Lensmannsbladet POLITILEDEREN. NR. 3 Juni 2009 ÅRGANG 112. Det nye Landsstyret ønsker alle en god sommer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lensmannsbladet POLITILEDEREN. NR. 3 Juni 2009 ÅRGANG 112. Det nye Landsstyret ønsker alle en god sommer."

Transkript

1 Lensmannsbladet POLITILEDEREN NR. 3 Juni 2009 ÅRGANG 112 Det nye Landsstyret ønsker alle en god sommer. AV INNHOLDET Vellykket lederseminar s. 6 Hva er nok? s. 12 Strafferettslig vern for vekterne? s. 17 Representantskapsmøtet s. 26

2 REDAKTØRENS SPALTE LEDEREN Representantskapsmøtet for Norges Politilederlag ble arrangert på Quality Hotell Mastemyr den 12. juni 09. Jeg vil takke for den tilliten som ble vist meg ved å velge meg som leder for en periode til. Jeg gleder meg til å samarbeide med det «nye» Landsstyret og med lokallagslederne samt alle vår medlemmer. Vi har vedtatt et Handlingsprogram for perioden som er tilpasset den generelle situasjonen i politi- og lensmannsetaten, med et innhold som fremmer våre medlemmers interesser. Forslaget til nytt handlingsprogram ble gjenstand for diskusjon, og ble endret og tilpasset det vårt høyeste organ fant viktig. Landsstyret og undertegnede er særdeles tilfreds med at retningslinjene i vårt arbeid er staket ut. Det er ikke tvil om at vi vil få mange utfordringer i løpet av de neste to årene, spesielt innen organisasjonsstrukturen av lensmannsdistrikt. Norges Politilederlag skal være med i den diskusjonen og påvirke til hva som er det beste for publikum og våre medlemmer. Handlingsprogrammet omhandler områdene; egen organisasjon, lederrollen, organisasjonsutvikling, personalpolitikk, lønns- og arbeidsvilkår og vår framtid. Alle områdene er selvsagt viktige, men i siste periode har vi brukt ressurser på vår framtid: Å beholde medlemmer og rekruttere nye. Fra påske til nå har vi fått mange nyinnmeldinger. Det er fra hele ledersjiktet i etaten; lensmann namsfogd, politistasjonssjef, administrasjonssjef, personalsjef, kommunikasjonsrådgiver, og seksjonssjef. Da oppdager Henry Morton Stanley traff Dr Livingstone ved Tanganyikasjøen i 1871 utbrøt han: «Dr. Livingstone, I presume?» Dr. Livingstone svarte bekreftende og repliserte: «Ryktet om min død er sterkt overdrevet» Det samme må jeg si til de ryktene som går om at Norges Politilederlag er død. Vi lever som aldri før og får nye medlemmer som aldri tidligere. Det er flere og flere ledere som ser nytten og viktig heten av en ren lederorganisasjon i politiet. Som det ble nevnt på Representantskapsmøtet; lederne er i en annen situasjon en de andre medarbeiderne i etaten. Det kan derfor i mange tilfeller være interessekonflikt mellom dem. I forhandlingene om ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser for politi- og lensmannsetaten er det Norges Politilederlag som har hatt fokus på lederne i politiet. Det skal vi også ha, og medlemmer av Norges Politilederlag skal være trygge på at vi jobber for deres beste også her. Den kl brøt de siste forhandlingene mellom staten og hovedsammenslutningene sammen. Vi har nå fått en forskrift til arbeidsmiljøloven. Det beklager jeg på det sterkeste og er skuffet over det. Vi vil få en situasjon som blir meget vanskelig, spesielt for lensmenn og politistasjonssjefer. Denne gruppen har tatt det tyngste løftet i over et år, og vil fortsatt være den gruppen som får belastningen med å få polititjenesten til å fungere. Lensmenn som ikke går på tjenesteliste og politistasjonssjefer er ikke omfattet av forskriften og er i den samme situasjon som de var i før Norges Politilederlag skal være delaktig i det som skjer videre til det beste for våre medlemmer. Ønsker dere alle en riktig god sommer. Ta var på dere selv og deres nærmeste. Jonny Nauste Ledelse Siste året har Norges Politilederlag satt søkelys på ledelse i politi- og lensmannsetaten. Det er bl.a. brukt ressurser på avvikling av seminarer rundt omkring i lokallagene og det foreløpige høydepunkt må vel sies å være lederseminaret som ble holdt den 11. juni i regi av Akershus og Østfold Politilederlag og som samlet omkring 70 deltagere. (Seminaret ble holdt i forkant av Representantskapsmøtet i NPL). Etter vår oppfatning synes det å være et nærmest «umettelig» behov for påfyll av ny kunnskap om ledelsesproblematikken. Og selvfølgelig erfarer man at man aldri blir utlært i dette faget. Man erfarer også at utfordringene er forskjellige for de ulike typer ledere i politi- og lensmannsetaten, men at god og inspirerende ledelse er viktig på alle nivåer. Ikke minst i disse tider er utfordrin - gene mange. Hvordan skal lederne i dagens situasjon skape en prestasjonskultur, slik næringslivslederen Inge K. Hansen doserer om en av sine kjepphester, når den overordnede ledelse og de ansattes organisasjoner for eksempel er helt uenig om hvordan man skal tolke bestemmelsene om avvikling av reservetjenesten? Og hvor arbeidsinnsatsen jevnt over dreier seg om å utføre det aller mest nødvendige. Sannsynligvis er det ikke utformet klare teorier om hvordan praktisk ledelse skal utøves i situasjoner som de vi er oppe i nå. I stor grad må man falle ned på fornuftig og praktisk skjønn, samtidig som det kreves klare direktiver fra den overordnede ledelse.

3 LEDELSE Styrker eller svekker vi vår bedriftskultur? Av Gunnar Orskaug, politistasjonssjef i Larvik på. Nedenfor skal jeg trekke fram noen eksempler som illustrerer hva jeg mener. Jeg er stolt av å jobbe i politiet og å være en del av en etat som gjør så mye samfunnsnyttig som vi faktisk gjør. Politiet har også et godt omdømme blant folk flest.. Det er en viktig forutsetning for å kunne gjøre en god jobb, og for å sikre en kvalitetsmessig god rekruttering. De aller fleste kollegaer gjør en solid innsats og yter et positivt bidrag. Vi og andre vet at norsk politi har stor respekt i samfunnet. Dette bygger på integritet, gode etiske standarder, profesjonalitet og det faktum at vi er samfunnets eneste sivile maktapparat. Med denne bakgrunn er det viktig at medier og andre har et kritsk blikk på vårt arbeid og hvordan vi selv fremstår. Nettopp på grunn av vår særskilte stilling i samfunnet, oppleves det som legitimt av mange å kritisere oss både i det private og offentlige rom. Jeg har den siste tiden gjort meg noen refleksjoner om hvordan samfunnet for øvrig kan oppfatte oss og hva enkelte kollegaer bidrar med i så måte. Grunnen til refleksjonene er at jeg har sett enkelte negative utslag som jeg og andre reagerer Lensmannsbladet / POLITILEDEREN Blogger på nettet er en relativ ny arena for ytringer. Nettaviser og andre tilbyr kommunikasjonskanalen for meninger. Politiforum har også åpnet for blogger på sin nettside. Jeg stiller meg spørsmålet om det er verdig for et medlemsorgan å åpne for det jeg vil kalle amatørmessig meningsmåling i forbindelse med utnevnelse av politidirektør. Jeg er sterkt kritisk til måten nettsiden legger til rette for at lesere i ly av anonymitetens ugjen - nomtrengelige skjold kan ytre seg fritt om en enkeltperson på en måte som jeg vil karakteriserer som oppgulp. Hvilke verdisyn representerer de som presenterer slike ytringer? Hva gjør det med de som leser medlemsbladets nettside? Kan det bidra til å danne holdninger blant lesere både i og utenfor etaten? Kan vi møte det respektløse også ovenfor kollegaer og publikum? Hvilket ansvar har redaktøren? Mange spørsmål, og jeg skal ikke begi meg inn på å besvare spørsmålene mine. I denne sammenheng nøyer jeg meg med kritikk av nettsiden og å gjøre andre oppmerksom på bildet. Jeg reagerer også når jeg i sosiale sam - menheng får referert at det er observert Ansv. redaktør: Svein Stuberg Utgiver: Norges Politilederlag, Brugt. 19, Oslo. Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Telefax: E-post: Hjemmeside: www:politilederen. Prod. og annonseansvarlig: Ekås Grafisk. Tlf Forsidefoto: Landsstyret i NLP. Gunnar Orskaug, politistasjonssjef i Larvik. uniformert politibil hvor fører unnlot å benytte blinklys, sjåføren snakket i håndholdt mobiltelefon m.m. Dette er helt sikkert utslag av enkelte slappe personlige glipp (håper det ikke er slappe holdninger), men hva gjør det med vårt omdømme og legitimitet? Så får jeg de gode bekreftelsene når det kommer en blomst inn på stasjonen fra en fornøyd publikummer, og når jeg møter dyktige og arbeidsomme kollegaer som bidrar positivt. Det sørgelige er at det er mye sant i det gamle utsagnet om at det er de tomme tønnene som bråker mest. Hva kan vi som ledere gjøre for at vi skal opprettholde det gode omdømme som politiet har bygget gjennom mange år? For det første må vi være klar over at det går mye raskere å ødelegge enn å bygge et godt omdømme. For det andre så må vi reagere når vi ser avvik. Vi må delta i meningsutvekslinger internt, og vi må fremheve det positive og håndtere det negative. Den største feil vi kan gjøre er å ikke reagere. Det vi gjør i dag bidrar til å danne bedriftskulturen vår i morgen. Vi ledere har et særlig ansvar. God sommer! 4

4 LEDELSE Vellykket lederseminar Norges Politilederlag i Akers - hus og Østfold arrangerte torsdag 11. juni et lederseminar for ca 70 ledere fra politi- og lensmannsetaten. I tillegg til deltagerne fra Østfold og Akershus var også delegatene til representantskapsmøte på fredag og landsstyret til stede. Fokuset var prestasjonsledelse og nye lederroller. Seminaret ble åpnet av en opplagt justisminister som hadde klart å sette av god tid i en hekisk hverdag. Justisministeren tok seg god tid til å svare på spørsmål fra deltagerne og følte seg helt tydelig hjemme blant politilederne. Han roste lederne for å sette fokus på forebyggende arbeid i lokalmiljøene En, som vanlig, engasjert jusstisminster. 6

5 på Mastemyr Knut Kværner orienterte om siste nytt fra Politidirektoratet. og oppfordret til videre innsats. Videre var ministeren innom soningskøer, dnareform, bemanning, omorganiseringer og arbeidstidsbestemmelser. Etter justisministeren fortsatte rådgiver Inge K. Hansen med et foredrag om prestasjonsledelse fullspekket med gode prestasjonsråd for ledere. Han ble fulgt opp av dekan Kjell Åge Gotvassli som satte fokus på lederrollen under mottoet: Humankapitalen er den viktigste ressursen for ledere. Knut Kværner fra Politidirektoratet av - sluttet dagen med siste nytt. Han kom rett fra mekling i Romerike politidistrikt og rapporterte at det ble enighet. Han orientert videre om driftsanalysen og kommenterte at forutsetningene for be - regningene i Politiet mot 2020 allerede var endret. Opptaket på Politihøgskolen bør derfor økes ytterligere. Han avsluttet med å orientere om at forhandlingene om ny ATB starter til uken og skal være ferdig til Kjell Åge Gotvassli snakket varmt om humankapitalen og verdien av kunnskap i politiet. 7

6 LEDELSE Endringer i offentlig sektor Førsteamanuensis ved Høg skolen i Nord-Trøndelag, Kjell Åge Gotvassli, deltok på lederseminaret på Mastemyr den 11. juni Han satte fokus på ny krav til lederrollen i det offentlige under mottoet: Human kapitalen er den viktigste ressursen for ledere. Kjell Åge åpnet med å sammenligne ledelse med å ha frittgående høns. De legger av og til egg andre steder enn der vi hadde tenkt. Han gikk videre inn på de store endringer i offentlig sektor hvor nåtiden preges av globalisering og internasjonalisering. Uansett er imidlertid fortsatt humankapitalen er den viktigste ressursen i offentlig sektor. Privat sektor har tradisjonelt vært et forbilde for offentlig sektor, dette har hatt en del uforutsette konsekvenser. Problemet er en målstruktur hvor bunnlinjen er viktigst, mens det i det offentlige er viktigst å få mest mulig ut av hvordan mer ut av hver krone og samtidig beholder legitimiteten. New Public Managment (NPM) medførte et nytt styringspradigme i det offentlige med mål og resultatstyring, og med det styringssystemer, dokumentasjon og kontroll. Det har vist seg at dette kan føre til dysfunksjonalitet, fordi det vanskelig å måle trygghet og livskvalitet. Det er derfor nødvendig med en korreksjon av NPM for å gi bedre evne til innovasjon og endringsledelse og samtidig utvikle en fleksibilitet. Vi må erkjenne at vi er ledere av kunnskapsintensive organisasjoner med kunnskapsmedarbeidere. Kjell Åge Gotvassli sammenligne ledelse med å ha frittgående høns. 8

7 krav til lederrollen Kjell Åge sammenlignet organisasjoner med et isfjell 10 % formell struktur og 90 % uformell struktur. I en kunnskapsorganisasjoner vil det både være eksplisitt kunnskap (rasjonell teori, metoder, utrykt og nedtegnet, argumentasjon og drøfting) og taus kunnskap (Nedfelt erfaring, ferdighet, intuisjon, teft, følelser). Taus kunnskap har kanskje ikke blitt godt nok verdsatt og nærmest blitt sett på som et forstyrrende element. For at data og informasjon skal bli kunnskap må de inn i hodene gjennom interaksjon og refleksjon. Men mye informasjon fører ikke nødvendigvis til mye kunnskap. Kjell Åge påstod at på mange arbeidsplasser verdsettes kun den eksplisitte kunnskap. Hvordan kan vi så utvikle en lærende organisasjon? Kjell Åge mener følgende kjennetegner lærende organisasjoner: Det må være et læringstrykk (Ønske og behov for å lære) Organisasjonen må være utviklings - orientert (kontinuerlig refleksjon, felleskapsbasert arbeidsform, klare forventninger og tilbakemeldinger) Videre vil et kunnskapene miljø også føre til et godt arbeidsmiljø. Vi bør derfor satse på de langtidsfriske, det er alt for mye elendighetsbeskrivelse. Gjennom støttende og tilretteleggende lederskap kan vi fokusere på de positive faktorene. Kjell Åge har laget en modell for godt arbeidsmiljø gjennom deltagelse og involvering. Den inneholder følgende punkter: Mestring klare noe Humor har en renselses effekt. (Tveegget sverd forskjell på å le sammen med noen og le av noen) Følelse av mening bety noe akseptert Omsorg (også bli satt krav til mål, oppmerksomhet) Kjell Åge nevner fem type lærings kulturer: 1. Sjampagne kultur (Svinger) 2. Farris kultur (Ideal kultur) 3. Nattstått brus (må ristes litt tilsette bruspulver (kompetanse)) 4. Vannkultur 5. Brakkvann (Kos Med Misnøye) Hvordan kan vi mobilisere den kunnskapen som faktisk finnes i organisasjonen, både den eksplisitte og den tause kunnskapen? Her har ledelsen stor betydning som kulturelle arkitekter og spesielt hvordan de reagerer på kritiske hendelser. Videre er ledere rollemodeller både gjennom veiledning og trening (opparbeide autoritet ikke være autoritær). Lederen kan videre mobilesere munnskap gjennom tilbakemeldinger og rekruttering. Kjell Åge avsluttet med å slå fast at kunnskap om mennesker er viktigere enn kunnskap om styringssystemer. 9

8 LEDELSE Hvordan skape gode resultater og utvikle en prestasjonskultur? Dette var tittelen på Inge K. Hansens foredrag for politiledere under seminaret på Mastemyr den 11. juni. Inge la spesielt vekt på at for å prestere er det nødvendig å ha med seg de riktige menneskene, få til god samhandling og godta spenninger i ledergruppen. Ledergruppen er for øvrig noe mer enn en gruppeledere! Inge pekte også på viktighetene av å komme seg ut av kontoret og vekk fra Pc'en. Dørstokken er mye høyere fra utsiden enn fra innsiden og det er enklere for en leder å gå ut av døren enn det er for en medarbeider å komme inn. Mot til å prestere handler om å tørre og ikke være redd for å gjøre feil. Det er lettere å endre kursen på en som beveger seg enn å få noen til å bevege seg. Uttalelser som «nei, det går ikke» eller «det har vi prøvd før», er den beste måten å drepe en innovasjonskultur. En god prestasjonskultur må være preget av: Åpenhet, ærlighet og Evnen til å løse konflikter Snakke med hverandre og ikke om hverandre Det vi gjør sammen for å nå et felles mål Det er viktig med direkte og klare tilbakemeldinger. Det er lov å gjøre feil, men ikke å vri seg unna ansvaret. Resultater kommer som en følge av 25 % talent og 75 % innsats! Inge K. Hansen nærmest teppebombet politilederne med gode prestasjonsråd. 10

9 GJEST: SVERRE SJØVOLD Hva er nok og om nok ikke er nok? Hans Sverre Sjøvold, rektor ved Politihøgskolen Takk for muligheten til å skrive i Politilederen. Innlegget er inspi rert av at Politihøgskolen ny - lig uteksaminerte årets studenter. En viktig ressurs for etaten vår. Innlegget har fokus på forholdet mellom utdanningsvolumer og krav til bemanningsøkninger. Rapporten «Politiet mot 2020» er bakteppet. Jeg satt i styringsgruppen for prosjektet og støtter rapportens konklusjoner. Mitt budskap er at vi må øke utdanningsvolumene for å sikre den bemanningsøkningen rapporten legger opp til. Hva er nok politi? I den offentlige debatt hører vi ofte at det er for lite politi, men hva er nok? Dette er en diskusjon vi finner i flere land. Det er samfunnet selv som må finne fram til et politikorps størrelse og opp - gavetilfang. I praksis vil det si summen av politiske vedtak knyttet til politiets organisering, oppgaver og viktigst av alt, tildeling av ressurser. Det finnes mao ingen naturgitte størrelser som sier noe om størrelsen på bemanningen i et politi. Noen modeller Noen land har politisk fastsatt et antall politiansatte. Sverige har satt som mål å ha politiansatte innen år Andre land har i stor grad lagt til grunn at utviklingen skjer gjennom en økning av historiske tall, uten at det settes et klart politisk mål på antallet. Politiet får en økning i sine budsjetter og sin bemanning i takt med politiske prioriteringer og den generelle samfunnsutviklingen, uten at det er fastsatt noen fast størrelse på bemanningen. Denne ordningen har så langt i det alt vesentlige også vært rådende hos oss. Artikkelforfatteren, Hans Sverre Sjøvold. Det er også mulig å tenke seg bemanningsmodeller som tar utgangspunkt i kvalitative mål for polititjenesten. En borger skal få hjelp av politiet innen et gitt tidsintervall - responstid. I Norge har tidligere flere utvalg foreslått beregningsmodeller og et hensiktsmessig antall politiårsverk pr 1000 innbygger. I den siste av disse rapportene; «Politiet mot 2020» (Politidirektoratet 2008), legges til grunn en dekning på 2 politiårsverk pr 1000 innbygger. I dag har vi 1,8. Hovedbegrunnelsen er at politiet må styrkes i takt med befolkningsøkningen. Det synes å være bred enighet om dette prinsippet. Den politiske ambisjonen er også klar. Til syvende og sist vil politiets framtidige oppgaveløsning være et spørsmål om økt tilgang på kompetent arbeidskraft og økte budsjetter for å lønne ny arbeidskraft. Dagens regjering har lagt opp til å følge rapportens anbefaling, noe som er meget positivt. Som en konsekvens av dette målet må det utdannes ca 550 studenter pr år. Dette vil gi en permanent og stabil tilgang på nyutdannede politifolk. I tillegg vil det være en viktig og forutsigbar planleggingsfaktor for gjennomføringen av utdanningen. Noen forutsetninger Mangelen på politiarbeidskraft har ikke kommet over natten. Flere avgangskull fra Politihøgskolen har de siste årene vært helt nede i 240 studenter. Hadde disse kullene vært noe større, for eksempel 100 ekstra hvert år, ville dagens situasjon vært annerledes. Forutsetningen hadde selvfølgelig vært tilstrekkelig lønnsmidler i politidistriktene. Det er Stortinget som fra år til år fastsetter antallet nye studenter ved Politihøgskolen. Høsten 2009 tar vi opp 552 nye studenter, men vi må være klar over at beregningsmodellen i rapporten «Politiet mot 2020» bygger på en rekke forutsetninger. En av disse er en gjennomstrømningsprosent (hvor stor del av studentene som begynner på studiet fullfører) på tilnærmet 100 prosent hos våre bachelorstudenter. Det er faktisk tilfellet i dag. Videre legges til grunn at 5 prosent av de uteksaminerte studentene ikke begynner i politiet etter endt utdanning. Dette stemmer godt med den erfaring og de undersøkelser som er gjort. Disse tallene viser er godt samspill mellom seleksjonen til utdanningen, utdanningens relevans for yrket, studentenes motivasjon for yrkesvalget, og forhåpentligvis Politihøgskolens evne til å gi et godt faglig tilbud til sine studenter i et godt læringsmiljø. I tillegg bygger modellen på et gitt frafall fra yrket som følge av pensjonsavgang og annen avgang, for eksempel overgang til andre yrker. Et selvpåført dilemma Det synes imidlertid som om det for tiden er en noe større avgang fra etaten enn forutsatt i rapporten. Dette viser Politidirektoratets stadige oppdateringer knyttet til samlet avgang fra etaten. Studentlaget til Politiets Fellesforbund 12

10 Gamlelensmannen som auksjonarius Forhenværende lensmann Sven Gaus land hadde i midten av juni jobb som auksjonarius ved en auksjon over livdyr. En utflyttet jærbu har nu en større gård i Askim, som var blitt svært rammet av tørken. Istedenfor å gå til nedslaktning av sin landskjente NRF-buskap, valgte han å selge 1/3 av dyrene på auksjon. Og da kunne det ikke lettere skje enn i Rogaland, hvor det tegner til å bli rekordavlinger. Aftenposten skriver om auksjonen blant annet.: «Det var en enorm interesse for auksjonen, som fant sted på Nærø lørdag ettermiddag. «Halve Rogaland og hele Jæren» så ut til å ha funnet veien for å oppleve en av disse festdager som livdyr - auksjonen har vært her fra gammelt av. Et av de store trekkplastre var gamlelensmannen Sven Gausland, som tross sine 80 år var like munnrapp og humørfylt auksjonarius som tidligere under sine vel 50 års utøvelse av denne bigeskjeften. Oppildnet av latter og muntre tilrop fra publikum har han evnen til å gjøre salg av kyr og griser til «sirkus for folket». Moro blir det ihvertfall i ringen og det er en kjent sak at det ikke er bare kjøpelyst som trekker folk langveis fra når det ryktes at gamlelensmannen skal svinge hammeren. Det sies at han kan få selv en bymann til å kjøpe ei ku! Han har en egen evne til å få folk til å overby hverandre, og når han er i sitt ess er det ikke små verdier som skifter eier. Og gamlelensmannen fornektet seg ikke denne gangen heller. Den kjente NRF-buskapen ble revet bort i løpet av en time og det til priser som ligger langt over det normale. Auksjonen omfattet 14 først- og annen-kalvs kyr, 5 drektige kviger og 3 ungokser. Best pris oppnådde to kyr av ren Finsk Ayrshirerase. Den ene ble solgt til Retzius Sikveland, Time, for 4000 kroner og den andre for 3550 kroner til Johannes Mauland, Klepp. Kvigene ble betalt med ca 2000 kroner det viser at det her var tale om praktdyr, som jærbøndene gjerne ville sikre seg til forbedring av sine buskaper.» leverte 20. mai 2009 en undersøkelse til justisministeren hvor hovedinnholdet var 9 av 10 studenter ved Politihøgskolen vurderte andre jobbalternativer enn politiet. Undersøkelsen til PF bærer mye preg av lønnskamp, men samtidig setter den fokus på en grunnleggende motsetning knyttet til måten vi skal nå bemanningsøkningen i vår etat. Det legges til grunn, i samsvar med god tradisjon, at alle som er ferdige med bachelorutdanning (grunnutdanningen) på Politihøgskolen skal tilbys jobb i etaten. Samtidig er vi i en situasjon hvor studenter velger andre yrker eller videre utdanning etter endt studium. Gitt at trenden fortsetter, er det også flere som slutter enn det som er lagt til grunn i «Politiet mot 2020». Det innebærer at forutsetningene i vår egen beregningsmodell for framtidig bemanning ikke holder. Vi utdanner det som forventes, men er det tilstrekkelig? Hvordan skal dette løses? Et grunnleggende dilemma med dagens modell er at den knytter seg til opptak ved Politihøgskolen og ikke bare en netto tilvekst av politiutdannet arbeidskraft. I framtiden bør det vurderes en modell som beskriver netto tilvekst av arbeidskraft. En slik modell må være dynamisk og legge opp til en vis overproduksjon av studenter. Vi må utdanne flere studenter enn 550 hvert år for å nå bemanningsøkningen i rapporten «politiet mot 2020». På denne måten vil vi unngå det stadig negative fokuset på at avgangen er noe større enn beregnet. Det er i seg selv normalt, men blir problematisk når det ikke er ledig arbeidskraft til erstatning. En viss overkapasitet også vil gi muligheter til å bygge opp en reserve av politiutdannet arbeidskraft dersom det er ønskelig å øke bemanningen utover 2 pr 1000 innbygger. I dag er det mange steder et ikke-fungerende arbeidsmarked. Det er for få søkere til mange jobber som følge av mangel på arbeidskraft. En viss overproduksjon ville trolig gjort det enklere å få besatt stillinger over hele landet. Ulempen kan være å gi avkall på rekrutteringsfordelen med at alle som fullfører studiet får jobb. I valget mellom dette og manglende bemanning, bør valget være lett. Et annet og grunnleggende dilemma er at det da må bygges opp tilstrekkelig utdanningskapasitet. Det har ikke Politihøgskolen i dag dersom det skal utdannes mer enn 550 studenter i året. Jeg håper dette gav grunnlag for litt grubling hos mange politiledere. Ha en riktig god sommer! 13

11 SIVILE GJØREMÅL Tvangsfullbyrdelse. Utlegg. «Flytende dødsbo» (Kjennelse av Borgarting lagmannsrett i sak nr. LB ) Saken gjelder adgangen til å ta utlegg i eiendeler tilhørende et såkalt «flytende dødsbo» Sakens faktum var følgende: A døde 7. januar Han etterlot seg ektefelle B. Oslo skifterett har ved brev av 14.mars 2006til gjenlevende ektefelles daværende advokat skrevet at «Vi har avsluttet behandlingen av ovennevnte sak som «intet foretatt», idet boet er verken overtatt til privat skifte eller tatt under behandling som et offentlig skifte.» A var ved dødsfallet innehaver av en borettslagsleilighet. Skifteretten la til grunn at denne var overbeheftet og fant ikke grunnlag for å overta bobehandlin - gen etter skifteloven 83. DnB NOR Bank ASA begjærte 4. juni 2007 utlegg mot A s dødsbo for et krav angitt til kr ,80 med bakgrunn i et gjeldsbrev av 30. oktober Utleggsforretningen ble nektet fremmet ved avgjørelse av namsfogden i Oslo 18. september 2007 under henvisning til at boet etter avdøde ikke var overtatt uskiftet eller i privat skifte og således ikke hadde partsevne. Namsmannens avgjørelse ble påklaget av banken. Oslo byfogdembete avsa 28. februar 2008 kjennelse med følgende slutning: «Klagen tas ikke til følge, slik at utleggsbegjæringen nektes fremmet.» Banken anket kjennelsen til lagmannsretten, som i sin kjennelse bl.a. anfører: «Borgarting lagmannsrett har i avgjørelsen inntatt i RG kommet til at et flytende dødsbo har partsevne som motpart ved en begjæring om tvangssalg, og at en begjæring om tvangsalg i en slik situasjon kan fremmes. I den nevnte avgjørelsen er det også gitt en nærmere redegjørelse for hva et «flytende dødsbo» er og hvordan det kan oppstå. Lagmannsretten viser til denne redegjørelsen. Spørsmålet blir etter dette om det foreligger forskjeller mellom situasjonen ved begjæring om utlegg og situasjonen ved begjæring om tvangssalg som tilsier at det ikke er adgang til å begjære utlegg overfor et «flytende dødsbo». Ved en begjæring om tvangssalg vil saksøkeren allerede ha en panterett i det objekt som begjæres tvangssolgt. Som påpekt i avgjørelsen fra 2004 vil en begjæring om åpning av offentlig skifte i en slik situasjon være en omvei til samme mål som en tvangssalgsbegjæring: Å realisere pantobjektet og fordele salgssummen. Ved den begjæring om utlegg er situasjonen noe annerledes. Saksøkeren er i utgangspunktet en ordinær kreditor uten fortrinnsrett til dekning i bestemte eiendeler. Etter skifteloven 105 første ledd er det ved offentlig skifte av et insolvent dødsbo ikke adgang til å ta utlegg i boets eiendeler for gjeld som skriver seg fra tiden før dødsfallet. Det kan hevdes at denne bestemmelsen bygger på det utgangspunkt at en kreditor etter dødsfallet ikke bør oppnå den særfordel i forhold til andre kreditorer som et utleggspant vil innebære. Det må imidlertid tas i betraktning at når det er åpnet offentlig skifte, kan en kreditor vanskelig sies å bli påført noe rettstap ved at adgangen til å ta utlegg er avskåret. Et sentralt formaål med det offentlige skiftet vil nettopp være å ivareta kreditorenes interesser ved fordelingen av boets midler. Situasjonen vil være vesentlig annerledes når det er tale om et «flytende bo». Dersom en kreditor ikke har adgang til å begjære utlegg, vil han eller hun i realiteten være avskåret fra å forfølge sitt krav til tross for at det foreligger tvangsgrunnlag for kravet: Den eneste mulighet for å forfølge kravet vil være selv å begjære offentlig skifte, me de kostnadene dette innebærer. Lagmannsretten finner ut fra dette at bestemmelsen i skifteloven 105 første ledd ikke kan tillegges vesentlig vekt for det spørsmålet som foreligger her. Oslo byfogdembete har i sin avgjørelse lagt vesentlig vekt på at man ved å tillate utlegg overfor et «flytende dødsbo» risikerer at relevante innsigelser mot saksøkerens krav ikke vil komme frem. Lagmannsretten kan ikke se at det i denne sammenheng foreligger noen vesentlig forskjell mellom situasjonen ved begjæring om utlegg og situasjonen ved begjæring om tvangssalg. Utgangspunktet for en begjæring om utlegg vil være at det foreligger et tvangsgrunnlag. Dette vil i de fleste tilfeller enten være en rettsavgjørelse eller, som i dette tilfellet, et eksigibelt gjeldsbrev, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 7 2 bokstav a. I utgangspunktet vil det således foreligge notoritet omkring kravet. Som byfogdembetet er inne på, vil en nærliggende innvending være at kravet er helt eller delvis gjort opp. En slik innvending vil imidlertid i like stor grad kunne fremsettes som innsigelse mot en tvangssalgsbegjæring som mot en begjæring om utlegg. Både ved avtalepant og tvungen pant vil namsmyndighetene i forbindelse en begjæring om tvangssalg og eventuell gjennomføring av tvangssalget, måtte ta stilling til kravets størrelse, og i den forbindelse hvorvidt et krav er gjort opp helt eller delvis. Reglene om namsmyndighetenes varslings- og undersøkelsesplikt, se blant annet tvangsfullbyrdelsesloven 5 3, 5 4 og 5 7 gjelder på samme måte ved beslutning om utlegg som ved beslutning om tvangssalg. Lagmannsretten kan da ikke se at hensynet til at innsigelse bør komme frem, taler for å bedømme begjæring om utlegg overfor et «flytende dødsbo» annerledes enn begjæring om tvangssalg. Det kan bemerkes at ved tvangsfullbyrdelse gjennom utlegg vil det skje en «dobbelt prøving» i den forstand at namsmyndighetene vil foreta undersøkelser både i forbindelse med begjæring om utlegg og i forbindelse med en eventuell senere begjæring om tvangssalg. 15

12 SIVILE GJØREMÅL Som det også er fremhevet i avgjørelsen fra 2004 er det på det rene at lovgiver gjennom utformingen av skifteloven 83 har erkjent og akseptert at det vil forekomme «flytende dødsboer». I forarbeidene (Ot.prp. nr. 81 ( ) side 7 synes det forutsatt at det vil være adgang til enkeltforfølgning når det uttales at adgangen til å begjære offentlig skifte vil være «et godt supplement til kreditors adgang til enkeltforfølgning». Når det her vises til enkeltforfølgning, kan det ikke være begrenset til tilfeller der utlegg eller avtalepant er etablert før dødsfallet. Selv om denne forarbeidsuttalelsen, som påpekt i avgjørelsen fra 2004, ikke i seg selv innebærer noen hjemmel for enkeltforfølgning, gir den holdepunkter for at lovgiver har sett for seg adgangen til enkeltforfølgning ikke skal være stengt.» Etter dette avsa lagmannsretten kjennelse for at begjæringen om utlegg kan fremmes. Tvungen gjeldsordning Kjennelse av Høyesteretts ankeutvalg i sak HR U. Gjeldsordning ble nekte stadfestet fordi dette ville virke støtende, jf. gjeldsordningsloven 5 4 første ledd annet punktum bokstav a. Store deler av gjelden var erstatning på grunn av straffbare handlinger. Høyesteretts ankeutvalg opphevet kjennelsen fordi lagmannsretten ikke hadde vurdert åpningskriteriene for gjeldsordning før den vurderte om gjeldsordningen ville virke støtende, jf. gjeldsordningsloven 5 4 første ledd første punktum. I ankeutvalgets kjennelse heter det bl.a.: «A s forslag til tvungen gjeldsordning er nektet stadfestet fordi dette ville virke støtende, jf. gjeldsordningsloven 5 4 første ledd annet punktum bokstav a. Det fremgår av den påankede kjennelse at A 6. mai 2004 ble dømt til fengsel i to år og seks måneder for grove bedragerier mot i alt 41 fornærmede av Trondheim tingrett, og at kroner eller nærmere 76 prosent av gjelden som forslaget til tvungen gjeldsordning omfatter, utgjøres av udekkede krav fra de fornærmede. Lagmannsretten begrunner sitt standpunkt slik: «A s forslag till tvungen gjeldsordning inneholder ingen betalingsplaner, men det synes å fremgå av forslaget at med mindre A s inntektsforhold forbedres vesentlig vil all gjeld slettes i sin helhet etter fem år uten at det skjer noen nedbetaling, idet han i dag ifølge forslaget har underskudd på midler til livsopphold med kr pr. år. Lagmannsretten finner det klart at det vil virke støtende å stadfeste en tvungen gjeldsordning der de fornærmede ved den straffbare handling ikke synes å ville få dekket noe av sine krav eller bare en helt ubetydelig del.» A har gjort gjeldende at kjennelsesgrunnene er mangelfulle og dessuten angrepet den lovtolkning som lagmannsrettens avgjørelse bygger på. Lagmannsretten sier ikke noe i kjennelsen om sin generelle forståelse av støtendevilkåret. Det fremgår imidlertid av kjennelsen at retten har vektlagt at nærmere 76 prosent av gjelden, eller om lag 3.9 mill. kroner stammer fra grove bedragerier mot 41 fornærmede, og at denne gjelden dersom ordningen stadfestes, vil slettes etter fem år uten at det finner sted noen nedbetaling, med mindre hans inntekstforhold forbedres vesentlig. De sentrale momentene i rettens vurdering fremgår således klart, nemlig at gjelden i Aedsak stammer fra straffbare handlinger, og at de fornærmede eller den som har trådt inn i deres erstatningskrav ikke har utsikt til å få dekket sine krav. A s anførsel om at lagmannsretten feilaktig har uttalt at det ikke kan tillegges særlig vekt at straffegjelden har sammenheng med A spilleavhengighet, kan utvalget heller ikke se er i strid med den generelle tolkingen av lovregelen. Når utvalget likevel er kommet til at kjennelsen må oppheves, skyldes det at lagmannsretten skulle ha vurdert om åpningsvilkårene i gjeldsordningsloven 5 4 første punktum er oppfylt før den vurderte om gjeldsordningen vil virke støtende. Etter denne bestemmelsen må forslag til tvungen gjeldsordning oppfylle vilkårene i lovens 1 2, 1 3 første ledd, 1 4 og reglene om innholdet av en tvungen gjeldsordning i 5 2. Etter sistnevnte paragraf må en tvungen gjeldsordning oppfylle kravene i lovens 4 2 til Etter 4 8 skal gjeldsordningen omfatte alle skyldneres forpliktelser og midlene skal fordeles forholdsmessig etter gjeldens størrelse, med mindre det er gjort unntak. Første ledd annet punktum bokstav h annet ledd gjør blant annet unntak for erstatningskrav voldt ved en straffbar handling som i utgangspunket sal gis full dekning. Bestemmelsen åpner imidlertid for unntak fra dette utgangspunktet dersom kravet er fastsatt ved dom eller forelegg mer enn tre år før søknad om gjeldsforhandling fremmes, eller dersom særlige resosialiseringshensyn tilsier det og hensyn til den som har kravet ikke er avgjørende. Ved vurderingen av om det foreligger et slikt unntakstilfelle, skal det særlig legges vekt på arten av den straffbare handling. I forslaget til tvungen gjeldsordning, inntatt i tingrettens kjennelse, er erstatningskravene behandlet på linje med øvrige krav, og verken lagmannsretten eller tingretten kan ses å ha vurdert om begjæringen skal forkastes fordi den ikke oppfyller lovens vilkår, jf. 5 3 sammenholdt med 5 4 første ledd første punktum, eller om det er grunnlag for å gjøre unntak fra lovens krav om full dekning. Etter utvalgets syn er dette en saksbehandlingsfeil som må føre til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse. En vurdering av om stadfestelse skal nektes fordi det vil virke støtende, skal først skje etter at det er tatt standpunkt til om vilkårene for tvungen gjeldsordning er oppfylt, herunder om det er grunn til å gjøre unntak fra Aedregelen om at erstatningskrav som skyldes en straffbar handling, skal gis full dekning.» Lagmannsrettens ble deretter opphevet. 16

13 Handlingsprogram Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Stiftet i 1893 Representantskapsmøte den

14 1 Innledning Norges Politilederlag (NPL) har i flere landsmøteperioder hatt et «handlingsprogram» vedtatt av Landsmøtet. Dette dokumentet har vært førende for Landsstyrets arbeid i perioden. Programmet gir kursen i organisasjonspolitiske saker, og sier noe om prioriteringer og arbeidsoppgaver. Etter Landsmøtet i 2005 er Representantskapet organisasjonens høyeste organ. Representantskapet møtes årlig. For å få litt langsiktighet i organisasjonens arbeid gjelder derfor handlingsprogrammet for en toårsperiode. Programperioden følger valgperioden for forbundslederen. Handlingsprogrammet som ble vedtatt i 2005 var helt nytt i forhold til tidligere oppsett og innhold. Det ble forenklet og gjort mer oversiktlig. Dette ble gjort for å få lettere tilgang til NPL sine mål og for lettere å kunne rapportere på kortsiktige og langsiktige tiltak. To år er en kort periode for et fagforbund. Vår politikk og mål endrer seg lite på så kort programperiode. Vi beholder derfor dokumentet i samme form som tidligere. Men vi rullerer handlingsprogrammet og oppdaterer det med aktuelle problemstillinger og tiltak. Politi- og lensmannsetaten er i allmennhetens fokus mer enn noen gang. Både oppgaveutførelsen ut mot befolkningen og indre organisatoriske forhold blir vurdert og belyst. Politireformen og Den sivile rettspleie på grunnplanet er gjennomført og evaluert. Regjeringa har i perioden lagt fram Politirollemeldinga, og denne er behandlet av Stortinget. Organisasjonsutviklingsprosesser fortsetter uten ende. NPL skal være aktivt med i utviklingen og være pådriver for åpenhet og involvering, både lokalt og sentralt. Vi skal være endringsvillige, komme med gode innspill og samarbeide om løsninger som vi mener gir de beste resultater for befolkningen over hele landet. Samtidig vil vi fortsatt vokte over de sentrale verdier som ligger til grunn for dagens organisering. Videre vil vi være pådriver for gode evalueringer av omorganiseringer og ikke minst ha fokus på ivaretakelse av våre medlemmer i omstillingsprosesser. Norges Politilederlag er en organisasjon for ledere. Dette skal avspeiles i handlingsprogrammet og i organisasjonens aktivitet. Handlingsprogrammet har fokus på viktige organisasjonsspørsmål og gir Landsstyret de nødvendige pålegg og fullmakter. I perioden skal NPL vektlegge følgende hovedspørsmål: 2 Egen organisasjon Norges Politilederlag har alltid vært en frittstående fagforening for ledere i politi- og lensmannsetaten. Tidligere fusjonsframstøt mot tjenestemannsorganisasjonen Politiets fellesforbund førte ikke fram, og bekreftet at NPL også framover har oppgaver og rolle som ren lederorganisasjon. Organisasjonen skal være et alternativ for ledere som i sin daglige rolle er på arbeidsgiversida i etaten. Organisasjonen skal balansere mellom medlemmenes enkeltinteresser og vår plassering som lokale arbeidsgiverrepresentanter. Vårt mål er å være den beste fagorganisasjonen for ledere i politi- og lensmannsetaten. NPL skal fortsatt være tilsluttet YS, og delta aktivt i hovedorganisasjonens arbeid veid opp mot våre ressurser og faglige interesser. Vi skal aktivt markedsføre YS sine medlemsfordeler og arbeide for å forbedre fordelstilbudet. NPL skal legge vekt på et ryddig og respektfullt forhold til andre organisasjoner i politi- og lensmannsetaten. Vi skal søke samarbeid for å få best mulig resultat for etaten og for våre medlemmer, og være åpne for dialog om utvidelse og formalisering av samarbeid og nye organisasjonsformer. Organisasjonen skal være åpen og utadrettet, og offentlig skal vi engasjere oss på felter der vi har organisasjonspolitiske interesser. Vi skal bruke nettside og media til å formidle vårt budskap. Vi skal også videreføre vår gode dialog med Stortinget og etatens styrende organer. I all kommunikasjon skal vi profilere oss som en ansvarlig lederorganisasjon. NPL skal også legge vekt på informasjon til medlemmene ved hjelp av blant annet nettside, e-post og fagblad. Tiltak: 1. På alle arenaer tydeliggjøre behovet for en egen lederorganisasjon i politi- og lensmannsetaten. 2. Hjelpe og rettlede enkeltmedlemmer i samspill med lokallaget. 3. Gjennomføre organisasjonskurs for lokale tillitsvalgte. 4. Sekretariatet skal utfordre og støtte lokallagene til egen aktivitet 5. Lokallagene skal aktivt rekruttere nytilsatte ledere 6. Være åpne for dialog med andre organisasjoner og grupper med sikte på alle former for samspill og organisering. 7. Videreutvikle profileringen av organisasjonen gjennom hjemmeside, fagblad og profileringsutstyr 3 Lederrollen NPL skal fremstå som en attraktiv organisasjon for alle lederkategorier i politi- og lensmannsetaten. Vi skal konsentrere oss om ledernes spesielle interesser og behov i 2

15 Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Stiftet i 1893 Beretning fra landsstyret for perioden juni 2008 juni 2009 Innledning Landsstyret legger herved fram sin beretning for perioden juni 2008 juni Siste representantskapsmøte ble holdt i YS-huset, Oslo 12. juni Landsstyret har i siste periode bestått av: Leder Jonny Nauste Nestleder/styremedlem Sør- og Vestlandet Norvald Visnes Varamann Elling Krogen Styremedlem Østlandet Halvor Hartz Varamann Stig Alf Hansen Styremedlem Midt-Norge Evelyn Liseth Varamann Bente Markhus Styremedlem Nord-Norge Nils Johan Mikalsen Varamann Leo Johansen Halvor Hartz har i deler av perioden tjenestgjort i Afghanistan og Stig Alf Hansen har møtt i landsstyret. Representantskapet består av medlemmene av landsstyret og lederne av lokallagene. Lokallagslederne er pr. i dag følgende: Akershus og Østfold Geir Krogh Ås Hedmark/Oppland Bjørn Bergundhaugen Lillehammer Buskerud Reidar Foss Hurum Vestfold Øystein Holt Tønsberg Telemark Agder Odd Nordmo Randesund Rogaland og Haugaland Kjetil Andersen Bjerkreim Hordaland Odd Dale Askøy Sogn og Fjordane Nils Erik Eggen Florø Sunnmøre Evelyn Liseth Sykkylven Nordmøre og Romsdal Alf Sollid Tingvoll Sør-Trøndelag Arve Forslund Skaun Nord-Trøndelag Snorre Haugdahl Steinkjer Helgeland og Salten Ole-Gustav Årnes Alstadhaug Hålogaland Kjell Rambøl Narvik Finnmark Leo Johansen Tana Organisasjonsfondets styre har hatt denne sammensetning: Jens Bruun Lørenskog (formann) Helge Samuelsen Tana Steinar Angard Lom

16 Revisjon Beckman Lundevall Revisjon AS har fungert som lagets revisor i perioden. Sekretariatet Norges Politilederlags Sekretariat er lokalisert i YS-Huset, Brugt. 19, Oslo. Sekretariatet ledes av lagets leder Jonny Nauste, som har permisjon fra stillingen som namsfogd i Asker og Bærum. Generalsekretær Svein Stuberg er ansatt på deltid. Geir Krogh har fra utført spesielle oppgaver i Sekretariatet tilsvarende 1 dag pr. uke samtidig som han har vært ansvarlig for hjemmesiden m.v. Egen organisasjon Det er holdt 5 styremøter i perioden; de fleste som endagsmøter. Representantskapsmøtet 2008 ble holdt 12. juni 2008 i YS-huset, Brugt. 19, Oslo. Dagens i forveien ble det avholdt fagdag med deltagelse av justisminister Knut Storberget og riksadvokat Tor-Aksel Busch. 28. august 2008 ble det arrangert seminar for representanter fra samtlige politidistrikter og lokallagslederne med fokus på ledelse og lokale lønnsforhandlinger. Forelesere var professor Jan Thorsen, Universitetet i Agder, politistasjonssjef Henry Tendenes, Egersund og rådgiver Kristine Sandvik, YS. Politidirektør Ingelin Killengreen åpnet seminaret. Seminaret ble holdt Radisson SAS Hotell,Oslo. Lederen har lagt vekt på i størst mulig utstrekning å etterkomme ønsker fra lokallagene om deltagelse på medlemsmøter og årsmøter i lokallagene. Med enkelte beklagelige unntak er aktiviteten i lokallagene jevnt over tifredsstillende. Norges Politilederlag Hedmark og Oppland ble i mars slått sammen til et lokallag som dekker tre politidistrikt. Norges Politilederlag Helgeland og Salten har samtaler med lokallaget i Nord-Trøndelag om et samarbeid med dem. Det er viktig at lokallagene er aktive også utenom lønnsforhandlingene, dette for å skape et miljø og en tilhørighet for medlemmene. Sentralt har vi utfordret lokallagene til å avholde lederseminar og det har skjedd i Hedmark, Nordmøre og Romsdal og Sunnmøre, Rogaland, Vestfold, Nord Trøndelag og Sør Trøndelag og Akershus og Østfold. Til sammen seks lederseminar har vært avviklet det siste året. Foredragsholdere har vært riksadvokat Tor-Aksel Busch, politidirektør Ingelin Killengreen, rektor ved Politihøgskolen Hans Sverre Sjøvold, tidligere direktør i Aker Inge K Hansen, professor Kjell Åge Gotvassli, professor Jan H Thorsvik, politistasjonssjef Øystein Holt, politimester Arnt Jørgen Olafsen og spesialetterforsker Jens Ørbeæk ved Spesialenheten for Politisaker og pi Erik Liaklev fra Politidirektoratet. Lokallagene har invitert politiledere i sine politidistrikt til seminarene og de tilbakemeldingene vi har fått er udelt positive. Leder og generalsekretær har deltatt og laget sentralt har ytt økonomisk støtte. Hovedorganisasjon Etter landsstyrets oppfatning har forholdet til YS også i denne perioden vært utmerket. YS-Stat har aktivt fremmet våre lønnskrav i de sentrale forhandlinger i forbindelse med hovedtariffoppgjøret 2008 og totalt sett var resultatet for våre grupper tilfredsstillende. NPL har også i denne perioden deltatt aktivt i YS-Stats sektorstyre og YSs Representantskap. I tillegg deltar NPL i de aktuelle faste utvalg hovedorganisasjonen s.s. Pensjonsutvalget og Hovedavtaleutvalget. NPLs målsetting er bl.a. å få satt lagets målgrupper og deres krav forventninger i fokus i hovedorganisasjonen. Samarbeid med andre organisasjoner Også i denne perioden har det vært landsstyrets klare målsetting å videreutvikle et godt og konstruktivt samarbeid med de andre organisasjonene i politi- og lensmannsetaten. Dette har man langt på veg lykkes med. Informasjon fagbladet Sekretariatet har i perioden sendt ut 15 nyhetsbrev, de er også lagt på vår hjemmeside, Hjemmesiden har også blitt brukt til å informere medlemmene, for eksempel ved å legge ut artikler, lederen i fagbladet, høringsuttalelser osv. Lensmannsbladet har skiftet navn til: Lensmannsbladet Politilederen. Vi har satt ned en redaksjonskomite som består av Gunnar Orskaug, Øystein Holt og Svein Stuberg som redaktør. De har ansvar for hver sitt fagfelt, ledelse, politifag, sivile gjøremål og fagforeningsstoff. Bladet har også en gjesteskribent, den første var politidirektøren. Bladet kommer ut 6 ganger per år. I tillegg til at bladet blir sendt til alle medlemmer,også pensjonistmedlemmer, blir det også sendt til alle driftsenheter og minst en avisredaksjon i hvert politidistrikt. Bladet har et opplag på ca eks. Ny Giv-prosjektet På Representantskapsmøtet den skiftet laget navn fra Norges lensmanns- og politilederlag til Norges Politilederlag. Bakgrunnen for navneskiftet var at Representant- 2

17 skapet ønsket at laget skulle drives videre og med en sterkere fokus på at vi var en organisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten. Landstyret vedtok den at laget skulle sette ned er prosjektgruppe som skulle fornye organisasjonen slik at vi skulle bli en attraktiv organisasjon for ledere i etaten. Prosjektgruppen ble ledet av lensmann Geir Krogh og har hatt seks medlemmer i tillegg til ham: Lensmann i Verran, Bente Markhus Lensmann Sotra, Askøy og Øygarden, Odd Dale Lensmann i Lenvik, Arnold Nilsen Lensmann i Nannestad og Gjerdrum, Bjørn Hoff Politistasjonssjef i Randesund, Odd Nordmo Politistasjonssjef på Lillehammer, Bjørn Borgundhaugen. Landsstyret har vært Styringsgruppe. I det daglige har det vært et nært samarbeid mellom prosjektleder Geir Krogh, generalsekretær Svein Stuberg og leder Jonny Nauste. Prosjektleder Geir Krog har sammen med medlemmene i gruppen gjort en meget viktig jobb for laget. De har tenkt nytt og kommet med forslag til mange tiltak som laget har gjennomført. Bl.a. kan her nevnes: Ny logo Ny hjemmeside Ny vervebrosjyre Profileringsutstyr Fornying av fagbladet Landsstyret vil gi en honnør til alle medlemmene i «Ny Giv prosjektet» og spesielt til Geir Krogh for hans arbeid og engasjement. Vi finner det riktig å legge ved sluttrapporten fra prosjektgruppa «Ny giv i NPL». Lønns- og arbeidsvilkår Hovedtariffoppgjøret pr ble samlet sett et godt lønnsoppgjør for våre grupper. Det generelle tillegget pr ble for våre grupper 4,55%. Under det sentrale justeringsoppgjøret med virkning pr ble alle lensmenn, politistasjonssjefer, politiinspektører og namsfogder flyttet opp 1 lønnstrinn. Lønnsspennet for lensmann og politistasjonssjef ble endret til trinn 58 77, for politiinspektør til trinn 54 78, for namsfogd til trinn og for administrasjonssjef til trinn YS-Stat fulgte i stor grad opp våre krav under forhandlingene, men det lyktes ikke å komme helt i mål. Forhandlingene var til dels svært kompliserte og det måtte foreta vanskelige prioriteringer. Fengselsvesenet, Toll og politilederstillingene sammen med Forsvar og Universitet- og høgskolesektoren var prioritert. YS-Stat brøt underveis ut av samarbeidet med LO-Stat og UNIO-Stat bl.a. for å kunne følge opp disse prioriteringer. I de lokale forhandlinger med virkning pr ble det stort sett oppnådd tilfredsstillende resultater for våre grupper. Mellomoppgjøret pr ble et moderat oppgjør for vår gruppe. Den økonomiske rammen ble ca 4,4 % og gav følgende uttelling: Det gis et generelt tillegg på 2400 kroner fra ltr. 1 45, Det gis et prosenttillegg på 0,68% fra ltr , Det gis et kronebeløp på 4800 kroner fra ltr Lokal forhandlingsbestemmelse åpnes, men det avsettes ingen sentrale midler til å gjennomføre disse. Partene har også blitt enige om å starte et partsammensatt utvalg som skal jobbe med eventuelle likelønnsutfordringer innefor det statlige tarifffområdet fram mot hovedoppgjøret Årets mellomoppgjør skulle også reformere pensjonsordningen. Etter megling en uke på overtid ble resultatet at dagens tjenestepensjonsordningen forlenges inntil videre. Den tilpasses endringene i folketrygden. Vi mener at dette er et godt resultat for våre medlemmer. Når dette skrives pågår det forhandlinger mellom organisasjonene og POD om kompensasjon for unntak fra arbeidsmiljøloven. Vi har også satt ned et lønnutvalg bestående av adm.sjef Olav Valland, personalsjef Hans Erik Pettersen, generalsekretær Svein Stuberg og leder Jonny Nauste. Mandatet til utvalget er å kartlegge lønnsforskjellene for ledere mellom politidistriktene. Materialet skal brukes for eksempel i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger. Arbeidet er ikke avsluttet. Omorganiseringer Politimestrene i Follo og Hordaland fikk i St.prp anledning til å starte organisasjonsutvikling med tanke på å iverksette en prøveordning av en nyorganisering av politidistriktene. Fra den ble prøveordningen iverksatt i Hordaland politidistrikt med en reduksjon fra 28 til 14 geografiske driftsenheter. Prøveordningen skal evalueres innen

18 Prosjektet for Follo politidistrikt er politisk stanset og skal behandles i Stortinget i forbindelse med St.prp statsbudsjettet for Statsråd Storberget har bestemt at det skal gjennomføres en driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten for perioden Prosjektet er organisert med en referansegruppe og en styringsgruppe. Lederen i NPL, Jonny Nauste sitter i referansegruppen og nestleder, Norvald Visnes sitter i styringsgruppa. Formålet med driftsanalysen er å få mer kunnskap om ressursfordeling og disponering i forhold til kjerneoppgavene for bedre enn i dag- å kunne prioritere, disponere og effektivisere. Bemanningsrapporten «Politiet mot 2020» og «Analyse av ressursbruken i politiet» begge fra 2008, legges til grunn. Politidistriktene Vestfold, Sør-Trøndelag Midtre Hålogaland, Asker og Bærum og Oslo er med i prosjektet. Norges Politilederlag mener at dette er et viktig arbeid og blir fulgt nært av vår organisasjon. Analysen skal ligge ferdig til utføres. Det medfører en stor slitasje på lederne i etaten. Konflikten har også vist at det kan oppstå interessekonflikter mellom lederne og de som skal ledes. Vi ser fram til at en særavtale i forbindelse med unntakene fra arbeidsmiljøloven og håper at denne vil løse konflikten og at forholdene raskt kan normaliseres. Dette gjelder også særavtalen for lederne. Medlemssituasjonen Medlemsutviklingen har de senere årene vært negativ. Vi har ikke hatt mange utmeldinger i løpet av perioden; tilbakegangen skyldes relativt stor avgang etter oppnådd pensjonsalder. Våren 2009 har vi imidlertid hatt en positiv medlemsutvikling og vi har fått ca 20 nye medlemmer; noe som betyr en netto tilgang. Vi er pr. d.d. 230 aktive medlemmer. Målet er i første omgang å øke medlemstallet til 300 aktive medlemmer. Ny Giv-prosjektet har vært og vil komme til å være et viktig instrument i dette arbeidet. Konflikten i politi og lensmannsetaten Fra tidlig på høsten 2008 har polititjenestemennene vernet om sin fritid på en helt annen måte enn tidligere. Bakgrunnen for aksjonen er at de ønsker et betydelig lønnstillegg for den risikoen som de mener seg utsatt for i tjenesten. Det har til tider vært umulig å få tjenestemenn til å jobbe overtid og beordringer til tjenesteoppdrag er vanlig. Situasjonen ble ytterligere tilspisset etter at regjeringen den 26. januar besluttet å utferdige en forskrift om unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven for politi- og lensmannsetaten. Slike unntak er regulert i en avtale mellom partene som utløper Alle hovedsammenslutningene og fagorganisasjonene i politi- og lensmannsetaten har vært svært kritisk til regjeringens handlemåte; å utferdige en forskrift istedenfor å forhandle med organisasjonene om en ny avtale. Politidirektoratet har satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utrede hvilke behov politi- og lensmannsetaten har i forhold til unntak fra arbeidsmiljølovens regler om arbeids og hviletid fra Lensmann Erling Arne Meek er NPLs representant i arbeidsgruppa, og arbeidet er ikke avsluttet p.r d d. Konflikten som vi har hatt i vinter og i vår har vært en stor belastning for de av våre medlemmer som er direkte berørt. Ledere har selv i større grad enn tidligere måttet stå på tjenestelister eller ta enkelte polisiære oppdrag. I tillegg må lederne gå en balansegang i det daglige i forhold til sine medarbeidere og den tjenesten som skal Møter sentralt med justisminister politidirektør politikere Norges Politilederlag har sammen med de andre fagforeningene i politiet møte med justisministeren og ledelsen i politiavdelingen. Møtet avholdes en gang i kvartalet. Dette er et viktig møtepunkt der vi kan ta opp aktuelle saker, og hvor justisministeren orienterer om sitt politiske arbeid. Medlemmene har spilt inn spørsmål som lederen har tatt med seg til dette møtet, og hvor vi har fått avklaring på problemstillinger. Politidirektør Killengreen har en gang i måneden møte med lederen i NPL. Møtet skifter på å være i våre lokaler og i direktoratet. Det er ikke satt dagsorden, men saker som opptar oss blir tatt opp. Medlemmene kommer med innspill til lederen på saker som en ønsker å ta opp med politidirektøren. NPL møtte til høring i Justiskomiteen om budsjettet for 2009, der vi blant annet kom med innspill om opprettelse av flere nye sivile stillinger. Dette ble fulgt opp i møte med justisministeren den , med en oppfordring til justisministeren til å ta med seg inn i regjeringen at sivile stillinger i politi- og lensmannsetaten kunne være en del av Krisepakka som kom i januar Denne pakka ga som kjent 460 nye stillinger. Lederen har også hatt særmøter med stortingsrepresentanter som sitter i Justiskomiteen. Vi deltar som observatør i HAMU. 4

19 utøvelsen av lederoppgaven. Vi skal fokusere på myndighetsområder, lederansvaret og ledernes forhold innad i egen etat og utover i samfunnet. NPL skal være opptatt av at lederne skal være synlige og tydelige myndighetspersoner i sine distrikter, både utad mot befolkningen og innad i egne enheter. Lederne i politi- og lensmannsetaten trenger lederkompetanse. NPL skal være pådriver for at lederne blir stimulert og får utvikle seg i sin lederrolle, gjennom faglige samlinger og samarbeid om lederopplæring i politidistriktene. Mange politiledere har ansvar for tunge sivile «myndighetsområder.» NPL er opptatt av at den ansvarlige har kompetanse til å ivareta også denne viktige oppgaven. Politiråd er en arena der den lokale politileder kan styrke og videreutvikle sin rolle som den ansvarlige leder for alt politiarbeid i sitt distrikt. Tiltak: 1. Fokusere på lederrollen og oppgavene til den enkelte lederkategori. 2. Arbeide for at politiledere blir synlige i sine distrikter, blant annet som den naturlige frontfigur i det offentlige rom og ved en aktiv og sentral rolle i politirådet. 3. Være pådriver og arbeide for utvikling av lederutviklingsprogram i de enkelte politidistrikt/særorgan. 4. Arbeide bevist for å utvikle ledernettverk for politi og lensmannsetaten både lokalt og nasjonalt 4 Organisasjonsutvikling Samfunnets behov for politi- og lensmannsetatens tjenester endrer seg. Globaliseringen og den teknologiske utviklingen gir utfordringer for politiets kompetanse og oppgaveløsning. Derfor må etaten være i stadig utvikling. NPL skal være aktivt med for å forme innholdet i slike prosesser. Gjøremål og mannskapsressurser tvinges over i stadig større sentrale enheter med begrunnelser som at mangel på politifolk og for små bevilgninger ikke lenger tillater et spredt politi. Konsekvensen blir at avstanden mellom politi og borger øker i alle betydninger av ordet. NPL vil arbeide for en nærpolitimodell hvor lensmannskontor/politistasjoner har fullt tjenestetilbud. Laget vil bidra aktivt i arbeidet med å tilpasse distriktsstrukturene hvor brukernes behov er i sentrum samtidig som en sikrer en fornuftig utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Det skal arbeides med å konsolidere de sivile gjøremålene som lensmann og politistasjonssjef kan ha, samtidig som deres stilling som territoriell ansvarlig politisjef med manøvrerbare politiressurser sikres og styrkes. NPL vil arbeide for at politi- og lensmannsetaten prioriterer både hverdagskriminalitet og den alvorlige organiserte kriminaliteten. Vi er opptatt av at ressursene når helt ut for å styrke det operative trygghetsskapende arbeidet blant publikum. Vi skal videre være pådrivere for at det norske politiet har et sivilt preg. Alle politidistrikt trenger friske ressurser for å opprette nye stillinger. NPL skal være pådriver for at utdanningskapasiteten på Politihøgskolen blir opprettholdt på et høyt nivå. Tiltak: 1. NPL skal delta aktivt og fordomsfritt i arbeidet med distriktsreguleringer slik at distriktene tilpasses de lokale behov, ved å sikre handlekraftige enheter med lokal forankring og hvor lensmannens og politistasjonssjefens geografisk politiansvar sikres. 2. NLP skal arbeide for at hele befolkningen, også i landdistriktene, får en trygghetsskapende politiordning med tilstrekkelig beredskap. 3. Omfanget av sivile gjøremål som tilligger lensmannskontoret revurderes med sikte på å møte befolkningens behov for offentlig tjenester samtidig som en oppnår en bemanning som sikrer fornuftig politiberedskap i distriktene. 4. NPL skal arbeide for at Politihøgskolen videreutvikle grunnutdanningen, videreutdanning innen politifaget, ledelse og de forvaltningsoppgaver og sivile gjøremål. NPL skal også arbeide for at Politihøgskolen innen kort tid kommer inn i funksjonelle og moderne lokaler. 5 Personalpolitikk NPL skal arbeide for en personalpolitikk som ivaretar våre medlemmer i politi- og lensmannsetaten. Personalpolitikken skal sikre god personalplanlegging og karriereplaner. Lederne skal ha utviklingsmuligheter, og etaten må få en seniorpolitikk med oppgavetilbud som også utnytter ressursen til eldre ledere. Mange politiledere har ekstrabelastninger med at de skal være tilgjengelige døgnet rundt. Denne beredskapsrollen må arbeidsgiver nå verdsette. (jfr pkt 6) Arbeidsoppgavene og kravene til tjenesteenhetsledere og andre ledere har endret seg. NPL finner det urimelig at politiledere og tjenestemenn har forskjellig aldersgrense. NPL er videre opptatt av likestilling og mangfold i politiog lensmannsetaten og vi vil arbeide for at flere kvinner blir ledere. 3

20 Tiltak: 1. Være aktiv pådriver for at etaten får en helhetlig og omforent personalpolitikk. 2. Arbeide for felles særaldersgrense for politiledere og polititjenestemenn. 3. Arbeide videre med likestilling og mangfold i etaten. 6 Lønns- og arbeidsvilkår NPLs slagord er;lønnsomt lederskap. Det skal med andre ord lønne seg for ledere i politi- og lensmannsetaten å være medlem. Lønnsforholdende til våre medlemmer skal derfor ha prioritet i vår organisasjon, både lokalt og sentralt. Lederne på nivå 2 (politistasjonssjefer, lensmenn, administrasjonssjefer,politiinspektører og namsfogder ) har for lavt lønnsnivå i forhold til ansvar og myndighet. Gapet til politimestrene er for stort, og avstanden til lederne under smuldrer opp. Lokale lønnsforhandlinger er blitt en viktig del av lønnsdannelsen. NPL skal støtte sine lokale forhandlere for å få best mulig resultat for våre medlemmer. Tiltak: 1. Landsstyret skal I løpet av første del av perioden utarbeide en nasjonal lønnspolitikk for politiledere. 2. Gjennom YS-s arbeide for å løfte våre grupper lønnsmessig ved generelle tillegg og justeringsforhandlinger. Lønnspennet for våre ledere skal heves i både topp og bunn. 3. Sekretariatet skal støtte våre lokale forhandlere med opplæring og rådgiving. 4. NPL skal arbeide for et beredskapstillegg for lensmenn og politistasjonssjefer. 5. NPL skal arbeide for at lensmenn og politistasjonssjefer gis en godtgjørelse for å betjene to eller flere tjenesteenheter. 7 Norges Politilederlag i framtida Vårt mål er å være den beste fagorganisasjonen for leder i politi- og lensmannsetaten. En levende organisasjon må imidlertid kontinuerlig reflektere sitt eksistensgrunnlag og sitt oppdrag. Denne vurderingsprosessen må være åpen og ærlig, og styres slik at den ikke lammer organisasjonens motivasjon og handlekraft. Vi har tatt en beslutning om fortsatt status som eget forbund, men vi bør være åpne for aktuelle samarbeids- eller organisasjonsmuligheter. NPL har sin fortid som ren lensmannsorganisasjon. Politiog lensmannsetaten trenger en organisasjon som samler alle ledere i etaten, og vi må arbeide for at NPL blir denne. Profilen vår fremover må derfor ivareta såvel lensmannen som andre politiledere i etaten. Vi må bli tydelige på at vi er organisasjonen for alle ledere i politi- og lensmannsetaten. Framover har både lokallagene og organisasjonen sentralt store utfordringer i å rekruttere nye medlemmer. Tiltak: 1. Vi skal være åpne for nye samarbeidsordninger og organisasjonsformer. 2. Landsstyret arbeider videre med å styrke forbundets lederprofil. 3. Vi skal ha fokus på rekruttering av nye medlemmer. 4

Landsstyret legger herved fram sin beretning for perioden juni 2008 juni 2009. Siste representantskapsmøte ble holdt i YS-huset, Oslo 12.juni 2008.

Landsstyret legger herved fram sin beretning for perioden juni 2008 juni 2009. Siste representantskapsmøte ble holdt i YS-huset, Oslo 12.juni 2008. Stiftet 1893 Beretning fra landsstyret for perioden juni 2008 juni 2009 Innledning Landsstyret legger herved fram sin beretning for perioden juni 2008 juni 2009. Siste representantskapsmøte ble holdt i

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG Stiftet 1893 HANDLINGSPROGRAM 2009 2011 NORGES POLITILEDERLAG Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Representantskapsmøtet den 12.6.09 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2009 2011 1 Innledning

Detaljer

Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE

Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE Norges Politilederlags Representantskapsmøte 12.6. 2009 Quality Hotell Mastemyr SAKLISTE Nr Sak Merknad 1 Åpning av representantskapsmøte Leder 2 Navneopprop 3 Godkjenning av innkalling og sakliste 4 Valg

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG Stiftet 1893 HANDLINGSPROGRAM 2013 2015 NORGES POLITILEDERLAG Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Vedtatt på representantskapsmøtet den 30.05.2013 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Fagorganisasjonen for ledere i politi- og lensmannsetaten - ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Organisasjon... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Mål... 3 Tiltak... 4 Politisk

Detaljer

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen PROTOKOLL Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen SAKLISTE Nr Sak Merknad/saksordfrer i Åpning av representantskapsmøtet Jonny Nauste 2 Navneopprop Jonny Nauste 3 Godkjenning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i HR-2015-02373-U, (sak nr. 2015/2000), sivil sak, anke over kjennelse: Borettslaget

Detaljer

Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur

Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale struktur Målselv kommune Kommunehuset 9321 Moen Deres ref. Vår ref. Dato 17/3054.05.2017 Klage fra Målselv kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Troms politidistrikts lokale

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET Innhold 1 MÅL OG PREMISSER FOR OVERORDNET LØNNSPOLITIKK... 2 1.1 Innledning... 2 1.2

Detaljer

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Innfordring mot dødsbo og arvinger Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Hva skjer med avdødes gjeld? Uskifte Privat skifte Offentlig skifte "Flytende bo" Kreditor har tvangsgrunnlag overfor

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i HR-2011-01735-U, (sak nr. 2011/1354), sivil sak, anke over kjennelse: Arild

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endring i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 29. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Møse i

NORGES HØYESTERETT. Den 29. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Møse i NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Møse i HR-2011-01306-U, (sak nr. 2011/897), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

Klage fra Bjerkreim kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Vest politidistrikt

Klage fra Bjerkreim kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i lokal struktur i Sør-Vest politidistrikt Bjerkreim kommune Postboks 17 4389 VIKESÅ Deres ref. Vår ref. Dato Jp 17/1483 Sak 16/401 17/3053 24.05.2017 Klage fra Bjerkreim kommune på Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur

Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur Kvinesdal kommune Nesgata 11 4480 KVINESDAL Deres ref. Vår ref. Dato 2007/1151 17/3059 24.05.2017 Klage fra Kvinesdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder

Detaljer

Klage fra Lørenskog kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur

Klage fra Lørenskog kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst politidistrikts lokale struktur Lørenskog kommune post@lorenskog.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 16/3052-22 17/3061 24.05.2017 Klage fra Lørenskog kommune over Politidirektoratets beslutning av 13. januar 2017 om endringer i Øst

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Plattform for ledelse i staten hva nå? Partnerforum 11.juni 2009 Marit Skaar Reiersen

Plattform for ledelse i staten hva nå? Partnerforum 11.juni 2009 Marit Skaar Reiersen Plattform for ledelse i staten hva nå? Partnerforum 11.juni 2009 Marit Skaar Reiersen Plattform for ledelse i staten Prinsippdokument: Sier noe grunnleggende om statlig ledelse, basert på det særegne ved

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

Bygge tillit opp eller ned?

Bygge tillit opp eller ned? Bygge tillit opp eller ned? Politiets arbeid med omdømme Kommunikasjonsdagen 18. mars 2009 Svein Holtan Kommunikasjonsdirektør Politidirektoratet Tillit - omdømme Tillit til politiet: Forvissning og tiltro

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Klage fra Nannestad kommune over Politidirektoratets beslutning av13.januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur

Klage fra Nannestad kommune over Politidirektoratets beslutning av13.januar 2017 om endringer i Øst politidistriktets lokale struktur Nannestad kommune post@nannestad.kommune.no Deres ref. Vår ref. Dato 2016/1865/19 17/3061 24.05.2017 Klage fra Nannestad kommune over Politidirektoratets beslutning av13.januar 2017 om endringer i Øst

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er

Detaljer

INNKALLING TIL HOVEDSTYREMØTE I FORSKERFORBUNDET

INNKALLING TIL HOVEDSTYREMØTE I FORSKERFORBUNDET INNKALLING TIL HOVEDSTYREMØTE I FORSKERFORBUNDET Radisson SAS Lillehammer Hotell Torsdag 1. juni 2006 kl. 10.00 16.00 Hovedstyremøtet etterfølger institusjonsbesøk onsdag 31. mai 06 (se eget program).

Detaljer

RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN

RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN Innhold Figur 3.1 Regnskapsførte utgifter i politi- og lensmannsetaten. Nominelle tall. Tall i mill. kroner. 2006 2015 Figur 3.2 Driftsutgifter

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE NATIONAL POLICE DIRECTORATE Viktige prosjekter, dokumenter og tiltak i 2013 Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Innstillingen fra KKK Stortingsmelding Samfunnssikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering

Detaljer

Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Lødingen kommune Postboks 83 8411 LØDINGEN Deres ref. 11/770-18 Vår ref. 17/3056 Dato 24.05.2017 Klage fra Lødingen kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland

Detaljer

Domstolene i Norge ÅRSSTATISTIKK Se statistikk for saksbehandlingen i domstolene på aarsmelding.domstol.no

Domstolene i Norge ÅRSSTATISTIKK Se statistikk for saksbehandlingen i domstolene på aarsmelding.domstol.no ÅRSSTATISTIKK 2014 Se statistikk for saksbehandlingen i domstolene på aarsmelding.domstol.no 1 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSSTATISTIKK 2014 FOR DOMSTOLENE I FØRSTEINSTANS 3 Sivile saker 2010-2014 4 Tvistesaker

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet Gudrun Haabeth Grindaker 100908 To hovedutfordringer Kommunenes tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft Kommunenes evne til utvikling og nyskaping

Detaljer

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen Referat fra representantskapsmøte 22.5.2014 kl 10-14 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen REFERAT Nr Sak Saksordfører Vedlegg 1 Åpning av representantskapsmøtet Leder 2 Navnopprop Leder 3 Godkjenning

Detaljer

Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Snåsa kommune Sentrum 7760 SNÅSA Deres ref. Vår ref. Dato 16/5040-4-TEG 17/2926 24.05.2017 Klage fra Snåsa kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Oversikt over NTFs organer og deres oppgaver ved Lin Muus Bendiksen

Oversikt over NTFs organer og deres oppgaver ved Lin Muus Bendiksen Oversikt over NTFs organer og deres oppgaver ved Lin Muus Bendiksen NTFs vedtekter Foreningens formål er: 1. å samle norske tannleger for å ivareta tannlegestandens faglige, økonomiske og sosiale interesser

Detaljer

Klage fra Saltdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur

Klage fra Saltdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts lokale struktur Saltdal kommune Kirkegt. 23 8250 ROGNAN Deres ref. Vår ref. Dato 2008/1267 17/3056 24.05.2017 Klage fra Saltdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Nordland politidistrikts

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Indreberg og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Indreberg og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Indreberg og Bull i HR-2012-00752-U, (sak nr. 2012/575), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Likestillingsplan. Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg

Likestillingsplan. Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg Likestillingsplan Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg Bakgrunn og prosess Arbeidsprogrammet slår fast at Naturvernforbundet i løpet av gjeldende arbeidsprogramperiode (2012

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2014 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning...4 Visjon...4 Forbundets virksomhet...5 PF som organisasjon...6 Langsiktig plan for perioden 2014-2016...7 Lønns- og arbeidsvilkår...7

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Stiftelsens navn er "Stiftelsen Norsk Luftambulanse" (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn.

Stiftelsens navn er Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn. VEDTEKTER AV 27. AUGUST 1997 FOR STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE (med endringer av 11.09.98, 02.10.00, 26.09.01, 12.09.02, 23.09.03, 21.09.04 og 20.09.07) Disse vedtekter erstatter alle tidligere vedtekter

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

NOU 9:2013 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen. Overlevering, Onsdag 19. juni 2013

NOU 9:2013 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen. Overlevering, Onsdag 19. juni 2013 NOU 9:2013 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Politianalysen Overlevering, Onsdag 19. juni 2013 Overordnede konklusjoner Norge har i dag ikke ett politi. Det er store variasjoner i den

Detaljer

Klage fra Verdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur

Klage fra Verdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag politidistrikts lokale struktur Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Deres ref. Vår ref. Dato JSGR 2015/6594 17/2926 24.05.2017 Klage fra Verdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Trøndelag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

STATUS POLITI- REFORMEN VEIEN VIDERE

STATUS POLITI- REFORMEN VEIEN VIDERE STATUS POLITI- REFORMEN VEIEN VIDERE STATUS POLITIREFORMEN VEIEN VIDERE Formålet med politireformen Særtrekk ved Innlandet politidistrikt Viktige perspektiver Oppgaver/utfordringer Interimperioden. Veien

Detaljer

2017 FAKTA OM NITO 1

2017 FAKTA OM NITO 1 2017 FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over

Detaljer

Høringsuttalelse fra Akademikerne - høring om organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet i politiet (SRGP)

Høringsuttalelse fra Akademikerne - høring om organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet i politiet (SRGP) Deres ref: 16/1631 Vår ref: 207.03/ØBE Dato: 20.06.16 Høringsuttalelse fra Akademikerne - høring om organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet i politiet (SRGP) Det foreslås i høringsnotatet

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT FOR NFF REGION SØR-ØST 2017

HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT FOR NFF REGION SØR-ØST 2017 HANDLINGSPLAN OG BUDSJETT FOR NFF REGION SØR-ØST 2017 Innhold Forord 1 Beskrivelse av regionen 2 Prioritering av aktiviteter 2017 3 Forord NFF Region Sør-Østs handlingsplan 2017 med økonomiske rammer for

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Bull i HR-2014-02513-U, (sak nr. 2014/2015), straffesak, anke over kjennelse: Byggmester

Detaljer

:11 QuestBack eksport - Lokallagsarbeid i Bondelaget

:11 QuestBack eksport - Lokallagsarbeid i Bondelaget Lokallagsarbeid i Bondelaget Publisert fra 09.12.2011 til 12.01.2012 58 respondenter (58 unike) Filter: Nordland "I hvilket fylke bor du?" = "Nordland" 1. Er du Vi vil først stille noen spørsmål om deg

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Domstolene i Norge ÅRSSTATISTIKK Se statistikk for saksbehandlingen i domstolene på aarsmelding.domstol.no

Domstolene i Norge ÅRSSTATISTIKK Se statistikk for saksbehandlingen i domstolene på aarsmelding.domstol.no ÅRSSTATISTIKK 2015 Se statistikk for saksbehandlingen i domstolene på aarsmelding.domstol.no 1 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSSTATISTIKK 2015 FOR DOMSTOLENE I FØRSTEINSTANS 3 Sivile saker 2011-2015 4 Tvistesaker

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte mars 2014 Sak 10 Økonomi

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte mars 2014 Sak 10 Økonomi NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 10 Økonomi Sentralforvaltningen Styrets forslag om økonomi: 1) Fordelingsnøkkel for tilbakeføringa av kontingenten 1 : a) Fordelinga

Detaljer

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF Vedtekter 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF (Vassdragsteknisk Forum) er et faglig servicetilbud for Vassdragsteknisk Ansvarlige (VTA) og for personer som har Vassdragsfaglige arbeidsoppgaver.

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Klage fra Lyngdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur

Klage fra Lyngdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts lokale struktur Lyngdal kommune Postboks 353 4577 LYNGDAL Deres ref. Vår ref. Dato 2016/1303-0 17/3059 24.05.2017 Klage fra Lyngdal kommune over Politidirektoratets avgjørelse av 13. januar 2017 om endringer i Agder politidistrikts

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Postens Pensjonistforbund

Postens Pensjonistforbund Postens Pensjonistforbund BERETNING 2015 0 1. Innledning Landsstyret har frem til 1.7.2015 bestått av Leder Magne Furesund Oslo Nestleder Anne Marie Hide Oslo Kasserer Gunvald Dybvik Oslo Sekretær Tor

Detaljer

Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020. Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær

Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020. Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær Sak 10-14 211 ERGOTERAPEUTENE 2020 Sikre at forbundet er optimalt organisert, ut fra formål og rammebetingelser. Ansvarlig: Generalsekretær Side 1 Bakgrunn for saken I handlingsplanen for 2013 heter det

Detaljer

REFERAT PST 1/2015 s. 1 av 9 Saksbehandler: Per Sætre Vår dato: Referanse: Tlf: /

REFERAT PST 1/2015 s. 1 av 9 Saksbehandler: Per Sætre Vår dato: Referanse: Tlf: / - REFERAT PST 1/2015 s. 1 av Saksbehandler: Per Sætre Vår dato: Referanse: Tlf: 10.04.2015 14/00223 +47 241421 Møtedato/tidspunkt: torsdag 22. januar 2015 kl. 11:30 fredag 23. januar 2015 kl. 15:00 Sted:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

GULATING LAGMANNSRETT

GULATING LAGMANNSRETT GULATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 15.09.2016 i Gulating lagmannsrett, 16-136244ASK-GULA/AVD2 Dommere: Førstelagmann Lagdommer Lagdommer Magni Elsheim Håvard Romarheim Haakon Meyer Bergen

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 Klager: X Innklaget: DNB Markets Postboks 1600 0021 Oslo Saken gjelder: Klage på at DNB Markets megler angivelig skal ha gitt misvisende opplysninger/unnlatt å gi

Detaljer

Tildeling av tilskudd til «kommersielle» eller «ideelle» barnehager

Tildeling av tilskudd til «kommersielle» eller «ideelle» barnehager Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/1003 Dato 12.06.2017 Tildeling av tilskudd til «kommersielle» eller «ideelle» barnehager Kunnskapsdepartementet er gjort kjent med at det har oppstått spørsmål om kommunens

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN Til stede Jan Olav Vagle Per Henrik Bykvist Roar Gjerde Stein Dølplads Frafall Tom Løvskogen Randi Spørck Hening Johansen Grete Bru Trygve Møllerbakk Sak

Detaljer

Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014

Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014 Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014 Sted: Kaffebaren, Høgskolen i Østfold, klokken 17.00 Tilstede: 23 medlemmer Foredragsholder: Embret T. Rognerød, prosjektmedarbeider

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

nr Norsk Rådmannsforum

nr Norsk Rådmannsforum nr Norsk Rådmannsforum STYRETS BERETNING 2014-2015 Styret anser at Norsk Rådmannsforum i viktige henseende har hatt en fortsatt positiv utvikling i perioden. Vi noterer et fortsatt høyt medlemsantall (ca

Detaljer

Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Charlotte Heberg Trondal KONTROLL AV MÅLERE NÅR KUNDEN MOTSETTER SEG SLIK KONTROLL

Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Charlotte Heberg Trondal KONTROLL AV MÅLERE NÅR KUNDEN MOTSETTER SEG SLIK KONTROLL NOTAT Til Fra Energibedriftenes landsforening v/snorre Lamark Advokatfirmaet Thommessen v/gunnar Martinsen og Charlotte Heberg Trondal Dato 18. januar 2006 Ansvarlig advokat Gunnar Martinsen KONTROLL AV

Detaljer

Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning

Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning Gjeldsordningsloven gir deg som har alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over din økonomi. Dersom du er varig

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Hilde Wahl Moen Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 16/1481-18 Felles ledelse, omgjøring til fast felles ledelse for enkelte jordskifteretter Vedlegg: TFoU-rapport

Detaljer

NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING. Desember 2012. Sven Ivar Skodjevåg

NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING. Desember 2012. Sven Ivar Skodjevåg NTL NAV SIN SPØRREUNDERSØKELSE OM PARTNERSKAPET I NAV OPPSUMMERING Desember 2012 Sven Ivar Skodjevåg Innledning NTL NAV har helt siden etableringen av NAV fått tilbakemeldinger fra våre medlemmer og tillitsvalgte

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer