Idé-management som utgangspunkt for operative tiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Idé-management som utgangspunkt for operative tiltak"

Transkript

1 Tretorget arbeidsnotat 1 3 / 2008 Tretorget AS : Initiering av utvikling og nyskaping gjennom nettverk og tilrettelegging for entreprenørskap Idé-management som utgangspunkt for operative tiltak Ola Rostad, 15. juni 2008 (revidert 12. juli 2008) Sammendrag Tretorgets aktiviteter for mer nyskaping er søkt strukturert i forhold til teorier rund idè-management. Dette er gjort med henvisning til blant annet Amabile (Amabile et al 1996) sitt forståelse av at kreative idéer er grunnlaget for all innovasjon (Amabile et al 1996). Videre bygger dennne betraktiningsmåten på Fagerberg (2004 p. 4) sin definisjon av innovajon: carrying new ideas out into practice (se også Malinen 2006 s. 2) og Riederer et al. (2005, s. 12) sin forståelse av idè-management sin betydning: If ideas are the raw material for innovation, then idea management is the core of innovation management. Med utgangspunkt i hvordan innovative ideer oppstår er Tretorgets aktiviteter strukturert i forhold til to delvis sammenfallende områder for økt nyskaping: Idédrivende tiltak Idé- og entreprenørskapsstøttende tiltak Avslutningsvis er det tatt med en del forhold som en har erfart at kan virke innovasjonshemmende. Det å begrense effekten av slike forhold anser vi at også er med på å tilrettelegge for mer nyskaping. Det er ønskelig å få andre eksterne til å vurdere hensiktsmessigheten ved en slik struktur av aktivitetene og til å bidra til å komplettere oversiktene over idédrivende tiltak, idéstøttende tiltak og innovasjonshemmende forhold. Det vil også være nyttig dersom noen kunne bidra til en faglig fundert drøfting med hensyn til prioritering av tiltakene og til å knytte disse bedre opp mot ulike teoretiske fundament (se Rostad 2008b). Notatets hensikt Dette notatet oppsummerer etter drøye fem år, noen av daglig leders erfaringer med å initiere utvikling og nyskaping gjennom nettverk og tilrettelegging for entreprenørskap. Sitatet er hentet direkte fra gjeldende forretningsidé for Tretorget AS. Dette notatet søker å sette de konkrete aktiviteter som Tretorget er engasjert i inn i et rammeverk i forhold til innovasjon. Dette for å søke å gi en forklaring på hvordan vi mener at de ulike aktivitetene henger sammen. Dette kan gjøres på flere måter, men jeg har her valgt å knytte aktivitetene opp mot deler av den teori som ble benyttet i en masteroppgave høsten 2006 (Rostad & Hauge 2006) om idé-management. Avslutningsvis kommenteres noen av de forhold som regionalt er med på å begrense innovasjonsevnen. Dette notatet står for daglig leders egen regning. Det er et forsøk på å bearbeide videre erfaringene fra arbeidet i Tretorget AS slik det tidligere har vært presentert i noen presentasjoner holdt for blant annet Innovasjon Norges Arena Tre og The Norwegian Cluster Tour Det er også et forsøk på å dokumentere erfaringer som så langt ikke er dekket opp av den følgeforskning som har vært foretatt av VS 2010 Innlandet siden 2002, gjennom årsrapporter for virksomheten eller på annen måte. 1 Arbeidsnotatet presenterer foreløpige resultater og innholdet i arbeidsnotatet står helt for forfatterens egen regning. Tretorget AS

2 Notatet er en syntese ut fra forfatterens praktiske erfaringer og er slik sett ikke annet enn et partsinnlegg i forsøkene på å forstå en utvikling. Forfatterens har vært en vesentlig del av den virkelighet som søkes analysert, og rent vitenskapelig kan vel forfatteren beskrives som det Johannesen et al. (2004) beskriver som observerende deltaker (Johannessen et al. 2004, s. 122) og med de fordeler og ulemper dette må ha. Erfaringene som dette notatet baserer seg på er forfatterens erfaringer med utviklingsarbeid i skog- og trebransjen over lang tid, og da særlig perioden som daglig leder ved Tretorget AS fra desember Ut over funksjonen som daglig leder har forfatteren blant annet hatt følgende oppgaver i denne perioden: Først prosjektansvarlig og avslutningsvis prosjektleder for ARENA-prosjektet Trepiloten ( ) Prosjektleder ved Interreg III A prosjektet Ved tregrensen ( ) Ansvarlig for Tretorget inkubator ( ) Driver på Arena skog- og tre i Innlandet 2010 (2004/2005) Student ved studiet Master of Innovation Management ( ) Sekretariat for Lokal styringsgruppe for RDA-midler i Solør (2004-) Sekretariat for Bransjeprogrammet Trefylket (2005-) Innovasjonsledelse og idé-management Kreative idéer er grunnlaget for all innovasjon (Amabile et al 1996), og for å sitere Riederer et al. (2005, s. 12): If ideas are the raw material for innovation, then idea management is the core of innovation management. Jeg følger her Imaginatik (2001) som beskriver disse 4 hovedområdene for idé-management: Skape idéer ( generating ideas ) Fange idéer ( capturing ideas ) Dele idéer ( sharing ideas ) Utnytte idéer ( exploiting ideas ) Dette vil jeg betegne som noe av kjernen i innovasjonsprosessen. Dersom vi forenkler innovasjonsprosessen til en lineær prosess (se ellers kritikken mot denne modellen i Rostad 2008 a og b), så må en slik prosess ha et startpunkt. Startpunktet for innovasjonsprosessene ser jeg da som idéer. Det er ut fra en slik innfallsvinkel at jeg velger å strukturere Tretorgets nåværende aktiviteter i forhold til idé-management. For å sitere Fagerberg (2004 p. 4): This carrying new ideas out into practice is what innovation is about, and that is why it [is?] so important. Eller for å si som Malinen (2006 s. 2): The innovation starts from a new idea and end sup to a successful commercialization of it. Tretorget AS

