Broutforming på hurtigbåter

Transkript

1 Broutforming på hurtigbåter Helene Katrine Moe, SINTEF Fiskeri og havbruk i samarbeid med Helene.moe@sintef.no 1

2 Broutforming på hurtigbåter Samfinansiering: Sjøfartsdirektoratet og hurtigbåtrederiene Torghatten-Nord, Rødne, Fosen Namsos Sjø AS, Boreal og Norled. Hvorfor: - Anbudsregimet gjør det mer vanlig å måtte operere flere båter. - Økonomihensyn gjør det ikke mindre aktuell å drive med service på brua. Helene.moe@sintef.no

3 Undersøkelsen Besvart av 163 respondenter Fører du fast båt eller skifter du mellom ulike båter? Hvor mange navigatører er det på båten du kjører mest? Fører en fast båt Skifter mellom ulike båter 0 1 navigatør 2 navigatør Helene.moe@sintef.no

4 Utfordring : Mørket «Er man fast på en båt er ingenting vanskelig å finne i mørket, man vet hvor knappene er i blinde.» «Alle knapper uten underbelysning er vanskelig å se i mørket.» «En del betjeningsbrytere er av typen touch/helt flate uten markert lyd/klikk når disse betjenes. Vanskelig å finne i mørket»

5 Utfordring : Nattsyn 67 respondenter (35 %) oppgav ulikt utstyr som må dekkes til fordi det avgir sjenerende lys. «Få godkjent det røde kartbildet» 5

6 Ulik utforming 80,6 % mener at "utstyr som er viktig for deg er plassert forskjellig på båtene du kjører". Ulik plassering Ulike leverandører med forskjellige grensesnitt Ulikt utstyr 6

7 Big orange 7

8 Standardisering Nær 92 % mener det kan være nyttig eller svært nyttig å utvikle en bransjestandard. Fra "skreddersøm" til en bredere base men noen kompromiss. 8

9 Teknisk styrt utvikling 9

10 Menneskelige faktorer Bruker utstyr feil Misforstår kommunikasjon/feedback Feilbedømmer grenser Menneskelige faktorer medvirker til marine ulykker: 84-88% av tankerhavari (Transportation Safety Board of Canada, 1994) 79% av grunnstøtninger med slepefartøy (Cormier, 1994) 89-96% av kollisjoner (Bryant, 1991; U.K. P&I Club, 1992) 75% av branner og eksplosjoner (Bryant, 1991) (Thomas Porathe, 2013) 10

11 Menneskelige faktorer 11

12 Brukervennlig utforming Yerkes-Dodson lov 12

13 Fokus gjennom alarmer? For fokus og sikrere navigasjon? 73,7 % svarer at det av og til eller ofte, under navigering og manøvrering, går av alarmer som skaper forvirring om hva det gjelder. 64 % svarer at det av og til eller ofte, under navigering og manøvrering, går av alarmer som kan være vanskelig å lokalisere for å kvittere ut. 52,6 % oppgir at alarmene ofte eller av og til har så høy lydintensitet at det blir vanskelig å prate sammen når de går av. 13

14 Alarmgivning i fly Master Caution lys "midt i glaningen" til piloten(e) Caution/warning panel som i tillegg gir en indikasjon på feilen Mannskapet må korrelere informasjon fra instrumentene for ytterligere diagnose. Alarmer er gjerne akkopagnert med audio (tone i headset, evt stemme ("Bitching Betty")) 14

15 Bruvaktsalarm "Den begynner å hyle når vi sitter stille.. og når sitter vi mest stille? Jo, det er når vi er på trange plasser som krever 100% oppmerksomhet til seilas, og under manøvrering. Men da må vi sitte og vinke til denne sensoren for å få alarmen til å være stille". Stormotoriske bevegelsessensor? -Annen sensorikk? F.eks. aktivitet på utstyr. -Mulighet til å kvittere ut før lyd. 15

16 Mobiltelefon «Mobiltelefoni er ett viktig redskap på hurtigbåt. Dette er ikke prioritert ved utstyrsplassering på båt. Mobiltelefon burde plasseres slik at det er enkelt og godt å bruke handsfree, og å bruke brukervennlige merker og lettvinte løsninger. ( ) Per i dag får vi sms fra servicefolk, men telefonene har knapt skjerm det går an å lese av tekst...» 16

17 Tiger Moth

18 Concorde

19 Airbus A

20 Fremtid (?) Thales "Avionics 2020" 20

21 Takk for oppmerksomheten! 21