Lensmannsbladet POLITILEDEREN. NR. 3 Juni 2009 ÅRGANG 112. Det nye Landsstyret ønsker alle en god sommer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lensmannsbladet POLITILEDEREN. NR. 3 Juni 2009 ÅRGANG 112. Det nye Landsstyret ønsker alle en god sommer."

Transkript

1 Lensmannsbladet POLITILEDEREN NR. 3 Juni 2009 ÅRGANG 112 Det nye Landsstyret ønsker alle en god sommer. AV INNHOLDET Vellykket lederseminar s. 6 Hva er nok? s. 12 Strafferettslig vern for vekterne? s. 17 Representantskapsmøtet s. 26

2 REDAKTØRENS SPALTE LEDEREN Representantskapsmøtet for Norges Politilederlag ble arrangert på Quality Hotell Mastemyr den 12. juni 09. Jeg vil takke for den tilliten som ble vist meg ved å velge meg som leder for en periode til. Jeg gleder meg til å samarbeide med det «nye» Landsstyret og med lokallagslederne samt alle vår medlemmer. Vi har vedtatt et Handlingsprogram for perioden som er tilpasset den generelle situasjonen i politi- og lensmannsetaten, med et innhold som fremmer våre medlemmers interesser. Forslaget til nytt handlingsprogram ble gjenstand for diskusjon, og ble endret og tilpasset det vårt høyeste organ fant viktig. Landsstyret og undertegnede er særdeles tilfreds med at retningslinjene i vårt arbeid er staket ut. Det er ikke tvil om at vi vil få mange utfordringer i løpet av de neste to årene, spesielt innen organisasjonsstrukturen av lensmannsdistrikt. Norges Politilederlag skal være med i den diskusjonen og påvirke til hva som er det beste for publikum og våre medlemmer. Handlingsprogrammet omhandler områdene; egen organisasjon, lederrollen, organisasjonsutvikling, personalpolitikk, lønns- og arbeidsvilkår og vår framtid. Alle områdene er selvsagt viktige, men i siste periode har vi brukt ressurser på vår framtid: Å beholde medlemmer og rekruttere nye. Fra påske til nå har vi fått mange nyinnmeldinger. Det er fra hele ledersjiktet i etaten; lensmann namsfogd, politistasjonssjef, administrasjonssjef, personalsjef, kommunikasjonsrådgiver, og seksjonssjef. Da oppdager Henry Morton Stanley traff Dr Livingstone ved Tanganyikasjøen i 1871 utbrøt han: «Dr. Livingstone, I presume?» Dr. Livingstone svarte bekreftende og repliserte: «Ryktet om min død er sterkt overdrevet» Det samme må jeg si til de ryktene som går om at Norges Politilederlag er død. Vi lever som aldri før og får nye medlemmer som aldri tidligere. Det er flere og flere ledere som ser nytten og viktig heten av en ren lederorganisasjon i politiet. Som det ble nevnt på Representantskapsmøtet; lederne er i en annen situasjon en de andre medarbeiderne i etaten. Det kan derfor i mange tilfeller være interessekonflikt mellom dem. I forhandlingene om ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser for politi- og lensmannsetaten er det Norges Politilederlag som har hatt fokus på lederne i politiet. Det skal vi også ha, og medlemmer av Norges Politilederlag skal være trygge på at vi jobber for deres beste også her. Den kl brøt de siste forhandlingene mellom staten og hovedsammenslutningene sammen. Vi har nå fått en forskrift til arbeidsmiljøloven. Det beklager jeg på det sterkeste og er skuffet over det. Vi vil få en situasjon som blir meget vanskelig, spesielt for lensmenn og politistasjonssjefer. Denne gruppen har tatt det tyngste løftet i over et år, og vil fortsatt være den gruppen som får belastningen med å få polititjenesten til å fungere. Lensmenn som ikke går på tjenesteliste og politistasjonssjefer er ikke omfattet av forskriften og er i den samme situasjon som de var i før Norges Politilederlag skal være delaktig i det som skjer videre til det beste for våre medlemmer. Ønsker dere alle en riktig god sommer. Ta var på dere selv og deres nærmeste. Jonny Nauste Ledelse Siste året har Norges Politilederlag satt søkelys på ledelse i politi- og lensmannsetaten. Det er bl.a. brukt ressurser på avvikling av seminarer rundt omkring i lokallagene og det foreløpige høydepunkt må vel sies å være lederseminaret som ble holdt den 11. juni i regi av Akershus og Østfold Politilederlag og som samlet omkring 70 deltagere. (Seminaret ble holdt i forkant av Representantskapsmøtet i NPL). Etter vår oppfatning synes det å være et nærmest «umettelig» behov for påfyll av ny kunnskap om ledelsesproblematikken. Og selvfølgelig erfarer man at man aldri blir utlært i dette faget. Man erfarer også at utfordringene er forskjellige for de ulike typer ledere i politi- og lensmannsetaten, men at god og inspirerende ledelse er viktig på alle nivåer. Ikke minst i disse tider er utfordrin - gene mange. Hvordan skal lederne i dagens situasjon skape en prestasjonskultur, slik næringslivslederen Inge K. Hansen doserer om en av sine kjepphester, når den overordnede ledelse og de ansattes organisasjoner for eksempel er helt uenig om hvordan man skal tolke bestemmelsene om avvikling av reservetjenesten? Og hvor arbeidsinnsatsen jevnt over dreier seg om å utføre det aller mest nødvendige. Sannsynligvis er det ikke utformet klare teorier om hvordan praktisk ledelse skal utøves i situasjoner som de vi er oppe i nå. I stor grad må man falle ned på fornuftig og praktisk skjønn, samtidig som det kreves klare direktiver fra den overordnede ledelse.

3 LEDELSE Styrker eller svekker vi vår bedriftskultur? Av Gunnar Orskaug, politistasjonssjef i Larvik på. Nedenfor skal jeg trekke fram noen eksempler som illustrerer hva jeg mener. Jeg er stolt av å jobbe i politiet og å være en del av en etat som gjør så mye samfunnsnyttig som vi faktisk gjør. Politiet har også et godt omdømme blant folk flest.. Det er en viktig forutsetning for å kunne gjøre en god jobb, og for å sikre en kvalitetsmessig god rekruttering. De aller fleste kollegaer gjør en solid innsats og yter et positivt bidrag. Vi og andre vet at norsk politi har stor respekt i samfunnet. Dette bygger på integritet, gode etiske standarder, profesjonalitet og det faktum at vi er samfunnets eneste sivile maktapparat. Med denne bakgrunn er det viktig at medier og andre har et kritsk blikk på vårt arbeid og hvordan vi selv fremstår. Nettopp på grunn av vår særskilte stilling i samfunnet, oppleves det som legitimt av mange å kritisere oss både i det private og offentlige rom. Jeg har den siste tiden gjort meg noen refleksjoner om hvordan samfunnet for øvrig kan oppfatte oss og hva enkelte kollegaer bidrar med i så måte. Grunnen til refleksjonene er at jeg har sett enkelte negative utslag som jeg og andre reagerer Lensmannsbladet / POLITILEDEREN Blogger på nettet er en relativ ny arena for ytringer. Nettaviser og andre tilbyr kommunikasjonskanalen for meninger. Politiforum har også åpnet for blogger på sin nettside. Jeg stiller meg spørsmålet om det er verdig for et medlemsorgan å åpne for det jeg vil kalle amatørmessig meningsmåling i forbindelse med utnevnelse av politidirektør. Jeg er sterkt kritisk til måten nettsiden legger til rette for at lesere i ly av anonymitetens ugjen - nomtrengelige skjold kan ytre seg fritt om en enkeltperson på en måte som jeg vil karakteriserer som oppgulp. Hvilke verdisyn representerer de som presenterer slike ytringer? Hva gjør det med de som leser medlemsbladets nettside? Kan det bidra til å danne holdninger blant lesere både i og utenfor etaten? Kan vi møte det respektløse også ovenfor kollegaer og publikum? Hvilket ansvar har redaktøren? Mange spørsmål, og jeg skal ikke begi meg inn på å besvare spørsmålene mine. I denne sammenheng nøyer jeg meg med kritikk av nettsiden og å gjøre andre oppmerksom på bildet. Jeg reagerer også når jeg i sosiale sam - menheng får referert at det er observert Ansv. redaktør: Svein Stuberg Utgiver: Norges Politilederlag, Brugt. 19, Oslo. Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Telefax: E-post: Hjemmeside: www:politilederen. Prod. og annonseansvarlig: Ekås Grafisk. Tlf Forsidefoto: Landsstyret i NLP. Gunnar Orskaug, politistasjonssjef i Larvik. uniformert politibil hvor fører unnlot å benytte blinklys, sjåføren snakket i håndholdt mobiltelefon m.m. Dette er helt sikkert utslag av enkelte slappe personlige glipp (håper det ikke er slappe holdninger), men hva gjør det med vårt omdømme og legitimitet? Så får jeg de gode bekreftelsene når det kommer en blomst inn på stasjonen fra en fornøyd publikummer, og når jeg møter dyktige og arbeidsomme kollegaer som bidrar positivt. Det sørgelige er at det er mye sant i det gamle utsagnet om at det er de tomme tønnene som bråker mest. Hva kan vi som ledere gjøre for at vi skal opprettholde det gode omdømme som politiet har bygget gjennom mange år? For det første må vi være klar over at det går mye raskere å ødelegge enn å bygge et godt omdømme. For det andre så må vi reagere når vi ser avvik. Vi må delta i meningsutvekslinger internt, og vi må fremheve det positive og håndtere det negative. Den største feil vi kan gjøre er å ikke reagere. Det vi gjør i dag bidrar til å danne bedriftskulturen vår i morgen. Vi ledere har et særlig ansvar. God sommer! 4

4 LEDELSE Vellykket lederseminar Norges Politilederlag i Akers - hus og Østfold arrangerte torsdag 11. juni et lederseminar for ca 70 ledere fra politi- og lensmannsetaten. I tillegg til deltagerne fra Østfold og Akershus var også delegatene til representantskapsmøte på fredag og landsstyret til stede. Fokuset var prestasjonsledelse og nye lederroller. Seminaret ble åpnet av en opplagt justisminister som hadde klart å sette av god tid i en hekisk hverdag. Justisministeren tok seg god tid til å svare på spørsmål fra deltagerne og følte seg helt tydelig hjemme blant politilederne. Han roste lederne for å sette fokus på forebyggende arbeid i lokalmiljøene En, som vanlig, engasjert jusstisminster. 6

5 på Mastemyr Knut Kværner orienterte om siste nytt fra Politidirektoratet. og oppfordret til videre innsats. Videre var ministeren innom soningskøer, dnareform, bemanning, omorganiseringer og arbeidstidsbestemmelser. Etter justisministeren fortsatte rådgiver Inge K. Hansen med et foredrag om prestasjonsledelse fullspekket med gode prestasjonsråd for ledere. Han ble fulgt opp av dekan Kjell Åge Gotvassli som satte fokus på lederrollen under mottoet: Humankapitalen er den viktigste ressursen for ledere. Knut Kværner fra Politidirektoratet av - sluttet dagen med siste nytt. Han kom rett fra mekling i Romerike politidistrikt og rapporterte at det ble enighet. Han orientert videre om driftsanalysen og kommenterte at forutsetningene for be - regningene i Politiet mot 2020 allerede var endret. Opptaket på Politihøgskolen bør derfor økes ytterligere. Han avsluttet med å orientere om at forhandlingene om ny ATB starter til uken og skal være ferdig til Kjell Åge Gotvassli snakket varmt om humankapitalen og verdien av kunnskap i politiet. 7

6 LEDELSE Endringer i offentlig sektor Førsteamanuensis ved Høg skolen i Nord-Trøndelag, Kjell Åge Gotvassli, deltok på lederseminaret på Mastemyr den 11. juni Han satte fokus på ny krav til lederrollen i det offentlige under mottoet: Human kapitalen er den viktigste ressursen for ledere. Kjell Åge åpnet med å sammenligne ledelse med å ha frittgående høns. De legger av og til egg andre steder enn der vi hadde tenkt. Han gikk videre inn på de store endringer i offentlig sektor hvor nåtiden preges av globalisering og internasjonalisering. Uansett er imidlertid fortsatt humankapitalen er den viktigste ressursen i offentlig sektor. Privat sektor har tradisjonelt vært et forbilde for offentlig sektor, dette har hatt en del uforutsette konsekvenser. Problemet er en målstruktur hvor bunnlinjen er viktigst, mens det i det offentlige er viktigst å få mest mulig ut av hvordan mer ut av hver krone og samtidig beholder legitimiteten. New Public Managment (NPM) medførte et nytt styringspradigme i det offentlige med mål og resultatstyring, og med det styringssystemer, dokumentasjon og kontroll. Det har vist seg at dette kan føre til dysfunksjonalitet, fordi det vanskelig å måle trygghet og livskvalitet. Det er derfor nødvendig med en korreksjon av NPM for å gi bedre evne til innovasjon og endringsledelse og samtidig utvikle en fleksibilitet. Vi må erkjenne at vi er ledere av kunnskapsintensive organisasjoner med kunnskapsmedarbeidere. Kjell Åge Gotvassli sammenligne ledelse med å ha frittgående høns. 8

7 krav til lederrollen Kjell Åge sammenlignet organisasjoner med et isfjell 10 % formell struktur og 90 % uformell struktur. I en kunnskapsorganisasjoner vil det både være eksplisitt kunnskap (rasjonell teori, metoder, utrykt og nedtegnet, argumentasjon og drøfting) og taus kunnskap (Nedfelt erfaring, ferdighet, intuisjon, teft, følelser). Taus kunnskap har kanskje ikke blitt godt nok verdsatt og nærmest blitt sett på som et forstyrrende element. For at data og informasjon skal bli kunnskap må de inn i hodene gjennom interaksjon og refleksjon. Men mye informasjon fører ikke nødvendigvis til mye kunnskap. Kjell Åge påstod at på mange arbeidsplasser verdsettes kun den eksplisitte kunnskap. Hvordan kan vi så utvikle en lærende organisasjon? Kjell Åge mener følgende kjennetegner lærende organisasjoner: Det må være et læringstrykk (Ønske og behov for å lære) Organisasjonen må være utviklings - orientert (kontinuerlig refleksjon, felleskapsbasert arbeidsform, klare forventninger og tilbakemeldinger) Videre vil et kunnskapene miljø også føre til et godt arbeidsmiljø. Vi bør derfor satse på de langtidsfriske, det er alt for mye elendighetsbeskrivelse. Gjennom støttende og tilretteleggende lederskap kan vi fokusere på de positive faktorene. Kjell Åge har laget en modell for godt arbeidsmiljø gjennom deltagelse og involvering. Den inneholder følgende punkter: Mestring klare noe Humor har en renselses effekt. (Tveegget sverd forskjell på å le sammen med noen og le av noen) Følelse av mening bety noe akseptert Omsorg (også bli satt krav til mål, oppmerksomhet) Kjell Åge nevner fem type lærings kulturer: 1. Sjampagne kultur (Svinger) 2. Farris kultur (Ideal kultur) 3. Nattstått brus (må ristes litt tilsette bruspulver (kompetanse)) 4. Vannkultur 5. Brakkvann (Kos Med Misnøye) Hvordan kan vi mobilisere den kunnskapen som faktisk finnes i organisasjonen, både den eksplisitte og den tause kunnskapen? Her har ledelsen stor betydning som kulturelle arkitekter og spesielt hvordan de reagerer på kritiske hendelser. Videre er ledere rollemodeller både gjennom veiledning og trening (opparbeide autoritet ikke være autoritær). Lederen kan videre mobilesere munnskap gjennom tilbakemeldinger og rekruttering. Kjell Åge avsluttet med å slå fast at kunnskap om mennesker er viktigere enn kunnskap om styringssystemer. 9

8 LEDELSE Hvordan skape gode resultater og utvikle en prestasjonskultur? Dette var tittelen på Inge K. Hansens foredrag for politiledere under seminaret på Mastemyr den 11. juni. Inge la spesielt vekt på at for å prestere er det nødvendig å ha med seg de riktige menneskene, få til god samhandling og godta spenninger i ledergruppen. Ledergruppen er for øvrig noe mer enn en gruppeledere! Inge pekte også på viktighetene av å komme seg ut av kontoret og vekk fra Pc'en. Dørstokken er mye høyere fra utsiden enn fra innsiden og det er enklere for en leder å gå ut av døren enn det er for en medarbeider å komme inn. Mot til å prestere handler om å tørre og ikke være redd for å gjøre feil. Det er lettere å endre kursen på en som beveger seg enn å få noen til å bevege seg. Uttalelser som «nei, det går ikke» eller «det har vi prøvd før», er den beste måten å drepe en innovasjonskultur. En god prestasjonskultur må være preget av: Åpenhet, ærlighet og Evnen til å løse konflikter Snakke med hverandre og ikke om hverandre Det vi gjør sammen for å nå et felles mål Det er viktig med direkte og klare tilbakemeldinger. Det er lov å gjøre feil, men ikke å vri seg unna ansvaret. Resultater kommer som en følge av 25 % talent og 75 % innsats! Inge K. Hansen nærmest teppebombet politilederne med gode prestasjonsråd. 10

9 GJEST: SVERRE SJØVOLD Hva er nok og om nok ikke er nok? Hans Sverre Sjøvold, rektor ved Politihøgskolen Takk for muligheten til å skrive i Politilederen. Innlegget er inspi rert av at Politihøgskolen ny - lig uteksaminerte årets studenter. En viktig ressurs for etaten vår. Innlegget har fokus på forholdet mellom utdanningsvolumer og krav til bemanningsøkninger. Rapporten «Politiet mot 2020» er bakteppet. Jeg satt i styringsgruppen for prosjektet og støtter rapportens konklusjoner. Mitt budskap er at vi må øke utdanningsvolumene for å sikre den bemanningsøkningen rapporten legger opp til. Hva er nok politi? I den offentlige debatt hører vi ofte at det er for lite politi, men hva er nok? Dette er en diskusjon vi finner i flere land. Det er samfunnet selv som må finne fram til et politikorps størrelse og opp - gavetilfang. I praksis vil det si summen av politiske vedtak knyttet til politiets organisering, oppgaver og viktigst av alt, tildeling av ressurser. Det finnes mao ingen naturgitte størrelser som sier noe om størrelsen på bemanningen i et politi. Noen modeller Noen land har politisk fastsatt et antall politiansatte. Sverige har satt som mål å ha politiansatte innen år Andre land har i stor grad lagt til grunn at utviklingen skjer gjennom en økning av historiske tall, uten at det settes et klart politisk mål på antallet. Politiet får en økning i sine budsjetter og sin bemanning i takt med politiske prioriteringer og den generelle samfunnsutviklingen, uten at det er fastsatt noen fast størrelse på bemanningen. Denne ordningen har så langt i det alt vesentlige også vært rådende hos oss. Artikkelforfatteren, Hans Sverre Sjøvold. Det er også mulig å tenke seg bemanningsmodeller som tar utgangspunkt i kvalitative mål for polititjenesten. En borger skal få hjelp av politiet innen et gitt tidsintervall - responstid. I Norge har tidligere flere utvalg foreslått beregningsmodeller og et hensiktsmessig antall politiårsverk pr 1000 innbygger. I den siste av disse rapportene; «Politiet mot 2020» (Politidirektoratet 2008), legges til grunn en dekning på 2 politiårsverk pr 1000 innbygger. I dag har vi 1,8. Hovedbegrunnelsen er at politiet må styrkes i takt med befolkningsøkningen. Det synes å være bred enighet om dette prinsippet. Den politiske ambisjonen er også klar. Til syvende og sist vil politiets framtidige oppgaveløsning være et spørsmål om økt tilgang på kompetent arbeidskraft og økte budsjetter for å lønne ny arbeidskraft. Dagens regjering har lagt opp til å følge rapportens anbefaling, noe som er meget positivt. Som en konsekvens av dette målet må det utdannes ca 550 studenter pr år. Dette vil gi en permanent og stabil tilgang på nyutdannede politifolk. I tillegg vil det være en viktig og forutsigbar planleggingsfaktor for gjennomføringen av utdanningen. Noen forutsetninger Mangelen på politiarbeidskraft har ikke kommet over natten. Flere avgangskull fra Politihøgskolen har de siste årene vært helt nede i 240 studenter. Hadde disse kullene vært noe større, for eksempel 100 ekstra hvert år, ville dagens situasjon vært annerledes. Forutsetningen hadde selvfølgelig vært tilstrekkelig lønnsmidler i politidistriktene. Det er Stortinget som fra år til år fastsetter antallet nye studenter ved Politihøgskolen. Høsten 2009 tar vi opp 552 nye studenter, men vi må være klar over at beregningsmodellen i rapporten «Politiet mot 2020» bygger på en rekke forutsetninger. En av disse er en gjennomstrømningsprosent (hvor stor del av studentene som begynner på studiet fullfører) på tilnærmet 100 prosent hos våre bachelorstudenter. Det er faktisk tilfellet i dag. Videre legges til grunn at 5 prosent av de uteksaminerte studentene ikke begynner i politiet etter endt utdanning. Dette stemmer godt med den erfaring og de undersøkelser som er gjort. Disse tallene viser er godt samspill mellom seleksjonen til utdanningen, utdanningens relevans for yrket, studentenes motivasjon for yrkesvalget, og forhåpentligvis Politihøgskolens evne til å gi et godt faglig tilbud til sine studenter i et godt læringsmiljø. I tillegg bygger modellen på et gitt frafall fra yrket som følge av pensjonsavgang og annen avgang, for eksempel overgang til andre yrker. Et selvpåført dilemma Det synes imidlertid som om det for tiden er en noe større avgang fra etaten enn forutsatt i rapporten. Dette viser Politidirektoratets stadige oppdateringer knyttet til samlet avgang fra etaten. Studentlaget til Politiets Fellesforbund 12

10 Gamlelensmannen som auksjonarius Forhenværende lensmann Sven Gaus land hadde i midten av juni jobb som auksjonarius ved en auksjon over livdyr. En utflyttet jærbu har nu en større gård i Askim, som var blitt svært rammet av tørken. Istedenfor å gå til nedslaktning av sin landskjente NRF-buskap, valgte han å selge 1/3 av dyrene på auksjon. Og da kunne det ikke lettere skje enn i Rogaland, hvor det tegner til å bli rekordavlinger. Aftenposten skriver om auksjonen blant annet.: «Det var en enorm interesse for auksjonen, som fant sted på Nærø lørdag ettermiddag. «Halve Rogaland og hele Jæren» så ut til å ha funnet veien for å oppleve en av disse festdager som livdyr - auksjonen har vært her fra gammelt av. Et av de store trekkplastre var gamlelensmannen Sven Gausland, som tross sine 80 år var like munnrapp og humørfylt auksjonarius som tidligere under sine vel 50 års utøvelse av denne bigeskjeften. Oppildnet av latter og muntre tilrop fra publikum har han evnen til å gjøre salg av kyr og griser til «sirkus for folket». Moro blir det ihvertfall i ringen og det er en kjent sak at det ikke er bare kjøpelyst som trekker folk langveis fra når det ryktes at gamlelensmannen skal svinge hammeren. Det sies at han kan få selv en bymann til å kjøpe ei ku! Han har en egen evne til å få folk til å overby hverandre, og når han er i sitt ess er det ikke små verdier som skifter eier. Og gamlelensmannen fornektet seg ikke denne gangen heller. Den kjente NRF-buskapen ble revet bort i løpet av en time og det til priser som ligger langt over det normale. Auksjonen omfattet 14 først- og annen-kalvs kyr, 5 drektige kviger og 3 ungokser. Best pris oppnådde to kyr av ren Finsk Ayrshirerase. Den ene ble solgt til Retzius Sikveland, Time, for 4000 kroner og den andre for 3550 kroner til Johannes Mauland, Klepp. Kvigene ble betalt med ca 2000 kroner det viser at det her var tale om praktdyr, som jærbøndene gjerne ville sikre seg til forbedring av sine buskaper.» leverte 20. mai 2009 en undersøkelse til justisministeren hvor hovedinnholdet var 9 av 10 studenter ved Politihøgskolen vurderte andre jobbalternativer enn politiet. Undersøkelsen til PF bærer mye preg av lønnskamp, men samtidig setter den fokus på en grunnleggende motsetning knyttet til måten vi skal nå bemanningsøkningen i vår etat. Det legges til grunn, i samsvar med god tradisjon, at alle som er ferdige med bachelorutdanning (grunnutdanningen) på Politihøgskolen skal tilbys jobb i etaten. Samtidig er vi i en situasjon hvor studenter velger andre yrker eller videre utdanning etter endt studium. Gitt at trenden fortsetter, er det også flere som slutter enn det som er lagt til grunn i «Politiet mot 2020». Det innebærer at forutsetningene i vår egen beregningsmodell for framtidig bemanning ikke holder. Vi utdanner det som forventes, men er det tilstrekkelig? Hvordan skal dette løses? Et grunnleggende dilemma med dagens modell er at den knytter seg til opptak ved Politihøgskolen og ikke bare en netto tilvekst av politiutdannet arbeidskraft. I framtiden bør det vurderes en modell som beskriver netto tilvekst av arbeidskraft. En slik modell må være dynamisk og legge opp til en vis overproduksjon av studenter. Vi må utdanne flere studenter enn 550 hvert år for å nå bemanningsøkningen i rapporten «politiet mot 2020». På denne måten vil vi unngå det stadig negative fokuset på at avgangen er noe større enn beregnet. Det er i seg selv normalt, men blir problematisk når det ikke er ledig arbeidskraft til erstatning. En viss overkapasitet også vil gi muligheter til å bygge opp en reserve av politiutdannet arbeidskraft dersom det er ønskelig å øke bemanningen utover 2 pr 1000 innbygger. I dag er det mange steder et ikke-fungerende arbeidsmarked. Det er for få søkere til mange jobber som følge av mangel på arbeidskraft. En viss overproduksjon ville trolig gjort det enklere å få besatt stillinger over hele landet. Ulempen kan være å gi avkall på rekrutteringsfordelen med at alle som fullfører studiet får jobb. I valget mellom dette og manglende bemanning, bør valget være lett. Et annet og grunnleggende dilemma er at det da må bygges opp tilstrekkelig utdanningskapasitet. Det har ikke Politihøgskolen i dag dersom det skal utdannes mer enn 550 studenter i året. Jeg håper dette gav grunnlag for litt grubling hos mange politiledere. Ha en riktig god sommer! 13

11 SIVILE GJØREMÅL Tvangsfullbyrdelse. Utlegg. «Flytende dødsbo» (Kjennelse av Borgarting lagmannsrett i sak nr. LB ) Saken gjelder adgangen til å ta utlegg i eiendeler tilhørende et såkalt «flytende dødsbo» Sakens faktum var følgende: A døde 7. januar Han etterlot seg ektefelle B. Oslo skifterett har ved brev av 14.mars 2006til gjenlevende ektefelles daværende advokat skrevet at «Vi har avsluttet behandlingen av ovennevnte sak som «intet foretatt», idet boet er verken overtatt til privat skifte eller tatt under behandling som et offentlig skifte.» A var ved dødsfallet innehaver av en borettslagsleilighet. Skifteretten la til grunn at denne var overbeheftet og fant ikke grunnlag for å overta bobehandlin - gen etter skifteloven 83. DnB NOR Bank ASA begjærte 4. juni 2007 utlegg mot A s dødsbo for et krav angitt til kr ,80 med bakgrunn i et gjeldsbrev av 30. oktober Utleggsforretningen ble nektet fremmet ved avgjørelse av namsfogden i Oslo 18. september 2007 under henvisning til at boet etter avdøde ikke var overtatt uskiftet eller i privat skifte og således ikke hadde partsevne. Namsmannens avgjørelse ble påklaget av banken. Oslo byfogdembete avsa 28. februar 2008 kjennelse med følgende slutning: «Klagen tas ikke til følge, slik at utleggsbegjæringen nektes fremmet.» Banken anket kjennelsen til lagmannsretten, som i sin kjennelse bl.a. anfører: «Borgarting lagmannsrett har i avgjørelsen inntatt i RG kommet til at et flytende dødsbo har partsevne som motpart ved en begjæring om tvangssalg, og at en begjæring om tvangsalg i en slik situasjon kan fremmes. I den nevnte avgjørelsen er det også gitt en nærmere redegjørelse for hva et «flytende dødsbo» er og hvordan det kan oppstå. Lagmannsretten viser til denne redegjørelsen. Spørsmålet blir etter dette om det foreligger forskjeller mellom situasjonen ved begjæring om utlegg og situasjonen ved begjæring om tvangssalg som tilsier at det ikke er adgang til å begjære utlegg overfor et «flytende dødsbo». Ved en begjæring om tvangssalg vil saksøkeren allerede ha en panterett i det objekt som begjæres tvangssolgt. Som påpekt i avgjørelsen fra 2004 vil en begjæring om åpning av offentlig skifte i en slik situasjon være en omvei til samme mål som en tvangssalgsbegjæring: Å realisere pantobjektet og fordele salgssummen. Ved den begjæring om utlegg er situasjonen noe annerledes. Saksøkeren er i utgangspunktet en ordinær kreditor uten fortrinnsrett til dekning i bestemte eiendeler. Etter skifteloven 105 første ledd er det ved offentlig skifte av et insolvent dødsbo ikke adgang til å ta utlegg i boets eiendeler for gjeld som skriver seg fra tiden før dødsfallet. Det kan hevdes at denne bestemmelsen bygger på det utgangspunkt at en kreditor etter dødsfallet ikke bør oppnå den særfordel i forhold til andre kreditorer som et utleggspant vil innebære. Det må imidlertid tas i betraktning at når det er åpnet offentlig skifte, kan en kreditor vanskelig sies å bli påført noe rettstap ved at adgangen til å ta utlegg er avskåret. Et sentralt formaål med det offentlige skiftet vil nettopp være å ivareta kreditorenes interesser ved fordelingen av boets midler. Situasjonen vil være vesentlig annerledes når det er tale om et «flytende bo». Dersom en kreditor ikke har adgang til å begjære utlegg, vil han eller hun i realiteten være avskåret fra å forfølge sitt krav til tross for at det foreligger tvangsgrunnlag for kravet: Den eneste mulighet for å forfølge kravet vil være selv å begjære offentlig skifte, me de kostnadene dette innebærer. Lagmannsretten finner ut fra dette at bestemmelsen i skifteloven 105 første ledd ikke kan tillegges vesentlig vekt for det spørsmålet som foreligger her. Oslo byfogdembete har i sin avgjørelse lagt vesentlig vekt på at man ved å tillate utlegg overfor et «flytende dødsbo» risikerer at relevante innsigelser mot saksøkerens krav ikke vil komme frem. Lagmannsretten kan ikke se at det i denne sammenheng foreligger noen vesentlig forskjell mellom situasjonen ved begjæring om utlegg og situasjonen ved begjæring om tvangssalg. Utgangspunktet for en begjæring om utlegg vil være at det foreligger et tvangsgrunnlag. Dette vil i de fleste tilfeller enten være en rettsavgjørelse eller, som i dette tilfellet, et eksigibelt gjeldsbrev, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 7 2 bokstav a. I utgangspunktet vil det således foreligge notoritet omkring kravet. Som byfogdembetet er inne på, vil en nærliggende innvending være at kravet er helt eller delvis gjort opp. En slik innvending vil imidlertid i like stor grad kunne fremsettes som innsigelse mot en tvangssalgsbegjæring som mot en begjæring om utlegg. Både ved avtalepant og tvungen pant vil namsmyndighetene i forbindelse en begjæring om tvangssalg og eventuell gjennomføring av tvangssalget, måtte ta stilling til kravets størrelse, og i den forbindelse hvorvidt et krav er gjort opp helt eller delvis. Reglene om namsmyndighetenes varslings- og undersøkelsesplikt, se blant annet tvangsfullbyrdelsesloven 5 3, 5 4 og 5 7 gjelder på samme måte ved beslutning om utlegg som ved beslutning om tvangssalg. Lagmannsretten kan da ikke se at hensynet til at innsigelse bør komme frem, taler for å bedømme begjæring om utlegg overfor et «flytende dødsbo» annerledes enn begjæring om tvangssalg. Det kan bemerkes at ved tvangsfullbyrdelse gjennom utlegg vil det skje en «dobbelt prøving» i den forstand at namsmyndighetene vil foreta undersøkelser både i forbindelse med begjæring om utlegg og i forbindelse med en eventuell senere begjæring om tvangssalg. 15

Landsstyret legger herved fram sin beretning for perioden juni 2008 juni 2009. Siste representantskapsmøte ble holdt i YS-huset, Oslo 12.juni 2008.

Landsstyret legger herved fram sin beretning for perioden juni 2008 juni 2009. Siste representantskapsmøte ble holdt i YS-huset, Oslo 12.juni 2008. Stiftet 1893 Beretning fra landsstyret for perioden juni 2008 juni 2009 Innledning Landsstyret legger herved fram sin beretning for perioden juni 2008 juni 2009. Siste representantskapsmøte ble holdt i

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG Stiftet 1893 HANDLINGSPROGRAM 2009 2011 NORGES POLITILEDERLAG Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Representantskapsmøtet den 12.6.09 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2009 2011 1 Innledning

Detaljer

Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE

Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE Nr Sak Merknad 1 Åpning av representantskapsmøte Leder 2 Navneopprop 3 Godkjenning av innkalling og sakliste 4 Valg

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Fagorganisasjonen for ledere i politi- og lensmannsetaten - ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Organisasjon... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Mål... 3 Tiltak... 4 Politisk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i HR-2015-02373-U, (sak nr. 2015/2000), sivil sak, anke over kjennelse: Borettslaget

Detaljer

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen PROTOKOLL Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen SAKLISTE Nr Sak Merknad/saksordfrer i Åpning av representantskapsmøtet Jonny Nauste 2 Navneopprop Jonny Nauste 3 Godkjenning

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Innfordring mot dødsbo og arvinger Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Hva skjer med avdødes gjeld? Uskifte Privat skifte Offentlig skifte "Flytende bo" Kreditor har tvangsgrunnlag overfor

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

INNKALLING TIL HOVEDSTYREMØTE I FORSKERFORBUNDET

INNKALLING TIL HOVEDSTYREMØTE I FORSKERFORBUNDET INNKALLING TIL HOVEDSTYREMØTE I FORSKERFORBUNDET Radisson SAS Lillehammer Hotell Torsdag 1. juni 2006 kl. 10.00 16.00 Hovedstyremøtet etterfølger institusjonsbesøk onsdag 31. mai 06 (se eget program).

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020. Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær

Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020. Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020 Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær Side 1 Bakgrunn for saken I handlingsplanen for 2013 heter det

Detaljer

Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning

Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning Gjeldsordningsloven gir deg som har alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over din økonomi. Dersom du er varig

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen Referat fra representantskapsmøte 22.5.2014 kl 10-14 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen REFERAT Nr Sak Saksordfører Vedlegg 1 Åpning av representantskapsmøtet Leder 2 Navnopprop Leder 3 Godkjenning

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering.

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. HS 02/08 SAK 018/08 Til: Hovedstyret Fra: Politisk leder Sak 018/08: Politisk leder informerer Vedlagt følger notat fra politisk leder. FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. Synliggjøring /profilering

Detaljer

Stiftelsens navn er "Stiftelsen Norsk Luftambulanse" (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn.

Stiftelsens navn er Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn. VEDTEKTER AV 27. AUGUST 1997 FOR STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE (med endringer av 11.09.98, 02.10.00, 26.09.01, 12.09.02, 23.09.03, 21.09.04 og 20.09.07) Disse vedtekter erstatter alle tidligere vedtekter

Detaljer

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2014 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning...4 Visjon...4 Forbundets virksomhet...5 PF som organisasjon...6 Langsiktig plan for perioden 2014-2016...7 Lønns- og arbeidsvilkår...7

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING. Desember 2012. Sven Ivar Skodjevåg

NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING. Desember 2012. Sven Ivar Skodjevåg NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING Desember 2012 Sven Ivar Skodjevåg Innledning NTL NAV har helt siden etableringen av NAV fått tilbakemeldinger fra våre medlemmer og tillitsvalgte

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Postens Pensjonistforbund

Postens Pensjonistforbund Postens Pensjonistforbund BERETNING 2015 0 1. Innledning Landsstyret har frem til 1.7.2015 bestått av Leder Magne Furesund Oslo Nestleder Anne Marie Hide Oslo Kasserer Gunvald Dybvik Oslo Sekretær Tor

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 Klager: X Innklaget: DNB Markets Postboks 1600 0021 Oslo Saken gjelder: Klage på at DNB Markets megler angivelig skal ha gitt misvisende opplysninger/unnlatt å gi

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Samfunnsviterne Trøndelag fylkesavdeling. Årsmøte 2013. Årsmøtedokumenter

Samfunnsviterne Trøndelag fylkesavdeling. Årsmøte 2013. Årsmøtedokumenter Trøndelag fylkesavdeling Årsmøte 2013 Årsmøtedokumenter Medlemstallet i Trøndelag har fra januar 2005 til april 2013 økt fra 348 til 759. Dette er en økning på 411 medlemmer Årsmøte Trøndelag fylkesavdeling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET ÅRSMELDING

OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET ÅRSMELDING OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET ÅRSMELDING 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Garantiutvalget... 3 2 Arbeidsutvalget... 4 3 Samarbeidsutvalget... 4 4 Oppgjørs- og driftskredittordningen i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 56/14 Lokale lønnsforhandlinger 2014 ephortesak: 2014/1630 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 12.06.2014 Informasjonsansvarlig Halfdan Hagen, HR-direktør

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon

Detaljer

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet?

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? 2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? Klager hadde flere lån i banken. Lånene var sikret i bl.a. en eiendom som var eid av klagers far. Etter farens død var eiendommen overtatt av klager.

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN Til stede Jan Olav Vagle Per Henrik Bykvist Roar Gjerde Stein Dølplads Frafall Tom Løvskogen Randi Spørck Hening Johansen Grete Bru Trygve Møllerbakk Sak

Detaljer

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF Vedtekter 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF (Vassdragsteknisk Forum) er et faglig servicetilbud for Vassdragsteknisk Ansvarlige (VTA) og for personer som har Vassdragsfaglige arbeidsoppgaver.

Detaljer

Beretning fra landsstyret for perioden juni 2012 juni 2013

Beretning fra landsstyret for perioden juni 2012 juni 2013 Stiftet 1893 Beretning fra landsstyret for perioden juni 2012 juni 2013 Innledning Landsstyret legger herved fram sin beretning for perioden juni 2012 juni 2013. Siste representantskapsmøte ble holdt på

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER

STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER STYREMØTE nr. 6/2014 I INTER 08.04.2014 kl. 12:15-13:26 Til stede: Øystein Parelius Sondre Omar Arneberg Ingrid Nautnes Partizan Duhoki Ikke til stede: Stian Knudsen Trine Beate Nilsen Steffen-Johan Jakobsen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

Likestillingsplan. Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg

Likestillingsplan. Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg Likestillingsplan Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg Bakgrunn og prosess Arbeidsprogrammet slår fast at Naturvernforbundet i løpet av gjeldende arbeidsprogramperiode (2012

Detaljer

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 35/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2011 Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse Saksdokumenter: KR 35.1/11

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

Deres ref Vår ref Ansvarlig advokat Dato Esther Lindalen R. Garder Oslo, 2. september 2015

Deres ref Vår ref Ansvarlig advokat Dato Esther Lindalen R. Garder Oslo, 2. september 2015 Skanska Norge AS v/trygve Schiøll Innkjøpsservice Advokatfirma AS Nyveien 19 8200 Fauske Besøksadresse Oslo: Akersgaten 8, 0158 Oslo Tlf.: +(47) 93 40 12 11 Dette brevet er kun sendt på e-post til: trygve.schioll@skanska.no

Detaljer

Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien

Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien Molde, 01.02.13 REFERAT FRA STYREMØTE ROR 01.02.13 Tid: Fredag 01.02.13, kl. 08.30 09.50 Sted: Alexandra Hotell Deltagere: Torgeir Dahl, Per Øvermo, Bernhard Riksfjord, Geir Inge Lien Forfall: Liv Husby

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter. MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås

Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter. MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås Bakgrunn og formål Kommunelovens endring 01.07.2004 Flere revisjonsenheter

Detaljer

Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett Borgarting lagmannsrett INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse DATO: 2008-04-03 PUBLISERT: LB-2008-37979 STIKKORD: Advarsel på internett mot selskap, ikke sikringsgrunn. SAMMENDRAG: På en hjemmeside

Detaljer

Politilederundersøkelsen 2008-2010

Politilederundersøkelsen 2008-2010 Politilederundersøkelsen 2008-2010 En studie av politiledere og deres oppfatning om vilkår for ledelse i politiet Presentasjon av et utsnitt Norsk Politilederlag Gardermoen, 16.6.2010 Rune Glomseth Politihøgskolen

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Retningslinjene er et supplement til lover, forskrifter og reglement som gjelder for kommunens virksomhet. Vedtatt av kommunestyret i sak 9/13-28.02. 2013

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-00143-U, (sak nr. 2011/1859), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 22/1997 Klager: A Innklaget: DnB Markets,

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer