Markedet og økonomien i 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Markedet og økonomien i 2014"

Transkript

1 Markedet og økonomien i 214 Det er sannsynligvis riktig at 214 ble et vendepunkt til det verre for norsk økonomi. Men det er også riktig at det bare bød på en forsiktig nedjustering av optimismen. Spørsmålet er hvordan begge deler kan være korrekt. Med norske øyne ble 214 et begivenhetsrikt år. Oljeprisen ble nesten halvert. Lakseeksporten møtte russisk bråstopp, som gjengjeldelse for vestlige sanksjoner. Den norske kronen falt så mye at man ved årsslutt måtte ut med 22 prosent mer for en amerikansk dollar eller nesten 34 prosent mer om vi også regner inn fallet året før. På rentesiden var det ikke mindre spennende. Den svenske riksbanken kuttet styringsrenten til null prosent. Den europeiske sentralbanken reduserte sin innskuddsrente til minus,2 prosent. Og tyske statsobligasjoner, tradisjonelt regnet som en trygg havn, belønnet sine forsiktige investorer med en avkastning på omtrent 14 prosent i euro. For investorer med basis i norske kroner ville gevinsten ha blitt rundt 23 prosent. I den makroøkonomiske oppsummeringen ser det mindre dramatisk ut: Globalt BNP vokste reelt med 3,3 prosent, på linje med de to foregående årene. Vår hjemlige BNP-vekst krøp opp i henholds vis 2,2 prosent totalt og 2,3 prosent for fastlandsøkonomien. Norsk sårbarhet Fallet i oljeprisen handler ikke primært om oljens plass i verdensøkonomien. Det handler om prisfølsomhet. I tredje kvartal 214 var etterspørselen etter olje godt og vel, prosent høyere enn i tredje kvartal året før, og i fjerde kvartal hadde veksten økt til,9 prosent. Problemet var at tilbudet av olje hadde økt med 2,3 og 2,9 prosent i de samme tidsrommene. På kort sikt er det sjelden noe skarpt samsvar mellom tilbud og etterspørsel i oljemarkedet. Men her spilte også forventningene en viktig rolle. På begge punkter hadde nemlig markedet tatt feil. Både Europa og Kina etterspurte mindre olje enn ventet, og høyere produksjon i USA gav sterkere tilbudsvekst enn markedet hadde lagt til grunn. I juni, rett før oljeprisen begynte å stupe, ble det produsert nesten 2 prosent mer amerikansk olje enn samme måned året før. Da så mange at revolusjonen i skiferolje var enda mer omfattende enn tidligere antatt. Når så OPEC unnlot å kutte produksjonen, var det lite som kunne bringe oljeprisen opp på de siste års nivåer. Aksjemarkedets sammenfatning, en kompleks meningsmåling der et utall aktører tilkjennegir sitt syn med kapital de eier eller råder over, var tilsvarende sindig. Både globalt og i Norge fikk den gjennomsnittlige aksjeinvestoren en avkastning i størrelsesorden fem prosent. Prisingen i aksjemarkedet er ikke vesentlig endret det siste året. Det betyr på ingen måte at spenningen har fortatt seg. I løpet av forholdsvis få måneder fikk dermed norsk økonomi en markant endring i sine rammebetingelser. Valutamarkedet reagerte momentant. Bare i siste kvartal steg konkurransekursindeksen (kronen svekket seg) med 9, prosent, og ved årsslutt var norske kroner betydelig mindre verdt overfor sentrale valutaer som dollar og euro. Hva betyr dette for norsk økonomi? Veien til et gjennomsnittlig børsår Global vekst nesten uendret Gjennomsnitt Hovedindeksen på Oslo Børs (reindeksert) Verdensindeksen i lokal valuta (reindeksert) Kilde: Oslo Børs, MSCI Prosentvis vekst i globalt BNP. Kilde: IMF Markedet og økonomien 214 Pareto

2 Priser, marginer og modeller Der utstedes ingen premie for å konstatere at oljerelaterte næringer vil tape på dette, mens andre konkurranseutsatte næringer vil dra en viss fordel av den stimulans som verdensøkonomien får. The Economist skriver at et prisfall på 4 dollar fatet vil gi en typisk amerikansk bilist omtrent 8 dollar mer å rutte med i året. For Norge vil likevel den første effekten overskygge den andre. Veksten vil falle. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil den store knekken komme allerede i 21. I deres anslag blir fastlandsveksten godt og vel halvert i 21, til 1,1 prosent, før den dobler seg igjen til 2,2 prosent i 216 og 2,4 prosent i 217. Det er riktig at både markedet og politikken vil bidra til å lette omstillingen. Ikke minst kronesvekkelsen er kjærkommen for konkurranseutsatte næringer. Likeledes er det riktig at store utbygginger på norsk sokkel vil bidra til å opprettholde en god del aktivitet de nærmeste årene. Men vi er ikke overbevist om at den underliggende modellen i tilstrekkelig monn reflekterer effekten av endrede prisforutsetninger. Høye priser og gode marginer hos en rekke underleverandører har vært en viktig kanal for å spre impulsene fra oljesektoren til fastlandsøkonomien. Lønnsnivået har holdt seg mye høyere i olje- og gassutvinning enn i alle andre sektorer, men her er ingen tette skott. Mang en leverandør har levd godt på denne næringen, med solide resultater og innholdsrike lønningsposer. Tilbake på gamle høyder des.72 des.79 des.86 des.93 des. des.7 des.14 Amerikansk oljeproduksjon i tusen fat pr. dag. Kilde: US Energy Information Administration Disse leverandørene utgjør ingen klart definert bransje, hverken i regnskapsstatistikken eller i lønnsstatistikken, slik at spredningen av impulser fra oljesektoren ikke er så lett å avlese. En rent statistisk definisjon er da også en umulig oppgave. For hva er egentlig en oljerelatert bedrift? Pareto-gruppen er selv et interessant eksempel. Gruppen henter en betydelig del av sine inntekter fra virksomhet som direkte eller indirekte er relatert til oljeutvinning både hjemme og ute. Når det er livlig aktivitet og god inntjening i denne type selskaper, blir det En brå vending des des des des. 31.des.1 31.des.2 31.des.3 31.des.4 31.des. 31.des.6 31.des.7 31.des.8 31.des.9 31.des.1 31.des des des des.14 Oljeprisen (Brent Blend i US dollar pr. fat); 214 i orange. Kilde: Pareto Securities Markedet og økonomien 214 Pareto

3 mer å gjøre og høyere inntekter for Pareto og selskapets ansatte med de ringvirkninger dette gir. Men du finner ikke Pareto i noen oversikt over petroleumsrelaterte næringer. Ringvirkninger og svinesyklus I 214 var det lite som tydet på noen videre konjunkturoppgang for petroleumsrelaterte næringer. Allerede ved inngangen til året var det et betydelig press for kostnadskutt og lavere priser, og med oljeprisfallet er dette blitt akutt. Nå er impulsene fra oljevirksomheten av den skrinne sorten. Aksjemarkedet demonstrerte effekten til fulle: Fra toppen i slutten av juni 214 falt energiindeksen på Oslo Børs med mer enn en tredjedel. Og offshorenæringen slapp slett ikke billigere unna enn de få oljeselskapene på listen. Mer spennende er likevel de langsiktige ringvirkningene. I årsrapporten for to år siden presenterte Pareto en analyse av oljesektorens ringvirkninger for fastlandsøkonomien. Vi viste da hvordan forskjeller i veksttakten mellom svensk økonomi og norsk fastlandsøkonomi var tydelig forbundet med endringer i oljeprisen seks kvartaler tidligere. Oppdaterte beregninger (se graf) viser at sammenhengen bare er blitt enda tettere. Med et slikt forløp vil den sterkeste effekten først komme mot slutten av dette året og starten på neste år. Så får vi se om lave oljeinvesteringer kanskje for lave bidrar til en ny boom for oljeservicebedriftene. Svinesykler er ikke forbeholdt landbruket. Merk at oljeprisen i denne beregningen er målt i norske kroner. Svakere norsk krone bidrar slik sett til å dempe effekten. Hvor lenge kronekursen vil holde seg på slike nivåer, er en annen sak. Dels har vi ikke lenger den samme immuniseringen av oljeinntektene, nå som mindre sluses ut i oljefondet, dels er fortsatt kronekursen følsom for renteforskjeller. Enda mer manipulerte renter Både korte og lange renter falt i løpet av 214. Pengemarkedsrenten (tre mnd. NIBOR) falt fra 1,69 % til 1,48 %, mens renten på tiårige norske statsobligasjoner ble redusert fra 3,4 % til 1,61 %. Utenfor våre grenser var forløpet enda mer dramatisk, med styringsrenter som flere steder var i ferd med å krype under null. Denne litt pussige konstellasjonen er den logiske konsekvensen av en situasjon der myndighetene i de aller fleste utviklede land ikke har anledning til å stimulere sine økonomier gjennom finans politikken, og som derfor gjør det beste eller meste ut av de pengepolitiske verktøy de har til rådighet. Dette inkluderer en nyvinning, såkalt kvantitative lettelser, der sentralbankene foretar storstilte kjøp av statsobligasjoner og lignende lån i annen håndsmarkedet. Dermed faller rentenivået på disse lånene, typisk mer langsiktige papirer, mens selgerne tilføres likviditet og banksystemet får økte reserver i form av krav på sentralbankene. Om disse reservene brukes til å øke bankenes utlån, vil pengemengden øke. Effekten er omdiskutert, ikke minst på lang sikt, og selv på kort Oljefyring på fastlandet Svært ulik lønnsevne Olje- /gassutvinning Finans Tekniske tjenester 3 16 Verft og verksted Øvrig industri 1 Oljepris i NOK/tonn halvannet år før (v. akse) Fastlands-BNP vs. Sverige, indeks Q1 3 = 1 (h. akse) 1 98 Offentlig sektor 96 Hotell og restaurant Q1.3 Q1. Q1.7 Q1.9 Q1.11 Q Kilde: Pareto, SCB, SSB Lønn per årsverk etter næring i tusen kroner Kilde: SSB / Norges Bank Markedet og økonomien 214 Pareto

4 sikt er det noen paradoksale bivirkninger. For eksempel er pensjonsbyrden blitt tyngre i en lang rekke selskaper med ytelsespensjon. Problemet rammer også brorparten av norske kommuner, som fra før sliter med tung pensjonsgjeld, samt for den saks skyld mange dypt forgjeldede stater. Det skyldes imidlertid at den umiddelbare effekten på rentenivået er den ønskede: Rentenivået er presset ned, også i den lange enden. Dermed er det på tide å nyansere den gjengse oppfatningen av rentemarkedet. I grove trekk har det jo vært slik at myndighetene setter de korte rentene og markedet de lange rentene som er en funksjon av prisen på obligasjoner. Så enkelt er det altså ikke. Ikke nå lenger. Mange bekymrer seg for utfallet av dette storstilte eksperimentet, der vi ikke har historiske erfaringer å trekke på. En så massiv inngripen i markedet kan ha konsekvenser vi ikke klarer å forutse. Men kan en investering være risikofri når den gir så høy avkastning? Naturligvis ikke. Renterisiko kan man ikke gardere seg mot i langsiktige statsobligasjoner. Den solide avkastningen skyldes i det alt vesentlige et fallende rentenivå; kursen steg med godt over 12 prosent. Sunn fornuft tilsier at disse papirene fort vekk kan falle med 12 prosent isteden, og her er det faglig dekning for den sunne fornuften slik det ofte er. Skulle rentenivået stige isteden, er det dessverre grunn til å vente et tilsvarende kursfall. Og ikke bare det. Saken er at renterisikoen har steget de siste årene. I 27 kunne man for eksempel kjøpe tiårige tyske statsobligasjoner med en rentefølsomhet på omtrent åtte prosent. På litt enklere norsk betød dette at en renteøkning på ett prosentpoeng ville ha redusert verdien av obligasjonene med åtte prosent, eller mer presist 8,7 prosent. Men to virkninger burde egentlig være svært så åpenbare. Stigende, usynlig renterisiko Hvem skulle ha trodd at tyske statsobligasjoner ble en av de mest lønnsomme aktivaklassene i 214? Med minimale kupongrenter og null usikkerhet om tilbakebetaling? I august 21 var det tilsvarende forholdstallet oppe i 8,89, og rett etter utløpet av 214 hadde det nesten nådd 9,76. Nå vil altså en tilsvarende renteøkning utløse et kursfall på nærmere 1 prosent. På samme måte har renterisikoen økt i hele vårt finansielle omland. Målt over en lengre periode, og for lengre løpetider, har økningen vært enda større. Faktum er at tiårige statsobligasjoner gav en total avkastning på over 14 prosent. Ikke dårlig for en type aktiva som normalt regnes som noe av det sikreste man kan investere i. Også her får vi altså paradoksale bivirkninger av det offentliges inngripen: Jo mer myndighetene forsøker å presse rentenivået ned, desto mer øker de renterisikoen. En eneste lang... opptur? Stigende renterisiko 16 1, år 1 år 9,8 9,6 9,4 9,2 9, 8,8 8,6 8,4 8,2 8, Mai.7 Aug.1 Sept.14 Jan.1 Effektiv rente på norske statsobligasjoner i prosent, for to ulike løpetider. Kilde: Norges Bank Modifisert durasjon, tyske tiårige statsobligasjoner. Kilde: Pareto Securities Markedet og økonomien 214 Pareto

5 Gjeldsmesterskap En like påregnelig virkning av de lave rentene er at opplåningen øker. Forgjeldede stater får mindre behov for å dempe låneopptaket gjennom strammere budsjetter, og forbrukere verden over reagerer omtrent slik vi kan vente. Etter elleve måneder av fjoråret kunne avisen The Wall Street Journal rapportere at nesten fire av ti lån for biler, kredittkort og personlig forbruk i USA gikk til subprime kunder. Ordet tør vekke en viss gjenkjennelse for alle som har finanskrisen i friskt minne. Her hjemme er det tydelige tegn til at boligkjøperne har benyttet lavere renter til å øke opplåningen uten å øke belastningen fra gjeldsbetjening. Sett over noen år har boligmarkedets P/E, forholdet mellom boligpriser og leiepriser, økt betraktelig. Mange spenner rett og slett buen så høyt de kan, og når lavere renter gir litt slakkere streng, spenner de buen enda høyere. Også slik bygges risiko. 214 i et nøtteskall OSEBX +, % S&P return +13,7 % MSCI World net (USD) +4,9 % 3 mnd NIBOR fra 1,69 til 1,48% 1 år norsk stat fra 3,4 til 1,61 % Aksjeomsetning Oslo Børs (verdi) +32,4 % Brent Blend fra USD 11,8 til USD 7,33 USD/NOK fra 6,8 til 7,43 EUR/NOK fra 8,38 til 9,4 BNP-vekst globalt 3,3 % BNP-vekst Norge 2,2 % BNP-vekst Fastlands-Norge 2,3 % Kilder: Oslo Børs, S&P Dow Jones Indices, MSCI, Norges Bank, FactSet, IMF, SSB, Pareto. Kanskje myndighetene selv kommer til å utløse denne risikoen, gjennom den lenge varslede og ventede omleggingen av skattesystemet? Her kan forsiktighet komme til å virke mot sin hensikt: Jo lenger de nøler med omleggingen, desto større fallhøyde risikerer de å bygge opp. Fornuftig risiko? En klassisk effekt av lavere renter er økt interesse for mer risikable aktiva, gjennom lavere alternativkostnad og lavere sats for diskontering av fremtidige kontantstrømmer. Slik burde det stimulere til mer finansiell sparing, mer fornuftig risikotagning. Aksjene i den kinesiske internettkjempen Alibaba er kanskje ikke det beste eksemplet på fornuftig risiko, men markedet tok i hvert fall vel imot den rekordstore børsnoteringen i september 214. Da selskapets aksjer ble tatt opp til notering, nådde børsverdien nesten 23 milliarder dollar. I det norske markedet kan følgende eksempel være en interessant illustrasjon: På elleve år har norske personkunder økt sin Det var en gang... Fortsatt tørt Global inflasjon i prosent. Kilde IMF o Total omsetning av aksjer, egenkapitalbevis og ETF på Oslo Børs i milliarder kroner. Kilde: Oslo Børs Markedet og økonomien 214 Pareto

6 samlede aksjefondskapital med nærmere 1 milliarder kroner, inkludert pensjonsmidler med fondsvalg. Før du leser videre hvordan ville du tro at denne økningen fordelte seg på henholdvis avkastning og nettotegning? Vel: Alt, absolutt alt og litt til, er avkastning. Den akkumulerte nettotegningen er negativ. Vi kan tilføye at norske husholdninger i samme periode har økt sin bruttogjeld med over 1.6 milliarder kroner. De har altså vist investeringsvilje så det holder. De har bare satt rubbel og bit i boliger, ikke i eierskap i næringslivet. Fondsstatistikken for 214 viser ingen tegn til trendvending. Netto ble det innløst norskregistrerte aksjefond for nesten 1 milliarder kroner, mens godt og vel 12 milliarder fant veien inn i rentefond. To måneder forbi årsskiftet kan imidlertid Verdipapirfondenes forening melde at nordmenns nettotegning i aksjefond og kombinasjonsfond er den høyeste siden 26. Så gjelder det bare at de viser sin langsiktighet hvis veien skulle bli mer humpete. Stadig høyere bolig-p/e Dyrere boliger, billigere aksjer P/E boligmarkedet P/E hovedindeksen K1 2K4 28K3 211K2 214K1 Kilde: Pareto, Norges Bank, SSB Kilde: Pareto, Norges Bank, SSB, FactSet A tale of two markets To fondsmarkeder OSEBX OSESX Rentefond Aksjefond Småaksjer har mistet enda mer terreng. Reindeksert, 26 = 1. Kilde: Oslo Børs/Pareto Akkumulert nettotegning i milliarder kroner i det norske verdipapirfondsmarkedet. Kilde: VFF Markedet og økonomien 214 Pareto

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Markedet og økonomien i 2013

Markedet og økonomien i 2013 Markedet og økonomien i 213 Globalt ble vekstanslagene nedjustert. I Norge kom stadig sterkere advarsler om at de gode tidene var over. Og aksjemarkedet steg til nye toppnoteringer. 213 var et helt vanlig

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 01/14. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 01/14 Markedskommentar Starten på det nye året har ikke bydd på de helt store store overraskelsene, utover en litt slapp børs åpning her hjemme. Etter en sterk avslutning i 2013 korrigerer

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september.

Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Månedsrapport 9/14 Rentemøtet i Norges Bank i fokus Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Ved forrige rentemøte, 19. juni, kommenterte Sentralbanken at

Detaljer

Markedet og økonomien i 2015

Markedet og økonomien i 2015 Markedet og økonomien i 215 Oljeprisen falt videre. Oljeinvesteringene falt. BNP-veksten falt. Den globale BNP- veksten falt. Estimatene ble nedjustert. Og avkastningen i aksjemarkedet? Fra helt grei til

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

MAKRORAPPORT DESEMBER 2014

MAKRORAPPORT DESEMBER 2014 MAKRORAPPORT DESEMBER 2014 Det har vært en høst hvor fallet i oljeprisen har preget både Oslo Børs og de internasjonale aksjemarkedene. Økt tilbud av olje i markedet har presset ned prisforventningene

Detaljer

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 11/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 11/13 Markedskommentar Etter omfattende budsjett rot i USA ser det ut til at de landet på beina også denne gang. Det ser ikke ut til at markedene tok nevneverdig skade av alt oppstyret rundt

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

Makrokommentar. August 2014

Makrokommentar. August 2014 Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet

Detaljer

Markedet for. Pressekonferanse 21. januar 2008

Markedet for. Pressekonferanse 21. januar 2008 Markedet for verdipapirfond 2008 Pressekonferanse 21. januar 2008 Overblikk 2008 Samlet nettotegning på -23,8 mrd. kroner, hvorav aksjefond -8,3 83mrd. kr. obligasjonsfond 1,6 mrd. kr. pengemarkedsfond

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Månedsrapport 10/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 10/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 10/13 Markedskommentar September måned ble sterkt preget av BNP tallene som ble sluppet i slutten av august. Den kvartalsvise BNP veksten ble 0,8 % mot markedets forventning på 1,0 %. Dette

Detaljer

Uke 25 2012. Uken som gikk Solid oppgang! 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0

Uke 25 2012. Uken som gikk Solid oppgang! 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 OSEBX indeks Uke Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks 391,71 Endring sist uke 1,1 % Endring i år 1,7 % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.) 3,1 Gjsn. P/E (basert på estimat) 9,9 Siste % sist uke

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 12 Desember 2012 Nøkkeltall 31 desember 2012 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015 Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015 Blandet i mars SKAGEN Avkastning hadde en moderat positiv avkastning på 0,1 prosent i mars. Indeksen falt med 0,3 prosentpoeng i samme periode. Det var en blandet

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport april 2015

Skagen Avkastning Statusrapport april 2015 Skagen Avkastning Statusrapport april 2015 En svakere måned SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med et fall i fondskursen på 0,1 prosent. Indeksen økte med 0,1 prosentpoeng i samme periode. Det var svak

Detaljer

Uke 24 2012. Uken som gikk Solid oppgang! 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0

Uke 24 2012. Uken som gikk Solid oppgang! 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 OSEBX indeks Uke 1 Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks 7, Endring sist uke,9 % Endring i år, % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.),1 Gjsn. P/E (basert på estimat) 9,7 Siste % sist uke % YTD FTSE

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 Utsikter til enda mer lettelser SKAGEN Avkastning økte med 0,16 prosentpoeng i oktober. Indeksen falt med 0,27 prosentpoeng i samme periode. De utenlandske

Detaljer

Månedens Holberggraf November 2008

Månedens Holberggraf November 2008 Månedens Holberggraf November 28 Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut e r s EcoWin Makroøkonomiske nøkkeltall Norge Arbeidsledighet antall tusen

Detaljer

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013

Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Wall Street styrer utviklingen på Oslo Børs 28.02.2013 side 2 og veksten er avgjørende for børsutviklingen

Detaljer

Snart 4 år med kursoppgang hva nå?

Snart 4 år med kursoppgang hva nå? Snart 4 år med kursoppgang hva nå? Stavanger 15. november 2006 Investeringsdirektør Jarl Ulvin Investeringsstil ODIN er indeksuavhengige Vi investerer i selskaper fordi vi mener de er gode, undervurderte

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Rentene opp mot slutten av året Desember var en travel måned for flere sentralbanker Den europeiske sentralbanken satte ned styringsrenten med 0,1 prosentpoeng

Detaljer

Markedet for verdipapirfond. 1. halvår 2013. Pressekonferanse. Verdipapirfondenes forening 11. juli 2013. Administrerende direktør Lasse Ruud

Markedet for verdipapirfond. 1. halvår 2013. Pressekonferanse. Verdipapirfondenes forening 11. juli 2013. Administrerende direktør Lasse Ruud Markedet for verdipapirfond 1. halvår 213 Pressekonferanse Verdipapirfondenes forening 11. juli 213 Administrerende direktør Lasse Ruud Totalmarkedet for verdipapirfond første halvår 213 Relativ høy nettotegning

Detaljer

Uke 35 2012. Uken som gikk Børsen falt tilbake

Uke 35 2012. Uken som gikk Børsen falt tilbake OSEBX indeks Uke 1 Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks 1,1 Endring sist uke -1, % Endring i år 1,1 % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.),1 Gjsn. P/E (basert på estimat) 11,9 Siste % sist uke %

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 TIDSÅNDEN NORCAPs investeringsråd Klikk her for å lese mer» Utvikling sist måned og hittil i 2015 Klikk her for å lese mer» Råvarer - det som går ned, kommer ikke alltid opp

Detaljer

Månedsrapport 09/13. Markedskommentar

Månedsrapport 09/13. Markedskommentar Månedsrapport 09/13 Markedskommentar Utgangen av sommeren har resultert i en volatil måned nesten i samtlige markeder. Gjennom en laber sommer med lite nyheter starter vi høsten med dårlige BnP tall fra

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 13 Januar 2013 Nøkkeltall 31. januar 2013 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

T O T A L L E V E R A N D Ø R A V F I N A N S I E L L E T J E N E S T E R

T O T A L L E V E R A N D Ø R A V F I N A N S I E L L E T J E N E S T E R T O T A L L E V E R A N D Ø R A V F I N A N S I E L L E T J E N E S T E R Investeringsrådgivning Kapitalforvaltning Regnskapstjenester Det beste fra norske og internasjonale finanshus og forvaltere samlet

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Arbeidsledighet i % Ingen olje - smurt «dipp» i rentefastsettelsen

Arbeidsledighet i % Ingen olje - smurt «dipp» i rentefastsettelsen Ingen olje - smurt «dipp» i rentefastsettelsen Det sterke fokuset på nedgang og innstramning i oljesektoren har ikke påvirket nivået i rentefastsettelsen til Norges Bank. Styringsrenten ble 3. oktober

Detaljer

Markedsrapport SR-Utbytte Mars 2016

Markedsrapport SR-Utbytte Mars 2016 Markedsrapport SR-Utbytte Mars 2016 Kort om fondet Historisk avkastning siste 12 måneder SR-Utbytte passer for deg som vil ha en portefølje med verdiutvikling som i aksjemarkedet. Vi investerer i utvalgte

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Det internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterer sine vekstanslag for 2003

Det internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterer sine vekstanslag for 2003 Det internasjonale pengefondet (IMF) nedjusterer sine vekstanslag for 2003 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 BNP (brutto nasjonalprodukt) i OECD årlig vekst (%) MAKRO 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Solid oppgang på Oslo Børs gav årsbeste

Solid oppgang på Oslo Børs gav årsbeste OSEBX indeks Uke 7 1 11 11 11 11 Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks, Endring sist uke,1 % Endring i år 1, % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.),7 Gjsn. P/E (basert på estimat) 11,7 Siste % sist

Detaljer

Månedsrapport 7/13. Markedskommentar

Månedsrapport 7/13. Markedskommentar Månedsrapport 7/13 Markedskommentar Juni måned ble preget av turbulens i viktige markeder over hele verden. Makronyheter fra USA viser en bedring av situasjonen med en fallende arbeidsledighet og markant

Detaljer

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 April 211 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 Ved utløpet av 21 ble Statens petroleumsforsikringsfond

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Eurolandinvesteringene løftet kursen SKAGEN Avkastning økte med 0,21 prosentpoeng i november. Indeksen økte med 0,43 prosentpoeng i samme periode. De europeiske

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Inflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014

Inflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014 Månedsrapport 4/14 Markedskommentar Inflasjonen viser seg sterkere i Norge enn mange, også Norges Bank hadde sett for seg. Markedets forventning lå på 2,5 % mens konsumpris indeksen (KPI-JAE) faktisk kunne

Detaljer

SKAGEN Høyrente august 2005

SKAGEN Høyrente august 2005 SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal

Detaljer

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %

Brent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport april 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport april 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport april 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,5 prosent

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Uro i det norske markedet SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med ett kursfall på 0,25 prosentpoeng. Indeksen økte med 0,15 prosentpoeng i samme periode.

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Hovedstyremøte. 26. april 2006. Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06

Hovedstyremøte. 26. april 2006. Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06 Hovedstyremøte. april Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport / Hovedstyrets vurdering er at foliorenten bør ligge i intervallet ¼ - ¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 9.

Detaljer

Uke 36 2012. 2011 Forventninger mot Jackson Hole. Fortsatt politisk uro holder oljeprisen oppe 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0

Uke 36 2012. 2011 Forventninger mot Jackson Hole. Fortsatt politisk uro holder oljeprisen oppe 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 OSEBX indeks Uke 1 11 Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks, Endring sist uke, % Endring i år 1, % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.),19 Gjsn. P/E (basert på estimat) 11, Siste % sist uke % YTD

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 Nøkkeltall pr 30. september Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning september -0,22 % 0,07 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,25 % 1,41

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

SKAGENs pengemarkedsfond

SKAGENs pengemarkedsfond SKAGENs pengemarkedsfond Innhold: Nøkkeltall og kommentarer Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 12 Februar 2013 Nøkkeltall 28. februar 2013 SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2015

Makrokommentar. Desember 2015 Makrokommentar Desember 2015 Svak avslutning på aksjeåret Markedsvolatiliteten var tidvis høy i desember, som illustrert her ved den amerikanske VIXindeksen. Nervøsitet i forkant av renteøkning i USA,

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer