NORSK DELTAKING I COMENIUS ETTERUTDANNINGSSTIPEND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK DELTAKING I COMENIUS ETTERUTDANNINGSSTIPEND"

Transkript

1 NORSK DELTAKING I COMENIUS ETTERUTDANNINGSSTIPEND Ei kartlegging av aktivitetar og effektar av etterutdanningsopphald gjennomført i 2008 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) Postadresse: Postboks 1093, 5811 Bergen Besøksadresse: Vaskerelven 39 Tlf Faks: E-post: Internett: 1 S i d e

2 Samandrag Rapporten presenterar resultat frå ei undersøking av bruk og effekt av ordninga med etterutdanningsstipend i Comenius, og byggjer på data frå tre ulike kjelder. Ei spørjeundersøking blant lærarar som fekk stipend i 2008, ei spørjeundersøking blant skoleeigarar i kommunar / fylke som der dei deltakande lærarane høyrer heime, og eksisterande bakgrunnsdata frå programforvaltninga. Bruken av programmet er lågt i høve til målgruppa og andre land det er naturleg å samanlikne seg med, men talet på søknader har auka dei siste åra. Det er eit ønske frå styresmaktene å betre deltakinga i program for internasjonalisering i skolen. Resultata som blir presentert i rapporten syner at tiltaket har stort potensiale som kompetansehevande tiltak for lærarar, og at det i tillegg fører med seg økt interesse og vilje til å drive internasjonalt arbeid. Det er ein klar overvekt av kvinner blant deltakarane på heile 77 prosent. Tiltaket treff elles hovudmålgruppa godt. Om lag 90 prosent av deltakarane er tilsette i grunn- og vidaregåande skole, majoriteten av desse er lærarar og blant dei er det ei overvekt av språklærarar. Dei reiser på eige initiativ, og dei fleste reiser på kurs med mål om kompetanseutvikling og nettverksbygging. Spania og Storbritannia er dei mest populære reisemåla. Resultata frå spørjeundersøkinga viser at heile 97 prosent meiner dei har hatt stor nytte av opphaldet. Tre firedelar av deltakarane førebur seg til opphaldet ved å formulere mål for deltakinga. Dei som oppgjev å ha formulert mål for opphaldet sitt er meir positive til nytteverdi av deltakinga både for dei sjølve og for arbeidsplassen. Deltakargruppa er i det heile svært nøgde med opphalda dei har hatt, det er relevant for deira daglege verksemd og bidreg til å utvikle deira kompetanse. Den positive haldninga held seg og når dei blir spurde om å samanlikne tilbodet dei har fått gjennom Comenius med anna etterutdanning. Både faglege og sosiale internasjonale nettverk blir etablert som følgje av kursa. Undersøkinga viser og at deltaking i etterutdanningstilbod gjennom Comenius har fått praktiske følgjer for den einskilde deltakar. Nærare 90 prosent oppgjev at dei i større eller mindre grad har endra arbeidsmetodar og over 90 prosent svarar at dei prioriterar oppgåver annleis etter opphaldet. Det viser seg og at det er samanheng mellom rapporterte endringar (i metodar og prioriteringar) og i kva grad arbeidsgjevar er involvert i planlegginga av opphaldet, størst endringar blir rapportert av dei som seier at tiltaket har vore like mykje i eigen som i arbeidsgjevar si interesse. Det kan og synest som at etterutdanninga får praktisk effekt på arbeidsplassen i form av planar om eller iverksetting av nye tiltak, 60 prosent rapporterar om eitt eller fleire nye tiltak ved skolen. 65 prosent av deltakarane rapporterer at deira etterutdanning har hatt positiv effekt på elevane sin motivasjon. Dei er meir usikre når det gjeld effekt på læringsresultata til elevane, men over halvparten svarar og at dei ser ein positiv effekt på elevane sine læringsresultat. Deltaking fører vidare til positive haldningar til internasjonalt samarbeid, og til ønske og planar om å søkje støtte til slikt arbeid seinare. 95 prosent av deltakarane tilrår kollegar å delta og 81 prosent har rapportert om erfaringar frå deltaking til kollegiet sitt. Deltakarane rapporterar at arbeidsgjevarar er positivt innstilte til deira initiativ om etterutdanning, men fleire sakna betre tilrettelegging i form av fri frå undervisninga for å kunne delta. 2 S i d e

3 Innhald 1 Innleiing s. 4 2 Opplegg for undersøkinga s. 6 3 Internasjonal etterutdanning, omfang og aktivitetar s Kven var deltakarane? s Mobilitet, alder og kjønn s Arbeidsstad og stilling s Kva vart etterutdanningsstipenda brukt til? s Motivasjonar for internasjonal etterutdanning s Effektar av Comenius Etterutdanningsstipend s Internasjonal etterutdanning førebuing og resultat for einskilddeltakaren s Førebuing, måloppnåing og nytteverdi s Utbyte av deltaking i Comenius Etterutdanningsstipend s Praksisendringar som følgje av deltaking i Comenius Etterutdanningsstipend s Effekt av Comenius Etterutdanningsstipend for haldninga til internasjonalisering s Formidling av resultat i etterkant av opphaldet s Internasjonal etterutdanning og arbeidsplassen tilrettelegging og effektar s Skuleeigars bruk av Comenius Etterutdanningsstipend 6 Samanlikning av brukarerfaringar med Comenius etterutdanning og Leonardo Vetpro s. 34 s Konklusjon s. 42 Vedlegg 1 Tabellar og figurar s. 46 Vedlegg 2 Spørjeskjema til deltakarar i ordninga for Comenius Etterutdanningsstipend 2008 s. 55 Vedlegg 3 Spørjeskjema til skuleeigarar om Comenius Etterutdanningsstipend s S i d e

4 1 Innleiing Årleg mottek om lag 100 norske lærarar og andre som arbeidar med opplæring i det norske utdanningssystemet stipend til å delta i etterutdanning gjennom Comenius Etterutdanningsstipend. Stipendordninga gir deltakarane høve til å delta på kurs, konferansar, seminar og hospiteringsopphald i Europa. Det overordna målet med ordninga er å utvikle kjennskap til og forståing for kultur og språkleg mangfald i Europa. Comenius skal leggje til rette for at lærarar og elevar tileignar seg grunnleggjande evner som er nødvendige for personleg utvikling, arbeidsliv og medborgarskap. Desse måla skal ein nå ved å betre kvaliteten på og auke omfanget av mobilitet for undervisningspersonale. Tanken er at ved å møte kollegaer som representerer ulike tradisjonar og kulturar, får deltakarane eit vidare kjennskap til utdanningssystema i Europa og mogelegheit til å opprette fleirnasjonale faglege nettverk. Ordninga er delt i to, slik at det finst eit etterutdanningsstipend for framandspråklærarar og eit allment. Ein språklærar kan søkje etterutdanningsstipend dersom han eller ho er kvalifisert og praktiserande framandspråklærar, utdannar framtidige språklærarar, er lærar som omskolerar seg til språklærar, er førskule- eller grunnskulelærar som underviser i eller kjem til å undervise i framandspråk, eller brukar framandspråk i undervisninga av andre fag enn språkfag. Når det gjeld dei allmenne etterutdanningsstipenda kan alle som arbeidar med opplæring i det norske utdanningssystemet delta, det vil seie lærarar, inkludert førskule- og yrkesskulelærarar, lærarutdannarar, rektorar, rådgivarar og inspektørar, utdanningspersonell som er involvert i interkulturell opplæring og utdanningspersonell som arbeidar med elevar med særskilde behov. For begge grupper må etterutdanninga finne stad utanfor heimlandet og kan anten vera i form av eit strukturert kurs som varer i minimum ei veke og maksimum seks veker, i form av hospitering på ein skule eller utplassering i ei bedrift/institusjon som driv med opplæring, eller i form av deltaking på ein fagrelatert konferanse eller seminar. Talet på søknader til programmet har auka i løpet av dei siste åra og det vert delt ut til dels store midlar gjennom ordninga, men ein har lite kunnskap om kva resultat ordninga gir. Det overordna målet for etterutdanningsstipenda i Comenius er å bidra til kvalitetsauke i utdanning og opplæring. Undersøkinga vil kartleggje den norske deltakinga i lys av denne målsetjinga. Det tyder at det er særleg viktig å finne ut korleis ordninga vert nytta av einskilddeltakarar, arbeidsgivarar og skuleeigarar og kva effektar etterutdanninga har gitt for deltakarane og for arbeidsplassen deira. I høve til deltakarane vil vi kartlegge kva aktivitetar som vart gjennomført i samband med stipendet, kva som motiverte dei til å delta i etterutdanning i utlandet, korleis dei førebudde seg, og korleis dei opplevde verdien av å delta, fagleg og sosialt. Det vil også vera viktig å finne ut i kva grad og korleis 4 S i d e

5 dei har delt erfaringar og kunnskap med andre og om deltakinga har ført til endring av arbeidssituasjon og -praksis. Når det gjeld arbeidsgivarane vil undersøkinga søkje å gi svar på i kva grad og korleis dei har teke initiativ til, motivert for og lagt til rette for etterutdanning. Dessutan vil vi prøve å finne ut kva nytte arbeidsgivar har hatt av at tilsette har delteke i etterutdanning gjennom Comenius-programmet. Eit siste temaområde i undersøkinga er om skuleeigar, eller med andre ord kommunar og fylkeskommunar, har vore involvert i at deira tilsette har delteke i Comenius Etterutdanningsstipend. I kva grad har skuleeigar teke initiativ til eller lagt til rette for aktivitetar finansiert av Comenius Etterutdanningsstipend, og på kva måtar har eventuelt skuleeigar drege nytte av aktiviteten? Svar på problemstillingane kring arbeidsgivar og skuleeigar si tilrettelegging og nytte av aktivitetar innanfor ordninga, vil kunne seie noko om i kva grad Comenius Etterutdanningsstipend vert brukt i det strategiske arbeidet ved einskildskular og/eller hos skulesstyresmaktene. Det vart i 2009/2010 gjennomført ein liknande undersøking på Europeisk nivå 1, resultata frå denne undersøkinga vart kjent då rapporten frå den norske undersøkinga var ferdig. Vi vil i konklusjonen kommentere korleis funna frå den Europeiske undersøkinga utdjupar og understøtter resultata som blir presenterte i denne rapporten. 1 Maiworm, F., Kastner, H. and Wenzel, H. (2010): Study of the impact of Comenius in-service Training activities. Study on behalf of the European Commission, DG Education and Culture. Kassel S i d e

6 2 Opplegg for undersøkinga Undersøkinga tek føre seg ordninga med etterutdanningsstipend gjennom Comenius-programmet, og baserer seg på fleire kjelder. For å få innsyn i omfang av aktivitetar, innhaldet i aktivitetane og kunnskap om deltakarane, er undersøkinga i stor grad basert på data som er samla inn i samband med programforvaltinga i Gjennom søknader og sluttrapportar frå deltakarane mottar SIU ei rekkje data om kvart einskild etterutdanningsstipend. Dette gjeld mellom anna bakgrunnsdata om kjønn, stillingsnivå, arbeidsstad, om reisemål, kva aktivitet som har vore gjennomført i samband med etterutdanningsstipendet og lengde på opphaldet. Søknadane og sluttrapportane inneheldt også utfyllande data der deltakarane har skildra måla og forventningane dei hadde til etterutdanningsopphaldet, og der dei har gjort greie for gjennomførte aktivitetar og erfaringar med desse. For å kartleggje dei meir langsiktige effektane av etterutdanningsopphalda for deltakarane og arbeidsplassane deira, har vi gjennomført ei elektronisk spørjeundersøking som deltakarane vart oppfordra til å svare på. Undersøkinga vart sendt ut til alle som mottok etterutdanningsstipend i Av 84 mottakarar fekk vi inn 64 svar, ein svarprosent på 76%. Ved å sjå dette datamaterialet i samanheng med det innsamla datamaterialet frå programforvaltinga har vi kunna studere erfaringane til deltakarane i lys av andre bakgrunnsdata. Den strategiske bruken av Comenius Etterutdanningsstipend blant skuleeigarar er søkt å finne svar på ved hjelp av ei elektronisk spørjeundersøking som vart sendt til utdanningsavdelingane i alle kommunar/fylkeskommunar med tilsette som deltok i etterutdanning gjennom Comeniusprogrammet i Spørjeskjema for begge desse elektroniske undersøkingane er vedlagt rapporten i Vedlegg 2 og Vedlegg 3. 6 S i d e

7 3 Internasjonal etterutdanning, omfang og aktivitetar Talet på søkjarar og tildelte stipend kan mellom anna fortelje i kva grad Comenius Etterutdanningsstipend vert brukt av målgruppa for ordninga. I 2008 mottok Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) i alt 132 søknader om stipend gjennom ordninga for Comenius Etterutdanningsstipend. Majoriteten, som utgjorde 98 søkjarar, fekk tildelt stipend, medan 31 søkjarar vart avviste og 3 søkjarar trekte søknaden sin. Dette gav ein tildelingsprosent på vel 74 prosent. Statistikk frå tidlegare år viser at søknadstala har variert frå godt under 100 til over 150 søknader, og at tildelingsprosenten har vore om lag som i 2008, med noko høgare tildelingsprosent i år med relativt liten søknadsmasse. Norske sentrale styresmakter signaliserer at dei ønskjer å betre deltakinga i tilgjengelege program for internasjonalisering i grunnskulen og vidaregåande opplæring. I St.meld. nr. 14, Internasjonalisering av utdanning, heiter det at: Norsk deltakelse i EUs aktiviteter rettet mot grunnopplæringen kunne i noen tilfeller vært høyere i forhold til andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Det er grunn til å se på hvorfor ikke skoler i større grad benytter seg av de mulighetene som ligger i EUs ulike mobilitetsprogrammer. 3 Samanlikna med talet på tilsette i det norske utdanningssystemet som kjem inn under ordninga for Comenius Etterutdanningsstipend, synest det klart at 132 søknader og 98 tildelte stipend er relativt små tal. Talet på stipendmottakarar er også lite samanlikna med tala for nokre av dei andre landa som deltar i Comenius-programmet. Til dømes delte Danmark ut 221 etterutdanningsstipend i 2008, Tyskland 911 stipend og Storbritannia 1156 stipend. 4 I høve til folketalet var dei norske tala likevel ikkje særskild låge. Den norske deltakinga i Comenius Etterutdanningsstipend låg i 2008 om lag på same nivå som den britiske deltakinga, medan Tyskland hadde lågare deltaking og Danmark om lag dobbelt så høg deltaking i høve til folketalet i landet. I høve til folketalet og talet på tilsette i skuleverket er søknaden til ordninga med andre ord ikkje særleg høg i nokon av landa det har blitt innhenta statistikk for. Dei danske tala viser likevel at det er fleire søkjarar i andre nordiske land, og det er grunn til å tru at potensialet for høgare deltaking også er til stades i Noreg. Ikkje alle som mottok stipend i Noreg i 2008 gjennomførte etterutdanninga. I følgje grunnlagsmaterialet frå programforvaltinga til SIU var i alt 84 personar på kurs, hospiteringsopphald 3 St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning, s Tala for Danmark er henta frå tala for Tyskland frå Jahresbericht des Pädagogischer Austauschdienst 2007/2007. Statistische Übersichten, s. 21, og tala for Storbritannia frå British Council: 2008 Annual Report for Comenius and Erasmus. Results of programme implementation in the UK. 7 S i d e

8 eller konferanse finansiert av Comenius-programmet dette året, noko som tyder at om lag 86 prosent av dei som fekk tildelt stipend gjennomførte etterutdanninga. I høve til det totale talet på søkjarar gav dette eit gjennomføringsresultat på i underkant av 64 prosent. Den mest vanlege årsaka til at ein stipendmottakar ikkje gjennomførte opphaldet, ser ut til å vera at den planlagde aktiviteten av ulike årsaker vart avlyst av arrangøren. 3.1 Kven var deltakarane? I denne delen vil vi presentere bakgrunnsdata om deltakarane, alderssamansetjing og kjønnsfordeling, kva yrke dei har og kvar dei arbeida, og om dei hadde motteke etterutdanningsstipend tidlegare. Dette gjer det mogeleg å danne seg eit bilete av den typiske mottakar av Comenius Etterutdanningsstipend, og det vil gi eit inntrykk av korleis ordninga treff målgruppa Mobilitet, alder og kjønn I 2008 var det ei sterk overvekt av kvinner både blant mottakarane av etterutdanningsstipend og blant dei som gjennomførte utanlandsopphaldet. Av dei 98 som fekk tildelt stipend var om lag tre fjerdedelar kvinner, og blant dei som faktisk gjennomførte etterutdanninga var overvekta av kvinner endå større. Heile 77,5 prosent av deltakarane var kvinner, medan 22,5 prosent var menn. Gjennomsnittsalderen var 46 år for dei kvinnelege og 52 år for dei mannlege deltakarane, noko som gav eit gjennomsnitt på 47,5 år for alle deltakarane til saman. Dei fleste deltakarane var med andre ord godt vaksne under etterutdanningsopphaldet. Tala frå 2006 og 2007 viser dei same tendensane både når det gjeld alderssamansetting og fordeling på kvinner og menn.korleis står desse tala i høve til den generelle kjønns- og aldersfordelinga i skulen? Nøkkeltal frå Statistisk Sentralbyrå viser at i skuleåret 2008/09 var halvparten av lærarane i den vidaregåande skulen over 50 år, og at kvinneandelen blant lærarane var høg. Det var særleg mange kvinner blant lærarane i grunnskulen. I 2008 Figur 3.1 Aldersstruktur og kjønnsfordeling for deltakarar i ordninga for Comenius Etterutdanningsstipend, 2008 Prosent av totale deltakarar 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % kvinner menn Alder Kjelde: Stipendsøknader og Spørjeundersøking om erfaringar med Comenius Etterutdanningsstipend, SIU, oktober S i d e

9 var heile 72,5 prosent av lærarane i grunnskulen kvinner, medan berre 27,5 prosent var menn. I den vidaregåande skulen var det om lag halvparten kvinner og halvparten menn i Ein relativt høg snittalder og ein sterk kvinnedominans blant deltakarane i etterutdanning gjennom Comeniusprogrammet synest dermed å ha vore i tråd med den generelle kjønns- og aldersfordelinga i skulen. Samstundes viser tala ein klar tendens til at kvinner i større grad enn menn reiste til utlandet for å ta etterutdanning. Ein kunne tenkje seg at årsaka til kvinnedominansen var at dei fleste deltakarane arbeida på dei utdanningsnivåa som hadde flest kvinnelege tilsette, altså i barnehage og grunnskule, men som vi skal sjå i neste avsnitt finst det ikkje grunnlag for hevde dette. Dermed må ein konkludere med at kvinnelege tilsette i det norske skuleverket er meir mobile enn dei mannlege kollegaene sine Arbeidsstad og stilling Comenius Etterutdanningsstipend er eit tilbod for utdanningspersonale innanfor heile utdanningsløpet, frå barnehage- til høgskolenivå. Det er difor interessant å sjå nærmare på arbeidsplassen til deltakarane, og frå kva nivå i utdanningssystemet rekrutteringa til stipendordninga var høgast. Av dei 84 personane som gjennomførte etterutdanning i Europa i 2008 var nesten 40 prosent tilsette i vidaregåande skule og om lag 30 prosent på ungdomstrinnet i grunnskulen. Vidare arbeida vel 20 prosent av stipendmottakarane på barnetrinnet eller i kombinerte barne- og ungdomsskular. Resten fordelte seg mellom tilsette frå høgskulane, representantar for skulestyresmaktene, tilsette ved spesialskular og i barnehagesektoren. Det var berre nokre få personar i kvar av desse kategoriane. Fordelinga av deltakarane etter yrke viser at heile 84,5 prosent av deltakarane var lærarar. Den nest største gruppa var representantar for leiinga i ulike utdanningsinstitusjonar, som rektorar og undervisningsinspektørar. Desse utgjorde vel 7 prosent av deltakarane, medan resten representerte ulike yrkesgrupper med ei anna tilknyting til utdanningssektoren, som til dømes skulebibliotekarar og representantar for kommunale eller fylkeskommunale skulesstyresmakter. Når lærarar altså viste seg å utgjere majoriteten av deltakarane, ser det ut til at Comenius Etterutdanningsstipend trefte hovudmålgruppa godt. Gjennomslagskrafta var mindre når det gjaldt ambisjonen om å tiltrekkje deltakarar frå alle utdanningsnivå, i og med at rekrutteringa til etterutdanningsstipenda for ein stor del skjedde blant undervisningspersonale i ungdomsskulen og i vidaregåande skule. Bakgrunnsmaterialet frå programforvaltinga viser at det var ein klar majoritet av framandspråklærarar blant deltakarane frå desse utdanningsnivåa. 5 Kjelde: Statistisk Sentralbyrå, Grunnskolens informasjonssystem (GSI), og KOSTRA, henta S i d e

10 Dette må seiast å vera som forventa, både når det gjeld i frå kva utdanningsnivå rekrutteringa var størst og det høge innslaget av framandspråklærarar. Undervisning i framandspråk er først og fremst aktuelt på ungdomstrinnet og i den vidaregåande skulen, og mange framandspråklærarar vil truleg kjenne eit større behov for å internasjonal mobilitet enn andre lærarar. Dei fleste framandspråklærarane som nytta seg av etterutdanningsstipendet i 2008, opplyste at hovudmålet med opphaldet i utlandet var å kunne praktisere framandspråket i eit land der det vert brukt dagleg, og å lære meir om landets kultur. Ved å gjennomføre etterutdanningsopphaldet meinte dei at dei ville vera betre rusta til å formidle språkleg og kulturell kunnskap i klasserommet, noko som også var eit krav i læreplanen for faget dei underviste i. Såleis er den internasjonale dimensjonen ein meir integrert del av skulekvardagen til framandspråklæraren enn for andre tilsette i skuleverket, og det vil dermed også truleg vera meir nærliggjande og naturleg for dei å reise til utlandet for å etterutdanne seg. Når det er sagt, så vert det i St.meld. nr. 14 Internasjonalisering av utdanning framheva at i grunnopplæringa er internasjonalisering aktuelt for alle fag og alle elevar, dette ut i frå tanken om at internasjonale perspektiv og erfaringar er kvalitetsfremjande og bidrar til å styrke elevane i eit fleirkulturelt og internasjonalt orientert samfunns- og arbeidsliv. 6 Dermed må ein kunne seie at internasjonalisering og internasjonal mobilitet bør vera relevant for alle lærarar i grunnopplæringa, ikkje berre språklærarane, som til no har utgjort majoriteten av søkjarane til Comenius Etterutdanningsstipend. 3.2 Kva vart etterutdanningsstipenda brukt til? Oversikten over kva etterutdanningsstipenda i 2008 vart brukt til, bekreftar at framandspråklærarane var særleg mobile i høve til andre grupper. Nesten 73 prosent av etterutdanningsopphalda var språkrelaterte, medan resten var retta mot allmenne fag. Innhaldsmessig var dei språkrelaterte opphalda primært retta mot opplæring i pedagogiske metodar og i mindre grad mot rein språkopplæring. Kurs i pedagogisk metode innan framandspråkopplæring utgjorde såleis over halvparten av dei språkrelaterte opphalda i 2008, medan om lag 24 prosent var ein kombinasjon av metodekurs og opplæring i språk. Berre 21 prosent var rein språkopplæring. Kurs av ulike slag var klart mest populært, både blant dei som deltok i språkrelatert etterutdanning og blant dei som deltok i allmennfaglege aktivitetar. Av dei 84 stipendmottakarane som gjennomførte etterutdanningsopphaldet deltok heile 79 personar på kurs, medan 3 personar deltok i konferansar, 1 person hadde hospiteringsopphald i ein utdanningsinstitusjon i utlandet og 1 6 St.meld. nr. 14 Internasjonalisering av utdanning, s S i d e

11 person kombinerte kurs og hospitering. Lengda på dei gjennomførte etterutdanningsopphalda varierte frå to dagar til seks veker, men så mykje som 94 prosent av opphalda varte i inntil to veker. Nesten 85 prosent av dei som deltok i etterutdanning gjennom Comenius-programmet i 2008 fekk stipend for første gong, medan om lag 14 prosent hadde fått stipend ein gong før. Berre ein person hadde motteke etterutdanningsstipend fleire gonger. 56% av dei som deltok i 2008 seier og at dei har planar om å søke stipend på nytt. Det ser med andre ord ut som om det å delta i etterutdanning er noko som motiverar til vidare utvekslingsverksemd. Stipendmottakarane reiste til 14 ulike land i Europa, frå Finland i nord til Hellas i sør. Desse opphalda var nokså jamt fordelt med unntak av Spania og Storbritannia, som var klart dei mest populære reisemåla for dei norske mottakarane av Figur 3.2. Reisemål for mottakarar av Comenius Etterutdanningsstipend, Deltakarar etterutdanningsstipend i Comenius-programmet i Opphald i Spania utgjorde over 34 prosent og opphald i Storbritannia Land Kjelde: Stipendsøknader til Comenius Etterutdanningsstipend, prosent. 3.3 Motivasjonar for internasjonal etterutdanning Kva var motivasjonen for å delta i internasjonal etterutdanning? Vi såg ovanfor at den mest vanlege aktiviteten blant mottakarane av etterutdanningsstipend i 2008 var å delta på relativt kortvarige kurs. I denne delen vil vi sjå nærmare på målet til deltakarane med å reise til utlandet for å etterutdanne seg. Opplysningar om dette har vi henta frå datamaterialet som vart samla inn i samband med programforvaltinga, det vil seie søknader og sluttrapportar. Vi har også spurt deltakarane i etterkant av opphaldet om kva som var dei viktigaste årsakene til at dei deltok i etterutdanning gjennom Comenius-programmet. Ei samanlikning av desse to setta med data gir interessante skilnader, som er med på å kaste lys over motivasjonen for deltaking i internasjonal etterutdanning blant lærarar og andre med tilknyting til skuleverket. For å få oversikt over denne problemstillinga har vi kategorisert deltakarane sine skildringar av mål for opphaldet, slik desse kjem fram i søknadane deira. Kategoriseringa skjedde ut i frå det vi oppfatta å vera dei meste sentrale 11 S i d e

12 måla for kvar einskild deltakar, og delt etter hovudmål og delmål. Vi har også kategorisert svarte frå spørjeundersøkinga om årsaker til deltakinga same prinsipp. Som etter det kjem fram i Figur 3.3 Figur 3.3. Mål med deltaking i etterutdanning gjennom Comenius-programmet, 2008 Ingen delmål Utvikle samarbeid/utveksle erfaringar Administrativ skuleutvikling Auke motivasjon hos elevar Eigeninteresse Kompetanseutvikling Kjelde: Stipendsøknader til Comenius Etterutdanningsstipend, var kompetanseutvikling på ulike felt hovudmålet for ein klar majoritet av deltakarane. Det viktigaste var i følgje søknadane å auke kompetansen i undervisningsmetodar og pedagogikk. Nesten 42 prosent av deltakarane i 2008 opplyste at dette var det viktigaste målet med etterutdanninga. Vidare var kompetanseutvikling i framandspråk hovudmål for vel 27 prosent av deltakarane, noko som vart søkt oppnådd gjennom alt frå deltaking i intensive språkkurs til munnleg praktisering av framandspråket under opphaldet. Nokre deltakarar hadde eit meir uttalt internasjonaliseringsmål. Dei svara at utvikling av internasjonalt samarbeid og nettverk var det viktigaste målet med etterutdanninga. Endeleg nemnde einskilde deltakarar hovudmål som kan kategoriserast som meir personlege. Desse stipendmottakarane hadde som mål å anten bli ein betre/sikrare lærar, få inspirasjon til lærargjerninga eller få nye karriere-mogelegheiter som ei følgje av deltakinga. Mange av deltakarane førde opp fleire mål for etterutdanningsopphaldet, der nokon vert å sjå på som delmål i tillegg til hovudmålet. Felles for dei mest vanlege delmåla var at dei var knytt til internasjonalisering i sterkare grad enn hovudmåla. Såleis gav om lag 21 prosent utrykk for at utvikling av samarbeid eller utveksling av erfaringar internasjonalt var eit viktig mål for opphaldet, og over 15 prosent hadde som mål å auke den internasjonale kulturkompetansen sin. Vidare er det verdt å merke seg at det meir personlege var noko viktigare som delmål. Fleire hadde såleis som delmål at opphaldet skulle gjere dei til ein betre og sikrare lærar. Nokre få hadde også som delmål at deltakinga på sikt skulle auke motivasjonen hos elevane. 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Delmål Hovudmål 12 S i d e

13 Også eit klart fleirtal av dei som svarte på spørjeundersøkinga svara at kompetanseutvikling var den viktigaste årsaka til at dei hadde delteke i etterutdanning gjennom Comenius. I motsetnad til opplysningane som vart gitt i forkant av opphaldet, synest kompetanseutvikling i undervisningsmetodar og pedagogikk ikkje så viktig for dei som har svart på spørsmåla i etterkant. Så mykje som 32,8 prosent av respondentane svarte at dette var den viktigaste årsaka til at dei deltok i etterutdanning i utlandet. Figur 3.4. Årsaker til deltaking i etterutdanning gjennom Comenius, 2008, oppgitt i etterkant av opphaldet. Mogelegheiter for finansiering Få nettverk/utveksle erfaringar Tilrettelegging frå arbeidsgivar Nye karrieremogelegheiter Kompetanseutvikling Interessant kurstilbod Inspirasjon/motivasjon Betre/sikrare lærar Ingen årsak/delårsak gitt opp 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Delårsak Hovudårsak Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Comenius Etterutdanningsstipend, SIU, oktober Fleirtalet av dei språkrelaterte etterutdanningsopphalda var ikkje reine språkkurs, men gav heller opplæring i pedagogiske metodar for framandspråkopplæring. Dette kan tyde på at for nokre av deltakarane var motivasjonen for etterutdanninga ikkje primært knytt direkte til kursinnhald. I staden kan deltakinga i etterutdanning gjennom Comenius-programmet blant framandspråklærarane sjåast som eit behov for internasjonal oppdatering i meir generell forstand, der høvet til å reise ut og å gå på kurs i eit land der språket dei underviser i vert brukt av alle, vog særleg tungt. Når det er sagt, må det også påpeikast at godt over 12 prosent av deltakarane som svarte på spørjeundersøkinga oppgav at interessante kurstilbod var ei hovudårsak til deltakinga. Vi har dessverre ikkje oversikt over om desse respondentane deltok i språkrelatert eller meir allmennfagleg etterutdanning. Elles er det interessant å merke seg at nokre deltakarar nemner eksplisitt høvet til å finansiere opphaldet ved hjelp av stipend frå Comenius-programmet som ei hovudårsak til deltaking. Svara frå deltakarane som deltok i undersøkinga etter utvekslinga viser også at utvikling av nettverk og utveksling av erfaringar med kollegaer internasjonalt var ei viktig medverkande årsak til deltakinga. Heile 30 prosent nemner dette som ei delårsak. Vidare framheva fleire deltakarar ønskje om auka kompetanse i andre lands kulturar som ei medverkande årsak til at dei etterutdanna seg i utlandet. Med andre ord synest det å ha vore to hovudårsaker for å delta i etterutdanning gjennom Comenius-programmet, nemleg kompetanseutvikling og oppbygging av internasjonale nettverk. Når 13 S i d e

14 vi neste kapittel skal analysere effektane av Comenius Etterutdanningsstipend, vil det vera viktig å undersøkje stipendmottakarane sitt utbyte i høve til desse motiva for å delta. 14 S i d e

15 4 Effektar av Comenius Etterutdanningsstipend Ifølgje målsetjingane skal den norske deltakinga i EUs utdanningsprogram fremje kvalitet og læringsutbytte ved å gi høve til samarbeid og utveksling i Europa for heile opplærings- og utdanningssektoren. Deltakinga skal også fremje mellommenneskeleg forståing, språkleg kompetanse og kunnskap om andre kulturar. Desse måla finn ein for ein stor del igjen i formålsparagrafen, læreplanverket og kompetansemål for grunnopplæringa. Når vi i dette kapittelet gjer greie for effektane av den norske deltakinga i ordninga for Comenius Etterutdanningsstipend i 2008, vil måla om å fremje kvalitet og samarbeid i opplæringa stå særleg sentralt. Førte deltaking i etterutdanning gjennom Comenius-programmet til auka kompetanse og meir internasjonalt samarbeid for deltakarane? Fekk deltakinga konsekvensar for korleis deltakarane utførte arbeidet sitt, eller med andre ord, var endra praksis ein effekt av Comenius Etterutdanningsstipend? Påverka deltakinga i ordninga for Comenius Etterutdanningsstipend tilhøve ved arbeidsplassen til stipendmottakarane, og fekk det konsekvensar for elevane i skulen? I dette kapittelet vil vi også gjere greie for kva faktorar som fremma deltakinga i internasjonal etterutdanning for deltakarane i 2008 og gå inn på korleis stipendordninga påverka deltakarane si haldning til internasjonalisering av utdanning Internasjonal etterutdanning førebuing og resultat for einskilddeltakaren I denne delen analyserer vi effektane av Comenius Etterutdanningsstipend for den einskilde deltakaren. Med grunnlag i svar som kom inn i samband med spørjeundersøkinga om erfaringar med ordninga blant deltakarane i 2008, vert det først undersøkt korleis deltakarane har førebudd seg til opphaldet, korleis dei har opplevd nytteverdien av opphaldet og om det var ein samanheng mellom desse to faktorane. Dernest vil vi kaste lys over kva etterutdanninga har hatt å seie for deltakarane sin kompetanse, arbeidssituasjon, og høve til å etablere nettverk nasjonalt og internasjonalt. Endeleg undersøkjer vi korleis etterutdanningsopphaldet har påverka haldninga til internasjonalisering hos deltakarane Førebuing, måloppnåing og nytteverdi Gjennom programforvaltinga har SIU samla inn opplysningar om kva førebuande aktivitetar deltakarane i ordninga for Comenius Etterutdanningsstipend gjorde i forkant av etterutdanningsopphaldet. Dei fleste stipendmottakarane i 2008 oppgav ein eller fleire førebuande aktivitetar, men det var også om lag ein firedel som ikkje hadde førebudd seg særskilt til opphaldet. 15 S i d e

16 Blant dei stipendmottakarane som hadde førebudd seg til opphaldet, var litteraturstudium klart den mest vanlege førebuande aktiviteten. Nesten 36 prosent av deltakarane oppgav at dei har førebudd seg ved å lese fagstoff og/eller bøker om staden dei skulle reise til. Innhenting av informasjon om kurs og kursstad på internett var også ein vanleg måte å førebu seg på. Ein god del av deltakarane hadde fått instruksar om førebuing frå arrangøren av etterutdanningsaktiviteten. Om lag 13 prosent hadde førebudd ein presentasjon som skulle leggjast fram i løpet av kurset; om til dømes Noreg, sin skule eller skulesystemet i Noreg. Nokre stipendmottakarar som skulle delta i språkkurs, hadde etter krav frå kurshaldar teke ein språktest i forkant av kurset. Vidare hadde nokre stipendmottakarar førebudd seg gjennom å reflektere over sin eigen praksis eller oppgav at undervisninga i skulen utgjorde deira førebuing. Det å formulere mål for etterutdanninga var ein viktig førebuande aktivitet for eit fleirtal av deltakarane, trass i at dette ikkje er definert slik i programforvaltinga sine dokumenter. Vi såg ovanfor at kompetanseutvikling og ønskje om å utveksle erfaringar internasjonalt var viktige motiv for å delta i etterutdanning gjennom Comenius-programmet. Her vil vi gå meir nøye inn på i kva grad deltakarane hadde definert konkrete mål med etterutdanninga og om dei i etterkant opplevde å ha oppnådd det dei ville. Ein klar majoritet av deltakarane hadde utforma konkrete mål for etterutdanninga, og over 34 prosent hadde klart definerte mål. 25 prosent hadde ikkje definert konkrete mål med etterutdanninga. Vi har spurt deltakarane om å vurdere den samla nytteverdien av etterutdanninga for dei personleg (sjå figur 4.1.), og det viser seg at dei aller fleste opplevde stor personleg nytte av aktiviteten dei hadde vore med på. Heile 97 Figur 4.1 Opplevd personleg nytteverdi for deltakarar i etterutdanning gjennom Comeniusprogrammet, % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Deltakarar Noko nytteverdi Stor nytteverdi Svært stor nytteverdi Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Comenius Etterutdanningsstipend, SIU, oktober S i d e

17 prosent av deltakarane meinte at dei hadde hatt svært stor eller stor nytte av opphaldet. Når det gjaldt den samla nytteverdien for arbeidsplassen, var ikkje resultata fullt overbevisande. så Nesten halvparten (45,5 prosent) av deltakarane rapporterte anten at dei ikkje visste nytteverdien for arbeidsplassen, eller at etterutdanninga hadde hatt ingen, liten eller berre noko nytteverdi. Over halvparten av deltakarane (54,5 prosent) meinte likevel at deira eigen etterutdanning hadde hatt stor eller svært stor nytteverdi for arbeidsplassen. Eit fleirtal av deltakarane meinte altså at etterutdanninga var nyttig ikkje berre for dei personleg, men også for arbeidsplassen deira. Figur 4.2 Opplevd nytteverdi av etterutdanning gjennom Comenius-programmetfor arbeidsplassen til deltakarane i % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Deltakarar Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Comenius Etterutdanningsstipend, SIU, oktober Vi har også analysert samanhengen mellom grad av førebuing i form av målformulering og opplevd utbyte av opphaldet, og det viser seg å vera ein klart positiv samanheng mellom dei to. Dei som hadde utforma mål for etterutdanninga blei bedne om å ta stilling til om måla var nådd. Heile 95,5 prosent av deltakarane som hadde utforma klart definerte mål i forkant av etterutdanninga, svara at dei hadde oppnådd alle mål eller at dei i stor grad hadde oppnådd måla sine. Dei som i noko grad hadde utforma konkrete mål hadde i mindre grad klart å få ut av etterutdanningsopphaldet det dei ville på førehand, og svara i om lag 27 prosent av tilfella at dei berre delvis hadde oppnådd måla sine. Likevel meinte om lag 69 prosent at dei i stor grad hadde nådd måla med etterutdanninga, og 1 av desse respondentane hadde oppnådd alle mål. 7 Ingen nytteverdi Liten nytteverdi Noko nytteverdi Stor nytteverdi Svært stor nytteverdi Veit ikkje Det synest også å ha vore ein viss samanheng mellom målformulering og opplevd relevans for daglege gjeremål i etterkant av opphaldet. Såleis meinte ein større del av dei som ikkje hadde formulert konkrete mål i forkant av opphaldet at etterutdanninga berre hadde vore litt relevant for 7 For detaljar, sjå Vedlegg 1, tabell S i d e

18 dei daglege gjeremåla, medan dei som hadde klart definerte mål i større grad opplevde at etterutdanninga var svært relevant i det daglege arbeidet. 8 Dei som hadde klart definerte mål med etterutdanninga meinte også oftare at etterutdanninga gjennom Comenius-programmet var svært viktig for deira kompetanseutvikling samanlikna med andre kompetansehevande aktivitetar. Dei fleste som i noko grad hadde formulert konkrete mål i forkant av opphaldet oppgav at Comenius Etterutdanningsstipend var viktig som kompetanseutviklande tiltak, medan ei mindre gruppe meinte at det var svært viktig. 9 Det var likevel ikkje nødvendig med konkrete mål på førehand for å oppleve at etterutdanninga var nyttig. Både dei som hadde klart definerte mål og dei som ikkje hadde formulert konkrete mål i det heile, opplevde i stor grad at etterutdanninga gjennom Comenius-programmet hadde hatt svært stor nytteverdi for dei personleg. Dei som i noko grad hadde formulert mål for etterutdanninga var noko meir avmålte når det gjaldt graden av nytteverdi, men også desse var stort sett nøgde. 10 Dei fleste mottakarane av Comenius Etterutdanningsstipend meinte altså at etterutdanninga dei hadde vore med på var både relevant, viktig og nyttig. I det vidare skal vi sjå nærmare på det konkrete utbytet av etterutdanningsopphalda i Tabell 4.1. Oppleving av relevans i høve til daglege gjeremål blant deltakarar i ordinga for Comenius Etterutdanningsstipend Kor relevant meiner du deltakinga har vore i Tal Prosent høve til dine daglege gjeremål Ikkje relevant 0 0 % Litt relevant 6 9,5 % Klart relevant 35 54,5 % Svært relevant % Totalt % Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Comenius Etterutdanningsstipend, SIU, oktober Utbyte av deltaking i Comenius Etterutdanningsstipend Kartlegginga av motivasjonen for å delta i internasjonal etterutdanning gjennom Comenius, viste at kompetanseutvikling var ein av dei viktigaste motivasjonsfaktorane for deltakarane i Eit sentralt spørsmål i analysen av effektar er difor om deltakarane meinte at etterutdanninga har gitt dei meir kunnskap og betre kompetanse. For å kaste lys over denne problemstillinga spurte vi deltakarane om kor relevant deltakinga hadde vore i høve til daglege gjeremål og kor viktig Comenius etterutdanningsstipend hadde vore for kompetanseutvikling i høve til andre kompetansehevande aktivitetar. Vi bad dei også om utfyllande kommentarar til spørsmålet om kompetanseutvikling. Deltakarane i 2008 var jamt over svært nøgde med effekten av etterutdanninga i høve til utvikling av kompetanse. På spørsmål om kor relevant den internasjonale etterutdanninga hadde 8 For detaljar, sjå Vedlegg 1, figur For detaljar, sjå Vedlegg 1, figur For detaljar, sjå Vedlegg 1, figur S i d e

19 vore for daglege gjeremål, svarte over 90 prosent av respondentane at etterutdanninga hadde vore klart relevant eller svært relevant. Vel 9 prosent svarte at aktiviteten dei deltok i var litt relevant for dei daglege gjeremåla, medan ingen meinte at etterutdanninga ikkje var relevant i det heile. Også på spørsmål om kva verdi etterutdanninga gjennom Comenius-programmet hadde hatt i høve til andre kompetansehevande aktivitetar, var respondentane jamt over positive til deltakinga. Over halvparten meinte at aktiviteten gjennomført med støtte frå Comenius-programmet hadde vore svært viktig for kompetanseutviklinga deira, medan om lag 42 prosent meinte at den internasjonale etterutdanninga hadde vore viktig. Til samanlikning var det i underkant av 5 prosent som oppgav at Comenius Etterutdanningsstipend berre var litt viktig som kompetansehevande tiltak, 1,5 prosent som ikkje visste, og ingen som meinte at den internasjonale etterutdanninga ikkje var viktig i det heile samanlikna med andre kompetansehevande aktivitetar. Såleis ser det ut til at dei aller fleste deltakarane i 2008 opplever å har oppnådd eit av hovudmåla med den internasjonale etterutdanninga, nemleg å få auka kunnskap og kompetanse. På kva måtar var så deltakinga i internasjonal etterutdanning viktig for kompetanseutviklinga til einskilddeltakaren? Mange av framandspråklærarane som kommenterte spørsmålet om kompetanseutvikling, framheva nytta av opphald i eit land der språket dei underviser i vert brukt. Dette var særleg aktuelt sidan det var mangel på relevante kompetansehevande aktivitetar for framandspråklærarar i Noreg. Opphalda var også nyttige på grunn av at dei gav eit meir internasjonalt perspektiv, gav høve til kontakt med lærarar frå andre land og var til generell inspirasjon i lærargjerninga. Vidare nemnde fleire respondentar at etterutdanningsstipendet gav høve til fordjuping ved at det vart mogeleg å delta i relativt langvarige aktivitetar. Nokre deltakarar Figur 4.3. Comenius Etterutdanningsstipend som kompetanseutviklande tiltak for deltakarar i ordninga, Prosent Kor viktig meiner du Comenius Etterutdanningsstipend har vore for di utvikling av kompetanse samanlikna med andre kompetansehevande aktivitetar? 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ikkje viktig Litt viktig Viktig Svært viktig Veit ikkje Kjelde: Spørjeundersøking om erfaringar med Comenius Etterutdanningsstipend, SIU, oktober fortalde også at aktiviteten dei var med på, inspirerte til å byrje på ei lengre vidareutdanning i Noreg. Endeleg var det fleire respondentar framheva som høg innhaldsmessig kvalitet på aktivitetane dei hadde delteke i, og at innhaldet hadde overføringsverdi til fleire område. 19 S i d e

20 Eit anna viktig motiv for deltaking i ordninga for Comenius Etterutdanningsstipend blant stipendmottakarane i 2008, var eit ønskje om å utveksle erfaringar internasjonalt og å etablere faglege nettverk med deltakarar frå andre land. Dette er også eit viktig overordna mål med ordninga. 11 I kva grad vart denne målsetjinga oppfylt? Vi har spurt dei som deltok i ordninga i 2008 om deltakinga førte med seg etablering av faglege eller sosiale nettverk, og vi har bedt dei gi opp om nettverka oppsto i Noreg eller internasjonalt. Det synest som om målet om å etablere nettverk har blitt oppfylt for ein god del av deltakarane i ordninga for Comenius Etterutdanningsstipend i Særleg mange av respondentane svarte at dei hadde etablert faglege nettverk som ei følgje av etterutdanninga. Såleis oppgav over halvparten av deltakarane at dei hadde blitt med i uformelle internasjonale faglege nettverk som ei følgje av etterutdanningsopphaldet. Litt over 20 prosent av deltakarane hadde etablert tilsvarande nettverk nasjonalt, medan 9,5 prosent av deltakarane hadde etablert formelle faglege nettverk i Noreg og/eller internasjonalt. Dette må sjåast som eit bra resultat i høve til kor mange som oppgav etablering av nettverk som eit mål med etterutdanninga. Samstundes synest det klart at det burde finnast eit noko større potensiale for at etterutdanningsopphaldet blir følgd opp i form av internasjonalt fagleg samarbeid i etterkant, i og med at over 40 prosent av respondentane svarte negativt på spørsmålet om etablering av internasjonale faglege nettverk. 12 Den internasjonale etterutdanninga hadde også mest sannsynleg ein sosial dimensjon, og etablering av sosiale nettverk vert her brukt som eit mål på dei meir utilsikta effektane av etterutdanningsopphaldet, då ein må rekne med at det førehandsdefinerte målet om nettverksetablering i første rekkje gjaldt faglege nettverk. Berre nokre få respondentar oppgav at dei hadde etablert sosiale nettverk i Noreg som ei følgje av etterutdanninga gjennom Comeniusprogrammet. Derimot svarte 37,5 prosent av deltakarane at dei hadde etablert internasjonale sosiale kontaktar som ei følgje av etterutdanninga, noko som må seiast å vera ganske mange i og med at dei fleste stipendmottakarane deltok i relativt kortvarige kurs. 13 Den låge graden av nettverksetablering nasjonalt i høve til graden av internasjonale nettverksetableringar har truleg samanheng med korleis deltakinga i dei ulike etterutdanningstilboda var sett saman. Vi veit at mange deltakarar reiste ut for å delta i etterutdanning saman med ein eller fleire kollegaer frå same utdanningsinstitusjon, men på kursstaden møtte dei for ein stor del stipendmottakarar frå andre land i Europa. Høvet til å etablere nasjonale nettverk var dermed gjerne 11 Sjå programskildringa på nettsidene til SIU, For detaljar, sjå Vedlegg 1, figur For detaljar, sjå Vedlegg 1, figur S i d e

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 0 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 1 Innhald Innleiing... 3 Mål for særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme

Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Kartlegging av verksemder som søkjer driftstilskot frå Hordaland fylkeskomme Spørjeundersøking på oppdrag frå Kultur og idrettsavdelinga AUD-rapport nr. 11-2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Rektorforum 15. april

Rektorforum 15. april Til Skolen v/ rektor IKF-Rundskriv 06-2008 Oslo, 18. februar 2008 Rektorforum 15. april Viser til særmøte under rektorsamlinga i Tromsø i januar. Der vart det bedt om at IKF arrangerer eit rektorforum

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg

Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg Notat 2/2007 Randi Bergem Nærmiljøutvikling Evaluering av eit studieemne i studiet Frivilleg og offentleg VOLDA 2007 Prosjekttittel Prosjektansvarleg Finansiering Forfattar ISSN Distribusjon Evaluering

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne

Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Melding til fylkeskommunen om elevar etter 6-17 Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne Skule Kontaktperson Namn på søkjar Kommune Personnummer 6-17 Fortrinnsrett for søkjar med sterkt

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr. 6 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane Forord Skuleeigar skal ha oversyn over tilstanden i dei vidaregåande skulane, ha kapasitet til å gjere nødvendige endringar

Detaljer