Veileder i rushåndtering i ungdomsskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder i rushåndtering i ungdomsskolen"

Transkript

1 Veileder i rushåndtering i ungdomsskolen Kapittel 1: Rus i sammenheng 1 Samfunns- og rusutvikling >> 4 2 Fakta; internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Dramatikk og debut >> 4 3 Hva er normalt/unormalt, og hva er bekymringsfullt? >> 7 4 Bytte av vennekrets/venner, bekymringsfullt? >> 8 5 Se, men ikke overse >> 9 Kapittel 2: Skolens ulike roller 1 Hvem er ansvarlig for hva? >> 10 2 Ingen taushetsplikt, men i noen tilfelle taushetsrett >> 11 3 Hvor mye omsorgspersoner skal vi være? >> 11 4 Hva er for stort for skolen? >> 12 5 Grader av engasjement og involvering >> 12 6 Hva ønsker elevene av involvering? >> 12 7 Hvor mye vekt skal vi legge på informasjon fra elevene? >> 12 Kapittel 3: Samarbeidende instanser 1 Helsesøster >> 12 2 Helsestasjon for ungdom >> 13 3 Kompetansesenter for rus og rusrelaterte spørsmål >> 14 4 Politiet >> 14 5 PPT pedagogisk, psykologisk tjeneste >> 14 6 Fastlege /psykolog >> 14 Kapittel 4: Situasjonsforberedende trening 1 Summeoppgave 1: Rykter om fest, hvordan forholde seg til det? >> 16 2 Summeoppgave 2: Datter på 15 forelsket i tvilsom gutt på 22 >> 16 Kapittel 5: Fakta om rusmidler og skadevirkninger 1 Hva kan en se etter? >> 18 2 Sjargong og slenguttrykk >> 19 3 Hvor farlig er hasj? >> 20 4 Bruk av urinprøver eller ikke? >> 21 Kapittel 6: Fremgangsmåter 1 Hvor langt skal vi la et gå før vi ringer foreldrene? >> 23 2 Skal vi vite alt? >> 23 3 Oppdage, første steg ut av en vanskelig situasjon >> 23 4 Hvordan la være å overreagere? >> 23 5 Når noe er ugreit og det sies klart ifra kanskje en bråstopp i utviklingen? >> 24 6 Noe må vi anta at foreldre vet om rus/ vanskelige forhold/fremgangsmåter >> 24 7 Minst mulig støy >> 24 8 Ansvaret skal tilbake til foreldrene, etter samarbeid hjem/skole >> 24 9 Når skal vi slippe en sak? >> Steder å henvende seg >> 25 Litteratur >> 26 1

2 Forord Det er med glede vi presenterer en veileder i rushåndtering for bruk i ungdomsskolen. Veilederen er blitt til gjennom veiledning og samtaler med lærere og helsepersonell ved to ungdomsskoler i Bergen (St. Paul skole og Rothaugen skole), og gruppeintervjuer med skoleelever (henholdsvis fem jenter og fem gutter). Underveis, i etterarbeidet med gruppeintervjuene, har vi fått faglig støtte og innspill fra Berit Kleppe. Hun var i praksis ved Kompetansesenteret som student ved Videreutdanning i rusforebygging, Høgskolen i Sogn og Fjordane. Vi som har skrevet veilederen håper den kan komme til nytte i situasjoner ved skolene der rus er en del av skolehverdagen, enten direkte eller indirekte. De fleste ungdommer prøver ut rus. Overdreven rusbruk kan gå utover skolehverdagen og skaper problemer for både skolearbeidet, egen helse og nettverket av familie og venner. Bruk av rusmidler inngår i en sammenheng av ønsker, påvirkninger, lengsler, problemskapende enkeltsituasjoner og mulige av hengigheter. Rusen er vevd sammen med, og knyttet til venne- og familieliv generelt, mestringsopplevelser, identitetsskaping, samt fysisk og psykisk helse. Overdreven rusbruk opptrer sjelden alene og er ofte(re) et symptom på, heller enn en årsak til, problemer som oppstår. Følgelig må rusbruk forstås i en sammenheng og møtes på en helhetlig og forståelsesfull måte. Vårt ønske er at dette heftet skal bidra til at vi ser, reagerer, men samtidig ikke overreagerer i møtet med ungdom og deres bruk av rusmidler. Takk til alle involverte! Bergen, august 2007 Siv-Elin Leirvåg, Arne Klyve, Berit Bareksten 2 3

3 Kapittel 1: Rus i sammenheng 1. Samfunns- og rusutvikling Alkoholkonsumet øker, både i den fattige og den rike delen av verden. Trendbruken for de rike, avkobling fra travle karrierer og trøsten i tørsten fra rusen for underbetalte arbeidere utvikles parallelt. I Uro-tiden vil vi skape større ro, og rekreasjonsbruken av rusmidler øker. Ritualene knyttet til rusbruken ligger heller ikke like fast som i tidligere tiders samfunn. Og ulike impulser, vaner og kulturer glir over i hverandre. Det vil si, for norske forhold, at vi både konsumerer alkohol som før og tar opp i oss andre måter å konsumere på. Vi drikker i helgene som ekte nordmenn, og vi har et jevnt kontinentalt forbruk gjennom uka knyttet til gode måltider. De voksnes drikkekultur overføres til ungdommen. I den globaliserte tidsalderen vokser våre unger opp, privilegerte om vi sammenlikner globalt. Tiden vi lever i gir uante muligheter i form av frihet til utdanning, kulturutveksling, jobb og karriere. I frihet til og friheten fra kan det være mange krevende balanseganger. Ungdommene våre skal forholde seg til mer informasjon, enn foreldrene deres gjorde. Det er kanskje mer å ta stilling til? Det skal forskes og utforskes blant stiler og miljø, med et reklame-, mote- og trendtrykk sterkere enn noen gang. Hver enkelt ungdom skal forme seg i sitt eget (og andres) bilde, finne sin identitet der arven fra tidligere generasjoner ikke lenger er så opplagt. I jakten på voksenheten står nåværende og framtidig venne-, familie- og kjæresteliv sentralt. Den mobile familien skaper ofte til dels både krevende og omskiftelige hverdager. Moderne informasjonsteknologi har skapt mange kontakter, flere venner, men færre bestevenner viser nyere forskning (Hegna 2005). Store nettverk har ført til mindre ensomhet. I dette landskapet utforskes også rusmidler, alene og sammen med andre. 2. Fakta; internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Dramatikk og debut. Vi vet at mange debuterer med alkohol i årsalderen (SIRUS 2006), og i denne perioden skjer det mye med ungdommene både fysisk og psykisk. Noen hevder at ungdom i denne perioden skulle hatt et skilt i pannen der det står Under ombygging. Ungdom eksperimenterer med musikkstil, klesstil, vennekrets, sex og rusmidler, og dette inngår i det å skaffe seg en identitet, å bli meg. Gjennom eksperimentering skaffer de seg erfaringer. I denne sammenhengen er det óg viktig å påpeke at det er forskjell mellom eksperimentering, bruk og misbruk. Det å eksperimentere er ikke ensbetydende med å bruke eller misbruke eksempelvis rusmidler, men det kan bety at de har prøvd hasj en eller to ganger. Sammenlignet med alkohol er narkotika et samfunnsmessig marginalt, men ikke ubetydelig problem. Med dette bakteppet vil vi gi et innblikk i hvordan situasjonen ser ut for ungdoms bruk av alkohol, både i et europeisk, nordisk, norsk og lokalt perspektiv. For deretter å se på narkotikabruken ut fra samme perspektiv. Alkoholbruk blant unge i Europa, Norden, Norge og Bergen I europeisk sammenheng er omsetningen av alkohol, målt i ren liter alkohol, lavest i Norge, Sverige og Bulgaria. Land som Ungarn, Irland og Tyskland omsetter mest i antall liter (SIRUS, RusStat). I nordisk sammenheng topper Grønnland (12.7 liter) og Danmark (11.5 liter) statistikken med størst omsetning av alkohol i ren liter pr. innbygger over 15 år. Norge og Island omsetter minst alkohol, med 6 og 6.5 liter pr. innbygger 1. Omsetningen i Norge har vært relativt stabil fra 1997 og frem til 2002 (ibid). Den nordiske befolkningen er ganske samstemte i hvilke alkoholtype de foretrekker, vi er først og fremst et øldrikkende folkeslag. Gjennom ESPAD-undersøkelsen 2 (European School Survey Project on Alcohol and other Drugs) rapporterer skoleungdom i Europa om egen rusbruk. Funn fra den siste undersøkelsen (gjennomført 2003) viste at i 2/3 av de 35 deltakerlandene hadde over 90% av ungdommene drukket alkohol minst en gang. Ikke alle som hadde drukket en gang drakk regelmessig 3. Ikke uventet var det en klar forskjell mellom Norden og resten av Europa. Ungdom i Sentral-Europa oppgav, i større grad enn ungdom i Norden, at de drakk regelmessig, mens ungdom i Norden oppgav at de drakk mer i kvantum når de først drakk. Den skandinaviske drikkekulturen blant voksne, finner en med andre ord igjen hos skandinaviske ungdommer (ESPAD 2004). For å se litt nærmere på vårt eget land, kan vi se på andelen unge i alderen år som oppgir å ha drukket alkohol noen gang fordelt på kjønn og alder (se tabell nedenfor). Tabell 1: Gjennomsnittlig årlig forbruk målt i liter ren alkohol for ungdom i norge i alderen år Mellom 60-70% av ungdom i alderen år har drukket alkohol noen gang. Ikke uventet øker prosentandelen som har drukket alkohol med alderen. I henhold til kjønn er det færre gutter, uavhengig av alder, som oppgir å ha drukket alkohol noen 1 Dataene er basert på data fra år Dette er en undersøkelse blant åringer i Europa som gjennomføres hvert fjerde år. 3 Med regelmessig drikking menes at de drakk alkohol minst 40 ganger i løpet av det siste året. Gutter Jenter 4 5

