god helse og livskvalitet for alle i Agder FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "god helse og livskvalitet for alle i Agder FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER"

Transkript

1 god helse og livskvalitet for alle i Agder FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER

2

3 INNHOLD 1 Felles plan folkehelse og levekår i Agder Bakgrunn for planen Mandat og planprosessen Formål med planen Visjon Hovedmål mot Verdier Avgrensning Sammendrag Hva er helse, folkehelsearbeid og levekår Ansvar og roller i folkehelsearbeidet Status og utfordringer Status og utfordringer i Agder-fylkene Levekårsvariabler Helsevariabler Strategier Strategier i folkehelsearbeidet Innsatsområder etter folkehelseloven Fylkeskommunens ansvar for å holde oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Regional utvikling og planlegging Folkehelse i egen fylkeskommunal forvaltning og tjenesteyting i Aust-Agder og Vest-Agder Samordning, allianser og partnerskap for folkehelsearbeidet i Agder Organisering av folkehelse- og levekårsarbeidet i Vest-Agder og Aust-Agder Historikk Partnerskapet Folkehelse i Agder Framtidig organisering av folkehelse- og levekårsarbeidet Økonomi Samlet oversikt over tiltaks- og innsatsområder Handlingsprogram folkehelse og levekår i Agder Referanser...34 Vedlegg...35

4 1. FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER Bakgrunn for planen Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder etterlyste i juni 2007 en nærmere politisk tilknyting til folkehelsearbeidet. Høsten 2008 ble utredningen Utformingen av fylkeskommunenes rolle i folkehelsearbeidet lagt frem, med forslag om å utarbeide en felles strategisk plan for folkehelse og levekår i de to fylkene. Fylkestingene vedtok i desember 2008 å igangsette arbeidet med planen, som skal følge planperioden for regionplan Agder 2020 og legges frem for de to fylkestingene til vedtak. Det ble fattet vedtak i fylkesutvalget i Aust-Agder og i fylkesutvalget i Vest-Agder om å iverksette utarbeidelse av en strategisk plan for folkehelse og levekår i Agder Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet [1] påvirker planarbeidet. Samhandlingsreformen [2] er vedtatt i Stortinget. Samhandlingsreformen har betydning for planarbeidet, da den beskriver satsing på forebygging som en viktig del av en ny framtidig kommunerolle. Med samhandlingsreformen foreslår regjeringen en økt satsing på forebyggende helsearbeid i kommunene og å tildele kommunene midler til oppfølging av reformen. Det vises til ny plan- og bygningslov [3] som ivaretar folkehelsehensyn og bidrar til å forankre folkehelsearbeid i plan- og styringsdokumenter. All planlegging etter denne loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. 1.2 Mandat og planprosessen Med bakgrunn i vedtak fra begge fylkestingene i desember 2008 ble det opprettet en styringsgruppe, bestående av tre politikere fra hver fylkeskommune, til å lede planarbeidet. En administrativ arbeidsgruppe bestående av representanter fra begge fylkeskommunene fikk mandat til å utføre det utøvende planarbeidet. Begge fylkestingene vedtok i desember 2008 å etablere en faglig referansegruppe som gir innspill til planen, å involvere kommuner og partnerskapet i folkehelsearbeidet forøvrig i planarbeidet, samt at planen skal inneholde et handlingsprogram som revideres årlig. Begge fylkesutvalgene vedtok i mars 2009 følgende sammensetning av faggruppen: Representanter fra begge fylkesmennene, begge fylkestannlegene, utdanningsavdelingen i hver fylkeskommune, UiA, SSHF, to frivillige organisasjoner og fire kommuner. Styringsgruppen har bestått av: May Britt Lunde, Aust-Agder (Ap) leder av styringsgruppen Oddvar Skaiaa, Aust-Agder (KrF) Eyolf A. Bakke, Aust-Agder (FrP) Åse Tønnessen, Sæbø Vest-Agder (KrF) Arild Birkenes, Vest-Agder (FrP) Gunnar Rostveit, Vest-Agder (Ap) Den administrative arbeidsgruppen har bestått av to rådgivere fra folkehelse i Aust-Agder fylkeskommune og rådgiver folkehelse og seniorrådgiver folkehelse i Vest-Agder fylkeskommune. Utarbeidelse av planarbeidet ble iverksatt i mars 2009 etter vedtak i begge fylkesutvalgene. Det ble avholdt en oppstartskonferanse i april. Inviterte til konferansen var faggruppens medlemmer, representanter fra alle kommunene i Agder, og representanter fra noen frivillige organisasjoner i Agder. Styringsgruppen og prosjektgruppen deltok på studietur til Nordland i august Planarbeidet har tatt lengre tid enn først tenkt, og tidsplanen er endret. 1.3 Formål med planen Strategiplanen inneholder strategier og satsinger for å imøtekomme de aktuelle utfordringer innen folkehelse og levekårsfeltet i Agder. Planen inneholder også et handlingsprogram som revideres årlig i planperioden. En felles strategiplan for folkehelse og levekår danner grunnlag for en langsiktig regional folkehelsepolitikk i Agder. 1.4 Visjon God helse og livskvalitet for alle i Agder.

5 5 1.5 Hovedmål mot 2013 Politikk - Folkehelse er et politisk satsingsområde, og skal ha en sentral plass i kommunal og fylkeskommunal planlegging i Aust-Agder og Vest-Agder. Levekår Det skal gjøres en målrettet innsats for å bedre helsetilstand og levekår i befolkningen. Agder skal oppnå bedre verdier på målinger av levekår og likestilling. Lokal mobilisering - Folkehelsearbeidet skal ha et positivt fokus, og tiltakene skal være positive. Samhandling. Folkehelsearbeidet skal drives i samarbeid med de ulike forvaltningsnivå. Folkehelsearbeidet i Agder skal være landsledende.

6 6 1.6 Verdier Folkehelsearbeidet baseres på et sett av verdier som skal gjenkjennes i det praktiske arbeidet. Disse verdiene er knyttet til dokumentert kunnskap om hvordan folkehelse- og levekårsarbeidet kan få en retning som gir egenverdi og ansvar til så vel individ som samfunn. Ressurser Folkehelsearbeidet har lenge fokusert på risikofaktorer for sykdom, så som tobakksrøyking, mangel på mosjon, rus og kosthold. Lite tid er brukt på å finne de faktorene som fremmer helsen: Frihet, romslighet, humør, opplevd egenverdi, balanse mellom arbeid og fritid, naturopplevelser og nære relasjoner er alle sentrale tilnærminger. Faktorene må ses på både i et individ- og i et samfunnsperspektiv. Mestring Mestring handler om overskudd til å klare hverdagens krav og gi seg selv muligheten til å påvirke eget liv selv om handlingsrommet er trangt grunnet sykdom, fattigdom eller sosial isolasjon. Livskvalitet To av tre mennesker med kronisk sykdom angir god livskvalitet. Den selvopplevde helsen er altså ikke alltid sammenfallende med objektive sykdomsdata.

7 Et positivt syn på livet, gode personlige relasjoner og godt humør gir overskudd. Mangfold I folkehelse- og levekårsarbeidet sees mangfold som en kvalitet og ingen trussel. Ulik kulturell, etnisk, religiøs og seksuell identitet gir grobunn for sosial og kulturell verdiskaping. Mennesker med medfødte eller ervervede funksjonshemninger skal utnytte sine ressurser til beste for seg selv og samfunnet. Mangfold gir bærekraft. Myndiggjøring Myndiggjøring handler om å ta grep; på individnivå og på samfunnsnivå. Myndiggjøring setter mennesket i stand til å endre egen adferd i ønsket retning. Folkehelsearbeidet stimulerer lokalsamfunn og region til å fokusere på muligheter mer enn begrensninger. Deltagelse Deltagelse i arbeids- og samfunnsliv fremmer god helse og motvirker sykdom. Et inkluderende arbeidsliv og romslig samfunnsliv fremmer kulturell identitet som grunnlag for gode levekår og god helse. Raushet Raushet handler om å være realistisk overfor seg selv, sine nærmeste, sine arbeidskamerater og sitt nærmiljø. Folkehelsearbeidet må beveges fra det mange oppfatter som normativt og trangt til fleksibelt og åpent. Raushet må avløse strenghet og gi folkehelsearbeidet et vennlig ansikt. Integrering og inkludering Mangfold og raushet skal prege folkehelsearbeidet. For å få dette til trenger vi å inkludere og integrere mennesker med behov for spesiell tilrettelegging, ulik etnisk bakgrunn, seksuell legning og religiøs identitet i nærmiljø og sosiale sammenhenger. Fellesskap gir styrke og mangfold danner grunnlag for nye samfunnsverdier. 1.7 Avgrensning Denne planen gir ikke en altomfattende fremstilling av områdene folkehelse og levekår. Flere tema som er relevant i folkehelse- og levekårsarbeidet, som for eksempel smittevern, er ikke, eller i liten grad berørt av planen. 1.8 Sammendrag Vår moderne livsstil gir utfordringer i sykdomsbildet til befolkningen. Agder-fylkene har særlige utfordringer knyttet til levekår. Uansett om Agderfylkene skårer dårlig på flere undersøkelser om helse og levekår så er befolkningen i Agder-fylkene samtidig blant dem med høyest lykkenivå. Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok i desember 2008 å igangsette arbeidet med strategiplan for folkehelse og levekår i Agder Visjonen for planen er God helse og livskvalitet for alle i Agder. Planen belyser levekårsvariabler og helsevariabler, og presenterer ulike grep innen folkehelsepolitikken. Prioriterte innsatsområder i planen er livsstilsfaktorer som påvirker vår helse, så som fysisk aktivitet, fysisk inaktivitet, kroppsvekt, kosthold, røyking og snus, alkohol og andre rusmidler. Fylkeskommunene ønsker å videreutvikle Aktivitet på resept i Vest-Agder og Helsekilden i Aust-Agder. Sosial ulikhet i helse er et gjennomgående perspektiv i planen. Temaene uføretrygd, likestilling og integrering, utdanning og frafall i videregående skole beskrives i planen, og er også aktuelle i folkehelsearbeidet. Planen beskriver også andre innsatsområder som psykisk helse, seksuell helse og tannhelse. Den viktigste arenaen for folkehelsearbeidet er kommunene hvor folk bor. Aust-Agder og Vest- Agder fylkeskommuner ønsker å videreutvikle partnerskapet for folkehelse i Agder som et virkemiddel i folkehelsearbeidet. Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet utfordrer fylkeskommunene til å være pådrivere for og samordnere av folkehelsearbeidet i fylket. 7

8 2. HVA ER HELSE, FOLKEHELSEARBEID OG LEVEKÅR 8 Helse Helse er mer enn fravær av sykdom helse handler om overskudd til å klare hverdagens krav. Dette overskuddet henter vi gjennom gode naturopplevelser, romslige fellesskap og en sunn livsstil. Helse er å mestre de utfordringer vi står overfor og beveges i en retning som gir oss frihet og styrker vår egenart. For å klare dette må vi utvikle et samfunn der det er mulig å ta gode valg. Derfor handler helse også om samfunnsforhold og levekår: En tilpasset utdanning, anstendig økonomi, langsiktige arbeidsforhold og et sosialt sikkerhetsnett. Det er gjennom en samlet samfunnsinnsats vi kan bedre folkehelsen og bidra til å utvikle landsdelen. Vår viktigste innsatsfaktor er det skapende mennesket som henter overskudd i gode relasjoner, spennende natur og inspirerende kultur. Folks helse angår derfor alle samfunnssektorer. Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeidet er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse og som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsen speiler samfunnsutvikling, oppvekst og levekår. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Folkehelsearbeid er således et omfattende saksområde med mange tema, aktører, arenaer og strategier. Folkehelsepolitikken bør ha et påvirknings- og tilretteleggingsperspektiv. Levekår Levekår sier noe om menneskers liv. Levekår kan måles kvantitativt som for eksempel gjennom inntekt, tilknytning til arbeidslivet, helsetilstand og boforhold. Levekår kan også måles subjektivt som menneskers opplevelse av egen livssituasjon eller livskvalitet. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet fram til og med 2008 en levekårsindeks [4] for levekårsproblemer som bygger på de seks indikatorene sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, arbeidsledige og overgangsstønad. SSB har fra og med 2009 valgt å ikke lenger publisere indeksen på grunn av metodiske svakheter. Helsedirektoratet har tilgjengelig statistikkverktøyet Kommunehelseprofiler [5]. Her kan en benytte de samme indikatorene som ble benyttet i levekårsindeksen, bortsett fra overgangsstønad hvor Kommunehelseprofiler ikke hadde verdier. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider også en likestillingsindeks [4] for å belyse likestillingssituasjonen mellom kvinner og menn i kommunene. Likestillingsindeksen bygger på følgende seks indikatorer; barnehagedekning 1-5 år, utdanningsnivået til kvinner og menn, antall kvinner per 100 menn i alderen år, kvinner og menn i arbeidsstyrken, inntekt til kvinner og menn og andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Sammenhengen mellom folkehelse og levekår Folks helse påvirkes i stor grad av inntekt, utdanning og sosial posisjon. Mennesker med lang utdanning, høy inntekt og en anerkjent sosial posisjon har bedre helse enn mennesker med lav utdanning, lav inntekt og lite anerkjent sosial posisjon. Folkehelsen bedres først og fremst gjennom bedre levekår for alle. Det er på samme tid viktig å sette inn tilpassede tiltak for utsatte grupper for å utjevne de sosiale helseforskjellene. Disse forskjellene starter allerede i barnealderen og vi må sikre barn og ungdom gode oppvekstvilkår og familiene gode livsbetingelser. De sosiale helseforskjellene øker i Norge selv om alle får det litt bedre. Dette gapet må lukkes gjennom tiltak som gjør den enkelte i stand til å ta gode valg i forhold til mosjon, alkoholbruk, tobakksbruk, matvaner og seksuell helse.

9 Samfunnet må legge til rette for de riktige valgene ved at folkehelse- og levekårsperspektivet prioriteres i planleggingen. Forhold som må ivaretas er; tilbud og tilgjengelighet til barnehage og skole, arealdisponering til idretts- og lekeområder, grøntområder, og områder for lek og det nære friluftslivet. 9 Miljøutfordringene kan også påvirke folkehelsen i en negativ retning. Klimaendringer kan føre til nye smittsomme sykdommer i Norden. Fortsatt økende utslipp av støv fra biltrafikk kan gi økende luftveisplager. En endret miljøadferd med vekt på fornybar energi, kollektive trafikkløsninger og flere gang- og sykkelveier kan gi et solid bidrag til bedre folkehelse. Det er viktig at en i det videre arbeidet ser levekår og folkehelse i sammenheng. Det synes klart at det er et samspill mellom levekår, samfunnsstrukturelle forhold og folkehelse som fordrer en felles forståelse av problematikken.

10 3. ANSVAR OG ROLLER I FOLKEHELSEARBEIDET 10 Fylkeskommunene Folkehelsearbeid er tverrfaglig, sektorovergripende og utøves av en rekke aktører i Agder, regionalt og lokalt. Som regional utviklingsaktør og planmyndighet har fylkeskommunen en viktig rolle i folkehelsearbeidet i fylket og som støttespiller og rådgiver overfor kommunene. En viktig oppgave for fylkeskommunene er å understøtte kommunenes folkehelsearbeid i tillegg til å fremme helse i egen virksomhet. Folkehelselovens 3 [1] fastslår følgende: Fylkeskommunen skal fremme folkehelse jf. 1 innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, herunder regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommuners folkehelsearbeid. Rollen som regional utviklingsaktør er ytterligere forsterket gjennom endringer i forvaltningsloven [6] der fylkeskommunen skal stimulere til at folkehelsepremisser legges til grunn i alle relevante områder, for eksempel planlegging, samfunnsutvikling, nærings- og innovasjonsvirksomhet. Fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet er styrket i ny planlov [3] der det i 3-1 fremgår at loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Den regionale planleggingen har som formål å stimulere til bl.a. den helsemessige utviklingen i regionen. Folkehelsearbeidet skal vektlegges sterkere i fylkeskommunens egen politikkutforming, styring og drift av egen virksomhet; i den offentlige tannhelsetjeneste, videregående opplæring, miljø- og friluftsliv, kultur og idrett, samferdsel og trafikksikkerhet m.v. Pådriver- og samordningsfunksjonen er lovfestet og en skal videreføre partnerskap for folkehelse i fylker og kommuner. Fylkeskommunene skal fastsette hvordan det regionale folkehelsearbeidet skal organiseres og fylkeskommunene skal lede fylkets partnerskap for folkehelse. For å ivareta rollen som regional utviklingsaktør forutsettes det at fylkeskommunen har oversikt over helseforhold i fylket som har betydning for folkehelsen og hvordan helsen er fordelt i befolkningen. Fylkeskommunene må vite hvilke folkehelseutfordringer som er størst i fylket og som det er naturlig å trekke inn i regional planstrategi og regionale planer. For å klare dette må en samarbeide tett med Nasjonalt folkehelseinstitutt og regionale forskningsinstitusjoner som kan få i oppdrag å følge helse- og levekårsutviklingen i fylket. Fylkesmannen Fylkesmannen i fylket har ansvar for å formidle statlig politikk og gi råd og veiledning. På vegne av Helsedirektoratet ivaretar fylkesmannen oppgaver på folkehelseområdet. Fylkesmannen fører tilsyn med tjenester av sentral betydning for folkehelsen, slik som sosiale tjenester, barnevern, barnehage og skole. Helsetilsynet Helsetilsynet i fylket fører tilsyn bl.a. med at forebyggende helsetjenester utøves faglig forsvarlig. fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket skal formidle kunnskap om status i fylket herunder om helseforhold og om situasjonen i helsetjenesten til sentrale myndigheter. Kommunene Kommunene er den viktigste aktøren i folkehelsearbeidet som planmyndighet, samfunnsutvikler og tjenesteyter innen barnehage, skole, pleie og omsorg, kommunale helsetjenester m.v. Folkehelsen utvikles og vedlikeholdes i kommuner og lokalsamfunn der folk bor og lever sine liv. Folkehelsearbeidet i kommunene er hjemlet i ulike lovverk der kommunehelsetjenesteloven [7] er den mest sentrale: Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige formål, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen.

11 St.meld.nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen viser en ny fremtidig kommunerolle på helse- og omsorgsområdet. Meldingen viser en oppbygging av eksisterende oppgaver, utvikling av nye tjenestetilbud og flytting av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Finansieringssystemer vil bidra til å understøtte oppgavefordelingen, for eksempel innføres økonomiske insentiver i form av kommunal medfinansiering og full finansiering av utskrivingsklare pasienter. Forebygging er et viktig element i meldingen, og i folkehelsearbeid generelt; det skal lønne seg for kommunene å holde folk friske. Det sektorovergripende folkehelsearbeidet i kommunene mangler en klar lovhjemmel slik fylkeskommunene nå har fått. Det blir derfor viktig å organisere folkehelsearbeidet i kommunene for å sikre et helhetlig sektor- og nivåovergripende arbeid. Interkommunalt samarbeid Det er etablert viktige samarbeidsfora over kommunegrenser som berører folkehelsearbeid som for eksempel; friluftsråd, regionråd og helsenettverk. Frivillig sektor Det er lange tradisjoner for samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. Frivillige organisasjoner bidrar til levende lokalsamfunn og er viktige støttespillere i folkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner oppfordrer til deltakelse og engasjement og fremmer sosial tilhørighet, utvikling, og solidaritet. Tilbud fra frivillige organisasjoner bidrar til å skape gode oppvekst- og ungdomsmiljø. Barn og unge får styrket følelsen av å bety noe, og lærer å forholde seg til andre på en demokratisk måte. Organisasjoner fungerer da som sosialiserings- og læringsarena. Frivillige organisasjoner finnes innen en rekke områder som: Idrett, friluftsliv, helse, velferd, politikk, humanitært arbeid, kvinnesak, grendelag, velforeninger, religiøse organisasjoner, organisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne og kunst- og kulturorganisasjoner. Sørlandet sykehus helseforetak Helseforetaket skal bidra med faglig veiledning overfor kommunehelsetjenesten. Det skal også ytes tjenestetilbud til bestemte pasientgrupper som del av spesialisthelsetjenestens individrettede sekundærforebygging bl.a. når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt (jf. spesialisthelsetjenesteloven 1-1 pkt.1) [8]. Helse- og omsorgsdepartementet oppfordrer i sine oppdragsdokumenter til regionale helseforetak at de inngår i forpliktende samarbeid om partnerskap for folkehelse. 3.8 Helsedirektoratet Helsedirektoratet er et fagdirektorat og myndighetsorgan som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inklu- deringsdepartementet. Direktoratet er organisert rundt virksomhetsområdene folkehelse, levekår, primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Hovedoppgavene er å gi faglige råd og retningslinjer knyttet til virksomhetsrådene og å være et utøvende organ for regjeringens helse- og omsorgspolitikk. Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum innen bl.a. smittevern, miljømedisin, psykisk helse og innen helseovervåking. Forskningsinstitusjoner Flere forskningsmiljø i Agder bidrar med kompetanse på levekår og folkehelsefeltet. Innen levekårsfeltet har Agderforskning tatt initiativ til å etablere regional monitor for levekår i Agder. Innen folkehelsefeltet har UiA og Sørlandets Sykehus Helseforetak spesifikk forskningskompetanse. Universitetet i Agder Universitetet i Agder er en viktig samarbeidspartner i folkehelsearbeidet. Fakultet for helse- og idrettsfag inkluderer et bredt utvalg av fagområder. 11

12 12 Utdanningstilbudene og forskningsområdene som hver for seg representerer selvstendige profesjoner og fag, danner basis for en satsing på folkehelseutfordringer som et felles anliggende på tvers av fagområdene i fakultetet. Arbeids - og velferdsforvaltningen (NAV) Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) ble etablert 1. juli Det er den største velferdsreformen i nyere tid og er et samarbeid mellom stat og kommune. NAV har hele befolkningen som brukere og forvalter ordninger som for eksempel arbeidsledighetstrygd, attføring, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte, og økonomisk sosialhjelp. NAV har som mål å få flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad, et velfungerende arbeidsmarked, rett tjeneste og stønad til rett tid, god service tilpasset brukernes forutsetninger og behov, og en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Arbeidslivets organisasjoner Arbeidstakerorganisasjonene i Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon og Kommunenes Sentralforbund har alle vedtekter/formålsparagrafer som sier noe om viktigheten av å ha gode vilkår i arbeidslivet både for arbeidstaker og arbeidsgiver.

13 4. STATUS OG UTFORDRINGER I Norge har vi stort sett god helse. Vi har en levealder som er blant de høyeste i verden og gjennomsnittlig levealder har vært økende de siste 10-årene. Uansett gir vår moderne livsstil utfordringer i sykdomsbildet til befolkningen. Årsaken til en tidlig død har endret seg gjennom utviklingen av sam-funnet. Over 85 % av sykdomsbildet og årsaken til en tidlig død skyldes ikke-smittsomme kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, ulike kreftformer, diabetes og enkelte luftveissykdommer. Det har vært en betydelig vektøkning i befolkningen de siste tiårene, og hyppigere forekomster av diabetes 2 blant ungdommer er en klar indikasjon på et usunt levesett. 4.1 Status og utfordringer i Agder-fylkene I levekårsindeksen til SSB fra 2007 [4] ligger de fleste kommunene på Agder klart dårligere an enn gjennomsnittet for landet. Dette gjelder begge Agder-fylkene, selv om det er større ulikheter mellom kommunene i Aust-Agder enn i Vest-Agder. Fire kommuner gjør det bedre enn landsgjennomsnittet: Bykle, Valle, Vegårshei og Lillesand. Agderfylkenes relativt dårlige plassering på indeksen har holdt seg konstant, og snarere forverret seg enn forbedret seg det siste tiåret. Aust-Agder og Vest-Agder fylker har store utfordringer knyttet til levekår. Det vises til prosjektrapport Levekårsutfordringer i region Agder utarbeidet ved Agderforskning [9]. Rapporten informerer om viktige levekårfelt der Agder har særlige utfordringer. Rapporten er basert på foreliggende statistikk fra SSB og andre. Kjernen i kunnskapen om levekår i Agder er at forbruket av offentlige ytelser er høyt, at en rekke befolkningsgrupper har for svak helse og skadelig livsstil, samt at mange ikke evner å få den kompetanse som samfunnet etterspør. Uansett om Agder-fylkene skårer dårlig på flere undersøkelser om helse og levekår så er samtidig befolkningen i Agder-fylkene blant dem med høyest lykkenivå. Fra undersøkelsene kan en trekke ut at de som lever sammen med noen, gjennomgående rapporterer et høyere lykkenivå enn enslige [10]. En annen faktor kan være at det er relativt få enslige i Agder og dermed blir gjennomsnittlig husstandsinntekt høy. I tillegg kan også religiøsitet påvirke lykkenivået i positiv retning. 13

14 14 Hele landet 09 Aust-Agder Hele landet 10 Vest-Agder Avfall, 2006 Lav inntekt, 2006 Bare grunnskole, 2006 Avfall, 2006 Lav inntekt, 2006 Bare grunnskole, 2006 Lav fødselsvekt, 2006 Arbeidsledig år, 2007 Lav fødselsvekt, 2006 Arbeidsledig år, 2007 Barnevern, 2007 Arbeidsledig år, 2007 Barnevern, 2007 Arbeidsledig år, 2007 Timeinnsats hjemme, 2006 Sosialhjelp, 2007 Timeinnsats hjemme, 2006 Sosialhjelp, 2007 Kreft kvinner, 2005 Sykmelding lang, 2007 Kreft kvinner, 2005 Sykmelding lang, 2007 Kreft menn, 2005 Lovbrudd, 2007 Kreft menn, 2005 Lovbrudd, 2007 Hjerte kar kvinner, 2005 Dødelighet menn, 2005 Hjerte kar kvinner, 2005 Dødelighet menn, 2005 Hjerte kar menn, 2005 Dødelighet kvinner, 2005 Hjerte kar menn, 2005 Dødelighet kvinner, 2005 Fig. 1 Kommunebarometer for Aust-Agder fylke vs. gjennomsnittstallet for landet (Kilde: Helsedirektoratet) Fig. 2 Kommunebarometer for Vest- Agder fylke vs. gjennomsnittstallet for landet (Kilde: Helsedirektoratet)

15 4.2 Levekårsvariabler Uføretrygd Hovedårsaken til at Agder ligger dårligere an på levekårsindeksen er at fylkene har flere uføretrygdede enn gjennomsnittet for landet. Vest-Agder har mange på attføring, mens Aust-Agder i tillegg til dette også har mange på sosialhjelp, samt en noe høy dødelighet. I 2007 var 3,3 % av landets innbyggere i alderen år uførepensjonister. I Vest-Agder var det 4,7 % uførepensjonister i nevnte aldersgruppe, mens andelen i Aust-Agder var på hele 5,2 %. Kvinner er i flertall blant uførepensjonistene både i Agder-fylkene og på landsbasis. Andelen uføre kvinner under 50 år i prosent av andelen uføre kvinner totalt, er i Agder-fylkene 3-4 prosentpoeng høyere enn for landet. Mange kommuner har høye uførefrekvenser og mange på attføring, dette tilsier at disse kommunene også i framtiden kan få mange på uførepensjon. Fig. 3 - Andel uførepensjonister i alderen år i prosent av innbyggere år. (Kilde: Helsedirektoratet) Tiltaksområde uføretrygd: Det skal etableres en langsiktig satsing, herunder utvikle partnerskapsavtale med NAV og arbeidslivsorganisasjonene, for å inkludere de som faller utenfor arbeidslivet. Likestilling og integrering Agder-fylkene skårer dårlig på likestillingsindeksen. Vest-Agder har hvert eneste år kommet på sisteplass, mens Møre og Romsdal og Aust-Agder har vekslet på å ha nest siste og tredje siste plass blant fylkene. Det er en klynge av kommuner som jevnt over skårer dårlig. Det går et belte av kommuner fra vest i Telemark til øst i Rogaland med rundt 15 kommuner som jevnt over kommer dårlig ut. Likestillingsindeksen til SSB [4] bygger på følgende seks indikatorer: barnehagedekning 1-5 år, utdanningsnivået til kvinner og menn, antall kvinner per 100 menn i alderen år, kvinner og menn i arbeidsstyrken, inntekt til kvinner og menn og andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Migrasjon gir noen utfordringer i forhold til levekår; Deltagelse i frivillig virksomhet, kvinnelig yrkesdeltagelse og bruk av barnehager. I likestillingsindeksen under er 4 beste skår, mens 1 er dårligste skår. I kolonne 2 i tabellen Rangering nr. i Norge gjør en oppmerksom på at alle 431 kommunene i Norge per 2008 er med i indeksen. Tabellen er satt sammen av ulike mål på likestilling og viser i hvilken grad kvinner og menn deltar i politikk, utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune. Verdiene fra 1 til 4 i tabellen viser i hvilke kvartiler den enkelte kommune tilhører. De kommunene som tilhører de 25 prosent beste i landet får 4 på indikatoren, mens de som tilhører de 25 prosent dårligste, får verdien 1. 15

16 Likestillingsindeksen Rang nr. i Norge Indeks Barnehagedekning Prosent m. høyere utdanning Kvinner per 100 menn Kvinner i arbeidsstyrken Inntekt 09 Aust-Agder 2,2 2,3 2,6 2,3 1,7 1,8 2, Risør 306 2, ,5 2, Grimstad 307 2,2 1 2, , Arendal 226 2,4 2 2,5 3 1,5 2, Gjerstad 372 1,9 2 2,5 1 1,5 1, Vegårshei 333 2, , Tvedestrand 350 2, Froland 426 1,4 1 1, Lillesand 386 1,8 1 2,5 3 1, Birkenes 373 1,9 1 2, Åmli 254 2, Iveland 404 1, Evje & Hornnes 275 2,3 1 2, Bygland 276 2, , Valle 82 3,0 4 3, , Bykle 30 3,3 4 3, Kvinnelige kommunestyrerepr. 10 Vest-Agder 2,0 1,7 2,5 2 1,9 1,4 2, Kristiansand 164 2,7 3 2, , Mandal 351 2,0 2 2, , Farsund 431 1,3 2 1, Flekkefjord 352 2,0 1 2, , Vennesla 412 1,6 1 1, Songdalen 392 1,8 1 2, Søgne 308 2,2 1 2,5 3 1, Marnardal 421 1, Åseral 227 2,4 2 3, Audnedal 309 2,2 2 3,5 1 3, Lindesnes 413 1,6 3 2, Lyngdal 334 2,1 1 2, Hægebostad 414 1,6 1 2, Kvinesdal 393 1, , Sirdal 101 2, ,5 1 Tallene til alle indikatorene er fra 2007 (Kilde: Statistisk sentralbyrå)

17 Tiltaksområde likestilling og integrering: Stimulere til mangfold og inkludering i barnehage, skole og arbeidsliv uavhengig av kjønn, etnisk og sosial bakgrunn. Styrke samarbeid med organisasjoner og institusjoner som har et særskilt fokus på likestilling og integrering for marginaliserte grupper. Arbeidet med utjevning av sosial ulikhet blant barn skal ha et spesielt fokus i arbeidet videre. Utdanning og frafall i videregående skole Det er en sammenheng mellom helse og utdanning [5]. Lengre utdanning innebærer ofte bedre jobber, mer interessante jobber, bedre inntekt, tryggere jobber og dermed færre økonomiske problemer. Alle faktorer som påvirker helse og levekår. I 2007 var andelen åringer bosatt i Aust-Agder med grunnskole som høyeste utdanning på 17,7 %, mens den var 16,2 % for Vest-Agder og 15,1 % for landet. Det har vært en positiv utvikling siden 2001 hvor andelen åringer med grunnskole som høyeste utdanning var 23,0 % både i landet og i Vest-Agder, mens andelen i Aust-Agder var 23,1 %. En ser av tabellen under at for landet som helhet var det kun i 2004 at andelen kvinner med grunnskole som høyeste utdanning var høyere enn antallet menn med tilsvarende utdanningsnivå. Når en sammenlikner landet med Vest-Agder og Aust-Agder registre- rer en at Aust-Agder har hatt størst avstand mellom andelen kvinner og andelen menn med grunnskole som høyeste utdanning. Differansen mellom kjønnene er redusert betydelig i begge Agderfylkene i perioden Fig. 4 - Andelen personer i aldersgruppen år med grunnskolenivå som høyeste utdanning (Kilde: Helsedirektoratet) Frafall i videregående opplæring er en betydelig folkehelseutfordring. Helsedirektoratet anvender en indikator for frafall definert som andel personer som startet grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år, men som har sluttet underveis. Indikatoren inkluderer også de som har gjennomført alle årene, men har strøket i/mangler ett eller flere fag og dermed ikke har oppnådd studieeller yrkeskompetanse etter 5 år. Tall fra Helsedirektoratet i 2007 [5] viser at for Norge samlet utgjør denne frafallsandelen for gutter 22 %. I Aust-Agder og Vest-Agder er andelen henholdsvis 21 % og 20 %. For jenter er resultatene bedre. I Norge samlet og for Vest-Agder utgjør frafallsandelen 14 %, mens den i Aust-Agder er 12 % [5]. Kompetansen til barn og unge i Agder må økes. Dette for å sikre bredere yrkesvalg, lengre utdanningsløp, mindre frafall og lavere forbruk av sosialhjelp og uførepensjon. Innsatsen må settes inn tidlig. Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune har siden 2006 samarbeidet i MMM- prosjektet om å forebygge og redusere frafall i videregående opplæring grunnkurs. Antall elever som slutter underveis på VG I er redusert fra 4,5 % til 3,7 %. Aust-Agder fylkeskommune har de siste årene arbeidet systematisk med frafallsproblematikken i egne skoler. Særskilte frafallsprosjekter ved tre videregående skoler og en klar styrking av rådgivningstjenesten, både med hensyn på økt kompetanse og antall rådgiverstillinger i skolene, gir resultater. Tall fra Oppfølgingstjenesten Aust-Agder fylkeskommune de siste tre årene viser at antall elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Aust-Agder som slutter underveis på VG I, VG 2 og VG 3 er redusert fra 4,7 % til 4,2 %. En gjør oppmerksom på at tallene til Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner i avsnittene over ikke er sammenliknbare med tallene til Helsedirektoratet, da indikatorene inneholder ulike variabler. 17

18 18 Tiltaksområde utdanning og frafall i videregående skole: Stimulere til læringsglede i barnehage, grunnskole og videregående skole. Økt fokus på gutters utdanningsnivå på grunn av høyt frafall i videregående skole. 4.3 Helsevariabler Legemiddelforbruk I begge Agder-fylkene ligger forbruket av antidepressiva over landsgjennomsnittet. Aust-Agder har noe høyere forbruk enn Vest-Agder. Forbruket av sovemidler er meget høyt i begge fylker og høyest i Aust-Agder. Begge fylker ligger over landsgjennomsnittet i forbruket av angstdempende midler. Tiltaksområde legemiddelforbruk: Få en oversikt over hovedårsakene til at legemiddelforbruket i Agder-fylkene ligger over landsgjennomsnittet. Fysisk aktivitet Generelle anbefalinger for fysisk aktivitetsnivå med henblikk på helsegevinster er 30 minutter hver dag for voksne og 60 minutter hver dag for barn. Legger man disse til grunn, viser nyere forskning at kun en av fem voksne nordmenn oppfyller anbefalingene [11]. Selv om nordmenn bruker en del tid på fysisk aktive fritidssysler så som fot- og spaserturer, idrett og friluftsliv og i betydelig grad er fysisk aktive i trening og mosjon på fritid, beveger vi oss langt mindre enn andre europeere til fots eller med sykkel fra ett sted til et annet. For eksempel til arbeid, skole eller butikk, eller til andre daglige gjøremål. Vår fysiske aktivitet i form av trening og mosjon på fritiden, synes ikke å kompensere for nedgangen i generell fysisk aktivitet i hverdagen. Det er tegn som tyder på at overvekt øker i den norske befolkningen som en konsekvens av dette [12]. Vi ser klare sosiale forskjeller med hensyn til levevaner, også fysisk aktivitet. Jo høyere utdanning og inntekt man har, jo mer fysisk aktiv er man. Slike forskjeller i levevaner medvirker til sosiale ulikheter i helse [12]. Det finnes ikke tilstrekkelig med data om fysisk aktivitet og fysisk form i den norske befolkningen til å kunne beskrive utviklingstrender og forskjeller mellom befolkningsgrupper godt nok. Tross dette viser en ny norsk undersøkelse [11] at fysisk aktivitetsnivå på Sørlandet (Agder-fylkene og Rogaland) er lavere enn regionene Østlandet, Vestlandet og Trøndelag. Bare regionen Nord-Norge har et lavere aktivitetsnivå. Tiltaksområde fysisk aktivitet: Sikre arealer til lek, rekreasjon, friluftsliv og idrettsanlegg. Tilrettelegge for fysisk aktivitet og friluftsliv i barnehage, skole, arbeidsliv og fritid. Fysisk inaktivitet Fysisk inaktivitet definert som det å ha et aktivitetsnivå under gjeldende anbefalinger (30/60 minutt daglig for voksne/barn) er framtidens store helseutfordring. Inaktivitet gir negative konsekvenser; både fysisk, psykisk og sosialt [12], og er økende i alle aldersgrupper [13]. Et menneske som går fra å være fysisk inaktiv til å være fysisk aktiv vil statistisk sett få en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdom, økt livskvalitet og økt levealder [14]. En stor andel av inaktive voksne oppgir at mer tiltakslyst og motivasjon er oppskriften for å bli mer fysisk aktiv. En stor andel påpeker også betydningen av bedre sosialt nettverk og sosial støtte som en forutsetning for at de skal endre sine mosjons- eller treningsvaner. Noen motiveres for fysisk aktivitet ved at denne også gir grunnlag for sosial aktivitet, mens andre prioriterer mulighet for selvstyring og fleksibilitet med hensyn til tid og sted for egen mosjonsaktivitet. Mosjon foregår på ulike arenaer. Samtidig sees en svekkelse av idrettslaget som arena for fysisk aktivitet og mosjon.

19 Funn fra rapport om fysisk inaktive voksne i Norge [12] indikerer at det bør være mulig å rekruttere flere til regelmessig fysisk aktivitet ved å ha tilbud om aktivitet i nærheten av folks bosted. Tilbudene må være fleksible, tilpasset folks fysiske form, bevegelsesmuligheter og alder [12]. 19 Tiltaksområde fysisk inaktivitet: Initiere satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten. Videreutvikle Agder-fylkenes frisklivsresept med fokus på endring av levevaner som fysisk aktivitet, kosthold og tobakksbruk. Kroppsvekt Både alvorlig over- og undervekt representerer folkehelseutfordringer. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT), sist publisert i juni 2009 [15], viser at vekten i befolkningen øker, og det er liten grunn til å tro at det er annerledes i Agder. Undersøkelsen viser at det er blitt tre ganger så mange overvektige nordtrønderske menn siden den første undersøkelsen på midten av 80-tallet. Utviklingen viser også at vektøkningen er større blant yngre. I dag er det åringene som har størst andel fedme, mens det var gruppen åringer på 80-tallet. Overvekt og fedme øker risikoen for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.

20 20 Det er to måter å gjøre noe med dette: Det ene er kostholdet, det andre er fysisk aktivitet. Og det bør ikke være enten eller, men begge deler. Vektproblematikk knyttet til undervekt har ikke fått så stort fokus som overvekt. Undervekt har som regel sammenheng med spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser rammer særlig jenter i tenårene og unge kvinner. Arenaer for helsefremmende og forebyggende arbeid mot spiseforstyrrelser er først og fremst ungdoms møteplasser som skole, ungdomsklubber, idretts- og andre ungdomsorganisasjoner. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom spiller en sentral rolle i arbeidet. Tiltaksområde kroppsvekt: Initiere satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid blant fastlegene. Bidra til Grønne kantiner, god og riktig mat og økt fysisk aktivitet i barnehagene, på skolene og arbeidsplassene. Kosthold Kostholdet i Norge er på mange måter bra, og utviklingen de siste 30 årene har på flere områder vært positiv. Viktige endringer i denne perioden er reduksjonen av inntak av mettet fett og transfett og økt forbruk av grønnsaker og frukt [16]. Fra et helsemessig synspunkt inneholder norsk kosthold fortsatt for mye mettet fett, for mye sukker og salt og for lite av matvarer som grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk [17].

STRATEGIPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER OPPSTART AV PLANARBEIDET

STRATEGIPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER OPPSTART AV PLANARBEIDET Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2008/350-3514/2009 / G10 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STRATEGIPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR

Detaljer

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( ) Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet

Detaljer

FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER

FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER FELLES PLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR I AGDER 2010-2013 God helse og livskvalitet for alle i Agder Høringsdokument Innholdsfortegnelse 1 Felles plan folkehelse og levekår i Agder...3 1.1 Bakgrunn for planen...3

Detaljer

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Folkehelse Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles

Detaljer

FORVALTNINGSREFORMEN - FYLKESKOMMUNERS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET

FORVALTNINGSREFORMEN - FYLKESKOMMUNERS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET Fylkesrådmannens stab SAKSFREMSTILLING Arkivsak 200900024 Arkivnr. E: 026 G10 Saksbeh. Kjetil Drangsholt Saksgang MØtedato Fylkesutvalget 10.02.2009 FORVALTNINGSREFORMEN - FYLKESKOMMUNERS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Et løp mot fremtiden

Et løp mot fremtiden Et løp mot fremtiden Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Fredrikstad, torsdag 23. november 2006 Åpningsinnlegg ved statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område for

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Status og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid

Status og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid Status og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Møte kommuner 2012 29.10.2012 1 29.10.2012 2 Folkehelse Helsetilstanden og helsens fordeling i befolkningen Summen

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer.

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer. Tilsyn med folkehelsearbeid i kommunen Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer. 30.April 2015 Folkehelsesamling Oversikt Bakgrunn; Folkehelse og folkehelsearbeid i endring Hensikten med tilsynet Hva tilsynet

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark

Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Inn på tunet -Sammen beriker vi Finnmark Folkehelse gode arenaer for aktivitet og trivsel. Friluftsliv og aktivitet for alle! Inn på tune konferanse i Kirkenes 22.april 2015 Finnmark fylkeskommune, Juli-Anne

Detaljer

Status og framdrift NFKs folkehelsearbeid

Status og framdrift NFKs folkehelsearbeid Status og framdrift NFKs folkehelsearbeid Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Møte kommuner 2013 15.03.2013 1 15.03.2013 2 Folkehelse (folkehelselovens 3) Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Eldrerådet 18. februar 2013

Eldrerådet 18. februar 2013 Folkehelsearbeid og helsestatus i Nord-Trøndelag Eldrerådet 18. februar 2013 Margunn Skjei Knudtsen/Kyrre Kvistad Hva er folkehelse? Befolkningas helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkninga

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

Strategi for folkehelse i Buskerud

Strategi for folkehelse i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

HØRINGSSUTTALELSE - LOVFORSLAG OM FYLKESKOMMUNENS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET

HØRINGSSUTTALELSE - LOVFORSLAG OM FYLKESKOMMUNENS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 19.01.2009 2008/2952-951/2009 / 026 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Andre Gundersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget HØRINGSSUTTALELSE - LOVFORSLAG OM FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Folkehelse i byplanlegging

Folkehelse i byplanlegging Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Forebygging av skader og ulykker

Forebygging av skader og ulykker Forebygging av skader og ulykker Jakob Linhave Tema Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009-2014 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet av 01.01.2010. Ny

Detaljer

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 (Utkast 19.oktober) 1. Innledning Fylkestinget vedtok regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015-2018 i desember 2014. og

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark

Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark Foto: www.colourbox.com Planprogram Regional plan for folkehelse i Telemark 2 Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn og formål... 3 2.1 Folkehelsearbeidet

Detaljer

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunen: Ett

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Sammen for fysisk aktivitet - Intensjoner og utfordringer

Sammen for fysisk aktivitet - Intensjoner og utfordringer Sammen for fysisk aktivitet - fokus på barn og unge Sammen for fysisk aktivitet - Intensjoner og utfordringer Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning Helse- og omsorgsdepartementet Stjørdal, torsdag

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune Prosjektplan Mellom linjene Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune 11.11.2013 1. MÅL OG RAMMER... 2 2. BAKGRUNN... 2 3. HENSIKT... 3 4. FORPROSJEKT... 3 5. OMFANG OG AVGRENSNINGER...

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN Innlegg på Tilskottskonferansen i Rogaland, 11.01.2016 MITT BUDSKAP I DAG: Oppmerksomhet

Detaljer

Hvordan skape meir folkehelse?

Hvordan skape meir folkehelse? Hvordan skape meir folkehelse? Arbeidsverkstad for Regional delplan for folkehelse Molde 11. april 2013 Quality Hotel Alexandra Innhold Fylkesmannens rolle Folkehelse! Barn og unge satsing 2013-2016 Skole,

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?

Detaljer

Kommunenes folkehelsearbeid er derfor svært viktig for god helse.

Kommunenes folkehelsearbeid er derfor svært viktig for god helse. Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Grete Bang Innlegg Helgelandskonferansen 2015 Brønnøysund, 26. mars 2015 Bilde 2: Helse skapes der folk lever og bor. Og det er i kommunene. Kommunenes folkehelsearbeid

Detaljer

Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse

Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse KOMMUNE OG FYLKESTINGSVALGET 2011 Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse Kultur Program Vest-Agder Høyre for 2011-2015

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer