Søndre Land kommune Årsmelding med årsregnskap 2012

Transkript

1 Søndre Land kommune Årsmelding med årsregnskap 2012

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Ressurser, rammebetingelser og overordnete hensyn Kommunens økonomiske situasjon Administrativ organisering Antall ansatte, utførte årsverk og redegjørelse for likestilling Verdier og etiske retningslinjer Befolkningsutvikling Næringsliv, arbeidsliv og sysselsetting Overordnet måloppnåelse og økonomisk resultat Økonomisk resultat Sektorovergripende satsingsområder Investeringer Stab Måloppnåelse i forhold til økonomiplan Økonomi Personal Kommuneoverlegen Lokalsamfunn Måloppnåelse i forhold til økonomiplan Økonomi Personal Oppvekst Måloppnåelse i forhold til økonomiplan Økonomi Personal Helse, omsorg og velferd Måloppnåelse i forhold til økonomiplan Økonomi Personal Administrativ og politisk ledelse Administrativ ledelse Politisk ledelse Politisk organisering

4 Årsregnskapet Skjema 1A Drift... 2 Skjema 1B Driftsregnskapet... 3 Skjema 2A Investering... 3 Skjema 2B Investeringsregnskap... 4 Balanse... 6 Økonomisk oversikt drift... 7 Økonomisk oversikt investering... 8 Noter:... 2 Note 1 Arbeidskapital... 9 Note 2 Pensjon Note 3 Garantier gitt av kommunen nedkvittert pr Note 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Note 6 - Avsetning og bruk av fond Note 7 Kapitalkonto Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler Note 9 Interkommunalt samarbeid Note 10 Tap på fordringer Note 11 Etterslep på vedlikehold Note 12 Anleggsmidler Note 13 Investeringsoversikt Note 14 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Note 15 Avdrag på gjeld Note 16 Gjeldsforpliktelser Note 17 Regnskapsprinsipper Note 18 Endringer i regnskapsprinsipper Note 19 Nye rapporteringsnivåer etter omorganisering Note 20 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk/merforbruk (overskudd/underskudd) i drift Note 21 Selvkosttjenester Note 22 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor

5 1 Innledning Årsmeldingen er det viktigste dokumentet i kommunens rapporteringssystem og skal beskrive økonomisk resultat, måloppnåelse og ressursforbruk. Årsmeldingen for 2012 følger den nye malen som ble tatt i bruk i meldingen for 2011 og som samsvarer med budsjett- og økonomiplandokumentet. Dette er ledd i nytt styringssystem med større vekt på måling av kvalitet på oppnådde resultater i de kommunale tjenestene, bl.a. gjennom brukerog medarbeiderundersøkelser. Imidlertid har dette blitt forsinket p.g.a. omstillingsprosjektet med å bringe balanse i kommunens økonomi og som betyr at det er færre kvalitetsindikatorer å rapportere om for 2012 enn planlagt i styringssystemet. Strukturen i årsmeldinga er i samsvar med ny administrativ organisering. Kommunens rammebetingelser har gjennom mange år ført til at økonomien har vært svært anstrengt. Etter en bedring i 2006 ble det nye innstramminger og finanskrise i 2008, som bl.a. førte til at hele bufferfondet ble tømt. For 2009 ble rammevilkårene noe bedret med innføring av nytt inntektssystem og krisetiltak for å motvirke finanskrisen. De bedrede rammevilkårene er videreført var et meget turbulent år i aksjemarkedet, noe som bidro negativt på netto driftsresultat med ca 3,6 mill. kr. Merforbruket i tjenesteområdene ble ca 2,9 mill. kr., som var en bedring sammenlignet med Netto driftsresultat ble i 2012 ca 16,4 mill. kr. Merforbruket i avdelingene ble ca 2,8 mill. kr. Reelt er merforbruket imidlertid på ca 5,5 mill. kr., etter justering for premieavvik og utgiftsført tap på fordringer. På inntektssiden fikk Søndre Land kommune større inntekter enn budsjettert på ressurskrevende tjenester og avkastning på langsiktige plasseringer. Netto driftsresultat skal vise hva kommunen har igjen til fremtidig bruk og investeringer etter at alle drifts- og finansutgifter er dekket og vil således være et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. For å sikre tilfredsstillende formuesbevaring og handlefrihet mener det tekniske beregningsutvalget at resultatet bør ligge på om lag 3 %, mens fylkesmannen anbefaler at det bør ligge i intervallet 3 5 %. I 2012 ble resultatet for kommunen + 3,3 %, som er betydelig bedre enn tidligere år. Søndre Land kommune står overfor store økonomiske utfordringer, som omstillingsprosjektet er opprettet for å ta tak i. For 2012 var omstillingsmålet på ca kr 11,5 mill. kr. Tar man i betraktning merforbruk i driften i 2011 på kr 4,1 mill. kr. var omstillingsmålet i 2012 i praksis på ca kr 15,6 mill. kr. Med et reelt merforbruk i driften i 2012 på ca 5,5 mill. kr. tilsier det en måloppnåelse på ca 10 mill. kr. i På lengre sikt har kommunen utfordringer med nedbygging av vertskommuneansvaret og med pensjonsforpliktelser. Kommunen er fra 2013 pålagt å utarbeide prosjektregnskap for bruk av vertskommunetilskuddet og det nedsettes en arbeidsgruppe som skal se nærmere på dette. Som følge av vertskommuneansvaret har kommunen flere ansatte enn kommuner på tilsvarende størrelse. Dette kommer til uttrykk ved at Søndre Land kommune har en pensjonsforpliktelse pr. innbygger på kr ,-, mens landsgjennomsnittet ligger på kr ,-. 5

