17 Profesjonshøyskolene har delt Danmark i sju "dekningsområder". I tillegg er Danmarks Medie- og Journalisthøjskole i Århus og København inkludert i Profesjonshøjskolernes Rektorkollegium. 18 Alle student- og budsjettall er hentet fra Danske Universiteters statistikksider ( 11

12 statlige uh-institusjoner universiteter 4 8 vitenskapelige høyskoler 6 6 kunsthøyskoler 8 2 regionale høyskoler samlet Også blant de private høyskolene skjer det samlingsprosesser. BI legger ned studiestedene i Drammen og Kristiansand. Norsk lærerakademi (i Bergen), Mediehøyskolen Gimlekollen (i Kristiansand) og Høgskolen i Staffelsgate (i Oslo) ble slått sammen fra Fortsatt har Norge mange utdannings- og forskningsinstitusjoner, og mange mener at uh-sektoren er preget av for lite samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Den institusjonelle konsentrasjonen har heller ikke blitt fulgt opp med en tilsvarende konsentrasjon av virksomhetssteder. Mens det i 1994 var høyere utdanningsinstitusjoner i 50 kommuner i Norge, er dette tallet i 2012 blitt 45. Virksomhetene er blitt samlet i Agder, Telemark og Oslofjord-området 19. Andre steder er det bygget opp nye studiesteder og campusanlegg 20. Figur 2.2: Kommuner med studiesteder/campusanlegg for høyere utdanning før høyskolefusjonene i 1994 og i Virksomheten i Arendal (HiA/UiA) er blitt del av campus i Grimstad, helsefagutdanningene i Skien (HiT) er samlokalisert med ingeniørutdanningene o.a. i Porsgrunn, virksomheten i Tønsberg (HiVe) er blitt del av campus på Bakkenteigen (Horten), virksomheten i Sarpsborg (HiØ) er blitt del av campus i Fredrikstad, virksomhetene i Sandvika og Stabekk i Bærum, Blaker i Sørum og Lørenskog (HiAk/HiOA) er blitt del av campus på Lillestrøm. 20 Høgskolen i Bodø/UiN har opprettet nye campus i Mo i Rana og Stokmarknes. Ved samlingen av Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark blir det etablert en ny campus i Kirkenes. 12

13 Høyere utdanning spredt i hele landet har positive effekter: det gjør høyere utdanning tilgjengelig for mange, potensialet i befolkningen tas i bruk. Institusjonens kontakt med lokalt nærings- og samfunnsliv kan bli tettere, til nytte både for institusjonen og lokalsamfunnet. Men mange høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner sprer også ressursene. Det blir mange små studie- og forskningssteder. Utfordringene er knyttet både til antallet universiteter, høyskoler og forskningsinstitutt, antallet studiesteder/campusanlegg disse institusjonene har, og hvordan institusjonene og studiestedene er organisert. Fra fusjonerer Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark. Fusjonen er særlig begrunnet i institusjonenes betydning for samfunnsutviklingen i Nord-Norge. Befolkningsutvikling, mulighetene for å styrke fagmiljøene, de lange avstandene mellom utdanningsinstitusjonene i Nord- Norge, den spesielle rollen som Nord-Norge har som grenseregion mot Russland, og de næringsmessige utfordringene i Nord-Norge og Barentshavet, er alle viktige grunner for samlingen av de to institusjonene. Fusjonen skal gi en sterkere satsing på lærerutdanning, ingeniørutdanning og helsefagutdanning i denne delen av landet. Det opprettes en ny campus i Kirkenes som del av den strategiske satsingen. Uh-institusjonene har de siste årene blitt kritisert for lite arbeidsdeling og konsentrasjon. Dette gjelder både innen utdanning og forskning. Denne kritikken er blitt forsterket etter som SAKprosessene har ført med seg en god del samarbeid, men lite faglig konsentrasjon og arbeidsdeling. Utviklingen av landskapet for høyere utdanning og forskning i Norge preges altså av noe institusjonell samling, samtidig som arbeidsdeling og konsentrasjon på tvers av institusjonene i liten grad er utviklet. Det er fortsatt et mål at høyere utdanning skal være tilgjengelig for flere. Politiske signaler Stjernø-utvalget Utvalget ledet av professor Steinar Stjernø 21, som leverte sin utredning i januar 2008, foreslo samling av uh-institusjonene i Norge til 8-10 flercampusuniversiteter. Utvalgets analyser av den norske uhsektoren, og forslag til løsninger er omtalt i Ett av to? 22, og skal ikke gjentas her. Men det er verdt å merke at det stadig gjentas fra politisk hold i mange sammenhenger at det fortsatt er bred tilslutning til analysene i Stjernø-utvalgets utredning. Også høringsuttalelsene fra uh-sektoren i 2008 sa seg stort sett enig i utvalgets analyser. Det er for mange uh-institusjoner i Norge. Det er for mange små studiesteder, og særlig for mange små og lite robuste fag- og forskningsmiljøer. Det vises for øvrig til utdypinger om Stjernø-utvalgets innstilling i avsnitt Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon I St.meld. 44 ( ) 23 varslet regjeringen at det ville bli gitt egne samarbeidsmidler for å fremme faglig forankret samarbeid i universitets- og høgskolesektoren 24. I statsbudsjettet for 2010 la regjeringen inn en bevilgning på 50 millioner kroner til "prosessar som fremmer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon" 25. Hensikten var "( ) å bidra til meir profilerte institusjonar og meir robuste fagmiljø i sektoren" 26. I Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2012 skriver departementet 27 : 21 Stjernø (2008). 22 HiT/UiA (2011), særlig avsnitt og (s. 21ff). 23 KD (2009A). 24 op.cit., s KD (2009B), s op.cit., s KD (2012A), s

14 "Det regionale samarbeidet (SAK) er utviklet på flere områder, men er kommet kort når det gjelder arbeidsdeling og konsentrasjon. Utfordringen er de vanskelige valgene om hvem som skal tilby hvilke fag, slik at regionen samlet kan få dekket lærerbehovet og fagmiljøene kan holde god nok kvalitet og stabilitet." SAK-politikken og bevilgningene til prosessene har altså så langt ført til mye faglig og administrativt samarbeid mellom institusjonene, men i mindre grad til arbeidsdeling og konsentrasjon. Departementet legger sterk vekt på at uh-sektoren nå må styrke denne delen av oppdraget. I statsbudsjettet for 2013 sies det at regjeringen særskilt legger vekt på at sektoren prioriterer økt kapasitet i høyere utdanning, særlig i profesjonsfagene økt forskningsinnsats i realfag, teknologifag og profesjonsfag økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. 28 Forskningsmeldingen Regjeringen presenterte sin forskningsmelding 29 i mars Også i forskningsmeldingen legges det vekt på viktigheten av SAK-politikken. Regjeringen understreker at samarbeid, og i særlig grad sammenslåing av institusjoner, må baseres på frivillighet. "( ) det er når fagmiljøene og ledelsen ved institusjonene selv ser gevinstene, at det faglige samarbeidet virkelig blir en realitet." 30 Målet med eventuelle strukturelle endringer er "( ) ikke fusjon i seg selv, men å etablere institusjoner og beslutningsstrukturer som kan sørge for nødvendig konsentrasjon og dermed kvalitet og robusthet i fagmiljøene, samt tydeligere profiler." 31 Meldingen legger vekt på det nære samspillet mellom forskning, høyere utdanning og innovasjon. Meldingen understreker også betydningen av differensiering og profilering av virksomheten ved universitetene og høyskolene, for å få økt kvalitet og gjennomslagskraft for norsk forskning og høyere utdanning. Institusjonene må "( ) velge tyngdepunkt og ambisjonsnivå som er tilpasset den rolle institusjonen har i det regionale, nasjonale og internasjonale kunnskapssystemet." 32 Meldingen advarer mot for stort fokus på institusjonsstørrelse: ( ) en SAK-politikk som fokuserer ensidig på institusjonell størrelse, og ikke på robuste fagmiljøer, fornuftig arbeidsdeling og på riktig balanse mellom samarbeid og konkurranse, [risikerer] å bli marginal." 33 Regjeringen vil støtte frivillige fusjonsprosesser også i den kommende fireårsperioden, heter det i meldingen. Regjeringen vil, gjennom SAK- og profileringspolitikken, den kommende fireårsperioden særlig rette oppmerksomhet mot (1) utvikling av noen internasjonalt ledende utdannings- og 28 KD (2012B), s KD (2013A). 30 op.cit., s op.cit., s op.cit., s ibid. 14

15 forskningsinstitusjoner, som skal skåre høyere i internasjonale evalueringer, og (2) styrking av kompetanse og forskning i profesjonsfagene. 34 Uten at det blir sagt helt eksplisitt kan det se ut til at regjeringen mener den første oppgaven og målsettingen knytter seg til "de gamle" universitetene (som fra tid til annen er med på de internasjonale rangeringslistene for universiteter), mens den andre oppgaven særlig legges til de nye universitetene og høyskolene. Det understrekes i meldingen at arbeidsdeling og konsentrasjon av fagmiljøene og forskningen for "de kortere profesjonsutdanningene" ikke skal gå på bekostning av tilstrekkelig geografisk spredning av utdanningstilbudet. Meldingen sier også at det skal utvikles et finansieringssystem for uh-sektoren som skal støtte opp om målene for forsknings- og utdanningspolitikken. Forskningsmeldingen er altså ingen sterk pådriver for institusjonsfusjoner. Fokus er i sterkere grad på arbeidsdeling og konsentrasjon, bygging av faglig kvalitet og robuste fag- og forskningsmiljøer. Regjeringen vil allikevel støtte fusjoner der institusjonene selv ønsker det. Framtidig finansiering skal i framtiden i sterkere grad bestemmes av om målene for sektoren og den enkelte institusjon oppfylles. Spørsmålet er om disse målene kan nås uten institusjonelt samarbeid og eventuelle fusjoner, fusjoner som virkemiddel for å få til større konsentrasjon og arbeidsdeling. De politiske partiene 35 Alle de politiske partiene har formuleringer om høyere utdanning og forskning i sine partiprogrammer for neste stortingsperiode. Flere av dem omtaler også strukturen i høyere utdanning. Arbeiderpartiet mener det er behov for bedre arbeidsdeling og spesialisering innenfor høyere utdanning. Partiet vil gjennomføre en nasjonal kunnskaps- og strukturreform for å sikre bedre arbeidsdeling, faglig konsentrasjon og samarbeid mellom landets universiteter og høyskoler. Finansieringsmodellen for uh-sektoren skal gjennomgås, både basiskomponenten og den resultatbaserte komponenten. (Vedtatt program ) Fremskrittspartiet vil bruke finansieringsordningene til å styre de høyere utdanningsinstitusjonenes kapasitet, for å styrke de utdanningene hvor arbeidslivet i størst grad etterspør kompetanse. FrP mener institusjonene selv skal bestemme sitt studietilbud og sin måte å organisere opplæringen på, innenfor nasjonale krav og rammer. FrP vil stimulere til tettere samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene. (Vedtatt handlingsprogram ) Høyre vil øke grunnfinansieringen til utdanningsinstitusjonene, og skape større likeverdighet i finansieringen av statlige og private utdanningsinstitusjoner. Partiet vil evaluere strukturen i høyere utdanning og finansieringsordningen for universitets- og høgskolesektoren. Partiet mener institusjonene må utvikle ulike profiler, og spisse sine fagmiljøer. Kriteriene for godkjenning av universiteter og høyskoler skal gjennomgås for å sikre slik profilering og spissing. Inntil evalueringen av institusjonsstrukturen foreligger vil ikke Høyre at noen nye universiteter skal godkjennes. (Vedtatt Stortingsvalgprogram ) Kristelig Folkeparti ønsker å øke grunnbevilgningene til utdanningsinstitusjonene. KrF vil bygge høyere utdanning på den universitets- og høyskolestrukturen som er etablert. Partiet mener at høyskolene må ha sitt hovedfokus på profesjonsutdanning, praksis og yrkesutøvelse - og på forskning og utviklingsarbeid på disse områdene. Universitetene må legge til rette for solide fagmiljøer som 34 op.cit., s De enkelte partienes syn på institusjonsstruktur, finansieringsordninger m.m. er hentet fra programmene til stortingsvalget 2013, på partienes nettsider. 15

16 også danner grunnlaget for forskning og ny kunnskap. KrF vil at det skal utarbeides en finansieringsmodell for universitet og høyskoler som stimulerer til robuste fagmiljøer og til at institusjonene utvikler og styrker sin egenart, og mener at de nye universitetene i Stavanger, Agder, Bodø og Ås må sikres med rimelig andel av forskningsmidler og forskningsstillinger. (Vedtatt politisk program ) Miljøpartiet De grønne sier i sitt arbeidsprogram at partiet ønsker frittstående universiteter som kan tilby utdanninger og drive forskning etter egne prioriteringer. Partiet vil "( ) skille tydeligere mellom oppgavene til universitetene, høyskolene og instituttsektoren, slik at oppdragsforskning og programstyrt forskning i hovedsak blir overlatt til sistnevnte". Universitetene og høyskolene skal finansieres "( ) gjennom offentlige grunnbevilgninger, slik at de selv kan prioritere hva de vil forske på". (Vedtatt arbeidsprogram ) Rødt vil ha økte grunnbevilgninger til høyskoler og universiteter, og endre finansieringssystemet slik at universiteter og høyskoler ikke konkurrerer økonomisk med hverandre. Antall universiteter må være en politisk avgjørelse, ikke en økonomisk. Små fag og utdanningsinstitusjoner må opprettholdes, pengene skal ikke følge studenten. (Vedtatt arbeidsprogram ) Senterpartiet vil styrke grunnfinansieringen til høyskoler og universiteter for å gjøre institusjonene mindre avhengig av ekstern finansiering og stabilt studenttall. Sterkere grunnfinansiering skal sikre høyt akademisk nivå og smale, men akademisk viktige fag, og sikre den desentraliserte høyskolestrukturen. (Vedtatt handlingsprogram ) Sosialistisk Venstreparti ønsker at en større del av finansieringen av undervisning og forskning i UHsektoren skal skje gjennom grunnbevilgninger. Andelen av tilskuddet knyttet til studiepoengsproduksjon bør reduseres fra 40 til 20 prosent, mener SV. SV ønsker en fortsatt økning i antallet studieplasser, og mener veksten i hovedsak bør komme utenfor Oslo. SV vil også evaluere samfunnseffekten av Norges deltakelse i EUs forskningsprogrammer i tråd med EØS-avtalen. (Vedtatt arbeidsprogram ) Venstre vil ha en særskilt økonomisk satsing på uh-miljøer som er eller har potensial til å bli verdensledende innenfor sine fagfelt. Venstre har som utgangspunkt at det ikke skal godkjennes flere universiteter i Norge før det er utarbeidet en helhetlig strategi for hvordan framtidas utdanningssektor skal se ut. Institusjonene må tydeliggjøre sin faglige profil og spisse sine fagmiljø for å skape en reell arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren. Venstre vil øke basisbevilgningene til sektoren, og åpne opp den resultatbaserte omfordelingen, slik at institusjonene blir økonomisk belønnet for en større bredde av forskningsinnsatsen og for samarbeidsprosjekter. (Vedtatt stortingsvalgprogram ) Konkurransearenaer spissing og satsing på de beste Utviklingen i uh-sektoren i Sverige og Danmark viser hvor konkurranseutsatt institusjonene etter hvert må regne med å bli 36. I Norge er det først og fremst når det gjelder den eksternt finansierte forskningen at uh-institusjonene må delta på en konkurransearena. Disse delene utgjør en økende del av forskningsfinansieringen. Norges bidrag til EUs forskningsprogrammer øker mer enn de offentlige forskningsbevilgningene ellers. Også finansieringen av FoU-virksomhet som skjer via Norges forskningsråd har vært økende. Sentrene for fremragende forskning, innovasjon og utdanning er også vanskelige konkurransearenaer å få innpass på for høyskolene og de nye universitetene. 36 Se avsnitt

17 På utdanningssiden har den åpne konkurransen mellom institusjonene i Norge vært mindre framtredende. Nye studieplasser skal tildeles de universitetene og høyskolene som klarer å fylle opp studieplassene, men det har vært lite ressursoverføring etter renere kvalitetskriterier, som en ser i Sverige. En slik utvikling mot mer konkurranse må en forvente også for finansiering av utdanningsprogrammene. Det betyr igjen at institusjonene må sette ressurser inn i kvalitetssikring, omdømmebygging og markedsføring av studietilbudene. Det kan bety spissing og profilering, og intern satsing på "de beste". Det regionale kunnskapstriangel Arne Isaksen peker i sin del av Agderforsknings rapport om den regionale næringsutviklingen 37 at næringslivet i denne delen av landet er underrepresentert med sysselsatte i de voksende, kunnskapsbaserte tjenestenæringene. Utvalget som utredet kompetansearbeidsplasser i peker på det relativt selvsagte at tilgang på kompetanse er en forutsetning for vekst i kompetansearbeidsplasser 39. Det kreves tilgang på mennesker med riktig utdanning og annen kompetanse, miljøer der kunnskapen kan spres, og der virksomhetene søker kontakt med og trekker inn eksterne ressurser når det trengs. Universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter o.l. kan ha vesentlig betydning både for tilgangen til kompetent arbeidskraft, og som katalysatorer for kunnskapsmiljøene. Slik bygges det som blir kalt det regionale kunnskapstriangel: utdanning, forskning og innovasjon utvikler hverandre gjensidig og skaper regional vekst. Begrepet "kunnskapstriangel" er knyttet til erkjennelsen av samspillet mellom utdanning, forskning og innovasjon. De tre sidene i samspillet må virke sammen for å bidra til utviklingen av kunnskap, anvendelsen av kunnskap og spredningen av kunnskap. Utdanningene styrkes ved å ha nærhet til forskning og arbeidsliv. Forskningen styrkes ved praksisnærhet og at studenter bidrar i forskningsarbeidet som en sentral del av sine utdanningsprogram. Innovasjonsarbeidet, kunnskapsspredningen, forsterkes ved at forskning skjer i nær tilknytning til nærings- og arbeidslivet, og at ferdige kandidater er kjent med forskningsmetoder og utviklingsarbeid i praktiske og reelle rammer. For å få til god samhandling mellom utdanning, forskning og innovasjon er nærhet mellom kunnskaps- og innovasjonsmiljøene av vesentlig betydning 40. Det vil være knyttet til geografisk nærhet, som kan innebære at forskning og utdanning bygges ut i ulike deler av landet, og at bedrifter etablerer FoU-avdelinger ved eller i nær tilknytning til universiteter og høyskoler; organisatorisk nærhet, som kan innebære at innovasjon blir en integrert del av rollen til universiteter og høyskoler, og at bedrifter i større grad ansetter forskningskompetent arbeidskraft; og teknologisk nærhet, som at anvendt forskning utføres i samarbeid med bedrifter, og at FoU-innsatsen i arbeidslivet økes Isaksen og Normann (2013) 38 KRD (2011). 39 op.cit., s Se f.eks. NFR (2012). 41 op.cit., s

18 3 VISJON OG MÅL FOR UIA/HIT 3.1 Gjeldende strategier ved de to institusjoner Universitetet i Agder UiAs strategi er gjeldende fra 2010 til Universitetsstyret vedtok en revisjon av denne strategien i september UiA legger i sin visjon vekt på at universitetet skal være en sterk regional drivkraft. Utdanningene og forskningsmiljøene skal være nasjonalt betydningsfulle og internasjonalt respekterte. Også i verdigrunnlaget legger UiA vekt på den nære knyttingen til sin landsdel. Det innebærer også at UiA skal preges av internasjonal orientering, ta globalt ansvar og bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. UiAs studieportefølje er preget av flerfaglige og yrkesrettede utdanninger, der disiplinfag og utøvende kunstutdanninger er selvstendige utdannings- og forskningsområder, men også viktige i de flerfaglige og yrkesrettede studiene. Attraktive og anerkjente studier og læringsmiljøer UiAs strategi er opptatt av at studiene ved universitetet skal være etterspurt av studenter, og anerkjent av det nasjonale og internasjonale fagmiljøet. Blant målsettingene er en økende søkning til studiene ved UiA og at minst tre fagmiljø er godt kvalifisert til søknader om status som Senter for fremragende utdanning. Anerkjente forskningsmiljøer ved alle fakultetene UiA skal ha gode forskningsmiljøer på alle fagområder, og på noen områder skal miljøene være internasjonalt fremragende. Det blir lagt vekt på å bygge opp forskning som er relevant for profesjonsutdanningene. Blant målsettingene er at UiA, sammen med Agderforskning og Teknova, skal bli en attraktiv utviklingspartner for de teknisk-industrielle miljøene i Sør-Norge, at UiA skal ha tre etablerte forskningsgrupper som er godt kvalifiserte for søknad om status som Senter for fremragende forskning eller Senter for fremragende innovasjon, og at den eksterne forskningsfinansieringen øker betraktelig. Aktiv samfunnsaktør i samarbeid med samfunn og arbeidsliv UiA skal være synlige i offentlig debatt og i populærvitenskapelig formidling. UiA skal bidra til innovasjon og være aktiv i nettverk med arbeidslivet. UiA skal i stigende grad ta i bruk digitale medier og utvikle god metodikk for bruk av digitale medier i studier, forskning, formidling og samhandling. Sammen med andre universiteter skal UiA ta posisjon som ledende innen forskningsbasert profesjonsutdanning og forskning på helse- og sosialsektoren og i skolesektoren. En av målsettingene er å utvikle det faglige samarbeidet med de andre nye universitetene, mye basert på ekstern finansiering. Høgskolen i Telemark HiTs strategiske plan gjelder for perioden Høgskolestyret vedtok en rullert versjon av planen i februar HiT skal være regionalt forankret, med godt nasjonalt omdømme, og internasjonal orientering. Høgskolen skal sette studentene i sentrum, være endringsdyktig, og fremme innovasjon og entreprenørskap. For HiT er universitetsetablering i Telemark en høyt prioritert målsetting. Den nåværende studiestedsstrukturen skal ligge fast ut planperioden. HiT legger vekt på å utvikle kvalitet i primærvirksomheten og i administrative tjenester. 18

19 Utdanning av høy internasjonal kvalitet HiT skal tilby utdanninger av høy kvalitet, i samsvar med samfunnets behov. Fagprofilen skal kjennetegnes av forskerutdanningene og profesjonsutdanningene. De nettbaserte studietilbudene skal være blant de beste i landet. Det er en målsetting av tallet på søkere og studenter skal øke vesentlig. Utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid HiT skal oppnå økt utdanningskvalitet bl.a. ved internasjonalt utdanningssamarbeid. Det er et mål at tallet på utvekslingsstudenter øker betydelig. Forskning og faglige og kunstnerisk utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet HiT skal prioritere tverrfaglig og praksisnær forskning som støtter opp under høyskolens utdanningsprofil. På forskerutdanningsområdene skal HiT ha forskning og forskerutdanning på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er en målsetting at forskningspubliseringen skal øke betraktelig. Tydelig samfunnsaktør HiT skal utvide og forsterke samarbeid og kontakt med samfunns- og næringsliv. Bl.a. skal den desentraliserte strukturen gjøre at høyskolen framstår som en tydelig og selvsagt samarbeidspartner. Effektiv forvaltning HiT skal ha høy faglig kvalitet og høyt kompetente medarbeidere. Det er et mål å øke andelen faglig tilsatte med professor- og førstekompetanse. 3.2 Felles mål og utfordringer Utfordringene UiA og HiT står overfor er utfordringer for hele utdannings- og forskningssektoren. Sterkere konkurranse om finansiering og dyktige studenter og ansatte, krav om bedre gjennomstrømming og sterkere bidrag til kunnskapsutviklingen i hele befolkningen er rammebetingelser som alle universiteter og høyskoler møter. Utdanningspolitikkens fokus på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon understreker at det i et lite land som Norge må skje en fordeling av ansvarsområder og arbeidsoppgaver mellom institusjonene. Samtidig krever dynamikken i kunnskapsutviklingen at det ikke kan settes for tydelige grenser for hva de enkelte institusjonene skal arbeide med, og ikke minst hvordan de skal arbeide. Det ligger et ansvar på nasjonale myndigheter å se til at ressursene utnyttes på en overordnet sett effektiv og fornuftig måte, og det ligger et ansvar på den enkelte institusjon til å utnytte mulighetene som finnes for å utvikle fagene, forbedre utdanningene og søke ny kunnskap, også mot nye fag- og utdanningsområder. I dette motsetningsfylte farvannet må universitetene og høyskolene navigere. Det må tas grep utfra dagens krav (hva tjener den enkelte institusjon best nå?) og det må tenkes strategisk og langsiktig (hva er best for høyere utdanning og forskning i denne landsdelen og i dette landet?). Mye av framtida er ukjent farvann. Konkurransesituasjonen, budsjettrammene, institusjonslandskapet og mulighetsrommet bestemmes i stor grad av andre, eller av faktorer institusjonene hver for seg ikke har hånd om. De strategiske beslutningene som skal tas i dag må ta hensyn til, og være forberedt på, denne usikkerheten. HiT og UiA ble begge etablert i Utgangspunktet og utviklingen av de to institusjonene har vært noe ulik. HiT har hatt utdanninger som har vært lokalisert flere steder i fylket, også i indre deler av fylket. Det har vært liten grad av parallelle studieløp flere steder ved HiT 42. UiA har hatt virksomheten 42 Selv om det ved TDH og TLH på noen områder var like fagmiljø. I de senere årene er det etablert lærerutdanning i Porsgrunn, parallelt til utdanningene i Notodden. 19

20 konsentrert i de største byene i Agder, og der flere av studiene var likeartede eller tilsvarende ved flere av stedene 43. Med denne bakgrunnen har de to institusjonene organisert seg faglig og geografisk på ulike måter. HiT har beholdt sin desentraliserte struktur (med unntak av at sykepleierutdanningen i Skien er flyttet til Kjølnes i Porsgrunn) og i hovedtrekk bevart de tidligere selvstendige høyskolene som avdelinger/fakultet i den nye høyskolen. I Agder er all tidligere virksomhet samlet i to campusområder i Kristiansand og Grimstad, og like fagområder organisert i felles institutter og fakultet (selv om ganske like studier blir gitt både i Kristiansand og Grimstad). UiA og HiT har, selv om de på mange måter har valgt ulike utviklingsveier, ikke ulike visjoner og målsettinger. Det er ikke overraskende, de er underlagt samme lov og samfunnsoppdrag. Begge har sykepleierutdanning, ingeniørutdanning og lærerutdanning som store utdanningsområder. Begge institusjonene er opptatt av at de skal kjennetegnes av faglig bredde og noen spissområder, og at det nære samarbeidet med regionen skal være viktig for utviklingen av institusjonen. Både UiA og HiT har ambisjoner om å innta nasjonale posisjoner, utvikle seg til institusjoner som står kvalitetsmessig i fremste rekke i landet på flere fag- og utdanningsområder. Skal den utfordringen møtes må det bygges attraktivitet for studenter: UiA og HiT må være tiltrekkende for studenter. Det krever selvsagt gode studier, med god undervisning, nær og god kontakt mellom lærere og studenter, gode praksismuligheter og nærhet mellom arbeidsliv og studier, interessante utvekslingsmuligheter og andre kvalitetselementer ved utdanningene. Men det krever også attraktive studiesteder, campusområder og samfunn rundt campusene, med muligheter for å dekke det mangfold av individuelle og sosiale behov unge og ikke fullt så unge studenter i ulike livsfaser har. Bolig, kulturliv, friluftsliv, trening, foreningsliv m.m. er stikkord. attraktivitet for den høyt utdannede arbeidskraften: UiA og HiT må være tiltrekkende som arbeidsplass for den dyktige læreren og forskeren. Det betyr at fagmiljøene må være stimulerende og holde høyt faglig nivå. Men det betyr også at sosiale miljøet er godt, og at forskerens familie finner gode arbeidsplasser, barnehage- og skoletilbud, og muligheter for et godt sosialt liv. profilering: Et universitet som ønsker nasjonale posisjoner må bli gjenkjent på disse posisjonene. Skal UiA og HiT (som eksempler) ha landets beste industrinære ingeniørutdanning eller landets beste lærerutdanning må samarbeid med samfunn og arbeidsliv, fagmiljø, studiemiljø og omdømme bevisst bygges opp. Det krever ressursallokering, entusiasme i de aktuelle fagmiljøene og oppbakking fra andre fagmiljø og samfunnet rundt. utviklingsmuligheter: Ingen ting ved et universitet eller en høyskole er godt nok. Et bra studium vil uten videre utvikling bli middelmådig relativt raskt. Det ligger i universitetets kjerneoppdrag at det skal skje en stadig søken etter bedre løsninger, nye svar og kvalitativ vekst. Et framtidsrettet universitet må ha rom for utvikling, i institusjonen og i organisasjonen, og i det personlige, for studenter, vitenskapelig personale og personale i tekniske og administrative stillinger. effektiv ressursutnyttelse: Formålet med universiteter og høyskoler er bevaring, utvikling og spredning av kunnskap. Alt annet institusjonene gjør, drift og vedlikehold av bygninger og eiendom, oppsett av budsjetter og føring av regnskap, utvikling av gode datasystemer, arrangement av julelunsj og sommerfester, gjøres for å oppfylle dette formålet på en bedre måte. Jo bedre disse støttetjenestene utføres, og jo mindre andel av ressursene de tar fra den faglige 43 Eksempelvis ble økonomi-administrative studier tilbudt både ved AID i Grimstad og ADH i Kristiansand, både ADH og KLH hadde disiplinorienterte studietilbud og fagmiljø i språkfag, historie, realfag og samfunnsfag, både AMK og KLH hadde pedagogisk utdanning i musikk, og de to sykepleierhøyskolene hadde like utdanninger. 20