Prosjektrapport Treningskompis for kreftpasienter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport Treningskompis for kreftpasienter"

Transkript

1 Prosjektrapport Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering Prosjektnr.: 2010/3/0119, Rehabilitering

2 Forord Denne rapporten gir en oversikt over bakgrunn, gjennomføring, resultater i og videreføring av prosjektet Treningskompis for kreftpasienter. Prosjektet har vært en del av Kreftforeningens frivillighets- og rehabiliteringsarbeid som blant annet skal utvikle frivilligheten og bidra til gode lokale rehabiliteringstilbud tilpasset kreftpasienter. Et av målene har vært å beskrive hvordan en slik tjeneste kan organiseres og gjennomføres. Vi håper at rapporten med vedlegg kan leses og brukes av andre som vil gi liknende tilbud både til kreftrammede og andre målgrupper. Vi takker Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering, Sør-Trøndelag Fylkeskommune for tilliten og midlene til dette prosjektet. Støtten har avgjørende betydning for å bygge kompetanse og utvikle det arbeidet som Kreftforeningen driver. En stor takk til alle prosjektmedarbeidere og samarbeidspartnere som med raushet har delt av sin tid og kunnskap med prosjektet. Det har vært inspirerende og en glede å samarbeide med dere. En stor takk rettes også til deltakerne i prosjektet for imponerende innsats og kloke innspill. Det har vært en berikelse å bli kjent med dere. Oslo,15. mai 2013 Inger Merete Skarpaas Prosjektleder Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 2

3 Sammendrag Bakgrunn: Mange kreftpasienter ønsker å være fysisk aktive, men er usikre på hvordan og hvor aktive de kan være. Mange ønsker derfor hjelp til å komme i gang og til å finne tilbud som passer for dem. Prosjektet har utviklet, prøvd ut og evaluert et tilbud om frivillige hjelpere som Treningskompis (TK) til kreftpasienter. Mål og målgruppe: Målet har vært å hjelpe kreftpasienter i gang med og opprettholde regelmessig fysisk aktivitet gjennom etablerte lokale aktivitetstilbud og arenaer, og å beskrive hvordan lokale treningskompistilbud kan tilrettelegges og gjennomføres. Gjennomføring: Interessen for å være treningskompis var større enn forventet, mens det tok lenger tid enn planlagt å få med kreftrammede. Deltakerne møtte til samtale med veileder før oppstart. De frivillige fikk opplæring og pasient og TK inngikk ved hjelp av rådgiver i Kreftforeningen en samarbeidsavtale med utgangspunkt i pasientens behov. Pasientene hadde avklart deltakelse med sin lege. Deltakerne fikk oppfølging av en veileder i Kreftforeningen. Prosjektet ble finansiert av Extrastiftelsen, Kreftforeningen og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Resultater: Oppdrag som treningskompis appellerte til frivillig innsats. Treningskompis kan trolig hjelpe hjemmeboende kreftpasienter til å være fysisk aktive og til å etablere regelmessige mosjonsvaner. Prosjektet er for lite til å si hvilke kreftpasienter dette er mest aktuelt for og konkret hvilket utbytte de vil ha av å delta. Man må regne med at det tar tid å etablere nye tilbud til kreftpasienter. Markedsføring i flere kanaler over lang tid er nødvendig. Pasienthistorier, «jungeltelegraf» og anbefaling fra helsepersonell er viktigst for påmelding. Veileder bør ha erfaring med veiledning og frivillighet samt noe kompetanse på trening eller tilgang til veiledning i slike spørsmål. Treningskompis kan tilbys på flere måter, f. eks: som frivillig tjeneste i regi av frivillige organisasjoner, lønnet tjeneste i regi av kommunens støttekontakttjeneste eller Frikslivssentraler eller Frivillig tjeneste som et samarbeid mellom kommunale frisklivsentraler og frivillige organisasjoner. Ordninger med lønnede og frivillige Treningskompiser kan trolig fungere side om side. Prosjektet har utviklet verktøy og arbeidsmåter som kan benyttes av andre som vil gi et tilbud om treningskompis til ulike målgrupper. Videre arbeid: Erfaringene er verdifulle for Kreftforeningens frivillighetsarbeid. Vi er blant annet i gang med å etablere turgrupper for kreftpasienter flere steder i landet. Data fra evalueringen vil inngå i en doktorgrad ved Røros rehabiliteringssenter som også har fått midler til et prosjekt som innebærer videreføring av tilbudet i Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 3

4 Innhold 1. BAKGRUNN, MÅLSETTING OG MÅLGRUPPE Bakgrunn Målsetting og målgruppe METODE, GJENNOMFØRING OG PROSJEKTORGANISERING Gjennomføring Rekruttering Opplæring Avtale om oppdrag Oppfølging og veiledning Prosjektorganisering RESULTATER OG RESULTATVURDERING Antall kreftpasienter, Alder, kjønn, diagnose, sysselsetting og fase i pasientforløpet Aktivitetsnivå og fysisk form Motivasjon Målsetting Erfaringer Hvem meldte sin interesse og var frivillige treningskompiser? Antall frivillige, Alder, Kjønn, sysselsetting og tidligere erfaring med frivillighet og kreft Motivasjon Erfaringer Hvordan kan treningskompistilbudet tilrettelegges og organiseres? Markedsføring av tilbudet til kreftpasienter Rekruttering av frivillige Opplæring Inngåelse av skriftlig avtale Oppfølging og veiledning av frivillige Avslutning av avtaler Diskusjon Rekruttering og markedsføring Organisering og tilrettelegging av et lokalt Treningskompistilbud Økonomi...Feil! Bokmerke er ikke definert. 4. OPPUMMERING, KONKLUSJON OG VIDERE ARBEID Informasjonsspredning og videre arbeid Referanser Vedlegg: Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 4

5 1. BAKGRUNN, MÅLSETTING OG MÅLGRUPPE Et av Kreftforeningens hovedmål er å sikre best mulig livskvalitet for kreftpasienter. Gode rehabiliteringstilbud er viktig for å nå dette målet. Kreftforeningen registrerer økende etterspørsel etter informasjon og tilbud om fysisk aktivitet tilpasset kreftpasienter. Dette prosjektet har utviklet, prøvd ut og evaluert et tilbud om frivillige hjelpere som Treningskompis til voksne hjemmeboende kreftpasienter. Prosjektet ble finansiert av Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering, Kreftforeningen og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. 1.1 Bakgrunn I Norge får en av tre personer kreft i løpet av livet, og antall nye krefttilfeller er økende (Kreftregisteret, 2010). Både sykdom og behandling gir nedsatt funksjon og reduserer helse og livskvalitet. Stadig flere overlever og antall personer som lever med senskader øker. Behovet for et mangfold av gode rehabiliteringstilbud er dermed også økende (Helsedepartementet, 2004). Kreftpasienter ser ut til å foretrekke rehabiliteringsprogram som fokuserer på å redusere tretthet, gjenvinne overskudd og evne til å tåle belastninger (van Harten, 1998). Tilpasset fysisk aktivitet kan bidra til dette og er gunstig også med tanke på forebygging av senskader (Thune, 2008, Speck.m.fl, 2011, Rock m.fl. 2012, Winnigham 1991, Fosså, Loge og Dahl, 2009). Rehabiliteringstilbud som inkluderer fysisk aktivitet med utgangpunkt i pasientens preferanser og opplevde problem, ser ut til å gi best utbytte både når det gjelder helsegevinster og det å opprettholde regelmessig fysisk aktivitet over tid (Van Weert m.fl, 2008). Kreftpasienter ser ut til å være generelt mindre fysisk aktive enn friske voksne (Irwin, 2009), men ser seg i stand til å gjennomføre fysisk aktivitet når denne er individuelt tilrettelagt (Rogers m.fl, 2004, Oldervoll m.fl, 2005). Mange kreftpasienter ønsker å drive fysisk aktivitet både under og etter kreftbehandling, men er usikre på hvordan og hvor mye de bør mosjonere, og finner det vanskelig å delta i alminnelige trimtilbud (Rogers m.fl,2004 og 2008, Fløtten m.fl,2008). Mange trenger derfor hjelp til å komme i gang og til å finne tilbud som passer for dem. Den viktigste rehabiliteringen foregår i følge Samhandlingsreformen der pasientene bor, og det er behov for flere tilbud tilpasset kreftpasienter lokalt (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009). Sosial støtte ser ut til å kunne bidra til bedre objektiv helsestatus, og er positivt assosiert med overlevelsestid hos kreftpasienter Det kan gi styrke, tilføre resurser som ikke er tilgjengelig andre steder og sette folk i stand til å utføre handlinger de trolig ikke ville vært i stand til uten støtte fra andre. Støtte fra andre kan dermed påvirke rehabiliteringsprosessen positivt (Stang og Mittelmark, 2008). Treningskontakter er en kom i gang hjelp for mennesker som av ulike grunner trenger og ønsker å komme i gang med fysisk aktivitet. Innenfor rusomsorg, psykiatri og til funksjonshemmede har bruk av treningskontakter blant annet gjort det lettere for pasientene å være regelmessig fysisk aktive og til å bryte sosial isolasjon (Skrede m.fl. 2006, NIF, 2010). Kreftforeningen i Midt-Norge har lang erfaring med frivillig innsats. Frivillige hjelpere har en annen relasjon til og en mer likeverdig posisjon overfor pasientene enn profesjonelle hjelpere. Det åpner for en annen type dialog og aktivitet og kan bidra til økt livskvalitet for kreftpasienter i en vanskelig situasjon. Kreftforeningen har de siste årene erfart at det er stor folkelig vilje til å engasjere seg for Kreftsaken, og vi blir i dag kontaktet av mennesker i alle aldre som ønsker å yte en frivillig innsats for kreftpasienter. Med frivillige hjelpere som treningskompis ønsket Kreftforeningen å tilby flere kreftpasienter hjelp til et mer aktivt liv. Samtidig ville vi ivareta den folkelige viljen til å engasjere seg i kreftsaken gjennom frivillig arbeid. Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 5

6 1.2 Målsetting og målgruppe På denne bakgrunn har prosjektet utviklet, prøvd ut og evaluert en ordning med frivillige treningskontakter for kreftpasienter kalt Treningskompis». Målet har vært to-delt: Å hjelpe kreftpasienter i gang med regelmessig fysisk aktivitet gjennom etablerte lokale aktivitetstilbud og arenaer, og å finne frem til hvordan lokale treningskompistilbud kan tilrettelegges og organiseres slik at flere kreftpasienter og evt. andre målgrupper på sikt kan få tilbud om en treningskompis. Prosjektet har i den forbindelse vurdert mulighetene for erfaringsoverføring og samarbeid med andre lokale aktører, herunder frivillige organisasjoner og kommunale Frisklivssentraler. Forslag til videreføring er beskrevet i kapittel 4. Evalueringen og denne prosjektrapporten svarer på følgende spørsmål: 1. Hvilke kreftpasienter viser interesse og tar i mot tilbudet om å få en frivillig treningskompis? 2. Hvem melder sin interesse og ønsker å være frivillig treningskompiser for kreftpasienter? 3. Hvordan kan treningskompistilbudet tilrettelegges og organiseres slik at hjemmeboende kreftpasienter får hjelp til å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet? Målgruppene i prosjektet har vært: 1. Voksne (over 18 år) hjemmeboende, selvhjulpne kreftpasienter i Sør-Trøndelag. 2. Voksne mennesker i Sør-Trøndelag som har et ønske om å gjøre en frivillig innstas for Kreftforeningen og kreftrammede. 1.3 Frivillig Treningskompis En Treningskompis er ikke en personlig trener eller instruktør, men en kompis og samarbeidspartner som følger til trening, er med på turer og trening og hjelper kreftpasienten i gang med aktiviteter gjennom lokale tilbud og arenaer. En treningskompis må være over 18 år, ha interesse for og se glede i å være fysisk aktiv og ha lyst til å gjøre en frivillig innsats for mennesker som trenger det; i denne sammenheng kreftpasienter. En frivillig hjelper i Kreftforeningen er en person som uten godtgjørelse eller lønn yter omsorg og service overfor kreftpasienter og deres pårørende. De får imidlertid dekket reelle utgifter og er forsikret på liknende vilkår som ansatte i Kreftforeningen ved utførelse av oppdrag. 2. METODE, GJENNOMFØRING OG PROSJEKTORGANISERING 2.1 Materiale og metode Materialet som denne rapporten bygger på er innhentet gjennom: Spørreskjema til alle deltakere ved prosjektstart og slutt Gruppeintervju med deltakere ved prosjektslutt. Refleksjonsnotater over praksis og erfaringer som rådgiver/veileder i Kreftforeningen har skrevet underveis i prosjektet. Sammen med tilbakemeldinger fra deltakere og samarbeidspartnere har disse notatene også vært grunnlag for utvikling av tilbudet underveis. (Se mal og eksempel i vedlegg 1) Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 6

7 2.2 Gjennomføring Prosjektet startet opp i mars 2011, ble avsluttet i februar 2013 og gjennomført slik: Når Hva Mars Juli 2011 Juli September 2011 Oktober 2011 November 2011 Februar 2013 Ansettelse av prosjektmedarbeider, Planlegging, utvikling Annonsering frivillige og pasienter, Kartlegging deltakere Opplæring, annonsering pasienter Matching, Avtaler, Oppfølging, Veiledning, Informasjon Desember 2012 Februar 2013 Evaluering, Rapportering, Informasjonsspredning I planleggingsfasen ble verktøy, materiell og metoder samt planer for informasjons og evaluering utarbeidet. I samarbeid med FYSAK-koordinator og lokale frisklivssentraler laget vi en oversikt over lokale treningstilbud som kunne være egnet for kreftrammede Rekruttering Interessen for å være frivillig treningskompis var større enn forventet, mens det tok lenger tid enn planlagt å få med kreftrammede. Prosjektet har rekruttert flere frivillige men ikke så mange brukere som ønskelig. Annonser, informasjonsmateriell og plan for markedsføring og rekruttering ble utarbeidet i samarbeid med seksjon informasjon i Kreftforeningen. De frivillige treningskompisene ble invitert til å ta kontakt via annonser og redaksjonelle oppslag i Kreftforeningens egne kalaer, gjennom samarbeidspartene og lokalpresse ved prosjektstart. Tilbudet ble markedsført til kreftpasienter ved prosjektstart og gjentatte ganger underveis gjennom mange kanaler: Avisannonser (papir og nett), redaksjonelle oppslag i lokalaviser, Kreftforeningens egne kanaler inkludert sosiale medier og i samarbeid med mange og ulike lokale aktører i Sør-Trøndelag som Nav, den kommunale hjemmetjenesten, Kreftavdelingen og Vardesenteret ved St. Olavs hospital, pasientforeninger, lokale legekontor, Sør- Trøndelag Fylkeskommune og idrettskrets, Frisklivsentralene i Orkdal og Trondheim, Trondheims Turistforening, treningssenteret 3T og servicetorget for seniorer. Interesserte frivillige og kreftpasienter ble oppfordret til å kontakte Kreftforeningen, invitert til en samtale med rådgiver og fikk tilsendt informasjon om prosjektet. De fikk også tilsendt et spørreskjema. Hensikten med spørsmålene og samtalen var å vurdere om tilbudet passet for den enkelte kreftpasient, om de frivillige var egnet for oppgaven og kunne delta i opplæringen, samt å få et grunnlag for best mulig matching av treningskompiser og kreftpasienter og evaluering. Se også vedlegg 2,3 og Opplæring Det ble gjennomført 1 kurs (28 timer) for 20 frivillige i oktober Kurset bygget på erfaringer fra kurs for treningskompiser i regi av Sør-Trøndelag idrettskrets til støttekontakter i Trondheim kommune. Kurset ble Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 7

8 tilpasset kreftpasienters behov og den rollen treningskompisene skulle ha som frivillige medarbeidere i Kreftforeningen. Tema i opplæringen var: Fysisk aktivitet og helse. Om kreft, kreftbehandling, faser i pasientforløpet og tilpasset fysisk aktivitet. Aktuelle treningsmuligheter og -tilbud i lokalmiljøet for kreftpasienter. (20 timer) Treningslære i teori og praksis. Rammer for, rollen og oppgaver som treningskompis. Caseoppgaver. Å være frivillig i Kreftforeningen. (4 timer) Førstehjelp. (4 timer) Opplæringen ble gjennomført over en helg (20 t) pluss to kvelder (4t x2) i samarbeid med Kreftforeningens frivillighetsarbeid, kreftavdelingen på St. Olavs hospital, Idrettskretsen og Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag. Førstehjelpseksperten i Trondheim hadde førstehjelpsopplæring for de som ikke hadde dette fra før Avtale om oppdrag Kreftpasient og treningskompis inngikk ved hjelp av en rådgiver i Kreftforeningen en konkret skriftlig avtale om formål, tidspunkt for og varighet av aktiviteter, hvilke aktiviteter som skulle prøves ut etc. Avtalens varighet varierte med behovene til den enkelte kreftpasient, fra 3 mnd. til ca. 1 år. Avtalen opphørte når brukeren hadde funnet seg til rette med sine aktiviteter. Det å få en treningskompis var gratis, men kreftpasientene måtte selv betale for egen trening og aktiviteter dersom det kostet noe. Alle kreftpasientene som ønsket og fikk en treningskompis hadde avklart dette med og fått en anbefaling fra sin lege. De frivillige fikk etter avtale refundert utgifter i forbindelse med oppdrag Oppfølging og veiledning Deltakerne i prosjektet fikk regelmessig oppfølging og veiledning av veileder/fysioterapeut i Kreftforeningen underveis. «Parene» møttes til samtale med veileder ca. 4 uker etter oppstart. Både brukere og frivillige kunne ellers kontakte veileder på e-post og telefon og kunne komme til samtale ved behov. De fleste «parene» hadde 2 felles møter med veileder. De frivillige Treningskompisene ble også invitert til en samling pr halvår for inspirasjon og erfaringsutveksling. Oppfølgingen foregikk hovedsakelig på ettermiddag-/kveldstid. De frivillige fikk opplæring i en metode for loggføring og refleksjon over egen praksis. De fleste benyttet ikke malen systematisk, men alle skrev flere korte notater over det som ble gjort under tur og trening og hvilke erfaringer de gjorde seg. Disse gav praktisk nyttig informasjon til utvikling av tilbudet underveis og fungerte også som utgangspunkt for veiledning og erfaringsutveksling i felles møter med alle treningskompisene. Treningskompisene fikk status og oppfølging som frivillige i Kreftforeningen i prosjektperioden. Det innebar inkludering i Kreftforeningens nettverk av frivillige samt informasjon og invitasjon til samlinger på linje med andre frivillige i Kreftforeningen. Alle fikk Diplom/attest ved avsluttet oppdrag Prosjektorganisering Prosjektets arbeidsgruppe har foruten prosjektleder og prosjektmedarbeider bestått av medarbeidere fra seksjon informasjon, dokumentasjon og analyse samt pasientstøtte og frivillighet. Sør-Trøndelag idrettskrets og fylkeskommune har også deltatt i arbeidsgruppen. Fysak-koordinatorer i Trondheim Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 8

9 kommune og Sør-Trøndelag fylke, Fysioterapeut ved kreftavdelingen på St.Olavs hospital og Forsker ved Røros rehabiliteringssenter og NTNU har vært viktige samarbeidspartnere i prosjektet. Arbeidsgruppen utarbeidet det faglige og metodiske innholdet i opplæringen, planla rekruttering av treningskompiser og markedsføring av tilbudet til kreftpasienter. De utarbeidet planer for veiledning, oppfølging, informasjonsspredning og evaluering. Prosjektmedarbeider og prosjektleder stod for gjennomføring av prosjektet. Prosjektleder har rapportert jevnlig om status, økonomi og fremdrift til styringsgruppen. Det er også rapportert til Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering og Sør-Trøndelag fylkeskommune en gang pr år. 3. RESULTATER OG RESULTATVURDERING 3.1. Hvilke kreftpasienter viste interesse og tok i mot tilbudet? Antall kreftpasienter, Alder, kjønn, diagnose, sysselsetting og fase i pasientforløpet 37 kreftpasienter viste interesse for tilbudet og tok kontakt med Kreftforeningen. Av disse meldte 17 seg på, 4 menn og 13 kvinner i alderen år. Gjennomsnittsalderen var 52 år. 2 påmeldte falt fra ved oppstart, en pga. sykdom og en fordi tilbudet ble misforstått og ikke passet. Noen av de som ikke meldte seg på ville tenke seg om og avvente. Noen ville komme til samtale, men utsatte og avlyste avtaler. Andre bodde for langt unna eller var for syke til å delta i prosjektperioden. Noen ønsket en annen type tilbud i retning av mer eller mindre individuell oppfølging. 15 pasienter har hatt avtale og trent regelmessig sammen med en frivillig treningskompis. Varigheten av avtalene har vært fra 3 mnd. til ca. 1 år. Deltakerne har vært av begge kjønn, 3 menn og 12 kvinner. De har hatt ulike diagnoser, men flest har hatt brystkreft. Noen har hatt flere kreftformer. 9 fikk kreft for < 1 år siden, 4 for 1-2 år siden og 3 for over 5 år siden. 8 var under behandling, 6 hadde avsluttet behandling for under et år siden og 2 for mer enn 5 år siden. For mange av de som brukte tilbudet tok det tid fra de hørte om det til de tok kontakt. De hadde behov for å bruke tid på å ta beslutningen. De som deltok var i hovedsak folk med sammensatte utfordringer; fysisk, psykisk og sosialt. Mange hadde andre alvorlige helseplager og redusert funksjonsevne både som følge av og i tillegg til kreftsykdom og behandling. Flere kunne eller ønsket ikke å delta i gruppetilbud. Ved oppstart klarte brukerne ikke å delta i eller komme seg ut på tur eller til treningstilbud på egenhånd. 6 hadde ikke deltatt i andre rehabiliteringstilbud tidligere. Resten hadde hatt opphold på Montebellosenteret, Røros rehabiliteringssenter, deltatt på Livslystkurs i Kreftforeningen eller mottatt andre rehabiliteringstilbud i bostedskommunen Aktivitetsnivå og fysisk form De fleste var moderat fysisk aktive i minutter eller mer 2-3 ganger pr uke før de fikk sin kreftdiagnose. Kreftpasientene hadde et lavt aktivitetsnivå ved oppstart. 8 deltakere mosjonerte ikke. De som mosjonerte gjorde det i hovedsak 1 x i uken eller sjeldnere, i mindre enn 30 min pr gang, og uten at de ble varme eller fikk økt puls. Alle unntatt 2 oppgav at de hadde skader eller plager som begrenset deres mulighet til fysisk aktivitet. De fleste vurderte sin fysiske form som dårlig ved oppstart. Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 9

10 3.1.3 Motivasjon Kreftpasientene oppgav at de ønsket å få en treningskompis fordi de: - trengte hjelp og en forpliktende avtale til å klare å være fysisk aktiv eller komme i gang med regelmessig trening. - trengte å gjøre noe som rettet oppmerksomheten for «det friske» - trengte å være sammen med noen som ville være med å trene i deres tempo - ville få mer energi, bli i bedre form eller i like god form som før de ble syke. - ville komme tilbake til en «normal» hverdag, mestre vanlige aktiviteter i hverdagen bedre eller ha en bedre og mer lystbetont hverdag under behandling - hadde tidligere positiv erfaring med trening eller erfaring for at de hadde det bedre når de var fysisk aktive - ville avlaste eller ikke være til belastning for familie og venner De fleste var godt motivert og hadde stor tro på at de skulle klare å starte med regelmessig fysisk aktivitet ved hjelp av en treningskompis Målsetting Alle kreftpasientene ønsket å oppnå en generell forbedring av fysisk form og funksjon og ville drive med allsidig trening; kondisjon, balanse, styrke, bevegelighet. Noen hadde konkrete langsiktige mål som å forbedre balanse eller gangfunksjon, klare å bestige en fjelltopp, gjennomføre et løp, sykkelritt eller liknende. De fleste (9) ville gjerne mosjonere 2-3 ganger i uken, 6 ville mosjonere hver dag Erfaringer Tilbudet ble markedsført i mange ulike kanaler samtidig og over lang tid. Prosjektet har hatt en relativ kort prosjektperiode i et geografisk avgrenset område og har rettet seg mot de som trenger ekstra støtte til å komme i gang. Kreftpasientene som tok kontakt var i målgruppen for tilbudet, men antall brukere i prosjektet ble færre en ønsket. Alle deltakerne mosjonerte 1 gang pr uke eller mer ved prosjektslutt, de fleste i 30 minutter eller mer pr. gang. Mange holdt på i mer enn 1 time pr gang. Halvparten mosjonerte 2-3 ganger pr uke. Knapt halvparten hadde et moderat eller intenst aktivitetsnivå, mens resten fortsatt trente med lav intensitet. Det ser derfor ut til at de fleste klarte å øke sitt aktivitetsnivå ved hjelp av en frivillig Treningskompis. En-til-en-oppfølging og individuell tilrettelegging kan ha vært viktig i denne sammenheng. De som var under behandling eller opplevde nye sykdomsperioder, hadde av naturlige grunner begrensede muligheter til økt intensitet. De trengte også mer restitusjonstid enn andre. Det var disse deltakerne som i minst grad økte sitt aktivitetsnivå. Alle sa at de ville anbefalt andre kreftpasienter å få hjelp av en treningskompis til å være så aktive som de kan være under behandling, og/eller til å komme i gang med regelmessig trening etter behandling. Alle hevdet at de bare hadde hatt fordeler av å ha en treningskompis og at det var avgjørende for at de klarte å komme seg ut og i aktivitet igjen. Å ha en avtale virker forpliktende og er en hjelp til å komme «over dørstokken». Den fysiske aktiviteten har vært det viktigste for kreftpasientene. De opplevde at det reduserte plagene deres, hjalp dem til å «bli seg selv igjen» og komme tilbake til eller ha en «normal» hverdag. Opplevelsen av å bli i gradvis bedre form var motiverende. Samtidig har det å ha noen å kunne Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 10

11 snakke med i tillegg til treningen, vært avlastende for familien som fort blir bekymret. En treningskompis er passe fremmed og samtidig passe nær. De som deltok gav tilbakemelding om bedring i funksjon, fysisk form og opplevelse av mestring. Både negative og positive erfaringer ble etterspurt underveis og ved prosjektslutt. Det eneste som fremkom av utfordringer var at ny sykdom, sykehusopphold og behandling satte dem tilbake, fikk dem ut av rutinen, og medførte at de «måtte begynne på nytt igjen». 2 vurderte sin helsetilstand og fysiske form som dårlig ved prosjektslutt. Det hadde sammenheng med sykdom og behandling. Resten vurderte sin helsetilstand og fysiske form som god. Halvparten oppgav at de fortsatt hadde plager og skader som begrenset deres mulighet til fysisk aktivitet. Kreftpasientene sa at den viktigste erfaringen de gjorde seg med å ha en treningskompis var at det var en god drivkraft, avgjørende for å komme i gang og gjennomføre trening og en hjelp til etter hvert å klare seg selv. Det å bli «hentet», at noen andre tok kontakt og initiativ den første tiden, var svært viktig for dem. En avtale er i selv en positiv påminnelse og virker forpliktende. En sa det slik: «Dette er et utrolig bra tilbud for sånne som meg. Jeg er veldig takknemlig for muligheten til å prøve dette. Jeg er bare så fornøyd. Kunne godt tenke meg å bli treningskompis på sikt selv» 3.2 Hvem meldte sin interesse og var frivillige treningskompiser? Antall frivillige, Alder, Kjønn, sysselsetting og tidligere erfaring med frivillighet og kreft. 36 meldte seg på ved oppstart og fylte ut spørreskjema. De påmeldte treningskompisene hadde en gjennomsnittsalder på 37 år. Den yngste var 21, den eldste 64 år. 7 av de påmeldte var menn, 28 kvinner, og flertallet hadde høyere utdanning. Nesten halvparten var i full jobb, mens en fjerdedel var studenter eller jobbet deltid. Ca. halvparten hadde ikke tidligere erfaring med frivillig arbeid. Nesten alle hadde selv vært eller hadde nærstående som var rammet av kreft. Over halvparten oppgav at de kunne bruke mer enn 5 timer pr uke som frivillig treningskompis. Alle de 36 påmeldte var kvalifisert for oppgaven. Mange kunne ikke delta på det tidspunktet opplæringen ble holdt. 20 personer, 1 mann og 19 kvinner, deltok på kurset og underskrev avtale med Kreftforeningen om frivillig innsats som treningskompis. Noen av de som ikke ble treningskompiser inngikk avtale med Kreftforeningen om andre frivillige oppgaver Motivasjon De frivilliges motivasjon for å bli en treningskompis var at de: - hadde lyst og anledning til å gjøre en frivillig innsats for kreftrammede og Kreftforeningen. - hadde opplevd kreft og annen alvorlig sykdom på nært hold - hadde positiv erfaring med fysisk aktivitet under og etter alvorlig sykdom - hadde erfaring for at man trenger støtte til opptrening ved langvarig og/eller alvorlig sykdom - trodde de ville ha noe igjen for det selv; verdifull kunnskap, erfaring og personlig utvikling. De frivillige sa at oppgaven som treningskompis appellerte spesielt fordi de kunne bidra med noe som de selv var glad i, noe positivt med oppmerksomheten rettet mot det friske og det man kan klare til tross for sykdom. Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 11

12 3.2.3 Erfaringer Ved prosjektslutt kunne de frivillige tenke seg å fortsette som treningskompis, og vil anbefale andre å bli det. De mente at oppdraget var særlig engasjerende fordi de fikk følge brukerne over tid. Det var meningsfylt og en flott opplevelse å se fremgang og gradvise større selvstendighet hos brukerne. 5 sluttet som frivillig underveis pga. flytting, ny jobb eller studier. 13 ønsket å fortsette som frivillig hjelper i kreftforeningen. Alle de frivillige sa at de hadde personlig utbytte av å være treningskompis. De har opplevd å ha gjort noe meningsfylt, møtt mange fine mennesker, fått utfordret egen komfortsone, mestret oppgaven og lært noe nytt både av brukerne, kreftforeningen og de andre frivillige og om seg selv. Noen sa også at avtalene med brukeren har fungert som en hjelp til å komme ut selv: «Jeg har også hatt en treningskompis». Av utfordringer underveis snakket mange om at de ble godt kjent med og opptatt av hvordan det gikk med brukeren. Det kunne være vanskelig å vite hvor mye det var riktig å «bry seg» og ta kontakt ved sykdom, behandling og hvis brukeren måtte ha pause i treningen på ubestemt tid. De ble godt kjent og reflekterte mye over hvor skillet mellom treningskompis og venn gikk. For noen var det utfordrende å finne ut når det var riktig å «pushe» og «bremse» brukeren til oppmøte og innsats. En opplevde at brukeren, pga. lite sosialt nettverk og stadige sykdomstilfeller, hadde vansker med å bli uavhengig av sin treningskompis. Flere opplevde at værforhold kunne gjøre det vanskelig å gjennomføre utendørs trening som planlagt og påvirke brukerens motivasjon til å gå ut. En opplevde at matchen var dårlig første gang og byttet bruker. De frivillige sa at den viktigste erfaringen de fikk som treningskompis var opplevelsen av å ha gjort noe veldig meningsfylt. De var stolte av hva de hadde fått til sammen med brukeren, av å være en del av en positiv endringsprosess og over å være frivillig. Noen var også stolte over at de har turt å stå frem i avisen og på TV. En sa det slik: «Jeg har ikke gjort så mye, men det jeg har gjort har betydd så mye for andre». 3.3 Hvordan kan treningskompistilbudet tilrettelegges og organiseres? Markedsføring av tilbudet til kreftpasienter De fleste kreftpasientene fikk vite om tilbudet gjennom annonse og redaksjonelt oppslag med pasienthistorier i lokalavisen. Noen fikk også informasjon om tilbudet via Kreftforeningens nettsider, av helsepersonell, Vardesenteret, pasientforeninger, kreftkoordinator i kommunen og bladet 3T. Henvendelser fra kreftpasienter kom jevnlig, men langsomt. Ved oppstart var det 6 deltakere, resten kom til etter hvert. Kreftpasientene i prosjektet mener at lite byråkrati og lav terskel for å ta kontakt og få en treningskompis, er avgjørende for at kreftrammede vil ta imot et slikt tilbud. Kreftpasientene i prosjektet har erfaring for at det er vanskelig å få tak i informasjon om aktuelle rehabiliteringstilbud, også når denne etterspørres. De mener at de bør få informasjon om betydningen og nytten av fysisk aktivitet tidlig i forløpet og at leger og sykepleiere er de viktigste informatørene her. Tiden mens de er inne på sykehuset og får cellegiftbehandling nevnes som spesielt aktuell, blant annet fordi de har god tid, har mye kontakt med helsepersonell og ønsker informasjon. Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 12

13 3.3.2 Rekruttering av frivillige Flertallet av de frivillige fikk kjennskap til prosjektet gjennom annonse og redaksjonelt oppslag i lokalavisen. Resten fikk vite om prosjektet gjennom: - Sosial medier, venner og kjente, - FYSAK-koordinator i Trondheim kommune og annonse på kommunens nettsider - Kreftforeningens ansatte og nettsider - Artikkel i bladet til treningskjeden 3T Totalt tok 53 personer i løpet av prosjektperioden kontakt med Kreftforeningen og ønsket å være frivillig treningskompis. Henvendelser fra frivillige kom jevnlig, selv om det kun ble annonsert ved oppstart. Responsen var overraskende stor sammenliknet med rekruttering til andre frivillighetsoppgaver Opplæring De frivillige fikk opplæring over en helg og to kvelder, totalt 28 timer. De frivillige beskriver at opplæringen var avansert, lærerik, interessant, men ikke for komplisert og at de lærte det de trengte for å bli trygg i rollen som treningskompis. Det å gå på kurs sammen med andre treningskompiser og å møte dem igjen på samlinger underveis var inspirerende og gjorde at de ble godt kjent og en «sammensveiset» gjeng. Det var viktig med inspirerende og faglig dyktige «forelesere». Flere hadde brukt kurspermen til oppslag ved behov. Det var nyttig at samlingene underveis tok utgangspunkt i de frivilliges egne erfaringer og at man jobbet med tema knyttet til disse. De fleste opplevde behov for enda mer tid til informasjon og diskusjon om hva kreftpasienter kan være opptatt av i ulike faser i sykdomsforløpet og om psykiske plager; hva de frivillige kan møte av slike utfordringer og hvordan de kan forholde seg til det. Disse temaene kan inkluderes noe mer i selve kurset, men særlig følges opp på samlinger underveis. En frivillig kunne tenke seg kort informasjon om ulike verktøy som pulsklokke, skritt- og km-teller, apper etc. Eksempler på dette kan også legges ved som skriftlig informasjon i kurspermen Inngåelse av skriftlig avtale God match er viktig for at tjenesten skal fungere etter hensikten både for frivillig og bruker. God kartlegging av brukers behov og de frivilliges egnethet for oppgaven er nødvendig for å få til en god match. Det kan også forebygge oppfølgnings- og veiledningsbehov underveis. Kartlegging gjennom spørsmål og samtaler før første møte legger grunnlaget for dette. Den skriftlige avtalen ble både av kreftpasienter og frivillige vurdert som et nyttig verktøy. Det skapte struktur, avgrenset oppdrag og bevisstgjorde taushetsplikt og forpliktelse for begge parter. Det gjorde det lettere å gjennomføre og overholde avtaler. Deltakerne sa at konkrete målbare mål er til god hjelp, både reelle kortsiktige og et langsiktig mål, noe å strekke seg etter. Det anbefales derfor å lage en skriftlig avtale og bruke tid på konkretisering av mål som en del av avtalen. Se vedlegg 5. De fleste kreftpasientene mente at de trengte å ha en treningskompis i 6 mnd. eller mer. De begrunnet det med at det tar lang tid å komme seg igjen etter kreftsykdom og behandling. Mange får komplikasjoner som lett medfører inaktivitet. Noen får også tilbakefall av sykdom eller må trappe ned trening i perioder på grunn av behandling. De mente derfor at det bør være mulig å få oppfølging og opprettholde kontakt med en treningskompis i flere kortere eller lengre perioder ved behov. Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 13

14 I ett tilfelle var det pga. dårlig «matching» behov for å bytte frivillig/bruker etter et par uker. Ellers rapporterte alle, både frivillige og kreftpasienter, at samarbeidet dem i mellom fungerte veldig godt. De har trivdes i hverandres selskap og noen har utviklet vennskap. For kreftpasientene var det viktig å få være fysisk aktiv på egne premisser, og at treningskompisen kunne være med på deres «nivå». De frivillige opplevde at innsatsen deres ble høyt verdsatt av brukerne og at de fikk mye positive tilbakemeldinger. God kartlegging for å finne en riktig «match» mellom bruker og frivillig er viktig. Skjema og samtalemaler utviklet i prosjektet fungerte godt til dette formålet. For noen fungerte det godt med faste avtaler og tider. For andre fungerte det best å gjøre avtaler fra uke til uke og å være litt fleksibel på tidspunkt, men opprettholde antall avtaler pr uke. Se Vedlegg Oppfølging og veiledning av frivillige De frivillige opplevede annonse, informasjon fra og kontakten med Kreftforeningen som positiv. De syntes det har vært inspirerende å være med på samlinger. Det er viktig med passe mye og relevant informasjon og at det er lett å kontakte veileder eller frivillighetskoordinator for hjelp ved behov. Veileders viktigste rolle og oppgave er å være en god sparringpartner og tilgjengelig ved behov. Responstiden fra man tar kontakt til man får hjelp fra veileder bør være kort. De frivillige må få den veiledningen de trenger for å føle seg trygg i rollen som treningskompis. Veileder bør ha noe veiledningskompetanse, interesse for og erfaring med oppfølging av frivillige. De bør også noe kunnskap om tilrettelegging av fysisk aktivitet for kreftpasienter eller tilgang til veiledning i slike spørsmål. De fleste treningskompisene i prosjektet hadde ikke behov for så mye kontakt, men de syntes det var betryggende å vite at veileder var tilgjengelig og at terskelen for å ta kontakt var lav. Samtalene med veileder gav blant annet nye ideer, hjelp å finne informasjon, grensesetting, gradvis nedtrapping av oppdrag og til å sortere inntrykk og bearbeide vanskelige situasjoner. Det var nyttig å ha felles møter med bruker og veileder ved oppstart og underveis ved behov, både for å sette mål og inngå avtale, avklare forventninger og for å justere mål og avtaler underveis. De fleste «parene» hadde et 2 slike møter etter det første oppstartsmøtet. Innsendte refleksjonsnotater og spørsmål fra de frivillige var nyttig som grunnlag for veiledningen. Flere av de frivillige synes det var spennende å høre om de andres erfaringer på samlinger, selv om de selv ikke hadde kommet i gang med oppdrag. Det styrket troen deres på at dette er et viktig tilbud og bidro til å opprettholde engasjement over tid. Langsom tilstrømning av kreftpasienter førte til at en del av de frivillige måtte vente lenge før de fikk oppdrag. De frivillige sa at nyhetsbrev, invitasjon til samlinger og å lytte til de andres erfaringer bidro til å holde engasjementet oppe tross lang ventetid. For de som hadde oppdrag var det å mestre utfordringene viktig for å opprettholde engasjementet over tid Avslutning av avtaler Avslutning av avtaler skjedde når brukeren hadde funnet seg til rette med sine aktiviteter og kunne gjennomføre disse på egenhånd. Avslutning ble planlagt og forberedt i god tid. Det så ut til å øke brukernes mulighet til å opprettholde aktivitetsnivået over tid etter at avtaleperioden var over. Spørsmål og samtale om hva brukeren mente de trengte for å fortsette med sine aktiviteter, tid til å planlegge og hjelp fra treningskompisen til å få dette til de siste avtaleukene, var nyttig i denne sammenheng. Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 14

15 De aller fleste kreftpasientene sa at de hadde fått den hjelpen de trengte og at de hadde god tro på at de ville klare å fortsette å være fysisk aktiv på egenhånd. 3 mente at de fortsatt ville trenge å ha en forpliktende avtale med noen i en tid fremover for å klare å være fysisk aktive. Det hadde blant annet sammenheng med at det fortsatt var en stund til de var ferdig med behandling, de hadde fått oppfølging i mindre enn 3 mnd. da evalueringen ble foretatt eller de hadde et lite sosialt nettverk. Noen hadde fått avtaleperioden avbrutt av perioder med alvorlig sykdom og behandling og opplevde at de på mange måter måtte starte på nytt igjen. Mulighet for å trene i arbeidstiden (særlig rett etter at man har begynt å jobbe igjen) var for noen også en viktig forutsetning for å klare å fortsette på egenhånd. 3.4 Diskusjon Rekruttering og markedsføring Erfaringer fra dette prosjektet og andre tilbud til kreftrammede (eks Pusterommene og Røros rehabiliteringssenter), viser at det tar flere år å gjøre nye tilbud for kreftrammede kjent og etablert. At pasienthistorier og anbefalinger fra andre kreftpasienter og helsepersonell er det som primært får brukerne til å melde seg på, kan være noe av forklaringen på at etablering av tilbudet tok tid og at det til tross for mye og målrettet markedsføring, ikke ble med så mange kreftpasienter som ønsket i prosjektperioden. Kreftpasientene i prosjektet erfarte at helsepersonell ofte har begrenset kunnskap om tilbud og oppmerksomhet om kreftpasienters behov for fysisk aktivitet. En lengre utprøvingsperiode ville kanskje gitt økende deltakelse etter hvert? Når pasienthistorier og anbefalinger fra pasienter er så viktig for påmelding, kan det være avgjørende at deltakerne er villig til å stå frem og formidle sin historie eller anbefale tilbudet til andre. God oversikt over egnede lokale treningstilbud og tett samarbeid med til helsepersonell vil også være viktig. Det ser ut til at man må regne med at det tar tid å etablere nye tjenester til kreftrammede. Det er nødvendig med markedsføring i ulike kanaler ofte og over lang tid. Lokalpresse, helsepersonell, Vardesenter og pasientforeninger og «jungeltelegraf» er trolig egnede kanaler. Etter hvert som ordningen med kreftkoordinatorer etableres vil også de være en viktig kanal for informasjon om tilbud til kreftrammede. Brukerne i prosjektet har hatt sammensatte problemer og behov for en til en oppfølging, men ikke nødvendigvis profesjonell hjelp for å øke sitt aktivitetsnivå. Kreftpasienter etterlyser lokale tilbud om fysisk aktivitet tilpasset sine behov (Fløtten m.fl, 2008). Over 75 % av de mest inaktive voksne i Norge ønsker å være mer aktive, men finner ikke tilbud som passer for seg og trenger hjelp til å komme i gang. Forpliktende avtaler, sosial støtte og hjelp til å finne aktiviteter man trives med og til å komme inn i en rutine viktig for å øke aktivitetsnivået og etablere varige aktivitetsvaner (Wester m.fl. 2008, Skarpaas, 2012). En treningskompis vil kunne fylle en slik funksjon (NIF 2010 og 2011). Treningskompis ser ut til å være en tjeneste som kan tilbys i ulike faser i pasientforløpet og som «treffer» de som ikke klarer å komme seg ut på egenhånd. Selv om det kan se ut som dette er en komplementær tjeneste til andre rehabiliteringstilbud, gjør få deltakere det vanskelig å svare på hvilke kreftpasienter tilbudet appellerer til og hvilken nytte kreftpasienter kan ha av et slikt tilbud. Utprøving blant flere deltakere over lengre tid vil kunne gi bedre svar på dette. Langsom rekruttering av brukere førte til at en del av de frivillige måtte vente lenge før de fikk oppdrag. NIF viser til liknende erfaringer fra ordningen med lønnede treningskontakter (NIF 2010, OIK 2011). Ventetid så Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 15

16 imidlertid ut til å ha relativt liten betydning for opprettholdelse av de frivilliges engasjementet. Tidligere rekruttering av brukere, slik at flere var klare før oppstart kanskje kunne kortet ventetiden for noen. På den annen side er det viktig at kreftpasientene får tjenesten når de er motivert for det. Ventetid kan føre til at de faller fra. Jevnlig kontakt med og informasjon til de frivillige er uansett viktig for å beholde dem over tid Organisering og tilrettelegging av et lokalt Treningskompistilbud God kartlegging av brukere og frivillige før oppstart er viktig. Det legger grunnlaget for den videre gjennomføringen. Det er vår erfaring at det bør være samme instans/organisasjon som er ansvarlig og står for kartlegging, matching og avtaleinngåelse samt oppfølging og veiledning av frivillige og brukere. God kjennskap til deltakerne øker sjansen for en god match, kan minske behovet for oppfølging og veiledning og reduserer bruk av tid til koordinering og møter. Kartlegging av lokale aktivitetstilbud og områder, opplæring, markedsføring og informasjonsspredning kan gjerne gjøres i samarbeid med andre. Treningskompis ser ut til å være en oppgave som appellerer til frivillighet. Lokalpresse var den beste kanalen for informasjon og rekruttering. Både rekrutteringssamtalene, forventningsavklaring før oppstart og opplæringen var viktig for at de frivillige skulle bli trygg på oppgaven som treningskompis. Det samsvarer med erfaring fra Kreftforeningens øvrige frivillighetsarbeid. Hordaland og Oslo Idrettskrets tilbyr mer omfattende opplæring (40 timer) til sine lønnede treningskontakter, og har god erfaring med det. Treningskompisene skal ikke være personlig trener eller instruktør, men en kompis og samarbeidspartner som blir med på turer og trening. De må ha noe grunnleggende kunnskap om fysisk aktivitet i teori og praksis. Det er imidlertid viktig ikke å belaste de frivillige med for mye tid til opplæring og samlinger, men nok til at de blir trygg på oppgaven, gjør en god jobb og opprettholder engasjementet over tid. Både arbeidsgruppen i prosjektet og de frivillige mener at opplæringen på 28 timer var tilstrekkelig. I stedet for et mer omfattende kurs før oppstart, anbefales det heller å «fylle på» med ulike tema i forbindelse med samlinger og veiledning underveis. Kreftpasientene i prosjektet mener at lite byråkrati og lav terskel for å ta kontakt og få en treningskompis, er avgjørende for at kreftrammede vil ta imot et tilbud. De synes terskelen for å kontakte kommunen og be om en offentlig tjeneste er mye høyere enn å ta imot hjelp fra en frivillig organisasjon. NIF samarbeider med flere fylker om å tilby lønnede treningskontakter gjennom støttekontaktordningen i kommunene. Her må brukere oppfylle kriterier for å få støttekontakt. Selv om disse kan tolkes vidt og ikke nødvendigvis bør være så begrensende (NIF 2010, OIK, 2011), må man dokumentere behov for hjelp og opplysninger må journalføres. De kreftrammede i prosjektet mener at de ikke ville vurdert det som aktuelt for seg. De tror også at en frivillig, som gjør en innsats for en sak de har et personlig engasjement i, vil være mer dedikert til oppgaven og mer stabile enn en som er lønnet. Både deltakerne i dette prosjektet og brukere av kommunale treningskontaktordninger er godt fornøyd med tjenesten (NiF-film 2011). Det er derfor mulig at ordninger med lønnede og frivillige treningskompiser kan leve side om side og tilbys mange ulike brukere som trenger støtte til å komme i gang med eller være i fysisk aktivitet. Gjennom erfaringer og samtaler med NIF og samarbeidspartnere i prosjektet har vi fått øye på tre eksempler på mulige måter å gi ulike målgrupper tilbud om Treningskompis lokalt: 1. Lønnede treningskontakter gjennom støttekontaktordningen i kommunene. Målgruppen vil være de som oppfyller kriterier for vedtak om støttekontakt. Ordningen er et eksempel på Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 16

17 samarbeid mellom frivilligheten og det offentlige der NIF står for opplæringen, mens den enkelte kommune er ansvarlig for rekruttering, avtale inngåelse, veiledning og oppfølging av treningskontakter og brukere. 2. Frivillige treningskompiser gjennom ulike frivillige organisasjoner. Målgruppene vil kunne variere med hvilken organisasjon som tilbyr tjenesten. De frivillige har tilhørighet i og representerer den organisasjonen de avtaler oppdrag med. Organisasjoner som ønsker å etablere lokale treningskompistjenester, kan se på mulighetene for å samarbeid om dette. 3. Tverrsektorielt samarbeid Gjennom samhandlingsreformen blir kommunen pålagt ansvar for å etablere lavterskel tilbud om fysisk aktivitet, blant annet gjennom kommunale frisklivsentraler. Kommunene får også tilskudd for å satse på frivillighet. Det er derfor relevant å vurdere muligheten for å etablere treningskompistilbud i regi av kommunale frisklivssentraler, lønnet eller frivillig. De har trolig lavere terskel for deltakelse enn støttekontakttjenesten og favner bredere. For å rekruttere og beholde frivillige må de erfaringsmessig ha en «sak» å jobbe for, en tilhørighet og et fellesskap med andre frivillige. Frivillige organisasjoner er de som har kompetanse på frivillighetsarbeid. Et «partnerskap» mellom det offentlige og frivillige har potensiale til økt frivillig engasjement og til å gi flere innbyggere en god tjeneste til lavere kostnad. En mulighet her kan kanskje være at fylkeskommunen eller kommunen bidrar økonomisk og praktisk til at aktuelle frivillige organisasjoner kan tilby frivillige treningskompiser til ulike målgrupper og stå for kartlegging, matching og oppfølging. Opplæring og markedsføring til brukerne kan gjøres i samarbeid med ansatte ved Frisklivssentralen eller andre aktører. Organisasjonen rekrutterer frivillige samt veileder og følger opp treningskompis og brukere. En organisasjon og (en) dedikert(e) person(er) og som kan veilede og følge opp trenings-kompiser, brukere og avtaler er en viktig forutsetning for en god treningskompis-tjeneste uansett om disse er lønnet eller jobber frivillig. Verktøy, materiell og metoder utarbeidet i dette prosjekt kan gjerne gjenbrukes både av kommuner og andre frivillige organisasjoner (se vedlegg 1-7). De delene av opplæringen som retter seg spesielt mot målgruppen kreftpasienter kan byttes ut med andre tema, relevant for andre målgrupper. Treningskompis som et av flere lokale tilbud har potensiale i seg til å få flere inaktive til å etablere varige aktivitetsvaner. Målet bør være å gjøre tilgangen til en slik tjeneste så enkel som mulig for de som har behov for det. 4. OPPUMMERING, KONKLUSJON OG VIDERE ARBEID Oppdrag som treningskompis ser ut til å appellere til frivillig innsats. Oppgaven er et en-til-en-tilbud og krever noe mer kompetanse, opplæring og forpliktelse til oppmøte pr uke enn grupperettede frivillighetsoppgaver. Opplæring omfattende 28 tiner er passe. Veileder bør ha først og fremst ha erfaring med veiledning og eller frivillighet. Noe kompetanse på trening, fysisk aktivitet og kreft eller tilgang til veiledning i slike spørsmål er også nødvendig. Veileder i 50 % stilling bør i en driftsfase kunne følge opp 25 brukere og frivillige. Tid til markedsføring, informasjonsspredning og opplæring er da ikke medregnet. En treningskompis ser ut til å kunne være en god hjelp for hjemmeboende kreftpasienter til å være fysisk aktiv, komme i gang med og til å etablere regelmessige aktivitetsvaner. Prosjektet er for lite til å si hvilke kreftpasienter dette er mest aktuelt for og konkret hvilket utbytte de vil ha av å delta. Utprøving over lengre tid og med flere deltakere vil kunne gi bedre svar på dette. Man må regne med at det tar tid å Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 17

18 etablere tilbudet. Tett samarbeid med helsepersonell og samtidig markedsføring i flere kanaler over lang tid er nødvendig for å gjøre tilbudet kjent. Pasienthistorier og anbefalinger fra andre kreftpasienter («jungeltelegraf») og helsepersonell er det som i hovedsak medfører deltakelse. Treningskompis er trolig et tilbud som kan passe også for andre inaktive med andre diagnoser eller funksjonsnedsettelse. Lokale tilbud om treningskompis til kreftrammede og andre målgrupper kan trolig tilbys på flere måter, som: 1) frivillig tjeneste i regi av frivillige organisasjoner alene eller i samarbeid 2) lønnet tjeneste i regi av kommunens støttekontakttjeneste eller Frikslivssentraler eller 3) Frivillig tjeneste som et tverrsektorielt samarbeid mellom eksempelvis kommunale frisklivsentraler og frivillige organisasjoner. Ordninger med lønnede og frivillige treningskonktakter kan trolig fungere side om side lokalt når de retter seg mot ulike målgrupper. Prosjektet har utviklet verktøy, materiell og arbeidsmåter som kan benyttes av andre som vil tilby treningskompis til ulike målgrupper. 4.1 Informasjonsspredning og videre arbeid Erfaringene fra prosjektet er formidlet i nettverk for forskning og rehabilitering for kreftrammede som drives av Røros Rehabiliteringssenter. Vi har også formidlet erfaringene i møte med flere frivillige organisasjoner og nettverk for FYSAK-koordinatorer i Sør-Trøndelag. Sammendrag av rapporten er sendt alle deltakere i prosjektet. Prosjektrapporten er i sin helhet sendt til samarbeidspartnere i prosjektet, Helsedirektoratet, NIF, ulike frivillige organisasjoner, kommunale kreftkoordinatorer og andre interesserte. Nasjonalforeningen for Folkehelsen vil se på muligheten for å bruke verktøy fra prosjektet i et av sine tilbud til demente. Data fra evalueringen av prosjektet vil inngå i et doktorgradsarbeid ved Røros rehabiliteringssenter. Deler av materialet kan også bli brukt i en masteroppgave i Folkehelsearbeid. Røros Rehabiliteringssenter (RR) har fått tildelt prosjektmidler fra Extrastiftelsen som medfører videreføring av tilbudet i I dette prosjektet vil kreftpasienter som deltar på RR vil bli koblet til treningskompiser etter endt rehabiliterings-opphold, der det er geografisk aktuelt. RR ønsker på denne måten å skaffe mer kunnskap om effektene av treningsoppfølging på hjemstedet sammenlignet med vanlige råd om opprettholdelse av fysisk aktivitet. I tillegg ønsker RR å bruke det etablerte nettverket av treningskompiser til å styrke sin oppfølging av kreftpasienter etter et rehabiliteringsopphold. Kreftforeningen vil samarbeide videre med Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Trondheim kommune, Idrettsforbundet, Røros Rehabiliteringssenter og Nettverk for forskning og rehabilitering for kreftrammede for en videreføring av treningskompistilbudet. Kreftforeningen fikk ny strategi i I den forbindelse er det besluttet at våre tilbud drevet av frivillige skal være gruppebasert, av typen drop- in og lett tilgjengelige. Individuelt tilrettelagte tilbud som Treningskompis der det er behov for å gjøre en individuell kartlegging av deltakerne ved oppstart og der det er noen kompetansekrav til veileder, blir mer ressurskrevende, og faller utenfor Kreftforeningens prioriterte satsningsområder. Vi har derfor ikke mulighet til å etablere tilbudet flere steder i landet nå. Erfaringene fra prosjektet er imidlertid av stor verdi for det videre frivillighetsarbeidet. Kreftforeningen er blant annet på grunnlag av erfaringer i prosjektet i gang med å tilby turgrupper med frivillige turledere for kreftpasienter flere steder i landet. Slik, og i samarbeid med andre, vil vi fortsette å hjelpe de pasientene som ønsker det, til et mer aktivt liv. De frivillige i prosjektet ønsker å fortsette og vil få oppdrag gjennom RR og som for eksempel turledere. Et viktig mål med prosjektet var å utvikle verktøy og metoder samt beskrive hvordan en slik tjeneste kunne gjennomføres og organiseres. Å få en Treningskompis vil kunne hjelpe mange til økt fysisk aktivitet. Verktøy og metoder som er utviklet i prosjektet kan derfor gjerne tas i bruk av andre som vil gi et Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 18

19 treningskompistilbud både til kreftrammede og andre målgrupper. Vi håper at rapporten md vedlegg kan være til nytte for andre som vil gi liknende tilbud både til kreftrammede og andre målgrupper. Kreftforeningen kan kontaktes for mer informasjon ved behov. Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 19

20 Referanser Fosså SD, Loge JH, Dahl A (2009) Kreftoverlevere. Ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv. Gyldendal Akademisk, Oslo Fløtten T, Torp S, Kavli H, Nielsen R, Syse J, Grønningsæther AB, Gustavsen K (2008) Kreftrammedes levekår. Om arbeid, økonomi, rehabilitering og sosial støtte. Oslo. Fafo-rapport 2008:47 Helsedepartementet (2004) Nasjonal strategi for arbeid innen kreftomsorgen. Helse- og omsorgsdepartementet (2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. St. meld nr Helse-sør (2006)Tiltaksplan for rehabiliteringstjenester i Helse-sør. Prosjektrapport. Helse-sør, august Irwin, ML (2009) Physical activity interventions for cancer survivors. British journal of sports medicine. Januar; 43(1): Kreftforeningens strategier (http://www.kreftforeningen.no/om_kreftforeningen/organisasjon) Kreftregisteret (2010) Cancer in Norway. Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Kreftregisteret. Institutt for befolkningsbasert kreftforskning.oslo Myhre L (2012) Rehabiliteringstilbudet til pasienter med kreft. Kartlegging og anbefalinger. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Helsedirektoratet. Oslo. Norges Idrettsforbund (2010) Sluttrapport Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Treningskontakter - Hordaland Norges idrettsforbund (2011) Treningskontakter. En film om Treningskontaktordningen i Hordaland. Oslo idrettskrets (OIK) (2011) Sluttrapport Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Treningskontakter Oslo. Oldervoll LM, Loge JH, Paltiel H, Asp MB, Vidvei U, Hjermstad MJ, Kaasa S (2005) Are palliative cancer patients willing and able to participate in a physical exercise program? Palliative Support Care. Desember;3(4):281-7 Rogers LQ, Matevey C, Hopkins-Price P, Shah P, Dunnington G, Courneya KS (2004) Exploring social conitive theory constructs for promoting exercise among breast cancer patients. Cancer Nursing. November-Desember 27(6): Rogers LQ, Courneya KS, Verhulst S, Markwell SJ, McAuley E. (2008) Factors associated with exercise counseling and program preferences among breast cancer survivors. Journal of Physical Activity and Health. September;5(5): Rock CL, Doyle C, Demark-Wahnefried W, Meyerhardt J, Courneya KS, Schwartz AL, Bandera EV, Hamilton KK, Grant B, McCullough M, Byers T, Gansler T. (2012) Nutrition and physical activity guidelines for cancer survivors. CA Cancer Journal for Clinicians Jul-Aug;62(4): Skrede A, Munkvold H, Watne Ø Martinsen,EW (2006) Treningskontaktar ved rusproblem og psykiske lidingar. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, nr 15, august 2006 ; 126: Stang og Mittelmark (2008) Social support ant interpersonal stress in professional-led breast cancer Stang og Mittelmark (2008) Social support ant interpersonal stress in professional-led breast cancer self-help groups. International journal of mental health promotion. 10: Speck RM, Courneya KS, Mâsse LC, Duval S, Schmitz KH (2011) An update of controlled physical activity trials in cancer survivors: a systematic review and meta-analysis. Jounal of Cancer Survivour. Mar;5(1):112. Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 20

21 Skarpaas (2012) Kom I form-grupper. Veileder for organisering og gjennomføring. Kreftforeningen. Thune (2008) Kreft. I Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet. Van Harten WH, Van Noort O, Warmerdam R, et al. (1998) Assessment of rehabilitation needs in cancer patients. International Journal of rehabilitation research. September 21(3): Van Weert, E m.fl (2008) The development of an evidence-based physical self-managedment rehabilitation programme for cancer survivors. Patient Education Couns. May;71(2): Winnigham ML (1991) Walking program for people with cancer. Getting started. Cancer nursing 1991 oct; 14 (5):270-6 Wester A, Wahlgren L, Wedmann I, Ommundsen Y (2008). Å bli fysisk aktiv. I: Roald Bahr (red) Aktivitetshåndboken. Helsedirektoratet. Oslo Vedlegg: 1. Mal og eksempel på refleksjonsnotat 2. Eksempler på annonser 3. Liste over presseoppslag + eksempler 4. Eksempel på Informasjonsskriv 5. Mal for avtale mellom treningskompis og bruker 6. Anbefalte Spørsmål/samtaleguide ved oppstart 7. Illustrasjon av gjennomføring med materielloversikt 8. Eksempel Kursbevis Frivillig Treingskompis 9. Eksempel Attest - Frivillig Treningskompis Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 21

22 Vedlegg 1: Mal og eksempel på refleksjonsnotat Refleksjonsnotat over egen praksis Situasjon: Navn: Dato: Turgåing med treningspartner Frida Frivillig 4. september GJORT (Hva gjorde jeg) LÆRT (Hva lærte jeg av det) LURT (Hva er lurt å gjøre neste gang) Gikk tur i marka med treningspartner. Gikk samme vei inn og ut. Det ble fort mørkt da vi skulle gå tur sammen. Traff brukeren hjemme. Hun så ikke veldig bra ut og jeg tenkte at jeg skulle snu i døra. Men spurte først hvordan formen var. Gikk tur fra Vintervannet parkeringsplass inn mot sommerhytta i første uke i skiløypa, fordi det var klissbløtt lenger nede i marka. At Treningspartner liker ikke å gå samme veien frem og tilbake. At Det er enklere for bruker å gå ute når det er lysere. At brukeren kan være veldig opplagt til og innstilt på å gå tur selv om hun så helt ferdig ut. At Vi var veldig upopulære i en skigruppe som var ute på trening denne kvelden. At det er litt glatt å gå tur ute nå og at brukeren følte seg utrygg på glatta Sjekke egnede turer som varer i ca 1 time litt i forkant. Dele ansvar med bruker om å komme opp med forskjellige turforslag. Forskvve turen til tidligere på dagen for å utnytte dagslys. Kjøpte 2 hodelykter til bruk på tur i mørket. Det kan være ganske artig å gå tur i mørket når man er 2. Å Holde avtalen og overlate avgjørelsen om å dra eller ikke til brukeren. Å Finne andre områder å gå tur i når føret ikke er det beste. Dele ansvar for og snakke med brukeren om å komme opp med forskjellige turforslag. Å Ta med staver for å få bedre balanse i de verste partiene. Å bruke piggsko eller skikkelig brodder. Aksjonslæringen foregår ved at refleksjoner under lurt prøves ut neste gang man er i samme/liknende situasjon. Dette gir igjen grunnlag for mye refleksjoner over hva man lærer og hva som kan være god praksis (lurt) i fremtiden. Den som skriver notatet velger selv hvilken praksis og refleksjoner som beskrives. Notatene gir mulighet for bevisstgjøring av egen praksis, men også læring og praksisutvikling for flere dersom refleksjonene deles med andre. Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 22

23 Vedlegg 2: Eksempler på annonser og plakater Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 23

24 Vedlegg 3 Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 24

25 Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 25

26 Vedlegg 4: Eksempel på informasjonsbrev Treningskompis for kreftpasienter Kreftforeningen har fått midler fra Ekstrastiftelsen Helse og Rehabilitering til prosjekt Treningskompis for kreftpasienter. Prosjektet skal utvikle, prøve ut og evaluere et nytt rehabiliteringstilbud til hjemmeboende kreftpasienter i Sør-Trøndelag. Prosjektet starter i mars 2010 og avsluttes i februar 2012 Treningskompis er en kom i gang hjelp for kreftpasienter som av ulike grunner trenger og ønsker å komme i gang med fysisk aktivitet. Målet er å hjelpe de som ønsker det i gang med tilpasset og regelmessig fysisk aktivitet gjennom eksisterende mosjonstilbud. En Treningskompis er en kompis som følger til trening, er med på turer og egnede aktiviteter og treningsmuligheter i nærheten av pasientenes hjemsted. «Bruker» og kompis inngår ved hjelp av veileder i Kreftforeningen en avtale om formål, tidspunkt for og varighet av aktiviteter, hvilke aktiviteter som skal prøves ut etc. En avtale kan vare inntil et år, men opphører når brukeren har funnet seg til rette med sine aktiviteter. Det å få en treningskompis er gratis, men brukeren må selv betale for egen trening og aktiviteter dersom det koster noe. Alle kreftpasienter som ønsker en treningskompis må ha med en anbefaling fra sin lege. Treningskompisene får god opplæring og oppfølging samt status som frivillig hjelper i Kreftforeningen i prosjektperioden. Prosjektet skal blant annet se på hvem som tar i mot tilbudet, hvem som melder seg som frivillig, deltakerne erfaringer og vurdere hvordan et slikt tilbud best kan organiseres og gjennomføres. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Sør-Trøndelag idrettskrets. Prosjektet har også tett dialog med Frisklivssentralene og FYSAK-koordinator i Trondheim kommune. Forskningsleder Line Oldervoll ved Røros Rehabiliteringssenter/NTNU er ansvarlig for evalueringen. Prosjektleder Inger Merete Skarpaas: tlf: Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 26

27 Vedlegg 5 FRIVILLIG TRENINGKOMPIS AVTALE Formålet med avtalen er å beskrive hva Treningskompisen skal bistå med slik at mennesker som har fått en kreftdiagnose kan komme i gang med, og uavhengig av treningskompisen, kunne fortsette med regelmessig fysisk aktivitet. Denne avtalen gjelder for: Treningskompis (navn) og (navn) Start dato: Slutt dato: Ukedag (er) og tid: Formål: (Beskriv konkret hva som er brukerens mål med treningen, hva som ønskes oppnådd på kort og lang sikt) Aktiviteter og tidsrom for de ulike aktivitetene: (Beskriv hvilke aktiviteter treningskompisen og brukeren skal gjøre sammen, når de skal møtes, antall ganger pr uke, møtested og hvordan de holder kontakten) Antatt varighet av avtalen: Dato: Jeg har avklart deltakelse i prosjektet med min lege Treningskompis Veileder, Kreftforeningen Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 27

28 Vedlegg 6 KARTLEGGING FØR OPPSTART A. Spørsmål til interesserte TRENINGSKOMPISER Nedenfor følger noen spørsmål om deg og din bakgrunn. Vi trenger denne informasjonen for å vurdere dine kvalifikasjoner for oppgaven som Treningskompis. Svarene dine er også en hjelp til å finne ut hvilke personer det kan passe best for deg å samarbeide med. Takk for at du svarer på spørsmålene. Kontaktinformasjon: Navn: Adresse: Telefon: Alder: e-post: Arbeids-/studiested: 1. Hvordan fikk du vite om Treningskompistilbudet? 2. Hva er det som gjør at du ønsker å være en Treningskompis? 3. Hvilken erfaring har du som du mener kan være relevant for oppgaven som Treningskompis? 4. Hvilken erfaring har du med å veilede og støtte andre? 5. Har du erfaring fra frivillig arbeid? Ja/nei, evt. hvilken: 6. Hvilke egenskaper og ferdigheter har du som vil være en styrke for deg som Treningskompis for andre? 7. Hvor mye tid kan du bruke som Treningskompis hver uke? 8. For hvor lang tid fremover kan du binde deg til å være Treningskompis? 9. Vet du om noe som skal/kan skje de neste 12 mnd. som gjør at du kanskje må trekke deg som Treningskompis? (Ferier, flytting, jobb-bytte, planlagte operasjoner etc.) 10. Hva tenker du at du som Treningskompis kan gjøre for en annen person? 11. Hvordan tror du at du håndterer uforutsette situasjoner (at noen skader seg, skjeller deg ut o.lign) 12. Hva er dine interesser og hva er du opptatt av på fritiden? 13. Hvor ofte mosjonerer du selv hver uke? (Ta et gjennomsnitt): aldri, < 1xuke, 1xuke, 2-3xuke, omtrent hver dag 14. Hvor lenge holder du på hver gang? (Ta et gjennomsnitt):<15min, 15-29min, 30-60min, >1time, mosjonerer ikke Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 28

29 15. Hvor hardt pleier du å ta i når du mosjonerer? (Ta et gjennomsnitt) Tar det rolig uten å bli andpusten eller svett, blir andpusten og svett, tar meg nesten helt ut 16. Kunne du tenke deg å være treningskompis for mer enn en person? 17. Hva tenker du kan bli en utfordring for deg som Treningskompis - og hvorfor? 18. Har du spesielle preferanser (alder, kjønn, bosted etc) når du skal være Treningskopis? 19. Disponerer du bil? 20. Kan du oppgi 1-2 referanser? 1: Navn og kontaktinfo: 2: Navn og kontaktinfo: 21. Er der noe annet vi bør vite som du vil tilføye? 22. Er det noe du lurer på eller ønsker mer informasjon om? 23. Avslutte med å gi informasjon om og fylle ut taushetserklæring hvis aktuelt å melde på kurs. Dato: Underskrift Treningskompis/Frivillig: Dato:. Underskrift Veileder/Organisasjon:. (Hensikten med underskrift er å verifisere at svar på disse spørsmålene er riktig oppfattet og notert) Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 29

30 KARTLEGGING FØR OPPSTART B. Spørsmål til interesserte BRUKERE Nedenfor følger noen spørsmål om deg og dine ønsker og behov for fysisk aktivitet. Vi trenger denne informasjonen for å finne ut hva en treningskompis kan hjelpe deg med, og til å finne en treningskompis som passer for deg. Takk for at du svarer på spørsmålene. Kontaktinformasjon: Navn: Adresse: e-post: Arbeids-/studiested: Navn, e-post og telefon til henvisende lege: Telefon: Alder: Skriftlig henvisning? Ja / Nei 1. Hvordan fikk du vite om Treningskompistilbudet? 2. Hva er det som gjør at du ønsker å ha en Treningskompis? 3. Hva ønsker du å forbedre rent fysisk? (styrke, utholdenhet, balanse, koordinasjon, bevegelighet, avspenningsevne, alt/allsidig trening) 4. Tenk deg et år frem i tid: Hvor ofte ønsker du å være fysisk aktiv/mosjonere? (Ta et gjennomsnitt) aldri, sjeldnere enn en gang i uka, en gang i uka, 2-3 ganger i uka, omtrent hver dag 5. Har du andre mål med å ha en treningskompis/være fysisk aktiv? Hva ønsker du å oppnå? 6. Hva forventer du at Treningskompisen kan hjelpe deg med? 7. Hva tenker du kreves av deg for å oppnå målene dine? 8. Hvor mange ganger pr uke ønsker du å mosjonere ved hjelp av en treningskompis? og hvilke typer aktivitet (er) har du lyst til at Treningskompisen skal hjelpe deg i gang med? 9. På en skala fra 0 til 10 der 0=ikke mulig og 10= helt sikkert: Hvor stor tror du sjansen er for at du skal klare å starte med regelmessig fysisk aktivitet ved hjelp av en treningskompis? 1,2,3,4,5,6,7,8,9, På en skala fra 0 til 10 der 0=ikke mulig og 10= helt sikkert: Hvor motivert er du for å starte med regelmessig fysisk aktivitet ved hjelp av en treningskompis? 1,2,3,4,5,6,7,8,9, Har du drevet regelmessig fysisk aktivitet, mosjon eller trening tidligere? 12. Hvor ofte mosjonerer du nå? (Ta et gjennomsnitt) aldri, < 1xuke, 1xuke, 2-3xuke, omtrent hver dag 13. Hvor lenge holder du på hver gang? (Ta et gjennomsnitt):<15min, 15-29min, 30-60min, >1time, mosjonerer ikke 14. Hvor hardt pleier du å ta i når du mosjonerer? (Ta et gjennomsnitt) tar det rolig uten å bli andpusten eller svett, blir andpusten og svett, tar meg nesten helt ut 15. Hvordan vurderer du at din fysiske form er nå? Dårlig, Ikke helt god, God, Svært god 16. Hva var dine aktivitetsvaner før du ble syk, hvor ofte? Hvor mye tok du i hver gang, hvor lenge etc. Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 30

31 17. Hvilken type kreft har du hatt/har du? 18. Får du aktiv kreftbehandling nå? Ja, jeg får cellegift, kirurgi, hormonbehandling, stråling (kryss av for det som passer) Nei, jeg avsluttet kreftbehandling for år siden (<1 år, 1-2 år, 2-5 år, >5 år) 19. Har du skader eller plager som begrenser din fysiske aktivitet? 20. Er det spesielle ting du må ta hensyn til ved fysisk aktivitet og som vi bør vite om? 21. Har du noen ønsker når det gjelder hvilken alder og hvilket kjønn din treningskompis skal ha? 22. Kunne du tenke deg å ha en treningskompis sammen med en annen kreftpasient? Ja, Nei 23. Hva er dine interesser og hva er du opptatt av på fritiden? 24. Er det noe annet du synes vi bør vite? 25. Er det noe du lurer på eller ønsker mer informasjon om? Avslutte med å gi informasjon om og fylle ut taushetserklæring hvis aktuelt å melde på kurs. Dato: Underskrift Treningskompis/Frivillig: Dato:. Underskrift Veileder/Organisasjon:. (Hensikten med underskrift er å verifisere at svar på disse spørsmålene er riktig oppfattet og notert) Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 31

32 Vedlegg 7. Gjennomføring og Materiell Hva Markedsføring - brukere Annonsering - frivillige Rekruttering - frivillige Opplæring - frivillige 28 timer: Timeplan Kursperm Kursbevis Inkludering - brukere Inngå avtale Oppfølging og veiledning Avslutning av oppdrag Evaluering/ Systematisering av erfaring Materiell Annonser Redaksjonelle oppslag - lokalpresse Informasjonsskriv til nav, sykehus, vardesentre, leger, kreftkoodinator, pasientforeninger etc. Annonser Redaksjonelle oppslag Spørsmål før oppstart/samtaleguide Skriftlig avtale med kreftforeningen om frivillig innsats Taushetserklæring Spørsmål før oppstart/samtaleguide Samtykke fra egen lege Mal for skriftlig avtale Refleksjonsnotater møter, e-post, og tlf. ved behov Invitasjon til halvårlige samlinger og samlinger i frivillighetsforum Nyhetsbrev - frivillighet Attest/Diplom til frivillige for utført oppdrag Kursevaluering Spørsmål og samtaleguide ved avtaleslutt Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 32

33 Vedlegg 8: Kursbevis Frivillig Treningskompis Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 33

34 Vedlegg 9: Eksempel Attest Frivillig Treningskompis Prosjekt Treningskompis for kreftpasienter Extrastiftelsen HR 2010/3/0119 Side 34

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117

Sluttrapport for Sammen for mer aktivitet Prosjektnummer 2012-3-0117 Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

HORDALAND IDRETTSKRETS

HORDALAND IDRETTSKRETS Bergen 17.02.09 RAPPORT 2008 Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland er et samarbeid mellom Hordaland Idrettskrets, Stiftelsen Bergensklinikkene og Helse Bergen, Tertnes DPS og kommunene

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Treningskontakter Hordaland

Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland Gunn Hilde Øymo, Norges idrettsforbund avd. Hordaland Idrettskrets Grethe Hillestad, Norges idrettsforbund avd. Hordaland Idrettskrets Anne-Kristine Aas, Norges idrettsforbund

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Faglig rapport Treningskontakter Hordaland Februar 2010

Faglig rapport Treningskontakter Hordaland Februar 2010 Faglig rapport Treningskontakter Hordaland Februar 2010 Faglig rapport -for tildelte folkehelsemidler gjennom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite Målsetning: Målsetning hentet ut

Detaljer

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Åshild Berg Kaldestad Palliativ omsorg betyr å slå en kappe av omsorg rundt - den alvorlig syke - de pårørende Det er en omsorg der en støtter

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Aktiv på Dagtid Jæren - Samhandling om tiltak som fungerer

Aktiv på Dagtid Jæren - Samhandling om tiltak som fungerer Aktiv på Dagtid Jæren - Samhandling om tiltak som fungerer Fysisk aktivitet, psykisk helse og rehabilitering Ingvild Kristiansen 7. aug 2013 Hvem er vi? Randi Kluge Vatne - Aktiv på Dagtid medlem Ingvild

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?...

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?... INNHOLD Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3 Hva er Chairobics?... 3 Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3 Hvem kan starte Chairobics?... 3 Lokalisering... 4 Tidspunkt for trening... 4 Gjennomføring

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

HVILKE REHABILITERINGS- BEHOV HAR KREFTRAMMEDE? FAGDAG 14.05.13 RØROS REHABILITERING. Fagdag i kreftomsorg - Røros 140513

HVILKE REHABILITERINGS- BEHOV HAR KREFTRAMMEDE? FAGDAG 14.05.13 RØROS REHABILITERING. Fagdag i kreftomsorg - Røros 140513 HVILKE REHABILITERINGS- BEHOV HAR KREFTRAMMEDE? FAGDAG 14.05.13 RØROS REHABILITERING Fagdag i kreftomsorg - Røros 140513 Bakgrunn Flere overlever kreft og lever lenge med sykdommen Mange av disse vil ha

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital TILBUD TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital VÅREN 2016 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_våren 2016.indd 1 12/17/2015 2:22:57 PM Erik Hardeng Kristin Jensen Hanne Haugen

Detaljer

Bakgrunn og erfaring med treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag

Bakgrunn og erfaring med treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag Samarbeidsprosjektet: «Treningskontakt» - en videreføring av støttekontaktordningen Bakgrunn og erfaring med treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag Verdal 24.09.14 Arne Okkenhaug, HNT HF, Sykehuset

Detaljer

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:

Detaljer

INNLEDNING. Kjære medarbeider,

INNLEDNING. Kjære medarbeider, STRATEGI 2015-2017 INNLEDNING Kjære medarbeider, Her har du strategien vår, som vi skal bruke for å drive NPE fremover til 2018. Jeg er stolt av arbeidet som er gjort og av strategien vi har satt sammen.

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet kreftkoordinator opp i Lindesnesregion. Dette er en 50 % stilling fordelt på de fem kommunene i Lindesnesregionen;

Detaljer

KREFTKOORDINATOR ASTRI CECILIE S. MOE

KREFTKOORDINATOR ASTRI CECILIE S. MOE HELSENETTVERKSMØTE 5 JUNI 2014 KREFTKOORDINATOR ASTRI CECILIE S. MOE LYNGDAL OG HÆGEBOSTAD Disposisjon Hva er en kreftkoordinator? Erfaringer som kreftkoordinator Hvor går veien videre? - Er det aktuelt

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

Mål for prosjektet. Evaluering

Mål for prosjektet. Evaluering Mål for prosjektet Prosjektets to hovedmål er: 1. Fylkesbibliotekene i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark vil med dette prosjektet etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige

Detaljer

Oslo Røde Kors besøkstjeneste. Hva har skjedd i 2013? Innhold

Oslo Røde Kors besøkstjeneste. Hva har skjedd i 2013? Innhold BESØKSTJENESTENS ÅRSRAPPORT 2013 Oslo Røde Kors besøkstjeneste Hva har skjedd i 2013? Alle kan føle seg ensomme en gang i blant, uavhengig av kjønn, alder og sosial omgangskrets. Oslo Røde Kors besøkstjeneste

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK 1). Ut fra oversikten over fraværsutviklingen, velges ut enheter-/områder for prosjekter med tanke på å få til en reduksjon av fraværet. 2). Prosjekter og tiltak

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

AKTIV INSTRUKTØR STUDIET

AKTIV INSTRUKTØR STUDIET AKTIV INSTRUKTØR STUDIET INSTRUKTØR INSTRUKTØR 44528_AMK_Aktiv Instruktør_brosje02 ORIG_nov14.indd 1 14.11.14 09:43 2 // AKTIV instruktør studiet 44528_AMK_Aktiv Instruktør_brosje02 ORIG_nov14.indd 2 14.11.14

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Nr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV

Nr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV Aktivitørfaget Aktivisering KOMPETANSEMÅL Nr. 1 innhente, vurdere og bruke nødvendig informasjon om funksjonsevne, behov og interesser til brukarane og kva som er mogleg for dei Samtale med bruker Samtale

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Bakgrunn England: Improvement Foundation Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping Norge: Pensjonistforbundet + Kunnskapssenteret og Sandefjord kommune Lyst på livet til Norge Pilotprosjekt

Detaljer

Søknad om midler. Referansenummer: M3WNP2 Registrert dato: 2008-06-13 11:08:42. Innledning

Søknad om midler. Referansenummer: M3WNP2 Registrert dato: 2008-06-13 11:08:42. Innledning Søknad om midler Referansenummer: M3WNP2 Registrert dato: 2008-06-13 11:08:42 Vedlegg: Prosjektbes krivelse : Budsjett : h-trening voksne grupper_1.2.doc budsjett.doc Innledning Søknaden gjelder Forebygging

Detaljer

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre

«Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre «Fagbrev på jobb» Bakgrunn utvikling bærekraft veien videre Hva ligger i prosjektet? Videregående opplæring på arbeidsplassen er et forsøksprosjekt skal få ufaglærte i omsorgs- og barne- og ungdomsarbeidersektoren

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Treningskontakt kan brukes for å tilrettelegge for deltakelse i aktivitet hos lag og foreninger, i treningsstudio og andre sosiale arenaer.

Treningskontakt kan brukes for å tilrettelegge for deltakelse i aktivitet hos lag og foreninger, i treningsstudio og andre sosiale arenaer. Sentraladministrasjonen Kultur- og idrettsavdelinga Vår dato: 27.3.2008 Arkivkode: _;G10 Gradering: Ugradert Vår referanse: 06/01771-128/WIAN Deres referanse: Vår saksbehandler: Annie Abrahamsen Wik tlf.

Detaljer

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune . Aktiv hver dag - et helsefremmende og fallforbyggende tiltak i Kristiansand kommune Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune Aktiv hver dag i Kristiansand kommune 1. Et lavterskel tilbud med

Detaljer

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud

Detaljer

Sluttrapport Bridge for Livet

Sluttrapport Bridge for Livet Sluttrapport Bridge for Livet Prosjektnummer 2013/3/0346 Forord Brigde for livet prosjektet har vært finansiert gjennom Extrastiftelsen og har vart fra oktober 2014 til desember 2015. I prosjektet er Briskeby

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Medarbeiderskap Verdal kommune høsten 2006 hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Gunn Bjørken Ingegjerd Granholt Bjørg Mari Lundgren Torill Bjerkan 2 Bakgrunn for

Detaljer

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden!

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden! Finstadtunet Nytt forebyggende senter I Ski kommune Thorbjørn Engh virksomhetsleder Ski kommune på sporet til fremtiden! Introlåten var One day baby we ll be old med Asaf Avidan. I utgangspunktet en kjærlighetssang

Detaljer

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering

Detaljer

KURSKATALOG 2016 Organisasjonskurs i regi av LHLs administrasjon

KURSKATALOG 2016 Organisasjonskurs i regi av LHLs administrasjon KURSKATALOG 2016 Organisasjonskurs i regi av LHLs administrasjon Foto: Christopher Olssøn 1 Sentrale kurs i regi av LHL LHL arrangerer hvert år noen sentrale kurs for tillitsvalgte eller frivillige medarbeidere

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre

Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre Antall eldre øker kraftig også forventet økt levealder Framtidens utfordringer St.m. 25 5 strategier, hvorav en er aktiv omsorg økt vekt på kultur, aktivitet

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage

Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan Den gode barnehagen er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene 2004 2007 Forord Jeg er glad for å kunne presentere Handlingsplanen for likestilling i barnehagen

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital TILBUD TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE og Pusterommet på St. Olavs Hospital VÅREN 2016 Erik Hardeng Kristin Jensen Hanne Haugen «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk

Detaljer