6 Sykefraværet i 2012 økte fra 8,5 % året før til 9,1 %, som har vært normalnivået for Søndre Land kommune siste 10-års periode. På bakgrunn av at fraværet de to første kvartalene lå ett prosentpoeng høyere enn året før, ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere tiltak som kan redusere sykefraværet. Arbeidsgruppens anbefalinger er fulgt opp med tiltak som blir iverksatt i Målet er fremdeles å komme ned på et sykefravær på 7,5 % i løpet av Med Samhandlingsreformen og Lov om folkehelse har kommunene fra 2012 fått et større ansvar for folkehelsearbeid. Søndre Land kommune vedtok i 2012 en strategi som angir hvordan kommunen skal arbeide med folkehelse. Den store utfordringen for Søndre Land kommune er fremdeles å redusere aktivitetsnivået slik at det er tilpasset inntektene. Til tross for at omstillingsmålet på 11,5 mill. kr. ikke ble nådd fullt ut, viser en reduksjon i driften på 10 mill. kr. at kommunen har en organisasjon og medarbeidere med god budsjettdisiplin og som tar ansvar. Det er all grunn til å være godt tilfreds med resultatet som er oppnådd. En annen stor utfordring for kommunen er den negative befolkningsutviklingen. Nedgangen i 2012 var 58 personer, som er litt lavere enn året før. Det illustrerer at kommunen er inne i en svært uheldig utviklingstrend. Et positivt trekk i 2012 var likevel en bedring i fødselsunderskuddet, mens et negativt trekk dessverre var økende utflytting. Det mest alvorlige med befolkningsutviklingen er en skjev alderssammensetning med den høye andelen eldre. Søndre Land kommune har slitt med ressurser for å drive utviklingsarbeid som kan møte de utfordringene kommunen står overfor. Dette gjelder både oppgaver kommunen selv må ta tak i og det gjelder aktiv deltakelse i interkommunale og regionale samarbeidsprosjekter. For å møte disse utfordringene i samfunnsutviklingen har kommunen fått omstillingsmidler til prosjekt Opptur, som er planlagt å gå over flere år. I 2012 har det vært engasjert prosjektleder, som dessverre har sagt opp. Rekruttering av ny medarbeider blir en viktig oppgave i Rådmannen vil til slutt peke på at omstillingsarbeidet med å bringe økonomien i balanse er i god gjenge. For å lykkes med en så krevende prosess er det avgjørende at tillitsvalgte deltar i arbeidet. Resultatet som er oppnådd i 2012 understreker den store innsatsen medarbeiderne gjør både i omstillingsarbeidet og for å skape gode tjenester med trangere rammer. Nils Hesthagen Rådmann 6

7 2 Ressurser, rammebetingelser og overordnete hensyn I dette kapittelet gis en oversikt over kommunens ressurser, rammebetingelser og overordnede hensyn som må tas i den økonomiske planleggingen 2.1 Kommunens økonomiske situasjon Skatter og rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd SUM frie disponible inntekter Skatter og rammetilskudd er kommunens frie inntekter. Disse inntektene fastsettes i de årlige statsbudsjettene, og er den viktigste faktoren når det gjelder økonomisk grunnlag for kommunens drift. Inkludert i rammetilskuddet for 2012 er 7,7 mill. som kompensasjon for Samhandlingsreformen, som ble iverksatt i Driftsresultat Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2,57 % -0,03 % 0,39 % -2,66 % Brutto driftsresultat er et mål for resultatet i ordinær drift; før finansinntekter og utgifter Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 3,35 % -0,78 % 1,84 % -0,07 % I netto driftsresultat er også finansinntekter og -utgifter tatt med. Tabellen viser at det er store variasjoner fra år til år, og en viktig årsak til dette er at det er store årlige forskjeller på avkastningen av kommunens langsiktige plasseringer. For at kommunen skal ha en bærekraftig økonomi over tid, bør netto driftsresultat være minimum 3% (ref. Teknisk Beregningsutvalg). 7

8 Langsiktige plasseringer Søndre Land kommune har et finansreglement som definerer hvilke plasseringsmuligheter som finnes for kommunens langsiktige aktiva. Dette er angitt i maks, min og normal, slik det er vist i tabellen under. Maksimal Minimal Normal - Bankinnskudd/pengemarkedsfond 85 % 25 % 30 % - Obligasjoner/obligasjonsfond 75 % 15 % 30 % Sum rentebærende midler 100 % 50 % 60 % Garanterte produkter 25 % 0 % 10 % Hedgefond 15 % 0 % 10 % Eiendom 10 % 0 % 0 % - Norske aksjer/fond 10 % 0 % 8 % - Utenlandske aksjer/fond 20 % 0 % 12 % Sum aksjer/aksjefond 25 % 0 % 20 % Beholdning og resultat Markedsverdi Urealisert gev./tap Alloker ing Resultat 2012 kr Kostpris Bankinnskudd ,1 % Pengemarked ,5 % Obligasjoner ,6 % Garanterte produkter ,2 % Hedgefond ,2 % Eiendom ,7 % Utenlandske aksjefond ,7 % Norske aksjefond ,9 % Sum aksjefond ,6 % Totalt ,0 % Denne tabellen viser beholdninger pr , i prosentvis andel av den samlede plasseringsporteføljen. For alle aktivagruppene ligger andelen innenfor det som er definert i finansreglementet. Det er særlig plasseringene i aksjefond som er følsomme for svingninger i markedet. I forhold til 2011 var 2012 et bedre år for aksjefond, slik at den totale avkastningen av kommunens langsiktige plasseringer ble 8,9 mill, mot tilsvarende 0,7 mill i

9 År Resultat Markedsverdi Avk. % % % % % % % % % % % ,08% % Oversikten viser den årlige avkastningen for alle årene kommunen har hatt langsiktige plasseringer. Det er særlig årene 2008 og 2011 som hadde sviktende resultater; noe som skyldes stor uro i finansmarkedene disse årene. Disse årene har en svært negativ innvirkning på det totale resultatet for alle årene. På den bakgrunn må totalavkastningen på 58,3 mill (3,6%) sies å være tilfredsstillende. I kommunens finansreglement er det fastsatt at det skal avsettes på fond til inflasjonsjustering og bufferkapital. Totalt pr er det avsatt til inflasjonsjustering , mens avsetningen til bufferkapital er I 2012 er avsetning til disse fondene foretatt i henhold til budsjett, mens avsetningene i økonomisk vanskelige år er blitt utsatt for strykninger, slik at manglende fondsbeholdning for å oppfylle kravene i finansreglementet utgjør ca 35 mill. Fondsbeholdning Disposisjonsfond Bundne driftsfond Frie investeringsfond Bundne investeringsfond SUM fondsmidler Kommunens samlede fondsmidler har vært på et relativt stabilt nivå de siste årene. Tallene er imidlertid i nominelle verdier; uten hensyn til prisstigning. Ved for eksempel å oppjustere verdien i 2009: 196,7 mill i henhold til økningen i konsumprisindeksen ville verdien i 2012 ha vært 205,6 mill. 9