3 Figur 1. Typisk Stage-Gate modell for produktutvikling. (Riederer et al 2005, s. 13, hentet fra Cooper & Kleinschmidt 1993) Riederer et al (2005) viser til Verworn et al. (2000) sine resultater fra en tysk undersøkelse av små og mellomstore bedrifter (figur 2) der kundene er den viktigste kilden for innovasjoner, men peker også på at de ansatte er viktige. Fagerberg (2004) referer til tilsvarende tall i en oppstilling fra CIS ( Community Innovation Survey ) der også norske forhold inngår og Isaksen (2007) har et oppsett basert på en spørreundersøkelse hos bedrifter i de 6 første norske Centres of Expertise. Figur 2. De viktigste kildene til innovative idéer. (Verworn et al i: Riederer et al 2005, s. 18) Arntzen (2006) viser til at ledelse av innovasjonsprosesser ( Innovation Management ) involverer planlegging, adminstrasjon og evaluering av aktiviteter som bidrar til suksessfull utvikling av ny produkter og prosesser i markedet. Pavitt (2003) understreker at det er mer tale om å lede prosesser enn en prosess. Over tid kan en vel si at Tretorget blir målt på i hvor stor grad slike prosessere faktisk finner sted med suksess. Pavitt (2003) mener at innovasjonsprosessen forblir uforutsigbar og vanskelig å lede. Han peker på to sentrale spørsmålene i forhold til om innovasjonsprosesser kan ledes: Går det an å lede mot noe en ikke vet hva er (innovasjonen)? Kompleksiteten i problemstilling og prosess. Videre peker han på at alle gjør feil i sine antakelser om framtida i en kompleks og raskt endrende verden. Særlig i forhold til radikale innovasjoner er dette tilfelle: The successes and failures only become clear well after the smoke of battle has cleared (Pavitt 2003 p. 40). En del av innovasjonsledelse er å legge føringer for utvelgelsen (seleksjonen) av idéer gjennom valg av kriterier og mekanismer for denne delprosessen. Dette er ingen enkel oppgave. For slik Pavitt (2003) angir over, så kan en ikke alltid kan forutse konsekvensene av disse valgene. Gjelsvik (2004) Tretorget AS

4 framhever betydningen av at seleksjonsmekanismer må speile markedets seleksjon. I tillegg vil jeg legge til: og bedriftens egne behov og forutsetninger. Seleksjonskriteriene og prosessen rundt seleksjon er derfor avgjørende for mulige innovasjoner basert på ideer som fanges. Innovasjonsledelse handler om å lede i forhold til mål det er knyttet usikkerhet og risiko til (Frank 2004). Vi kan derfor konstatere at innovasjonsprosessene bare til en viss grad lar seg lede. Det viktige for ledelse av slike prosesser er å gi prosessene hensikt, angi rammer/retning for prosessene og fasilitere prosesser som best kan karakteriseres som eksperimentelle læringsprosesser (Smith (2004 s. 7: experiomental learning process ). Fagerberg (2004) understreker at det ikke er tilstrekkelig å se på hvordan en bedrift interagerer med sine omgivelser, tilgjengelige ressurser, innovasjons resultater osv. Han understreker at det også er nødvendig å ta hensyn til hva som skjer i virksomhetene. Slik som strategiske valg, evnen til å utnytte nye ideer og hvordan en stimulerer til å få fram nye ideer. Dette er forhold som Fagerberg (ibid.) mener at en ikke fanger opp gjennom normale studier av innovasjonssystemer. Med referanse til våre erfaringer fra masteroppgaven (Rostad & Hauge 2006) finner jeg dette svært forståelig, men i nedenstående oppstilling er dessverre ikke indre forhold i bedriftene tatt med i tilstrekkelig grad. Dette er et område som jeg mener at det bør legges betydelig større vekt på i det videre arbeid, men dette er også et krevende område som det også trengs betydelig mer kunnskap rundt. Viktig inspirasjon rundt betydningen av balansen mellom indre og ytre forhold, nære og løse forbindelser, lokale og globale kontakter vil vi i det videre også kunne hente fra konseptet open innovation (Herstad et al. 2008). For eksempel Herstad og Bloch sin gjennomgang av ulike dimensjoner i forhold til open innovation and the firm (Herstad et al s ). Her drøfter de blant annet organisatorisk læring, grenser og absorpsjonskapasitet og innovasjonssøk. Herstad (Herstad et al s. 69) peker på at det er ønskelig at interaksjon i verdikjeden skjer internasjonalt og at regionale systemer tjener som plattform for eksperimentering med kunnskap på tvers av bransjer. Ut fra dette blir Tretorgets rolle å bidra til å opprette pipelines for kunnskap og bidra til at bedriftene oppsøker steder som fungerer som tyngdepunkt i internasjonale kunnskapsnettverk (se Herstad et al. s. 23). Eller å bidra til at virksomheter åpner opp sin innovasjonsprosess (se Fredberg et al. 2008) og bidra til å organisere søket etter nye ideer som kan ha kommersielt potensial (Laursen & Salter 2006 i Fredberg et al. 2008): Figur 3. Tre dimensjoner for innovasjonsledelse (Maninen 2006 s. 4) Se ellers Maninen (2006) sin oppsummering av dimensjoner ved innovasjonsledelse i figur 3 der mye av vårt fokus rettes mot innovasjonsevne ( capbilities ) slik Malinen (ibid) definerer det i figur 4 og der kjernen i modellen er kreativitet og evnen til å fornye. Tretorget AS

5 Figur 4. Innovasjonsevne (Malinen 2006 s. 5) Smith (2004) viser til at Schumpeter karakteriserer innovasjon via tre prosesser: oppfinnelse ( invention ), innovasjon ( innovation ) og diffusjon ( diffusion ). Alt avhengig av hvordan en velger å definere idé- og entreprenørskapsstøttende tiltak så kan i forhold til dette hevde at min oppsummering ikke har tilstrekkelig fokus særlig på diffusjonsprosessen. Jeg kan være enig i dette, men beskrivelsen er også et bilde av, og muligens slik sett også et grunnlag for kritikk av, hvordan aktivitetene ved Tretorget pr dato virker. Kort om entreprenørskapets betydning Noe tabloid kan en si at erfaringene fra Tretorget er at det ikke er verken mangel på ideer eller på midler til å få realisert disse, men det er mangel på personlig entreprenørskap. Et entreprenørskap som er villig til å kjempe for en ide helt fra starten, via oppfinnelsesfasen, innovasjonsfasen og helt fram til at ideen er blitt en suksess i markedet (diffusjonsfasen). Konf. Spilling (2006 s. 27) sin definisjon som han betegner som iverksettelsesprosessen. Samtidig som jeg erkjenner at dagens innovasjonsprosesser er fjernt fra den klassiske individuelle innovatør-/ entreprenørmodellen for innovasjon som blant annet Schumpeter beskriver (Kuusisto 2005), så oppleves i hverdagen riktigheten av Schumpeters definisjon av innovasjoner som Acts of Will heller enn Acts of Intellect (Pavitt 2003). Forskjellen mellom ideer som lykkes og ideer som dør ut, er erfaringsmessig om ideen har en eier som er villig til å kjempe for den. Jeg viser ellers til Braunerhjelm & Svensson (2007) sin grundige gjennomgang av at forskjeller mellom oppfinnere og entreprenør med utgangspunkt i Schumpeters standpunkt rundt dette. Jeg velger like vel ikke å gå like langt som Spilling (2006 s. 19 og kap. 11) som tar utgangspunkt entreprenørskap når han skiller mellom tre ulike virkemidler: 1. Virkemidler rettet mot de menneskelige ressursene og hvordan disse kan gjøre mer orientert mot entreprenørskap. 2. Entreprenørrettede tiltak som skal lette utviklingen av det enkelte prosjekt der dette ikke klarer seg selv og det ut fra samfunnsmessige hensyn er ønskelig at det blir realisert. 3. Utvikling av entreprenørielle miljøer der poenget er å utvikle infrastruktur og skape arenaer og nettverk der tilgangen til ressurser for krevende prosjekter blir bedre. For en gjennomgang av forholdet mellom entreprenørskap og innovasjon vil jeg vise til Spilling (2006 kap. 2.4) som også (ibid kap 4.9) gjennomgår faktorer som påvirker entreprenørskap. I samme bok (ibid kap 9) så har Foss en grundig gjennomgang av entreprenørskap og nettverk der hun blant annet ser på forhold som svake og sterke bånd og strukturelle hull (s ) og begrensninger i nettverk (kap. 9.5). Når en skal studere forskjeller mellom organisasjoner, prosesser og systemer (lokale, regionale og nasjonale) som lykkes med innovasjoner og de som ikke lykkes, så må en aldri utelukke muligheten Tretorget AS

6 for at årsaken mer er forskjeller i personlig entreprenørskap enn at det er forskjeller i andre forhold. Det å finne fram til entreprenører og å støtte entreprenørskap er derfor en avgjørende oppgave. Dette er definitivt et område som vi i Tretorget må arbeide videre med å utvikle. Her kan vi trenge bedre verktøy enn hva vi har i dag. En struktur for aktivitetene ved Tretorget I stedet for å følge inndelingen til Imaginatik (2001) med 4 hovedområder for idé-management: Skape idéer ( generating ideas ) Fange idéer ( capturing ideas ) Dele idéer ( sharing ideas ) Utnytte idéer ( exploiting ideas ) Velger jeg å trekke dette sammen til to delvis sammenfallende områder som kan brukes til å grupper Tretorgets aktiviteter: Idédrivende tiltak Idé- og entreprenørskapsstøttende tiltak Med idédrivende tiltak menes her aktiviteter som bidrar til å skape idéer, fange idéer og dele idéer. Eksempler på idédrivende tiltak er: Initiering, etablering og støtte til grensesprengende nettverk Organisering av idédugnader og mer strukturerte prosesser som konseptutvikling Bidra til økt kontakt med krevende kunder Øke kunnskapen om idéstøttende tiltak Bidra til å bygge tillit / sosial kapital og støtte og tilrettelegge for kreative miljø Med idéstøttende tiltak menes tiltak som bidrar til at personer, bedrifter og andre evner å utnytte sine idéer. Eksempler på idéstøttende tiltak er: Formidling av etablererbistand og inkubatortilbud Avdekke entreprenører og støtte disse Bistand til bedrifter for å søke om utviklingsmidler og å organisere utviklingsprosjekt For momenter som viktige i en kultur for innovasjon og Amabile sin modell for faktorer som påvirker kreativitet (Amabile et al.1996), viser jeg til Riederer et al (2005) sin gjennomgang av beste praksis innenfor innovasjonsledelse og egen masteroppgave (Rostad & Hauge 2006). Eksempler på idédrivende tiltak Under er noen idédrivende tiltak listet opp punktvis med noen mer konkrete eksempler i parentes. Enkelte av disse punktene er utdypet i kommentarer under. Initiering, etablering og støtte til (fasilitering av) grensesprengende nettverk (styrings- og arbeidsgrupper i prosjekt, annet prosjektarbeid, workshops, kurs, møter/konferanser mv.) Etablere, støtte og drive funksjonelle arenaer for local buzz og face to face -læring (kurs og arbeidsarenaer som lokale styringsgrupper for RDA-midler mv.) Tilrettelegge for flere globale impulser / global pipelines (foredragsmøter, studieturer mv.) Organisere idédugnader og konseptutvikling (for eksempel konseptutvikling i forhold til landbruksbygg i tre, barnehager i massivtre og mobile og fleksible boliger for Forsvarsbygg) Arkitektkonkurranse kan være en spesiell form for konseptutvikling (kan også være utstillinger) Økt kontakt med krevende kunder (omfatter også opplæring av kunder i trebyggeriets muligheter og regelverk for offentlige innkjøp, trekke med flere ledd i verdikjeden inn i prosjekt konf. trehusklyngen) Tretorget AS

