Populærvitenskapelig artikkel til ITU web
|
|
- Victoria Holmen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Populærvitenskapelig artikkel til ITU web Av Torun G. Ekeland, Høgskolen i Finnmark og Britt Kramvig, Norut Samfunnsforskning. Forskere på DLA prosjektet SIIDA spillet om fortiden kampen om fremtiden. Dataspill spill om det kollektive minnet Dataspill har blitt en del av kultursatsingen i Norge, men med svært få unntak er det som tilbys av kommersielle spill produsert av noen få internasjonale aktører. Valg av både innhold og form er svært regionalisert - geografisk stort sett lokalisert til Nord-Amerika/Japan. Få aktører har nærmest monopolisert en spillindustri som gir form til vårt kollektive minne. Disse firmaene holder også på å patentere store deler av vår felles kunnskapsarv. Det er i kampen om dette minnet, at et grunnlag for våre fremtidsbilder legges. Et nytt program for digital kompetanse er utviklet av departementet (UFD). Forslaget inneholder fire strategiske områder, der ett er utvikling av digitale læringsressurser og et av formatene her er digitale læringsspill. I denne artikkelen vil vi se på noen av utfordringene i forholdet mellom kommersielle dataspill og læringsspill. Her trekker vi også inn noen foreløpige resultater i forbindelse med utviklingen av læringsspillet SIIDA - spillet om fortiden kampen om fremtiden ( Barn og unge som vokser opp i dagens samfunn, leker, lærer, kommuniserer, arbeider og skaper sin sosiale og kulturelle tilhørighet på andre måter enn det deres foreldre gjorde også takket være sin omgang med den digitale teknologien. Lek og spill har blitt et sterkere medium med overgangen til en digital form. Dataspill og digitale læringsspill kombinerer det estetiske og det sosiale på andre måter enn gamle massemedia som teater, film, TV, show og bøker gjør. Virkelighet dannes gjennom møtet med bilder og fortellinger. Det som blir fremstilt i det offentlige rom er utvelgelser som også avgjør hva som skal bli en del av vårt kollektive minne, og dermed influere på vårt handlingsmønster og vårt perspektiv på framtid. I mediehverdagen er budskapene mange, og meldingene har lett for å drukne i flommen av informasjon. I dataspill er det annerledes. Gode dataspill kjennetegnes nettopp ved at de er tiltrekkende. De kan gripe tak i spilleren og holde på oppmerksomheten over svært lang tid. Fengende spill øker muligheten for at et innhold preget av et sett verdier, handlingsmønstre etc. plukkes opp og internaliseres. De blir en del av det fortellerrepertoar barn og ungdommer tenker og handler med. Opplevelsesindustrien, også kalt kulturbaserte næringer, er en raskt voksende industri. Dataspill har i løpet av få år blitt en kjempe på denne markedsarenaen. I USA er dette spillsegmentet større enn filmbransjen. I 2001 omsatte de spillprodukter inkludert spillkonsoller for over 100 milliarder. I Norge omsatte bransjen i 2002 for ca. 1,2 milliarder film for 800 millioner samme år. De strukturer som styrer den kommersielle spillindustrien og andre digitale konsumvarer innen film og popmusikk er i ferd med å bygge opp eiendomsrettigheter til datafiler. Gjennom dette opparbeider de seg også illusoriske rettigheter til fortellinger, myter og språkbilder. De potensialer spill har i mediering av verdier og holdninger gjør at spill tas i bruk på stadig nye felt. Organisasjoner ser spill som gode verktøy for å kommunisere sitt budskap. I 2002 ble dataspillet Americas Army lansert. Her benyttet man den siste teknologien på det kommersielle spillmarkedet. Man brukte de unges språk for å kultivere og skape interesse rundt det amerikanske forsvarets oppgaver og 1
2 karrieremuligheter. Spillet hadde en prislapp på syv millioner dollar. I tillegg er digitale læringspill på vei inn som pedagogisk verktøy i barns skolehverdag. Kommersialisering av det kollektive minne Akkurat nå mens du leser dette innlegget er det flere millioner mennesker som har tilgang til syntetiske eller virtuelle verdener - preget av kommersielle dataspill. Datamonitor har beregnet at for 2004 er det over 200 millioner mennesker som spiller online. I disse foraene, og på mange norske gutterom, skytes fiender i fillebiter, det utkjempes slag, verdensdeler kolonialiseres, sivilisasjoner bygges og byer blir til. Nå viser forskning at de fleste unge skiller mellom den virtuelle verden og real time. Det er ikke slik at unger som er storforbrukere av det vi gjerne karakteriserer som voldsfilmer blir voldelige. Mange spill gir anledning til å prøve ut hva det innebærer å være en annen, ha en annen personlighet enn det de er i sitt hverdagsliv. De fleste er i stand til å skille mellom spillverden og spillets regler, og det som gjelder i andre sosiale sammenhenger. Men dette betyr ikke at det er vanntette skott mellom den virtuelle- og den reelle virkelighet. Gjennom spill formidles fortellinger, og gjennom fortellinger formidles kulturelle verdier som blir fortolket i møte mellom spillet og spilleren Spill formidler kultur gjennom for eksempel å ta utgangspunkt i utsnitt av historien, man velger ut noen regioner i verden og noen tidsepoker eller folkegruppers perspektiver. Spill formidler i tillegg kultur gjennom å formidle verdier. I sosiale spill, vil det være belønningssystemer som er bygget inn i grunnstrukturene og som gir noen spesifikke fortolkningsrammer og noen handlingsmønster som gis større uttelling enn andre. Disse blir bygget inn i produksjonen og rytmen i spillet og i spillernes handlingsrom. Om, og på hvilke måter dette endrer fortolkningsrammene og handlingsmønstrene utenfor spillet, vet vi enda alt for lite om. Uansett er spill som kulturformidler en utfordring som det er all grunn til å ta alvorlig. Man kan spørre; er det ett problem at én av verdens mange regioner har tilnærmet total kontroll på denne arenaen? Hvis man synes det er en utfordring som bør tas alvorlig, kan neste spørsmål være hvordan man skaper brudd med disse fortellerformene. Finnes det noen gode modeller som kan spore til annerledeshet? Det kan være interessant å se på en av de største norske filmsuksesser på det internasjonale markedet; Veiviseren, som ble laget av Nils Gaup. Denne filmen ble Oscar-nominert og hadde stor internasjonal suksess. Nøkkelen til denne lå i Veiviserens originalitet. Det var en film og en modig regissør som var trofast mot en samisk fortelling. Man falt ikke for fristelsen til å hente inn action a la Hollywood men dyrket nettopp frem forskjelligheten fra andre filmproduksjoner. Originaliteten er ikke bare knyttet til at filmen tar utgangspunkt i en regional fortelling, men at den fortelles i en form som henter sitt meningsinnhold fra en regional virkelighet og brakt inn i et format som både vakte internasjonal nysgjerrighet og som gav anerkjennelse. I Det Norske filmfondets kriterier for støtte til Interaktive produksjoner er noen av kriteriene som følger; produksjon skal være på norsk eller samisk; kun norske historier, verdier, miljøer og kulturkoder gis støtte. Hva kan dette kriteriet innebære? Ønsker man å støtte opp under prosjekter som har et særpreg med referanse til vår felles kulturarv - noe som ikke er et stabilt og selvfølgelig erfaringsfundament. I en offentlig diskurs er det alltid noe som blir valgt ut for å presentere felles referanserammer for hva det norske eller det samiske skal være. Skal støtte gis til produksjoner som bygger opp under allerede etablerte stereotypier om det norske eller det samiske? Er det tilstrekkelig at det er en produksjon som tar i bruk norsk språk? Vi trenger en debatt om forvaltningen av kriterier for utvikling av både kommersielle spill og læringsspill - spesielt de som blir gitt offentlig støtte. 2
3 I Norge er spillutvikling i et næringsperspektiv i startgropen. Det finnes mange innsatsvillige og kompetente unge mennesker på dette området som yter mye for å bruke spill som utgangspunkt for å bygge fremtidige arbeidsplasser. I dag må de fleste foreta tilpassninger til den eksisterende spillindustrien med sitt formspråk og innholdsproduksjoner. Om offentlig midler skal brukes i nasjonal oppbygging av det som allerede er en stor internasjonal næring, bør det gjøres bevisst for å bringe frem alternativene. Spillindustriens Veiviserprosjekter kunne gitt tro på at det er mulig å ta utgangspunkt i flere regioners kompetanse og fortellertradisjoner. Fremstilte annerledesheter kan gi muligheter for overraskende anskuelser i vårt minnerepertoar, og bli et korrektiv til de dominerende dataspill som fremmer noen snevre forestillinger som den eneste og riktig væremåte. Digital kompetanse Digital Dannelse Departementet (UFD) har sett behov for en ny nasjonal satsing på IKT og utdanning. Et nytt program for digital kompetanse er utviklet. Det er en videreutvikling av Handlingsplanen IKT i norsk utdanning. En fornyet satsing frem til 2008 skal løfte frem digital kompetanse som et bærende fundament i morgendagens skole. Forslaget til program inneholder fire strategiske områder, der et område er utvikling av digitale læringsressurser. Et av formatene for utvikling av digital dannelse vil kunne være utvikling og bruk av digitale læringsspill. En av de viktige utfordringer knyttet til en slik satsing er både å høste erfaring med de læringspotensialer og den læringseffekten som spill har? Og hvordan de kunnskapsakkumulerende potensialer som spill måtte ha, best skal kunne realiseres i en klassesituasjon? Digital kompetanse innebærer å utvikle evnen til å forstå og bruke informasjon i mange formater fra en rekke kilder når det blir presentert gjennom bruk av IKT. Begrepet spenner fra enkle ferdigheter til en mer gjennomgripende kompetanse som fører frem til digital dannelse. To ulike retninger kan fremheves: Den ene kan beskrives som basisferdigheter i IKT som for eksempel e-post, tekstbehandling, Internettsøk etc. Den andre bygger på dannelsesbegrepet, og er en utvidet forståelse av digital kompetanse. I kunnskapssamfunnet er digital kompetanse og dannelse viktigere enn utelukkende å fokusere på ferdighetsmessige aktiviteter, slik peker digital dannelse mot en integrert tilnærming som skal sette oss i stand til å reflektere rundt hvordan IKT innvirker på ulike kvalifikasjoner som for eksempel kommunikativ kompetanse, sosial kompetanse, elevenes kritiske holdninger m.m. (HØYKOM 2003) I den pågående digitalisering av barn og unges hverdag har vi behov for digitale læringsspill som forteller historier og som oppøver til ferdigheter som kan medføre digital dannelse. Her vil spørsmål om hvordan barn og unge lærer og hvordan de utvikler sin identitet være sentral. Begrepet digital dannelse skal nettopp sette oss i stand til å reflektere rundt den innvirkning IKT har på ulike kvalifikasjoner.(itu 2003). I forbindelse med spillet SIIDA har vi spurt oss hvordan et digitalt læringsspill som tar utgangpunkt i samfunns- og historiefaglige tema kan danne grunnlag for digital dannelse. Hvilke konkrete ferdigheter bør elevene opparbeide seg? Hvilke spillmessige innretninger er forutsetningen for å realisere målsetningen om digital dannelse? Og hvilke kunnskapsakkumulerende erfaringer kan læringsspillet Siida bidra med som klargjør disse utfordringene? 3
4 Fra kommersielle dataspill til læringspill Mange barn og unge har omfattende erfaringer med bruk av spill. Disse nedfeller seg i forventninger til spill og i de evalueringskriterier som de legger til grunn, også når spillformatet tenkes inn i en læringskontekst. Ungdommer påpeker at spill må være fengende, og med dette mener de at spill må ha en egendynamikk og logikk, som gjør at spilleren raskt kan plassere seg inn i en oversiktelig fortelling samtidig som de utfordres på egne ferdigheter og kompetanse. I tillegg ønsker de ikke at utfallet er kjent. Spillet drives frem av sin egen fortelling. Disse kriterier legges til grunn for hvordan de evaluerer også læringspill. Læringspill, hevder mange av ungdommene vi har vært i kontakt med; er forutsigbar, uten noen drivende fortelling og blir derfor vurdert som kjedelig. Evalueringskriterier fra spillverden overføres, og blir til evalueringskriterier for læringspill. Dette utgjør noe særlige utfordringer for utviklingen av læringspill; hvordan kunnskapsoverføringen iscenesettes blir hovedkriterer for elevenes evaluering av spillkonteksten. Vi ønsker å velge en utrykksform som ungdom kjenner seg igjen i, noe som innebærer at vi, paradoksalt nok må ta i bruk fortellerstrukturer som er lagt av den kommersielle spillindustrien. Samtidig vil vi i utvikling av Siida forsøke å arbeide frem noen bruddflater. Uten at spillet fenger spillerne oppnår vi ikke de fagdidaktiske målsettinger. Vår oppgave blir dermed å lage et spill som fungerer godt på spillets premisser, samtidig som vi innenfor en spillramme kan oppfylle faglige målsettinger om historiebevissthet. Vi skal gjennom dette prosjektet gjøre erfaringer med hvordan fagdidaktiske mål kan realiseres innenfor rammene av et karakterbasert narrativt flerbrukerspill. Formen er bevisst valgt fordi vi vet at en stor del av målgruppen er fortrolige med denne gjennom underholdningsbaserte spillproduksjoner. Karakterbasert narrativt flerbrukerspill er en form som fenger ungdom og vi har lagt opp til en produksjon som sikrer de formmessige forutsetninger og de fagdidaktiske ressurser og kvaliteter. Siida skiller seg fra kommersielle spill på flere områder. Størrelsen og økonomien kan ikke sammenlignes, men vi prøver å lage en Veiviser ut av konseptet. Siida skal også benyttes i klasseromskontekster og i tillegg utvikler Siida egne programvarer. Siida vil bli utviklet på fri programvare, til forskjell fra de fleste kommersielle spill, også norske, som er utviklet på proprietær programvare. Proprietær programvare betyr at utviklerne eier programvaren og hemmeligholder koden. Konsekvensen av dette er at det ikke er mulig for andre å få tilgang til det som er utviklet. Noe proprietær programvare gjøres tilgjengelig kommersielt, ved at man kan kjøpe lisens. Prisen på proprietær programvare for spill er høy. Det at Siida er utviklet på grunnlag av fri programvare betyr at det som blir utviklet av teknologi i dette prosjektet fritt kan benyttes og videreutvikles av andre. Dette gjør det mulig for mennesker og miljøer med gode ideer og lite penger å realisere sine egne prosjekter. Det er også viktig å presisere den spillmessige, sosiale og motivasjonsmessig konteksten Siida er innrettet på. Spillet skal benyttes i en allerede etablert lærings og formidlingskontekst. Til forskjell fra underholdningsspill - en kontekst der tid, sted, rom og spill er valgt av ungdommene selv. Klassestyrer skal ha en aktiv posisjon i styringen av spillets kontekst og fremdrift. Læreren har en aktiv rolle, som vi har valgt å kalle spillsjåfør. Det er ønskelig å la spillsjåfør kunne gjøre justeringer i spillverdenens parametrer, i spillkarakterenes egenskaper, og kunne bestemme hvilke scenarier spillerne utsettes for i denne runden. Underveis ønsker vi også å la sjåføren gjøre forskjellige inngrep, få tilgang til rapporter m.m. I tillegg ønsker vi å utvikle et evalueringsrom som del av selve spillet. I dette rommet skal spillets faglige målsetninger prøves ut. Evalueringsrommet er et rom for dialog og refleksjon knyttet til de spillmessige utfordringer Siida byr på. Samtidig er konseptet tilrettelagt for et undervisningsopplegg der man veksler mellom spillet, evalueringsrommet og den vanlige undervisningssituasjon. 4
5 Det å opparbeide til digital dannelse er et mål for utviklingen av læringsspillet Siida. Vi har tatt hensyn til en forståelse av hvordan ungdom lærer og hvordan de utvikler sin identitet, men om vi med spillet når disse målene, vil vi først få undersøkt når spillet implementeres i klasseromskontekster. I et flerbruksspill som dette, er det samhandlingene i klasseromskonteksten og i spillet som blir vektlagt. Siida er en programvare som har til hensikt å formidle en ukes opplevelse for en gruppe unge mennesker på skolen, d.v.s. at det blir et begrenset spill som kan benyttes 3 4 dobbelttimer. Slik sett er det sårbart sammenlignet med de virkelig store spillene. Vi kan ha håp om at ting skal skje av seg selv at de unge virkelig begynner å skape sine egne forløp gjennom fortellingene, at de for eksempel bryter klansbånd, lager nye klaner, at de finner nye måter å samhandle på etc. Spillmotoren legger noen premisser som vi definerer. Men spillmotoren er ikke selvdrevet den forutsetter at en gruppe mennesker er samlet om et formål og at de har en spillsjåfør som blir tildelt og tar sin rolle som profesjonell i denne konteksten. SIIDA - spillet om fortid kampen om fremtiden, har målsetninger om å skape refleksjoner i nåtid; om fortid og gjennom dette mer reflekterte fremtidsbilder. Fortolkninger av fortid skjer i en samtid der ulike syn og perspektiver brytes mot hverandre. Dette gir form til hvilke fremtidsbilder som kommer til uttrykk som vesentlige fortellinger om muligheter mennesker og regioner måtte ha. Fortolkninger, visjoner og fremtidsbilder bør i et demokratisk samfunn være mangfoldige. Dette mangfoldet sikres gjennom å motvirke monopolisering av fortellinger og dermed våre kollektive minner. I en fremtid der vi daglig vil omgi oss med digitale medier, vil kanskje også den globale kampen om markedsandeler skjerpes. I en slik situasjon ser vi et økende behov for kritisk refleksjon og undersøkelser som gir empiriske erfaringer til begrepet digital dannelse. Referanser: HØYKOM, Skole for digital kompetanse. Om fremtidige behov for bredbånd i utdanningssektoren. En utredning for programstyret i HØYKOM, Oslo: Norges forskningsråd. ITU, Problemnotat om digital kompetanse, fra 4. basisferdighet til digital dannelse, , ITU web. 5
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerSenter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger
Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø
DetaljerDigitale læremidler - hva finnes?
Digitale læremidler - hva finnes? Dina Dalaaker Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - ITU, Universitetet i Oslo ITU - Nasjonal enhet ved UiO FoU - Kartlegging ITU Monitor 2009/SITES 2006
Detaljer"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"
"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale
DetaljerKritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?
Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen? 1 ITU, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Nasjonal enhet ved Universitetet i Oslo Forskning og utvikling Koordinering og utredning Formidling
DetaljerNy Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)
Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerLæring i alt for alle
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Tiurkroken barnehage Læring Visjon: i alt for alle Læring i alt for alle 1 Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
DetaljerHøringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerNordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerStrategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerMED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL
STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at
DetaljerIFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST
IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å
DetaljerNorske Karriereferdigheter (I Work Interest Explorer)
Norske Karriereferdigheter (I Work Interest Explorer) Norske Karriereferdigheter er utviklet av Arne Svendsrud. Karriereverktøy AS, arne.svendsrud@karriereverktoy.no. Denne artikkelen er publisert på karriereverktoy.no,
DetaljerPedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan
DetaljerSamarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!
Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis Jørund Høie Skaug Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning, UiO Agenda New millenium learners Elevers bruk av IKT i skolearbeid/itu Monitor Digital kompetanse: fem
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK
Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerVELKOMMEN ww w w w. w ikt k se t n se t n e t r e e r t e.tno n
VELKOMMEN Barnehagen VI SKAL BIDRA TIL Økt profesjonsfaglig digital kompetanse blant ansatte Økte digitale ferdigheter hos barn og unge Bedre bruk av digitale verktøy, både pedagogisk og administrativt
DetaljerBarn og unges mediebruk en arena for læring?
Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema
DetaljerDigitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk
Læreplan i kunst og håndverk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Kunst og håndverk er et sentralt fag for praktiske ferdigheter, kreativitet og refleksjon
DetaljerMANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK
MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk
Læreplan i kunst og håndverk Om faget Fagets relevans Kunst og håndverk er et skapende og praktisk kulturfag. Faget skal gi elevene kulturforståelse, praktiske ferdigheter og kunnskap om innovasjon og
DetaljerHva er Lillestrøm? BYEN SOM ER TETT PÅ VERDEN
Hva er Lillestrøm? Byen med den sterkeste veksten i landet Byen med de mange og unike teknologimiljøene Byen med landets nyeste universitet Byen med den største norske møteplassen for internasjonalt næringsliv
DetaljerVALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN
VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerInnledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder
Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerDet samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen
Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerStrategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016
Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...
DetaljerLOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen
LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv
DetaljerInnovasjonsstrategi for Lunner kommune
Innovasjonsstrategi for Lunner kommune I kommunens planstrategi for 2016 2019, innledes det: «Vi skal planlegge for å sikre en målrettet og helhetlig utvikling av Lunner som lokalsamfunn og som kommune,
DetaljerLast ned Skoleutvikling og digitale medier. Last ned
Last ned Skoleutvikling og digitale medier Last ned ISBN: 9788205361157 Antall sider: 247 Format: PDF Filstørrelse:11.14 Mb Denne boka presenterer en epoke i norsk skoleutvikling som har vært dominert
DetaljerFormidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi
Formidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi Samfunnsutvikling: Demografi 2020 beregnes innvandrere og deres barn å utgjøre 15
DetaljerOrganisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
DetaljerKommunikasjon i Gran kommune
Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle
DetaljerV E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål
V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning
DetaljerLOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE
LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE 2016 raus - engasjert - kompetent - reflektert 1 Denne lokale årsplan for Skoglund barnehage bygger på felles Årsplan for Virksomheten Søndre Slagen barnehager 2016,
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerJobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg
Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Historie er et sentralt fag for kultur- og samfunnsforståelse,
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE
HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft
DetaljerLast ned Pedagogiske tekster og ressurser i praksis. Last ned
Last ned Pedagogiske tekster og ressurser i praksis Last ned ISBN: 9788202426965 Antall sider: 288 Format: PDF Filstørrelse:13.39 Mb Pedagogiske tekster og ressurser blir utviklet i et høyt tempo i dagens
DetaljerLast ned Litteratur og film i klasserommet - Sylvi Penne. Last ned
Last ned Litteratur og film i klasserommet - Sylvi Penne Last ned Forfatter: Sylvi Penne ISBN: 9788215015071 Antall sider: 255 Format: PDF Filstørrelse:19.85 Mb Norskfaget står overfor nye utfordringer:
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerForberedelse til handlingsplan for Visit Grenland
Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland Noen lyse ideer(?) Lars U. Kobro, 14.02.14 Hvis man Ignoranti, ikke vet quem hvilken portumpetat, havn man skal nullusuus til, er ingen ventus vind est
DetaljerPlanleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.
Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt
DetaljerDEICHMANSKE BIBLIOTEK
DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerLast ned Digitalt fortalte historier. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Digitalt fortalte historier Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Digitalt fortalte historier Last ned ISBN: 9788202364366 Antall sider: 249 Format: PDF Filstørrelse:10.42 Mb Vi omgir oss med stadig flere fortellinger overalt i hverdagen, og kravene til å kunne
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerFra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
DetaljerKommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe
Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerRedd Barna Forebygging 2010/1/0636
1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i
DetaljerFormålet med Ka skal vi gjømme på?
Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig
DetaljerDen gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn
Den gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn VÅREN 2019 Bård Vinje MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse OVERGANGER... 3 UTFORDRINGER VED OVERGANGEN BARNETRINN UNGDOMSTRINN... 3 HVORDAN JOBBE
DetaljerStrategi for Langtidfrisk i Notodden kommune
Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-
DetaljerBruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter
Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
DetaljerOPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig
OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR 2018-2022 for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig Innhold 1 Forord...2 2 Lyngen kommunes visjon...3 2.1 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...3 3 Tidligere års satsingsområder...4
DetaljerOverordnet handlingsplan
Overordnet handlingsplan 2013 2016 Innholdsfortegnelse: Innledning akgrunn for det pedagogiske arbeidet Satsningsområder Handlingsplan Innledning Virksomhetsplanen er en fireårig plan. Den vil bli jevnlig
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn
DetaljerÅrsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk
Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter
DetaljerNasjonale kompetansebehov i arbeids- og næringsliv
Nasjonale kompetansebehov i arbeids- og næringsliv Knut Erik Beyer-Arnesen, Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Loen, 5. oktober 2016 Drivkraft for kunnskapssamfunnet 18 landsforeninger
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerVI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA:
VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund -80 % Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider: Bente Oliversen Roy jobber også hos oss i 80 % som ekstra assistent.
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerKommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor
Kommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor Aleksander Øines Informasjon og Kommunikasjon Kommunene? Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter som har 440 000
DetaljerNorsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling
Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL
DetaljerPlan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune
Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 1 Plan Den kulturelle skolesekken Narvik kommune 2013-2016 Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 HVOR
DetaljerIKT i læreplanen 4/9/12 (LM)
+ IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave
DetaljerPlan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune
Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune 2017-2018 Grunnlag for planen Lov om barnehager med forskrifter Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter Utdrag fra Rammeplanen:
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerLikestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter
Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål
DetaljerSTRATEGISK PLAN BØNES SKOLE
STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord
DetaljerMonica Hartviksdatter Jenssen Rådgiver.
Monica Hartviksdatter Jenssen Rådgiver Monica.jenssen@iktsenteret.no Muligheter og utfordringer med digitale verktøy i barnehagen Nasjonalt kunnskapssenter BARNEHAGEN VI SKAL BIDRA TIL Økt profesjonsfaglig
DetaljerInnhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale
DetaljerULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK
ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,
DetaljerLederskap for å skape relevans for framtiden 1
REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
Detaljer