10 I henhold til vedtektene for næringsfond og kraftfond skal det hvert år legges fram en årsrapport for kommunestyret. Oversikt over disse fondene vises her: Næringsfondet Fondskapital per 1. januar 2012 kr ,18 Årets tilførsel av midler fra KRD (via fylkeskommunen) og renter kr ,28 Nye vedtatte tilsagn i året kr ,00 Fondskapital pr 31. desember 2012 kr ,46 Kraftfondet I kapitalen inngår en urørlig grunnkapital på kr som er framkommet gjennom avsetninger knyttet til Randsfjordreguleringen og Dokkautbyggingen. Fondskapital per 1. januar 2012 kr ,20 Årets tilførsel av midler fra konsesjonsavgifter og renter kr ,65 Nye vedtatte tilsagn i året kr 0,00 Fondskapital pr 31. desember 2012 kr ,85 Fond for DA midler, kommunens andel DA-midler er kompensasjon i forbindelse med bortfall av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Fondskapital per 1. januar 2012 kr ,00 Årets tilførsel av midler fra KRD (via fylkeskommunen) kr ,00 Nye vedtatte tilsagn i året kr ,00 Fondskapital pr 31. desember 2012 kr ,00 Langsiktig gjeld Lånegjeld Nye lån Kommunens lånegjeld kommer fra finansiering av investeringer. De årlige investeringene har de senere årene ligget på et lavt nivå, som igjen påvirker låneopptakene Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 190,9 % 196,6 % 193,2 % 192,0 % -herav pensjonsforpliktelser 148,4 % 148,7 % 142,2 % 139,9 % Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger

11 Kommunens samlede langsiktige gjeld består av lånegjeld og pensjonsforpliktelser. Som tabellen viser utgjør pensjonsforpliktelsene er relativt stor andel av den totale langsiktige gjelden, og har totalt sett vist en økende tendens de siste årene. I forhold til de fleste andre kommuner på samme størrelse har Søndre Land kommune markant høyere pensjonsforpliktelser. Den viktigste årsaken til dette er at kommunen etter Ansvarsreformen i 1991 er såkalt vertskommune for innbyggere som før reformen var beboere på institusjonene Lunden og Grimebakken. Dette har ført til at kommunen har hatt, og fremdeles har betydelig flere ansatte for å løse de driftsoppgavene som fulgte med, og således har større pensjonsforpliktelser. Det er kommunens langsiktige strategi å avsette til pensjonsfond for å møte de store pensjonsforpliktelsene. Netto lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) pr. innbygger har ligget på et relativt stabilt nivå de siste årene, og nivået er heller ikke spesielt høyt i forhold til sammenlignbare kommuner. 2.2 Administrativ organisering Delprosjekt 1 i omstillingsprosjektet hadde som mandat å utarbeide ny administrativ organisasjon, hvor man skulle gå fra tjenesteområdeledermodell til kommunalsjefsmodell. 1.september ble den nye administrative organiseringen iverksatt, og består av en rådmanngruppe med 4 kommunalsjefer for kommunalområdene; Stab Lokalsamfunn Oppvekst Helse, omsorg og velferd Årsmeldingen for 2012 er bygd opp i samsvar med ny administrativ organisering. Overordnede organisasjonskart før og etter omorganiseringen, gjengis nedenfor. 11

12 Den administrative strukturen fram til fremgår av følgende kart: Rådmann Kommunalsjef Kommunalsjef Organisasjon Plan og økonomi Personal Servicetorg IKT Økonomi Enkeltstillinger Plan og utvikling Teknisk drift Barnehage Barn og familie Bygg og eiendom Kultur Grunnskole Plan, miljø, og næring Helse og omsorg NAV (Sosialtjeneste) 12

13 Ny administrativ struktur pr : Rådmann Kommunalsjef STAB Kommunalsjef LOKALSAMFUNN Kommunalsjef OPPVEKST Kommunalsjef HELSE, OMSORG, VELFERD Avdelinger: - Fellesutgifter - Fellestjenester - Økonomi og personal - Renhold - Bygg og vedlikehold - Fellesressurser stab inkl rådgivning og prosjekt Avdelinger: - Teknisk drift - Arealforvaltning - Kulturkontor - Fellesressurser lokalsamfunn inkl overføring til kirkene Avdelinger: - Fryal skole & SFO - Odnes skole & SFO - Vestsida oppvekstsenter - S. L. ungdomsskole - Hov barnehage - Grettegutua barnehage - Odnes barnehage - Fluberg barnehage - Trevatn barnehage Avdelinger: - Hovli 1. etasje - Hovli 2. etasje - Hovli kjøkken - Hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og hjemmetjeneste) - Eldresenter/dagtilb - Helse og familie - NAV-kontor - Fellesressurser H.O.V. inkl systemansvarlig og kompetanseutv. - Grime barnehage - Fellesressurser oppvekst inkl PPT 13

14 2.3 Antall ansatte, utførte årsverk og redegjørelse for likestilling Kommunens visjon ligger til grunn for arbeidsgiverpolitikken: Trygghet, Trivsel og Tilhørighet. Det skal arbeides for at kommunen skal: ha et positivt omdømme ha tilstrekkelig bemanning med rett kompetanse oppfattes som en arbeidsgiver som fremmer mangfold og inkludering ha medarbeidere som motiveres til kreativitet og læring ha vilje og kraft til å gjennomføre endringer ha helsefremmende arbeidsplasser hvor det er arbeidsglede ha høy faglig kvalitet og god tilgjengelighet på tjenestene Kjønnsbalanse Søndre Land kommune hadde ved utgangen av året 2012 totalt 516 årsverk, fordelt på 18,7% menn og 81,3 % kvinner. Det er en klar overvekt av kvinner i de tradisjonelle kvinneyrker innen Oppvekst (skole og barnehage) og Helse, Omsorg, Velferd. Andelen menn er i overvekt innen teknisk drift og bygg og vedlikehold. Det er skjedd store endringer i lederstrukturen i forbindelse med omorganiseringen Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 81,3% 81,8% 82,3% Antall menn % andel menn 18,7 % 18,2% 17,7% Inndeling etter ulike ledernivå LEDERNIVÅ ANTALL PROSENTANDEL Rådmannens ledergruppe kap menn 1 kvinne 80 % menn 20 % kvinner Avdelingsledere (etter )* 13 menn 14 kvinner 48 % menn 52 % kvinner * Avdelingsledere er definert som alle mellomledere med helhetlig lederansvar, dvs økonomi, personal og overordnet fagansvar. 14

15 Kjønnsbalanse per kommunalsjefområde og avdeling etter : Ant. Ant. Sum % % Avdelinger kvinner menn kvinner menn Rådmannsgruppa ,00% 80,00% STAB: totalt ,43% 46,16% Rådgivning og prosjekt ,33% 66,67% Økonomi og personal ,22% 27,78% Fellestjenester ,23% 30,77% Bygg og vedlikehold ,00% 100,00% Renhold ,54% 6,46% LOKALSAMFUNN: totalt ,93% 79,07% Teknisk drift ,57% 96,43% Arealforvaltning ,00% 75,00% Kultur ,63% 36,37% OPPVEKST: totalt ,48% 17,53% Fellesressurser inkl PPT ,88% 11,12% Fryal skole og SFO ,71% 14,29% Odnes skole og SFO ,23% 4,77% Vestsida oppvekstsenter ,66% 8,34% Søndre Land ungdomsskole ,16% 48,84% Grettegutua barnehage ,44% 5,56% Hov barnehage ,00% 0,00% Fluberg barnehage ,30% 7,70% Odnes barnehage ,66% 8,34% Trevatn barnehage ,00% 0,00% Grime barnehage ,00% 0,00% HELSE, OMSORG, VELFERD: totalt ,65% 11,36% Hovli sykehjem 1. etg ,50% 2,50% Hovli sykehjem 2. etg % 0,00% Hovli kjøkken ,00% 25,00% Eldresenter og AOS ,95% 13,05% Hjemmesykepleien ,28% 10,72% Hjemmetjenesten ,11% 12,89% Helse og familie ,63% 11,37% NAV ,33% 26,67% Totalt ,84% 19,17% * Tabellen viser 33 flere ansatte enn reelt. Dette skyldes at noen har et ansettelsesforhold i flere ansvarsområder. Disse må være med i tellingen her for å få korrekt kjønnsfordeling i de forskjellige ansvarsområdene. Søndre Land kommune har i sin tilsettingsprosedyre nedfelt at begge kjønn ønskes representert på arbeidsplassene. Tilsettinger skjer etter kvalifikasjonsprinsippet, men i henhold til Hovedtariffavtalens bestemmelser 2.2 skal det underrepresenterte kjønn foretrekkes når begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt. Det ligger en stor utfordring i å rekruttere kvalifiserte menn til arbeid innen helse og omsorg og i barnehager. 15

16 2.3.2 Sykefravær Grunnet omorganisering i 2012, vises innledningsvis sykefraværshistorikk etter gammel organisasjonsstruktur. Sykefraværet i 2012 vises etter ny organisasjonsstruktur. Sykefraværshistorikk: Tjenesteområder: Adm. ledelse 0,6 % 1,3 % 0,2 % 0,6 % Støttefunksjonene 4,1 % 3,6 % 6,0 % 6,0 % Skole 7,2 % 5,3 % 5,6 % 5,4 % Barnehager 12,0 % 10,8 % 7,5 % 9,7 % Barn og familie 5,4 % 10,3 % 9,3 % 13,3 % Helse og omsorg 10,9 % 11,1 % 10,1 % 10,1 % Sosialtjenesten 6,8 % 12,8 % 10,40 % 6,7 % Kultur 10,5 % 1,2 % 2,8 % 6,1 % Teknisk drift 14,3 % 14,9 % 6,1 % 9,6 % Plan, miljø, næring 1,4 % 0,6 % 1,4 % 2,3 % Bygg og eiendom 6,6 % 13,0 % 12,3 % 5,7 % Totalt SLK 9,2 % 9,6 % 8,5 % 8,5 % Sykefravær 2012: Avdelinger % Rådmannsgruppa 0,9 Rådgivning og prosjekt 1,9 Økonomi og personal 2 2,1 Fellestjenester 10,1 Bygg og vedlikehold 1,0 Renhold 12,2 Teknisk drift 9,6 Arealforvaltning 4,8 Kultur 5,0 Fellesressurser inkl PPT 8,2 Fryal skole og SFO 6,9 Odnes skole og SFO 5,2 Vestsida oppvekstsenter 2,4 Søndre Land ungdomsskole 4,6 Grettegutua barnehage 17,5 Hov barnehage 11,2 16

17 Rådmannsgr Rådgivning/prosjekt Økonomi & personal Fellestjenester Bygg &Vedlikehold Renhold Teknisk drift Arealforvaltning Kultur Fellesressurs&PPT Fryal/SFO Odnes /SFO Vestsida oppveksts. Søndre Land U-skole Hov bh Grettegutua bh Odnes bh Fluberg bh Trevatn bh Grime bh Hovli 1.etg Hovli 2.etg Kjøkken Hjemmesykepleien Hjemmetjenesten Eldresenter&AOS Helse og fam NAV Totalt SLK Fluberg barnehage 18,9 Odnes barnehage 19,9 Trevatn barnehage 11,8 Grime barnehage 8,1 Hovli sykehjem 1. etg 11,4 Hovli sykehjem 2. etg 13,1 Hovli kjøkken 14,4 Eldresenter og AOS 4,9 Hjemmesykepleien 10,2 Hjemmetjenesten 9,1 Helse og familie 11,9 NAV 4,1 Totalt SLK 9, Det egenmeldte fraværet for 2012 er på 1,2% og har holdt seg ganske stabilt de siste årene. Dette ligger inne i det totale sykefraværet for 2012 på 9,1%. Forklaringen på at sykefraværet har økt er det vanskelig å si noe om, men organisasjonen har vært inne i et krevende år med store omstillinger og usikkerhet. Dette kan også ha påvirket sykefraværet. Fravær ved barns og barnepassers sykdom kommer i tillegg til denne statistikken og utgjør for ,3%. 17

18 Sykefravær gruppert på alder og fordelt på kjønn: Aldersgr Kvinner 2011 Kvinner 2012 Menn 2011 Menn ,2 3, ,9 10,4 1,5 1, ,6 9,8 1,5 1, ,6 9,4 5,5 4, ,5 10,9 3,2 4, , ,6 11, ,4 5,9 6, Kvinner 11 kvinner 12 menn11 menn Likelønn KS samler inn lønnsdata for arbeidstakere i kommuner og utgir disse statistikkene årlig i et PAIregister (Personal Administrativt Informasjonssystem). Statistikken brukes blant annet til å belyse lønns-og personalspørsmål i kommunesektoren. Statistikk basert på PAI-koder gir mulighet til å sammenligne lønn i sammenlignbare stillinger. Gjennomsnittslønn 2012 Kategori Kvinner 2011 Menn 2011 Kvinner 2012 Menn 2012 Assistenter Fagarbeider og hjelpepleier Høgskolegrupper Avd.ledere Tjenesteområdeledere Årsaken til at kvinner har høyere årslønn enn menn i assistentgruppa skyldes at vi har mange kvinnelige assistenter med lang ansiennitet i kommunen/yrkeslivet (opprykk på 20 år). Innen høyskolegruppen ligger kvinnene over i gjennomsnittslønn, mens det for gruppen avdelingsledere er menn som ligger høyest på lønnsstatistikken Arbeidstid Heltid deltid Søndre Land kommune har i flere år arbeidet med å tilrettelegge for utvidelse til større stillingsstørrelse og med fast tilsetting av vikarer. Dette har vært en av hovedsatsningene sammen med fagforeningene, der det vår og høst er grundige gjennomganger. Like fullt er ikke resultatet godt nok og det arbeides med å finne løsninger. Ubekvem arbeidstid og helgevakter er en utfordring. Ikke alle kvinner ønsker 100 % stilling selv om de får tilbud om det. Mange av dem som faktisk eier en 100 % stilling søker reduksjon og arbeider deltid i veldig mange år. 18

19 Stillingsstr. Kvinner 2011 Kvinner 2012 Menn 2011 Menn % % % % % Her er det tatt utgangspunkt i ansettelsesprosent. Dvs personer med fast ansettelse, ikke vikariater. Fordeling heltid/deltid Tekst Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 88,47 % 86,00 % 86,93 % Antall menn i deltidsstillinger 48* % andel menn i deltidsstillinger 11,30 % 15,12 % 13,08 % * Brannkonstablene er trukket ut, utgjør 17 pers Seniorpolitiske satsninger og helhetlig arbeidsgiver-/personalpolitikk. I 2007 ble det vedtatt seniorpolitiske retningslinjer for Søndre Land kommune tuftet på retningslinjene i Hovedtariffavtalen. De økonomiske seniortiltakene ble avviklet i 2012 som en del av omstillingsprosjektet. Søndre Land kommune ønsker en helhetlig satsning på arbeidsgiver-/personalpolitikk og arbeidet med dette ble startet opp i AFP-uttak 2011 Ordning Totalt Menn Kvinner Delvis AFP Full AFP AFP-uttak i 2012 Ordning Totalt Menn Kvinner Delvis AFP Full AFP Personalpolitiske satsninger Søndre Land kommune har store utfordringer med kompetansehevingstiltak. De siste årene er det arbeidet aktivt for at ansatte med lang fartstid skal kunne gå opp til fagprøve. Dette gjelder særlig kvinner innen helse og omsorg (helsefagarbeider) og barnehage (barne- og ungdomsarbeider). Innen 19

20 lærlingeordningen satser kommunen på å opprettholde 6 lærlingeplasser, og har et ønske om å kunne rekruttere unge menn til omsorgsyrkene. Kompetansebehov innen høyskoleutdannede grupper (barnevern, vernepleie, sykepleie, ingeniører m.fl.) er stort og merkes godt i en liten kommune. Etablering av gode fagmiljøer, samt satsning på etter-/videreutdanninger sammen med et aktivt arbeid på rekruttering, er utfordringer for kommunen framover. Kompetansekartlegging og utarbeidelse av kompetanseplaner er av de ting kommunen satser på framover Tilrettelegging Søndre Land kommune er en IA-bedrift, og arbeid med tilrettelegging og tiltak for ansatte er en kontinuerlig prosess. Å få opp konkrete tall på tilrettelegging eller tilretteleggingstiltak er vanskelig. Dette gjøres hele tiden, på ulike nivå og på ulike måter, av den enkelte leder på den enkelte arbeidsplass. Tilrettelegging er ikke bare store stillingsendringer, men også endringer av turnuser/ arbeidsplaner, arbeidsoppgaver, arbeidsplass/arbeidssted, bruk av hjelpemidler og kompetanseheving/kurs. Oftest er det de små endringene i det daglige som får ansatte til å stå lenger i jobb/komme tilbake i jobb. Noen ganger kan dette nesten være usynlige tiltak, men ikke sjelden har en leder tilrettelagt for så mange på en arbeidsplass, at det til slutt faktisk ikke er mulig å tilrettelegge for flere. Utfordringene blir store når det skal tilrettelegges for mange, mens oppgavene og antall ansatte er de samme. Samarbeidet med bedriftshelsetjenesten og IA-rådgiver har vært verdifullt i arbeidet med å finne løsninger, og dette samarbeidet skal utvikles videre. 2.4 Verdier og etiske retningslinjer Gjennom en prosess i organisasjonen i 2010 er det utviklet en verdiplattform i Søndre land med slagordet: Stolte sammen! Og verdibegrepene: Respekt - Mot - Tillit Videre ble det utarbeidet etiske retningslinjer som ble vedtatt i 2011, som gjelder for alle ansatte og folkevalgte i Søndre Land kommune. Spesielt fremheves etikkprosjektet stolte sammen som ble startet opp samme år og som avsluttes i Stolte sammen-prosjektet har vært gjennomført innenfor kommunalområde Helse, omsorg og velferd med følgende målsetninger: - Øke den etiske kompetansen ved alle avdelinger - Økt fokus på refleksjon, på alle nivåer - Som en konsekvens av etikksatsningen håper vi å oppnå bedre tjenester for brukere og pasienter - Bevisstgjøring om kommunens vedtatte visjon og verdier, og etiske retningslinjer - Etablere møteplasser for etisk refleksjon på tvers av områder som samarbeider i det daglige 20

21 - Styrke og videreføre det interkommunale samarbeidet med Klinisk Etikk Komité (Søndre Land og Nordre Land) som allerede er etablert. Gjennom dette prosjektet å motivere til å sende inn case til KEK, og benytte det som et rådgivende organ - Etablere etisk refleksjon for ledere - Delta i regionalt samarbeid om etisk kompetanseheving blant annet med Gjøvik kommune (Haugtun undervisningssykehjem), og andre kommuner i regionen. - Et langsiktig mål for prosjektperioden er å invitere, og om mulig implementere alle områdene/avdelingene i kommunen i etisk kompetanseheving Videre har Søndre Land kommune arbeidet med verdigrunnlaget i forbindelse med pågående omstillingsprosjekt i Spesielt fremheves revidert lederfilosofi hvor fokus på lederrollene og dens innhold, samt ansvarliggjøring/myndiggjøring av medarbeidere. Det er inngått lederavtaler med alle avdelingsledere hvor etterlevelse av kommunens verdigrunnlag og ledelsesprinsipper er vektlagt. Som et ledd i omstillingsprosjektet og tydeliggjøring av lederrollen startet Søndre Land kommune opp et lederutviklingsprogram for alle ledere med personalansvar høsten Lederutviklingsprogrammet fokuserer blant annet på verdigrunnlag og dens betydning for utøvelse av lederrollen. I etterkant av forvaltningsrevisjon på innkjøp har Søndre Land kommune gjennomført samling med avdelingsledere. Leder av den regionale innkjøpsenheten ledet samlingen med det formål å bidra til generell kompetanseheving innen innkjøpsområdet. 2.5 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser utviklingen i folketallet i Søndre Land fra 2003 til og med Utvikling i folketall Søndre Land Tabell: Folketallet i Søndre Land kommune 2003 til Tall per Kilde SSB Befolkningsutviklingen viser en negativ trend i perioden med unntak av svak oppgang i 2009 og