7 Kundedrevne innovasjonsprosjekter (for eksempel design, men generelt er UDI ( User Driven Innvation metoder vi skulle ha arbeidet mer med for eksempel i samarbeid med The Packaging Arena) Mottakerkompetanse (kurs og annen form for opplæring / kompetanseoverføring) Økt kunnskap om og utvikling av lover, regler, retningslinjer (klarlegge og utøke handlingsrommet for bruk av tre) Øke kunnskapen om idéstøttende tiltak (tiltakene omtale under) Bidra til å bygge tillit / sosial kapital (dette handler mest om hvordan eksemplene over blir gjennomført og om å ivareta sin integritet som fellesgodeprodusent) Støtte og tilrettelegge for kreative miljø (dette er noe kommentert i sammenheng med innovasjonshemmende forutsetninger) Kompetanseutvikling har med rette vært et viktig satsingsområde. Jeg tror kurs og annen opplæring både bidra til grensesprengende nettverk, kan være en funksjonell arena og kan danne grunnlaget for videre kontakt. RDA-midler (kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift) har bidratt til finansiering og lagt til rette for at slike opplæringstiltak og studieturer er iverksatt på tvers av bedrifter og delvis også på tvers av bransjer. Deltakerne har opplevd dette grensesprengende opplegget som givende. Tilførsel av ny kunnskap bidrar også til å forbedre den enkelte aktørs mottakerkompetanse (dvs evne til å ta i bruk en ide eller innovasjon). Prosjektarbeid med tilhørende møter i styringsgrupper, arbeidsgrupper osv er en annen måte å få etablert nye nettverk på. Vi har opplevd at slike aktiviteter har bidratt til økt kontakt i et trippel helix perspektiv, men også mellom aktører innenfor samme sektor. Når Tretorget AS startet opp, var det stort fokus på Tretorget som fysisk møteplass en funksjonell arena. Det viste seg raskt at både bedrifter, FoU- og kompetanseaktører og det offentlige hadde vesentlig større nytte av å møtes hos hverandre. I motsetning til andre nettverk har ikke vi kjørt bli kjent møter hos hverandre, men vi har benyttet møter i styringsgrupper og lignende for å få samme effekt. Vi er blitt overrasket over hvor liten kjennskap aktørene har hatt til hverandre og vi har sett nytten av å bringe de sammen hos hverandre. Strukturerte nyskapingstiltak i form av idedugnader, konseptutvikling, arkitektkonkurranser, leverandørutvikling/kopling mot krevende kunder, designprosjekt, workshops rundt UDI ( User Driven Innovation ) krever ressurser. Det er først i regi av Bransjeprogrammet Trefylket at Tretorget har kunnet bidra til å sette i gang slike prosesser. Vi mener at det framover bør avsettes betydelig med ressurser nettopp innenfor disse aktivitetsområdene. Tretorget har i de siste par årene hovedsakelig arbeidet opp mot større, etablerte foretak. Disse har et etablert nettverk for kontakt ut av regionen og landet. Dels som en del av sin konserntilknytning, men ofte også i kraft av personlige kontakter. En ser ofte at disse global pipelines nytte til å finne løsninger på prosess- og produktproblemer. Ofte er disse kontaktene knyttet til utstyrsleverandører som kan være online med bedriftenes produksjonsprosesser, men vi registrerer også rikelig med kontakter mot internasjonale konsulent- og FoU-miljø. Jeg synes å registrere at slike internasjonale kontakter ofte foretrekkes framfor eller brukes som et supplement til nasjonale FoU-miljø. Det er viktig å bidra til at terskelen for å kunne drive utviklingstiltak blir så lav som mulig. Bistand til å finne fram til finansieringsordninger, til å skrive prosjektbeskrivelser og søknader og til å organisere utviklingsprosjekt er tiltak vi er involvert i for å bidra til dette. Det kan sikker diskuteres om dette er idédrivende tiltak, men det er i alle fall tiltak som bidrar til at det er enklere å komme fram med forslag til tiltak / innovasjoner. Jeg frykter at idéer alt for ofte blir holdt skjult for å unngå det merarbeidet som følger av å løfte fram en idé. Alt for ofte, også i etablerte organisasjoner (se for eksempel Gjelsvik 2004), overlates det til forslagsstilleren selv å finne ressurser til utviklingsarbeid. Dette oppfattes ofte som en straff, et negativt incitament, og det er i alle fall ikke idédrivende. Tretorget AS

8 Det viktigste er at den enkelte bedrift er seg bevisst sitt arbeid med å drive fram og utvikle idéer. Som fellesgodeprodusent er Tretorget knapt involvert i prosesser internt i bedriftene (herunder prosesser i forhold til kunder og leverandører). Disse bedriftsinterne prosessene ivaretas av bedriftene selv eller andre konsulenter. Jeg vil her vise til arbeidsnotat 1 / 2008 (Rostad 2008a) om Tretorget sin rolle i forhold til konsulentvirksomhet og peke på at det er en risiko for at Tretorget som ren fellesgodeprodusent ikke kommer skikkelig i inngrep med de virkelige utviklingsprosessene i bedriftene. Jeg mener ikke at vi ved å konsentrere oss om fellesprosjekter på tvers av bedrifter ikke har noe å bidra med i forhold til å drive fram idéer, men jeg vil peke på at denne rollen har sine begrensninger. Vår oppgave blir i stor grad å tilrettelegge for prosesser som vi kan håpe på at fortsetter i de enkelte deltakende virksomheter. Jeg vil ellers peke på at det også finnes rom for innovasjoner (særlig prosess- og organisatoriske-) på fellesarenaene. Eksempler på idé- og entreprenørskapsstøttende tiltak Prosjekter som fanger ideer Prosjekter som bygger nettverk med / kunnskap om entreprenører (talenter) Formidling av etablererbistand og inkubatortilbud Bistand til bedrifter for å skaffe utviklingsmidler og til å organisere utviklingsprosjekt Leverandørutvikling Tillitsbyggende tiltak (nettverk) Etablere regionale utviklingskoalisjoner (Trippel Helix) Kompetansemegling / opplæring av spesialister Systematisk idéjakt (verdikjedekomplettering, produksjonsløft..) Markedsføre suksesser (og lære av fiaskoer) Jeg vil innledningsvis vise til betenkningen over om at de fleste idéer trolig unnfanges i bedriftsinterne prosesser samtidig som Tretorgets oppgave er fellesprosjekter. Jeg velger like vel å tro at vi gjennom fellesaktiviteter også kan støtte idéer som unnfanges i slike bedriftsinterne prosesser. Blant annet ved å synliggjøre hvilken støtte, for eksempel kompetansemegling og inkubatortilbud, som kan oppnås og ved å avdekke entreprenørskap som ellers forblir latent i ordinær drift. I forhold til entreprenørskapets betydning vil jeg her vise til Kaltenegger (2008 p. 3) som oppsummerer sine erfaringer fra Bodenseeland slik: Programs focusing on innovation tend to fail. But programs focusing on talent tend to last.. Det viser ellers til merknadene over rundt entreprenørskap. Ved å bidra til at aktører møtes i en trippel helix setting med næringsliv, FoU og utdanning og det offentlige / virkemiddelapparatet vil dette i seg selv også bidra til å lette innovasjon i bedrifter og i andre type relasjoner. Erfaringen med RDA-midlene tilsier at slike arenaer må ha tilgang til midler for å kunne iverksette tiltak. Jeg mener å ha dekning for å hevde at ellers blir det mest prat. Når alle venter på at noen skal gjøre det ingen har ressurser til å gjøre, så forsvinner i alle fall næringslivets representanter rimelig raskt. Minimere innovasjonshemmende forutsetninger Dette er en uprioritert opplisting av forutsetninger som andre har pekt på eller som jeg selv mener å kunne peke på at hemmer innovasjon. Begrenset handlefrihet pga filialisering Manglende vekstambisjoner Uoversiktelig hjelpeapparat Mangel på ustabil arbeidskraft Tretorget AS

9 Lav lønnsomhet (unntatt i 2007) Modne produkter og usynlige innovasjoner Lavt utdanningsnivå og høy automatiseringsgrad TQM, ISO 900X, Lean production Geografiske avstander Mangel på regional FoU og utdanning Manglende vilje til å ta lederskapet for en regional utvikling Usexy industri Mission impossible Det kan være aktuelt i et seinere arbeidsnotat å gå nærmere inn på disse punktene som blant annet er avdekket gjennom klyngeanalysene (Vikesland et al og i den reviderte som Østlandsforskning kommer med sommeren 2008). Dette er ellers faktorer som blant annet er beskrevet av Berner & Tushman (2003) og Henry & Mayle (2002) som blant annet peker på at prosess-styring er uforenlig med alt annet enn inkrementelle innovasjoner. Skog- og trebransjen har utvilsomt en utfordring i forhold til å framstå som spennende og attraktiv i forhold til rekruttering av kompetanse og øvrige ressurser. Så langt har en hatt rimelig tilgang til utviklingsmidler, men en kan ikke ta dette for gitt. Mer og mer tyder på at midler går til de som framstår som en suksess (konferer for eksempel Raufoss miljøet), og ikke til de som klager sin nød. Det er derfor helt avgjørende å få løftet fram og få synliggjort det betydelige utviklingsarbeid som skjer i bransjen. Til nå er dette en alt for godt bevart hemmelighet, og det vil kreve betydelig med ressurser å kvitte seg med stempelet som solnedgangsnæring. Tretorget gjør sitt for å spre det glade budskap med hensyn til utvikling, men trenger hjelp fra mange flere. Vi hilser derfor blant annet all følgeforskning velkommen. Avslutningsvis vil jeg gjenta sitatet fra arbeidsnotat 2 / 2008 (Rostad 2008b) fra Isaksen (2007 s. 14) som konkluderer med: It seems difficult to build competitive regional clusters bottom up in countries like Norway, i.e. to rely mostly on reginal actors and regional dynamics. Jeg relaterer dette direkte professor Asheim sin merknad i forelesning til oss MIM-studenter (Master of Innovation Management) i Arvika i april 2005 der Tretorgets arbeid ble betegnet som mission impossible ut fra et klyngeperspektiv. Dette utelukker ikke vår mulighet til å initiere utvikling og nyskaping gjennom nettverk og tilrettelegging for entreprenørskap blant annet gjennom bevisst satsing på idédrivende tiltak og idé- og entreprenørskapsstøttende tiltak. Avsluttende bemerkninger Den opplisting som her er foretatt av idédrivende tiltak, idéstøttende tiltak og innovasjonshemmende forhold har den styrke og den svakhet at den er foretatt av operatøren selv. Det er svært ønskelig også her å få eksterne fagmiljø til å vurdere hensiktsmessigheten ved en slik struktur av aktivitetene og til å bidra til å komplettere oversikten. Det vil også være nyttig dersom noen kunne bidra til en faglig fundert drøfting med hensyn til prioritering av tiltakene, og til en videre drøfting av muligheter og begrensninger som ligger i rollen som fellesgodeprodusent som ikke kan ta konsulentoppdrag. Vi tror at det vil være mye å hente ved å utarbeide slike mer operative oversikter som vi her har presentert for ulike kontekster/ kunnskapsbaser. Dette for å bidra til at operatører som Tretorget AS skal kunne utnytte sine ressurser mer effektivt. Dette er oversikter som er på et lavere nivå / mer detaljert perspektiv enn hva en normalt opererer på innenfor både kokebøker for klyngeutvikling (slik som NUTEK 2002, Ffowcs-Williams 2004, CLOE 2007) eller systembeskrivelser (slik som Mariussen & Ørstavik 2005 og Asheim 2005). Jeg har her presentert en oversikt som nærmer seg nivået der enkeltbedrifter trekkes inn. Et nivå som Fagerberg (2004) etterlyser mer forskning rundt. Tretorget AS

10 Litteratur Amabile, T. M.; Conti, R.; Coon, H.; Lazenby, J. & M. Herron (1996): Assesing the work environment for creativity. Academy of Mangement Journal, Vol. 39, no 5. Arntzen, A. B. (2006): Knowledge, Learning and Innovation: The quest for a competitive edge. ØSIR, Høgskolen i Hedmark, Rena. Paper, draft. Asheim, Bjørn T. (2005): Clusters, regional innovation systems and learning regions: A synthesizing overview. Artikkel presentert på MIM forelesning Benner, M. J. & M. L. Tushman (2003): Exploitation, explorition, and process management: The productivity dilemma revisted. Academy of Management Review, Vol. 28, No. 2. Braunerhjelm, Pontus & Roger Svensson (2007): The Inventor s Role: Was Schumpeter Right? IFN Working Paper No. 690, Research Institute of Industrial Economics, Stockholm. (status 12. juli 2008) CLOE (2007): Cluster Management Guide Guidelines for the Development and Management of Cluster Initiatives. (status ). Cooper, R. G. & E. J. Kleinschmidt (1993): Stage Gate Systems for New Product Success. Marketing Management, Vol. 1. Fagerberg, Jan (2004): What do we know about innovation? Lessons fram the TEARI project. TEARI prjoct, Report No. 1 (2 nd Draft). Ffowcs-Williams, Ifor (2004): Klusterutveckling: Fem faser, tolv steg. I: Cristensen, Lars & Peter Keminsky (eds.) (2004): Att mobilisera för regional tillväxt. Regionala utvecklingsprocesser, kluster og innovationssystem. Studentlitteratur, Lund. Foss, Lene (2006): Entreprenørskap og nettverk. I: Spilling, Olav. R. (red.) ( 2006): Entreprenørskap på norsk. 2. utgave, Fagbokforlaget, Bergen. Frank, H. (2004): Leda innovationsprocessen innom ett stort företag. Svensk innovationskraft. Forum för Innovation Management, VFI 2004:2, Vinnova. Fredberg, Tobias; Elmquist, Marie & Susanne Ollila (2008): Managing open innovation Present Findings and Future Directions. Vinnova Report, 2008:2. Gjelsvik, M. (red.) (2004): Radikale innovasjoner i etablerte foretak. Fagbokforlaget, Bergen. Henry, J. & D. Mayle (2002): Managing Innovation and Change. Second Edition, Sage Publications, London, Thousand Oaks, New Dehli. Herstad, Sverre J.; Bloch, Carter; Ebersberger, Bernd & Els van de Velde (2008): Open innovation and globalisation: Theory, evidence and implications. Vision ERA-NET. Isaksen, Arne (2007): The Innovation Dynamics of Global Competitive Regional Clusters: The Case of the Norwegian Centres of Expertise. Accepted for publication in Regional Studies. Tretorget AS

11 Pavitt, K. (2003): The Process of Innovation. SPRU Electronic Working Paper Series, Paper no. 89. I: Fagerberg, J.; Mowery, D. & R. Nelson (Eds.) (2004): The Oxford Handbook on Innovation. Oxford University Press, USA. Second draft of Chapter 4. Kaltenegger, Johanna (2008): Investing in Talent. Presentation, Presidency Conference on Innovation and Clusters, 23 rd January, Stockholm. URL: 08/Roundtables_23jan/shaping_environment/Johanna%20Kaltenegger.pdf Kline, S. J. & N. Rosenberg (1986): An Overview of Innovation. I: Landau, R. & N. Rosenberg (eds.) (1986): The Positive Sum Strategy: Harnessing Technology for Economic Growth. National Academy Press, pp , Washington D.C. Kuusisto, Jari (2005): Theoretical context of the Forenel case studies. I: Kuusisto, J. (Ed.) (2005): Knowledge-intensive Service Activities in the Finnish Forest and Related Engineering and Electronics Industries (Forenel) Cluster. Final draft. URL: (Status: november 2006). Malinen, Pekka (2006): Key drivers of innovation management. Innovation Pressure - International ProACT Conference, 15-17th March 2006, Tampere, Finland. (Status 15. juni 2008) Mariussen, Åge & Finn Ørstavik (2005): Utfordringer ved utviklingsprosesser i klynger. NIFU STEP, arbeidsnotat 41/2005. NUTEK (2002): Atta ge kluster kraft en inspirationsskrift til klustermotorer. NUTEK, utredning B 2002:5. Riederer, J. P.; Baier, M. & G. Graefe (2005): Innovation Management An Overview and some Best Practices. C-LAB Report Vol. 4 (2005) No. 3, Cooperative Computing & Communication Laboratory. Whitepaper. URL: LAB_Reports/C-LAB-TR _Innovation Management.pdf (Status: januar 2006). Rostad, Ola & Thor Arne Hauge (2006): Effekter av kunnskapsdeling og ideforvaltning på innovasjon. Studie hos en produksjonsavdeling i et industrikonsern (NorDan AS avd. Arneberg). Masteroppgave til Master of Innovation Management, Karlstads universitet. Smith, Keith (2004): Reaserch and Innovation in the Making. Teari Project. (Status: 15. juni 2008). Spilling, Olav. R. (red.) ( 2006): Entreprenørskap på norsk. 2. utgave, Fagbokforlaget, Bergen. Verworn, B.; Lüthje, C. & C. Herstatt (2000): Innovationsmanagement in kleinen und mittleren Unternehmen. Arbeitspapier Nr. 7, TU Hamburg-Harburg. Paper. URL: tim/de/forschung/arbeitspapiere/arbeitspapier_7.pdf (Status: ). Tretorget AS

Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark

Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark En del av kompensasjonen for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift fom 1. jan. 2004 tom 31. des. 2006 (RDA-midler)

Detaljer

Tiltak må tilpasses den aktuelle kunnskapsbasen. Om blant annet FoU 2 sin rolle for innovasjon i skog- og trebransjen.

Tiltak må tilpasses den aktuelle kunnskapsbasen. Om blant annet FoU 2 sin rolle for innovasjon i skog- og trebransjen. Tretorget arbeidsnotat 1 2 / 2008 Tretorget AS 2001-2008: Initiering av utvikling og nyskaping gjennom nettverk og tilrettelegging for entreprenørskap Tiltak må tilpasses den aktuelle kunnskapsbasen. Om

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Alle foto: Mye i media Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Høstmøte 2015 Nye metoder og teknologi til å møte bergindustriens utfordringer Rune Finsveen Prosjektleder Mineralklynge

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Tretorget AS har som visjon å være pådrive

Tretorget AS har som visjon å være pådrive Tretorget AS har som visjon å være pådriver for innovasjon og knoppskyting innen skog- og trenæringen. Tretorget AS skal være bransjens eget regionale instrument for å initiere utvikling og nyskaping gjennom

Detaljer

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon?

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? «Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? (Chesbrough, 2003; Chesbrough et al. 2006; Maznevski and Chudoba, 2000) Fra lukket til åpen innovasjon Endring i hvordan kunnskap genereres og deles Tilgang

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator

NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator NUAS arbeid med rollen som forskningsadministrator Ingrid Sogner, UiO og NUAS Forskning og Innovasjon Hva skal jeg snakke om? Litt om NUAS fram til nå Organisasjon og virkefelt Plangruppen Forskning og

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Refleksjoner rundt 15 år med regionale interveneringer i trenæringen: Fra produktutvikling til nettverk og innovasjonssystem

Refleksjoner rundt 15 år med regionale interveneringer i trenæringen: Fra produktutvikling til nettverk og innovasjonssystem Tretorget arbeidsnotat 1 1 / 2008 Tretorget AS 2001-2008: Initiering av utvikling og nyskaping gjennom nettverk og tilrettelegging for entreprenørskap Refleksjoner rundt 15 år med regionale interveneringer

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

Innovasjon på kommunenes premisser

Innovasjon på kommunenes premisser Innovasjon på kommunenes premisser Innlandets Helseforskningskonferanse 12. september 2012 Dekan Roger Lian Avdeling for helse, omsorg og sykepleie 2 3 Fra beste til neste praksis -Innovasjon som KUNNSKAPSUTVIKLING

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland 1. Forskningsspørsmål og avgrensing 2. Regionalpolitisk diskurs - Kunnskapsinstitusjoner og det regionale innovasjonssystemet 3. Teori og metode 4. Empiriske

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover. Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013

Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover. Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013 Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013 NCE-supported clusters NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE

Detaljer

Effektivitet og kreativitet: Vanskelig å kombinere, men helt nødvendig for innovasjon. Eric Brun, UiS

Effektivitet og kreativitet: Vanskelig å kombinere, men helt nødvendig for innovasjon. Eric Brun, UiS Effektivitet og kreativitet: Vanskelig å kombinere, men helt nødvendig for innovasjon Eric Brun, UiS 1 Struktur på foredraget Egen bakgrunn Problemstillingen Kort historikk fram til idag Kort om status

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Karakteristika ved utviklingsprosessen som OFU prosjekter går igjennom

Karakteristika ved utviklingsprosessen som OFU prosjekter går igjennom Karakteristika ved utviklingsprosessen som OFU prosjekter går igjennom Gardermoen 13.oktober 2010 Professor Nils-Otto Ørjasæter Studie av 4 IFU/OFU prosjekter Prosjekt Oppstart Størrelse INstøtte Støtte%

Detaljer

Verktøy. til understøttelse av innovasjonsprosessen

Verktøy. til understøttelse av innovasjonsprosessen Verktøy til understøttelse av innovasjonsprosessen Kim Hamli, Induct Software, 26.mai 2011 Helping Norway, Sweden, and Denmark Form EU-Funded Open Healthcare Innovation Zone KASK Innovation Project: Exploit

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Hva er innovasjon perspektiver i norsk innovasjonsforskning

Hva er innovasjon perspektiver i norsk innovasjonsforskning Innhold Hva er innovasjon perspektiver i norsk innovasjonsforskning... 12 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Hva er innovasjon?... 13 Utviklingen av innovasjonsfeltet... 14 Den nordiske modellen...

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Jens Nørve 3 september 2015

Jens Nørve 3 september 2015 DnD 3Ps Jens Nørve 3 september 2015 Virksomhetens kompetansetiltak Formål og tiltak Vellykkede digitaliseringsprosjekter Kurs og kompetansetilbud i markedet Modenhetsundersøkelse Leverandørutviklet verktøystøtte

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Helse, Innovasjon, Teknologi

Helse, Innovasjon, Teknologi Helse, Innovasjon, Teknologi -erfaringer med næringsutvikling knyttet til IKT i helse og omsorg gunn-hilde.rotvold@telemed.no Nasjonalt Senter for Telemedisin Kompetansesenter for telemedisin i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Studieplan. Coaching del 3

Studieplan. Coaching del 3 Studieplan Coaching del 3 Fokus på coaching av kreativitet, entrepenørskap og innovasjon i organisasjoner. 30 studiepoeng 2 1. Innledning Dette studiet fokuserer på kreativitet, entrepenørskap og innovasjon.

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Innhold. Forord... 3. Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen

Innhold. Forord... 3. Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Innhold Forord... 3 Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Kapittel 1 Innovasjon, medvirkning og læring en norsk modell?... 15 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Kapitalisme

Detaljer

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Tone Røkenes, tone.rokenes@ncesubsea.no 1 The Future of Solutions Norwegian Centres of Expertise Spissatsing med begrenset antall sentre for å forsterke

Detaljer

Nordic Urban Design Association

Nordic Urban Design Association Nordic Urban Design Association Sommerskole 2009, Sandefjord, 18-19 juni Foto: Knut Sten Hvordan skaper vi gode, attraktive og velfungerende plasser i våre byer- og tettsteder? - undervisning i metode,

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai. Landets vareproduserende industriutfordinger

Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai. Landets vareproduserende industriutfordinger Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai Landets vareproduserende industriutfordinger og muligheter ved Ottar Henriksen Prosjektdirektør SINTEF Raufoss Manufacturing Globalisering med 3-deling

Detaljer

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi

Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi Industrial Biotech Network Norway Etablert juni 2012 IBNN etablert juni 2012 IBNN sekretariat etablert mars 2013 Besøksadresse: Havnegate 7 7010 Trondheim Postadresse:

Detaljer

EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE

EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE EVALUERING AV ARENA-PROSJEKTER BETRAKTNINGER OM FOKUS OG METODE Nordnorsk Opplevelseskonferanse Harald Furre, 13. november 2012 Vi gjør en forskjell! Visjon «Kunnskap for et bedre samfunn» Forretningsidé

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Lederutviklingsprogram 2015

Lederutviklingsprogram 2015 Lederskolen Lederutviklingsprogram 2015 Asker Mulighetenes kommune Hovedmål: Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom OREEC og Handelshøyskolen BI HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Capabilities for regional innovation in a globalizing world. Martin Gjelsvik

Capabilities for regional innovation in a globalizing world. Martin Gjelsvik Capabilities for regional innovation in a globalizing world Martin Gjelsvik Utgangspunkt Regional innovasjonsevne er nødvendig for å møte utfordringene fra globaliseringen: mer markedsøkonomi, langt billigere

Detaljer

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe,

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, spesialrådgiver, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag Denne presentasjonen

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no

Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no Studietur for Sogn og Fjordane fylkeskommune, 5.11.2015 «Horisont 2020 for økt innovasjon. SMB-mulighetene i EUs rammeprogram for forskning og ionnovasjon» Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no EU-prosjekter

Detaljer

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Klynging av kunnskap Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Hva er en KLYNGE? Næringsklynger Like og relaterte bedrifter (kunnskap, teknologi, marked) Regionalt forankret, og med nasjonale

Detaljer

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess.

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess. Sammendrag Innledning Organisatorisk innovasjon følges ofte av problemer [e.g. van de Ven 1986; Leonard-Barton 1988/1995; Geerts 1999; Laudon & Laudon 2000/2002; van Stijn 2006]. Vi mener at kunnskap er

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter

Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Allbio, VRI og forskningssenter Planer for 2014-2016. Spørsmål og diskusjon om fokus, innretning og aktiviteter Hva er VRI? VRI = Virkemidler for regional FoU og innovasjon Forskningsrådets hovedsatsning

Detaljer

Sikkerhet, risikoanalyse og testing: Begrepsmessig avklaring

Sikkerhet, risikoanalyse og testing: Begrepsmessig avklaring Sikkerhet, risikoanalyse og testing: Begrepsmessig avklaring Seminar om risikoanalyse og testing innen sikkerhet Bjørnar Solhaug SINTEF, 11. juni, 2013 Technology for a better society 1 Oversikt Risikoanalyse

Detaljer

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Svaret er nei! 1.Ressurser 2.Motivasjon 3.Forankring gjennom resultater NCE Systems Engineering Kongsbergs high-tech industri Styrke

Detaljer

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Workshop 30. - 31. oktober - Fredriksten Hotell, Halden Knut H. Johansen Styreleder NCE Smart Utgangspunkt Østfold som smart region fra visjon

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE satsingen Noen suksess observasjoner Bjørn Arne Skogstad, leder, NCE-programmet

Detaljer

Markedsorientering blant industribedrifter i Nord-Trøndelag

Markedsorientering blant industribedrifter i Nord-Trøndelag Hva fremmer og hemmer Odd Arne Flasnes Executive Master of Management Resultater av en studie foretatt av Odd Arne Flasnes som avsluttende masteroppgave ved Handelshøyskolen BI 2014. Veiledere: Professor

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Nyskaping i bank og finansnæringen innovasjon og utvikling. Norsk senter for prosjektledelse 15. november 2002

Nyskaping i bank og finansnæringen innovasjon og utvikling. Norsk senter for prosjektledelse 15. november 2002 Nyskaping i bank og finansnæringen innovasjon og utvikling Norsk senter for prosjektledelse 15. november 2002 Nyskaping i bank og finansnæringen innovasjon og utvikling Hva er innovasjon Hvorfor innovasjon

Detaljer

HVA KJENNETEGNER DEN GODE DIGITALE TJENESTEN I 2025? Samhandlingsarena, 11. desember 2014 Axel Birkeland, Statens innkrevingssentral

HVA KJENNETEGNER DEN GODE DIGITALE TJENESTEN I 2025? Samhandlingsarena, 11. desember 2014 Axel Birkeland, Statens innkrevingssentral HVA KJENNETEGNER DEN GODE DIGITALE TJENESTEN I 2025? Samhandlingsarena, 11. desember 2014 Axel Birkeland, Statens innkrevingssentral INNHOLD Rammer for workshop på NOKIOS - hva vi gjorde og hvordan vi

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ

Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ Klyngesamling om Smart Cities & Smart People Strømstad, 30. 31. mai 2013 Ingrid Solberg Sætre og Åse Gustavsen 1 NCE SMART ENERGY

Detaljer

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 21.01.2016 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Klyngeprogrammets formål og tilbud 3. Utlysningen for 2016: Krav og kriterier 4.

Detaljer

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? NBEF 13 mars 2008 Dr. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer