Master Executive Master of Management

Transkript

1 Master oktober 2014 Handelshøyskolen og Fakultet for samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1

2 Innhold Introduksjon... 3 Kvalifikasjon... 4 Læringsutbytte... 4 Internasjonalisering... 5 Undervisningsmetodikk... 5 Gjennomføring... 6 Serviceledelse... 7 Strategi Teknologiledelse Kunnskapsledelse Kommunikasjon, samspill og ledelse i organisasjoner Økonomistyring Ledelse, innovasjon og demokrati Helseledelse

3 Introduksjon er en mastergradsutdannelse i fagområdet økonomi og ledelse, for personer som ønsker å ta utdannelse i kombinasjon med jobb og som ønsker å utvikle sin kompetanse i ledelsesfag med henblikk på å utvikle sin egen karriere. Studiet gir deltakerne relevant kunnskap, ferdigheter og kompetanse på et høyt akademisk nivå og i nær relasjon med deres egen erfaring fra egen bedrift eller organisasjon. Dette studiet representerer et alternativ til en dybdemaster bl.a. fordi studiet er mer orientert mot praksisfeltet og mindre mot teorifeltet, noe som imidlertid gjør at den ikke kvalifiserer direkte videre for forskerutdanning (dvs. ph.d.). Studiet er en erfaringsbasert mastergrad på 90 studiepoeng som tas på deltid. Studiet består av tre valgfrie emner på 30 studiepoeng pr emne. Hvert emne gjennomføres med fem-seks samlinger over et studieår. Flere av emnene vil ha en samling ved et studiested utenfor Norge, dette er utfyllende beskrevet under hvert enkelt emne. Normert studietid er tre år, men den enkelte student velger selv tempo og kan bruke lenger tid. Høgskolen i Buskerud og Vestfold vil utvikle emner som er tilpasset tidsrelevante temaer for utvikling innenfor bedrifter og organisasjoner med vekt på eksisterende og ny forskning. Tilbudet av emner for studieperioden er: o o o o o o o o Serviceledelse Strategi Teknologiledelse Kunnskapsledelse Kommunikasjon, samspill og ledelse i organisasjoner Økonomistyring Ledelse, innovasjon og demokrati Helseledelse Tilbudet av emner utvikles kontinuerlig og vil utvides i den kommende studieperioden. Helseledelse tilbys fra Fakultet for helsevitenskap og kan innpasses i graden. Studiet vil tilbys fra studiested Drammen, de fleste av emnene vil gjennomføres ved dette studiestedet. I tillegg kan studenter med relevante emner fra andre studier ved høyskolen eller andre institusjoner få innpasset dette som en del av mastergraden, studenter kan få inntil 30 studiepoeng innpasset som en del av mastergraden. Innpassing vil skje etter individuell vurdering, jfr. forskrift om godskriving av høyere utdanning 2 og 3, og forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold 5-3 og 7-1. Varighet Studieprogrammet er normert til tre år på deltid. Målgruppe Den typiske deltager har en bachelorgrad eller tilsvarende innen økonomi og ledelse, teknologi, en annen profesjon eller utdanning, samt minimum tre år med relevant yrkeserfaring, fortrinnsvis med 3

4 lederoppgaver, og som ønsker faglig påfyll eller faglig utvikling innenfor ledelse. Studiet er tilrettelagt særskilt for de som ønsker å ta en lederutdannelse i kombinasjon med jobb. Opptakskrav For å bli tatt opp til studiet må søkeren ha avlagt minimum bachelorgrad eller tilsvarende med karakteren C eller bedre. I tillegg må søkeren ha minimum metodekompetanse tilsvarende det som kreves etter gjennomført bachelorgradsstudium i økonomi og ledelse, samt minimum tre år relevant yrkeserfaring, fortrinnsvis med lederoppgaver. Høyskolen avgjør hva som er relevant ledelseserfaring. Søkere uten formell kompetanse kan søke om opptak basert på realkompetansevurdering i hht høyskolens regelverk. Høyskolen vil tilby et metodekurs for de som ønsker å starte på EMM, men som ikke har tilstrekkelig metodekompetanse før opptak. For rangering av søkere vises det til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Kvalifikasjon Gjennomført studium gir rett til tittelen. Eksamen i hvert enkelt emne vil gi kandidatene en karakterutskrift med en beskrivelse av hvilke kvalifikasjoner som er oppnådd. Læringsutbytte Studenten skal etter gjennomført studium ha relevant kunnskap, ferdigheter og kompetanse på et høyt akademisk nivå og på linje med det som forventes av ledere i næringsliv, organisasjoner og offentlig forvaltning. For å kunne gjennomføre studiet og oppfylle kravene til læringsutbytte kreves det at studentene har metodekunnskap tilsvarende det som kreves etter endt bachelorgradsstudium i økonomi og ledelse. Læringsutbyttet for studiet er basert på gjeldende krav til kandidater som har avlagt eksamen på mastergradsnivå i Norge. Etter endt studium skal kandidaten ha oppnådd følgende: Kunnskap: Har inngående innsikt innen ulike emner innen økonomi, ledelse og strategi. Har avansert kunnskap om metoder, verktøy og modeller til analyser som benyttes innenfor ulike ledelsesfag og ledelsesteorier. Har avansert kunnskap om faktorer av betydning for en vellykket anvendelse av teori innenfor ulike ledelsesfag og utvikling av lederskap. Ferdigheter: Kan anvende ulike teorier innen økonomi, ledelse og strategi på egen virksomhet. Kan utvikle gode faglige løsninger på virksomhetens utfordringer og problemer. Kan kritisk analysere teorier og metoder knyttet til økonomi, ledelse og strategi for bruk i virksomheten. 4

5 Kan gjennomføre selvstendige forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning knyttet til problemstillinger innen ledelsesteorier og ledelsesfag med betydning for den totale virksomheten, innen ulike bedrifter og organisasjoner. Generell kompetanse: Kan identifisere og analysere ulike etiske problemstillinger knyttet til fagområder innen økonomi, ledelse og strategi. Kan se hele virksomheten i lys av ulike ledelsestilnærminger og ledelsesteorier. Behersker begreper knyttet til fagområder i økonomi, ledelse og strategi, og kan bruke disse i sin kommunikasjon med andre fagpersoner og til samfunnet for øvrig. Har god forståelse av betydningen av kontinuerlig innovasjon i bedriften og bedriftens nære omgivelser (nettverk av nærings- og samfunnsaktører), og kan bidra til innovasjonsprosesser i virksomheten. Internasjonalisering Det vil være mulig å få godkjent ett emne fra andre studiesteder, også fra utenlandske institusjoner. I tillegg vil enkelte av emnene ha deler av undervisningen ved et utenlandsk studiested, dette vil framgå av emneplanene til de enkelte emnene, og studentene som velger disse emnene må påberegne utenlandsopphold av 3-4 dagers varighet. EMM studiet er tilknyttet følgende partnere; Universitetet i Aalborg og Högskolan i Malmö, hvor også deler av undervisningen i emnet Ledelse, demokrati og innovasjon vil foregå. Høgskolen i Buskerud og Vestfold har i tillegg flere samarbeidsavtaler med en rekke utenlandske institusjoner som studentene kan vurdere å søke opphold ved dersom de ønsker et lengre utvekslingsopphold. For nærmere avtale må internasjonalt kontor kontaktes. Undervisningsmetodikk Studiet er lagt opp med samlinger. Hvert emne har fem/ seks samlinger av tre til fire dagers varighet, hvor undervisning og andre læringsaktiviteter er konsentrert. Mellom hver samling vil studentene arbeide med oppgaver og forberedelser til samlingene ved å lese pensum og løse case/oppgaver. Det legges opp til aktiv deltagelse og diskusjon av teori og cases på hver samling. Hvert emne er normert til 800 timers arbeidsinnsats til undervisning, veiledning og egeninnsats mellom hver samling, dvs 400 timer pr semester. Hvert emne vil ha omtrentlig denne fordelingen ift forventet tidsbruk av studentene: Deltakelse på samlinger: timer pr emne (undervisning, veiledning og oppfølging av faglig ansatte) Lesing av pensum: 300 timer pr emne (egeninnsats) Løsing av individuelle oppgaver og eksamen: timer pr emne (egeninnsats) Undervisningen er lagt opp til stor grad av egeninnsats og refleksjon gjennom case- studier og diskusjoner i gruppe sammen med veileder og underviser. Dette vil i stor grad bidra til at studentene oppnår avansert forståelse for kompleksiteten innenfor ledelsesfag, økonomifag og strategifag som sentral for utvikling av virksomheter. I tillegg er det lagt opp til stor grad av oppgaveskriving og metodeundervisning i hvert enkelt emne, på den måten vil kandidatene få avansert og inngående kunnskap om og ferdigheter innen bruk av metode for å kunne bruke ulike ledelsesteorier i sin bedrift/ organisasjon. Undervisningen og vurderingsmetodikken er basert på stor grad av aktivitet fra studentene. I tillegg vil det til gjennomføring av det større forskningsarbeidet tilbys veiledning av studentene i grupper og individuelt gjennom digitale medier og under samlingene, maksimalt 15 timer pr student. 5

6 Eksamen innen hvert emne på 30 studiepoeng vil bestå av et større selvstendig arbeid (masteroppgave), som utgjør 15 studiepoeng. Masteroppgaven vil bestå av tre forskjellige forskningsog utviklingsoppgaver i tre selvvalgte emner, og vil således bestå av totalt 45 studiepoeng ( ). Det enkelte emnet i masteroppgaven kan gjennomføres individuelt eller i en gruppe med inntil tre deltakere. På vitnemålet vil masteroppgaven ha en sammenslått, gradert karakter. Karakteren på oppgaven vil kunne justeres individuelt dersom det er betydelig variasjon i deltakernes prestasjoner. De resterende 15 studiepoeng i det enkelte emnet vil vurderes med gradert karakter (A-F), som fastsettes ut fra læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte emnet, og som vil kunne variere fra emne til emne. Det kan f.eks. være karakterfastsettelse av muntlig eksamen i slutten av semesteret, eller fastsettelse av karakter på bakgrunn av en oppgave/oppgaver som gjennomføres underveis i studiet, og som legges frem for eksamensvurdering i slutten av semesteret. Vurderingene i det enkelte emnet utgjør 15-studiepoeng og vil fremstå på vitnemålet som separate karakterer innenfor den enkelte modul. Masteroppgaven vil på vitnemålet fremkomme med en samlet karakter på 45 studiepoeng. Gjennomføring gjennomføres ved å velge tre emner. Studenter kan på individuelt grunnlag søke om å få godkjent ett emne gjennomført ved en annen høyere utdanningsinstitusjon. For å få tildelt vitnemål fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold, må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved institusjonen. Emnekode Navn Studiepoeng Valg EMM5300 Serviceledelse 30 Valgfritt EMM5400 Strategi 30 Valgfritt EMM5200 Teknologiledelse 30 Valgfritt EMM5500 Kunnskapsledelse 30 Valgfritt EMM5000 Kommunikasjon, samspill og ledelse i 30 Valgfritt organisasjoner EMM5600 Økonomistyring 30 Valgfritt EMM5100 Ledelse, innovasjon og demokrati 30 Valgfritt EMM5700 Helseledelse 30 Valgfritt Totalt 90 6

7 EMM5300 Emneansvarlig Serviceledelse Førsteamanuensis Marit Gundersen Engeset 30 Studiepoeng Norsk Høst/vår Service er sentralt i all verdiskapning. I både rene serviceforetak og i tradisjonell industrivirksomhet er ledelse og organisering av service viktig for å skape konkurransedyktige og lønnsomme virksomheter. Forskning og teori innenfor serviceledelse har utviklet seg fra fokus på spesielle utfordringer knyttet til ledelse av rene tjenestebedrifter til fokus på service som et sentralt konkurransemiddel i enhver virksomhet. Det overordnede målet med dette emnet er at studentene gjennom inngående kunnskap og forståelse for ulike teorier og metoder innen faget skal være i stand til å analysere og utvikle service som et viktig element for lønnsom verdiskapning i alle typer virksomheter. Emnet tar utgangspunkt i de viktigste aspektene i en servicestrategi: Kunnskap om målgrupper og kundeatferd, om hva som kjennetegner gode servicekonsepter, om hva som foregår i kundens møte med bedriften og om hvordan bedriften kan utvikle konkurransedyktige serviceleveransesystemer. 1. LÆRINGSUTBYTTE Etter endt emne skal kandidaten Kunnskap: Ha innsikt i den historiske utviklingen av serviceledelse som fag og service som funksjon i virksomheter. Ha avansert kunnskap om betydningen av service for verdiskapningen i ulike typer foretak. Ha avansert kunnskap om faktorer av betydning for utvikling og implementering av en vellykket servicestrategi. Ha inngående kunnskap om teorier relevante for ledelse av servicefunksjoner og foretak, herunder ledelse av medarbeidere og kunderelasjoner samt kapasitetsledelse i rene servicevirksomheter. Ha inngående kunnskap om ulike metoder, verktøy og modeller som brukes for å analysere og utvikle kunnskap om organisering og ledelse av serviceleveransesystemer og servicekonsepter Ferdigheter: Anvende generell serviceteori på analyser for å avdekke potensial for bedre ledelse og organisering av servicefunksjonene i alle typer virksomheter. Anvende sine kunnskaper om fagområdet til å analysere og forstå praktiske problemstillinger knyttet til serviceledelse slik som for eksempel rekruttering og opplæring av ansatte, måling og analyse av servicekvalitet og kundeopplevelser, bruk av selvbetjeningsteknologi. Anvende verktøy og modeller som støtte i utvikling av en servicestrategi. Gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning knyttet til problemstillinger innen serviceledelse. Generell kompetanse: Identifisere og analysere ulike etiske problemstillinger knyttet til serviceledelse. Anvende kunnskap om serviceledelse på andre relevante områder innen ledelse og utvikling av virksomheter, som for eksempel innovasjonsprosesser og kommunikasjon med kunder. 7

8 Beherske fagterminologi og kan formidle selvstendig arbeid knyttet til faglige problemstillinger til ulike målgrupper: forskere, ledere og publikum generelt. 2. INNHOLD Serviceledelse er et bredt fagområde som bygger på kunnskap fra tradisjonelle fagdisipliner som psykologi, strategi, ledelse og markedsføring. Hovedmålet med emnet er å sette studentene i stand til å forstå og å utvikle gode servicestrategier og ledelsesfunksjoner i serviceforetak. For å nå dette målet vil emnet bygge på teorier og metoder fra ulike fagområder. Emnet organiseres i seks emnesamlinger rundt elementer som skal til for å utvikle en vellykket servicestrategi. I første emnesamling er fokus rettet mot utviklingen av faget i praktisk og teoretisk perspektiv, og det vil bli en innføring i hvilke elementer som skal være med i en god servicestrategi. De fire neste emnesamlingene fokuserer på hver av de mest sentrale faktorene i serviceledelse: (1) Målgruppene: markeds- og kundeforståelse, (2) Servicekonseptet: Utvikling av overordnet ide for servicevirksomheten, (3) Servicemøtet: møtet mellom kunde og bedrift/ansatt, og (4): Serviceleveransesystemet. Siste emnesamling er oppsummerende og setter elementene i sammenheng i en overordnet servicestrategi. Første samling, introduksjon til emnet: Målet med denne emnesamlingen er at studentene skal få en overordnet forståelse for hva service er og hvordan service kan utvikles for å skape mer konkurransedyktige virksomheter. Vi ser på serviceledelse i et historisk perspektiv og vise hvordan faget har utviklet seg fra å fokusere på service som støttefunksjon, via ledelse i rene servicebedrifter til en helt ny filosofi for ledelse der service er sentralt i all verdiskapning. Det vil også bli en innføring i viktige elementer i en servicestrategi. Temaer som vil bli fokusert er: Begrepene service og servicekvalitet Serviceteori i et historisk perspektiv Service som forretningsstrategi Ledelse og organisering av service Overordnet servicestrategi Andre samling, målgrupper: Sentralt i utviklingen av en god servicestrategi er at virksomheten gjennom sine tilbud er i stand til å utvikle fordeler som gjør at den skaper verdier for potensielle kunder. Markedsforståelse og innsikt i hvordan virksomheten kan kartlegge, forstå og respondere på ulike kundegruppers preferanser er viktig i denne sammenheng. I denne emnesamlingen vil vi fokusere på følgende temaer: Segmentering, segmenteringskriterier og segmenteringsstrategier Kunders motiv, behov og preferanser Målgruppeutvelgelse Metoder som brukes for å gjøre segmenteringsanalyser og kartlegging av kundebehov og motiv Tredje samling, servicekonseptet: I denne emnesamlingen fokuserer vi på aspekter rundt utviklingen av attraktive servicekonsepter. Servicekonseptet omfatter alle elementer som bedriften utvikler for å skape konkurransedyktige tilbud. Dette kan være fysiske produkter, tilleggstjenester eller rene tjenester. Emnesamlingen fokuserer på følgende temaer: Hva er viktige elementer i et servicekonsept 8

9 Kunde- og medarbeiderinvolvering i utvikling av servicekonseptet Det helhetlige servicekonseptet Metoder for kreativ problemløsning Fjerde samling, servicemøtet: Opplevelsen eller serviceproduktet oppstår i møtet mellom kunden og ansatte i det såkalte «sannhetens øyeblikk». Dette skaper utfordringer for ledelse som er viktige for å sikre god kvalitet og konsistens i kundeopplevelsene. I denne emnesamlingen fokuserer vi på: Serviceholdning Motivasjon av servicemedarbeidere Kommunikasjon Metoder for kartlegging av medarbeideres serviceholdning og motivasjon samt kundeopplevelser Femte samling, serviceleveransesystemet: I denne emnesamlingen vil vi fokusere på ledelse av ressurser for å skape gode serviceopplevelser. Temaer som vil bli fokusert er: Design av serviceleveransesystemet Betydning av fysisk design og interiør for serviceopplevelsen Prognoser og kapasitetsledelse Bruk av teknologi i design av serviceopplevelser Kvalitet og ledelse av servicekvalitet Metoder for måling og analyse av servicekvalitet Sjette samling. utvikling av foretakets servicestrategi: Denne siste emnesamlingen knytter sammen kunnskap fra de første fem for å skape forståelse for hvordan foretak kan utvikle en konkurransedyktig servicestrategi. Temaer som vil bli fokusert er: Visjon og mål Posisjoneringsstrategi Ledelse og organisering 3. LÆRINGSAKTIVITETER For å oppnå læringsutbyttet skal emnet organiseres med to hovedtyper av læringsaktiviteter; seminarer og casearbeid. For å sikre at målene om at studentene skal utvikle avansert og inngående kunnskap om relevante teorier og metoder vil det bli holdt seminarer der artikler og bokkapitler vil bli presentert og diskutert. Fagansvarlig vil sammen med inviterte gjesteforelesere med spesielt relevant kunnskap og erfaring forberede forelesninger og lede diskusjoner omkring de ulike temaene. Studentene vil få ansvar for å lede diskusjoner omkring utvalgte deler av pensum under seminarene. For å nå målene om at studentene skal kunne anvende teoretisk kunnskap på praktiske problemer og på relaterte fagområder vil hver emnesamling også bestå av casearbeid der studentene under veiledning jobber med oppgaver individuelt og i grupper. Dette skal trene studentene i å anvende sine teoretiske kunnskaper på praktiske problemstillinger og gi dem erfaring i å samarbeide om kompliserte oppgaver og å legge frem faglige resonnementer for sine standpunkter/forslag. I løpet av emnet vil studentene også jobbe med en større selvstendig forsknings- eller utviklingsoppgave under veiledning. Det selvstendige arbeidet med case og forskningsoppgave vil bli presentert og diskutert i samlinger/workshops med alle studenter og fagansvarlig som aktive diskusjonspartnere. 9

10 4. DELTAKELSE Deltakelse under presentasjoner av eget selvstendig arbeid og eget gruppearbeid er obligatorisk. 5. VURDERING Vurdering underveis: Underveis i emnet skal studentene løse praktiske case knyttet til hver av de fire midterste emnesamlingene (målgrupper, servicekonsept, servicemøtet og serviceleveransesystemet). To av casene skal løses individuelt og to av casene skal løses i grupper på opptil fire personer. Caseløsningene skal presenteres i form av en skriftlig rapport og en muntlig fremføring. Det vil bli satt en samlet karakter på skriftlig og muntlig presentasjon. Alle caseoppgavene er obligatoriske for godkjent emne, men studentene velger selv ut to av dem som utgangspunkt for karakter i emnet. Sluttevaluering: Et selvstendig forsknings- eller utviklingsarbeid tilsvarende 15 studiepoeng skal gjennomføres i løpet av emnet. Gjennom dette arbeidet skal studenten demonstrere inngående forståelse for de teorier og metoder som er gjennomgått i kurset ved å anvende disse på de problemstillingene som belyses i prosjektarbeidet. Studentene vil få tilbakemelding på sitt arbeide underveis, og etter avsluttet emne skal en skriftlig rapport danne utgangspunkt for sluttevalueringen. I tillegg velger studentene hvilke to av sine fremlagte case (se «vurdering underveis»). Disse skal tilsvare et omfang av 15 studiepoeng. Karakterer: A-F Tilgjengelig hjelpemidler Alle hjelpemidler er tillatt 6. LITTERATUR Bøker: Chesbrough, Henry (2011): Open Service Innovation. San Francisco: Jossey-Bass. Fitzsimmons, James A., Mona J. Fitzsimmons, and Sanjeec K. Bordoloi (2014): Service management: Operations, strategy, information technology, International Edition. New York: McGraw Hill. Gustafsson, Anders and Michael D. Johnson (2003): Competing in a Service Economy. Francisco: Jossey-Bass. Heskett, James L, Earl W Sasser, and Leonard A. Schlesinger, (1997): The Service Profit Chain; How Leading Companies Link Profit and Growth to Customer Loyalty, Satisfaction, and Value. New York: The Free Press. Maglio, Paul P., Cheryl A. Kieliszewski, and James C. Spohrer (2010): Handbook of service science. New York: Springer. Malhotra, Naresh K., David F.Birks, Peter A.Wills (2013): Essentials of Marketing Research, Essex: Pearson. Artikler: Bitner (1992); Servicescapes: The impact of physical surroundings on customers and employees Journal of Marketing, Vol 56, no 2(April)

11 Berry, Leonard L., Venkatesh Shankar, Janet Turner Parish, Susan Cadwallader, and Thomas Dotzel (2006): Creating New Markets Through Service Innovation, Sloan Management Review, Winter. Bettencourt, Lance A. (1997): Customer Voluntary Performance: Customers as Partners in Service Delivery, Journal of Retailing, 73 (3), Cronin, Joseph J., Michael K. Brady, and G. Thomas M. Hult (2000), Assessing the Effects of Quality, Value, and Customer Satisfaction on Consumer Behavioral Intentions in Swrvice Environments, Journal of Retailing, 76 (2), Grönroos, Christian (1984) "A Service Quality Model and its Marketing Implications", European Journal of Marketing, Vol. 18 Iss: 4, pp Heskett, James L, Thomas O. Jones, Gary W. Loveman, Earl W Sasser, and Leonard A. Schlesinger (2008): Putting the Service Profit Chain to Work Harvard Business Review, 5, Kelley, Scott W., James H, Donnelly, and Steven J. Skinner (1990): Customer participation in service production and delivery, Journal of Retailing, 66(3), Magnusson Peter R., Jonas Matthing, and Per Kristensson (2003): Managing User Involvement in Service Innovation: Experiments With Innovating End Users, Journal of Service Research, 6 (2), Meuter, Matthew L., Mary Jo Bitner, Amy L. Ostrom, & Stephen W. Brown (2005): Choosing Among Alternative Service Delivery Modes: An Investigation of Customer Trial of Self-Service Technologies, Journal of Marketing, 69 (April), Nijssen, Edwin J. Bas Hillebrand, Patrick A.M. Vermeule, and Ron G.M. Kemp (2006): Exploring Product and Service Innovation Similarities and Differences, International Journal of Research in Marketing, 23, Parasuraman, A., Valerie A. Zeithaml, and Leonard L. Berry (1985), A Conceptual Model of Service Quality and Its Implications for Future Research, Journal of Marketing, 49 (Fall), Parasuraman, A., Valerie A. Zeithaml, and Leonard L. Berry (1994): Alternative Scales for Measuring Service Quality, A Comparative Assessment Based on Psychometric and Diagnostic Criteria, Journal of Retailing, 70 (3), Partovi, Fariborz Y. (2002): "An analytic model to quantify strategic service vision", International Journal of Service Industry Management,12 (5), Ramds, Teisberg, and Tucker (2012): 4 ways to reinvent service delivery, Harvard Business Review, December, Reinartz and Ulaga (2008): How to sell services more profitably, Harvard Business Review, May, de Ruyter, Ko, Martin Wetzels, Jos Lemmink, and Jan Mattson (1997): The Dynamics of the Service Delivery Process: A Value-Based Approach, International Journal of Research in Marketing, 14 (3), Roth and Menor (2003): Insights into service operations management: A research agenda Production and Operations Management, vol 12, No 2 (Summer), Sampson and Froehle (2006): Foundations and implications of a proposed unified services theory Production and Operations Management, vol 15, no 2 (Summer),

12 Vargo, Stephen S. and Robert F. Lusch (2008): Why Service?, Journal of the Academy of Marketing Science. 36, Vargo, Stephen S. and Robert F. Lusch (2004a): Evolving to a New Dominant Logic for Marketing, Journal of Marketing, 68, Vargo, Stephen S. and Robert F. Lusch (2004b): The Four Services Marketing Myths: Remants from a Manufacturing Model, Journal of Service Research, 6, Zeithaml, Valarie A., Leonard L. Berry and A. Parasuraman (1996): The Behavioral Consequences of Service Quality, Journal of Marketing, 60 (2), Cases: Det vil bli lagt opp cases (Harvard Business School Cases og lignende) til hvert emneområde. 12

13 EMM5400 Emneansvarlig Strategi Professor Fred Selnes 30 Studiepoeng Norsk Høst/vår Virksomhetens strategi er valg av en overordnet plan for hvordan de overordnede mål skal oppnås. De overordnede mål gir retning og ambisjon for hva styret og eierne søker å få til. Virksomheter som gjør gode strategiske valg vil bedre lykkes med å nå sine mål, mens virksomheter som gjør dårlige strategiske valg ender opp med dårlig lønnsomhet, svak konkurranseevne, og forvitring av markedsposisjon og ressursbase. Det betyr at enhver virksomhets suksess avhenger av ledelsens evne til å gjøre gode strategiske valg og implementere disse på en egnet måte. 1. LÆRINGSUTBYTTE Etter endt emne skal kandidaten: Kunnskap: Ha inngående innsikt i den historiske utviklingen av strategi som fag og rolle i virksomheter. Ha avansert kunnskap om metoder, verktøy og modeller til strategiske analyser av marked, teknologi, politiske rammebetingelser, organisasjon og ressursbase. Ha avansert kunnskap om faktorer av betydning for en vellykket strategiprosess. Ha kunnskap om økonomiske analyser og rapportering relevant for strategiske beslutninger og gjennomføringen av disse. Ferdigheter: Være i stand til å anvende teori og metoder på analyser for å identifisere virksomhetens strategiske utfordringer og muligheter Være i stand til å utvikle gode strategisk alternativer basert på analyse av eksterne og interne forhold og synliggjøring gjennom økonomiske analyser Være i stand til å se utfordringer og løsninger for hvordan en valgt strategi kan implementeres og følges opp Kan gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning knyttet til problemstillinger innen strategi Generell kompetanse: Være i stand til å identifisere og analysere ulike etiske problemstillinger knyttet til strategi. Være i stand til å se hele virksomheten i den strategiske analysen og utvikling av strategiske valg Behersker begreper knyttet til strategiske utfordringer, strategiske valg, økonomisk verdiskapning og langsiktig konkurranseevne kan formidle selvstendig arbeid knyttet til faglige problemstillinger til ulike målgrupper: forskere, ledere og publikum generelt. Generell forståelse av betydningen av kontinuerlig innovasjon i bedriften og bedriftens nære omgivelser (nettverk av nærings- og samfunnsaktører), og hvordan dette henger sammen med de strategiske valg virksomheter gjør. 13

14 2. INNHOLD Det overordnede formålet med programmet er å gi deltakernes kunnskap og ferdigheter til å utvikle og gjennomføre gode strategisk valg. Dette handler om å gjøre gode strategiske analyser, utvikling og valg av strategiske alternativer, samt implementering og oppfølging av de valg som gjøres. De strategiske valg som gjøres angår hele virksomheten, hvilket betyr at den strategiske analysen vil favne vidt i forhold til virksomhetens omgivelser (som marked, teknologi, samfunn, politiske rammebetingelser og annet som er relevant) og virksomhetens interne forhold (som organisasjon, produksjonsteknologi, ressursbase og annet som er relevant). Utvikling av gode strategiske alternativer er en av toppledelsens viktigste oppgaver og skjer gjennom en prosess ledelsen og organisasjonen involveres. Fordi strategisk valg innebærer endringer i form av ny organisering, nye investeringer, nye måltall og lignende fordrer dette kompetanse og ferdigheter i endringsledelse. Den økonomiske analysen står sentralt i hele strategiprosessen. Emnet organiseres i fem samlinger rundt tema som skal til for å utvikle en vellykket strategi. Første samling er en gjennomgang av strategifaget. I andre samling adresseres analyse av kunder, marked, teknologi og andre eksterne faktorer. I tredje samling adresseres analyse av organisasjonens aktiviteter, ressursbase og produksjonsteknologi. Utvikling av strategiske alternativer og synliggjøring av disse i form av økonomiske analyser er tema i fjerde samling. I siste samling går vi gjennom prinsipper for en vellykket implementering og oppfølging. Samling 1:Introduksjon til strategifaget. Målet er at studentene skal få en overordnet forståelse for strategifagets teoretiske fundamenter. Ulike teoretiske perspektiver eller innfallsvinkler til begrepet strategi mht. innhold og avgrensninger, og gjennom dette å utvikle et kritisk og konstruktiv forhold til fagområdet. Utgangspunktet er markedsmekanismen slik den ble utviklet i faget mikroøkonomi og senere videreutviklet i faget næringsøkonomi. De klassiske økonomiske modellene tar utgangspunkt i virksomhetens omgivelser (marked og bransje) hvor strategi handler om å tilpasse virksomheten til de ytre rammebetingelsene. Ledelsesfaget, som har sitt utspring i organisasjonsteori, tar utgangspunkt i virksomhetens indre forhold hvor strategi i vesentlig grad handler om å utvikle virksomheten i forhold til de muligheter og trusler som ligger i bedriftens omgivelser. I de senere årene har denne teoritradisjonen utviklet en grundigere og mer systematisk forståelse av hvordan bedriftens immaterielle ressursbase (kompetanse, kultur, nettverk, relasjoner, merkevare etc.) virker inn på bedriftens lønnsomhet og langsiktige konkurranseevne. Parallelt med utviklingen i økonomi- og ledelsesfagene har det også skjedd en utvikling i markedsstrategi (marketing) som har hatt mer fokus på hvordan virksomheten skal konkurrere i ulike markeder og segmenter med utgangspunkt i en dyp forståelse av kundenes behov og kjøpsprosess. Stikkord til tema som behandles: Mikroøkonomi Næringsøkonomi Strategisk ledelse Ressursteori Markedsstrategi Samling 2:Analyse av kunder og marked. En forutsetning for en vellykket strategi er at virksomheten har god innsikt i kundenes behov og kjøpsprosess, konkurrentene, teknologien og dynamikken i det markedet man konkurrerer i. Dette handler om å utvikle innsikt gjennom å innhente fakta gjennom ulike metoder og verktøy, 14

15 sammenstille og analysere disse, samt å forstå hva de faktisk betyr i forhold til hvordan markedet utvikler seg, hvilke trusler og muligheter dette gir, og med dette hva som er de sentrale strategiske problemstillingene. Stikkord: Kundebehov og kjøpsprosess Markedsutvikling og posisjoner Virksomhetens markedsressurser (merkevare, kundeportefølje og nettverk) Konkurrentanalyse Markedssystem (distributører, leverandører, teknologi, regelverk, etc.) Markedstrender og scenarier Samling 3: Analyse av organisasjonen. Det er organisasjonens aktiviteter (hva man faktisk gjør) som fører til at ting skjer og at mål nåes. Sentralt i analysen er å avdekke om virksomheten gjør det den bør gjøre (effektivitet) og om man gjør dette med riktig ressursinnsats og kvalitet (produktivitet). Videre i analysen er en systematisk gjennomgang av organisasjonens ressursbase (kompetanse, kultur etc.) med hensyn til om man utnytter og utvikler denne optimalt, samt hvilke utviklingstrekk som er viktige. Til analysen hører også med en systematisk gjennomgang ev virksomhetens produksjonsteknologi med hensyn til effektivitet og forventet utvikling av teknologi. Stikkord: Aktivitetsanalyse Ressursanalyse Teknologianalyse Samling 4: Utvikling av strategiske alternativer. Utvikling av strategiske alternativer og synliggjøring av disse i form av økonomiske analyser er tema i fjerde samling. Dette vil være en syntese av analysene av de eksterne og interne forhold i de foregående tematiske områdene.. Utvikling av strategiske alternativer starter imidlertid med en beslutning av de overordnede målene. Stikkord: Prosess for å beslutte de strategiske målene Utvikling av strategisk alternativer (markedsposisjon, organisering av aktiviteter, utvikling og utnyttelse av ressursbase) Økonomisk analyse og nøkkeltall (business case) Prosess for å beslutte valg Samling 5: Implementering og gjennomføring. Her går vi igjennom teorier og prinsipper for en vellykket implementering og gjennomføring av strategien. Implementering av en strategi innebærer alltid en endring og i organisasjoner vil det alltid være en motstand mot endring det er viktig å forstå og håndtere. God strategisk ledelse innebærer at man håndterer motstand og samtidig mobiliserer energi som støtter opp under endringen. De strategiske grep som gjøres i forbindelse med implementering må videre følges opp slik at virksomheten faktisk gjennomfører strategien. Dette innebærer blant annet ledelse i form av oppfølging av beslutninger og evalueringer i forhold til nøkkeltall. Stikkord: 15

16 Endringsledelse Nøkkeltall Ledelsesprosesser 3. LÆRINGSAKTIVITETER For å oppnå læringsutbyttet skal emnet organiseres med to hovedtyper av læringsaktiviteter; seminarer og casearbeid. For å sikre at målene om at studentene skal utvikle avansert og inngående kunnskap om relevante teorier og metoder vil det bli holdt seminarer der artikler og bokkapitler vil bli presentert og diskutert. Emneansvarlig vil sammen med inviterte gjesteforelesere erfaring forberede forelesninger og lede diskusjoner omkring de ulike temaene. Studentene vil få ansvar for å lede diskusjoner omkring utvalgte deler av pensum under seminarene. For å nå målene om at studentene skal kunne anvende teoretisk kunnskap på praktiske problemer og på relaterte fagområder vil hver samling også bestå av casearbeid der studentene under veiledning jobber med oppgaver individuelt og i grupper. Dette skal trene studentene i å anvende sine teoretiske kunnskaper på praktiske problemstillinger og gi dem erfaring i å samarbeide om kompliserte oppgaver og å legge frem faglige resonnementer for sine standpunkter/forslag. I løpet av emnet vil studentene også jobbe med en større selvstendig forsknings- eller utviklingsoppgave under veiledning. 4. DELTAKELSE Deltakelse under presentasjoner av eget selvstendig arbeid og eget gruppearbeid er obligatorisk. 5. VURDERING Vurdering underveis: Til hver samling får studentene en oppgave som skal løses individuelt eller i grupper på opptil fire personer. Oppgavene vil bli gjennomgått og diskutert i hver samling. Det vil bli satt karakter på hver innlevering. Oppgavene teller 50 % av karakteren. Sluttevaluering: Et selvstendig forsknings- eller utviklingsarbeid tilsvarende 15 studiepoeng skal gjennomføres i løpet av emnet. Studentene vil få veiledning og tilbakemelding på sitt arbeide underveis, og etter avsluttet emne skal en skriftlig rapport og en muntlig eksaminasjon danne utgangspunkt for sluttevalueringen som vil telle 50 % av karakteren i emnet. Om noen av deltakerne i en gruppe utmerker seg positivt eller negativt åpnes for en individuell differensiering av karakter på oppgaven. Karakterer: A-F Tilgjengelig hjelpemidler Alle hjelpemidler er tillatt 6. LITTERATUR Litteraturliste er under utvikling, det vil bli en blanding av bøker og artikler av ulik vanskelighetsgrad, ca.1500 sider totalt. 16

17 Eksempler på bøker som kan være aktuelle (utvalgte kapitler ca sider): Pendyck, Robert og Daniel Rubinfeld (latest edition), Microeconomic, Pearson Prentice Hall. (ca. 150 sider) Porter, Michael E. (1980), Competitive Strategy: Techniques for Analyzing Industries and Competitors, The Free Press. (ca. 200 sider) Hooley, Graham, John Saunders and Nigel Piercy (latest edition), Marketing Strategy and Competitive Positioning, Prentice Hall. (ca. 200 sider) Christensen, Clayton M. (1997), The Innovator s Dilemma: When New Technologies Cause Great Firms to Fail, Boston, Mass.: Harvard Business School Press. (ca. 150 sider) Marty J. Schmidt (1998), Business Case Essentials: A Guide to Structure and Content, Solution Matrix Ltd. (ca. 100 sider) Neely, Andy D., Bourne, M.C.S., Mills, J.F., Platts, K.W. and Richards, A.H. (2002), Getting the Measure of your Business, Cambridge University Press, Cambridge. (Ca. 150 sider). Foreløpig liste artikler (de som er listet opp er ca. 300 sider): Levitt, Theodore (1960), Marketing Myopia, Harvard Business Review, July-August, Kohli, Ajay K. and Bernard J. Jaworski (1990), Market Orientation: The Construct, Research Propositions, and Managerial Implications," Journal of Marketing, 54 (April), Keller, Kevin L.; Brian Sternthal; Alice Tybout (2002), Three Questions You Need to Ask About Your Brand, Harvard Business Review, September. Michael Porter (1996), What is Strategy? Harvard Business Review, November-December, Burt, George, George Wright, Ron Bradfield, George Cairns and Kees Van der Heijden (2006), The Role of Scenario Planning in Exploring the Environment in View of the Limitations of PEST and Its Derivatives, International Studies of Management and Organization, Volume 36 Issue 3, Collis, David J. and Cynthia A. Montgomery, (1995), Competing on Resources, Harvard Business Review, Volume 86 Issue 7/8,

18 Dickson, Peter R. and James L. Ginter, (1987), Market Segmentation, Product Differentiation, and Marketing Strategy, Journal of Marketing, Volume 51 Issue 2, Drucker, Peter F. (2004), What Makes an Effective Executive, Harvard Business Review, Volume 82 Issue 6, Easton, Geoff and Håkan Håkansson (1996), Markets as networks: Editorial introduction, International Journal of Research in Marketing, Volume 13 Issue 5, Kaplan, Robert S. and David P. Norton (1992), The balanced scorecard - Measures that drive performance, Harvard Business Review. (January February), Robert Kaplan and David P. Norton (2001), Transforming the Balanced Scorecard from Performance Measurement to Strategic Management: Part 1, Accounting Horizons, Vol. 15, No 1, Levitt, Theodore (1980), Marketing Success Through Differentiation of Anything, Harvard Business Review, Volume 58 Issue 1, Levitt, Theodore (1981), Managing intangible products and product intangibles, Harvard Business Review, Volume 59 Issue 3, Levy, Sidney (1959), Symbols for Sale, Harvard Business Review, Volume 37 Issue 4, Marchand, Donald A., William J. Kettinger, and John D. Rollins (2000), Information Orientation: People, Technology and the Bottom line Sloan Management Review, Volume 41 Issue 4, Pun, Kit Fai and Anthony Sydney White (2005), A Performance Measurement Paradigm for Integrating Strategy Formulation: A Review of Systems and Frameworks, International Journal of Management Reviews, Volume 7 Issue 1, Reinartz, Werner and V. Kumar (2002), The Mismanagement of Customer Loyalty, Harvard Business Review, Volume 80 Issue 7, Rothschild, William (1979), Competitor Analysis: The Missing Link in Strategy, Management Review, Volume 68 Issue 7, Schoemaker, Paul J.H. (1995), Scenario Planning: A Tool for Strategic Thinking, Sloan Management Review, Volume 36 Issue 2,

19 Srivastava, Rajendra, T. Shervani, and Liam Fahey (1998), Market-Based Assets and Shareholder Value: A Framework for Analysis, Journal of Marketing, Volume 62 Issue 1, Stabell, Charles B. and Øystein D. Fjeldstad (1998), Configuring Value for Competitive Advantage: On Chains, Shops, and Networks, Strategic Management Journal, Volume 19 Issue 5,

20 EMM5200 Emneansvarlig Teknologiledelse Førsteamanuensis II Hans Ivar Laukli 30 Studiepoeng Norsk Høst/vår FoU- og teknologiutvikling i bedrifter representerer et viktig strategisk virkemiddel for å skape merverdi. FoU-aktiviteter og teknologisk utvikling kan spenne svært vidt i kompleksitet og omfang som avhenger av mange faktorer, blant annet bransje/industri, bedriftens størrelse og kapabilitet, lokalisering og historikk. Selv om mange eksterne parametere påvirker teknologiutviklingen i bedrifter, bør bedrifter utøve bevisst teknologiledelse for å styrke sin markedsposisjon og utvikle prosesser og produkter som gir konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter. Det overordnede målet med dette emnet er at studentene gjennom inngående kunnskap og forståelse for ulike teorier og metoder innen faget skal være i stand til å bidra til bedre prosesser på styrking av teknologiledelse i alle typer virksomheter. Emnet tar utgangspunkt i de viktigste elementene i en teknologistrategi: samkjøring av forretnings- og teknologistrategi, innovasjonsprosesser og -modeller, FoU porteføljestyring og -ledelse, kommersialisering av teknologi, immaterielle rettigheter og organisering av FoU. 1. LÆRINGSUTBYTTE Etter endt emne skal kandidaten Kunnskap Ha innsikt i strategi som fag, spesielt med fokus på samkjøring av forretnings- og teknologistrategi Ha inngående kunnskap om innovasjonsprosesser Ha detaljert kunnskap om verktøy for gjennomføring av teknologiledelse Ha inngående kunnskap om forretningsforståelse og kommersialisering av teknologi Ha kunnskap om beskyttelsesmekanismer i følge med teknologiutvikling Ha kunnskap om hvordan organisere og utvikle organisasjoner i følge med teknologiutvikling Ferdigheter Være i stand til å vurdere elementer i oppbygging og etablering av teknologistrategi Være i stand til å vurdere kommersiell verdi av teknologi gjennom anvendelse av etablerte verktøy Kunne anvende verktøy og modeller som støtter teknologiledelse Kunne gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning knyttet til problemstillinger innen teknologiledelse Generell kompetanse Kunne bidra i strategiprosesser med hovedfokus på teknologiledelse Kunne anvende kunnskap om teknologiledelse innen ledelse og utvikling av virksomheter Kunne beherske relevant terminologi og kunne formidle selvstendig arbeid knyttet til faglige problemstillinger til ulike målgrupper: forskere, ledere og publikum generelt Ha forståelse for risiko i teknologiutvikling 20