Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Frank M. Ingilæ Ordfører Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 20/2010 PS 21/2010 PS 22/2010 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra og PS 23/2010 Økt låneopptak Kunnskapens hus 2009/476 PS 24/2010 PS 25/2010 PS 26/2010 Ombygging av Kunnskapens hus i forbindelse med utvidet studietilbud Utvidelse av Boftsa barnehage - kostnadsoverslag etter endelige tegninger Etablering av omsorgsboliger, ny skjermet enhet for demente samt diverse andre pleie og omsorgsfunksjoner ved Tana helsesenter - ny behandling 2009/ / /335 PS 27/2010 Opptak av startlån - Husbanken 2009/2595 PS 28/2010 Søknad om fritak fra politiske verv - Tone Maurstad 2010/138 PS 29/2010 Kontrollutvalgets årsrapport /608 PS 30/2010 Kontrollutvalgets årsplan /607 PS 31/2010 Referatsaker/Orienteringer 2010/10 RS 3/2010 REVISJONSBERETNING FOR /238 RS 4/2010 Møteprotokoll VAS /1034 RS 5/2010 Møteprotokoll ELD /1033 Side 3

4 PS 20/2010 Godkjenning av innkalling PS 21/2010 Godkjenning av saksliste PS 22/2010 Godkjenning av protokoll fra og Side 4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Nils Asgeir Samuelsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 39/ Kommunestyret 23/ Vedlegg 1 Vedlegg 1_Kunnskapens hus regnskap av Vedlegg 3_Tilbudsprotokoll ventilasjon Vedlegg 4_tilbudsprotokoll elektro Vedlegg 2_anbudsprotokoll bygningmessig Økt låneopptak Kunnskapens hus Saksprotokoll saksnr. 39/2010 i Formannskapet Behandling Ordfører Frank M. Ingiæ (AP) fremmet følgende forslag: Kommunestyret øker lånerammen til Kunnskapens hus med kr ,-. Samlet låneramme til kjøp og ombygningen etter økningen blir på kr eks.mva. Øvrige vilkår for lånet og mva er de samme som i KST 22/2009, formulert slik: Til kjøp og ombygging av lokaler tas det opp et lån med 25 års nedbetalingstid på inntil kr Beregnet merverdiavgift kommer i tillegg til dette men finansieres 100 % ved refusjonsordningen. Etter forslag fra Kåre Breivik(H) endres overskriften på saken fra: Regnskap Kunnskapens hus til; Økt låneopptak Kunnskapens hus. Side 5

6 Votering Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Kommunestyret øker lånerammen til Kunnskapens hus med kr ,-. Samlet låneramme til kjøp og ombygningen etter økningen blir på kr eks.mva. Øvrige vilkår for lånet og mva er de samme som i KST 22/2009, formulert slik: Til kjøp og ombygging av lokaler tas det opp et lån med 25 års nedbetalingstid på inntil kr Beregnet merverdiavgift kommer i tillegg til dette men finansieres 100 % ved refusjonsordningen. Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret øker lånerammen til Kunnskapens hus med kr ,-. Samlet låneramme til kjøp og ombygningen etter økningen blir på kr eks.mva. Øvrige vilkår for lånet og mva er de samme som i KST 22/2009. Bakgrunn I kommunestyret , KST 22/2009 ble følgende vedtatt: Tana kommune godkjenner kjøp av Rådhusveien 4 for kr 3,0 mill. Til kjøp og ombygging av lokaler tas det opp et lån med 25 års nedbetalingstid på inntil kr Refundert mva på benyttes til reduksjon av låneopptak. Vedtaket ble vedtatt med 9 mot 7 stemmer etter forslag fra SP v/ Einar Johansen Ombygningprosjektet av Kunnskapens hus ble igangsatt Budsjettet for ombyggingen var på kr ,- eks.mva. Budsjettet var basert på beregning, og ikke etter innkomne anbudssummer. Etter endt byggeprosjekt viser regnskapet et samlet forbruk på ,- eks.mva. Dette betyr et overforbruk på ,- eks.mva. Side 6

7 I forbindelse med avslutning av prosjektet har administrasjonen laget en oversikt og forklaring på overskridelsen. Denne oversikten ble fremlagt som en referatsak til FSK Under møtet ble saken satt opp som en ordinær politisk sak, PS 34/2010 med følgende vedtak: Formannskapet er overrasket over at en sak om overskridelse av investeringsbudsjett er ført opp som referatsak, og ikke politisk sak på sakslista til møtet 4.mars Rådmannen har i dag bekreftet overfor formannskapet at kostnadsoverslaget på Kunnskapens hus fremkom gjennom kalkyler og at anbudene etter mulig utlysning på DOFFIN varierte lite mellom anbyderne i forhold til kalkylene. Rådmannen bekreftet også at kommunen har påtatt seg et økonomisk ansvar for kostnader Einar Sørnes fikk før tilbudsprosessen om leie var avsluttet. Formannskapet beklager at kommunen har pådratt seg en unødvendig kostnad på over kroner + mva av en total overskridelse på kr Saken med rådmannens forklaring - oversendes kommunestyret for vurdering. Vedtaket ble vedtatt etter forslag fra VU v/børre St. Børresen. Forslag fra VU vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Saksopplysninger Det henvises til følgende vedlegg for ytterlige saksopplysninger: - Vedlegg 1_ Kunnskapens hus regnskap av Vedlegg 2_ Anbudsprotokoll bygningsmessig av Vedlegg 3_ Tilbudsprotokoll ventilasjon av Vedlegg 4_ Tilbudsprotokoll elektro av Vurdering Rådmannen beklager at saken ikke ble lagt frem som en politisk sak. Tanken var at dette skulle være en orientering frem til kommunes ordinære regnskapsavslutning ble fremlagt for politisk behandling. Når det gjelder den øvrige delen av vedtaket, så er det en del påstander som ikke gir en riktig beskrivelse av byggeprosessen rundt Kunnskapens hus. Sitat 1 fra vedtaket: Rådmannen har i dag bekreftet overfor formannskapet at kostnadsoverslaget på Kunnskapens hus fremkom gjennom kalkyler og at anbudene etter mulig utlysning på DOFFIN varierte lite mellom anbyderne i forhold til kalkylene. Side 7

8 Kostnadsoverslag Det stemmer at kostnadsoverslaget fremkom gjennom kalkyler. Dette er en helt vanlig måte å utarbeide et kostnadsoverslag på. Det er sjeldent at det innhentes tilbud fra entreprenører i forbindelse med utarbeidelse av kostnadsoverslag. Et kostnadsoverslag vil alltid inneholde en del usikkerhetsmomenter. Markedssituasjonen blant entreprenørene, ekstra tiltak ved ombygging og grunnforhold er gjengangere av usikkerhetsmomenter i et byggeprosjekt. Utlysning på Det er aldri sagt fra administrasjonen at anbudet / tilbudene har vært ute på doffin.no. Alle kostnadsoverslag lå under terskelverdien på kr eks.mva. Dette var med på at Tana kommune kunne benytte seg av bestemmelsene i Loven om offentlige anskaffelser, del II, Anskaffelser under EØSterskelverdiene og uprioriterte tjenester. I lovens forskrift 5-1 Tillatte anskaffelsesprosedyrer heter det at oppdragsgiveren kan foreta en utvelgelse av leverandører som gis anledning til å delta i konkurransen. Kravet er antall deltagere skal være minimum 3. Årsaken for dette valget hadde sammenheng med tidspresset i prosjektet. Da prosjektet ble vedtatt den var det forventning om at bygget stå klart til skolestart 20. August Samtidig var ikke bygget klart for overtakelse fra Bjørnhild Rasmussen før Seriøsiteten i prosjektet og bestillingen var tydelig fra politisk hold. Prosjektet måtte igangsettes og realiseres raskt. Man hadde fått LOSA til kommunen med plass til 25 elever. I tillegg skulle nyetablerte DigForsk med sine 9 arbeidsplasser også inni bygget. Studiesenteret stod også uten ordentlige lokaler. Anbud og tilbud i forhold til kalkylene Tana kommune inviterte 4 lokale entreprenør for det bygningsmessige arbeidet. I tillegg til å være lokal, var dette også entreprenører som har konkurrert i samtlige byggeprosjekter som Tana kommune har hatt de siste 10 årene. TanaBygg og Mats-Hus har hatt samtlige byggeprosjekter i kommunen de siste 10 år. Prosjekter som kan nevnes er Seida skole, Sameskolen, Tana helsesenter, omsorgsboliger, flerbrukshallen, adm.bygget til bygg og anlegg osv. I et prosjekt kalkulert til ville det vært naivt å tro at entreprenører utenbygds ville kunne utkonkurrert lokale entreprenører. Eksterne entreprenør vil naturlig ha større kostnader for rigg og drift. Rigg og drift skal blant annet dekke entreprenørens kostnader i forbindelse tiltransport av utstyr, lagerplass og boutgifter for ansatte. For de tekniske installasjonene ble samtlige entreprenører med tilhørighet til Øst-Finnmark invitert til å gi en pris. Bakgrunnen for dette var den samme som for det bygningsmessige. Side 8

9 Som tabell 1 viser varierer innkomne tilbud /anbud. Påstanden om at kalkylene er lik innkomne tilbud / anbud stemmer kun for de antatte tilbudene / anbud. Alle kostnader eks.mva Post Beskrivelse Kostnadsoverslag Anbud(billigst dyrest) Regnskap 0 Reservemargin Felleskostnader Bygg ) ( ) a Lås og systemvegger (kun lås) ) ) 3 VVS (sanitær og luft) Elkraft og data Generelle kostnader Byggekostnad (sum 1-8) Tabell 1 1) 2) 3) Inkl.veggsystem Eksklusiv låsesystem på kr (Tilbud fra Thermoglass ) og veggsystem fra Byggmakker Tana på kr ,- Sluttregning fra Thermoglass inkl reise og diett, kr Øvrig forklaring for regnskapstallene finnes i vedlegg 1_ Kunnskapens hus regnskap av Sitat 2 fra vedtaket: Rådmannen bekreftet også at kommunen har påtatt seg et økonomisk ansvar for kostnader Einar Sørnes fikk før tilbudsprosessen om leie var avsluttet. Forklaring på hvorfor dette ble gjort er gitt i regnskapsnotatet. Som nevnt i notatet hadde ikke Tana kommune gjort bestilling og inngått kontrakt med Einar Sørnes. Hadde man valgt å kjøre saken via advokat og rettsystemet, så ville nok utfallet mest sannsynligvis vært til fordel for Tana kommune. Spørsmålet blir til syvende og sist er om Tana kommune hadde vært tjent med en slik sak?. Hvordan ville omdømmet til Tana kommune vært etter dette i det lokale næringslivet? Sitat 3 fra vedtaket: Formannskapet beklager at kommunen har pådratt seg en unødvendig kostnad på over kroner + mva av en total overskridelse på kr Det er mulig at dette ble fremstilt svart /hvitt i regnskapsnotatet. Det må ikke forstås slik at overskridelsen ville vært kr. 0, dersom Tana kommune ikke overtatt veggene fra Einar Sørnes. Som det blir sagt i notatet så hadde samtlige anbydere høy montasjepris, men ikke så høy at dem kunne levert veggsystemet for den samme prisen. Veggsystemet har et samlet areal på 240 m2. Dette gir en kvm. pris på kr. 1415,- ( / 240) Med en monteringspris på 345 kr/kvm i anbudet, blir samlet kvm pris på kr ,- Side 9

10 I kostnadsoverslaget opereres det med kvm.pris på kr. 1006,-. Med 240 kvm blir kostnadsoverslaget for veggsystemet kr ,-. Differanse mellom kostnadsoverslag og regnskap blir på kr ,- Det er vanskelig i ettertid å vite hva veggsystemet hadde blitt å koste i denne konkurransesituasjon. Entreprenøren ville kanskje fått en bedre avtale på innkjøp av vegger og kanskje basert deler av fortjenesten på levering av veggsystemet. Denne fortjenesten hadde kanskje igjen vært med på å redusere montasjekostnaden. I forhold sitat 3 i vedtaket så kan det teoretisk sies at kommunen har pådratt seg en unødvendig kostnad på kr ved å overta veggene etter Sørnes. Inndekning av overforbruket Overforbruket må lånefinansieres. I praksis betyr det at lånerammen for prosjektet må utvides tilsvarende overforbruket. Side 10

11 KUNNSKAPENS HUS - REGNSKAP Dato/Sted: Tana den Saksbehandler: Nils Asgeir Samuelsen, Tana kommune Sak: Avsluttende byggeregnskap Kunnskapens hus Ombygningprosjektet av Kunnskapens hus ble igangsatt Budsjettet for ombyggingen var på kr ,- eks.mva. Budsjettet var basert på beregning, og ikke etter innkomne anbudssummer. Etter endt byggeprosjekt viser regnskapet et samlet forbruk på ,- eks.mva. Dette betyr et overforbruk på ,- eks.mva. Tabellen nedfor viser regnskapstallene for de ulike postene Post Beskrivelse Regnskap Kommentar 1 Felleskostnader Bygg VVS Elkraft og data Generelle kostnader Byggekostnad (sum 1-8) Mva Prosjektkostnad (sum 1-9) Felleskostnader Her under ligger alle kostnader i forbindelse med riving og deponeringen riveavfall / byggeavfall. Tana kommune gjorde mesteparten av rivearbeidet i forkant. Riveavfallet ble sortert og deponert i egen regi. Byggeavfallet fra byggeentreprisen ble beskrevet etter medgåtte mengder. Faktura fra entreprenør er belastet denne posten. 2. Bygg I kostnadsoverslaget ble det bygningsmessige beregnet til kr eks.mva (inkl. reserve). Etter anbud og kontrakt kom det bygningsmessige på kr eks.mva. Differansen på kr mellom regnskap og budsjett skyldes følgende: - Anbudsgrunnlaget. Ombygging er alltid omfattende. Det dukker stadig opp elementer som fører til at entreprenøren kan kreve tillegg. For bygningsentreprenøren utgjorde tilleggene kr eks.mva. - Systemvegger og låsesystem. Før Tana kommune gikk til det skritt å kjøpe tidligere CCbygget, var man i seriøse forhandlinger med Einar Sørnes om langtidsleie av lokaler. Uten at Tana kommune hadde gitt klarsignal til Einar Sørnes om kontrakt og ombygging, bestilte Sørnes innvendige systemvegger med tilhørende dører. Veggsystemene ble bestilt fra Byggmakker Tana, som igjen hadde bestilt veggene fra TIME-interiører. På tidspunktet hvor Tana kommune valget å kjøpe CC-bygget var veggene satt i produksjon. Spørsmålet ble nå hva skulle man gjøre med veggene som var satt i produksjon? Side 11

12 Byggmakker Tana ble økonomisk ansvarlig ovenfor TIME, mens Sørnes igjen ble stilt økonomisk ansvarlig ovenfor Byggmakker Tana. Sørnes på sin side varslet Tana kommune om at han kom til å sende et krav til Tana kommune. Han hadde vært i den tro at en leieavtale var i ferd med å inngås med Tana kommune. Tana kommune hadde hatt en god sak dersom man hadde valgt å avvise kravet, men siden kommunen allikevel skulle ha et slikt veggsystem, ble det vurdert dit hen at det enkleste for alle parter var at Tana kommune overtok det bestilte veggsystemet. I anbudet for det bygningsmessige ble det kun beskrevet montasje av veggsystemene. Samtlige anbydere ga høy montasjepris pga at de ikke fikk levere veggsystemet. I tilegg til montasjeprisen i anbudet kom veggsystemet, med dører og låsesystem på kr eks.mva. 3. VVS Kostnadsoverslag og regnskap stemmer meget godt overens. Anbudene for VVS var til sammen kr eks.mva dyrere enn kostnadsoverslag. 4. Elkraft og data I likhet med VVS ble stemte anbud og kostnadsoverslaget godt overens. Sluttsum for elkraft og data kom på kr over kostnadsoverslag. 8. Generelle kostnader Under generelle kostnader ligger lønn til prosjektleder, byggesaksgebyrer og brannteknisk prosjektering. Brannteknisk prosjektering er utført av Byggebistand AS. Side 12

13 TILBUDSPROTOKOLL KUNNSKAPENS HUS Dato/Sted: Tana Referent: Nils Asgeir Samuelsen, Tana kommune Tilstede: Åsmund Nilsen, Tana kommune Sak: Tilbud ventilasjon Kunnskapens hus Bakgrunn Torsdag ble tilbudsdokumenter for Totalentreprise for ventilasjon Kunnskapens hus, sendt ut pr. epost til følgende entreprenører: Energi Nord AS, 9600 Hammerfest Nord Klima, 9800 Vadsø Nordvent AS, 9900 Kirkenes Frist for innlevering ble satt til mandag , kl: Ved tilbudsfristens utløp ble det innlevert 2 rettidig tilbud. Nordvent leverte ikke inn tilbud. Tilbudet ble ikke utlyst på doffin.no. Dette begrunnes med at anslått anskaffelsesverdi var beregnet til kr ,-. eks. mva. I henhold til loven om offentlig anskaffelse 5-1, kan oppdragsgiveren dersom anslått anskaffelsesverdi er under terskelverdien på kr ,- eks. mva, foreta en utvelgelse av tilbydere som oppfyller gitte krav i prosjektet. Antall tilbydere må være 3 eller flere. Tilbudssummer ved åpning Ved åpning ble følgende summer registrert. 1. a.s Nord-Klima kr ,- eks. mva 2. Energi Nord AS kr ,- eks. mva All nødvendig dokumentasjon var vedlagt. Side 13

14 Kontroll og tilbudsgjennomgang Energi Nord AS I tilbudet var det medtatt komplett SD-anlegg system av typen Jonson Controls for styring av ventilasjonsanlegg, lys og panelovner. SD-anlegget kunne også utvides mot kommunes øvrige anlegg. Da tilbudet med komplett SD-anlegg var langt over Tana kommunes budsjett på kr ,- eks.mva, var det ikke aktuelt med denne typen SD-anlegg. Ved å gå for en redusert løsning hvor anlegget kunne styres lokalt, men samtidig klargjort for tilbudt SD-anlegg, ble prisen redusert av Energi Nord AS til kr ,- eks.mva. a.s Nord-Klima Tilbudt anlegg kan styres via PC som enten er installert på teknisk rom eller via telelinje til kontorplass for driftsoperatør. I tilbudet var det ikke medtatt bygningsmessig arbeid gjennom yttertak. En avklaringsrunde førte frem til at bygningsmessig arbeid gjennom yttertak inkluderes i prisen. Pris etter avklaring er som tilbudt. Generelt begge tilbydere Begge tilbydere gjennomfører prøvedriftsperioden som forutsatt i tilbudsgrunnlaget. SD-anlegg SD-anlegg for styring hele kommunes VVS-anlegg kommer ut som et eget prosjekt når finansieringen foreligger. Innstilling Det anbefales at Tana kommune innkaller tilbyder nr. 1, a.s Nord-Klima til kontraktsavklaringer. Dersom dette ikke fører frem innkalles tilbyder nr. 2, Energi Nord AS til kontraktsavklaringer. Nils Asgeir Samuelsen(sign) Referent/prosjektleder Åsmund Nilsen (sign) Deltaker under åpning Side 14

15 TILBUDSPROTOKOLL KUNNSKAPENS HUS Dato/Sted: Tana Referent: Nils Asgeir Samuelsen, Tana kommune Tilstede: Åsmund Nilsen, Tana kommune Sak: Tilbud elektro Kunnskapens hus Bakgrunn Lørdag ble tilbudsdokumenter for Totalentreprise for elektro Kunnskapens hus, sendt ut pr. epost til følgende entreprenører: Elektronord, 9845 Tana Varanger Installasjon, 9800 Vadsø / Haugsnes Elektro, 9990 Båtsfjord SAXI Installasjon, 9800 Vadsø Frist for innlevering ble satt til tirsdag , kl: Ved tilbudsfristens utløp ble det innlevert 2 rettidig tilbud. Haugsnes Elektro og Varanger Installasjon leverte ikke inn tilbud. Tilbudet ble ikke utlyst på doffin.no. Dette begrunnes med at anslått anskaffelsesverdi var beregnet til kr ,-. eks. mva. I henhold til loven om offentlig anskaffelse 5-1, kan oppdragsgiveren dersom anslått anskaffelsesverdi er under terskelverdien på kr ,- eks. mva, foreta en utvelgelse av tilbydere som oppfyller gitte krav i prosjektet. Antall tilbydere må være 3 eller flere. Tilbudssummer ved åpning Ved åpning ble følgende summer registrert. 1. Elektronord AS kr ,67 eks. mva 2. SAXI Installasjon AS kr ,- eks. mva All nødvendig dokumentasjon var vedlagt. Kontroll og tilbudsgjennomgang Bedriftselektriker Åsmund Nilsen har gått igjennom tilbudene for sammenligning av kvalitet og mengder. Begge tilbydere har tilbudt tilfredsstillende kvalitet på utstyr og tatt med nødvendige poster med like mengder for å få et komplett anlegg. SAXI har etter avtale med prosjektleder ikke medtatt pris for spredernett. Elektronord har valgt å gi pris for spredernett. Dette er det tatt hensyn til ved sammenlikning og gjennomgang. Når det gjelder FDV-dokumentasjon så har ikke SAXI spesifisert det i sitt tilbud. Det antas at dette ligger under post 003 B Planlegging og administrasjon. Side 15

16 Innstilling Med så klar prisforskjell på samme innhold anbefales det at Tana kommune innkaller tilbyder nr. 1, Elektronord AS til kontraktsavklaringer. Dersom dette ikke fører frem innkalles tilbyder nr. 2, SAXI Installsjon AS til kontraktsavklaringer. Nils Asgeir Samuelsen(sign) Referent/prosjektleder Åsmund Nilsen (sign) Deltaker under åpning Side 16

17 Side 17

18 Side 18

19 Side 19

20 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Nils Asgeir Samuelsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 40/ Kommunestyret 24/ Ombygging av Kunnskapens hus i forbindelse med utvidet studietilbud Saksprotokoll saksnr. 40/2010 i Formannskapet Behandling Forslag fra Einar Johansen (SP): Kommunestyret vedtar en ramme på kr ,- eks. mva. til ombygging. Inndekning ved bruk av disposisjonsfond. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Kommunestyret vedtar en ramme på kr ,- eks. mva. til ombygging. Inndekning ved bruk av disposisjonsfond. Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret vedtar en ramme på eks. mva til ombygging av Kunnskapens hus Prosjektet lånefinansieres med 25 års nedbetalingstid. Refundert mva på benyttes til å opprettholde låneopptaket på kr Låneopptaket koordineres med øvrige låneopptak. Side 20

21 Bakgrunn for saken Kunnskapens hus ble tatt bruk 1.november Bygget huser Studiesenteret, DigForsk, Voksenopplæringen og LOSA. Fra høsten 2010 utvider studiesenteret studietilbudet med lærer og ingeniørutdanning. Med utvidet studietilbud er behov for flere leseplasser i bygget. Saksopplysninger Det eneste disponible arealet i bygget er kantinen. En ombygging av dagens kantine gir ca leseplasser. Det nye rommet omsluttes med et fast og mobilt veggsystem. Det mobile veggsystemet monteres for å kunne gi arealet en fleksibel løsning. Kostnader og tiltak Fag Kostnad (eks.mva) Tiltak Bygg Nye systemvegger med vinduer og dør inkl mont. - Ny foldevegg inkl.montering (kr ) - Div.arbeid 2 mann i 1 uke Ventilasjon Flytting av kanaler avtrekk / tilluft (Arbeid og materiell) Elektro Lysarmatur og lysstyring (Arbeid og materiell) Sum total eks.mva Side 21

22 Prisen på veggsystemer og foldevegg er i hht prisene fra ombyggingsprosjektet. Tiltakene for elektro går på å flytte lysarmatur og lysbrytere. På ventilasjonssiden må kanaler flyttes. Det vurderes et enkelt system som ikke krever større ombygging. Vurdering Denne ombyggingen går selvfølgelig utover dagens areal i kantina. Nå har det vist seg at samtidigheten på kantina ikke er like stor som forutsatt. LOSA elevene tar lunsjen sin inne på klasserommet gjerne i kombinasjonen med spill og bruk av internett. Med foreslått løsning er det plass til ca 8 sitteplasser på utsiden av planlagt foldevegg. Aktiviteten på rommet kan være av en slik art som tåler forstyrrelse og som følger byggets daglige rytme. Det vil si at lunsjen og øvrige pauser kan avvikles til faste tider. En typisk aktivitet som ikke følger byggets daglige rytme er studiosendinger. Sendingene forgår etter egne premisser og det bør helst ikke være forstyrrelser utenifra. En foldevegg gir muligheten til å utvide rommet ved større arrangementer, møter og felles tilstelninger. Prosjektet lånefinansieres. Side 22

23 70 x A B C D E F HGU 11 x HGU 7 x 16 FKN 17 x HGU 7 x 16 FKN 17 x 16 HGU 11 x 16 HGU 7 x 16 FKN 17 x 16 HGU 7 x 16 FKN 17 x x x x Bøttekott - 3,9 m x HC WC - 7,8 m Herre WC 1,8 m x Garderobe -26,2 m Tekniskrom -12,8 m Dame WC 1,3 m Dame WC 1,3 m2 70 x Dametoalett 2,9 m x x Kontor -14,1 m2 90 x Spiseplass/kjøkken - 11 m x LOSA 51,1 m x Automatisk skyvedør 10 x 25 Glassfelt på hver side Vindfang - 5,2 m2 90 x Gruppe1-6,6 m Gruppe2-6,6 m x x Kontor - 10,2 m Lyd /bilde - 22 m2 90 x Korridor /gangareal - 55,5 m2 90 x Gruppe3-11,9 m x Lyd /bilde/vokseopplæring - 34,7 m x Nytt klasserom /arbeidsrom - 28 m Vindu 87 x Vindu 89 x 209 Vindu 89 x x Gruppe3-11,9 m x Kontor - 10,2 m2 90 x x stk - Vindu 87 x DIG- forsk - 71,6 m2 FKN 17 x 16 HGU 7 x 16 FKN 7 x 16 HGU 17 x Automatisk skyvedør 10 x 25 HGU 7 x 16 FKN 17 x 16 HGU 7 x 16 FKN 17 x 16 HGU 7 x 16 FKN 17 x 16 Glassfelt på hver side HGU 11 x 16 HGU 11 x 16 HGU 11 x 16 HGU 11 x 16 HGU 7 x 16 FKN 17 x m2 ( netto veggareal) - Etterisolering 100 mm krysslekter med 48 x 48x og 2 -lag gips 105 m2 (netto veggareal) - Systemvegg Time 100 HP mm, Lydkrav 41 db og Brann A30 46 m2 (netto veggareal ) - Innervegg av trestender 36 x 73 og 1- gips 50 m2 (netto veggareal) - Innervegg av trestender 48 x 98 og 2 -lag gips 116 m2 (netto veggareal) - Systemvegg Time 100 HP mm, Lydkrav 49 db 105 m2 (netto veggareal) - Systemvegg Time 100 HP mm, Lydkrav 41 db og Brann A30 Lydfoldevegg; lydkrav 49 db Tana kommune KUNNSKAPENS HUS Nytt klasserom /arbeidsrom Deanu gjelda- Tana kommune Rådhusgata Deatnu-Tana NAS OPPDRAGSLEDER KONSTRUERT/TEGNET AV: KONTROLLERT AV: DATO: 1_2009 OPPDRAGSNR: B DISIPLIN NAS 201 TEGNINGSNR: 1:100 MÅLESTOKK: A2 FORMAT: REVISJONSNR: Side 23

24 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2010/311-2 Saksbehandler: Nils Asgeir Samuelsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 22/ Kommunestyret 25/ Utvidelse av Boftsa barnehage - kostnadsoverslag etter endelige tegninger Vedlegg 1 Plantegning Boftsa barnehage Saksprotokoll saksnr. 22/2010 i Oppvekst- og kulturutvalget Behandling Leder Ulf Ballo (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som OKUs innstillling: Oppvekst og kulturutvalget vedtar en ramme på eks.mva til utvidelse av Boftsa barnehage. Bygget skal prosjekteres etter lavenergiprinsippet. Prosjektet finansieres med et lån med 25 års nedbetalingstid på inntil kr Refundert mva på benyttes til å opprettholde låneopptaket på kr Anbudet for byggeprosjektet utlyses på Ligger innkomne anbud over ramma legges anbudene frem for politisk behandling og antakelse i oppvekst og kulturutvalget. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Oppvekst og kulturutvalget vedtar en ramme på eks.mva til utvidelse av Boftsa barnehage. Bygget skal prosjekteres etter lavenergiprinsippet. Prosjektet finansieres med et lån med 25 års nedbetalingstid på inntil kr Refundert mva på benyttes til å opprettholde låneopptaket på kr Side 24

25 Anbudet for byggeprosjektet utlyses på Ligger innkomne anbud over ramma legges anbudene frem for politisk behandling og antakelse i oppvekst og kulturutvalget. Rådmannens forslag til vedtak Oppvekst og kulturutvalget vedtar en ramme på eks.mva til utvidelse av Boftsa barnehage. Bygget skal prosjekteres etter lavenergiprinsippet. Prosjektet finansieres med et lån med 25 års nedbetalingstid på inntil kr Refundert mva på benyttes til å opprettholde låneopptaket på kr Anbudet for byggeprosjektet utlyses på Ligger innkomne anbud over ramma legges anbudene frem for politisk behandling og antakelse i oppvekst og kulturutvalget. Bakgrunn for saken I kommunestyret , KST 87/2009 ble det vedtatt et budsjett kr ,- eks.mva til utvidelse og ombygging av Boftsa barnehage. Et nytt kostnadsoverslag beregnet etter endelige tegninger gir en forventet byggekostnad på kr ,- eks.mva. I kostnadsoverslaget er det medtatt kostnader for prosjektering samt en reserve på 5 %. På det tidspunktet hvor budsjettet ble utarbeidet var ikke tegningsgrunnlaget ferdig utarbeidet. Det ble kun gjort grove anslag. Saksopplysninger Det er utført et grundig arbeid i programmeringsprosessen av byggeprosjektet. Brukerne av bygget har deltatt aktivt for å komme frem til valgt planløsning og arealbehov. I et notat av , bekrefter brukergruppa sin medvirkning i prosessen. Notatet som er forfattet av Heidi Wilsgård, Ingjerd V. Henriksen, Arne Skjåvik, Per Ivar Henriksen og Ulf Ballo, tar for seg bakgrunn for prosjektet og hvordan selve programmeringsprosessen foregått. For å belyse saken gjengis notatet i sin helhet. Høsten 2009 ble arbeidsforholdene dårligere i bygget som nå rommer barnehagen på grunn av trangboddhet. Dette fordi barnehagen fikk inn flere barn/små barn som krever mer plass og da begynte man å kjenne trangboddheten på kroppen i tillegg til stresset det Side 25

26 medførte. Noen av de ansatte ble sykemeldt, noe som igjen førte til at det var mange forskjellige vikarer inne i barnehagen/ de faste personene ble borte. Foreldrene tok affære og kontaktet media og en lokal politiker/ leder OKU hvor de snakket om den uholdbare situasjonen i barnehagen. Barnetallet i barnehagen har økt. Høsten 2009 var det fullt/ 18 plasser i barnehagen. Huset hvor barnehagen er var ikke tenkt å romme 18 plasser i utgangspunktet, det var tenkt maks 10 plasser. Da sier det seg sjøl at huset er for lite for 18 plasser. I tillegg har vi etterspørsel etterplasser, mange små barn i kretsen vår. Det mangler flere rom som er nødvendig i en barnehage, bl.a soverom og pauserom, i tillegg er det veldig lite plass for så mange barn. Plassmangelen ble tatt opp på vernerunden vi hadde i slutten av mai. Etter hvert har kommunen besluttet å bygge ut barnehagen og i tillegg utvide med 6 plasser. Vi er fem personer som har vært involvert i prosessen rundt utbygging av barnehagen, i tillegg til Nils Asgeir Samuelsen og Øysten Dervola fra bygg og anleggsavdelingen. Det er Ingjerd V. Henriksen pedagogisk leder (frem til 31/12-09) og er nå veneombud fra 1/1-10, verneombud Arne Skjåvik(frem til 31/12-09), foreldrerepresentant Per Ivar Henriksen, virksomhetsleder Heidi Wilsgård og lokal politiker Ulf Ballo. I januar gikk Arne Skjåvik ut av gruppa, da Ingjerd overtok som verneombud. På første møte i 4/11-09 gjorde vi en del avklaringer, og kom med innspill til arkitekten. Til møtet 3/12-09 hadde arkitekten laget et forslag på utbyggingen og sendt med en tegning på dette. Dette gikk vi da igjennom og kom med våre synspunkter om dette. Til møtet 20/1-10 hadde arkitekten tatt hensyn til en del av våre synspunkter og gjort disseendringene. Vi mener vi har fått gjort de endringene vi mente var nødvendig. Vi har hatt en fin dialog og fått komme med våre meninger og synspunkter i forhold til den daglige drifta og behovene som en barnehage har. De som har deltatt i prosessen med utvidelse av Boftsa barnehage, har nå ingen flere merknader til utvidelsen, så fremt man har tatt hensyn til det som kom fra på møtet 20.januar. Notatet skal i forbindelse søknad om Arbeidstilsynets samtykke, legges frem for Arbeidsmiljøutvalget AMU. Byggteknisk planlegging Ved planlegging av det byggetekniske har ENØK (Energiøkonomisering) vært i fokus. I kommunedelplanen for klima og energi ( ) som er under revisjon, heter det blant annet at kommunen skal i forbindelse med nye kommunale byggeprosjekt vurdere teknologi og byggeløsninger som på langsikt fremmer en god energiøkonomi Eksisterende bygg er ført opp og planlagt etter byggeforskriften fra Siden den gang er kravene i byggeforskriftene revidert og skjerpet 2 ganger. ( 1997 og 2007). Side 26

27 Under programmeringsfasen med brukerne er det fremkommet opplysninger om at bygget er kaldt og trekkfullt i enkelte rom. I dag er det 3 nivåer for planlegging av energiforbruk i et bygg. Det første nivået er plan og bygningslovens byggeforskrift av 2007 (TEK07). Dette nivået oppfyller minimumskravene for energibruk i bygg. Det 2.nivået er lavenergibygg. Dette nivået går utover minimumskravene i TEK07. Det siste nivået er passivhus. Passivhus har et samlet energiforbruk på over halvparten av kravene i TEK07. Nivået Tana kommune skal legge seg på i dette prosjektet, er lavenergibygg. I forhold til forskriften økes isolasjonstykkelsen i vegger og tak. I tillegg skal det brukes 3-lags energiglass. Etter lavenergiprinsippet vil energiforbruket til oppvarming reduseres med rundt 40 %. Går man på passivhusnivå reduseres energiforbruket med 72 %. I en rapport utarbeidet av SINTEF Byggforsk, Energieffektive boliger i fremtiden 2006, regnes det med en økt byggekostnad på 8-10 % for lavenergibolig i forhold til TEK 97, (NB! Byggeforskriften av 1997). Denne forskjellen vil etter TEK07 reduseres til en 4-6 %. Kostnader Kostnadsberegningen er utført av ByggeBistand AS. Påfølgende kostnadsoppsett er satt opp etter kostnadsstandarden, NS Felleskostnad Bygning VVS Elkraft Tele og auto Huskostnad Utendørs Entreprisekostnad Generelle kostnader Side 27

28 Grunnkalkyle Reserver og marginer Forventede prosjektkostnader eks.mva Vurdering Som nevnt innledningsvis er kostnadsoverslaget på kr beregnet etter endelige tegninger, og hvor det er tatt høyde for: Etterisolering av eksisterende bygg Delevegger med strenge lydkrav Nytt ventilasjonsanlegg. Asfaltert sykkelbane rundt bygget Omregnet gir dette en kvm pris på kr , ( / 217). Til sammenligning vil et nytt tilsvarende bygg koste rundt kr pr.kvm. Til eventuelle spørsmål om det finnes tiltak eller elementer i prosjektet som kan fjernes eller reduseres, er svaret i utgangspunktet nei. Brukergruppa har under programmeringsprosessen vært meget nøktern. Samtidig som gruppa har hatt fokus på å lukke HMS-avvik, har fokuset også vært på gjøre prosjektet billigst mulig. Alle tiltak er på et minimum. Det eneste som kan vurderes fjernet er tiltakene for redusert energiforbruk. Energitiltak Det er nevnt at byggekostnadene øker med 4-6 % ved å bygge utover kravene i forskriften. Tas det utgangspunkt i kostnaden for det bygningsmessige kr , utgjør de økte byggekostnadene kr Tabell 1 viser årlig energibesparelse ved å bygge etter lavenergiprinsippet. Energikrav Samlet energiforbruk (kwh / kvm) Areal Sum (kwh) Byggeforskrift TEK (romoppvarming og drift) 217 kvm Lavenergi 104 (romoppvarming og drift) Redusert energiforbruk i året (teoretisk) Tabell 1 Side 28

29 Nåverdiberegning av enøk-investering Tabell 2 viser ulike parametere og formel for nåverdibergning av enøk-investeringen. Kalkulasjonsrente, 30 år 4 % Sumfaktor 17,29 Energipris inkl.nettleie og effekt 0,8 kr /kwh Nåverdiberegning ((Spart energi kr /kwh sumfaktor) inv.kostnad ) 0 Tabell 2 NV = (( ,8 17,29) ) = Beregningen viser at investeringen er lønnsom. Positiv nåverdi betyr at investeringen er lønnsom. Usikkerhetsmomenter som rente og energipris kan variere betydelig før investeringen er ulønnsom. Budsjett og forslag til vedtak Tidligere byggeprosjekter viser at innkomne anbudspriser varierer med etterspørselen i markedet. Er det mange byggeprosjekter i Finnmark blir prisen høy. Et annet usikkerhetsmoment i denne typen prosjekt er ombygningen. Riktignok er det tatt utgangspunkt i at alt skal rives innvendig og bygges opp på nytt. Allikevel kan det dukke opp tiltak som medfører til ekstrakostnader. Rådmannen anbefaler derfor at budsjettet for utvidelse og ombygging av Boftsa barnehage vedtas med en ramme på eks.mva. Dette gir en sikkerhetsmargin på 10 %. Anbudene lyses ut på Gjennomgang og forslag til innstillingen utføres av engasjerte rådgivere. Forslag til innstilling legges frem for OKU for endelig antakelse, dersom anbudene overskrider vedtatt låneramme. Side 29

30 Side 30

31 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: H30 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Kjell Nilssen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 18/ Kommunestyret 26/ Etablering av omsorgsboliger, ny skjermet enhet for demente samt diverse andre pleie og omsorgsfunksjoner ved Tana helsesenter - ny behandling Saksprotokoll saksnr. 18/2010 i Helse- og omsorgsutvalget Behandling Leder Randi Lille (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som HOU sin innstilling til kommunestyret: Helse- og omsorgsutvalget fremmer slik innstilling for kommunestyret: 1. De foreliggende skissemessige planer for utbygging innen pleie- og omsorgssektoren legges til grunn for utarbeiding av forprosjekt og endelig utbyggingsprosjekt. 2. Det vil i forbindelse med regulering av budsjettet for 2010 og økonomiplanen for bli innarbeidet rammer for utbygging av 10 omsorgsboliger for heldøgns pleie og 7 sykehjemsplasser i skjermet enhet. I tilknytning til dette innarbeides også lokaler for kommunens hjemmetjeneste og dagsentertilbud. 3. Det gjennomføres en ny analyse av pleie- og omsorgssektoren for å avklare behov fra 2015 og påfølgende 20 år. Denne analysen skal gjennomføres så snart som mulig slik at den kan være med å avklare tidspunktet for avvikling av drifta ved Polmak sykehjem. 4. Helse- og omsorgsutvalget (HOU) har ansvaret for oppfølgning. Votering Enstemmig vedtatt. Side 31

32 Vedtak: Innstilling til kommunestyret Helse- og omsorgsutvalget fremmer slik innstilling for kommunestyret: 1. De foreliggende skissemessige planer for utbygging innen pleie- og omsorgssektoren legges til grunn for utarbeiding av forprosjekt og endelig utbyggingsprosjekt. 2. Det vil i forbindelse med regulering av budsjettet for 2010 og økonomiplanen for bli innarbeidet rammer for utbygging av 10 omsorgsboliger for heldøgns pleie og 7 sykehjemsplasser i skjermet enhet. I tilknytning til dette innarbeides også lokaler for kommunens hjemmetjeneste og dagsentertilbud. 3. Det gjennomføres en ny analyse av pleie- og omsorgssektoren for å avklare behov fra 2015 og påfølgende 20 år. Denne analysen skal gjennomføres så snart som mulig slik at den kan være med å avklare tidspunktet for avvikling av drifta ved Polmak sykehjem. 4. Helse- og omsorgsutvalget (HOU) har ansvaret for oppfølgning. Rådmannens forslag til vedtak Helse- og omsorgsutvalget fremmer slik innstilling for kommunestyret: 1. De foreliggende skissemessige planer for utbygging innen pleie- og omsorgssektoren legges til grunn for utarbeiding av forprosjekt og endelig utbyggingsprosjekt. 2. Det vil i forbindelse med regulering av budsjettet for 2010 og økonomiplanen for bli innarbeidet rammer for utbygging av 10 omsorgsboliger for heldøgns pleie og 7 sykehjemsplasser i skjermet enhet. I tilknytning til dette innarbeides også lokaler for kommunens hjemmetjeneste og dagsentertilbud. 3. Det gjennomføres en ny analyse av pleie- og omsorgssektoren for å avklare behov fra 2015 og påfølgende 20 år. Denne analysen skal gjennomføres så snart som mulig slik at den kan være med å avklare tidspunktet for avvikling av drifta ved Polmak sykehjem. 4. Helse- og omsorgsutvalget (HOU) har ansvaret for oppfølgning. Leder fremmer dette som sin innstilling Saksopplysninger Det vises til saksutredning til sak 9/2009 hvor Helse- og omsorgutvalget fattet slikt vedtak: Side 32

33 Helse- og omsorgsutvalget oversender angjeldende sak til formannskapet med følgende innstilling: 1. De foreliggende skissemessige planer for utbygging innen pleie- og omsorgssektoren legges til grunn for utarbeiding av forprosjekt og endelig utbyggingsprosjekt. 2. Formannskapet vil i forbindelse med budsjettet for 2010 og økonomiplanen for foreslå at kommunestyret innarbeider rammer for utbygging av 10 omsorgsboliger for heldøgns pleie og 7 sykehjemsplasser i skjermet enhet. I tilknytning til dette innarbeides også lokaler for kommunens hjemmetjeneste og dagsentertilbud. 3. Så snart dette byggeprosjektet er innflyttingsklart avvikles drifta ved Polmak sykehjem. 4. Administrasjonen bes arbeide videre med framtidig utnyttelse av bygningsmassen i Polmak. Formannskapet sluttet seg i hovedsak til utvalgets vedtak, men med noen endringer i sin innstilling til kommunestyret: 1. De foreliggende skissemessige planer for utbygging innen pleie- og omsorgssektoren legges til grunn for utarbeiding av forprosjekt og endelig utbyggingsprosjekt. 2. Formannskapet vil i forbindelse med budsjettet for 2010 og økonomiplanen for foreslå at kommunestyret innarbeider rammer for utbygging av 10 omsorgsboliger for heldøgns pleie og 7 sykehjemsplasser i skjermet enhet. I tilknytning til dette innarbeides også lokaler for kommunens hjemmetjeneste og dagsentertilbud. 3. Så snart dette byggeprosjektet er innflyttingsklart avvikles drifta ved Polmak sykehjem. 4. Administrasjonen bes arbeide videre med framtidig utnyttelse av bygningsmassen i Polmak. 5. Helse- og omsorgsutvalget (HOU) har ansvaret for oppfølgning. 6. Kommunestyret tar den endelige beslutning om gjennomføring. 7. HOU involveres i prosessen om fremtidig utnyttelse av bygningsmasse i Polmak. Kommunestyret tar endelig beslutning. Saka ble så behandlet i forbindelse med kommunestyrets budsjettbehandling hvor prosessen ble lagt på is til begynnelsen av 2010: Investeringer til planlagt utbygging av omsorgsboliger, base for hjemmesykepleien og flytting av skjermet enhet fra Polmak tas foreløpig ut av budsjettet. Dette behandles som en egen sak i kommunestyret i begynnelsen av 2010 etter innstilling fra helse og omsorgsutvalget. Etter HOUs forrige behandling foreligger det også endelig skisseprosjekt. Skisseprosjektet vedlegges saka. Vurdering I hovedsak vil rådmannen framføre de samme prinsipielle argumentene som ved forrige behandling, men vil i tillegg gjøre noen tilføyelser som de siste månedene har vist. Side 33

34 Behovet for bygningsmessige endringer i pleie- og omsorgssektoren er etter administrasjonens oppfatning åpenbar: Det er en betydelig mangel på omsorgsboliger med tilstrekkelig dimensjonerte heldøgnstjenester. Vår demensomsorg er utilstrekkelig først og fremst fordi vi ikke har egnede lokaler for skjerming av beboere hvor slik skjerming er nødvendig. I dag er beboere med større og mindre demenslidelser samlet over 2 etasjer ved Polmak sykehjem. Avdelingen i Polmak må gjennomgås med sikte på betydelig opprustning for å oppnå tilstrekkelig brannsikkerhet. Dette gjelder for så vidt også Austertana eldresenter, men denne avdelingen omfattes ikke av den aktuelle saka. Hjemmeboende eldre har i dag et dagsentertilbud i en av stuene til omsorgsboligene i Maskevarreveien. Lokalene er utilstrekkelige og bruken innebærer også at disse periodevis ikke kan benyttes av de 10 beboerne i huset. For å sikre heldøgns tjenester ved de nye omsorgsboligene bør basen for hjemmetjenesten etableres i samme lokale som boligene. Da slipper en å ha ekstra bemanning på dagtid. Det er allerede innført felles ledelsesfunksjon for Tana sykeavdeling og Polmak sykehjem, i påvente av nybygg ved helsesenteret. Dette kan ikke være en permanent løsning og ved å gå tilbake til egen ledelse i Polmak vil en få økte kostnader for tjenesten. Det foreliggende skisseprosjektet beskriver forskjellige løsninger i forhold til den bestilling som kommunestyret i sin tid gjorde. Kostnadene ved de ulike alternativene varierer mellom kr til kr Det billigste alternativet er ikke er dimensjonert for fremtidig 2. etasje, er uten dagsenter og basefunksonen for hjemmetjenesten ikke inkludert i bygget. Det dyreste alternativet har ovennevnte funksjonalitet inne. Fra rapporten er følgende alternativer beskrevet i kap 8.2: Alternativ Beskrivelse Prosjektkostnad eks.mva 1 Dagsenter, klar for 2. etasje og med kjeller 2 Dagsenter, ikke klar for etasje og med kjeller 3 Uten dagsenter, ikke klar for etasje og med kjeller 4 Uten dagsenter, ikke klar for etasje og uten kjeller 5 Uten dagsenter, klar for 2.etasje og uten kjeller Den foreliggende utredningen tar også for seg års- og livssykluskostnader for bygget (kap 9). For bygningsalternativet som både tar hensyn til framtidig utbygging og den tidligere beskrevne funksjonalitet, viser oversikten følgende års- og levetidskostnader: Årskostnader Levetidskostnader Kostnadsfordeling Årskostnader kr/m 2 kr totalt kr totalt kr/m 2 % 1. Kapitalkostnader ,9 2. Forvaltningskostn ,4 3. Driftskostnader ,1 4. Vedlikeh.kostn ,5 5. Utviklingskostn ,1 Side 34

35 SUM I den ovenstående tabell er det ikke tatt hensyn til de statlige tilskuddene som er en del av finansieringen av prosjektet. Den statlige tilskuddsordningen tilsier at kommunen vil få følgende tilskudd: Til omsorgsboligene kr Til skjermet enhet kr Når en tar hensyn til dette, vil de årlige kapitalkostnadene reduseres med kr til kr De totale årskostnadene for bygget vil bli kr Til fradrag fra disse kostnadene vil også komme beboernes husleie (omsorgsboligene) og den del av vederlaget som kan knyttes til bygningsdrift (skjermet enhet). Eldreomsorgen har i løpet av de siste månedene vært under sterkt press og det har derfor vært nødvendig å overbooke institusjonene. I Polmak innebærer dette at underetasjen nå er åpnet for beboelse og med fullt belegg. Bemanningen er øket tilsvarende. Da dette er en utvikling som vi er usikker på varigheten av har administrasjonen gjennomført en enkel vurdering av foreliggende befolkningsstatistikk, særlig med sikte på utviklingen i den angjeldende aldersgruppe (80 +). Grafikken under viser det totale antallet personer over 80 år i Tana pr 1. januar angjeldende år: Oversikten viser at vi fra 2005 har hatt en økning av denne aldersgruppen på kun 8 personer, altså en gjennomsnittlig vekst på 0,75 personer pr år. Den eldrebølgen som er forventet inn mot 2020 er derfor ikke forklaringen på at vi har sterkt press på omsorgen. Det er vanskelig å se noe annen forklaring enn at denne delen av befolkningen har fått et mer omfattende pleiebehov. Om dette er en tilfeldig utslag eller noe som må påregnes over lengre tid, kreves det grundigere analyser for å avklare. Av praktiske grunner vurderes behovet for institusjonsplasser ut fra det totale antallet eldre over 80 år. Det normtallet som staten har brukt som målsetning er at landets kommuner skal komme opp i 25 %. Hos oss har vi pr dags dato et belegg som representerer 37 % av totalantallet. Det må her presiseres at mange av våre institusjonsbeboere er under 80 år. Side 35

36 De forhold som her tas opp gjør det nødvendig å vurdere om kommunen skal gjennomføre en ny analyse av framtidig omsorgbehov, både innen hjemmebasert omsorg, i omsorgsboliger og institusjoner. En slik analyse må imidlertid ikke bety en ytterligere utsetting av beslutningen om nye omsorgsboliger og etablering av skjermet enhet. I de planene som foreligger er det tatt hensyn til at situasjonen innen omsorgen kan endre seg, og at det kan bli behov for ytterligere utbygging. Rådmannen vil derfor uttrykke sterk bekymring i forhold til kommunens evne til å gi kvalitetsmessig gode tjenester i nær framtid hvis det ikke gjøres beslutninger innen rimelig tid. Side 36

37 SKISSEPROSJEKT TANA HELSESENTER TILBYGG MED: - Demensavdeling - Avdeling med omsorgsboliger - Dagsenter Deanu gielda Tana kommune Skisseprosjekt: Side 37