4 4 Det hefter usikkerhet ved disse dataene da svarprosenten de siste årene på SIRUSundersøkelsene har vært på ca 50%, mens det på 1990-tallet var en svarprosent på ca 70. gang. Denne utviklingen har vi sett de senere årene. Det kan være ulike forklaringer på hvorfor det er flest jenter som har drukket alkohol, blant andre: jenter blir tidligere voksne/modne enn guttene, de har oftere eldre guttekjærester som kan kjøpe alkohol og jo mer populær en jente er, desto vanskeligere kan det være å motstå drikkepresset. En annen forklaring kan være at det er en feilslått form for kvinnefrigjøring ved at kvinner/jenter vil gjøre som guttene alltid har gjort. Hvis det er flest jenter som drikker, drikker de også mer enn guttene? Guttene hadde i 1996 et gjennomsnittlig alkoholkonsum på 3,87 liter, mens i 2007 var det 5,73 liter. Jentene drakk i gjennomsnitt 2,39 liter i 1996, mens det gjennomsnittlige alkoholkonsumet var kommet opp i 4,1 liter i Det er altså fortsatt slik at guttene har et høyere alkoholkonsum, men det er viktig å påpeke at jentene i løpet av de siste årene har nærmet seg guttenes nivå, og for begge kjønn har det vært en økning i alkoholkonsumet siden En undersøkelse blant 8. og 10. klasseungdom i Bergen viser samme tendensen som på nasjonalt nivå (Skutle et al 2006). I 8. klasse har ca. 37% av elevene drukket alkohol, også her noen flere jenter (39%) enn gutter (35%). Av de som oppgav å ha drukket alkohol i 8. klasse hadde 25% smakt alkohol noen ganger. Ikke uventet drikkes det oftere alkohol blant elevene i 10. klasse enn i 8. klasse, 65% av guttene og 76% av jentene drikker alkohol. Omkring 24% av guttene drikker nokså jevnlig, dvs. fra en gang i måneden eller oftere, mens tilsvarende tall for jentene er på 30% (se tabell nedenfor). Tabell 2: hvor ofte det drikkes alkohol Narkotikabruk blant ungdom i et europeisk, nasjonalt og lokalt perspektiv Det er vanskelig å si noe generelt om narkotikasituasjonen i et europeisk perspektiv. Det som vanskeliggjør en generalisering er blant annet; landenes ulike kulturer, definisjoner av narkotika og hva som er normal/unormal bruk eller misbruk av narkotika. Espad-undersøkelsen fra 2003 viste at et overveiende flertall av åringene i Europa noen gang har prøvd ett narkotisk rusmiddel, det være seg; løsemidler, hasj, amfetamin, LSD, ecstasy eller legemidler uten foreskrivning fra lege. Høyest prosentandel som oppgav at de noen gang hadde brukt narkotiske rusmidler fant en i Sentral-Europa. Det var en større andel gutter enn jenter som oppgav å ha brukt narkotiske midler minst 20 ganger det siste året (espad 2004). Et stort flertall av de som hadde brukt illegale rusmidler hadde brukt marihuana eller cannabis. Høyest bruk ble rapportert fra ungdom i vesteuropeiske land, og lavest bruk ble rapportert fra sør-europa og norden. Samme mønsteret fant en igjen for ungdommer som oppgav å ha brukt marihuana eller hasj i løpet av de siste 30 dager 5. Svært få europeiske ungdommer hadde brukt andre illegale rusmidler 6. Espad opererer med et gjennomsnitt på 6% i alderen år som noen gang har brukt slike rusmidler, med en variasjon på 2 til 11% (ibid). I ESPAD-undersøkelsen oppgav 12,3% av norske ungdom i 1999 og 8,9% i 2003 at de noen gang hadde brukt cannabis. I 1999 var det flest gutter som oppgav å brukt cannabis, mens i 2003 var det ingen kjønnsforskjeller. Når det gjelder bruk av andre illegale rusmidler var det også her en nedgang fra 1999 til I 2003 hadde ca. 1,7% av ungdommene noen gang brukt amfetamin, 1,4% hadde brukt ecstasy og under 1% hadde brukt rusmidler som heroin, LSD, kokain, GHB eller blitt tatt med sprøyte. I likhet med internasjonale og nasjonale trender er cannabis det mest brukte illegale rusmiddelet blant ungdomskoleelever i Bergen 7. Den siste undersøkelsen blant 8.- og 10. klasseelever viste at bruken var liten (Skutle et al 2006). Hele 97% av elevene i 8. klasse og 90% av elevene i 10. klasse oppgav at de aldri hadde bruk hasj. Litt urovekkende var det likevel at 4,8% av guttene i 10. klasse sa de hadde brukt cannabis mer enn tre ganger. Det var mindre enn 1% i 10. klasse som hadde brukt rusmidler som ecstasy, amfetamin, kokain eller heroin mer enn tre ganger. 5 Bruk av illegale rusmidler innen de siste 30 dager kan indikere regelmessig bruk. 6 Her omfattes illegale rusmidler av: amfetamin, LSD, hallusinogener, crack, kokain, heroin, ecstasy, spiss fleinsopp, GHB og andre rusmidler som injiseres. 7 Skoleundersøkelse gjennomført annethvert år, der den siste ble gjennomført i Undersøkelsen gjennomføres av Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen ved Stiftelsen Bergensklinikkene på oppdrag fra Rusmiddelpolitisk Råd, Bergen kommune. Gutter Jenter Gutter Jenter 8. klasse 10. klasse 2004 Gutter Jenter Gutter Jenter 8. klasse 10. klasse Hva er normalt/unormalt, og hva er bekymringsfullt? Å skulle si noe om hva som er normalt, og dermed hva som er unormalt, er ingen enkel oppgave. Hva som oppfattes som normalt varierer fra samfunn til samfunn, miljø til miljø og fra person til person, med andre ord er hva som oppfattes som avvik avhengig av konteksten (Leirvåg, 2001:53). I dagligtalen snakker vi ofte om det normale uten å definere dette, men egentlig snakker vi om en statistisk normalitetsforståelse. Ungdom debuterer, statistisk sett, med alkohol i årsalderen og dette omtaler vi da som det normale. Vil dette si at det er unormalt at en 13-åring debuterer med alkohol? Hva hvis en 17-åring ikke har debutert med alkohol, er det unormalt? Hva som er normalt/unormalt trenger vel ikke være synonymt med hva som er bekymringsfullt? Bekymringsfull bruk kan forstås som bruk av legale og illegale rusmidler som på kort sikt forstyrrer den unges daglige gjøremål, og som påvirker ungdommens handlingsvalg på lengre sikt (jf. Kjentmann, håndbok for skolefolk 6 7

5 8 Begrepet selvet kan likestilles med begrepet identitet. 9 Med refleksivitet menes at en opprettholder sammenhengene, men konstant revurderer biografiske fortellinger (Giddens 1996:14). 10 Dagens samfunn kan forstås som senmoderniteten, som er det begrepet Giddens selv benytter. Med høy- eller senmodernitet mener han moderne institusjoners nåværende utviklingsfase, preget av en radikalisering og globalisering av modernitetens grunnleggende trekk (Giddens 1996: 278, oversatt fra dansk). 11 NOVA er Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. som møter elever med rusproblemer 2004). Ut fra dette kan en si at det ikke er bekymringsfullt i seg selv at en 13-åring debuterer med alkohol, men det er bekymringsfullt hvis 13-åringen eksempelvis ikke klarer å følge med på skolen på grunn av alkoholbruk. Det er bekymringsfullt når rusen senker beredskapen til de unge slik at de gjør ting de ellers ikke ville gjort, for eksempel ha ubeskyttet sex eller utøve vold. På spørsmål om ungdommene hadde noen kommentarer til intervjuerne sa noen gutter at: Voksne maser veldig mye om det (rus), må ikke gjøre det. Det blir for mye mas. Når folk sier du absolutt ikke må, så blir du jo nysgjerrig og prøver. gutter 8. klasse 4. Bytte av vennekrets/venner, bekymringsfullt? Det å velge venner/omgangskrets sier noe om hvem en er og hva en står for, med andre ord handler det om identitet. Finn Kalvik synger om å finne seg selv, og dette er det store tenåringsprosjektet. Å finne seg selv er ingen enkel prosess, og det handler om å skape en egen identitet. Spørsmålet blir da hva en forstår med identitet? Det finnes ulike forståelser av hva identitet er. I dagligtalen omtales gjerne identitet som en persons egenskaper eller personlighetstrekk. Det diskuteres stadig om identitet er et fenomen som formes etter fødselen i interaksjon med andre mennesker, eller om identiteten er noe som er fastlagt og gitt ved ethvert menneske. En forståelse av hva identitet er finner en hos Anthony Giddens og hans teori om selvet 8. Giddens definerer: Selvet, som det oppfattes refleksivt 9 av individet på bakgrunn av vedkommendes biografi (Giddens 1996:280). Evnen til refleksivitet fører til at individet ikke kan være det samme over tid og i ulike sosiale sammenhenger, men hele tiden at det må forholde seg til et mangfoldig bevegelig samfunn. I følge Giddens var identiteten i tradisjonelle samfunn knyttet opp til tradisjoner og gjennom disse ble ens egen identitet stadfestet. I dagens samfunn 10 har dette forandret seg. Moderniteten inneholder ikke lenger entydige fundamenter og dermed mister tradisjonen sin betydning. Konsekvensene er at identitetsdannelsen må konstrueres ut fra andre premisser enn tidligere, og dagliglivet må rekonstrueres på bakgrunn av det dialektiske samspillet mellom det lokale og det globale (Giddens 1996). Da individene ikke lenger kan støtte seg til tradisjonen tvinger det pluralistisk samfunnet dem til å treffe livsvalg ut fra et mangfold av valgmuligheter. Disse livsvalgene blir stadig viktigere i menneskets konstituering av identitet. Dette kan tolkes dit hen at vi velger vår egen identitet, men valgene våre må være velbegrunnet. Valgene er ikke absolutte. Det pluralistiske samfunnet inviterer til refleksivitet og dermed kan vi hele tiden foreta nye valg. Gjennom refleksiviteten og valgene individene foretar hevder Giddens at personen skaper sin identitet (Leirvåg 2001). Eksperimentering med ulike miljø og vennekretser, musikk- og klesstiler, interesser, seksuell tilhørighet og bruk av rusmidler osv. blir en del av det å foreta livsvalg som igjen legger grunnlaget for ens identitet. Det å eksperimentere kan med andre ord forstås som en naturlig del av det å være ungdom og å finne seg selv. I den forstand er eksperimentering, og det å bytte omgangskrets/venner normalt. En studie fra NOVA 11 viste at dagens ungdom, og spesielt gutter, ofte har løsere vennskapsforhold enn hva ungdom hadde tidligere (Hegna 2005). Det er med andre ord ikke så mange av dagens ungdom som har en eller to bestevenner, men de har et større nettverk av mange venner. Denne litt mer flyktige kontakten med venner kan oppfattes dit at dagens unge bytter venner oftere enn det foreldregenerasjonen gjorde. Denne løsere formen for vennskap er i større grad enn tidligere mulig gjennom bruk av mobil og internett (prate- og diskusjonsgrupper). Undersøkelsen viste at bruk av tekstmeldinger og prate- og diskusjonsgrupper har bidratt til å utvide guttenes sosiale nettverk til å likne mer på jentenes (ibid). Vennskap som tema kom opp i intervju med gutter fra Rothaugen og St.Paul. En av guttene sa i denne sammenheng at: Du har kanskje noen bedre venner, men du går ikke akkurat rundt og kaller de bestevennen din. Jentene var av den oppfatning at guttene óg hadde bestevenner, men de mente guttene og jentene snakket om forskjellige tema med vennene sine. De mente at guttene snakket om spill, fotball og jenter, mens jentene snakket om hva de skulle gjøre etter ungdomskolen, hvilke videregående de skulle gå på og om hvordan de har det. 5. Se, men ikke overse Eksperimentering kan gå over til å bli bekymringsfull utprøving, og det er viktig at en ser eventuelle endringer i sammenheng. Her vil det være individuelle forskjeller og foreldre/lærere er ofte de som kjenner ungdommen best og som vil oppdage mulige forandringer. Hvis skoleinteressen daler, en får nye/ feile venner, en kommuniserer mindre med voksne og endrer atferd i negativ forstand, kan dette være tegn på en bekymringsfull atferd/utprøving av alkohol eller andre rusmidler. Her må vi presisere viktigheten av å ikke ta vanlige tenåringsproblemer som tegn på rusproblem. Det handler om å se, men ikke overreagere eller overse problemer. Her gjelder det å finne et balansepunkt, selv om dette til tider kan være vanskelig. Det er viktig å kommunisere med ungdommen, og et godt råd kan være å snakke med ungdommen om sin bekymring. Det kan være viktig å huske at et stort flertall av dagens ungdommer ikke har, eller kommer til å få et stort rusproblem. 8 9

6 Kapittel 2: Skolens ulike roller Lærerne da, er de interessert i det dere holder på med utenom skolen? Ja, de er for så vidt det. Etter min mening litt for mye. I hvert fall vår lærer. De spør kanskje mer om det enn foreldrene. De (lærerne) blander seg litt for mye ( ). Nei, egentlig ikke, men de legger seg litt opp i fritiden vår, sant. Det er sikkert for å bli kjent med oss, sånn at de kan finne ut av ting som vi holder på med. Hvis vi har problemer og sånn. Det oppfatters litt sånn at de bryr seg? Ja, det gjør nok det. gutter 8. klasse Det spørs om eleven kommer og sier det til læreren, eller om læreren går rundt og snusker i hva vi holder på med på fritiden. Ja, hvis vi kommer til læreren og spør om hjelp så er det greit nok, da kan de gjerne hjelpe oss. Men hvis vi ikke har kommet rundt og spør etter hjelp, og hun plutselig kommer bort og spør: Ja, jeg har merket at du har et problem, så blir det liksom feil. Gutter 8. klasse 1. Hvem er ansvarlig for hva? Gjennom Reform 97 har skolen fått en viktig plass i det rusforebyggende arbeidet, og læreren en betydningsfull rolle. Både i fagplandelen (samfunnsfag, heimkunnskap, natur- og miljøfag og kroppsøving) og i den generelle delen har forebyggende arbeid og holdningsdanning en sentral plass. I skoletiden er kunnskapsformidling og oppdragelse et hovedansvar for skolens ansatte, med den unge som gradvis medansvarlig. Det er viktig å fremheve at det foregår mye skjult rusforebyggende arbeid i skolen. En skole som stimulerer kunnskapstørst, skaper trivsel, gir anerkjennelse og styrker fellesskapstenkning, vil gjennom dette gi sterke ruskonkurrerende bidrag. Oppdragelse er primært foreldre eller foresatte sitt ansvar. Det gjelder også den rusforebyggende oppdragelsen. Skolen skal hjelpe til og støtte foreldrene med faglig velbegrunnet innsats. Familien, og spesielt foreldre, spiller en mangesidig og svært sentral rolle når det gjelder å forebygge rusproblemer i den oppvoksende generasjon. Sannsynligvis er foreldre de viktigste rollemodeller for barn, selv om venners ord veier tungt i utforskingsårene mellom 13 og 17 år. Et varmt og støttende hjemmeklima, hvor voksne gjennomtenkte verdier og normer følges opp av forståelige væremåter, er selve grunnmuren i forebygging av all skjevutvikling. Eleven selv er umyndig og det er ikke lov å selge eller overdra alkohol til mindreårige. Likevel skaffer ungdom seg alkohol og andre rusmidler uten altfor store problemer. Derfor vil det kunne hevdes at den unge er medansvarlig i sin egen eksperimentering og bruk av rusmidler. Det er noe de aller fleste velger mer eller mindre fritt og det er vanskelig å stå imot. Diskusjoner på skolen eller hjemme som trener opp den unges motforestillinger til rusbruk, vil bidra til å klargjøre eget medansvar for valg. 2. Ingen taushetsplikt, men i noen tilfelle taushetsrett Skolefolk har ingen taushetsplikt overfor foreldre/foresatte når det gjelder informasjon til hjemmet når den unge er under 16 år. Om det skjer noe bekymringsfullt med en elev, skal de med foreldreansvar ha informasjon når barnet er under 16 år. Barn mellom år kan hindre det, dersom den unge har grunner som bør respekteres, og da har skolefolk taushetsrett. Den unges ønske om taushet kan tas til følge ved for eksempel prevensjonsveiledning eller råd om abort eller lettere psykiske problemer etter mobbing, men skolen har likevel informasjonsrett. Skolen har informasjonsplikt ved alvorlige psykiske lidelser, omgang med ulovlige rusmidler eller større fysiske skader grunnet kriminelle handlinger (Bergens Tidende 25. november 2003). Taushetsretten er først og fremst knyttet til vern av eleven. Det er noen forhold vi ikke bør bringe videre uten informert samtykke. Dette for å beskytte hun eller han som kommer med fortrolig informasjon, og bidra til at de unge våger å gi mest mulig sannferdige opplysninger til lærer eller helsesøster. Innad i en skole eksisterer ingen taushetsplikt. Et slikt forvaltningsorgan kan drøfte taushetsbelagte tema. Ønsker en å drøfte en elev med en annen skole eller etat, er det nødvendig å be om samtykke fra foreldrene. Det overordnete spørsmål vi alltid må stille oss selv er: hvilken type involvering fra voksenverden vil med størst mulig sannsynlighet bidra til positiv forandring? I noen tilfelle kan det sikkert være hensiktsmessig å ikke involvere foreldre eller foresatte. Slik utøvelse av menneskelig og faglig skjønn vil alltid spille inn, spesielt i gråsonen mellom taushetsrett og informasjonsrett. 3. Hvor mye omsorgspersoner skal vi være? Skolen har som primæroppgave å stimulere elevenes kunnskapstørst. Å dra veksler på fortidens oppsamlete kunnskap er nødvendig for å begripe nåtiden og for å kunne bidra til å forme fremtiden. Skolens hovedoppgave, kunnskapsløftet, betinges av faktorer som trivsel, anerkjennelse og ekte omsorg fra voksne i skolefellesskapet. I skolehverdagen er det mange ansatte som rapporterer om et økende voksensavn blant elever. Travle foreldre gir gjerne mangelfull omsorg, selv om foreldre jevnt over ikke bruker mindre tid sammen med barna nå enn for 25 år siden (SSB tidsnyttingsundersøkelser 1980,1990, 2000). Spesielt elever som strever og som er ekstra grenseutprøvende, kan se ut til å mangle tilstrekkelig fornuftig voksenkontakt. Her kan skolepersonell kompensere for voksensavn, men også oppleve omsorgsbehov i overkant av hva som er mulig å komme i møte. Det er komplisert å trekke grensen for hvor mye omsorg vi kan gi, i tillegg til at omsorgsevnen også vil variere blant skolens personale. Dersom omsorgsbehovet har et omfang utover det vi er i stand til å imøtekomme, vil det være naturlig å drøfte dette med skolens støtteapparat og gjerne også foreldre/foresatte til den aktuelle eleven

7 4. Hva er for stort for skolen? I utgangspunktet har skolen kompetanse til å involvere seg i de fleste elevsituasjoner og tema. Allsidige utdanninger og samlet erfaring i personalet vil som regel favne kunnskap om hva unge mennesker trenger i gitte situasjoner. Mer avgjørende vil kapasitet og armslag til å involvere seg være. Trykket på lærere og helsesøster kan tidvis være stort og i overkant av hva en makter. Tommelfingerregelen må være å stille spørsmålet: hvordan kan vi løse en konflikt med minst mulig støy og på enkleste måte? Det kan være lurt å trekke inn skolens støtteapparat som samtalepartnere og veiledere. Alvorlighetsgraden i tematikk (rusproblemer, incest, mishandling og alvorlig kriminalitet) er også avgjørende for hvor hurtig og eventuelt hvilken instans som kobles på fra skolens støtteapparat. 5. Grader av engasjement og involvering Skolen har en rekke samarbeidspartnere, med andre roller og spisskompetanse på spesielle tema. De regionale kompetansesentrene for rusfaget (se oversikt bakerst i heftet) har særlig kunnskap om rusforebygging, tidlig intervensjon og behandling og er naturlige samarbeidsparter. Skolens helsetjeneste, barnevernet, PP-tjeneste eller politi vil være nyttige samarbeidsparter i situasjoner av et visst omfang. For skolens del blir det viktig å ikke overengasjere eller overinvolvere seg, og regelen bør være at vi ikke skaper større forventninger til hjelp enn vi er i stand til å innfri. Å koble hjelpebehov som familier eller enkeltpersoner har med riktig instans, rett hjelp til rett tid, er idealet. 6. Hva ønsker elevene av involvering? Etter å ha snakket med ungdommer fra St.Paul og Rothaugen ungdomskole var det generelle inntrykket er at de ikke vil at lærerne skulle involvere seg, og i hvert fall ikke for mye. På den annen side ønsker elevene likevel at lærerne skal vise interesse. Dette ambivalente forholdet kan forstås ut fra løsrivningsfasen fra barn til ungdom, men der det fortsatt er viktig å få bekreftelse av betydningsfulle andre, eksempelvis fra læreren. Graden av involvering er et velegnet tema for videre diskusjon blant lærere og elever, så vel som mellom lærere og foreldre. 7. Hvor mye vekt skal vi legge på informasjon fra elevene? På skoler vil det tidvis gå rykter om ruseksperimentering og rusmisbruk. Det kan være samtaler vi overhører, eller ting som kommer frem i elevsamtaler. Det kan også hende at en elev kommer med informasjon om vansker knyttet til rusbruk hjemme eller bekymrer seg for en annen elev. Rykter må håndteres for det de er og i noen tilfelle kan det være riktig å ikke forfølge det en overhører. Faren med å sette fokus ut fra rykter, er at vi med det kan bidra til negativ og for sterk oppmerksomhet rundt noe som ligner på normal ungdommelig utforsking. En annen vurdering kan være å bringe disse ryktene videre til skolens kjentmann eller rådgiver, for videre oppfølging. Dersom en elev forteller om plagsomme ting hjemme eller bekymrer seg for en annen, må dette tas på alvor. Kapittel 3: Samarbeidende instanser For å få til forebygging lokalt (i en kommune eller ved en skole) og å håndtere enkeltelevers problemer eller utfordringer, trengs det samarbeid: samarbeid og dialog mellom skole hjem elev, lærere og profesjoner imellom. Dette er krevende og utfordrer oss i hverdagen. Tiden strekker ikke til, hevder mange. Kanskje det er organiseringen og ledelsen av dette arbeidet det kommer mer an på? Kanskje tiden finnes, om samarbeidet oppleves som meningsfullt og en ser at det gir resultater? Her kan det være tid å spare! 1. Helsesøster Helsesøster er en viktig fagperson, og støttespiller i det forebyggende arbeidet som drives ved hver enkelt skole. Ved noen skoler er det et godt fungerende helseteam (ofte ledet av helsesøster), ved andre skoler er dette forumet mer sovende. I loven om skolehelsetjenesten heter det: Helsestasjonen- og skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeid bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen, fremme barns og ungdoms lærings- og utviklingsmiljø og bidra til å legge til rette for godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen. Tjenesten skal også bistå gravide som går til kontroll i tilknytning til helsestasjon under svangerskapet og i barseltiden. Videre er formålet med tjenesten å bidra til en mer helsefremmende livsstil i målgruppene. Lov av 19. November 1982 nr. 66 Om helsetjenesten i kommunene 1-3. Hvordan kan skolen lage retningslinjer og prosedyrer for at samarbeidet mellom skolens ledelse, lærere, foreldre og helsesøster fungerer godt og kommer elevene til gode? Stillingsressursene varierer fra skole til skole, men likevel kan det etableres et samarbeidsforum der dette ikke finnes. Er det et velfungerende samarbeid om forebygging ved din skole? Hva kan gjøres annerledes og bedre? 2. Helsestasjon for ungdom Helsestasjon for ungdom er et gratis tilbud til alle ungdommer under 20 år. Det finnes en slik helsetjeneste i alle bydelene i bergen, og det er ingen timebestilling til disse. Dersom helsesøster på egen skole ikke er tilgjengelig, eller eleven ikke ønsker å snakke med akkurat hun/han, kan eleven blir tipset om at det finnes andre helsefaglige personer han/hun kan snakke med om det de måtte ønske. Bakerst i hefte finnes adresser og telefonnumre til bydelenes helsestasjoner for ungdom

8 3. Kompetansesenter for rus og rusrelaterte spørsmål I hver enkelt helseregion er det et eget kompetansesenter som arbeider med rus og rusrelaterte spørsmål. Disse er sosial- og helsedirektoratets forlengede armer ut til kommunene. Kompetansesenteret ved stiftelsen bergensklinikkene har ansvaret for alle kommunene i hordaland og sogn og fjordane. De ansatte ved kompetansesenteret driver veiledning og undervisning, av foreldre og fagfolk, iverksetter og bistår i gjennomføringen av ulike lokalsamfunnsbaserte forebyggingstiltak (fra praktisering av alkoholloven til sammensatt rusproblematikk). Skolen kan få nødvendig støtte fra kompetansesenteret dersom en står overfor konkrete tiltak innenfor det forebyggende arbeidet. Adresse og telefonnumre finnes bakerst i heftet. 4. Politiet Politiet har egen forebyggende avdeling. Tjenestepersonene som er ansatte her er ofte på skolebesøk og har dialog med elever, foreldre og lærere. Politiets nærvær på skolene, er ønsket, i større eller mindre grad. Noen tar til orde for patruljering i skolegården eller utenfor portene for å hindre salg og langing av rusmidler. Diskusjonene omkring utstyrskofferten, til bruk under foreldremøter, har pågått lenge. Mange foreldre er opptatt av å kunne tegn på rus, og har et ønske om å se ulike stoffer og brukerutstyr. Hva som er mest hensiktsmessig av det ene eller det andre er fagfolk uenige om. Men at alkohol er et mer omfattende problem blant ungdom, enn eksperimentering med ulovlige rusmidler, viser de fleste undersøkelser foretatt blant ungdom. En ny undersøkelse fra sirus underbygger kunnskapen om at foreldres alkoholvaner virker inn på ungdoms rusbruk. Forebyggere er enige om at alkoholbruk, og alkoholrelaterte skader er viktigs å ta opp i foreldremøter. Likevel ser vi at mange foreldre opplever dette som uinteressant (og kanskje mer problematisk). 5. Ppt pedagogisk, psykologisk tjeneste Den pedagogisk-psykologiske tjenesten er en kommunal tjeneste knyttet til opplæringsloven. Tjenesten har ansvar for barn, unge og voksne med rett til opplæring. Det vil si at den først og fremst har å gjøre med spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder og elever i grunnskolen. Men ppt skal også ha fokus på barn og unges behov for gode utviklingsbetingelser i barnehage og skole, og har særlig ansvar for å hjelpe skoler og barnhager med å legge til rette for barn med spesielle behov. Innenfor dette kommer også det psykososiale miljøet for elevene, og ppt kan være en instans skolen kan trekke veksler på. 6. Fastlege psykolog Noen ganger er problemet stort og uoversiktlig både for den det gjelder og støttepersonene rundt. Da kan det være mest hensiktsmessig å kontakte fastlege, og eventuelt knytte til en psykolog. Hos fastlegen kan eleven få rekvisisjon til en offentlig eller privatpraktiserende psykolog eller en annen behandler, og på den måten hjelpes videre. Kapittel 4: Situasjonsforberedende trening I samtaler med foreldre og lærere kommer det ofte opp konkrete rusrelaterte hendelser eller situasjoner, der usikkerheten kan være stor i forhold til å vite hvordan en best opptrer overfor ungdommen sin og/eller andres ungdommer. Det er langt mellom fasitsvarene her, men noen former for reaksjoner kan være bedre enn andre. Det lærere er opptatt av er grensetilfeller mellom det som skjer i skoletiden og det som skjer før og etter skoletiden, samt i helger og ferier. Konkrete og/eller tenkte situasjoner kan en trene seg i, alene eller sammen med andre. Situasjonsforberedende trening kan foregå på flere arenaer; i lærerkollegiet, i familien, i nabolaget, med andre lærere/foreldre i skole- og/eller fritidssammenhenger. Lærerne og helsesøstrene vi har hatt kontakt med har reist en rekke problemstillinger knyttet til grensene mellom skole og fritid. Hvordan forholde seg til elever man møter i beruset tilstand på fritiden? Skal man ta kontakt med foreldrene dersom man selv er elevens kontaktlærer, eller uansett? I en slik situasjon er det ikke umulig at man selv er beruset, noe som kan vanskeliggjøre det hele. Rykter om fester er en annen problemstilling. I løpet av skoledagen får man gjerne tak i at noe er på gang. Hvordan forholde seg til slike rykter? Igjen, skal man ta kontakt med andre lærere, rektor eller foreldre? Eller: det deles ut løpesedler om hjemme-alene-fest, eller noen jenter planlegger hvor mye de skal drikke i helgen. Hva gjør en lærer som opplever dette? Organiserte turer (konfirmasjonsturer og skoleturer) er en tredje arena der vi vet ungdom utforsker rusmidler. Er det den beste løsningen å sende den/de utforskende eleven(e) hjem? Forutsetter en hjemsendelse at vi som voksne vet at de hjemme hos ungdommen møter dem på en god måte? Imidlertid er det heller ikke en veldig god løsning å la elevene få bli med videre på turen, mener mange lærere. Skoleball er et evig problem, hevder enkelte. Hvordan skal man best planlegge og tilrettelegge et skoleball, for å unngå rusbruk? Og hva med røyking? Tobakk er sannsynligvis det mest utbredte problemet man møter i ungdomsskolen. Skal man ta kontakt med hjemmet, dersom man har mistanke om at en elev kan komme til å begynne å røyke på grunn av ny omgangskrets? Mange ulike problemstillinger dukket opp under veiledningene med lærere og helsesøstere. Kanskje er det mulig å diskutere seg fram til en felles strategi for hvordan 14 15

9 denne typen problemstillinger kan møtes? Kan vi trekke inn ungdommene selv i samtalene? Hva kan være egnet for foreldremøtene? Nedenfor har vi beskrevet to situasjoner. Disse kan brukes for å komme frem til egnete løsninger. Bestem dere for hvilket forum dere ønsker å diskutere i, ta gjerne notater og presenter tankene deres i et utvidet kollegamøte eller på et foreldremøte. 1. Summeoppgave 1: Rykter om fest, hvordan forholde seg til det? Det er torsdag ettermiddag, og i en kunst- og håndverkstime blir det åpenlyst sendt lapper rundt blant elevene. Læreren ser hva som foregår, men sier ingenting. Elevene småsnakker seg imellom og stemningen er god. Fremst i rommet sitter fire jenter fordypet i tegningene sine, de er uberørt av snakkingen og de har heller ikke fått lapper sendt fram til seg. Læreren går omkring i rommet, og leser over skulderen til en av elevene på lappen som ligger foran henne: Siri er alene hjemme i morgen kveld. Ta med det du vil drikke! Husk kamera og spør hjemme om du får overnatte hos den du er mest med for tiden. Vi kjøper inn noe snacks. SMS til Siri eller Maja. Spørsmål til diskusjon: Hva sier læreren underveis i timen? Etter timen? Dagen etter? Til elevene? Til andre lærere? Kanskje har Siri fått lov av foreldrene sine å invitere noen venninner? 2. Summeoppgave 2: Datter på 15 forelsket i tvilsom gutt på 22 Datteren på 15 er stormforelsket i en tvilsom fyr på 22. Ryktene sier at han vanker i et rusliberalt miljø, og det er en kjent sak at faren hans har alvorlige alkoholproblemer. Hvordan kan foreldrene nærme seg datteren? Denne problemformuleringen er vid, og det er mange bakgrunnsopplysninger som ikke er kjent. Innledningsvis er det kanskje nyttig å avgrense eller finne en innfallsvinkel til situasjonen, ved å klargjøre enkelte forhold omkring samværsformene i akkurat denne familien. Dette er bakgrunnsvariabler som varierer fra familie til familie. Følgende spørsmål kan stilles: Hvordan er forholdet mellom foreldrene og datteren her? (Åpent? Fortrolig? Er datteren i opposisjon?) Foreldre er ulike. Hva slags foreldretyper er dette? Hvordan er de vant til å samtale med datteren? Foreldrene kan nærme seg problemet på ulike måter, kanskje kan flere av måtene kombineres, sier lærerne og helsesøstrene vi har diskutert problemstillingen med. Blant forslagene deres er: Få mer fakta om situasjonen - spørre jenta/venner/foreldre/lærere. Bli kjent med gutten invitere hjem/åpne hjemmet, kan være der om kveldene Viktig å få korrekt bilde av gutten. Snakke med jenta om: følelser/forelskelse, prevensjon, alkohol, egne valg, info om andre samtalepartnere/infokilder, denne saken. Sette klare grenser (innetider, henting, rus). Viktig å kompromisse, men inngå avtaler. Bruke tid med jenta (fritidsaktiviteter, kino, annet for å opparbeide/ vedlikeholde et godt forhold). Viktig at jenta også blir hørt. Ikke kritisere, vise forståelse og vise at en bryr seg, samtidig som en er tydelige voksne med klare meninger. Hva så om alt skjærer seg? (Bytte skole? Flytte til slektninger i annen by). Arne klyve skriver i sitt svar på Mot stormende forelskelser hjelper velmente råd, formaninger eller fysiske hindringer dårlig. Det som foreldre naturlig nok er redd for er ulike smittefarer, at hun selv skal vikle seg inn i rusmiljø, graviditet, kjønnssykdommer pluss en uendelighet av uønskete ting. At faren er alkoholiker sier ikke mer enn at gutten sannsynligvis har hatt noen påkjenninger i oppveksten og at han muligens er mer sårbar enn flertallet unge. Kanskje denne gutten skulle inviteres hjem til jentens foreldre og bli mottatt med vennlighet, varme og respekt. Kanskje var det bare rykter. Gi gutten og forholdet en sjanse, er mitt råd. Selv kjenner jeg foreldre som har gått i full konflikt, nektet enhver kontakt og så ble jenten gravid. De skulle gitt mye for ikke å ha avvist og krenket denne gutten som i dag har gjort dem til lykkelige besteforeldre og svigerforeldre, med beisk bismak fordi de ikke viste ham verdighet. På nettstedet kan dere finne flere slike summe-/diskusjonsoppgaver som har relevans for voksnes møter med unges bruk av rusmidler

10 Kapittel 5: Fakta om rusmidler og skadevirknnger Bruk av rusmidler påvirker konsentrasjonen, hukommelsen, innlæringen og stemmeleiet. I hvor stor grad påvirkningen skjer avhenger av den enkeltes forventninger til rusen, mengde som inntas, tidligere ruserfaringer og eventuelle kombinasjoner med andre rusmidler. Ut over dette vil de enkelte rusmidlene ha karakteristiske egenvirkninger. Nedenfor gjennomgås kjennetegn ved de vanligste rusmidlene. Alkohol gir en viss angstdempende, smertestillende, søvnfremkallende og bedøvende effekt. Påvirker balansen og kontroll av bevegelser, humør, korttidshukommelse og konsentrasjonsevne. Ved høyt alkoholinntak kan en bli; trøtt, sløv, kvalm osv. Cannabis har en dempende og hallusinogen virkning. Ved bruk av cannabis kan en få latteranfall, røde øyne, store pupiller, munntørrhet, søthunger, høy puls og lavt blodtrykk, søtlig lukt av hår og klær og en blir sløv. Sentralstimulerende midler (eks. Amfetamin og kokain) har en stimulerende ruseffekt. Symptom ved bruk: rastløs, urolig, får økt aktivitet, blir ukonsentrert, pratsom, tørst, har usammenhengende tale, liten matlyst, store pupiller (ikke alltid), sein reaksjon, høy puls, blodtrykk og kroppstemperatur. Opioider (eks. Heroin) har en dempende karakter. Kjennetegn ved opiatbruk: blir sløv, trøtt, snøvlende tale, fallende øyelokk, påvirker balanse og koordinasjon, kløe (spesielt i ansikt og hals), små pupiller og liten reaksjon på lys. Benzodiazepiner (eks. sovemidler) har en dempende virkning. Symptomer på bruk: sløvhet, søvnig, sjanglete, snøvlende, bruken kan og gi motsatte reaksjoner (spesielt ved rohypnol); opphisselse, forvirring og aggresjon. Anabole steroider 12 kjennetegnes ved; ekstrem vektøkning, kviser, lite hår, utviklingav pupper, små testikler, stans i lengdevekst, depresjoner og psykoser. Det kan og skje endringer i atferd eksempelvis sterk selvtillit og selvsentrering, kortere lunte og store humørsvingninger, blir mer kropps- og prestasjonsfiksert, samt et økt fokus på mat og kosttilskudd. For mer informasjon se: eller 1. Hva kan en se etter? Mange ønsker å vite hva de skal se etter for å avsløre eventuelt rusbruk/misbruk, men å bare fokusere på spesifikke kjennetegn vil i seg selv være skivebom. En må ha et helhetlig perspektiv. Ungdomstiden kjennetegnes av forandringer, og vi skal være varsomme med å fortolke vanlige ungdomsproblemer som forandringer grunnet rusbruk. Det som vil være viktig å se etter hos ungdom er eventuelle endringer i tempo, intensitet og hva selve forandringen går ut på. Med andre ord; se etter ulike symboler på livsstilsymptomer 13, som eksempelvis: Endringer i prestasjoner. Det er prestasjonens forandring en skal se etter. Blir eleven mer likegyldig til skolearbeid og resultatene blir dårligere kan dette være et tegn på at eleven er på vei inn i et misbruk. Unormal trøtthet. Det er normalt å være trøtt, men er eleven påfallende trøtt i begynnelsen av uken brukes det trolig mye energi i helgen. Hvis det er et mønster som går igjen over lengre tid, kan det være et tegn på bruk/misbruk. Konsentrasjon og uorden. Ruser man seg vil gjerne rusing få høyest prioritet, mens andre gjøremål får lavere prioritering. Rusbruk kan gi problemer med konsentrasjon og skader på korttidshukommelsen, slik at en blant annet blir mer glemsk. Svingninger i humør, oppmerksomhet og temperament. Svingningene vil variere alt etter hvilket rusmiddel en bruker. Brukes hasj kan en være innadvent og vanskelig å kommunisere med. Er en påvirket av amfetamin vil en gjerne være svært engasjert og overtent. Bruk av anabole steroider kan gi seg utslag i at brukeren har veldig kort lunte. Fysisk helse. En aktiv bruker mister i større eller mindre grad interessen for mat og egen helse/hygiene. Et resultat av dette kan være vekttap og dårlig generell allmenntilstand. Symboler og koder: subkulturer har ofte egne symboler og koder som skiller mellom de som er innenfor, oss, og dem dvs. De som er utenfor. Ungdom er opptatt av å skape gruppetilhørighet, og bruker derfor mye symboler. Oppdages endringer i ungdommens symbol- og kodebruk kan en gjerne være oppmerksom på dette. Jfr. Kjentmann 2004 Når en skal si noe om trekk ved bruk av rusmidler er det viktig å påpeke at det kun er tale om indikasjon av bruk, og ikke sikre tegn på faktisk rusing. Endringer i den fysiske helsen kan for eksempel skyldes spiseforstyrrelser eller synlige resultater av treningen som er lagt ned på treningsstudio. Svingninger i humøret kan skyldes depresjon, problemer i hjemmet eller generell mistrivsel. Det viktigste er at unge som sliter blir sett, at lærere/forelder/omsorgspersoner er observante og oppdager, heller enn å avsløre og forhøre ungdommen. 2. Sjargong og slenguttrykk I ulike subkulturer blir rusmidler ofte omtalt med andre betegnelser enn deres egennavn. Intensjonen er å tilsløre hva de snakker om for uinnvidde. Nye uttrykk oppstår ofte i ulike subkulturer for deretter å bli mer alminnelige og tatt opp i et større lag av befolkningen, men det har vist seg at slenguttrykk er relativt stabile. I Føre Var 14 kartlegges slenguttrykk, og på neste side vises uttrykk som er rapportert i løpet av de fem siste årene. 13 Punktene er hentet fra Kjentmann håndbok for skolefolk som møter elever med rusproblemer For mer informasjon om Kjentmann se www. bergensklinikkene.no 14 Føre Var er et kartleggingsprosjekt som kartlegger rustrender i Bergen hvert halvår. For mer informasjon se: www. bergensklinikkene.no 18 19

11 anabole steroider bol, kur, russere, russerdop, vekst Cannabis Amfetamin Ecstasy Kokain Ghb Lsd Fleinsopp Heroin Temgesic Subutex Rohypnol Valium Dolkontin bom, bong, bønne, blås, g, fjodde, fet, gall, gallar, gaslar, ganja, gress, joint, pot, rev, røyk, tjall, weed, ves/vese, jazztobakk amf, guff, joggesko, joggis, kveppfart, løpe/løpefart, opp, pepper, pluss, speed e, e er, knips brus, cola, coke, coca, kokk, pulver/vaskepulver, snø, stripe flytende e (ecstasy), kork, mongovann biter, drypp, frimerke, syre, tripp(er), flein, sopp brunt, dop, h, horse/hest, minus, ned, skudd, smekk/smack temmer(e), temmis(er), nøtter sub, subu blå, grønne, grønne krigere, hyppere, nøtter, ryppere nøtter dolkiser I følge Jørg Mørland ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt er cannabis avhengighetsskapende, da kriteriene til WHO om diagnostisering av avhengighet er oppfylt (www. forskning.no). Virkningen av cannabis er som ved andre rusmidler sterkt avhengig av brukerens personlighet, forventninger og miljø. Ved bruk av cannabis blir en sløv over lengre tid og ved langvarig bruk kan en utvikle apati. En kan skille mellom korttids- og langtidsvirkninger. Korttidsvirkningene kan være: økt puls, rødhet i øynene, tørr munn, økt matlyst, svimmelhet, trøtthet, svekket koordinasjon, konsentrasjon og reaksjonsevne, korttidsminnet blir kraftig påvirket og tidsoppfatningen forstyrres 17 (fortsetter man å røyke, vil virkningen vedvare). Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger kan også forekomme avhengig av personlighet og omstendigheter, sinnstilstand, mengde inntatt stoff og innhold av thc (www.fhi.no). Lagtidsvirkninger ved bruk av cannabis kan deles inn i fysiske og psyiske langtidsvirkninger. De fysiske langtidsvirkningene kan være: risiko for lungekreft og andre lungesykdommer, reduserer trolig kroppens immunforsvar, påvirker trolig hormonbalansen med mulige menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner og redusert sædcelleantall hos menn. De psykiske langtidsvirkningene kan være: økt risiko for angst- og depresjonsreaksjoner og kan utløse psykoser hos disponerte individer. Det er ikke påvist at bruk av cannabis fører til livsvarige hjerneskader, men det kan gi langvarig reduksjon av intellektuelle funksjoner (ibid). 17 Korttidsminnet kan være nedsatt opptil et par dager etter rusen. 15 Med flertallsmisforståelse menes at det skapes en forestilling om at et fenomen er mer utbredt enn det er i virkeligheten. Dette kan illustreres med sitat som: Alle bruker hasj. Flertallsmisforståelser kan være opphav til et fiktivt normpress. 16 no/artikkel/2006/ januar/ / Ønsker en å lese mer om rus og språk kan en lese boken rusmidler og språk: en oppslagsbok (universitetsforlaget 1999) av Hans-Jørgen Wallin Weihe. 3. Hvor farlig er hasj? Spørsmål om hasj er farlig, og i tilfelle hvor farlig det er, er et spørsmål de lærde stadig strides om. Det å si noe om farlighetsgraden er vanskelig blant annet fordi den er betinget av graden av individuell sårbarhet. I følge Willy Pedersen er det farlige med hasjen at en kommer i kontakt med subkulturer som befinner seg i ytterkanten av samfunnet. Dermed foreligger det en risiko for å sosialiseres inn i vennemiljøer med avvikende normer (schancke 2004). Det foreligger en generell flertallsmisforståelse 15 om at bruken av hasj ikke er farlig. Mange hevder at hasjbruk ikke fører til avhengighet og at det ikke foreligger dokumenterte skadevirkninger. Dette er i følge nyere forskning en feiltolkning. Forskning viser at det er sammenheng mellom bruk av cannabis og utvikling av psykoser blant sårbare grupper (Ullevål sykehus 2006) 16. Store befolkningsstudier har vist at røyking av hasj tidlig i livet gir en tre til fire ganger så stor risiko for å utvikle psykoser (feiring 2005). Studier fra sverige (1987) og new zealand (2002) viste samme tendens. Jo tidligere en begynte med cannabis, jo større risiko for å utvikle schizofreni. Det er ikke slik at cannabis alene forårsaker schizofreni, men bruken av cannabis er en delårsak i et komplekst samspill med andre faktorer (ibid). 4. Bruk av urinprøver eller ikke? Med jevne mellomrom dukker diskusjonen om bruk av narkotikatester opp. Både arbeidsgivere, foreldre og lærere kan være engstelige for at ansatte/barn/elever bruker illegale rusmidler, og en kan ha forståelse for at de ønsker å handle der det foreligger mistanke om bruk. En narkotikatest kjøpt på apoteket, kan fremstå som et enkelt virkemiddel å ty til. Spørsmålet blir om bruk av narkotikatester er et hensiktmessig virkemiddel, spesielt ovenfor barn og unge, for å få bekreftet/avkreftet mistanke? Vil bruk av narkotikatester gjøre at ungdommen holder seg borte fra stoff? Hva gjør bruken av slike tester med foreholdet mellom foreldre/barn evt. Lærer/elev? Bruk av narkotikatester kan fra foreldre/skolens side ofte være resultat av bekymring, der en vil forsikre seg om at barnet ikke bruker illegale rusmidler. Ungdommen oppfatter ikke nødvendigvis bekymringen som bekymring, men kanskje heller en form for kontroll som kan oppleves både krenkende og nedverdigende. Dette kan resultere i større avstand mellom barn/foreldre og elev/skole som kan være vanskelig å overkomme. På en annen side kan en hurtigtest gi foreldre/skole et pålitelig svar og en trygghetsfølelse, og eleven får mulighet til å bevise sin uskyld. Hva gjør en hvis en får et positivt utslag på narkotikatesten? Testen kan bare påvise bruk, men ikke stoppe barna fra å bruke rusmidler. Testene kan gjennomføres hjemme eller på skolen. Ved et positivt testsvar kan foreldre/skole stå i fare for å utføre uoverveide og lite fruktbare handlinger. Har man en tredjepart tilstede ved testing kan denne parten fungere som en demper på de spontane reaksjonene og skape rom for konstruktiv dialog mellom partene. Et spørsmål om bruk av slike tester må óg være et spørsmål om hvem sine behov som er viktigst, at foreldrene får bekreftet/ avkreftet mistanken eller at en opprettholder et godt forhold til barnet/eleven? 18 Et høyt væskeinnhold gir tynn urin, noe som lettere kan gi en negativ prøve selv om en har tatt stoffet det testes for.

12 En narkotikatest har dessuten mange begrensninger blant annet: Finnes ikke tester som tester for alle rusmidler Testene tar ikke hensyn til urinens konsentrasjon 18 Testene kan gi utslag for legalt brukte legemidler, eksempelvis Paralgin Forte (smertestillende) eller Cosylan (hostesaft) Den strafferettslige dimensjonen hvis testen tolkes som bevis for rusmiddelbruk Testene kan vise feil Tidsdimensjonen: det varierer hvor lenge en kan spore ulike rusmidler i urinen. Kapittel 6: Fremgangsmåter Det finnes ikke fasitsvar angående bruk av narkotikatester, men en må veie ulempene opp mot fordelene og være beredt på å ta følgene av bruk av slike tester. En kan aldri være hundre prosent sikker på om testen viser sannheten, og overfor et falskt positivt resultat står barna/eleven relativt maktesløse. Vi kan ikke fraråde bruk av slike tester i enkelttilfeller, men ønsker å understreke betydningen av den gode dialogen. Denne må ikke gå på bekostning av mulighetene for narkotikatesting. Hvordan går vi fram når vi skal møte russituasjoner, enkelthendelser eller sammensatte problemstillinger, i en tidlig fase? Denne veilederen er, som tidligere understreket, ingen oppskrift for hvordan vi skal løse en enkeltsak eller ta fatt på en problematisk situasjon. Snarere er veilederen ment som et utgangspunkt for refleksjon og samtale mellom lærere, helsepersonell, elever og foreldre. Tillit og tillitsetablering er helt nødvendig og et godt startsted for samarbeid mellom mennesker. Tillit. Det går jo på en måte på det samme som det med rettferdighet. Stole på folk. Å vise at det de sier er sant, eller at de gjør ting på likt... Tillit. Tenker mer på om du liker de. I hvert fall sånn... Jeg klarer ikke å ha skikkelig tillit til læreren min da, fordi da tenker jeg på venninnene mine for de klarer å holde på hemmelighetene mine, sant. Det er sånn jeg tenker på tillit, utenfor skolen. jenter 8. klasse 1. Hvor langt skal vi la et gå før vi ringer foreldrene? Diskuter dette blant kollegaene, og finn fram til en ens praksis ved egen skole. Hva synes elevene? Hva er foreldrenes meninger om dette? Finn fram til eksempler på enkeltsituasjoner/rykter og finn ut hvor grensen går for når det skal meldes fra og til hvem. 2. Skal vi vite alt? Til dette spørsmålet kan en si et høyt og tydelig nei. Det er ikke meningen at læreren skal være allvitende, men læreren bør vite hvem, hvor og når en skal henvende seg til andre instanser. Flertallet av ungdomsskolene i bergen har en kjentmann 19 som skal være en ressursperson på skolene i henhold til rusrelaterte problemstillinger. Denne personen skal også ha kjennskap til hvilke instanser som kan kontaktes og kan være en person læreren kan rådføre seg med og eventuelt overlate saken til.

13 3. Oppdage, første steg ut av en vanskelig situasjon Husk at det å oppdage er første skritt for endring. Hvordan vi så handler i det videre avhenger av hva vi har oppdaget. Ikke sitt alene med verken oppdagelsen eller handlingsalternativene. Ta problemet/hendelsen med deg til helseteamet på skolen, eller konferer med rektor hvordan skolen skal opptre i det videre. 4. Hvordan la være å overreagere? Det er lett å overreagere. Vi er gjerne bekymret for den/de eleven(e) det gjelder, og vi vil så gjerne det beste for vedkommende. Stopp opp, tenk deg om: hvordan er det best å reagere nå, hvem bør jeg involvere. En for rask reaksjon, kan i noen tilfeller gjøre saken mer problematisk. Hva trenger eleven? Hvordan kan det som har skjedd forstås helhetlig? 5. Når noe er ugreit og det sies klart ifra kanskje en bråstopp i utviklingen? Noen elever forteller i etterkant at de skulle ønsket at noen voksne hadde grepet inn tidligere. Bare det at en voksen hadde sagt klart fra om mistanke tidlig i en eksperimenteringsfase, kunne kanskje vært nok til å stoppe en uønsket utvikling. 6. Noe må vi anta at foreldre vet om rus/ vanskelige forhold/fremgangsmåter Foreldre vet mye om rus og oppdragelse. Det foreldre kanskje lurer mest på, er hvordan de skal håndtere en bekymring eller en mistanke. Her vil vi vise til en rekke eksempler på dilemma/spørsmål som er besvart under spørsmål og foreldreporten på forebygging.no. 7. Minst mulig støy Skoler er naturlig nok redd for ryktet sitt. Av den grunn ønsker en å løse eventuelle rusproblem med minst mulig støy og oppmerksomhet. Dette bærer i seg fare for at en velger som retningslinje å dysse ned og dermed formidle at en ikke tar problemet på alvor. Den motsatte ytterlighet er at skolen selv slår på stortrommen og derigjennom skaper negativ oppmerksomhet rundt noe som med fordel kunne blitt løst på et lavere nivå. 8. Ansvaret skal tilbake til foreldrene, etter samarbeid hjem/skole Foreldrene har som kjent ansvaret for oppdragelsen inklusive den rusforebyggende oppdragelsen. Det er derfor avgjørende at skolen eller andre ikke overtar dette ansvaret, men kanskje fortsetter som rådgivere i situasjoner der det er behov. 9. Når skal vi slippe en sak? En sak skal slippes så tidlig som det er faglig og menneskelig forsvarlig. Blir vi hengende ved en sak, er faren å sykeliggjøre/klientgjøre mer enn nødvendig. Elever og foreldre må få lov å gjøre seg ferdig med en episode. Er saken omfattende er det naturlig å henvise den videre, eventuelt å lage en ny rollefordeling der skolen kan ha en noe avgrenset rolle. 10. Steder å henvende seg Helsestasjoner for ungdom: Bergenhus Engen helsestasjon, Teatergt. 41, Tlf Mandag + tirsdag kl Laksevåg Loddefjord helsestasjon, Haugatun, Vadmyrveien 77, Tlf Tirsdag kl Fana Nesttun helsestasjon, Kommunehuset, Wollert konowsplass, Tlf Onsdag kl Kompetansesenter for rus og rusrelaterte spørsmål: Region Nord: Nnk-rus, Rusklinikken unn Postboks Narvik Sentralbord tlf: E-post: / Region Midt-Norge: Ålesund, Møre og Romsdal: Vestmoa 27, 6018 Ålesund, Sentralbord tlf: E-post: Mnk-rus Trondheim, Sør-Trøndelag Nedre bakklandet 75, 7014 Trondheim Telefon: E-post: Mnk-rus Levanger, Nord-Trøndelag: Nordlåna, Røstad, 7600 Levanger Telefon: E-post: Region Sør: Borgestadklinikken, Postboks 1 sentrum, 3701 Skien Telefon: E-post: Oppvekstetaten i Bergen kommune, Pedagogisk PsykologiskTjeneste: Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen Besøksadresse: Landåsveien 31a, Tlf: Leder: Odd Harald Hundvin Åsane Ulset helsestasjon, Åsane senter 38, Tlf Onsdag Kl Fyllingsdalen Oasen helsestasjon, Oasen bydelssenter, Tlf Mandag + torsdag: kl Ytrebygda Sandsli helsestasjon, Fanatorget, Aurdalslia 14, Tlf Mandag kl Region Vest: Rogaland A-senter, Dusavikveien 216, pb Dusavik, 4084 Stavanger Telefon: E-post: Stiftelsen Bergensklinikkene, Kompetansesentret, PB. 297 Sentrum, 5804 Bergen. Tlf: E-post: Region Øst: Østnorsk Kompetansesenter, Sykehuset Innlandet HF, Postboks 68, 2312 Ottestad Telefon: / E-post: Region Oslo: Rusmiddeletatens kompetansesenter Postboks 7104, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: (Oslo Kommunes Sentralbord) 25

14 Litteratur Feiring, Eline (2005): Hasj kan gi psykoser, i Tidskrift for legeforeningen nr.1, 2005 Giddens, Anthony (1996): Modernitet og selvidentitet. Selvet og samfundet under senmoderniteten. Hans Reitzels Forlag. Hegna, Kristinn (2005): Likestillingsprosjektets barn. Endinger i kjønnsforskjeller blant ungdom fra 1992 til NOVA Rapport 21/05 Hibell, Bjørn et al. (2004): The ESPAD Report Alcohol and Other Drug Use Among Students in 35 European Countries Leirvåg, Siv-Elin (2001): Konsekvenser av et metadonprosjekt for sosial identitet og nettverk. Hovedfagsoppgave i sosiologi, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) Mounteney, Jane og Siv-Elin Leirvåg (2005): Føre Var. Rustrender i Bergen vår til høst, nr Schanke, Vegard A. (2004): 300 aktuelle spørsmål og svar om rusforebyggende arbeid, Kristoffersens Trykkeri Skretting Astrid, Elin K. Bye (2003): Bruk av rusmidler blant norske åringer. Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene ESPAD 1995,1999,2003. Rapport nr 5/2003. SIRUS Stiftelsen Bergensklinikkene & Bjarte Bøe (2004): Kjentmann Ullevål Sykehus (2006): Rusmidler gir psykoser, module_123/proxy.asp?icategoryid=460&ii nfoid=7093&idisplaytype=2# Weihe, Hans-Jørgen Wallin (1999): Rusmidler og språk: en oppslagsbok, Universitetsforlaget Statens institutt for rusmiddelforskning - Sosial og helsedirektoratet, avdeling for rusmidler Dopingtelefonens hjemmesider Norsk folkehelseinstitutt - Tidsskriftet for den norske lægeforening Litteratur for videre lesning: Arnet, Elisabeth (2007): Foreldreboka om hasj, Pax Forlag AS Ericsson, Kjersti, Guri Larsen (2002): Skolebarn og skoleforeldre om forholdet mellom hjem og skole, Pax Forlag AS, Oslo 2000 Håvard Helland Henriksen, Øystein (2000): Ikke som jeg gjør, men som jeg sier, Om rus, kommunikasjon og oppdragelse, Tano Achehoug Tormod Øia (2000): Forebyggende ungdomsarbeid, Fagbokforlaget Klyve, Arne (2006): Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid ærlighet, humor og utholdenhet. Program for foreldreveiledning, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2004, 2. opplag Pedersen, Willy (2003): Bittersøtt ungdom/sosialisering/rusmidler, Universitetsforlaget AS 1998, 5. opplag 26

Siv-Elin Leirvåg, Arne Klyve og Berit Bareksten. Veileder i rushåndtering

Siv-Elin Leirvåg, Arne Klyve og Berit Bareksten. Veileder i rushåndtering Siv-Elin Leirvåg, Arne Klyve og Berit Bareksten Veileder i rushåndtering i ungdomsskolen I samarbeid med elever, lærere og helsesøstre ved St. Paul skole og Rothaugen skole i Bergen Veileder i rushåndtering

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Stoffet, virkning, atferd Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Hva er cannabis? Ulike virkninger Ulike skadevirkninger Hva er kjemisk hasj? Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Elever med rusproblemer

Elever med rusproblemer Elever med rusproblemer Innhold: Innhold:... 1 Skolens ansvar vedrørende elever og rusmisbruk... 2 Faresignaler ved rusmisbruk... 3 Nyttige tips... 4 Betroelser om stoffmisbruk fra elev, eller foreldre

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

RUStelefonen. Kate Korseth og Cathrine Bjelland

RUStelefonen. Kate Korseth og Cathrine Bjelland RUStelefonen Kate Korseth og Cathrine Bjelland Rusforum Innlandet - 31. oktober 2013 RUStelefonen RUStelefonen er en landsdekkende opplysningstjeneste om rusmidler og rusmiddelproblematikk. Tjenesten driftes

Detaljer

MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Litt om organisasjonen

MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Litt om organisasjonen MARBORG Brukerorganisasjon for LARiNord Litt om organisasjonen MARBORG er en brukerorganisasjon av og for mennesker I rehabilitering med Metadon eller Subutex. Organisasjonen leverer likevel en rekke tilbud

Detaljer

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas

Detaljer

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS HANDLINGSPLAN MOT RUS Sjekkliste ved mistanke om rus Politiet aksjonerer Eleven ber om hjelp Mistanke om oppbevaring og salg Forebyggende arbeid mot rus Eleven er ruset på skolen Andre bekymrer seg for

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 1. Skolens arbeid mot rus.

Innholdsfortegnelse. 1. Skolens arbeid mot rus. Innholdsfortegnelse 1. Skolens arbeid mot rus. 2. Hvordan oppdager vi rus på skolen? 2.1 Signaler hos ungdom 2.2 Vurdering: Hvor bekymret er du? 2.3 Kommunikasjon lærer elev - foreldre 3. Problemløsing

Detaljer

Tjøme kommune EN VEILEDER OM TENÅRINGSTID OG FORELDREROLLEN MED FOKUS PÅ RUSFOREBYGGING.

Tjøme kommune EN VEILEDER OM TENÅRINGSTID OG FORELDREROLLEN MED FOKUS PÅ RUSFOREBYGGING. Tjøme kommune EN VEILEDER OM TENÅRINGSTID OG FORELDREROLLEN MED FOKUS PÅ RUSFOREBYGGING. Innledning: Ungdommer drikker og røyker mindre, men stresser mer, sier Helsedirektør Bjørn Guldvog 3. mars 2015.

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Kunnskapskilder Survey undersøkelser Prøver fra bilførere Kommuneundersøkelsen Sprøytemisbrukere

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1...

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1... Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1 AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHO LO STATEN STYRET NHO - LO - SIRUS AKAN

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider

Cannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider s3 Cannabis Grunnkurs rus 2012 Spesialkonsulent Silje Lill Rimstad, Kompetansesenteret rus- region vest Stavanger - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger - Ulike skadevirkninger - Toleranse og avhengighet

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

MARBORG. Brukerorganisasjon på rusfeltet Litt om organisasjonen

MARBORG. Brukerorganisasjon på rusfeltet Litt om organisasjonen MARBORG Brukerorganisasjon på rusfeltet Litt om organisasjonen MARBORG er en brukerorganisasjon på rusfeltet, med særlig fokus på mennesker i rehabilitering med Metadon eller Subutex. Organisasjonen leverer

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig.

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Ungdom og rusmidler Foreldrene er de beste Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Dette gjelder både barna og foreldrene deres. Mange foreldre er engstelige for rusmidler,

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Positiv foreldrekultur

Positiv foreldrekultur Positiv foreldrekultur Slik etablerer du en foreldrenettverksgruppe Idéen ved foreldrenettverksgruppe er å styrke oppvekstmiljøet for barna på skolen og i nærmiljøet der de bor. Et forebyggende arbeid

Detaljer

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE!

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE! HANDLINGSPLAN MOT RUS DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE! Innledning Samisk videregående skole og reindriftsskole/sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla SVSRS vil vektlegge

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Narkotika. eksperimentere når du er ung.

Narkotika. eksperimentere når du er ung. Narkotika Mange hevder at narkotika er en naturlig del av ungdomskulturen. Mange bruker eksperimentere når du er ung. det, det påstås at det er helt greit å Du har sikkert hørt mange skrekkhistorier -

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Ungdom og rus er det så farlig da? INFORMASJON OM UNGDOMSTIDEN OG FORELDREROLLEN

Ungdom og rus er det så farlig da? INFORMASJON OM UNGDOMSTIDEN OG FORELDREROLLEN Ungdom og rus er det så farlig da? INFORMASJON OM UNGDOMSTIDEN OG FORELDREROLLEN FORELDRE ER DE VIKTIGSTE FOREBYGGERNE Foreldre er de aller viktigste personene for sine barn - også i ungdomstiden. Foreldre

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge Rusforebygging Oppstartsamling PREMIS 2011 Siri Haugland Kompetansesenter rus Region Midt-Norge 1 2 3 4 Sosialisering I forhold til alkoholbruk starter sosialiseringen ift. tidlig. Det ser ut som barn

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer Side 33 100 100 90 90 Prosent som overlever 80 70 KVINNER Prosent som overlever 80 70 MENN 60 60 50 50 40 50 60 70 40 50 60 70 Alder (år) Alder (år) Aldri Tidligere 1 9 sig./dag 10 19 sig./dag 20+ sig./dag

Detaljer

Handlingsplan mot MOBBING. Kalvatræet skole

Handlingsplan mot MOBBING. Kalvatræet skole Handlingsplan mot MOBBING Kalvatræet skole Revidert august 2015 Skolens arbeid mot mobbing MÅL: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Mobbing defineres på følgende

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet FORELDRE- MØTE NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet Programmet er en forskningsbasert metode som

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest Foreldrenettverksgrupper fordi nærmiljøet betyr mest VILLE DU VOKST OPP I DAG? Tradisjonelt sett har ungdomsskolene en tradisjon i forhold til å holde foreldremøter. En utfordring man ofte støter på, er

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 16 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 810 (US) / 703 (VGS) Presentasjon 02.06.2015 Svarprosent: 84 (US) / 58 (VGS)

Detaljer

Kjærlighet og Grenser

Kjærlighet og Grenser Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering

Detaljer