Pressehefte. Statsbudsjettet 2008 Pressemeldinger i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pressehefte. Statsbudsjettet 2008 Pressemeldinger i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2008"

Transkript

1 Pressehefte Statsbudsjettet 2008 Pressemeldinger i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2008

2 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet Budsjettportalen inneholder informasjon fra alle departementene. Finansminister Kristin Halvorsen: - Et budsjett for klare rød-grønne prioriteringer Side 2 Nøkkeltall i budsjettet for 2008 Side 5 Statens inntekter og utgifter en oversiktstabell Side 10 Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2008 Side 13 Bilavgifter legges om for et bedre miljø Side 22 Endringer i rederibeskatningen Side 24 Regjeringen skjerper miljøavgiftene og trapper opp kvotehandel Side 26 Endringer i kraftverksbeskatningen Side 28 Ytterligere reduksjon i statlige gebyrer Side 30 Enklare for skattytarar utan endringar på sjølvmeldinga Side 31 Nye og enklere regler for forhåndsutfylt selvangivelse for næringsdrivende Side 32 Ny ordning med bokføringspålegg og betinga tvangsmulkt Side 33 Ny strategi for bærekraftig utvikling Side 34 Trygg forvaltning av Statens pensjonsfond Side 36 Statsbudsjettet på Internett: Pressemeldinger på Internett: Press Releases on the Internet: Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Kaja Haldorsen Telefon: /

3 2 Pressemelding Nr.: 59/2007 Dato: Kontakt: Pressetelefon Finansminister Kristin Halvorsen: - Et budsjett med klare rød-grønne prioriteringer - Regjeringens budsjettforslag har klare prioriteringer. Kampen mot klimatrusselen trappes opp. Vi viderefører en politikk for felles velferd, helse og utdanning framfor skattelette og privatisering. Bruken av oljepenger bygger opp under en god og stabil utvikling i norsk økonomi, sier finansminister Kristin Halvorsen. I budsjettforslaget videreføres arbeidet for mer rettferdig fordeling gjennom skattelette for brede grupper, og innstramminger er rettet inn mot dem med høye inntekter og formuer. - Norsk økonomi har nå fire år bak seg med svært høy vekst. Vi må over tretti år tilbake i tid for å finne en like sterk vekstperiode som den vi nå er inne i. Arbeidsledigheten er på det laveste nivået på nesten 20 år. Mens vi har sittet i regjering har nesten personer gått fra ledighet til arbeid. Det viktigste tiltaket mot fattigdom er å legge til rette for at flest mulig får jobb med en inntekt de kan leve av, sier Kristin Halvorsen. Den økonomiske politikken - Norsk økonomi er svært solid, og vi må sikre at denne gode utviklingen ikke undergraves gjennom sterkere kostnadsvekst enn det konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. For å bygge opp under en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi vil bruken av petroleumsinntekter også i 2008 øke langsommere enn økningen i forventet fondsavkastning, påpeker finansminister Kristin Halvorsen. Skatteprofil med rettferdig fordeling - Regjeringen styrker fordelingsprofilen i skattesystemet ytterligere i Vi fjerner aksjerabatten i formuesskatten og skjerper formuesskatten for dem med høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt. Ligningsverdiene på bolig oppjusteres med 10 prosent, mens bunnfradraget i formuesskatten økes kraftig slik at flere personer med små formuer slipper denne skatten. Dermed vil færre personer betale formuesskatt i 2008 enn i Halvparten av disse er pensjonister, sier finansminister Kristin Halvorsen. Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Kaja Haldorsen Telefon: /

4 3 Regjeringen foreslår å øke fradraget for fagforeningskontingent, og fortsetter arbeidet med å rydde opp i "snikskatter". Overprisede gebyrer reduseres med over 250 millioner kroner, blant annet ved at passgebyret mer enn halveres, fra 990 kroner til 450 kroner. Klimaløft og grønne avgifter - Regjeringen vil samlet bruke 24,6 milliarder kroner på klima- og miljøtiltak i Viktige satsinger er 690 millioner kroner på energiomlegging, fornybar energi og energieffektivisering. Til CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad foreslår Regjeringen 935 millioner kroner, mens det foreslås 5,8 milliarder kroner på investeringer, vedlikehold og drift av jernbanenettet. Kollektivsatsingen styrkes også ved at det særlige tilskuddet til kollektivtrafikk i byene økes til 234 millioner kroner. Regjeringen foreslår en bevilgning på 505 millioner kroner til kjøp av klimakvoter med en fullmakt til å inngå avtaler om ytterligere kjøp av utslippskvoter for inntil millioner kroner. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til miljørettet utviklingssamarbeid med 480 millioner kroner, hvorav 400 millioner kroner er klimarettet utviklingssamarbeid. - Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig atferd. Derfor øker grunnavgiften på fyringsolje til samme nivå som avgiften på elektrisitet. For å dempe veksten i utslippene fra innenlands luftfart, foreslår Regjeringen en økning i CO2-avgiften på jetparafin med 10 øre pr. liter. Regjeringen øker dieselavgiften med 20 øre, og foreslår som varslet en miljødifferensiert årsavgift. Dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter får en økning i årsavgiften på 100 kroner, mens øvrige kjøretøy får en reduksjon på 330 kroner. Omleggingen av bilavgiftene gir en god miljøeffekt med en vridning fra avgift på å eie til avgift på å bruke bil, sier finansminister Kristin Halvorsen. Viktige prioriteringer Regjeringen foreslår å bevilge knapt 3,9 milliarder kroner til økt pasientbehandling og styrket sykehusøkonomi. 940 millioner kroner bevilges for å fullføre Opptrappingsplanen for psykisk helse i 2008, hvorav 392 millioner kroner til sykehusene. I tråd med Omsorgsplan 2015 foreslår Regjeringen et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjenester. - Med vårt forslag til økonomisk ramme for kommuner og fylkeskommuner legger vi til rette for fortsatt vekst innen pleie- og omsorgssektoren i Målsettingen om nye årsverk innen 2009 er godt innen rekkevidde, sier finansminister Kristin Halvorsen. - Undervisningen i barneskolen styrkes med i alt 5 uketimer på trinn høsten Gratis frukt og grønt videreføres, og ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring utvides til også å omfatte videregående trinn 3. Bevilgningene til forskning og utvikling økes med om lag 1,2 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett Det tilsvarer en realvekst i FoU-bevilgningene over statsbudsjettet på om lag 3 prosent. I tillegg foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 milliarder kroner.

5 4 - Regjeringens mål er full barnehagedekning, og i budsjettet for 2008 foreslås det en reell økning i de øremerkede bevilgningene til barnehager på om lag 2,7 milliarder kroner. Vi legger dermed til rette for utbygging av flere nye barnehageplasser, slik at full barnehagedekning kan nås i løpet av Foreldrebetalingen fryses på 2007-nivå. Når full dekning er oppnådd, skal maksprisen for en barnehageplass ytterligere ned. Foreldrenes økonomi bedres også ved at tillegget i foreldrefradraget for pass og stell av barn økes fra kroner til kroner for hvert barn ut over det første, sier finansminister Kristin Halvorsen. - Samlet innebærer Regjeringens forslag betydelige satsinger på samferdselsformål, næringsutvikling og tiltak i distriktene. Med dette budsjettet vil måltallet for både vegog jernbanebevilgningene mer enn oppfylles for to års planperiode i Nasjonal transportplan for , sier finansminister Kristin Halvorsen. Regjeringen lanserer en egen maritim strategi, med forslag om økte bevilgninger på til sammen 100 millioner kroner. Videre foreslås det å etablere et nytt statlig investeringsfond med en kapital på 2,2 milliarder kroner, hvorav 0,5 milliarder kroner forbeholdes marint næringsliv.

6 5 Pressemelding Nr.: 60/2007 Dato: Kontakt: Nina Bjerkedal, telefon / mobil Knut Moum, telefon / mobil Nøkkeltall i budsjettet for 2008 Norsk økonomi er inne i sin sterkeste vekstperiode på over 30 år. Siden våren 2003 har sysselsettingen økt med nærmere personer, og arbeidsledigheten har kommet ned på et historisk lavt nivå. Lav prisvekst har bidratt til kraftig oppgang i reallønningene. Kostnadsutviklingen har imidlertid vært mer moderat enn under konjunkturoppgangen på slutten av 1990-tallet. Bruken av oljepenger har de siste årene har økt langsommere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland. For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi legger Regjeringen fram et budsjett der bruken av oljepenger også i 2008 øker klart mindre enn forventet fondsavkastning. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 76,8 milliarder kroner, en økning på 5,4 milliarder 2008-kroner fra nivået i Regnet som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge øker budsjettunderskuddet med ¼ prosentpoeng. Budsjettforslaget legger til rette for at veksten i fastlandsøkonomien vil bevege seg ned mot et mer normalt nivå neste år, samtidig som arbeidsledigheten vil holde seg lav. Bruken av petroleumsinntekter ligger 7 milliarder kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland. Regjeringens budsjettforslag er i overensstemmelse med handlingsregelen for budsjettpolitikken, som legger opp til at bruken av oljepenger bør øke langsommere enn forventet realavkastning i perioder med høy aktivitet i økonomien. Fra 2002 til 2008 er bruken av oljepenger fordoblet målt som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge. Petroleumsinntektene gir således et betydelig bidrag til finansiering av offentlige utgifter. Dette bidraget vil bli enda viktigere noen år fram i tid, når en økende andel eldre i befolkningen vil gi rask vekst i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg. Ved å vise tilbakeholdenhet i bruken av oljeinntekter nå, kan vi bygge opp reserver som vil gjøre det lettere å møte dette presset mot offentlige finanser. Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Kaja Haldorsen Telefon: /

7 6 Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2008 Hovedtrekkene i budsjettforslaget for 2008 kan oppsummeres i følgende punkter: Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 76,8 milliarder kroner. Bruken av petroleumsinntekter er 7 milliarder kroner lavere enn forventet fondsavkastning, og utgjør om lag 3,7 prosent av fondskapitalen ved inngangen til året. En økning i det strukturelle underskuddet med 5,4 milliarder kroner fra 2007 til 2008, målt i 2008-priser. Regnet som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge er økningen ¼ prosentpoeng. Ifølge denne indikatoren gir budsjettpolitikken en viss stimulans til innenlandsk etterspørsel. En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 2¼ prosent. Et uendret skatte- og avgiftsnivå. Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd anslås til vel 36 milliarder kroner. Underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond Utland. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 302 milliarder kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond Utland, der overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet er trukket fra, anslås til vel 265 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, inklusive renter og utbytte på fondskapitalen, anslås til 344 milliarder kroner. Markedsverdien av Statens pensjonsfond Utland ved utgangen av 2008 anslås til milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til milliarder kroner. Kapitalen i Statens pensjonsfond, der også innenlandsdelen av fondet er med, anslås ved utgangen av 2008 til milliarder kroner. Høye inntekter fra petroleumsvirksomheten gir nå store avsetninger i Statens pensjonsfond. Fondet er imidlertid fortsatt langt mindre enn verdien av allerede opparbeidede rettigheter til pensjoner i folketrygden. En reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliarder kroner eller 2,4 prosent. Kommunesektorens frie inntekter økes reelt med 1,5 milliarder kroner. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2007 slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett Nivået for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er påvirket av at alle helseforetakenes investeringer, også de som finansieres med låneopptak, fra og med 2008 regnes med på statsbudsjettets utgiftsside. Denne omleggingen innebærer at

8 7 budsjettet gir et mer helhetlig bilde av statens ressursbruk og den samlede etterspørselsvirkningen av finanspolitikken. For å sikre sammenliknbarhet over tid, er anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2007 og tidligere år økt med et beløp tilsvarende helseforetakenes lånefinansierte investeringer. I 2007 utgjorde disse investeringene 3,5 milliarder kroner. Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Milliarder kroner 1 Regnskap Anslag Totale inntekter ,8 994,9 1010,5 1036,8 1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet ,0 376,6 340,6 328,1 1.1 Skatter og avgifter ,8 217,3 193,7 184,1 1.2 Andre petroleumsinntekter ,2 159,3 146,9 144,0 2 Inntekter utenom petroleumsinntekter ,8 618,3 669,9 708,7 2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ,9 562,5 614,8 650,4 2.2 Andre inntekter... 45,9 55,9 55,1 58,3 Totale utgifter ,1 683,5 716,5 771,4 1 Utgifter til petroleumsvirksomhet... 21,4 21,2 21,3 26,3 2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ,6 662,3 695,2 745,1 Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond Utland ,8 311,4 294,0 265,4 - Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ,5 355,4 319,3 301,8 = Oljekorrigert overskudd ,8-44,0-25,3-36,4 + Overført fra Statens pensjonsfond Utland... 70,6 57,4 25,3 36,4 = Overskudd på statsbudsjettet... 5,8 13,4 0,0 0,0 + Netto avsatt i Statens pensjonsfond Utland ,0 298,0 294,0 265,4 + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond ,9 64,1 80,4 78,6 = Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond ,6 375,5 374,4 344,0 Memo: Markedsverdien av Statens pensjonsfond Utland ,1 1782,8 2093,9 2467,2 Markedsverdien av Statens pensjonsfond 2, ,4 1889,8 2213,9 2594,3 1) Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. For 2005 viser tabellen kun det tidligere Statens petroleumsfond. 2) Ved utgangen av året. 3) Inkluderer kapitalen i folketrygdfondet for 2005, ekskl. Folketrygdfondets kontolån til staten. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Nøkkeltall for norsk økonomi Kraftig høykonjunktur i norsk økonomi Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur. Siden sommeren 2003 har den årlige veksten i fastlandsøkonomien vært over 4½ prosent i gjennomsnitt, og vi må helt tilbake til begynnelsen av 1970-årene for å finne en tilsvarende sterk vekstperiode. Veksten har vært bredt basert, med sterk oppgang i både vare- og tjenesteproduserende sektorer.

9 8 Lave renter har bidratt til at husholdningenes etterspørsel har økt raskere enn inntektene. Også høye oljeinvesteringer og en svært gunstig utvikling i markedene for norsk eksport har bidratt til oppgangen i norsk økonomi. Samtidig er det nå mangel på kvalifisert arbeidskraft i stadig flere næringer. BNP-veksten i fastlandsøkonomien anslås til 5 prosent i år. Høyere renter og lite ledige ressurser i økonomien bidrar til at veksten anslås å avta til 2¾ prosent i Rekordsterk vekst i sysselsettingen Den sterke veksten i verdiskapingen i fastlandsøkonomien gjenspeiles i en kraftig oppgang i sysselsettingen. Økt yrkesdeltakelse har bidratt vesentlig til denne gunstige utviklingen. Samtidig har Norge nytt godt av en betydelig tilstrømming av arbeidskraft fra utlandet, særlig fra nye EØS-land. For 2007 anslås veksten i sysselsettingen til personer, den største oppgangen noensinne. Sysselsettingen anslås å øke med personer i Den høye etterspørselen etter arbeidskraft har også gitt en markert nedgang i arbeidsledigheten. Både AKU-ledigheten og den registrerte ledigheten er nå lavere enn i forrige høykonjunktur, og vi må tilbake til slutten av 1980-årene for å finne en like lav arbeidsledighet som i dag. I denne meldingen anslås AKU-ledigheten til 2½ prosent av arbeidsstyrken både i 2007 og 2008, ned fra 3,4 prosent i Tiltakende lønnsvekst trekker opp den underliggende inflasjonen Lønnsveksten holdt seg lenge forholdsvis moderat i denne oppgangskonjunkturen, men tilstrammingen i arbeidsmarkedet har ført til at den gradvis har økt. Mens gjennomsnittlig årslønnsvekst var på 3,3 prosent i 2005, steg den til 4,1 prosent i Informasjon fra inneværende år tyder på at lønnsveksten nå tiltar ytterligere. I Nasjonalbudsjettet 2008 anslås årslønnsveksten til 5 prosent både i år og neste år. Til sammenlikning anslås lønnsveksten hos våre handelspartnere til 3¼ prosent i år og 3¾ prosent neste år. Sterkere lønnsvekst har bidratt til at også prisveksten på norskproduserte varer og tjenester øker. Nedgang i prisene på elektrisitet og en del importerte konsumvarer har bidratt til at veksten i konsumprisindeksen (KPI) likevel har vært lav så langt i år. Det ventes at utviklingen i elektrisitetsprisene vil trekke prisveksten opp igjen neste år. KPI anslås å øke med ½ prosent i 2007 og 2½ prosent i Veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) anslås å ta seg opp fra 1½ prosent i år til 2 prosent neste år. Anslagene for vekst i lønninger og konsumpriser innebærer en reallønnsvekst på 4½ prosent i år og 2½ prosent neste år. Reallønnsveksten i 2007 anslås med dette å bli den høyeste på over 30 år. Høy vekst i internasjonal økonomi, men økt usikkerhet Også veksten i verdensøkonomien har vært høy de siste årene, i hovedsak som følge av meget sterk vekst i framvoksende økonomier som Kina og India. For verdensøkonomien samlet sett legges det til grunn en moderat nedgang i BNP-veksten

10 9 framover, fra 5½ prosent i fjor til om lag 5 prosent i år og neste år. BNP-veksten hos Norges viktigste handelspartnere var i fjor 3¾ prosent. Så langt i år har det vært en viss avdemping i veksten. Dette må blant annet ses i sammenheng med høyere renter i flere land. Avdempingen har vært mest markert i USA, i stor grad som følge av et svakere boligmarked. Utviklingen i det amerikanske boligmarkedet og uroen i internasjonale finansmarkeder den siste tiden innebærer at usikkerheten om den videre utviklingen er betydelig. Alt i alt legges det til grunn at BNP-veksten hos Norges viktigste handelspartnere vil avta til 3¼ prosent i år og 3 prosent til neste år. Fortsatt høye oljepriser Oljeprisen har svingt mye gjennom inneværende år. Gjennomsnittlig oljepris hittil i år er i underkant av 400 kroner pr. fat. Fortsatt vekst i etterspørselen etter olje trekker i retning av at oljeprisen kan holde seg høy framover. I Nasjonalbudsjettet 2008 legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 400 kroner pr. fat i år og 360 kroner neste år. Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før 1 Mrd. kroner 3) Privat konsum 873,6 4,4 6,0 3,5 Offentlig konsum 418,2 3,3 3,1 2,3 Bruttoinvesteringer i fast kapital 399,7 7,4 9,9 1,3 Herav: Oljeutvinning og rørtransport 95,5 4,4 15,0 0,0 Bedrifter i Fastlands-Norge 135,6 8,5 10,7 4,0 Boliger 92,2 6,5 6,0-1,8 Offentlig forvaltning 58,3 9,1 8,6 2,0 Etterspørsel fra Fastlands-Norge 2) 1 578,0 4,7 5,7 2,9 Eksport 1 002,5 1,6 1,6 5,1 Herav: Råolje og naturgass 498,4-6,5-5,8 5,4 Tradisjonelle varer 271,5 5,9 8,0 4,3 Import 609,7 8,2 8,3 3,8 Herav: Tradisjonelle varer 403,2 9,7 9,0 3,3 Bruttonasjonalprodukt 2 151,7 2,8 3,5 3,1 Herav: Fastlands-Norge 1 563,2 4,6 5,0 2,8 Fastlands-Norge uten el ,2 5,0 4,9 2,9 Andre nøkkeltall: Sysselsetting, personer 3,1 3,5 1,0 Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå) 3,4 2½ 2½ Årslønn 4,1 5 5 Konsumprisindeksen (KPI) 2,3 ½ 2½ KPI-JAE 0,8 1½ 2 Råoljepris, kroner pr. fat 2) Driftsbalansen (prosent av BNP) 16,4 13,0 11,4 1) Beregnet i faste 2004-priser. 2) Utenom lagerendring. 3) Løpende priser. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

11 10 Pressemelding Nr.: 61/2007 Dato: Kontakt: Pressetelefon Ekspedisjonssjef Morten Baltzersen, tlf / Statens inntekter og utgifter - en oversiktstabell Statens samlede inntekter i 2008 er beregnet til milliarder kroner og samlede utgifter til 771 milliarder kroner. Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 302 milliarder kroner i Utenom netto petroleumsinntekter har statsbudsjettet et underskudd på 36,4 milliarder kroner, som tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet. Dette underskuddet dekkes ved overføring fra Statens pensjonsfond - Utland. Lånetransaksjoner er ikke medregnet i tallene. Inntektene på milliarder kroner foreslås bevilget på vel 400 ulike enkeltposter i statsbudsjettet. De største inntektene er (prosenttallene viser andelen av totale inntekter): Petroleumsinntekter: 328 milliarder kroner (32 prosent) Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift: 194 milliarder kroner (19 prosent) Merverdiavgift: 191 milliarder kroner (18 prosent) Skatt på formue og inntekt: 173 milliarder kroner (17 prosent) Disse inntektene utgjør til sammen 86 prosent av statsbudsjettets inntekter i Andre store inntekter er særavgifter, renteinntekter og aksjeutbytte. Utgiftene på 771 milliarder kroner foreslås bevilget på nesten ulike enkeltposter i statsbudsjettet. Utgiftene er fordelt på bevilgninger til drift, investeringer og overføringer, og gjelder en rekke ulike formål. De største utgiftene er: Ytelser fra folketrygden. Her inngår blant annet pensjoner, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader: 258 milliarder kroner (33 prosent) Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Kaja Haldorsen Telefon: /

12 11 Overføring til kommuner og fylkeskommuner for å dekke utgifter til blant annet skole, helse og omsorg for barn og eldre: 113 milliarder kroner (15 prosent) Andre overføringer, blant annet til helseforetakene, universiteter og høgskoler, barnetrygd, kontantstøtte, utviklingshjelp, næringsstøtte, stipend og rentestøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning: 215 milliarder kroner (28 prosent) Lønns- og driftsutgifter i staten. Store utgiftsområder er Forsvaret, politiet, Arbeids- og velferdsetaten og jernbane- og riksvegnettet: 117 milliarder kroner (15 prosent) Tabellen nedenfor viser en noe mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene, utenom bevilgninger som gjelder petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. En nærmere omtale av statens inntekter og utgifter finnes i St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet. Statsbudsjettets inntekter og utgifter 2008, utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten. Milliarder kroner Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum) 708,7 Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 650,4 Skatt på formue og inntekt 173,2 Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 194,3 Merverdiavgift 190,7 Avgift på bil, bensin mv. 46,1 Avgifter på tobakk og alkohol 18,4 Elektrisitetsavgift 6,2 Tollinntekter og andre avgifter 21,5 Inntekter av statens forretningsdrift 1,9 Renter og aksjeutbytte 35,0 Andre inntekter 21,4 Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum) 745,1 Folketrygden, alderspensjon 101,1 Folketrygden, sykepenger 30,4 Folketrygdens øvrige sosiale formål 89,8 Folketrygdens helsedel 19,8 Folketrygden, stønad ved fødsel og adopsjon 11,6 Folketrygden, arbeidsliv 5,3 Regionale helseforetak 84,0 Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner 62,1 Høyere utdanning, inkl. utdanningsfinansiering 32,6

13 12 Forsvaret 31,5 Transport og kommunikasjon 24,7 Internasjonal bistand 22,3 Barnehager 21,6 Barnetrygd 14,4 Jordbruksavtalen 12,0 Kompensasjon for merverdiavgift 11,6 Tilskudd til Statens pensjonskasse mv. 10,5 Politi og påtalemyndighet 9,5 Kulturformål 6,4 Arbeidsmarkedstiltak 5,2 Renter på statsgjeld 17,3 Andre utgifter 121,4 Oljekorrigert overskudd -36,4

14 13 Pressemelding Nr.: 62/2007 Dato: Kontakt: Pressetelefon Ekspedisjonssjef Geir Åvitsland, telefon Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2008 Regjeringen styrker fordelingsprofilen i skattesystemet. Høye inntekter og formuer får økt skatt, mens de fleste grupper får uendret eller lavere skatt. Aksjerabatten i formuesskatten fjernes. Samtidig økes bunnfradraget vesentlig, slik at mange med forholdsvis lave formuer slipper å betale formuesskatt. Regjeringen øker miljø- og energiavgifter og fortsetter arbeidet med å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning. Oppryddingen i overprisede gebyrer snikskatter videreføres. Samlede skatter og avgifter føres videre på 2004-nivå. Bedre fordeling Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Denne politikken videreføres ved å opprettholde samlede skatter og avgifter på 2004-nivå. Samtidig styrkes fordelingsprofilen i skattesystemet. Endringene i inntekts- og formuesskatt vil i gjennomsnitt gi økt skatt for dem med bruttoinntekt over 1 million kroner. De med over 3 millioner kroner i inntekt får størst skjerpelse, blant annet som følge av økt skatt på aksjeformue. Skatt på formue m.m. Regjeringen styrker fordelingsprofilen i formuesskatten: - Regjeringen ønsker økt likebehandling av ulike formuesobjekter, og foreslår derfor at rabatten ved formuesverdsettelse av aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis fjernes. Dette medfører økt skattemessig likebehandling av aksjer og andre formuesobjekter som obligasjoner og bankinnskudd. Det har svært gode fordelingsvirkninger, ettersom det først og fremst er de med høye inntekter som har store aksjeformuer. - Ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom landbrukseiendom og kraftverk) økes med 10 prosent i I perioder med prisstigning på boliger er det nødvendig å øke ligningsverdiene slik at Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: regjeringen.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Kaja Haldorsen Telefon: /

15 14 formuesskattens gode fordelingsvirkninger opprettholdes. - Bunnfradraget i formuesskatten økes fra til kroner. For ektepar betyr det et samlet bunnfradrag på kroner. - Minstesatsen i 80-prosentregelen, som begrenser formuesskatten for dem med forholdsvis høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt, økes fra 0,6 prosent til 0,8 prosent av nettoformue over 1 millioner kroner. Endringen vil først og fremst berøre dem med størst formuer, og har dermed svært gode fordelingsvirkninger. Regjeringens forslag til endringer i formuesskatten innbærer at mange med relativt små skattepliktige formuer vil slippe formuesskatt. I alt færre personer vil betale formuesskatt. Om lag halvparten av disse er pensjonister. Skattefavorisert privat pensjonsordning fra 2008 Det innføres en skattefavorisert pensjonsordning fra 2008 med et maksimalt årlig fradragsbeløp på kroner, i tråd med pensjonsforliket i Stortinget. Skattereglene vil være de samme som for individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) slik de var før avviklingen av fradragsretten for innbetaling til slike avtaler. Det innebærer at midler som skytes inn i ordningen fritas for formuesskatt, og at avkastningen beskattes først ved utbetaling av pensjonsytelsene. Det er lagt opp til at Stortinget vedtar den aktuelle lovgivingen i løpet av høsten Skatt på arbeid Satsene i toppskatten endres ikke, og innslagspunktene holdes reelt sett på samme nivå som i dag, det vil si at de justeres med anslått lønnsvekst. Innslagspunktene justeres til kroner i trinn 1 og kroner i trinn 2. Minstefradraget og personfradraget holdes også reelt sett på samme nivå. De øvre grensene i minstefradraget oppjusteres til kroner for lønnsinntekt og kroner for pensjonsinntekt. Personfradragene oppjusteres til kroner i klasse 1 og kroner i klasse 2. Økt fradrag for fagforeningskontingent Regjeringen har lovet å doble fagforeningsfradraget. I 2006 og 2007 ble fradraget økt med en firedel av den varslede økningen. I 2008 økes fradraget med ytterligere 450 kroner. Ny øvre grense i fradraget blir kroner. Økning i tillegget for foreldrefradraget for hvert barn utover det første Foreldrefradraget gir anledning til å trekke utgifter til barnehage, godkjent dagmamma eller skolefritidsordning fra i alminnelig inntekt. Øvre grense i fradraget er kroner for første barn, og deretter øker grensen med kroner for hvert barn utover det første. Familier med to og tre barn har imidlertid normalt høyere utgifter til barnepass enn det som tilsvarer fradragsgrensene. Derfor økes fradragsgrensene nå kraftig, ved at tillegget i foreldrefradraget for hvert barn utover det første økes fra til kroner pr. år. Ny fradragsgrense blir dermed kroner for tobarnsfamilier og kroner for trebarnsfamilier, noe som normalt innebærer at disse familiene langt på vei kan trekke fra alle sine kostnader til barnepass. En familie

16 15 med to barn som i dag har høyere utgifter enn kroner pr. år til barnepass, vil spare kroner i skatt i 2008 som følge av forslaget. En familie med tre barn med over kroner i kostnader, sparer hele kroner i skatt i Halvårsregelen for utleie av mer enn halvparten av egen bolig Utleieinntekter fra bolig er i dag unntatt skatteplikt når eieren selv bor i minst halvparten av boligen, eller mer enn halvparten av boligen leies ut mindre enn halve inntektsåret. Sistnevnte regel, også kalt halvårsregelen, kan gi skattemessig forskjellsbehandling av utleie av identiske objekter over samme tidslengde. Det gir dermed mulighet for tilpasninger for å unngå skatt. Regjeringen foreslår derfor å fjerne halvårsregelen, men samtidig å skjerme lave utleieinntekter fra skattleggingen ved å innføre en nedre beløpsgrense på kroner. Merverdiavgiftplikt ved næringsmessig utleie av fritidseiendom Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgiftplikt ved næringsmessig utleie av fritidseiendom med lav merverdiavgiftssats på 8 prosent fra 1. januar Forslaget gir utleiere av fritidseiendommer merverdiavgiftsmessig sett like konkurransevilkår som hoteller og andre overnattingsvirksomheter som allerede er omfattet av merverdiavgiftsloven. Forslaget vil innebære fordeler for bransjen, ettersom den næringsdrivende vil ha rett til fullt fradrag for inngående merverdiavgift, og kun må oppkreve og innbetale utgående avgift med 8 prosent. For næringsdrivende som står foran eksempelvis store oppføringskostnader vil forslaget derfor kunne innebære økonomiske fordeler. Skattlegging av overskudd ved overnatting på tjenestereiser i utlandet Regjeringen foreslår å stramme inn i den skattemessige behandlingen av losjiutgifter (nattillegg) ved tjenestereiser i utlandet. For tjenestereiser til utlandet gjelder det i dag egne satser for losji som varierer for det enkelte land eller by det reises til. I dag er denne godtgjørelsen skattefri uavhengig av hva de faktiske overnattingsutgiftene har vært. I de tilfellene dekning av losjiutgifter gir et overskudd, må dette betraktes som avlønning og skattlegges deretter. Det innføres derfor en plikt for arbeidstaker til å dokumentere faktiske losjiutgifter, slik at nattillegg utover dette kan skattlegges. Det vil fortsatt lønne seg for arbeidstaker å velge overnatting som koster mindre enn nattillegget. Det foreslås ingen endringer når det gjelder kostgodtgjørelse. Næringsbeskatningen Regjeringen foreslår en ny rederiskatteordning hvor selskapene fritas for selskapsskatt, på linje med EUs ordninger. Ved overgang til nye skatteregler for næringen legges det opp til at to tredeler av rederiselskapenes opparbeidede skatteforpliktelser fra den tidligere ordningen med utsatt skatt gradvis innbetales. (Se egen pressemelding). Regjeringen foreslår enkelte endringer i kraftverksbeskatningen som vil stimulere til samfunnsmessig lønnsomme investeringer i sektoren samt sikre fellesskapet en rimelig andel av avkastningen fra kraftforetak med høy lønnsomhet. Ny, negativ grunnrenteinntekt skal kunne samordnes på foretaksnivå. Samtidig fjernes

17 16 risikotillegget i rentene som gjelder ved beregning av ny grunnrenteinntekt. Grunnrenteskatten økes med 3 prosentpoeng til 30 prosent (Se pressemelding 66/2007) Regjeringen foreslår enkelte andre endringer i næringsbeskatningen, blant annet.: - Trygdeavgiften for næringsinntekt utenom primærnæringene økes med 0,3 prosentpoeng til 11,0 prosent. Forslaget må ses i sammenheng med at foreldrerettighetene for næringsdrivende bedres fra 1. juli Den nedre grensen for jordbruksfradrag økes fra kroner til kroner for å kompensere landbruksnæringen for økt fyringsoljeavgift. - Grenser og sats i det særskilte fradraget for skiferproduksjon økes til samme nivå som for jordbruksfradraget. - Gevinst ved salg av grunnareal i landbruket skattlegges bare som alminnelig inntekt og inngår ikke i beregnet personinntekt dersom samlet årlig gevinst er lavere enn kroner. - For skattytere som hører hjemme i EØS-land, innføres det saldoavskrivninger for driftsmidler som befinner seg midlertidig innenfor norsk beskatningsområde, i stedet for dagens lineære avskrivninger. Dette berører særlig rigger og skip. Svalbardbeskatningen Det gjennomføres enkelte endringer i skattleggingen på Svalbard fra 2008 som samlet gir en lettelse på 3 millioner kroner påløpt i Skattesatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard reduseres fra 12 prosent til 8 prosent for inntekter under 12 G og økes til 22 prosent for inntekter over 12 G. Det særskilte skattefradraget på kroner for inntektsårene 2006 og 2007 videreføres ikke. Enkeltpersonforetak på Svalbard skal ikke lenger beregne personinntekt, men netto overskudd fra virksomheten skattlegges som lønnsinntekt. Skattesatsen for alminnelig inntekt økes fra 10 prosent til 16 prosent, og bunnfradraget i alminnelig inntekt økes fra kroner til kroner. Miljøavgifter Regjeringen ønsker at skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig adferd, og det legges stor vekt på miljø- og energiavgifter. For å dempe veksten i utslippene fra luftfarten foreslås det at CO2-avgiften på mineralolje til bruk i innenriks luftfart økes med 10 øre pr. liter utover prisjustering. Hensynet til likebehandling av forskjellige energibærerere tilsier at elektrisitet og mineralolje bør ilegges en energiavgift på samme nivå. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å øke grunnavgiften på fyringsolje mv. med 40,5 øre pr. liter, slik at avgiften kommer på samme nivå som el-avgiften. Bilavgifter Som varslet i 2007-budsjettet foreslår Regjeringen å miljødifferensiere årsavgiften for Dieselbiler uten partikkelfilter har høyere lokale helse- og miljøskadelige utslipp enn andre biler. Differensieringen gjennomføres ved å redusere årsavgiften med 330 kroner for alle biler, unntatt dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter, som får en økning i årsavgiften på 100 kroner. Regjeringen foreslår også å øke vrakpanten i 2008 til 5000 kroner for eldre, sterkt forurensende dieselkjøretøyer.

18 17 Den eksisterende avgiftsforskjellen mellom autodiesel og bensin kan ikke begrunnes ut fra forskjeller i miljøkostnader mv. knyttet til disse drivstofftypene. Regjeringen foreslår derfor å redusere avgiftsforskjellen ved å øke dieselavgiften med 20 øre pr. liter utover prisjustering. Omleggingen av bilavgiftene vil samlet bidra til å redusere utslipp fra bilparken som skader miljøet og folks helse. Se pressemelding 63/2007). Opprydding i snikskatter Gebyrer fra offentlige tjenester skal ikke være høyere enn kostnadene ved å produsere disse. Regjeringen fortsetter arbeidet med å redusere overprisede gebyrer til kostnadsriktig nivå i budsjettet for Regjeringen foreslår endringer i gebyrer og sektoravgifter tilsvarende et årlig provenytap på 254 millioner kroner. reduseres fra 990 kroner til 450 kroner som er kostnadsdekkende nivå. I tillegg reduseres gebyrene for registrering i Brønnøysund-registrene og gebyrene knyttet til Merkeregisteret for fiskefartøyer. Andre endringer - Beløpsgrensene som gir fritak for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner, økes til hhv kroner (grense for samlede lønnskostnader) og kroner (grense pr. medarbeider). Det foreslås også å øke årlige beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra kroner til kroner. - Enkelte beløpsgrenser videreføres etter vanlig praksis nominelt, herunder det særskilte fradraget i lønnsinntekt (lønnsfradraget), frikortgrensen, fisker- og sjømannsfradraget, reisefradraget og særfradrag for alder og uførhet. - Det innføres fritak for skatt på formue i forskningsinstitutter som mottar basisbevilgninger, og som er organisert som forskningsstiftelser. - Den skjermede delen av aksjeinntektene inkluderes i inntektsgrunnlaget for 80- prosentregelen om begrensning av formuesskatten og skattebegrensningsregelen. - Det innføres skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris fra og med inntektsåret Offentlig ansatte skattlegges for fordelen av fri bolig i utlandet. - Det innføres et årlig avgiftsfritt beløp for arveavgiftspliktige gaver tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden. Fribeløpet skal erstatte arveavgiftslovens avgiftsfrihet for såkalte leilighetsgaver, som er gaver som gis til fødselsdager, jul, bryllup og liknende. - Kostnader til administrasjon av innskuddspensjonsordningen skal ikke lenger regnes inn i innskuddsrammen. Hittil har administrasjonskostnader fortrengt sparing. - Skogfaktoren ved fastsettelse av ligningsverdier av skog reduseres. - Det innføres nye skatteregler for å fastsette brutto leieverdi ved skattlegging av fri bruk av kårbolig. - Det innføres lav sats i grunnavgiften for fyringsolje for treforedlingsindustrien. Departementet legger til grunn at dette, som følge av EØS-avtalens regelverk om

19 18 offentlig støtte, vil være nødvendig når CO2-avgiften for kvotepliktige virksomheter fjernes. - Avgiften på snus og skrå økes med 10 prosent utover normal prisjustering. - Det gjennomføres endringer i det generelle tollpreferansesystemet (Generalized System of Preferences, GSP), som innebærer en lettelse for utviklingsland. - På grunn av nye EØS-regler for bagatellmessig støtte må næringsvirksomhet i tiltakssonen, som tidligere har vært fritatt for el-avgift, betale el-avgift med redusert sats fra 1. januar Proveny- og fordelingsvirkninger Tabell 1 viser anslåtte provenyendringer av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for Tabell 1 Anslåtte provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner Påløpt Bokført Formuesskatten Fjerne aksjerabatten og øke bunnfradraget med kroner til kroner. Øke ligningsverdiene av bolig, fritidsbolig og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk med 10 pst Stramme inn 80-prosentregelen Inntektsskattegrunnlaget for personer Skattlegge nattillegg utover dokumenterte losjiutgifter Øke fradraget for fagforeningskontingent med 450 kroner til kroner Øke tillegget i foreldrefradraget for hvert barn utover det første fra kroner til kroner Innføre skatt på utleie av egen bolig mindre enn halve inntektsåret Innføre nye regler for å fastsette brutto leieverdi ved skattlegging av fordelen av fri kårbolig Innføre skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris Innføre skatt på fordelen av fri bolig for offentlig ansatte i utlandet Andre skatteendringer Innføre ny, skattestimulert pensjonsordning Holde kostnader til innskuddspensjonsordningen utenom innskuddsrammen Innføre årlig avgiftsfritt beløp for arveavgiftspliktige gaver tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp Heve beløpsgrensene for arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner Innføre fritak for skatt på formue i forskningsstiftelser Endringer i svalbardskatt Videreføre nominelle beløpsgrenser og samspillsvirkninger Næringsbeskatningen

20 19 Endre kraftverksbeskatningen Endre reglene for beregning av minimums- og maksimumsgrensene i eiendomsskatten for nye kraftverk Innføre saldoavskrivninger for driftsmidler som er midlertidig innenfor norsk beskatningsområde, og som tilhører skattytere hjemmehørende i EØS-land Skattlegge gevinst ved salg av grunnareal i landbruket kun som alminnelig inntekt dersom samlet årlig gevinst er lavere enn kroner Øke nedre grense i jordbruksfradraget fra kroner til kroner 5. Øke grenser og sats i det særskilte fradraget i inntekt fra skiferproduksjon til samme nivå som for jordbruksfradraget Redusere skogfaktoren ved fastsettelse av ligningsverdier av skog Øke trygdeavgiften for næringsinntekt utenom primærnæringene med 0,3 prosentpoeng til 11,0 pst Miljø- og energiavgifter Fjerne CO2-avgiften for kvotepliktig fastlandsindustri (kvoteplikt innføres) Øke CO2-avgiften for mineralolje til bruk i innenriks luftfart med 10 øre pr. liter Redusere CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten (kvoteplikt innføres) Øke satsen for grunnavgift på fyringsolje til samme nivå som el-avgiften Innføre lav sats i grunnavgiften for fyringsolje for treforedlingsindustrien Oppheve bruk at bagatellmessig støtte for næringsvirksomhet i tiltakssonen, som dermed må betale redusert el-avgift fra 1. januar Bilavgifter Miljødifferensiere årsavgiften Endre reglene for avgiftsfri oppbygging av skadet motorvogn Øke avgiften på diesel med 20 øre pr. liter Sektoravgifter og overprisede gebyrer Redusere passgebyret for voksne fra 990 kroner til 450 kroner Redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene Redusere gebyrene knyttet til Merkeregisteret for fiskefartøyer Endre sektoravgiften knyttet til Kredittilsynet. Bidrag fra tilsynsenhetene Andre avgiftsendringer Øke avgiftssatsen på snus med 10 pst Forbedre GSP-ordningen Merverdiavgiften Innføre 8 pst. merverdiavgift på næringsmessig utleie av hytter NYE SKATTE- OG AVGIFTSENDRINGER I TIDLIGERE VEDTAK MED PROVENYVIRKNING I Vedtak i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2007 og Revidert nasjonalbudsjett Vedtak i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2006 og Revidert nasjonalbudsjett SAMLET PROVENYVIRKNING I

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Budsjettet for 7 Finansminister Kristin Halvorsen. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Revidert nasjonalbudsjett 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen Revidert nasjonalbudsjett 21 Finansminister Sigbjørn Johnsen Internasjonal økonomi tar seg opp BNP-vekst fra samme kvartal året før. Prosent 12 1 8 6 4 2-2 -4 Industriland -6 Framvoksende økonomier -8

Detaljer

St.prp. nr. 1 FOR BUDSJETTÅRET 2008

St.prp. nr. 1 FOR BUDSJETTÅRET 2008 St.prp. nr. 1 (2007 2008) FOR BUDSJETTÅRET 2008 Innhold Omtalt side Utkast til vedtak side 1 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2008... 7 1.1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget... 7

Detaljer

Pressehefte Statsbudsjettet 2007 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2007

Pressehefte Statsbudsjettet 2007 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2007 Pressehefte Statsbudsjettet 2007 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2007 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansminister Sigbjørn Johnsen Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett som skal sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd Den økonomiske politikken virker 105 103 101 Bruttonasjonalprodukt.

Detaljer

Pressemelding. Skattelettelser for omstilling og vekst. Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059

Pressemelding. Skattelettelser for omstilling og vekst. Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059 Pressemelding Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059 Skattelettelser for omstilling og vekst Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2016

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Pressehefte Statsbudsjettet 2009 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2009

Pressehefte Statsbudsjettet 2009 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2009 Pressehefte Statsbudsjettet 2009 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2009 1 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2006

Revidert nasjonalbudsjett 2006 Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 1 2 Finansdepartementet Vi er privilegerte! 6 5 4 3 2 1 Luxembourg USA Norge Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2006.

Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2006. 3 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2006. Budsjettportalen www.statsbudsjettet.dep.no inneholder informasjon fra alle

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert budsjett for 2004. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert budsjett for 2004 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Hva har skjedd siden Nasjonalbudsjettet 2004? Veksten internasjonalt har tatt seg opp Rekordlavt norsk rentenivå Økt optimisme blant bedriftene

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Statsbudsjettet for 2004

Statsbudsjettet for 2004 Statsbudsjettet for 24 Finansminister Per-Kristian Foss 8. oktober 23 Den økonomiske politikken gir resultater Rentene har gått ned Kronekursen har svekket seg 115 11 15 Rente og kronekurs Styringsrente

Detaljer

Budsjett 2011. Nøkkeltall for norsk økonomi Hovedtall i statsbudsjettet Skatte- og avgiftssatser

Budsjett 2011. Nøkkeltall for norsk økonomi Hovedtall i statsbudsjettet Skatte- og avgiftssatser Budsjett 2011 Nøkkeltall for norsk økonomi Hovedtall i statsbudsjettet Skatte- og avgiftssatser Hovedtall i statsbudsjettet og Statens petroleumsfond utenom lånetransaksjoner i 2010 og 2011 (Millioner

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Endringer i pensjonsskattereglene

Endringer i pensjonsskattereglene 1 Endringer i pensjonsskattereglene Bakgrunn for forslag til skatteendringer Pensjonsreformen trer i kraft fra 211 Dette krever endringer i pensjonsskattereglene 2 Store utfordringer knyttet til en aldrende

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon #budsjett2014 Hovedformål med endringene i budsjettet Følge opp Sundvolden-plattformen ved å: redusere skatte- og avgiftsnivået vri offentlige utgifter mot kunnskap

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Budsjett nøkkeltall for norsk økonomi hovedtall i statsbudsjettet skatte- og avgiftssatser

Budsjett nøkkeltall for norsk økonomi hovedtall i statsbudsjettet skatte- og avgiftssatser Budsjett 2008 nøkkeltall for norsk økonomi hovedtall i statsbudsjettet skatte- og avgiftssatser Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond utenom lånetransaksjoner i 2007 og 2008 (Millioner kroner)

Detaljer

Budsjett 2006. nøkkeltall for norsk økonomi hovedtall i statsbudsjettet skatte- og avgiftssatser

Budsjett 2006. nøkkeltall for norsk økonomi hovedtall i statsbudsjettet skatte- og avgiftssatser Budsjett 2006 nøkkeltall for norsk økonomi hovedtall i statsbudsjettet skatte- og avgiftssatser Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond - Utland utenom lånetransaksjoner i 2005 og 2006 (Milliarder

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2010.

Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2010. Pressehefte Statsbudsjettet 2010 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2010 1 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Endringer i statsbudsjettet for 2006

Endringer i statsbudsjettet for 2006 Pressehefte Endringer i statsbudsjettet for 26 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 26 3 Innhold Dette presseheftet inneholder

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

St.prp. nr. 1. Skatte-, avgifts- og tollvedtak (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009

St.prp. nr. 1. Skatte-, avgifts- og tollvedtak (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009 St.prp. nr. 1 (2008 2009) FOR BUDSJETTÅRET 2009 Innhold Omtalt side Utkast til vedtak side 1 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2009... 7 1.1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget... 7

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Budsjettet for 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 7. oktober 2008

Budsjettet for 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 7. oktober 2008 Budsjettet for 2009 Finansminister Kristin Halvorsen 7. oktober 2008 Internasjonal økonomi bremses av betydelig uro i finansmarkedene Aksjekursutviklingen. Indeks for Verdens børser. Januar 2003=100 Vel

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Statsbudsjettet 2015 Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Satser, innslagspunkter og fradrag Satser 2015 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1 million kroner til 1,2

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

LITT OM FORMUESKATTEN

LITT OM FORMUESKATTEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/12 LITT OM FORMUESKATTEN 1. Gjelder personers formue og ikke bedriftenes 2. Mye eller lite? 3. Fordeling av skattebyrden 4. Synkende

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN 1 GOL04.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget

Detaljer

Flertallsregjeringens forslag til budsjett for 2006. Finansminister Kristin Halvorsen

Flertallsregjeringens forslag til budsjett for 2006. Finansminister Kristin Halvorsen Flertallsregjeringens forslag til budsjett for 26 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Budsjettendringer for økt velferd og bedre fordeling Økte overføringer til kommunene Mer til barnefamiliene Et mer rettferdig

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Nyhetsbrev nr 4 / 2006 6. oktober 2006 Statsbudsjettet for 2007 Finansdepartementet: Skattenivået tilbake til 2004-nivå Skatter og avgifter økes med om lag 2 milliarder kroner påløpt i 2007. Dermed er

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

St.prp. nr. 1. Skatte-, avgifts- og tollvedtak (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007

St.prp. nr. 1. Skatte-, avgifts- og tollvedtak (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007 St.prp. nr. 1 (2006 2007) FOR BUDSJETTÅRET 2007 Innhold Omtalt side Utkast til vedtak side 1 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2007... 7 1.1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget... 7

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

St.prp. nr. 1. Skatte-, avgifts- og tollvedtak (2001 2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002

St.prp. nr. 1. Skatte-, avgifts- og tollvedtak (2001 2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002 St.prp. nr. 1 (2001 2002) FOR BUDSJETTERMINEN 2002 2 St.prp. nr. 1 2001 2002 2001 2002 St.prp. nr. 1 3 Innhold Omtalt side 1. Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2002... 7 1.1 Innledning...

Detaljer

Prop. 1 S. Skatte-, avgifts- og tollvedtak. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010

Prop. 1 S. Skatte-, avgifts- og tollvedtak. (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010 Prop. 1 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010 Prop. 1 S (2009 2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2010

Detaljer

Finansdepartementet. St.meld. nr. 2 (2006 2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007

Finansdepartementet. St.meld. nr. 2 (2006 2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 Finansdepartementet St.meld. nr. 2 (26 27) Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi.... 5 2 De økonomiske utsiktene...... 12 2.1 Norsk økonomi.................

Detaljer

Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG

Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG Honne 5.nov.2008 Statsbudsjettet 2009 - endringer med betydning for skogbruket Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG Hovedpunkter Generelle satser Formuesverdier Arveavgift LUF-midler Generelle

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

INNHOLD. Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2005: Sterk vekst i norsk økonomi sysselsettingen øker Side 4

INNHOLD. Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2005: Sterk vekst i norsk økonomi sysselsettingen øker Side 4 Side 3 INNHOLD Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2005: Sterk vekst i norsk økonomi sysselsettingen øker Side 4 Endringer på utgiftssiden i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 Side

Detaljer

Finansdepartementet. St.meld. nr. 1 (2006 2007) Nasjonalbudsjettet 2007

Finansdepartementet. St.meld. nr. 1 (2006 2007) Nasjonalbudsjettet 2007 Finansdepartementet St.meld. nr. 1 (2006 2007) Innhold 1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi................. 5 2 De økonomiske utsiktene...... 16 2.1 Hovedtrekk ved

Detaljer

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %.

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %. Nyhetsbrev skatt Statsbudsjettet for 2016 Regjering har lagt frem sitt forslag til skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet for 2016, samt stortingsmeldingen om ny skattereform som følger opp forslagene

Detaljer

Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2004.

Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2004. Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2004. Alle budsjettdokumentene vil også foreligge som pdf-filer på CD-ROM. Informasjonskontoret

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 25 Inntekt og skatt for svirksomhet Arild Langseth og Gunnar Claus 3. Inntekt og skatt for svirksomhet I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for svirksomhet,

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

St.meld. nr. 1 (2005 2006) Nasjonalbudsjettet 2006

St.meld. nr. 1 (2005 2006) Nasjonalbudsjettet 2006 St.meld. nr. 1 (25 26) Finansdepartementet St.meld. nr. 1 (25 26) Innhold 1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi................. 5 2 De økonomiske utsiktene...... 16

Detaljer

INNHOLD. Revidert nasjonalbudsjett på internett: http://www.statsbudsjettet.dep.no http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin.html?

INNHOLD. Revidert nasjonalbudsjett på internett: http://www.statsbudsjettet.dep.no http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin.html? Pressehefte Revidert budsjett 2007 Heftet inneholder pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 2007 INNHOLD Nye hovedtall i det reviderte

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss

Revidert nasjonalbudsjett 2005. Finansminister Per-Kristian Foss Revidert nasjonalbudsjett 25 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Fortsatt sterk vekst i norsk økonomi Veksten klart over trendveksten i både 24 og 25 Økt optimisme i næringslivet BNP for Fastlands-Norge

Detaljer

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk Erik Fjærli og Aud Walseth 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk I dette kapittelet gir vi en framstilling av hovedtrekkene ved skatter og overføringer i Norge, sett i internasjonalt

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Endret skattlegging av pensjonister Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Høringsnotat Finansdepartementet 3. mars Høringsfrist 3. mai endret skattebegrensningsregel for pensjonister økt

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Statsbudsjettseminar 2011

Statsbudsjettseminar 2011 Statsbudsjettseminar 2011 HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI 6. oktober 2011 Plan Handlingsregelen Norge i verden Handlingsrommet fremover Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken Under

Detaljer

Revidert budsjett 2004 Pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 2004

Revidert budsjett 2004 Pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 2004 Pressehefte Revidert budsjett 2004 Pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 2004 3 INNHOLD Økt vekst i norsk økonomi bedring i arbeidsmarkedet

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 2009

Revidert nasjonalbudsjett 2009. Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 2009 Revidert nasjonalbudsjett 9 Finansminister Kristin Halvorsen 15. mai 9 Etter store problemer i finansmarkedene i fjor høst er det nå tegn til noe mer stabile forhold Risikopåslag i pengemarkedet målt ved

Detaljer

Pressehefte Statsbudsjettet 2014 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2014

Pressehefte Statsbudsjettet 2014 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2014 Pressehefte Statsbudsjettet 2014 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2014 Pressehefte Statsbudsjettet 2014 Pressemeldinger fra

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2007 2008)

St.prp. nr. 1 (2007 2008) St.prp. nr. 1 (27 28) FOR BUDSJETTÅRET 28 Innhold 1 Hovedtrekk i finanspolitikken. 7 3.9 Barne- og likestillings 1.1 Den økonomiske politikken... 7 departementet... 44 1.2 Budsjettpolitikken... 8 3.1

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks valutatransaksjoner NR. 1 2016 MARIE NORUM LERBAK, KRISTIAN TAFJORD OG MARIT ØWRE-JOHNSEN Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan

Detaljer

Budsjett 2014. Nøkkeltall for norsk økonomi Hovedtall i statsbudsjettet Skatte- og avgiftssatser

Budsjett 2014. Nøkkeltall for norsk økonomi Hovedtall i statsbudsjettet Skatte- og avgiftssatser Budsjett 2014 Nøkkeltall for norsk økonomi Hovedtall i statsbudsjettet Skatte- og avgiftssatser 1 Finansminister Siv Jensen Statsbudsjettet Regjeringen Stoltenberg II sitt forslag til statsbudsjett for

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Bilavgifter i endring

Bilavgifter i endring Bilavgifter i endring Hva betyr økt usikkerhet for forhandler og importør? NBF frokostmøte 12. juni 2014 Eilert Molstad DNB Finans eilert.molstad@dnb.no Hva er politiske signaler, hva er usikkert og hva

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer

Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer Statsbudsjettet 2016 forslag til skatte- og avgiftsendringer Regjeringen Solberg la i dag frem statsbudsjettet for 2016. I dette nyhetsbrevet har vi sammenfattet de viktigste forslagene til endringer på

Detaljer