Sakskart til møte i Fylkesting Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesting Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato Tid 10:00 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 80/16 Regionreform - forhandlingsutvalg 81/16 Høring - Nye oppgaver til større kommuner 82/16 Ny kulturplan for Akershus - endelig planutkast 83/16 Oppfølging av anbefalinger i elev- og lærlingeombudets årsmelding punkt 1 84/16 Oppfølging av anbefalinger i elev- og lærlingeombudets årsmelding punkt 3 85/16 Høring - Endringer i opplæringsloven og friskoleloven - Nytt kapittel om skolemiljø 86/16 Årsrapport for Akershus fylkeselevråd /16 Evaluering av etablerertjenesten i Akershus og forslag til videreføring 88/16 Tidsbegrenset fritakssøknad fra fylkeskommunale verv fra Vilde Lofthus Rooth (AP) 89/16 Bærekraft-rapport med klimaregnskap som del av årlig handlingsprogram 90/16 Akershus eldreråds handlingsprogram for fylkestingsperioden Orienteringsnotater 2/16 Akershus interkommunale pensjonskasse - kapitalforvaltning og etikk 3/16 Vekslingsmodellen i Akershus fylkeskommune Sak 91/16 - unntatt offentlighet - sendes ut pr. post 3

4 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 80/16 Fylkesting /16 Fylkesutvalg Regionreform - forhandlingsutvalg Forslag til vedtak Akershus sitt forhandlingsutvalg i arbeidet med regionreformen utvides fra tre til fire representanter. Tonje Brenna (Ap) blir den nye representanten fra Akershus. Om saken Fylkestinget vedtak i møtet 13. juni 2016 følgende: 1. Akershus fortsetter arbeidet med regionreform med sikte på sammenslåing med ett eller flere av våre nabofylker. 2. Akershus fylkeskommune vil fortsette dialogen med Oslo kommune med sikte på et tettere samarbeid og en eventuell sammenslåing. 3. Østfold forventes i juni å gjøre et vedtak om videre prosess. Buskerud forventes å gjøre et vedtak i slutten av august. Akershus går i forhandlinger med den/de som vedtar å gå videre i forhandlinger med Akershus. Forhandlingene starter så snart som mulig og senest ultimo september. 4. Vestfold inviteres også inn i forhandlingene, dersom de ønsker en løsning sammen med Østfold, Buskerud og Akershus. 5. Det nedsettes et forhandlingsutvalg bestående av fylkesordfører Anette Solli (H), fylkesvaraordfører Lars Salvesen (KrF) og Arne-Rune Gjelsvik (FrP). Forhandlingsutvalget får fullmakt til å framforhandle en avtale med aktuelle fylkeskommuner. Fylkesrådmannen er sekretariat for forhandlingsutvalget og deltar i forhandlingsmøtene. 6. Fylkestinget orienteres i kommende møter om status i forhandlingene. Det legges fram en sak til fylkestinget om status i forhandlingene i oktober med sikte på å gjøre et endelig valg av alternativ basert på forhandlingene så langt. 7. Dersom Akershus kommer til enighet med ett eller flere av våre nabofylker vedtas en sammenslåing i desember. 8. Vedtaket i foreliggende sak sendes sammen med saksframlegg og vedlegg kommunene, næringslivsorganisasjonene, regionale frivillige kulturorganisasjoner og ansattes 6

5 organisasjoner for høring. Fristen settes til 20. september Tilbakemeldingene omtales i sak til fylkestinget i oktober Vedlagte utkast til brev sendes til kommunene, næringslivsorganisasjonene, regionale frivillige kulturorganisasjoner i Akershus og ansattes organisasjoner i Akershus fylkeskommune. 10. En eventuell sammenslåingsavtale skal inneholde konkretisering av klima- og miljømål, og synliggjøre at en større region er et positivt bidrag til disse. I tråd med vedtaket har Akershus startet videre samtaler med våre nabofylker. I møtet mellom Østfold, Buskerud, Vestfold og Akershus 11. august 2016 ble det fra Østfold bedt om at Akershus utvider sin delegasjon med en representant fra Arbeiderpartiet. Dette fikk tilslutning fra de andre fylkeskommunene. Øvrige fylkeskommuner fortsetter med tre representanter i forhandlingsutvalgene og med mulighet for å stille med observatører. Fylkesrådmannen foreslår at ønsket om å utvide representasjonen fra Akershus etterkommes, og at Tonje Brenna (Ap) går inn i forhandlingsutvalget fra Akershus. Saksbehandler: Knut Sletta Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 7

6 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 81/16 Fylkesting Fylkesutvalg /16 Hovedutvalg for samferdsel /16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 43/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Høring - Nye oppgaver til større kommuner Forslag til vedtak 1. Oppgaver bør prinsipielt legges til lavest mulig effektive nivå. 2. Generalistprinsippet bør fortsatt gjelde for kommunene. 3. Kollektivtransporten beholdes på regionalt nivå, slik at den kan ses mest mulig i sammenheng innenfor bo- og arbeidsmarkedsregioner. Skoleskyss er en viktig del av kollektivtransporten og må ses i sammenheng med denne. 4. Fylkestinget har for øvrig ikke merknader Om saken Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut et høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer i forbindelse med at nye oppgaver skal overføres til kommunene. Høringsfristen er 1. oktober Høringsnotatet følger saken som vedlegg 1. Bakgrunnen for saken er Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) Kommunereform nye oppgaver til større kommuner og Innst. 333 S ( ) 9. juni Høringsnotatet omhandler forslag til lov- og forskriftsendringer knyttet til følgende oppgaver: Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Vilt og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig 8

7 Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder Kollektivtransport Notatet omhandler i kap. 4 også oppgaver som ikke er en del av denne høringen, men som det vil gå egne løp for. Dette gjelder: Tannhelsetjenester, basishjelpemidler, oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet, oppgaver på rehabiliteringsområdet, tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område, konsesjonsbehandling av små vannkraftverk og enkelte oppgaver på politiområdet. Vurderinger Fylkesrådmannen har i sin høring lagt vekt på å vurdere de spørsmålene som er relevante for fylkeskommunen og som vi har funnet grunn til å ha en prinsipiell mening om. Innledningsvis har fylkesrådmannen valgt å gi en generell kommentar til de prinsipper som bør gjelde for oppgaveoverføring. Med utgangspunkt i det arbeidet som er gjort rundt regionreform og kommunereform i Østlandssamarbeidet er fylkesrådmannen opptatt av at en overføring av oppgaver til kommunene må ivareta følgende prinsipper: Oppgaver bør generelt legges til lavest mulig effektive nivå Generalistkommuneprinsippet bør fortsatt være gjeldende. Oppgavene bør legges til det forvaltningsnivå som har kompetanse til å ivareta oppgaven på en effektiv måte med god kvalitet. Endringer i oppgavefordelingen bør bidra til å samle kompetanse innenfor et område ikke til å splitte den opp Oppgaveoverføringen må ikke bidra til en fragmentering av oppgaver, men bidra til en forenkling og effektivisering I denne sammenhengen vil vi peke på overføring av tannhelsetjenesten, selv om den ikke er omfattet av høringen i denne omgang. En overføring av tannhelsetjenesten til kommunene er et eksempel på en tjeneste som vil kunne svekkes med hensyn til effektivitet, kvalitet og kompetanse. Landet har mange kommuner av ulik størrelse og med ulike muligheter til å sikre kompetanse. Generelt vil fylkesrådmannen peke på at det er uheldig å dele opp høringen om oppgaver som planlegges overført til kommunene. Det burde vært en høringsrunde som omfattet alle oppgavene med mulighet til å foreta en samlet vurdering. Fylkesrådmannen har vurdert de ulike forslagene til overføring av oppgaver og har valgt å kommentere to av forslagene. Oppgavene fylkesrådmannen ikke anbefaler overført til kommunene er tatt inn i forslaget til vedtak. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Fylkesrådmannen er positiv til overføring av idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning for alle typer svømmeanlegg til kommunene på prinsipielt grunnlag, men har likevel valgt å gi noen kommentarer knyttet til dette området. Det kan være grunn til å påpeke at en overføring av oppgaven må følges opp med en sikring av at faglige krav for svømmeanlegg etterleves, slik som idrettsfunksjonelle krav, sikkerhetsmessige krav, krav om universell utforming, ventilasjon, rensesystemer osv. Erfaringsmessig er dette en anleggstype som sjelden bygges. Registrerte spillemiddelsøknader i 9

8 anleggsregisteret for søknadsåret 2016 viser søknader om kun 9 nye svømmehaller på landsbasis. Den lave frekvensen av slike søknader om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, medfører at det i liten grad er bygd opp kompetanse og erfaring på dette området utenfor departementet i dag. Kompetanse, kvalitet og effektivitet må sikres også ved overføring til kommunene. Kollektivtransport Ved siden av ansvaret for videregående skoler, utgjør samferdsel og transport (ansvar for fylkesveier og kollektivtransport) det tyngste området i fylkeskommunens virksomhet. Akershus og Oslo, samt deler av Østfold og Buskerud, utgjør i dag et felles bo- og arbeidsmarked. For å få til gode, helhetlige løsninger foregår det et omfattende samarbeid på en rekke områder. Det omfatter blant annet kollektivtrafikken, først gjennom Stor-Oslo lokaltrafikk, siden 2008 gjennom Ruter AS. Når kollektivsatsingen i Akershus (og Oslo) har vært så vellykket som den er, skyldes det helhetlige grep for store geografiske områder. Resultatet av Ruters virksomhet må i hovedsak sies å ha vært en suksess, med stadig flere reisende som velger kollektive transportløsninger. I dag pågår det også en dialog for å framskaffe felles løsninger med Østfold (sømløst i sør), og med et liknende initiativ/ønske fra Buskerud/Brakar. I Akershus er det pr. i dag få rutetilbud som utelukkende foregår innenfor grensene til én kommune. Det er lite trolig at dette i vesentlig grad vil påvirkes av sammenslåingen av kommuner. Videre er store deler av kollektivtilbudet i Akershus planlagt slik at det kjøres buss til tog. Den kollektivsatsingen som Akershus og Oslo har fått til gjennom en samling av driften i Ruter og en forenkling av takst- og sonestrukturen har gitt en økning i kollektivbruken som har bidratt positivt til en reduksjon av bilbruken, noe som også påvirker klimagassutslippene fra biltrafikken. En fragmentering til kommunenivå vil være et tilbakeskritt som også vil kunne påvirke kostnadsnivået ved økt administrasjon. Det er vanskelig å se at dette forslaget vil gi en økt fleksibilitet som kan veie opp for redusert samordning og økt byråkrati. Et dårligere rutetilbud vil også kunne ha næringsmessige konsekvenser i tillegg til de miljømessige. Det vil øke utfordringen med å opprettholde et godt/koordinert rutetilbud. Fylkesrådmannen kan ikke se at brukerne vil være tjent med at dagens ansvar for kollektivtilbudet splittes opp på flere og mindre beslutningsnivåer. Fylkesrådmannen vil derfor fraråde at ansvaret for kollektivtrafikken overføres fra fylkeskommunen til kommunene, også med de forutsetningene som stilles i høringsnotatet. Utvikling av kollektivtrafikken må ses i sammenheng med fylkeskommunens oppgaver som veieier. Dette er blant annet knyttet til framkommelighet, planlegging og fastlegging av stoppesteder og terminaler, universell utforming osv. I et overordnet perspektiv er det lite hensiktsmessig å skille ansvaret for de to oppgavene. I denne sammenheng er det grunn til å trekke fram areal- og transportutviklingen, som nylig har munnet ut i en felles areal- og transportplan (ATP) for Oslo og Akershus. Felles ATP er for fersk til å ha gitt resultater, men det synes å være bred enighet om at den danner et godt grunnlag for en forpliktende oppfølging og den trekkes stadig fram i departementale sammenhenger som eksempel til etterfølgelse. Ansvaret for skoleskyss bør ligge til samme forvaltningsnivå/ samme aktør som kollektivtrafikken. I mange fylker er skoleskyssen selve ryggraden i kollektivsystemet. At det nå foreslås å overføre ansvaret for kollektivtransporten til kommunene på nærmere betingelser, mens ansvaret for skoleskyssen fortsatt skal ligge i fylkeskommunen, kan synes lite 10

9 gjennomtenkt. Fylkesrådmannen anbefaler at forholdet mellom kollektivtransport og skoleskyss vurderes grundigere før en konkluderer med at ansvaret for de to oppgavene skal kunne skilles. Saksbehandler: Eva Rueslåtten Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner 2 Høringsnotat nye oppgaver til større kommuner (til (352277) 3 Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner Vedlegg som ikke følger saken 11

10 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender her ut et høringsnotat med forslag til lovog forskriftsendringer i forbindelse med at nye oppgaver skal overføres til kommunene. I høringsnotatet beskrives de enkelte oppgaver som skal overføres, og det foreslås konkrete og nødvendige lovendringer i tilknytning til dette. Bakgrunn Bakgrunnen er at Stortinget har besluttet å overføre nye oppgaver til kommunen. Dette skjedde ved Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner og Innst. 333 S ( ) 9. juni Stortinget sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer til kommunene, med noen unntak. Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Om høringsnotatet Høringsnotatets kapittel 3 inneholder forslag til lov- og forskriftsendringer knyttet til følgende oppgaver: Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Mari Jacobsen NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

11 Kollektivtransport Det bes særskilt om høringsinstansenes innspill til disse forslagene. Noen av oppgaveendringene som Stortinget sluttet seg til skal håndteres i andre løp. Disse oppgaveendringene er nevnt i høringsnotatets kapittel 4 til informasjon, men er ikke en del av selve høringen. Endringene følges opp i egne prosesser fastsatt av de enkelte departementene. De er kun omtalt i høringsnotatet for å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. Dette gjelder blant annet: Tannhelsetjenester Basishjelpemidler Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet Oppgaver på rehabiliteringsområdet Tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk Enkelte oppgaver på politiområdet Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no/ Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsfrist er 1. oktober Eventuelle spørsmål kan rettes til fagdirektør Mari Jacobsen. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Med hilsen Hans Petter F. Gravdahl (e.f.) avdelingsdirektør Mari Jacobsen fagdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2 13

12 Adresseliste Departementene Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Barneombudet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Brønnøysundregistrene Datatilsynet Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Domstoladministrasjonen Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnskolen Fylkesmennene Helsedirektoratet Helseforetakene Husbanken Innovasjon Norge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi Konkurransetilsynet Landbruksdirektoratet Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombudet Mattilsynet Miljødirektoratet Norges Bank Regionale helseforetak Riksantikvaren Riksarkivet Skattedirektoratet Statens helsetilsyn Statens kartverk Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statens seniorråd Statens vegvesen Vegdirektoratet Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Side 3 14

13 Nord universitet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU) Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Riksrevisjonen Sametinget Sametingets ungdomspolitiske utvalg, SUPU Sivilombudsmannen Høyesterett Lagmannsrettene Tingrettene Fylkeskommunene Kommunene Longyearbyen lokalstyre Den norske kirke Likestillingssenteret Advokatforeningen Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter ASVL Arbeidsgiverforeningen for vekst- og attføringsbedrifter Bedriftsforbundet Delta Den norske legeforening Den norske Revisorforening Dommerforeningen Elevorganisasjonen Fagforbundet Fellesforbundet Fellesorganisasjonen (FO) Finansnæringens Hovedorganisasjon Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Side 4 15

14 Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO Juristforbundet Kollektivtrafikkforeningen KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS Bedrift Landsorganisasjonen i Norge (LO) Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner Landssammenslutningen av vertskommuner Miljøstiftelsen Bellona MIRA-senteret Nasjonalforeningen for folkehelsen Natur og ungdom Naturviterne NHO Service Norges Blindeforbund Norges Bondelag Norges handikapforbund Norges Idrettsforbund Norges jeger- og fiskerforbund Norges kommunerevisorforbund Norges naturvernforbund Norges skogeierforbund Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Forbund for utviklingshemmede Norsk forening for bolig- og byplanlegging Norsk friluftsliv Norsk Fysioterapeutforbund Norsk institutt for naturforskning Norsk Kiropraktorforening Norsk Manuellterapeutforening Norsk pasientforening Norsk pensjonistforbund Norsk rådmannsforum Norsk Sau og geit Norsk Studentorganisasjon Norsk sykepleierforbund NORSKOG NTL Norsk Tjenestemannslag Side 5 16

15 Næringslivets hovedorganisasjon Parat Private barnehagers landsforbund Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forening RI Norge SABIMA Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO Statens pensjonskasse Unio Utdanningsforbundet Verdens naturfond Virke Yrkesorganisasjonenes sentralforbund Side 6 17

16 Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner 18

17 1 Mer makt og myndighet til kommunene Innledning Om innholdet i høringsnotatet og de enkelte kapitlene Bakgrunnen for høringsnotatet Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) Forslag om overføring av oppgaver til kommunene Innledning Barne- og likestillingsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kulturdepartementet Landbruks- og matdepartementet Samferdselsdepartementet Oversikt over oppgaver som vurderes i andre prosesser Innledning Arbeids- og sosialdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet Landbruks- og matdepartementet Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet Lokal nærings- og samfunnsutvikling Økonomiske og administrative konsekvenser Innledning Kortsiktige økonomiske og administrative konsekvenser Langsiktige økonomiske og administrative konsekvenser

18 1 Mer makt og myndighet til kommunene 1.1 Innledning Ulike lokalsamfunn står overfor ulike utfordringer. Regjeringen vil gi kommunene større muligheter til å finne gode løsninger tilpasset egne innbyggere. Enkeltmennesker, familier, organisasjoner og lokalsamfunn skal få større innflytelse over saker som angår dem selv og over samfunnsutviklingen. Regjeringen vil bygge samfunnet nedenfra. Makt og myndighet skal flyttes nærmere innbyggerne, slik at de kan styre mer av sin egen hverdag og sin egen samfunnsutvikling. Kommunen er grunnmuren i velferdssamfunnet. Det er i kommunene de grunnleggende velferdstjenestene gis. Kommunen sikrer oss de viktigste tjenestene i mange faser av livet, og er avgjørende for gode lokalsamfunn over hele landet. Kommunene står overfor viktige utfordringer både på kort og lang sikt. Siden forrige kommunereform for 50 år siden har kommunen fått stadig flere oppgaver og mer ansvar, for eksempel innen helse- og omsorgstjenesten, opplæring og barnevern. Tjenestene kommunene skal yte til sine innbyggere er de siste tiårene blitt stadig mer komplekse og krever høy kompetanse. Mange kommuner har utfordringer knyttet til både å rekruttere og til å holde på arbeidstakere med etterspurt kompetanse. Denne utfordringen vil bli enda større i årene som kommer. Det vil bli en økende konkurranse om kompetent arbeidskraft. Den demografiske utviklingen vil gi økt behov for offentlige velferdstjenester de neste tiårene. I tiårsperioden fra 2020 til 2030 forventes antall eldre over 80 år å vokse med 50 prosent. Det er kommunene som i stor grad vil måtte håndtere virkningene av den demografiske utviklingen. Endringene i alderssammensetningen vil være krevende for alle kommuner, men vil spesielt gi store utfordringer for de minste kommunene. Om noen tiår er det kommuner som bare vil ha to yrkesaktive per pensjonist, og for enkelte kommuner nærmere det seg én til én. Befolkingen forventer flere og bedre tjenester. Økt privat kjøpekraft og velferd bidrar til at innbyggernes forventninger til kvaliteten på og omfanget av de kommunale tjenesten øker. Lokaldemokratiet er over tid blitt svekket. Den statlige styringen har økt i takt med at kommunene har fått ansvar for stadig flere velferdstjenester. Dette reduserer kommunenes muligheter til å tilpasse tjenestene til lokale forhold og innbyggernes behov i den enkelte kommune. For å styrke kommunene gjennomfører regjeringen en kommunereform som skal gi større og sterkere velferdskommuner. Målet for reformen er å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk 3 20

19 robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Kommunereformen skal gi kommunestyrene økt innflytelse over forhold som er viktige for innbyggerne. Kommuner over hele landet er nå inne i de siste diskusjonene og vurderingene av om de skal slå seg sammen, og eventuelt hvem de ønsker å slå seg sammen med. Fra kommunene høsten 2014 fikk invitasjon til å delta i kommunereformen, har innbyggere, politikere, ansatte og næringsliv hatt dialog og debatt om hvordan vi best former framtiden i kommune-norge. Kommunereformen vil gi sterkere kommuner med bedre kapasitet og kompetanse til å ivareta og videreutvikle velferdstilbudet til innbyggerne, og muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn. Reformen handler om å utvikle velferd og lokalt folkestyre i store og små lokalsamfunn til det beste for innbyggerne, næringslivet og lokalsamfunnet. Økonomisk solide kommuner som har god kontroll på økonomien er en viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby innbyggerne gode velferdstjenester. Større kommuner vil ha større ressurser og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Større kommuner vil lettere kunne håndtere uforutsette hendelser og endringer i befolkningssammensetningen. En endret kommunestruktur med større kommuner vil også legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver til kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmet 20. mars 2015 Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Meldingen omhandler hvilke oppgaver som kan overføres til kommunene, jf. kapittel 2.1. Flere oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne, samtidig som det vil bidra til å skape større interesse for lokalpolitikken. Flere oppgaver vil styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Dette vil gi økt makt og myndighet og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner legges til grunn som en forutsetning for overføring av nye oppgaver. Det er også en viktig premiss at individuelle rettigheter ikke skal svekkes. Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer. Stortinget har også bedt regjeringen gjennomgå oppgavene til det regionale folkevalgte nivået parallelt med arbeidet med kommunereformen, jf. Innst. 262 S ( ), Innst. 300 ( ) og Innst. 333 S ( ). Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 5. april 2016 fram Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver. Med utgangspunkt i forslagene i dette høringsnotatet, tas det sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. 1.2 Om innholdet i høringsnotatet og de enkelte kapitlene I dette notatet høres forslag til lovendringer knyttet til overføring av oppgaver til kommunene, jf. Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) 9. juni I tillegg høres enkelte forskriftsendringer. Notatet inneholder også en konkretisering og nærmere vurdering av oppgaveendringene. 4 21

20 I kapittel 2 omtales bakgrunnen for høringsnotatet, det vil si hovedinnholdet i Meld. St. 14 ( ) og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 333 ( ) Innstilling til Stortinget om kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Kapittel 3 inneholder forslag til lov- og forskriftsendringer knyttet til oppgaver som skal overføres til kommunene i forbindelse med den planlagte framleggelsen av en samlet lovproposisjon våren 2017: Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Det boligsosiale området tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder Kollektivtransport Noen av oppgaveendringene som Stortinget sluttet seg til, skal håndteres i andre løp som ikke nødvendigvis følger tidsløpet for framleggelsen av lovproposisjonen. Disse oppgaveendringene høres ikke i dette notatet, men følges opp i prosesser fastsatt av det enkelte departement. Disse oppgavene omtales likevel i kapittel 4 for å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. Dette gjelder blant annet oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet, oppgaver på rehabiliteringsområdet, en tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område, konsesjonsbehandling av små vannkraftverk og sekretariat for forliksrådet. I tillegg behandles overføring av tannhelsetjenester og basishjelpemidler i egne løp. Høringsnotat og lovproposisjon om tannhelsetjenester og endringer i oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet vil imidlertid følge tidsløpet for kommunereformen. Kapittel 5 omhandler økonomiske og administrative konsekvenser av oppgaveendringene. Dette omtales også under de enkelte forslagene om oppgaveoverføring i kapittel

21 2 Bakgrunnen for høringsnotatet 2.1 Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner I Meld. St. 14 ( ) foreslår regjeringen overføring av oppgaver til kommunene på en rekke områder i forbindelse med kommunereformen: tannhelsetjenesten, rehabiliteringstjenester, arbeids- og utdanningsreiser, basishjelpemidler, idrettsfunksjonell godkjenning av svømmeanlegg, tilskudd til frivilligsentraler, tilskudd til etablering i egen bolig og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning av bolig, notarius publicus` vigsler, kompetanse til å utføre notarialforretninger, forvaltningsansvar for deler av regelverket for jakt og fiske og enkelte oppgaver etter forurensningsloven, tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, utvalgte kulturlandskap i jordbruket, verdensarvområdene og til tiltak i beiteområder. Videre foreslås det at varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor og ordinær bedrift utredes med sikte på overføring. I tillegg varsles det at det kan iverksettes en forsøksordning der driftsansvaret for distriktspsykiatriske sentre (DPS) overføres til noen forsøkskommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Det vises videre til at det er igangsatt et arbeid for å se på hvilken rolle større kommuner kan ha i lokal nærings- og samfunnsutvikling. I tillegg omtales en rekke prosesser som berører ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene, men som ikke nødvendigvis følger tidsløpet for fremleggelse av den planlagte lovproposisjonen om nye oppgaver til kommunene våren Dette gjelder: oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet, utredning av familieverntjenesten med sikte på overføring av ansvaret til kommunene, oppgaver på politiområdet, ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige vegnettet, stortingsmelding om primærhelsetjenesten, opptrappingsplaner for henholdsvis rusfeltet og rehabiliteringsfeltet, finansieringsansvaret for pasienttransport, reformarbeid knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn, forenkling av utmarksforvaltningen, utviklingsavtaler på planområdet, forenkling av plandelen i plan- og bygningsloven, konsesjonsbehandling av mikro-, mini- og småkraftverk, endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag- og vannscooterregelverket. I meldingen legges det til grunn at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodell for kommunesektoren, og at nye oppgaver som hovedregel skal overføres til alle kommuner. Hovedbegrunnelsen for dette er at dagens system bidrar til en oversiktlig offentlig forvaltning for innbyggerne, og mindre sektorisering og gråsoner. Meldingen åpner likevel for å overføre enkelte nye oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport, kun til de største kommunene. Dette vil kunne gi et mer helhetlig tjenestetilbud for innbyggerne i disse kommunene ved at oppgaver som nå er splittet av forvaltningsmessige skiller kan ses i sammenheng på lokalt nivå. To forutsetninger legges til grunn for overføring av oppgaver til de største kommunene. For det første må storkommunene være i stand til å løse oppgavene på en god måte, herunder inneha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og utgjøre geografisk funksjonelle områder. For det 6 23

22 andre må oppgaveløsningen i områdene utenfor storkommunene kunne håndteres på en måte som sikrer likeverdig løsning av oppgavene. Befolkningsgrunnlag og geografiske avstander vil være sentrale faktorer i den sammenheng. I meldingen anbefales det ikke at det åpnes for at de største kommunene, som får en bredere oppgaveportefølje enn øvrige kommuner, kan utgjøre egne fylker/regioner. Noen av oppgavene som omtales i meldingen er basert på lover som gir visse grupper av innbyggere individuelle rettigheter til visse tjenester, eksempelvis tannhelsetjenesteloven. Meldingen varsler ikke endringer i rettighetene ved overføring av ansvar til kommunene. Meldingen omhandler videre tiltak for redusert statlig styring. Større kommuner, med gjennomgående god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Meldingen viser til at regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen, med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner. Blant annet er det behov for bedre koordinering og effektivisering av det statlige tilsynet med kommunene. Større kommuner gir også grunnlag for redusert omfang av landsomfattende statlig tilsyn. Resultatet av gjennomgangen skal presenteres for Stortinget våren Meldingen varsler også noen konkrete eksempler på redusert statlig styring som kan gjennomføres uavhengig av den generelle gjennomgangen. For å sikre kvaliteten i det offentlige tjenestetilbudet foreslo ekspertutvalget for kommunereformen i sin delrapport at det skal være adgang til å pålegge interkommunalt samarbeid som en løsning hvor geografiske avstander gjør at kommuner ikke kan slå seg sammen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet varslet i Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 at det vil utrede en generell hjemmel i kommuneloven for slike tilfeller. I Meld. St. 14 ( ) varsles det at departementet vil utrede om kommunene skal kunne gis pålegg om samarbeid i situasjoner der kommunene ikke selv kan sikre forsvarlige tjenester. Formålet med en slik samarbeidsregel vil være å sikre innbyggerne et faglig forsvarlig tilbud. Den aktuelle kommunes fagkompetanse vil være sentral for vurderingen av når det vil kunne være aktuelt å anvende bestemmelsen. I meldingen står det videre at departementet også vil utrede om pålegget skal kunne brukes for å sikre innbyggernes rettssikkerhet i kommuneforvaltningen. Meldingen drøfter hvordan fylkeskommunen påvirkes av endringer i kommunestrukturen og endret oppgavefordeling i forbindelse med kommunereformen. 2.2 Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) Stortinget behandlet Meld. St. 14 ( ) 9. juni 2015 på grunnlag av Innst. 333 S ( ). Flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer, med noen unntak: ansvaret for videregående opplæring skal fortsatt ligge hos fylkeskommunen, mens arbeids- og utdanningsreiser og familievernet skal forbli et statlig ansvar. Flertallet sa videre at kollektivtransport kan overføres til større kommuner på de vilkår som skisseres i meldingen, forutsatt at det inngås et 7 24

23 samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen. I tillegg ba flertallet om at det må vurderes å øke det kommunale selvstyret innenfor skiltpolitikken, som i dag ligger hos Statens vegvesen, samt å øke det kommunale selvstyret innenfor fastsetting av skrivemåte og navn innenfor adresse- og skiltprosjekt. Flertallet ba også om at det vurderes å øke det kommunale ansvaret for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever. Flertallet ba videre regjeringen komme tilbake med hvordan den kommunale og den statlige delen av NAV kan samordnes bedre. Flertallet så også at kommunenes mulighet for å utvide selvkostområdet innenfor vann, avløp og renovasjon gjennom et mer helhetlig miljøgebyr bør utredes. Flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen støttet forslaget om at det skal utredes en hjemmel som avklarer hvordan man gjennom pålagt samarbeid skal sikre tjenestekvalitet og rettssikkerhet for innbyggerne i tilfeller der en kommune ikke kan ivareta dette ansvaret. Flertallet ba videre om at oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå gjennomgås og at forslag legges fram for Stortinget i en stortingsmelding våren

24 3 Forslag om overføring av oppgaver til kommunene 3.1 Innledning Dette kapitlet konkretiserer og gir en nærmere vurdering av innholdet i oppgaver som foreslås overført til kommunene, jf. Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ). Kapitlet inneholder også forslag til lovforankring. Vi ber særskilt om høringsinstansenes innspill til forslagene i dette kapitlet. Oppgaver som behandles i andre løp fastsatt av de enkelte departementene, omtales i høringsnotatets kapittel 4. I Innst. 333 S ( ) ba Stortinget regjeringen vurdere å øke det kommunale selvstyret innenfor navnsetting/adresse- og skiltpolitikken, samt å vurdere å øke det kommunale ansvaret for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever. Stortinget mente også at kommunenes mulighet for å utvide selvkostområdet innenfor vann, avløp og renovasjon gjennom et mer helhetlig miljøgebyr bør utredes. Disse saken er omtalt i kommuneproposisjonen for 2017, og beskrives derfor ikke nærmere i høringsnotatet. Det samme gjelder overføring av tilskudd til frivilligsentraler. Stortinget ba også regjeringen komme tilbake med hvordan den kommunale og den statlige delen av NAV kan samordnes bedre. Denne saken er fulgt opp i Meld. St. 33 ( ) NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet, og omtales derfor ikke nærmere her. Enkelte oppgaver på politiområdet (oppgaver knyttet til løse og farlige hunder, hittegods, godkjenning og stenging av brukthandel, passforvaltning og EØS-registreringsordningen) vil bli omtalt i Prop. 1 S 2017, og omtales derfor ikke nærmere i høringsnotatet. I kommunereformen er det lagt opp til sammenslåinger i perioden Hovedtyngden av oppgaver som foreslås overført til kommunene, foreslås overført fra 2020 når nye kommuner etableres. Enkelte oppgaver vil kunne vurderes overført før dette. 9 26

25 3.2 Barne- og likestillingsdepartementet Notarius publicus' vigsler overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen endringer i ekteskapsloven og lov om notarius publicus Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Etter lov om notarius publicus 2 er notarialforretninger utførelse av de oppgavene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift. Notarialforretninger er et samlebegrep for alle oppgaver som lovgiver har lagt til notarius publicus. Disse kan i all hovedsak deles inn i vigsler, 1 notarialbekreftelser (bekreftelse av underskrifter og kopier), 2 og en siste gruppe med noe mer krevende notarialoppgaver. Etter lov om notarius publicus 1 og forskrift om notarius publicus 2 har dommere ved tingretten og Oslo byfogdembete kompetanse som notarius publicus. I tillegg har Sysselmannen på Svalbard, norske utenrikstjenestemenn og Politimesteren i Øst-Finnmark slik kompetanse. Se kapittel 3.3 Justis- og beredskapsdepartementet for nærmere omtale av notarius publicus. Vigsler Dersom ekteskapsvilkårene i ekteskapsloven er oppfylt kan ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Vigsler foretas i dag av prest i Den norske kirke, prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov om tilskott til livssynssamfunn av 12. juni 1981 nr. 64, av notarius publicus, av norsk utenrikstjenestemann eller av særskilt oppnevnt vigsler. 3 Notarius publicus er altså én av flere mulige vigslere. Vigsler utføres av dommere i tingrettene og Oslo byfogdembete i egenskap av å være notarius publicus. Domstolleder kan delegere notarialmyndighet til tjenestemann ved domstolen. Dette innebærer at andre ansatte ved domstolen kan gis myndighet til å foreta vigsler. 4 Prøving av om ekteskapsvilkårene er oppfylt ble overført til folkeregistermyndigheten i 2004, og gjøres av Folkeregisteret ved de regionale skattekontorene. På bakgrunn av prøvingen utstedes en prøvingsattest som oversendes vigsler forut for seremonien. 1 Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven) 12 b og lov 26. april 2012 om notarius publicus 2 første ledd. 2 Lov om notarius publicus 3. 3 Ekteskapsloven Forskrift om notarius publicus 3 første ledd nr

26 Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til forslaget om at den vigselsmyndigheten som i dag ligger hos domstolene overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). En overføring til kommunene betinger ikke større kommuner enn det vi har i dag. Siden den formelle prøvingen av ekteskapsvilkårene ligger til Folkeregisteret, er den rollen dommere i tingrettene har som vigslere i hovedsak av seremoniell karakter. Sett hen til dette, er det heller ikke påkrevd med noen særskilt fagkompetanse for å utføre vigsler, og det er ingen nasjonale mål som vil bli berørt ved en slik overføring. Vigselkompetanse til kommunene kan gi bedre tilgjengelighet for de innbyggerne som ønsker borgerlig vigsel. Det kan også bli større mulighet for tilpasninger med tanke på tid, sted og brudeparets ønsker enn det som er tilfelle for en vigsel i regi av domstolene. Barne- og likestillingsdepartementet vil vurdere om vigselsmyndigheten som i dag ligger hos domstolene kan overføres til kommunene fra 1. januar Det må tas hensyn til at kommunene får tilstrekkelig tid til forberedelser og at de som skal få vigselsmyndighet får opplæring. Departementet foreslår at kompetansen til å foreta vigsler i kommunene tillegges ordføreren, varaordføreren og den eller de personer i kommunen som kommunestyret gir slik myndighet. Dette samsvarer med reguleringen i ekteskapsloven 12, der vigselsmyndigheten er lagt til personer, og ikke til rettssubjekter. Det vil ofte ikke la seg gjøre at ordfører og varaordfører, som etter forslaget tillegges vigselskompetanse direkte ved lov, forestår alle vigslene selv, i alle fall ikke i kommuner med mange vigsler. Vigselskompetansen må derfor kunne delegeres til andre folkevalgte eller ansatte i kommunen. Siden kommunestyret får myndighet til å utpeke hvem i kommunen som, i tillegg til ordføreren og varaordføreren, skal kunne ha vigselskompetanse, kan kommunestyret sørge for at et tilstrekkelig antall personer i kommunen får slik myndighet ved delegering av kompetansen. Vilkåret om at kommunestyret kan peke ut og delegere vigselsmyndigheten til personer "i kommunen", innebærer at personene må ha en klar tilknytning til kommunen, enten i form av å være fast ansatt i kommunen, ansatt på åremål eller folkevalgt. Kommunestyrene må selv vurdere om og i hvilken grad delegeringsadgangen skal benyttes, og hvilke personer som er egnet til å inneha vigselsoppgaven. Myndigheten bør som et utgangspunkt legges til personer i kommunens administrative ledelse. Også ved en delegering av vigselsmyndigheten er det viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Det er viktig å sørge for at de ekteskap som inngås faktisk er gyldige. Det krever blant annet at den som gjennomfører vigselen innehar den nødvendige myndighet etter ekteskapsloven. Dersom vigsleren ikke har den nødvendige myndighet på vigselstidspunktet, blir ekteskapet en nullitet, noe som vil være en svært uheldig omstendighet for brudefolkene. Av hensyn til etterprøvbarhet, skal delegeringen av vigselsmyndighet i kommunen være skriftlig. Departementet foreslår at den vigselsmyndigheten som er lagt til kommunen ved kommunal representant innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og innenfor kommunegrensen. Det er nok at én av brudefolkene er bosatt i 11 28

27 kommunen for at plikten gjelder. Kommunen må vurdere om også brudefolk som selv ikke er bosatt i kommunen kan få sin vigsel gjennomført der. Videre må kommunen vurdere om de kommunale vigslere skal kunne forestå vigsler også utenfor kommunens grenser. Det må i så tilfelle tas stilling til en del praktiske forhold, som om kommunen skal få dekket eventuelle merkostnader for vigsler for andre innbyggere og utenfor kommunegrensen. Det er grunn til å tro at vigselstilbudene vil kunne variere noe mellom kommunene med hensyn til fleksibilitet på tid og sted, men dette åpner samtidig for at kommunen selv kan utforme sitt vigselstilbud i tråd med lokale preferanser og forutsetninger. Brudefolkene kan selv vurdere bokommunens tilbud opp mot sine personlige ønsker for vigselen, og eventuelt søke om vigsel i en annen kommune. Det er viktig at vigselsseremonien fortsatt skal ha et høytidelig preg når kompetansen overføres fra domstolene, og at seremonien gir en gyldig vigsel. Departementet mener dette kan ivaretas ved å fastsette noen overordnede rammer for vigsler i kommunens regi. Utøvelse av vigselsmyndighet er en myndighetshandling, men en vigsel skal også ha en seremoniell karakter. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelig for vigsler. Ved vigsel i domstolen leses det opp et vigselsformular (tekst). 5 Samme vigselsformular kan brukes for vigsel i regi av kommunen. Vigselsformularet setter et minimumskrav til innholdet i vigselen, men det er også rom for å tilpasse seremonien med for eksempel tekst og musikk utover dette. Videre foreslås det en lovhjemmel som gir departementet anledning til å fastsette forskrift med overordnede regler for det kommunale vigselstilbudet. Forskriften kan gi overordnede regler om at kommunene skal gi et godt og tilgjengelig tilbud om vigsel for egne innbyggere, om delegering av vigselsmyndighet, om mulighet for gjennomføring av vigsler for andre kommuners innbyggere og i andre kommuner, og om økonomiske forhold ved gjennomføring av vigsler. Innenfor de overordnede rammene som forskriften gir, kan kommunen tilpasse sitt vigselstilbud til lokale ønsker og prioriteringer. Kommunene bestemmer selv om de lokale tilpasningene skal fremgå av egen forskrift, eller vedtas på annen måte. Et viktig utgangspunkt for kommunale vigsler er at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis for kommunens innbyggere. Dersom kommunen åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens egne lokaler, utover ordinære åpningstider og/eller utenfor kommunegrensen, og eventuelt også for brudefolk fra andre kommuner, bør kommunen også regulere hvordan merkostnader ved dette skal dekkes. Eksempler på slike kostnader er lønn og reiseutgifter for vigsleren og oppvarming av kommunale lokaler. Dekning av slike utgifter må være forutsigbare og avtales med brudeparet på forhånd. Det skal ikke være anledning for kommunen eller vigsleren til å ta betaling for gjennomføring av vigsler, utover slik dekning av nødvendige, påregnelige merkostnader. På Svalbard er det i dag Sysselmannen som har vigselsmyndighet i kraft av å være notarius publicus. Departementet mener at det ikke er grunn til å gjøre endringer i dagens ordning med 5 Fastsatt i kgl. res. av 19. januar 1996, med endringer sist av 5. desember

28 at Sysselmannen som øverste embetsmann har vigselsmyndighet for personer som er bosatt på Svalbard og for tilreisende som ønsker å vies der. Dette er en ordning som fungerer godt og gir god tilgjengelighet for de som ønsker borgerlig vigsel på Svalbard. Departementet anser det derfor som mest hensiktsmessig at Sysselmannen fortsatt ivaretar oppgaven som vigsler på Svalbard. Det foreslås derfor ingen realitetsendring i ekteskapsloven 12 knyttet til vigselsmyndighet på Svalbard, men det presiseres at det er Sysselmannen (ikke notarius publicus) som har denne myndigheten. Ved at henvisningen til notarius publicus fjernes, og de kommunale myndighetspersonene og Sysselmannen på Svalbard nevnes eksplisitt i ekteskapsloven, vil samtlige instanser med vigselsmyndighet fremgå direkte av ekteskapsloven 12. Departementet mener dette vil være en fordel. Den foreslåtte lovendringen i ekteskapsloven 12 med uttømmende opplisting av vigslere og hvor henvisningen til notarius publicus fjernes, krever en lovendring i lov om notarius publicus 2 første ledd, hvor vigsler er listet opp som en notarialforretning. Det foreslås derfor at henvisningen til vigsler i 2 første ledd tas ut. Lovforslag I lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 12 skal lyde: 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordføreren, varaordføreren og den eller de i kommunen som kommunestyret gir slik myndighet c) norsk utenrikstjenestemann, jf. lov om utenrikstjenesten 17. d) Sysselmannen på Svalbard. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år. Departementet kan ved forskrift gi utfyllende regler om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. Departementet kan ved forskrift gi overordnede regler om det kommunale vigselstilbudet. Merknader til de enkelte bestemmelsene Til 12 første ledd bokstav b 13 30

29 Bestemmelsen slår fast at ordfører og varaordfører i kommunen har myndighet til å foreta vigsler. I dette ligger samtidig en rettslig plikt for kommunen til å ha et vigselstilbud. Pliktens omfang avgrenses til å gjelde kommunens egne innbyggere og innenfor kommunens geografiske grenser. Kommunestyret kan utpeke og delegere vigselsmyndighet også til andre personer i kommunen. Med personer i kommunen menes her personer som har et klart tilknytningsforhold til kommunen i form av å være folkevalgt, ansatt i kommunen eller ha et ansettelsesforhold i kommunen basert på åremål. Kommunestyret må selv vurdere om og i hvilken grad delegeringsadgangen skal benyttes. Kommunestyret må også selv vurdere hvilke personer i kommunen som er egnet til å forestå vigsler, men myndigheten bør som et utgangspunkt legges til personer i kommunens administrative ledelse. Kommunen må til enhver tid ha god og tilgjengelig oversikt over hvem som har vigselsmyndighet i kommunen. Til 12 første ledd bokstav d Sysselmannen på Svalbard får vigselsmyndighet direkte etter ekteskapsloven, og ikke gjennom å være notarius publicus. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndigheten til andre ansatte i sin organisasjonen på vanlig måte. Delegeringen skal i så fall være skriftlig og angi hvem som får slik myndighet. Til 12 tredje ledd Bestemmelsen slår fast at Barne- og likestillingsdepartementet kan fastsette forskrift om overordnede regler om det kommunale vigselstilbudet. De overordnede reglene skal gi rammer for kommunens utforming og administrasjon av vigselstilbudet, men skal ikke detaljregulere hvilket tilbud kommunene kan ha. Kommunene skal ha et handlingsrom for å tilpasse sitt vigselstilbud til lokale ønsker og prioriteringer, for eksempel med hensyn til hvem som skal ha vigselsmyndighet, og tid og sted for vigsler. Forskriften kan fastsette at kommunene skal gi et godt og tilgjengelig tilbud om vigsel for egne innbyggere. Tilgjengelighet innebærer både at tilbudet skal være hyppig nok og at forholdene skal tilrettelegges ved særskilte behov, som for eksempel ved nedsatt funksjonsevne. Den nærmere utformingen av tilbudet er opp til kommunen selv. Forskriften kan også gi regler om delegering av vigselsmyndighet, herunder at slik delegering skal være skriftlig og for en nærmere bestemt periode. Forskriften kan også fastslå at den som får vigselsmyndighet skal være folkevalgt, eller ha et ansettelsesforhold eller lignende i kommunen, og utøve vigselsmyndigheten som en del av dette. Forskriften kan også gi bestemmelser om at kommunens alminnelige tilbud til egne innbyggere skal være gratis. For de tilfeller der kommunen også tilbyr vigsler der begge brudefolkene er bosatt utenfor kommunen, kan forskriften fastsette at kommunen etter avtale med brudefolkene kan få dekket nødvendige kostnader til vigselen. Slike nødvendige kostnader kan eksempelvis være knyttet til lønn for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Også der kommunen etter ønske fra brudefolkene foretar vigsler utenom kommunens alminnelige tilbud om tidspunkt og/eller sted, kan kommunen få dekket nødvendige merkostnader

30 Forskriften kan gi en generell bestemmelse om at vigsler ikke skal være en økonomisk inntektskilde for kommunen eller den som på kommunens vegne har vigselsmyndighet. Forskriften kan gi bestemmelser om at det borgerlige vigselsformularet skal benyttes og at vigselen skal registreres av kommunen. Forskriften kan også gi bestemmelser om at kommunen sørger for oversiktlig og tilgjengelig informasjon om kommunens vigselstilbud. I lov av 26 april 2002 nr. 12 om notarius publicus foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2 første ledd skal lyde: Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna å gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift og rett kopi. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Stortinget forutsetter i Innst. 333 S ( ) statlig fullfinansiering av en oppgaveoverføring av borgerlige vigsler og notarialbekreftelser: Komiteen viser til forslaget om å la kommunene overta borgerlige vigsler og notarialbekreftelser og støtter dette under forutsetning av statlig fullfinansiering av disse oppgavene. Domstolene gjennomfører årlig om lag vigsler. Dette representerer ressursbruken til åtte saksbehandlerårsverk ifølge ressursfordelingsmodellen for domstolene. Kommunens ressursbruk knyttet til vigsler vil avhenge av antall, hvem som skal utføre vigslene, hvilket tilbud kommunen fastsetter med tanke på tid, sted og varighet og hvor mye tid kommunens ansatte vil bruke til nødvendige forberedelser

31 3.3 Justis- og beredskapsdepartementet Oppgaver som er lagt til notarius publicus Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Etter lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus 2 er notarialforretninger utførelse av de oppgavene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift. Notarialforretninger er et samlebegrep for alle oppgaver som lovgiver har lagt til notarius publicus. Disse kan i all hovedsak deles inn i vigsler 6, notarialbekreftelser (bekreftelse av underskrifter og kopier) 7 og en siste gruppe med noe mer krevende notarialoppgaver, blant annet bekreftelse av kompetanse, mottakelse av forsikring og sjøprotester. Bekreftelsen av signatur og rett kopi med tilhørende notarialattest, omtales her som "de enkle notarialbekreftelsene". For å få en notarialbekreftelse må det fremlegges den dokumentasjon som notarius publicus finner nødvendig for å vurdere riktigheten av det som skal bekreftes. Notarius publicus må vurdere om lovens krav til notarialattest er oppfylt. Det foreslås ikke at kommunen skal gis kompetanse til å utføre de mer krevende notarialoppgavene. Disse vil derfor ikke omtales nærmere. Overføring av vigsler til kommunene er omtalt i kapittel 3.2 under Barne- og likestillingsdepartementet, og vil derfor heller ikke inngå i den videre omtalen. Etter lov om notarius publicus 1 og forskrift om notarius publicus 2 har dommere ved tingretten og Oslo byfogdembete kompetanse som notarius publicus. I tillegg har Sysselmannen på Svalbard, norske utenrikstjenestemenn og Politimesteren i Øst-Finnmark slik kompetanse. Begrenset notarialmyndighet er dessuten gitt lensmenn, namsfogdene og politistasjonssjefer med sivile rettspleieoppgaver, direktøren for Registerenheten Brønnøysund samt registerføreren og administrasjonssjefen ved Skipsregistrene. Det er også gitt regler for delegasjon av notarialkompetanse. 8 Blant annet kan domstolleder delegere notarialmyndighet til tjenestemann ved domstolen. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til forslaget om å gi kommunene myndighet til å utføre notarialbekreftelser, jf. Innst. 333 S ( ). Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at kommunene gis myndighet til kun å utføre det som betegnes som de enkle notarialbekreftelsene. Forslaget innebærer ikke at myndigheten til å utføre de enkle notarialbekreftelsene tas ut av domstolen eller fratas lensmenn, namsfogdene og 6 Ekteskapsloven 12 b og lov om notarius publicus 2 første ledd. 7 Lov om notarius publicus 3. 8 Forskrift om notarius publicus

32 politistasjonssjefer med sivile rettspleieoppgaver. Kommunens notarialmyndighet på dette området kommer i tillegg. For dokumenter som skal brukes i utlandet er det vanlig med et krav om notarialbekreftelse. Den som ønsker en notarialbekreftelse utført, må møte opp i notarius publicus lokaler. Det vil lette tilgangen til tjenesten hvis kommunene kan gi et slikt tilbud til innbyggerne. Notarius publicus kan ikke bekrefte rettsforhold og skal heller ikke ta stilling til dem. Å gi kommunene myndighet til å utføre de enkle notarialbekreftelsene, i tillegg til blant annet domstolene, krever ikke lovendring. Notarialmyndighet kan ved kongelig resolusjon tildeles kommunene ved å tilføye et nytt punkt 5 i forskrift av 3. mai 2002 nr. 418 om notarius publicus 2 annet ledd, hvor kommunen ved leder av kommunerådet og administrasjonssjefen får myndighet til å bekrefte underskrifter på dokumenter og bekrefte rett kopi av dokumentet. I tillegg kan et nytt punkt 7 tilføyes i forskriftens 3 første ledd, hvor leder av kommunerådet og administrasjonssjefen kan delegere notarialmyndighet til ansatte i kommunen. Departementet foreslår at myndighet til å forestå de enkle notarialforretningene legges direkte til leder av kommunerådet og administrasjonssjefen i kommunen, da kompetansen etter lov om notarius publicus er tillagt en person. Dette er de øverste ledere av den samlede kommunale administrasjonen i hhv. kommuner med parlamentarisk styreform og kommuner som er organisert etter formannskapsmodellen, se kommuneloven 20, jf. 19a og 23. Dette fraviker kommunelovens system og den vanlige måten å legge oppgaver til kommunene på, det vil si at oppgaven legges til kommunen som sådan. Lovteknisk vil imidlertid en regulering der oppgaven legges til kommunen som rettssubjekt ikke passe inn i reguleringen av notarialmyndighet ellers. Adgangen til å delegere myndigheten fra leder av kommunerådet eller administrasjonssjefen til andre ansatte i kommunen vil fremgå av en ny delegasjonsbestemmelse som foreslås i forskrift om notarius publicus 3. Forslag til forskriftsendring I forskrift 3. mai 2002 nr. 418 om notarius publicus foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2 annet ledd nytt punkt nr. 5 skal lyde: Leder av kommunerådet og administrasjonssjefen i kommunen har myndighet til å bekrefte underskrifter på dokumenter og bekrefte rett kopi av dokumentet. 3 første ledd nytt punkt nr. 7 skal lyde: Leder av kommunerådet og administrasjonssjefen i kommunen kan delegere notarialmyndighet til ansatte i kommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom 17 34

33 forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Stortinget forutsetter i Innst. 333 S ( ) statlig fullfinansiering av en oppgaveoverføring av borgerlige vigsler og notarialbekreftelser: Komiteen viser til forslaget om å la kommunene overta borgerlige vigsler og notarialbekreftelser og støtter dette under forutsetning av statlig fullfinansiering av disse oppgavene. Domstolene gjennomfører årlig om lag notarialforretninger (med unntak av vigsler), fordelt på 66 førsteinstansdomstoler notarialforretninger er det samlede antall av både de enkle notarialbekreftelsene og de mer kompliserte notarialoppgavene, som domstolene fremdeles skal utføre. Det finnes ikke noen oversikt over fordelingen av de to kategoriene notarialforretninger. Dette representerer ressursbruken til elleve saksbehandlerårsverk ifølge ressursfordelingsmodellen for domstolene. Oppgavene og ressursbruken er fordelt på 66 førsteinstansdomstoler. Det er bare Oslo byfogdembete med fire årsverk og Bergen tingrett med ett årsverk som har en ressursbruk som representerer mer enn ett helt årsverk. Her må det legges til at de kompliserte notarialoppgavene uansett fullt ut skal forbli i domstolen, og de enkle notarialforretningene også fremover skal kunne bli utført i domstolen

34 3.4 Klima- og miljødepartementet Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Bortsett fra forvaltning av truede eller særskilte ansvarsarter, ligger oppgaver og myndighet knyttet til høsting av vilt og innlandsfisk i all hovedsak hos rettighetshavere, kommunen og fylkeskommunen. Fylkeskommunen har ansvar for oppgaver på tvers av kommunegrenser og er forvaltningsmyndighet for høstbare, ikke truede viltarter og innlandsfisk. Oppgavene er blant annet knyttet til forvaltning for å sikre definerte arter, myndighetsutøvelse når det gjelder jakt- og fangsttider, fordele tilskudd til kommuneovergripende vilttiltak fra det fylkeskommunale viltfond, sørge for at kommunene samler inn og leverer data til nasjonale databaser, samt veilede kommuner og rettighetshavere. Jakt og fangst reguleres blant annet av forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 (forskrift om jakt- og fangsttider). Forskriften 2 og 3 slår fast hvilke arter som skal være jaktbare, og fastsetter jakt- og fangsttider for slike arter i ulike deler av landet. Forskriften har også bestemmelser om myndigheten til å fastsette jakttider. To av artene som det er åpnet for jakt på er de to fremmede/introduserte gåseartene kanadagås (Branta canadensis) og stripegås (Anser indicus). Etter 2 i forskriften er jakttiden for kanadagås som hovedregel fra og med 10. august til og med 23. desember. I Finnmark, Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner starter imidlertid jakttiden 21. august, og når det gjelder den frie jakten på hav og fjord fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke, starter jakttiden 10. september. Etter 2 i forskriften er også jakttiden for stripegås som hovedregel fra og med 10. august til og med 23. desember. Når det gjelder den frie jakten på hav og fjord fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke starter jakttiden 10. september. I 3 i forskriften gis ulike organer i viltforvaltningen myndighet til åpne for jakt før og etter ordinær jakttid for enkelte arter. Det følger av 3 pkt. 2 b) at fylkeskommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid. Videre følger det av 3 pkt. 2 c) at fylkeskommunen kan utvide jakten på kanadagås og stripegås i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at fylkeskommunens myndighet til å fastsette utvidet jakttid for enkelte fremmede/introduserte arter etter 3 i forskrift om jakt- og fangsttider kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Dette er arter hvor det i liten grad er nødvendig å ta hensyn til regional utbredelse og harmonisert jaktuttak. Myndigheten til å åpne for jakt før og etter ordinær jakttid for kanadagås og stripegås kan derfor overføres fra fylkeskommunen til større kommuner. Innlandsfiskeforskriften er fastsatt med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven 34. Forskriften 2 omhandler arter det er tillatt å fiske etter, og fylkeskommunen kan forby fiske 19 36

35 av arter det er tillatt å fiske på etter denne bestemmelsen dersom arten er truet lokalt eller regionalt. Kommunene har allerede ansvar for deler av fiskeforvaltningen, og det vil bidra til en mer effektiv forvaltning dersom kommunene også får ansvar for å vurdere hvorvidt det er behov for å innføre et slikt forbud. Stortinget har sluttet seg til at fylkeskommunens myndighet etter innlandsfiskeforskriften 2 tredje ledd kan overføres til kommunene. Forslag til forskriftsendring I forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 3 pkt. 2 b) og c) skal lyde: b) Kommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid. c) Kommunen kan utvide jakten på kanadagås og stripegås i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid. I forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om innlandsfiske foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2 skal lyde: 2 Arter det er tillatt å fiske etter Det er bare tillatt å fiske etter følgende arter: abbor, bekkerøye, brasme, dvergmalle, gjedde, gullbust, gullfisk, gullvederbuk, harr, hork, hvitfinnet steinulke, kanadarøye, karpe, karuss, krøkle, lagesild, lake, laue, mort, regnbueørret, regnlaue, røye, sandkryper, sik, skrubbe, stam, steinsmett, suter, sørv, trepigget stingsild, vederbuk, ørekyt og ørret. Det er tillatt å fiske etter marine arter i vassdrag i den tiden det er åpnet for fiske i vassdraget dersom det er tillatt å fiske etter den aktuelle arten i sjøen. Kommunen kan forby fiske av arter det er tillatt å fiske på etter denne bestemmelsen dersom arten lokalt eller regionalt er truet Forurensning Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven. Innenfor næringsmiddelindustrien blir tillatelser til utslipp fra grønnsaksvaskerier etter forurensningsloven behandlet av fylkesmannen. Fylkesmannen har også ansvaret for saker knyttet til støy fra motorsportsbaner, skytebaner og vindmøller. Forurensninger fra grønnsaksvaskerier og støy fra de nevnte kildene gir primært lokale miljøvirkninger og oppgavene er foreslått overført til kommunene

36 Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at myndighet til å gi utslippstillatelse etter forurensningsloven 11 når det gjelder grønnsaksvaskerier og til å behandle saker vedrørende støy fra motorsportsbaner, skytebaner og vindmøller kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). På denne bakgrunn foreslår Klima- og miljødepartementet at kommunen etter forskrift til forurensningsloven får myndighet til å regulere utslipp/forurensning fra grønnsaksvaskerier etter forurensningsloven 11. Myndigheten omfatter virksomheter som vasker grønnsaker for pakking eller videresendelse til salg eller videreforedling. Myndigheten omfatter ikke virksomheter hvor vasking av grønnsaker inngår som en del av en annen virksomhet som fortsatt skal konsesjonsbehandles av fylkesmannen. Forskriften gir også kommunen myndighet etter forurensningsloven til å regulere støy fra vindmøller og vindkraftanlegg. Bygging av vindkraftanlegg som skal knyttes til høyspentanlegg er konsesjonspliktig etter energiloven, og omfattes også av plan- og bygningslovens krav om utarbeidelse av reguleringsplan for større byggearbeider, se plan- og bygningsloven 23 nr. 1. Vindkraftanlegg på mer enn 10 MW omfattes videre av forskrift om konsekvensvurderinger. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) er myndighet etter energiloven og etter forskrift om konsekvensutredninger, se 2 tredje ledd. Myndighet til å vedta reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er lagt til kommunen. For at eventuell regulering av støy fra vindmøller etter forurensningsloven er godt koordinert med regulering etter plan- og bygningsloven, er det hensiktsmessig at kommunen gis myndighet også etter forurensningsloven. Forskriften gir videre kommunen myndighet til å regulere støy og støv fra motorsportbaner etter forurensningsloven. Dersom støy og støv fra motorsportbaner er tilfredsstillende regulert gjennom bestemmelser til reguleringsplan, kan det være unødvendig for kommunen å konsesjonsbehandle motorsportbaner etter forurensningsloven i tillegg. Forskriften gir kommunen også myndighet til å regulere støy fra skytebaner. Fylkesmannen vil imidlertid fortsatt være myndighet for å regulere spørsmål om metallforurensning etter forurensningsloven, mens Miljødirektoratet fortsatt skal ha myndighet til å regulere støy fra Forsvarets skytefelt. Ved etablering av nye baner er det praksis for å regulere disse etter plan- og bygningsloven. Der hvor støy er tilfredsstillende regulert gjennom bestemmelser til reguleringsplanen, kan det være unødvendig for kommunen å konsesjonsbehandle banen med tanke på støy etter forurensningsloven i tillegg. Forslag til ny forskrift Ny forskrift, med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) skal lyde: 21 38

37 Forskrift om myndighet til kommunene etter forurensningsloven Fastsatt av Klima- og miljødepartementet [dato] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 81, jf. kgl.res. 8. juli Kommunenes myndighet Kommunen kan gi tillatelse etter forurensningsloven 11 til virksomhet som kan medføre forurensning på følgende områder: grønnsaksvaskerier, med unntak av grønnsaksvaskerier som er tilknyttet annen virksomhet som fortsatt skal konsesjonsbehandles av fylkesmannen støy og støv fra motorsportbaner støy fra sivile skytebaner støy fra vindmølle. For disse virksomhetene er kommunene tilsynsmyndighet, jf. forurensningsloven 48, og har myndighet etter følgende bestemmelser i forurensningsloven; 7 fjerde ledd, 18, 49, 50, 51, 58 annet ledd, 73, 74 første til tredje ledd, 75 første ledd, 76 og 78 tredje ledd. 2 Ikrafttreden Forskriften trer i kraft [dato] Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. De foreslåtte endringene vil få begrensede økonomiske og administrative konsekvenser

38 3.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Det boligsosiale området tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Hovedmålet for den boligsosiale politikken er at flere vanskeligstilte skal få et egnet sted å bo. Økt botrygghet og etablering i eid bolig er sentrale delmål. Boligpolitikken skal også bidra til egnede boliger for personer med nedsatt funksjonsevne, samt generelt økt tilgjengelighet i boligmassen. Husbanken forvalter flere tilskuddsordninger på vegne av staten. Kommunene søker i dag Husbanken om midler som fordeles ut fra en helhetsvurdering av kommunenes situasjon. Kommunene behandler søknadene fra enkeltpersoner, og tildeler tilskudd etter behovsprøving. Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig for personer med nedsatt funksjonsevne er regulert i en felles forskrift. 9 Forskriften er gitt med hjemmel i Husbankloven 1. Husbanken har gitt nokså detaljerte retningslinjer til begge ordningene. Det er viktige oppgaver som skal følges opp på det boligsosiale feltet framover. SSB har anslått at det er om lag vanskeligstilte personer på boligmarkedet. Rundt personer regnes som bostedsløse. De boligsosiale utfordringene kan ventes å øke framover, blant annet som følge av økende boligpriser og behov for å bosette flyktninger som sitter i mottak. Mange vanskeligstilte vil være henvist til leiemarkedet fordi de ikke har mulighet til å kjøpe seg en bolig. Et sentralt mål er at vanskeligstilte skal kunne skaffe seg og beholde en trygg og god bolig. Tilskudd til etablering er et viktig virkemiddel for å bistå vanskeligstilte personer med å etablere seg i egen eid bolig. De demografiske utfordringene de neste tiårene med stor økning i antall eldre tilsier at det er et stort behov for flere tilgjengelige boliger. Flere tilgjengelige boliger reduserer behovet for institusjonsplasser og omsorgsboliger. Også behovet for midlertidige hjelpemidler og bruk av hjemmetjenester blir mindre når boligene tilpasses de som bor der. Undersøkelser tyder på at de fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Proba samfunnsanalyses rapport Evaluering av tilskudd til tilpasning indikerer at bruk av tilskuddet kan gi store nyttegevinster. Det vises for øvrig til at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 vil foreslå å innlemme to ulike tilskudd knyttet til det boligsosiale arbeidet i rammetilskuddet til kommunene, jf. omtale i Kommuneproposisjonen Forskrift 23. februar 2011 nr. 191 om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer

39 Tilskudd til etablering i egen bolig dagens regulering og praksis Tilskuddet skal bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg i egen bolig. Tilskuddet er et sentralt virkemiddel for å bistå personer med langvarige problemer med å etablere seg i egen bolig. Tilskuddet kan gis til personer med lav inntekt som ikke klarer å opparbeide seg egenkapital eller som har andre vanskeligheter med å etablere seg i bolig. Tilskuddet er personrettet og i dag strengt økonomisk behovsprøvd. Det legges vekt på om husstandens problemer er av langvarig karakter. Tilskudd gis i praksis til bostedsløse, flyktninger, personer med funksjonshemminger, rusproblemer og/eller psykiske problemer eller til husstander med funksjonshemmet barn. Tilskudd til etablering gis til å kjøpe, oppføre, utbedre eller refinansiere egen bolig. I en del tilfeller gis tilskuddet sammen med startlån som også tildeles av kommunene. I 2014 ble det gitt til sammen 392,2 mill. kroner i tilskudd til etablering fordelt på husstander. Det ble gitt flest tilskudd til kjøp av bolig, hvorav av husstandene fikk tilskudd til kjøp av brukt bolig. For 2015 er det bevilget 371,7 mill. kroner til tilskuddet. Det innebærer at om lag husstander vil kunne få tilskudd. Tilskudd til tilpasning av bolig dagens regulering og praksis Tilskuddet skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen til disse behovene. Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den mer egnet når det oppstår nedsatt funksjonsevne. Tilskudd gis til husstander som har personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskudd gis også til eldre som har behov for å tilpasse boligen sin. Ordningen er økonomisk behovsprøvd. Kommunene kan vurdere tilskudd til tilpasning i sammenheng med Husbankens øvrige økonomiske virkemidler samt andre statlige eller kommunale virkemidler som bidrar til at funksjonshemmede og eldre i størst mulig grad skal kunne bo hjemme og motta tjenester i eget hjem. Tilskuddet går til ulike former for tilpasning. Det kan dreie seg om enkle tiltak, som å fjerne dørterskler. Eller det kan gjelde større ombygginger, som å endre en romløsning. Tilskuddet gis også til å finansiere profesjonell prosjekterings- og utredningshjelp ved behov for tilpasning. I 2014 ble det gitt tilskudd til tilpasning for til sammen 107 mill. kroner. Gjennomsnittlig tilskudd økte fra kroner i 2013 til kroner i Økningen skyldes at tiltakene er større og mer kostnadskrevende, blant annet fordi familier med barn med nedsatt funksjonsevne prioriteres. I 2014 ga Husbanken 7,9 mill. kroner i tilskudd til utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov

40 Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at midlene til tilskudd til etablering og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning blir innlemmet i rammetilskuddet til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at ansvaret for å gi økonomisk hjelp (tilskudd) til etablering i egen bolig og tilpasning av bolig overføres til kommunene. Rent teknisk gjøres dette gjennom å innlemme tilskuddsordningene i rammetilskuddet til kommunene. Dette betyr at kommunene gjennom inntektssystemet får tildelt statlig rammetilskudd basert på objektive kriterier. Overføring av oppgaven gir flere fordeler. For det første får kommunene et mer helhetlig ansvar for den boligsosiale politikken slik at de i større grad kan se lokale boligsosiale utfordringer i sammenheng med andre velferdsområder. For det andre blir det mer forutsigbart for kommunene hvilke ressurser som står til rådighet. For det tredje blir det en forenkling for kommunene når de ikke må søke Husbanken om tilskuddsmidler. For staten innebærer forslaget at Husbankens oppgaver med å fordele tilskuddene mellom kommunene bortfaller. Husbanken slipper også å bruke ressurser på rapportering og kontroll av hvordan tilskuddsmidlene brukes. Det er viktig å sikre at kommunene prioriterer arbeidet med å gi sine innbyggere hjelp til etablering og tilpasning av egen bolig. Legalitetsprinsippet medfører at staten må ha hjemmel i lov for å pålegge kommunene nye plikter. Departementet foreslår derfor å lovfeste at det skal være en kommunal oppgave å gi hjelp til boligetablering og boligtilpasning. I likhet med gjeldende ordning vil en kommunal ordning ikke gi rettigheter for enkeltindivider, men kommunen får etter forslaget en plikt til å vurdere søknader om finansiering. Kommunene vurderer om den enkelte skal tildeles tilskudd, etter en skjønnsmessig vurdering av den enkeltes situasjon og ordningens formål om å bidra til etablering og tilpasning av bolig for vanskeligstilte. Kommunen kan bare legge vekt på saklige og relevante hensyn, og heller ikke forskjellsbehandle søkerne på usaklig måte. Departementet har vurdert hvor de nye oppgavene lovmessig skal plasseres. Departementet har vurdert om oppgaven med å gi hjelp til etablering kan plasseres i lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven) 15. Bestemmelsen handler om boliger til vanskeligstilte, slik at det rent tematisk passer godt. Imidlertid er målgruppen for tilskudd til etablering i egen bolig vanskelig forenlig med hovedmålet med sosialtjenesteloven, som er å være samfunnets siste sikkerhetsnett for dem som trenger det. Når det gjelder tilpasningstilskuddet, har departementet vurdert om hjelpeplikten kan plasseres i helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Loven regulerer hvilke helse- og omsorgstjenester kommunen plikter å sørge for til pasienter og brukere som oppholder seg i kommunen. Felles for alle disse tjenestene er at de gjelder konkrete "tjenester" og ikke økonomiske støtteordninger. Administrering av en tilskuddsordning for boligtilpasning kan vanskelig likestilles med ytelse av den type individrettede helse- og omsorgstjenester som loven ellers regulerer. Dette vil imidlertid ikke være til hinder for at helse- og omsorgstjenestens personell kan ha en rådgivende rolle når det gjelder å vurdere hva slags 25 42

41 tilpasninger som ut fra en helse- og omsorgsfaglig vurdering kan være hensiktsmessig. Dette gjøres allerede i dag blant annet når det gjelder ulike hjelpemidler som dekkes over folketrygden og som følge av det medvirkningsansvar som følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Departementet har også vurdert å foreslå en egen lov om disse oppgavene. Departementet mener imidlertid at det ikke er ønskelig å gi en egen lov om to såpass små ordninger. Departementet foreslår at bostøtteloven bygges ut med et kapittel som slår fast at kommunen har plikt til å vurdere tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig for personer med funksjonsnedsettelser. Bostøtte er den viktigste boligsosiale ordningen. Det er kommunene som er førstelinje i saksbehandlingen og slik sett kan det passe å pålegge kommunene ytterligere oppgaver i denne loven. Departementet foreslår at kommunens nye plikter skal fremgå av et nytt kapittel 2, klart atskilt fra reglene om bostøtte. En fordel med å samle bestemmelsene om tilskudd til etablering og tilpasning i samme lov, er at det kan være enklere for kommunene å vurdere de to tilskuddene i sammenheng. For personer med nedsatt funksjonsevne vil det kunne være aktuelt å bistå enten med tilskudd til tilpasning av boligen eller med etablering i en mer egnet bolig. Det kan gi bedre boligløsninger for den enkelte, og bedre utnyttelse av tilskuddsmidlene. Loven må få ny tittel som gjenspeiler kommunenes nye oppgaver. Departementet foreslår at loven skal hete lov om bustøtte og kommunale bustadtilskott. Departementet foreslår at nytt kapittel II får tittelen kommunale tilskudd til etablering i egen bolig og til tilpasning av bolig. Nåværende 14 og 15 blir nye 17 og 18 i et nytt kapittel III. (Bestemmelsene vil senere bli oversatt til nynorsk). Lovforslag I lov 24. august 2012 om bostøtte foreslås disse endringene (endringer i kursiv): Ny tittel på loven skal lyde: Lov om bustøtte og kommunale bustadtilskott. Nytt kapittel II (med nye 14 og 15) skal lyde: Kapittel II kommunale tilskudd til etablering i egen bolig og til tilpasning av bolig 14. Tilskudd til etablering i egen bolig for økonomisk vanskeligstilte Kommunen skal etter søknad vurdere å gi tilskudd til å finansiere bolig for vanskeligstilte. Tilskuddet kan gis til personer med lav inntekt som ikke klarer å spare opp egenkapital eller som har andre vanskeligheter med å etablere seg i egen bolig. Tilskuddet kan også brukes til reetablering for vanskeligstilte som har behov for en bedre tilpasset bolig. Husstander med langvarige økonomiske problemer skal prioriteres. Tilskuddet kan gis til å kjøpe, oppføre eller refinansiere egen bolig

42 15. Tilskudd til tilpasning av bolig for personer som har eller kan komme til å få nedsatt funksjonsevne Kommunen skal etter søknad vurdere å gi tilskudd som kan bidra til at personer med behov for tilpasset bolig nå eller i fremtiden kan finansiere nødvendig tilpasning. Tilskuddet kan gis til husstander som har enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan også gis til eldre som trenger å tilpasse boligen sin, slik at de kan bo hjemme ved fremtidig nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan være økonomisk behovsprøvd. Tilskudd til tilpasning kan gis både til enkle tiltak og til større ombygginger. Tilskuddet kan også gis til å finansiere profesjonell prosjekterings- og utredningshjelp ved behov for tilpasning. Nåværende 14 og 15 blir nye 17 og 18 i et nytt kapittel III. Merknader til de enkelte bestemmelsene Kapitlet fastslår at det skal være en kommunal oppgave å gi økonomisk hjelp til boligetablering og boligtilpasning. De to bestemmelsene etablerer et kommunalt sørge foransvar, som innebærer at bestemmelsene ikke gir rettigheter til enkeltindivider, men at kommunen har en plikt til å vurdere søknader om finansiering. Kommunene er gitt en skjønnsfrihet i denne vurderingen. Det betyr at kommunene i utgangspunktet selv skal vurdere og avgjøre om en søknad bør innvilges uten å risikere å bli overprøvd av klageinstansen eller en domstol, som kanskje vurderer søkerens behov annerledes. Helt fritt er imidlertid ikke skjønnet. Kommunen kan bare legge vekt på saklige og relevante hensyn, og heller ikke forskjellsbehandle søkerne på usaklig måte. Klager skal ellers behandles etter reglene i forvaltningsloven 28 annet ledd. Til 14 Formålet med tilskudd til etablering er å bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg i egen bolig. Første ledd fastslår at kommunen har en plikt til å vurdere søknader om finansiering til formålet. Annet ledd gir føringer om hvem som bør få tilskudd. Første punktum sier at tilskuddet kan gis til personer med lav inntekt som ikke klarer å opparbeide seg egenkapital eller som har andre vanskeligheter med å etablere seg i bolig. Eksempler på aktuelle tilskuddsmottakere er bostedsløse, flyktninger og personer med funksjonshemminger, rusproblemer og/eller psykiske problemer. Kommunen er imidlertid ikke bundet til kun å vurdere tilskudd til disse gruppene, også andre lavinntektsgrupper er målgruppe for tilskuddet. I annet punktum presiseres det at tilskuddet kan brukes til reetablering for vanskeligstilte som har behov for en bedre tilpasset bolig. Dette viser at det er mulig og i mange tilfeller hensiktsmessig å se de to tilskuddsordningene i sammenheng og kombinere bruken. Siste punktum fastslår at husstander med langvarige problemer bør prioriteres

43 Tredje ledd regulerer hva tilskuddet skal kunne brukes til. Tilskudd kan gis til å kjøpe, oppføre, eller utbedre egen bolig. Tilskudd kan også gis til refinansiering som er nødvendig for å beholde egen bolig. Tilskuddet kan gis sammen med startlån. Til 15 Formålet med tilskuddet er å bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen til disse behovene. Første ledd fastslår at kommunen har en plikt til å vurdere søknader om tilskudd til finansiering til formålet. Annet ledd regulerer hvem som kan få tilskudd. Første punktum sier at tilskuddet kan gis til husstander med enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne. Det fremgår av annet punktum at tilskuddet også kan gis til eldre som trenger å tilpasse boligen sin, slik at de kan bo hjemme ved fremtidig nedsatt funksjonsevne. Tredje punktum fastslår at tilskuddet kan være økonomisk behovsprøvd. Det ligger i dette at det ikke behøver å være det. Tredje ledd regulerer hva tilskuddet skal kunne brukes til. Første punktum presiserer at tilskudd kan gis både til enkle tiltak og til større ombygginger. Eksempel på et enkelt tiltak kan være å fjerne dørterskler. Større ombygninger kan være å endre romløsning eller bygge om et bad. Annet punktum presiserer at tilskuddet også kan gis til å finansiere profesjonell prosjekteringshjelp ved behov for tilpasning. Eksempler på slike utgifter kan være kostnader til arkitekt. Også utgifter til utredning i forkant av prosjektering omfattes. Eksempler på dette er kostnader til undersøkelser av bolig og atkomst til bolig, beskrivelser av boligens tekniske tilstand, arealbehov osv. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Endringen skjer gjennom å overføre Husbankens tilskudd til etablering og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning av bolig til kommunenes rammetilskudd. Innlemming av tilskuddsordningen i rammeoverføringene vil ha begrensede administrative konsekvenser, ettersom kommunene allerede i dag tildeler og forvalter tilskudd til etablering og til tilpasning av bolig. Kommunene kan også fastsette eget regelverk innenfor rammene av forskrift og retningslinjer gitt av Husbanken. Imidlertid vil både Husbanken og kommunene spare administrative ressurser som følge av at Husbankens ansvar bortfaller. Kommunene sparer ressurser ved at de ikke må søke og dokumentere bruken av midlene til Husbanken. Husbanken har i dag oppgaver med blant annet å fordele tilskuddsmidlene mellom kommunene, og med rapportering og kontroll med bruken av midlene. Husbanken anslår at 28 45

44 de brukte 1,6 årsverk på etableringstilskuddet og 4,6 årsverk på den personrettede delen av tilpasningstilskuddet i I dette arbeidet inngår dialog med kommunene om målrettet og strategisk bruk av virkemidlene. I tillegg inngår informasjon og veiledning om disse tilskuddsordningene som en del av Husbankens generelle og helhetlige veiledningsarbeid om de økonomiske virkemidlene og boligsosialt arbeid. Endringene vil bety at kommunene også får vedtaksmyndighet og forvaltningsansvar for tilskudd til prosjektering og utredning av boligtilpasning. I dag er dette Husbankens ansvar. Dette vil dermed innebære at noe administrativt ansvar overføres fra Husbanken til kommunene. Konsekvenser for aktivitetsnivå De foreslåtte lovbestemmelsene gir kommunene et tydeligere ansvar for å ha tilskuddsordninger. I dag er det ikke alle kommuner som benytter seg av Husbankens ordninger. Lovforankringen kan dermed føre til at enkelte kommuner blir mer bevisst sin rolle som tilskuddsforvalter, og at det i disse kommunene fører til økt aktivitet og mer bistand til etablering og tilpasning. Husbankens ordninger har samtidig vært et økonomisk insentiv for kommunene. Dette insentivet forsvinner, og kan bety redusert aktivitet i enkelte kommuner, på tross av tydeligere lovforankring. Tilskuddsmidlene fordeles i dag til regionkontorene, på bakgrunn av fordelingskriteriene som blant annet befolkningstall og -sammensetning, boligsosiale handlingsplaner, boligpriser samt venteliste på kommunale boliger. Regionkontorene kan velge om de vil videretildele midlene til kommunene etter samme fordelingsnøkkel, eller om de vil omfordele. Samlet sett er det dermed vanskelig å anslå om lovforankringen fører til noe økt eller noe redusert tilskuddstildeling i kommunen. For den enkelte kommune kan det også gi mindre økonomiske utslag, avhengig av hvor godt samsvar det er mellom kommunens økte bevilgning i rammeoverføringen og aktivitet i tilskuddstildelingen. Konsekvenser for organisering og informasjon Innlemmingen av tilskuddene gir kommunene økt forutsigbarhet og større fleksibilitet i bruken av midlene. Det gir større muligheter for å utnytte ressursene effektivt, til det beste for mottakerne. Kommunene kan for eksempel velge å bruke mye tilskuddsmidler ett år og mindre i senere år. Det gir også bedre mulighet til å avveie om etableringstilskudd, tilpasningstilskudd og/eller praktisk bistand er mest hensiktsmessig i hver enkelt sak. Husbankens rolle som kompetanseformidler blir redusert som følge av innlemmingen av tilskuddene i rammeoverføringen. Dette kan føre til at erfaringer om bruk av tilskudd og organisering av arbeidet i mindre grad spres mellom kommunene. Det er en mulighet for at redusert informasjonsvirksomhet fra Husbanken kan gi mindre aktivitet og mindre effektiv tilskuddsforvaltning

45 Samtidig skal Husbanken fortsatt ha en rolle som veileder overfor kommunene på det boligsosiale området, blant annet gjennom tildeling av Husbankens lån og andre tilskudd, og gjennom Husbankens kommuneprogram. Husbankens tilskuddsordninger har gitt staten en oversikt over hvor mye midler som benyttes til formålene. Ved at tilskuddsordningene overføres til kommunene vil ikke staten lenger ha oversikt over aktiviteten på området. Det kan derfor bli aktuelt med andre tiltak for å få informasjon om aktiviteten og måloppnåelsen på området. Noe av formålet med å overføre tilskuddene til kommunene og lovfestingen av det, er å redusere ressursbruken på kontroll og rapportering. Dersom det likevel viser seg at rapportering er ønskelig, kan det vurderes å inkludere området i KOSTRA-rapporteringen

46 3.6 Kulturdepartementet Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene finansieres i dag delvis med midler fra overskuddet fra Norsk Tipping AS. De som ønsker å sette i gang bygging eller rehabilitering av slike anlegg, må ha idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planene for det enkelte anlegget for å kunne søke om og eventuelt få tilskudd i form av spillemidler. Med hjemmel i Lov om pengespill m.v. av 28. august 1992 nr. 103 og Forskrift om fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål av 11. desember 1992, forvalter Kulturdepartementet spillemiddelordningen for idrett med tilhørende Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Bestemmelsene utgis av Kulturdepartementet i årlig utgave. Spillemiddelordningen er således en tilskuddsordning som ikke er en del av statsbudsjettet. Godkjenningsmyndighet for anleggene er som utgangspunkt tillagt Kulturdepartementet, men Kulturdepartementet har etter kgl. res. 11. desember 1992 tildelt kommunene myndighet til å kunne foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for de fleste og hyppigst omsøkte anleggene, dvs. årlig mer enn 90 prosent av antall søknader/anlegg. Dette gjelder blant annet idrettshaller, fotball- og friidrettsanlegg, skianlegg og friluftslivsanlegg. Om denne tildelingen av myndighet heter det i gjeldende Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015: Med hjemmel i kgl.res. av 11. desember 1992 om fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål, har departementet bemyndiget kommunene til å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for ordinære anlegg. Søknad om forhåndsgodkjenning skal sendes til kommunen. Dette utelukker likevel ikke at kommunen kan sende søknaden til departementet for godkjenning. Kommunene er således ikke pålagt å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for bygging eller rehabilitering av anlegg for søknad om spillemidler. Den enkelte kommune kan foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning, men den kan også la det være og i så fall sende søknaden til departementet for vurdering og avgjørelse av søknaden. På denne bakgrunn har kommunene gjennom en årrekke foretatt idrettsfunksjonelle forhåndsgodkjenninger av de aller fleste planer om bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet for søknad om spillemidler. Kommunene har imidlertid ikke hatt myndighet til idrettsfunksjonelt å forhåndsgodkjenne planer for svømmeanlegg, fordi dette er en anleggstype som er kompetansekrevende å planlegge og kostnadskrevende å bygge og drive. Det stiller høye krav både til teknisk gjennomføring, sikkerhet og idrettsfunksjonell utforming. Det bygges og rehabiliteres få svømmeanlegg årlig, og den lave frekvensen av slike søknader om idrettsfunksjonell 31 48

47 forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, medfører at det i liten grad er bygd opp kompetanse og erfaring på dette området utenfor departementet i dag. Med en kommunestruktur med større og mer robuste kommuner og med gode veiledere og informative virkemidler, vil mulighetene for å opparbeide den nødvendige kompetanse være betydelig større. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at kommunene skal tildeles myndighet til å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, jf. Innst. 333 S ( ). Kulturdepartementet foreslår at ordningen skal være den samme som for kommunenes myndighet til idrettsfunksjonelt å forhåndsgodkjenne andre anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det vil si at kommunene ikke er pålagt å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for bygging eller rehabilitering av svømmeanlegg for søknad om spillemidler, men kan sende søknaden til departementet for vurdering og avgjørelse. Det er således ikke snakk om en ny pålagt oppgave eller plikt for kommunene, men en myndighet som de selv vurderer om de skal benytte. Denne ordningen fraviker den vanlige måten å fordele oppgaver og ansvar i forvaltningen på, der ansvaret for å utføre oppgaven som oftest er lagt til ett nivå. Ordningen med at både kommunene og departementet kan foreta forhåndsgodkjenning av idrettsanlegg er imidlertid vel etablert og kan fungere avlastende for kommunene. Forslaget innlemmes også i en eksisterende tilskuddsordning som har fungert godt gjennom mange år og frem til i dag, og innebærer ingen pålagt ny plikt for kommunene. Tildeling av myndighet til kommunene vil kunne skje slik det har skjedd tidligere etter Kulturdepartementets beslutning med hjemmel i forskriften av 11. desember 1992, og endring av Kulturdepartementets Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ved den årlige revisjon og med ikrafttredelse per 15. juni i angjeldende år. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Ettersom angjeldende søknader er svært få på årsbasis, vil tildeling av myndighet til kommunene om å kunne foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, medføre bare mindre økonomiske og administrative konsekvenser

48 3.7 Landbruks- og matdepartementet Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) finansieres over Landbrukets Utviklingsfond under jordbruksavtalen. Bevilgningen til NMSK er på 177 mill. kroner i I tillegg har den delen av ordningen som gjelder veibygging en direkte finansiering over statsbudsjettet for øvrig. Dette utgjør 20 mill. kroner i Ordningen er hjemlet i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, og skal stimulere til økt verdiskaping i skogbruket ut fra regionale og lokale prioriteringer. Forskriften er fastsatt med hjemmel i skogbruksloven 19, jf. 25. Ordningen omfatter følgende formål: Veibygging, drift med taubane, hest og annet, skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak i skogbruket. I dag er forvaltningen delt, ved at tilskudd til veibygging og drift med taubane og hest forvaltes av fylkesmannen, og tilskudd til skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak forvaltes av kommunene. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for forvaltningen av nærings- og miljøtiltak i skogbruket i sin helhet kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S. ( ). Ved at alle tiltak blir samlet på ett forvaltningsnivå, innebærer det noe forenkling av forskriften. Fordeling av midlene vil følge samme system som tidligere, men forslaget innebærer at fylkesmannen vil fordele rammer til hver kommune etter omfanget av tilskuddssøknader fra næringsaktører i den enkelte kommune. Det foreslås at kommunen får ansvar for søknadsbehandling og utbetaling av tilskudd, i tillegg til ansvaret for rapportering, kunngjøring, registrering og arkivering, samt håndtering av klagesaker. Fylkesmannen vil i tillegg til å være klageinstans, føre generell kontroll med kommunens forvaltning på området. Det fremgår i dag av forskriften at det skal fastsettes overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Kommunene vil få ansvar for å utarbeide disse i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i skogbruket. Forslag til forskriftsendring I forskrift 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 3 første ledd skal lyde: Vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskrift fattes av kommunen. 9 andre ledd skal lyde: Søknad om tilskudd til tiltak som omfattes av 4, 5 og 6 skal skrives på skjema utarbeidet av Landbruksdirektoratet. For søknader etter 7 og 8 må kommunen avgjøre kravet til søknadsprosedyre

49 11 første ledd, siste punktum tas ut. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Overføringen av ansvaret for tilskudd til veibygging og drift med taubane er beregnet til fem årsverk totalt Tilskudd til tiltak i beiteområder Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Tilskudd til tiltak i beiteområder er forankret i jordlova 3 og 18. Tilskuddet skal legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene. Tilskuddet inngår som en del av jordbruksavtalen og bevilgningen i 2016 er 9 mill. kroner. Fylkesmannen fatter vedtak om tilskudd på bakgrunn av en vurdering og anbefaling fra kommunen, som mottar søknader i første instans. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for forvaltning av tilskudd til tiltak i beiteområder kan overføres fra fylkesmannen til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Behovet for grenseoverskridende samarbeid over kommunegrenser og fylkesgrenser vil imidlertid også være nødvendig i fremtiden for å sikre rasjonelle driftsopplegg, effektiv utnytting av utmarksbeitene, balansere hensyn mot andre interesser (beiterett, skog, jakt, fritid, m.m.) og andre berørte parter. Landbruks- og matdepartementet vurderer det som mest hensiktsmessig at Landbruksdirektoratet fordeler avsatt ramme i jordbruksoppgjøret til fylkesmannen som fordeler videre til kommunene på grunnlag av innmeldte behov. Dette vil ivareta behovet for regional oversikt og fleksibilitet i både faglig og økonomisk forvaltning av ordningen, samt at behovet for å samordne midlene med regional rovviltforvaltning og bruk av forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovdyrskader ivaretas bedre. Dersom rammene fordeles på denne måten, vil de økonomiske og administrative kostnadene, inkl. behov for endringer i fagsystemer være moderate. Forslaget innebærer at fylkesmannen vil føre kontroll med kommunens tilskuddsforvaltning. Overføring av ansvaret for tilskudd til tiltak i beiteområder til kommunene vil kreve forskriftsendring. Forskriften 9 foreslås endret slik at kommunen fatter vedtak om tilskudd, kontrollerer, utbetaler og ev. dispenserer. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Det foreslås også endringer i forskriften 4, 5 og 6. I tillegg foreslås en ny 6A om departementets kontroll med tilskuddsordningen

50 Forslag til forskriftsendring I forskrift 4. februar 2013 nr. 206 om tilskudd til tiltak i beiteområder foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 4 første og andre ledd skal lyde: Søknad på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet skal sendes kommunen der tiltaket skal gjennomføres. Kommunen fastsetter søknadsfrist. Kommunen utbetaler innvilget tilskudd etterskuddsvis når tiltaket er gjennomført. Dersom kostnadene til gjennomføring av investeringstiltaket og/eller planleggings- og tilretteleggingsprosjektet blir lavere enn godkjent kostnadsoverslag, reduseres tilskuddet tilsvarende. 5 første og andre ledd skal lyde: Frist for gjennomføring av investeringstiltaket og/eller planleggings- og tilretteleggingsprosjektet er 3 år fra tilskudd blir innvilget, med mindre kommunen har satt en kortere frist ved innvilgelsen av søknaden. Kommunen kan etter søknad forlenge gjennomføringsfristen, men ikke ut over 5 år fra tilskuddet ble innvilget. 6 første, andre og tredje ledd skal lyde: Søkere av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Kommunen kontrollerer at utbetalinger av tilskudd er riktig og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Det kan kreves at opplysningene bekreftes av revisor. Kommunen kan foreta stedlig kontroll. Ny 6A skal lyde: 6A Departementets kontroll med tilskuddsordningen Departementet skal føre kontroll med at kommunens forvaltning av tilskuddsordningen utføres på en forsvarlig måte, jf. Reglement for økonomistyring i staten. Ved slik kontroll kan departementet foreta stedlig kontroll hos tilskuddsmottaker og innhente nødvendig dokumentasjon. 9 første, andre og tredje ledd skal lyde: Kommunen fatter vedtak om tilskudd, kontrollerer og utbetaler

51 Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i 2 og 3 i denne forskriften. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kapittel VI. Klagen skal sendes kommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. De enkelte oppgavene som foreslås overført utgjør en liten stillingsandel per embete. De økonomiske og administrative kostnadene, inkludert behov for endringer i fagsystemer, vil være moderate

52 3.8 Samferdselsdepartementet Kollektivtransport Dagens oppgavefordeling Kollektivtransport er et vidt begrep og omfatter i utgangspunktet mange ulike transportformer. I forbindelse med overføring av ansvar for kollektivtransport til kommunen, er det kun det kollektivansvaret som ligger i fylkeskommunen det er aktuelt å overføre. Kollektivtransport er derfor i det følgende begrenset til å omfatte rutetransport med motorvogn og fartøy, dvs. buss og båt, samt sporveier, tunnelbane og forstadsbane, dvs. trikk, t-bane og bybane. I tillegg omfattes transportordninger for funksjonshemmede (TT-transport) for fritidsreiser for brukere som på grunn av funksjonsnedsettelse ikke uten betydelige ulemper kan bruke det ordinære rutetilbudet. I mange tilfeller er dette tilbud basert på bruk av drosje og lignende. Transport på det nasjonale jernbanenettet og transport med fergeruter i fylkesvegsamband er en del av kollektivtransporten, men vil altså i det følgende ikke være omfattet av dette forslaget. Det er to aspekter ved det å "ha ansvar" for kollektivtransporttilbudet. Det første aspektet dreier seg om muligheten til å inngå kontrakt om kjøp av tjenesten og yte tilskudd til utførelsen av denne. Det andre aspektet dreier seg om muligheten til å gi forvaltningsrettslig adgang til å drive den aktuelle transporten, nemlig ved å tildele løyve/tillatelse. Når det gjelder det første aspektet, altså ansvar for tilskudd til kollektivtransport, er dette regulert på forskjellige måter for de ulike transportformene. Fylkeskommunens ansvar for tilskudd til rutetransport med motorvogn og fartøy innenfor fylkets grenser følger av lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportloven eller ytl.) 22. Yrkestransportloven gir fylkeskommunene ansvar for å yte tilskudd til lokal rutetransport som fylkeskommunen vil opprette eller opprettholde innenfor et fylke. 10 Fylkeskommunen bestemmer hvilke ruter som skal inngå i tilskuddsordningen, nivå på tilskudd, standard på rutetilbudet og brukerbetalingen (takstene). For takstene gjelder noen nasjonale rabattordninger. Fylkeskommunen kan velge å drive kollektivtransporttjenester selv eller kjøpe tjenester fra transportører. Videre kan fylkeskommunen velge å delegere bestilleransvaret til et administrasjonsselskap. 11 Ansvaret for den tilrettelagte transporten for funksjonshemmede (TT-ordningen) ble bestemt lagt til fylkeskommunene ved vedtak i Stortinget 10. april 1986 ved behandlingen av St. meld. nr. 92 ( ) Om transport av funksjonshemmede, jf. Innst. S. nr. 106 ( ). Når det gjelder sporveier, tunnelbane og forstadsbane er ikke ansvaret for tilskudd regulert i lovgivningen. Dette betyr at så lenge man oppfyller objektive vilkår for tillatelse kan både 10 Yrkestransportloven Yrkestransportloven

53 kommuner og fylkeskommuner drive med slik transport. I praksis er det fylkeskommunene og Oslo kommune som i dag håndterer kjøp av tjenester med sporveier, tunnelbane og forstadsbane. I de tilfeller fylkeskommunen gir tilskudd til lokal skinnegående transport er det fylkeskommunen som fastsetter transportvilkårene, jf. lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) 7 og forskrift 10. desember 2010 nr om tillatelse til å drive trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) 2-1. Staten er ansvarlig for kjøp av transporttjenester på det nasjonale jernbanenettet. Når det gjelder det andre aspektet, altså ansvaret for å gi løyve/tillatelse til å drive transporttjenestene, er også dette regulert forskjellig for de ulike transporttypene. Reglene for tillatelse til å drive persontransport mot vederlag med motorvogn og fartøy (løyve) følger av yrkestransportloven kap. 2. I henhold til yrkestransportloven må den som ønsker å drive persontransport mot vederlag, ha løyve. For å få løyve (adgang til yrket som transportør) må søkeren oppfylle krav til etablering i Norge, økonomi, vandel og faglige kvalifikasjoner. Dersom søkeren oppfyller disse objektive kravene kan han tildeles løyve av Statens vegvesen. 12 Søker som ønsker å drive rutegående transport, både med fartøy og motorvogn, må i tillegg ha ruteløyve. Fylkeskommunen er løyvemyndighet for ruter som går innad i fylket. 13 Det er Samferdselsdepartementet som gir løyve til rutetransport som går gjennom to eller flere fylker. 14 Departementet har imidlertid etter yrkestransportforskriften 3 andre ledd, delegert denne myndigheten til den fylkeskommune hvor løyvesøker har sin forretningsadresse. 15 Bestemmelsene om lisens/tillatelse til å drive transport med sporveier, tunnelbane og forstadsbane, samt jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet vil ikke bli omtalt da det ikke skal gjøres endringer i dette regelverket. Kollektivtransporten som fylkeskommunene har ansvaret for finansieres i hovedsak gjennom frie inntekter (skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten), billettinntekter og bompenger. I tillegg har staten ved Samferdselsdepartementet øremerkede tilskuddsordninger som kommer kollektivtransporten til gode, herunder belønningsordningen og ordningen med statlig delfinansiering av infrastrukturkostnadene ved fylkeskommunale kollektivtransportprosjekter i de fire største byene (den såkalte 50/50-ordningen). 12 Yrkestransportloven Yrkestransportloven 13 andre ledd. 14 Yrkestransportloven 13 første ledd. 15 Forskrift 26. mars 2003 nr. 401 om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften eller ytf.)

54 Departementets vurdering og forslag Innledning Stortinget har ved behandlingen av Meld. St. 14 ( ) sluttet seg til at ansvaret for kollektivtransport, inkludert TT-ordningen, kan overføres fra fylkeskommunen til store kommuner på bestemte vilkår. Vilkårene for at en kommune skal få ansvar for kollektivtransporten innad sitt område, er at kommunen omfatter et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion (geografisk funksjonelt område) og har et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtransporttilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. I tillegg er det et vilkår at det inngås et samarbeid/ partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen, jf. Innst. 333 S ( ). I meldingen er det lagt til grunn at det vil være gevinster å hente på å overføre ansvaret for kollektivtransporten til store kommuner. Dette vil kunne gi en bedre oppgaveløsning i disse kommunene ved at oppgaver knyttet til en samordnet areal- og transportpolitikk, som nå er splittet av forvaltningsmessige skiller, kan ses i sammenheng på lokalt nivå. Som oppfølging av Meld. St. 14 ( ) og Stortingets behandling av meldingen i Innst. 333 S ( ) foreslår Samferdselsdepartementet å innføre en ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. I tillegg er det nødvendig med enkelte justeringer i yrkestransportloven, jernbaneloven, tillatelsesforskriften og yrkestransportforskriften. Forslaget innebærer et avvik fra generalistkommuneprinsippet ettersom ikke alle kommuner vil ha samme lovpålagte oppgaver. Samferdselsdepartementet gir nedenfor en framstilling av forslaget. Forslag til ny lov om overføring av ansvaret for kollektivtransport Det foreslås at overføring av ansvaret for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen skal være basert på søknad og avgjøres etter fastsatte vilkår, og at den endelige beslutningen om overføring skal treffes av Kongen. Det ansvaret som skal overføres til kommunen omfatter oppgaver etter både yrkestransportloven og jernbaneloven, og er dermed til dels regulert i forskjellige lover. Samferdselsdepartementet foreslår en egen ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen. Forslag til 1 i ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen, angir virkeområdet for loven og definisjon av kollektivtransport. Kommunen skal kunne overta ansvaret for å kjøpe transporttjenester, herunder å yte tilskudd til slik transport innad i kommunen. Fylkeskommunen vil fremdeles ha ansvaret for kjøp av transporttjenester i den øvrige delen av fylket og for ruter som krysser grensen mellom kommunen og fylket. Når det gjelder hvilken type transport som skal kunne overføres fra fylkeskommunen til kommunen, er dette rutetransport med motorvogn og fartøy, herunder TT-transport, samt sporvei, tunnelbane og lignende sporbundet transportmiddel, unntatt transport på det nasjonale jernbanenettet. Fergeruter i fylkesvegnettet skal ikke kunne overføres

55 Overføring av ansvar fra fylkeskommunen til kommunen nødvendiggjør endringer også i annet regelverk, herunder i yrkestransportloven, jernbaneloven, tillatelsesforskriften og yrkestransportforskriften. Det gjøres nærmere rede for innholdet i den nye loven samt de øvrige regelendringer i avsnittene nedenfor. Vilkår for oppgaveoverføring Vilkårene som skal legges til grunn for om en kommune kan overta ansvaret for kollektivtransporten fra fylkeskommunen er omtalt i Meld. St. 14 ( ) og Stortingets behandling i Innst. 333 S ( ). Det er som nevnt tre vilkår som avgjør om en kommune kan overta ansvaret for kollektivtransporten: a. Kommunen må omfatte et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion (geografisk funksjonelt område). b. Kommunen må ha et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. c. Kommunen må inngå et samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud. De ulike vilkårene slik de foreslås i lovforslaget beskrives nærmere nedenfor. Ad a) Felles bolig-, arbeids- og serviceregioner geografisk funksjonelle områder Både Meld. St. 14 ( ) og ekspertutvalget for vurdering av kriterier for god kommunestruktur 16 fremhever at kollektivtransportmyndigheten bør sammenfalle med funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsområder og innbyggernes reisemønstre. Samferdselsdepartementet foreslår derfor at det er et vilkår for overføring av kollektivtransport at kommunen omfatter et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion. Det innebærer at kommuner som skal overta ansvaret for kollektivtransporten bør omfatte et geografisk område som i størst mulig grad er funksjonelt for oppgaveløsningen. Best mulig sammenfall mellom kommunens grenser og oppgavene som skal løses, styrker muligheten for en koordinert, tilpasset og rasjonell oppgaveløsning overfor innbyggere og næringsliv. To kriterier konkretiserer kravet til funksjonalitet: Sammenhengende tettsteder bør betjenes av samme kollektivtransportmyndighet Store kommuner som skal overta ansvaret for kollektivtransporten, bør omfatte sammenhengende tettsteder slik disse er definert av SSB. 17 Det forhindrer ikke at kommunen kan omfatte flere enn ett tettsted, men tettsteder bør ikke være delt av kommunegrenser. Det 16 Sluttrapport fra ekspertutvalg, Kriterier for god kommunestruktur (desember 2014). 17 Ifølge SSB skal en hussamling registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden mellom husene ikke overstiger 50 meter. Det er dog tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder

56 anses ikke som rasjonelt at ett og samme tettsted betjenes av to eller flere kollektivmyndigheter. Flere slike organer i samme tettsted kan skape koordineringsutfordringer og bidrar ikke til en bedre samordnet areal- og transportpolitikk. Dette er likevel ikke til hinder for at det kan vurderes å overføre ansvaret til nye store kommuner i hovedstadsregionen, dersom kommunen omfatter en betydelig del av Oslo tettsted (om lag en mill. innbyggere). Hovedtyngden av reisene bør betjenes av samme kollektivtransportmyndighet Store kommuner som skal overta ansvaret for kollektivtransporten, bør omfatte områder som utgjør et felles bo- og arbeidsmarked slik at hovedtyngden av reisene skjer innenfor kommunegrensene. Kommunen bør betjene områder med stort omfang av pendling for å bidra til et helhetlig tilbud til de reisende. I den sammenheng vises det til ekspertutvalgets vurderinger om at et arbeidsmarked er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte som er bosatt i en kommune, jobber i regionens senterkommune(r). 18 Samferdselsdepartementet legger her til grunn de samme vurderinger som ekspertutvalget. Det vil være uheldig om kommuner med betydelig grad av ut- eller innpendling skal ivareta kollektivtransportansvaret. Det legger ikke til rette for et helhetlig og koordinert kollektivtransporttilbud. Det innebærer at i de tilfeller hvor en kommune i dag har rundt 25 prosent utpendling (eller mer) til en annen kommune, bør disse kommunene utgjøre en felles kommune dersom ansvaret for kollektivtransport skal overføres. Imidlertid bør det også kunne tas høyde for lokale forhold og skjønnsmessige vurderinger. For eksempel vil omfanget av pendlingen i absolutte tall og ikke bare prosentvis pendling være en del av grunnlaget for vurdering av retningsgivende kriterier. Det betyr at kommuner med et lite markedsgrunnlag for kollektivtransport ikke nødvendigvis må inngå i kommunen. Det bør også være rom for skjønnsmessige vurderinger, ikke minst i hovedstadsregionen. Samferdselsdepartementet foreslår at vilkåret om felles bolig-, arbeids- og serviceregion skal fremgå av 2 bokstav a) i forslag til lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Ad b) Tilstrekkelig markedsgrunnlag Kollektivtransportmyndigheten bør ha et markedsgrunnlag som gjør det hensiktsmessig å ivareta ansvaret for kollektivtransporten. Ekspertutvalget legger til grunn at innbyggere er et hensiktsmessig befolkningsgrunnlag for at en kommune skal kunne ha ansvaret for kollektivtransport. Ifølge utvalget vil et stort innbyggergrunnlag være en forutsetning for å oppnå stordriftsfordeler når det gjelder utnyttelse av materiell og ruteplaner. Samferdselsdepartementet foreslår at det skal være et vilkår for overføring at kommunen har et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. Departementet legger også til grunn at Sluttrapport fra ekspertutvalg, Kriterier for god kommunestruktur (desember 2014)

57 innbyggere bør være en normgivende størrelsesorden for kommuner som vil overta ansvaret for kollektivtransporten. Med unntak av Finnmark har landets fylkeskommuner godt over innbyggere og erfaringene viser at innbyggergrunnlaget gir grunnlag for håndtering av kollektivtransportansvaret. Imidlertid vil det være et premiss at kommunen også har en konsentrert bolig- og arbeidsplasslokalisering for å bygge opp under et effektivt kollektivtilbud. Normen på innbyggere kan fravikes dersom befolkningsstrukturen er tett og lokalisert i korridorer som bygger godt opp under markedsgrunnlaget for et effektivt kollektivtilbud. Dette betyr at dersom kommunen har en tett befolkningsstruktur og sentral og tett arbeidsplasslokalisering, vil den kunne ha under innbyggere og likevel ha et tilstrekkelig markedsgrunnlag for et effektivt kollektivtilbud. Et normgivende innbyggertall på innbyggere vil også legge til rette for at kommunen kan bygge opp nødvendig kapasitet og kompetanse for å ivareta ansvaret for kollektivtransporten. I Meld. St. 14 ( ) betones også at overføring av kollektivtransporten må ivareta hensynet til en "samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad". Dette for å sikre at de totale ulempene ikke overstiger gevinstene ved å overføre kollektivtransporten til store kommuner. Samferdselsdepartementet foreslår at dette hensynet inngår i dette vilkåret. Dette vil dreie seg mest om å sikre at ulempene knyttet til kollektivtilbudet som blir igjen i fylket/regionen ikke blir uforholdsmessig store, i forhold til de gevinstene man kan ta ut i den nye store kommunen. Samferdselsdepartementet foreslår at vilkåret om tilstrekkelig markedsgrunnlag skal fremgå av 2 bokstav b) i forslag til lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Ad c) Samarbeid med det øvrige fylket Stortinget forutsetter at kommunene som skal overta ansvaret for kollektivtransporten innad i egne kommuner inngår et samarbeid/partnerskap med fylkeskommunen. Samferdselsdepartementet foreslår at det skal være et vilkår at kommunen har et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud. I den sammenheng vil både et permanent politisk, økonomisk og et faglig samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen være nødvendig. Det er viktig at det totale kollektivtilbudet i fylket og kommunen koordineres, og at samarbeidet innrettes slik at det sikrer et helhetlig rutetilbud for innbyggerne i regionen og et hensiktsmessig takst- og billettsystem. Kommuner som ønsker å overta ansvaret for kollektivtransport bør så tidlig som mulig innlede en dialog med fylkeskommunen om organiseringen av samarbeidet. Samarbeidet mellom kommunen og fylkeskommunen kan avtales på ulike måter. Det kan for eksempel etableres felles administrasjonsselskaper, slik det finnes en rekke eksempler på i dag blant annet Ruter AS i Oslo/Akershus og Agder kollektivtrafikk AS (der både fylkeskommune og kommune deltar på eiersiden). Kommunen og fylkeskommunen må i fellesskap bli enige om hvilken samarbeidsform som over tid er mest hensiktsmessig for sin region. Samferdselsdepartementet foreslår at vilkåret om samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen skal fremgå av 2 bokstav c) i forslag til lov om overføring av ansvar for 42 59

58 kollektivtransport. Dokumentasjon på samarbeidet må inkludere ikke bare vedtak fra kommunestyret og fylkestinget om å inngå samarbeidsavtale, men også en signert avtale. Avtalen skal i henhold til vilkåret i 2 bokstav c gjelde et samarbeid om å sikre et helhetlig rutetilbud. Det nærmere innholdet vil det være opp til kommunen og fylkeskommunen å fastsette. Fremgangsmåte for oppgaveoverføring Departementet foreslår at de kommuner som ønsker å overta ansvaret for kollektivtransporten i sin kommune skal kunne søke om dette. Staten (Kongen i statsråd) skal behandle søknaden og vurdere om vilkårene er oppfylt. Kongen kan på grunnlag av dette godkjenne søknaden og vedta overføring. Myndigheten legges til Kongen i statsråd, og ikke et enkelt departement, for å bevare regjeringens samordningsfunksjon i en oppgavetildeling som berører flere ulike politikkområder i kommunen og fylkeskommunen. Departementet foreslår at det lovfestes noen grunnleggende krav om fremgangsmåten for beslutning og overføring av ansvaret for kollektivtransport. Dersom kommunen ønsker å få overført ansvar for kollektivtransport innenfor sitt område, må kommunestyret selv vedta at kommunen skal søke om å få overført slikt ansvar. Søknader fra kommuner om å få overført ansvar for kollektivtransporten skal sendes til Samferdselsdepartementet. En søknad om overføring av ansvar for kollektivtransport må inneholde dokumentasjon på at alle vilkårene er oppfylt før Kongen i statsråd kan behandle søknaden og eventuelt godkjenne denne og vedta overføring av ansvaret. Som beskrevet foran er det et vilkår for oppgaveoverføring at kommunen har et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig rutetilbud i regionen, jf. vilkår i 2 bokstav c). Samarbeidsavtale om dette må være vedtatt av kommunestyret og fylkestinget, jf. forslag 3 tredje ledd. Dersom kommunen ønsker det, kan søknaden sendes til Samferdselsdepartementet før vilkåret om samarbeidsavtale med fylkeskommunen er på plass. Det må i så fall fremlegges dokumentasjon på at de to andre vilkårene, jf. lovforslag 2 bokstav a) og b), er oppfylt. I slike tilfeller vil Samferdselsdepartementet, i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjøre en foreløpig og uformell vurdering av om disse to vilkårene er oppfylt. Dette vil imidlertid ikke være noen bindende vurdering, men blir mer å betrakte som en administrativ veiledning fra departementet. Den endelige beslutningen tas av Kongen i statsråd når søknaden er komplett. Før Kongen treffer endelig vedtak om overføring, må det altså være på plass rettslig bindende avtaler som regulerer kommunens og fylkeskommunens rettigheter og plikter i samarbeidet, og alle vilkårene i 2 bokstav a) c) må være oppfylt. Forholdet til løpende kontrakter Overføring av ansvar for kollektivtransport reiser problemstillinger knyttet til hvordan kommunene kan tre inn i fylkeskommunens løpende kontrakter. Inngrep i private avtaler ved endring av debitorstilling er ikke uproblematisk. I utgangspunktet kreves samtykke fra 43 60

59 kreditor for at en forpliktelse skal overdras til en annen. Samferdselsdepartementet mener imidlertid det ikke vil være hensiktsmessig å basere seg på en løsning hvor man må innhente samtykke fra hver enkelt leverandør for at kontraktsposisjonen skal kunne overtas av kommunen. I et slikt tilfelle vil det knyttes stor grad av usikkerhet til om slikt samtykke vil bli gitt og dette vil gi en uforutsigbar situasjon og vil kunne skape driftsforstyrrelser for brukerne av kollektivtransport i kommunen. Av hensyn til å sikre en hensiktsmessig overgang av oppgaven fra fylkeskommunen til kommunen mener Samferdselsdepartementet at det må sikres at leverandørene av tjenesten ikke kan påstå seg uforpliktet av inngåtte kontrakter ved oppgaveoverføringen. Samferdselsdepartementet mener hensynet til å sikre at det ikke oppstår brudd i tjenestene ved en oppgaveoverføring veier opp hensynet til å sikre leverandørene fra et inngrep i avtalene ved å endre avtalemotpart. Samferdselsdepartementet foreslår at kommunens rett og plikt til å tre inn i fylkeskommunens løpende kontrakter reguleres i 4 i forslag til ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Overføringen av rettigheter og plikter vil skje med befriende virkning for fylkeskommunen. Kommunen vil samtidig overta fylkeskommunens posisjon som part i eventuelle tvister som måtte foreligge knyttet til de enkelte kontraktene. Kommunen vil tre inn i kontraktene med de samme rettigheter og forpliktelser som fylkeskommunen hadde med virkning fra iverksetting av en beslutning om overføring av ansvaret. Vi viser til at tilsvarende overføring av kontraktrettigheter ble gjort i forbindelse forvaltningsreformen og omklassifisering av veg etter vegloven 62 tredje ledd, jf. Ot.prp.nr.68 ( ). Det presiseres at forslaget på dette punktet kun gjelder overføring av kontraktposisjoner knyttet til levering av transporttjenester, og innebærer ikke overføring av materiell og lignende fra fylkeskommunen til kommunen. Det vil kunne oppstå tvil og uenighet om rettigheter og forpliktelser er overtatt, helt eller delvis. Departementet foreslår derfor å ta inn et forslag i 4 tredje ledd om at Kongen kan avgjøre spørsmålet der fylkeskommunen og kommunen er uenige. Endringer av regler om tilskuddsansvar for rutetransport Dette punktet tar for seg hvilke regler om tilskuddsansvar som må endres som følge av ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransporten. For det første må yrkestransportloven 22 endres. Det foreslås å åpne for at i de tilfeller hvor ansvaret for rutetransport er overført fra en fylkeskommune til en kommune, skal kommunen ha ansvaret for å yte tilskudd til slik rutetransport innad i kommunen. Samferdselsesdepartementet foreslår at det skal følge av et nytt sjette ledd i 22 at dersom kommunen har fått overført ansvaret for rutetransport etter lov om overføring av ansvar for kollektivtransport, skal bestemmelsene i 22 gjelde tilsvarende for kommunen. Overføring av slikt ansvar vil ikke gjelde for ferjeruter i fylkeskommunale vegnettet. Det vil dermed følge av denne bestemmelsen at fylkeskommunen skal ha ansvaret for å yte tilskudd til rutetransport innad i fylket, mens de kommuner som har fått tildelt kollektivtransportansvar 44 61

60 skal ha ansvaret for rutetransport innad i kommunen. Fylkeskommunen vil også ha ansvaret for tilskudd til eventuelle ruter som krysser grensen mellom fylket og kommunen. Det kan oppstå tilfeller hvor en kommune ønsker å sikre innbyggerne et tilbud som innebærer tilskudd til en rute fra et punkt i kommunen og til et punkt som befinner seg i det tilgrensede fylket. Selv om ansvarsregelen i 22 i utgangspunktet begrenser kommunens ansvar til ruter som befinner seg innenfor kommunens grenser, vil ikke bestemmelsen være til hinder for at kommunen kan sørge for rutetransport som krysser kommunens grense over i fylket. Dersom ruten i hovedsak befinner seg innenfor kommunens grenser vil det være kommunen som er nærmest til å sikre borgerne denne tjenesten. Et sentralt virkemiddel for å sikre en slik tjeneste vil være muligheten til å yte tilskudd til slik transport. Ansvarsfordelingen i 22 vil ikke stå i veien for at kommunen og fylkeskommunen i hvert enkelt tilfelle finner de mest hensiktsmessige løsninger og legger opp rammene for kollektivtransporten i området etter dette. I de tilfeller fylkeskommunen gir tilskudd til sporveier, tunnelbane og forstadsbane fremgår det av jernbaneloven 7 og tillatelsesforskriften 2-1 at fylkeskommunen skal fastsette transportvilkår. Samferdselsdepartementet foreslår å endre disse bestemmelsene slik at det åpnes for at også kommunen kan fastsette transportvilkår for sporveier, tunnelbane og forstadsbane. Endringer i regler om ansvar som løyvemyndighet for rutetransport etter yrkestransportloven Når reglene om tilskudd endres som følge av overføringen, innebærer dette at det også må gjøres endringer i reglene om løyveansvaret. Systemet etter yrkestransportloven har vært slik at ansvaret for å yte tilskudd har hengt sammen med ansvaret for å gi ruteløyve etter 13 for den samme transporten. Dette vil si at den som har tilskuddsansvaret for rutetransport innad i et bestemt område også har løyveansvaret. Ruteløyve og kontrakt gis som hovedregel i en integrert prosess, men må likevel holdes atskilt. I de tilfeller hvor en kommune får overført tilskuddsansvaret for rutetransport innenfor kommunens grenser, foreslås det at kommunen også får overført ansvaret for å tildele løyve til de som skal drive denne transporten. Samferdselsdepartementet foreslår derfor at 13 endres slik at kommunen gir løyve innad i kommunen når ansvar for rutetransport er overført til kommunen i samsvar med lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Overføring av ansvaret som løyvemyndighet vil gjelde alle ruteløyver der strekningen går mellom steder innenfor kommunen. Overføringen gjelder dog ikke løyvemyndighet for ferjeruter i fylkesvegnettet. Ansvaret for ruteløyve som overføres til kommunen gjelder innad i kommunen. Dette betyr at løyve for ruter som krysser grensen over i fylket fortsatt skal gis av fylkeskommunen. Det legges til grunn at kommunen og fylkeskommunen har en dialog når det gjelder slike ruter. Det vises her til vilkåret om at kommunen må ha et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig rutetilbud i regionen

61 Endring i yrkestransportloven 23 om administrasjonsselskap Det vises til punktet om samarbeid med fylkeskommunen som et vilkår for overføring av ansvar for kollektivtransporten fra fylkeskommune til kommune. For å åpne for at kommunen og fylkeskommunen kan samarbeide gjennom et felles administrasjonsselskap, må yrkestransportloven 23 endres. Samferdselsdepartementet foreslår et nytt andre ledd i 23 som sier at bestemmelsen i første ledd også skal gjelde for kommunen der kommunen har fått overført ansvar for kollektivtransporten etter Samferdselsdepartementets forslag til lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Særskilt om skoleskyss Ansvaret for skoleskyss ligger hos fylkeskommunen. 19 Enkelte av skoleskyssrutene er også åpne for ordinære passasjerer i fylket. Det foreslås ingen endring i fylkeskommunens ansvar for skoleskyss. Det er imidlertid ikke noe i veien for at fylkeskommunene og kommunene samarbeider om skoleskyssrutene og de ordinære rutene der det er hensiktsmessig. Forslag til ny lov og endringer i lov og forskrift Ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport skal lyde: 1 Virkeområde og definisjon av kollektivtransport Loven gjelder overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen. Ansvaret omfatter kjøp av kollektivtransporttjenester innad i kommunen og ansvar for å gi løyve innad i kommunen etter yrkestransportloven 6 og 7. Med kollektivtransport etter denne loven menes transport i rute med motorvogn og fartøy, jf. yrkestransportloven 2, samt tilrettelagt transport for funksjonshemmede, og transport med sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transport, jf. jernbaneloven 1. Som kollektivtransport regnes likevel ikke transport med ferger i fylkesvegsamband og transport med jernbane på det nasjonale jernbanenettet. 2 Vilkår for overføring av kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen Overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen kan skje dersom kommunen kan dokumentere at den: a) omfatter et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion. b) har et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. c) har et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig rutetilbud. 3 Fremgangsmåte for overføring av ansvar 19 Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova)

62 Overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen kan vedtas av Kongen dersom vilkårene i 2 er oppfylt. Kommunestyret selv vedtar om kommunen skal søke om å få overført ansvar for kollektivtransport innen sitt område. Kommunen må på tidspunktet for innsending av søknad om overføring av ansvar dokumentere at vilkårene i 2 bokstav a) og b) er oppfylt. Før endelig søknad kan behandles av Kongen, må kommunen også ha dokumentert at vilkårene i 2 bokstav c er oppfylt. Samarbeidsavtale mellom kommunen og fylkeskommunen, jf. 2 bokstav c), vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv. 4 Overføring av rettigheter og plikter knyttet til inngåtte kontrakter Ved oppgaveoverføring etter 1, skal kommunen fra det tidspunktet beslutningen trer i kraft, overta fylkeskommunens rettigheter og plikter knyttet til inngåtte kontrakter om kjøp av transporttjenester, med frigjørende virkning for fylkeskommunen. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. Ved uenighet mellom fylkeskommune og kommune om hvilke rettigheter eller plikter som er overtatt etter reglene i første og andre ledd, kan hvert av organene bringe spørsmålet inn for Kongen til avgjørelse. Søksmål om spørsmål som nevnt i første punktum kan bringes inn for de alminnelige domstolene først når muligheten til å få saken avgjort av Kongen er benyttet. Kongens avgjørelse etter første punktum har ingen virkning overfor private fordringshavere og rettighetshavere. Andre punktum gjelder ikke for søksmål mot eller fra private fordringshavere og rettighetshavere. I lov 21. juni 2002 om yrkestransport med motorvogn og fartøy foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 13 andre ledd skal lyde: Med den avgrensinga som følgjer av første ledd, gjev fylkeskommunen løyve til rutetransport etter 6 og 7. Kommunen gjev likevel løyve innenfor kommunegrensa når ansvar for kollektivtransport er overført til kommunen i samsvar med lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Dette gjeld likevel ikkje for transport med ferje i fylkesvegsamband. 22 nytt sjette ledd skal lyde: I dei tilfella der kommunen har fått overført ansvar for kollektivtransport etter lov om overføring av ansvar for kollektivtransport, skal denne føresegna gjelde tilsvarande for kommunen. Dette gjeld likevel ikkje for transport med ferje i fylkesvegsamband. 23nytt andre ledd skal lyde: Føresegna i første ledd gjeld òg for kommunen der kommunen har fått overført ansvar for kollektivtransport etter lov om overføring av ansvar for kollektivtransport

63 I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 7 andre ledd skal lyde: Når fylkeskommunen eller kommunen gir tilskudd til lokal jernbane innen et fylke eller en kommune, fastsetter fylkeskommunen eller kommunen transportvilkår. Fylkeskommunens eller kommunens vedtak i saker om godkjenning av ruteplan, takster og tilskudd kan ikke påklages til departementet. I forskrift 10. desember 2010 nr om tillatelse til å drive trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2-1 andre ledd skal lyde: Når fylkeskommunen eller kommunen gir tilskudd til lokal jernbane innen et fylke eller en kommune, fastsetter fylkeskommunen eller kommunen transportvilkår. Fylkeskommunens eller kommunens vedtak i saker om godkjenning av ruteplan, takster og tilskudd kan ikke påklages til departementet. I forskrift 26. mars 2003 nr. 401 om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften) foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 22 tredje ledd skal lyde: For vedtak truffet av kommunen eller fylkeskommunen med direkte hjemmel i yrkestransportlova, er henholdsvis kommunestyret og fylkestinget klageinstans med mindre annet er fastsatt i medhold av 28 annet ledd i forvaltningsloven. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Endringene vil kunne medføre overgangskostnader til forberedelse og gjennomføring, herunder personaltiltak og systemkostnader. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Fylkeskommunen finansierer sitt ansvar som ansvarlig for kjøp av kollektivtjenester gjennom de frie inntektene. Fra det tidspunkt overføringen av ansvaret gjelder, vil kommunen som har fått ansvar for kollektivtransport få tildelt økte midler, mens fylkeskommunen vil få tildelt færre midler basert på at oppgavene knyttet til kollektivtransport reduseres

64 Etter yrkestransportlovens 31, jf. yrkestransportforskriften 12, krever løyvemyndigheten inn behandlingsgebyr for behandling av søknader om løyve. Ved en overføring vil kommunen som løyvemyndighet for ruteløyve, vil kommunen kreve inn gebyr. Tilsvarende vil fylkeskommunen miste de samme inntekter, men er og fritatt for de administrative kostnadene knyttet til oppgaven som er overført

65 4 Oversikt over oppgaver som vurderes i andre prosesser 4.1 Innledning Dette kapitlet omhandler prosesser knyttet til overføring av oppgaver som behandles i andre løp enn den planlagte samleproposisjonen våren Disse løpene fastsettes av de enkelte ansvarlige sektordepartementene. Det bes derfor ikke særskilt om høringsinstansenes tilbakemelding på disse sakene nå. Kapitlet er ment å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. 4.2 Arbeids- og sosialdepartementet Ekspertutvalg som skal gjennomgå hjelpemiddelpolitikken Regjeringspartiene varslet i regjeringserklæringen fra Sundvolden at det skulle foretas en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken. I november 2015 ble det nedsatt et ekspertutvalg under ledelse av Arild Hervik. Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken, og ha et særskilt fokus på utforming av hjelpemiddelpolitikken i fremtiden. Det skal også vurderes hvordan man kan skape helhetlige løsninger på ulike livsarenaer, hvilke krav til kompetanse fremtiden fordrer, hvordan forskning og utvikling kan håndteres, samt om dagens ansvarsdeling mellom stat og kommune er hensiktsmessig. Brukernes behov skal være styrende for arbeidet. Det fremgår av Meld. St. 14 ( ) at ansvaret for såkalte basishjelpemidler er en av oppgavene som kan overføres til kommunene. Tilsvarende peker kommunal- og forvaltningskomiteen i sin innstilling på at målet med utredningen blir å finne en naturlig balanse mellom statlig ansvar og kommunalt ansvar, jf. Innst. S 333 ( ). Utvalget skal vurdere dette særskilt.utvalget startet sitt arbeid januar 2016, og skal etter planen avgi endelig rapport ved årsskiftet 2016/ Reformarbeidet knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn I omtalen av reformarbeidet i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, fremkommer det at Arbeids- og sosialdepartementet, i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, har startet et arbeid med å utrede konkrete forslag til endringer i pleiepengeordningen. I dette arbeidet skulle ansvarsforholdet mellom stat og kommune og forholdet til de tilstøtende ordningene hjelpestønad og kommunal omsorgslønn bli vurdert, herunder en eventuell sammenslåing av ordninger, helt eller delvis. Dette utredningsarbeidet er avsluttet. Arbeids- og sosialdepartementet sendte forslag til nye regler om rett til pleiepenger ved syke barn på høring 14. september 2015, med høringsfrist 15. desember Arbeids- og sosialdepartementet arbeider nå med videre oppfølging av saken

66 Helse- og omsorgsdepartementet sendte forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) på høring 1. oktober 2015, med høringsfrist 15. januar Det ble foreslått en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Bestemmelsen skal utfylle pasient- og brukerrettighetsloven. Den løsning som ble presentert i høringsnotatet representerer i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, og er vurdert ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med sikte på å fremme en lovproposisjon om styrket pårørendestøtte Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et arbeidsmarkedstiltak som skal gi tilbud om sysselsetting til personer som har små utsikter til ordinært arbeid. VTA tilbyr personer arbeid i en skjermet virksomhet med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes yteevne. Tiltaket kan også tilbys som enkeltplasser i ordinære virksomheter (VTO). Finansieringsansvaret for VTA er i dag et delt ansvar mellom staten og hjemkommune til deltageren i tiltaket. Virksomhetene som arrangerer tiltaket er i hovedsak kommunalt eid. Arbeids- og sosialdepartementet ønsker å prøve ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune knyttet til VTA gjennom et forsøk i et mindre antall kommuner. I forsøket vil kommunen bli gitt et større ansvar for oppgaver og tiltak knyttet til å gi arbeid til den aktuelle målgruppen. Forsøket skal ta utgangspunkt i en vurdering av hvordan en overføring av hele ansvaret for tiltaket til kommunene kan føre til et forbedret tilbud til målgruppen. Mange kommuner samarbeider allerede i dag om å eie og drive attførings- eller vekstbedrifter. Kommunesammenslåing kombinert med økt ansvar for VTA-målgruppen kan tenkes å skape rom for nye og kreative innfallsvinkler. Samtidig vil man være åpne for at også kommuner hvor det ikke er aktuelt med sammenslåing, vil kunne ha gode tilnærminger som vil være interessante for forsøket. Berørte kommuner og brukerorganisasjoner vil bli bedt om å komme med innspill til utforming av forsøket. Det vises for øvrig til avtalen mellom regjeringen og Venstre om nytt inntektssystem for kommunene, hvor det framgår at Avtalepartnerne er enige om å innføre en forsøksordning hvor nye sammenslåtte kommuner, samt eksisterende kommuner som er store nok, kan søke om å få utvidet ansvar for enkelte oppgaver fra NAV. Regjeringen bes komme tilbake på egnet måte for å beskrive kriterier for en slik ordning

67 4.3 Barne- og likestillingsdepartementet Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet Barne- og likestillingsdepartementet har satt i gang et arbeid med en ny kvalitets- og strukturreform i barnevernet. Målet er et bedre barnevern der flere barn og foreldre får riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarsdeling skal blant annet bidra til å gi kommunene økt handlingsrom og sterkere insentiver til tidlig innsats, samt bidra til at valg av tiltak for det enkelte barn i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets situasjon.departementet lyste våren 2015 ut forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. 13 kommuner søkte om å delta i forsøket, og av disse er Nøtterøy (i samarbeid med Tjøme), Alta og Røyken valgt ut. Disse kommunene har fra april 2016 et helhetlig ansvar for fosterhjemsomsorgen, hjelpetiltak i barnevernet og større valgfrihet ved valg av omsorgsinstitusjoner, samtidig som de også får et økt finansieringsansvar for tiltakene. Med økt ansvar er målet at kommunene blir bedre i stand til å se flere tjenester som skole, helse og barnevern i sammenheng. Dette kan forebygge mer inngripende og kostbare tiltak, som plassering utenfor hjemmet. Hovedformålet med forsøket er å innhente erfaringer og kunnskap som kan bidra til gode endringsprosesser når ny ansvarsdeling skal innføres på nasjonalt nivå. Departementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon om ny kvalitets- og strukturreform i barnevernet våren Saken ble sendt på høring våren 2016, med høringsfrist 10. juni

68 4.4 Helse- og omsorgsdepartementet Tannhelsetjenesten I Meld. St. 14 ( ) foreslo regjeringen å overføre det fylkeskommunale ansvaret for tannhelsetjenester, herunder spesialisttannhelsetjenester, til større kommuner. Gjennom behandlingen av meldingen, jf. Innst. 333 S ( ), sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen uttaler i innstillingen at ansvaret for tannhelsetjenesten bør overføres til kommunene. Komitéflertallet viser til at kommunene står fritt til å organisere ansvaret enten i egen regi, i samarbeid med private/ideelle eller i samarbeide med andre kommuner. Flertallet ber regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompetansesentre og i spesialisttannhelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med et høringsnotat om fremtidig regulering av kommunens ansvar for tannhelsetjenester. Dagens tannhelsetjenestelov regulerer både fylkeskommunens plikter og pasientens rettigheter. Departementet vil ikke foreslå å videreføre en egen tannhelsetjenestelov på kommunalt nivå som en kombinert plikt- og rettighetslov. Forslagene i høringsnotatet vil i stedet ta utgangspunkt i en modell der kommunens plikter knyttet til tannhelsetjenester tas inn i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, mens pasientens rettigheter foreslås regulert i pasient- og brukerrettighetsloven. En slik modell er i samsvar med lovstrukturen som er valgt for andre kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester. Denne modellen vil ivareta behovet for modernisering og harmonisering av regelverket for tannhelsetjenester, samt bidra til at tannhelsetjenester blir en del av et helhetlig kommunalt tjenestetilbud. Når det gjelder rammene for lovarbeidet, arbeider departementet med sikte på en revisjon av reglene og ikke en innholdsmessig reform. Det betyr at rettigheter til tannhelsehjelp i all hovedsak vil bli foreslått videreført uendret for de persongrupper som i dag har rett til nødvendig tannhelsehjelp fra fylkeskommunen. Oppgaveoverføringen reiser spørsmål om virksomhetsoverdragelse knyttet til ansatte og overføring av selve virksomheten (formuesrettslige posisjoner mv.) fra fylkeskommune til kommune. Departementet tar sikte på en omtale av disse spørsmålene i høringsnotatet og vil i den forbindelse foreslå nødvendige overgangsregler Overføring av ansvar for enkelte rehabiliteringstjenester fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten Innledning Kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering følger av helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Spesialisthelsetjenesten skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning av brukere med behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende skal kommunen sørge for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for sosial, 53 70

69 psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Videre skal det regionale helseforetaket blant annet sørge for råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltpasienter, og råd og veiledning til ansatte i kommunen. Det foreslås ikke noen overføring av ansvaret for rehabiliteringstjenester her, men Helse- og omsorgsdepartementet vurderer en slik overføring på sikt. Det gis derfor her en relativt bred omtale av dette området selv om det ikke fremmes konkrete forslag til endringer nå. Nærmere om begrepene habilitering og rehabilitering Definisjonen av habilitering og rehabilitering følger av forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3 som lyder: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Definisjonen gjelder tjenester som helse- og omsorgstjenesteloven omtaler som "sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering", jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nummer 5 og 1 i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Definisjonen gjelder også der hvor habilitering og rehabilitering defineres som nødvendige spesialisthelsetjenester etter spesialisthelsetjenesteloven 2-1 og 2-1a. Definisjonen er overordnet og omfatter alle målgrupper, uavhengig av alder, diagnose og funksjonsproblem. Begrepene "sosial, psykososial og medisinsk" er ikke et uttrykk for at tjenestene organisatorisk må splittes opp. For mange omfatter behovet tvert imot flere områder samtidig. For de fleste brukere vil tyngdepunktet av tjenestene ligge i kommunen. Dette gjelder blant annet for mennesker med kroniske sykdommer, utviklingshemning, eldre og personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Definisjonen er felles for henholdsvis habilitering og rehabilitering. Forskjellene mellom disse to begrepene kommer primært til uttrykk i de utøvende tjenestene, hvor det først og fremst skilles mellom målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Rehabilitering er vanligvis rettet mot tilstander som er ervervet eller har oppstått senere i livet. I det videre brukes ofte bare betegnelsen "rehabilitering". I tråd med det som fremgår av redegjørelsen ovenfor, er det med en slik begrepsbruk ikke ment å avgrense mot helsehjelp som også kan defineres som habilitering. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Etter spesialisthelsetjenesteloven 2-1a første ledd skal det regionale helseforetaket "sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon". Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 9 og 10, sammenholdt med forskriften 1 og 3, utdyper spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering. Oppgavene er mer konkret 54 71

70 beskrevet for spesialisthelsetjenesten enn for kommunene. Det innebærer at det som ikke er definert som spesialisthelsetjeneste, er et kommunalt ansvar. Avhengig av den enkelte pasients behov for utredning og behandling, vil rehabilitering i spesialisthelsetjenesten normalt kreve bidrag fra en rekke personellgrupper, herunder blant annet ulike legespesialister, fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykologer og nevropsykologer, spesialpedagoger, logopeder og ernæringsfysiologer. De spesialiserte rehabiliteringstjenestene ytes både i sengeavdeling, ved intern service til andre avdelinger, poliklinisk og som ambulant virksomhet. De regionale helseforetakene inngår også avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner om tjenester på rehabiliteringsfeltet. Avtalene fastsetter hvilke tjenester som skal leveres, omfang og pris. De regionale helseforetakene har inngått avtale om levering av rehabiliteringstjenester fra rundt 50 private rehabiliteringsinstitusjoner. Rehabilitering i kommunene Kommunens overordnede ansvar følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 første ledd som pålegger kommunene å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Ansvaret omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne, jf. bestemmelsens andre ledd. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd konkretiserer tjenester som kommunene blant annet skal ha for å oppfylle sitt ansvar, jf. bestemmelsens nummer 5 som omhandler "sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering". Kommunen skal sørge for at befolkningen får sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering på kommunalt nivå i samsvar med den enkeltes behov, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 5 hvor det blant annet fremgår at kommunene skal planlegge sin rehabiliteringsvirksomhet og ha generell oversikt over behov for rehabilitering i kommunen. Sørge for-ansvaret innebærer at kommunene selv kan velge hvordan de organiserer tjenestene. Kommunene kan velge om de vil yte tjenestene selv eller inngå avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Kommunens sørge for-ansvar grenser opp mot spesialisthelsetjenestens ansvar. I likhet med hva som gjelder for habilitering og rehabilitering innad i spesialisthelsetjenesten, er også habiliterings- og rehabiliteringsfeltet ulikt organisert fra kommune til kommune. I lov og forskrift er det imidlertid bestemt at visse strukturer skal være etablert. Kommunene er i likhet med de regionale helseforetakene pålagt å ha en koordinerende enhet for habiliteringsog rehabiliteringsvirksomheten. I følge SSB hadde 85 prosent av kommunene i 2014 etablert en slik enhet. Koordinerende enhet på begge nivåer samarbeider om strukturen på et overordnet nivå. Habilitering og rehabilitering er ingen enkelttjeneste, men en serie tjenester eller tiltak som er satt i et system. Det er betydelig variasjon i kommunenes tilbud innenfor habilitering og 55 72

71 rehabilitering. Det kan være flere mulige årsaker til dette. Blant annet kan ansvaret oppleves som uklart, feltet prioriteres ulikt, og den økonomiske situasjonen, personellsituasjonen og kompetansen i kommunene varierer. Rehabilitering i kommunene kan grovt sett defineres i to hovedgrupper. Rehabilitering i institusjon kan skje som døgntilbud i definerte korttids institusjonsplasser for rehabilitering, de fleste lokalisert til sykehjem med varierende grad av flerfaglig personell og tverrfaglig samarbeid. Noen kommuner har dagtilbud for rehabilitering, og dette er ofte knyttet til et sykehjem med dagsenter. Noen store kommuner har etablert egne rehabiliteringssentre med døgnbehandling og dagtilbud (for eksempel Oslo, Bodø og Larvik) eller i egne helsehus (for eksempel Trondheim). Rehabilitering utenfor institusjon kan skje som tverrfaglig tilbud i hjemmet med målrettet oppfølging fra ulike faggrupper. Det vil her være varierende grad av flerfaglig personell, men særlig fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere vil være representert sammen med øvrige hjemmetjenester. Enkelte kommuner har egne rehabiliteringsteam. I noen kommuner kan det være et nært samarbeid med kommunens frisklivs- og mestringstilbud i en overgangsfase. Hverdagsrehabilitering har fokus på forebygging av fremtidig behov for institusjonsopphold, særlig blant eldre brukere, og foregår oftest i brukerens eget hjem. Grensen mellom spesialisthelsetjenestens og kommunens rehabiliteringsansvar Som nevnt har både kommunene og spesialisthelsetjenesten ansvar for å sørge for at pasienter og brukere får nødvendig rehabilitering. Selv om det i lovgivningen opereres med et entydig skille mellom tjenestenivåenes ansvar, vil tjenestenivåenes ansvar og oppgaver endre seg noe over tid, blant annet på grunn av faglig og teknologisk utvikling og helsepolitiske mål. I praksis er det ofte også slik at avklaring av ansvar og oppgaver ikke kan avgrenses til et spørsmål om "enten eller". Mange av de som mottar mesteparten av tjenestene fra kommunen, har i tillegg behov for samtidige tjenester fra spesialisthelsetjenesten. Dette kan gjelde både utredninger, behandlingstiltak og intensive treningstilbud med høy grad av spesialisert kompetanse. Tilbudene kan enten gis som opphold, polikliniske tilbud eller gjennom ambulante tjenester. I noen tilfeller er behovet for spesialisthelsetjenester avgrenset til tidlig fase. Andre trenger vekselvis tilbud fra begge nivåer gjennom lengre forløp. Den mest avgjørende faktoren for hvorvidt rehabiliteringen skal foregå i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen er behovet for kompetanse. Kommunen skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning av behov for habilitering og rehabilitering. Ved behov skal pasienten henvises til mer spesialisert kompetanse. Dette kan særlig gjelde diagnostisering og behov for spesialtester i forbindelse med utredning av funksjon. Som utgangspunkt kan kravene til kommunenes høyeste medisinskfaglige kompetanse defineres ut fra hva som kan forventes av legespesialist i allmennmedisin. Spesialisthelsetjenesten skal yte de tjenestene som det ikke er hensiktsmessig å bygge opp kompetanse og infrastruktur til på kommunalt nivå. Behov for stor tverrfaglig bredde, kombinert med hyppig oppfølging fra et 56 73

72 bredt sammensatt tverrfaglig team, kan peke i retning av at tilbudet bør gis i spesialisthelsetjenesten. Generelt bør tilbudet i størst mulig grad tilbys integrert der livet leves; i hjem, skole, barnehage, dagtilbud, fritidsarenaer og på arbeidsplass. Selv om nærhetsprinsippet er viktig, kan individuelle forhold tilsi at tilbudet bør gis i et annet miljø i en periode. Som hovedregel bør tilbud til store pasient- og brukergrupper utvikles i kommunene. Tilbud til pasienter og brukere med sjeldne tilstander med behov for spesialkompetanse bør gis i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt overfor kommunene, jf. spesialisthelsetjenesteloven 6-3. Veiledningsplikten innebærer å bistå kommunene i å sikre nødvendig faglig kompetanse slik at de skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. Veiledningsplikten utdypes i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 14. Plikten til å utarbeide samarbeidsavtaler mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og krav til innhold i avtalene er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og 6-2 og spesialisthelsetjenesteloven 2-1e. Habilitering og rehabilitering skal beskrives i avtalene og formålet med samarbeidet er at pasienter og brukere kan motta helhetlige tilbud. Departementet viser også til at Helsedirektoratet i 2015 ga ut "Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator." Veilederen bidrar til å tydeliggjøre hva nødvendig og forsvarlig habilitering og rehabilitering er, herunder også ansvarsdelingen mellom nivåene. Forslagene i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Departementet foreslo i Meld. St. 14 ( ) at ansvar for enkelte rehabiliteringstjenester kunne overføres fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helseog omsorgstjenesten, men at det skulle utredes nærmere hvilke oppgaver innenfor rehabiliteringsfeltet kommunene skulle få et større ansvar for, jf. meldingens side 43 hvor det blant annet heter: Det er departementets vurdering at det vil være fordeler ved å samle en større del av rehabiliteringsansvaret i kommunene. Den spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstjenesten har samarbeidsflater mot de kommunale tjenestene, og det er behov for samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten for å kunne tilby best mulige tjenester til pasientene. Overføring av ansvar til kommunene vil blant annet kunne gi bedre og mer helhetlige løsninger for pasientene ved at kommunene kan se rehabiliteringsfeltet i sammenheng med øvrige kommunale tjenester. Det vil også gi kommunene sterkere insentiver til å satse mer på forebygging og (hverdags-)rehabilitering. Stortingets flertall støttet forslaget om at kommunene bør få et større ansvar for rehabiliteringstjenestene, og at det bør utredes hvilke oppgaver kommunene bør få på rehabiliteringsfeltet, jf. Innst. 333 S ( ) side

73 Departementets vurdering og forslag fremtidige rehabiliteringsoppgaver for den kommunale helse- og omsorgstjenesten Ved behandling av St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, pekte en samlet helse- og omsorgskomite på at rehabilitering er et område som ikke har blitt tilstrekkelig prioritert. Representantene fra Krf, Høyre og Frp påpekte at en forutsetning for å lykkes med reformen var at feltet ble styrket gjennom en opptrappingsplan. I flere kommuner er kapasiteten og kompetansen i deler av tjenestene for liten. Behandlingsforløpene henger ikke godt nok sammen, det er for dårlig kommunikasjon internt i kommunen og i sykehus, og ikke minst for lite samarbeid på tvers av nivåene. Det er for stor variasjon i kvalitet, effektivitet og ventetid i sykehusene, og for mange som venter for lenge på tilbud i kommunen etter utskriving fra spesialisthelsetjenesten. 20 Brukermedvirkning ivaretas ikke godt nok. Pasientene ønsker en godt koordinert rehabiliteringstjeneste, hvor kommunale, statlige og private tjenester sees i sammenheng. Spesialisthelsetjenesten må sørge for god kommunikasjon og godt faglig samarbeid med kommunen om utskriving, veiledning og oppfølging fra sykehuset etter utskriving. Kapasiteten på spesialiserte oppgaver og veiledning til kommuner er ikke god nok og svært varierende mellom de ulike helseforetakene. Økt kapasitet er en forutsetning for at spesialisthelsetjenesten skal kunne gi veiledning og støtte opp under habilitering og rehabilitering i kommunene. Rehabiliteringstilbudet varierer som nevnt mye fra kommune til kommune. Både når det gjelder kommunenes fagkompetanse, hvilke tjenester som tilbys, volum på tjenestetilbudene (dvs. hyppighet av intervensjonene) og til hvilke pasient- og brukergrupper. Ofte vil det være sammensatte problemstillinger som gjør at den enkelte pasient har behov for rehabilitering. Det vil også være stor variasjon når det gjelder hvilke type rehabilitering og i hvilket omfang den enkelte pasient innenfor en diagnose eller diagnosegruppe har behov for. Store pasientgrupper innenfor rehabilitering er pasienter med hjerneslag, kroniske nevrologiske tilstander og traumepasienter. Disse pasientene vil i dag få rehabilitering i både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, og ofte i et samarbeid gjennom store deler av forløpet. På hvilket tidspunkt ansvaret overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunen må ofte vurderes konkret ut fra pasientens situasjon og behov. Som det fremkommer i Primærhelsetjenestemeldingen 21 mener imidlertid departementet at det vil være flere fordeler ved å samle en større del av rehabiliteringsansvaret i kommunene. Den spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstjenesten har som nevnt samarbeidsflater mot de kommunale tjenestene for å kunne tilby best mulige tjenester til pasientene. Dersom 20 Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering i helsetjenesten Dokument 3:11 ( ); SSB statistikkbanken 2014; KOSTRA årsverk i kommunehelsetenesta; Helsedirektoratet IS-0429 Undersøkelse om behov og tilbud innen habilitering og rehabilitering. 21 Meld.St.26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet s

74 kommunene gis et større rehabiliteringsansvar vil dette kunne innebære bedre og mer helhetlige løsninger for pasienter og brukere ved at kommunene, på en bedre måte enn spesialisthelsetjenestene, kan se rehabilitering i sammenheng med de øvrige kommunale tjenestene. Dette vil også gi kommunene sterkere insentiver til å satse mer på forebygging og rehabilitering i hjemmet. Selv om det er vanskelig på generelt grunnlag å velge ut diagnosegrupper eller pasientgrupper hvor ansvaret for hele pasientforløpet bør overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunen, mener imidlertid departementet det finnes diagnosegrupper eller pasientgrupper hvor kommunen bør ha hovedansvar for rehabiliteringen, ansvar for en større del av pasientforløpet eller ansvar for rehabilitering av flere pasienter innenfor diagnose- eller pasientgruppen. Dette gjelder selv om det fortsatt vil være nødvendig at spesialisthelsetjenesten ofte bidrar i starten av rehabiliteringen eller når medisinske endringer krever revurdering av rehabiliteringstilbudet. Helsedirektoratet påpeker i en rapport fra 2012, Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet (IS-1947), at rehabilitering etter totalproteseoperasjon i hofte er en pasientgruppe hvor kommunene burde ta hele oppfølgingsansvaret. Disse pasientene har en viss variasjon i liggetid på sykehus etter operasjon, vanligvis ca. to seks dager. Dette kan skyldes forskjellige fagprosedyrer og kirurgisk metode ved sykehusene, forskjell i pasientens allmenntilstand og forskjeller kommunene imellom når det gjelder kommunens kapasitet og kompetanse til å overta rehabiliteringen i tidlig fase. I noen tilfeller overføres pasienten til privat rehabiliteringsinstitusjon før kommunen overtar rehabiliteringen. Kjøp av slike rehabiliteringsplasser skjer etter avtale med helseforetaket, men i noen tilfeller også ved at kommunen kjøper plass. De regionale helseforetakene har de siste årene redusert antall plasser for pasienter med totalprotese i hofte. Det kjøpes likevel fortsatt et visst volum rehabiliteringsplasser for denne pasientkategorien. Dette skyldes blant annet at noen kommuner ikke har et tilstrekkelig tilbud til pasienter som ikke føler at det er trygt å reise hjem, eller av andre grunner ikke kan klare seg hjemme, etter at postoperativ fase er over. I følge Helsedirektoratet er det for denne pasientgruppen ikke behov for spesialisert kompetanse etter postoperativ fase. Mange pasienter har kun behov for veiledning fra fysioterapeut om belastning av protesen og trening. Kompleksiteten er normalt sett ikke større enn at kommunen kan ha fullverdig kompetanse og det samme gjelder kommunens mulighet til å sørge for tilstrekkelig intensitet i behandlingen. Graden av tverrfaglighet i oppfølgingen av denne pasientgruppen vil oftest begrense seg til fysioterapeut, ergoterapeut, fastlege og sykepleier. Bortsett fra ergoterapeuter er det per i dag tilgang til disse faggruppene i alle kommuner. Helse- og omsorgsdepartementet vil imidlertid sende på høring forslag om å lovfeste at landets kommuner må ha knyttet til seg blant annet ergoterapikompetanse. Det tas sikte på at slikt lovkrav skal settes i kraft fra Det samme vil gjelde rehabilitering etter enklere bruddskader og mange andre former for ortopediske inngrep. De fleste i denne pasientgruppen vil ha kort liggetid i sykehus og 59 76

75 trenger etter det ofte bare hjelp til å komme i gang med tilrettelagt trening og praktisk bistand. Dersom pasienten kan flytte hjem, er det ikke nødvendig at spesialisthelsetjenesten skal ha noe ansvar for videre rehabilitering etter postoperativ fase. Helsedirektoratets veileder for habilitering og rehabilitering (2015) viser til en rekke andre pasientgrupper hvor de aller fleste bør få rehabiliteringstilbud i kommunen. Pasienter og brukere med kroniske sykdommer og tilstander med lette til middels alvorlige symptomer innen de store diagnosegruppene, bør som hovedregel få tilbudet i kommunene. Her vil pasientvolumet være stort nok i de fleste store kommuner til at rehabiliteringsteamene vil opparbeide seg nok kompetanse til å ivareta det totale rehabiliteringsbehovet pasienten har som følge av sin sykdom eller tilstand. Et eksempel på en stor diagnosegruppe er pasienter med muskel- og skjelettsykdommer, som for eksempel omfatter mange pasienter med langvarige smerter i rygg, skulder og armer. Disse pasientene trenger ofte god informasjon om tilstanden, og lindrende og aktiviserende behandling som kan gis individuelt og i gruppe. Kommunens ansvar gjelder også rehabilitering av pasienter med sykelig overvekt. I tråd med omtale i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, bør kommunene styrke sine tilbud innen læring og mestring og endring av levevaner. Aktivitet, trening, læring og mestring vil for mange i denne pasientgruppen være de viktigste virkemidlene for å redusere smerte og unngå mer invalidiserende sykdomsforløp. Aktivitet og fysisk trening er også viktig for pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom. Programmer for aktivitet, kombinert med informasjon om betydning av livsstilsendringer, spesielt røykeslutt og sunt kosthold, er tilbud som best kan gis der pasienten bor. Rehabilitering for diabetespasienter, kreftpasienter og rehabilitering i senere fase av hjerteog karsykdommer er eksempler på rehabilitering hvor medikamentell behandling må følges tett, men hvor aktivitetstilbud, læring og mestring, samt kostholdsendring og andre livsstilstiltak er like viktig. Fastlegen har en viktig rolle i rehabiliteringstilbudet til disse pasientene. Mange kommuner har også frisklivssentraler som kan bidra i gruppetilbud og individuell oppfølging og tilrettelegging. Ovenstående viser at det finnes flere eksempler på pasientgrupper som i dag får rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten, men som ut fra en helsefaglig vurdering kunne ha vært gitt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer ikke nødvendigvis at kommunene skal overta rehabiliteringstjenester som forutsetter spesialistkompetanse, men snarere at det her er snakk om rehabiliteringstjenester som ikke forutsetter spesialisert helsefaglig kompetanse. Etter departementets vurdering er det i dag ikke grunnlag for å foreta en formell ansvarsoverføring av spesialisert rehabilitering til kommunene ettersom ikke alle kommunene har tilstrekkelig rehabiliteringskapasitet og kompetanse. En overføring skal ikke medføre dårligere tilbud for pasienter og brukere enn det som i dag tilbys i spesialisthelsetjenesten. Etter departementets vurdering er det behov for noe mer tid og tiltak før alle kommuner kan bli i stand til å overta nye rehabiliteringsoppgaver. Gjennom kommunereformen vil regjeringen legge til rette for sterke velferdskommuner med økt kapasitet og kompetanse til å ivareta sitt ansvar. Større og sterkere kommuner vil lettere kunne rekruttere nødvendig 60 77

76 fagkompetanse og ha et pasientvolum av en viss størrelse, noe som er sentralt for å kunne tilby og opprettholde tjenester av høy faglig kvalitet. Kommuner som i dag har etablert døgnbasert rehabiliteringssenter og som både ser de kostnadsmessige besparelsene i dette og tilfredsheten hos pasientene, er store kommuner. Dette er dokumentert i en doktorgradsavhandling fra en undersøkelse foretatt i Larvik kommune. 22 Erfaringer Helsedirektoratet har i sin dialog med kommunene tilsier det samme. Som nevnt foreslår Helse- og omsorgsdepartementet i et eget høringsnotat at det i helse- og omsorgstjenesteloven lovfestes de profesjoner som representerer den kjernekompetanse som det forventes at enhver kommune skal ha knyttet til seg. Det foreslås her å lovfeste at alle kommuner fra 2018 som et minimum skal ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 2020 foreslås det lovfestet at alle kommuner også skal ha knyttet til seg psykolog og ergoterapeut, samt tannpleier og tannlege. En slik tydeliggjøring og utvidelse av kommunens kompetansekrav vil også bidra til å gjøre kommunene i stand til å overta et større rehabiliteringsansvar. Som nevnt varierer rehabiliteringstilbudet i kommunene, både når det gjelder kommunenes fagkompetanse, hvilke tjenester som tilbys, volum på tjenestetilbudene og organisering av tjenestetilbudet. Regjeringen tar sikte på å legge fram en opptrappingsplan for rehabilitering i Denne vil beskrive en ønsket retning for fremtidige arbeidsformer og kompetanse kommunene bør ha for å kunne overta et større ansvar for rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten og bidra til å utjevne forskjellene som eksisterer mellom kommunene i dagens tjenestetilbud. Kommunene skal gjennom opptrappingsplanen settes i stand til å overta nye oppgaver på rehabiliteringsfeltet. Planen bør også sees i sammenheng med økte kompetanse krav i lov, jf. ovenfor. Over tid skal derfor kommunene overta et større rehabiliteringsansvar fra spesialisthelsetjenesten. Departementet viser her særlig til ovennevnte eksempler på pasientog brukergrupper som i dag befinner seg i grenselandet mellom spesialisthelsetjenestens og kommunens rehabiliteringsansvar. Som det fremgår vil det ut fra helsefaglige vurderinger være forsvarlig at flere av disse pasientene får en større andel av nødvendige rehabiliteringstjenester fra kommunen, og ikke spesialisthelsetjenesten som i dag Finansieringsansvar for pasienttransport I Meld. St. 14 ( ) foreslo regjeringen å vurdere å overføre pasienttransport for primærhelsetjenesten fra spesialisthelsetjenesten til kommunene når forenklingen av pasienttransporten er gjennomført. Finansieringsansvaret for pasienttransport (syketransport) ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene (RHF) fra Målsettingen var å stimulere til behandling nær pasientens bosted når dette er til fordel for pasienten og representerer sparte utgifter til 22 Johansen,I.,Lindbæk,M.,Stanghelle,J.k.m fl.(2012):structured community-based inpatient rehabilitation of older patients is better than standard primary health care rehabilitation-an open comparative study. Disability and Rehabilitation, 34(24):

77 syketransport. Selv om kommunene den gang utløste anslagsvis 20 prosent av utgiftene, ble det vedtatt at RHFene også skulle dekke disse. En begrunnelse var mange små kommuner og å unngå en for fragmentert ordning. RHFs ansvar for pasientreiser omfatter finansieringsansvar, kjørekontor, kontrakter med transportører, oppgjør med transportører og refusjon til pasienter. RHFene har etablert et felles selskap, Pasientreiser ANS i Skien. Det var i 2014 om lag 8,4 mill. godkjente og gjennomførte pasientreiser, og transportkostnadene var på om lag 2,1 mrd. kroner. Det anslås at utgiftene til den kommunale andelen av disse utgjør om lag 650 mill. kroner. Forenklingen av pasienttransport går i hovedsak ut på at flere søknader fra pasienter om reiserefusjon skal behandles elektronisk og at utgifter som hovedregel skal refunderes etter en standardsats per kilometer. Innføringen av standardsats, elektronisk innsending av krav og saksbehandling innebærer en stor omstilling for pasientreisekontorene. Dette er en forenklingsreform som må gjennomføres og være på plass, før en vurderer endringer i finansieringsansvaret. Det planlegges at innføring av den forenklede ordningen starter i Helse- og omsorgsdepartementet vil på denne bakgrunn vurdere en ev. ansvarsoverføring til kommunene etter at forenklingen av pasienttransport er gjennomført, det vil si tidligst i En slik vurdering må inkludere analyse av konsekvenser for pasienter/brukere, kommunene, regionale helseforetak, HELFO/frikortordningen og ev. andre relevante aktører. En ev. ansvarsoverføring bør også sees i sammenheng med andre behov for endringer av ordningen for pasientreiser Prøveordning med overføring av driftsansvaret for distriktspsykiatriske sentre til kommunene I Meld. St. 14 ( ) ble det foreslått å opprette en prøveordning med overføring av driftsansvar for distriktspsykiatriske sentre (DPS) fra spesialisthelsetjenesten til kommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. 333 S ( ). Helse- og omsorgsdepartementet vil i et eget høringsnotat foreslå etablering av en slik forsøksordning. Formålet med forsøksordningen er å innhente erfaringer med at større kommuner, med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, kan få et mer samlet driftsansvar for å yte tjenester til mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet. Dette gjøres for å oppnå mer koordinerte tjenester, bedre samhandling og mer effektiv ressursutnyttelse. Det lovbestemte sørge for-ansvaret skal forbli hos det regionale helseforetaket i forsøksordningen og DPSet skal fortsatt yte spesialisthelsetjenester. Det foreslås at forsøksordningen etableres med hjemmel i forsøksloven og at den baseres på avtale mellom aktuelle kommune(r) og regionalt helseforetak. Avtalen skal sikre at DPS kan fortsette å tilby og utvikle spesialiserte tjenester, samtidig som kommunen gis et driftsansvar med frihet til å organisere tilbudet i sammenheng med andre kommunale helse- og omsorgstjenester. Regionalt helseforetak beholder ansvaret for sykehusavdelingene, og tett faglig samarbeid mellom sykehus og kommunalt drevet DPS vil være en forutsetning. Gjeldende pasient- og brukerrettigheter skal videreføres i forsøket og forsøksordningen skal evalueres

78 4.4.5 Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Regjeringen har i 2015 fremmet Prop. 15 S ( ) Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) for Stortinget. Opptrappingsplanen er regjeringens tverrsektorielle satsing på rusfeltet, og planen tar for seg de tre innsatsområdene forebygging, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester. For å lykkes med å gi personer med rusproblemer et bedre tilbud, er det nødvendig med gode tjenester i brukernes nærmiljø. Det er behov for å se nærmere på innsatsen etter behandling og skape muligheter for mestring, som meningsfulle aktiviteter og fritid, eller sørge for en stabil og god bolig. Hovedinnsatsen i planen rettes derfor mot kommunesektoren. Målet er å bidra til økt kapasitet og bedre kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. De ytre rammene for arbeidet er 2,4 mrd. kroner i perioden I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) som sikres gjennom den gylne regel, som innebærer at vekst i rusbehandling og psykisk helsevern skal være sterkere enn i somatikk. Som et ledd i satsingen har regjeringen for budsjettåret 2016 styrket kommunenes frie inntekter med 400 mill. kroner til arbeid på rusfeltet. Det er i 2017 foreslått at 300 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med en økt satsing på rusfeltet

79 4.5 Justis- og beredskapsdepartementet Politireform I Prop. 61 LS ( ) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) ble det slått fast at det skal arbeides videre med helt eller delvis å overføre enkelte oppgaver fra politiet til kommunene. Oppgaver knyttet til løse og farlige hunder, godkjenning og stenging av brukthandel, hittegods, passforvaltning og EØSregistreringsordningen vil bli omtalt i Prop. 1 S Disse oppgavene omtales derfor ikke nærmere her. Sekretariat for forliksrådet Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet og en del av den sivile rettspleien på grunnplanet. Det er i dag 370 forliksråd. Ved kommunesammenslåinger vil det blir færre forliksråd. Medlemmene av forliksrådet velges av kommunestyret. Ansvaret for sekretariatsfunksjonen for forliksrådene er regulert i domstolloven 27 sjette ledd (lov av 13. august 1915 nr. 5) som bestemmer at i lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet, i namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat, og i politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat. En rekke steder er det to eller flere forliksråd som har felles forliksrådssekretariat. Ansvaret for sekretariatet for forliksrådet ble formelt overført fra kommunene til politiet i Oppgavene består i å motta forliksklager og tilsvar, veilede publikum, journalføring, beramminger, innkallinger, forkynnelser, arkivoppgaver, deltakelse i forliksrådets møter samt noen skriveoppgaver mv., jf. tvistemålsforskriften 1. Oppgaven løses ofte av egne forlikssekretærer på lensmannskontorer og politistasjoner med sivile gjøremål. Justis- og beredskapsdepartementet vil komme tilbake til organiseringen av sekretariatsfunksjonen for forliksrådet som en del av en helhetlig vurdering av organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet

80 4.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forenkling av utmarksforvaltningen Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, oppnevnte i juli 2014 en faggruppe for forenkling av utmarksforvaltningen. Arbeidet tok utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvollen, punkt 8 "Levende lokaldemokrati". Målene for arbeidet var i) styrking av lokaldemokratiet, ii) forenkling og mindre byråkrati i utmarksforvaltningen og iii) tilrettelegging for mer verdiskaping basert på naturressurser. Blant annet på bakgrunn av høringen av rapporten fra faggruppen ble det opprettet en arbeidsgruppe som skulle vurdere tiltak som skal styrke kommunen som førstelinjetjeneste for utmarksforvaltning og forenklingstiltak innenfor IKT. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i februar, som blant annet inneholder forslag til hvordan forenklinger innen digitale løsninger og kartsystemer kan bli en integrert del av kommunens førstelinjetjeneste,og hvordan handlingsrommet i plan- og bygningsloven kan utnyttes bedre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har som en del av oppfølgingen på dette feltet lyst ut en forsøksordning på 3 millioner kroner til kommuner som ønsker å arbeide med forenkling av utmarksforvaltningen. Utlysningen er rettet mot kommuner som har vedtatt kommunesammenslåing. Det er også nedsatt et lovutvalg som skal gjennomgå lovverket for statsallmenningene. Departementene vurderer med utgangspunkt i rapporten hvilke andre tiltak som bør iverksettes for å forenkle utmarksforvaltningen ytterligere Forenklinger mv. i plan- og bygningsloven Regjeringen vil forenkle og effektivisere planprosessene for å legge bedre til rette for boligbygging og nærings- og samfunnsutvikling. Regjeringen ønsker å sikre gode rammebetingelser for næringslivet, slik at det blir både raskere, billigere og enklere å bygge. Målet er rask, effektiv og forutsigbar offentlig saksbehandling. I tråd med dette sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut et forslag til endringer i plandelen av plan- og bygningsloven på høring høsten For nærmere informasjon om forslagene vises det til høringsnotatet som ble sendt på høring 5. august Flere av de forenklingsforslag departementet arbeider med vil øke det lokale handlingsrommet. Forslagene går blant annet ut på at kommunene ikke skal behøve å bruke tid på urealistiske planinitiativ, at det skal bli enklere å endre og oppheve planer, samt at kriteriene for behandling av dispensasjonssaker gjøres enklere og tydeligere. Det foreslås også forenklinger når det gjelder regional planstrategi og planprogram. Målet er å sende Stortinget en lovproposisjon om forenklinger i plan- og bygningsloven innen sommeren

81 4.7 Klima- og miljødepartementet Forvaltning av verneområder Nasjonalparker og andre store verneområder forvaltes av lokal- og regionalpolitisk sammensatte nasjonalpark- og verneområdestyrer. I de styrene det er aktuelt, er det i tillegg samisk representasjon. Forvaltning av mindre verneområder som naturreservater, biotopvernområder og mindre landskapsvernområder har i all hovedsak blitt forvaltet av fylkesmannen. Som et ledd i å styrke lokaldemokratiet fikk alle berørte kommuner i desember 2014 tilbud om å overta forvaltningsmyndigheten for denne type verneområder. Kommunene vil gjennom dette også kunne se forvaltning av verneområdene bedre i sammenheng med den øvrige arealforvaltningen i kommunene. Overtakelse av denne myndigheten skjer ved delegasjonsvedtak i medhold av naturmangfoldloven 62. Forvaltningsmyndigheten er nå delegert til de kommunene som ønsket det Vannscooterregelverket Nytt regelverk for bruk av vannscooter ble innført 1. juli Forbudet mot bruk av vannscooter ble da erstattet med en ordning hvor vannscootere kan kjøres fritt utenfor definerte forbudsbelter. Regjeringen har nå besluttet å sende på høring forslag om å oppheve det sentralt fastsatte vannscooterregelverket. Vannscootere blir da regulert på samme måte som andre fritidsfartøyer. Kommunene vil kunne regulere fart og bruk av vannscootere, blant annet gjennom havne- og farvannslovgivningen Endringer i lov om motorferdsel i utmark 19. juni 2015 trådte nye regler i motorferdselloven i kraft. Endringene innebærer at kommunene kan etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Det er opp til den enkelte kommune om den vil fastsette løyper. Løypene kan ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder, og før løypene vedtas må kommunen blant annet utrede virkningene for friluftsliv og naturmangfold. Lovendringen åpner bare for bruk av snøscooter. Et forslag om å åpne for catskiing (transport med tråkkemaskin eller liknende opp på fjellet for å stå på ski ned igjen utenfor preparerte skibakker) har vært på høring. Kravet til kommunens saksbehandling, herunder til hensynet til friluftsliv og naturmangfold m.v. er i forslaget om lag de samme som for snøscooterløypene

82 4.8 Landbruks- og matdepartementet Tilskudd til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Tilskudd til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap inngår i jordbruksavtalen og er med virkning fra 2016 slått sammen til en ordning. Ordningen er et samarbeid med Klima- og miljødepartementet, og er i 2016 finansiert med 9 mill. kroner fra Landbruks- og matdepartementet og 6 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementet sitt budsjett. Verdensarvsatsingen berører syv kommuner i tre fylker: Sogn og Fjordane (inkludert deler av Voss i Hordaland), Møre og Romsdal og Nordland. Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan og Utvalgte kulturlandskap kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Dette innebærer at kommunene vil overta fylkesmannens oppgaver i tilknytning til forvaltningen av tilskuddet. Med en slik oppgaveendring vurderes det som mest hensiktsmessig at Landbruksdirektoratet fordeler avsatt ramme i jordbruksoppgjøret direkte til kommunene på grunnlag av innmeldte behov, ettersom omfanget av tilskuddssøknader fra næringsaktørene i aktuelle kommuner vil kunne variere fra år til år. Fylkesmannen vil føre kontroll med kommunens forvaltning på området. Overføring av forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket berører både landbruks- og miljøavdelingene hos fylkesmannen. Utkast til forskrift for ordningen vil bli sendt på høring før oppgaveoverføringen skal tre i kraft

83 4.9 Olje- og energidepartementet Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjonsbehandler i dag små vannkraftverk med installert effekt mellom 1 10 MW, samt mindre vannkraftverk med installert effekt under 1 MW i vernede vassdrag. NVE forestår også forberedende behandling av vannkraftverk under 1 MW i vassdrag som ikke er vernet. I slike saker er det fylkeskommunen som fatter vedtak. NVEs og fylkeskommunens vedtak kan påklages til Olje- og energidepartementet. Konsesjon til små vannkraftverk gis etter vannressursloven. Kompetanse til å treffe førsteinstansvedtak er i dag delegert til NVE og fylkeskommunen. Konsesjonsbehandlingen og utbyggingen av små vannkraftverk har et betydelig omfang. I 2014 brukte NVE om lag 20 årsverk på konsesjonsbehandling av småkraftverk. I 2012 og 2013 ble det samlet gitt konsesjon til mer enn 1,5 TWh fra små vannkraftverk. Ved utgangen av 2014 hadde NVE 522 småkraftsøknader med en anslått samlet produksjon på 4,7 TWh til behandling. NVE har en uttalt målsetting om at alle søknader som kom inn før 31. desember 2012 skal behandles innen utløpet av 2017, slik at anleggene som får konsesjon kan bli ferdigstilt innen fristen for å få elsertifikater 31. desember For å nå målsettingen må det behandles anslagsvis 150 saker i året, noe NVE er i rute med. Det anslås at NVE vil forberede om lag 40 vannkraftsaker under 1 MW for fylkeskommunene fram mot Olje- og energidepartementet har startet et lovarbeid med sikte på å ta inn en hjemmel i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å gi utbyggingstillatelse til mindre vannkraftverk. Det tas sikte på at lovendringsforslagene skal fremmes for Stortinget for behandling våren

84 4.10 Samferdselsdepartementet Ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige vegnettet i Norge Som redegjort for i Meld. St. 14 ( ) skal spørsmålet om en overføring av ansvaret for fylkesveger til de største kommunene vurderes i prosessen med neste rullering av Nasjonal transportplan. Nasjonal transportplan skal etter planen legges fram sent 2016/tidlig

85 4.11 Lokal nærings- og samfunnsutvikling Mange kommuner har lang tradisjon for å arbeide med samfunns- og næringsutvikling. Etter kommuneloven ( 5) skal kommunen utarbeide en samordnet plan for sin virksomhet. Kommunene har stor frihet til å avgjøre hvordan de skal organisere sitt politiske og administrative arbeid. Etter plan- og bygningsloven ( 3-1d)skal kommunene gjennom sine planer legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling. Kommunene har altså et generelt ansvar for samfunnsutvikling, men har alltid hatt stor frihet til å utforme politikken på dette området. Det foreslås ikke endringer som rokker ved dette. Rollen som samfunnsutvikler utformes ofte i samarbeid med og gjennom mobilisering av en rekke aktører, både i og utenfor kommunen. Lokalt næringsliv, næringsorganisasjoner, frivillige lag og organisasjoner er alle viktige aktører. Av offentlige instanser har fylkeskommunene, Brønnøysundregistrene, Innovasjon Norge, Siva, Norges Forskningsråd og Enova ulike roller overfor næringslivet. I tillegg er det er rekke nærings- og samfunnsaktiviteter som krever blant annet egne tillatelser, godkjenninger og kvoter for å drive virksomhet. Eksempler på dette er Mattilsynet, Landbruksdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet. Kommunen er sentral i utviklingen av det lokale næringslivet og har i dag flere roller som er viktige for å fremme en ønsket samfunns- og næringsutvikling. Bedrifter er avhengige av god teknisk infrastruktur og gode vilkår for planlegging, behandling av byggesøknader, reguleringsplaner og utbygging. Gode kommunale tjenester som barnehage, skole og utdanning er også viktig for at attraktiv arbeidskraft skal ønske å bo og jobbe i en kommune. Kommunene kan også stimulere det lokale næringslivet gjennom sine innkjøp av varer og tjenester og ved å legge til rette for god transportinfrastruktur lokalt og regionalt. Kommunene fungerer ofte som en førstelinje for det lokale næringslivet, ved at det er de som først møter gründere og virksomheter. Førstelinjen kan bestå av veiledning, rådgivning og finansieringstjenester for det lokale næringslivet, formidling av kontakt til det offentlige virkemiddelapparatet m.v. Det er imidlertid opp til kommunene selv å prioritere dette arbeidet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet stiller til rådighet en økonomisk ramme for fylkeskommunene som igjen kan sørge for at kommunene har økonomisk midler til næringsutvikling (for eksempel gjennom kommunale næringsfond).det er viktig at kommunene bruker handlingsrommet de har på området. På landbruksområdet har kommunene en pålagt oppgave innenfor næringsutvikling som førsteinstans for behandling av søknader om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Kommunene tar imot søknader og uttaler seg om saker som blir sluttbehandlet av Innovasjon Norge. Det er utfordringer knyttet til kommunenes kapasitet på landbruksområdet generelt, og innenfor kommunenes arbeid med næringsutvikling spesielt. For den enkelte næringsutøver er det krevende at det kommunale veiledningsapparatet varierer fra kommune til kommune. En bedre integrering av landbruket i kommunens øvrige næringsutviklingsarbeid vil kunne være en måte å styrke innsatsen på, spesielt knyttet til landbruksbasert næringsutvikling utenom tradisjonelt jord- og skogbruk

86 Siden kommunenes arbeid med samfunns- og næringsutvikling i stor grad er opp til hver enkelt kommune å prioritere, er dette en oppgave de i stor grad må ta fremfor å få. Kapasitet og kompetanse er viktige forutsetninger for å kunne jobbe for å få en ønsket samfunns- og næringsutvikling i egen kommune. Med kapasitet menes i første rekke tilstrekkelig ressurser. Større kommuner vil sannsynligvis ha større mulighet til å påvirke og prioritere både kapasitet og kompetanse positivt. Ved å samle små ressurser til større enheter kan dette bidra til økt kapasitet. Dette vil kunne bidra positivt. Departementet mener derfor at med større kommuner vil det ligge bedre til rette for økt oppmerksomhet og prioritering av samfunns- og næringsutviklingsspørsmål. Større kommuner vil også bidra til en større variasjon og bredde av bedrifter og næringsliv. Dersom kommunene får bedre kapasitet og kompetanse vil det bidra til at kommunen blir en mer attraktiv og sterk samarbeidspartner for det lokale næringslivet og dermed bidra til å legge forholdene bedre til rette for det lokale næringslivet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Næringsog fiskeridepartementet har mottatt en rapport fra NORUT. Rapporten drøfter blant annet roller, tiltak og virkemidler til ulike virkemiddelaktører innen næringsutvikling, hva som kan videreføres eller endres for at kommunene skal kunne opprettholde og videreutvikle sin rolle innen nærings- og samfunnsutvikling og hvordan roller, tiltak og virkemidler kan klargjøres og styrkes gitt at kommunene blir større. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet kartlagt virkemidlene for forskning og innovasjon. Resultatet av kartleggingen er en database over tildelinger fordelt på virkemiddelaktører, region, næring med mer. En oppdatert versjon av databasen vil bli offentlig tilgjengelig etter sommeren. Direkte tildelinger fra fylkeskommunene er omfattet av kartleggingen, men ikke tildelinger fra kommuner. Som omtalt i Meld St. 14 ( ) vil regjeringen komme tilbake til spørsmålet om det er behov for å klargjøre og styrke kommunenes rolle knyttet til lokal nærings- og samfunnsutvikling i proposisjonen om nye oppgaver til større kommuner som planlegges fremmet for Stortinget våren

87 5 Økonomiske og administrative konsekvenser 5.1 Innledning Endringer i oppgavefordelingen vil ha økonomiske og administrative konsekvenser på kort og lang sikt. De kortsiktige effektene vil være knyttet til selve gjennomføringen av reformen, mens de langsiktige konsekvensene kommer som følge av selve oppgaveoverføringen. Reformen vil ha konsekvenser for både statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, men også for privat næringsliv, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Konsekvensene vil være avhengig av hvilke oppgaver som samlet overføres til kommunene. I dette kapitlet gis en overordnet beskrivelse av de viktigste økonomiske og administrative konsekvensene av en endret oppgavefordeling. 5.2 Kortsiktige økonomiske og administrative konsekvenser Omstillinger i tråd med høringsnotatets forslag vil kreve ressurser til gjennomføringen av endringene. Utgiftene vil være knyttet både til overføring av oppgaver og ansvar mellom forvaltningsnivåene. Overgangskostnader knyttet til endringene Omstilling i tråd med departementets forslag antas å medføre overgangskostnader til forberedelse og gjennomføring av endringene, herunder personaltiltak og systemkostnader. Systemkostnader omfatter kostnader tilknyttet vurdering av oppgaveporteføljen, samordning av IKT- og arkivfunksjoner samt opplærings- og kompetansebehov. Omstillingene vil videre kunne innebære flyttekostnader, samt endringer i husleiekostnader. Det vises for øvrig til at for oppgaver som løses på tvers av statlig og kommunal sektor, vil regjeringen at de statlige virksomhetene tar et større ansvar for at det utvikles helhetlige digitale løsninger som også kommunesektoren kan benytte (jf. Meld. St. 27 ( ) Digital Agenda for Norge). Personalmessige forhold En konsekvens av oppgaveendringer for kommunene og fylkeskommunene vil være tilpasning til nye organisasjonsformer. I oppgaveoverføringsfasen vil det bli lagt opp til at endringene og omstillingene skal gjennomføres så smidig som mulig. Oppgaveoverføring mellom sektorene forutsetter god håndtering av de ansatte og dialog med de tillitsvalgte. Ved gjennomføring av oppgaveoverføringer vil det bli lagt til rette for samarbeid med de tillitsvalgte slik det er forutsatt i hovedavtalene for kommunene og for staten. En overføring av oppgaver og ansvar fra statlig sektor til kommunal sektor vil kunne innebære at det defineres som en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven kap. 16 (aml). En virksomhetsoverdragelse foreligger "ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen.", jf. aml

88 At det foreligger en virksomhetsoverdragelse, innebærer at det gis vern for rettigheter til de ansatte som eventuelt blir overført til kommunen. Sentrale rettigheter er lønns- og arbeidsvilkår (aml 16-2), reservasjonsrett ( 16-3) og vern mot oppsigelse ( 16-4). Hvilke av de oppgaveoverføringene som regjeringen legger opp til i dette høringsnotatet som vil bli berørt av dette regelverket, er for tidlig å fastslå. Departementet vil i denne omgangen bare gjøre oppmerksom på problemstillingen. Det må på et senere tidspunkt gjøres en konkret vurdering av hver enkelt oppgave. Det synes imidlertid på det rene at flere av oppgaveoverføringene ikke vil innebære "overdragelse av virksomhet", men vil ha mer preg av omdisponering av ressurser og overføring av myndighet. Oppgavedifferensiering Stortinget ga ved behandlingen av Meld. St. 14 ( ) (jf. Innst. 333 S ( )) sin tilslutning til at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodellen for kommunesektoren. Samtidig ga flertallet tilslutning til at ansvaret for kollektivtrafikken kan overføres til større kommuner på visse vilkår. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 3.8 i høringsnotatet. Beregninger og håndtering av de økonomiske konsekvensene Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av tilsvarende rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Konkrete beregninger av de økonomiske konsekvensene av gjennomføringen av de foreslåtte endringene i oppgavefordelingen, vil bli gjort i forbindelse med at departementet våren 2017 kommer tilbake til Stortinget med en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene. 5.3 Langsiktige økonomiske og administrative konsekvenser Mer effektiv ressursbruk En bredere og mer oversiktlig oppgaveportefølje vil gi kommunene større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov enn det de har i dag. Det legges til grunn at overføring av nye oppgaver til kommunene bør bidra til redusert byråkrati og økt effektivitet. Redusert statlig styring Større kommuner, med gjennomgående god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Blant annet er det behov for bedre koordinering og effektivisering av det statlige 73 90

89 tilsynet med kommunene. Større kommuner gir også grunnlag for redusert omfang av landsomfattende statlige tilsyn

90 file://100-file-02/ephorte$/pdfdocproc/ephafk/ _fix.html Side 1 av Fra: Mari.Jacobsen@kmd.dep.no[Mari.Jacobsen@kmd.dep.no] Dato: :35:49 Til: Tittel: Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner Se vedlagte saksdokumenter. Vennlig hilsen Mari Jacobsen Fagdirektør Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunalavdelingen E-post mari.jacobsen@kmd.dep.no Tenk på miljøet ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig 92

91 Saksframlegg Dato: Arkivref: /4-1 Saksnr Utvalg Møtedato 82/16 Fylkesting Fylkesutvalg /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 67/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Ny kulturplan for Akershus - endelig planutkast Forslag til vedtak - Kulturplan for Akershus vedtas slik den er vedlagt. Om saken Høringsutkastet til Kulturplan for Akershus ble vedtatt av Fylkestinget (sak 36/16), og deretter lagt ut på offentlig høring med høringsfrist Ved fristens utløp hadde det kommet 25 høringsuttalelser. Blant aktørene som har avgitt høringssvar finner vi seks kommuner (Asker, Bærum, Nittedal, Skedsmo, Sørum og Ullensaker), samt regionale institusjoner, organisasjoner og andre sammenslutninger i kunst- og kulturfeltet. Vedlagt til denne saken er det endelige planutkastet, samt en oversikt over høringsuttalelsene med fylkesrådmannens kommentarer. For at det skal være lett å se hvor planutkastet er endret har fylkesrådmannen valgt å markere den nye teksten i en annen farge i denne versjonen. Vurderinger Høringsuttalelsene varierer i både omfang og innretning. Noen kommenterer planen grundig, og har inntatt et relativt helhetlig perspektiv. Andre går rett inn på kommentarer knyttet til konkrete avsnitt eller delkapitler, og ivaretar i større grad særinteresser. I all hovedsak gir aktørene sin tilslutning til planen, og utdyper, understreker og tilføyer fra sine ståsteder. Enkelte røster er svært kritiske, og noen etterlyser (mer) omtale av virksomheten høringsparten representerer. Fylkesrådmannen er opptatt av å presisere at Kulturplan for Akershus ikke er ment å være en kulturmelding, men et styringsdokument for fylkeskommunens egne ressurser, skrevet 93

92 og vedtatt av fylkeskommunen selv. I dette ligger det at det aldri har vært hensikten å beskrive det totale kunst- og kulturfeltet i Akershus, med en oppramsing av alle små og store aktører. Fokuset for planutkastet ligger på områdene hvor fylkesrådmannen opplever at Akershus fylkeskommune kan gjøre en forskjell, hvor det å ta et regionalt ansvar gir mening. Det betyr ikke en underkjennelse av aktører som ikke er nevnt. Fylkesrådmannen både vet om dem og anerkjenner rollen de har i feltet. At noen ikke er nevnt handler både om omfang og nivå for planen, men også om at noen er vurdert som mindre direkte relevante for fylkeskommunen i denne planperioden og innenfor de aktuelle målsettingene. Akershus er privilegert med et betydelig antall aktører i dette feltet som gjør en utmerket jobb, men det betyr likevel ikke at fylkeskommunen kan støtte opp om alle. Å prioritere handler også om å prioritere bort noe. Når det gjelder nettopp prioriteringer merker fylkesrådmannen seg at det eksisterer en positiv utålmodighet i feltet med tanke på hvor kulturplanen konkret skal føre hen. Flere innspill er på tiltaks- og handlingsplannivå og vil bli tatt med i det videre arbeidet der. Det er også gledelig å observere at en rekke aktører «rekker opp hånden» og vil være med på utviklingen og de ulike satsingene. Dette forteller oss at fylkeskommunen «treffer», at aktørene kjenner igjen satsinger som er meldt inn i form av medvirkningsprosesser, og at flere aktører er opptatt av det samme. Flere temaer går igjen i høringsuttalelsene, blant annet kulturens plass i samfunnsutviklingen generelt, og by- og tettstedsutviklingen generelt. Dette aspektet er tydeliggjort ytterligere i det endelige planutkastet. Andre gjennomgående temaer er frivilligheten, og den plassen regionale organisasjoner og studieforbund var gitt i høringsutkastet. Parallelt med høringsperioden har det vært jobbet med et nytt frivillighetsdokument som skal legges fram for politisk behandling høsten Per nå har dette form av å være et utfordringsnotat, og målet er at dokumentet skal lede fram til en ny frivillighetspolitikk for Akershus. På bakgrunn av flere konstruktive innspill, samt avstemming mot dette utfordringsnotatet, er kapittel 3.2 (Frivillige og amatører) skrevet om i det endelige planutkastet. I tillegg er omtalen og vektleggingen av frivillige aktører (organisasjonene og studieforbundene inkludert), og aspekter som deltakelse og bredde gjennomgående styrket. I tillegg til den generelle plassen frivilligheten var gitt, har flere frivillige aktører gitt innspill knyttet til arenaproblematikk og behov for bedre tilgang til tilrettelagte lokaler for produksjon, øving og framføring. Herunder henvises det til de videregående skolene, både med ønsker om at de må utvikles som nærmiljøenes kulturhus og med tanke på at alle fylkeskommunale bygg burde følge ny norsk standard for akustikk i lokaler som benyttes til musikkformål (NS 8178). Disse innspillene har det vært vanskeligere å etterkomme i planutkastet både fordi de går ut over porteføljen til fylkesadministrasjonen og fordi de bærer preg av å være tiltak. Dette er imidlertid noe fagavdelingene KFF og AVO må se nærmere på i arbeidet med handlingsplanen, også i samarbeid med de videregående skolene selv og AFK Eiendom. I sum har fylkesrådmannen kun gjort mindre endringer i plandokumentet, selv om mange av innspillene er tatt direkte til følge. Gjennomgangen har imidlertid vært et krevende arbeid, da innholdet i høringsuttalelsene til dels er motstridende. På bakgrunn av dette anbefaler fylkesrådmannen at Kulturplan for Akershus vedtas slik den er vedlagt. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 94

93 Saksbehandler: Tone Østerdal Vedlegg 1 Kulturplan for Akershus endelig planutkast 2 Ny kulturplan for Akershus - oversikt over høringsuttalelser Vedlegg som ikke følger saken Høringsuttalelsene kan oversendes på forespørsel. Ta kontakt med Tone Østerdal på e-post tone.osterdal@afk.no eller telefon

94 Kulturplan for Akershus ENDELIG PLANUTKAST 96

95 Kulturplan for Akershus REVISJONER DATO ENDRING UTFØRT AV VERSJON Høringsutkast Fylkesrådmann Innarbeidelse av vedtak Fylkesrådmann Innarbeidelse av og justeringer i henhold til høringsinnspill Fylkesrådmannen 3 2 Akershus fylkeskommune 97

96 Kulturplan for Akershus Innhold 1 Innledning Leserveiledning Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør Visjon og mål Visjon Mål Sentrale begreper Ytringskultur som kulturbegrep Relasjon, relevans og resonans Kvalitet Utfordringsbildet 8 2 Satsingsområder Et inkluderende kulturliv Barn og unge Talentutvikling Kulturnæringer 15 3 Strategier og verktøy for implementering Publikumsutvikling Frivillige og amatører Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken i grunnskolen Den kulturelle skolesekken i videregående opplæring Rammer og utvikling Samarbeid mellom kultur- og utdanningssektoren Nettverk og samarbeid Forskning, utvikling og innovasjon Arenaer for produksjon og formidling Internasjonalt kulturarbeid Digitalisering 24 4 Kunst- og kulturfylket Akershus Biblioteksektoren Fylkesbiblioteket i Akershus Bibliotekbussen i Akershus Folkebibliotekene En inkluderende, demokratisk og uavhengig møteplass Skolebibliotekene i videregående skole Biblioteksamarbeid i Akershus Litteraturfestivalen i Akershus 28 3 Akershus fylkeskommune 98

97 Kulturplan for Akershus Litteratur, opplevelser, kunnskap og læring Kulturarv Museumspolitikken Lokalhistorie i Akershus Den kulturelle skolesekken Film Viken Filmsenter AS Mediefabrikken En slagkraftig filmregion Levedyktige prosjekter og filmfaglig støtteapparat En bransje i endring historiefortelling i en digital tidsalder Musikk Musikk som utgangspunkt for kulturnæringer Folkemusikktradisjonene i Akershus Akershus musikkråd og fritidsmusikklivet Dokumentasjonssenteret for musikk Scenekunst Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum kulturhus Akershus teater Akershus amatørteaterråd Utfordringer og muligheter for teaterfeltet OscarsborgOperaen Visuell kunst Akershus Kunstsenter Henie Onstad Kunstsenter Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) Utfordringer og muligheter 43 5 Avsluttende betraktninger 44 6 Litteraturliste 45 Lovverk 45 Artikler og nettadresser: 45 Offentlige dokumenter 45 Regionale planer 46 Utredninger og rapporter 46 Internasjonale konvensjoner 46 7 Vedlegg 47 Vedlegg 1: Politisk saksgang 47 Vedlegg 2: Kunnskapsgrunnlag 52 Beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget fra analysestaben 52 Beskrivelse av og erfaringer med bruken 54 Beskrivelse av dialogmøtene 55 4 Akershus fylkeskommune 99

98 Kulturplan for Akershus Innledning Akershus fylkeskommune har som visjon å være ledende og levende. Det gjelder også for hvordan fylkeskommunen skal ivareta sitt ansvar på kunst- og kulturfeltet. Kulturlovens 4 slår fast at kommuner og fylkeskommuner skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et brett spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. 1 Videre legger loven vekt på at de tre forvaltningsnivåene i fellesskap skal sørge for at kulturlivet har forutsigbare utviklingsvilkår. Kulturplan for Akershus har som formål å tydeliggjøre hvordan Akershus fylkeskommune skal bruke sine ressurser på kunst- og kulturfeltet til å oppfylle kulturloven. Planen presenterer fylkeskommunens målsettinger, satsingsområder og strategier, og skal følges opp av årlige handlingsplaner med økonomiske prioriteringer og konkrete tiltak. Kulturplanen er utviklet i samsvar med gjeldende regionale planer, fylkeskommunale planer og strategier, og er forankret i Akershus fylkeskommunes overordnede målsettinger. Som en sektorplan er ikke kulturplanen hjemlet i plan- og bygningsloven, men forankret i særlover, stortingsmeldinger og fylkespolitiske vedtak. Dette er en planoppgave fylkeskommunen selv tar på seg koordineringsansvar for, og planen vedtas av fylkestinget. Videre er kulturplanen utarbeidet på bakgrunn av et bredt kunnskapsgrunnlag hvor det er lagt særlig stor vekt på dialog med kommunene og en rekke andre aktører på kunst- og kulturfeltet i Akershus. 1.1 Leserveiledning Kulturplan for Akershus er lagt opp slik at hovedsatsingsområdene presenteres i kapittel to, mens kapittel tre beskriver strategiene for implementering. Kapittel fire består av en mer deskriptiv framstilling av kunst- og kulturfeltet i Akershus, hvor utfordringer, muligheter og strategier for de ulike sektorene og kunst- og kulturfeltene kommer til uttrykk. Kapittel fem inneholder noen avsluttende bemerkninger. To vedlegg følger planen, 1) Politisk saksgang knyttet til kulturplanprosessen, og 2) Kunnskapsgrunnlag for utviklingen av Kulturplan for Akershus Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør Fylkeskommunens fremste rolle er å være en regional utviklingsaktør. Formålet med regional utvikling er å møte de komplekse og sammensatte utfordringene en gitt region til en hver tid står overfor med helhetlig politikk, og dermed bidra til å skape en ønsket samfunnsutvikling. Kunst og kultur er og skal være et viktig element i dette. Det pågående arbeidet med regionreformen har hatt som hovedspørsmål hva som skal til for å lykkes med samfunnsutvikling på regionalt nivå. Akershus fylkeskommune legger vekt på at de nye regionene må gis ansvar, myndighet og virkemidler som muliggjør dette i større grad 1 Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova): 5 Akershus fylkeskommune 100

99 Kulturplan for Akershus enn hva fylkeskommunene har i dag. Videre bør regionen konsentrere arbeidet sitt innenfor tre komplementære roller 2 : Strategisk rolle: Gi retning til samfunnsutviklingen. Avdekke og skape konsensus om utfordringer, etablere mål, velge retning og forankre arbeidet hos relevante aktører. Mobiliserende rolle: Mobilisere kulturliv, privat sektor og lokalsamfunn. Stimulere til samarbeid, etablere møteplasser og arenaer. Fasilitere nettverk og skape incentivordninger som bygger opp om den valgte retningen. Samordnende rolle: Veilede og samordne sprikende sektormyndigheter. Være et bindeledd mellom forvaltningsnivåer. Uavhengig av utfallet av regionreformen må fylkeskommunen avgrense og definere roller og ansvar opp mot andre aktører. Dette innebærer samarbeid om kulturutvikling på flere nivåer, men også om sterkere forankring av arbeidet i en forståelse av regionalitet. 1.3 Visjon og mål Kulturplan for Akershus bygger på en grunnantakelse om at tilgang til og mulighet til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati Visjon Visjonen er å ha et inkluderende og demokratisk kulturliv, der alle innbyggere har lik tilgang til kulturuttrykk, i henhold til artikkel fire i UNESCOs konvensjon om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk Mål Målene for kulturplanen: Akershus fylkeskommune skal fremme og legge til rette for et bredt spekter av kunst- og kulturvirksomhet av høy kvalitet. Kunst og kultur skal være viktige elementer i en helhetlig regional utvikling, og spesielt i by- og tettstedsutviklingen. Akershus fylkeskommune skal stimulere til utviklende og bærekraftige samarbeid. Relasjon, relevans og resonans skal være sentrale begreper for fylkeskommunens arbeid med publikum og publikumsutvikling. 2 Hege Hofstad og Gro Sandkjær Hanssen (2015): Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. 6 Akershus fylkeskommune 101

100 Kulturplan for Akershus Disse overordnede målsettingene er forankret i Akershus fylkeskommunes vedtatte hovedmål for perioden Her heter det at Akershus fylkeskommune skal: bidra til økt verdiskaping, bærekraftig utvikling og god folkehelse gi barn og ungdom en kompetanse som gjør dem godt kvalifisert for videre studier og arbeidslivet bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø sikre bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken bidra til at veksten skjer i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltakelse levere gode og effektive tjenester 1.4 Sentrale begreper Følgende begreper er lagt til grunn for kulturplanen: Ytringskultur som kulturbegrep Kulturplan for Akershus bygger på ytringskultur som kulturbegrep. Ytringskultur ble lagt til grunn for Kulturutredningen 2014, i et forsøk på å introdusere et mer substansielt begrep for å beskrive kunst- og kulturfeltet enn det utvidede kulturbegrep, som ble etablert på midten av 1970-tallet. Ytringskulturbegrepet definerer kultur som kunstnerisk virksomhet, kunstneriske verk, kulturarv og kulturelle praksiser og produkter, og omfatter også den kommunikasjon og sosiale samhandling som knytter seg til denne virksomheten. I sum innebærer ytringskultur å betrakte kultur som et eget praksisfelt i samfunnet, hvor både den profesjonelle kunsten, amatørkulturen, kulturarbeiderne, de frivillige og publikum inngår. Gjennom bruk av ytringskultur som kulturbegrep ønsker Akershus fylkeskommune å legge vekt på hvordan kunst- og kulturvirksomhet gir arenaer for tilhørighet og sosialt fellesskap, og ikke bare gir oss tilgang til opplevelser, men også en mulighet til å utvikle oss som mennesker og samfunnsdeltakere. Kunst- og kulturvirksomhet åpner døren for deltakelse i det uenighetsfellesskapet som er en forutsetning for et fungerende demokrati. Kulturplan for Akershus tar høyde for og vektlegger befolkningsøkningen i regionen, og hvordan denne vil innebære en endret demografi og endrede betingelser for byer og tettsteder. Ny teknologi og endrede adferdsmønstre bidrar også til å skape behov for en ny åpenhet i kunst- og kulturfeltet. Akershus fylkeskommune etterstreber å møte utfordringene med fokus på å forløse fylkets kreative potensial heller enn å skulle la seg begrense av eksisterende strukturer og sektorskiller. Selv om ytringskultur framstår som et hensiktsmessig begrep for å beskrive kulturplanens virkeområde, er ikke bruken av det uproblematisk. For det første vil det alltid ta tid før et nytt begrep fester seg og skaper forståelse. Videre vil det å behandle kultur som et praksisfelt som går på tvers av tradisjonelle skiller mellom offentlig, privat og frivillig sektor 7 Akershus fylkeskommune 102

101 Kulturplan for Akershus utfordre både fylkeskommunens egen organisering av politikkområder og samhandlingen med eksterne samarbeidspartnere innenfor de ulike sektorene Relasjon, relevans og resonans Gjennom bruk av begrepene relasjon, relevans og resonans presiserer kulturplanen Akershus fylkeskommunes visjon om å være levende. De tre begrepene er sentrale og nært beslektede når vi snakker om møtet mellom individ og kunst, publikumsutvikling, så vel som om kunst- og kulturfeltets forhold til samfunnet for øvrig. Relasjon handler om forhold, forbindelser og sammenheng. Relevans handler om å ha betydning. Resonans handler om å skape gjenklang. Innen publikumsutvikling handler dette om å forstå og engasjere eksisterende og potensielt publikum. Publikumsutvikling dreier seg derfor også i stor grad om organisasjonsutvikling. I sum utgjør dette viktige premisser for utviklingen av et godt kunst- og kulturtilbud. Det bidrar også til å koble det levende til det å være ledende, hvor kvalitetsbegrepet kommer inn Kvalitet Kvalitet er et sentralt begrep i kulturpolitikken, og mye av den offentlige dialogen på kunstog kulturfeltet dreier seg om kvalitetsvurderinger. Kvalitetsbegrepet henspiller til den vesentlige egenskapen ved noe, men definisjonen av kvalitet kan aldri være absolutt og vil alltid være forbundet med en subjektiv og skjønnsmessig vurdering. Dette innebærer en urolighet knyttet til kvalitetsbegrepet som langt på vei definerer feltet. Samtidig er det en viktig erkjennelse at kvalitet er et såkalt portvokterbegrep, hvor aktører som rår over ressurser og posisjoner på feltet i større grad enn andre tillegges makt til å definere hva som er god kvalitet. For å sette det på spissen: De som er i posisjon til det kan definere kvalitetskriterier tilpasset sine egne agendaer. Kvalitetsbegrepet kan henspille til kvalitet i kunsten, altså kvaliteten ved et kunstverk, men også kvalitet i møtet med publikum, kvalitet i produksjon, kvalitet i administrasjon, kvalitet i nettverk, arenaer, rammeverk, og så videre. Kvalitetsbegrepet kan også knytte seg til forhold som deltakelse, der begreper som sosial kvalitet, medvirkning, personlig utvikling og demokratiutvikling spiller inn. Det å være ledende innebærer å ha et nyansert kvalitetsbegrep, både performativt og strukturelt. I dette perspektivet er det viktig at Akershus fylkeskommune er tydelig på hvordan kvalitetsbegrepet brukes i ulike sammenhenger hvor kvalitetsvurderinger ligger til grunn for fordeling av ressurser. 1.5 Utfordringsbildet Akershus fylkeskommune og regionen vil måtte håndtere betydelige endringer i løpet av planperioden. Sterk befolkningsvekst og en forestående kommune- og regionreform vil både utfordre og by på muligheter, ved siden av generelle endringsprosesser i samfunnet 8 Akershus fylkeskommune 103

102 Kulturplan for Akershus som internasjonalisering, globalisering, digitalisering, framveksten av nye organisasjonsog finansieringsmodeller og en endret demografisk sammensetning. Den største utfordringen Akershus står overfor de kommende årene er stor befolkningsvekst, med økt press på infrastrukturen i og rundt fylket, og regulering for nye byer og tettsteder. Akershus har om lag innbyggere ved inngangen til planperioden. Prognoser sier at tallet vil ha kommet opp i drøyt innen I Akershus skyldes mye av den framtidige veksten innvandring, og innvandrerandelen vil innen 2030 komme opp mot 40 prosent i noen deler av fylket 3. De fleste innflytterne til Akershus kommer fra Oslo. Andre viktige aspekter er at Akershus er et utpreget barne- og familiefylke, at fylket har en befolkning med høy utdanning og høy grad av sysselsetting. De store forskjellene mellom det urbane vest og mer rurale øst er en utfordring, både når det gjelder tilgjengelighet, infrastruktur og produksjonsvilkår. Institusjonsbyggingen på kunst- og kulturfeltet i fylket har et klart tyngdepunkt i Vestregionen og i Nedre Romerike, nærmere bestemt Lillestrøm. Dette er ikke et resultat av en villet regional politikk, men en sum av tilfeldigheter og ulike lokale forutsetninger over mange år. Samtidig er Akershus preget av Oslo som et kulturelt og identitetsmessig omdreiningspunkt. Mange initiativer og tiltak i kunst- og kulturfeltet i Akershus må forholde seg til de store og nasjonale institusjonene og begivenhetene som finner sted i Oslo. Feltet inngår slik i et komplekst samspill med kulturtilbudet i Oslo. Store deler av Akershusbefolkningen er så vant med pendling at de også reiser til Oslo for å dekke sine kulturelle behov. Dette er ikke problematisk i seg selv, men det er en utfordring å stimulere til at kunst- og kulturaktørene i Akershus når fram til og i større grad får utnyttet publikumspotensialet som de 1,2 millioner innbyggerne i Oslo og Akershus representerer. Det er også en sentral utfordring tydeligere å definere hva kunst- og kulturlivet i Akershus skal være i relasjon til Oslo, alternativt om kunst- og kulturaktørene skal tenke seg selv som en del av Oslo og storregionen. Skal aktørene i Akershus gjøre «mer av det samme», forholde seg mer til det lokale eller satse på skille seg ut regionalt, nasjonalt og internasjonalt og hva skal det offentliges rolle være i dette? Kulturutredningen 2014 pekte på at det foregår relativt lite systematisk samhandling mellom forvaltningsnivåene på kunst- og kulturfeltet. En forbedring på dette området er avgjørende for å lykkes med utviklingen av en helhetlig kulturpolitikk. Ikke minst gjør dette seg gjeldende når kulturbudsjettene utsettes for press, både i form av kuttede bevilgninger og økte kostnader. En annen sentral og beslektet utfordring er at det er for lite fokus på dokumentasjon, forskning og utvikling på kunst- og kulturfeltet. Noe av årsaken til dette kan være at det er vanskelig å måle effekten av kunst og kultur. Samtidig er det en viktig erkjennelse at vi vet for lite om hvordan virkemidlene i feltet fungerer. Dette fører til utfordringer med å kommunisere hvorfor det å opprettholde eller øke bevilgningene til kunst- og kulturfeltet er viktig. 3 SSBs estimat for innvandrerandelen i Akershus varier mellom 24,2 og 34,7 prosent i år Akershus fylkeskommune 104

103 Kulturplan for Akershus De siste tiårenes utvikling av digitale verktøy har gjort datateknologi til et bærende element i samfunnets infrastruktur. Det ligger en forventning i befolkningen om digital tilgang til en rekke tjenester. Dette er en forventning Akershus fylkeskommune jobber med å imøtekomme, men hvor det fortsatt gjenstår en del. Utvikling av digitale verktøy og sosiale medier er en utfordring og en mulighet for kulturlivet. Sosiale medier har skapt en delingskultur og en forventning om medvirkning blant publikum, samtidig som det finnes en viss motstand mot det digitale i deler av kulturlivet. Kunst og kultur fordrer i mange tilfeller det fysiske møtet og den analoge opplevelsen. Dette sammenfaller med oppfattelsen av at vi lever i en postdigital tid, med en økende etterspørsel etter de analoge rommene og de sosiale, meningsbærende møteplassene. Det er derfor en utfordring for fylkeskommunen å utvikle strategier for hvordan den digitale infrastrukturen kan utvikles for å utløse det demokratiske potensialet på kunst- og kulturfeltet, og samtidig anerkjenne at det digitale ikke kan erstatte rommene kunst og kultur skaper. I dette ligger det også at kunst og kultur har en viktig folkehelsedimensjon. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer befolkningens helse og trivsel eller som beskytter mot negativ helseutvikling. Det handler om gode levekår for alle, og knytter seg ofte til begreper som inkludering, fellesskap og mestring. Dette er begreper som også er sentrale for kulturaktivitet, og faktorer som er like viktige for barn og unge som eldre. At Akershus fylkeskommune skal bidra til at alle innbyggere og alle befolkningsgrupper skal ha tilgang til både opplæring og deltakelse i og opplevelse av kunst og kultur er en stor utfordring, men må like fullt være et rådende prinsipp. For kunst- og kulturaktørene i Akershus, offentlige som private, blir vår evne til å skape relevans, resonans og relasjon lokalt og regionalt helt avgjørende for om Akershus skal kunne bli et levende kulturfylke. 10 Akershus fylkeskommune 105

104 Kulturplan for Akershus Satsingsområder I dette kapittelet presenteres hovedsatsingsområdene for Akershus fylkeskommune i planperioden. Gjennom satsingsområdene skal fylkeskommunen bidra til å styrke kunstog kulturlivet, og ambisjonene skal gjennomsyre fylkeskommunens ressursbruk. Dette innebærer at satsingene skal gjennomføres på alle sektorområder, herunder bibliotek, film, musikk, scenekunst og visuell kunst. 2.1 Et inkluderende kulturliv Akershus fylkeskommune skal ha fokus på grupper som tradisjonelt faller utenfor det offentlig finansierte kunst- og kulturlivet, og ha kunnskap om hva som utgjør barrierer for deltakelse. Kulturinstitusjonene i Akershus bør utvikle strategier for hvordan de inviterer inn personer med innvandrerbakgrunn. Retten til et kulturelt liv er forankret i FNs menneskerettserklæring 4, og deltakelse i kunstog kulturvirksomhet gir tilgang til opplevelser og mulighet til å utvikle oss som mennesker og samfunnsdeltakere. Like fullt vet vi at bruken av det offentlig finansierte kulturtilbudet er svært skjevt fordelt blant befolkningen: Det er personer med høy utdannelse og høy inntekt som i størst grad er brukere av kunst og kultur, og en stor andel er kvinner. Denne situasjonen har vært stabil over lang tid, uavhengig av innretningen på kulturpolitiske virkemidler og tiltak. Det finnes altså mange som ikke har et forhold til kunst- og kulturaktivitet som viktige arenaer for opplevelse, deltakelse, læring og identitetsskaping. Ved inngangen til planperioden utgjorde personer med innvandrerbakgrunn ca. 18 prosent av befolkningen i Akershus, mot landsgjennomsnittet på 15,5 prosent. Forskjellene internt i fylket er relativt store, med kommuner som Skedsmo og Lørenskog oppe i henholdsvis 24 og 25 prosent, og Hurdal kommune helt nede i 8,5 prosent. Tendensen i Akershus som helhet er likevel entydig økende, og i noen områder er innvandrerandelen estimert å nå rundt 40 prosent i Endringen i befolkningssammensetningen gir seg også utslag på kunst- kulturfeltet. Det er en kulturpolitisk oppgave å sørge for representativitet gjennom et større kunstnerisk og kulturelt mangfold. Det kulturelle mangfoldet omfatter alle uttrykk og all kompetanse og kulturarv som finnes hos enkeltmennesket og i ulike fellesskap i samfunnet. Kulturelt mangfold handler om å fremme et mangfold av ideer, tanker og holdninger, om estetisk mangfold, og om å fremme deltakelse på tvers av sosial og kulturell bakgrunn. På uttrykkssiden har dette perspektivet ofte vært forankret i en inkluderingstankegang, hvor det å gi plass til nye stemmer har vært mer sosialt og politisk motivert enn kunstnerisk motivert. Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til et større fokus på det kunstneriske innholdet og en forløsning av det kunstneriske potensialet i arbeidet med 4 FNs verdenserklæring for menneskerettigheter: 11 Akershus fylkeskommune 106

105 Kulturplan for Akershus utviklingen av et større kulturelt mangfold. Mangfoldsperspektivet er imidlertid også viktig med tanke på det frivillige feltet og når det kommer til aktiv deltakelse i kulturlivet. Å skulle stimulere til økt mangfold innebærer å stimulere til en bredere meningsutveksling om og undersøkelse av kvalitet og makt på kunst- og kulturfeltet. Større, generelle samfunnsprosesser bidrar til å utfordre tradisjonelle forståelser knyttet til kvalitet og makt. Vi ser endringer i kulturfeltets produksjonsformer og hvordan kunst og kultur distribueres og konsumeres på stadig nye måter. Digitalisering har bidratt til at det foregår en maktforskyvning i forholdet mellom institusjonene, kunstnerne og publikum. Dette er kanskje mest synlig blant de unge, som tar det digitale for gitt, og som like gjerne har en digital som en tradisjonell, «analog» inngang til kulturvirksomhet, og som raskt utvikler en kulturell kompetanse. Til gjengjeld stiller de større krav til gjenkjennelse og deltagelse. Samtidig ser vi en gryende legitimitetskrise i deler av feltet: Hvor lenge vil fellesskapet finne seg i å betale for noe som bare en del av befolkningen ønsker å benytte seg av? Særlig gjelder dette for kunstinstitusjonene, som møter økte krav til at de må gjøre seg mer tilgjengelig og mer relevant for flere. I tillegg øker forventningene om institusjonenes egeninntjening i takt med at de offentlige kulturbudsjettene presses. De regionale kunstog kulturinstitusjonene må i større grad utnytte publikumspotensialet som finnes i alle lag av befolkningen, både med tanke på å øke sitt publikumstilfang og for å opprettholde sin legitimitet. 2.2 Barn og unge Akershus fylkeskommune skal se mer helhetlig på virkemidlene fylkeskommunen har for barn og unge, og stimulere til nyskapende kunst- og kulturprosjekter for disse målgruppene. Ung kultur møtes (UKM) er en viktig arena lokalt og regionalt, hvor unge kan delta med alle slags kulturuttrykk. Tilbudet skal videreføres og videreutvikles. Regionale kunst- og kulturaktører skal drive en nyansert formidling for barn. Alle barn og unge i Akershus skal ha tilgang til og kunne delta i et profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, og ha mulighet til selv å uttrykke seg kreativt. Akershus er et barne- og familiefylke. Den største befolkningsgruppen utgjøres av de mellom 40 og 44 år, og Akershus har ca flere elever i grunnskolen enn Oslo. Samtidig vet vi at Akershus har den høyeste husholdningsinntekten i landet, at fylket har lite barnefattigdom og at befolkningen generelt har god helse. Akershus er også et fylke med høy deltakelse i organisasjoner, hvor nesten 80 prosent av befolkningen er medlem av én organisasjon, 45 prosent er medlem av to og hvor 50 prosent er aktive medlemmer. Det er fort gjort å omtale «barn og unge» som en relativt ensartet gruppe, men i kulturplanen er det viktig for Akershus fylkeskommune både å skille mellom barn og unge som to ulike målgrupper, og å anerkjenne at barn og unge er minst like forskjellige som voksne når det kommer til interesser, preferanser og behov. Akershus fylkeskommune 12 Akershus fylkeskommune 107

106 Kulturplan for Akershus skal derfor bidra til økt kunnskapsproduksjon og kunnskapsdeling om barn og unge som deltakere i kunst- og kulturlivet. Barns tilgang til kunst og kultur styres i stor grad gjennom foreldrene, i tillegg til det som finner sted som en del av grunnskoleopplæringen. Dette innebærer at barns kulturliv i første rekke er lokalt, og hovedsakelig er et kommunalt ansvar. Likevel er Akershus fylkeskommune både i direkte og indirekte inngripen med barns tilgang til kunst og kultur. Gjennom Den kulturelle skolesekken, som sørger for at alle elever får møte profesjonell kunst og kultur som en del av sin skolehverdag, er elevene fylkeskommunens publikum. I tillegg drives det litteraturformidling for barn i bibliotekbussen, og UKM (Ung kultur møtes) i Akershus er åpent for barn ned til ti år. UKM fungerer som lokale mønstringer i alle kommuner, hvor barn og unge kan delta med alle slags kulturuttrykk. Hver kommune sender representanter videre til fylkesmønstringen, og derfra sendes noen deltakere videre til den nasjonale UKM-festivalen. Den mer indirekte rollen forvaltes gjennom at fylkeskommunen yter støtte til kunstformidling for barn ved de regionale kunstinstitusjonene, i tillegg til frivillige organisasjoner som driver kulturaktiviteter for barn. I begge tilfeller er det snakk om lavterskeltiltak som det skal være mulig for alle interesserte å delta på. Det at vi snakker om lavterskeltiltak og tilbud med barn og unge som målgrupper betyr imidlertid ikke at aktørene kan fire på kvaliteten, heller tvert imot. Akershus fylkeskommune vil stille klare forventninger til at regionale kunst- og kulturaktører driver en kvalitetsstyrt og nyansert formidling overfor barn og unge. Framtidens institusjonsbygging på kunst- og kulturfeltet vil først og fremst foregå i de regionale byene og langs bybåndet. Det er derfor særlig viktig at fylkeskommunen også stimulerer til et sterkt fritidskulturliv i hele fylket, hvor barne- og ungdomsorganisasjonene spiller en sentral rolle. Disse organisasjonene produserer ulike typer kulturaktivitet lokalt, men bidrar i praksis også med opplæringsvirksomhet, inkludering og demokratiutvikling. Der barns kulturliv langt på vei styres gjennom foreldrene, har de unge større innflytelse over utviklingen av sitt eget kulturliv. Med alderen blir de tryggere på sine egne preferanser, de kan oppsøke kunst- og kulturaktiviteter på egen hånd, og venner blir en viktigere faktor for påvirkning og motivasjon enn familien. Det er viktig at Akershus fylkeskommune legger til rette for arenaer hvor de unge får medvirke til utviklingen av sitt eget kunst- og kulturtilbud, og hvor de kan følge prosesser fra idé til ferdig produkt. Dette skjer allerede innenfor ordninger som Den kulturelle skolesekken og UKM, men arbeidet bør styrkes, også i samarbeid med kommunene og utdanningssektoren lokalt og regionalt. Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå, med drøyt elever og lærlinger. I tillegg eier fylkeskommunen Follo og Romerike folkehøgskoler, hvor den sistnevnte er innrettet utelukkende mot teater og musikk. I sum har Akershus fylkeskommune en bred kontaktflate mot fylkets unge. Det brukes relativt store ressurser på å legge til rette for at unge både kan få oppleve og utøve kunst og kultur, som en del av opplæringen så vel som på fritiden. Fylket har lange tradisjoner med en aktiv ungdomskultur, blant annet oppstod UKM i Akershus, før det ble etablert som en nasjonal ordning. Det vil imidlertid være mye å hente på en mer koordinert og helhetlig innsats overfor denne målgruppen. I tillegg til å sørge for arenaer for medvirkning er det også vesentlig å bidra til å utvikle de unges språk knyttet til kunst og kultur. 13 Akershus fylkeskommune 108

107 Kulturplan for Akershus Formålsparagrafen i opplæringsloven legger vekt på å gi elever og lærlinger historisk og kulturell innsikt og forankring. Kunst og kultur kan virke manipulerende hvis den konsumeres uten kritisk refleksjon. Å være ukritiske kulturbrukere kan være begrensende, og i verste fall skadelig. Barn og unge befinner seg her i en særlig utsatt posisjon. Hvis vi skal lykkes med å gi disse målgruppene kulturell innsikt må ikke bare opplæringen, men også det offentlig finansierte kulturlivet bidra til at barn og unge får rommene og verktøyene de trenger til å reflektere over hva kunst og kultur gjør med oss som mennesker. 2.3 Talentutvikling Akershus fylkeskommune skal bidra til en satsing på talentutvikling på kunst- og kulturfeltet, med regional forankring, nasjonalt nedslagsfelt og prestasjoner på internasjonalt nivå, gjennom å rekruttere via formelle og uformelle miljøer. Gjennom regionalt forankrede talentutviklingsmiljøer skal Akershus tiltrekke seg talenter fra hele Norge. Eksisterende talentutviklingsmiljøer i Akershus skal stimuleres til å danne prestasjonsklynger hvor miljøene kan dele erfaringer, utvikle metodiske verktøy og tverrfaglige prosjekter. Akershus har flere aktører på kunst- og kulturfeltet med et særskilt fokus på talentutvikling. Med den geografiske nærheten til Oslo er veien dessuten kort til sterke fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner innen visuell kunst, scenekunst, musikk, litteratur og film, men også andre fagmiljøer hvor fokuset på talentutvikling står sterkt, for eksempel Olympiatoppen. Dette gir et unikt grunnlag for å rekruttere unge mennesker inn i kunst- og kulturlivet som utøvere, samtidig som man har fagmiljøer som sikrer gode utviklingsmuligheter. Sterke kunstfaglige miljøer er en forutsetning for å skape gode utviklingsmuligheter for talentene. Samtidig er det viktig å anerkjenne at talentutvikling som modell og metode dreier seg om mer enn å skolere tekniske ferdigheter. Talentutvikling handler om å se det hele mennesket, om å ta like store hensyn til personlige egenskaper og forutsetninger som til kunstneriske ferdigheter. Her har kunst- og kulturfeltet mye å lære av idretten, som ofte jobber etter en modell hvor det fysiske, tekniske og taktiske ses i sammenheng. For at dette skal gi mening innenfor kunst- og kulturfeltet må det oversettes, men sammenligningen er likevel fruktbar. Å utvikle talenter innenfor kunst- og kulturfeltet innebærer å støtte opp om det håndverksmessige, gi talentene verktøy for å utvikle sitt uttrykk, men også om å utvikle egenart, stemme og kunstnerisk drivkraft. Sist, men ikke minst, handler det om å utvikle struktur, disiplin og utholdenhet, og evnen til å takle både med- og motgang. Talentene utvikles best i samspill med andre, og innenfor miljøer hvor disse rammebetingelsene er til stede. Dette taler for å legge til rette for prestasjonsklynger som kan innhente og utveksle kompetanse på en internasjonal arena og innenfor andre fagfelt nasjonalt. Gode talentutviklingsmiljøer må også ha fokus på metoder og verktøy som går utover det rent kunstfaglige. Det må skapes en kultur hvor miljøene deler erfaringer, metoder og verktøy, og hvor veilederne og mentorene tilføres kunnskap som gjør dem egnet til å utøve rollen som talentutviklere. Akershus fylkeskommune skal utnytte erfaringene og 14 Akershus fylkeskommune 109

108 Kulturplan for Akershus kompetansen regionale aktører har på dette feltet, og bidra til en satsing på talentutvikling med regional forankring, nasjonalt nedslagsfelt og internasjonal standard. Talentutvikling har tradisjonelt sett ikke hatt noen bevisst og uttalt strategi på det norske kunst- og kulturfeltet, men de siste årene har mulighetsrommet knyttet til dette endret seg. Den kanskje viktigste årsaken til dette er etableringen av Talent Norge AS, en nasjonal aktør som skal gi støtte til unike prosjekter og miljøer som har til hensikt å tilføre unge kunstneriske talenter spesialisert kompetanse innen ulike kunstformer og uttrykk, og tar sikte på å utvikle, støtte og muliggjøre unge kunstneriske talenters utfoldelsesmuligheter 5. Ved inngangen til planperioden har Talent Norge AS gitt støtte til to aktører i Akershus, nærmere bestemt Mediefabrikken og Henie Onstad Kunstsenter. Disse prosjektene vil bli viktige pådrivere for å utvikle samarbeid mellom talentutviklingsmiljøene i fylket. Tanken Aktivitetssenter i Sandvika i Bærum kommune har etablert et miljø bestående av artister og band som holder et høyt nasjonalt nivå, og hvor flere har platekontrakter med internasjonale selskaper. I tillegg har Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum kulturhus etablert et eget talentutviklingsprogram kalt Ut i scenekunsten. Det er naturlig å se på muligheten for samarbeid mellom disse fire regionale aktørene. For å sikre at det skapes gode resultater over tid må det også jobbes målrettet med å skape kontaktflater mellom disse aktørene og rekrutteringsarenaer som skoler, kulturskoler, UKM og frivillige aktører. Breddesatsing er avgjørende for å ha en talentpool å rekruttere fra. Samtidig er det viktig med en forankring inn mot bransjen for å kunne lose talentene over i et profesjonelt virke. Talentutviklingens hovedfokus er likevel å støtte og realisere talentenes kunstneriske potensial. 2.4 Kulturnæringer Akershus fylkeskommune skal bidra med brobyggerkompetanse mellom kulturnæringer og øvrig næringsliv, i tillegg til andre deler av virkemiddelapparatet. Kunst- og kulturfeltet skal bidra til å oppfylle mål i Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Dette innebærer en satsing på kulturelt entreprenørskap og etablering av klynger. Akershus fylkeskommune skal arbeide med å styrke bransjetilknytningen for talenter. Kulturnæringene utgjør en bransje i vekst, både i norsk og internasjonal kontekst. Samtidig vet vi at kulturnæringene skiller seg fra annet næringsliv på flere måter. Mange kunst- og kulturaktører oppfatter og definerer ikke seg selv som entreprenører, bedrifter eller næringsaktører. Og selv de som faktisk gjør det vil ofte ha andre motivasjonsfaktorer enn lønnsomhet som drivkraft. Dette er uttrykk for en holdningsutfordring. Samtidig preges kulturnæringene av store finansieringsutfordringer, ved at kunst- og kulturfeltet langt på vei er prosjektfinansiert, at potensialet for lønnsomhet kan variere kraftig, og at det derfor ofte er vanskelig å få finansiert forretningsideer. Kulturnæringssatsingen på nasjonalt nivå har følgende mål, og virkemidlene ligger i Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd: Akershus fylkeskommune 110

109 Kulturplan for Akershus Økt profesjonalisering, innovasjon og kommersialisering Koordinert virkemiddelinnsats overfor næringen Mange kunst- og kulturaktører bor og arbeider i Osloregionen, og Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til at flere aktører innen kulturnæringene skal kunne leve av virksomheten sin. Kunst- og kulturfeltet skal derfor bidra til å oppfylle mål i Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Dette innebærer en økt satsing på kulturelt entreprenørskap, i tillegg til å bidra til etablering og utvikling av kulturnæringsklynger. Målet er å redusere utfordringene skissert innledningsvis, og bidra til profesjonalisering gjennom økt kompetanse og atferdsendringer knyttet til forretningsmessige forhold som valg av strategi, organisering av arbeidsoppgaver og samarbeid mellom bedrifter og andre aktører. Her kan mentorordninger være et sentralt verktøy. Flere steder i landet er det blant annet gjort positive erfaringer med mentorordninger hvor pensjonerte bedriftsledere engasjerer seg i utviklingen av kulturnæringene. Dette er et eksempel på hvordan dagens eldre kan spille en viktig rolle som ressurspersoner på kunst- og kulturfeltet. Akershus fylkeskommune vil imidlertid også måtte bidra til økt brobyggerkompetanse, slik at dørene til det ordinære virkemiddelapparatet for næringsutvikling i større grad åpnes for kulturnæringene. Her må kultur- og næringssektoren i fylkeskommunen ta et felles ansvar. Den videre utviklingen av etablerertjenesten og hvordan den kan tilrettelegges bedre for kulturentreprenører er et mulig sted å starte. En satsing på kulturnæringsklynger er et sentralt verktøy i by- og tettstedsutviklingen med tanke på å utvikle gode steder med et mangfoldig næringsliv. Her vil det imidlertid også bli viktig med en sterk kobling mot utdanningsinstitusjonene i fylket, og da særlig Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som har en uttalt satsing på innovasjon. I tillegg skal Akershus fylkeskommunes satse på kulturnæringer gjennom talentutvikling. Selv om talentutvikling i første rekke handler om å realisere talentenes kunstneriske potensial, må det også jobbes for å knytte talentene til bransjen gjennom økt kommersiell og administrativ kompetanse. 16 Akershus fylkeskommune 111

110 Kulturplan for Akershus Strategier og verktøy for implementering I dette kapittelet presenteres strategier og verktøy for hvordan hovedsatsingsområdene skal implementeres i kunst- og kulturfeltet. Strategiene bygger på fylkeskommunens forståelse av utfordringer og muligheter på kunst- og kulturfeltet i Akershus, sett i lys av fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler på regionalt nivå. 3.1 Publikumsutvikling Styrket kompetanse og konkrete tiltak innen publikumsutvikling skal være de viktigste verktøyene for å bidra til å skape økt deltakelse og stimulere til et demokratisk og inkluderende kulturliv. Publikumsutvikling har vokst fram som fagfelt i et forsøk på å bryte de etablerte mønstrene for kunst- og kulturdeltakelse. Kunst- og kulturfeltet har behov for kompetanse om det nye publikummet og for å utvikle modeller for økt deltakelse, og publikumsutvikling er en sammensatt metode for målrettet og langsiktig arbeid innenfor disse dimensjonene. Relasjon, relevans og resonans er sentrale begreper, og det handler om å forstå og engasjere eksisterende og potensielt publikum. Publikumsutvikling kan være økonomisk, kunstnerisk og politisk motivert, og betinger ofte organisasjonsutvikling. Gjennom å styrke kompetansen innen publikumsutvikling har Akershus fylkeskommune som mål å være en kompetansepartner for kommunene og de regionale kunst- og kulturaktørene i dette arbeidet. Det må stilles krav til at de regionalt finansierte aktørene jobber strategisk med publikumsutvikling, på samme måte som Akershus fylkeskommune må legge dette til grunn for sitt eget arbeid med publikum, for eksempel gjennom Den kulturelle skolesekken. En systematisk innsats på dette feltet vil være avgjørende for å lykkes med å utvikle et demokratisk og inkluderende kulturliv i Akershus. 3.2 Frivillige og amatører Frivillige aktører skal være strategiske samarbeids- og kompetansepartnere i utviklingen av kunst- og kulturlivet i Akershus. Det finnes ingen entydig definisjon av frivillighet, og begrepet omfatter både frivillig sektor og individuelt frivillig arbeid, frivillige organisasjoner og organisasjoner og nettverk som rekrutterer og formidler frivillige. Aktørene har det til felles at de ikke fordeler overskudd til eierne som utbytte eller fortjeneste, og sektoren kalles derfor også for non-profit sector. Tradisjonelt sett har da også frivillighet vært brukt til å beskrive ubetalt arbeid organisert i frivillige lag og foreninger, men det frivillige feltet er dynamisk. Det siste tiåret har vi kunnet se en tydelig økning i såkalt «punkt-frivillighet» eller «event-frivillighet», hvor den frivillige innsatsen finner sted i avgrensede aksjoner eller i form av bidrag ved enkeltarrangementer. Til tross for endringer i feltet ser den frivillige innsatsen i befolkningen ut til å være stabil, kanskje også svakt økende 6. I 2014 hadde frivillige kunst- og kulturaktiviteter en samlet oppslutning fra 21 prosent av alle frivillige. I tillegg til individer og frivillige organisasjoner, er det mange museer og andre kulturelle aktiviteter som er organisert som allmennyttige stiftelser, og også disse hører hjemme i frivillig sektor. 6 Folkestad, Christensen, Strømsnes og Selle (2015): Frivillig innsats i Noreg Oslo: Institutt for samfunnsforskning 17 Akershus fylkeskommune 112

111 Kulturplan for Akershus I tillegg til at frivillighet er et begrep som rommer mye, bidrar også begrepet amatør til forvirring knyttet til frivillighet på kunst- og kulturfeltet. Selv om ingen av definisjonene er uttømmende har Akershus fylkeskommune følgende tilnærming til begrepene: En frivillig er en person som gjennom ubetalt innsats bidrar til å realisere aktiviteter og mål de tror på. En amatør er person som utøver en aktivitet på fritiden heller enn som yrke, uten å inneha de formelle, faglige kunnskapene. En profesjonell er en person som kjennetegnes ved eller lever opp til den faglige standarden som gjelder en bestemt kunstnerisk profesjon. Det er et vesentlig poeng her at en person kan leve opp til høye faglige standarder innen en profesjon, og likevel velge å bruke tid og kompetanse på ulønnet arbeid, altså som frivillig. Videre at en amatør kan være utøver på et høyt kvalitativt nivå uten å inneha de formelle kunnskapene. Denne figuren viser kompleksiteten knyttet til disse begrepene: Amatørkunnskap Realkompetanse Formell kompetanse Lønnsarbeid Ubetalt arbeid Ytterpunktene i denne figuren er den betalte amatøren (1) og de ubetalte fagfolkene (6). Kompetanse synes å være et nøkkelord for det vi kan kalle «den nye frivilligheten», med endringer i deltakelse, organisering og rammevilkår. Det snakkes om en profesjonalisering av frivilligheten, hvor amatørenes måter å håndtere oppgaver på erstattes av praksiser som lønnede profesjonsutøvere står for. Det stilles stadig større krav til faglig kompetanse knyttet til frivillig virksomhet, enten det er i form av trenere og instruktører, eller med tanke på administrativ eller forretningsmessig kompetanse. Dette øker behovet for lønnsarbeid innen frivilligheten, noe som igjen øker det økonomiske presset på deltakerne. Samtidig er det viktig at det skapes aksept for at det i deler av frivilligheten er viktig med lønnede medarbeidere som legger til rette for at frivillig arbeid skal kunne gjennomføres best mulig og mest mulig effektivt. Nettopp dette er en forutsetning for at mange engasjerer seg i frivillig arbeid. Dagens frivillige er langt mer bevisste på hvilke oppgaver de vil påta seg og på hvilke premisser. Mange lag og foreninger opplever at det har blitt vanskeligere å mobilisere medlemmer til langsiktige engasjementer og mer pliktpreget innsats. Samtidig har medlemsoppslutning i lokale lag og foreninger blitt supplert med en individualisert frivillig innsats som er fristilt fra medlemskap. Både offentlige instanser og markedsbaserte aktører, som for eksempel musikkfestivalene, gjør videre bruk av frivillig arbeidskraft. Frivillighet er ikke lenger en eksklusiv ressurs for frivillige organisasjoner. Frivilligheten i Akershus er preget av et mangfold av organisasjoner og aktører som representerer et bredt spekter av interesser, fagfelt, funksjoner og grupper, både lokalt og regionalt. Fylket har også et svært aktivt amatørkulturliv. Akershus fylkeskommunes engasjement overfor det frivillige feltet har i all hovedsak vært knyttet til de regionale paraplyorganisasjonene og andre aktører med et regionalt nedslagsfelt. I tillegg finnes det 18 Akershus fylkeskommune 113

112 Kulturplan for Akershus flere regionalt finansierte kulturarrangementer og tiltak som ikke hadde funnet sted uten en betydelig frivillig innsats, for eksempel festivalene og OscarsborgOperaen. Regionale studieforbund spiller videre en sentral rolle i grunnleggende kulturopplæring og praksis i organisasjonsarbeid. Ved inngangen til planperioden arbeides det med et utfordringsnotat om frivillighet i Akershus, som i neste omgang skal danne utgangspunkt for en ny frivillighetspolitikk. Akershus fylkeskommune vil styrke de frivillige aktørene og fortsette å gi frivillige aktører stor innflytelse, men kulturplanen kan ikke forskuttere hvordan denne politikken vil se ut. At flere og flere deltar i kunst- og kulturfeltet som kompetanser i bevegelse er en utfordring for politikkutformingen både fra et frivillighetsperspektiv og et kulturfaglig perspektiv. Politikken er sektordelt og både kunstfeltet og frivilligheten har utviklet sine argumentasjoner og logikker basert på institusjonaliserte behov over lang tid. De ulike aktørene er også politiske maktfaktorer innenfor et demokratisk system hvor alle er gitt mulighet for å uttrykke seg gjennom etablerte kanaler. I tillegg til den mer generelle profesjonaliseringen av frivillige organisasjoner har også forventningene til den uttrykksmessige kvaliteten økt, og de tradisjonelle skillene mellom profesjonelle og amatører har blitt vanskeligere å skjelne. For å utløse potensialet på kunst- og kulturfeltet må det i større grad stimuleres til nettverk og samarbeid på tvers av tradisjonelle sektorskiller og roller som profesjonell, amatør og frivillig. En kulturpolitikk for framtiden vil bare kunne lykkes hvis det offentlige bidrar til å skape gode rammer for kulturell utfoldelse og tar den endrede frivilligheten som utgangspunkt for ny politikk på området. Samtidig er det viktig å anerkjenne de frivillige organisasjonenes arbeid og nedslagsfelt. Organisasjonene er tuftet på frivillig medlemskap og demokratisk organisering, og i tillegg til å bidra til en betydelig aktivitet på kunst- og kulturfeltet er de også viktige faktorer med tanke på tilhørighet, deltakelse, læring, integrering og demokratiutvikling. For å bidra til økt innsikt i mekanismene knyttet til frivilligheten skal Akershus fylkeskommune bidra til økt kunnskapsproduksjon og kunnskapsdeling, både med tanke på frivillige organisasjoner og frivillighet som ikke er knyttet til medlemskap. Akkurat som det pågår posisjonskamper i kunstfeltet, kan det oppstå konkurranse mellom frivillige lag og foreninger, eller mellom nye og gamle måter å organisere frivillig virksomhet på. Det bør ikke være en oppgave for det offentlige å verne om eller foretrekke en form for frivillig organisering framfor en annen, og myndighetene bør forholde seg nøytralt til de interessemotsetningene som oppstår mellom ulike deler av sivilsamfunnet. 3.3 Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken er en nasjonal ordning som bidrar til at alle skoleelever får oppleve profesjonell kunst og kultur i skoletiden. Gjennom ordningen skal elevene lettere få tilgang til, gjøres seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag. I henhold til St.meld. nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida skal ordningen bidra til å realisere mål i læreplanverket, sikre mangfold, profesjonalitet og kvalitet. Ordningen er finansiert gjennom statlige, fylkeskommunale og kommunale midler. Den kulturelle skolesekken skal ikke erstatte, men være et supplement til den ordinære undervisningen. I følge stortingsmeldingen skal Den kulturelle skolesekken femne om alle 19 Akershus fylkeskommune 114

113 Kulturplan for Akershus elevar i grunnskulen og den videregåande opplæringa, uavhengig av kva skule dei går på og kva økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn dei har. Ordningen er et samarbeid mellom utdannings- og kultursektoren. Fylkeskommunene er gitt et særskilt ansvar, som omfatter både forvaltnings- og driftsoppgaver, i tillegg til å skulle bidra til utvikling av ordningen regional og lokalt. Akershus fylkeskommune har altså en todelt rolle overfor kommunene, gjennom å utvikle et regionalt kunst- og kulturtilbud til elevene, samt å fordele statlige midler videre til kommunene for deres arbeid med de lokale skolesekkene. Til forvaltningsoppgaven ligger også ansvaret for å kvalitetssikre tilbudet. En ny nasjonal enhet for Den kulturelle skolesekken, Kulturtanken, er under utvikling. Mandatet er å kvalitetssikre, evaluere og iverksette kompetansehevingstiltak innen alle kunst- og kulturuttrykkene. Akershus fylkeskommunes forventninger er at den nasjonale enheten skal ta ansvar for utviklingen av gode verktøy og fellesløsninger for ordningen, i tillegg til å føre forhandlinger med utøver- og rettighetsorganisasjoner på vegne av ordningen nasjonalt. Samtidig er det viktig å legge vekt på at Den kulturelle skolesekken først og fremt er en regional ordning Den kulturelle skolesekken i grunnskolen Flertallet av kommunene i Akershus inngår i en regional abonnementsordning, som er avtalefestet fram til Her står fylkeskommunen for produksjon, programmering og distribusjon. Tilbudet skal sikre at elevene får et godt og variert tilbud gjennom hele sitt skoleforløp, og deltakelse i abonnementsordningen er gratis for kommunene. De fleste kulturopplevelsene skjer i skolens egne lokaler. En tredjedel av de statlige midlene fylkeskommunen forvalter disponeres av kommunene til utvikling av de lokale skolesekktilbudene, mens resten går til utvikling av det regionale tilbudet. Kommunene som ikke inngår i den regionale abonnementsordningen har status som såkalte direktekommuner. Dette innebærer at de mottar hele sin andel av de statlige midlene ut fra elevtall i kommunen. Kommunene skal ha en politisk vedtatt plan for organisering og gjennomføring av det lokale skolesekktilbudet. Akershus fylkeskommune skal være en kompetansepartner for kommunene i arbeidet med de lokale skolesekkene. Omfanget av fylkeskommunens ansvar for tilrettelegging og produksjon i Den kulturelle skolesekken vil kunne endres dersom flere ønsker å være direktekommuner Den kulturelle skolesekken i videregående opplæring Alle videregående skoler i Akershus har et tilbud i Den kulturelle skolesekken. Skolene velger selv hvilke tilbud de vil benytte seg av innenfor gitte rammer. Hvert år inviteres skolene til et kulturtorg hvor det kommende skoleårets program presenteres. Her deltar både elever og lærere, og disse får i etterkant ansvar for å velge ut sin skoles program Rammer og utvikling FNs barnekonvensjon 7 ivaretar barns rettigheter til fullt ut å oppleve, delta, og ytre seg i kunst- og kulturlivet. Fylkeskommunens kunst- og kulturtilbud til barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken reflekterer denne retten. Utvelgelsen av det fylkeskommunale tilbudet er organisert gjennom fagråd for hvert av de seks kunst- og kulturuttrykkene: Film, 7 FNs barnekonvensjon: 20 Akershus fylkeskommune 115

114 Kulturplan for Akershus kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. Fagrådene består av kunstfaglig og pedagogisk kompetanse samt elever, og skal sikre likebehandling og kvalitet. Den kulturelle skolesekken har likevel potensial for videreutvikling av elevmedvirkning spesielt, og brukermedvirkning generelt, for å sikre ordningen fremtidig legitimitet og relevans. I dette ligger det også et behov for å styrke koblingen mellom skolesekktilbudet og implementeringen av dette i undervisningen. For noen barn og unge er Den kulturelle skolesekken det eneste møtet med kunst og kultur. Det gir ordningen en unik posisjon og mulighet for å utvikle barn og unges kunstog kulturkompetanse. Forskning viser at selvtillit hos barn og unge øker i møte med kunst og kultur, at trivselen øker og at ferdighetene i basisfagene blir bedre. Den kulturelle skolesekken bidrar til at barn og unge utvikler en kritisk evne i møtet med kunst- og kulturtilbud. Det gir dem verktøy til å drive nytenkning, kritisk refleksjon og analyse. For å oppfylle målet om å nå alle elever, har Akershus fylkeskommune også utviklet et program som er tilrettelagt for elever med spesielle behov og elever ved spesialskoler. Fylkeskommunen skal videreutvikle dette med fokus på høy kvalitet både i det kunstneriske innholdet og formidlingen. Akershus fylkeskommune vil legge til rette for at Den kulturelle skolesekken nyttiggjør seg av kunnskap og forskning om kvalitet og gode kunstneriske praksiser for barn og unge Samarbeid mellom kultur- og utdanningssektoren Ludvigsenutvalget 8 konkluderte i 2015 med at det bør satses på kompetanse i å utforske og skape i fremtidens skole. Dette er et svar på utfordringene som følger av et samfunn preget av kompleksitet og raske endringer, både lokalt og globalt: Utfordringer knyttet til urbanisering, teknologi, kommunikasjon, demografi, mangfold, forbruksendringer og miljø. Den kulturelle skolesekken må ta inn over seg til disse samfunnsendringene, og det er avgjørende å styrke samarbeidsstrukturene mellom kultur- og utdanningssektoren for å videreutvikle ordningen og forankre den bedre i skolen. Akershus fylkeskommune skal samarbeide med utdanningssektoren lokalt om utforming av adekvate lokaler for visning av tilbudet i Den kulturelle skolesekken. Dette skal settes på dagsorden i relevante samarbeidsfora og nettverk. 3.4 Nettverk og samarbeid Kunst- og kulturfeltet står overfor en rekke komplekse utfordringer i tiden framover, og noen av disse vil kreve involvering langt ut over kunst- og kulturfeltet selv. Som regional utviklingsaktør er det naturlig at fylkeskommunen tar en særlig aktiv rolle i det å legge til rette or nettverk og samarbeid regionalt. Nettverkene bør ha tematisk fokus og invitere til deltakelse på tvers av tradisjonelle skiller mellom fagfelt, funksjoner og sektorer. For å lykkes med reelle samarbeid er det videre avgjørende at partene finner samarbeidet hensiktsmessig, at det jobbes med en tydelig rolle- og ansvarsfordeling og at samarbeidet gjøres forpliktende. 8 NOU 2015:8 Fremtidens skole: 21 Akershus fylkeskommune 116

115 Kulturplan for Akershus Ved inngangen til planperioden er det lite systematisk samhandling mellom kommunene og fylkeskommunen på kunst- og kulturfeltet. Den eksisterende samhandlingen finner sted i kraft av fagspesifikke og operative nettverk, for eksempel i Den kulturelle skolesekken. I tillegg har biblioteksektoren samarbeid som sikrer felles tjenester for alle innbyggerne. Med tanke på mer generell kulturutvikling og planlegging er det imidlertid relativt liten kontakt. Det er en uttalt strategi for fylkeskommunen å styrke dette arbeidet, og det er også en villet utvikling fra kommunenes side. Akershus fylkeskommune skal derfor legge til rette for mer systematisk og strategisk samhandling med kommunene og statlige myndigheter på kunst- og kulturfeltet. I forlengelse av dette er det også relevant å styrke den strategiske samhandlingen mellom offentlige myndigheter, frivillige aktører og andre regionale kunst- og kulturaktører. Det er også potensiale for bedre samhandling innenfor rammene av fylkeskommunens egen oppgaveløsing. Kunst og kultur er viktige elementer i en helhetlig regional utvikling, og spesielt i by- og tettstedsutviklingen. I dette perspektivet vil det være avgjørende å styrke samarbeidet mellom kultursektoren og sektorer som utdanning, plan, næring og samferdsel. Akershus fylkeskommune skal bidra til positiv by- og tettstedsutvikling med kultur som virkemiddel, gjennom forskning, kompetanseinnhenting, kunnskapsdeling og satsing på konkrete tiltak. 3.5 Forskning, utvikling og innovasjon Etterspørselen etter kunnskap om kulturpolitikkens virkemåter øker i takt med endrede betingelser for kulturlivet og et samfunn som gjennomgår komplekse endringsprosesser. Samtidig foregår det relativt lite forsknings- og utviklingsarbeid på kunst- og kulturfeltet. Dette skyldes til en viss grad at sektoren har slått seg kollektivt til ro med at effekten av kunst og kultur er vanskelig å måle. Ideen om at kunsten skal være fri og uavhengig av politikk, markedskrefter og samfunnet for øvrig bidrar kanskje også til en viss motstand. Akershus fylkeskommune skal derfor styrke sitt arbeid med forskning og utvikling innenfor satsingsområdene, med mål om å videreutvikle regionen som ledende og levende. Det er viktig å innhente mer kunnskap om hvordan fylkeskommunens virkemidler på kunst- og kulturfeltet fungerer, og gjennom dette utvikle en stadig mer kunnskapsbasert kulturpolitikk. Forsknings- og utviklingsarbeidet må knyttes til grunnlaget for fylkeskommunens egen politikkutforming og forvaltning, og til den faktiske kunst- og kulturvirksomheten i fylket. En styrket satsing på forskning og utvikling må også omfatte og stimulere til økt innovasjon. Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 legger vekt på bærekraft, økt verdiskapning og økt internasjonal konkurransekraft i regionen. Her blir det viktig at også kunst- og kulturfeltet bidrar til å oppfylle planens mål om å utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor. 22 Akershus fylkeskommune 117

116 Kulturplan for Akershus Arenaer for produksjon og formidling Akershus fylkeskommune skal bidra til utviklingen av gode arenaer som er tilrettelagt for kunst- og kulturproduksjon og formidling. Dette gjelder både med tanke på fylkeskommunale bygg og i dialog med kommunene, kulturhusene, museumsfeltet og andre relevante aktører. Det er særlig viktig å sørge for gode kunst- og kulturarenaer på de videregående skolene, samt å åpne for merbruk. Med merbruk menes her dialog og samarbeid om en bedre utnyttelse av eksisterende lokaler. Dette skal fylkeskommunen også legge vekt på i den videre utviklingen av biblioteksektoren og museumsfeltet i Akershus. Det finnes et mangfold av kulturarenaer rundt om i hele Akershus, alt fra skolenes musikkrom og gymsaler, til forsamlingshus, bibliotek, museumsbygg, moderne kulturhus og profesjonelle kunstinstitusjoner. Variasjonene i standard og bruk er stor, og det finnes ingen fullgod oversikt. Det er bygget kvadratmeter kulturhus i Akershus siden år 2000, til en samlet pris på rundt 1,5 milliarder kroner. Kulturhusene er lokalt begrunnet og kommunalt drevet, og kan vise til svært høy aktivitet. Med ca solgte billetter årlig utgjør kulturhusene en svært viktig del av det totale kulturtilbudet i Akershus. I tillegg holdes det årlig ca øvelser av ulike slag, i all hovedsak i regi av frivillige aktører. Selv om ikke fylkeskommunen har direkte ansvar overfor kulturhusene er de en sentral dialogpartner i den videre utviklingen av kunst- og kulturfeltet i Akershus. Det er stort press på utbyggingen av videregående skoler. I Skolestruktur frem mot 2030 gjøres det rede for utbyggingen av ca nye elevplasser og en framtidig skolestruktur ved alle de videregående skolene i Akershus. I dette har også skolen som samfunnsutvikler og kulturarena en sentral plass. I samarbeid mellom utdannings- og kultursektoren bør det utredes hvilke muligheter som finnes for merbruk av de videregående skolene. I forvaltningen av statlige spillemidler til kulturbygg skal Akershus fylkeskommune i større grad prioritere tilskudd til oppgradering av eksisterende kulturarenaer, for eksempel kulturhus og flerbrukslokaler, samt ulike spesiallokaler for kunst og kultur. Konkrete tiltak som bør vektlegges er bedre lyd, lys, blending og akustikk til øving, produksjon og fremføring, samt bedre visnings- og produksjonsarealer for visuell kunst. Lokaler for øving og produksjon skal likestilles med saler for visning og formidling. Hvorvidt midlene benyttes til nybygg, kjøp, ombygging eller modernisering av kulturbygg skal vurderes ut fra en behovskartlegging lokalt. Akershus musikkråd har bidratt til kartlegging av kulturarenaer og akustikkmålinger gjennom mange år, og var en sentral aktør da ny norsk standard for akustikk i musikklokaler ble lansert i NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse er en foregangsstandard for kulturlivet og har vakt mye positiv oppmerksomhet. Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse skal legges til grunn for utbedring av lokaler, og bør være retningsgivende i byggingen av nye videregående skoler. I en presset ressurssituasjon er det av avgjørende betydning at det trekkes veksel på eksisterende kunnskap og vedtatte standarder for hvordan kulturarenaer bør bygges og oppgraderes. 23 Akershus fylkeskommune 118

117 Kulturplan for Akershus Internasjonalt kulturarbeid Akershus fylkeskommune skal i økt grad benytte seg av muligheter internasjonalt gjennom kunnskapsinnhenting, nettverk og finansiering. Fylkeskommunen skal støtte opp om regionale kunst- og kulturaktører som ønsker å delta i internasjonale prosjekter. Nedslagsfeltet kan være både Norden, Europa og verden for øvrig, og for noen aktører kan samarbeid med ikke-vestlige land være særlig faglig interessant. I utviklingen av en kunnskapsbasert kulturpolitikk skal Akershus fylkeskommune drive kunnskapsutveksling med internasjonale miljøer. Dette omfatter økt kunnskap om hvordan regioner vi kan sammenligne oss med har tilrettelagt for vekst og samfunnsutvikling innenfor fylkeskommunens ansvarsområder. Akershus fylkeskommune skal også delta i nettverk og særlig knytte til seg ressurser innen publikumsutvikling, talentutvikling og barn og unge. Akershus fylkeskommune skal prioritere å styrke sin kompetanse på nordisk og europeisk kulturpolitikk, med særlig fokus på mulighetene som ligger innenfor Nordisk kulturfond og EUs kulturprogram Kreativt Europa. Akershus fylkeskommune skal bidra til å spre kunnskap gjennom nye og eksisterende nettverk, og være en døråpner for kommuner, utøvere og andre kunst- og kulturaktører som ønsker utvikling og merverdi gjennom nordisk og europeisk samarbeid. Akershus fylkeskommunes internasjonale arbeid skal bidra til å realisere fylkeskommunens målsettinger og oppgaveløsing. I tråd med satsing på nettverk og samarbeid skal Akershus fylkeskommune arbeide for å dele kunnskap og informasjon. Deltagelse i EU-finansierte prosjekter skal også ha fokus på muligheter knyttet til næringsutvikling og entreprenørskap innen kultur. 3.8 Digitalisering Akershus fylkeskommune skal bidra til å utvikle en digital infrastruktur for tjenesteyting på kunst- og kulturfeltet. Fylkeskommunen har som målsetting at det digitale skal være en hovedplattform for dialog med brukerne. Dette gjelder både informasjonstilgang, søknadsog rapporteringsprosesser og andre tjenester fylkeskommunen utfører i feltet. Det digitale potensialet på kunst- og kulturfeltet skal realiseres som verktøy for det meråpne kulturlivet. Det må etableres en dialog med de regionale kunst- og kulturaktørene om bruk av digitale virkemidler i produksjon og formidling. Målet må være å utvikle digitale verktøy som lar det fysiske og digitale rommet spille sammen, og at digitale verktøy brukes på en måte som øker forståelsen for kulturelle uttrykksformer og kritiske refleksjon. Fylkeskommunen skal være en fasilitator for denne dialogen og så langt som mulig legge til rette for å prøve ut digitale verktøy. 24 Akershus fylkeskommune 119

118 Kulturplan for Akershus Kunst- og kulturfylket Akershus I dette kapittelet beskrives de ulike sektorene og kunst- og kulturuttrykkene som Akershus fylkeskommune har en rolle overfor. Her kommer de mer sektorspesifikke utfordringene til uttrykk, samt hvilke strategier Akershus fylkeskommune har for å imøtekomme dem. 4.1 Biblioteksektoren Akershus fylkeskommune skal gi retning til bibliotekutviklingen og stimulere til samarbeid og nettverk mellom bibliotekene og andre relevante aktører innenfor kulturområdet. Fylkesbiblioteket skal samordne og utvikle bibliotektjenester på tvers av kommunegrensene for å sikre best mulig ressursutnyttelse. Biblioteksektoren i Akershus skal jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Fylkesbiblioteket skal spesifikt jobbe med utvikling, formidling og tilrettelegging av digitalt innhold i bibliotekene. Bibliotekbussen i Akershus skal være en nyskapende formidlingsarena med særskilt fokus på barn og ungdom Fylkesbiblioteket i Akershus Fylkesbiblioteket i Akershus er en regional utviklingsaktør for folkebibliotek og skolebibliotek i videregående skole. Lov om folkebibliotek 9 fastslår at alle fylkeskommuner er pålagt å ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. Fylkeskommunen kan opprette avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner. Gjennom fylkesbibliotekets virksomhet, nærmere bestemt gjennom bibliotekutvikling og biblioteksamarbeid, skal innbyggerne i Akershus sikres relevante og attraktive bibliotektjenester på tvers av kommunegrensene. Fylkesbiblioteket skal bidra med utviklingsprosjekter, kompetanseheving og samordning av tjenester i samarbeid med disse gruppene. Tjenestetilbudet skal utvikles i tråd med publikums forventninger og behov. I arbeidet med å gjøre digitalt innhold tilgjengelig for bibliotekene har fylkesbiblioteket et særskilt ansvar som det regionale og samordnende leddet. Fylkesbiblioteket bør sammen med folkebibliotekene utvikle en strategi for hvordan barn og unge i Akershus skal bli bedre lesere. Fylkesbiblioteket skal legge til rette for økt kompetanse på alle relevante fagområder, gjennom kurs, koordinering av fagnettverk og prosjektsamarbeid. Delingskultur skal vektlegges, og tiltakene skal være relevante, aktuelle og tilpasses bibliotekenes økonomiske forutsetninger for deltakelse. I tillegg skal fylkesbiblioteket samarbeide med andre fylker for å styrke tilbudet og oppnå bedre ressursutnyttelse. 9 Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) ( 6): 25 Akershus fylkeskommune 120

119 Kulturplan for Akershus Fylkesbiblioteket skal spille en sentral rolle i den videre utviklingen av bibliotekene som lokale litteraturhus, med samordning, kompetanseheving og utvikling av nye tjenester, og ved å stimulere til samarbeid med ulike aktører innen kulturområdet. Litteraturfestivalen er et av virkemidlene for å gjøre bibliotekene til attraktive lokale litteraturhus. Her ligger det et potensial i å utnytte fylkeskommunens øvrige ressurser innenfor kunst- og kulturproduksjon bedre Bibliotekbussen i Akershus I Nasjonalbibliotekets notat 10 til Kulturdepartementet om utviklingen av folkebiblioteksektoren fastslås det at bibliotekstrukturen bør sees i sammenheng med det samlede tjenestetilbudet av digital og fysisk tilgjengelighet. Det påpekes videre at fysisk tilgjengelige bibliotek er særlig viktig for barn og unge. Som et av flere tiltak foreslås det å gjenopprette støtten til mobile bibliotektjenester. Akershus fylkeskommune har hatt mobil bibliotekvirksomhet i drift siden Bibliotekbussen er en del av lånesamarbeidet i fylket og et supplement til kommunenes bibliotektilbud. Bibliotekbussen driver litteraturformidling til alle aldersgrupper og fungerer som en møteplass i små lokalsamfunn. Tjenesten er tilgjengelig for grunnskoler der skolebibliotektilbudet er begrenset. Bussens ruteplaner utvikles i samarbeid med kommunene. Fylkesbiblioteket skal utvikle den mobile enheten som en nyskapende formidlingsarena og aktivt søke samarbeid med andre aktører innenfor kunst- og kulturområdet. Bruken av den mobile tjenesten må sees i en større sammenheng, og utlån av medier skal ikke lenger være det eneste kriteriet for om tjenesten er vellykket Folkebibliotekene Folkebibliotekene er kommunale ansvar nedfelt i folkebibliotekloven. Folkebibliotekenes oppdrag 11 er å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Regional plan for by- og tettstedsutvikling i Akershus fastslår at byer og tettsteder i regionen skal utvikles med kvalitet og innhold. Satsing på gode bibliotekrom er viktig i arbeidet med å skape attraktive møteplasser for innbyggerne. Bibliotekene er vesentlige bidragsytere i et folkehelseperspektiv. I Kulturutredningen beskrev Enger-utvalget folkebibliotekene som en del av den kulturelle grunnmuren i Norge. Samtidig ble det konstatert at bibliotekene har blitt systematisk underfinansiert og nedprioritert i perioden fra 2005 gjennom Kulturløft I og II. I Akershus er det store variasjoner i de lokale rammebetingelsene for bibliotektilbudet. Dette er en utfordring både på kort og lang sikt Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) ( 1): 12 NOU 2013:4 Kulturutredningen Akershus fylkeskommune 121

120 Kulturplan for Akershus Folkebibliotekene har med endringene i folkebibliotekloven fra 2014 fått forsterket sitt samfunnsoppdrag. Lovendringen gjenspeiler en utvikling av bibliotekene som har pågått over tid, hvor det tradisjonelle biblioteket har beveget seg fra å være samlingsorientert til å ha større fokus på læring, opplevelse og brukermedvirkning. De største utfordringene for biblioteksektoren framover vil være tilpasning av bibliotekrommet, tilgang til litteratur både fysisk og digitalt, tilgang til andre medier, forventninger om et økt tjenestetilbud og de bibliotekansattes kompetanse og evne til å fylle nye roller. En kommunereform med færre, men større kommuner, vil påvirke bibliotekstrukturen i fylket. Fylkeskommunen vil følge med på denne utviklingen og underbygge betydningen av at tilbudet til innbyggerne sikres gjennom attraktive og likeverdige bibliotektjenester En inkluderende, demokratisk og uavhengig møteplass Bibliotekloven legger vekt på folkebibliotekenes rolle som uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt. Gjennom denne rollen er folkebibliotekene viktige støttespillere for videreutviklingen av demokratiet. Bibliotekene blir brukt av mange, fra alle samfunnslag, og i ulike livsfaser. Forskning viser at møteplassfunksjonen i biblioteket har en annen sosial profil enn bibliotekbruk generelt 13. Her er det potensiale for å utvikle fellesskap på tvers av sosiale, økonomiske og etniske skillelinjer. Folkebibliotekene fungerer som en viktig arena for integrering av minoriteter i det norske samfunnet. I vårt flerkulturelle og komplekse samfunn er det behov for arenaer der folk kan møtes og eksponeres for ulike verdier, kulturer og interesser. Bibliotekene nyter høy tillit hos innvandrerbefolkningen og befolkningen generelt Skolebibliotekene i videregående skole Opplæringsloven 15 fastslår at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek. Skolebibliotekene i videregående skole skal fungere som en integrert del av skolens pedagogiske læringsmiljø og som arenaer for kunnskap, kultur og læring. Basisoppgaver for alle skolebibliotek er å stimulere til økt leselyst gjennom formidling og utlån av litteratur, samt å bidra til å utvikle informasjonskompetanse hos elevene. Opplæringsloven spesifiserer ikke krav til bemanning, åpningstider eller utforming knyttet til kompetansemål i læreplanen. At skolebibliotekene ikke har en sterkere forankring i lovverket er en utfordring. Som resultat har bibliotekene i den videregående skolen svært ulike forutsetninger. Et godt skolebibliotek er en del av skolens pedagogiske planverk og har et tydelig oppdrag i skolen. For å imøtekomme kravet om gode skolebibliotektjenester bør biblioteket være bemannet med kvalifisert personale og ha økonomiske rammer som sikrer elevene tilgang til en god samling i egnede lokaler. Det er en utfordring at de videregående skolene mangler en overordnet utviklingsplan for bibliotektilbudet. Dette må kultursektoren og utdanningssektoren i Akershus fylkeskommune ta stilling til i løpet av planperioden. 13 PLACE: Public Libraries Arenas for Citizenship: An Investigation of the Public Library as a Meeting Place in a Digital and Multicultural Context. 14 PLACE: Public Libraries Arenas for Citizenship: An Investigation of the Public Library as a Meeting Place in a Digital and Multicultural Context. 15 Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova), kapittel 9, Akershus fylkeskommune 122

121 Kulturplan for Akershus Biblioteksamarbeid i Akershus St.meld. nr. 23 ( ) Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid, kjent som bibliotekmeldingen, beskriver et behov for utvikling i biblioteksektoren. Målet er å sikre innbyggerne bedre bibliotektjenester gjennom robuste og omstillingsdyktige bibliotek. Det er ulike behov i de store og de små bibliotekene, og i kommunene generelt. Utvikling i bibliotekene kan oppnås ved å stimulere til samarbeid og samdrift av bibliotektjenester på lokalt og regionalt plan, opparbeidelse av ny kompetanse i bibliotekene og videreutvikling av digitale fellestjenester. Ved å samarbeide på tvers kan man utnytte de samlede personal- og samlingsressursene og samtidig oppnå en større synlighet som kultur- og kunnskapsarena. Det er allerede etablert et godt samarbeidsmiljø i biblioteksektoren i Akershus. Det finnes blant annet en avtale om felles låneregler, en transportordning for frakt av medier mellom bibliotekene, og en felles e-boksamling til innbyggerne i fylket. Det er imidlertid et mål at samarbeidet i større grad blir gjort forpliktende. Dette kan blant annet oppnås ved å utarbeide en regional plan for biblioteksektoren i Akershus Litteraturfestivalen i Akershus Litteraturfestivalen i Akershus arrangeres hver høst og er et samarbeid mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene. Festivalen skal synliggjøre folkebibliotekene som attraktive kultur- og kunnskapsarenaer i fylket. Fylkesbiblioteket er koordinator og produsent for flere av arrangementene under festivalen. Fylkesbibliotekets arbeid med Litteraturfestivalen skal vektlegge kvalitet, synlighet og lokal forankring i kommunene. Det er viktig at festivalen skaper sammenhenger og at den oppleves som relevant for innbyggerne. Litteraturfestivalen skal synliggjøre at Akershus er et levende litteraturfylke, og at man gjennom festivalen kan oppleve et mangfold av litterære uttrykk. Arbeidet fordrer en aktiv dialog mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene om den videre utviklingen av festivalen. En av de største utfordringene for festivalen er å sikre en økonomisk bærekraftig modell. «Stordriftsfordeler» gjør tilbudet attraktivt gjennom kvalitet på innholdet sett opp mot ressursbruken for det enkelte bibliotek. Festivalen har fått tilskudd fra Nasjonalbiblioteket, Norsk Kulturråd og Fritt Ord. Uforutsigbarheten knyttet til eksterne prosjekttilskudd gjør det imidlertid vanskelig å planlegge i et langsiktig perspektiv Litteratur, opplevelser, kunnskap og læring Det moderne folkebiblioteket er en møteplass og en kulturinstitusjon med arrangementer for publikum. Den nasjonale bibliotekstrategien 16 fastslår hva som er statens oppgaver og ansvar for utvikling av folkebibliotekene, men strategien må også forankres regionalt og lokalt. 16 Nasjonal bibliotekstrategi: tegi_ pdf 28 Akershus fylkeskommune 123

122 Kulturplan for Akershus Bibliotekene skal fungere som lokale litteraturhus og tilby innbyggerne tilgang til litteratur, opplevelser, kunnskap og læring. Dette er en krevende omstilling. Bibliotekene må utvikle sin arrangørkompetanse, tilrettelegge bibliotekrommet og samtidig bruke flere midler på arrangementer for en sammensatt brukergruppe. International Federation of Library Associations and Institutions, (IFLA) utarbeidet i 2012 en trendrapport 17 som søker å beskrive hvor bibliotekene passer inn i informasjonssamfunnet. Denne rapporten peker på at ny teknologi både vil utvide, men også begrense, hvem som har tilgang til informasjon i dagens digitale verden. Viktige informasjonskompetanser, som grunnleggende leseferdigheter og evne til å bruke digitale verktøy, blir vesentlig for å ta del i samfunnsutviklingen. Folkebibliotekene og skolebibliotekene spiller en viktig rolle i å utjevne forskjeller gjennom å gi innbyggerne tilgang til aktuelle og relevante digitale ressurser. For å øke IKTkompetansen i befolkningen er folkebibliotekene utpekt som samarbeidspartnere i Nasjonalt program for digital deltakelse 18. Digitale media er en del av materialet som skal stilles til disposisjon ved bibliotekene, og som må formidles på lik linje med de fysiske mediene. Bibliotekenes tradisjonelle veiledningsrolle vil i større grad enn tidligere være knyttet opp til nettnavigering og digital kildekritikk. 4.2 Kulturarv Akershus fylkeskommune og museene i Akershus skal bevare, forvalte, formidle, forske på den materielle og immaterielle kulturarven i fylket, og bruke denne som ressurs i samfunnsutviklingen. Kulturarvaktørene i Akershus skal jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Det skal stimuleres til mer samarbeid mellom museene i Akershus og andre deler av kunst- og kulturfeltet. Museene i Akershus skal i større grad brukes som arenaer for formidling. De mange profesjonelle og frivillige aktørene på kulturarvfeltet i Akershus er viktige aktører i fylkets kulturliv. Historielagene lager utstillinger, arrangerer foredragskvelder og skriver årbøker og tidsskrifter. Husflidslag har kurs og utstillinger. Forfattere og journalister skriver artikler og bøker om historiske emner, og historiske begivenheter inspirerer til oppsetninger av historiske spel. Museene benyttes som møteplasser og rammeverk rundt mange av disse kulturarrangementene, og mange av de lokale museumsavdelingene er svært aktive. Akershus fylkeskommune har også selv en svært sentral rolle på dette feltet, først og fremst som regional kulturminnemyndighet og med ansvar for en fylkeskommunal museumspolitikk. Fylkeskommunens rolle som regional kulturminnemyndighet er regulert av lov og er forankret i egne planverk, nærmere bestemt Regional plan for kulturminner og Akershus fylkeskommune 124

123 Kulturplan for Akershus kulturmiljøer i Akershus og Handlingsplan for kulturminner i Akershus , hvorav sistnevnte angir ni prioriterte temaområder med tiltak. Denne rollen forfølges derfor ikke videre her. I tillegg driver Akershus fylkeskommune produksjon og formidling av kulturarv gjennom Den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunen er også engasjert i prosjekter ved kulturhistorisk viktige steder som Eidsvoll Verk, Oscarsborg og Blaker Skanse. Gjennom arbeidet med Pilegrimsleden og Nordre Øyeren bidrar fylkeskommunen til kulturopplevelser tilknyttet arenaer som kulturminnevernet har ansvar for Museumspolitikken Den fylkeskommunale museumspolitikken er utformet i handlingsrommet mellom nasjonale føringer og museenes autonomi. Fylkeskommunens museumspolitikk skal ivareta museenes selvstendighet, men peker på utviklingsområder og framsetter forventninger, og så er det opp til Museene i Akershus (MiA) selv å gjennomføre politikken. Et viktig punkt i museumspolitikken er behovet for at museene i større grad søker samarbeid med andre deler av kunst- og kulturlivet. Dette gjelder både med tanke på fornying av uttrykks- og formidlingsformer, og utvikling av nye arenaer for formidling. En annen hovedutfordring for museumsvesenet i Akershus er å gjøre seg relevant for nye grupper i befolkningen, gjennom å tematisere de lange historiske linjene i Akershus særlige rolle som et fylke i befolkningsmessig og fysisk endring. I museumspolitikken uttrykkes dette gjennom temaene «Migrasjon og kulturmøter» og «Vekstkraft, urbanisering og omstilling». Videre pekes det på at MiA bør fungere som et kompetansesenter for akershussamfunnet innenfor bygningsvern, bygningsrådgivning og formidling av eldre og nyere tids kulturminner. Museene må samtidig opprettholde sin rolle som formidler av kulturarven gjennom formidlings- og forvaltningsoppgaver. Disse perspektivene fanges godt opp i MiAs egen strategiplan. Telemarksforsknings evaluering av museumsreformen i Akershus fra 2015 peker på at det bør skilles klarere mellom de delene av MiAs virksomhet som har forutsetninger for å drives som moderne, profesjonelle museumsavdelinger og de som har større potensial som lokale møteplasser og kulturarenaer. Museene som generator for kulturliv har mye å vise til, men har samtidig et uutnyttet potensial som arena for kulturaktiviteter. Museene bør i større grad brukes som arenaer for kunstformidling, konserter, historiske spel og annen kulturaktivitet Lokalhistorie i Akershus Biblioteksektoren er en viktig bidragsyter for å ivareta og formidle den lokalhistoriske litteraturen i Akershus. Folkebibliotekene kjøper inn relevant litteratur og mottar lokalhistoriske boksamlinger som donasjoner. I mange tilfeller har bibliotekene dedikerte områder eller egne rom for den lokalhistoriske samlingen. Bibliotekene samarbeider aktivt med lokale historielag og slektshistoriske foreninger, og det arrangeres mange kurs og foredrag i deres regi. Gjennom slikt samarbeid holdes lokalhistorien aktuell og levende blant innbyggerne. 30 Akershus fylkeskommune 125

124 Kulturplan for Akershus Fylkesbiblioteket har en egen lokalhistorisk samling med all relevant litteratur for fylket. Denne samlingen brukes som supplement for folkebibliotekene, og lånes av publikum fra andre deler av landet når disse ønsker informasjon om fylkets historie. Fylkesbiblioteket har tatt et koordineringsansvar for å digitalisere lokalhistorien fra Akershus. I samarbeid med bibliotekene og Nasjonalbiblioteket er store deler av den lokalhistoriske litteraturen nå tilgjengelig gjennom den nasjonale tjenesten Bokhylla.no Den kulturelle skolesekken Kulturarv er et av kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken. Akershus fylkeskommune engasjerer profesjonelle utøvere, som fortellere, historikere og arkeologer, for å skape gode opplevelser for barn og unge basert på kulturarv. Kulturarvtilbudet innebefatter historiske programmer, museumsbesøk og formidling av immateriell kulturarv. Både Eidsvoll 1814 og Museene i Akershus er samarbeidspartnere. Kulturarv er en viktig del av Den kulturelle skolesekken og har en særlig viktig rolle knyttet til at tilbudene er forankret i lokale og regionale kulturminner og elevenes egen kulturhistorie. Dette styrker kulturopplevelsen og bidrar til identitetsdannelsen hos den enkelte elev. Det er en intensjon at kulturarvtilbudet i Den kulturelle skolesekken formidler historisk materiale slik at det engasjerer elevene og oppleves som relevant. 4.3 Film Regionale filmaktører skal bygge opp under produksjonsselskaper som utvikler prosjekter av høy nasjonal og internasjonal standard, og filmskapere med unike, nyskapende stemmer. Filmaktørene i Akershus skal jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Mediefabrikken skal være ledende innenfor talentutvikling, med regional forankring og nasjonale og internasjonale ambisjoner. Akershus fylkeskommune skal være pådriver for et samarbeid med Oslo kommune på filmområdet. Som utviklingsaktører på filmfeltet må Viken Filmsenter AS og Mediefabrikken bidra til å styrke kompetansen om transmedia og ny teknologi, både hos bransje og talenter. Viken Filmsenter AS og Mediefabrikken må ta et særlig ansvar for løfte frem mangfoldet i regionen, særlig gjennom å styrke de flerkulturelle stemmene og kvinneandelen innenfor sentrale fagfunksjoner. Akershus fylkeskommune har to hovedsatsinger på filmområdet, Viken Filmsenter AS og Mediefabrikken. Begge aktørene inngår i den nasjonale filmpolitikken og den regionale filmsatsingen. I Meld. St. 30 ( ) En framtidsrettet filmpolitikk (s. 66) beskrives de regionale filmsentrene slik: 31 Akershus fylkeskommune 126

125 Kulturplan for Akershus De regionale filmsentrene er primært filmkulturelt forankret og har som formål å utvikle en regional filmkultur gjennom å bygge opp talenter, øke filmkompetansen blant barn og unge og bidra til å utvikle og profesjonalisere filmbransjen i regionen. Disse virksomhetene har dermed en klar kulturpolitisk begrunnet rolle og funksjon. Det legges videre vekt på at regionene skal styrkes, og at de regionale filmsentrene skal få et større ansvar for arbeidet med unge filmskapere og talentutvikling. Mediefabrikken blir i meldingen trukket frem som en av to ledende virksomheter til inspirasjon for andre regioner i arbeidet med talentutvikling. Viken Filmsenter AS og Mediefabrikken samarbeider tett, men mens filmsenteret har et helhetlig ansvar for feltet, har Mediefabrikken mer spissede oppgaver og kompetanse knyttet til talentutvikling Viken Filmsenter AS Viken Filmsenter AS ble etablert av fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold i juni 2011 og formelt opprettet i november De fire fylkene eier 25 prosent av selskapet hver. Viken Filmsenter AS er et av syv regionale filmsenter i landet, og er ut fra folketall det største filmsentret i Norge. Viken Filmsenter AS forvalter midler fra Kulturdepartementet til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm, animasjon og spill, samt kompetansehevende tiltak for barn og unge, talent og bransje. Driftskostnadene dekkes av de fire eierfylkene. Viken Filmsenter AS omorganiseres i 2016 fra en desentralisert modell med avdelingskontorer i hvert av de fire eierfylkene til ett samlet kontor. Dette er en hensiktsmessig utvikling for å skape et sterkere fagmiljø og en mer effektiv administrasjon Mediefabrikken Mediefabrikken er en enhet i Akershus fylkeskommune og et ressurssenter for unge filmskapere, med lokaler i Filmparken på Jar i Bærum kommune. Mediefabrikken har spisskompetanse innenfor talentutvikling og et spesielt fokus på filmskapere mellom endt filmutdanning og profesjonelt virke. Målgruppen er i hovedsak filmskapere med tilknytning til Akershus og Viken-regionen, men senteret er også involvert i prosjekter av nasjonal og internasjonal karakter. Mediefabrikken gjennomfører også prosjekter for elever og lærere i den videregående skolen i Akershus, spesielt studieretningen medier og kommunikasjon. Mediefabrikken tilbyr veiledning, produksjons- og utstyrsstøtte, filmfaglige aktiviteter som verksteder og visninger, og er også en pådriver i utvikling av nettverk og miljøer. Mediefabrikken gjennomfører egne tiltak, og står for store deler av talentsatsingen i Viken Filmsenter AS. På nasjonalt plan har Mediefabrikken, i samarbeid med andre regionale aktører i filmfeltet, etablert FilmLab Norge, et talentutviklingsprogram støttet av Talent Norge AS. Mediefabrikken skal bruke denne muligheten til å styrke sin posisjon som en ledende ressurs på talentutvikling nasjonalt. 32 Akershus fylkeskommune 127

126 Kulturplan for Akershus Siden 2014 har Mediefabrikken vært en del av det nord-europeiske talentutviklingsnettverket Screen Talent Europe. Nettverket består foreløpig av tilsvarende organisasjoner i Sverige, Danmark, Tyskland, Færøyene, Irland og Nord-Irland. Formålet er å utvikle og gjennomføre konkrete samarbeidsprosjekter og legge til rette for coproduksjon og nettverk blant unge filmskapere i Europa. De siste årene har det vært knyttet stor usikkerhet til den videre driften av Filmparken, til tross for økt belegg på studioene og at mange produksjonsselskaper og andre bransjeaktører holder til der. Filmparken fungerer også som en inkubator for neste generasjons filmskapere. Det er av avgjørende betydning at Mediefabrikken inngår i et større filmfaglig miljø også i framtiden, uavhengig av hva som skjer med Filmparken En slagkraftig filmregion Filmbransjen i Viken-regionen generelt og i Akershus spesielt, må sees i sammenheng med Oslo, som er filmbransjens tyngdepunkt. Det bor relativt sett mange filmarbeidere i Akershus, men mange av disse jobber som freelancere eller i produksjonsselskaper med adresse i Oslo. Den samme tendensen gjør seg gjeldende for dem som nettopp har avsluttet en filmutdanning, og som inngår i Mediefabrikkens målgruppe. Denne målgruppen kjennetegnes også ved at de gjerne bor i Oslo. Oslo kommune vedtok sin filmmelding våren 2016, og ett av momentene her er at Oslo ønsker seg inn i Viken Filmsenter AS. Akershus fylkeskommune mener at dette vil være av stor betydning for den videre utviklingen av filmmiljøet i regionen, og gi helt nye muligheter for både bransje- og talentutvikling. Med Oslo som en del av Viken Filmsenter AS er grunnlaget lagt for å skape den mest slagkraftige filmregionen i Norge. Samtidig strides bransjen om hvor stor del av de statlige midlene til regionale filmsentre som bør gå til et filmsenter der Oslo også er med. Akershus fylkeskommune er imidlertid opptatt av at Oslo og Akershus må betraktes som regioner i en film- og kulturpolitisk forstand. Filmbransjen i hovedstadsregionen har minst like stort behov for statlige midler som bransjen i andre deler av landet. Regionen er preget av en ung befolkningsgruppe og en stor andel av mennesker med flerkulturell bakgrunn. Som kulturpolitisk aktør har filmsenteret et spesielt ansvar for at disse gruppene kommer fram med sine historier. Uavhengig av prosessen knyttet til en eventuell innlemmelse av Oslo i Viken Filmsenter AS skal Akershus fylkeskommune være pådriver for et samarbeid med Oslo kommune på filmområdet. Her bør også muligheten for å etablere et filmfond for Osloregionen utredes. Oslo kommune sier i sin filmmelding at kommunen vi utrede grunnlaget for et filmfond i dialog med investeringsmiljøer og andre aktører. Her kan det ligge spennende utviklingsmuligheter for filmnæringen også i Akershus Levedyktige prosjekter og filmfaglig støtteapparat Hovedanliggendet for filmskaperne i Akershus og Viken-regionen er å utvikle kunstnerisk levedyktige prosjekter. Viken Filmsenter AS rolle i dette skal være å bygge opp under produksjonsselskaper og enkeltpersoner med unike stemmer, som er nyskapende og som utvikler prosjekter på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Prosjekter av høy kvalitet vil være i stand til å konkurrere om tilskudd både fra eget regionalt filmsenter, Norsk filminstitutt og internasjonale støtteordninger. Dette skaper verdi, både i form av 33 Akershus fylkeskommune 128

127 Kulturplan for Akershus kunstnerisk anerkjennelse og konkret inntjening, noe som vil styrke selskapenes levedyktighet. Både bransjen og talentene gir uttrykk for at de ønsker tettere faglig oppfølging. De har behov for et filmfaglig støtteapparat og et nettverk som ivaretar dem som filmskapere. Konkret handler dette om hjelp til å spisse prosjektene, tettere oppfølging i utviklingsprosesser og hjelp til søknadsskriving og finansiering. Viken Filmsenter AS og Mediefabrikken har i fellesskap opparbeidet seg unik kompetanse på utvikling av filmskapere og filmprosjekter. Et eksempel på dette er talentutviklingsprogrammet Viken Akademiet. Akershus fylkeskommune mener det er viktig at denne typen satsinger videreføres og videreutvikles. Akademiet bidrar til å styrke felleskapet og nettverket blant talentene. Det er skapt en delingskultur hvor talentene utveksler erfaringer og kompetanse, og bidrar inn i hverandres kreative prosesser. Denne kulturen bør overføres til liknende tiltak for bransjen. Akershus fylkeskommune er bevisst filmprodusentenes rolle og funksjon i å skape levedyktige prosjekter, og mener det må legges vekt på rekruttering av nye produsenter, men også kompetansehevende tiltak som styrker og profesjonaliserer produsentene som allerede er etablerte bransjeaktører. Regionen har allerede et sterkt fokus på talentutvikling. Selv om talentutvikling i første rekke handler om å støtte og realisere talentenes kunstneriske potensial, må man også jobbe for å knytte disse til bransjen. Dette kan gjøres ved å legge til rette for hospitantordninger hvor unge produsenter, regissører og manusforfattere kan utvikle seg innenfor profesjonelle rammer. God talentutvikling fordrer kjennskap til bransjens behov for nyrekruttering. Akershus fylkeskommune er i så måte opptatt av kvalitetsmessig utvikling: En solid bransje betinges ikke av antall utøvere, men av kvaliteten på det som produseres. Målet er å utvikle filmskapere som kan nå gjennom på en nasjonal og internasjonal arena. For å lykkes med dette er det avgjørende at særlig Mediefabrikken oppleves som relevant og tilgjengelig for den aktuelle målgruppen. Mediefabrikken skal være synlig på digitale plattformer og styrke kontakten med rekrutteringsarenaer som skoler, festivaler og andre relevante aktører. For å være i tråd med Viken Filmsenter AS egne evalueringer og hva bransjen etterspør, er det viktig at senteret fortsetter å utvikle tiltak som bidrar til å styrke utviklingsprosessene og spisser kvaliteten på prosjektene som mottar støtte. Like viktig er det å styrke og videreutvikle leddet som forvalter støtteordningene. Viken Filmsenter AS samarbeider allerede med andre filmsentre, men dette er et område som kan utvikles mer, også i et nordisk perspektiv. Filmsenteret bør også legge til rette for internasjonal co-produksjon og internasjonale nettverk for den profesjonelle filmbransjen i regionen En bransje i endring historiefortelling i en digital tidsalder Film- og tv-bransjen er under endring både med hensyn til finansiering, lansering, distribusjon og fortellerformer. Kinolerretet og tv-skjermen er ikke lenger de eneste plattformene for å formidle audiovisuelle uttrykk. Gjennom transmediale prosjekter og digital historiefortelling kan man nå fortelle samme historie på flere plattformer, i forskjellige formater og med ulike verktøy. Dette gir også nye muligheter til å engasjere og 34 Akershus fylkeskommune 129

128 Kulturplan for Akershus involvere publikum, både i utviklingen av prosjektene, men også i finansieringen og lanseringen av dem. Ikke minst påvirker ny teknologi måten historiene fortelles på. Kvaliteten på prosjektene må fortsatt stå i fokus, og de nye fortellerformatene må brukes som verktøy til å fortelle historier som rører, engasjerer og utfordrer publikum. Digitaliseringen påvirker også finansieringen av filmproduksjon. Strømmetjenester og publikumsfinansiering er eksempler på nye digitale kontaktflater mellom publikum, film og økonomi. Strømmetjenestene kan i fremtiden bli en viktig inntektskilde for filmbransjen, selv om det per i dag ikke eksisterer bærekraftige løsninger for dette. Det er viktig at filmbransjen ser på slike digitale kontaktflater som mulighetsrom for fremtiden, også med tanke på inntjening. De regionale aktørene på filmfeltet må innhente og implementere kompetanse om transmedia og digital historiefortelling i tiltakene og støtteordningene de tilbyr, og bidra til heve kompetansen på dette både hos bransje og talenter. 4.4 Musikk Akershus fylkeskommune skal i samarbeid med de regionale musikkaktørene jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Det skal legges særlig vekt på nettverk og samarbeid, økt innsats overfor folkemusikken, samt styrking av kulturnæringssatsingen innenfor musikkfeltet. Dokumentasjonssenteret skal vektlegge formidling av musikk og kompetansehevende tiltak for folkebibliotekene og aktører i fritidsmusikklivet. Innkjøp og registering av musikkmateriale skal i særlig grad ivareta musikk som er skapt i Akershus og musikk som ikke er tilgjengelig på digitale strømmetjenester. Dokumentasjonssenteret skal ha et særskilt ansvar for innsamling, dokumentasjon og formidling av folkemusikken i Akershus. Akershus har et aktivt musikkliv med et betydelig publikum. En rekke scener, klubber og festivaler har hovedvekt på musikk, og kulturhusene bidrar i særlig grad til at innbyggerne har et musikktilbud av høy kvalitet. Gjennom Den kulturelle skolesekken får alle elever oppleve to konserter hvert skoleår, og samtidig er skolesekken en betydelig arbeidsgiver for frilansmusikere. Det finnes kulturskoler med musikktilbud i alle kommuner, og fem videregående skoler har musikklinje. Fritidsmusikklivet utpeker seg særlig innen korps- og storbandmusikk. Det er et kjennetegn for feltet at samarbeidet mellom profesjonelle og amatører er spesielt tett, og fritidsmusikklivet og arrangørnettverket er en vesentlig arbeidsgiver for pedagoger og profesjonelle musikere i fylket. Selv om det ikke finnes høyere utdanning innen musikk i Akershus er det kort vei til de sentrale utdanningsinstitusjonene i Oslo. Follopiloten er et samarbeid mellom Norges musikkhøgskole og kommuner i Follo: Frogn, Nesodden, Oppegård, Vestby og Ås. Hensikten er å styrke båndene mellom den lokale musikkopplæringen i kommunene, og den nasjonale utdanningen i musikk. Det er et mål at prosjektet skal prøve ut hvordan kulturskoler og høyere musikkutdanningsinstitusjoner kan ha et felles ansvar for hele opplæringsløpet for elevene. 35 Akershus fylkeskommune 130

129 Kulturplan for Akershus Musikk som utgangspunkt for kulturnæringer Musikkfeltet har gått gjennom store endringer de siste årene. Dette knytter seg særlig til utvikling av strømmetjenester og hvordan det har endret folks musikkbruk, noe som igjen påvirker musikkbransjen. Ved inngangen av planperioden preges bildet av en strømmemodell som ikke lønner seg for de små, uavhengige selskapene og artistene. Publikums strømming av internasjonale hits favoriserer de multinasjonale selskapene som sitter på store, internasjonale artister, og bidrar indirekte til å hindre utviklingen av norsk musikk. Mange norske artister har erfart at selv et stort antall avspillinger kan gi svært lave utbetalinger. Til gjengjeld har konsertmarkedet blitt en viktigere inntektskilde for mange norske artister. I Akershus utspiller den profesjonelle delen av konsertmarkedet seg på kulturhus, klubber og festivaler. At klubbmarkedet er relativt lite utbygd med tanke på fylkets innbyggertall må tilskrives nærheten til Oslo, som er Nordens største konsertmarked. Samtidig er det uenighet i feltet hvem som skal sitte igjen med fortjenesten fra konsertvirksomheten, artistene eller arrangørene. Vi vet at frilansmusikernes inntekter synker, samtidig som mange arrangører sliter med å opprettholde helårsdrift. Det finnes heller ikke mange festivaler i fylket, selv om satsinger som Hvalstrandfestivalen og Drøbakfestivalen er uttrykk for et marked i vekst. Musikkfeltet synes å ha det største potensialet til å utvikle seg som kulturnæring, også regionalt. Samtidig er innovasjonspotensialet i bransjen stort, med oppblomstring av nye forretningsmodeller og organisasjoner som både er avhengige av, og drevet av tekniske nyvinninger. Tanken aktivitetshus i Sandvika i Bærum kommune er et godt eksempel på et miljø som kan vise til konkrete resultater innenfor begge disse dimensjonene. Her dyrkes det fram artister og aktører i næringskjeden rundt musikken som når langt ut over Norges grenser, og sentrale stikkord er kulturelt entreprenørskap, samlokalisering, delingskultur og talentutvikling. Tanken og Bærum kommune jobber også med å etablere en musikknæringsklynge her på sikt. Med bakgrunn i disse momentene skal kulturnæringssatsingen i Akershus fylkeskommune først og fremst ta utgangspunkt i musikkfeltet Folkemusikktradisjonene i Akershus Akershus har en rik folkemusikktradisjon som er relativt lite kjent, i tillegg til et aktivt miljø innen folkemusikk og folkedans. Samarbeidsorganet for folkemusikk og folkedans i Akershus (SAFFA) er et fylkeslag tilknyttet landsorganisasjonen FolkOrg, og har ca. 70 medlemslag i Osloregionen. SAFFA har ved hjelp av prosjektmidler samlet inn, dokumentert og laget notehefter med tradisjonsmusikk fra Akershus, med særlig fokus på springdansmusikken. Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til bedre kunnskapsinnhenting, dokumentasjon og formidling av folkemusikk fra fylket, og vil bruke eksisterende aktører innenfor musikkfeltet og kulturarvfeltet til å gi folkemusikken et løft. Dette fordrer et godt samarbeid med blant annet Museene i Akershus og Akershus musikkråd Akershus musikkråd og fritidsmusikklivet Akershus musikkråd er fellesorganet for musikkvirksomhet i Akershus, og fungerer som kompetansesenter og servicekontor for musikklivet i fylket. Musikkrådet gjennomfører en 36 Akershus fylkeskommune 131

130 Kulturplan for Akershus rekke prosjekter og aktiviteter, og er et fylkesledd av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund. Totalt organiserer musikkrådet over aktive musikkutøvere i mer enn 600 lag innenfor alt fra kor til korps, orkester, folkemusikklag, trekkspillklubber og storband. Musikkrådet omfatter også folkemusikk, rock og jazz og har 33 sjangerorganisasjoner som medlemmer, i tillegg til ti lokale musikkråd. Akershus fylkeskommune samarbeider med Akershus musikkråd på flere områder, blant annet knyttet til UKM (Ung kultur møtes), konserter i sosiale institusjoner, Tekpool 19 og Dokumentasjonssenteret for musikk. Disse satsingene skal opprettholdes, samtidig som fylkeskommunen vil legge større vekt på hvordan Akershus musikkråd kan bidra til å oppfylle satsingsområdene definert i kulturplanen. Ikke minst gjelder dette overfor barn og unge og talentutvikling. Akershus musikkråd utgjør også et sentralt kompetansemiljø med tanke på arenaer for øving, produksjon og formidling av musikk, gjennom sitt systematiske arbeid med kartlegginger og akustikkmålinger Dokumentasjonssenteret for musikk Dokumentasjonssenteret for musikk i Akershus er et samarbeid mellom Fylkesbiblioteket i Akershus og Akershus Musikkråd og reguleres gjennom en avtale fra Dokumentasjonssenteret omfatter fylkesbibliotekets musikksamling og har som hovedfunksjon å støtte folkebibliotekene og fritidsmusikklivet gjennom å stille materiale og kompetanse om musikk til rådighet. Musikk er et kulturuttrykk som skal formidles i folkebibliotekene, på lik linje med litteratur, film og spill. Det betinger at bibliotekene har tilgang til og kunnskap om musikk. Nye strømmetjenester og lyttevaner har ført til at musikkutlånet i bibliotekene er nedadgående. Fra 2010 til 2014 er nedgangen på hele 55 prosent for folkebibliotekene. I 2012 opphørte innkjøpsordningen for ny norsk musikk, og dermed har mange bibliotek enten nedskalert eller kassert sine musikksamlinger. Denne situasjonen byr på flere utfordringer. Bibliotekene er i mindre grad enn tidligere i stand til å ivareta den musikkinteresserte bibliotekbruker, og formidlingen av musikk, komponister, tekstforfattere og utøvere overlates til kommersielle aktører. Den bibliotekfaglige kompetansen om musikk er svekket. Dokumentasjonssenteret skal bidra med utviklingstiltak som kan skape økt forståelse for og opplevelser rundt musikk som kulturuttrykk. Det at flere bibliotek ikke lenger har en fysisk musikksamling utelukker ikke muligheten for å skape ny aktivitet som kan formidle musikken i biblioteket. Her skal Dokumentasjonssenteret fungere som en drivkraft og legge særskilt vekt på dokumentasjon og formidling av folkemusikken i Akershus. Formidling kan skje både i det fysiske og digitale rommet. Ved innkjøp og registering av musikkmateriale skal Dokumentasjonssenteret i særlig grad ivareta musikk som er skapt i Akershus og musikk som ikke er tilgjengelig på digitale strømmetjenester. Fylkesbibliotekets virksomhet har endret seg vesentlig i løpet av disse årene, fra å ha mange driftsoppgaver til mer å bli en utviklingsaktør som bidrar til nyskaping og 19 Ordning som sørger for å gi lokale arrangører tilgang til godt og rimelig teknisk utstyr til konserter og andre publikumsarrangementer. 37 Akershus fylkeskommune 132

131 Kulturplan for Akershus videreutvikling av bibliotektilbudet i fylket. Denne endringen må også gjenspeiles i det videre samarbeidet om driften av Dokumentasjonssenteret. En ny avtale må tydeliggjøre både fylkesbibliotekets og musikkrådets ansvar for videre utvikling av senteret. 4.5 Scenekunst Akershus fylkeskommune skal i samarbeid med de regionale scenekunstaktørene jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for implementering. Det skal legges særlig vekt på samarbeid mellom profesjonelle, amatører og frivillige, og talentutvikling innen samtidsdans og teater. Akershus fylkeskommune skal opprettholde en satsing på teater, dans og opera, og bidra med kompetanse innen publikumsutvikling. Scenekunstfeltet i Akershus er rikt og mangfoldig, med regionale aktører innen teater, dans og opera, og rommer alt fra en samtidsdansearena som tiltrekker seg internasjonale kompanier, til amatørteateraktivitet og lokale scenekunstfestivaler. Akershus fylkeskommune støtter i all hovedsak utvikling og produksjon av scenekunst gjennom Regionalt kompetansesenter for dans, Akershus Teater, Akershus amatørteaterråd og OscarsborgOperaen. I tillegg inngår scenekunst i Den kulturelle skolesekken. Det tilbys videregående utdanning i dans og drama på fire videregående skoler, samt ved Follo og Romerike folkehøgskole. Innen voksenopplæringen bidrar studieforbundene med betydelig aktivitet gjennom å organisere teater og revy som opplæringsvirksomhet Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum kulturhus Regionalt kompetansesenter for dans ved Bærum kulturhus ble etablert i 2011, og skal fremme kunstnerisk utviklingsarbeid, produksjon og formidling av profesjonell dans. Sentret har markert seg både lokalt, regionalt og internasjonalt gjennom satsing på visning, co-produksjon og formidling av samtidsdans. Det regionale kompetansesenteret programmerer med norske og internasjonale kompanier. Samtidig får dansekunstnere tilgang til produksjons- og visningsscenen Underhuset gjennom en fast residensordning. Det regionale kompetansesentret har et utstrakt turnénettverk, og fungerer som formidler av store gjestespill, turnéprodusent og nettverksbygger. Fylkeskommunen har vært en viktig bidragsyter i utviklingen av kompetansesentret. Med Kulturdepartementets strategi Dans i hele landet 20 og St.meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene er det et nasjonalt mål å styrke infrastrukturen og satsingen på de profesjonelle dansemiljøene. Regionalt kompetansesenter for dans tiltrekker seg publikum fra hele Osloregionen, i tillegg til det lokale publikummet. Senteret svarer også på det sterke behovet for øvings- og produksjonslokaler for dans, og er et viktig supplement til Osloregionens øvrige institusjoner innen danse- og scenekunsten. Det kan være vanskelig å etablere seg som dansekunstner i Norge. Den frie, prosjektbaserte delen av dansefeltet består av frilansdansere som er avhengige av å bli engasjert i prosjekter. Inntektene er ofte lave, og den langsiktige utviklingen som kunstner 20 Dans i hele landet - Status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans i Norge 38 Akershus fylkeskommune 133

132 Kulturplan for Akershus kan være utfordrende. Samtidig er feltet for samtidsdans presset og under stadig utvikling, og mangler strukturer for å rekruttere talenter. Regionalt kompetansesenter for dans har etablert prosjektet Ut i scenekunsten for å imøtekomme denne utfordringen. Prosjektet inviterer unge, uetablerte dansekunstnere til å delta i en profesjonell produksjon i samarbeid med etablerte koreografer. Her får dansekunstnerne veiledning og nettverk, med mål om at de skal finne sin vei inn i det profesjonelle dansemiljøet som selvstendig næringsdrivende. Med bakgrunn i dette ser Akershus fylkeskommune på Regionalt kompetansesenter for dans som en viktig samarbeidspartner i oppnåelsen av målsettingene i kulturplanen innenfor talentutvikling Akershus teater Akershus teater er det profesjonelle teatret i Akershus. Teatret leverer scenekunst til Den kulturelle skolesekken og tilbyr åpne forestillinger for voksne og barn ved ulike kulturhus i fylket. Teatret er basert på en prosjektteatermodell, med få fast ansatte og utstrakt samarbeid med det frie scenekunstmiljøet i Osloregionen. Teatrets strategiplan ble vedtatt i 2015, og her har teatret som mål å utvide samarbeidet med eksisterende scenekunstmiljøer i fylket om lokale produksjoner, samt å være dristig i valg av produksjonsformer og arenaer. Akershus Teater har ikke en fast scene, men gjennomfører mange av sine produksjoner ved Lillestrøm kulturhus, hvor teateret også har sin administrasjon. I Kunstpolitisk plan ble det vedtatt at Akershus Teater skulle arbeide for å bli et regionteater, noe som har vært etterstrebet i planens virkeperiode. Kulturdepartementet har imidlertid ikke gitt signaler som støtter opp under en slik utvikling. Dette skyldes delvis at den kunstneriske profilen til teatret ikke er tydelig nok og at teatret ikke har den nødvendige lokale forankringen i Skedsmo kommune. Akershus fylkeskommune ønsker at det videre arbeidet ved Akershus teater skal finne sin forankring i satsingsområdene i kulturplanen. Herigjennom kan teateret få et økt regionalt ansvar uten status som regionteater Akershus amatørteaterråd Akershus amatørteaterråd er en paraplyorganisasjon for amatørteatervirksomhet i Akershus. Rådet har som formål å fremme utbredelse av amatørteater i regionen, fremme samarbeid mellom medlemsorganisasjonene og stimulere til økt kunnskap og forståelse for amatørteater i Akershus. Amatørteaterrådet skal være et bindeledd mellom medlemmene og offentlige myndigheter. Akershus amatørteaterråd har en koordinerende funksjon og bidrar som en kompetanseressurs overfor sine medlemmer. Amatørteaterrådet har over 40 medlemsgrupper, og en kontaktflate med 170 grupper i Akershus totalt. Totalt er rundt 5000 enkeltpersoner knyttet til amatørteaterrådets virksomhet. Rådets medlemmer er amatørteatergrupper som engasjerer semiprofesjonelle og profesjonelle instruktører til sine prosjekter. Amatørteatergruppene engasjerer også frivillige med kompetanse spesielt innenfor teaterproduksjon og styrevirksomhet. Fylkeskommunens tilskudd til amatørteaterrådet er forankret gjennom en partnerskapsavtale gjeldende fra Her legges det det vekt på å videreutvikle rådets virksomhet. Akershus amatørteaterråd forvalter tilskudd til amatørteaterfeltet på vegne av fylkeskommunen, særlig til barn og ungdom. Interessen for ordningen har vært økende. 39 Akershus fylkeskommune 134

133 Kulturplan for Akershus Utfordringer og muligheter for teaterfeltet De regionale scenekunstaktørene har et særskilt ansvar for å legge til rette for at et mangfold av uttrykk og erfaringer finner veien til scenen. Innenfor teaterfeltet er det imidlertid få aktører med flerkulturell opprinnelse å spore på scenen, både blant profesjonelle og frivillige aktører. I tillegg har amatørteatermiljøene hatt en utfordring med å trekke til seg unge i alderen år. I planperioden vil det være relevant at Akershus amatørteaterråd har et fokus på disse gruppene. Samtidig er det viktig at Akershus Teater ser utfordringen og arbeider for et økt mangfold. For å skape et godt scenekunsttilbud i Akershus må scenekunstaktørene bygge relasjon med innbyggerne og produsere teater i samspill med omgivelsene. Publikumsutvikling vil derfor være et stikkord for samarbeidet mellom scenekunstfeltet og Akershus fylkeskommune i planperioden. Med tanke på at Akershus er et barne- og familiefylke ligger det et stort potensial å utvikle kvalitativt godt teater for nettopp barne- og familiesegmentet. Akershus Teater bør fokusere på denne muligheten, etablere relevante nettverk og samarbeid, og forankre en tydeligere satsing og kunstnerisk profil. Det skal mye til for å konkurrere med de etablerte institusjonene i Oslo om et teatertilbud for voksne. Med tanke på barne- og familiesegmentet er det imidlertid mange som foretrekker kunst- og kulturtilbud i lokalmiljøet. Det er ønskelig og relevant at Akershus amatørteaterråd utvikler sin rolle som et mulig springbrett inn til det profesjonelle scenekunstfeltet. Flere unge talenter har sin bakgrunn i barne- og ungdomsteatre i Akershus, men det er liten systematisk satsing på talentutvikling innenfor teaterfeltet i fylket. Her blir det viktig å legge til rette for økt deltakelse i en bred og mangfoldig befolkning, og utvikle ordninger som fungerer som bindeledd mellom amatørteatergruppene og den profesjonelle delen av feltet. Dette er et mulig ledd i et styrket samarbeid mellom profesjonelle, amatører og frivillige innen scenekunstfeltet i Akershus OscarsborgOperaen Stiftelsen OscarsborgOperaen ble etablert i 1998, produserer operaforestillinger hver sommer, og har vært en del av fylkeskommunens satsing på Oscarsborg festning som fyrtårn. OscarsborgOperaen samarbeider med Den Norske Opera, og er for øvrig et godt eksempel på samarbeid mellom profesjonelle, amatører og frivillige: Operakoret består av profesjonelle sangere, høgskolestudenter og amatører. I 2009 fikk OscarsborgOperaen status som distriktsopera, og ligger med det inne på posten regionale operaselskap i statsbudsjettet. OscarsborgOperaen har høstet gode kritikker, nedslagsfeltet er stort, og forestillingene tiltrekker seg publikum fra store deler av Osloregionen. Hele 58 prosent av inntektene kommer fra billettsalg. Det har imidlertid vist seg å være en utfordring å få til en bred rekruttering av lokalt publikum og publikum fra de øvrige Follo-kommunene. En tydeligere satsing på publikumsutvikling vil også her være et naturlig fokus i planperioden. 4.6 Visuell kunst Akershus fylkeskommune skal i samarbeid med de regionale aktørene innenfor visuell kunst jobbe målrettet med hovedsatsingsområdene og strategiene for 40 Akershus fylkeskommune 135

134 Kulturplan for Akershus implementering. Det skal legges særlig vekt på publikumsutvikling og talentutvikling. Akershus Kunstsenter og Henie Onstad kunstsenter skal prioriteres i fylkeskommunens satsing på visuell kunst. Oslo og Akershus utgjør en sterk region innen visuell kunst, og Akershus har flere markante aktører på feltet. Akershus er preget av et stort spenn av aktører, fra Henie Onstad kunstsenter som en regional aktør med et utstillingsprogram på høyt internasjonalt nivå, til et mangfold av lokale kunstforeninger som til sammen har ca medlemmer. Akershus fylkeskommunes engasjement innen visuell kunst dreier seg i all hovedsak om støtte til Akershus Kunstsenter, Henie Onstad kunstsenter, Trafo Kunsthall og Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO). Fylkeskommunen støtter også enkelte regionale utstillinger, som Kunst rett vest, og en rekke mindre prosjekter, i tillegg til at visuell kunst er et av uttrykkene i Den kulturelle skolesekken Akershus Kunstsenter Akershus Kunstsenter er et kunstnerdrevet visnings- og formidlingssenter med fokus på samtidskunst. Det at senteret er kunstnerdrevet innebærer at kunstnere sitter i styret og alle faglige verv. Akershus Kunstsenter er ett av femten tilsvarende regionale sentre i Norge, og er langt på vei fullfinansiert av Akershus fylkeskommune. Skedsmo kommune og Kulturrådet er andre bidragsytere. Kunstsenteret viser både unge og etablerte, samt nasjonale og internasjonale kunstnere. Kvalitet og aktualitet er et stikkord for den kunstneriske profilen. Supplert med debatter, foredrag og seminarer har Akershus Kunstsenter markert seg som en ambisiøs institusjon i kunst-norge. Akershus Kunstsenter ligger i Lillestrøm i Skedsmo kommune, men har virksomhet i hele fylket gjennom ulike formidlingsaktiviteter. Avdelingene Pilotgalleriet og Kunstvisitten formidlet kunst til rundt personer i 2015, gjennom tilbud i henholdsvis Den kulturelle skolesekken og i helse- og sosialinstitusjoner i fylket. Fra 2016 endres premissene i Den kulturelle skolesekken både lokalt og regionalt, slik det er gjort rede for i kapittelet om Den kulturelle skolesekken. Dette vil påvirke Pilotgalleriet i form av mindre oppdragsvirksomhet og dermed en svakere og mindre forutsigbar økonomi. Det ligger imidlertid et betydelig potensial for Akershus Kunstsenter i et nytt og forsterket forhold til kommunene i Akershus knyttet til Pilotgalleriet. En annen sentral utfordring er Akershus Kunstsenters fysiske rammer. Ved inngangen til planperioden holder kunstsenteret til i et gammelt trehus fra 1882 som ikke står i forhold til de fysiske og formidlingsmessige kravene som knytter seg til visning av samtidskunst i dag. Det har derfor vært jobbet med å realisere et nytt bygg for Akershus Kunstsenter i et samarbeid mellom kunstsenteret, Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune. Skedsmo kommune har stilt en attraktiv tomt midt i Lillestrøm sentrum til rådighet for et nytt bygg, og det er gjennomført en arkitektkonkurranse. Akershus Kunstsenter har som ambisjon å bli «verdens beste kunstsenter i Norge», og et nytt bygg er en forutsetning for at målsettingen skal kunne realiseres. I et nytt bygg må det legges til rette for bedre visningsfasiliteter, formidlingsrom for barn og unge, samt en arena for større møter, debatter og andre arrangementer. Det understrekes at økt 41 Akershus fylkeskommune 136

135 Kulturplan for Akershus egeninntjening gjennom partnerskap med næringslivet og andre aktører, billettinntekter og annet er viktig for å sikre et bærekraftig regionalt kunstsenter. Gjennom en bred, samfunnsengasjert profil kan kunstsenteret gjøre seg relevant for dem som ikke nødvendigvis er interessert i visuell kunst. At kunstsenteret er lokalisert like ved et av Østlandets største kollektivknutepunkt gir et unikt utgangspunkt for videre arbeid med publikumsutvikling i Osloregionen Henie Onstad Kunstsenter Henie Onstad kunstsenter er en av de største kunstinstitusjonene i Norge og et av Nordens ledende kunstsentre innenfor sitt felt. Henie Onstad kunstsenter ligger på Høvikodden i Bærum kommune og skal være en arena for skiftende, nyskapende utstillinger med internasjonalt fokus, i tillegg til å presentere musikk og performance. Stiftelsen skal også forvalte en samling av moderne kunst og samtidskunst. De overordnede målene for kunstsenteret i perioden er: Utvikle Høvikodden som destinasjon. Utstillings og musikkprogram med internasjonal kvalitet og regional relevans. Sikre flere besøkende og øke frekvens på besøket. Bli den unike møteplassen for næringslivet i regionen. Med region her menes Oslo, Akershus og Vestregionen. Bli en ledende institusjon for kunstformidling. Øke Henie Onstad kunstsenters andel av kommersiell egeninntjening til 35 prosent. Henie Onstad kunstsenter har noen av Norges beste utstillingssaler, og har siden åpningen i 1968 vært et sentralt visningssted både for de store, etablerte navnene i kunsthistorien, og den nye samtidskunsten. Som en arena for eksperimentelle foredrag, musikk, moderne dans og teater markerte Henie Onstad kunstsenter seg tidlig som et sted for den eksperimentelle kunsten. Senteret har høy internasjonal anseelse, og en beliggenhet som kan utvikles som destinasjon. Lokalitetene kan tåle et mye større besøkstall, og kunstsenteret jobber bevisst med å øke sitt publikumstilfang. Til tross for en betydelig egeninntjening, sammenlignet med mange andre kunstinstitusjoner, gjør økonomien ved senteret det vanskelig å utløse dette potensialet. Kunstsenteret har for eksempel plass til å utvikle barne- og ungdomsaktiviteter, men mangler midler til å bemanne stillinger innen formidling og en egen formidlingsavdeling, noe som er nødvendig for å nå målet om å bli ledende i Norge på formidling. Henie Onstad kunstsenter har tradisjon for å være deltagende i skaperprosessen av kunstverk, som bestillingsverk fra komponister og musikere laget for konserter, eller billedkunst og performance laget for utstillinger. Kombinasjonsfunksjonen "å bevare og produsere" skiller Henie Onstad kunstsenter fra de fleste andre institusjoner. Akershus fylkeskommune ønsker å bidra til den videre utviklingen av Henie Onstad kunstsenter gjennom planperioden Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) er en paraplyorganisasjon for 19 lokale kunstforeninger i Akershus, med ca medlemmer totalt. AKFO er tilsluttet Norske Kunstforeninger, og styret i AKFO består av valgte representanter fra de ulike 42 Akershus fylkeskommune 137

136 Kulturplan for Akershus kunstforeningene. Alle styreverv er på frivillig basis. AKFOs formål er å sikre og styrke formidlingen av kvalitetskunst til befolkningen i Akershus ved å øke den kunstfaglige kompetansen i kunstforeningenes arbeid. Hovedmålet for AKFO er skolering av kunstforeningene både på det kunstfaglige og organisasjonsfaglige området. AKFO igangsetter og følger opp samarbeidstiltak med andre aktører, arrangerer kurs og seminarer om aktuelle temaer i samtidskunsten og driver formidling av nye kunstuttrykk. I dette perspektivet er kunstforeningene viktige supplement til de regionale spydspissene på feltet. Kunstforeningene bidrar til bredde både kunstnerisk og publikumsmessig, og flere av foreningene har en betydelig omsetning. AKFO bidrar også til at det er et tilbud innen visuell kunst i alle regionene i fylket Utfordringer og muligheter Det norske kunstfeltet har vært i en rivende utvikling de siste tiårene. Stadig flere store, private og offentlige kunstinstitusjoner og tiltak innen visuell kunst er etablert, noe som fører til sterkere konkurranse om publikum. Ettersom det finnes en rekke markante aktører innenfor dette feltet i Oslo, synes det avgjørende at Akershus fylkeskommunes satsing innen visuell kunst skjer på de institusjonene som har størst potensial til å utmerke og befeste seg som attraksjoner og destinasjoner. Aktørene i Akershus må skille seg ut gjennom kunstnerisk profil og formidling for å skape en posisjon i Osloregionen, alternativt nøye seg med å være lokale aktører. Akershus Kunstsenter kan lykkes med dette gjennom å lage gode utstillinger med en aktuell brodd, samt en tydelig regional stemme. Henie Onstad kunstsenter vil kunne gjøre det gjennom spektakulære utstillinger, nye presentasjoner av samlingen og et sterkt, tverrfaglig program. Det et felles trekk ved hele kunstfeltet at aktørene har potensial til å tiltrekke seg langt flere publikummere. Publikumsutvikling blir derfor et viktig stikkord for det videre arbeidet med visuell kunst i planperioden. Det er også knyttet et potensial til talentutvikling i feltet for visuell kunst. Henie Onstad kunstsenter har mottatt støtte fra Talent Norge AS til et forprosjekt innen talentutvikling. Midlene skal gå til en utredning av eksisterende programmer i Europa og USA, kartlegge ulike undervisningsmetoder og vurdere målgrupper og måloppnåelse. Med utgangspunkt i dette skal det utarbeides en helt ny modell for kreativ undervisning, som vil være førende for videre utvikling av programmet på kunstsenteret. Her vil det bli vesentlig at Henie Onstad kunstsenter kobles på andre regionale aktører med fokus på dette. 43 Akershus fylkeskommune 138

137 Kulturplan for Akershus Avsluttende betraktninger Med Kulturplan for Akershus har Akershus fylkeskommune tatt til orde for en tydelig retning for kunst- og kulturfeltet i fylket. Fylkeskommunen skal, med utgangspunkt i sin rolle som regional utviklingsaktør, legge til rette for et mer inkluderende og demokratisk kulturliv. Dette fordi tilgang til og mulighet til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati, i tillegg til å inneha et vesentlig folkehelseperspektiv. I møtet med kunst og kultur lærer vi noe om både oss selv og andre. På det beste blir vi utfordret på våre meninger, holdninger og verdier, slik at vi kan forstå verden litt bedre og utvikle oss som mennesker. Samtidig har kunsten og kulturen en iboende kraft som kan bidra til verdiskaping innenfor en rekke andre samfunnsområder. For Akershus fylkeskommunes del vil dette særlig gjøre seg utslag i utviklingen av gode byer og tettsteder i en stadig mer befolkningsrik region. Implementeringen av hovedsatsingsområdene i kulturplanen vil kreve endret ressursbruk og føre til maktforskyvning i feltet, men handler kanskje først og fremst å endre tankesett. Også her skal Akershus fylkeskommune våge å være ledende og levende, og utøve styringskraft i form av kunnskap og kompetanse, nettverk, samarbeidsstrategier og økonomiske virkemidler. Fokus bør hele tiden være på hvem Akershus fylkeskommune er til for, nemlig innbyggerne og Akershussamfunnet. 44 Akershus fylkeskommune 139

138 Kulturplan for Akershus Litteraturliste Lovverk Kulturlova: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd. Lov av Kulturdepartementet Folkebibliotekloven: Lov om folkebibliotek. Lov av Kulturdepartementet Opplæringslova: Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa. Lov av Kunnskapsdepartementet Artikler og nettadresser: Akershus fylkeskommune (2015). Notat 2 Kulturell identitet, bruken av kulturtilbud, kommunal- og fylkeskommunal kulturproduksjon og formidling, og forskjeller mellom kommunene i prioriteringer Digidel (2015) Dessein, Joost, Soini, Katriina, Fairclough, Graham and Horlings, Lummina (2015). Culture in for and as Sustainable Development: Conclusions from the COST Action IS1007 Investigating Cultural Sustainability. University of Jyväskylä Nasjonalbibliotekets notat til Kulturdepartementet (2013): Utvikling av folkebiblioteksektoren Sjøberg, Svein (2014). Hva PISA måler Bedre skole. ISSN X. 4, s Talent Norge (2015): Trend report (2015): Vaage, Odd Frank (2012). Norsk kulturbarometer Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå Offentlige dokumenter Nasjonal bibliotekstrategi : Statens oppgaver og ansvar for utvikling av folkebibliotekene. Kulturdepartementet. NOU: 2013:4 Kulturutredningen Kulturdepartementet. NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet. NS 8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse. Oslo, Standard Norge. St. meld. nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida. Kultur- og kirkedepartementet. 45 Akershus fylkeskommune 140

139 Kulturplan for Akershus St. meld. nr. 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking. Oslo: Kulturdepartementet. St.meld. nr. 23 ( ) Bibliotek - Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. Kulturdepartementet. St. meld. nr. 30 ( ) En framtidsrettet filmpolitikk. Kulturdepartementet. St. meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene. Kultur- og kirkedepartementet. Strategi 2013: Dans i hele landet Status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans i Norge. Kulturdepartementet. Regionale planer Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot Akershus fylkeskommune. Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Akershus fylkeskommune. Handlingsplan for kulturminner i Akershus Akershus fylkeskommune. Utredninger og rapporter FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport (1987). Vår felles framtid Forskningprosjektet PLACE: Public Libraries Arenas for Citizenship: An Investigation of the Public Library as a Meeting Place in a Digital and Multicultural Context ( ). Folkestad, Bjarte, Christensen, dag Arne, Strømsnes, Kristin og Selle, Per (2015): Frivillig innsats i Noreg Oslo: Institutt for samfunnsforskning Hofstad, Hege og Hanssen, Gro Sandkjær (2015). Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. Videreutvikling av rollen gjennom partnerskapsbasert regional utvikling og planlegging. Oslo: NIBR Norsk institutt for by- og regionforskning Kleppe, Bård, Haugsevje, Åsne Dahl og Hylland, Ole Marius (2015). Mange formål en reform. Evaluering av Akershusmuseet. Bø: Telemarksforskning Internasjonale konvensjoner FNs konvensjon om barnerettigheter: Vedtatt av De forente nasjoner 20. november UNESCOs konvensjon av 20. oktober 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. 46 Akershus fylkeskommune 141

140 Kulturplan for Akershus Vedlegg Vedlegg 1: Politisk saksgang I fylkestingets sak 48/14 (Inntektsrammer og strategier for ØP ) ble det fattet vedtak om en helhetlig gjennomgang av kulturpolitikken. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak 58/14 Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse behandlet , sak 58/14 (Helhetlig plan for kultursektoren). Her ble følgende vedtatt: Det utarbeides en helhetlig plan for kultursektoren i Akershus i henhold til vedtak FT sak 48/14. Planen bør omhandle og inkludere kulturelle utrykk og sjangere som musikk, visuell kunst, scenekunst, litteratur, film, og arenaer inkludert biblioteksektoren, der disse utrykkene blir produsert og formildet. Arbeidet forankres i avdeling Kultur, frivillighet og folkehelse. Planen skal ha en helhetlig tilnærming der utfordringer både i det profesjonelle og det frivillige kulturliv beskrives. Planen skal utarbeides i samspill og dialog med kulturlivets aktører og alle kommunene i Akershus. Den helhetlige planen for kultursektoren ferdigstilles i løpet av 2015 og skal gjelde for perioden Det utarbeides et 4-årig handlingsprogram som vedtas samtidig med planen, og som skal rulleres årlig. Den helhetlige planen for kultursektoren skal også omhandle organiseringen av fylkeskommunens tiltak og engasjement rettet mot sektoren. Representanter fra hovedutvalgets posisjon og opposisjon involveres underveis i utarbeidelsen av planen. Representantene inviteres til orienterings-/drøftingsmøter i denne prosessen, slik at den politiske påvirkningen kommer til uttrykk. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak 3/15 Første orientering kom i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak nr. 3/15 (Framdrift i arbeidet med ny Kulturplan). Sammendraget av saken er som følger: Arbeidet med den nye kulturplan er forankret i kulturseksjonen i Akershus fylkeskommune. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med 6 deltagere. Ledergruppen i avdeling for Kultur, frivillighet og folkehelse er prosjektets styringsgruppe og Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse er en av flere referansegrupper. Mandatet til arbeidsgruppen er å gi forslag til hvordan Akershus fylkeskommune bør forvalte sine ressurser på kulturområdet. For at planen skal ha en helhetlig tilnærming bør den deles i tre, et strategidokument som skal beskrive kulturplanens ambisjoner, visjoner og mål, underlagsdokument som skal gi bredere omtale av kulturlivets utfordringer og et handlingsprogram som rulleres årlig. Det er innledet et samarbeid med analysestaben i Akershus fylkeskommune for å lage et statistisk grunnlag for å analysere hvem den typiske akershusbeboer er. Videre må kulturplanen beskrive noe om bruk av kunst og 47 Akershus fylkeskommune 142

141 Kulturplan for Akershus kultur i forhold til antall besøkende publikum i kulturhus, bibliotek, kino, konserter, teater, utstillinger m.m. Saken ble tatt til orientering. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak 27/15 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse fikk sak nr. 27/15 (Ny kulturplan Analyse og debatt). Sammendraget av saken er som følger: I arbeidet med ny kulturplan for Akershus er det lagt vekt på å hente fram et kunnskapsgrunnlag med tanke på at brukerne det vil si publikum og aktive aktører innen kulturfeltet, skal kunne kjenne seg igjen i planens innhold og intensjon. Dette er gjort ved å hente fram statistisk materiale fra SSB, KOSTRA og Norsk kulturindeks. Kulturplanens prosjektgruppe har hatt en god dialog med fylkeskommunens analysestab for å hente fram det statistiske materiale som gir grunnlag for denne saken. Forskning viser at Akershus har en lav fylkesidentitet og at både regional og kulturell identitet i regionen er sterkt knyttet til Oslo. Akershus utmerker seg som et barne- og familiefylke, det er ca flere grunnskolebarn i Akershus enn i Oslo. Samtidig er det ca flere innbyggere i aldergruppen 20 til 44 år i Oslo enn i Akershus. For Asker og Bærum, Follo og Øvre Romerike er befolkningsutviklingen med hensyn til norsk opprinnelse og etnisk sammensetning stabil. Dette i motsetning til Nedre Romerike, der den er svært ulik. Dette betyr at Nedre Romerike er den av de fire regionene i Akershus som har gjennomgått størst endring, og i 2020 vil regionen etter estimatene være den mest befolkningsrike delen av Akershus. På bakgrunn av tall som viser hva Akershus fylkeskommune bidrar med økonomisk til kulturfeltet, ligger Akershus under gjennomsnittet i forhold til landet for øvrig, men tar vi med bruk av statlige midler og andre inntekter, ligger Akershus over gjennomsnittet. De samme kommunene som kommer godt ut av SSBs kulturbarometer scorer også høyt på KOSTRA-undersøkelsene, mens de kommunene som har røde tall og kommer dårlig ut er de samme i begge statistikkene. Saken ble tatt til orientering. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak 62/15 Den fikk Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse sak nr. 62/15 (Arbeid med ny kulturplan orientering og status). Sammendrag av saken er som følger: I arbeidet med en ny, helhetlig kulturplan for Akershus er mandatet å gi svar på hvordan Akershus fylkeskommune skal forvalte sine ressurser på kulturområdet de neste åtte årene. Begrepet ytringskultur er lagt til grunn for kulturplanarbeidet. Dette innebærer blant annet at kultur behandles som et eget praksisfelt i samfunnet, og at Akershus fylkeskommune ser profesjonelle, amatører, frivillige og publikum som likeverdige aktører innenfor dette feltet. 48 Akershus fylkeskommune 143

142 Kulturplan for Akershus Kulturplanen er vedtatt å skulle ha en tredelt oppbygging, med henholdsvis et strategidokument, et hoveddokument med bredere omtale av kulturlivets utfordringer og muligheter, samt fireårige handlingsplaner. Kunnskapsgrunnlaget for innholdet i planen er basert på innhenting av statistiske data, kulturdebatt på sosiale medier og en rekke dialogmøter med aktører innenfor kunst- og kulturfeltet, herunder kommuner og frivillige organisasjoner. Til dialogmøtene er både profesjonelle, amatører og frivillige invitert. Første utkast av kulturplanen skal være ferdig og kunne legges frem til politisk behandling i løpet av første kvartal Deretter sendes planutkastet på høring, før endelig vedtak kan fattes av hovedutvalg og Fylkesting våren/forsommeren Saken ble tatt til orientering. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse , sak 65/15 Den mottok Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse sak nr. 65/15 (Ny kulturplan - oppsummering av dialogmøtene med aktører i kulturlivet i Akershus). Sammendrag av saken er som følger: I forbindelse med utarbeidelse av kulturplan for Akershus er det høsten 2015 gjennomført syv dialogmøter, og i slutten av november skal det gjennomføres ytterligere to. Disse ni møteplassene utgjør innspills- og dialogarenaer for henholdsvis: 1. Bibliotek 2. Scenekunst 3. Musikk 4. Visuell kunst 5. Unge stemmer 6. Film 7. Den kulturelle skolesekken (DKS) 8. Kommunene 9. Akershus kulturforum Felles for alle dialogmøtene er at de inkluderer både den profesjonelle delen av feltet, amatørene og det frivillige kulturlivet, og målet har vært at så mange som mulig skal ha hatt mulighet til å bidra. Dialogmøtene er én av de tre pilarene som utgjør kunnskapsgrunnlaget for planen, hvor de andre er statistisk materiale utarbeidet i samarbeid med analysestaben og innspillene på bloggen Dialogmøtene har vært organisert forskjellig, men sentrale aktører på feltet har vært involvert i både planlegging og gjennomføring av møtene. Enkelte har deltatt i ressursgrupper som har planlagt møtene, mens andre har vært invitert til å komme med korte innlegg i møtene, og disse innleggene har fungert som oppspill for videre dialog. I sum har det kommet en mengde med ønsker og innspill. Saken ble tatt til orientering 49 Akershus fylkeskommune 144

143 Kulturplan for Akershus Fylkestinget , sak 36/16 Høringsutkastet ble lagt fram til politisk behandling i fylkestinget etter å ha vært behandlet i Eldrerådet (sak 3/16), Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (sak 3/16), Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse (sak 20/16), Hovedutvalg for utdanning og kompetanse (sak 27/16), Hovedutvalg for plan, næring og miljø (sak 33/16) og Fylkesutvalget (sak 71/16). Vedtak: Fylkestinget vedtar høringsutkastet til Kulturplan for Akershus slik det er vedlagt, med følgende merknader: Visjon Ny formulering: Visjonen er å ha et inkluderende og demokratisk kulturliv, der alle innbyggere har lik tilgang til kulturuttrykk, i henhold til artikkel fire i UNESCOs konvensjon om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk Mål Tilleggsforslag om publikumsutvikling Målene for kulturplanen: - Akershus fylkeskommune skal fremme og legge til rette for et bredt spekter av kunst- og kulturvirksomhet av høy kvalitet. - Kunst og kultur skal være viktige elementer i en helhetlig regional utvikling, og spesielt i by- og tettstedsutviklingen. - Akershus fylkeskommune skal stimulere til utviklende og bærekraftige samarbeid. - Relasjon, relevans og resonans skal være sentrale begreper for fylkeskommunens arbeid med publikum og publikumsutvikling. 2.1 Et inkluderende kulturliv Nytt kulepunkt: - Kulturinstitusjonene i Akershus bør ha strategier for hvordan de invitere innvandrere og deres barn med. 2.2 Barn og unge Nytt kulepunkt: - Ung kultur møtes (UKM), ble opprinnelig dratt i gang i Akershus og er mange små lokale festivaler hvor ungdom kan delta med alle slags kulturuttrykk. Hver kommune sender kvalifiserte ungdommer videre til en fylkesmønstring som representanter for sin kommune. Hvert fylke sender i neste omgang ca. 30 deltakere til den nasjonale UKM-festivalen. Dette er et godt tilbud som skal videreføres. 3.3 Den kulturelle skolesekken Ny setning: Omfanget av fylkeskommunens ansvar for tilrettelegging og produksjon til Den kulturelle skolesekken vil kunne endres dersom flere ønsker å være direktekommuner. Legges til under avsnitt under punkt Fylkesbiblioteket 50 Akershus fylkeskommune 145

144 Kulturplan for Akershus Ny setning: Fylkesbiblioteket bør sammen med folkebibliotekene utvikle en strategi for hvordan barn og unge i Akershus skal bli bedre lesere Akershus Kunstsenter Ny setning: Det understrekes at økt egeninntjening gjennom partnerskap med næringslivet og andre aktører, billettinntekter og annet er viktig for å sikre et bærekraftig regionalt kunstsenter. Legges i avsnittet. Kulturplan for Akershus legges ut på offentlig høring, med høringsfrist Følgende tilleggsforslag følger med høringsutkastet: Representanten Tonje Brenna (AP) gjenopptar tilleggsforslaget fremmet av Amund Kjernli (AP) i hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse: 1. Høringen må ha som mål å favne så bredt at flest mulig kommer med innspill. 2. Idrettsanlegg er også viktige kulturanlegg. Som en del av kulturplanen bør det utarbeides en oversikt over alle idrettsanlegg i Akershus, slik at fylkeskommunen har en fylkesanleggsplan. 3. De som kommer med høringssvar bør utfordres på målgrupper, slik at vi best mulig kan målrette kulturtilbudet vårt. 4. Vilkår for kunstnere er en viktig del av det å rekruttere og beholde kunstnere. Dette bør med som en del av planen. Representanten Øyvind Solum (MDG) gjenopptar tilleggsforslaget fremmet av Kristin Antun (MDG) i hovedutvalget for utdanning og kompetanse: - AFK vil legge til rette for at videregående skoler i størst mulig grad skal støtte opp under sambruk med lokale kulturaktiviteter og frivillighet. - Klasserom og andre passende lokaler skal så langt det er praktisk gjennomført kunne brukes til øving, fremføringer, foredrag, studio og annet som støtter opp under kor, korps, band, dans og andre lokale kulturelle eller frivillige aktiviteter. Større lokaler i tilknytning til skolene, som gymsaler, kantiner, møtesaler m. m bør som hovedregel tilrettelegges for det samme. - Når videregående skoler bygges, påbygges eller ombygges bør det være et mål at det skapes saler etter den nye standarden for akustikk: NS Siden Akershus har fått et stort antall flyktninger og asylsøkende de siste årene ber AFK. Fylkesrådmann komme tilbake til fylkestinget med en sak om mulighetene for en målrettet kultursatsing knyttet til flyktninger- og asylsøkere innen utgangen av Q Satsingen skal skje innen eksisterende budsjettrammer. - AFK vil utarbeide retningslinjer for håndtering og effekter av klimaendringenes betydning for kulturminnevern. - AFK vil bidra til å synliggjøre hvordan kunst og kultur kan være et positivt bidrag til folkehelsen, inkludert aktiv bruk i behandling, rehabilitering osv. - Inngå avtaler med andre regioner i Europa for å skape gjensidig utbytte innen kultursektoren. 51 Akershus fylkeskommune 146

145 Kulturplan for Akershus Integrere kulturen som et begrep i "8-millioner byen" (Samarbeidet Akershus, Oslo, Gøteborg, Malmø, København) - Bruke digitale muligheter som den primære distribusjonskanalen for kulturuttrykk etter fysiske besøk Vedlegg 2: Kunnskapsgrunnlag I utarbeidelsen av kulturplanen har det vært jobbet med å utarbeide et solid kunnskapsgrunnlag. Det har vært gjort på tre måter: 1. Innhenting av statistisk kunnskap 2. Innhenting av innspill på nettsiden kulturplanakershus.no 3. Gjennomføring av dialogmøter med relevante aktører i kunst- og kulturfeltet Beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget fra analysestaben Den statistiske kunnskapen er utarbeidet av analysestaben i fylkeskommunen gjennom innhenting og strukturering av materiale fra SSB, KOSTRA og Norsk kulturindeks. Dette materialet er samlet i notatet: Kulturell identitet, bruken av kulturtilbud, kommunal- og fylkeskommunal kulturproduksjon og formidling, og forskjeller mellom kommunene i prioriteringer. Her følger noen av de viktigste trekkene som analysestaben har redegjort for i sitt notat: Identitet Identitet er gjerne knyttet til en oppfatning av at vi har felles språk, historie, etniske og kulturelle fellestrekk. I arbeidet med den nye kulturplan har vi vært opptatt av om det er mulig å finne en egen identitet for Akershus og om det finnes et statistisk materiale som underbygger dette. I notatet fra analysestaben heter det at forskning viser at Akershus har en lav regional identitet og at både den regionale og den kulturelle idetiten er sterkt knyttet til Oslo (s. 1). En nasjonal studie fra 1993 og 2000 viser at fylket som identitetsmarkør kommer bak landet, bygda/byen, landsdelen og kommunen. Fylket som tilhørighet er slik sett svakt utviklet med hensyn til kulturell identitet i Norge. Det er grunn til å anta at identiteten knyttet til en av de fire regionene i Akershus er sterkere utviklet enn identiteten tilknyttet selve fylket. Demografisk sammensetning Den kulturelle identiteten til de som bor i Akershus er knyttet til å være en region i skyggen av Oslo. Asker og Bærum er preget av sin nærhet og tilknytning til Oslo-vest, slik Follo-regionen er det med sin nærhet til Nordstrand og Holmlia, og Nedre Romerike til Groruddalen. I notatet redegjøres det for den demografiske sammensetning i Akershus (s. 7 og 8). Det som er interessant å legge merke til er at for Asker og Bærum, Follo og Øvre Romerike er befolkningsutviklingen med hensyn til opprinnelse og etnisk sammensetning relativ stabil. Dette i motsetning til Nedre Romerike, der den er radikalt forskjellig. Dette betyr at det er Nedre Romerike som har gjennomgått størst endring de siste årene, og det er denne regionen som i løpet av årene fram mot 2020 vil bli den mest befolkningsrike regionen i Akershus. 52 Akershus fylkeskommune 147

146 Kulturplan for Akershus Familiefylket Akershus Akershus utmerker seg som et familiefylke. Det er ca flere grunnskolebarn i Akershus enn i Oslo. Det er en tendens til at barnefamilier flytter ut av Oslo når barna skal begynne på skole (s. 6). Dette gir seg blant annet utslag i størrelsen på Den kulturelle skolesekken i Akershus, som totalt sett er den største i landet. De unge voksne Det som likevel er interessant å merke seg er at i alle aldersgrupper er størrelse og variasjon mellom regionene i Akershus og Oslo relativ stabil og lik utenom aldergruppen mellom 20 til 44 år (s. 5). Det bor flere innbyggere i denne aldergruppen i Oslo enn Akershus. Mange i denne aldersgruppen søker til Oslo på grunn av utdannelse og arbeid, når de skal etablere seg har de en tendens til å flytte tilbake til Akershus. Det er kanskje denne aldergruppen som er mest interessant som brukere og utviklere av kunstog kulturtilbud fordi bruk av kunst og kultur er en naturlig del av deres hverdagsliv. Bruk av kulturtilbud I følge SSBs kulturbarometer er det kino og konserter som er mest attraktivt for befolkningen i Akershus, mens de andre formene teater, opera og danseforestillinger benyttes mindre (s. 9 og 10). Det er imidlertid verd å merke seg at det kan være store variasjoner fra kommune til kommune der noen har høyere besøksfrekvens til bestemte arrangementer enn andre. Det er viktig for kommunene å legge til rette for egendeltagelse i kulturlivet. Det er 37 prosent av befolkningen som oppgir at de kan spille et instrument og hele 14 prosent har opptrådt offentlig. 7 prosent er med i kor eller orkester (s. 11). Dette betyr at musikkaktiviteten i Akershus er svært høy. Når 14 prosent oppgir at de har opptrådt offentlig og at halvparten av disse er med i kor eller orkester, er det grunn til å tro at musikkaktivitet tilknyttet den rytmiske musikken, altså pop, rock, jazz og blues som ikke fanges opp av denne statistikken, er ganske stor. Dette sammenliknet med aktivitet innen de andre sjangerne som er relativt stabile. Fylkeskommunens prioritering av kultur Budsjettet til kulturformål i Akershus fylkeskommune har økt med 8,2 prosent siden I Akershus brukes det per i dag 262 millioner på kultur. På bakgrunn av tall som viser hva fylkeskommunen selv bidrar med (136 millioner), ligger dette under snittet i forhold til landet for øvrig. Med bruk av de statlige midlene inkludert (126 millioner), ligger Akershus over landsgjennomsnittet (s. 12 og 13). Kommunens bruk av midler til kultur På bakgrunn av SSBs kulturbarometer bruker kommunene i Akershus mer penger til kulturformål enn gjennomsnittet i Norge (s. 15 og 19). Det er syv kommuner som bruker mer enn Oslo og mer enn landsgjennomsnittet for øvrig, nemlig Asker, Bærum, Lørenskog, Oppegård, Frogn, Nesodden og Skedsmo. De neste syv kommunene ligger på eller rett ved landsgjennomsnittet, mens det er ni kommuner som ligger under landsgjennomsnittet. Felles for disse ni er at de alle ligger på Romerike. Om en legger KOSTRA-tall til grunn er variasjonen i forhold til hva kommunene selv oppgir ikke så forskjellig fra SSB sine tall. KOSTRA er delt inn i ulike grupper med tanke på kostnader per innbygger og frie disponible midler. De samme kommunene som kommer godt ut av denne statistikken er de samme som på SSBs kulturbarometer, og som har røde tall er noen av de samme ni kommunene på Romerike som det vises til i SSBs statistikk. 53 Akershus fylkeskommune 148

147 Kulturplan for Akershus Beskrivelse av og erfaringer med bruken For å sikre intern og ekstern forankring ble det høsten 2015 igangsatt gjennom en serie av dialogmøter med relevante eksterne parter og samtidig ble det opprettet en webside med mulighet for å holde dialogen om innholdet i planen åpen ut mot publikum. Her gjennomgås: Mål for nettsiden Prioriteringer Tematikk Målgruppe Organisering, roller og ansvar Prosjektets løpetid og etterbruk Budsjett Mål for nettsiden Formålet med opprette en nettside med hovedvekt på dialog var todelt: 1) Det var viktig at arbeidet med Kulturplan ble så transparent som mulig. De som ønsket det skulle kunne se hvilke innspill som kom og få en forståelse av prosessen. 2) Det var viktig for arbeidsgruppen å innhente innspill fra et bredt lag av Akershusbefolkningen. Forventningen var at dette ville kunne fremme gode ideer og forslag som den nye kulturplan kunne dra veksel på. Prioriterte målgrupper, som alle skulle oppfordres til å komme med innspill til siden, var: Kulturansvarlige i kommunene, enten kulturhusledere eller kultursjefer. Ledere og ansatte i kunst- og kulturvirksomheter, som aktører som er godt kjent med kunst- og kulturfeltet og dets utfordringer i Akershus. Den generelle Akershusbefolkningen. Prioritering og tilrettelegging Den første intensjon var at siden skulle stimulere til og utvikle en kulturdebatt på sosiale medier. For å nå målet om en god debatt og å få opp gode innspill skulle den overnevnte gruppen inviteres til å skrive innlegg. Det ble invitert debattanter fra kulturlivet i Akershus, nasjonale kulturpersonligheter og lokale kulturkompetanser. Det skulle i tillegg være mulig for enkeltpersoner å bidra i kommentarfelt og å komme med egne innspill på siden. Det var forventet at det ville komme forslag og innspill som skulle brukes i både dialogmøtene og de interne møtene i det videre arbeidet. Organisering, roller og ansvar En ekstern konsulent, Tellef Øgrim, fikk det operative ansvaret for nettsiden. Han skulle: samarbeide med Akershus fylkeskommune om det redaksjonelle innholdet på kulturplanakershus.no 54 Akershus fylkeskommune 149

148 Kulturplan for Akershus drive prosessen, finne frem til aktører, skribenter og debattanter som kunne holde nettsidene levende gjennom hele prosessen sørge for at debatten ble synliggjort og holdt aktiv på sosiale medier holde seg oppdatert på offentlig kulturdebatt samarbeide med ekstern leverandør for teknisk løsning om visuelt design og oppsett av nettsider og blogg Tellef Øgrim rapporterte til kulturseksjonen i fylkeskommunen. Kulturseksjonen hadde oppfølgings- og beslutningsansvar. Kommunikasjonsstaben bidro i form av redaksjonell støtte, produserte innlegg og promoterte siden via Akershus fylkeskommunes egne sider. Oppsummering Tellef Øgrim hadde det operative ansvaret for siden frem til utgangen av Nettsiden ble holdt aktiv ved at Tellef Øgrim oppsøkte relevante bidragsytere. I noen tilfeller ble det foretatt intervjuer, mens noen aktører valgte å skrive innlegg selv. I løpet av perioden med dialogmøter deltok Tellef Øgrim eller en representant fra kommunikasjonsstaben og bidro til dokumentasjon. Dialogmøtene ble også brukt til å finne frem til relevante bidragsytere som påfølgende fikk innlegg på nettsiden. Intensjonen knyttet til at nettsiden skulle bidra til en kulturpolitisk debatt ble i liten grad oppfylt. Innleggene som kom bar preg av å ha egen rolle og kunnskap i bunn, og gikk i liten grad i dialog med de andre innleggene på nettsiden. Nettsiden fungerte imidlertid svært godt som en innspillsarena for arbeidsgruppen. Det var mulig å systematisere og få en oversikt over meningsbærende aktører i kunst- og kulturlivet i Akershus. De fleste regionale aktører bidro, i tillegg til at unge, frivillige aktører og kunstnere fikk en stemme. Som del av intensjonen om å gjøre kulturplanprosessen transparent og tilgjengelig fungerte bloggen delvis etter hensikten. Det manglet både ressurser og tid til å arbeide med promotering av siden, og den eksponeringen den fikk var i stor grad gjennom akershus.no eller gjennom muntlig henvisning fra ansatte eller bidragsytere. Siden nådde aldri den store delen av Akershusbefolkningen. Bidragene på siden ble likevel stående som en viktig del av kunnskapsinnhentingen til kulturplanprosessen og sammen med dialogmøtene fungerte bloggen som et godt redskap for medvirkning. Beskrivelse av dialogmøtene I løpet av høstsemesteret 2015 ble det arrangert ni dialogmøter. 1. Bibliotek 2. Scenekunst 3. Musikk 4. Visuell kunst 5. Unge stemmer 6. Film 7. Den kulturelle skolesekken (DKS) 8. Kommunene 9. Akershus kulturforum 55 Akershus fylkeskommune 150

149 Kulturplan for Akershus Møtene har vært tematisert som både sektorovergripende og sjangerspesifikke. Det innebar for eksempel at alle som driver med musikk ble invitert til ett felles møte, uavhengig av om de var profesjonelle, amatører eller representerte en frivillig organisasjon på musikkfeltet. Dette ble gjort med utgangspunkt i at ytringskultur som kulturbegrep danner grunnlag for planprosessen, og med det en overbevisning om at kunst og kultur utgjør et eget praksisfelt i samfunnet, på tvers av sektorer. Begrepet ytringskultur er uløselig knyttet til kulturelt medlemskap og handler blant annet om å ha mulighet til å ytre seg gjennom kunst og kultur uavhengig av sosial bakgrunn, etnisitet eller den kommunikasjon som oppstår i formidlingen av kunst og kultur. Dette betyr at profesjonelle, amatører, frivillige og publikum behandles som likeverdige aktører. I tillegg til høstens møter ble det også arrangert et «kick off» for planprosessen med Akershus kulturforum 5. februar Her deltok drøyt 40 aktører fordelt på de kulturansvarlige i kommunene, kulturhusledere, ledere av kunstproduserende virksomheter (institusjoner) og ansatte i Akershus fylkeskommune. Til alle møtene ble nedsatt ressursgrupper bestående av ulike aktører i kunst- og kulturlivet, som bidro med innspill og forslag til temaer. På denne måten fikk en lang rekke aktører eierskap til dialogmøtene, de fikk være med på å prege det faglige innholdet og de var i utstrakt grad med på å rekruttere andre deltagere. Gjennom ressursgruppene har administrasjonen blitt bedre kjent med mange aktører på kulturfeltet. Det har også vært lagt vekt på å høre på de unge stemmene, de som skal prege kulturlivet i regionen i fremtiden. Håpet er at disse ungdommene skal bli den nye kulturplanens beste ambassadører. Dialogmøtene ble organisert på forskjellige måter, men hadde til felles at de skulle bidra til at så mange som mulig fikk mulighet til å gi uttrykk for sine meninger. Derfor bestod alle møtene hovedsakelig av dialogøkter i grupper. Gruppene ble sammensatt på måter som var hensiktsmessig for det enkelte møtet, og grupper sammensatt av aktører på tvers av tilhørighet var et gjennomgående grep. Til alle dialogmøtene ble det definert temaer og spørsmål i forkant, slik at deltakerne kunne forberede seg og dialogen kunne bli så fokusert som mulig. Det at ulike aktører også ble invitert til å holde korte innlegg som oppspill til dialogen sørget for mange ulike perspektiver og stemmer. Alle dialogmøtene hadde egne prosessdrivere og dedikerte referenter, både i form av interne og eksterne bidragsytere. Disse prosessdriverne sørget for å holde dagsorden og sikret at det kom konkret output fra møtene. Å gjennomføre gode dialogmøter er en krevende øvelse. Det krever mye og god forberedelse, bred involvering og det skal gjøres mye logistisk arbeid for å kunne rekruttere så mange aktører som mulig og sørge for at det kommer et godt resultat ut av det. Alt i alt har ca. 500 aktører deltatt på dialogmøtene. Noen av aktørene har riktignok deltatt på flere dialogmøter, men 500 er likevel et svært høyt tall tatt i betrakting at de fleste av møtene har vært gjennomført i løpet av tre måneder fra september til og med november. 56 Akershus fylkeskommune 151

150 Kulturplan for Akershus Dialogmøtene knyttet til utviklingen av en ny kulturplan for Akershus har utgjort en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for planens innhold og prioriteringenes begrunnelse. Dette vil kunne bidra til å forsterke Akershus fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør på kunst- og kulturfeltet, gjennom koordinering og mobilisering til mer og bedre samarbeid. 57 Akershus fylkeskommune 152

151 Kulturplan for Akershus OVERSIKT OVER INNKOMNE HØRINGSUTTALELSER Aktør Hovedlinjer i høringsuttalelsen Fylkesrådmannens kommentarer 1 Arbeidsgruppen for skolebibliotekarer (VGS) Skolebibliotekene i VGS stiller seg bak høringsutkastet og støtter kapittel Følgende forslag for å styrke skolebibliotekene i VGS gis: - Skoleledelsen må støtte skolebiblioteket og det arbeid, herunder sørge for riktig bemanning, et innkjøps- og kursbudsjett som følger antall brukere og ansvarsområder, tydelige stillingsinstrukser og innlemming av skolebibliotekarene i det pedagogiske arbeidet - Det må sikres faste rammer for faglige nettverk, et formelt samarbeid med fylkesbiblioteket og et fast kontaktpunkt i Avdeling for videregående opplæring (AVO) - Biblioteklokalene må være hensiktsmessig planlagt og være egnede til skolebibliotekdrift, og det må gjerne tenkes på samlokalisering med andre servicefunksjoner på skolen Høringsuttalelsen kommer ikke med spesifikke forslag til endringer av planutkastet, og tas til orientering. Høringsuttalelsen sendes imidlertid i sin helhet til AVO og fylkesbiblioteket for videre oppfølging der. Innspillene kan få konkrete følger på handlingsplannivå. 2 Akershus Kunstsenter Akershus Kunstsenter roser fylkeskommunen for en gjennomarbeidet, god språklig og omfattende plan, og gir uttrykk for at de setter stor pris på at AFK ønsker å gi både Henie Onstad kunstsenter og Akershus Kunstsenter vekstvilkår. Fylkesrådmannen registrerer at Akershus Kunstsenter gir sin tilslutning til planutkastet, og tar de generelle tilbakemeldingene til orientering. Videre anerkjennes bruken av begrepene relasjon, relevans og resonans, samt kvalitet. Satsingen på 1 153

152 publikumsutvikling oppleves som positiv. Samtidig bemerkes viktigheten av at både de smale og de brede uttrykkene må ivaretas. Med tanke på talentutvikling sier Akershus Kunstsenter seg uenig i følgende påstand (side 14): «Talentutvikling har tradisjonelt sett ikke hatt noen sentral rolle på det norske kunst- og kulturfeltet». Bakgrunnen er oppfatningen av at blant annet kunstsentrene har som funksjon å gi unge, nyutdannede kunstnere utstillingsplass. Akershus Kunstsenter opplever det som svært positivt at AFK vil jobbe mer strategisk med tanke på internasjonalt samarbeid, men understreker viktigheten av og mulighetene ved å tenke utenfor finansieringsmekanismene i EU og EØS, til land utenfor Europa og den vestlige kunstverdenen. I kulturplanens avsnitt 2.3 om talentutvikling legges det vekt på talentutvikling som en spesifikk metode og strategi. Fylkesrådmannen ser imidlertid at det kan være uklart og har omformulert påstanden til å bedre ivareta dette. Dette er et konstruktivt innspill, og fylkesrådmannen har valgt å ta inn en bredere henvisning til hva som tenkes som relevant for internasjonale samarbeid i planutkastet. Samtidig er finansieringsmekanismene en viktig gulrot for internasjonalt samarbeid, og i det står Norden og EU oss nærmest. Ambisjonene om mer systematisk samhandling mellom kommune, region og stat imøtekommes. Med tanke barn og unge støttes AFKs ambisjon om å lære de unge kritisk refleksjon. Samtidig understrekes viktigheten av at AFK viderefører sin ledende rolle innenfor Den kulturelle skolesekken. 3 Nittedal kommune (administrativt) Nittedal kommune gir sin tilslutning til forslaget til kulturplan, og mener at planutkastet på en god måte beskriver utfordringene og mulighetene regionen har. AFK oppleves som en viktig støttespiller og samarbeidspart for Nittedal kommune. Høringsuttalelsen kommer ikke med spesifikke forslag til endringer av planutkastet, og tas til orientering

153 4 Trafo Kunsthall Trafo Kunsthall merker seg at det er Henie Onstad kunstsenter og Akershus Kunstsenter som skal prioriteres i fylkeskommunens satsing på visuell kunst, mens betydningen av Trafo kunsthall menes underkommunisert i planutkastet. Det legges vekt på likhetstrekk mellom Akershus Kunstsenter og Trafo Kunsthall som visningssteder for samtidskunst og som formidlere av kunst både til lokalbefolkningen og publikum i Osloregionen. Det fremheves at Trafo skiller seg klar ut som visningssted med en tydelig kunstnerisk profil og regelmessig representasjon av unge norske talenter. Trafo ser også et potensial i å utvikle talentutviklingsprosjekter mellom utdanningstilbudene i Asker og kunsthallen. Det understrekes at Asker kommune i sin Kommuneplan for kultur har foreslått Trafo som et regionalt fyrtårn for kunstformidling. 5 Bærum kulturråd Bærum kulturråd savner en tydeligere satsing på at fylkeskommunale skoler skal utvikles til nærmiljøets kulturhus og at det skal gjennomføres akustiske målinger på alle de videregående skolene. En del av prioriteringene i planutkastet oppfattes som grunnet i personlige interesser og særinteresser og det savnes et mer helhetlig syn på kulturfeltet. Det vises videre til et innspill sendt inn i februar, i forkant av hovedutvalgenes behandling av saken. Her heter det blant annet: Fylkesrådmannen registrerer at Trafo ønsker seg en mer sentral plass i kulturplanen, og dermed i fylkeskommunens prioriteringer i årene framover, men er ikke innstilt på å etterkomme dette. Trafo Kunsthall gjør en god og viktig jobb, men for AFK handler dette om prioriteringer. Sammenligningen med Akershus Kunstsenter er på mange måter forståelig, men samtidig er det en vesens forskjell i opphavet til de to institusjonene. Akershus Kunstsenter er ett av Norges 15 regionale kunstsentre, som siden oppstarten på midten av 1970-tallet har vært drevet som profesjonelle, kunstnerstyrte formidlingsinstitusjoner. Disse sentrene var tidligere finansiert av staten, men fylkeskommunene har siden overtatt ansvaret. Dette skiller seg betydelig Trafo Kunsthall, som opprinnelig ble etablert som et privat galleri (2006). Fylkesrådmannen tar dette til orientering. Fylkesrådmannen tar innspillet til orientering. Å skulle tilrettelegge alle videregående skoler til å fungere som lokale kulturhus ville innebære en betydelig satsning over mange år. Dette aspektet er per nå ikke vektlagt i Skolestruktur fram mot Fylkesrådmannen kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen av prioriteringene i planen. AFK kan ikke og skal ikke ta ansvar for hele kulturfeltet, og er opptatt av å prioritere de områdene hvor fylkeskommunen kan gjøre størst forskjell

154 6 Asker kommune (administrativt, skal til politisk behandling ) - Kulturplan for Akershus er et godt dokument og som det står er man nødt til å gjøre tøffe prioriteringer - Et høyt prioritert satsingsområde bør være å utvikle de videregående skoler til lokale, lavkost kulturhus for det kortreiste kulturliv - Det bør gjennomføres akustiske målinger for aktuelle lokaler for så å beslutte hvor det kan gjennomføres rimelige justeringer som oppgradering til kvalitetsmessig god akustikk og tilfredsstillende HMS-standarder - Norsk standard for akustikk, NS 8178 burde gjelde ved nybygg og rehabilitering av alle fylkeskommunale skolebygninger hvor det inngår lokaler tiltenkt kulturutøvelse, og det må bygges slik at det ikke fører til lydsmitte fra omkringliggende lokaler - Likeledes bør lokalene tilfredsstille kvalitetsmessige behov for kulturorganisasjoner innen musikk, dans og drama Asker kommune mener at kulturplanen viser at AFK ønsker å være en sterk aktør i kulturarbeidet i fylket. Videre oppsummeres uttalelsen i følgende punkter: - Fylkeskommunen bør ha som primæroppgave å være en regional utviklingsaktør som yter faglig bistand, kompetanse og økonomisk støtte til lokale tiltak og institusjoner - Fylkeskommunen bør ikke selv bygge opp eller drive fylkeskommunale Akustiske forhold i rom som brukes til produksjon, øving og framføring av musikk er svært viktig. Hvor vidt det skal gjennomføres akustiske målinger og/eller oppgradering av lokaler må i første rekke være et ansvar for eierne av de respektive arenaene. AFK har imidlertid endret kriteriene for tildeling av tilskudd (spillemidler) til kulturarenaer slik at tiltak for å utbedre akustiske forhold (og andre former for tilrettelegging av eksisterende kulturarenaer) skal prioriteres. Her er det også lagt inn krav om at NS 8178 skal følges for at spillemiddelsøknadene skal kunne godkjennes. Med tanke på fylkeskommunale bygg sendes innspillet til AVO og AFK Eiendom. Fylkesrådmannen er opptatt av at AFK skal være en sterk, regional utviklingsaktør, også innenfor kulturområdet, og er glad for at Asker kommune støtter opp om dette. Det er imidlertid de regionale tiltakene og institusjonene AFK må konsentrere seg om og prioritere, ikke de lokale. Når Asker kommune legger vekt på at fylkeskommunen ikke selv skal drive institusjonsbygging, så gjør da heller ikke fylkeskommunen det i dag. I høringsuttalelsen henvises det til fylkesbiblioteket, Akershus Teater og Akershus Kunstsenter, men det medfører ikke 4 156

155 kulturinstitusjoner - Fylkeskommunen bør primært støtte det profesjonelle arbeidet i lokalsamfunnet, og bidra til at kulturnæringene styrkes - Asker, som nå er blitt direktekommune innen Den kulturelle skolesekken, bør få sin andel også av de midlene fylkeskommunen har satt av til den kulturelle skolesekken - Trafo Kunsthall bør omtales i planen som en regional kunsthall - Asker kommune ønsker gjerne samarbeid med Akershus fylkeskommune i oppbyggingen av utleieatelierer og næringsklynge på Dikemark riktighet at dette er fylkeskommunale institusjoner. Fylkesbiblioteket er et ressurs- og kompetansesenter for folke- og skolebibliotekene som er en integrert del av fylkesadministrasjonen, Akershus Teater er en stiftelse og Akershus Kunstsenter en ideell forening. Med tanke på Den kulturelle skolesekken vil det ikke være riktig å bruke fylkeskommunale midler til å finansiere de lokale skolesekkene. Disse midlene går i dag til stillinger, administrasjon, myldremidler som er søkbare for kommunene (også direktekommuner) og til tilrettelagttilbudet, som direktekommunene mottar gratis i skoleåret 2016/2017. I tillegg driver fylkeskommunen rådgivning og kompetanseheving. 7 Voksenopplæringsforbundet i Akershus (VOFO) Voksenopplæringsforbundet i Akershus (VOFO) mener det er litt utydelig hvilken plass frivillige organisasjoner har i planen. Videre foreslås det at det skrives inn et kort kapittel som klargjør hvilket bidrag til grunnleggende kulturopplæring og kulturopplevelser studieforbundenes Fylkesrådmannen tar innspillet om Trafo Kunsthall til orientering, men er ikke innstilt på å etterkomme dette i planen. Både Asker kommune og AFK bidrar i dag til finansieringen av Trafo Kunsthall. Fylkesrådmannen er imidlertid gjort kjent med at Asker kommune har redusert sitt tilskudd de seneste årene. Kommunen kan ikke forvente at fylkeskommunen skal overta ansvaret. Fylkesrådmannen innleder gjerne en dialog med Asker kommune om utviklingen på Dikemark. Arbeidet med et nytt frivillighetsdokument for Akershus fylkeskommune har pågått parallelt med høringen for kulturplanen. Kapittelet om frivillighet er nå skrevet om for å harmonisere med dette dokumentet, og fylkesrådmannen mener at innspillene fra VOFO er bedre ivaretatt i det endelige 5 157

156 voksenopplæring utgjør. planutkastet. 8 bandorg Akershus bandorg Akershus gir sin støtte til høringsuttalelsen fra Akershus musikkråd, og utdyper videre med følgende punkter: - Distinksjonen mellom amatør og profesjonell er problematisk, sett i lys av virkeligheten på musikkfeltet, hvor mange kvalitativt svært gode musikere ikke lenger greier å ha musikken som levebrød - Bifaller sterkt fokuset på kulturnæringer, og understreker betydningen av å styrke den delen av kulturnæringene som utgjør støtteapparatet rundt musikere - Tekpool (utleieordning for teknisk utstyr for lyd og lys) bør omtales i planen, som et tiltak under Akershus musikkråd som bidrar til at det gjennomføres flere og kvalitativt bedre konserter i Akershus - Det må fokuseres mer på akustisk tilrettelegging av allerede eksisterende rom, og at ny norsk standard for akustikk, NS 8178, må legges til grunn for alle nybygg 9 Akershus sangerforum Akershus sangerforum gir sin støtte til høringsuttalelsen fra Akershus musikkråd, og utdyper videre med følgende punkter: - Det er viktig å bidra til et økt samarbeid mellom amatører og profesjonelle - Det bør gjennomføres en korsatsing, herunder en økt satsing på dirigentutvikling Fylkesrådmannen merker seg innspillet knyttet til begrepene amatør og profesjonell, og erkjenner at dette er krevende begreper å definere. Kapittelet om dette (3.2) er noe skrevet om i det endelige planutkastet. Tekpool er nå omtalt i det endelige planutkastet, under kapittel Innspill knyttet til akustikk er noe som går igjen i flere høringsuttalelser. Se fylkesrådmannens kommentar på side 4 (under Bærum kulturråd). Høringsuttalelsen kommer ikke med spesifikke forslag til endringer av planutkastet, og tas til orientering. Det er naturlig at innspillene blir en del av den videre utviklingsdialogen med Akershus musikkråd

157 - Framhever Akershus musikkråd og Tekpool som særlig viktig for musikklivet i fylket - Ønsker at Dokumentasjonssenteret for musikk skal bli bedre tilpasset korenes behov - Peker på at de færreste kor har øvingslokaler med en akseptabel akustikk 10 Bærum kommune (politisk vedtatt) Bærum kommune synes det er positivt at det henvises til kulturlovens anmodning om en samordning av tiltak mellom kommune, fylke og stat. Videre støtter kommunen visjonen og de overordnede målene for planen, og opplever at kulturplanen gir gode og adekvate beskrivelse av de omtalte institusjonene og feltet generelt. - Forslagene om etablering av prestasjonsklynger og kulturnæringsklynger er gode. Bærum setter pris på fylkets satsing på regionale kompetansesentra. - Satsingene på publikumsutvikling med tilhørende innsamling av overordnet kunnskap om publikums kulturbruk og preferanser er likeledes et godt tiltak. - Ad 2.2: I tillegg til satsingen på DKS og UKM er det viktig at fylkets institusjoner betraktes som viktige arenaer for produksjon og formidling av barne- og ungdomskultur av høy, profesjonell kvalitet - Ad 2.3: Bærum kommune samarbeider gjerne med fylket om en utvikling av satsingene innen talentutvikling og etablering av en prestasjonsklynge Fylkesrådmannen merker seg at Bærum kommune er støttende overfor prioriteringene i kulturplanen og gjerne vil bidra til den videre utviklingen på en rekke områder. Dette er svært positivt og danner et godt utgangspunkt for samhandlingen framover. En dialog med Bærum kommune på både tiltaksnivå og i et større utviklingsperspektiv vil være en selvfølge. Menes ivaretatt i planutkastet, men kvalitetsdimensjonen er ytterligere vektlagt i det endelige planutkastet

158 11 Samarbeidsorganet for folkedans og folkemusikk i Akershus (SAFFA) 12 Samarbeidsutvalget for Bibliotek Nedre Romerike - Ad 2.4: Bærum kommune samarbeider gjerne med fylket om å etablere en kulturnæringsklynge i Sandvika - Ad 3.3: Bærum kommune mener AFK bør vurdere omdisponering av fylkeskommunale ressurser slik at tilrettelegging og produksjon i Den kulturelle skolesekken også kommer direktekommuner til gode - Ad 3.4: Bærum kommune er opptatt av å koble utdanningsinstitusjoner og -miljøer til kompetansesentra og kulturklynger i Sandvika : Bærum bibliotek ønsker å bidra slik at fylkesbiblioteket sammen med folkebibliotekene kan utvikle en strategi for å styrke leseferdigheter og leseglede blant barn og unge i Akershus Samarbeidsorganet for folkedans og folkemusikk i Akershus (SAFFA) er svært glad for den sterke vektleggingen på folkemusikken i planutkastet. Videre pekes det på at Akershus nå er ett av 2-3 fylker som fremdeles ikke har en fagperson ansatt for å jobbe med folkemusikkarkiv. I tillegg til å drive formidling og kompetansehevende tiltak for folkebibliotekene og aktører i fritidsmusikklivet mener SAFFA at også kulturskolene bør være en prioritert målgruppe. Folkebibliotekene i regionsamarbeidet Bibliotek Nedre Romerike stiller seg bak planutkastet, og understreker betydningen av fylkesbibliotekets rolle. Det er naturlig at innrettingen av Den kulturelle skolesekken i Akershus endrer seg i takt med endringer både nasjonalt og lokalt. Ressursmessige omdisponeringer vil bli gjennomført når vi vet mer om reorganiseringen nasjonalt (forvaltningsmessig). Fylkesrådmannen hevder likevel at fylkeskommunale ressurser allerede kommer direktekommunene til gode, i form av musikkproduksjon, tilrettelagttilbud og mulighet for rådgivning, veiledning og søkbare myldremidler. Fylkesrådmannen kan ikke se at det vil bli aktuelt å finansiere de lokale skolesekkene med fylkeskommunale midler. Høringsuttalelsen kommer ikke med spesifikke forslag til endringer av planutkastet, og tas til orientering. Høringsuttalelsen kommer ikke med spesifikke forslag til endringer av planutkastet, og tas til orientering. Innspillene sendes til fylkesbiblioteket 8 160

159 Fylkesbiblioteket beskrives som svært viktig for de kommunale folkebibliotekene samarbeidsutvalget representerer, og tilskriver fylkesbiblioteket mye av æren for det gode samarbeidsmiljøet som finnes i biblioteksektoren i Akershus. Samarbeidsorganet mener det er behov for et sterkt regionalt ledd som ivaretar bibliotekoppgaver og bibliotekutvikling også i framtiden. Andre innspill: og kan få konkrete følger på handlingsplannivå. - Utlån av e-medier og aktiv formidling via digitale kanaler er en del av bibliotekets framtid, og en satsing på dette feltet er avgjørende for å sikre alle innbyggere tilgang til digital lesing - Det er behov for å sikre at ansatte i folkebibliotekene får tilgang til forskning i form av vitenskapelige databaser, slik at de kan utvikle gode veiledningstjenester i søk overfor innbyggere som har behov for slik informasjon - For å sikre et godt og bredt medietilbud i alle kommuner er fjernlånssamarbeidet sentralt, og det oppleves som svært viktig at fylkesbibliotekets store samling består - Det er sentralt at fylkesbiblioteket kan fortsette å spille en viktig rolle som koordinerende ledd for arrangementer og prosjekter som kommer innbyggerne i hele Akershus til gode, for eksempel i kraft av Litteraturfestivalen - Samarbeidsutvalget støtter tenkningen rundt utviklingen av bibliotekbussen som en formidlingsarena, men understreker 9 161

160 13 Studieforbundet kultur og tradisjon Akershus og Akershus Fylkeshusflidslag behovet for at den fortsatt må ivareta en funksjon som supplement til kommunenes bibliotektilbud Studieforbundet kultur og tradisjon Akershus og Akershus Fylkeshusflidslag har gått sammen om en felles høringsuttalelse. Organisasjonene mener at planutkastet stort sett er en oppsummering over den aktiviteten og aktørrollen fylkeskommunen har i dag, og at det ikke gis en analyse over det totale omfang, type kulturliv og aktivitet som utøves i fylket. Organisasjonene savner en beskrivelse av opplæringsaktiviteten gjennom frivillige, demokratiske organisasjoner og mener dette bør synliggjøres i et eget kapittel. Andre innspill følger: - Ad 2.1: Kursaktiviteten i regi av studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner skal være åpne for alle, jamfør Voksenopplæringsloven, og kursarenaen derfor kan være en egnet arena for integrering, kulturelle opplæring, osv. - Ad 2.3: Frivilligheten skaper arenaer for utvikling av kommende regionale, profesjonelle aktører - Ad 3.1: Deltakelse er et konkret tiltak og verktøy for å utvikle kulturlivet - Ad 3.2: Frivillighet er en forutsetning for utvikling og avvikling av større arrangement i fylket, og opplæringsaktivitet er et viktig levebrød for mange profesjonelle utøvere - Ad. 3.6: Jamfør Voksenopplæringsloven skal frivillige organisasjoner ha gratis tilgang til Fylkesrådmannen presiserer at kulturplanen ikke er ment å være en kulturmelding, men et styringsdokument for fylkeskommunens ressurser. Da er det naturlig at dokumentet også synliggjør og tydeliggjør aktiviteten og rollen AFK allerede innehar på feltet, i tillegg til å peke framover i form av målsettinger og strategier. Kapittelet om frivillighet er skrevet om for å harmonisere med det nye frivillighetsdokumentet, og fylkesrådmannen mener at innspillene knyttet til opplæringsaktiviteten i frivillige organisasjoner er bedre ivaretatt i det endelige planutkastet. Deltakelse og involvering er viktige aspekter i forlengelse av nøkkelbegrepene relasjon, relevans, resonans, og det vil bli tillagt stor vekt i arbeidet med handlingsplanene

161 skole- og undervisningslokaler hvor det offentlige betaler driftsutgiftene - Ad 4.2: Organisasjonene er glade for at husflidslagene er nevnt spesielt - Ad 4.5: Det bør komme fram at studieforbundene bidrar i stor grad til aktiviteten på scenekunstfeltet ved at teater og revyer organiseres som opplæringstiltak Avslutningsvis støtter organisasjonene AFK i behovet for å ta ut synergieffekter gjennom samarbeid. De utfordrer og oppfordrer også AFK til å inkludere frivilligheten, organisasjonslivet og studieforbundene som en av grunnsteinene i sin kulturstrategi. 14 Sørum kommune (administrativt) Sørum kommune støtter kulturplanens strategi om mer systematisk samhandling mellom forvaltningsnivåene. Videre kommenteres følgende: - Ønsker seg mer midler til utvikling av det lokale skolesekktilbudet, og understreker samtidig betydningen av kompetansen og ressursene kulturskolen besitter - Opptatt av at det offentlige må tilrettelegge for kulturbasert næringsutvikling, og imøteser en tydeligere satsing på dette - Støtter en økt satsing på samarbeid mellom det offentlige, institusjonene og frivillige organisasjoner - Understreker betydningen av at AFK kan være en døråpner for mer internasjonalt samarbeid, med særlig vekt på Europa og EU Det er tatt inn en beskrivelse av dette i det endelige planutkastet (kapittel 4.5). Fylkesrådmannen er enig i at frivilligheten, organisasjonslivet og studieforbundene er viktige og svært sentrale aktører i kulturlivet i Akershus. Dette reflekteres i at det nå er utviklet en kulturplan som ivaretar hele bredden av feltet, i stedet for kun en rullering av kunstpolitisk plan. Fylkesrådmannen registrerer at Sørum kommune er positiv til mer systematisk samhandling med fylkeskommunen og ser fram til en videre dialog. AFK vil sammen med kommunene legge vekt på betydningen av økt ressurstilgang til Den kulturelle skolesekken totalt sett i dialogen med Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet

162 - Kommunen har utpekt Blaker Skanse, Bingen lenser, samlingen til Guttorm Guttormsgaard, Urskog-Hølandsbanen og Eight Amcars Club til kommunale fyrtårn innen kulturområdet, og mener disse bør fremheves ved omtale også i kulturplanen 15 Skedsmo kommune (administrativt) Skedsmo kommune ser det som vesentlig å samarbeide med AFK om de mulighetene kultur gir i en strategisk og framtidig satsing lokalt og regionalt, og understreker betydningen av en mer systematisk og forpliktende samhandling mellom kommuner og AFK på kulturfeltet, blant annet gjennom felles prioriteringer av tiltak. Skedsmo kommune mener det også viktig å forsterke og videreutvikle de regionale institusjoner og kompetansesentra som allerede er etablert rundt om i fylket. Institusjonene vil kunne fungere som medspillere og mentorer for lokalt utviklingsarbeid innen kulturfeltet, ikke bare i vertskommunen, men også rundt om i hele fylket. Kommunen anbefaler AFK å fokusere spesielt på følgende forhold i det videre arbeidet med planen: - Bidra til positiv byutvikling i regionen med kultur som virkemiddel, gjennom forskning, kompetanseinnhenting, støtteordninger og satsing på konkrete tiltak - Implementere strategier som viser potensialet som ligger i samarbeidet mellom fylkesbiblioteket og Skedsmo kommune om bibliotekutvikling i regionen med lokasjon Lillestrøm - Bruke virkemidlene som spillemidler gir i en Fylkesrådmannen kan ikke se at det blir riktig å synliggjøre alle kommunalt/lokalt definerte fyrtårn i en fylkeskommunal kulturplan, og er derfor ikke innstilt på å etterkomme dette innspillet. Fylkesrådmannen er svært fornøyd med at Skedsmo kommune stiller seg positive til en rekke elementer i planutkastet, og ønsker å fortsette å bidra til en felles utviklingsdialog. Ut over dette kommer ikke høringsuttalelsen med spesifikke forslag til endringer av planutkastet, og tas til orientering. Innspillene kan imidlertid få konkrete følger på handlingsplannivå. Et viktig innspill som er tydeligere formulert i det endelige planutkastet. Retningslinjene for tildeling av tilskudd (spillemidler)

163 mer strategisk retning i regionen, ved å bevilge midler til ønskede regionale tiltak med høyere beløp enn det som er satt for støtteordningene i AFK (eksempel nybygg Akershus Kunstsenter) - Styre regionalvirksomheten og satsing gjennom oppdrag og regionale støtteordninger - Styrke talentutviklingen i hele fylket - Sikre bedre tilgang til forskningsdata på kulturfeltet, blant annet gjennom tilgang til vitenskapelige databaser i bibliotekene 16 Akershus musikkråd (AMR) Akershus musikkråd mener planutkastet legger gode og konkrete føringer for kulturpolitikken i Akershus i planperioden. Det foreslås at handlingsplanen lister opp relevante tiltak i tråd med kulturlovens formuleringer, og deler virkemidlene inn i økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler. Videre: - Ad 1.3.2: Det savnes en tydeligere omtale av deltakelse i kulturaktiviteter, noe som bedre ville ivareta breddeperspektivet - Ad 1.4.3: Støtter redegjørelsen av kvalitetsbegrepet, men savner en klargjøring av at også breddekulturens kvalitetsbegrep er relevant når kvalitet vurderes - Ad 1.5: Det savnes igjen en tydeligere beskrivelse av dimensjonen knyttet til deltakelse i kulturaktiviteter, og det ønskes en presisering av behovet for et kvalitativt godt tilbud til barn og unge, i tillegg til en til kulturarenaer er nylig justert, og det legges nå vekt på både å kunne yte et større beløp til én kulturarena og å gi mindre beløp for utbedring av eksisterende arenaer. Når sistnevnte er tillagt mest vekt er det i en erkjennelse av at Akershus har en relativt god infrastruktur med tanke på antall kulturarenaer, men at svært mange av dem har behov for bedre tilrettelegging. Akershus musikkråd har levert en grundig og god høringsuttalelse med en rekke konstruktive innspill til forbedringer av planutkastet, inkludert konkrete forslag til nye formuleringer. Flere av disse er viktige innspill som er imøtekommet helt eller delvis i det endelige planutkastet. I planutkastet henvises det flere steder til det å være «bruker» av kunst og kultur, noe som også er ment å omfatte aktiv deltakelse. Fylkesrådmannen tar likevel innspillet og har forsøkt å gjøre dette enda tydeligere i endelig planutkast. Innspillet etterkommes i endelig planutkast. De eldres plass i kulturlivet er omtalt i planutkastet, blant annet i kapittel

164 synliggjøring av de eldres plass i kulturlivet - Ad 2.1: Understreker betydningen av at alle har rett til et kulturelt liv, og at det bør være et bærende prinsipp for alle aktører i feltet - Ad 2.2: Musikkrådet er spesielt glad for at planen så tydelig anerkjenner barn og unge som to forskjellige målgrupper, og er meget fornøyd med at UKM har fått et eget kulepunkt med fokus på videre utvikling - Ad 2.3: Understreker behovet for en tydeligere kobling mellom topp og bredde i satsingen på talentutvikling - Ad 3.2: Anser det som viktig at planutkastet forsøker å definere betydningen av sentrale begreper, men problematiserer hvordan begrepene frivillig, amatør og profesjonell er håndtert det at begrepene er delvis overlappende byr på flere utfordringer - Ad 3.2: Mener at det nye frivillighetsdokumentet knyttet til kulturplanen og at strategiene knyttet til de frivillige organisasjonene må bli tydeligere - Ad 3.2: Savner en omtale av partnerskapsavtalene med de regionale rådsorganene/paraplyorganisasjonene - Ad 3.4: Her menes det at det ville vært naturlig også å beskrive det regionale samarbeidet med de regionale rådsorganene/paraplyorganisasjonene - Ad 3.6: Musikkrådet er meget fornøyd med at arenaer har fått en egen plass i strategiavsnittet og understreker betydningen av en systematisk satsing på Innspillet etterkommes i endelig planutkast. Dette kapittelet er skrevet om i det endelige planutkastet. Fylkesrådmannen må igjen erkjenne at dette er et krevende farvann og at ingen definisjoner vil dekke virkeligheten 100 prosent. Til sist må AFK ta et valg om en tolkning som blir gjennomgående. Dette kapittelet er skrevet om og harmonisert med frivillighetsdokumentet. Dette er en bevisst utelatelse, i påvente av en evaluering av partnerskapsavtalene. Først i etterkant vil AFK kunne si om partnerskapsavtaler er et riktig verktøy for den videre samhandlingen med de frivillige organisasjonene. Innspillet etterkommes delvis i justert kapittel

165 bedre tilrettelagte lokaler for kulturutøvelse - Ad 4.4: Slutter seg til det meste som står i musikkapitlet, men har også noen kritiske merknader: Musikkrådet er positiv til vektleggingen av folkemusikken og tradisjonsmusikken fra Akershus, fokuset på kulturnæringer innen musikkområdet og det at Dokumentasjonssenteret for musikk får en så bred plass i fylkeskommunens strategi på musikkområdet. På den andre siden opplever rådet satsingen som noe ensidig og ønsker seg noen flere satsingsområder, deriblant bedre tilrettelegging av lokaler for øvelse og framføring av musikk (gjennom å følge NS 8178), mer fokus på samarbeidet mellom frivillige og yrkesutøvere (profesjonelle) innen musikkfeltet, og en større vektlegging av «trekløveret» opplæring, deltakelse, opplevelse - Ad 4.4.3: Foreslår å endre teksten for å fange opp at Akershus musikkråd ikke bare er en organisasjon for fritidsmusikklivet, men også favner langt bredere i sin medlemsmasse og kontaktflate 17 Nesoddparken AS Nesoddparken AS har kommet med følgende innspill: - Ad 1.3: Mener målene er generelle og kan oppfattes mer som ambisjoner enn målbare mål - Ad 2.1: Understreker betydningen av å involvere grupper som faller utenfor i Enkelte av forslagene til omskriving eller tilføyelser av tekst er etterkommet i det endelige planutkastet. Innspillet etterkommes i nytt avsnitt Fylkesrådmannen mener at målformuleringene er på et nødvendig nivå med tanke på at planperioden går over åtte år. Målsettingene vil også bli presisert og gjort delvis målbare i arbeidet med handlingsplanene

166 utvikling av arrangementer og prosjekter - Ad 2.2: Mener UKM er det beste verktøyet fylkeskommunen har for å drive en aktiv kulturpolitikk for ungdom - Ad 2.3: Presiserer at Nesoddparken AS i to år har vært både produksjons- og visningssted for produksjoner i Den kulturelle skolesekken, og at dette kan videreutvikles - Ad 2.4: Mener Nesoddparken AS må omtales som landets største samlokalisering av kreativ næring, og peker på behovet og muligheten for å utvikle Nesoddparken både som produksjonssted og inkubator - Ad 2.4: Understreker behovet for en tettere kobling mot utdanningsinstitusjonene i regionen (spesielt NMBU), og at en satsing på kulturnæringer må handle om systematisk mentorarbeid, ikke bare brobyggerkompetanse - Ad 3: Mener Nesoddparken bør utvikles som produksjonsarena for prosjektutvikling og utprøving av større, tverrfaglige kunst- og kulturprosjekter - Ad 4.3: Minner om at Nesoddparken har et lite, men kompetent filmmiljø 18 Vestregionen Vestregionen opplever at visjoner og mål for kulturplanen samsvarer med de målsettinger som er lagt til grunn i Vestregionens samarbeidsplattform, det samme gjelder strategier og verktøy for implementering. Vestregionen merker seg imidlertid at hverken Kunst Det oppleves at både Nesoddparken AS og Nesodden kommune famler litt med tanke på hva Nesoddparken skal være. Fylkesrådmannen har avventet resultatet fra et utredningsutvalg som er nedsatt med tanke på dette, men det har uteblitt. Konstruktive og nyttige innspill, etterkommes i det endelige planutkastet. Fylkesrådmannen er glad for at Vestregionen finner resonans i visjoner og mål for kulturplanen. Med tanke på omtale så er det en rekke tiltak og grupperinger som ikke er omtalt direkte i planutkastet. I det endelige planutkastet er Kunst rett vest kort omtalt som en regional utstilling. Vestregionens ungdomssymfonikere er imidlertid

167 rett vest eller Vestregionens ungdomssymfonikere er beskrevet i planen, og foreslår dette innarbeidet. utelatt, da ingen andre enkelttiltak på dette nivået er omtalt i planen. 19 Viken Filmsenter AS Viken Filmsenter AS opplever at planutkastet er omfattende og godt, og har følgende kommentarer: 20 Ullensaker kommune (administrativt, skal til politisk behandling ) - Ad 4.3.3: Ønsker å utvide siste avsnitt med en fyldigere beskrivelse av mulighetene knyttet til et samarbeid med Oslo, hvor ikke bare et Viken som regionalt filmsenter står sentralt, men også potensialet for å etablere en filmkommisjon og et filmfond - Ad 4.3.4: Forslag til justering av ordlyd som bedre ivaretar Vikens Filmsenter AS egne evalueringer og hva bransjen etterspør med tanke på den videre utviklingen av senteret - Ad 4.3.4: Forslag til justering av ordlyd knyttet til samarbeid med andre filmsentre og internasjonalt samarbeid Ullensaker kommune opplever planutkastet som gjennomarbeidet og godt, og gir inntrykk av en bred og helhetlig tenkning om kulturfeltet, med god dokumentasjon av kildemateriale, utfordringsbilder, satsingsområder og strategier. Kommunen har videre disse merknadene: - Opplever at Romerike og spesielt Øvre Romerike omtales i svært liten grad i planutkastet, og framhever blant annet Ullensaker kulturhus som en betydelig aktør - Savner et større fokus på kulturens rolle i samfunnsplanleggingen Innspillet etterkommes delvis i det endelige planutkastet. Filmfond var allerede nevnt og er bare utdypet, mens filmkommisjon ikke oppleves som en relevant satsing for Akershus på nåværende tidspunkt. Innspillene til endring av ordlyd i kapittel etterkommes i endelig planutkast. Fylkesrådmannen merker seg at Ullensaker kommune har et positiv inntrykk av planutkastet som helhet. Det er tatt inn noen bemerkninger om Romerikes plass i kulturlivet (og dermed i planen) i kapittel 1.5. Oppleves ivaretatt i planutkastet

168 - Berømmer planen for tidlig å forsøke å definere begreper som gir gode holdepunkter for det tematiske innholdet, men savner en definisjon av begrepet kompetanse - Mener planen gir inntrykk av en fornuftig og god strategisk tenkning rundt begrepene frivillig, amatør og profesjonell - Gir honnør for at forskning behandles som tema i et eget kapittel - Finner at folkehelseperspektivet er lite omtalt 21 Ullensaker kulturråd Ullensaker kulturråd bemerker det som svært positivt at det er utarbeidet en kulturplan, og mener den er viktig for en tydelig og god dialog med kommunene. Rådet opplever imidlertid at Romerike har fått for liten oppmerksomhet i planutkastet. - Ad 1.2: Opplever at det blir for svakt å si at kultur skal være et viktig element i samfunnsutviklingen og mener det riktig å si at kultur må være en pilar og en premiss i all samfunnsbygging - Ad 1.4: Kulturrådet gir honnør for bruken av begrepet ytringskultur, og mener det innehar et viktig perspektiv med tanke på demokratiutvikling - Ad 1.5: Mener sammenhengen mellom kultur og folkehelse må synliggjøres bedre i planen - Ad 2.2: Støtter at barn og unge må ha prioritet, men mener alle aldersgrupper må Folkehelse er skrevet inn i det endelige planutkastet. Ullensaker kulturråd har levert en grundig og god høringsuttalelse med en rekke konstruktive innspill til forbedringer av planutkastet. Flere av disse er imøtekommet helt eller delvis i det endelige planutkastet. Folkehelse er skrevet inn i det endelige planutkastet. Tydeliggjort i det endelige planutkastet

169 ivaretas i kulturlivet - Ad 2.3: Mener fokuset på talentutvikling kan være fruktbart, men advarer mot et for elitistisk preg på utviklingen i kulturlivet - Ad 2.4: Peker på kulturnæringer som en felles utfordring for kommunene og AFK, og etterlyser et «krafttak» som bidrar til at flere kulturnæringer og -institusjoner finner sin plass i Romeriksregionen - Ad 3.2: Oppfatter at frivilligheten får for liten oppmerksomhet i planutkastet og etterspør en fylkeskommunal frivillighetspolitikk - Ad 3.3: Understreker betydningen av en videre satsing på og utvikling av Den kulturelle skolesekken, og hvordan ordningen bør kobles tettere på undervisningen - Ad 3.4: Deler oppfatningen og understreker betydningen av mer systematisk samarbeid - Ad 3.5: Mener det viktig at det igangsettes forskningsprosjekter med Akershus som objekt - Ad 3.7: Foreslår en spesifikk omtale av Norden og nordiske kultursamarbeid som en sentral mulighet innenfor det internasjonale - Ad 4.1: Støtter et økt biblioteksamarbeid i fylket, og framhever Litteraturfestivalen som et tiltak som bidrar til å synliggjøre bibliotekene - Ad 4.2: Mener det spesielt viktig å ha bevissthet om kulturarven og etterlyser en tydeligere profil for museumspolitikken, i tillegg til en generell styrking av kapitlet Betydningen av en breddesatsing er tydeligere ivaretatt i det endelige planutkastet (kapittel 2.3). Frivilligheten har gjennomgående fått større plass i det endelige planutkastet. Tydeliggjort i det endelige planutkastet. Oppleves ivaretatt av det totale planverket på dette området, og er derfor ikke tilgodesett med mer plass i kulturplanen

170 - Ad 4.3: Opplever planutkastet svært ambisiøst på filmfeltet og ønsker en åpen dialog om det er på filmfeltet AFK skal bruke mest ressurser, i tillegg til en tettere kobling mellom frivilligheten og satsingen på film - Ad 4.4: Kulturrådet sier seg spesielt tilfreds med at folkemusikktradisjonen trekkes fram - Ad 4.5: Mener Akershus Teater har problemer med «å sette seg» som det profesjonelle teatret i fylket, og spør om et samspill mellom Akershus Teater og amatørteatermiljøet kan bidra til at scenekunsten utvikler seg - Spørsmål avslutningsvis: Hvilke virkemidler har fylkeskommunen for å utvikle den innovative rollen AFK ønsker å påta seg? Hvordan kan Akershus som kulturfylke blir bedre, sterkere og mer nytenkende? 22 Akershus amatørteaterråd (ATR) Akershus amatørteaterråd (ATR) har levert følgende høringsuttalelse (direkte sitert i sin helhet): ATR har vært med i referansegruppen, deltatt på dialogmøter og samlinger. I forhold til dokumentet: ATR mener definisjoner, rammer og begrep i innledningen burde vært mer nedarbeidet i resten av dokumentet, for å vise relasjoner og konsekvenser i feltet. Dokumentet er generell i form, preget av ujevne utdypinger, og tar med alt. Derfor kan ikke ATR se at dette er et tydelig arbeid- eller styringsdokument Fylkeskommunene er gitt særskilte oppgaver på filmfeltet, og fylkesrådmannen finner det naturlig at ambisjonene står i forhold til dette. Det er også flere områder hvor det brukes mer ressurser på enn film, for eksempel visuell kunst. Dette er gode og relevante spørsmål. Forhåpentligvis vil AFK greie å svare dem ut i handlingsplanarbeidet. Fylkesrådmannen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av planutkastet, planprosessen eller innrettingen av administrasjonens arbeid, og finner høringsuttalelsen vanskelig å kommentere. Fylkesrådmannen mener det godt dokumentert at det er gjennomført en grundig medvirkningsprosess i arbeidet med planen, med over 500 involverte bare på dialogmøtene. I tillegg foreligger det et betydelig statistisk kunnskapsgrunnlag for de prioriteringene som er gjort i planutkastet. Koblingen mellom frivillighetsdokumentet og kulturplanen er en selvfølge og er ivaretatt i det

171 for en handling- eller en økonomiplan innen kultur. ATR ville gjerne ha sett en form for link mellom Frivillighetsmeldingen og Kulturmelding. Det er fordi ATR er i begge fløyer. Den tidligere kunstavdelingen overfører naturligvis sine vante vedtatte kunstoppgaver inn i ny avdeling, og lager en vid plan for å innlemme den brede kulturen. ATR kan ikke se at politikerne får handlingsrom for konstruktive føringer på hva kultursatsningen på fylkesplan skal være fremover, og om hvilke oppgaver som må legges ned eller tilpasses ny tid. ATR mener byråkratene kan gjøre hva de ønsker på grunn av dokumentets vage og vide rammer. endelige planutkastet. Partnerskapsavtalen med ATR er ikke sagt opp og står ved lag. Fylkesrådmannen opplever at ATRs arbeid i sosiale institusjoner er nedprioritert etter organisasjonens eget ønske. Flere av kunstoppgavene står byråkratene nære ved at de har etablert og utviklet dem i den tidligere produksjonsenheten. De begrunner valgene i kulturmeldingen med dialog med feltet. De har hatt noen uforpliktende samtaler med feltet. Det kan være byråkratene blir noe blind for å handle eller skape endring ut fra en for tett interesse- og realitetsorientering. ATR har en partnerskapsavtale med Akershus Fylkeskommunen t.o.m ATR håper avtalen står ved lag. Det er ikke bekreftet. Avtalen 3.dje punkt er heller ikke overholdt i 2015 og 2016 med henhold til få støtte til å underholde i sosiale institusjoner. Partnerskaps er en ryddig ordning for begge parter. Det krever reelt samarbeid, man lytter

172 til hverandres behov, fordeler ansvar, og avtalen oppleves gjensidig. 23 Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR) Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR) har følgende merknader til planutkastet: - Finner at aktiviteter gjennom barne- og ungdomsorganisasjoner er så å si helt utelatt i planutkastet, og mener at det bør inn i delkapittel om barne- og ungdomsarbeid gjennom frivillige organisasjoner - Det understrekes at barne- og ungdomsorganisasjonene bidrar til at innbyggere opparbeider seg kunnskap innen demokrati, ledelse og personalbehandling - Videre understrekes betydningen av at barn og unge får være med på prosessen fra idé til ferdig produkt - Det etterspørres en tydelig kobling mellom kulturplanen og ny frivillighetsmelding - Opplever at frivillige organisasjoner som ikke tilhører et av kunstfeltene har falt utenfor i planprosessen - Ad 3.2: Mener kapitlet tar for seg lite om strategier, og ønsker en synliggjøring av partnerskapsavtalene mellom AFK og en rekke paraplyorganisasjoner - Finner at planutkastet er opptatt av den nye frivilligheten, men lite opptatt av den andelen frivillig arbeid som gjennomføres i de tradisjonelle organisasjonene, til tross for at sistnevnte er desidert størst - Understreker betydningen av at Omtalen av barne- og ungdomsorganisasjonene er styrket i det endelige planutkastet, selv om den ikke er tilgodesett med et nytt kapittel (gjelder de tre første punktene). Denne koblingen ivaretas i endelig planutkast. Det er beklagelig at planprosessen har blitt oppfattet slik. Fylkesrådmannen presiserer imidlertid at dialogmøtet «Unge stemmer» ikke hadde noen kunstfaglig agenda og var planlagt og ledet av ungdommene selv. Hele kapittelet om frivillighet er skrevet om og harmoniserer med frivillighetsdokumentet, og bør i større grad ivareta disse innspillene. Omtale av partnerskapsavtalene er med vilje utelatt, da avtalene skal evalueres

173 kulturplanen bør ha felles begrepsbruk med frivillighetsmeldingen - Mener offentlige dokumenter bør ha et lett språk, slik at både unge og gamle forstår innholdet, men finner kulturplanens språk noe «ullent» og lite forståelig - Henviser til den gjennomgående bruken av begrepsparet «kunst og kultur», og opplever at det kan oppfattes ekskluderende for aktører som ikke føler seg hjemme i kunstbegrepet - Etterspør en tydeligere definisjon av frivillig arbeid (med referanse til «den nye frivilligheten») og av en frivillig organisasjon - Stiller avslutningsvis spørsmål om hvilke områder fylkeskommunen ønsker å nedprioritere, og mener kulturplanen bør være tydelig på hva som eventuelt skal kuttes 24 OscarsborgOperaen OscarsborgOperaen har kommet med innspill til noen presiseringer knyttet til omtalen av virksomheten i planen, men har ut over det ikke kommentert selve planutkastet. Fylkesrådmannen opplever at dette er et vanlig begrepspar i dagligtalen i feltet og ser ingen grunn til å endre på planutkastet i tråd med innspillet. Det å utelate «kunst» kan virke like ekskluderende for andre aktører som ABUR mener det er å ha det med. Dette er et relevant spørsmål, som skal svares ut i kraft av handlingsplanene. Innspillene imøtekommes delvis i endelig planutkast. 25 Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) Akershus Kunstforeningers Fylkesorganisasjon (AKFO) mener kulturplanen er god og gir politisk kraft for mye god kulturplanlegging. Videre har AKFO følgende kommentarer til planutkastet: - Fotografi er ikke nevnt under avsnittet om visuell kunst, men bør får egen omtale - AKFO uttrykker ønske og behov for å styrket Ingen andre uttrykk er nevnt spesielt, og fylkesrådmannen finner det derfor ikke riktig å ta inn fotografi spesielt. Den overordnede kulturplanen

174 sine administrative ressurser for å kunne forsterke deler av virksomheten kan heller ikke ta stilling til bemanningen i en frivillig organisasjon

175 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 83/16 Fylkesting /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Yrkesopplæringsnemnda Oppfølging av anbefalinger i elev- og lærlingombudets årsmelding punkt 1 Forslag til vedtak 1. Foreliggende sak ses i sammenheng med saken om ytterligere forsterkning av oppfølging av lærlinger som fremmes for fylkestinget høsten Saken tas for øvrig til orientering. Om saken Elev- og lærlingombudets årsmelding 2105 ble lagt fram for fylkestinget i møte Fylkestinget vedtok å ta årsmeldingen til orientering. I tillegg vedtok fylkestinget følgende: Fylkesrådmannen bes følge opp ombudets anbefalinger i punkt 1 og 3 i en egen sak til fylkestinget. Foreliggende sak er oppfølging av punkt 1 i elev- og lærlingombudets hovedanbefalinger i årsmeldingen. Punkt 3 behandles i en egen sak. Punkt 1 lyder: «På lik linje med at inntakskontoret oppbemannes i forbindelse med søknad om skoleplass, bør seksjon fagopplæring i avdeling for videregående opplæring oppbemannes i de perioder det er høyt antall lærekontrakter som skal godkjennes. Dette slik at saksbehandlingstiden for en godkjenning av lærekontrakt ikke overstiger tre (3) uker. For lærekontrakter der det er mangler som må rettes opp før de kan bli godkjente, bør man også tilstrebe en så kort saksbehandlingstid som mulig og selvfølgelig følge forvaltningslovens regler om midlertidig svar. Alternativt må avdeling for videregående opplæring utrede om det er behov for en omstrukturering av seksjonen, slik at man får ned saksbehandlingstiden.» Elev- og lærlingombudet skriver i sin årsmelding at det i løpet av 2015 har vært flere henvendelser om manglende oppmelding til fag-/svenneprøve. Ombudet har også mottatt henvendelser der lærlingen har blitt meldt opp, men ikke har fått informasjon om avvikling av prøven. I tillegg skal det også ha vært «en økende andel henvendelser som går på lang saksbehandlingstid ved godkjenning av lærekontrakter». Flertallet av de som har henvendt seg om dette skal ha ventet mer enn to måneder på godkjenning. 177

176 Elev- og lærlingombudet skriver videre at saksbehandlingstid ved godkjenning av kontrakter og oppmelding til fagprøve uten unntak må skje innenfor forvaltningslovens rammer og framfører at avdeling for videregående opplæring må «sikre rutiner som gjør at dette ikke skjer i fremtiden.» Vurderinger Godkjenning av kontrakter og oppmeldinger til fag-, svenne- og kompetanseprøver Punkt 1 i hovedanbefalingene omhandler kun godkjenning av lærekontrakter, men fylkesrådmannen ønsker å understreke at forvaltningslovens krav til saksbehandling også gjelder de andre forholdene som ombudet omtaler; henvendelser knyttet til oppmelding til, informasjon om og avvikling av fag-/svenneprøver. Avdeling for videregående opplæring (AVO) ved seksjon fagopplæring har ansvar for godkjenning av lærekontrakter og opplæringskontrakter. Avdelingen godkjenner også oppmeldinger til fag-, svenne- og kompetanseprøver og har ansvar for fordeling av disse til aktuelle prøvenemnder, slik at prøver kan avvikles. Etter at prøvene er gjennomført, returneres protokollene til avdelingen, og kompetansebevis og vitnemål utstedes. Antallet henvendelser varierer gjennom året, men antallet godkjenninger av lære- og opplæringskontrakter er særlig høyt på sommeren og høsten i forbindelse med formidlingen av søkere til læreplass. Tilsvarende er det også topper i antall oppmeldinger til fag-/svenne-/kompetanseprøver og utstedelse av kompetansebevis og vitnemål. Seksjon fagopplæring legger vekt på å organisere arbeidet for å kunne ta høyde for variasjonene i antallet henvendelser, og slik at forvaltningslovens krav til saksbehandling møtes. Det er imidlertid enkelte forhold som gjør forutsigbarheten i dette arbeidet lavere enn ønskelig. Det kan være vanskelig å anslå hvor mange av søkerne til læreplass som vil inngå kontrakt i løpet av formidlingen. I tillegg kommer en del kontrakter som inngås av personer som ikke har søkt læreplass i Vigo, og som det derfor ikke er mulig å ha oversikt over. Flere av kontraktene har ulike mangler som gjør at de ikke kan godkjennes før ytterligere informasjon er innhentet. Erfaringsmessig kan dette ta noe tid. En stor andel av prøveprotokollene sendes også til seksjon fagopplæring i denne perioden, og vitnemål skal utstedes i det samme tidsrommet. Ut over dette har det de siste årene vært et økende antall voksne som ønsker å avlegge fag-/svenneprøver som praksiskandidater. Arbeidet med godkjenning av oppmelding til prøver for praksiskandidater er svært tidkrevende, da dokumentasjonen til disse kandidatene ofte er mangelfull. Ovennevnte forhold bidrar til å øke saksmengden og saksbehandlingstiden for godkjenning av kontrakter og andre forvaltningsoppgaver som er tillagt seksjon fagopplæring. Arbeidet med godkjenning av lære- og opplæringskontrakter og utstedelse av vitnemål er områder hvor det kreves inngående kjennskap til gjeldende lovverk og fag- og timefordelingen i videregående opplæring. Likeledes må saksbehandler beherske flere datasystemer svært godt. Det kan derfor være vanskelig å sikre tilstrekkelig kvalitet på saksbehandlingen dersom man skulle velge å oppbemanne seksjonen i enkelte perioder, slik ombudet foreslår. Når det gjelder hendelser der lærlingen har blitt meldt opp til, men ikke har fått informasjon om avvikling av prøven, er dette noe som ikke skal skje. Rutinene tilsier at lærlingen får et brev med beskjed om avvikling av prøven samtidig som oppmelding blir registrert. Det som derimot kan skje er at det tar for lang tid før prøvenemnda tar kontakt med lærlingen for å avtale tidspunkt for prøvegjennomføring. En årsak til dette kan være prøvenemndas kapasitet på et gitt tidspunkt. Det har også vært tilfeller der lærebedrifter ikke har meldt lærlinger opp til prøve innen 178

177 læretidens slutt, slik loven tilsier. For å sikre at dette ikke skjer kreves det et kontinuerlig informasjons- og kvalitetssikringsarbeid. Det er også nødvendig at man til enhver tid sikrer et tilstrekkelig antall prøvenemnder innen de ulike fagene. Dette kan imidlertid være utfordrende, i og med at man ikke har en fullstendig oversikt over antallet oppmeldinger som vil komme fra praksiskandidater, og heller ikke i hvilke fag. Tilsetting av rådgiver i AVO, seksjon fagopplæring og endring i organisering Fylkesrådmannen understreker betydningen av å etterleve forvaltningsloven, opplæringsloven og annet lov- og regelverk. For å bidra til å sikre at Akershus fylkeskommune ivaretar de lovpålagte oppgavene i opplæringsloven innenfor forvaltningslovens rammer, skal det tilsettes en ny rådgiver i seksjon fagopplæring. Som alternativ til oppbemanning av seksjon fagopplæring i AVO, tar elev- og lærlingombudet til orde for å utrede om det er behov for en omstrukturering av seksjonen, slik at man får ned saksbehandlingstiden. I tillegg til en forsterkning av fagopplæringsfeltet i avdelingen ved tilsetting av en ny rådgiver, har fylkesrådmannen igangsatt et arbeid som tar sikte på en annen organisering av seksjon fagopplæring. Akershus fylkeskommune ivaretar i dag de lovpålagte fagopplæringsoppgavene både sentralt i fylkesadministrasjonen og regionalt ved veiledningssentrene. I 2012 ble fire rådgivere utplassert fra AVO til veiledningssentrene med blant annet ansvar for å følge opp lærlinger, lærekandidater og lærebedrifter. Ressursene avsatt til fagopplæringsoppgaver må ses i sammenheng med denne organiseringen og fordelingen av oppgaver mellom AVO og veiledningssentrene. Fylkestinget behandlet i møtet den elev- og lærlingombudets årsmelding for Fylkesutvalget vedtok følgende oppfølging av fylkestingets oversendelsesforslag til saken: «Oversendelsesforslaget om at alle lærlinger skal få besøk av avdeling for videregående opplæring innen de første 6. mnd. i læretiden følges opp ved at det legges fram en sak der man ser på hvordan en ytterligere forsterket oppfølging av lærlinger kan innføres. Saken vil ses i sammenheng med evalueringen av veiledningssentrene og fremmes etter at denne er gjennomført.» Saken om forsterket oppfølging av lærlinger fremmes for fylkestinget høsten Fylkesrådmannen anbefaler at denne saken omhandler fylkeskommunens fagopplæringsoppgaver i en bredere sammenheng, med vekt på organisering og fordeling av oppgavene samt kvalitetsutvikling av bedriftsopplæringen for lærlinger og lærekandidater. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kristin Monsen 179

178 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 84/16 Fylkesting /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Yrkesopplæringsnemnda Oppfølging av anbefalinger i elev- og lærlingombudets årsmelding punkt 3 Forslag til vedtak Felles retningslinjer for elevråd i Akershus fylkeskommune vedtas slik det framgår av saksframlegget. Om saken Elev- og lærlingombudets årsmelding 2015 ble lagt fram for fylkestinget i møte , sak 13/16. Fylkestinget vedtok å ta årsmeldingen til orientering. I tillegg vedtok fylkestinget følgende: Fylkesrådmannen bes følge opp ombudets anbefalinger i punkt 1 og 3 i en egen sak til fylkestinget. Denne saken er oppfølging av punkt 3 i elev- og lærlingombudets hovedanbefalinger i årsmeldingen. Punkt 1 behandles i en egen sak. Punkt 3 lyder: Skolene må legge til rette slik at alle elevråd får tilstrekkelig støtte, og gis anledning til å møtes når det er behov for det, uavhengig om det er en undervisningstime eller ikke. Elev- og lærlingeombudet skriver i sin årsmelding at elevene i varierende grad fra skolene inkluderes i blant annet vurderingsarbeidet på skolen. I tillegg påpekes det at enkelte skoler ikke i stor nok grad støtter opp om elevrådsarbeid. Det gjelder blant annet at tillitselevene ikke får nødvendig opplæring og oppfølging. Det nevnes at noen elevråd kun gis anledning til å møtes utenom undervisningstid, i midttimer o.l., noe som ikke er i tråd med lovens intensjoner. Vurderinger 180

179 Elevombudets innspill dokumenterer at det per i dag kan være ulik praksis ved skolene når det gjelder å tilrettelegge for elevrådets arbeid. Fylkesrådmannen legger derfor fram forslag til felles retningslinjer for elevrådet. Retningslinjene omhandler kun elevrådet og elevrådsarbeid. Når det gjelder elevdemokrati generelt viser fylkesrådmannen til allerede eksisterende Retningslinjer for arbeid med elevenes skolemiljø. Uttalelser fra skolene og elevrådene Fylkesdirektøren for videregående opplæring har sendt forslag til felles retningslinjer for elevrådet til uttalelse til skolene og elevrådene. Skolen og elevrådet kunne sende felles uttalelser eller separate uttalelser. Fylkesrådmannen har fått skriftlig tilbakemelding fra 11 videregående skoler (Bleiker, Rosenvilde, Holmen, Nadderud, Bjørkelangen, Lillestrøm, Lørenskog, Skedsmo, Hvam, Vestby, Nes) og fra leder av fylkeselevrådet. 9 av skolene sendte en felles uttalelse fra skolen og elevrådsstyret. Seks av uttalelsene fra skolene/elevrådene gir sin tilslutning til retningslinjene uten kommentarer. Fem skoler/elevråd har følgende kommentarer: - Alle skoler må ha elevrådskontakt (Nadderud vgs/fylkeselevrådets leder) - Det må komme tydelig fram at lærerne får informasjon om hvilke elever som driver med elevrådsarbeid og at elevene melder fra om framtidig fravær (Nadderud vgs/fylkeselevrådets leder) - Elevrådsmøter bør avholdes i rimelig tid før møter i fylkeselevrådet (Nadderud vgs/fylkeselevrådets leder) - Elevrådene må registreres som bedrifter i Brønnøysundregisteret for å sikre gode rutiner for elevrådets økonomi og regnskap (Nadderud vgs) - For «streng» ordbruk: for mange skal i stedet for bør og kan (Nes vgs) - Alle skoler bør velge tillitselever samtidig (på høsten) (Nes vgs) - Savner retningslinjer for rekruttering av tillitselever, gjennomføring av valg av disse, samt innhold i opplæringen av tillitsvalgte (Vestby vgs) - Små skoler har ikke behov for et eget elevrådsstyre. Holmen skolen har f.eks. 10 elevrepresentanter. Alle disse elevrådsrepresentantene bør inkluderes i drøftinger om skolemiljø, og elevrådsleder bør automatisk være skolens representant i fylkeselevrådet (Holmen skole) - Elevene bør være representert i arbeidsmiljøutvalget i saker som vedkommer elevene (Lørenskog vgs) - Elevrådet bør ikke avkreves egen årsmelding. Mener dette er for arbeidskrevende, og at det vil føre til redusert rekruttering (Vestby vgs) Fylkesrådmannens kommentarer til innspillene: Samtlige innspill tas inn i fylkesrådmannens forslag til felles retningslinjer, med unntak av følgende: - Elevrådene må registreres som bedrifter i Brønnøysundregisteret for å sikre gode rutiner for elevrådets økonomi og regnskap (Nadderud vgs) Fylkesrådmannen anser det ikke som hensiktsmessig å registrere elevrådene som bedrifter. Elevrådenes budsjett og regnskap er i dag inkorporert i skolens budsjett og regnskap, og blir som sådan ivaretatt av fylkeskommunens økonomi- og regnskapsavdeling og godkjent årlig av fylkesrevisor. 181

180 - Savner retningslinjer for rekruttering av tillitselever, gjennomføring av valg av disse, samt innhold i opplæringen av tillitsvalgte (Vestby vgs) Fylkesrådmannen er av den oppfatning at retningslinjer for gjennomføring av valg av tillitselever framgår tydelig nok i forslag til felles retningslinjer. Når det gjelder rekruttering og innhold i opplæringen av tillitsvalgte, mener fylkesrådmannen at det vil være mest hensiktsmessig at dette er tilpasset den enkelte skole. Videre oppfordres skolene ved behov til å invitere elev- og lærlingsombudet for å innhente idéer og erfaringer på disse områdene (jfr. punkt 4 i forslag til felles retningslinjer). I tillegg vil fylkesrådmannen vise til fylkeskommunens brosjyre «Elevrådsveilederen» og elevog lærlingombudets brosjyre «Elevrådskontakthåndbok» med gode tips om elevrådsarbeid. - Elevrådet bør ikke avkreves egen årsmelding. Mener dette er for arbeidskrevende, og at det vil føre til redusert rekruttering (Vestby vgs) Fylkesrådmannen mener at årsmelding og regnskap for elevrådet er både nødvendig og ønskelig. Dette fungerer som en kvalitetssikring for hvordan elevrådet disponerer sine budsjettmidler, samtidig som det bidrar til at elevene får økt innsikt i bruken av sine midler. I tillegg vil vi presisere følgende når det gjelder forslaget fra Holmen skole: - Små skoler har ikke behov for et eget elevrådsstyre. Holmen skolen har f.eks. 10 elevrepresentanter. Alle disse elevrådsrepresentantene bør inkluderes i drøftinger om skolemiljø, og elevrådsleder bør automatisk være skolens representant i fylkeselevrådet (Holmen skole) Elevråd er forankret i opplæringsloven 11-6: «Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit elevråd med minst ein medlem for kvar tjuande elev. Elevrådet blir valt ved skriftleg røysting. Elevrådet skal blant anna arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholda og velferdsinteressene til elevane. Dersom elevrådet eller ein femdel av elevane ønskjer det, skal det haldast allmøte for elevane på skolen. Elevrådet er bunde av vedtak i allmøte i saker som er nemnde i innkallinga til møtet når meir enn halvparten av elevane på skolen er til stades og røystar». Loven legger opp til at det skal være minst 1 tillitselev per 20 elever. Fylkesrådmannen anbefaler at man har minst 1 tillitselev per klasse på mindre skoler. Dette for å sikre innføring av elevdemokrati på klassenivå. Fylkesrådmannen har ikke motforestillinger mot at elevrådsstyret på slike skoler utgjøres av samtlige klassetillitsvalgte (jfr. Holmens forslag). Forslag til felles retningslinjer for elevrådet ved de videregående skoler i Akershus 1.) Elevråd I henhold til Lov om videregående opplæring skal det velges et elevråd som elevenes høyeste organ ved skolen. Det skal fungere som et felles organ for skolens elever og rådgivende organ for skoleutvalg og rektor. Elevrådet er sammensatt av en tillitselev fra hver klasse. Alle tillitselever har uttale-, forslags- og stemmerett. Den tillitsvalgte har møteplikt på elevrådsmøter. 182

181 Elevrådet velger representanter til skoleutvalget, skolemiljøutvalget og fylkeselevrådet. Dersom skolen er medlem av Elevorganisasjonen bør det også velges representanter til Elevtinget. Elevene kan være representert i arbeidsmiljøutvalget i saker som gjelder elevene. Arbeidsmiljøutvalget ved denne enkelte skole avgjør om denne modellen velges. Komiteer og arbeidsgrupper som jobber med ulike prioriterte oppgaver kan opprettes og velges etter behov. Ved saker som angår enkeltelever, er elevrådsmedlemmene underlagt taushetsplikt. Elevrådet ledes av et styre som kaller inn til elevrådsmøter og forbereder saker til elevrådet. Elevrådsstyret har hovedansvaret for aktiviteten i elevrådet og for at vedtak i elevrådet følges opp. Styret sitter i ett år. Elevrådstyret avholder faste, månedlige møter med skolens administrasjon. 2) Tilrettelegging Skolen skal legge til rette for elevmedvirkning etter opplæringsloven med forskrifter (jf. forskrift om ordensreglement for Akershus fylkeskommunens videregående skoler 3). Elevene har rett til at forholdene legges best mulig til rette for at de som velges som tillitsvalgte, kan utføre sine oppgaver, både lokalt på skolen, på fylkesnivå og på nasjonalt nivå. Lærerne må bli gjort oppmerksom på hvilke elever som driver elevrådsarbeid, slik at fraværsføring kan gjøres lettere. Hver elev er pliktig til å melde om framtidig fravær pga. elevrådsarbeid til lærer i god tid. Elevrådsstyret bør disponere et eget kontor, og budsjett i forhold til elevmassen ved den enkelte skole. Alle skoler må ha en elevrådskontakt. 3) Om valg av de tillitselevene Valget av de tillitselevene skal finne sted om høsten og være avsluttet senest 1 måned etter skolestart. I forkant av valget av tillitselever skal skolen sikre at elevene får informasjon om det ansvar man har som tillitselev, og det arbeidet dette medfører. Tillitselevene velges for en periode på ett år. Valg av elevrådsstyre finner sted på det tidspunkt som passer best lokalt. 4) Om skolering av tillitselevene Skolen skal gi elevrådet skolering innen 1. oktober. Denne skoleringen skal bl.a. inneholde: - Dialog om tillitselevens rolle på skolen, og skolens forventninger til de tillitsvalgte. - Dialog om elevrådskontaktens rolle. - Informasjon om aktuelle råd og utvalg på skolen, og elevrådets rolle i forhold til disse. - Eksempler på aktuelle saker for elevrådet på skolen. - Tips og erfaringer i forhold til konstituering og arbeidsdeling i elevrådet. - Tips til hvordan gjennomføre et elevrådsmøte. - Om mulig invitere elev- og lærlingsombudet for en gjennomgang av elevenes rettigheter og plikter. 5) Om elevrådskontakten Elevrådskontakten er et bindeledd mellom elevrådet og skolens ledelse. Elevrådets kontaktperson er viktig for elevrådets arbeid. Det er derfor skolens ansvar at denne kontaktpersonen innehar tilstrekkelig kunnskap om elevrådsarbeid samt er genuint interessert i å styrke elevrådsarbeidet. Elevrådskontakten skal i samarbeid med elevrådet avklare sin rolle og sine oppgaver. 183

182 Elevrådet og elevrådskontakten bør evaluere samarbeidet minst en gang i løpet av skoleåret. 6) Møteplan og møteaktivitet Elevrådet skal ha minst seks møter i året. Det bør vedtas en møteplan tidlig på skoleåret. På denne måten kan tillitselevene merke seg datoene for møter, og la ledelsen og lærerne få vite når tillitseleven er borte fra undervisningen. Elevrådet skal i samarbeid med skolen finne et tidspunkt for elevrådsmøtene som er best mulig egnet for å samle tillitselevene. Hvert elevrådsmøte bør holdes minst en uke før neste møte i fylkeselevrådet, slik at elevrådene sammen kan drøfte og ta opp saker som står på sakslisten til fylkeselevrådet. 7) Om tillitselevenes kommunikasjon med elevene Det er av avgjørende betydning for elevrådets arbeid at tillitselevene har en god dialog med elevene. Dette både for å få inn innspill til saker til elevrådet, og for å informere om saker som elevrådet jobber med. Skolen skal legge til rette for at de tillitsvalgte har en arena for kommunikasjon med elevene. Dette kan for eksempel gjøres ved at det avsettes en fast klassens time, eller ved at de tillitsvalgte etter avtale med kontaktlærer/faglærer får bruke deler av undervisningstiden. Det er den enkelte tillitselevens ansvar at disse arenaene benyttes. 8) Saker som bør behandles i elevrådet Elevrådet skal blant annet arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholdene og velferdsinteressene til elevene. Dette innebærer blant annet: - Opplæringslovens 9A ( elevenes arbeidsmiljølov ) - Brukerundersøkelser - HMS-problematikk - Årlig evaluering av skolens handlingsplan mot mobbing - Saker som omhandler elevmedvirkning i undervisningen og kvaliteten på opplæringen - Sakslisten til fylkeselevrådet For øvrig kan elevrådet behandle alle saker som elevene ved skolen finner det naturlig at elevrådet behandler 9) Årsmelding Elevrådsstyret skal skrive en årsmelding på slutten av valgperioden. Årsmeldingen sier noe om hva som har skjedd i elevrådet i perioden, hvilke saker som er behandlet, hva man har oppnådd og hvordan man fikk det til. Årsmeldingen bør også inneholde en enkel oversikt over penger som er brukt og eventuelt tjent. Årsmeldingen lagres sammen med referatene fra perioden. En god årsmelding er til stor nytte for styret som skal ta over. Saksbehandler: Ulrike Sandø Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg som ikke følger saken, men som kan fås ved henvendelse til saksbehandler: ulrike.sando@afk.no 184

183 - Brev til skolen med forslag til felles retningslinjer for elevråd - Uttalelser fra 11 skoler og uttalelse fra leder i fylkeselevrådet - Brosjyre «Elevrådsveilederen» fra avdeling for videregående opplæring - Brosjyre «Elevrådskontakthåndbok» fra ombudet for elever- og lærlinger 185

184 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 40/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Fylkesting Høring - Endringer i opplæringsloven og friskoleloven - Nytt kapittel om skolemiljø Innstilling Fylkestinget støtter høringsuttalelsen slik den foreligger. Uttalelsen sendes til Kunnskapsdepartementet. Saksutredning Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag om nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven. Lovforslagene er en oppfølging av NOU 2015:2 Å Høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø og høringsinnspillene til denne. Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø var oppe til behandling i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse den Akershus fylkeskommune hadde da ingen innvendinger til forslagene i høringsrapporten. I høringen Endringer i opplæringsloven og friskoleloven Nytt kapittel om skolemiljø, foreslår departementet en ny, rendyrket aktivitetsplikt for skolene. Plikten skal bidra til å sikre et trygt og godt skolemiljø for den enkelte eleven. Videre foreslår departementet en ny håndhevingsorden der fylkesmannen kan gripe inn ved brudd på aktivitetsplikten, og om nødvendig gi skoleeier tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av aktivitetsplikten. Forslaget innebærer også enkelte andre forslag, som en plikt for skolene til å informere elever og foreldre om reglene om skolemiljø og endringer i regler i ordensreglementet. Høringsfristen er 01. august 2016 Saksopplysninger Fylkesrådmannen har bedt samtlige virksomheter uttale seg. I tillegg har en arbeidsgruppe på avdeling for videregående opplæring og juridisk avdeling uttalt seg. Det er kommet inn 5 høringssvar fra våre virksomheter. 186

185 Høringsnotatet inneholder forslag til nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven. Mange av dagens regler om elevenes skolemiljø fungerer godt og departementet foreslår å videreføre disse i det nye kapitlet om skolemiljø. I tillegg foreslår departementet nye regler og endringer i eksisterende regler. Språket er omarbeidet i nesten alle bestemmelsene. De viktigste endringene departementet foreslår i det nye kapitlet om skolemiljø er: Ny aktivitetsplikt og skjerpet aktivitetsplikt dersom det er en ansatt som krenker elever Ny håndhevingsordning ved brudd på aktivitetsplikten Hjemmel for pålegg om retting og pålegg om tiltak ved brudd på aktivitetsplikten Hjemmel for tvangsmulkt for å sikre oppfyllelse av pålegg ved brudd på aktivitetsplikten Ny plikt for skolen til å informere elever og foreldre om reglene i kapittelet om skolemiljø Departementet foreslår endringer i virkeområdet til kapitelet, i reglene om ordensreglement og bortvisning og i reglene om straff og erstatning. Enkelte av lovforslagene har økonomiske konsekvenser. Kravene til det fysiske skolemiljøet er ikke gjennomgått og er ikke omfattet av høringen. Regjeringen og departementet har i statsbudsjettet for 2016 forpliktet seg til en målrettet og kunnskapsbasert innsats for et godt læringsmiljø og mot mobbing. Innsatsen er bygget opp rundt seks konkrete mål og prinsipper. - Det skal ikke skje - Det skal nytte å si fra - Regelverket skal virke - Kompetansen skal nå helt ut - Barnehage- og skoleeier er avgjørende - Barn og unge skal stå i sentrum Forslag om endringer i regelverket om elevenes skolemiljø er en del av denne innsatsen. Presiseringer av forslagene o Retten til et trygt og godt skolemiljø Det skal stå tydelig i loven at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Mobbing, vold, diskriminering, trakassering og andre krenkelser er uakseptabelt. o Krav om systematisk antimobbearbeid Tydeligere plikt til å jobbe systematisk for å forebygge, avdekke, og håndtere mobbesaker. o Aktivitetsplikt En klar aktivitetsplikt for alle som jobber i skolen til å avdekke og håndtere mobbing og andre tilfeller der eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Aktivitetsplikten skal skje raskt. Den skjerpede aktivitetsplikten gjelder særskilt dersom en ansatt er den som mobber eleven. Departementet foreslår at skolene ikke lengre skal ha en plikt til fatte enkeltvedtak når en elev eller foreldrene ber om tiltak knyttet til skolemiljøet. Departementet foreslår en ny informasjonsplikt og en ny håndhevingsordning som vil bidra til å ivareta rettsikkerheten til elevene. Det stilles krav til forsvarlig saksbehandling, der skolen har plikt til så langt 187

186 som mulig å notere ned opplysninger som har betydning for saker som gjelder elever. Aktivitetsplikten varer så lenge krenkelsene ikke er stanset og eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Skolen bør kunne dokumentere at aktivitetsplikten er oppfylt. Skoleeier må sørge for at ansatte i skolen har nødvendig og oppdatert kunnskap om både regelverket og hvilke tiltak som ut fra faglig vurdering anses som egnet for ulike situasjoner og tilfeller. Skoleeier må sørge for at skolen, og særlig skoleledelsen, har tilstrekkelig kjennskap til forvaltningsloven til å identifisere hvilke tiltak som krever enkeltvedtak, og være i stand til å følge reglene om enkeltvedtak. o Styrket klageadgang Hvis skolen svikter i å oppfylle sin aktivitetsplikt, kan elever og foreldre enkelt melde saken til fylkesmannen. o Håndhevingsmyndigheten Elevene skal ha et sikkerhetsnett dersom skolen ikke oppfyller sin aktivitetsplikt. Skolens plikt til å sikre alle elever et trygt og godt skolemiljø, blant annet gjennom systematisk arbeid, håndheves gjennom skoleeiers internkontroll og statens tilsyn med skoleeier. Ettersom departementet foreslår å fjerne dagens plikt til å fatte enkeltvedtak etter 9a-3, tredje ledd, vil systemet for å overprøve skolenes oppfyllelse av aktivitetsplikten, ikke lengre være en klageordning i forvaltningslovens forstand. Håndhevingsmyndigheten vil etter henvendelse fra eleven, vurdere om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt. Målet for håndhevingsordningen er at den skal være så enkel, trygg og rask som mulig. o Håndhevingsmyndighetens tilgang til opplysninger Det er skolen og skoleeier som må redegjøre for hvilke tiltak skolen har gjennomført og hvilke vurderinger som er gjort i saken. Håndhevingsmyndighetene trenger likevel et rettslig grunnlag for å kreve opplysninger overlevert. Det er derfor behov for en særskilt innsynshjemmel, partsinnsyn, i disse sakene. o Plassere ansvar Skoleeier har ansvar for at ansatte i skolen kjenner regelverket, og vet hvordan de skal fremme et trygt og godt skolemiljø og arbeidet mot mobbing. Departementet mener det bør vurderes å innføre en plikt til å varsle skoleeier i «alvorlige tilfeller» av mobbing og krenkelser. Hvilke tilfeller som er alvorlig vil være en skjønnsmessig vurdering. Hensikten med varslingen er at skoleeier gjøres kjent med saken og legger til rette for at også skoleeier involveres i hvordan saken best kan løses. Skoleeier må sørge for at skolene selv har, alternativt kan hente inn, tilstrekkelig kompetanse til å løse de situasjoner som oppstår. o Dagbøter til de som ikke følger opp Dagbøter kan ilegges skoleeiere som ikke følger fylkesmannens pålegg. Det vil virke preventivt og tvinge fram aktivitet i de tilfeller det er nødvendig. o Ordensreglement og bortvisning Ordensreglementet er et sentralt redskap i arbeidet med elevenes skolemiljø. Det foreslås derfor flyttet til kapittel 9 A. Tiltak som kan brukes mot elever som bryter ordensreglementet, skal være nevnt i reglementet. o Økonomiske og administrative konsekvenser. Departementet vurderer at de økonomiske kostnadene til de foreslåtte endringene ikke vil overstige de administrative kostnadene slik de er i dag. Tvangsmulkt vil bare bli aktuelt dersom skoleeier ikke oppfyller pålegg de blir ilagt. 188

187 Fylkesrådmannens anbefalinger I elevundersøkelsen for skoleåret 2014/15 svarer 2,38 % av elevene ved våre skoler at de blir mobbet 2 til 3 ganger i måneden eller mer. For den samlede elevmassen i Akershus viser dette at så mange som 506 elever kan ha følt seg mobbet ved våre skoler. Tilsvarende er tallet for elever som opplever å bli krenket, f.eks. ved at blir holdt utenfor, i følge elevundersøkelsen på 4,05 %, dvs. omlag 891 elever av Det nye lovkapitlet skal bidra til å styrke elevenes rettsikkerhet og legge til rette for bedre etterlevelse av regelverket. Regelverket er viktig for å sette standarder, plassere ansvar og plikter på skoleeier og ansatte i skolen, og gi elever og foreldre rettigheter og trygghet for at disse blir ivaretatt. Skolene skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe mobbing og krenkelser. Bedre læringsmiljø og reduksjon i mobbing og krenkelser i skolen vil ha store positive konsekvenser for enkeltindividene og deres nærmeste. De endringene som departementet foreslår i denne høringen er viktige presiseringer for å sikre at elevenes rett til å ha det trygt og godt på skolen blir ivaretatt. Det er kommet noen innspill til høringsnotatet fra virksomhetene (se vedlegg). Utover dette stiller fylkesrådmannen seg bak forslagene til Endringer i opplæringsloven og friskoleloven Nytt kapittel om skolemiljø. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Christin Løbach Vedlegg: Vedlegg 1 Høring - Endringer i opplæringsloven og friskoleloven - Nytt kapittel om skolemiljø 189

188 FYLKESADMINISTRASJONEN Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Att. Susanne Sollie Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Christin Løbach /5985-3/97325/2016 EMNE A00 Telefon Deres dato Deres referanse 16/4099 Høringsbrev - Endringer i opplæringsloven og friskoleloven - Nytt kapittel om skolemiljø Det vises til høringsbrev av Høringsbrevet ble videresendt til våre virksomheter av fylkesdirektøren for videregående opplæring. Med forbehold om Fylkestingets tilslutning i fylkestinget den , har Akershus fylkeskommune følgende bemerkninger til høringen Endringer i opplæringsloven og friskoleloven Nytt kapittel om skolemiljø: Det er positivt at elevenes rettigheter styrkes og at språket i lovteksten forenkles. Det er bra at det går tydeligere frem at skolen har plikt til å undersøke en sak, selv om bakgrunnen for saken ikke skyldes hendelser som har skjedd på skolen eller skoletiden. Det er positivt at bestemmelsene om ordensreglementet ( 3-7 og 3-8) knyttes til skolemiljø. Dette bidrar til å styrke elevenes plikt til å bidra til et godt skolemiljø og til aktivitet som gagner hele skolen. At kravet til enkeltvedtak fjernes, ansees ikke som uproblematisk, da det kan svekke skolenes rutiner for dokumentasjon i saker knyttet til opplæringsloven kap. 9 A. Noen mener at det å fatte enkeltvedtak ikke går på bekostning av at tiltak blir igangsatt raskt, men at enkeltvedtaket er med på å styrke elevenes rettsikkerhet. Dersom det derimot er slik at skolene fatter enkeltvedtak uten at enkeltvedtakene blir fulgt opp med tiltak, kan man se at enkeltvedtak har liten verdi. Under punkt 5.3.6, s.31, om håndhevingsmyndighetens tilgang til opplysninger, blir taushetsplikten problematisert. Forslag til lovteksten er: «Skolen og skoleeigaren skal uten hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiener må til for å greie ut saka». - Taushetsplikt er et sårbart og vanskelig område. Det er derfor viktig at omstendighetene for lovfestet taushetsplikt ikke skaper usikkerhet blant skolens personal eller samarbeidspartnere. Elevens rett til personvern bør derfor presiseres. Under punkt på s. 51 ber departementet særlig om høringsinstansenes innspill til spørsmål om grensen for Utdanningsdirektoratets prøvingsrett på vedtak fra fylkesmannen. - En akseptabel saksbehandlingstid i klagesaker kan anses som en del av elevenes rettsikkerhet i denne sammenheng. Avslutningsvis i det samme punktet på s. 52 nevnes at vedtak Utdanningsdirektoratet har truffet som klageinstans, ikke kan påklages, og at saken på vanlig måte kan bringes inn for domstolene. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgate Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift 190 post@afk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

189 - På dette punktet vil en tilføye at det endelige vedtaket i klagesaken kan bringes inn for Sivilombudsmannen av eleven. Dette vil vanligvis være en mer nærliggende fremgangsmåte, i det den er raskere enn domstolsprøvelse og kostnadsfri for klageren. I NOU 2015:2 Å Høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø pekes det på at skolene og skoleeier trenger økt juridisk kompetanse på området. Plikt til kompetanseløft på området burde også være hjemlet i det nye kapitelet om skolemiljø. I tillegg er det kommet tilbakemelding om at «Psykososialt miljø» og «Psykososialt arbeid» er begreper som er godt innarbeidet i skolen og blir betraktet som bedre egnet enn departementets forslag om «trygt og godt skolemiljø». Med vennlig hilsen Tron Ole Bamrud fylkesrådmann Dokumentet er elektronisk godkjent. John Arve Eide fylkesdirektør 2 191

190 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 86/16 Fylkesting /16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /16 Yrkesopplæringsnemnda Årsrapport for Akershus fylkeselevråd Innstilling Fylkestinget tar årsrapport for Akershus fylkeselevråd til orientering Sammendrag Akershus fylkeselevråd (AFE) avslutter nå sitt tredje operative år. I skoleåret har det vært avholdt 6 plenumsmøter og styret har hatt 8 styremøter. Fylkeselevrådet har bestått av totalt 46 representanter, bestående av representanter fra de 34 videregående skolene i fylket og 6 lærlingerepresentanter. Antallet lærlingerepresentanter økte fra 2 til 6 på bakgrunn av endring i vedtektene i Fylkeselevrådet vedtok årets handlingsplan på plenumsmøte Hovedsaksområder for har vært: - helse og skolemiljø - fraværsgrense - kollektivtransport - lærlinger og ungdom i arbeid - oppfølging av lærere og læring I året som har gått har fylkeselevrådet fått ytterligere befestet sin posisjon som en relevant aktør i Akershus for ungdomsmedvirkning og læring, samtidig som det kontinuerlig må jobbes med å finne gode rutiner for oppfølging av vedtak og saksområder. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger I sak nr. 92/12 i møte vedtok fylkestinget i Akershus å opprette et fylkeselevråd fra skoleåret 2013/14. Vedtekter ble utarbeidet av et interimsstyre bestående av ni elever fra de videregående skolene i Akershus og vedtatt i sak nr. 36/13 i fylkestingets møte Ifølge vedtektene skal AFE være et «fellesorgan for elever og lærlinger ( ), samt et 192

191 rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg» ( 1), «skal arbeide aktivt for å ivareta deres [elever og lærlinger i videregående opplæring] interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement.» ( 2). I 2015, etter AFEs andre operative år, ble ordningen evaluert og noen av vedtektene ble endret. I fylkestingets møte , sak 60/15, ble det besluttet at Akershus fylkeskommune viderefører ordningen med fylkeselevråd. Det ble også bestemt at det skal være to medlemmer fra hver region som representerer lærlingene og at det anmodes om at lærlingene skal være representert i styret. Økonomi Budsjettramme Regnskap * * Regnskap for 2016 er fram til juni De største utgiftene påløper med «møtegodtgjørelse» i form av gavekort som vil bli utbetalt i løpet av juni/juli måned (ca. kr ), og oppstartsseminar i september (ca. kr ). Koordinator har styrt budsjettet. Oppbygging av fylkeselevrådet Fylkeselevrådet besto av 46 representanter, fra de 34 videregående skolene i fylket og 6 lærlinger. Skoler som hadde over 800 elever hadde to representanter. For skoleåret gjaldt dette Mailand vgs, Sandvika vgs, Ås vgs, Lillestrøm vgs, Skedsmo vgs, og Jessheim vgs. To skoler meldte ikke inn representanter. Den private videregående skolen i Akershus, NTG Bærum, var invitert til å stille med representant, men takket nei. Lærlingerepresentantene ble rekruttert gjennom at alle lærlinger som var registrert med læreplass i Akershus ble kontaktet per SMS og bedt om å melde sin interesse. I år har to av lærlingerepresentantene sittet i styret. På oppstartsseminaret ble det valgt et styre med syv representanter: leder, nestleder, og fem styremedlemmer. De vedtatte saksområdene har blitt fordelt på styremedlemmene. En internasjonal gruppe på fem personer ble også valgt. Det har ikke vært andre faste arbeidsgrupper dette året. Representantene i fylkeselevrådet Styret Mathias Opdahl Weseth Leder Nadderud vgs Sivaani Nirmalanathan Nestleder Lillestrøm vgs Martine Lindberget* Styremedlem Asker vgs Julie Rustad* Styremedlem Frogn vgs Vilde Skålevik Styremedlem Lærling Follo Markus Ambro Styremedlem Ås vgs Dennis Holm Styremedlem Lærling Follo Håkon Snortheim Styremedlem Nannestad vgs * Martine Lindberget trakk seg som styremedlem på plenumsmøte Hun ble erstattet av Julie Rustad på plenumsmøte

192 Øvrige representanter Asker og Bærum Follo Skole Navn Skole Navn Bleiker Tonje Wettre Drømtorp Jakob Nyembo Dønski Tara Zarei Frogn Julie Rustad Eikeli Jesper Moe Larsen Nesodden Kjartan Krange Nadderud Mathias Weseth Roald Amundsen Daniel Nabi Nesbru Martine Maria Bjerck Ski Emilie Homme Rosenvilde Petter Hauge-Corneliussen Vestby Chris Torstensen Rud Håvard Yttredal Ås Ulrik O. N. Ruschke Sandvika Knut H. Guettler Ås Kristian Markus Ambro Sandvika Tobias Langås Handeland Lærling Dennis Holm Stabekk Haure Salar Said Lærling Vilde Skålevik Valler Ikke valgt Lærling Ludvig Prag Sømme Lærling Christer André Gudmundsdottir Romerike Skole Navn Bjertnes Hera Sørum Bjørkelangen Ingrid Marie Natrud Sørumsand Sina Helen Prytz Lillestrøm Sivaani Nirmalanathan Lillestrøm Hans Fredrik Dolven Oterholt Lørenskog Zain Shah Skedsmo Stephanie Powell Skedsmo Carina Wolden Strømmen Ikke valgt Mailand Kajashny Rasathurai Mailand Sven Randmæl Kjelle Fredrik Folden Rælingen Adrian Holte Hvam Nicolai Drager Eidsvoll Liv Marie Brynestad Hansen Jessheim Ingrid Louise Stensjøen Jessheim Trond Nordli Nannestad Håkon Snortheim Nes Lone Andreassen Lærling Anna Shahiri (trukket seg februar 16) Lærling Marita Enlien 194

193 Aktiviteter Fylkeselevrådet har hatt oppstartsseminar og seks ordinære plenumsmøter. Referatene er lagt fram for hovedutvalget for utdanning og kompetanse og fylkesutvalget, og er publisert på Politiske saker og møter Sakskart og protokoller Fylkeselevrådet. I tillegg har styret hatt 8 styremøter, og jevnlig kontakt med koordinator og hverandre. På plenumsmøtet vedtok fylkeselevrådet fem prioriterte saksområder å jobbe med i skoleåret : Helse og skolemiljø Fraværsgrense Kollektivtransport Lærlinger og ungdom i arbeid Oppfølging av lærere og læring Se den vedlagte handlingsplanen for de konkrete tiltakene innenfor hvert område. Saker som har blitt behandlet på plenumsmøtene: vedtak av handlingsplan for presentasjon av og innspill til strategiplanen for yrkesfagløftet orientering om Ruters strategi for kollektivtrafikken M2016, innspill til avdeling for transport i Akershus fylkeskommune orientering om narkotikaforebyggende tiltak på skolen med hund, vedtak om å jobbe imot denne ordningen innspill fra fylkeselevrådet til nytt nettsted / hefte om vurdering orientering om nytt varslings- og krisehåndteringssystem i Akershus fylkeskommune Valg av nytt styremedlem (Julie Rustad, Frogn vgs) for å erstatte Martine Lindberget (Asker vgs) som trakk seg. diskusjon om AFEs vedtektenes 10, Del 2, 1. om kjønnsbalanse i styret ordnett pluss innspill til leverandør/fylkeskommunen orientering om arbeidet med psykisk helse v/ stortingspolitiker Tone Trøen. Innspill fra og dialog med fylkeselevrådet. orientering om aktuelle utdanningspolitiske temaer v/ stortingspolitiker Henrik Asheim. Innspill fra og dialog med fylkeselevrådet innspill til forslag om forskjøvet skoledag orientering om fylkeskommunens prosjekt Skolestrukturen i et 20-årsperspektiv med innspill fra fylkeselevrådet høringsinnspill fra fylkeselevrådet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om lovfesting av/retningslinjer for råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsetting vedtak om at det skal jobbes for å tilby hjernehinnebetennelsevaksine ved alle videregående skoler i Akershus og at fylkeskommunen skal bidra til å dekke en del av beløpet. 195

194 vedtak om å forsøke å opprette en pott slik at de videregående skolene kan søke om økonomisk bistand (oppfølging av tema som ble tatt opp på elevrådskonferansen i februar). diskusjon om russetid og det psykososiale miljøet, vedtak om at fylkeselevrådet ikke skal jobbe for å innføre et felles russereglement for Akershus fylkeskommune Internasjonal gruppe: Fylkeselevrådet ivaretar arbeidet med å representere Akershus i relevante internasjonale fora, jf. fylkestingvedtak 92/12 i møte Dette har i år blitt ivaretatt av en internasjonal gruppe som har bestått av en gruppe på fem personer. Det internasjonale arbeidet blir i stor grad organisert gjennom ØstsamUng, et forum for ungdom fra fylkene i Østlandssamarbeidet, gjennom organisasjonene AER YRN (Assembly of European Regions, Youth Regional Network) og BSSSC (The Baltic Sea States Subregional Co-operation). Internasjonal gruppe har deltatt på følgende møter: ØstsamUng møte i Skien oktober. Tema var rådgivningstjenesten i videregående skole ØstsamUng møte i Oslo, mars. Denne samlingen fortsatte arbeidet med rådgivningstjenesten i videregående skole. ØstsamUng jobbet med temaet den 8. mars og holdt innlegg den 9. mars i kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet der opposisjonsleder og fylkesordfører fra alle fylkene sitter Vårmøte i AER YRN i Lillehammer 30. april 2. mai. Møtet hadde sirkulær økonomi som tema. Andre aktiviteter Kontakt med politikere Anette Solli (H) og Tonje Brenna (Ap) orienterte om den politiske organiseringen på AFEs oppstartsseminar og ga tips til representantene om hvordan de kunne jobbe for å få gjennom saker. Styret har presentert fylkeselevrådet i hovedutvalget for utdanning og kompetanse. Det ble vedtatt å avholde et årlig dialogmøte med hovedutvalget jamført fylkestingsvedtak 63/14 i juni Dialogmøtet for fylkeselevrådet vil bli avholdt på det første møtet over sommeren, i august Ina Libak (Ap) i fylkestinget orienterte på et plenumsmøte og fikk innspill til utredningen om forskjøvet skoledag. Stortingspolitiker Henrik Asheim (H) i kirke-, forsknings- og utdanningskomiteen orienterte på et plenumsmøte og fikk innspill på viktige saker de jobber med for tiden inkludert fraværsgrense, mobbing og styrking av yrkesfagene. Stortingspolitiker Tone Trøen (H), medlem i helse- og omsorgskomiteen og helsepolitisk talsperson for Høyre, orienterte på et plenumsmøte om arbeidet med psykisk helse. Hun fikk innspill fra representantene til ny ungdomshelsestrategi. I møte til kontaktutvalget til Østlandssamarbeidet den 9. mars, la ungdommene fra ØstsamUng fram deres synspunkter om rådgivningstjenesten i videregående opplæring. Kontakt med andre fylkeskommuner Fylkeselevrådet har i stor grad hatt samarbeid med andre lignende organer i andre fylkeskommuner. 196

195 I Østlandssamarbeidets forum for ungdommer i Østlandsfylkene, Østsamung, har fylkeselevrådet deltatt på to samlinger, der de har hatt aktuelle temaer på dagsorden. To representanter fra fylkeselevrådet var observatører på høstmøtet til Ungdommens fylkesting i Hedmark den november. Likeledes deltok to representanter fra fylkeselevrådet på fylkesting for Ungdom i Sogn og Fjordane den april. Lederen av fylkeselevrådet har deltatt på to møter i ANMU Arbeidsutvalget for opprettelsen av nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom. Kontakt med fylkesadministrasjonens avdelinger Fylkeselevrådet har på ulike måter hatt kontakt med ulike avdelinger i fylkesadministrasjonen, inkludert avdeling for videregående opplæring, avdeling for samferdsel og transport, avdeling for plan, næring og miljø og avdeling for folkehelse og frivillighet. Elevorganisasjonen Det er vedtektsfestet at Elevorganisasjonen i Akershus kan stille med observatør på fylkeselevrådets plenumsmøter, men dette har de ikke benyttet seg av dette året. I løpet året har også fylkeselevrådet fått muligheten til å stille med en observatør på møtene til Elevorganisasjonen i Akershus Mediedekning - Kronikk på Dagbladet Meninger den om fraværsgrensen - Intervju med leder i fylkeselevrådet i Sogn Avis i forbindelse med deltakelse om observatør på Fylkesting for Ungdom i Sogn og Fjordane - Kronikk i Asker og Bærum Budstikke om russetiden Problemstillinger og alternativer Etter det tredje operative året har fylkeselevrådet ytterligere befestet sin posisjon som en relevant aktør for ungdomsmedvirkning i fylket. Samtidig er det fortsatt mye å lære, og hvert år gir ny lærdom og nye områder å utvikle seg på for fylkeselevrådet til å bli et enda sterkere og robust medvirkningsorgan for ungdom i Akershus. Representantenes evaluering av året som har gått Fylkeselevrådet hadde sitt avsluttende plenumsmøte for skoleåret den 13. mai. Det ble da diskutert på hvilke områder fylkeselevrådet har lykkes i året som har gått og på hvilke områder det er rom for forbedring. Alle deltakende skoler på dette møtet ble bedt om å gi tilbakemelding i plenum fra talerstolen. Til tross for noen konstruktive tilbakemeldinger om forbedringspunkter, er den overordnede evalueringen i det store og det hele svært positiv. Elevrådene melder om at fylkeselevrådet gir mye kunnskap om ulike saksområder til de enkelte elevrådene. Denne kunnskapen har blitt brukt som en inngang til politiske diskusjoner ved egen skole, i tillegg til at det har vært opplysende med hensyn til diskusjoner om ulike temaer på egen skole i forkant og etterkant av møtene. Fraværsgrensen ble dratt fram som eksempel på en slik sak. Andre punkter representantene påpekte under evalueringen var: styret gjør en utmerket jobb, men det ville vært nyttig å gjøre referatene fra styremøtene tilgjengelig for alle. 197

196 det er fint at elevrådene blir bedt om å diskutere saker i forkant av møtene, men det bør gis i bedre tid enn det har vært til nå. Elevrådene får ofte får dårlig tid til å møtes og diskutere i forkant satsingsområdene har ikke blitt fulgt opp i stor nok grad, og det bør vurderes å la satsingsområdene gjelde i to år av gangen elevrådene har i for liten grad kommet med tips til saker fylkeselevrådet skal jobbe med Et tips er å ha en «Tips oss» - knapp på Facebook, så vil terskelen for å melde inn saker forhåpentligvis bli mindre. representantene bør være medlem av elevrådsstyret ved sin skole, hvis ikke er det vanskeligere å få tatt saker videre gjestene som har vært invitert til plenumsmøtene har i stor grad vært relevante og gode veldig bra at det er lærlingerepresentanter det er mer engasjement i år enn tidligere bra struktur på møtene, men flere syntes voteringsprosessene kan bli bedre Første året med seks lærlinger i fylkeselevrådet Som følge av en vedtektsendring i fylkestingets møte i juni 2015, var det i 2015/16 for første gang seks lærlingerepresentanter med i fylkeselevrådet. Tidligere år har det kun vært to lærlingerepresentanter med. Dette første året med seks lærlingerepresentanter har på mange måter vært positiv, og representasjon i styret har vært bra med to av 7 styremedlemmer som var lærlingerepresentanter. I tillegg er det verdt å påpeke at lærlingenes oppmøte på plenumsmøtene har vært meget godt, der så godt som samtlige representanter har deltatt på alle møter. Samtidig er det noen tydelige utfordringer som det må jobbes videre med i løpet av neste år. Mange av sakene som har vært oppe på plenumsmøtene er skolerelaterte saker som ikke har vært direkte relevante for lærlingene. Representasjon er også en utfordring da lærlingene ikke har en hjemlig arena å følge opp sakene i fra møtene slik som elevrådene har. Lærdommen som AFE vil ta med til neste år er å fortsette styrkingen av lærlingenes posisjon. Selv om skolerelaterte saker alltid vil være høyt på agendaen for fylkeselevrådet er det viktig og ikke bare styrke lærlingenes situasjon i seg selv, men også ha overordnede saksområder som berører lærlingene i like stor grad som elevene. Handlingsplan og saksområder Fylkeselevrådet har innenfor flere av saksområdene arbeidet godt, men noen av saksområdene har ikke blitt fulgt opp godt nok. Det kommer sannsynligvis av at handlingsplanen først ble klar litt utpå høsten 2015 og det ble for knapp tid til å jobbe godt nok med sakene. I tillegg har ikke fylkeselevrådet utarbeidet gode nok rutiner og systemer for oppfølgning av vedtatte saksområder og vedtak som blir fattet plenumsmøter. I det neste skoleåret vil det jobbes mer systematisk med dette for å sikre en bedre oppfølging. På oppstartsmøtet oppfordret fylkesordfører Anette Solli og opposisjonsleder Tonje Brænna representantene i fylkeselevrådet til å ha en lav terskel med å kontakte dem og andre politikere om konkrete saker. Imidlertid er fortsatt terskelen relativt høy for representantene å ta direkte kontakt med politikere om saker de er opptatt av, noe det bør jobbes med blant annet for å gjøre det lettere for fylkeselevrådet å få gjennomslag for sakene sine. Internasjonalt arbeid I året som har gått har det vært oppnevnt en internasjonal gruppe i fylkeselevrådet som skal representere ungdommer i Akershus fylkeskommune i relevante internasjonale fora, fortrinnsvis 198

197 gjennom aktiviteter i organisasjonene BSSSC og AER (tidligere omtalt under punktet Internasjonal gruppe) koordinert av Østsamung. Dette året har det kun vært deltakelse på et slikt internasjonalt møte, der erfaringen var at saker som ble tatt opp ikke var relevant nok sett i sammenheng med sakene som fylkeselevrådet er opptatt av. Tidligere var Østsamung først og fremst et koordinerende forum for det internasjonale arbeidet, men har de siste årene gått mer over til å også behandle lokale problemstillinger. Østsamung er derfor et svært relevant og nyttig forum for fylkeselevrådet å delta i, men det kan være relevant å utvikle andre former for internasjonalt samarbeid enn gjennom de nevnte organisasjonene. Fylkeselevrådet vil se nærmere på dette i løpet av høsten Erfaringer å ta med seg til 2016/2017 For neste år blir det viktig å opprettholde engasjementet og entusiasmen til representantene i fylkeselevrådet som vi har sett i året som har gått. Mange elevråd oppga i evalueringen av året som har gått at engasjementet i fylkeselevrådet er høyst relevant og har gitt viktig kunnskap om konkrete saksområder til de lokale elevrådene. Å styrke lærlingenes posisjon i fylkeselevrådet, å utforme enda bedre rutiner for å kunne jobbe mer systematisk med saksområder og vedtak, samt å være tettere på politikerne i fylket blir blant de viktigste arbeidsområdene å videreutvikle for neste år. Oslo, 4. august 2016 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Guri Gjerde 199

198 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /922-2 Saksnr Utvalg Møtedato 50/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg /16 Fylkesting Evaluering av etablerertjenesten i Akershus og forslag til videreføring Forslag til vedtak: 1. Samarbeidsavtalen med regionrådene i Akershus og Asker og Bærum kommune om drift av etablerertjenesten forlenges fra Fylkestinget slutter seg til fylkesrådmannens forslag til framtidig modell for etablerertjenesten pkt. 4 og til fremdriftsplanen pkt. 5 i saksfremlegget. 3. Sak om innhold og organiseringen av etablerertjenesten fra 2018 legges frem innen utgangen av mai Evalueringsrapporten for etablerertjenesten i Akershus tas til orientering. Om saken Bakgrunn og historikk Akershus fylkeskommune (AFK) har siden midten av 1990 tallet tatt ansvaret for å drive en etablerertjeneste i Akershus i samarbeid med andre offentlige finansiører som har vært gratis for brukerne. Siden 2013 har fylkeskommunen finansiert denne tjenesten alene med noe bidrag fra kommunene og bruker årlig ca. 4 millioner kr. I 2009 inngikk Innovasjon Norge (IN) og AFK en 3-årig avtale med de tre regionrådene og Asker og Bærum kommune om at disse skulle utvikle og drifte en delregional etablerertjeneste i en prøveperiode på 3 år. Tjenesten ble evaluert av selskapet Analyse og Strategi i Evalueringen viste at 80 % av respondentene i Akershus hadde et positivt inntrykk av tjenesten og var godt fornøyd med aktivitetene og tilbudet. Den regionaliserte modellen ble i 2012 videreført gjennom en ordinær samarbeidsavtale for 3 år og ytterligere forlenget med et år i Avtalen går ut ved årsskiftet 2016/2017. Operatørene av tjenesten har i perioden vært: - Follo: Norges Vel - Øvre og nedre Romerike: Innovasjon Gardermoen i samarbeid med Acecon AS 200

199 - Asker og Bærum: Konstellasjon bestående av: Asker næringsråd, Bærum næringsråd og Kvinner i Business Fylkestinget fattet i sak 48/14 Inntektsrammer og strategier den følgende vedtak: Det legges frem en sak med evaluering av etablerertjenesten. I denne sammenheng vurderes brukernes opplevelse av tjenesten, resultater og bruken av personlig veiledning vs. nettbaserte tjenester. Konsulentselskapet Analyse og Strategi AS vant høsten 2015 anbudet om evaluering av etablerertjenesten i Akershus som omfatter perioden fra Undersøkelsen ble gjennomført i perioden januar-juni Rapporten ble sluttført den Saksfremlegget omfatter en beskrivelse av: 1. Samarbeidsavtalen om etablerertjenesten og delregionens ansvar 2. Funn og anbefalinger i evalueringsrapporten Bidrag til realisering av ett av hovedmålene: Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig Næringsliv 4. Skisse til fremtidig modell 5. Forslag til fremdriftsplan, økonomi og forlengelse av dagens samarbeidsavtale 6. Vurdering 1. Samarbeidsavtalen om etablerertjenesten og delregionenes ansvar En samarbeidsavtale mellom Innovasjon Norge, fylkeskommunen, regionrådene og Bærum kommune danner grunnlaget for dagens organisering og driftsform. Her er formålet: Gjennom forpliktende samarbeid om etablering, finansiering og drift vil partene i felleskap bidra til å øke antallet nyetableringer og styrke levedyktigheten og lønnsomheten i de virksomheter som etablereres. Delregionenes oppgaver og ansvar er i henhold til samarbeidsavtalen: - Utvikle etablerertjenesten i et samspill mellom regionrådene og primærkommunene og bidra til å utvikle kommunenes førstelinjetjeneste. - Tjenesten utføres i et samarbeid med andre lokale, regionale og nasjonale næringsaktører og samlokaliseres i slike miljøer - Planlegge og gjennomføre etablererkurs og veiledning herunder: o Et breddetilbud med faglig bistand (veiledning) og opplæring o Et spesialtilbud i oppfølgingen av etableringer med spesielt potensial/ og eller med faglig behov - Utarbeide plan for markedsføring av tjenesten og forankre informasjonen på kommunenes nettside og hos kommunenes servicetorg m.m. En av regionene er delegert ansvaret for fellesfunksjoner som koordinering av kurstilbud, internettjester og web, brukerundersøkelser, profilering og felles markedsføring. IN hadde i perioden 2009 til 2012 hovedansvaret for oppfølgingen av etablerer tjenesten, etter dette har fylkeskommunen ansvaret. Siden 2013 har ikke IN bidratt med driftsfinansiering. I perioden januar- juni i år ble det gjennomført en evaluering av etablerertjenesten. Parallelt har fylkeskommunen gjennomført tiltak som ledd i en prosess med å gjennomgå erfaringer og bidra til en bedre forankring i kommunene. Det har vært: en erfaringskonferanse hvor operatørene bl.a. presenterte sine tilbud og erfaringer fra perioden, møter i alle regionrådene (rådmannsutvalgene) i tillegg til møter med alle regionsentra kommunene i Akershus. 201

200 2. Funn og anbefalinger i evalueringsrapporten : a) Et utvalg av de viktigste funnene i rapporten: Fortsatt høy brukertilfredshet. Høyest score gir respondentene som har deltatt på grunnkurs.70% mener at tilbudet er nyttig eller svært nyttig. Subsidiært kommer 47% som mener at tilbudet om subsidiert kontorplass er svært nyttig. 41 % av respondentene oppgir at tjenesten bidro til at de kunne gå videre med sin forretningside. Kun 16% av respondentene er under 36 år, 57 % kvinner og 46% er menn 30% har tidligere etablert egen virksomhet. Bare 50% av respondentene fra kommunene mente at de hadde tilstrekkelig kunnskap og henvisningskompetanse om etablererveiledningen. 67 % av kommune respondentene mener det er svært viktig at etablerertjenesten har en lokal forankring. Bare 50 % av respondentene mente at deres kommune hadde tilstrekkelig kunnskap om etablererveiledningen med hensyn til henvisningskompetanse. Samlet sett mener evaluator at brukerne har lett for å finne informasjon om etablerertjenesten selv om tjenesten ikke er godt synlig på kommunenes sider. (12% sier at den var vanskelig eller svært vanskelig å finne) 39 % oppgir at de ville etablert bedrift uansett hjelp fra etablerertjenesten. (34 % svarte dette i 2011) Kombinasjon av nettbaserte tjenester og personlig veiledning gir best måloppnåelse. b) Anbefalinger fra evaluator: Et CRM-system (Customer Relationship Management) er et datasystem for salg- og markedsføringsstrategier til support, analyser og rapportering. Dette kan gi et felles system for standardisering av rapportering og deling av informasjon Felles telefontjeneste for hele fylket Økt satsing på nettbaserte tjenester Kartlegging/klassifisering av etablerere i en tidlig fase Oppfølging av etablererne over lengre tid Aktiviteter i samarbeid med andre virkemiddelaktører for å utnytte spesialkompetanse Kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte tjenester Tydeligere målstruktur Regional organisering er hensiktsmessig men med økt kommunal involvering Videreutvikling av som hovedkanal. Gjøre online kurset nyetablerer.no mere tilgjengelig. Sentralisering av deler av tjenestetilbudet Økt satsing på inkubator/kontorplasser Vurdere egenandel for tjenestene 3. Bidrag til realisering av ett av hovedmålene: Bidra til et internasjonalt konkurransedyktig Næringsliv jfr. Økonomiplanen og Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus frem mot 2015 I Akershus fylkeskommunes økonomiplan for er målsettingen å bidra til et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. I den regionale planen for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus frem mot 2025 er hovedmålsettingen at Oslo og Akershus skal 202

201 utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i et forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft. Ett av innsatsområdene i planen er Entreprenørskap og vekstbedrifter hvor det bl.a. skal satses på: Skape en arena for økt entreprenørskap og flere vekstbedrifter Bidra til flere og bedre gründermiljøer, co working spaces og etablererveiledning Kople kompetente og erfarne mennesker og investeringsvilje sammen med gründere og oppstartsselskaper Frembringe bedre og «riktig» informasjon om hvilke nasjonale og regionale virkemidler og ordninger det kan og bør søkes på Styrke og utvide inkubatorordningen. Innsatsområdene gir føringer for den fremtidige etablererveiledningen i Akershus. Regional plan for areal og transport og utviklingen av regionsentra: Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus ble vedtatt i desember 2015 og gir føringer for prioriteringer for samordnet areal og transport. Det foreslås en målrettet tilrettelegging for arbeidsplassintensiv næringsutvikling ved regionale kollektivknutepunkter flere steder i regionen. Dette vil også kunne bidra til å redusere reisebehovet for flere. En viktig del av strategien er å styrke de regionale byene gjennom forbedrede transportløsninger og tilrettelegging for urbane kvaliteter. Prioriterte vekstområder i Akershus, er bybåndet som strekker seg fra Oslo by til Asker, Ski og Lillestrøm/Kjeller. I den regionale planen er det pekt ut 6 regionale byer: Asker, Sandvika, Lillestrøm, Jessheim, Ski og Ås. Her forutsettes det at en høy andel av veksten vil komme. 4. Skisse til framtidig modell: En framtidig etablerertjeneste bør ha en sterkere forankring i kommunene. Samtidig er fylkesrådmannen positiv til fortsatt å ta hovedansvaret for tjenesten. Delregionene i Akershus er ulike hva angår næringsstruktur og utfordringer, og etablerertjenesten bør derfor bygge opp omkring delregionenes styrker og utfordringer. Fortsatt være et tilbud til alle typer av etablere i Akershus, (breddetilbud) men med en større differensiering av tiltakene for ulike typer/grupper av etablerere, herunder ha et særlig fokus og tilrettelegging for potensielle vekstbedrifter. (Jfr. Regional plan for innovasjon og nyskaping fram mot 2025) Lengre oppfølgingstid vurderes. Utvikle flere tilrettelagte kontorplasser for gründere i tilknytning til etablerertjenesten. Innovasjon Norge (IN) sine tjenester benyttes i etablerertjenestens tilbud i større grad enn nå, i tillegg til økt samarbeid med andre offentlige og private virkemiddelaktører. Flere standardiserte fellesløsninger innføres gjennom utvikling av flere digitale tjenester (eks.vis oppstartskurs på nett m.m.) og en felles telefontjeneste. Eksisterende næringsliv, næringsråd, kvinnenettverk, Ungt Entreprenørskap og virkemiddelaktører som SIVA, inviteres til å ta en aktiv rolle i samarbeidet med etablerertjenesten i delregionene. De regionale byene (regionssentra kommunene) inviteres til å ta hovedansvaret i sin region og i samarbeid med eksisterende næringsmiljøer og aktører. De regionale byene (er som hovedmodell kontraktspartner) gis ansvaret for å utvikle en forretningsplan sammen med sine samarbeidspartnere i delregionen som kan iverksettes senest fra , og som deretter kan videreutvikles sammen med aktørene i en 3-års periode som et pilotprosjekt. Regionsentra kommunene får som følge av dette ansvaret 203

202 for å engasjere en driftsansvarlig operatør for tjenesten i sin delregionen. Det legges som hovedregel til grunn at tjenesten skal lokaliseres i sentrum i regionsentra. Fylkeskommunen har ansvaret for at det utvikles og driftes fellestjenester og for at tjenesten skal være fylkesovergripende og synliggjøres gjennom et eget nettsted som Akershus fylkeskommune vil fortsatt ha et stort ansvar for finansieringen, men kommunene må bidra i større grad enn i dag f.eks ved en egenandel fra kommunene basert på folketall. 5. Forslag til framdriftsplan, økonomi og forslag til forlengelse av dagens samarbeidsavtale a) Evalueringsrapporten sammen med forslaget til modell og organisering sendes kommunene, regionrådene og samarbeidspartnere ca. medio september etter politisk behandling i Akershus. Det anmodes om skriftlige tilbakemeldinger innen medio november. b) AFK initierer møter med regionssentra kommunene for å sette i gang arbeidet med å utvikle en forretningsplan for etablerertjenesten i hver delregion. Forretningsplanene må foreligge før ny politisk behandling i fylkestinget innen utgangen av mai c) Nytt saksfremlegg med forslag til modell og organisering av etablerertjenesten legges frem til ny politisk behandling innen utgangen av mai d) Dagens samarbeidsavtale for etablerertjenesten forlenges ut e) Nye samarbeidsavtaler, fellestjenester og kommunal finansiering er på plass senest innen 1. januar Vurderinger Fylkesrådmannen mener det er viktig med en etablerertjeneste som fortsatt gir et breddetilbud og tilbyr hjelp til levebrødsbedrifter. (Dvs. enkeltmannsforetak og mindre bedrifter som i hovedsak selger tjenester og produkter for det norske markedet.) Det satses fortatt på personlig veiledning, men en større del av tilbudet digitaliseres. Fylkesrådmannen anbefaler at den nye etablerertjenesten i større grad differensierer tilbudet, slik at mer av den personlige veiledningen og oppfølgingen tilbys bedrifter med vekstpotensiale. Dette innebærer at ressursene disponeres mere målrettet og i tråd med den regionale planen for innovasjon og nyskaping. Tjenestene blir med deg også mer tilpasset næringsstrukturen og utfordringene i de enkelte delregionene. For å oppfylle målsettingene i fylkeskommunale planer mener fylkesrådmannen det er hensiktsmessig at fylkeskommunen fortsetter å ta et hovedansvar for etablerertjenesten i Akershus i tett samarbeid med kommunene. Målstrukturen bør være klarere enn i dag. I tillegg legges det opp til at det utvikles gode fellesløsninger som synliggjør at det er en etablerertjeneste i Akershus, samtidig som delregionene bygger på egen kompetanse, fortrinn og utfordringer i sitt tilbud. Dagens organisering gjennom regionrådene har fordeler ved at regionrådene har egne sekretariat som på en god måte har fulgt opp arbeidet. Ulempen er imidlertid at kommunene i liten grad har fått et «eierforhold» til tjenesten. Forankringen hos kommunene er svak og en ny organisering må bidra til å forsterke kommunenes involvering og ansvar. Fylkesrådmannen anbefaler at de regionale bykommunene som hovedmodell får ansvaret for forankringen hos de andre kommunene i de enkelte delregionene - og for kontrakten om drift av tjenesten. Det vil bygge opp om fylkeskommunens regionale planer om at flere tjenestetilbud 204

203 legges til de regionale byene. De regionale bykommunene må invitere næringsaktørene i sin delregion til å danne et partnerskap og en ressursgruppe for etablerertjenesten. Fylkesrådmannen foreslår at prosessen og arbeidet med å utvikle forretningsplaner i delregionene starter høsten 2016 og at de tre første driftsårene fra 2018 blir en pilotperiode. Oslo Tron Ole Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Janne Svegården Vedlegg 1 Analyse og Strategi: Evaluering av etablerertjenesten i Akershus

204 Utarbeidet for Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge Januar juni 2016 EVALUERING AV ETABLERERTJENESTEN I AKERSHUS For Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge 1 206

205 KUNDE Akershus fylkeskommune Innovasjon Norge KONTAKTPERSON Janne Kristin Svegården Gry Elisabeth Monsen TEMA SELSKAP FORFATTERE Evaluering av etablerertjenesten i Akershus Analyse & Strategi Kunnskapsparken Bodø Pål Viggo Mortensen (KpB) Magnus Jul Røsjø (A&S) Therese Holm Thorvaldsen (A&S) DATO

206 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning og bakgrunn... 9 Rapportens oppbygging Evalueringens innhold og metoder Målsettinger og målgrupper Programteori Evalueringens avgrensning Evalueringsmetode Om etablerertjenesten i Akershus Asker og Bærum Øvre Romerike Nedre Romerike Follo Resultater og vurderinger av problemstillinger Det mangler en tydelig målstruktur Etablerertjenesten er et lavterskel breddetilbud Brukerne har stor nytte av aktivitetene som tilbys Aktivitetenes betydning for brukerne har gått noe ned siden Ressursbruk og driftsmessig effektivitet Kommunenes øvrige rolle og involvering i etablerertjenesten Organisering, arbeidsdeling og roller Informasjon og profilering Digitalisering av tjenestene? Samarbeid mellom etablerertjenesten og andre aktører Kvantitative effekter av etablerertjenesten, og/eller andre forhold? Vurdering av måloppnåelse Presisering av metoden for vurdering av måloppnåelse Vurdering av rammebetingelser for måloppnåelse Vurdering av aktiviteter Vurdering av måloppnåelse for resultatmål Vurdering av måloppnåelse for effektmålene Alternativanalyse Etablerertjenesten i to andre fylker Krav til etablerertjenesten i Akershus Alternative justeringer Hoveddtrekk fra analysen Oppsummering av alternativanalysen Samlet vurdering av etablerertjenesten i Akershus, og innspill til veien videre Vurdering av måloppnåelse for etablerertjenesten Vurdering av øvrige problemstillinger Innspill til fremtidig organisering Innspill til nye elementer i tjenesten fremover Vedlegg

207 4 209

208 SAMMENDRAG KORT OM TJENESTEN OG OPPDRAGET Etablerertjenesten i Akershus skal være et tilbud til alle i fylket som ønsker å etablere egen bedrift. Hensikten er å bistå gründere tidlig i etableringsfasen, ved å tilby gratis kurs og veiledning. Siden 2009 har etablerertjenesten i Akershus vært drevet som en desentralisert tjeneste i fire delregioner: Asker og Bærum, Øvre Romerike, Nedre Romerike og Follo. Ordningen var et pilotprosjekt frem til 2011, da ble ordningen evaluert sammen med den mer sentraliserte modellen i Østfold. Utfallet av evalueringen ble at Akershus besluttet å videreføre etablerertjenesten som en desentralisert tjeneste. Akershus fylkesting har gjort følgende vedtak (16.614): Det legges frem en sak med evaluering av etableretjenesten. I denne sammenheng vurderes brukernes opplevelser av tjenesten, resultater og bruken av personlig veiledning vs. nettbaserte tjenester. På bakgrunn av dette tildelte Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge Analyse & Strategi og Kunnskapsparken Bodø et oppdrag med å evaluere etablerertjenesten for perioden Det ble gitt følgende hovedføring for evalueringen: Hovedformålet med evalueringen er å vurdere innhold, organisering, ressursbruk, nettverk og samarbeidsformer samt omfang av etablerertjenesten med det formål å skape et grunnlag for beslutning om hvordan tjenesten skal driftes i framtiden. Arbeidet med evalueringen er gjennomført første halvår I tillegg til dokumentstudier og løpende kontakt med oppdragsgiver, er det hentet inn informasjon om etablerertjenesten gjennom dybdeintervjuer og spørreundersøkelser. Ettersom både etablerertjenestens organisering og innhold er gjenstand for vurdering, legges det vekt på læringsaspektet fra denne perioden. I en alternativanalyse er det sett spesielt på mulige alternative grep knyttet til utformingen av tilbudet og organisering av tjenesten. BRUKERNES OPPLEVELSE AV TJENESTEN Etablerertjenesten i de fire delregionene tilbyr faglig bistand (veiledning) og opplæring for nyetablerere på generelt grunnlag (grunnkurs og temakurs). I tillegg tilbys det et spesialtilbud beregnet for «oppfølging av etableringer med spesielt potensial og/eller faglig behov 1.» Alle tjenestene markedsføres via en felles nettside, Det er om lag 1000 brukere som benytter seg av disse tjenestene årlig. I en spørreundersøkelsen rettet mot deltakere på ulike aktiviteter i regi av etablerertjenesten i perioden , er brukernes syn på følgende problemstillinger blitt kartlagt: Innhold, kvalitet og opplevd nytte og effekt av tjenesten Informasjon og synlighet Samarbeid med andre aktører Spørreundersøkelsen fikk 630 svar av totalt mottakere av tjenesten, hvilket gir en svarprosent på 25 %. Dette gir en pålitelighet på 95% med feilmargin på 3,4 %, noe som er å anse som bra med tanke på 1 Fra «Samarbeidsavtale Finansiering og drift av etablerertjeneste »,

209 representativitet. Det vil si at vi vil kunne være 95% sikker på at dersom alle hadde svart, ville svarene falle innenfor +/- 3,4 % av svarene i undersøkelsen. Resultatene av undersøkelsen viser at respondentene jevnt over har stor nytteverdi av aktivitetene de har deltatt på. Mest fornøyd er de som har deltatt på grunnkurs i etablering. Likevel oppgir kun en fjerdedel at de er villige til å betale for tjenesten. Det er en relativt stor andel som mener at aktivitetene alene ikke gjør dem godt rustet til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift. Dette til tross for at de i aller høyeste grad er fornøyd med tilbudet. Det kan tyde på at de anser andre utenforliggende forhold som mer avgjørende for lønnsomhet og levedyktighet enn det de får med seg gjennom etablererveiledningen. Sammenlignet med evalueringen fra 2011, har brukernes nytteverdi sunket noe. Dette kan skyldes utvalget eller andre utenforliggende faktorer. Da tjenesten i løpet av perioden har gjennomgått forbedringstiltak, var det forventet at den opplevde nytteverdien var stabil eller økende. MÅLOPPNÅELSE FOR ETABLERETJENESTEN I PERIODEN I samarbeidsavtalen mellom det regionale partnerskapet og de fire delregionene står det nedfelt følgende mål for tjenesten: Gjennom forpliktende samarbeid om etablering, finansiering og drift av en veiledningstjeneste for etablerere, vil partene i fellesskap bidra til å øke antall nyetableringer og styrke levedyktigheten og lønnsomheten i de virksomheter som etableres. For å vurdere graden av måloppnåelse, har vi brukt statistikk for hele Akershus og gjort en kvalitativ vurdering av hvordan rammebetingelser for tjenesten, og de aktiviteter som har vært gjennomført, legger til rette for å nå disse målene. Basert på statistikken for antall nyetableringer, og etablerertjenestens gode evne til å nå ut til potensielle etablerere, mener vi det er god grunn til å anta at etablerertjenesten kan ha bidratt positivt til den statistiske økningen i antall nyetableringer. En mer konsis konklusjon kan vi ikke trekke, da det kun er om lag en sjettedel av nyetableringene i Akershus som har benyttet seg av tilbud fra etablerertjenesten. Statistikken som måler lønnsomhet og levedyktighet, viser at bedriftene i Akershus er mer lønnsomme, og mindre levedyktige enn det nasjonale snittet. Siden vi innenfor prosjektet ikke har hatt anledning til å ta ut regnskapstall for de virksomhetene som har benyttet seg at tjenesten, kan vi ikke si noe presist om etablerertjenestens påvirkning på levedyktighet og lønnsomhet. Det er imidlertid ingen tvil om at etablerertjenesten har levert nyttige tjenester til oppstartbedrifter i programperioden fra 2012 til Undersøkelsene viser at operatørene har levert gode tjenester, og har utviklet et velfungerende samarbeid seg imellom. Likevel, grunnet mangelfulle data om bedriftene som har benyttet seg av tilbudet, og påvirkningen fra utenforliggende forhold, kan vi si lite om omfanget av etablerertjenestens bidrag for å nå målene fra samarbeidsavtalen. Dette kommer først og fremst av at målstrukturen ikke legger til rette for å kunne konkludere på måloppnåelse for tjenesten, og at det har vært gjort lite systematisk arbeid for å følge opp over tid bedrifter som har benyttet seg av tilbudet. ORGANISERING OG ROLLEFORDELING Akershus fylkeskommune er prosjekteier for etablerertjenesten i Akershus. Den er organisert som en regional tjeneste ved at oppgaven knyttet til etablererveiledning utføres av de fire delregionene i fylket. Delregionene, 6 211

210 representert ved regionrådene SNR, ØRU, Follorådet og Asker & Bærum rapporterer til prosjekteier. Føringer for at det skal være tilnærmet likt tilbud på de fire stedene, samt forventninger til leveranser, er nedfelt i en felles samarbeidsavtale mellom Akershus fylkeskommune 2 og delregionene i Akershus. Delregionene har igjen kontrakt med operatører, som har det operative ansvaret for tilbudet i den enkelte region. Operatørene har en felles gruppe der de kan dele erfaringer, luke ut overlappende tilbud og diskutere videreutvikling av tilbudet. Det er videre nedsatt en koordineringsgruppe med Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge og regionrådsrepresentanter, der saker bringes inn på et overordnet nivå. Koordineringsgruppen fungerer også som arena for nye forslag og behandling av innspill fra operatører vedrørende videreutvikling av tilbudet. En intensjon med etablerertjenesten er at den skal bidra til å styrke kommunenes rolle som førstelinjetjeneste innen næringsutvikling. Kommunenes rolle og bidrag inn i etableretjenesten er imidlertid ikke definert, og deres deltagelse og involvering varierer kraftig, både mellom delregionene og innad i den enkelte delregion. Gjennom intervjuer kommer det frem at både regionrådsrepresentanter, operatører og Akershus fylkeskommune er fornøyde med dagens regionale ordning. De mener at tilbudet til den enkelte bruker blir bedre når utfører kjenner til muligheter og utfordringer for det lokale næringslivet. Kommunene på sin side oppfatter at det regionale samarbeidet fungerer greit, men at det det kunne vært bedre koordinert. Operatørene etterlyser en sterkere styring fra Akershus fylkeskommune som eier, mens fylkeskommunen på sin side understeker at intensjonen har vært å la tilbudet og tjenestene i delregionene utvikle seg uten for mange føringer med sikte på erfaringsutveksling, kompetanseutvikling og overføring av «best practice» delregionene imellom. TILBUDET: PERSONLIG VEILEDNING VERSUS NETTBASERTE TJENESTER For å lære fra andre regioner og gi innspill til fremtidig organisering og tilbud, er det gjennomført en alternativanalyse der dagens organisering vurderes opp mot etablerertjenesten i Oslo og Troms. I analysen gjøres det en vurdering av hvordan en økning av nettbaserte tjenester, eller en kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte, vil virke inn på krav knyttet til effektivt samarbeid, kommunen som førstelinjetjeneste, høy kvalitet og tilgjengelig informasjon, effektiv ressursutnyttelse og evnen til å nå målgruppen. Videre ses det på hvordan økt ansvar til kommunene, eller økt sentralisering av organiseringen, virker inn på de samme kravene. Alternativanalysen viser at ingen av justeringene alene vil innfri samtlige krav. Den justeringen som oppfyller flest krav er en tjeneste med «kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte tjenester». En slik justering av etablerertjenesten vil sannsynligvis gjøre vurdering og oppfølging av innholdet enklere enn i dag. De som tilbyr digitaliserte løsninger oppgir at dette reduserer det administrative arbeidet, og at det har hatt en stor effekt på effektivisering av ressursutnyttelsen. Analysen viser videre at nettbaserte tjenester og personlig rådgivning dekker to ulike behov i målgruppen. Generell informasjon kan med fordel være nettbasert, mens individuelle utfordringer og mer spesielle temaer for de som trenger dette gis bedre gjennom rådgivning. Når det gjelder organisering av tjenesten, viser alternativanalysen at mer ansvar til den enkelte kommune når det gjelder finansiering og involvering antageligvis ikke vil gi bedre resultater. Det vil derimot kunne øke risikoen for at tilbudet vil kunne få store ulikheter i kvalitet og omfang sammenlignet med dagens løsning. En slik justering vil antageligvis også gi mer behov for koordinering og administrativt arbeid, og det kan være fare for at det bygges opp parallelle tilbud flere steder. 2 I samarbeidsavtalen vises det til «det regionale partnerskapet» siden Innovasjon Norge var med i dette frem til Siden 2015 har det vært Akershus fylkeskommune som har vært eneste prosjekteier

211 En mer sentralisert løsning kan vurderes hvis en vektlegger kravet knyttet til effektiv ressursutnyttelse. Erfaringer fra andre fylker viser at det kan være en ressursbesparende å sentralisere ansvaret for de tjenester som kan gis i fellesskap gjennom nettbaserte løsninger eller tilsvarende standardisering. Telefontjenesten i Asker og Bærum blir trukket frem som en slik tjeneste. I spørreundersøkelsen, og i samtale med operatører, kommer det frem at kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte tjenester vil kunne være et godt alternativ til dagens løsning. En ren nettbasert løsning er imidlertid ikke å anbefale, da brukerne mener de vil miste mye verdifull informasjon om personlig veiledning erstattes av digitale løsninger. Operatørene er av den oppfatning at full digitalisering ville være et steg i feil retning, men at en kombinasjon av personlig og nettbasert tjeneste med fordel kan gjøres for å bedre ressursutnyttelsen gjennom å forhindre overlapp og dobbeltarbeid. ANBEFALINGER FOR REVIDERING AV TJENESTEN På bakgrunn av funnene i evalueringen trekkes følgende anbefalinger frem for videre utvikling av tjenesten: For å bli sikrere på at tilbudet treffer målgruppen, og gjøre det mulig å måle effektene av tjenesten, bør fylkeskommunen utarbeide en tydeligere målstruktur med operasjonaliserbare hovedmål og delmål. Disse vil også være utgangspunkt for handlingsplaner og aktiviteter. Det anbefales at Akershus fylkeskommune tar mer styring over hva som tilbys i delregionene, og stiller klare krav til lik rapportering og lik oppfølging av kandidater over tid. Det bør både utvikles en felles administrativ løsning for operatørene, og et felles system for oppfølging av brukere. Det anbefales å fortsette med en desentral tjeneste i Akershus. Dette anses av brukerne som viktig for kvaliteten på tilbudet, da veiledningen ved behov kan knyttes til muligheter og utfordringer i det lokale næringslivet. Det anbefales å se nærmere på en løsning som kombinerer personlig veiledning med nettbaserte tjenester. Digitalisering av deler av tjenesten kan både bidra til effektiv ressursutnyttelse og være en måte å enklere nå ut til deler av målgruppen, som yngre brukere. Samarbeidet med NAV oppleves som problematisk fra etablerertjenestens side. Det anbefales derfor at dette samarbeidet settes på dagsorden og struktureres bedre ved revidering av tjenesten

212 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN I samarbeid med Innovasjon Norge, Kommunenes Sentralforbund, fylkesmennene og fylkeskommunene startet regjeringen Stoltenberg i 2005 arbeidet med å styrke kommunene som førstelinje for næringsutvikling og som næringsutviklingsaktør. Det regionale partnerskapet i Akershus ønsket å bidra til at kommunene tok ansvar for lokal næringsutvikling, og at kommunene enkeltvis eller regionvis medvirket i utførelsen av etablererveiledningstjenesten. I 2009 ble det derfor satt i gang et pilotprosjekt for etablerertjenesten i Akershus med en desentralisert modell i samarbeid med de fire regionene, Asker og Bærum kommuner, Follorådet, Samarbeidsrådet for Nedre Romerike og Øvre Romerike Utvikling. Tjenesten ble i 2011 evaluert av Analyse & Strategi som en del av en sammenligning mellom etablerertjenestene i fylkene Akershus og Østfold. På bakgrunn av evalueringen ble det i juli 2012 gjort vedtak om å videreføre tjenesten som en regionalisert tjeneste, med treårig samarbeidsavtale om finansiering og drift av etablerertjenesten mellom de fire delregionene og det regionale partnerskapet i Akershus. Akershus fylkeskommune har det administrative ansvaret, og tjenestene markedsføres via en felles nettside: etablererakershus.no. Evalueringen av denne siste perioden, altså 2012 og ut 2015, er gjennomført av Analyse & Strategi og kunnskapsparken Bodø, på oppdrag fra Akershus fylkeskommune. Evalueringen gir et oppdatert bilde av etablerertjenesten, med fokus på tjenestetilbud, organisering og kommunal involvering. Ettersom organisering og tilbud er gjenstand for revisjon legges det vekt på læring og videreutvikling av tjenesten. RAPPORTENS OPPBYGGING Innledningsvis går vi gjennom metoden vi har arbeidet ut fra, herunder målsettinger for tjenesten og målgrupper. Så presenteres resultater og funn fra problemstillingene oppdragsgiver ønsker belyst. Deretter en vurdering av måloppnåelse for målene i samarbeidsavtalen. Videre presentere vi en alternativanalyse av hvordan krav til fremtidig organisering ivaretas dersom det gjøres mulige justeringer knyttet til digitalisering og organisering. Til denne analysen benyttes empiri fra etablerertjenesten i Oslo og i Troms. Avslutningsvis oppsummerer vi, og presenterer innspill til forbedringspunkter, og spørsmål til diskusjon og vurdering for det videre arbeidet med å utvikle tjenesten

213 2 EVALUERINGENS INNHOLD OG METODER MÅLSETTINGER OG MÅLGRUPPER Finansiering og drift av etablerertjenesten i Akershus reguleres gjennom en samarbeidsavtale mellom de fire delregionene, Akershus fylkeskommune, samt Innovasjon Norge (Oslo, Akershus og Østfold). I avtalen heter det at: «Gjennom forpliktende samarbeid om etablering, finansiering og drift av en veiledningstjeneste for etablerere, vil partene i fellesskap bidra til å øke antall nyetableringer og styrke levedyktigheten og lønnsomheten i de virksomheter som etableres.» 3 Målgruppen for etablerertjenesten er personer som vurderer å etablere bedrift. Tjenesten er således et lavterskel breddetilbud. PROGRAMTEORI Alle innsatser og programmer har en underliggende forestilling om en årsakssammenheng et mål som ønskes oppnådd, og en eller flere aktiviteter som utføres for å bidra til at målene nås. En programteori handler om å tydeliggjøre en logisk koblingen mellom hva man gjør, og hvorfor man gjør det. For etablerertjenesten i Akershus er det gjennomføring av aktiviteter, som kurs, veiledning, samt nettverksarbeid og synliggjøring, som skal bidra til å nå noen kortsiktige resultatmål. Resultatmålene er satt slik at en oppfyllelse av disse bør være på plass for at det skal være mulig å nå de langsiktige målene fra samarbeidsavtalen, som i dette tilfellet er å øke antallet, levedyktigheten og lønnsomheten blant oppstartbedrifter i Akershus. Figur 1 nedenfor skisserer en overordnet programteori for etablerersatsningen. Vi vurderer innsatsen, altså aktivitetene, samt rammebetingelsene for innsatsen, opp mot kortsiktige resultatmål og de mer langsiktige effektmålene fra samarbeidsavtalen. Figur 1: Programteori for etablerertjenesten i Akershus Innsatser Kortsiktige resultater Langsiktige effekter Rammebetingelser Aktiviteter Resultatmål Effektmål Organisering Ressurser og effektivitet Administrering Politikk Legger rammebetingelsene i størst mulig grad til rette for måloppnåelse? Kurs og veiledning Nettverksarbeid Informasjon og profilering Er dette de rette aktiviteter for å nå målene? Og utføres de på rett måte? (vurdering av innhold og kvalitet) Etablerertjenesten når ut til bedriftene/etablererne Etablerere/bedrifter som har benyttet seg av tilbudet opplever å være godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift Etablerertjenesten bidrar til å videreutvikle kommunene som førstelinjetjeneste Øke antall nyetableringer i Akershus Styrke levedyktighet i de virksomhetene som etableres Styrke lønnsomhet i de virksomhetene som etableres 3 Fra «Samarbeidsavtale Finansiering og drift av etablerertjeneste »,

214 EVALUERINGENS AVGRENSNING I en evaluering vurderes måloppnåelse for den perioden som har gått, basert på det som er nedfelt som mål. Evalueringen skal derfor vurdere om tjenesten har bidratt til å øke antall nyetableringer og styrke levedyktigheten og lønnsomheten i de virksomheter som etableres. Det er ikke en tydelig målstruktur for etablerertjenesten, og det er ikke satt delmål. Det er om lag en sjettedel av de som etablerer bedrift i Akershus som benytter seg av tjenesten, men disse bedriftene er ikke fulgt opp over tid. Innenfor prosjektets ramme har vi ikke hatt mulighet til å undersøke levedyktighet og lønnsomhet for de som har benyttet seg av etablerertjenesten, og har derfor ikke kunnet kvantifisere innvirkningen etablerertjenesten har hatt på målene i samarbeidsavtalen. Oppdragsgiver skal bruke vurderinger og anbefalinger fra evalueringen i sitt videre arbeid med å utvikle tjenesten. Resultatene fra evalueringen skal således skape et grunnlag for beslutning om hvordan tjenesten skal driftes i fremtiden. Vi vektlegger derfor læringspotensial og forbedringspunkter for å gi oppdragsgiver beslutningsgrunnlag for hvordan tjenesten bør driftes i fremtiden. EVALUERINGSMETODE Innledningsvis utviklet vi evalueringsmatrise for evalueringens problemstillinger, og hvordan disse skulle besvares. En slik matrise er et nyttig verktøy for å tydeliggjøre hvilke spørsmål som ønskes besvart, hvordan man går frem for å finne data, samt hvordan spørsmålet skal vurderes og analyseres. En evalueringsmatrise inneholder problemstillingene som ønsket belyst, med tilhørende evalueringsspørsmål, indikator (hva som skal vurderes), evalueringskriterium (mål for om det en finner er tilfredsstillende eller ikke) og kilde. Til datainnsamlingen har det vært benyttet dokumentstudier, intervjuer og spørreundersøkelser. SPØRREUNDERSØKELSER Analyse & Strategi har benyttet en elektronisk spørreundersøkelse for å innhente informasjon og innspill fra et brukerperspektiv på problemstillingene knyttet til: Innhold, kvalitet og opplevd effekt av tjenesten Informasjon og synlighet av tjenesten Samarbeid med andre aktører Spørsmålene i undersøkelsen ble kvalitetssikret av oppdragsgiver. Undersøkelsen ble laget i Easy Research, som er en internettbasert løsning for å samle inn og analysere informasjon fra respondenter. Undersøkelsen gikk ut som link til respondentene i en e-post med beskrivelse av prosjektet og frist for å svare. Målgruppen for undersøkelsen var brukere av etablerertjenesten, det vil si de som har deltatt på ulike aktiviteter i regi av etablerertjenesten i perioden (inneværende programperiode). Svarprosenten endte på 25 % med 630 svar av totalt mottakere. Dette gir en pålitelighet på 95% med feilmargin på 3,4 %, noe som er å anse som bra med tanke på representativitet. Det vil si at vi vil kunne være 95% sikker på at dersom alle hadde svart, ville svarene falle innenfor +/- 3,4 % av svarene i undersøkelsen

215 Tabell 2-1: Svarfrekvens fra spørreundersøkelsen Delregion Mottakere (antall personer) Svarende (antall personer) Svarfrekvens Asker & Bærum % Follo % Øvre Romerike % Nedre Romerike % Totalt % Det var 56 ukomplette svar. Det er ikke spesielt høyt for denne typen undersøkelser hvor flertallet av spørsmålene var satt obligatoriske. Fordelen med å sette spørsmålene obligatoriske, er at komplette svar inneholder lik informasjon. I alt kom det inn 574 komplette svar på undersøkelsen, og figur 3 under viser en kommunefordelt oversikt over svarene. Figur 2: Hvilken kommune tilhører du? Figur 4 på neste side viser hvilke aktiviteter respondentene fra spørreundersøkelsen deltok på fordelt etter respondentens hjemkommuner. Siden det var mulig å krysse av for flere alternativer summerer ikke kolonnene seg opp til antall respondenter

216 Figur 3: Hvilke tilbud i regi av etablerertjenesten har du deltatt på / benyttet deg av? Næringsfaglig vurdering for NAV Veiledning Temakurs Grunnkurs i etablering 25 0 Asker Aurskog-Høland Bærum Eidsvoll Enebakk Fet Frogn Gjerdrum Hurdal Lørenskog Nannestad Nes Nesodden Nittedal Oppegård Rælingen Skedsmo Ski Sørum Ullensaker Vestby Ås Annen Underveis i prosjektet besluttet vi, i samråd med oppdragsgiver, å komplettere datagrunnlaget med en spørreundersøkelse rettet mot kommunene i Akershus. Spørsmålene var knyttet til kommunens kunnskap om, og bidrag til-, etablerertjenesten, kommunens fokus på næringsutvikling og samarbeid med andre beslektede aktører. De ble også utfordret på å vurdere eventuelle organisatoriske grep knyttet til en fremtidig tjeneste, som innspill til alternativanalysen. Tabell 2-2: Svarfrekvens fra kommuneundersøkelsen Delregion Mottakere (antall kommuner) Svarende (antall kommuner) Svarfrekvens Asker & Bærum % Follo % Øvre Romerike % Nedre Romerike % Totalt % Det ble sendt ut flere purringer og til sammen fikk vi svar fra 12 kommuner, noe som utgjør en svarfrekvens på 55 %. I de fleste tilfeller var det rådmannen selv som avga svarene, selv om han/hun hadde mulighet til å videresende undersøkelsen til andre i kommunen med potensielt bedre forutsetninger for å svare

217 DYBDEINTERVJUER Flere av problemstillingene krevde bruk av kvalitativ metode. Dybdeintervjuene skulle gi innspill på problemstillingene knyttet til rammebetingelser for organisering, rammebetingelser for driftsmessig effektivitet, aktiviteter og samarbeid, samt kommunenes og regionrådenes rolle og medvirkning Intervjuet av operatørene for tjenesten i Asker og Bærum ble gjennomført ansikt til ansikt, og det samme gjaldt intervjuet av oppdragsgiver. Øvrige intervjuer ble gjennomført som semi-strukturerte telefonintervjuer, og varte om lag én time. Tabell 2-3: Liste over informanter til dybdeintervjuer Navn Rolle Organisasjon Intervju utført Janne Kristin Svegården Prosjektleder Akershus fylkeskommune Morten Bastrup Næringssjef Asker og Bærum styringsgruppe og Asker kommune Kurt-Gøran Adriansen Sekretariatsleder Øvre Romerike Utvikling og Samarbeidsrådet for Nedre Romerike Kari Marie Swensen Sekretariatsleder Follorådet Marius Sandvik Veileder Norges Vel Steinar Kristensen Daglig leder Innovasjon Gardermoen Nils Tro Koordinator Business Lillestrøm Lars Nordal og Bjørn Langvik Direktør Asker næringsråd Øyvind Daaland Lesjø Vikarierende næringssjef Skedsmo kommune Tore Gulli Næringssjef Bærum kommune Erik Bakke Næringsutvikler Aurskog Høland kommune Tabell 2-4: Liste over informanter til alternativanalysen Navn Rolle Organisasjon Intervju utført Fredrik Winther Daglig leder Oslo Business region Tove Forså Ansvarlig for etablererskolen i Troms Innovasjon Norge Troms Nils Tro Koordinator Business Lillestrøm Janne Kristin Svegården Prosjektleder Akershus fylkeskommune Ann Kristin Andreassen Ansvarlig for teknisk og faglig løsning for Etablererskolen i Troms VINN DOKUMENTSTUDIER Relevante dokumenter som ble gjennomgått for blant annet å vurdere ressursbruk og økonomi var kontrakter, avtaler og årsrapporter, i tillegg til informasjon på hjemmesidene. Videre er den forrige evalueringen gjennomgått

218 3 OM ETABLERERTJENESTEN I AKERSHUS Etablerertjenesten i Akershus skal være et tilbud til alle i fylket som ønsker å etablere egen bedrift. Målet er å bistå gründere i tidlig fase av etableringen ved å tilby gratis kurs og veiledning. Tjenestene markedsføres via en felles nettside, etablerer-akershus.no. Siden 2009 har etablerertjenesten i Akershus vært drevet som en desentralisert tjeneste med fire noder: Asker og Bærum, Øvre Romerike, Nedre Romerike og Follo. Det er fylkeskommunen og Innovasjon Norge som utviklet modellen, og ordningen gikk som et pilotprosjekt frem til Etter dette ble ordningen evaluert sammen med den sentrale modellen som benyttes i Østfold, og det ble besluttet å videreføre etablerertjenesten som en desentralisert tjeneste. I 2012 inngikk Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge en ny treårig samarbeidsavtale om finansiering og drift av etablerertjenesten ( ). Forlengelse på ett år ble utløst, og avtalen løper per i dag ut Samarbeidet mellom Akershus fylkeskommune og Innovasjon Norge omtales som det regionale partnerskapet. Sammen med delregionene, representert ved tre regionråd samt en styringsgruppe i Asker og Bærum, utgjør dette tjenestens organisasjonsmodell. Akershus fylkeskommune har det administrative ansvaret for etablerertjenesten, men tilbudet drives av hver enkelt delregion. Figur 4: Organisering av etablerertjenesten i Akershus Regionalt partnerskap Innovasjon Norge og Akershus fylkeskommune Koordineringsgruppe Asker og Bærum styringsgruppe Øvre Romerike Utvikling (ØRU) Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) Follorådet Det regionale partnerskapet fungerer som eier og hovedfinansiør av tjenesten, og tilskudd fordeles med utgangspunkt i delregionenes folketall. Ordningen skal imidlertid ikke fullfinansieres av fylkeskommunen og Innovasjon Norge, da det forventes at kommunene også bidrar. Videre har det regionale partnerskapet ansvar for å følge opp og koordinere etablerertjenesten gjennom en koordineringsgruppe bestående av de sekretariatsansvarlige i hver delregion, i tillegg til representanter fra fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Det regionale partnerskapet leder denne koordineringsgruppen sammen, og driver således utviklingen. Koordineringsgruppen skal bidra til erfaringsoverføring mellom delregionene, og til at tjenestetilbudet i de fire delregionene blir koordinert

219 I koordineringsgruppen diskuteres også budsjettet. Gjeldende praksis er at regionrådene og Asker/Bærum blir informert om beregnet tildeling fra fylkeskommunen, og deretter utarbeider de en søknad der det framgår hva slags tjenestetilbud som vil bli gitt. Akershus fylkeskommune utbetaler penger etterskuddsvis, det vil si etter at tjenesten er levert. Fylkeskommunen setter av rundt 4 mill. kr. årlig til etablerertjenesten. Samarbeidsavtalen med det regionale partnerskapet fastslår at hver enkelt delregion skal tilby et såkalt breddetilbud og et spesialtilbud. Breddetilbudet består av faglig bistand (veiledning) og opplæring for nyetablerere generelt (kursplan). Spesialtilbudet er beregnet for «oppfølging av etableringer med spesielt potensial og/eller faglig behov særlig rettet mot satsingsområder der det offentlige har prioritert og bidratt med støtte, planlegging, produkt- og forretningsutvikling». Delregionene rapporterer til det regionale partnerskapet ved Akershus fylkeskommune. Videre har hver delregion ansvar for planlegging og gjennomføring av etablererkurs og veiledning. De skal tilsette eller kjøpe tjenester av lokal(e) veileder(e), og det er deres oppgave å lage aktivitetsplaner, budsjett, skaffe kontorplass for veilederen og koble denne med kunnskapsmiljøer (inkubatorer o.l.). Delregionene har også ansvar for å utarbeide planer for markedsføring og å forankre veiledertjenesten i kommunene. Den enkelte delregion har engasjert egne operativt ansvarlige (veiledere) for gjennomføring av etablerertjenesten. Veilederne har ansvar for kursvirksomhet og oppfølgning av etablerere i sitt område, og plikter til å være tilgjengelige på telefon og nett. Dersom det ikke finnes tilgjengelig kompetanse i eget område, anbefales veilederne å utveksle tjenester på tvers av delregionene. Veilederne skal også registrere deltakere og gjennomføre brukerundersøkelser som grunnlag for kontinuerlig forbedring. Tabell 3-1: Oversikt over operativt ansvarlige Region / regionråd Asker og Bærum kommune Øvre Romerike Utvikling (ØRU) Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) Follorådet Operatør / veileder Asker næringsråd, Bærum næringsråd, og Kvinner i Business Innovasjon Gardermoen og Aceon AS Innovasjon Gardermoen og Aceon AS Norges Vel Det finnes også en rekke oppgaver som omfattes av fellesfunksjoner: Koordinering av kurstilbud Veiledningsmateriell (utvikles i fellesskap mellom delregionene og/eller i samarbeid med Oslo kommune) Internettjenester og web Utarbeide opplegg for brukertilfredshetsundersøkelser i samarbeid med det regionale partnerskapet etter avklaring i koordineringsgruppen Utarbeide plan for profilering og markedsføring av etablererveiledningstjenesten i Akershus Delta i planlegging og gjennomføring av temakvelder for etablerere i Oslo og Akershus

220 ASKER OG BÆRUM Etablerertjenesten i Asker og Bærum drives av Asker Næringsråd, Bærum Næringsråd og Kvinner i Business. Kontraktspart med Bærum kommune, som prosjekteier, er Asker Næringsråd. Kontraktsparten koordinerer det operative arbeidet som er fordelt på de tre aktørene. Dette gjøres gjennom en leverandørgruppe bestående av de selskap/personer (veiledere/kursansvarlige) som gjennomfører enkeltaktivitetene i etablerertjenestens tilbud. Prosjekteier Bærum kommune leder på sin side en styringsgruppe bestående av representanter for de to kommunene og representanter for de tre operative aktørene. Styringsgruppen møtes kvartalsvis, og diskuterer budsjett, kursplan (antall og innhold), markedsføring mv. Figur 5: Organisering i Asker og Bærum A&B styringsgruppe Kursholdere Asker Næringsråd Veiledere Bærum kommune Bærum Næringsråd Kvinner i Business Breddetilbud: Individuell veiledning Næringsfaglig vurdering for etablerere Grunnkurs Temakurs Spesialtilbud: Etablererkurs på engelsk Gründerforum Kontorplasser (inkubatorordning) Samtaleordning Oppfølgning av spesielt lovende gründere ØVRE ROMERIKE Tjenesten på Øvre Romerike omfatter kommunene Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. Øvre Romerike Utvikling (ØRU) er samarbeidsorganet for disse kommunene, og det er dette organet som har ansvaret for etablerertjenesten i delregionen. Etter at ØRU utlyste tjenesten på anbud, er det imidlertid Innovasjon Gardermoen og Acecon AS som deler operatøransvaret. Tjenestene leveres fra to kontorer, Tunet på Gardermoen og Acecons kontor på Lillestrøm. Av praktiske årsaker har de to kontorene fortsatt adskilte budsjetter og rapporteringer. Fra 1. januar 2014 overtok ØRU også det administrative ansvaret for etablerertjenesten i Nedre Romerike, og operatørene fra begge delregioner rapporterer dermed til direktør Kurt-Gøran Adriansen i ØRU. Figur 6: Organisering i Øvre Romerike Innovasjon Gardermoen Øvre Romerike Utvikling (ØRU) Acecon AS Breddetilbud: Individuell veiledning Næringsfaglig vurdering for etablerere Grunnkurs Temakurs Spesialtilbud: Mentorordning (henvisning til fagkontakter) Etablererforum Kursholdere Veiledere Kursholdere Veiledere

221 NEDRE ROMERIKE Etablerertjenesten i Nedre Romerike omfatter kommunene Lørenskog, Skedsmo, Sørum, Aurskog-Høland, Nittedal, Rælingen og Fet. Tjenesten driftes og eies av Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR), men ØRU har som nevnt overtatt det administrative ansvaret. I februar 2015 flyttet kontoret på Nedre Romerike fra Kjeller til Lillestrøm, og leier nå hos Business Lillestrøm i Torvet 5. Innovasjon Gardermoen og Acecon AS samarbeider om leveransene. Operatørene har ukentlig kontakt med prosjekteier (ØRU) og hverandre. Figur 7: Organisering i Nedre Romerike Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) Breddetilbud: Individuell veiledning Næringsfaglig vurdering for etablerere Grunnkurs Temakurs Kursholdere Innovasjon Gardermoen Veiledere Kursholdere Acecon AS Veiledere Spesialtilbud: Mentorordning (henvisning til fagkontakter) Kontorplasser (inkubatorordning) Seminarer FOLLO Etablerertjenesten i Follo omfatter kommunene Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås, Nesodden og Enebakk. Tjenesten i Follo er underlagt Follorådet, det regionale samarbeidsorganet for kommunene i delregionen. Etter at Follorådet utlyste tjenesten på anbud er det Norges Vel som har operatøransvaret. Konsulentene fra Norges Vel har kontorplass i Oppegård Rådhus, og sitter dermed samlokalisert med Follorådet. Enkelte fellesfunksjoner (oppdatering av hjemmeside, annonsering mv.) blir ivaretatt av regionskontoret for Nedre Romerike. Figur 8: Organisering i Follo Follorådet Norges Vel Breddetilbud: Individuell veiledning Næringsfaglig vurdering for etablerere Grunnkurs Temakurs Spesialtilbud: Gründerforum Seminarer Kursholdere Veiledere

222 4 RESULTATER OG VURDERINGER AV PROBLEMSTILLINGER I dette kapittelet presenteres funn knyttet til problemstillingene, innhentet fra spørreundersøkelsene og dybdeintervjuene med operatører, kommuner, koordineringsgruppen og Akershus fylkeskommune. Til sammen danner dette grunnlaget for evaluators objektive vurderinger. DET MANGLER EN TYDELIG MÅLSTRUKTUR Det er ulike regionale innretninger av det strategiske næringsarbeidet, og for satsningen i Akershus er «Regional plan for innovasjon og nyskapning i Oslo og Akershus mot 2025» et viktig styringsdokument. Det er, og vil være, viktig at arbeidet innenfor etablerertjenestene bidrar til at målene her realiseres. Et av flere mål i denne planen er følgende: «Oslo og Akershus skal utnytte regionens sterke vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talent, kapital, og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft.» 4 Aktiviteter for å fremme entreprenørskap og vekstbedrifter er et viktig ledd i å nå målsettingen. Effektmålene for etablererveiledningen Målene for arbeidet med etablererveiledning er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom det regionale partnerskapet og de fire delregionene i Akershus. Formålet med samarbeidsavtalen er formulert som følger: «Gjennom forpliktende samarbeid om etablering, finansiering og drift av en veiledningstjeneste for etablerere, vil partene i fellesskap bidra til å øke antall nyetableringer og styrke levedyktigheten og lønnsomheten i de virksomheter som etableres.» 5 Målene for tjenesten er altså å bidra til å øke antall nyetableringer og styrke levedyktigheten og lønnsomheten i de virksomheter som etableres. I samarbeidsavtalen ligger det også føringer om at en desentral ordning skal bidra til å styrke kommunene som førstelinjetjeneste for næringsutvikling. I dette ligger det implisitt at kommunene involverer seg i arbeidet, enten enkeltvis eller regionvis. Manglende målstruktur Det er ikke nedfelt kvantitative eller kvalitative delmål i styringsdokumenter, hverken for satsingen som helhet, eller for de fire delregionene. Det er delegert et ansvar for utførelse av tjenesten ned til delregionene, og det er krav til leveranser 6, som skal stå i samsvar med årlige bevilgninger. Det ligger en underliggende oppfatning av at leveransene/aktivitetene som tilbys skal bidra til å nå effektmålene, men denne relasjonen er ikke nedfelt noe sted. I dybdeintervjuene stilte vi spørsmål om aktørene opplever at etablerertjenesten har klare mål. Ingen svar var like når det gjaldt hva som var målene med tjenesten, og de aller fleste, særlig operatørene, opplever at det mangler klare, definerte mål for arbeidet. Imidlertid fremgår det av intervjuene at tjenesten har blitt forbedret 4 Fra «Regional plan for innovasjon og nyskapning i Oslo og Akershus mot 2025», Akershus fylkeskommune Fra «Samarbeidsavtale Finansiering og drift av etablerertjeneste », Leveransene ble beskrevet i kapittel

223 og videreutviklet ettersom årene har gått. Follo opplyser at de har utviklet egne mål for arbeidet innenfor egen ramme, med fokus på å heve kvaliteten på tilbudet. Operatører og regionrådsrepresentanter etterlyser metoder og midler for å følge opp dem som har benyttet seg av tilbudet. Både for å vite om bedriftene de har veiledet faktisk blir levedyktige og lønnsomme, og som innspill til eventuelle forbedringer av tilbudte aktiviteter. Den informasjonen operatørene har tilgjengelig om bedriftene de har vært i kontakt med er ikke tilstrekkelig for å måle om etablerertjenesten fører til flere levedyktige og lønnsomme bedrifter. Det bør derfor vurderes metoder for oppfølging og kartlegging av utviklingen til de bedriftene som har benyttet seg av etablerertjenesten. Imidlertid er det ikke innlysende hvordan et slikt oppfølgingsarbeid best skal gjennomføres, hvordan det skal måles, eller hvordan en skal ta hensyn til konjunkturer, markedsforhold og andre utenforliggende forhold. Det er en utfordring å evaluere programmer som har nedfelte overordnete mål, men som ikke har operasjonalisert disse. På bakgrunn av dette er det samlet sett evaluators oppfatning at det hadde vært hensiktsmessig med en tydelig målstruktur med operasjonaliserbare hovedmål og delmål, som utgangspunkt for handlingsplaner og aktiviteter

224 ETABLERERTJENESTEN ER ET LAVTERSKEL BREDDETILBUD Fra dybdeintervjuene fremgår det at operatørene etter hvert har identifisert tre grupper etablerere, som de tilbyr veiledning og kurs: a) Levebrødsprosjekter: Enkeltmannsforetak der potensialet stort sett innebefatter etablereren selv. b) Samfunnsprosjekter: Etablerere/bedrifter som også har behov for ansettelse, men fortsatt innen tradisjonelle næringer. c) Vekstprosjekter: Unike og nyskapende etablerere/bedrifter, kanskje med ambisjoner utenlands. Operatørene understreker at etablerertjenesten skal bistå alle disse gruppene, og at tjenesten inkluderer ulike verktøy til ulike behov. I prinsippet er det dermed ingen som faller utenfor, selv om enkelte grupper krever mer ressurser enn andre. De fleste som benytter seg av tilbudet faller inn under kategori a) Selv om målgruppen ikke ekskluderer noen, er det visse kjennetegn ved brukerne av etablerertjenesten. Figur 10 nedenfor viser en samling av bakgrunnsvariabler fra spørreundersøkelsen, og med utgangspunkt i disse er det mulig å finne enkelte hovedtrekk ved etablererne. Gjennomsnittsetablereren, ut fra de som har svart på spørreundersøkelsen, er en norsk kvinne mellom 46 og 55 år. Hun er høyt utdannet, har mer enn 10 års arbeidserfaring, men har samtidig ingen tidligere erfaring med entreprenørskap. Figur 9: Gjennomsnittsetablereren Arbeidserfaring 79 % av respondentene har mer enn 10 års arbeidserfaring, mens bare 2 % ikke har noen arbeidserfaring. Erfaring med entreprenørskap 55 % av respondentene har ingen tidligere erfaring fra entreprenørskap, men hele 30 % av de spurte har etablert bedrift tidligere. Kjønn 43 % av respondentene er menn, 57 % er kvinner. Utdanning 44 % av de spurte har mer enn 3 års utdanning ved universitet/høgskole. 30 % har til og med 3 års utdannelse. Nasjonalitet 85 % av de spurte er norske, og det er flest tyskere blant de øvrige. Alder 67 % av respondentene er over 46 år, mens 16 % er under 36 år

225 Undersøkelsen viser videre at flest brukerne har etablert, eller vurderer å etablere, virksomhet innenfor næringskategoriene Butikk/nettbutikk, engros- og importvirksomhet, Konsulentvirksomhet, og Undervisning, coaching, instruksjon. Totalt tilhører mer enn 80 % av de spurte tjenesteyting eller butikk/engros-virksomhet. Av de 15 % respondentene som oppga «Annen type virksomhet» som næringskategori, finner vi flest som har etablert / vurdere å etablere virksomhet innen kunst og helseprodukter. Figur 10: Innenfor hvilket område har du etablert / vurderer du å etablere virksomhet? 25% 20% 21% 20% 18% 15% 10% 9% 12% 13% 9% 9% 7% 15% 5% 5% 4% 1% 4% 3% 0% Flest brukere er helt i starten av sin etablererfase, men det faktum at 30 % av respondentene har etablert bedrift tidligere beviser at etablerertjenesten også er et nyttig hjelpemiddel for erfarne grundere. Evaluator har også kartlagt hvilke næringskategorier de sistnevnte 30 % av respondentene tilhører for å finne ut av hva som kjennetegner brukere som har etablert bedrift tidligere. Vi finner imidlertid ikke grunn til å presentere dette som en egen figur, da fordelingen er omtrent identisk med figur 11 over. Eneste forskjeller er at andelen som faller innunder næringskategoriene Bygg, anlegg, håndverk og IT begge øker fra 9 % til 15 %. Etablerertjenesten ser ut til å favne gründere i alle aldre og med ulik bakgrunn. Samlet sett er det evaluators oppfatning at tjenesten når ut til målgruppen slik den er definert i dag; som et lavterskel breddetilbud. Likevel bemerkes det at 67 % av respondentene er over 46 år, og kun 16 % er under 36 år. Nesten halvparten av brukerne har kommet i kontakt med tjenesten via NAV og/eller sin kommune

226 BRUKERNE HAR STOR NYTTE AV AKTIVITETENE SOM TILBYS Etablerertjenesten som tilbys i Akershus er sammensatt og består av en rekke kompetansehevende tilbud og aktiviteter. I kapittel 3.4 så vi hvilke aktiviteter respondentene fra undersøkelsen hadde deltatt på, og hvilken kommune de tilhørte. Figur 12 nedenfor viser samme statistikk, men denne gangen aggregert og uavhengig av respondentenes hjemkommune. I tillegg inkluderes aktivitetene subsidiert/gratis kontorplass og supplerende aktiviteter (gründerfrokost, gründerforum), som også var valgmuligheter. Figuren viser at flest respondenter har deltatt på grunnkurs (53 %), men personlig veiledning og temakurs fremstår også som populære aktiviteter. Svært få har benyttet seg av subsidiert/gratis kontorplass (2 %), men til gjengjeld tilbys ikke dette i alle delregioner. Videre er det en stor andel som benytter etablerertjenesten for næringsfaglig vurdering for NAV. Figur 11: Hvilke tilbud i regi av etablerertjenesten har du deltatt på / benyttet deg av? Ingen 10% Subsidiert/gratis kontorplass 2% Næringsfaglig vurdering for NAV 19% Supplerende aktiviteter (gründerfrokost, gründerforum) 14% Veiledning 38% Temakurs 32% Grunnkurs i etablering 53% Figur 13 på neste side viser brukernes vurdering av nytteverdi for tilbudene de benyttet seg av. Respondentene ble her bedt om å gradere svarene sine på en skala fra 1 til 6, der 1 er svært unyttig og 6 er svært nyttig. Statistikken er ikke korrigert for antall deltakende per aktivitet, f.eks. var det færre som benyttet seg av subsidiert/gratis kontorplass enn grunnkurs, jfr. figur 12. Figuren viser at respondentene jevnt over har stor nytteverdi av de ulike aktivitetene. Av de som har deltatt på grunnkurs mener nærmere 70 % at tilbudet var nyttig eller svært nyttig. Videre mener over 60 % av de som har deltatt på temakurs og veiledning at tilbudet var nyttig eller svært nyttig. Særlig høyt rangeres subsidiert/gratis kontorplass av de (få) som benyttet seg av dette mener 47 % at tilbudet var svært nyttig

227 Figur 12: Hvordan vil du vurdere nytteverdien av aktiviteten(e) du har deltatt på? 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Svært unyttig Svært nyttig Grunnkurs i etablering Temakurs Veiledning Supplerende aktiviteter (gründerfrokost, gründerforum) Næringsfaglig vurdering for NAV Subsidiert/gratis kontorplass Respondentene opplever at de ulike tilbudene har stor nytteverdi. På spørsmål om etablererne ville deltatt om aktivitetene kostet penger svarer imidlertid hele 74 % nei. Sammenlignet med evalueringen som ble foretatt av Analyse & Strategi i 2011 representerer dette en oppgang på 11 %, hvilket betyr at det relativt sett er færre som er villige til å betale for tjenestene i dag 7. Likevel er det evaluators oppfatning at andelen som per i dag er villige til å betale for tjenestene (26 %) er relativt høy. Figur 13: Hadde du deltatt dersom aktiviteten(e) kostet penger? 2016 vs % 74% 70% 60% 63% 50% 40% 30% 26% 28% Ja 2016 Ja % 10% 0% Ja 2016 Ja Ja 2011 Nei 2016 Nei Nei Evaluering av etablerertjenestene i Akershus og Østfold, Analyse & Strategi (2011)

228 AKTIVITETENES BETYDNING FOR BRUKERNE HAR GÅTT NOE NED SIDEN 2011 Brukernes vurdering av tilbudenes påvirkning på egne valg og evne til å drive bedrift er en annen måte å måle kvalitet og effekt av tilbudene på. Figur 15 nedenfor viser hva brukerne svarte ved spørsmål om etablerertjenesten har veiledet dem til å ta et valg de i dag er fornøyd med. Hele 41 % svarte her at etablerertjenesten ga dem kompetanse til å gå videre med sin idé, mens 12 % enten ble henvist videre til rett sted eller fikk hjelp til å forkaste idéen. Nærmere 16 % svarte imidlertid at de ikke var fornøyd med veiledningen de fikk, noe som relativt sett representerer en økning på 6 % sammenlignet med undersøkelsen i «Annet»-kategorien fanger opp de som ikke føler seg hjemme i noen av de oppsatte kategoriene. Flere har benyttet kommentarmuligheten for dette valget til å skrive hva de har vært spesielt fornøyd med, eller hva de har savnet. Eksempelvis oppgis det at tjenesten har bidratt til å motivere, til å få troen på egen idé, og til å veilede til valg av selskapsform. Andre oppgir at de ikke fikk ny informasjon, og at det var varierende kvalitet på enkelte temakurs. Figur 14: Har etablerertjenesten veiledet deg til å ta et valg du i dag er fornøyd med? 2016 vs Annet (spesifiser under) Annet 32% 37% Nei - jeg er ikke fornøyd med veiledningen jeg fikk Nei, jeg er ikke fornøyd med veiledningen jeg fikk 16% 10% Ja - etablerertjenesten fikk meg til å forkaste ideen Ja, etablerertjenesten fikk meg til å forkaste idéen Ja - etablerertjenesten henviste meg videre til et sted jeg fikk hjelp Ja, etablerertjenesten henviste meg videre til et Ja - etablerertjenesten sted jeg ga meg fikk hjelp kompetanse til å gå videre med min idé Ja, etablerertjenesten ga meg kompetanse til å gå videre med min idé 3% 2% 9% 9% 41% 42% Også figur 16 under tyder på at antallet mindre fornøyde brukere relativt sett har økt siden Over 20 % svarte at etablerertjenesten i svært liten grad har bidratt til å gjøre dem i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift, mot 15 % fra undersøkelsen i Evaluator utelukker imidlertid ikke at antallet påminnelser kan ha påvirket resultatet i denne sammenheng ved undersøkelsen i 2011 ble det kun utsendt én påminnelse, mens det for undersøkelsen i 2016 ble utsendt to påminnelser. Figur 15: I hvilken grad mener du etablerertjenesten har bidratt til å gjøre deg i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift? 2016 vs % 30% 29% 25% 20% 15% 10% 5% 21% 15% 14% 11% 19% 18% 22% 16% 12% 5% 4% % I svært liten grad I svært stor grad

229 Likevel er det grunn til å bemerke at ytterpunktene ved figur 16 er interessante. Samtidig som flere oppgir at etablerertjenesten i svært liten grad har bidratt til å gjøre dem i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift, er det også flere som svarer at tjenesten hjalp dem i svært stor grad. Det understrekes i tillegg at antallet svarende for dette spørsmålet var vesentlig høyere i 2016 (N = 559) enn i 2011 (N = 245). Figur 17 viser grad av fornøydhet med etablerertjenesten fordelt etter delregion. Figuren viser at det er flest brukere fra Asker og Bærum som vurderer at etablerertjenesten i svært liten grad bidro til å gjøre dem i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift. Innad i delregionen er det imidlertid flest som vurderer at tjenesten i noen grad bidro til det samme. På motsatt side er det flest brukere fra Follo som vurderer at tjenesten hjalp dem i svært stor grad. Det understrekes imidlertid at antall svarende per delregion varierer kraftig, fra N = 270 i Asker og Bærum til N = 57 i Follo. Figur 16: I hvilken grad mener du etablerertjenesten har bidratt til å gjøre deg i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift? Svar fordelt etter delregion. 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% A&B ØRU SNR Follo 0% I svært liten grad I svært stor grad Samlet sett er det evaluators oppfatning at brukerne stort sett er tilfredse med aktivitetene de har deltatt på. Det er en relativt stor andel som mener at aktivitetene ikke gjør dem bedre rustet til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift, til tross for at de i aller høyeste grad er fornøyd med tilbudet. Det kan tyde på at de anser andre utenforliggende forhold som langt mer avgjørende for lønnsomhet og levedyktighet enn det de får med seg gjennom etablererveiledningen

230 RESSURSBRUK OG DRIFTSMESSIG EFFEKTIVITET Delregionene, ved operatørene, plikter å rapportere på ressursbruk, og dette skal fremgå av årlige årsrapporter fra delregionene. Videre i dette kapittelet ser vi på den faktiske ressursbruken samlet og for hver delregion, og presenterer aktørenes egne oppfatninger av dette. Ressursbruk og effektivitet i tall Akershus fylkeskommune er eier av, og hovedfinansiør av ordningen. Fylkeskommunen bevilger om lag 4 millioner årlig til etablerertjenesten, og midlene forvaltes av delregionene. Fordelingen av midler mellom delregioner er basert på innbyggertall. I samarbeidsavtalen som er inngått mellom fylkeskommunen og delregionene ligger det minimumskrav til leveranser knyttet til planlegging og gjennomføring av etablererkurs og veiledning i egen region. Det kan i tillegg søkes midler fra den enkelte delregion til prosjekter som en delregion utfører på vegne av alle. Eksempler på dette er tilpasset rådgivning innen enkelte bransjer med særegne utfordringer, som kulturnæringene. Tabell 4-1 nedenfor gir en oversikt over bevilgninger som ble utdelt til delregionene i Årsrapporter for 2015 har også vært tilgjengelige for evaluator, men ettersom prosjektregnskapene for Øvre og Nedre Romerike ikke var ferdig utarbeidet på tidspunktet for evalueringen, har vi funnet det mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i tallene fra Årsrapportene fra 2014 gir dermed best sammenligningsgrunnlag, særlig med hensyn til kostnader. Tabell 4-1: Bevilgning til delregionene i 2014, inkl. MVA Delregion Folketall delregioner (%) 8 Budsjettsøknad Faktisk tildelt (regnskap) Total ressursbruk (regnskap) Egeninnsats delregioner Egeninnsats andel av totalbudsjett (%) A&B 31 % % ØRU 17 % % SNR 29 % % Follo 23 % % Totalt Midlene utbetales fra Akershus fylkeskommune i etterkant av at tjenestetilbudet har blitt levert. Dersom aktivitetsnivået viser seg lavere ved utbetalingstidspunktet enn det var lagt opp til på tildelingstidspunktet, vil ikke delregionene få utbetalt alle pengene som i utgangspunktet var tenkt tildelt. Av den grunn er regnskapstallene fra delregionenes årsrapporter avvikende fra tildelingsbeløpet. Regionrådene og enkeltkommuner bidrar også med egne ressurser. Total ressursbruk (kolonne 5) avviker derfor fra faktisk tildelte midler (kolonne 4). Som det fremgår av tabellen over bidrar delregionene med 8 Kilde: SSBs tabell 6913 «Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K)», Operatørene fra Asker og Bærum opplyser om at dette beløpet, i tillegg til bidrag fra Asker og Bærum kommune samt Asker Næringsråd, også inkluderer momsrefusjon. Beløpet tilsvarer derfor budsjettert egeninnsats. Det har ikke vært mulig for delregionen å ekstrahere kommunale bidrag fra totalbeløpet. 10 Sekretariatsleder for ØRU og SNR opplyser om at dette beløpet utelukkende består av kommunale bidrag. Summen fordeler seg på administrasjon (kr ), samt bidrag til lokalleie, nettsider og markedsføring (kr ). 11 Sekretariatsleder for ØRU og SNR opplyser om at dette beløpet består av kommunale bidrag (kr ), som i neste omgang overføres til ØRU jfr. avtalen om administrativt ansvar. De øvrige kostnadene dekkes av ØRU (kr ). 12 Follorådet opplyser om at dette beløpet utelukkende består av kommunale bidrag. Summen fordeler seg på kommunale utlegg (kr ), samt leie av kontorer, servering m.m. som også dekkes av kommunene (kr )

231 ressurser utover det som blir tildelt fra partnerskapet. Ressursinnsatsen varierer fra 16 til 30 prosent av totalbudsjettet, og Asker & Bærum var delregionen med størst egeninnsats per Med midlene fra det regionale partnerskapet er delregionene forpliktet til å levere følgende tjenester: Et breddetilbud med faglig bistand (veiledning) og opplæring for nyetablerere (kursplan) Et spesialtilbud i oppfølging av etablerere med spesielt potensial og/eller faglig behov, særlig rettet mot satsingsområder det offentlige har prioritert og bidratt med støtte, planlegging, produkt- og forretningsutvikling Delregionene kan også tilby andre tjenester de selv vurderer som hensiktsmessige, ut fra lokale forutsetninger Med utgangspunkt i årsrapportene viser Tabell 4-2 under hvilke tilbud som ble levert i de fire delregionene i 2014, og hvor mange deltakere som deltok fra hver enkelt delregion. Tabell 4-2: Aktivitetstilbud 2014 (antall deltakere), fordelt på delregioner Tjeneste Aktivitet A&B ØRU SNR Follo Breddetilbud Spesialtilbud Individuell veil. (ekskl. NFV) Næringsfaglig vurdering (NFV) Grunnkurs Temakurs Spesialkurs Gründerforum Samtaleordning Inkubator/kontorplass 4 - ikke oppgitt - Det er flere utfordringer knyttet til å sammenlikne tjenestetilbudet mellom delregionene i Akershus, ettersom hver region yter forskjellige typer tjenester. Eksempelvis tilbyr Asker og Bærum tjenesten Samtaleordning, mens Øvre og Nedre Romerike avholdt Gründerforum som et samarbeid mellom de to regionene. Betegnelsen Spesialkurs omfatter i denne sammenheng svært forskjellige aktiviteter. Asker og Bærum avholdt i 2014 egne etablererkurs tilrettelagt for kulturnæringer (11 deltakere), Nedre Romerike tilbød 2 stk. akselleratorkurs (10 deltakere), mens Follo avholdt kurset «Gründerdagen» på Campus Ås (NMBU), gjesteforelesning hos HIOAK, og kurset «Framtid som bonde i Follo, ny giv gjennom generasjonsskifte» (til sammen 73 deltakere). Videre er det kun Asker og Bærum som oppgir hvor mange deltakere som har benyttet seg av inkubatorplasser. Nedre Romerike tilbyr også inkubatorplasser gjennom samarbeidet med Kjeller Innovasjon, men oppgir kun at pågangen har vært liten. Endelig er de enkelte delregionene også involvert i en rekke aktiviteter gjennom egne samarbeidsavtaler som ikke fanges opp av statistikken i tabellen over. Delregionene jobber kontinuerlig med forankring lokalt, markedsføring av tjenester, samordning og koordinering av arbeid. Som nevnt er statistikken fra Tabell 4-2 over hentet fra delregionenes 2014-årsrapporter. Verdt å nevne er imidlertid Asker og Bærum sitt nye tilbud fra og med 2015 ved navn «Etablererkurs på engelsk». I løpet av fjoråret avholdt Asker og Bærum 4 stk. 5-timers kurs av denne typen med til sammen 96 deltakere, og tilbudet 13 Det er ulike rutiner på tvers av regionene mht. rapportering av deltakere for individuell veiledning. For enkelte delregioner omfatter dette både nye og gamle deltakere, mens for andre, f.eks. Asker og Bærum, gjelder antallet kun nye deltakere i I tillegg følges kandidater opp fra tidligere år

232 har også vært tilgjengelig for deltakere fra de øvrige regionene. Evaluator anser dette som et høyt antall deltakere, og det er åpenbart et behov for dette tilbudet. Dersom tjenestetilbudet i de forskjellige delregionene kunne sammenliknes direkte, ville det vært mulig å vurdere effektivitet ut fra eksempelvis timekostnader og kostnader per bruker. Dette er derimot utfordrende ettersom tjenestetilbudet er såpass ulikt fra delregion til delregion. Kurs og individuell veiledning er imidlertid tjenester som alle delregioner tilbyr, og ved å sammenlikne dette tilbudet fra delregion til delregion har man et noe bedre sammenlikningsgrunnlag enn om man skulle se på tjenestetilbudet i sin helhet. Tabell 4-3 nedenfor viser ressursbruk for etablerertjenesten i de fire delregionene. Tabell 4-3: Ressursbruk kurs (grunnkurs og temakurs) Delregion Antall kurs Deltakere grunnkurs Deltakere temakurs Antall deltakere Totalkostnad tjeneste Kostnad per kurs Kostnad per hode A&B ØRU SNR Follo Som tabellen viser tilbys det omtrent like mange kurs i alle delregionene, med unntak av Øvre Romerike som i 2014 avholdt flere temakurs og grunnkurs enn de øvrige regionene. Fra dybdeintervjuene fremgår det imidlertid at delregionene forsøker å koordinere tilbudene med mål om å unngå for mye overlapp. Dette innebærer at deltakere fra Follo og Nedre Romerike i stor grad har deltatt på tematiske næringskurs som tilbys på Øvre Romerike. Ved beregning av kostnad per kurs og kostnad per deltaker har evaluator hatt et svært utfordrende grunnlagsmateriale som utgangspunkt for sammenligninger. Asker og Bærum er den eneste delregionen som oppgir utgifter per aktivitet i sin årsrapport for 2014, mens både Øvre og Nedre Romerike i sine årsrapporter henviser til et prosjektregnskap hvor utgifter per aktivitet heller ikke fremkommer. Tallene for disse delregionene er derfor hentet fra Romerikes felles budsjettsøknad for 2014, og deretter oppjustert for MVA, men vil følgelig kunne avvike fra faktiske regnskapstall. Videre har det for Follo sitt vedkommende ikke vært mulig å bryte ned kostnadene på aktivitetsnivå, da det i deres årsrapport for 2014 kun er oppgitt kr i regnskapet for «kjøp av konsulenttjenester». Evaluator har dermed ikke mulighet til å anslå hvor mye av totalkostnaden som gikk til henholdsvis kurs og veiledning. Til tross for mangelfulle data viser likevel Tabell 4-3 over at kostnader per kurs varierer lite mellom delregionene. Nedre Romerike har noe høyere kostnader per kurs enn Asker & Bærum og Øvre Romerike, men kostnadene varierer likevel lite per deltager. Det må også understrekes at tabellen ikke ivaretar administrative kostnader. Med dette utgangspunktet kan vi ikke si noe om kostnadsbildet endrer seg når man også inkluderer kostnader tilknyttet administrasjon/drift (kurslokaler, påmelding, m.m.). 14 Fra regnskap i årsrapport fra Asker og Bærum 2014, inkl. MVA 15 Fra Romerikes felles budsjettsøknad 2014, ekskl. MVA 16 Fra Romerikes felles budsjettsøknad 2014, ekskl. MVA

233 Tabell 4-4 nedenfor skisserer ressursbruken med hensyn til individuell veiledning, og inkluderer i tillegg deltakere som har brukt tilbudet for å få næringsfaglig vurdering for NAV. Også her gjøres det oppmerksom på at sammenligningsgrunnlaget har vært utfordrende. Igjen er Asker og Bærum den eneste delregionen som oppgir disse utgiftene eksplisitt i sin årsrapport for 2014, mens tallene for både Øvre og Nedre Romerike er hentet fra Romerikes felles budsjettsøknad (og deretter oppjustert for MVA). Sistnevnte inneholder imidlertid også administrasjonskostnader, noe som gjør at de store forskjellene i kostnad per hode kan være misvisende. Det gjøres også oppmerksom på at både antall personer og antall møter er benyttet som måleenhet, og dette vanskeliggjør sammenligning mellom delregionene. Asker og Bærum er tilsynelatende mest effektive når det gjelder kostnader per deltager og per veiledningsmøte, men spesifiserer samtidig ikke i sin årsrapport hvor mange møter som ble avholdt med de 243 deltakerne i 2014 (annet enn at det gis inntil 10 timer per etablerer). Også for Øvre og Nedre Romerike kan lengden på veiledningsmøtene variere. Tabell 4-4: Ressursbruk individuell veiledning (inkl. NFV) Delregion Antall personer veiledet Antall veil. møter avholdt Totalkostnad tjeneste Kostnad per hode Kostnad per veil. møte A&B ØRU SNR Follo Regionrådene og operatørenes oppfatning av ressurser og effektivitet De fire etablerertjenestene skal i all hovedsak tilby sine brukere det samme, og nå ut til de samme målgruppene etter hvor de er bosatt i Akershus. Argumentet for den regionale modellen er at nærhet til tjenesten og lokal kunnskap er av stor verdi for brukerne / senker terskelen for å delta på aktiviteter, og at denne verdien overgår den eventuelle merkostnaden det er ved å drifte fire tjenester. Evalueringen fra 2011 så på dette, da den sammenlignet Akershus som regional tjeneste og Østfold som en sentral tjeneste. Konklusjonen fra den gang var at det ikke var store forskjeller i effektivitet mellom de to organisatoriske modellene. Om dette var tilfeldig, eller spesielt for de tjenestene, siden de hadde samme prosjekteier, er uvisst. Når det gjelder regionrådene og operatørenes oppfatning av ressursbruk, er de av den oppfatning at de får mye ut av de ressursene som stilles til rådighet. Fora som koordineringsgruppen og arbeidsgruppen bidrar til informasjonsutveksling for operatørene om hva som fungerer mer og mindre bra av kurstilbud og gjennomføringsmetodikk, og bidrar sånn sett til synergieffekter og at ikke samme feil gjøres av flere. Dette har utviklet seg over tid og blitt bedre og bedre de senere årene. Likevel fremheves det fra operatørene et savn etter strømlinjeformete maler og systemer som kunne fått ned ressursbruken ved rapportering av aktiviteter og brukere, samt eventuell oppfølging av brukere over flere år dersom det kommer til å få en prioritet. I tillegg påpeker operatørene at næringsfaglige vurderinger for NAV utgjør en stor og ressurskrevende belastning. I enkelte delregioner utgjør dette opp mot 35 % av alle henvendelser, og per i dag har man så vidt kapasitet til å takle pågangen. Likevel er det operatørenes oppfatning at søkere som ønsker næringsfaglig vurdering ikke kan ekskluderes disse kandidatene er ofte de beste kandidatene. I kapittel diskuteres samarbeidet med NAV mer inngående. I Akershus tilbys det i hovedsak personlig veiledning til potensielle gründere, slik det har blitt gjort siden oppstarten. Aktørene erkjenner at det er kostnadskrevende å tilby personlig veiledning, og at det vil være ressursbesparende å overføre deler av tjenesten til nettet. Spørsmålet er så hva som kan overføres til nettet uten av det går ut over kvaliteten på tilbudet til brukerne, og hva som er det optimale fordelingen mellom

234 sentrale tjenester, som nett, og personlig veiledning og en til en møter. Dette ser vi mer på i kapittel 4.9 og i alternativanalysen i kapittel 6. Kommunenes eget bidrag inn i tjenesten Kommunene er ikke pålagt å bidra på finansieringssiden, men det forventes at de er villige til å legge til rette for arbeidet som gjøres av delregionene på dette feltet. I utgangspunktet bidrar kommunen inn i samarbeidet gjennom sine respektive regionråd, og har således delegert oppgaven med etablererveiledning opp til et regionalt nivå som opptrer på vegne av alle kommunene i delregionen. I Akershus er det relativt mange kommuner, og ikke overraskende varierer engasjementet og bidragene. Dybdeintervjuene og spørreundersøkelsen rettet mot kommunene, samt gjennomgang av årsrapporter fra delregionene, viser at det er store forskjeller på bidragene fra de ulike kommunene, både når det gjelder finansiering og involvering i arbeidet med etablererveiledning. Kommunene fikk selv anledning til å utdype hva egne bidrag består av gjennom spørreundersøkelsen som ble sendt til alle rådmenn i Akershus. Tabell 4-5 nedenfor oppsummerer hva de svarende kommunene bidrar med av finansiering og/eller andre tjenester inn mot etablerertjenesten. Felt merket grønt betyr «ja». Tabellen viser at flest kommuner bidrar med indirekte finansielle bidrag gjennom regionrådene, som beskrevet over. Videre oppgir enkelte kommuner at de bidrar med direkte finansielle bidrag over budsjettet. Flere kommuner bidrar også med utleiekontorer til etablerere eller gjennom fasilitering av / lokaler til kurs. Tabell 4-5: Hva bidrar din kommune med av finansiering og/eller andre tjenester inn mot etablerertjenesten? Asker Bærum Eidsvoll Fet Frogn Gjerdrum Lørenskog Nes Nittedal Ski Sørum Ås Direkte finansielle bidrag over budsjettet Indirekte finansielle bidrag gjennom regionrådene Indirekte bidrag gjennom fasilitering av / lokaler til kurs Indirekte bidrag gjennom utleiekontorer til etablerere Sum 3 av 12 8 av 12 3 av 12 3 av 12 Det er ikke lovpålagt at kommuner eller fylkeskommuner skal sørge for veiledning til potensielle etablerere. Dette trekkes frem som forklaring på at både kunnskap om og bidrag til etablerertjenesten variere. Det kan synes som det er frivillig hvor mye kommunene bidrar med. Dette skaper usikkerhet rundt rammen for finansiering og dermed budsjettering og handlingsplaner for tjenesten. I tillegg bidrar usikre og ulike økonomiske bidrag til at det blir noe forskjell på hvilke tjenester som tilbys i de enkelte delregioner. Asker og Bærum er i en særstilling ettersom deres regionale tjeneste kun omfatter to kommuner. Operatørene for tjenesten sitter tett på kommunene, og det er nedsatt en styringsgruppe for dette arbeidet som sees i sammenheng med kommunenes øvrige næringsutviklingsarbeid. De opplyser at de bidrar finansielt med mellomlegget som fylkeskommunen ikke finansierer for å få gjennomført aktivitetene de legger opp til i

235 gjeldende handlingsplaner. Koordineringen mellom kommunene og tjeneste ser ut til å fungere godt, til tross for en kompleks organisering med mange involverte aktører. På Øvre og Nedre Romerike har, så vidt Analyse & Strategi kjenner til, Skedsmo og Sørum kommune bidratt finansielt inn i arbeidet. Representanten i koordineringsgruppen understreker at flere kommuner tidligere har vært villige til å stille med lokaler og tilby enkel bevertning til kursene, men at dette de senere årene er blitt mer eller mindre avviklet da det viste seg å være lite effektivt for etablerertjenesten å holde kurs på ulike steder. Nå holdes kursene på Torvet 5 på Lillestrøm og i Innovasjon Gardermoens lokaler. Det som er spesielt interessant på Romerike, er at det i noen kommuner er ansatt næringsutviklere som fungerer som bindeledd mellom etablerertjenesten, servicekontoret i kommunen og det lokale næringslivet. Vi erfarer at det er de samme kommunene som også har best kjennskap til og engasjerer seg mest i etablerertjenesten. Når det er sagt kommer det frem at kommunene på Nedre Romerike kunne vært bedre koordinert seg imellom om næringsutviklingsarbeidet, med utgangspunkt i de utfordringer og muligheter som ligger i deres region. I Follo savnes det generelt involvering fra kommunene, og det mangler kontaktpersoner i enkelte kommuner. Utskiftninger i personale på servicekontorene oppleves som et hinder for å opprette denne kontakten. Kommunene i Follo som har svart på kommuneundersøkelsen, oppgir selv at deres bidrag er gjennom regionrådet. Det kommer også frem at den geografiske avstanden fra enkelte kommuner til der etablerertjenesten utføres kan oppleves som lang, noe som kan føre til at potensielle gründere ikke blir informert om tilbudet og opplever avstanden som en barriere for å benytte seg av tilbudet

236 KOMMUNENES ØVRIGE ROLLE OG INVOLVERING I ETABLERERTJENESTEN Ett av fokusområdene for evalueringen er kommunenes rolle som førstelinjetjeneste, i hvilken grad de bidrar med finansiering av tjenestene, og kommunenes involvering for øvrig. Siden avtaleperioden løper ut dette året og tjenesten skal revideres, og fordi dette er på den politisk dagsorden er det også et sentralt poeng undersøke hvordan kommunene kan utøve denne rollen fremover. I forbindelse med kommunereformen har regjeringen uttrykt ønske om å gi mer makt til kommunene gjennom å desentralisere flere oppgaver. Ekspertutvalget for kommunereformen har påpekt at kommunene forventes å være førstelinjetjeneste overfor lokalt næringsliv, men at kommunene er det forvaltningsorganet som har minst formalisert ansvar og myndighet. Det samme utvalget anbefaler utredning av en modell for større grad av desentralisering av oppgaver relatert til lokal nærings- og samfunnsutvikling. Det skal tas en beslutning om dette av Stortinget våren Politiske rammebetingelser som kan påvirke tjenesten fremover ser vi nærmere på i kapittel 5.2. I dette kapittelet vurderes kommunens rolle i etablererveiledningen, i hvilken grad de har nødvendig kunnskap om tjenesten, og i hvilken grad de samarbeider med andre aktører. Kommunenes tanker om fremtidig drift av etablerertjenesten dersom Akershus fylkeskommune trekker finansieringen vil også gjennomgås. Funnene kommer fra samtaler med noen kommuner, og spørreundersøkelse sendt ut til samtlige rådmenn i Akershus. Kommunens viktigste rolle er å ha en tilstrekkelig henvisningskompetanse Kommunen har i dag en funksjon som førstelinjetjeneste, og det innebærer, etter hva Analyse & Strategi forstår, at kommunene som et minimum skal ha kjennskap til hvor en potensiell etablerer kan få veiledning. Det vil si at de skal ha henvisningskompetanse til etableretjenesten i Akershus. Informasjon om og profilering av etablerertjenesten har begrenset effekt dersom kommunene i de enkelte delregionene ikke har tilstrekkelig henvisningskompetanse. Figur 18 nedenfor viser at hele 42 % av brukerne på et eller annet tidspunkt var i kontakt med sin kommune for å finne informasjon om etablerertjenesten. Figur 19 til høyre viser at 66 % av disse ble henvist videre til etablerertjenesten. Dette er en høy prosentandel, men innebærer samtidig at 1/3 av kommunene tilsynelatende ikke har gjort en tilfredsstillende jobb med å veilede etablererne til rett sted. Figur 18: Har du vært i kontakt med din kommune når du har søkt etter informasjon for etablerere? Figur 19: Henviste kommunen deg videre til etablerertjenesten? Nei 58 % Ja 42 % Nei 34% Ja 67% Ja Nei Ja Nei

237 Flere av operatørene påpeker at mangelen på kunnskap om etablerertjenesten hos enkelte kommuner utgjør et stort hinder. Noen kommuner er mer positivt innstilt og aktive enn andre, og enkelte kommuner har utnevnt egne næringskonsulenter som bistår og gjør samarbeidet lettere. Likevel er det tydelig at engasjementet varierer kraftig mellom kommunene, og ofte er det overlatt til operatørene og deres egeninnsats om samarbeidet skal fungere. Vurdering av egen henvisningskompetanse var også ett av temaene i spørreundersøkelsen som ble sendt til rådmenn i de ulike Akershus-kommunene. Figur 20 under viser at bare halvparten av respondentene vurderte egen kommune til å ha tilstrekkelig kunnskap om etablerertjenesten med hensyn til henvisningskompetanse. Figur 21 viser samtidig at de fleste kommune-representantene ikke vet om de ansatte ved servicetorget har fått opplæring for å sikre tilstrekkelig kunnskap om etablerertjenesten. Kun 8 % oppgir at de ansatte har fått opplæring til dette formålet. Figur 20: Er du av den oppfatning at kommunen har tilstrekkelig kunnskap om etablerertjenesten til å kunne veilede etablerere videre til rett sted? Figur 21: Har de ansatte ved servicetorget i din kommune fått opplæring for å sikre tilstrekkelig kunnskap om etablerertjenesten? Vet ikke 17 % Nei 33 % Ja 50 % Vet ikke 75 % Ja 8 % Nei 17 % Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke Resultatene er overraskende gitt hvordan kommunene vektlegger innovasjon og næringsutvikling for øvrig. Figur 22 nedenfor viser at 92 % av kommunene prioriterer næringsutvikling enten i noen grad eller i svært stor grad, og figur 23 viser at 67 % anser det som svært viktig at etablerertjenesten har lokal forankring. Figur 22: I hvilken grad prioriteres næringsutvikling i din kommune per i dag? Figur 23: Hvor viktig er det for din kommune at etablerertjenesten har lokal forankring? I svært stor grad 42 % I noen grad 50 % I svært liten grad 8 % I svært stor grad 67 % I noen grad 33 % I svært liten grad 0 % I svært liten grad I noen grad I svært stor grad I svært liten grad I noen grad I svært stor grad

238 Samlet sett er det evaluators oppfatning at henvisningskompetansen blant kommunene er begrenset. I noen delregioner fungerer samarbeidet med enkeltkommuner tilfredsstillende, men som regel er dette et resultat av operatørenes pågående innsats framfor kommunens aktive involvering. Gitt at såpass mange brukere er i kontakt med sin kommune når de søker etter informasjon for etablerere, og gitt kommunenes prioritering av næringsutvikling, bør god henvisningskompetanse blant kommunene være et minstekrav. Veiledning til potensielle etablerere er ikke en lovpålagt tjeneste for kommunene å utføre, og det kan tyde på at dette nedprioriteres i de enkelte kommuner. Videre er det evaluators oppfatning at etablerertjenesten ikke er godt synlig eller lett tilgjengelig på nettsidene til den enkelte kommune. Per i dag viser de fleste kommunene til etablerertjenesten gjennom lenker (etablerer-akershus.no eller delregionale nettsider). Disse lenkene er imidlertid vanskelige å finne, og bør i stedet løftes frem til kommunenes forsider for å favne de som aldri har hørt om tjenesten. Samarbeid med andre om tilbud til etablerere I spørreundersøkelsen rettet mot kommunene var vi ute etter å få svar på om de enkelte kommuner samarbeider med andre aktører enn etablerertjenesten om tilbud til etablerere. Det kan være næringshager, inkubatorer, næringsnettverk og liknende, men også andre kommuner, regioner og det eksisterende næringslivet. Dette er både interessant for å få oversikt over det samarbeidet som pågår i dag, og for å avdekke hvor nært de enkelte kommuner sitter på potensielle samarbeidspartnere ved en eventuell desentralisering av oppgaver knyttet til etablererveiledning. Som det fremgår av figur 24 nedenfor oppgir flertallet at de samarbeider med andre aktører om tilbud til mot etablerere, men det er også en betydelig andel som har satt hele dette arbeidet ut til etablerertjenesten. Figur 24: Samarbeider din kommune i dag med andre om tilbud mot etablerere? Nei, vi bruker bare etablerertjenesten 25% Ja, vi samarbeider med eksisterende næringsliv 25% Ja, vi samarbeider med andre aktører 50% Ja, vi samarbeider med andre regioner 17% Ja, vi samarbeider med andre kommuner 25%

239 Tanker om fremtidig drift av tjenesten dersom Akershus fylkeskommune trekker finansieringen Akershus fylkeskommune har ønsket å belyse hva kommunene tenker om fremtidig finansiering av etablerertjenesten. På spørsmål om hva kommunene kommer til å gjøre dersom Akershus fylkeskommune trekker finansieringen, svarer representantene fra regionrådene unisont at tilbudet er svært viktig for innbyggerne, og at det på den ene eller andre måten må videreføres. Høyst sannsynlig i et redusert omfang, og knyttet opp til andre lokale aktører som arbeider med næringsutvikling. Kommunene ble også stilt dette spørsmålet, og svarene varierer. Figur 25 viser at en tredjedel av respondentene ser for seg at tjenesten vil måtte legges ned grunnet manglende finansiell evne/vilje til å dra dette videre. Like mange ser for seg et redusert tilbud, men like fullt et tilbud i kommunal regi. Ingen av kommunene tror at tjenestene ville blitt videreført i samme omfang som før dersom Akershus trekker finansieringen. Figur 25: Hvordan tror du din kommune ville håndtert tjenester til etablerere dersom fylkeskommunen hadde trukket finansieringen? Annet 33% Annet (spesifiser i kommentarfeltet) Tjenestene ville blitt videreført med kommunen Tjenestene som ville hovedsponsor, blitt videreført i samme med kommunen omfang som som før hovedsponsor, i samme omfang som før Tjenestene ville blitt videreført med kommunen Tjenestene som ville hovedsponsor, blitt videreført men med i redusert kommunen omfang som hovedsponsor, men i redusert omfang 0% 33% Fet, Frogn, Gjerdrum, Lørenskog Asker, Bærum, Nittedal, Ski Eidsvoll, Nes, Sørum, Ås Tjenestene ville blitt avviklet grunnet manglende Tjenestene ville finansiell blitt avviklet vilje/evne grunnet fra kommunen manglende finansiell vilje/evne fra kommunen 33% En tredjedel av kommunene krysset av i «annet»-kategorien, og blant disse svarene finner vi følgende uttalelser: «Vi ville ha forsøkt å opprette egen tjeneste i regi av næringshagen» «Det er jeg veldig usikker på. Det ville antakelig bli drøftet med de andre kommunene på Romerike om vi burde videreføre tjenesten i kommunal regi» «Ut fra størrelsen på dagens næringsbudsjett måtte ambisjonsnivået reduseres en god del. Det ville bli en avveining i forhold til andre aktiviteter» Uavhengig av fremtidig driftsform fikk kommunene også spørsmål om hva de vurderte som det viktigste for å tilby en god etablerertjeneste til potensielle gründere i Akershus. Blant svarene finner vi følgende uttalelser: «Lokal forankring og god kobling til spisskompetansemiljøer som kan hjelpe gründere videre» «Etablerertjenesten bør bli mer synlig ut i kommunene» «God og sammenfallende informasjon på nettsider både i fylke og kommuner» «Klarhet og tydelighet i tjenesten. God tilbakemelding til kommunene»

240 ORGANISERING, ARBEIDSDELING OG ROLLER Som omtalt i kapittel 3 er organiseringen av etablerertjenesten relativt kompleks. Etablerertjenesten i Akershus er organisert som en regional tjeneste ved at oppgaven knyttet til etablererveiledning utføres av de fire delregionene i fylket. Delregionene, representert ved regionrådene SNR, ØRU, Follorådet og Asker & Bærum rapporterer til prosjekteier, Akershus fylkeskommune. Føringer for at det skal være tilnærmet likt tilbud på de fire stedene, samt forventninger til leveranser, er nedfelt i en felles samarbeidsavtale mellom Akershus fylkeskommune og delregionene i Akershus. Delregionene har kontrahert operatører som, på deres vegne, drifter tjenesten og har det operative ansvaret for deres region. Operatørene har en egen gruppe der de kan dele erfaringer, luke ut overlappende tilbud og diskutere videreutvikling av tilbudet. Spesielt for Asker og Bærum, som ikke har et eget regionråd, er at de har delt det operative ansvaret mellom flere aktører, og dermed har nedsatt en styringsgruppe for deres etablerertjeneste for å koordinere dette. Det er også nedsatt en styringsgruppe for Akershus fylkeskommune der det er mulig å bringe inn saker på et sentralt nivå, og som arena for nye forslag samt behandling av innspill fra operatører knyttet til videreutvikling av tilbudet. Denne gruppen kalles koordineringsgruppen. Det er med andre ord en omfattende organisering med aktører involvert for å tilby etablererveiledning i Akershus. Spørsmålet er om det er en optimal løsning for å nå målene, og for å bidra til læring og videreutvikling, eller om det på organiseringssiden finnes et forbedringspotensial som bør vektlegges i videreutvikling av tjenesten. Tilbakemeldinger fra regionrådene Regionrådene vi har vært i kontakt med, er stort sett godt fornøyd med en regional ordning med lokal utførsel i den enkelte region. De er av den oppfatning at tilbudet til den enkelte bruker blir bedre når utfører kjenner til muligheter og utfordringer ved det lokale næringslivet. Videre fremhever de at det er verdifullt at regionene samarbeider og kompletterer hverandre i utvikling og gjennomføring av aktiviteter. Når det gjelder organiseringen av etablerertjenesten i Akershus, er den generelle oppfatningen at den har blitt til slik den er i dag som et resultat av erfaringer en har gjort seg opp gjennom årene, og at den i dag er tilpasset aktørenes eget behov. De er av den oppfatning at det er nødvendig med ulike møteplasser der ulike problemstillinger og diskusjonstemaer kan tas opp. Alle ser på sin rolle og sitt ansvarsområde som viktig, noe som gir signal om at koordineringsgruppen i all hovedsak har fungert etter intensjonene, og lukt ut feil og forbedret tilbudet fortløpende. Aktørene opplyser om at ettersom tiden har gått, og de har dratt på seg erfaring, og løst dette, har også koordineringsbehovet blitt mindre, noe som kommer til uttrykk i praksis ved at det er færre møter i koordineringsgruppen nå enn tidligere

241 Tilbakemeldinger fra kommunene På spørsmål om hva som skal være og hva som er de enkelte kommuners rolle inn i etablerertjenesten, er det ulike oppfatninger, og ulik erfaring fra delregionene. Slik det er i dag, er denne rollen litt uklar, og det er store forskjeller mellom kommuner når det gjelder rolle og engasjement. En informant sier at kommunens primærrolle er «å snakke varmt om» etablerertjenesten, underforstått at kommunen er godt kjent med ordningen. I kommuneundersøkelsen spurte vi om hvordan de opplever det regionale samarbeidet, og styringen av arbeidet mot etablerere. Som vi ser av figur 26 nedenfor, svarer de fleste at samarbeidet fungerer greit, men kunne vært bedre koordinert. Det er altså et forbedringspotensial knyttet til koordinering av tjenesten. Figur 26: Hvordan opplever din kommune det regionale samarbeidet og styringen av arbeidet mot etablerere? 8 % 8 % 9 % Samarbeidet fungerer svært godt, og etter intensjonene Samarbeidet fungerer greit, men kunne vært bedre koordinert 75 % Samarbeidet fungerer svært dårlig, og ikke etter intensjonene Vet ikke Noen kommuner kommenterte på dette, og det er både kommentarer om hvor bra dette fungerer, og at det har kommet kritiske tilbakemeldinger om at noen ikke føler seg tatt seriøst nok av etableretjenesten. Når det gjelder koordineringen, er det en som påpeker at det som skjer gjennom regionrådene er oversiktlig, men at det på samme tid skjer spredte og uformelle initiativ til samarbeid i regionene, men at dette er avhengig av at kommuner prioriterer næringsutvikling i stor grad for å kunne «ta av». En annen har inntrykk av at det er ulik tilnærming til arbeidet på lokalt og regionalt nivå. Bedre kjennskap i kommunene, politikeropplæring og administrativ kompetansebygging trekkes frem som forslag til hva som kunne vært gjort bedre. Kommunenes tilbakemeldinger når det gjelder hva som kan gjøres av organisatoriske grep fremover for å styrke kvaliteten, styrke samarbeidet, øke evnen til å nå relevante målgrupper og øke ressursutnyttelsen, er lagt inn i alternativanalysen i kapittel

242 Tilbakemeldinger fra operatørene Operatørene ble spurt om de syns dagens organisering fører til et effektivt samarbeid, og utfordret på eventuelle forbedringspunkter ved denne. Alt i alt er de svært godt fornøyd med samarbeidet de har seg imellom som operatører. Samarbeidet på tvers av delregioner fungerer også tilsynelatende godt, og blir bedre for hver år. Likevel uttrykkes det behov for å samordne tilbudene bedre enn i dag, slik at det ikke kjøres dobbelt opp av samme kurs i ulike delregioner, med unntak av der det er store geografiske avstander. Innspill til slike forbedringer diskuteres nærmere i kapittel 6. Et annet aspekt som kom frem gjennom intervjuene, var operatørenes savn etter en klar plan fra Akershus fylkeskommune for hvordan de bør samarbeide for best mulig å ivareta de ulike typene gründere som benytter seg av tjenesten. Fra intervjuet med Akershus fylkeskommune kommer det imidlertid fram at modellen er utformet nettopp med tanke på at operatørene skulle få stor frihet til å utforme tilbudene. Tanken var å «så et frø» gjennom finansiering av en «grunnpakke» bestående av grunnkurs og veiledning, slik at hver delregion kunne utvikle tjenestetilbudet videre gjennom samarbeid med kommuner og næringsaktører. Samarbeidsavtalen sier også at delregionene skal utvikle et spesialtilbud i oppfølging av etablerere med et spesielt potensial og/eller faglig behov. Med en slik modell skulle det være opp til delregionene å lære av hverandre og å videreutvikle tilbudet på egenhånd med utgangspunkt i lokal næringsstruktur og operatørenes egne personlige nettverk. Etter intensjonen er det heller ingen hindre for at initiativrike delregioner som Asker & Bærum kan gå i front og utvikle tjenester som senere blir gjeldende for alle delregionene. Samtidig ønsker ikke fylkeskommunen å påtvinge eksisterende eller nye løsninger fra én delregion til en annen såfremt leveransene er i tråd med samarbeidsavtalen. En av intensjonene med modellen har vært at kompetanseutvikling og «best practice» utvikles naturlig gjennom samarbeidet operatørene imellom. At det er ulik oppfatning av hvordan dette skal styres, kan tyde på forbedringspotensial knyttet til kommunikasjon mellom oppdragsgiver og utfører. Fylkeskommunen medgir at de hadde sett for seg et større engasjement fra kommunene enn det som er tilfelle i dag. Enkelte operatører etterlyser også mer involvering og aktiv assistanse fra Innovasjon Norge inn i etablerertjenesten. Flere er av den oppfatning at Innovasjon Norge har en sentral rolle i tjenesten gjennom deltagelse i det regionale partnerskapet. Det oppleves derfor som underlig at Innovasjon Norge ikke viser seg synlige/deltar, bortsett fra ansvaret for innkallingene til fagseminarer. De samme operatørene fremhever at kvaliteten på kurs og veiledning ville blitt hevet dersom Innovasjon Norge bidro mer faglig med sin spisskompetanse innen områder som f.eks. forbrukervaner, trender, forretningsjus osv. Som en operatør uttrykker: «Operatørene er som fastleger som stiller diagnoser, men vi trenger vedlikehold av fagkunnskap for å stille de rette diagnosene». Disse utsagnene viser at ikke alle har fått med seg at rollen til Innovasjon Norge har endret seg i programperioden

243 INFORMASJON OG PROFILERING Fra og med oppstarten i 2009 har etablerertjenesten i Akershus gradvis blitt mer kjent. Dette kommer også frem i dybdeintervjuer med operatørene som opplever at tilbudet etter hvert har «satt seg», og kan rapportere om en jevn økning av henvendelser både med hensyn til kurs og veiledning. Etablerertjenesten benytter flere kanaler for å nå ut til målgruppen, b.la. facebook-sider og annonsering på radio. Informasjonskanalen med mest informasjon om tjenesten er likevel fellesnettsiden etablererakershus.no, som ble etablert i Nettsiden er utviklet spesielt for å kommunisere med etablererne, gi orientering om tilbudene, ledige kursplasser og påmeldinger etc. Operatører og regionrådsrepresentanter vi har snakket med er av den oppfatning at nettsiden har blitt ganske godt kjent, og besøksstatistikk for nettsiden støtter dette. Ifølge årsrapporten for fellesfunksjoner fra 2015 hadde etablerer-akershus.no totalt unike besøkende og sidevisninger, presentert ved figur 27 under. Figur 27: Besøksstatistikk for etablerer-akershus.no i Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Unike besøkende Sidevisninger Kilde: Årsrapport 2015, Fellesfunksjoner - Etablerertjenesten i Akershus Med hensyn til innhold har vi foretatt en overordnet gjennomgang av nettsidene, og informasjonen virker lett tilgjengelig og relevant for brukerne. På tidspunktet for vår gjennomgang var det flere avholdte kurs som fremdeles lå under aktuelle kurs. Dette kan med fordel oppdateres forløpende, ettersom dette fører til at brukere må scrolle nedover for å komme til aktuelle kurs. I verst fall kan det føre til misforståelser. En gjennomgang av nettsidene til operatører og regionråd viser at de operatørene som har nettsider markedsfører tjenesten på en tilfredsstillende måte, gjennom lenker til etablerer-akershus.no. Når det gjelder regionråd kan vi ikke se at Follorådet lenker til siden. Acecon AS som representerer Nedre Romerike har så vidt vi kan se ingen nettside, og Samarbeidsrådet for Nedre Romerike har heller ingen nettside. Adressen snr.no peker til Follo næringsråd

244 Figur 28 viser hvilke kanaler brukerne får informasjon om etablerertjenesten gjennom, og sammenligner dette med svarene fra spørreundersøkelsen i Tre utviklingstrekk er særlig fremtredende: 1) Figuren viser en tydelig forskjell i antallet som oppgir annonser/brosjyrer som kilde til informasjon fra 2011 til Dette har sammenheng med at enkelte delregioner (Øvre og Nedre Romerike) har endret sin markedsføringsstrategi ved å kutte avisannonser og heller satse mer på radioreklame. 2) Figuren viser også at internett har fått en større rolle som informasjonskanal. Flere bruker i dag Google eller andre søkemotorer for å få informasjon om etablerertjenesten, og nettsidene til Akershus fylkeskommune og den enkelte kommune tas mer i bruk. I tillegg har nettsiden etablerer-akershus.no blitt etablert siden 2011 (19 % av respondentene oppgir at de fikk informasjon om tjenesten gjennom denne). 3) Etablererne også benytter andre kanaler enn nettsiden etablerer-akershus.no for å finne informasjon om etablerertjenesten. Figur 28: Gjennom hvilke kanaler fikk du informasjon om etablerertjenesten? 2011 vs Andre kilder/nettsider 8% 9% Fra venner/familie/kollegaer 12% 14% Google eller annen søkemotor 9% 15% Innovasjon Norge NAV 14% 15% 19% 23% 24% Akershus fylkeskommune (nettsider, e-post, nyhetsbrev) 1% 6% Kommunen (nettsider, e-post, nyhetsbrev) 18% 24% Annonse/brosjyre 9% 27% Samlet sett er det evaluators oppfatning at brukerne har lett for å finne fram til informasjon om etablerertjenesten, til tross for at tjenesten ikke er godt synlig på nettsidene til den enkelte kommune som beskrevet i kapittel 4.6. Til tross for jungelen av tilbud som finnes for potensielle gründere, svarer 33 % at det var enkelt eller svært enkelt å finne informasjon om etablerertjenesten i sin kommune. Kun 12 % oppgir at det var vanskelig eller svært vanskelig. Operatørene i de ulike delregionene bekrefter også at etablerertjenesten er godt kjent og tilgjengelig. Selv om delregionene varierer når det gjelder valg av markedsføringsstrategi, rapporteres det likevel om få tilbakemeldinger om at tjenesten er vanskelig å finne

245 Til tross for at etablerertjenesten synes tilgjengelig, er det imidlertid flere brukere som ikke er kjent med alle tilbudene. Figur 29 og figur 30 nedenfor viser fordelingen av respondenter som henholdsvis har besøkt nettsiden etablerer-akershus.no, og respondenter som har gjennomført online-kurs gjennom nettsiden nyetablerer.no. Figurene viser at nærmere 71 % har besøkt hjemmesiden, mens bare 2 % har gjennomført online-kurs. Figur 29: Har du besøkt siden etablerer-akershus.no? Figur 30: Har du gjennomført online-kurs via nyetablerer.no? Ja 2% Nei 29% Ja 71% Nei 98% Nettsiden nyetablerer.no er utviklet av Acecon AS og er tilgjengelig via etablerer-akershus.no, men likevel vanskelig å finne fram til. Ved spørsmål om hvorfor brorparten av respondentene ikke gjennomførte onlinekurset, viser figur 31 til venstre at hele 76 % ikke var kjent med tilbudet. Blant fåtallet som har gjennomført online-kurset (10 stk.) viser imidlertid figur 32 til høyre at 40 % opplevde kvaliteten som bra eller svært bra, og ingen har oppgitt at kvaliteten på kurset var svært dårlig. Evaluator er kjent med at online-kurset er relativt nyutviklet, men anbefaler likevel at tilbudet markedsføres og tilgjengeliggjøres i større grad, gitt den høye brukertilfredsheten. Figur 31: Hvorfor har du ikke gjennomført onlinekurset? Figur 32: Hvordan opplevde du kvaliteten på onlinekurset? Annen årsak 14% 6 Svært bra 5 10% 30% Så ikke verdien av kurset 6% 4 30% Var allerede påmeldt kurs i regi av etablerertjenesten 5% % 20% Var ikke kjent med tilbudet 76% 1 Svært dårlig 0% 0% 10% 20% 30% 40%

246 DIGITALISERING AV TJENESTENE? Et annet spørsmål i forbindelse med profilering av etablerertjenesten har vært om informasjonen på nettsidene til Akershus fylkeskommune og den enkelte kommune er relevant, og hvorvidt det eventuelt er behov for justeringer, f.eks. ved å utvikle en mer interaktiv nettside. Økt digitalisering av tjenestene kan innebære store gevinster med hensyn til ressursbruk, men må avveies mot kvaliteten på innholdet og hvorvidt man når ut til den ønskede målgruppen. Som en indikator på brukernes holdning til spørsmålet viser figur 33 under hvordan respondentene stilte seg til følgende påstand: «Dersom personlig veiledning og kurs skulle erstattes av digitale løsninger, ville jeg mistet mye verdifull informasjon». Svarene antyder at hele 73 % er helt eller delvis enige i at mye verdifull informasjon ville gått tapt ved full digitalisering av tjenestene. Undersøkelsen viste videre at ved full digitalisering av tjenestene er 27 % helt uenige i at prosessen for å etablere bedrift hadde vært mer effektiv, og 24 % er helt uenige i at de hadde hatt like god forutsetning som i dag for å lykkes med å etablere bedrift. Figur 33: «Dersom personlig veiledning og kurs skulle erstattes av digitale løsninger, ville jeg mistet mye verdifull informasjon» 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Ingen forskjell Operatørene er mer delt når det gjelder spørsmål om nettsidens innhold og hvorvidt flere av tjenestene skal digitaliseres. Flere har inntrykk av at nettsiden etablerer-akershus.no fungerer godt som et «skilt» for veien videre, ettersom den gir informasjon om påmelding til kurs og veiledning. Likevel er det andre som påpeker at nettsiden med fordel kunne inneholdt mer praktisk informasjon til etablererne, gjerne av typen «hvordan registrere et selskap», «hvordan navigere seg fram på Altinn», og annen standard informasjon. Operatørene opplever ofte ressurskrevende henvendelser av denne typen og blir iblant nødt til å avholde det de betegner som «grunnkurs over telefon». Samtidig påpeker flere operatører at nettsiden gradvis har forbedret seg og blitt mer og mer strømlinjeformet. Operatørene er samstemte i at ren digitalisering av tjenestene ville vært et steg i feil retning. Deres inntrykk er at brukerne i stor grad ønsker den personlige veiledningen, og samtidig er veilederne avhengige av dialog med etablererne for å kunne stille riktige «diagnoser». Flere beskriver ordningen i Oslo Business Region som et ytterpunkt i denne sammenheng, og som et eksempel på at mindre personlig veiledning ville medført uheldige konsekvenser. En kombinasjon mellom digital og personlig veiledning er mer ønskelig blant operatørene. Flere påpeker at visse grep kunne vært gjort for å øke effektiviteten, som f.eks. videokonferanser på tvers av regionene dersom samme type kurs avholdes på ulike steder. Andre foreslår en nettbasert «gründerskole» som etablererne eksempelvis kunne gjennomført før eller parallelt med personlig veiledning og kurs

247 SAMARBEID MELLOM ETABLERERTJENESTEN OG ANDRE AKTØRER I Akershus er «Regional plan for innovasjon og nyskapning i Oslo og Akershus mot 2025» et viktig styringsdokument. I planen heter det at «Oslo og Akershus skal utnytte regionens sterke vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talent, kapital, og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft». Aktiviteter for å fremme entreprenørskap og vekstbedrifter er et viktig ledd i å nå målsettingen. Det er også samarbeid med andre aktører som arbeidet mot de samme overordnete målene knyttet til næringsutvikling og nyskapning. SAMARBEID MED NETTVERK, NÆRINGSUTVIKLINGSAKTØRER OG UNIVERSITETER OG HØGSKOLER Akershus er et relativt stort fylke med store regionale forskjeller knyttet til blant annet befolkningstetthet, næringsstruktur, næringsaktører og universitets- og høgskoletilbud. Å foreta en sammenligning mellom de ulike delregionene knyttet til antall og type aktører som tjenesten samarbeider med vil derfor gi lite nyttig informasjon. Gjennom dybdeintervjuer er det forsøkt kartlagt hvordan delregionene stiller seg til samarbeid, med hvem de samarbeider, og hvordan dette gjøres i praksis. Både operatører og regionrådsansvarlig ble stilt spørsmål om hva slags samarbeid etablerertjenesten har i dag med aktører som Ungt Entreprenørskap, universitet- og høyskoler, kommersialiseringsselskaper, inkubatorer, coworking places og næringsråd og næringsnettverk. Det generelle inntrykket fra regionrådene er at de kjenner godt til aktører som arbeider for å fremme næringsutvikling i sin region. I Follo er det godt samarbeid med NMBU, og operatøren fra Norges Vel sitter på campus Ås en gang i måneden for å sikre informasjonsflyt- og utveksling mellom universitetsmiljøet og potensielle gründere. Etableretjenesten i Folle har svært godt og nært samarbeid med Kjeller Innovasjon. For å nå ut til studentbedrifter har de også samarbeid med Ungt Entreprenørskap, og andre nettverk og organisasjoner i regionen som DesignHub Norway og Nesodden kulturpark. Etableretjenesten i Follo samarbeider også med næringsråd i regionen, men dette samarbeidet er ikke formalisert. Etablerertjenesten i Follo understreker at kjennskap til og kunnskap om det lokale næringslivet er viktig som drahjelp for gründerbedrifter, så det arbeides for å få på plass et bedre og nærere samarbeid med det eksisterende, lokale næringslivet. Operatørene opplyser om at dette arbeidet tidvis oppleves som ganske vanskelig. Organiseringen av etablerertjenesten i Asker og Bærum består allerede av en rekke relevante næringsaktører, som næringsrådene, næringsnettverk, AskersHus osv. Dette samarbeidet om drift av tjenesten er formalisert gjennom samarbeidsavtaler. Det finnes en «gründergarasje» på Fornebu, og etablerertjenesten har egne inkubatorplasser til etablerere i lokalene til AskersHus Næringshage. I kontorfellesskapet er det også etablerte bedrifter som utgjør en ressurspool for etablererne. Det er ca. 12 stk, og de får rabattert leie mot å bidra inn i workshops og andre aktiviteter som bidrar til erfaringsutveksling og sparring for etablererne. Asker og Bærum har ellers et godt samarbeid med Ungt Entreprenørskap, fungerer bl.a. som jury i samlinger de arrangerer. De drar også ut til ungdomsskoler og videregående skoler fast hvert år ifm. ungdomsbedriftene. Det kan synes som det i Asker og Bærum er god oversikt over relevante aktører, og at de trekkes inn ved behov. Dette er ikke overraskende da koordineringsbehovet deres med kun to kommuner vil være mindre enn for de andre regionrådene

248 På Romerike mener de å ha god oversikt over relevante aktører for etablererveiledning, og at samarbeidet med disse fungerer tilfredsstillende. De stiller opp på forespørsel, men det finnes ikke formalisert samarbeid. Etablerertjenesten bistår i hovedsak levebrødsbedrifter, og har dermed en slik karakter at det ikke er nødvendig å koble dem til innovasjonsmiljøene i regionen, som på Kjeller. Det understrekes likevel at dette gjøres ved behov, dersom det dukker opp innovative idéer som passer inn i slike miljøer. Kun et fåtall av bedriftene som får bistand fra etablerertjenesten finner veien videre til inkubatorer. Kontorfellesskap og næringshager er mer aktuelt for denne typen bedrifter. Samarbeidsrådet for Nedre Romerike sitter i juryen til Ungt Entreprenørskap og har følgelig oversikt over studentbedriftsmuligheter. For øvrig bruker de Connect Østlandet for lokale idéer med innovasjonspotensial, som kan tas videre inne i det systemet. Respondenten fremholder for øvrig at etablerertjenesten samarbeider godt med flere næringsforeninger, bl.a. Innovasjon Gardermoen og Kunnskapsbyen Lillestrøm. De siste 2-3 årene har Øvre Romerike samarbeidet med kvinnenettverk i regionen, noe som har resultert i en høy kvinneandel blant etablerere 17. De har samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap slik at de arbeider mot ungdomsbedrifter i skoler i området. Det finnes kontorfellesskap for oppstartbedrifter i blant annet Lillestrøm og i næringshagen på Gjerdrum, og det er flere kommuner som ønsker dette, uten at det til nå har blitt etablert. Fra dybdeintervjuene med operatører ble det av flere ytret et ønske om å formalisere samarbeidene med overnevnte aktører i større grad. Fylkeskommunen understreker imidlertid at det i samarbeidsavtalen går tydelig frem at «Veiledningstjenesten skal utføres i samarbeid med lokale, regionale og nasjonale næringsaktører og i størst mulig grad samlokaliseres i slike miljøer.» Dette er en tydelig markering av at et slikt samarbeid skal finne sted. I samarbeidsavtalen så fylkeskommunen ikke behovet for å detaljere hvordan dette samarbeid skulle utvikles i regionene. SAMARBEID MED NAV For arbeidsledige kan det for mange være at godt alternativ å starte egen virksomhet, under forutsetning at det er markedsgrunnlag og at etablereren har det som skal til. I brukerundersøkelsen kartla vi andelen brukerne av etablerertjenesten som kommer fra NAV, og av figur 34 på neste side fremgår det at et stort antall av respondentene oppgir at de har vært i kontakt med NAV i prosessen. Det er i dag ikke noe faglig samarbeid mellom NAV og etablerertjenesten. Vi stilte også spørsmål om hvordan brukere oppfattet kontakten mellom etablerertjenesten og NAV, ettersom det i dybdeintervjuer har kommet frem at det er noen utfordringer knyttet til samsvar mellom krav fra NAV og tilbud fra etablerertjenesten. Figur 35 på neste side viser at om lag en av tre ikke finner denne kontakten tilfredsstillende. Selv om tallet i seg selv ikke er alarmerende, er dette noe som burde være tilfredsstillende ettersom NAV og etablerertjenesten har sammenfallende mål for brukerne. 17 Fra Øvre Romerikes årsrapport for 2015 dokumenteres det at 56 % av deltakerne på grunnkurs var kvinner. Videre var kvinneandelen 64 % ved temakurs, og 52 % ved individuell veiledning

249 Figur 34: Har du i forkant eller underveis i etableringsprosessen vært i kontakt med NAV? Figur 35: Hvordan vil du vurdere kontakten/ kommunikasjonen mellom ditt lokale NAV-kontor og etablerertjenesten? Nei 54,9 % Ja 45,1 % 28,1 % 41,2 % 30,8 % Ja Nei Tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Vet ikke Problematikken, slik vi har oppfattet det fra etablerertjenestens side, gjelder kravet til næringsfaglig vurdering av potensielle etablerere som mottar stønad fra NAV. En slik vurdering er nødvendig for å sikre kvaliteten og potensialet for ideen som ligger til grunn for en etablering. Utfordringen, slik både Akershus fylkeskommune, regionrådene og operatørene ser det, er at etablerertjenesten bruker mye ressurser på å utstede disse næringsfaglige vurderingene, uten noen form for kompensasjon fra NAV. NAV på sin side har konkurranseutsatt næringsfaglig vurdering som en del av en utvidet tjeneste for bedriftsetablering som tilbys noen utvalgte kandidater. Denne tjenesten skal ha overlapp med tjenesten som per i dag tilbys av etablerertjenesten. Etablerertjenesten og fylkeskommunen har forsøkt å finne en løsning på dette, men har erfart at NAV ikke vil inngå i noe samarbeid om etablerertjenesten, eller har ønsket å bidra til å kompensere økonomisk for kostnadene med å utføre næringsfaglige vurderinger. Operatørene har samtidig hevdet at de som søker om næringsfaglig vurdering er midt i målgruppen for etablerertjenesten og har således hatt stor nytte av tilbudet. Alt i alt kan det synes som om samtlige delregioner har et utbredt og godt samarbeid med relevante aktører som arbeider for å stimulere til næringsutvikling i regionene. Samarbeidet med eksisterende næringsliv kan imidlertid forbedres i noen av regionene. Modellen med samlokalisering av inkubator for nyetableringer med et miljø av eksisterende bedrifter kan synes som en god idé å se nærmere på for de regionene som i dag ikke har et tilsvarende tilbud. Samarbeidet med NAV oppleves åpenbart som problematisk fra etablerertjenestens side. Vi har innenfor rammen av dette prosjektet ikke hatt anledning til å gå dypere ned i denne problematikken, og mulige løsninger for dette, men konstaterer at samarbeidet med NAV fremholdes som en utfordring for dagens drift og ressursbruk for etablerertjenesten

250 KVANTITATIVE EFFEKTER AV ETABLERERTJENESTEN, OG/ELLER ANDRE FORHOLD? I kapittel 4.4 presenterte vi ulike svar fra spørreundersøkelsen for å kartlegge brukernes vurdering av aktivitetstilbudet. Etablererne er stort sett tilfredse med aktivitetene de deltok på. For mange har etablerertjenesten bidratt til kompetanseheving, men samtidig er det en stor andel som hevder at tjenesten ikke har bidratt til å gjøre dem i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift. Figur 36 nedenfor viser andelen av respondentene som oppgir at de per dags dato driver egen næringsvirksomhet, og sammenligner dette med svarene fra spørreundersøkelsen i Som det fremgår av figuren er andelen som driver egen næringsvirksomhet relativt sett mindre enn i Figur 36: Driver du egen næringsvirksomhet per i dag? 2016 vs Nei Ja 35% 40% 60% 65% De respondentene som svarte ja på spørsmålet over ble videre spurt hvor mange ansatte de hadde per dags dato. Kun 1 % svarte at de hadde flere enn 10 ansatte, 3 % oppga at de hadde 4-10 ansatte, 20 % har ansatt 1-3 personer, mens hele 76 % ikke har noen ansatte (foreløpig). De respondentene som svarte nei på spørsmålet ble videre spurt hvorvidt de valgte å avstå fra å etablere bedriften på bakgrunn av råd/informasjon fra etablerertjenesten. Til dette spørsmålet svarte hele 92 % nei, noe som tyder på at etablerertjenesten ikke er avgjørende for hvorvidt disse kandidatene valgte å etablere bedrift eller ikke. Figur 37: Valgte du å avstå fra å etablere bedriften på bakgrunn av råd/informasjon fra etablerertjenesten? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ja Nei

251 NYETABLERINGER, LEVEDYKTIGHET OG LØNNSOMHET Brukernes egne vurderinger kan i beste fall kun gi en indikasjon på etablerertjenestens bidrag til bedriftsetablering, levedyktighet og lønnsomhet. Vi ser derfor på hvordan statistikken for dette ser ut for fylket. En indikator på hvorvidt etablerertjenesten fungerer kan være om det har vært en økning i antallet nyetableringer i Akershus etter at ordningen ble innført, og om dette overstiger et nasjonalt snitt. Men, som tidligere nevnt har vi her kun hatt tilgang på data for fylket som helhet, og kan ikke skille bedrifter som har vært i kontakt med tjenesten fra de som ikke har vært det. Figur 38 under viser antall nyetableringer per år i Akershus for perioden , fordelt etter de ulike delregionene. Som figuren viser har det vært en økning i antall nyetableringer for samtlige delregioner siden programmet startet i Særlig høyt ligger Asker og Bærum, til tross for en liten nedgang i Færrest nyetableringer per år finner vi i Follo, men også denne delregionen har opplevd en økning siden oppstarten i Figur 38: Antall nyetableringer i perioden , fordelt etter delregion Nyetableringer per år Asker & Bærum Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Kilde: SSB tabell «Nye foretak og ansatte, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, etter nyetablering/eierskifte og størrelsesgrupper (K)» Figur 39 på neste side tar utgangspunkt i den samme statistikken som i figuren over, men korrigerer denne for folkemengde i de ulike delregionene. Figuren viser dermed antall nyetableringer i året per innbygger, for perioden Igjen ser vi at delregionene har opplevd en jevn økning siden 2009, og igjen ligger Asker og Bærum på topp. For denne statistikken kommer imidlertid Follo bedre ut. Interessant er det også at Nedre Romerike hadde flere nyetableringer enn både Øvre Romerike og Follo i 2014 jfr. figur 38, men likevel lavere antall nyetableringer per innbygger jfr. figur

252 Figur 39: Antall nyetableringer i perioden , fordelt etter delregion og korrigert for folkemengde Nyetableringer per capita 0,0160 0,0150 0,0140 0,0130 0,0120 0,0110 0,0100 0,0090 0,0080 0,0070 0, Asker & Bærum Follo Øvre Romerike Nedre Romerike Kilde: SSB tabell «Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K)» Figur 40 under sammenligner Akershus med de fylkene i Norge som ligger på topp når det gjelder antall nyetableringer per år, for perioden Som figuren viser er Oslo i en egen særklasse med over nyetableringer per år siden Akershus ligger imidlertid øverst av de resterende fylkene, tett etterfulgt av Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag. Akershus ligger dermed godt over det nasjonale snittet for perioden, og igjen bekrefter figuren at utviklingen har gått i positiv retning siden Figur 40: Antall nyetableringer i perioden , fordelt etter fylke, topp 5 Nyetableringer per år Oslo Akershus Hordaland Rogaland Sør-Trøndelag Nasjonalt snitt Kilde: SSB tabell «Nye foretak og ansatte, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, etter nyetablering/eierskifte og størrelsesgrupper (F)» Figur 41 på neste side sammenligner denne gangen Akershus med de fylkene som ligger på topp når det gjelder antall nyetableringer i året per innbygger, for perioden Igjen ligger Oslo et hestehode foran de øvrige fylkene, men også her følger Akershus som neste på listen og har gjort dette siden De etterfølgende fylkene er i denne sammenligningen Buskerud, Vestfold og Vest-Agder. Også for denne statistikken ligger Akershus over det nasjonale snittet

253 Figur 41: Antall nyetableringer i perioden , fordelt etter fylke og korrigert for folkemengde, topp 5 Nyetableringer per capita 0,0230 0,0210 0,0190 0,0170 0,0150 0,0130 0,0110 0,0090 0,0070 0, Oslo Akershus Buskerud Vestfold Vest-Agder Nasjonalt snitt Kilde: SSB tabell «Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K)» Lønnsomhet En regional analyse fra 2015 av blant annet næringslivet i Akershus 18 ser på lønnsomheten i bedriftene i fylket ut fra bedriftenes resultat før skatt ut fra vurderingen om at bedrifter med negativt resultat står i fare for å gå konkurs elle legges ned, mens de med overskudd vil øke egenkapitalen og være rustet til vekst og nyinvesteringer. Andelen bedrifter med positivt resultat før skatt i Akershus har ligget over landsgjennomsnittet alle årene analysen har tatt for seg, som er fra 2000 og frem til For 2014 lå denne andelen på nesten 70%. Kun Rogaland kunne vise til høyere andel bedrifter med positivt resultat før skatt, så Akershus er nr. to av fylkene når det gjelder lønnsomhet i næringslivet. Levedyktighet Til tross for at Akershus ligger høyt sammenlignet med andre fylker når det gjelder lønnsomhet i næringslivet og antall nyetableringer per år og antall nyetableringer i året per innbygger, kommer fylket likevel lenger ned på listen dersom vi ser på de nyetablerte foretakenes overlevelsesrate. Figur 42 på neste side viser overlevelsesrate blant foretak som ble etablert i 2008, inndelt etter hvorvidt bedriftene overlevde fra 1 år til 5 år og lengre. For Akershus viser figuren at 49 % av foretakene overlevde 1 år, 43 % overlevde 2 år, 36 % hadde en levetid på 3 år, 30 % av foretakene overlevde 4 år, mens 26 % av bedriftene overlevde 5 år eller lengre. Samlet sett ligger Akershus noe under det nasjonale snittet i alle overlevelses-klasser, og det er kun Oslo som kommer verre ut ifølge statistikken. På motsatt ende er Sogn og Fjordane det fylket som har landets mest lengstlevende bedrifter. 18 Regional Analyse for Akershus 2015, Telemarksforskning

254 Figur 42: Overlevelsesrate blant nyetablerte foretak i Norge med etableringsår 2008 Overlevelsesrate 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Kilde: SSB tabell «Nyetablerte foretak, etter overlevelse (F)» % foretak som overlevde 1 år % foretak som overlevde 2 år % foretak som overlevde 3 år % foretak som overlevde 4 år % foretak som overlevde 5 år Figur 43 nedenfor presenterer samme statistikk som over, men denne gangen innad i Akershus, og fordelt etter etableringsår fra 2001 til Fra denne figuren er det tydelig at overlevelsesraten blant nyetablerte foretak med etableringsår i 2009 og senere ikke har økt i nevneverdig grad. Figur 43: Overlevelsesrate blant nyetablerte foretak i Akershus for perioden Overlevelsesrate 60% 55% 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% % foretak som overlevde 1 år 55% 55% 53% 53% 47% 50% 54% 49% 47% 49% 49% 51% % foretak som overlevde 2 år 47% 50% 47% 46% 43% 47% 46% 43% 43% 43% 43% % foretak som overlevde 3 år 40% 41% 39% 39% 38% 39% 38% 36% 35% 36% % foretak som overlevde 4 år 34% 35% 33% 34% 32% 33% 33% 30% 30% % foretak som overlevde 5 år 30% 31% 30% 30% 28% 29% 28% 26% Kilde: SSB tabell «Nyetablerte foretak, etter overlevelse (K)»

255 Oppsummert kan det konkluderes med at Akershus scorer høyt på lønnsomhet i næringslivet, og har opplevd en jevn økning både i antall nyetableringer per år og i antall nyetableringer i året per innbygger siden Fylket kommer imidlertid dårligere ut om man ser på de nyetablerte bedriftenes overlevelsesrate, i alle klasser fra 1 til 5 år og lengre. Dette kan skyldes at Akershus har et særegent arbeidsmarked der etableringslysten er stor når man er mellom jobber, mange etablerere henvises fra NAV, men at selskaper legges ned ved fast ansettelse. Hvorvidt, og i hvilken grad etablerertjenesten har bidratt til det statistikken viser har evaluator imidlertid ikke forutsetning for å fastslå med sikkerhet. Fra oppdragsgiver har vi fått oppgitt at ca. 1/6 av nyetableringene i Akershus benytter seg av tilbud fra etablerertjenesten. Likevel har det, med de ressurser vi har hatt til rådighet, ikke vært mulig innenfor dette prosjektet å ekstrahere de bedriftene som har vært i kontakt med etablerertjenesten fra fylkessnittet. Årsaken til dette er at det ikke finnes en database med relevant informasjon, som bedriftsnavn og organisasjonsnummer, for de som har benyttet seg av tjenesten. Innenfor prosjektet har det heller ikke vært mulig å fremskaffe denne informasjonen basert på det vi har hatt tilgang til, som er epostadresser og/eller telefonnummer. Dette omtales nærmere i kapittel 5. ADDISJONALITET En annen indikator på etablerertjenestens effekt kan være addisjonalitet, altså hvor avgjørende etablerertjenesten er for bedriftsetableringen. For å finne dette spurte vi om hva som ville skjedd med bedriftene dersom de ikke hadde fått hjelp av etablerertjenesten. Figur 44 nedenfor viser hva brukerne svarte på dette spørsmålet i spørreundersøkelsen. En stor andel (28 %) er usikre på hva de ville gjort uten hjelp fra etablerertjenesten, men denne andelen er til gjengjeld mindre enn den var i spørreundersøkelsen fra 2011 (34 %). Likevel svarer 39 % at de uten hjelp fra tjenesten ville etablert bedrift uansett, i samme skala og med samme tidsskjema. Dette er en moderat økning fra spørreundersøkelsen i 2011 hvor 34 % svarte det samme. Som beskrevet tidligere kan dette tolkes som at etablerertjenesten i noe større grad enn tidligere ikke er avgjørende for bedriftsetablering. Figur 44: Hva ville skjedd dersom du ikke hadde fått hjelp fra etablerertjenesten? Vet ikke Vet ikke 28% 34% Ville ikke etablert bedrift Ville ikke etablert bedrift Etablert bedrift uansett, men i mer begrenset skala Etablert bedrift uansett, men i mer og senere begrenset skala og senere Etablert bedrift uansett, Etablert men bedrift i mer uansett, begrenset men i skala mer begrenset skala 5% 6% 6% 6% 7% 8% Vet 2016 ikke 2011 Etablert bedrift Etablert uansett, bedrift i samme uansett, skala, i samme men senere skala, men senere Etablert bedrift uansett, i samme skala og med Etablert bedrift uansett, i samme skala samme tidsskjema og med samme tidsskjema 15% 12% 34% 39%

256 5 VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE I dette kapittelet benytter vi programteori og statistikk for vurderer måloppnåelse knyttet til målene fra samarbeidsavtalen. PRESISERING AV METODEN FOR VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE Det er ikke en tydelig målstruktur for etablerertjenesten, og innenfor prosjektets rammer har vi ikke hatt anledning til å fremskaffe data som gjør det mulig å måle hvilken innvirkning etablerertjenesten har på effektmålene i samarbeidsavtalen. Vi gjør derfor oppmerksom på at evalueringsmetoden vurderer etableretjenesten med utgangspunkt i problemstillinger oppdragsgiver ønsket svar på, basert på en omforent evalueringsmatrise 19. For å vurdere måloppnåelse for aktiviteter, resultatmål og effektmål, i henholdt til evalueringsmatrisen, baserer vi oss på funn fra datainnsamlingen 20. Statistikk for antall nyetableringer, lønnsomhet og levedyktighet i Akershus gir oversikt over fylket som helhet, som er interessant i lys av etablererveiledningens mål knyttet til dette. Imidlertid gir det lite informasjon om hvordan dette hadde vært dersom etableretjenesten ikke hadde eksistert. Vi har ikke hatt anledning til å ekstrahere og analysere de bedriftene som har vært i kontakt med etablerertjenesten fra fylkessnittet, og velger derfor å se på snittet for hele Akershus. Med dette gjør vi en vurdering av om etablerertjenesten kan tenkes å ha bidratt til det vi ser på fylkesnivå, gjennom å se på deres score på resultatmålene, som vi vurderer til å være et godt skritt på veien for å nå effektmålene. Vurderingen av måloppnåelse starter med en gjennomgang av rammebetingelser som er av betydning for drift av tjenesten, og vår vurdering av hvordan disse virker inn på muligheten for måloppnåelse. Deretter ser vi på funn fra konkrete aktiviteter, og hvordan disse sammenfaller med det vi har satt som evalueringskriterium for måloppnåelse. Ettersom det ikke har vært mulig for oss innenfor prosjektet å etterprøve etablerertjenestens bidrag inn til effektmålene, bruker vi programteori for å se på måloppnåelse knyttet til aktiviteter og resultatmål. Slik gjør vi en vurdering av hvordan dette kan sees i sammenheng med statistikk for antall nyetableringer, overlevelse og lønnsomhet for nyetableringer i Akershus. Figur 45: Evaluering av måloppnåelse Rammebetingelse Resultatmål Måloppnåelse effektmål Statistikk for Akershus Resultater aktiviteter 19 En evalueringsmatrise inneholder problemstillingene som ønsket belyst, med tilhørende evalueringsspørsmål, indikator (hva som skal vurderes), evalueringskriterium (mål for om det en finner er tilfredsstillende eller ikke) og kilde. 20 Brukerundersøkelse, kommuneundersøkelse, intervju med operatører, koordineringsgrupperepresentanter og oppdragsgiver, dokumentstudier og statistikk

257 I programteori tar man utgangspunkt i effektmålene, som i dette tilfellet er definert gjennom samarbeidsavtalen med målene om å øke antall nyetableringer, og å styrke levedyktigheten og lønnsomheten i de virksomheter som etableres. Resultatmålene for tjenesten skal oppnås for å sannsynliggjøre at effektmålene kan nås. Resultatmålene fra programteorien er som følger: 1. Etablerertjenesten når ut til potensielle etablerere Dersom etablerertjenesten når ut til alle målgrupper, vil dette kunne føre til en økning i antall nyetableringer. 2. Etablerere/bedrifter som har benyttet seg av tilbudet opplever å være godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift Dersom etablerertjenesten lykkes i å gi veiledning slik at brukerne selv opplever å være godt rustet, vil de antageligvis være godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift. 3. Etablerertjenesten bidrar til å videreutvikle kommunen som førstelinjetjeneste Dette er nedfelt som et mål/ønske/føring i samarbeidsavtalen en sterk kommunal førstelinjetjeneste skal ha positive effekter på næringsutvikling i regionen, jfr. regjeringens fokus på mer lokal makt. Figuren nedenfor skisserer den overordnete programteorien for etablerersatsningen, hvor vi vurderer innsatsen, altså aktivitetene, samt rammebetingelsene for innsatsen, opp mot kortsiktige resultater og de mer langsiktige effektmålene fra samarbeidsavtalen. Innsatser Kortsiktige resultater Langsiktige effekter Rammebetingelser Aktiviteter Resultatmål Effektmål Organisering Ressurser og effektivitet Administrering Politikk Legger rammebetingelsene i størst mulig grad til rette for måloppnåelse? Kurs og veiledning Nettverksarbeid Informasjon og profilering Er dette de rette aktiviteter for å nå målene? Og utføres de på rett måte? (vurdering av innhold og kvalitet) Etablerertjenesten når ut til potensielle etablerer Etablerere/bedrifter som har benyttet seg av tilbudet opplever å være godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift Etablerertjenesten bidrar til å videreutvikle kommunene som førstelinjetjeneste Øke antall nyetableringer i Akershus Styrke levedyktighet i de virksomhetene som etableres Styrke lønnsomhet i de virksomhetene som etableres

258 VURDERING AV RAMMEBETINGELSER FOR MÅLOPPNÅELSE For vurderinger av måloppnåelse er det viktig å forstå under hvilke forutsetninger tjenesten drives, altså rammebetingelsene som ligger til grunn. Med rammebetingelser mener vi forhold både utenfor og innenfor tjenesten, som påvirker driften og gjennomføringen av tilbudet. Organisatoriske rammebetingelser Som vi har sett i kapittel 3 er organiseringen av etablerertjenesten relativt kompleks. Etablerertjenesten er en desentral tjeneste hvor kurs og andre aktiviteter tilbys regionalt. Delregionene rapporterer til det regionale partnerskapet som sitter sentralt i fylket, men utviklingen av tilbud er delegert til delregionene for å bli lokalt tilpasset. Samlet sett er mange grupper og aktører involvert i etablerertjenesten. Som beskrevet i kapittel 4.6 oppgir operatører og koordineringsgruppen, altså de som er direkte involvert, at regionale arenaer gir en effektiv organisering av tjenesten. Imidlertid kommer det også frem et ønske om bedre koordinering og styring, både fra operatører og kommuner vi har vært i kontakt med. Det er altså et misforhold mellom hva Akershus fylkeskommune ønsker å delegere, og hva de regionale operatørene forventer og ønsker av involvering fra sentralt hold. Spørsmålet blir dermed om dagens organisering er optimal for å ivareta brukerne i fylket, for å nå målene, og for å bidra til læring og videreutvikling, eller om dagens betingelser bør justeres i videreutvikling av tjenesten. Slik vi ser det fremmer de organisatoriske rammebetingelsene muligheten for å nå resultatmål 1, altså å nå ut til potensielle etablerere. Organiseringen har mindre å si for brukertilfredsheten, så fremt tilbudet oppleves nyttig. Når det gjelder sistnevnte, om organiseringen bidrar til å videreutvikle kommunen som førstelinjetjeneste, skulle man forvente at en desentral organisering fremmer muligheten for måloppnåelse. Drifts- og ressursmessige rammebetingelser Per i dag er det Akershus fylkeskommune som finansierer etablerertjenesten. Regionrådene stiller med «in kind»-bidrag, noen kommuner bidrar med ulik form for tilrettelegging, eller med direkte finansiering. Tilbudet til gründere er i hovedsak likt i de ulike regionene, og det er ikke oss bekjent at operatørene ikke får det til å gå rundt med de midlere som per i dag stilles til rådighet. At det «går av seg selv» kan imidlertid gjøre kommunene passive, og på den måten kan nåværende økonomiske rammebetingelser virke som en forsiktig brems på kommunenes involvering, og følgelig muligheten for å utvikle seg som førstelinjetjeneste for gründere, altså resultatmål 3. Rammebetingelser knyttet til administrering av tjenesten Aktørers kompetanse, holdninger og koordineringsevne er eksempler på aktørbetingelser som kan virke inn på hvordan tjenesten driftes. I etablerertjenestens levetid har det blitt gjort flere justeringer og tilpasninger for å utforme et tilbud som er best mulig tilpasset brukernes behov. På regionsnivå er det mange som har lang fartstid i å arbeide med utvikling og gjennomføring av tjenesten, og fra dybdeintervjuene kommer det frem at disse opplever hverandre som engasjert i arbeidet. Videre opplever de at aktørene sitter på mye nyttig kunnskap om historikk, og om næringslivet i egen region. Dette smitter over på tilbudet som tilbys brukere. De som utfører tjenesten opplever også Akershus fylkeskommune som en engasjert oppdragsgiver, men flere er usikre på rollen til Innovasjon Norge. At denne rollen er vag, og per i dag uavklart, skaper usikkerhet hos aktørene. På tross av det vil vi si at rammebetingelser knyttet til administrering av tjenesten legger til rette for måloppnåelse knyttet til å nå ut til potensielle etablerere, kvaliteten på tilbudet/brukernytten, og å utvikle kommunen som førstelinjetjeneste gjennom samarbeidet

259 Politiske rammebetingelser Politiske rammebetingelser av betydning for måloppnåelse, slik vi ser det, er forutsetningene som ligger i gjeldende næringspolitikk og mulige endringer i kommunestrukturen. Det er ulikt fokus på næringspolitikk i de enkelte kommunene, noe som gjør at tilbudets lokale forankring varierer mellom regionene. At det i deler av prosjektperioden har vært og er uvisshet om hvor kommunegrensene kommer til å gå fra 2017, kan dessuten ha påvirket engasjementet for å utvikle førstelinjetjenesten i eksisterende kommuner. Slik vi vurderer det påvirker de politiske rammebetingelsene i liten grad brukernytten av tilbudet som tilbys, og evnen til å nå potensielle etablerere. Oppsummering av rammebetingelsers påvirkning på måloppnåelsen Sammenstilling av rammebetingelsers påvirkning på måloppnåelse gir følgende matrise for vurdering av måloppnåelse for de tre resultatmålene som er definert for tjenesten: Positiv påvirkning Ingen påvirkning Negativ påvirkning Tabell 5-1: Rammebetingelser påvirkning på måloppnåelse Rammebetingelser 1. Etablerertjenesten når ut til potensielle etablerere 2. Etablerer/bedrift som har benyttet seg av tilbudet opplever å være godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift 3. Etablerertjenesten bidrar til å videreutvikle kommunen som førstelinjetjeneste Organisering Ressurser og effektivitet Administrering Politikk Oppsummert vurderer vi at rammebetingelsene legger til rette for å nå resultatmål 1 og 2. Når det gjelder resultatmål 3 er rammebetingelsene for å nå dette målet todelte ressurser og effektivitet kan fungere som en hvilepute for kommunens evne til å utvikle seg, og politisk kan kommunereformen ha påvirket kommunens insentiver til å utvikle førstelinjetjenesten. På en annen side burde en desentralisert organisering legge til rette for at kommunene blir involvert og utvikler seg. Det samme gjelder administrering ettersom det både i det operative og det styrende leddet sitter nøkkelpersoner med stor kunnskap om, og interesse for å få dette best mulig til i praksis

260 VURDERING AV AKTIVITETER Kurs og veiledning er den første aktiviteten vi vurderer. I kapittel 4 ble det gjort en vurdering av kurstilbudet basert på funn fra spørreundersøkelser og dybdeintervjuer. Når det gjelder fagseminar som holdes av Innovasjon Norge har vi basert oss på operatørenes og regionråd-representantenes vurdering av dette. Den andre aktiviteten vi vurderer er informasjon og profilering. Tidligere har vi sett på hva som gjøres av delregionene av informasjonsarbeid, hvilken oppfatning aktørene selv har om det som tilbys, og vi har selv gjort en vurdering av dette i kapittel 4. Nettverksarbeidet er den tredje aktiviteten vi ser på for å vurdere oppnåelse av resultatmålene. Vi baserer oss også her på informasjon fra involverte aktører om omfanget av dette, og vi har selv gjort en vurdering i kapittel 4. I evalueringsmatrisen har vi nedfelt hva vi mener er gode indikatorer på måloppnåelse, og evalueringskriterier for å kunne vurdere disse. Evalueringskriteriene gjennomgås i avsnittene under. Kurs og veiledning (inkl. fagseminar) For å evaluere måloppnåelse knyttet til kurs og veiledning har vi evalueringskriterium som går på brukertilfredshet for aktiviteter i regi av etablerertjenesten. Evalueringskriteriet er som følger: «Gjennomsnittlig score skal være på 4,5 av 6 mulige for at kvaliteten på tilbudet skal være tilfredsstillende for å oppnå full måloppnåelse». I spørreundersøkelsen ble brukerne bedt om å vurdere nytteverdien av aktivitetene de hadde deltatt på med en skala fra 1 til 6, der 6 er best. Undersøkelsen viser at brukerne i gjennomsnitt gir aktivitetene en score på 4,51. Dette er snittscore for alle aktiviteter samlet, og følgelig er det forskjeller mellom aktivitetene. Eksempelvis får «Grunnkurs i etablering» en score på 4,75 i snitt, mens «Supplerende aktiviteter» får 4,23. Operatørenes questback-evalueringer viser også at det jevnt over er positive tilbakemeldinger fra brukere på tilbudet de har benyttet seg av. Evaluator konkluderer med måloppnåelse for kurs og veiledning. For å evaluere måloppnåelse knyttet til fagseminarer i regi av Innovasjon Norge har vi nedsatt et evalueringskriterium som går på operatørenes og regionrådrepresentantenes vurderinger. Evalueringskriteriet er som følger: «Forumet skal bidra til læring, erfaringsutveksling og samarbeid». Det er delte meninger blant regionrådrepresentantene om verdien og nytten av fagseminarene. Informanter fra koordineringsgruppen opplyser om at fagseminarene er blitt tonet ned i løpet av perioden, at de rett og slett har vært nede en periode grunnet bytte av personell, og at de ikke har deltatt på dette på lang tid. Også operatørene har delte meninger om nytten av fagseminarene. Halvparten ser det som en fin arena for å få informasjon om Innovasjon Norge, mens den andre halvparten ikke ser verdien av seminarene. Evaluator kan ikke konkludere med måloppnåelse for fagseminarer. Samlet sett konkluderer vi med måloppnåelse for de aktiviteter som er blitt tilbudt av operatørene i perioden

261 Informasjon og profilering For å vurdere måloppnåelse innen informasjon og profilering har vi definert et evalueringskriterium som omhandler brukernes og sentrale aktørers vurdering av relevans, tilgjengelighet og synlighet av informasjonen som tilbys. Evalueringskriteriet er som følger: «Brukerne skal vurdere informasjonen på nettsiden som tilgjengelig, synlig og relevant, og det skal vurderes om tjenesten som sådan er godt nok kjent og tilgjengelig». Brukernes vurdering kompletteres med evaluators objektive vurdering av informasjonskanaler og innholdet, basert på egne søk og på samtaler med operatører og representanter for delregionene. Til tross for jungelen av tilbud som finnes for potensielle gründere, svarer 33 % av brukerne at det var enkelt eller svært enkelt å finne informasjon om etablerertjenesten. Kun 12 % oppgir at det var vanskelig eller svært vanskelig. Operatørene i de ulike delregionene bekrefter også at etablerertjenesten er godt kjent og tilgjengelig. Selv om valg av markedsføringsstrategi varierer mellom delregionene, rapporteres det likevel om få tilbakemeldinger om at tjenesten er vanskelig å finne. Helt siden ble etablert i 2015 har det vært en jevn tilvekst av unike brukere på siden. Analyse & Strategi har gjennomgått innholdet, og finner det relevant og i stor grad oppdatert. Samlet sett konkluderer evaluator med måloppnåelse innen informasjon og profilering. Nettverksarbeid For å evaluere måloppnåelse for nettverksarbeid har vi definert et evalueringskriterium knyttet til om man gjennom dagens nettverksarbeid bidrar til å nå målgruppen. Evalueringskriteriet er som følger: «Nettverkene skal i betydelig grad bidra til at tjenesten når ut til relevante, potensielle etablerere». Som presentert i kapittel 4 kan det synes som samtlige delregioner har et utbredt og godt samarbeid med relevante aktører som arbeider for å stimulere til næringsutvikling i regionene. Unntaket er NAV som det ikke har lykkes etablerertjenesten å få til et samarbeid med. Operatørene understreker likevel at det kommer mange gode kandidater fra NAV-systemet. Dårlig samarbeidsklima og oppgavefordeling mellom etablerertjenesten og NAV kan imidlertid ha ført til at relevante kandidater ikke har hatt anledning til å benytte seg av etablerertjenestens tilbud. Til tross for godt samarbeid med næringsaktører vurderer vi nettverksarbeid til delvis måloppnåelse, da det problematiske forholdet til NAV kan ha gått ut over evnen til å nå ut til målgruppen. Oppsummering av måloppnåelse for aktiviteter Måloppnåelse Delvis måloppnåelse Tabell 5-2: Måloppnåelse aktiviteter i henhold til programteori Aktivitet Kurs og veiledning (inkl. fagseminar) Informasjon og profilering Nettverksarbeid Vurdering av måloppnåelse

262 VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE FOR RESULTATMÅL Vurderingen av rammebetingelser og måloppnåelse for aktiviteter legges til grunn for å vurdere måloppnåelse for resultatmålene, sammen med øvrige funn og resultater som påvirker måloppnåelsen for disse. Under følger en gjennomgang av hva vi har tilgjengelig for å kunne vurdere resultatmålene. Resultatmål 1: Etablerertjenesten skal nå ut til potensielle etablerere For å vurdere måloppnåelse knyttet til resultatmål 1 tas det utgangspunkt i funn fra kommuneundersøkelsen og dybdeintervjuene. Som nevnt i kapittel 4.2 er etablerertjenesten et lavterskel breddetilbud som skal favne alle aldersgrupper. Evalueringskriteriet er som følger: «Etablerertjenesten skal nå ut til potensielle etablerere». Informanter fra dybdeintervjuene mener i stor grad at tjenesten når ut til den brede målgruppen. Fra kommuneundersøkelsen kommer det imidlertid frem at enkelte kommuner anser seg litt avsondret fra det regionale setet, og uttrykker en bekymring for om deres etablerere føler seg godt nok ivaretatt. Likevel, gitt omfanget av aktivitetstilbudet, den nye fellessiden samt andre informasjonskanaler som finnes, mener evaluator at det aller meste ligger til rette for at brukerne skal kunne finne tjenesten, og benytte seg av den. Sett opp mot vurderingen av aktiviteter, er det verdt å påpeke at manglende samarbeidet med NAV virker negativt inn på å nå samtlige relevante målgrupper. Men, skal vi forstå operatørene rett, har de selv gått langt for å inkludere denne målgruppen, ettersom de tidligere har erfart at mange av de beste kandidatene kommer fra NAV. Samlet vurdering av måloppnåelse for resultatmål 1: måloppnåelse Resultatmål 2: Etablerere/bedrifter som har benyttet seg av tilbudet opplever å være godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift For å vurdere måloppnåelse knyttet til resultatmål 2 tas det utgangspunkt i funn fra brukerundersøkelsen. Evalueringskriteriet er som følger: «Bedrifter som har benyttet seg av tilbudet i denne perioden skal i like stor grad, eller i større grad enn i 2011, oppleve at tilbudet har gjort dem godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift». Brukernes vurdering av hvordan tilbudet har påvirket dem ble gjennomgått i kapittel 4.3. Ved spørsmål om etablerertjenesten har bidratt til å gjøre brukerne i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift, viser resultatene at ytterpunktene (1 = i svært liten grad, og 6 = i svært stor grad) får større oppslutning i dag enn ved forrige evaluering. Snittet har falt fra Tabell 5-3 fra figur 16: I hvilken grad mener du etablerertjenesten har bidratt til å gjøre deg i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift? Karakter Antall svarende 2016 Antall svarende % 18 % 2 14 % 13 % 3 19 % 21 % 4 29 % 26 % 5 12 % 18 % 6 5 % 4 % Snittscore 3,11 3,27 Rammebetingelsene skal ikke være til hindre for å nå dette målet, og aktivitetstilbudet bør også ligger til rette for måloppnåelse på dette punktet. Likevel anser altså ikke flere brukerne seg godt rustet til å drive en

263 levedyktig og lønnsom bedrift i dag enn i De fleste brukerne anser imidlertid nytteverdien av aktivitetstilbudet som høy, og man kan dermed spørre seg om bedriftene her er litt beskjedne på egne vegne. Samlet vurdering av måloppnåelse for resultatmål 2: delvis måloppnåelse Resultatmål 3: Etablerertjenesten bidrar til å videreutvikle kommunen som førstelinjetjeneste For å vurdere måloppnåelse knyttet til resultatmål 3 tas det utgangspunkt i funn om kommunens rolle og involvering i etableretjenesten. I kapittel 4.6 ble kommunenes rolle og bidrag inn i etablerertjenesten gjennomgått. Jevnt over finner vi at det er stor forskjell mellom kommunene, og dette kan tyde på at etablerertjenesten i løpet av perioden ikke har lykkes i å nå ut til kommunene på den måten de ønsket. En funksjon som førstelinjetjeneste innebærer at kommunene som et minimum skal ha kjennskap til hvor etablererne kan få veiledning. Evalueringskriteriet er som følger: «Kommunenes kunnskap om etablerertjenesten skal oppleves som tilstrekkelig». Bare halvparten av respondentene vurderte egen kommune til å ha tilstrekkelig kunnskap om etablerertjenesten med hensyn til henvisningskompetanse. De fleste kommune-representantene vet ikke om de ansatte ved servicetorget har fått opplæring for å sikre tilstrekkelig kunnskap om etablerertjenesten. Kun 8 % oppgir at de ansatte har fått opplæring til dette formålet. Som tidligere omtalt er rammebetingelsene ikke utelukkende gode for måloppnåelse på dette punktet. Selv om det er store forskjeller mellom kommunene, virker det ikke som kommunene i nevneverdig grad har videreutviklet seg som førstelinjetjeneste for etablerere i perioden. Dette til tross for at det er lagt ned betydelig innsats fra både koordineringsgruppen og operatørene for å involvere kommunene. Vi må da stille spørsmålstegn ved måten man har gått frem for å involvere kommunene. Unntakene er de kommunene som i løpet av perioden har ansatt egne næringsutviklere, som fungerer som bindeledd mellom servicetorget og etablerertjenesten. Samlete vurdering av måloppnåelse for resultatmål 3: delvis måloppnåelse Tabell 5-4: Måloppnåelse resultatmål - oppsummert Resultatmål Etablerertjenesten skal nå ut til potensielle etablerere Etablerere/bedrifter som har benyttet seg av tilbudet opplever å være godt rustet til å drive en levedyktig og lønnsom bedrift Etablerertjenesten bidrar til å videreutvikle kommunen som førstelinjetjeneste Vurdering av måloppnåelse Oppsummert kommer vi vil at etableretjenesten når ut til potensielle etablerere. Det er forbedringspotensial for å utforme tjenesten slik at etablerere selv opplever å være godt rustet til å drive virksomhet. Det er ingen tvil om at det også er andre utenforliggende faktorer som påvirker bedrifters levedyktighet og lønnsomhet, men vi anser det likevel som sannsynlig at de som benytter seg av tilbudet har god tro på egen idé, og bør kjenne markedet/forutsetningene for å lykkes. Veiledning fra etablerertjenesten bør slikt sett bidra til at de selv vurderer seg som godt rustet for å drive stabilt og lønnsomt. Fremdeles er det mye som må gjøres for å kunne si med sikkerhet at etablerertjenesten bidrar til å utvikle kommunene som førstelinjetjeneste

264 VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE FOR EFFEKTMÅLENE Etablerertjenesten i Akershus skal bidra til å øke antall bedrifter, og øke lønnsomheten og levedyktigheten blant de bedriftene som etableres. Ettersom vi innenfor rammen av dette prosjektet ikke har kunnet isolerer de bedriftene som har benyttet seg av etablerertjenesten fra øvrige nyetableringer i Akershus, ser vi vår vurdering av rammebetingelser, aktiviteter og resultatmål i lys av statistikken over hvordan Akershus scorer på disse parametrene. Evalueringskriterier som ligger til grunn for å vurdere statistikken: Evalueringskriterium for nyetableringer: «Det skal være en økning i nyetableringer i Akershus som overstiger et nasjonalt snitt». Som presentert i kapittel 4.11 ligger Akershus fylke helt i toppen, kun slått av Oslo, når det gjelder antall nyetableringer, også om man korrigerer for folketall. Evalueringskriteriet kan dermed anses som oppnådd. Evalueringskriterium for lønnsomhet: «Lønnsomheten i bedrifter i Akershus skal ligge høyere enn landsgjennomsnittet». I «Regional analyse for Akershus, 2014» 21 fremgår det at Akershus fylke har ligget over landsgjennomsnittet helt siden år I 2014 er Akershus kun slått av Rogaland når det gjelder lønnsomhet i næringslivet. Evalueringskriteriet kan dermed anses som oppnådd. Evalueringskriterium for levedyktighet: «Oppstartbedrifter i Akershus skal ha en høyere overlevelsesrate enn et nasjonalt snitt». I kapittel 4.11 presenterte vi statistikk for overleveleserate blant nyetableringer i Norge. Akershus ligger noe under det nasjonale snittet i alle overlevelses-klasser, og det er kun Oslo som kommer dårligere ut. Evalueringskriteriet kan dermed ikke anses som oppnådd. For å vurdere måloppnåelse har vi brukt statistikk for Akershus, sett dette opp mot evalueringskriterier og gjort en kvalitativ vurdering av hvordan rammebetingelser og aktiviteter som har vært gjennomført legger til rette for å nå resultatmål, som vi anser som et skritt på veien for å nå effektmålene. Basert på statistikken for antall nyetableringer, og evnen til å nå ut til potensielle etablerere mener vi det er god grunn til å anta at etablerertjenesten har bidratt positivt til økning i antall nyetableringer. Etablerertjenestens konkrete bidrag til kan vi imidlertid ikke si noe presist om, da det kun er ca. 1/6 av nyetableringene i Akershus som har benyttet seg av tilbud fra etablerertjenesten. Statistikken viser at bedriftene i Akershus er mer lønnsomme, og mindre levedyktige enn det nasjonale snittet. Ettersom brukerne ikke opplever i større grad i dag enn i 2011 at etablerertjenesten har bidratt til å gjøre dem i stand til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift, og vi ikke har hatt anledning til å ta ut regnskapstall for de som har benyttet seg at tjenesten, kan vi ikke si noe presist om etablerertjenestens påvirkning på dette. Det er ingen tvil om at etablerertjenesten har levert nyttige tjenester til oppstartbedrifter i programperioden fra 2012 til Likevel, grunnet mangelfulle data om bedriftene, og påvirkningen fra utenforliggende forhold, kan vi si lite om omfanget av etablerertjenestens bidrag for å nå effektmålene fra samarbeidsavtalen. Dette kommer først og fremst av at målstrukturen ikke legger til rette for å kunne konkludere på måloppnåelse for tjenesten, og at det har vært gjort lite systematisk arbeid for å følge opp bedrifter over tid, som har benyttet seg av tilbudet. 21 Regional analyse for Akershus, Telemarksforskning

265 6 ALTERNATIVANALYSE På bakgrunn av vurderingen av ressursbruk, effektivitet, og utfordringene vi ellers har avdekket i rapporten, vil vi vurdere dagens organisasjonsform opp mot noen utvalgte alternative /justeringer på dagens organisering. Hensikten med en alternativanalyse er å komme frem til det alternativet, og de justeringer, som best oppfyller ulike målsettinger og krav. Den eksisterende organiseringen utgjør et nullalternativ i alternativanalysen. Med bakgrunn i dagens organisering skal de overordnede målene/kravene for en fremtidig modell utledes, og benyttes til å finne den mest egnede modellen/justeringene. I alternativanalysen er det også mulig å skissere helt nye løsninger basert på eventuelle anbefalte justeringer som har kommet frem gjennom datainnsamlingen. Målet er ikke å utvikle en helt ny modell, men å optimalisere dagens ordning ved å trekke lærdom fra andre suksessrike ordninger, og innhente innspill fra aktører i etablerertjenesten i Akershus. ETABLERERTJENESTEN I TO ANDRE FYLKER Analysen fokuserer på hvordan etablerertjenesten gjennomføres i to andre fylker. Målet er å se om man kan lære av erfaringene til disse når man skal videreutvikle etablerertjenesten i Akershus. I henhold til formålet med denne evalueringen har vi ønsket å se på regioner som har erfaring med 1) annen organisering, og 2) digitale tjenester. Oslo har vært et naturlig valg grunnet nærheten til Akershus, tidligere samarbeid og tjenesteinnhold. Oslo sitt tilbud til etablerere gjennom Oslo Business Region representerer i stor grad en digitalisering av tjenestene til målgruppen. Troms fylke har tidligere arrangert tradisjonelle etablererkurs med fysiske samlinger. De har nå endret tjenesten til både å omfatte digitale kurs og individuell veiledning. Til sammen representerer disse to fylkene to alternativer som begge har innslag av digitalt tilbud til etablerere, men i ulik grad. Troms fylke består av 24 kommuner i ulik størrelse. De har dermed også erfaring med å samarbeide med kommuner om etablerertjenester. De to fylkene er forskjellige fra Akershus både i størrelse og struktur. Deres erfaringer vil derfor ikke være direkte overførbare til Akershus, men det vil være et godt grunnlag for læring og inspirasjon. TROMS Etablererskolen i Troms er et regionalt tilbud til etablerere i hele Troms fylke. Tjenesten finansieres og driftes av Innovasjon Norge Troms. Samarbeidspartnere for tilbudet er NAV, Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms. Tilbudet gis digitalt, og representerer et kompetansetilbud til de som planlegger å etablere egen bedrift, og til de som har behov for en totalpakke med både opplæring og veiledning. Det faglige innholdet og den tekniske løsningen leveres av VINN i Narvik. De leverer digitale kurs og har også ansvar for den individuelle veiledningen til etablerere i Troms som bruker Etablererskolen. Tjenestetilbudet består av tre deler: 1. Nettbasert prekvalifisering 2. Nettbasert etablereropplæring 3. Oppfølging/individuell veiledning per telefon og e-post Den nettbaserte etablereropplæringen har løpende oppstart, og vil ha en varighet på inntil 20 uker for deltakerne. Kurset koster kr pr. deltaker, hvorav det er en egenandel på 3000 kr som dekkes av den enkelte deltager. Dette inkluderer tilgang til digitale kurs, og 22 timer individuell rådgivning pr. deltaker. Rådgivning skjer via telefon og e-post. Utover egenandelen for deltakerne er det Innovasjon Norge Troms som

266 betaler kostnaden. Antall deltakere kan variere fra et år til et annet. Den enkelte deltaker blir fulgt opp etter hver uke i kurset fra rådgiver. Innovasjon Norge Troms har rettet sitt tilbud direkte til den enkelte etablerer, og den enkelte kommune er ikke direkte involvert i tjenesten. Tilbudet er tilgjengelig for alle gjennom Innovasjon Norge sine nettsider. Innovasjon Norge Troms har direkte dialog med VINN som er engasjert som faglig og teknisk leverandør. Overgangen til digital løsning for samtlige kurs gjennom Etablererskolen skjedde i Det foreligger ikke en egen evaluering av etablererskolen i Troms, så det finnes pr dags dato ikke data om brukertilfredsstillelse. Imidlertid har fagleverandøren VINN levert det samme faglige tilbudet med nettbasert kurs og veiledning nasjonalt til NAV i Norge fra 2007 til I den forbindelse gjorde VINN i 2014 en intern evaluering av resultatoppnåelse og brukertilfredshet. Av totalt 644 deltakere i perioden ble 160 oppringt, hvorav 77 personer ble intervjuet i undersøkelsen. Undersøkelsen viser at 73% av deltakerne etablerte egen bedrift. Blant de som hadde etablert egen bedrift mente 89% at kurset bidro til vellykket etablering. OSLO BUSINESS REGION Oslo Business Region AS er Oslo kommunes operative verktøy i næringsutviklingen. Selskapet ble etablert i 2013 og skal stimulere til vekst og økt internasjonalisering i næringslivet, oppmuntre til etablering av nye selskaper, og skape møteplasser. I tillegg skal selskapet profilere at regionen er et attraktivt sted å studere, arbeide, investere og etablere virksomhet regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Selskapet får omlag 12 millioner kroner i året til disse oppgavene 22. Av selskapets årlige totale ressurser anvendes ca. 1/3 til etablerertjenester. Hovedmålene for Oslo Business Region er formulert som følger 23 : Øke kjennskapet til Osloregionens fortrinn som investerings- og etableringsregion Øke rekrutteringen av kunnskapsarbeidere, talenter, selskapsetableringer og investeringer Øke etableringsfrekvensen av kunnskapsbaserte selskaper Øke innovasjonsevnen i Osloregionens næringsmiljøer Styrke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget for politikk- og strategiutforming Oslo Business Region sitt tilbud til etablerere består av flere elementer. De to mest fremtredende tjenestene er innhold via nettsiden oslobusinessregion.no, og Startup Day. Innholdet på nettsiden er i all hovedsak gitt på engelsk. Nettsiden har et eget område for personer som ønsker å starte et nytt selskap, og er bygd opp tematisk med informasjon av relevans for å starte og drive et selskap. Informasjonen gis med linker til eksterne sider som beskriver hvordan man skal gå frem på de ulike temaene. På den måten systematiserer og tilgjengeliggjør de eksisterende informasjon. Startup Day er et arrangement for gründere som holdes 2 ganger i måneden. Temaene varierer fra hver gang, og det gjøres sammen med en rekke samarbeidspartnerne. Oslo Business Region ønsker å bidra til å utvikle miljøene i byen som jobber med gründere på ulike måter, og dette arrangementet er et viktig bidrag til dette. Fokuset ligger på kunnskapsdeling, caser, og nettverksbygging. Rådgivning gjennom samarbeidspartnere skjer også her. Oslo Business Region dekker det meste av kostnaden for disse arrangementene. 22 Fra «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025» 23 Fra sak nr. 41/13 «Etablering av Oslo Business Region AS»

267 I tillegg til nettsiden og Startup Day deltar Oslo Business Region på flere prosjekter som er relevante for etablerere. Finansiering av disse aktivitetene er inkludert i de 4 mill som årlig anvendes til etablerertjenester: Oslo Innovation Week Et årlig arrangement over 5 dager som holdes i oktober. Innholdet består blant annet av foredrag, pitching konkurranser, konkurranser, og frokostmøter. De ulike arrangementene er organisert av over 90 ulike aktører. The Oslo Lounge Internasjonalt arrangement for nettverksbygging, presentasjoner og inspirasjon for å fremme selskaper fra Oslo regionen. Arrangementet holdes i Austin, Texas, i The Oslo Innovation Embassy Tilbud om kontorplass og nettverksbygging i lokalene til «The Trampery» i London. Oslo Business Region disponerer plass som er tilgjengelig for bedrifter og gründere. KRAV TIL ETABLERERTJENESTEN I AKERSHUS Under følger en oppsummering av viktige krav som vi med bakgrunn i dokumentstudier og intervjuer har registrert at Akershus fylkeskommune har til den fremtidige organiseringen av etablerertjenesten: 1. Effektivt samarbeid mellom aktørene 2. Styrke kommunene som førstelinjetjeneste 3. Høy kvalitet og tilgjengelig (entydig) informasjon 4. Effektiv ressursutnyttelse 5. Evne til å nå målgruppen ALTERNATIVE JUSTERINGER Etableretjenester gjennomføres i dag på mange ulike måter i Norge. Det er utviklet lokale modeller for både innhold, ansvar og organisering, og selv i regioner som har lignende innhold i sitt tilbud finnes det flere ulike løsninger. Lokale ulikheter i konteksten og grunnlaget for etablerertjenesten i de tre regionene Akershus, Oslo og Troms gjør det utfordrende å foreta direkte sammenligninger. Her kan nevnes geografiske avstander, innhold i tilbudet, befolkningsgrunnlag, kommunestruktur osv. Derfor har vi i større grad sett på forslag til justeringer av etablerertjenesten, og hvordan disse vil påvirke kravene som beskrevet. Fra samtaler med oppdragsgiver har følgende tema blitt registrert som sentrale for alternativanalysen: 1. Digitale tjenester sammenlignet med kurs med fysiske samlinger og personlig veiledning 2. Organisering 3. Kommunenes rolle i finansieringen og involvering, og eventuelle andre partnere som bli en del av eierskapet i etablerertjenesten 4. Modeller for læring og fra andre regioner og samarbeid, med et spesielt fokus på samarbeid over grensen Akershus/Oslo På bakgrunn av overnevnte er følgende justeringer definert som grunnlag for alternativanalysen: A. Økt satsning på nettbaserte tjenester: Justeringen baserer seg i stor grad på modellen for etablerertjenesten i Oslo, og erfaringene til Troms med overgang til nettbaserte tjenester. Ytterpunktet i denne justeringen er at man utelukkende satser på å tilby nettbaserte tjenester. B. Kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte tjenester: Justeringen baserer seg på erfaringene til Troms og Oslo. Troms har denne modellen i dag hvor de tilbyr nettbaserte kurs i kombinasjon med personlig veiledning

268 C. Økt ansvar for den enkelte kommune med hensyn til finansiering og involvering: Samtlige regioner, med unntak av Oslo, har erfaringer med at flere kommuner er involvert i etablerertjenesten. Det er imidlertid stor forskjell på kommunestrukturen i de ulike regionene, og dette er hensyntatt i analysen. Alternativet representerer en desentralisering av etablerertjenesten. D. Økt sentralisering av organiseringen: Justeringen tar for seg en endring mot en mer sentral organisering enn løsningen som brukes i Akershus i dag. En part tar et felles overordnet ansvar for administrering og organisering av etablerertjenesten på vegne av kommunene i fylket. Her kan vi trekke på erfaringene fra både Troms og Oslo. HOVEDDTREKK FRA ANALYSEN Følgende karakterskala benyttes for å vurdere de aktuelle justeringene: Karakter Forklaring Alternativet vil sannsynligvis i større grad enn dagens løsning oppfylle kravet Alternativet vil sannsynligvis på lik linje med dagens løsning oppfylle kravet Alternativet vil sannsynligvis i mindre grad enn dagens løsning oppfylle kravet De ulike justeringene vurderes som følger: Krav Justering A: Økt satsning på nettbaserte tjenester B: Kombinasjon personlig veiledning og nettbaserte tjenester C: Økt ansvar for kommunene - finansiering og involvering D: Økt sentralisering av organiseringen Effektivt samarbeid mellom aktørene Styrke kommunene som førstelinjetjeneste Høy kvalitet og tilgjengelig (entydig) informasjon Effektiv ressursutnyttelse Evne til å nå målgruppen Alternativanalysen viser at ingen av de enkelte justeringene alene vil kunne gi en sannsynlig bedre løsning av samtlige krav til etablerertjenesten. De ulike justeringene gir derimot verdifulle innspill på hvordan man kan gjøre enkelte endringer som sannsynligvis vil gi en positiv effekt på de ulike kravene. I arbeidet med videreutvikling av etablerertjenesten i Akershus kan man derfor vektlegge å kombinere ulike justeringer for å sikre en positiv effekt der det er oppnåelig innenfor rammene til tjenesten

269 JUSTERING A - ØKT SATSNING PÅ NETTBASERTE TJENESTER Analysen viser at denne justeringen i større grad enn dagens modell vil kunne oppfylle kravene 3 og 4. Justeringen er vurdert til ikke å gi noen endring for de øvrige kravene sammenlignet med dagens løsning. 1: Effektivt samarbeid mellom aktørene Oslo og Troms påpeker at en økt satsning på nettbaserte tjenester i seg selv ikke har en positiv effekt på samarbeidet mellom aktørene. Innføring av digitale tjenester fordrer at man har andre virkemidler og arenaer hvor aktørene kan treffes for å samarbeide. Samarbeid sikres i hovedsak gjennom aktiviteter ved siden av de digitale tjenestene, og ikke gjennom dem. Spesielt gjelder dette ved innføring av nettbaserte kurs hvor nettverkstreff, møter og samlinger sikrer samarbeid. Utover dette avdekker intervjuer med operatørene at det kan være mulig å få til et mer effektivt administrativt samarbeid gjennom innføring av nettbaserte tjenester. Konkret kan innføring av et felles system for rapportering og CRM kunne gi et mer effektivt samarbeid gjennom deling av informasjon og oppfølging av arbeidet som gjøres. 2: Styrke kommunene som førstelinjetjeneste Økt satsning på nettbaserte tjenester vil ikke gi noen vesentlig effekt på den enkelte kommune som førstelinjetjeneste sammenlignet med dagens situasjon. Dette vil i større grad påvirke etablerertjenesten som helhet, og ikke kommunenes rolle og evne til å utføre oppgaven som førstelinjetjeneste. Kommunenes rolle er i dag å ha henvisningskompetanse til etablerertjenesten. 3: Høy kvalitet og tilgjengelig (entydig) informasjon Erfaringen fra Oslo og Troms viser at økt satsning på nettbaserte tjenester har positiv effekt for å oppnå dette kravet. Nettbaserte tjenester gir en rekke muligheter til å foreta løpende evalueringer og kvalitetssikre innholdet. Oslo Business Region bruker sine nettsider bevisst for å tilgjengeliggjøre den informasjonen som oppfattes som best og mest relevant for sine brukere. Et eksempel på dette er ulike temabaserte informasjonsvideoer til etablerere. Ved å gi brukerne mulighet til å komme med tilbakemelding på innholdet, og ved å overvåke hva som brukes mest via hjemmesiden, kan man aktivt sikre at den informasjonen som har høyest kvalitet også er mest tilgjengelig. Verktøy som Google Analytics og tilsvarende kan benyttes for å sikre at man oppnår dette. Erfaringen fra Oslo Business Region viser at man også kan benytte ferdig informasjon fra andre eksterne parter, og fokusere på å videreformidle denne på egne sider. Troms kjøper også tjenesten med eksterne nettbaserte kurs fra en ekstern leverandør, i motsetning til å utvikle alt innhold selv. Dette fordrer at man er sikre på kildene til informasjonen og spørsmål om rettigheter til bruk av denne. Alternativet er å anvende linker til ferdig informasjon fra andre parter, som allerede har utviklet materiale/informasjon over aktuelle tema. Samarbeid med andre som allerede har gjort dette kan også være en praktisk løsning. 4: Effektiv ressursutnyttelse Samtlige respondenter fra de øvrige fylkene mener at økt satsing på nettbaserte tjenester har gitt dem en mer effektiv ressursutnyttelse. Dette har vært mulig ved å 1) gjøre mer av tjenestetilbudet nettbasert, og ved å 2) effektivisere det administrative arbeidet gjennom nettbaserte tjenester

270 Mye av informasjonen og kunnskapen som gis gjennom etablerertjenesten er grunnleggende og lik for samtlige etablerere. Oslo og Troms har valgt å tilby denne type generisk og grunnleggende informasjon gjennom sine nettbaserte tjenester. Oslo Business Region viser til at mye av informasjonen allerede er tilgjengeliggjort digitalt av andre aktører. Det er derfor gode muligheter til å raskt kunne få på plass informasjonen uten å måtte utvikle alt selv. Ferdig innspilte kurs fra andre aktører, eller webcast/videomøter/podcast av egne kurs, er noen av mulighetene som kommer frem i intervjuene. Ved å tilby dette via nettbaserte tjenester oppgir fylkene at de både reduserer direkte kostnader til kurs/rådgivning, og får frigjort ressurser til å prioritere andre oppgaver. Økt effektiv ressursutnyttelse ved å prioritere mer oppfølging av de etablererne som har størst vekstpotensial trekkes også frem i intervjuene. Disse etablererne har potensial til å gi større verdiskaping og lokale ringvirkninger enn såkalte «levebrødsetableringer». Nettbaserte tjenester kan også tilrettelegge for at man kartlegger/klassifiserer nye etablerere i en tidlig fase. Troms har blant annet kjørt avklaringskurs med påfølgende intervju som en del av sitt nettbaserte tilbud. Flere har også påpekt muligheten for å gjøre dette gjennom telefontjenester slik som i Asker og Bærum (Etablerertelefonen 02314). Samtlige respondenter fra de andre fylkene påpeker imidlertid at det er behov for individuell oppfølging utover de nettbaserte tjenestene. Individuelle behov, grundigere informasjon og mer spesielle tema dekkes best gjennom rådgivning og temakurs. Det er likevel mulig å effektivisere ressursbruken ved samarbeid med andre aktører som allerede tilbyr slike tjenester. Samtlige regioner oppgir at innføringen av nettbaserte tjenester og kurs har redusert det administrative arbeidet med etablerertjenesten. I forhold til organisering av kurs og samlinger har det vært stor effekt på effektivisering av ressursutnyttelsen. Praktiske aktiviteter som påmelding til nettverkssamlinger, overnatting og bespisning trekkes frem som eksempler på dette. 5: Evne til å nå målgruppe Både Oslo og Troms påpeker at teknologisk utvikling og endret atferd hos brukerne var viktige årsaker til at de gikk over til nettbaserte tjenester/kurs. Det fremheves at målgruppen i større grad benytter nettbaserte tjenester til informasjonsinnhenting i dag enn tidligere. I en av regionene fremkommer det også at man så en nedgang i antall påmeldinger til ordinære samlingsbaserte kurs, og denne trenden så man over en lang periode. Det foreligger ikke informasjon for å kunne dokumentere hvorfor man opplevde dette, men en forklaring kan være at brukere ønsker muligheten til å ta kurs når de selv vil, og ikke være avhengig av fastsatte tidspunkt. Et annet moment som fremheves i intervjuene er at man kanskje oppfattes som mer relevant og tidsriktig av enkelte brukere ved nettbaserte tjenester. Ingen av respondentene i intervjuene mener at de har informasjonsgrunnlag til å kunne si om overgangen til nettbaserte tjenester har påvirket deres evne til å treffe målgruppen. Målgruppen er i stor grad definert lik som for Akershus. Oslo og Troms oppgir likevel ingen bekymring for at overgangen har medført at en vesentlig del av målgruppen har blitt «ekskludert» ved overgangen til nettbaserte tjenester. De mener altså at de har samme type brukere som før de innførte de nettbaserte tjenestene. Spørreundersøkelsen blant brukerne til Etablerertjenesten i Akershus viser også at det er en skepsis til full digitalisering av tjenestene. Evaluator finner derfor ikke grunnlag til å si at denne justeringen vil kunne medføre at man i større eller mindre grad oppfyller dette kravet

271 JUSTERING B - KOMBINASJON PERSONLIG VEILEDNING OG NETTBASERTE TJENESTER Analysen viser at denne justeringen i større grad enn dagens modell vil kunne oppfylle kravene 3, 4 og 5. Justeringen er vurdert til å ikke gi noen endring for de øvrige kravene sammenlignet med dagens løsning. 1: Effektivt samarbeid mellom aktørene Erfaringen fra Oslo og Troms viser at det i stor grad er aktivitetene utover de nettbaserte tjenestene som brukes for å gi effektivt samarbeid mellom aktørene. De bruker rådgivning, gjerne i kombinasjon med nettverksaktiviteter/samlinger, for å oppnå dette. Oslo Business Region har bevisst innledet samarbeid med mange eksterne aktører, og legger samlinger i lokalene til samarbeidspartnere. Samtidig ser samarbeidspartnere nytten av å kunne delta på slike møteplasser for etablerere, og deltar av egen interesse. I forhold til antallet eksterne miljøer er Oslo i en særstilling sammenlignet med de andre fylkene. Rådgivning kan brukes som en faktor for å ha et effektivt samarbeid mellom aktørene. Dette gir også mulighet for å utnytte spesialkompetanse til de ulike aktørene, og for å bruke de lokale nettverkene til lokalt næringsliv/kommunene. Etablerertjenesten i Akershus har også vist at de har et samarbeid mellom de ulike operatørene på kompetanse og tjenester. I forhold til dagens tilbud finner imidlertid ikke evaluator grunnlag for å si at denne justeringen vil gjøre at man i større eller mindre grad oppfyller dette kravet. 2: Styrke kommunen som førstelinjetjeneste Denne justeringen påvirker i større grad etablerertjenesten som helhet, og ikke den enkelte kommune. Tjenesten som helhet kan få en positiv effekt av justeringen. Enkelte kommuner som har eget apparat for næringsutvikling kan kanskje bedre involveres i rådgivning, men dette vil ikke være relevant for samtlige kommuner. Kommunenes rolle knyttet til henvisningskompetanse vil ikke i vesentlig grad bli endret med denne justeringen, og evaluator finner derfor ikke grunnlag for at den endrer dagens situasjon for dette kravet. 3: Høy kvalitet og tilgjengelig informasjon Samtlige av fylkene bruker rådgivning som et sentralt element i sitt tilbud. Dette gjelder også de som har stor grad av nettbaserte tjenester. Rådgivning oppfattes som sentralt for å fange opp og gi bistand på individuelle utfordringer til etablere. Rådgivning blir også oppfattet som et virkemiddel for å sikre fremdrift og mer robuste etableringer. Direkte dialog med etablerere oppgis også å være positivt ved at det gir en aktiv dialog som bidrar til utvikling og innspill til tilbudet i etablerertjenesten. Erfaringen viser at rådgivning ikke trenger å gå på bekostning av fordelene med nettbaserte tjenester, men er nødvendig i en kombinasjon for å sikre en best mulig kvalitet på tjenesten. Det gjøres oppmerksom på at nettverksaktiviteter også trekkes frem som et sentralt virkemiddel for å sikre kvaliteten. 4: Effektiv ressursutnyttelse Individuell rådgivning er ressurskrevende, og vi har under justering A sett at erfaringen med nettbaserte tjenester gir en mer effektiv ressursutnyttelse. Både Akershus og Troms kjøper rådgivningen fra eksterne leverandører som har kompetanse og erfaring på dette. Oslo Business Region har, gjennom et stort nettverk av samarbeidspartnere, andre som i stor grad ivaretar individuell rådgivning. Disse eksterne partene kan hver for seg ha snevrere målgrupper enn etablerertjenesten. En slik ordning fordrer derfor at man har tilstrekkelig med samarbeidspartnere som kan ivareta denne funksjonen for de som er relevante i målgruppen

272 Etablerertjenesten i Akershus har et annet utgangspunkt og tilbyr derfor rådgivning selv gjennom operatørene, som oppgir at den direkte kontakten med etablereren er verdifull i arbeidet med etablerertjenesten. Videre oppgis det at den lokale forankringen og nettverkene til etablert næringsliv i Akershus er en verdi i rådgivningen. Ressurser til rådgivning er imidlertid begrenset, og en mer effektiv ressursutnyttelse fordrer derfor at man kan prioritere de etablererne som har størst potensial til verdiskaping. Det fremgår i analysen at rådgivningen, slik den gis i dag, kunne vært strukturert og prioritert annerledes. En bedre klassifisering av etablerere når de tar kontakt med etablerertjenesten gjør at det foreligger et bedre beslutningsgrunnlag for prioritering. Denne løsningen, i kombinasjonen med effektiv ressursutnyttelse gjennom nettbaserte tjenester og rådgivning, tilsier derfor at kravet sannsynligvis oppfylles i større grad enn ved dagens ordning. 5: Evne til å nå målgruppen Erfaringen gjennom alternativanalysen er at nettbaserte tjenester og rådgivning dekker to ulike behov i målgruppen. Nettbaserte tjenester gir brukere fleksibilitet til å selv bestemme når de skal bruke tjenesten, og i hovedsak er det den grunnleggende generiske informasjon som har blitt gitt nettbasert. Det å bruke nettbaserte tjenester til å innhente informasjon er i dag utbredt, og kan også oppfattes som mer aktuelt. Individuelle utfordringer og mer spesielle tema for de som trenger dette gis bedre gjennom rådgivning. Evalueringen har også vist at rådgivningen som gis i dag verdsettes av etablererne. Videreutvikling av det nettbaserte tilbudet og rådgivningen vil derfor gi grunnlag for å dekke alle disse behovene hos målgruppen. En videreutvikling med denne justeringen vil derfor sannsynligvis i større grad enn dagens løsning oppfylle kravet

273 JUSTERING C - ØKT ANSVAR FOR KOMMUNENE MHT. FINANSIERING OG INVOLVERING Denne justeringen har blitt vurdert til sannsynligvis i mindre grad enn dagens løsning å oppfylle kravene 2, 3 og 5. Vi finner ikke grunnlag for å si om de øvrige kravene vil endre seg utover dagens situasjon. 1: Effektivt samarbeid mellom aktørene Denne justeringen medfører en desentralisering av ansvar til kommunene i etablerertjenesten, og vil i utgangspunktet kunne medføre et økt behov for samarbeid mellom aktørene. Informasjonen viser at det er store forskjeller mellom enkelte kommuner når det gjelder prioritering og evne til å bidra i en etablerertjeneste. Dette gjelder både i Troms og Akershus, hvor henholdsvis Innovasjon Norge og fylkeskommunen har måttet ta ansvar for å sikre tjenesten. Situasjonen rundt kommunene beskrives som relativt lik i de to fylkene. Kommunene i Akershus bidrar i dag gjennom sine regionråd, og har delegert ansvaret gjennom samarbeid til et regionalt nivå. Kommunene selv er tydelige på at dagens modell eller økt sentralisering er de to beste løsningene. I analysen fremkommer det ikke grunnlag for denne justeringen vil medføre noen endring for oppfyllelse av kravet i forhold til dagens situasjon. 2: Styrke kommunene som førstelinjetjeneste Erfaringen fra Troms og Akershus viser at det har vært vanskelig å få samtlige kommuner med på et større ansvar for etablerertjenesten, og tidligere forsøk har ikke ført frem. Det har blitt påpekt flere faktorer som kan bidra til dette. Eksempler er prioriteringer, ikke lovpålagt oppgave og økonomisk handlingsrom for den enkelte kommune. Etablerertjenester er imidlertid godt egnet til å løses gjennom kommunalt samarbeid, spesielt hvis målet er at innbyggerne i samtlige kommuner skal ha et tilnærmet likeverdig tilbud. En risiko ved å gi økt ansvar til kommunene er at det i praksis blir store forskjeller på tilbudet. Kommuner som har egne næringsapparat, eller andre aktører som fokuserer på næringsutvikling (f.eks. næringshager), har ofte et godt grunnlag. Kommuner som mangler dette kan risikere å stå uten et reelt tilbud hvis ingen tar ansvar for dette. Kommune-undersøkelsen viser også at kommunene i stor grad er fornøyd med dagens løsning og heller ikke ønsker større ansvar. Justeringen vurderes derfor til sannsynligvis i mindre grad å oppfylle kravet om å styrke kommunene som førstelinjetjeneste. 3: Høy kvalitet og tilgjengelig (entydig) informasjon Ved å gi mer ansvar til kommunene er det en risiko for at man kan få store ulikheter i kvalitet og informasjon sammenlignet med dagens situasjon. Dette, sammen med momentene som er diskutert for krav 1 og 2, gjør at alternativet sannsynligvis i mindre grad enn dagens løsning vil oppfylle kravet. 4: Effektiv ressursutnyttelse Fra intervjuene fremkommer det bekymring for at denne justeringen kan gi mer behov for koordinering og administrativt arbeid. Det kan også være fare for at det bygges opp parallelle tilbud flere steder, og det er usikkert hvordan denne justeringen ville blitt i praksis. Det kan være at enkelte kommuner velger å samarbeide seg imellom, eller at man bruker regionrådene for samarbeid. Samlet sett fremkommer det derfor ikke grunnlag for å konkludere om denne justeringen vil medføre endring på oppfyllelse av kravet i forhold til dagens situasjon. 5: Evne til å nå målgruppe Variert tilbud, tidsriktig tilbud, god kommunikasjon, faglig kompetanse og kvalitet er viktige momenter som har blitt trukket frem i analysen for dette kravet. Usikkerheten som foreligger rundt konsekvenser, kombinert med erfaring fra fylkene, gjør at justeringen vurderes å ha negativ effekt for evnen til å nå målgruppen

274 JUSTERING D - ØKT SENTRALISERING AV ORGANISERINGEN Denne justeringen har blitt vurdert til sannsynligvis i større grad enn dagens løsning å oppfylle krav 4 under visse forutsetninger. Vi finner ikke grunnlag for å si om de øvrige kravene vil endre seg utover dagens situasjon. 1: Effektivt samarbeid mellom aktørene Både Troms og Oslo har erfaring med mer sentralisert organisering, og Troms har i likhet med Akershus fylke mange kommuner av ulik størrelse. Troms har fått en mer sentralisert organisering ved at Innovasjon Norge har tatt ansvar for tjenesten, men erfaringen er at dette ikke har styrket samarbeidet mellom aktørene. Det kan være mer effektivt i forhold til ressursbruk, men det er ingenting som indikerer at det gir et mer effektivt samarbeid. Det er tidligere påpekt at det er vanskelig å gjøre direkte sammenligning mellom fylkene. Kommunene i Akershus mener selv at en økt sentralisering kan være positivt for å få et mer effektivt samarbeid. Likevel fremkommer det ikke grunnlag for å konkludere med at denne justeringen vil medføre noen endring for oppfyllelse av kravet i forhold til dagens situasjon. 2: Styrke kommunene som førstelinjeneste Det foreligger ingen indikasjoner i grunnlaget til alternativanalysen på at en økt sentralisering av organiseringen vil styrke kommunene som førstelinjetjeneste i forhold til dagens løsning. Tjenesten er i dag sentralisert til regionalt nivå. 3: Høy kvalitet og tilgjengelig (entydig) informasjon Økt grad av sentralisering på operatørnivå vil kunne medføre at det blir enklere å ha en felles standard på kvalitet og kommunikasjon. Det påpekes imidlertid at det heller ligger forbedringspotensial for dette kravet gjennom andre justeringer. Det foreligger ingen indikasjoner i grunnlaget til alternativanalysen på at en økt sentralisering av organiseringen vil styrke kommunene som førstelinjetjeneste i forhold til dagens løsning. 4: Effektiv ressursutnyttelse Organiseringen av tjenesten fremstår som kompleks, men effektiv. I stor grad skyldes dette at man har utviklet tjenesten over tid, og at de ulike partene har funnet gode metoder for samarbeid. Kommunene selv mener at dagens modell, eller justering mot mer sentralisering av organiseringen, vil gi best ressursutnyttelse sammenlignet med mer ansvar til kommunene. En potensiell utfordring kan oppstå ved utskifting av operatører. Det er derfor viktig at man sikrer en god organisatorisk struktur, uavhengig av de enkelte miljøene og enkeltpersoner. Gevinsten man oppnår med å ha flere operatører, som har lokale nettverk til næringsliv og lokale kontorer, oppleves som viktig. Ved økt sentralisering kan man risikere å miste dette. Lokalt nettverk bør derfor fremheves ved valg av operatører. Undersøkelsen viser at det kan være muligheter for å sikre en mer effektiv ressursutnyttelse gjennom å sentralisere organiseringen av enkelte aktiviteter på operatørnivå. Dette sees i sammenheng med muligheten for å sentralisere ansvaret for de tjenester som kan gis i fellesskap gjennom nettbaserte løsninger eller tilsvarende standardisering. Telefontjenesten til Asker og Bærum har blitt trukket frem som en slik tjeneste. Erfaringen fra andre fylker er at sentralisering av ansvaret og utviklingen av denne type tjenester gir en effektiv ressursutnyttelse. 5: Evne til å nå målgruppen Det foreligger ingen indikasjoner i grunnlaget til alternativanalysen på at en økt sentralisering av organiseringen vil styrke kommunene som førstelinjetjeneste i forhold til dagens løsning. Tjenesten er i dag sentralisert til regionalt nivå

275 OPPSUMMERING AV ALTERNATIVANALYSEN Alternativanalysen viser at det er flere justeringer som sannsynligvis vil møte flere av kravene bedre enn dagens løsning. Samlet sett er det justering B, «Kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte tjenester», som har best potensial. Det er likevel momenter fra de andre justeringene som også er verdt å ta hensyn til i den videre diskusjonen om utviklingen av etablerertjenesten i Akershus. Det gjøres oppmerksom på at informasjonsgrunnlaget i undersøkelsen og sammenligningsgrunnlaget fra andre fylker ikke nødvendigvis er direkte overførbar til forholdene i Akershus. Særlig ved justering C og D som omhandler organisering er dette en utfordring. Momentene som er diskutert i alternativanalysen er derfor ment som innspill, og innspillene bør vektes i forhold til hva som er praktisk gjennomførbart i Akershus. Oppsummert legger følgende momenter grunnlaget for anbefalinger fra alternativanalysen: Bruk av nettbaserte tjenester vil kunne gi en mer effektiv ressursbruk, og frigjøre midler som igjen kan brukes til andre aktiviteter. Generell og generisk informasjon egner seg bra til denne type løsning. Det finnes mye ferdig utviklet tilgjengelig informasjon på disse generelle temaene som kan brukes, og man slipper å utvikle alt dette selv. Investering i en administrativ løsning (CRM) og muligheter for standardisering av rapportering vil kunne gi mer effektiv ressursbruk, bedre grunnlagt for samarbeid mellom aktørene, og enklere oppfølging på de sakene etablerertjenesten har jobbet med. Ved overgang til flere digitale tjenester er det en risiko for at man mister effekten ved samlinger og nettverksbygging. Rådgivning, samlinger og kurs/foredrag med tema som ikke egner seg for en standardisert nettløsning sikrer dette. En «total» overgang til nettbaserte tjenester regnes ikke som ønskelig for å sikre at man skal evne å nå alle i målgruppen. En kombinasjon av digitale tjenester og videreføring av flere av dagens tjenester gjør at man treffer bredere i målgruppen. Rådgivning benyttes av alle fylkene som har vært sett på i alternativanalysen. Rådgivning er ressurskrevende, men oppgis å ha en positiv effekt på gjennomføringsevnen til etablerere og for å jobbe med individuelle problemstillinger. Det kan gjøres grep for å ha en bedre struktur og ressursutnyttelse av rådgivningen. Et bedre system for klassifisering av nye brukere gjør at man kan foreta en kartlegging og prioritering av hvem som vil ha best nytte av rådgivning. Dette kan også være å prioritere rådgivning til de bedriftene som har størst potensial til verdiskaping. Et eksempel på en metode for klassifisering kan være å ha et forkurs med kartlegging. Samarbeid med andre miljøer som har tilbud til deler av målgruppen kan tilføre etablerertjenesten et mertilbud. Disse miljøene har selv interesse av å treffe flere gründere og har muligheten til å gi tjenester til aktuelle etablere. En videreutvikling av tjenesten med økt ansvar til kommunene fremstår som usikker i forhold til hvilken effekt det vil gi for etablerertjenesten. Kommunenes egen vurdering og erfaring fra andre fylker viser at dette i praksis er en utfordrende justering. Forskjeller mellom den enkelte kommune gir utslag i hvordan denne tjenesten prioriteres. Sentralisering av deler av tjenestetilbudet kan gi en mer effektiv ressursutnyttelse. Et eksempel på en slik tjeneste er svartelefonen til Asker og Bærum. Denne tjenesten kan utvides til å gjelde hele fylket i stedet for å utvikle lignende tilbud i de enkelte delregionene. Erfaringen fra andre fylker viser at det er mulig å få andre aktører enn fylkeskommunen med på å finansiere tjenesten. Eksempler på dette er kommunene, Innovasjon Norge, og egenfinansiering fra deltakere på tjenestene

276 7 SAMLET VURDERING AV ETABLERERTJENESTEN I AKERSHUS, OG INNSPILL TIL VEIEN VIDERE VURDERING AV MÅLOPPNÅELSE FOR ETABLERERTJENESTEN I samarbeidsavtalen mellom det regionale partnerskapet og de fire delregionene står det nedfelt mål for tjenesten. Tjenesten skal føre til å øke antall bedriftsetableringer, og den skal bidra til at bedrifter som etableres blir mer levedyktige og lønnsomme. Det er ikke definert en tydelig målstruktur for etablerertjenesten, og det har ikke vært noe system for å følge opp, eller samle data om bedriftene som har vært i kontakt med etablerertjenesten. Det har følgelig vært utfordrende å vurdere om og i hvilken grad tjenesten kan tenkes å bidra til å nå de overordnete målene. For å vurdere måloppnåelse har vi tatt utgangspunkt i programteori og tilgjengelig statistikk. Vi har brukt fylkesstatistikk for Akershus, og gjort en kvalitativ vurdering av hvordan rammebetingelser for tjenesten, og de aktiviteter som har vært gjennomført, legger til rette for å nå målene. Oppsummert viser statistikken for Akershus at det har vært en økning i antall bedrifter, og at lønnsomheten i næringslivet i Akershus i 2015 var nest best i landet. Levedyktigheten ligger derimot under det nasjonale snittet, noe som kan skyldes særegenheter ved arbeidsmarkedet i Akershus. Rammebetingelsene vi har vurdert, legger i ulik grad til rette for å nå resultatmålene. Aktivitetenes bidrag inn til å nå resultatmålene vurderes som tilfredsstillende, men med forbedringspotensial knyttet til å bidra til å utvikle kommunen som førstelinjetjeneste. Det er kun omlag en sjettedel av nyetableringene i Akershus som har benyttet seg av tilbud fra etablerertjenesten. Innenfor rammene av dette prosjektet har det ikke vært mulig å ekstrahere de bedriftene som har vært i kontakt med etablerertjenesten fra fylkessnittet. Vi har kun hatt tilgang til epostadresser og/eller telefonnummer på de som har benyttet seg av tilbudet, og har innenfor prosjektet ikke kunnet identifisere lønnsomhet/levedyktighet for disse bedriftene spesifikt. Basert på brukernes vurderinger av nytteverdi og vurdering av rammebetingelser, aktivitetstilbud, og resultatmål kan vi anta at tjenesten har hatt en positiv effekt, men vi kan ikke si noe presist om etablerertjenestens konkrete bidrag til det fylkesstatistikken viser knyttet til etablering, levedyktighet og lønnsomhet. VURDERING AV ØVRIGE PROBLEMSTILLINGER Funn fra brukerundersøkelsen viser at etablerertjenesten har levert nyttige tjenester til oppstartbedrifter i programperioden fra 2012 til 2015, og at en desentral organisering har vært hensiktsmessig. Operatørene har gjort en god jobb, og har utviklet et velfungerende samarbeid mellom seg. Samtidig er det som omtalt over forbedringspotensial knyttet til punkter som kommunenes involvering, samarbeid med næringslivet og Nav. Under oppsummeres våre vurderinger av problemstillingene reist av oppdragsgiver: Målstruktur og målgruppe Målstrukturen er i dag svært overordnet, og det er med dagens rapportering og oppfølging av bedrifter som har benyttet seg av tilbudet vanskelig å måle om, og i hvilken grad tjenesten bidrar til å nå målene om flere levedyktige og lønnsomme bedrifter. I arbeidet med fremtidig tjeneste bør det konkretiseres mål for tjenesten, og kriterier for måloppnåelse. Etablerertjenesten tilbyr et lavterskel tilbud til alle som ønsker å etablere bedrift, og brukerundersøkelsen viser at tjenesten når ut til gründere i alle aldre, og med ulik bakgrunn. Flest brukere er helt i starten av sin etablererfase, men undersøkelsen viser også at etablerertjenesten er et nyttig hjelpemiddel for de som ønsker

277 å bli mer robuste i sin virksomhet. Flertallet av respondentene er over 46 år, og nesten halvparten av brukerne kommet i kontakt med tjenesten via NAV og/eller sin kommune. Dersom det skal være en ambisjon om å nå flere yngre brukere, må dette arbeides med. Digitalisering av deler av tjenestene kan være en måte å gjøre dette på. Samlet sett er det evaluators oppfatning at det vil være hensiktsmessig med en tydelig målstruktur med operasjonaliserbare hovedmål og delmål, som utgangspunkt for handlingsplaner og aktiviteter. Dagens innretning er egnet for å treffe målgruppen, men denne er svært bredt definert, så vi anbefaler vi at målgruppe diskuteres ved revisjon av tjenesten. Brukertilfredshet og nytteverdi av tilbudet Brukerne er i høy grad fornøyd med tilbudet de har benyttet seg av. Imidlertid er det en relativt stor andel av respondentene som mener at aktivitetene ikke gjør dem godt rustet til å etablere en levedyktig og lønnsom bedrift. Det kan tyde på andre utenforliggende forhold er langt mer avgjørende for lønnsomhet og levedyktighet enn det de får med seg gjennom etablererveiledningen. Dersom vi sammenligner brukernes nytteverdi i denne undersøkelsen, med tall fra evalueringen i 2011, så har den sunket noe. Da tjenesten i løpet av perioden har gjennomgått forbedringstiltak var det forventet at den opplevde nytteverdien var stabil eller økende. Brukerne er tilfredse med aktivitetene de har deltatt på, så det er evaluators oppfatning at det har i blitt levert nyttige aktiviteter. Dersom målene for tjenesten også fremover skal være økt lønnsomhet og økt levedyktighet i de bedrifter som etableres bør det arbeides med det som formål i videreutvikling av tilbudet. Ressursbruk og effektivitet ved desentral organisering med fokus på personlig veiledning Tjenesten i Akershus tilbyr veiledning og kurs i tillegg til andre aktiviteter. Personlig veiledning er ressurskrevende, og en overgang til flere digitale tjenester vil sannsynligvis virke positivt inn på samlet ressursbruk og effektivitet. Investering i en felles administrativ løsning for rapportering og oppfølgning av brukere vil også virke positivt inn på dette. Per i dag er det svært forskjellig praksis for registrering av brukere i de ulike delregionene, og enkelte regioner finner det vanskelig å møte rapporteringskravene fra Akershus fylkeskommune. Manglende datagrunnlag vanskeliggjorde sammenligning på tvers av delregionene i denne evalueringen, men basert på grunnlaget vi har hatt tilgjengelig ser vi at det ikke er nevneverdige forskjeller mellom delregionene. Også i evalueringen fra 2011 ble dette poengtert, men ulike rutiner for økonomirapportering er tilsynelatende fortsatt et problem. Et felles administrativt system vil dermed gi bedre grunnlag for samarbeid mellom aktørene, og enklere oppfølging av brukere/resultater. Samlet sett er det evaluators oppfatning at det per i dag ikke er store forskjeller mellom delregionene når det gjelder ressursbruk og effektivitet. Arbeidet kan bli mer ressurseffektivt ved mer utstrakt bruk av digitale tjenester. Det anbefales også å utvikle et felles administrativt system for operatørene i delregionene. Kommunenes rolle i etablerertjenesten I noen delregioner fungerer samarbeidet med enkeltkommuner tilfredsstillende, men dette skyldes i hovedsak operatørenes innsats framfor kommunens involvering. Det er ikke lovpålagt for kommunene å utføre veiledning til potensielle etablerere, og det kan tyde på at slike tjenester nedprioriteres i enkelte kommuner. Gitt at såpass mange brukere er i kontakt med sin kommune når de søker etter informasjon for etablerere, og gitt kommunenes prioritering av næringsutvikling, bør god henvisningskompetanse blant kommunene være et minstekrav. Kommuneundersøkelsen viser imidlertid at bare halvparten av respondentene vurderte egen kommune til å ha tilstrekkelig kunnskap om etablerertjenesten med hensyn til henvisningskompetanse

278 Samlet sett er det evaluators oppfatning at henvisningskompetansen blant kommunene ikke er så tilfredsstillende som en skulle forvente. Dersom det er ønskelig med mer involvering fra kommunene forutsetter det antageligvis tydeligere beskrivelse av-, og krav til, deres involvering fra Akershus fylkeskommunes side. Organisering av tjenesten Organiseringen av tjenesten er relativt kompleks, men det er sannsynlig at en desentral organisering fremmer muligheten for kommunalt engasjement, og evnen til å nå ut til den brede målgruppen. De som drifter tjenesten opplyser om at det er tilstrekkelige arenaer for informasjonsutveksling, og de er alt i alt godt fornøyd med dagens organisering. Kommunene (Er det ikke regionrådsrepresentantene som mener dette ikke kommunene?) mener arbeidet kunne vært bedre koordinert fra fylkeskommunen, men lite tilsier at en annen organisering vil være avgjørende for å få dette til. Det er potensial for bedre ressursutnyttelse ved å luke ut unødvendig overlapp av tjenester som kan oppstå ved en slik desentral organisering. Likevel vurderes det at de negative konsekvenser ved å endre til en sentral tjeneste vil overgå de positive knyttet til ressursbesparelser knyttet til overlappende tjenester. Samlet sett er det evaluators oppfatning at organiseringen, til tross for at den er relativt kompleks, har vært hensiktsmessig. Både for å tilby de tjenester som er tilbudt, og for å nå ut til den målgruppen som er satt. Det er imidlertid forbedringspotensial knyttet til kommunal involvering, å luke ut overlappende tjenester, og koordinere arbeidet rettet mot etablerere. Informasjon og profilering av tjenesten Til tross for jungelen av tilbud som finnes for potensielle gründere, svarer en tredel at det var enkelt eller svært enkelt å finne informasjon om etablerertjenesten i sin kommune. Kun 12 % oppgir at det var vanskelig eller svært vanskelig. Selv om valg av markedsføringsstrategi variere mellom delregionene er det få tilbakemeldinger om at tjenesten er vanskelig å finne fram til. Likevel bemerkes det at etablerertjenesten ikke er spesielt godt synlig eller lett tilgjengelig på nettsidene til den enkelte kommune. Per i dag viser de fleste kommunene til etablerertjenesten gjennom lenker på sine hjemmeside, men disse lenkene er vanskelige å finne, og bør løftes frem til kommunenes forsider for å favne de som aldri har hørt om tjenesten. Fra spørreundersøkelsen så vi at kun 19 % av brukerne får informasjon om tjenesten gjennom etablerer-akershus.no. Samlet sett er det evaluators oppfatning at brukerne har lett for å finne fram til informasjon om etablerertjenesten. Evaluator anbefaler videre at nettsiden etablerer-akershus.no videreutvikles, både for å kanalisere markedsføringen rundt det som bør være tjenestens hovedportal, og for å nå flere yngre etablerere. Endelig anbefales det også å fronte og tilgjengeliggjøre online-kurset via nyetablerer.no i større grad, gitt den høye brukertilfredsheten vi så fra spørreundersøkelsen. Samarbeid med andre aktører Alt i alt kan det synes som samtlige delregioner har et utbredt og godt samarbeid med relevante aktører som arbeider for å stimulere til næringsutvikling i regionene. Det løftes imidlertid frem at samarbeidet med eksisterende næringsliv kan forbedres i noen av regionene. Samarbeidet med NAV oppleves som problematisk fra etablerertjenestens side, men vi har innenfor rammen av dette prosjektet ikke hatt anledning til å gå dypere ned i denne problematikken, og mulige løsninger for dette. Samlet sett er det evaluators oppfatning at samarbeidet med relevante næringsaktører har vært tilfredsstillende i perioden, da det har fungert godt selv uten å være formalisert. Imidlertid fremholdes samarbeidet med NAV som en utfordring for dagens drift og ressursbruk. Vi anbefaler at dette løftes opp, og at det gjøres et arbeid for å løse dette når etablerertjenesten skal revideres

279 Hvordan dette skal løses avhenger av hva som settes som mål for den reviderte tjenesten, og hvordan innretningen blir, noe som pr i dag ikke er klart. INNSPILL TIL FREMTIDIG ORGANISERING For å lære fra andre regioner og gi innspill til fremtidig organisering og tilbud, er det gjennomført en alternativanalyse der dagens organisering vurderes opp mot etablerertjenesten i Oslo og Troms. I analysen gjøres det en vurdering av hvordan en økning av nettbaserte tjenester eller en kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte vil virke inn på krav knyttet til effektivt samarbeid, kommunen som førstelinjetjeneste, høy kvalitet og tilgjengelig informasjon, effektiv ressursutnyttelse og evnen til å nå målgruppen. Videre ses det på hvordan økt ansvar til kommunene, eller økt sentralisering av organiseringen virker inn på de samme kravene. Alternativanalysen viser at ingen av justeringene alene vil innfri samtlige krav. Den justeringen som oppfyller flest krav er en tjeneste med «kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte tjenester». En slik justering av etablerertjenesten vil sannsynligvis gjøre vurdering og oppfølging av innholdet enklere enn i dag. De som tilbyr digitaliserte løsninger oppgir at dette reduserer det administrative arbeidet, og at det har hatt en stor effekt på effektivisering av ressursutnyttelsen. Analysen viser videre at nettbaserte tjenester og personlig rådgivning dekker to ulike behov i målgruppen. Generell informasjon kan med fordel være nettbasert, mens individuelle utfordringer og mer spesielle temaer for de som trenger dette gis bedre gjennom rådgivning. Når det gjelder organisering av tjenesten viser det seg at mer ansvar til kommunene antageligvis ikke vil gi bedre resultater. Det vil derimot kunne øke risikoen for at tilbudet vil kunne få store ulikheter i kvalitet og omfang sammenlignet med dagens løsning. En slik justering vil antageligvis også gi mer behov for koordinering og administrativt arbeid, og det kan være fare for at det bygges opp parallelle tilbud flere steder. En mer sentralisert løsning bør vurderes hvis en vektlegger kravet knyttet til effektiv ressursutnyttelse. Erfaringer fra andre fylker viser at det kan være en ressursbesparende å sentralisere ansvaret for de tjenestene som kan gis i fellesskap gjennom nettbaserte løsninger eller tilsvarende standardisering. Telefontjenesten i Asker og Bærum blir trukket frem som en slik tjeneste. I spørreundersøkelsen og i samtale med operatører kommer det frem at kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte tjenester vil kunne gi bedre måloppnåelse enn dagens løsning. En ren nettbasert løsning er imidlertid ikke å anbefale da brukerne mener de vil mister mye verdifull informasjon om personlig veiledning ble erstattet av digitale løsninger. Operatørene er av den oppfatning at full digitalisering ville være et steg i feil retning, men at en kombinasjon av personlig og nettbasert tjeneste med fordel kan gjøres for å bedre ressursutnyttelsen gjennom å forhindre overlapp og dobbeltarbeid. Evaluator oppfatter at både brukere og operatører anser ren digitalisering av tjenestene som et steg i feil retning, men en kombinasjon av digital og personlig veiledning er derimot mer ønskelig. Dette er med på å underbygge funnene fra alternativanalysen. INNSPILL TIL NYE ELEMENTER I TJENESTEN FREMOVER Gjennom dybdeintervjuer med operatører og i spørreundersøkelsen har det kommer inn innspill til nye elementer i tjenesten. Disse presenteres under:

280 Egenandel for personlig veiledning I kapittel 4.5 ble det beskrevet hvordan operatørene ser seg lei av bortfall fra påmeldinger, og flere operatører hevder at egenandel for visse typer tjenester vil øke kvaliteten på kandidatene. Fra kapittel 4.3 kunne vi se at 74 % av brukerne svarte nei ved spørsmål om de ville deltatt dersom aktivitetene kostet penger. Likevel er det evaluators oppfatning at andelen som per i dag er villige til å betale for tjenestene (26 %) er relativt høy. Oppfølgning av kandidater over tid Som omtalt i kapittel 4.5 har flere operatører ytret et ønske om å kunne følge kandidatene over lengre tid. Bredere oppfølgning av etablerere bunner ut i et større ønske om å kunne måle de faktiske resultatene av etablerertjenesten, dvs. antallet etableringer som overlever over tid. Oppfølgning av kandidater over tid kan være ressurskrevende for operatørene, men kan samtidig gi gevinst for Akershus sin tjeneste. Ny modell for inkubator-/kontorplasser Som omtalt i kapittel har Asker og Bærum utviklet en egen modell for inkubator-/kontorplasser til etablerere. Kontorfellesskapet som har en ressurspool med erfarne gründere knyttet til seg anses å ha høy verdi for potensielle etablerere, både med hensyn til erfaringsutveksling og faglig bistand. Modellen kan vurderes av flere delregioner dersom disse i fremtiden vurderer å innføre ordning for inkubator-/kontorplasser, enten alene eller i samarbeid med andre. Regionalt fond for regionale idéer Flere aktører oppgir at kravene som skal oppfylles for å få etablererstipend hos Innovasjon Norge, av distriktspolitiske hensyn kan være vanskelig å oppfylle for bedrifter som er i etableringsfasen i Akershus. Det kan føre til at mange gode idéer med bra potensial for å styrke lokal/regional næringsutvikling stopper opp. Et innspill fra en kommune var å samle private investorer i en finansieringsgruppe som kan investere i slike bedrifter som mangler det lille ekstra for å etablere seg i markedet, og som faller utenfor eksisterende støtteordninger. Dette må organiseres f.eks. regionsvis og kunne kanskje administreres som en del av etablerertjenesten. Felles Etablerertelefon for hele fylket Etablerertjenesten i Asker og Bærum har opprettet en egen førstelinjetjeneste/svartjeneste ved navn Etablerertelefonen (null-to-pi). Denne bistår kandidater i enkeltspørsmål, og brukerne har også mulighet til å reservere veiledningstimer, kurs og lignende. Svartjenesten bemannes av en egen saksbehandler med relevant kompetanse og bakgrunn. Henvendelsene dreier seg i stor grad om enkle spørsmål som brukerne i prinsippet kan finne svaret på selv, som registrering av selskap og annen standard informasjon. Operatørenes erfaring er imidlertid at slike spørsmål også stilles av kandidater som melder seg på personlig veiledning og kurs. Gjennom Etablerertelefonen kan derfor de kandidatene som ikke har behov for videre veiledning, «siles ut» på forhånd, noe som for Asker og Bærum etablerertjeneste utgjør nærmere 20 % av henvendelsene. Delregionen har således opplevd vesentlig høyere kvalitet blant kandidatene etter at svartjenesten ble innført. Flere aktører foreslår at en slik svartjeneste med fordel kunne vært utvidet til å gjelde hele Akershus fylke. Ordningen kunne også tenkes videreført med en form for påkrevd «avklaringssamtale» over telefon, før kandidatene deltar på kurs og veiledning

281 VEDLEGG DISKUSJONSSPØRSMÅL Diskusjonsspørsmålene under ble presentert og drøftet under fylkeskommunens etablererkonferanse Evaluator velger å legge disse ved rapporten da vi mener spørsmålene er verdt å reflektere over i den videre diskusjonen omkring utviklingen av etablerertjenesten i Akershus. Hva er behovet? Fakta: 39 % av brukerne svarere at de, uten hjelp fra etablerertjenesten, ville etablert bedrift uansett, i samme skala og med samme tidsskjema. Men, brukerne har likevel jevnt over stor nytteverdi av de ulike aktivitetene. Hypotese 1 Hypotese 2 Behovet er en minimumsløsning med svartelefon brukerne kan ringe til med spørsmål om etablering. Behovet er samme, eller økt omfang av tjenesten sammenlignet med i dag. Målstruktur? Fakta: Det er ikke satt tydelige mål for hva delregionene skal måles på. Det er i dag ikke målbart om tjenesten fører til flere levedyktige og lønnsomme bedrifter. Hypotese 1 Hypotese 2 Det er for vanskelig å måle etablerertjenestens reelle bidrag til verdiskaping. Derfor er det heller ikke behov for noen målstruktur. Det er behov for klare og operasjonaliserbare mål for å kunne etterfølge måloppnåelse: hovedmål, delmål, aktivitetsmål og handlingsplan. Målstruktur alder? Fakta: 67 % av respondentene er over 46 år, og kun 16 % er under 36 år. Videre har nesten 50 % av brukerne kommet i kontakt med tjenesten via NAV og/eller sin kommune. Hypotese 1 Hypotese 2 Etablerertjenesten treffer den relevante målgruppen, og det er ikke behov for justeringer. Etablerertjenesten bør tilrettelegges for at flere yngre gründere tar kontakt. Målstruktur type bedrift? Fakta: Mer enn 80 % av respondentene tilhører tjenesteyting eller butikk/engros-virksomhet. Kun 2,5 % oppgir at de har etablert «virksomhet med utgangspunkt i landbrukseiendom». Hypotese 1 Hypotese 2 Målene i «Regional plan for innovasjon og nyskaping» skal nås gjennom å satse på vekstbedrifter med internasjonalt potensial. Etablerertjenesten skal tilby samme tjenester til alle typer virksomheter

282 Kommunal involvering? Fakta: Det er ikke satt noen mål for kommunal involvering, og det er derfor vanskelig å etterfølge deres bidrag (finansielle og andre typer). Aktørene opplever kommunal involvering som utfordrende å få til. Hypotese 1 Hypotese 2 Kommunene må involveres, men det er ikke satt strenge nok krav til kommunene. Kommunene må bindes av føringer fra AFK. Det er ikke nødvendig med kommunal involvering. Delregionene kan håndtere dette selv gjennom regionrådet. Samarbeid? Fakta: Samarbeidene med ulike aktører i ulike delregioner er lite formalisert. Hypotese 1 Hypotese 2 Aktiviteter og tilbud skal utformes gjennom formalisert samarbeid med relevante aktører i regionen. Aktiviteter og tilbud skal utformes av operatørene på egenhånd, som i dag. Hva nå? Fakta: Brukertilfredsheten har gått ned siden Noe må gjøres. Hypotese 1 Hypotese 2 Løsningen er en desentral tjeneste med kombinasjon av personlig veiledning og nettbaserte tjenester. Løsningen er en sentral tjeneste med hovedvekt på nettbaserte tjenester

283 VEDLEGG 2: KILDER «Evaluering av etablerertjenestene i Akershus og Østfold», Analyse & Strategi 2011 «En etablert etableringstjeneste Utredning av etablerertjenesten i Buskerud», Telemarksforsking 2014 «Virkemiddelapparatet for gründere En kvalitativ studie av entreprenørskap i to kommuner», Borghild Tenden 2015 «Samarbeidsavtale Finansiering og drift av etablerertjeneste », 2012 «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025», Akershus fylkeskommune 2015 «Etablering av Oslo Business Region AS», sak nr. 41/13 Osloregionen

284 UTARBEIDET FOR AKERHUS FYLKESKOMMUNE OG INNOVASJON NORGE JANUAR JUNI