TT-ordningen i Buskerud

Transkript

1 HANDELSHØGSKOLEN I BODØ HHB Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi, SIB AS Thor-Erik Sandberg Hanssen og Gisle Solvoll TT-ordningen i Buskerud Brukerundersøkelse 2014 SIB-rapport nr

2

3 TT-ordningen i Buskerud Brukerundersøkelse 2014 av Thor-Erik Sandberg Hanssen Gisle Solvoll Universitetet i Nordland Handelshøgskolen i Bodø Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) hhb@uin.no Tlf SIB-rapport 6/2014 Utgivelsesår: 2014 ISSN

4

5 FORORD Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune. Rapporten er skrevet av seniorforsker Thor-Erik Sandberg Hanssen og forskningsleder Gisle Solvoll. Solvoll har vært prosjektleder. Utarbeidelsen av spørreskjemaet ble foretatt i tett dialog med oppdragsgiver. Det praktiske arbeidet knyttet til datainnsamlingen (opptrykk og utsendelse av spørreskjema og svarkonvolutt, mottak av utfylte skjema og punching av disse) er gjennomført av Polarfakta AS. Bodø, 30. desember 2014 Gisle Solvoll Forskningsleder I

6 INNHOLD FORORD... I INNHOLD... II SAMMENDRAG... III 1. INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL METODISK OPPLEGG TT-ORDNINGEN I BUSKERUD REGLEMENT OG BRUKERKATEGORIER ANTALL BRUKERE, YTELSER OG REISEAKTIVITET Antall godkjente brukere Fylkeskommunale tilskudd TT-ORDNINGEN I BUSKERUD SAMMENHOLDT MED TT-ORDNINGEN I ANDRE FYLKER Brukerandel Ytelser pr. bruker Ytelser pr. innbygger Ytelser og brukerandel RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN TT-BRUKERNE FORFLYTNINGSHEMMINGER BRUK AV HJELPEMIDLER IVARETAKELSE OG LØSNING AV TRANSPORTBEHOV BRUK AV BUSS OG TOG BRUK AV OG SYNSPUNKTER PÅ TT-TJENESTEN KONSEKVENSER AV BORTFALL AV TT-TJENESTEN ULIKE TILBAKEMELDINGER FRA TT-BRUKERNE REFERANSER VEDLEGG 1 (SPØRRESKJEMAET) VEDLEGG 2 (OVERSIKT OVER «ANDRE» ÅRSAKER TIL INNVILGELSE AV TT-KORT) VEDLEGG 3 (KOMMENTARER TIL SPØRSMÅL 27) II

7 SAMMENDRAG Denne rapporten dokumenter resultatene fra en brukerundersøkelse rettet mot de som er brukere av TT-ordningen i Buskerud høsten Formålet med brukerundersøkelsen er å gi fylkeskommunen nyttige og oppdaterte kunnskaper om ulike aspekter ved TT-ordningen som vil være nyttige i arbeidet med å skape et best mulig transporttilbud for TT-brukerne i Buskerud innenfor de tilgjengelige økonomiske rammer. Resultatene fra undersøkelsen vil sammenholdes med resultatene fra en tilsvarende undersøkelse i Metodikk Datamaterialet er innhentet gjennom en kvantitativ postal spørreundersøkelse. Spørreskjemaet ble sendt ut til 800 personer som var registrert som TT-brukere i Buskerud pr. juli Personer over 90 år ble tatt ut. Et tilfeldig utvalg fra brukerkategoriene U1 og U2 fikk tilsendt spørreskjemaet mens alle brukerne i brukerkategoriene U3, U4 og U5 fikk tilsendt skjemaet. Av de 800 spørreskjema vi sendte ut til godkjente brukere fikk vi svar fra 337. Det var 20 skjema som kom i retur på grunn av feil adresse. Dette gir en svarprosent på 43. TT-ordningen Formålet med TT-tjenesten i Buskerud er å gi et transporttilbud til funksjonshemmede som ikke kan eller har vesentlige problemer med å reise med buss eller tog. For disse personene tilbyr fylkeskommunen transport med drosje som erstatning for vanlig kollektivtransport. TTtjenesten skal benyttes til handleturer, besøksreiser, møter og andre fritidsaktiviteter. Alle TT-brukere får tilsendt et personlig verdikort som benyttes som betalingsmiddel ved drosjetransporten. Dersom brukeren har behov for ledsager så reiser denne personen gratis. For hver reise betaler brukeren en egenandel på 50 kr. Resterende kostnader dekkes av Buskerud fylkeskommune. De fylkeskommunale utgiftene til TT-ordningen har økt fra vel 12 mill. kr i 2006 til vel 18 mill. kr i Brukerkvoten til kommunene ble fra 1. april 2014 satt til Dette utgjør 1,63% av folketallet i Buskerud pr Røyken, Lier, Drammen og Nedre Eikers kvote tilsvarer 1,55% av innbyggertallet mens det i resten av kommunene tilsvarer 1,71% av innbyggertallet. Brukerne deles inn i 5 kategorier der alder og avstand til nærmeste kommunesenter er de viktigste kriteriene som er bestemmende for tildelingen av midler. I tillegg tilgodesees blinde/svaksynte med ekstra midler. Det samme gjelder rullestolbrukere med behov for spesialbil. TT-brukerne Om lag halvparten av respondentene er over 70 år og 93% av respondentene er enten pensjonister eller uføretrygdet og knapt halvparten bor alene. Bevegelseshemming er den vanligste funksjonshemmingen til brukerne. 49% av respondentene oppgav dette som hovedårsak. 39% av respondentene er rullestolbrukere. 24% av rullestolbrukerne må alltid sitte i rullestolen under transport mens 7% må gjøre dette av og til. 1 Dette beløpet er ekskl. moms og inkluderer prisen på drosjereisene, administrasjon og spesielle TT-ruter, fratrukket egenandelen til brukerne III

8 Ivaretakelse av transportbehov 74% av respondentene mener at deres totale transportbehov er «godt» eller «svært godt» ivaretatt. Kun 6% av respondentene svarer at deres transportbehov ivaretas i «liten grad» eller på en «dårlig» måte. Andelen som er fornøyd med ivaretakelsen av sitt transportbehov er økt betraktelig fra Henholdsvis 65% og 70% av respondentene oppgir imidlertid at de «ofte» eller «av og til» må avstå fra handleturer eller besøk hos slekt og venner på grunn av manglende transportmuligheter. Dette er om lag 10 prosentpoeng lavere enn i Bruken av TT-tjenesten og andre transportmidler I 2012 og 2013 foretok en gjennomsnittsbruker 21 turer (en vei) med TT-tjenesten. Dette er en liten nedgang fra «toppåret» 2010 da hver TT-bruker i gjennomsnitt foretok 24 reiser. 17% av respondentene oppgir at de ved alle reiser benytter seg av TT-tjenesten. 40% av respondentene reiser med slekt og venner når de ikke benytter TT-tjenesten og 21% bruker taxi. Disse resultatene avviker relativt lite situasjonen i Når det gjelder bruk av tog og buss oppgir nesten 70% av respondentene at de aldri reiser med disse transportmidlene. 19% reiser med buss eller tog noen ganger i året, 8% noen ganger i måneden mens 4% oppgir at de reiser med tog eller buss noen ganger i uka. Dette er om lag som i I underkant av hver tiende TT-bruker (9%) svarer ja på spørsmålet om de kunne tatt vanlig buss i større grad hvis tilbudet hadde vært bedre tilrettelagt, 12% svarer at de i en del tilfeller ville kunne benyttet buss oftere og 66% svarer nei på spørsmålet om bedre tilrettelegging av tilbudet ville gjort dem i stand til å reise med buss oftere. De resterende 13% av respondentene vet ikke om bedre tilrettelegging av tilbudet ville ført til at de reiste oftere med buss. Dette er omtrent som i Det flest respondenter oppgir at de bruker TT-tjenesten mest til er besøk hos slekt og venner. En noe mindre andel av respondentene oppgir at de benytter TT-tjenesten mest til handleturer. Dette var også situasjonen i Viktighet og tilfredshet Respondentene ble spurt om viktigheten og tilfredsheten med 11 «egenskaper» ved TTtjenesten. Nesten alle respondentene (97%) oppgir at punktlighet ved henting er enten «svært viktig» eller «viktig», noe som gjør punktlighet ved henting til det viktigste forholdet ved TT-tjenesten. Andelen respondenter som oppgir at serviceinnstilling til sjåfør (96%) og sikkerhet under reisen (94%) er enten «svært viktig» eller «viktig» er også rimelig høy. Om lag halvparten av respondentene er «svært fornøyd» med sikkerheten når de benytter TT-tjenesten, og når vi tar med de som er «fornøyd» med sikkerheten kommer vi opp i 95%. Dette er den «egenskapen» ved TT-tilbudet respondentene er mest fornøyd med. Det har vært en positiv utvikling i tilfredshet når det gjelder 6 av de 11 «egenskapene» respondentene ble spurt om. Størst positiv utvikling i tilfredshet har det vært for pris/egenandel. Størst negativ utvikling i tilfredshet har det vært for reiseområde (dvs. i hvilket geografisk område TT-kortet kan benyttes). IV

9 Konsekvenser av å avvikle TT-tilbudet Respondentene ble spurt om hvordan reiseaktiviteten ville bli påvirket hvis TT-tjenesten ble fjernet. Hver fjerde respondent (26%) oppgir at de da måtte «slutte å reise». Ytterligere 57% oppgir at de ville måttet «reise vesentlig mindre» enn i dag. Det er forholdsvis små forskjeller i hvordan respondentene i 2014 og 2006 tror reiseaktiviteten vil påvirkes av et bortfall av TT-tjenesten. Informasjon og saksbehandling 48% av respondentene oppgir at de fikk kjennskap om TT-tjenesten via informasjon fra kommunen mens 23% oppgav familie og venner som den viktigste informasjonskilden. Disse informasjonskildene var også de to klart viktigste i Vel 80% av respondentene er enten «godt fornøyd» eller «svært godt fornøyd» med søknadsskjemaet, hjemmebesøket og kommunens behandling av dem totalt sett under søknadsbehandlingen. Tilfredsheten er noe lavere med saksbehandlingstiden, men flertallet av respondentene er fornøyd også med denne. Fra 2006 til 2014 har brukernes tilfredshet med alle forhold knyttet til søknad- og saksbehandlingen økt. Det har vært en spesielt stor økning i andelen som er «svært godt» eller «godt» fornøyd med hjemmebesøket. Respondentene kunne krysse av for de tre viktigste informasjonskildene de benyttet for å skaffe seg kunnskap om endringer i TT-reglementet. Flest respondenter (62%) oppgav at de får informasjon om endringer gjennom tilsendt informasjon, noe som er en marginal nedgang fra 2006 da 64% oppgav at de ble oppdatert om endringer via tilsendt informasjon. Drosjesjåførene er også en viktig kilde til informasjon for TT-brukerne, men andelen som oppgir drosjesjåførene som en viktig informasjonskilde er noe lavere i 2014 (29%) enn i 2006 (39%). Andelen som oppgir at de ikke får informasjon om endringer i reglene er den samme i 2014 som i 2006 (15%). 80% av TT-brukerne som har henvendt seg til Rogaland Taxi og til taxisjåfører er «godt fornøyd» med den behandling de fikk. Andelen som er «godt fornøyd» med den behandling de fikk av kommunen, taxisentralen og hjemmehjelpen er noe lavere, henholdsvis 65%, 64% og 63%. Av de som har henvendt seg til fylkeskommunen er det 56% som er «godt fornøyd» med den behandling de fikk. Rangeringen av «fornøydhet» med de ulike instansene er stort sett den samme i 2014 som i V

10 1. INNLEDNING Nedenfor gis en beskrivelse av bakgrunnen og formålet med dette arbeidet. I tillegg presiseres problemstillingene i prosjektet, og det redegjøres for det metodiske opplegget vi har lagt til grunn for analysen. 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL Alle fylkeskommunene er av Samferdselsdepartementet pålagt å organisere en ordning med tilrettelagt transport (TT) for personer som av ulike årsaker ikke kan bruke ordinære kollektive transportmidler. Hvordan det enkelte fylke organiserer denne transporten, og i hvilket omfang brukerne får reise, varierer mellom fylkene. Dette er blant annet dokumentert i Solvoll (2012). Buskerud fylkeskommune opprettet sin TT-tjeneste Formålet med tjenesten har hele tiden vært å bidra til å gi funksjonshemmede et alternativt transporttilbud til det ordinære kollektivtilbudet i fylket. TT-tjenesten er basert på et nært samarbeid med alle de 21 kommunene i fylket. Blant annet har hver enkelt kommune påtatt seg ansvaret for å prioritere og tildele TT-tjeneste til sine funksjonshemmede innbyggere. Årsaken til funksjonshemming hos den enkelte varierer, men de vanligste årsakene går på høy alder og/eller ulike funksjonsnedsettelser. Den typiske bruker av tjenesten er en kvinne på over 70 år som lever alene, og som opplever aldersrelaterte forflytningsproblemer. Hele gruppen brukere er imidlertid svært sammensatt, og inkluderer unge og eldre, mennesker som har hatt en funksjonshemming hele livet, og andre som opplever forflytningsproblemer først i alderdommen. Det denne gruppen har felles er at de har problemer med å bruke det ordinære kollektive transporttilbudet, og at de dermed kan ha vansker med å delta på linje med andre i ulike aktiviteter i samfunnet. Buskerud fylkeskommune gjennomførte en spørreundersøkelse rettet mot fylkets TTbrukere høsten 1997 i samarbeid med Norsk Gallup Institutt. Videre gjennomførte Nordlandsforskning i 2002 en brukerundersøkelse, jf. Amundsveen (2002) og Handelshøgskolen i Bodø gjennomførte en ny brukerundersøkelse i 2006, jf. Hanssen m. fl. (2006). Formålet med dette arbeidet er å gjennomføre en ny brukerundersøkelse rettet mot de som er brukere av TT-ordningen i Buskerud høsten Denne undersøkelsen vil følge samme mal som undersøkelsen i 2006 slik at en kan få fram eventuelle endringer, blant annet i brukertilfredshet. Formålet med brukerundersøkelsen er å gi fylkeskommunen nyttige og oppdaterte kunnskaper om ulike aspekter ved TT-ordningen som vil være nyttig i arbeidet med å skape et best mulig transporttilbud innenfor de tilgjengelige økonomiske rammer. 1

11 1.2 METODISK OPPLEGG Datamaterialet til undersøkelsen er innhentet ved en kvantitativ postal spørreundersøkelse. Undersøkelsen ble sendt ut til et utvalg av personer som var registrert som TT-brukere i Buskerud. Spørreskjema med følgebrev er vist i vedlegg 1. Når utvalget ble trukket ble det tatt utgangspunkt i registrerte brukere pr. juli Totalt var det på dette tidspunkt personer i databasen, men personer over 90 år ble tatt ut. Brukerne er inndelt i fem kategorier, jf. kapittel 2.1. Oversikt over antall personer og størrelse på utvalget i hver kategori er gitt i tabell 1-1. Tabell 1-1: Populasjon og utvalg fordelt på brukerkategorier. Kategori Populasjon Utvalg Andel U % U % U % U % U % Totalt % Utvalget i brukerkategoriene U1 og U2 er tilfeldig trukket blant populasjonen. Denne trekningen ble foretatt av Rogaland taxi. Når det gjelder brukerkategoriene U3, U4 og U5 så skulle alle her få tilsendt spørreskjema. 2 Årsaken til at vi har valgt et stratifisert utvalg er at vi i analysen av de innsamlede data får muligheten til å se om det er forskjeller mellom de ulike brukerkategoriene. Et tilfeldig utvalg blant alle brukere ville gitt svært få skjema fra de tre minste kategoriene. Vi har i presentasjonen av de innsamlede dataene ikke foretatt vekting av de ulike kategoriene (U3, U4 og U5). Dette skyldes lav svarprosent blant respondentene på hvilken brukerkategori de tilhører. Polarfakta har stått for utsendelse av spørreskjema til utvalget, og skjemaene er ikke merket slik at HHB ikke har oversikt over hvem som har svart. Det er følgelig ingen kobling mellom databasen og spørreskjemaene. Respondentene har returnert skjemaet i svarkonvolutt adressert til Polarfakta som har punchet de innkomne svar. Av de 800 spørreskjema vi sendte ut til godkjente brukere fikk vi svar fra 337. Det var 20 skjema som kom i retur på grunn av feil adresse. Dette gir en svarprosent på 43. Når vi fordeler besvarelsene på kommuner og sammenholder dette med den kommunefordelte populasjonen får vi en situasjon som vist i tabell 1-2. Det fremkommer av tabell 1-2 at flest respondenter er bosatt i Drammen (83), Ringerike (40), Nedre Eiker (29) og Kongsberg (28). Respondentene fra disse fire kommunene utgjør mer enn halvparten av det totale 2 I gruppe U4 var det 88% av registrerte brukere som fikk tilsendt spørreskjema. Vi kjenner ikke årsaken til at ikke alle i denne gruppen ble trukket ut. 2

12 antall respondenter som besvarte undersøkelsen. Fra de to kommunene Flå og Rollag er det ingen TT-brukere som har besvart undersøkelsen. Tabell 1-2: Populasjon og respondenter fordelt på kommune.* Kommune Populasjon Respondenter Andel (prosent) Avvik Populasjon Respondenter (prosentpoeng) Drammen ,8% 24,6% 0,8 Kongsberg ,7% 8,3% -2,4 Ringerike ,5% 11,9% 0,4 Hole ,4% 3,3% 0,9 Flå ,4% 0,0% -0,4 Nes ,4% 1,2% -0,2 Gol ,8% 1,2% -0,6 Hemsedal ,8% 0,9% 0,1 Ål ,9% 1,5% -0,4 Hol ,8% 3,0% 1,2 Sigdal ,4% 1,5% 0,1 Krødsherad ,9% 1,2% 0,3 Modum ,1% 5,9% 0,8 Øvre Eiker ,0% 5,9% -1,1 Nedre Eiker ,1% 8,6% 0,5 Lier ,3% 7,1% -1,2 Røyken ,2% 7,1% 0,9 Hurum ,8% 5,0% 1,2 Flesberg ,0% 1,2% 0,2 Rollag ,5% 0,0% -0,5 Nore og Uvdal ,0% 0,6% -0,4 Totalt % 100% 0,0 * Det var i tillegg 20 respondenter som ikke oppgav hvilken kommune de var bosatt i. 3

13 2. TT-ORDNINGEN I BUSKERUD I dette kapitlet gis en kortfattet beskrivelse av TT-reglementet i Buskerud samt de brukerkategorier fylkeskommunen opererer med. 2.1 REGLEMENT OG BRUKERKATEGORIER Formålet med TT-tjenesten i Buskerud er å gi et transporttilbud til funksjonshemmede som ikke kan eller har vesentlige problemer med å reise med buss eller tog. For disse personene tilbyr fylkeskommunen transport med drosje som erstatning for vanlig kollektivtransport. TTtjenesten kan benyttes til handleturer, besøksreiser, møter og andre fritidsaktiviteter, men ikke til syketransport. Transport til lege eller annen helsebehandling dekkes med rekvisisjon fra legen. Personer kan søke om TT-tjeneste ved å kontakte kommunen der de bor. Der får søkerne søknadsskjema og nødvendig informasjon om tjenesten. Søknaden sendes til kommunen sammen med legeattest. Informasjon om tjenesten og søknadsskjema finnes på fylkeskommunens nettside I utgangspunktet har ingen rett til eller krav på TTtjeneste. Tjenesten er ikke lovpålagt og det er fylkeskommunen som fastsetter hvor mange som skal kunne få tilbudet. Godkjenningen av brukere gjennomføres av kommunene etter fullmakt fra fylkeskommunen og etter de retningslinjer fylkeskommunen til enhver tid fastsetter. Ved behandling av søknader om TT-tjeneste er det nødvendig å vurdere den funksjonshemmedes totale livssituasjon. Det er ikke tilstrekkelig å ta utgangspunkt kun i søkerens sykdom/-lidelse eller den faktiske nedsatte funksjonsevne. I en samlet vurdering bør følgende momenter inngå: Søkerens faktiske fysiske eller psykiske funksjonshemming (diagnose og tilstand). Søkerens mobilitet og evne til å bevege seg med og uten hjelpemidler. Det faktiske transportbehovet. Søkerens muligheter til alternativ transport (herunder f.eks. egen spesialutstyrt bil). Søkerens transportbehov sett i sammenheng med andre hjelpebehov og tjenester. Søkerens alder, herunder at unge ofte har større reisebehov enn eldre og at eldre funksjonshemmede ønsker å bli hjemmeboende i stedet for å bli overført til institusjon. Søker som har opphold på institusjon skal ikke utelukkes fra TT-tjenesten men vurderes etter en samlet vurdering ut fra de utfyllende retningslinjene i foranstående kulepunkter. Alle TT-brukere får tilsendt et verdikort som benyttes som betalingsmiddel ved transport med drosje. Dette er et personlige kort og kan ikke benyttes av andre. Dersom brukeren har behov for ledsager så reiser denne personen gratis. For hver reise betaler brukeren en egenandel på 50 kr. Resterende kostnader dekkes av Buskerud fylkeskommune. Brukerne 4

14 kan reise så langt de vil i egen kommune. Ved reiser utenfor kommunen og fylket, gjelder tilbudet kun reiser på inntil 50 km fra avreisestedet. Brukerkvoten til kommunene ble fra 1. april 2014 satt til Dette utgjør 1,63% av folketallet i Buskerud pr på Kvoten reguleres slik at Røyken, Lier, Drammen og Nedre Eikers kvote tilsvarer 1,55% av innbyggertallet mens det i resten av fylket tilsvarer 1,71% av innbyggertallet. Brukerne deles inn i 5 kategorier der alder og avstand til nærmeste kommunesenter er de viktigste kriteriene som er bestemmende for tildelingen av midler. Se tabell 2-1. Tabell 2-1: Gruppering av TT-brukerne i Buskerud. (Kilde: Buskerud fylkeskommune). Gruppe Beskrivelse Beløp (kr) Gruppe 1 Brukere som bor inntil 15 km fra kommunesenter/senter og som er over 75 år Gruppe 2 Brukere som bor inntil 15 km fra nærmeste kommunesenter/ senter og som er under 75 år, og brukere som bor over 15 km fra nærmeste kommunesenter/senter og som er over 75 år Gruppe 3 Brukere som bor over 15 km fra nærmeste kommunesenter/ senter, og som er under 75 år Gruppe 4 Brukere som trenger spesialbil (rullestolbrukere) og som bor inntil 15 km fra nærmeste kommunesenter/senter Gruppe 5 Brukere som trenger spesialbil (rullestolbrukere) og som bor over 15 km fra nærmeste kommunesenter/senter Blinde/svaksynte brukere tilgodeses med ekstra midler Periodebrukere. Funksjonshemmede som har behov for TT-transport kun i en bestemt periode/årstid, kan tildeles TT-tjeneste for den periode vedkommende 50% av har behov. Det gjøres en vurdering av brukergruppe etter punktene 1 5, og gruppe 1 5 brukeren tildeles halv kvote. 2.2 ANTALL BRUKERE, YTELSER OG REISEAKTIVITET I dette kapitlet gis en kortfattet beskrivelse av utviklingen i antall TT-brukere i Buskerud de seneste 10 år samt fordelingen av disse på fylkets 21 kommuner i Det beskrives også hvor mange årlige reiser en «gjennomsnittlig» TT-bruker foretar og størrelsen på de fylkeskommunale tilskuddene til ordningen. Vi foretar også en sammenligning av TT-ordningen i Buskerud med TT-ordningen i de andre fylkene når det gjelder brukerandel, gjennomsnittlige 5

15 ytelser pr. godkjente bruker og pr. innbygger. Til slutt viser vi hvordan TT-ordningen i Buskerud posisjonerer seg sammenlignet med de andre fylkene når det gjelder gjennomsnittlige ytelser pr. bruker og brukerandel Antall godkjente brukere I figur 2-1 vises utviklingen i antall godkjente TT-brukere i Buskerud fra 2006 og frem til i dag (2015). Figur 2-1: Utviklingen i antall godkjente TT-brukere i Buskerud fra 2006 til (Kilde: Buskerud fylkeskommune). Som det fremgår av figur 2-1 har antall godkjente brukere økt fra personer i 2006 til dagens brukerkvote på personer. I figur 2-2 vises det hvordan de godkjente TT-brukerne fordeler seg på kommuner i I figuren summerer brukerkvotene seg til I tillegg kommer 221 ledige kvoter. 6

16 Drammen Ringerike Kongsberg Lier Nedre Eiker Øvre Eiker Røyken Modum Hurum Hole Ål Hol Gol Sigdal Nes Nore og Uvdal Flesberg Krødsherad Hemsedal Rollag Flå Figur 2-2: Antall godkjente TT-brukere i alle kommuner i Buskerud i juli (Kilde: Buskerud fylkeskommune). Buskerud fylkeskommune/rogaland taxi har også kjørt ut statistikk på hvor mange årlige TTturer en gjennomsnittsbruker foretar. I 2012 og 2013 lå antall turer (en vei) på 21. Dette er en liten nedgang fra «toppåret» 2010 da hver godkjente TT-bruker i gjennomsnitt foretok 24 reiser, jf. figur Figur 2-3: Antall reiser pr. godkjente bruker. (Kilde: Buskerud fylkeskommune). 7

17 2.2.2 Fylkeskommunale tilskudd Hvis vi ser på hvordan de fylkeskommunale tilskuddene til TT-ordningen i Buskerud har utviklet seg fra 2006 til 2014 får vi en utvikling som vist i figur Figur 2-4: Fylkeskommunale tilskudd til TT-ordningen i Buskerud fra 2006 til Løpende kroner. (Kilde: Buskerud fylkeskommune). Som det fremgår av figur 2-4 har de fylkeskommunale ytelsene økt fra vel 12 mill. kr i 2006 til vel 18 mill. kr i Dette beløpet er ekskl. moms og inkluderer prisen på drosjereisene, administrasjon og spesielle TT-ruter, fratrukket egenandelen til brukerne. 2.3 TT-ORDNINGEN I BUSKERUD SAMMENHOLDT MED TT-ORDNING- EN I ANDRE FYLKER Nedenfor gjøres en kortfattet sammenligning av TT-ordningen i Buskerud med tilsvarende ordning i de andre fylkene. Det fokuseres på brukerandel og gjennomsnittlige ytelser pr. bruker. Gjennomgangen er basert på Solvoll (2012) Brukerandel I figur 2-5 er alle fylkene i Norge sammenlignet med hensyn til brukerandel (andel TTbrukere pr innbyggere). Fylkene er rangert etter brukerandelen slik den var i

18 Som det framgår av figuren så hadde Hedmark og Sogn og Fjordane høyest brukerandel i 2012 med henholdsvis 41 og 38 brukere pr innbyggere. Ser vi på Buskerud, så hadde fylket i 2012 den fjerde laveste brukerandelen i Norge med 15 brukere pr innbyggere. Hedmark 41 Sogn og Fjordane 38 Troms 30 Oslo 29 Hordaland Nordland Aust-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Akershus Rogaland 22 Vest-Agder Oppland Vestfold 19 Finnmark 17 Buskerud Nord-Trøndelag Telemark 10 Østfold 8 Figur 2-5: Antall TT-brukere pr innbyggere i alle fylker i 2011 og (Kilde: Solvoll, 2012) Ytelser pr. bruker Når vi holder Oslo utenfor blir de gjennomsnittlige offentlige ytelsene pr. godkjent TT-bruker i 2011 og 2012 som vist i figur 2-6. I hovedstaden var gjennomsnittlige ytelser pr. bruker om lag kroner i Dette er betydelig mer enn i de andre fylkene. 9

19 Nord-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud Akershus Østfold Troms Nordland Oppland Telemark Rogaland Finnmark Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Aust-Agder Vestfold Sogn og Fjordane Figur 2-6: Gjennomsnittlige offentlige ytelser pr. godkjent TT-bruker i 2011 og Ekskl. Oslo kroner. (Kilde: Solvoll, 2012). Når vi ikke tar med hovedstaden blir gjennomsnittlige offentlige ytelser pr. godkjente TTbruker i 2011 og 2012 som illustrert i figur 2-6. Som det fremgår av figuren var det Nord- Trøndelag og Vest-Agder som gav de største ytelsene i 2011 og Buskerud følger på fjerdeplass om lag med samme ytelser som Hordaland på tredjeplass Ytelser pr. innbygger Når vi betrakter de offentlige ytelsene pr. innbygger, får vi en situasjon som vist i figur 2-7. Når vi ser på ytelsene pr. innbygger, vil de fylkene som har en lav brukerandel (få TT-brukere pr. innbygger) falle nedover på listen sammenholdt med ytelsene pr. godkjente TT-bruker. Gjennomsnittlige ytelser pr. innbygger var forventet å bli 100 kr i 2012 når vi inkluderte reiseaktiviteten til brukerne i hovedstaden. Dersom disse ble utelatt, var ytelsene forventet å bli 62 kr. Ut fra figuren ser vi at Buskerud befinner seg litt under gjennomsnittet. 10

20 Hordaland Vest-Agder Nord-Trøndelag Akershus Hedmark Troms Nordland Sør-Trøndelag Buskerud Rogaland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Oppland Aust-Agder Finnmark Vestfold Østfold Telemark Figur 2-7: Gjennomsnittlige offentlige ytelser pr. innbygger i 2011 og kroner. (Kilde: Solvoll, 2012) Ytelser og brukerandel For å få et visuelt bilde av hvordan fylkene skiller seg fra hverandre når det gjelder gjennomsnittlig ytelse pr. TT-bruker og brukerandel, har vi i figur 2-8 plottet fylkene i forhold til hvordan de posisjonerer seg når det gjelder brukerandel (antall godkjente brukere pr innbyggere) og gjennomsnittlige ytelser pr. godkjente TT-bruker. I figuren tilsvarer midten av korset gjennomsnittlig årlig ytelse pr. godkjente TT-bruker og brukerandel i fylkene (ekskl. Oslo). Oslo hadde i 2012 en brukerandel på 2,8% og gjennomsnittlige ytelser pr. bruker på om lag kroner. Figur 2-8 viser en relativt stor spredning blant de ulike fylkene, der flest fylker ligger nede til høyre (stor brukerandel og lav ytelse pr. bruker) og oppe til venstre (lav brukerandel og høy ytelse pr. bruker). I gjennomsnitt hadde fylkene (utenom Oslo) i 2012 en brukerandel på 2,2% og en ytelse pr. TT-bruker på kroner. Dette tilsvarer sentrum av korset i figuren. Ut fra figur 2-8 ser vi at det er tre fylker (Telemark, Vestfold og Finnmark) der TT-ordningen, etter vår inndeling, kan karakteriseres som en ordning med både lav brukerandel og lav ytelse pr. bruker. Videre er det også to fylker (Akershus og Hordaland) der TT-ordningen kjennetegnes med både høy brukerandel og høy ytelse pr. bruker. Vi ser også at det er 7 fylker (Nordland, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Troms og Hedmark) som har en ordning med høy brukerandel og lav ytelse pr. bruker. De 6 resterende 11

21 Ytelse pr. godkjente bruker (kroner) TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse fylkene (Oppland, Buskerud, Vest-Agder, Rogaland, Østfold, og Nord-Trøndelag) kan da kategoriseres som fylker med en TT-ordning med lav brukerandel og høy ytelse pr. bruker Vest-Agder Nord-Trøndelag Østfold Oppland Buskerud Rogaland Akershus Hordaland Nordland Troms Vestfold Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Hedmark Telemark Finnmark Aust-Agder Sogn og Fjordane Andel brukere (promille av befolkning) Figur 2-8: Fordeling av fylkene (ekskl. Oslo) etter gjennomsnittlig ytelse pr. TT-bruker og brukerandel (andel brukere av befolkningen). Tall fra (Kilde: Solvoll, 2012). 12

22 3. RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN I dette kapittelet gjennomgås resultatene fra spørreundersøkelsen. 3.1 TT-BRUKERNE I dette avsnittet presenteres kjønns- og aldersfordelingen til respondentene sammen med hva som er deres hovedbeskjeftigelse og hvilke boforhold de har. Kvinner utgjør 63% av respondentene i denne undersøkelsen. Dette innebærer at antall kvinner som besvarte undersøkelsen (222) er nesten 70% høyere enn antall menn (132). Den høye kvinneandelen reflekterer at flere kvinner enn menn har TT-kort i Buskerud. Den aldersmessige fordeling til respondentene fremkommer av figur 3-1 som viser at omlag halvparten av respondentene er 70 år eller eldre. Respondentenes gjennomsnittlige alder er 66,3 år. I forhold til brukerundersøkelsen som ble gjennomført i 2006 er andelen respondenter i aldersgruppen år redusert fra 36,7% i 2006 til 19,6% i Figur 3-1: Respondentenes fordeling på aldersgrupper. (N=347). I overkant av halvparten av respondentene er pensjonister (55%). Når i tillegg 38% av respondentene er uføretrygdet, så innebærer dette at 93% av respondentene enten er pensjonist eller uføretrygdet. De øvrige respondentene fordeler seg med 3,4% på «annet», 2% på «attføring/arbeidsavklaring» 1,1% på «yrkesaktiv», 0,3% på «skoleelev» og 0,3% på «student». 13

23 Litt under halvparten av respondentene (47%) oppgir at de bor alene. Andelen respondenter som bor sammen med familie er på 41% og andelen som bor sammen med andre, for eksempel i et bofelleskap eller på et sykehjem, er 12%. I 2006 oppgav 54% av respondentene at de bodde alene, 34% at de bodde med familie og 12% at de bodde sammen med andre. 3.2 FORFLYTNINGSHEMMINGER I dette avsnittet vil vi se på hva som er hovedårsakene til at respondentene har fått innvilget tilgang til TT-tjenesten. I tillegg vil vi se på hvilke hjelpemidler respondentene er avhengig av når de beveger seg utendørs. Respondentene ble bedt om å oppgi inntil to hovedårsaker til at de var blitt innvilget tilgang til TT-tjenesten. Andelen respondenter som oppgav hver enkelt hovedårsak er vist i figur 3-2. Figur 3-2: Hva er hovedårsaken til at du har fått innvilget tilgang til TT-tjenesten. (N=357). Som det fremkommer av figur 3-2 oppgav nesten halvparten av respondentene at bevegelseshemning var en hovedårsak til at de har tilgang til TT-tjenesten. Denne andelen er omlag den samme som den var i brukerundersøkelsen i Når det gjelder bruk av rullestol oppgav 39% av respondentene dette som en hovedårsak til at de hadde fått TT-kort. De resterende kategoriene kan deles inn i tre grupper. «Hjerte-, kar- / lungesykdom» og «annet» ble markert av henholdsvis 15% og 13% av respondentene. «Psykiske lidelser», «synshemmet», «astma/allergi» og «psykisk utviklingshemmet» ble markert av mellom 8% og 6% av respondentene. Mindre enn 3% av respondentene oppgav «hørselshemmet» som en hovedårsak til at de hadde tilgang til TT-tjenesten. 14

24 Respondentene som oppgav alternativet «annet» fikk anledning til å presisere hvilken annen hovedårsak som hadde gjort at de var innvilget tilgang til TT-tjenesten. En liste over de årsaker som ble oppgitt er presentert i vedlegg 2. For å få et klarere bilde av hva som er hovedårsaken til at respondensene er innvilget tilgang til TT-ordningen, har vi gruppert respondentene i fire hovedkategorier. Disse kategoriene er bevegelseshemmet, miljøhemmet, orienteringshemmet og psykiske årsaker. Hva som kjennetegner de ulike kategoriene fremkommer av tabell 3-1. Tabell 3-1: Kategorier for inndeling av respondenter. Gruppe Bevegelseshemmede Orienteringshemmede Miljøhemmede Psykiske årsaker Kjennetegn Rullestolbrukere, krykkebrukere. Mennesker med revmatisme, hjerte-, kar-/lungesykdom og personer med nedsatt kraft i armer og ben. Blinde, svaksynte, døve og hørselshemmede. Personer med forståelseshandikap faller også inn under denne kategorien. Personer med astma og/eller allergi, eller som reagerer på ulike stoffer i miljøet. Personer som av psykiske grunner har hemninger med å bevege seg i det offentlige rom. Når de to hovedårsakene respondentene ble gitt anledning til å oppgi som hovedårsaker til at de var innvilget tilgang til TT-tjenesten fordeles på disse fire hovedkategoriene, får vi en fordeling som vist i figur 3-3. Figur 3-3: Hovedårsaker til at respondentene har fått innvilget tilgang til TT-tjenesten, kategorisert etter hovedårsak. (N=357). 15

25 De 357 respondentene oppgav totalt 522 hovedårsaker til hvorfor de var innvilget tilgang til TT-tjenesten, noe som gir et gjennomsnitt på 1,46 hovedårsaker per respondent. Av de 522 hovedårsakene faller 70% inn under kategorien bevegelseshemmede. Andelen hovedårsaker som faller inn under de øvrige kategoriene fremkommer av figur BRUK AV HJELPEMIDLER Kun 17% av respondentene kan bevege seg utendørs uten bruk av hjelpemidler. Rullestol er det hjelpemiddelet flest respondenter (42%) er avhengig av når de beveger seg utendørs, nesten hver tredje respondent (31%) er avhengig av gåstol/sparkstøtte/stokk eller krykker og 26% er avhengig av personlig ledsager. 9% er avhengig av andre hjelpemidler og her er det rullator som blir oppgitt av flest. 3% er avhengig av hvit stokk eller førerhund. I 2006 var 36% avhengig av gåstol/sparkstøtte/stokk eller krykker, 35% var avhengig av rullestol, 25% var avhengig av personlig ledsager, 9% var avhengig av andre hjelpemidler og 5% var avhengig av hvit stokk eller førerhund. Dette innebærer at i forhold til i 2006 er en noe høyere andel av TT-brukere avhengig av rullestol i Samtidig er andelen som er avhengig av gåstol/sparkstøtte/stokk eller krykker noe lavere i 2014 enn i Andelene som er avhengig av personlig ledsager og av hvit stokk eller førerhund er omlag den samme i 2014 som den var i Både i 2006 og i 2014 var summen av hjelpemidlene høyere enn 100% noe som innebærer at flere av respondentene er avhengig av mer enn ett hjelpemiddel når de skal bevege seg utendørs. Nesten hver fjerde respondent (24%) må sitte i rullestol under transport og 7% oppgir at de av og til må sitte i rullestol under transport. Dette innebærer at hver tredje respondent (66%) ikke behøver å sitte i rullestol under transport. 3.4 IVARETAKELSE OG LØSNING AV TRANSPORTBEHOV I dette avsnittet vil vi presentere hvordan respondentene opplever at deres transportbehov blir ivaretatt og hvor ofte de må avstå fra ulike aktiviteter på grunn av manglende transportmuligheter. Hvordan TT-brukerne reiser når de ikke benytter TT-ordningen, og hvor ofte de reiser med tog eller buss blir også presentert. Fordelingen av respondentene i forhold til hvordan de vurderer at eget transportbehov blir ivaretatt fremkommer av figur 3-4. Det viser seg at en stor andel av respondentene føler at eget transportbehov blir ivaretatt enten svært godt (26%) eller godt (48%). Kun 6% av respondentene oppgir at transportbehovet ivaretas i liten grad eller på en dårlig måte. I brukerundersøkelsen som ble gjennomført i 2006 var svært godt ikke oppgitt som svaralternativ på dette spørsmålet, men 48% av brukerne oppgav i 2006 at de var godt fornøyd med hvordan eget transportbehov ble ivaretatt. Dette innebærer at andelen fornøyde TT-brukere er betraktelig høyere i 2014 enn i

26 Figur 3-4: Alt i alt, hvordan blir ditt totale transportbehov ivaretatt i dag? (N=337). Respondentene ble også bedt om å oppgi hvor ofte de må avstå fra ulike aktiviteter på grunn av manglende transportmuligheter, noe som gir et innblikk i hvordan manglende transportmuligheter begrenser aktivitetsnivået til TT-brukerne. Respondentenes svar er vist i figur 3-5. Figur 3-5: Hvor ofte må du avstå fra følgende aktiviteter på grunn av manglende transportmuligheter? (N= ). 17

27 Det fremkommer av figur 3-5 at de to aktivitetene flest respondenter må avstå ofte fra er besøk hos slekt og venner samt å dra på handletur. Tar en med de respondentene som oppgir at de av og til må avstå fra disse to aktivitetene kommer en opp i henholdsvis 70% og 65% av respondentene. Omlag halvparten av respondentene oppgir at de ofte eller av og til må avstå fra aktiviteter som besøk hos frisør/fotpleie/hudpleie (51%), kino/teater/restaurant (48%) og offentlige kontorer/bank (54%). Færrest respondenter oppgir at de må avstå fra reiser til/fra arbeid, noe som ikke er overraskende da 93% av respondentene enten er pensjonister eller uføretrygdet. Besøk hos slekt og venner og handleturer var også de to aktivitetene flest respondenter oppgav at de ofte eller av og til måtte avstå fra i brukerundersøkelsen som ble gjennomført blant TT-brukere i Buskerud i 2006, men andelen som i 2006 oppgav at de ofte eller av og til måtte avstå fra disse to aktivitetene var noe høyere enn i Andelen som i 2006 ofte eller av og til måtte avstå fra disse to aktivitetene var ca. 80%, noe som innebærer at andelen TT-brukere som i 2014 ofte eller av og til må avstå fra de to aktivitetene er omlag 10 prosentpoeng lavere. I underkant av hver femte respondent oppgir at de ved alle reiser benytter seg av TTtjenesten (se figur 3-6). 40% av respondentene reiser med slekt og venner når de ikke benytter TT-tjenesten og 21% bruker taxi. Disse resultatene avviker relativt lite fra de funn som ble gjort i 2006 da 43% reiste med slekt og venner, 24% reiste med taxi og 13% kun reiste med TT-tjenesten. Figur 3-6: Hvordan reiser du vanligvis når du ikke benytter TT-tjenesten (N=357). 18

28 3.5 BRUK AV BUSS OG TOG For å få et bedre bilde over respondentenes bruk av tog og buss ble de bedt om å oppgi hvor ofte de benytter seg av disse transportmidlene. Fordelingen av svarene som ble gitt fremkommer av figur 3-7. Figur 3-7: Hvor ofte benytter du tog og buss? (N= 350). Nesten 70% av TT-brukerne benytter aldri tog eller buss som transportmiddel. 19% benytter disse transportmidlene noen ganger i året, 8% benytter dem noen ganger i måneden og 4% av respondentene reiser med tog eller buss noen ganger i uka. Når disse resultatene sammenholdes med resultatene fra brukerundersøkelsen i 2006, fremkommer det at det har vært svært små enderinger i TT-brukerne sin anvendelse av tog og buss. I 2006 oppgav 67% av respondentene at de aldri reiser med tog eller buss, 22% oppgav at de benytter disse transportmidlene noen ganger i året, 7% oppgav at de benytter dem noen ganger i måneden og 4% oppgav at de reiser med tog eller buss noen ganger i uka. Den høye andelen TT-brukere som aldri benytter seg av tog eller buss gjør det interessant å undersøke i hvilken grad de anser at bedre tilrettelegging av tilbudet ville gjort dem i stand til å reise oftere med buss. I underkant av hver tiende TT-bruker (9%) svarer ja på spørsmålet om de kunne tatt vanlig buss i større grad hvis tilbudet hadde vært bedre tilrettelagt, 12% svarer at de i en del tilfeller ville kunne benyttet buss oftere og 66% svarer nei på spørsmålet om bedre tilrettelegging av tilbudet ville gjort dem i stand til å reise med buss oftere. De resterende 13% av respondentene vet ikke om bedre tilrettelegging av tilbudet ville ført til at de reiste oftere med buss. Det er stort samsvar mellom hvordan bedre tilrettelegging av tilbudet vil påvirke bruken av buss i 2014 i forhold til hva det ville gjøre i

29 3.6 BRUK AV OG SYNSPUNKTER PÅ TT-TJENESTEN I dette avsnittet vil vi se nærmere på respondentene sin bruk av TT-ordningen, hvor viktig ulike aspekt ved TT-tjenesten er for brukerne, brukernes forventninger til TT-ordningen og i hvilken grad TT-ordningen dekker brukernes transportbehov. Brukernes tilfredshet med ulike forhold ved TT-tjenesten og med TT-tjenesten totalt sett blir også presentert i dette avsnittet. Det flest respondenter oppgir at de bruker TT-tjenesten mest til er besøk hos slekt og venner. Dette var også den aktivitet TT-tjenesten ble benyttet mest til i En noe mindre andel av respondentene oppgir at de benytter TT-tjenesten mest til handleturer. Den videre fordeling av hva respondentene oppgir at de benytter TT-tjenesten mest til i 2014 og 2006 fremkommer av figur 3-8. Nesten alle respondentene (97%) oppgir at punktlighet ved henting er enten svært viktig eller viktig, noe som gjør punktlighet ved henting til det viktigste forholdet ved TT-tjenesten. Andelen respondenter som oppgir at serviceinnstilling til sjåfør (96%) og sikkerhet under reisen (94%) er enten svært viktig eller viktig er også svært høy. Respondentenes vurdering av hvor viktig øvrige forhold ved TT-tjenesten er, fremkommer av figur 3-9. Figur 3-8: Hva benytter du TT-tjenesten mest til? (N: 2006=381, 2014=357). 20

30 Figur 3-9: Hvor viktig er følgende forhold ved TT-tjenesten for deg? (N= ). Figur 3-10: Sammenhengen mellom hva TT-tjenesten dekker av respondentenes transportbehov i dag, og hva respondentene forventer at TT-tjenesten skal dekke. (N= ). 21

31 Respondentene forventer at TT-tjenesten skal dekke en større andel av brukernes transportbehov enn tjenesten gjør. Det fremkommer av figur 3-10 at 29% av respondentene har en forventning om at TT-tjenesten skal dekke det totale transportbehovet til brukerne, men kun 16% av respondentene oppgir at TT-tjenesten reelt sett dekker deres totale transportbehov. Andelen TT-brukere i Buskerud som oppgav at TT-tjenesten dekket enten det totale eller betydelige deler av transportbehovet var noe høyere i 2006 (50%) enn i 2014 (44%). Når det gjelder brukernes forventninger til TT-tjenesten har disse blitt redusert fra 2006 til I 2006 forventet 75% av respondentene at TT-tjenesten skulle dekke enten deres totale transportbehov eller betydelige deler av transportbehovet. I 2014 var andelen 67%. Respondentene som deltok i undersøkelsen ble også bedt om å oppgi i hvilken grad de er fornøyd med ulike forhold knyttet til TT-tjenesten. Resultatet er presentert i figur Figur 3-11: Hvor fornøyd er du med følgende forhold ved TT-tjenesten? (N= ). Det viser seg at omlag halvparten av respondentene er svært fornøyd med sikkerheten når de benytter TT-tjenesten, og når vi tar med de som er fornøyd med sikkerheten kommer vi opp i 95%. TT-brukernes tilfredshet med de øvrige forholdene fremkommer av figur I tabell 3-2 presenteres andelen respondenter som i 2006 og 2014 oppgav at de var tilfreds eller svært tilfreds med ulike forhold ved TT-tjenesten. 22

32 Tabell 3-2: Andel respondenter som er tilfreds eller svært tilfreds med ulike forhold ved TT-tjenesten. «Egenskaper» ved tjenesten Andel tilfreds eller svært tilfreds 2014 (A) 2006 (B) Differanse (A-B) Pris/egenandel 83% 51% 32%-poeng Punktlighet ved henting 82% 74% 8%-poeng Bestillingstiden for en tur 83% 79% 4%-poeng Antall turer 59% 55% 4%-poeng Av- og påstigning 84% 81% 3%-poeng Sikkerhet 95% 93% 2%-poeng Informasjon 70% 71% -1%-poeng Komfort under reisen 86% 88% -2%-poeng Det elektroniske TT-kortet 87% 90% -3%-poeng Serviceinnstilling til sjåfør 85% 90% -5%-poeng Reiseområde 67% 81% -14%-poeng Gjennomsnitt 80% 78% 2%-poeng Det fremkommer av tabellen at det har vært en positiv utvikling i tilfredshet når det gjelder 6 av de 11 forhold respondentene ble spurt om. Størst positiv utvikling i tilfredshet har det vært på forholdet pris/egenandel. Størst negativ utvikling i tilfredshet har det vært på forholdet reiseområde (dvs. i hvilket geografisk område TT-kortet kan benyttes). 3.7 KONSEKVENSER AV BORTFALL AV TT-TJENESTEN I figur 3-12 presenteres fordelingen av svarene som ble gitt av respondentene på spørsmålet hvordan ville din reiseaktivitet ha blitt påvirket hvis TT-tjenesten ble fjernet. Figur 3-12: Hvordan ville din reiseaktivitet ha blitt påvirket hvis TT-tjenesten ble fjernet? (N=344). 23

33 Som det fremkommer av figuren oppgir mer enn hver fjerde respondent (26%) at de ville måttet slutte å reise dersom TT-tjenesten forsvant. Ytterligere 57% av respondentene oppgir at de ville måttet reise vesentlig mindre enn i dag om TT-tjenesten ble borte. I brukerundersøkelsen som ble gjennomført i 2006 oppgav 27% av respondentene at de ville måtte slutte å reise dersom TT-tjenesten forsvant, 61% oppgav at de ville måtte reise vesentlig mindre, 10% oppgav at de ville måtte reise litt mindre og 2% oppgav at de ville kunne reise like mye. Det er således forholdsvis små forskjeller i hvordan respondentene i 2014 og 2006 tror reiseaktiviteten vil påvirkes av et bortfall av TT-tjenesten. Nesten halvparten av respondentene som deltok i brukerundersøkelsen oppgir at de første gang fikk kjennskap til TT-tjenesten gjennom informasjon fra kommunen og 23% fikk kjennskap gjennom familie/venner, se figur Av de som oppgav «andre» som kilde til hvordan de først fikk kjennskap til TT-tjenesten, var det flest som oppgav egen fastlege og Sunnaas sykehus som kilder når de ble bedt om å konkretisere hvem «andre» var. I 2006 oppgav 49% av respondentene at de først fikk kjennskap til TT-tjenesten gjennom kommunen, 23% fikk først kjennskap gjennom familie/venner, 14% fikk først kjennskap gjennom «andre», 6% fikk først kjennskap gjennom organisasjoner, 5% fikk først kjennskap gjennom media og 2% fikk først kjennskap gjennom fylkeskommunen. Figur 3-13: Hvordan fikk du første gang kjennskap til TT-tjenesten? (N=344). 24

34 Figur 3-14: Når det gjelder søknads- og saksbehandlingen, hvor fornøyd var du med følgende forhold? (N= ). Det fremkommer av figur 3-14 at i overkant av 80% av respondentene er enten godt fornøyd eller svært godt fornøyd med søknadsskjemaet, hjemmebesøket og kommunens behandling av dem totalt sett under søknadsbehandlingen. Tilfredsheten er noe lavere med saksbehandlingstiden, men flertallet av respondentene er fornøyd også med denne. Fra 2006 til 2014 har det vært en positiv utvikling i brukernes tilfredshet med søknad- og saksbehandlingen (se tabell 3-3). Det har vært en spesielt stor økning i andelen som er svært godt eller godt fornøyd med hjemmebesøket, men også totalinntrykket, søknadsskjemaet og søknadsbehandlingstiden er en større andel tilfreds med i 2014 enn i Tabell 3-3: Andel respondenter som er svært godt fornøyd eller godt fornøyd med ulike forhold ved søknads- og saksbehandlingen (A) 2006 (B) Differanse (A-B) Hjemmebesøket 83% 76% 7%-poeng Totalinntrykk 83% 77% 6%-poeng Søknadsskjemaet 85% 81% 4%-poeng Søknadsbehandlingstiden 77% 73% 4%-poeng Gjennomsnitt 82% 77% 5%-poeng 25

35 Fordelingen av respondentene sine informasjonskilder ved endringer i TT-ordningen er vist i figur Figur 3-15: Hvordan får du informasjon om endringer i reglene for TT-tjenesten? (N=357). Respondentene var gitt anledning til å krysse av for opptil tre kilder for informasjon ved endring av TT-reglementet. Flest respondenter (62%) oppgav at de får informasjon om endringer gjennom tilsendt informasjon, noe som er en marginal nedgang fra 2006 da 64% oppgav at de ble oppdatert om endringer via tilsendt informasjon. Drosjesjåførene er også en viktig kilde til informasjon for mange TT-brukere, men andelen som oppgir drosjesjåførene som en viktig informasjonskilde er noe lavere i 2014 (29%) enn i 2006 (39%). Andelen som oppgir at de ikke får informasjon om endringer i reglene er den samme i 2014 som i TT-brukerne som har henvendt seg til Rogaland Taxi og til taxisjåfører er i stor grad godt fornøyd med den behandling de fikk. Andelen som er godt fornøyd med den behandling de fikk av kommunen (65%), taxisentralen (64%) og hjemmehjelpen (63%) er noe lavere. Se figur Av de TT-brukerne som har henvendt seg til fylkeskommunen er det 56% som er godt fornøyd med den behandling de fikk. Rangeringen av de ulike instansene etter hvor stor andel av TT-brukerne som var godt fornøyd med den behandling de fikk ved sin henvendelse var den samme i 2006 som i

36 Figur 3-16: Dersom du har henvendt deg til noen av instansene (nedenfor) med spørsmål om TTtjenesten, hvor fornøyd var du med behandlingen du fikk? (N=57-193). For å kartlegge respondentenes overordnede tilfredshet med TT-tjenesten i Buskerud ble de bedt om å oppgi hvor enig de var med tre påstander. Basert på de svar som ble gitt synes det som om brukerne i det store og hele er tilfreds med TT-tjenesten. Blant annet oppgir 64% av respondentene at de er enig eller svært enig i påstanden «alt i alt er jeg svært fornøyd med TT-tjenesten i Buskerud». Respondentenes grad av enighet med hver av de tre påstandene fremkommer av figur ULIKE TILBAKEMELDINGER FRA TT-BRUKERNE Til slutt i spørreskjemaet, spørsmål 27, ble respondentene oppfordret til å kommen med synspunkter på transportproblemene for forflytningshemmede ut over de tilbakemeldingene de gav i svarene på spørsmålene i spørreskjemaet. Det var en god del som benyttet seg av denne muligheten. Vi har ikke foretatt noen analyse av disse tilbakemeldingene, men vi har i vedlegg 3 foretatt en punktvis oppstilling av de synspunkter respondentene kom med. 27

37 Figur 3-17: Basert på dine erfaringer med TT-tjenesten, hvor enig er du i følgende påstander? (N= ). 28