Denne publikasjonen er utgitt av Konkursrådet Desember 2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Denne publikasjonen er utgitt av Konkursrådet Desember 2004"

Transkript

1 Denne publikasjonen er utgitt av Konkursrådet Desember 2004 Konkursrådets medlemmer: ISSN: Opplag: Advokat Konst. førstestatsadvokat Avdelingsdirektør Underdirektør Førstebyfogd Advokat Statsautorisert revisor Knut Ro (leder) Sven Arild Damslora Anne Pauline Jensen Solveig Skaar Ernst Moe Karen Margrethe Rime Helge Østvold KonkursRåd Ansvarlig redaktør avdelingsdirektør Anne Pauline Jensen [I] Nytt i konkurs- og pantelovgivningen. Legalpant for boomkostninger, lov om finansiell sikkerhetsstillelse m.v. Artikkel av advokat Reidar Myhre Redaksjonssekretær førstekonsulent Jan Eivind Norheim Justisdepartementet, Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep OSLO Tlf Faks e-post: konkursraadet@jd.dep.no Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra: Statens forvaltningstjeneste Kopi- og distribusjonsservice E-post: publikasjonsbestilling@ft.dep.no Telefaks Private kan bestille flere eksemplarer hos: Konkursrådets sekretariat Tlf Oppgi publikajonsnr. ved bestilling: G-0369 B A/S O. Fredr. Arnesen Bok- og Akcidenstrykkeri [II] [III] [IV] Nyhetsklipp fra Revisors ansvar for å avdekke feil og misligheter (herunder regnskapsjuks og underslag) og feil innberettet aksjekapital Artikkel av advokat (H) Erik Hirsch Rettsvernskravet ved forbrukeres kjøp av løsøre. Overleveringskrav eller avtaleprinsipp Studentavhandling av Karine Lutnæs 24 Utgitt av Konkursrådet Nr. 24 Desember 2004 G-0369 B

2 Innholdsfortegnelse (I) Nytt i konkurs- og pantelovgivningen. Legalpant for boomkostninger, lov om finansiell sikkerhetsstillelse m v... 7 Artikkel av advokat Reidar Myhre, Tommesen Krefting Greve Lund AS 1 Innledning Endringslov 23 april 2004 nr Legalpant for boomkostninger panteloven Innledning forhistorien Hvem legalpantet gjelder til fordel for Hvilke aktiva/pant som omfattes av legalpantet Legalpantets størrelse Legalpantet skal bare dekke nødvendige boomkostninger legalpantets subsidiære preg Boets tilgang til legalpantmidlene skal skje gjennom salg eller innløsning Nærmere om innløsning av legalpantet Virkningene av innløsning Boets rett til tvangssalg Legalpantspørsmålet må løses før abandonering/overføring til panthaver Realisasjon av pant forut for konkurs en omstøtelseslignende regel Ikrafttredelses- og overgangsregler Noen tanker om legalpantet i praksis Kunngjøringsprosedyre ved tilbakesalg til skyldneren eller dennes nærstående Overføring av leieavtaler til skyldnerens lokaler Økning av rekvirentansvaret fra kr til 50 R (pr oktober 2004 kr ) Lov 26 mars 2004 nr 17 om finansiell sikkerhetsstillelse Innledning bakgrunn Lovens virkeområde Noen hovedpunkter i loven Forholdet til sikkerhetsstillers (pantsetters) felles gjeldsforfølgning lovens Motregning (sluttavregning/netting) lovens Avtaler om realisasjon/fullbyrdelse av sikkerheter lovens Sensur av partenes avtalebestemmelser lovens (II) Nyhetsklipp fra

3 (III) Revisors ansvar for å avdekke misligheter (herunder regnskapsjuks og underslag) og for feil innberettet aksjekapital Artikkel av advokat (H) Erik Hirsch, Wiersholm, Mellbye & Bech I Innledning og bakgrunn Aktuelt tema Tendenser i lovgivning og praksis Temaet for fremstillingen Typiske ansvarssituasjoner for revisor Hva menes med misligheter? II Enkelte rettslige utgangspunkter Lovgrunnlaget for erstatningsansvaret Skadelidte må påvise at alle erstatningsvilkår foreligger Litt om forholdet mellom grunnvilkårene for erstatning Skadelidtes medvirkning Lemping av ansvaret Mulige skadelidte, ansvar i og utenfor kontraktsforhold III Nærmere om ansvarsgrunnlaget Culparegelen Strengt profesjonsansvar Revisjonens formål (hovedformål) God revisjonsskikk Profesjonelt skeptisk holdning Lovbestemmelser og revisjonsstandarder relatert til misligheter og feil Revisjonsberetningen Revisors rapporteringsplikter Forholdet mellom styrets og revisors ansvar IV Rettspraksis om misligheter og revisoransvar Innledning Høyesteretts dom, Rt s 607 (underslag/på grensen til underslag) Østre bærum herredsretts av dom (underslag i byggmesterfirma) RG 1966 s 644 Eidsivating lagmannsrett (underslag i kjolefabrikk) Bergen byretts dom av (underslag av kasserer) Frostating lagmannsretts dom av (regnskapsmanipulasjoner) Asker og Bærum herredsretts dom av (ulovlig finansieringsteknikk mv) Oslo byretts dom av (underslag i transport /spedisjonsfirma) Tønsberg byretts dom av (underslag i låneformidlingsselskap)

4 10. Borgarting lagmannsretts dom av (investa-dommen) Borgarting lagmannsretts dom av (underslag inkassoselskap) Høyesteretts dom i Rt s 696 (Ivaran-dommen) RG 2003 s 425, oslo tingrett (tamro-dommen) Oppsummering av rettspraksis Hva kan vi lære av rettspraksis? V Revisors ansvar for mangelfull innberettet aksjekapital Innledning Formålet med Tidligere rettstilstand Nærmere om ansvaret etter Nærmere om tingsinnskudd RS 802 revisors redegjørelser og bekreftelser etter selskapslovgivningen (IV) Rettsvernskravet ved forbrukeres kjøp av løsøre. Rettsvernskrav eller avtaleprinsipp? Studentavhandling av Karine Lutnæs, Grette DA 1 Innledning Presentasjon av tema og problemstilling Oppgavens bakgrunn og hensikt Avgrensing av oppgaven Rettskilder og metode Oppgavens oppbygging Rettsvernskravet ved løsørekjøp Historiske utgangspunkter Rettslige utgangspunkter Hensyn for og mot et krav om overlevering Hensyn som begrunner et krav om overlevering Tradisjonsprinsippet sikrer notoritet over eiendomsoverdragelsen og vanskeliggjør dermed kreditorsvik Overlevering gir publisitet Overleveringskravet sikrer at rettsvernsreglene ikke blir ensidig fordelaktige for en gruppe kreditorer Lignende tilfeller bør behandles likt. Hensynet til sammenheng og konsekvens i rettsvernsreglene Rettsteknisk håndhevbare og forutberegnelige regler Sammenfatning Hensyn som taler mot overleveringskravet

5 3.2.1 Overleveringskravet er ikke så klart som en kunne tro, og kan gi tilfeldige utslag Overleveringskravet virker hemmende på omsetningen Tradisjonsprinsippet kan gi urimelige utslag Sammenfatning Betydningen av kjøperens betaling Rettskilder Innledning Juridisk teori Rettspraksis Sammenfatning Hva kreves etter gjeldende rett for at gjenstanden aksepteres "overlevert"? Overleveringskravets materielle innhold På hvilket tidspunkt må overlevering være gjennomført? I hvilke tilfeller kreves overlevering? Innledning Interesselæren Interesselærens innhold og begrunnelse Rettslig forankring Vurdering Tilvirkningskjøp og andre tilvirkningskontrakter Innledning. Begrunnelse. Rettslig forankring Vurdering Individualiseringskravet Individualiseringskravets begrunnelse og betydning Individualiseringskravets innhold Oppsummering Rettsvernskravet ved forbrukerkjøp Innledning Kan forbrukerkjøperen gis en sterkere stilling enn næringskjøperen i selgerens konkurs? Hva skiller kjøp av løsøre fra andre forbrukerkjøp? Forbrukerkjøperens behov for vern fra avtaletidspunktet Innledning Hvor godt beskyttet er kjøperen av eksisterende regler? Hvor praktisk er det at forbrukere betaler før levering? Forbrukerkjøperes tap som følge av overleveringskravet

6 7.4.5 Forbrukerkjøperes manglende kunnskap om overleveringskravet Oppsummering Hvordan bør en eventuell særregel i forbrukertilfellene utformes? Innledning I hvilke tilfeller begrunner de reelle hensyn unntak fra overleveringskravet ved forbrukerkjøp? Den nærmere utforming Bør individualisering kreves? Oppsummering Konklusjon Litteraturliste Kilder Rettspraksis Norsk Rettstidende Rettens Gang Nordiske domme i sjøfartsanliggender Upubliserte dommer Lover Norsk lov Svensk lov Forarbeider Norske forarbeider Svenske forarbeider Vedlegg 1: spørsmål til bostyrere

7

8 Artikkel [I] Nytt i konkurs- og pantelovgivningen. Legalpant for boomkostninger, lov om finansiell sikkerhetsstillelse m v v/ advokat Reidar Myhre, Thommessen Krefting Greve Lund AS 1. INNLEDNING Stortinget vedtok våren 2004 to lover som medfører til dels betydelige endringer i konkurs- og pantelovgivningen. Den første loven er endringslov 23 april 2004 nr 18 om endringer i lov 8 juni 1984 nr 58 om gjeldsforhandling og konkurs og i enkelte andre lover. Sentralt i denne endringsloven er innføringen av et legalpant for boomkostninger (jf nærmere punkt 2.1 nedenfor). Legalpantordningen går i korthet ut på at konkursboer gis rett til å nyttiggjøre seg inntil fem prosent av verdien av alle skyldnerens pantebeheftede aktiva til dekning av nødvendige boomkostninger. Ordningen skal bidra til at det kan utføres en grundigere bobehandling i flere boer. Nevnte endringslov medfører videre nye prosedyrer for hvordan boer skal gå frem når det er aktuelt å selge skyldnerens aktiva tilbake til skyldneren eller dennes nærstående (punkt 2.2), samt en utvidet adgang for konkursboer til å overdra skyldnerens leieavtaler (punkt 2.3). En konsekvens av endringsloven er også at rekvirentgebyret øker kraftig; fra kr til 50 R, dvs kr pr november 2004 (punkt 2.4). Det er pr november 2004 ikke bestemt når nevnte endringslov vil tre i kraft. Ifølge opplysninger fra Justisdepartementet er det forutsatt at det nye legalpantet skal tre ikraft samtidig med økningen i rekvirentansvaret. Regjeringen har i St.prp. nr. 1 ( ) foreslått at denne økningen får virkning fra 1. juli Muligens vil øvrige deler av endringsloven tre i kraft på et tidligere tidspunkt. Ved lov 26 mars 2004 nr 17 er det gitt en ny lov om finansiell sikkerhetsstillelse (punkt 3). Loven gjennomfører et EU-direktiv som i korthet tar sikte på å lette handelen på de europeiske finansmarkedene. Loven medfører på flere punkter nokså vidtrekkende endringer i forhold til tradisjonell insolvensjuss. Loven innebærer at kreditorer med pant i aksjer, bankinnskudd og ulike finansielle instrumenter får styrket sine interesser til fortrengsel for øvrige kreditorer/boene. Den nye loven trådte i kraft 1 juli I denne artikkelen gjennomgås de viktigste punktene i nevnte lover. Hovedvekten vil bli lagt på det nye legalpantet for boomkostninger som vil berøre mange av dem som har befatning med konkurs, i første rekke bostyrere, tingrettene og panthavere. 7

9 2. ENDRINGSLOV 23 APRIL 2004 NR Legalpant for boomkostninger panteloven Innledning forhistorien Panteloven 8 februar 1980 nr 2 ny 6-4 lyder slik: 6-4 Lovbestemt pant for boomkostninger (1) Konkursboet har lovbestemt pant i ethvert formuesgode beheftet med pant som tilhører skyldneren på konkursåpningstidspunktet og som kan være gjenstand for utlegg eller konkursbeslag. Konkursboet har også lovbestemt pant i formuesgoder som en tredjeperson har stilt som pantesikkerhet for konkursskyldnerens gjeld, når sikkerheten består på konkursåpningstidspunktet. Panteretten utgjør fem prosent av formuesgodets beregnede verdi eller av det et salg av formuesgodet innbringer, menmaksimalt 700 ganger rettsgebyret, i hvert realregistrerte pantobjekt. Panteretten går foran annet lovbestemt pant og alle andre heftelser i formuesgodet. Panteretten kan bare benyttes til å dekke nødvendige boomkostninger. (2) Enhver panthaver eller annen interessert kan innløse boets panterett. Dersom flere ønsker å innløse, har den best prioriterte panthaveren fortrinnsrett til innløsning. (3) Boet eller den som vil innløse boets panterett kan kreve formuesgodets verdi fastsatt av tingretten. Ved beregningen av formuesgodets verdi skal forholdene på verdsettingstidspunktet legges til grunn. Til grunn for verdsettingen kan tingretten innhente takst som dekkes av boet. I særlige tilfeller kan tingretten bestemme at verdsettingen skal skje ved skiftetakst, jf. skifteloven 125. I så fall kan retten også fastsette en godtgjørelse for skjønnsmennene som fraviker fra de satsene som ellers gjelder ved skiftetakst. Skiftetakst etter denne bestemmelsen kan ikke overprøves ved overtakst. (4) Den som innløser boets panterett, trer inn i boets prioritet for et tilsvarende beløp. Innløserens panterett følger reglene for avtalepant i vedkommende formuesgode og skal anses stiftet på betalingstidspunktet. Bostyreren skal snarest mulig og i alle tilfelle før formuesgodet abandoneres eller overføres til en panthaver, sørge for at panteretten får rettsvern etter alminnelige regler. (5) Dersom det sikrede beløp ikke innbetales frivillig til boet innen den fristen som er avtalt eller som tingretten har fastsatt, kan boet kreve formuesgodet solgt etter reglene i dekningsloven (6) Er et formuesgode med panterett i som tilhørte skyldneren, solgt senere enn tre måneder før fristdagen (jf. dekningsloven 1-2), kan tingretten ved kjennelse beslutte at den eller de panthavere som har fått dekning, men som ikke ville ha fått like stor dekning om boet hadde fått fem prosent av salgssummen, skal innbetale inntil fem prosent av salgssummen til boet såfremt det trengs til dekning av nødvendige boomkostninger. Dette gjelder likevel ikke dersom salget er foretatt som ledd i ordinær og forsvarlig drift. (7) Tingretten avgjør hvor mye av verdiene som omfattes av legalpantet som det er nødvendig å benytte under bobehandlingen. Er boets panterett innløst og det ved slutningen av boet er midler til helt eller delvis å dekke boomkostningene uten å utnytte legalpanteretten, tilbakebetales det overskytende beløp til innløseren. Er formuesgodet realisert, skal det overskytende beløp tilfalle den eller dem som ville fått dekning dersom legalpanteretten ikke var blitt utnyttet. Er flere formuesgoder realisert, fordeles beløpet på grunnlag av realisasjonssummene. (8) Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende ved offentlig skifte av insolvent dødsbo og for øvrig med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat. Bestemmelsen innebærer at boet gis et første prioritets lovbestemt pant (legalpant) til dekning av boomkostninger. Legalpantet utgjør inntil fem prosent av verdien av samtlige av skyldnerens pantbeheftede aktiva, og er subsidiært i den for- 8

10 stand at legalpantet bare skal dekke nødvendige boomkostninger som boet ellers ikke har midler til å dekke. Det nærmere innholdet i den nye legalpantordningen behandles i punkt flg. Innføringen av legalpantet må ses i lys av den generelle diskusjonen om finansiering av bobehandling i de tomme boene. Utviklingen har gått i retning av at det bare gjennomføres en summarisk bobehandling i stadig flere boer som følge av manglende midler i boene. Legalpantet er ment å bidra til at det kan gjennomføres en grundigere bobehandling i flere boer enn tilfelle er i dag. Dette kan igjen bidra til at kreditorfellesskapet tilføres økte midler gjennom oppsporing av aktiva, omstøtelse m v, og generelt å avdekke kritikkverdige og/eller straffbare forhold i forbindelse med konkurser. Så vidt vites er dette legalpantet en særnorsk ordning. Ordningen bygger på ideer som første gang ble lansert av professor Sjur Brækhus i De nye reglene ble vedtatt etter en lang og nokså kronglete lovprosess. Det såkalte Falkanger-utvalget ble oppnevnt høsten 1990 og fikk bl a som mandat å utrede endringer i pantelovgivningen med sikte på å tilføre konkursboene mer kapital. I den forbindelse ble utvalget særlig bedt om å utrede ideen om at en viss del av pantsatte gjenstanders verdi skal forbeholdes boet. 2 Falkanger-utvalgets innstilling forelå våren Utvalget foreslo her som ny 6-4 i panteloven et første prioritets 5 % legalpant for boomkostninger. Utvalget delte seg i to ved den nærmere utformingen av legalpantet. Utvalgets flertall foreslo at Sjur Brækhus: Realkreditt kontra personalkreditt, Jussens Venner 1976 s 207 flg, jf s Mandatet punkt 2, inntatt i NOU 1993:16 s 9 høyre spalte. NOU 1993: 16; Etterkontroll av konkurslovgivningen m.v. legalpantet skulle være subsidiært, altså at legalpantet bare skulle kunne benyttes hvis boet ellers ikke hadde midler til å drive bobehandling. Mindretallet mente at legalpantet i alle tilfeller skulle tilfalle konkursboet og at eventuelle ubenyttede legalpantmidler derfor skulle gå til dekning av kreditorene etter vanlige regler. I proposisjonen av 1998 videreførte departementet mindretallets forslag. 4 Stortinget besluttet imidlertid å ikke innføre et legalpant ved denne korsvei. Man spilte i stedet ballen tilbake til regjeringen som ble bedt om på et bredere grunnlag å utrede ulike måter å sikre at det er nok verdier i konkursboer til å kunne drive en forsvarlig bobehandling. 5 Basert på Stortingets anmodning sendte Justisdepartementet høsten 2001 ut på høring et notat som drøftet forskjellige tiltak for å finansiere bobehandling i tomme boer. 6 I høringsnotatet ble et legalpant for boomkostninger lansert på ny, denne gang som en subsidiær ordning etter de linjer som flertallet i Falkanger-utvalget hadde foreslått i Forslaget i høringsnotatet fikk bred støtte i høringsrunden og ble fulgt opp i proposisjonen. 7 I Stortinget ble departementets legalpantforslag denne gang fulgt opp tilnærmet uendret. 8 De sentrale forarbeidene til panteloven ny 6-4 er Ot prp nr 23 ( ) s og s og Innst O nr 59 ( ) punkt 4. Forarbeidene til det opprinnelige legalpantforslaget vil til en viss grad også være relevant ved tolkingen av den endelig, vedtatte bestemmelsen, jf NOU 1993:16 s og s , Ot prp nr 26 ( ) s og s og Innst O nr 77 ( ) s Ot prp nr 26 ( ) s Innst O nr 77 ( ) s 28 høyre spalte. 6 Høringsnotat 6 september 2001 punkt 2. 7 Ot prp nr 23 ( ) s Innst O nr 59 ( ) punkt 4. 9

11 2.1.2 Hvem legalpantet gjelder til fordel for Legalpantet gjelder ved konkurs og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo, jf 6-4 første og åttende ledd. Videre får legalpantet anvendelse ved tvangsoppløsning etter aksjeloven Legalpantet gjelder derimot ikke ved forhandlinger om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord etter konkurslovens første del. For så vidt hadde det ikke vært unaturlig om legalpantet også fikk anvendelse ved slike gjeldsforhandlinger, men dette er ikke berørt i forarbeidene Hvilke aktiva/pant som omfattes av legalpantet Legalpantet omfatter ethvert formuesgode beheftet med pant som tilhører skyldneren på konkursåpningstidspunktet, jf 6-4 første ledd første punktum. Legalpantet får anvendelse både på kontraktspantsatte og utleggsbeheftede aktiva. Videre følger det av 6-4 første ledd fjerde punktum at legalpantet går foran eventuelle andre legalpanteretter og alle andre heftelser i vedkommende formuesgode. Fra utgangspunktet om at formuesgodet må tilhøre skyldneren på konkursåpningstidspunktet, oppstilles et unntak i sjette ledd (jf punkt nedenfor). Det er et vilkår at formuesgodet kan være gjenstand for utlegg eller konkursbeslag. Noen formuesgoder, f eks livsforsikringspoliser etter forsikringsavtaleloven 16-1, kan pantsettes, men er ikke gjenstand for utlegg eller konkursbeslag, og faller derfor utenfor legalpantet. 10 Leide/leasede gjenstander faller også utenfor da de ikke tilhører skyldneren og dermed heller ikke kan være gjenstand for utlegg eller kreditorbeslag. 6-4 åttende ledd inneholder et forbehold for tilfeller hvor Norge er folkerettslig forpliktet til å gi bestemte typer krav prioritet foran alle andre heftelser. Norge har ratifisert eller undertegnet visse 9 Ot prp nr 23 ( ) s Ot prp nr 23 ( ) s konvensjoner innenfor sjørettens og luftfartsrettens områder som forutsetter at bestemte panteretter i skip og luftfartøyer skal ha best prioritet. Disse konvensjonene har imidlertid enten ikke trådt i kraft eller har en slik utforming at legalpantet ikke anses å medføre konvensjonsbrudd. 11 Pr i dag innebærer altså konvensjonsforbeholdet ingen begrensning mht hvilke aktiva som omfattes av legalpantet. Forarbeidene kommenterer ikke forholdet til pantsatte aktiva som omfattes av lov om finansiell sikkerhetsstillelse. Som nevnt i punkt 3.2 nedenfor får denne loven, litt enkelt sagt, anvendelse på pantsatte bankinnskudd og verdipapirer (herunder alle typer aksjer) når pantsetter er en juridisk person og panthaver er et finansielt foretak, f eks en bank. Forarbeidene til lov om finansiell sikkerhetsstillelse inneholder derimot uttalelser som trekker i retning av at legalpantet også gjelder for aktiva som omfattes av lov om finansiell sikkerhetsstillelse. 12 Når det ikke fremgår klart verken av forarbeidene til de nye legalpantreglene eller av forarbeidene til lov om finansiell sikkerhetsstillelse at legalpantet ikke skal gjelde for aktiva som dekkes av sistnevntes lovs virkeområde, må det legges til grunn at legalpantet også gjelder for slike aktiva. 13 I forarbeidene til det opprinnelige legalpantforslaget er det forutsatt at boets legalpant går over på eventuelle surrogater, f eks en brannforsikringssum. 14 Tilsvarende må gjelde i forhold til den endelige ordningen og følger vel uansett av alminnelige surrogatbetraktninger Ot prp nr 23 ( ) s 65 venstre spalte. Jf utredningen fra den oppnevnte arbeidsgruppen s 21, inntatt i Ot prp nr 22 ( ) s 29 høyre spalte, hvor man diskuterer hensynet til usikrede kreditorer i forbindelse med virkeområdet for lov om finansiell sikkerhetsstillelse. I den forbindelse viser man til ulike forslag som har vært fremsatt for å styrke de usikrede kreditorenes stilling, herunder legalpantforslagene i Falkanger-utvalgets utredning og i Justisdepartementets høringsnotat 6 september Det påpekes i denne forbindelse at hensynet til å sikre et reelt konkursinstitutt ser ut til å bli ivaretatt i ett eller flere av de nevnte forslagene. Implisitt innebærer vel dette at et eventuelt legalpant også var ment å gjelde for aktiva omfattet av den nye loven. 10

12 Ifølge 6-4 første ledd annet punktum omfatter legalpantet også aktiva som tredjemann har stilt som pantesikkerhet for skyldnerens gjeld, forutsatt at sikkerheten består på konkursåpningstidspunktet. Det opprinnelige legalpantforslaget omfattet ikke slike tredjemannspant. Denne utvidelsen av legalpantet tar sikte på å forhindre omgåelser som f eks kan bestå i at et holdingselskap uten drift og risiko pantsetter sine eiendeler som sikkerhet for et driftsselskaps gjeld, men gjelder generelt. 15 I forarbeidene drøftes enkelte særspørsmål i tilknytning til slike tredjemannspant. 16 Hvis en del av pantets verdi benyttes av boet til hovedskyldneren, skal pantets eier (realkausjonisten) kunne melde sin regressfordring som dividende i boet både for den del av pantets verdi som er gått til boet og for den del av som er gått til å dekke hovedfordringen. Hvis et formuesgode er pantsatt både for egen og fremmed gjeld og både realkausjonisten og den det er stilt sikkerhet til fordel for går konkurs, skal begge boer kunne gjøre legalpantet gjeldende (dvs at inntil ti prosent av formuesgodets verdi kan benyttes av boene). Ordlyden i 6-4 første ledd annet og tredje punktum tilsier for øvrig at legalpantet i tredjemanns eiendeler skal utgjøre inntil fem prosent av pantets verdi, uavhengig av hvor stor del av pantet vedkommende panthaver er berettiget til. Tenker man seg f eks at det pantesikrede kravet utgjør kr , og pantet har en verdi på kr 10 millioner, skulle dette bety at boet kan gjøre legalpantet gjeldende i det pansatte formuesgodet for inntil kr En slik løsning virker imidlertid urimelig 13 At disse spørsmål ikke ble uttrykkelig avklart ved forberedelsen av de respektive lover, skyldes nok at lovene ble forberedt parallelt av forskjellige instanser og dels under tidspress. Både lov om finansiell sikkerhetsstillelse og endringsloven (hvor legalpantregelen inngikk) ble behandlet av Stortinget våren 2004, men ble forberedt av ulike komiteer, hhv Finanskomiteen og Justiskomiteen. Likeledes ble lovproposisjonene, hhv Ot prp nr 22 ( ) og Ot prp nr 23 ( ), utarbeidet av ulike departementer; Justisdepartementet og Finansdepartementet. 14 NOU 1993:16 s 160 høyre spalte. 15 Ot prp nr 23 ( ) s Ot prp nr 23 ( ) s 22. og helt utilsiktet fra lovgivers side. Det er naturlig å forstå bestemmelsen slik at boet iallfall ikke kan kreve dekket mer av tredjemannspantet enn det vedkommende panthaver selv kunne Legalpantets størrelse Legalpantet utgjør fem prosent enten av formuesgodets beregnede verdi eller av det et salg av formuesgodet innbringer, jf 6-4 første ledd tredje punktum. At det kan være aktuelt å beregne formuesgodets verdi, tar sikte på innløsningstilfellene, jf punkt nedenfor. I forhold til realregistrerte aktiva (fast eiendom, skip, offshoreinnretninger og fly) gjelder likevel den begrensning at legalpantet ikke kan utgjøre mer enn 700 R. Pr november 2004 utgjør 700 R kr , og maksimalgrensen vil dermed først ha aktualitet hvor verdien av det realregisterte formuesgodet overstiger kr Nevnte begrensning kom inn først under stortingsbehandlingen, og synes særlig å bero på innspill fra rederinæringen. Begrensningen på 700 R gjelder pr realregistrerte gjenstand. Består en fast eiendom funksjonelt sett av flere bruksnumre, må det antas at begrensningen gjelder pr bruksnummer. De fem prosentene skal regnes av bruttoverdien av formuesgodet. Eventuelle utgifter til realisasjon kommer ikke til fradrag i beregningsgrunnlaget, derimot skal merverdiavgift trekkes fra salgssummen eller den beregnede verdi. 17 Hvis formuesgodets verdi skal beregnes, er det for øvrig verdiforholdene på verdsettingstidspunktet som er avgjørende, jf 6-4 tredje ledd annet punktum. Det er tingretten som avgjør hvor stor del av de fem prosentene som kan benyttes av boet, jf 6-4 syvende ledd og punkt nedenfor. Forarbeidene presiserer at det i innløsningstilfellene ikke skal kunne godtas et lavere innløsningsbeløp enn fem prosent av verdien. 18 Det samme må gjelde hvor legalpantet realiseres gjennom salg av 17 Ot prp nr 23 ( ) s 63 venstre spalte Ot prp nr 23 ( ) s 21 høyre spalte. 11

13 formuesgodet; boet har altså krav på å motta ikke mindre enn fem prosent av bruttobeløpet. Et annet spørsmål er om boet kan bruke hele dette beløpet. Dette beror på boets aktivasituasjon for øvrig og på tingrettens etterfølgende avgjørelse mht hva som skal regnes som nødvendige boomkostninger, jf 6-4 syvende ledd og punkt nedenfor Legalpantet skal bare dekke nødvendige boomkostninger legalpantets subsidiære preg Som nevnt er legalpantet subsidiært i den forstand at pantet bare skal kunne benyttes for å dekke nødvendige boomkostninger og bare hvor boet ellers ikke har midler til å dekke disse, jf 6-4 syvende ledd. Det er tingretten som avgjør hva som skal anses som nødvendige boomkostninger. Ifølge forarbeidene skal uttrykket boomkostninger forstås på samme måte som i dekningsloven (deknl) 9-2 første ledd nr 2 ( omkostninger ved bobehandlingen ). 19 Som slike boomkostninger regnes dermed bl a rettsgebyret og godtgjørelsen til bostyret og borevisor. Derimot omfattes ikke omkostningene som er regulert i deknl 9-2 første ledd nr 3, dvs andre forpliktelser påført skyldnerens bo under bobehandlingen. Som slike forpliktelser regnes bl a omkostninger ved boets inntreden i skyldnerens avtaler, omkostninger ved boets fortsettelse av driften og erstatningsansvar som boet pådrar seg. Forarbeidene forutsetter at kostnadene ved å føre omstøtelsessøksmål vil kunne anses som nødvendige boomkostninger. Hvis boet mislykkes i et omstøtelsessøksmål, skulle ovennevnte bety at boets egne omkostninger vil kunne dekkes av legalpantet, men ikke et eventuelt omkostningsansvar som pådras overfor motparten; sistnevnte omkostninger vil være forpliktelser som dekkes av deknl 9-2 første ledd nr 3 og som dermed faller utenfor legalpantet. 19 Ot prp nr 23 ( ) s 63 venstre spalte. Kostnader i forbindelse med behandling av saker etter lønnsgarantiordningen skal fortsatt dekkes av lønnsgarantiordningen, hvis det ellers ikke er midler i boet til dekning av disse kostnadene. 20 Ved vurderingen av om boet har slike midler skal det altså ses bort fra eventuelle legalpantmidler. Legalpantet skal derimot benyttes før boet belaster konkursrekvirenten (eventuelt staten) etter reglene i konkursloven (kkl) For øvrig er kkl 135 gitt en tilføyelse for å klargjøre at legalpantmidlene skal regnes med ved vurderingen av om bobehandlingen skal innstilles, dvs ved bedømmelsen av om boets midler er utilstrekkelige til å dekke omkostningene ved dets fortsatte behandling. Ifølge forarbeidene innebærer vilkåret om at boomkostningene skal være nødvendige at tingretten i hvert bo må foreta et konkret skjønn over hvor mye midler som skal benyttes av legalpantet. I den forbindelse er det presisert at alle omkostninger som regnes som boomkostninger iht deknl 9-2 første ledd nr 2, ikke uten videre vil anses som nødvendige boomkostninger i forhold til legalpantet. 22 Når det særlig gjelder mulige omstøtelige disposisjoner heter det i forarbeidene at det vil være naturlig at bostyrer gjør visse undersøkelser for å utrede mulighetene for å vinne frem med et omstøtelsessøksmål og at kostnadene ved et etterfølgende omstøtelsessøksmål vil kunne omfattes hvis undersøkelsene gir rimelig grunn til å anta at et omstøtelsessøksmål vil føre frem. 23 Som nevnt ovenfor må imidlertid et eventuelt omkostningsansvar overfor motparten anses å falle utenfor legalpantet. Det fremgår videre at oppgaver som bostyrer er pålagt etter konkursloven eller andre lovbestem- 20 Ot prp nr 23 ( ) s 63 høyre spalte, jf forskrift 28 oktober 1998 nr nr 1 og Ot prp nr 23 ( ) s 23 venstre spalte. 22 Ot prp nr 23 ( ) s 63 høyre spalte. 23 Ot prp nr 23 ( ) s 63 høyre spalte. 12

14 melser f eks arbeid med innberetninger etter kkl 120 og 122, kunngjøringer, arbeid i forbindelse med første skiftesamling, registrering, sikring og forsikring av boets eiendeler og gjennomgåelse av skyldnerens forretningsførsel som et utgangspunkt vil regnes som nødvendige boomkostninger. 24 Som nevnt er det overlatt til tingretten i hvert enkelt tilfelle å ta stilling til hva som kan anses som nødvendige omkostninger. Det er ikke vanskelig å tenke seg at det her kan oppstå motstridende interesser mellom boet og panthaver(ne) på den utsatte prioritet. Sistnevnte kan gjerne være interessert i at bobehandlingen holdes på et lavmål så snart det virker aktuelt at legalpantet ønskes benyttet. Forarbeidenes presisering av at boets arbeid i forbindelse med lovpålagte oppgaver bare som et utgangspunkt vil være dekket av legalpantet, kan gi panthaverne et ytterligere motiv for å utøve et press på boet for å begrense omfanget av bobehandlingen. Det fremgår ikke klart av loven eller dets forarbeider på hvilket tidspunkt tingretten skal ta stilling til hva som ligger i nødvendige omkostninger. Forutsetningen synes likevel å være at en eventuell uenighet mellom boet og panthaver om hvorvidt og i hvilken grad legalpantmidler skal benyttes, skal løses i forbindelse med avslutningen av bobehandlingen, når tingretten skal fastsette sluttregnskapet (jf kkl 122). En bostyrer som tidligere har trosset en panthavers protester og drevet bobehandling under forutsetning av at boet har legalpantmidler som kan benyttes, kan nok risikere at panthaver reiser innsigelser i forbindelse med den endelige fastsettelsen av godtgjørelsen. For å unngå en slik konfrontasjon vil kanskje bostyrere flest på forhånd søke panthavers aksept for arbeidet og omkostningene som tenkes pådratt. Selv om bostyrer alltid risikerer at tingretten i siste omgang ikke godtar omfanget av bobehandlingen, selv om arbeidet har skjedd i forståelse med den berørte panthaver, skulle en slik fremgangsmåte om ikke annet klart redusere 24 4 Ot prp nr 23 ( ) s risikoen for at dette blir et tema ved avslutningen av boet. Av 6-4 syvende ledd fremgår generelt at tingretten avgjør hvor mye av verdiene som omfattes av legalpantet som det er nødvendig å benytte under bobehandlingen. Formuleringen åpner for så vidt for at tingretten også på et tidlig tidspunkt i bobehandlingen f eks hvis boet og panthaver uttrykkelig bringer spørsmålet opp tar stilling til om boet kan benytte legalpantmidler, altså før arbeidet og omkostningene er pådratt. Men som nevnt synes lovens forutsetning å være at dette spørsmålet utskytes til avslutningen av bobehandlingen. Avgjørelsen etter 6-4 syvende ledd skal kunne påkjæres. For tingretten vil det nok oppleves vanskelig i forkant å ta stilling til hvilket arbeid som vil være dekket av legalpantet, dvs hva som vil være nødvendige boomkostninger. Det beste grunnlaget for å vurdere dette foreligger når bobehandlingen er avsluttet, når den samlede aktivasituasjonen er klarlagt og kreditorene er gitt anledning til å uttale seg om sluttregnskapet, herunder bostyrers forslag til godtgjørelse. Ovennevnte kan likevel ikke være til hinder for at bostyrer på vanlig måte kan be om tingrettens samtykke til salærforskudd (jf kkl 157 femte ledd), selv om et slikt samtykke skulle forutsette bruk av innkomne legalpantmidler. Et samtykke til forskudd betyr ikke at tingretten har akseptert godtgjørelsen. Om nødvendig må bostyrer betale tilbake for mye utbetalt forskudd ved avslutningen av bobehandlingen, når den endelige godtgjørelsen skal fastsettes. 25 Det kan heller ikke være noe i veien for at bostyrer mer uformelt tar opp spørsmålet om bruk av legalpantmidler med tingretten, og således lodder stemningen mht hvordan tingretten senere vil stille seg til bruk av legalpantmidler. Legalpantets subsidiære preg innebærer at det må finne sted et etteroppgjør i de tilfeller hvor det, helt eller delvis, ikke er nødvendig å benytte Sml Håvard Wiker og Knut Ro: Konkursloven, kommentarutgave (2003) s

15 legalpantmidlene. Dette etteroppgjøret er regulert i 6-4 syvende ledd annet til fjerde punktum. Er legalpantet innløst, skal det overskytende beløp tilbakebetales innløseren. Er legalpantet realisert gjennom salg av formuesgodet, skal det overskytende tilfalle den eller dem som ville fått dekning dersom legalpanteretten ikke var blitt utnyttet. Er flere eiendeler blitt solgt, skal beløpet fordeles forholdsmessig på grunnlag av salgssummene. I en del tilfeller vil nok salgsalternativet være det mest aktuelle, typisk i mindre, oversiktlige virksomheter hvor det raskt melder seg en kjøper til eiendelene. Det kan ikke være noe i veien for at boet, i forbindelse med at formuesgodet overlates til panthaver for salg, inngår en avtale med panthaver om at boet skal motta fem prosent av salgsvederlaget når pantet senere realiseres, eventuelt kombinert med nærmere vilkår om at salget forutsettes å skje innenfor en bestemt tid og til en viss pris. Det må likevel forventes at innløsning i praksis vil fremstå som det mest aktuelle alternativet i de fleste boene. I 6-4 annet til femte ledd er det gitt nærmere regler om fremgangsmåten ved slik innløsning. Som det vil fremgå nedenfor, reiser disse bestemmelsene en del praktiske spørsmål. Etter omstendighetene kan etteroppgjøret bli komplisert og tidkrevende. 26 Flere småbeløp må kanskje betales tilbake til flere forskjellige panthavere, og det kan oppstå diskusjoner om beløpenes størrelse. Arbeid som boet påføres i forbindelse med etteroppgjøret må anses som nødvendige omkostninger og således dekket av det samme legalpantet. I og med at fordelingen av boets aktiva, herunder godtgjørelsen til bostyrer, på dette tidspunktet vil være endelig fastsatt av tingretten, må bostyrer eventuelt bake inn dette etterarbeidet i sitt forslag til godtgjørelse Boets tilgang til legalpantmidlene skal skje gjennom salg eller innløsning Som nevnt skal boet skal få tilgang til legalpantmidlene enten ved å motta fem prosent av det et salg av formuesgodet innbringer brutto, eller ved innløsning som forutsetter en verdsettelse av formuesgodet. Et salg kan skje frivillig, i boets eller panthavers regi, eller som et tvangssalg (jf punkt nedenfor) Nærmere om innløsning av legalpantet Det følger av 6-4 annet ledd at enhver panthaver eller annen interessent har rett til å innløse boets panterett. Hvis flere ønsker å innløse, har den best prioriterte panthaveren fortrinnsrett. Andre enn panthavere som ønsker å innløse kan f eks være skyldnerens nærstående, slektninger eller et selskap i samme gruppering. 27 Normalt vil det nok være panthaveren på den utsatte prioritet, altså den som anses å ha pant innenfor de siste fem prosent av pantets antatte verdi, som vil være interessert i innløse legalpantet. Innløsningsordningen forutsetter at en slik panthaver gjerne ikke vil se seg tjent med at formuesgodet blir solgt, enten dette skjer ved frivillig salg eller tvangssalg. Panthaver forventer f eks at pantet vil stige i verdi eller at det uansett vil kunne selges til en bedre pris dersom salget ikke skjer som ledd i konkursavviklingen. Det kan også tenkes at en kjøper står klar til å overta og videreføre en igangværende virksomhet og at det for panthaver blir presserende med en slik rask avklaring som innløsning kan gi. I 6-4 tredje ledd er det gitt regler om verdiberegningen ved innløsning. Det legges opp til at både boet og den som vil innløse kan kreve at tingretten fastsetter verdien på formuesgodet. Tingretten står fritt til å innhente takst som skal dekkes av boet. Disse utgiftene vil klart nok måtte ses på som nødvendige boomkostninger som dekkes av legalpantet. I særlige tilfeller kan tingretten beslutte at verdsettelsen skal skje ved Dette var således et av argumentene for at departementets opprinnelige legalpantforslag ikke ble gjort subsidiært, hvoretter ubenyttede midler uansett skulle tilfalle boet, sml Ot prp nr 26 ( ) s NOU 1993:16 s 161 venstre spalte. 14

16 skiftetakst iht skifteloven 125, hvor skjønnsmennene i så fall skal kunne godtgjøres utover de takster som ellers gjelder ved skiftetakst. Forarbeidene forutsetter at skiftetakst bare skal benyttes unntaksvis. Skifterettens verdsettelse er for øvrig en beslutning som kan påkjæres etter vanlige regler. 28 Det må understrekes at tingretten bare skal avgjøre en eventuell uenighet om formuesgodets verdi. Som nevnt i punkt ligger de fem prosentene fast, slik at tingretten ikke har kompetanse til å beslutte en annen og lavere prosentsats enn dette. Hvor mye som skal benyttes av det fastsatte fem prosent-beløpet, blir et etterfølgende tema, jf kriteriet nødvendige boomkostninger og punkt ovenfor. Det er presisert i forarbeidene at sikkerhetsstillelse ikke kan godtas i stedet for innløsning. 29 Som sikkerhetsstillelse må også regnes at innløseren innbetaler legalpantbeløpet på en depositumskonto. Innløsning forutsetter i det hele tatt at boet tilføres et pengebeløp tilsvarende fem prosent av formuesgodets beregnede verdi. Ovennevnte kan likevel ikke være til hinder for at boet gjennom avtale med panthaver godtar at panthaver tilbyr sikkerhet istedenfor kontant betaling, f eks ved at beløpet deponeres på en konto. Det er imidlertid vanskelig å se noen grunn for at boet skal inngå en slik avtale. Bestemmelsen i 6-4 femte ledd synes å forutsette at tingretten, i forbindelse med verdsettelsen av formuesgodet/fastsettelsen av legalpantbeløpet, alltid skal fastsette en frist for innløseren til å innbetale legalpantbeløpet. Av forarbeidene fremgår at det ofte vil være hensiktsmessig at bostyreren bistår retten med det forberedende arbeidet til verdsettingen. 30 I praksis kan det nok her oppstå en bekymring blant panthaverne for at tingrettens vurdering ikke blir 28 Ot prp nr 23 ( ) s 64 venstre spalte. 29 Ot prp nr 23 ( ) s 22 høyre spalte. 30 Ot prp nr 23 ( ) s 64 venstre spalte. tilstrekkelig reell og selvstendig. Isolert sett vil selvfølgelig boet være interessert i at verdien på formuesgodet settes høyest mulig, samtidig som det for tingrettene kan være behagelig i en ellers travel hverdag å legge seg på boets mer eller mindre ferdigtygde forslag. Som kjent kan takster og verdivurderinger sprike betydelig. Kanskje vil panthaverne regelmessig føle behov for å supplere bostyrers forberedende arbeid ved å fremlegge for tingretten egne verdivurderinger som forutsetningsvis viser en lavere verdi på formuesgodet. Alt dette vil naturligvis føre til merarbeid for alle involverte parter. For boets del må omkostningene som pådras i den forbindelse normalt anses som nødvendige boomkostninger som dekkes av legalpantet. Dette kan igjen medføre at panthaver ikke vil se seg tjent med å innlede diskusjoner om verdsettelsen, eventuelt slik at man heller belager seg på en omkamp med boet ved den senere fastsettelsen av de nødvendige boomkostninger (jf 6-4 syvende ledd og punkt ovenfor). I det hele tatt må det forventes at det i svært mange boer vil være upraktisk og unødig fordyrende å bringe tingretten inn i verdsettelsesspørsmålet. Også i forarbeidene er det uttrykt et håp om at boet og den som ønsker å innløse legalpantet, normalt kommer til enighet om innløsningsbeløpet. 31 I det store flertall av boene utgjør verdien av skyldnerens pantsatte aktiva kanskje ikke mer enn om lag kr (sml punkt nedenfor). Legalpantet vil da maksimalt utgjøre kr Som nevnt må boets arbeid i forbindelse med håndteringen av legalpantet normalt anses som nødvendige boomkostninger som skal dekkes av de samme midlene. I disse tilfellene vil situasjonen formelig skrike etter en rask og minnelig løsning mellom partene, altså at boet og panthaver raskt blir enige om innløsningsbeløpet. Etter dette må nok tingrettens mellomkomst bare forventes å bli aktuell i et fåtall av boene, i de større boene med betydelige, pantsatte aktiva. 31 Ot prp nr 26 ( ) s 202 venstre spalte vedrørende det opprinnelige legalpantforslaget. 15

17 Forarbeidene sier for øvrig ingenting om hvilken aktivitet boet må utvise mht å avklare om noen ønsker å innløse legalpantet. Normalt vil nok boet selv være tjent med å kontakte den eller de aktuelle panthavere da en innløsning forutsetningsvis vil gi boet den raskeste tilgang til midlene. Den omstendighet at loven gir panthaverne og andre interesserte en ubetinget rett til å innløse, tilsier også at boet må anses forpliktet til å foreta visse undersøkelser og at boet f eks ikke straks kan begjære tvangssalg (jf punkt 2.1.9). Hvis en panthaver først ønsker å innløse, og verdsettelsen bringes inn for tingretten (av panthaver selv eller av boet), må panthaver anses bundet av den verdsettelse tingretten (eventuelt kjæremålsretten) kommer til. Innløseren kan altså neppe trekke tilbake sitt innløsningstilbud etter at verdsettelsen foreligger, begrunnet med at verdien ble høyere enn forventet. Hvis verdien derimot skal fastsettes uten tingrettens medvirkning, f eks ved at boet og panthaver blir enige om at det skal innhentes en takst, kan det ikke være noe i veien for at panthaver gjør innløsningen betinget av at den beregnede verdien ikke overstiger et visst nivå. Om panthaver kan trekke seg fra innløsningen synes altså her å bero på vanlige avtalerettslige regler. Videre må innløsningsordningen forstås slik at den beregnede verdi, enten denne fastsettes av tingretten eller gjennom avtale mellom partene, vil være den endelige selv om det gjennom et senere salg av formuesgodet viser seg at formuesgodet hadde en annen (lavere eller høyere) verdi enn den som ble lagt til grunn ved innløsningen. Verken boet eller innløseren kan altså kreve noe etteroppgjør i slike tilfeller Virkningene av innløsning Det følger av 6-4 fjerde ledd at innløseren trer inn i boets prioritet for et tilsvarende beløp. Innløserens panterett er klassifisert som et avtalepant som skal følge de regler som gjelder for avtalepant i vedkommende type formuesgode. Pantet skal anses stiftet på betalingstidspunktet. Bostyrer skal snarest mulig og i alle tilfeller før formuesgodet abandoneres eller overføres til panthaver sørge for at panteretten får rettsvern etter alminnelige regler (se punkt nedenfor om forholdet til abandonering og overføring). Ved fast eiendom må panteretten således tinglyses i grunnboken, ved varelager og driftstilbehør må panteretten tinglyses på innløserens blad i Løsøreregisteret, ved aksjer må selskapet notifiseres om panteretten (eventuelt panteretten registreres i verdipapirregisteret) etc. Det følger av rettsgebyrloven 22 første ledd at det ikke skal betales gebyr når bostyrer registrerer eller tinglyser innløserens panterett. At bostyrer skal sørge for at innløserens panterett får rettsvern er nødvendig for å sikre innløseren i forhold til eventuelle senere rettsstiftelser. Overfor innløseren kan bostyrer pådra seg et erstatningsansvar etter vanlige erstatningsregler ved ikke å sørge for at slikt rettsvern etableres snarest mulig. 32 For øvrig kan vel også tenkes at unødige forsinkelser fra bostyrers side på dette punktet kan medføre at panteretten kan omstøtes etter pant for eldre gjeld-regelen i deknl 5-7 første ledd bokstav b. Situasjonen virker upraktisk i forhold til eiendeler eid av vedkommende konkursskyldner, men spørsmålet kan bli aktuelt hvor legalpantet er gjort gjeldende i tredjemanns eiendeler og tredjemann deretter går konkurs. I forarbeidene er det presisert at innløseren ikke får en bedre stilling enn en utleggshaver eller kontraktspanthaver ville hatt med tilsvarende prioritet, f eks vil retten til tvangssalg fortsatt begrenses av kkl 117 nytt tredje ledd, jf 17 annet ledd Boets rett til tvangssalg I 6-4 femte ledd er boet gitt en rett til å tvangsselge formuesgodet etter reglene i deknl 8-15 dersom det sikrede beløp ikke innbetales frivillig til boet innen den fristen som er avtalt eller som tingretten har fastsatt. Et slikt tvangssalg medfø- 32 Jf Ot prp nr 26 ( ) s 203 venstre spalte vedrørende det opprinnelige legalpantforslaget. 33 Ot prp nr 23 ( ) s 64 høyre spalte 16

18 rer at eventuelle udekkede heftelser faller bort. Deknl 8-15 er gitt en tilføyelse som klargjør at de vanlige begrensningene i boets tvangssalgsrett ikke gjelder i disse tilfellene (dvs at tvangssalg ikke kan gjennomføres når det viser seg at boet ikke vil få noen andel av salgsutbyttet og panthaverne heller ikke vil få noen dividende). Boets tvangssalgsrett fremstår som en nødvendig sikkerhetsventil for at boet skal få tilgang til legalpantmidlene. Normalt vil verken boet eller panthaverne se seg tjent med et slikt tvangssalg, dels som følge av kostnadene og tiden som påløper ved tvangssalget og dels som følge av den prisdempende effekt et tvangssalg gjerne har. Tvangssalgsalternativet kan på den annen side være et nyttig forhandlingskort for boene i kontakten med panthaverne og dermed bidra til at legalpantspørsmålet oftere løses i minnelighet gjennom innløsning. Etter ordlyden i 6-4 femte ledd skal boet bare kunne begjære tvangssalg dersom innløseren ikke betaler innen fristen som enten er avtalt eller er fastsatt av tingretten, altså hvor det dreier seg om et betalingsmislighold fra innløseren. Det fremgår likevel av forarbeidene at boet uten videre kan begjære tvangssalg også når det er på det rene at ingen vil innløse, dvs selv om ingen avtalt eller fastsatt betalingsfrist er blitt oversittet. 34 Som nevnt i punkt må det antas at boet må foreta visse undersøkelser for å avklare om noen er interessert i å innløse. Bostyrer kan altså ikke straks velge tvangssalgsalternativet uten å foreta slike undersøkelser. I tilfeller hvor boet har legalpant i tredjemanns eiendeler (jf 6-4 første ledd annet punktum og punkt ovenfor), gjelder ikke tvangssalgsretten etter 6-4 femte ledd, jf deknl Hvis ingen innløser legalpantet og legalpantmidlene heller ikke innbetales gjennom et frivillig salg av pantet, vil boet her være henvist til å begjære tvangssalg etter de vanlige reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 flg. 34 Ot prp nr 23 ( ) s 64 venstre spalte Legalpantspørsmålet må løses før abandonering/overføring til panthaver Som nevnt i punkt følger det av 6-4 fjerde ledd tredje punktum at bostyrer i alle tilfeller skal sørge for at innløserens panterett får rettsvern før formuesgodet abandoneres eller overføres til panthaver. Det siktes her til abandonering iht kkl 117 b og overføring til panthaver iht kkl 117 c. I forarbeidene er det ikke sagt noe eksplisitt om hvilke virkninger det får for legalpanteretten dersom formuesgodet abandoneres eller overføres før legalpantspørsmålet er blitt løst. Formuleringen i 6-4 fjerde ledd tredje punktum kan kanskje forstås slik at boets legalpant uten videre opphører i det øyeblikk formuesgodet enten abandoneres eller overføres til panthaver. I så fall skulle ikke legalpantet kunne gjøres gjeldende overfor en tredjemann som overtar formuesgodet, uansett om tredjemann er kjent med legalpantet og at boet ikke har fått realisert dette. 35 En annen sak er at boet gjennom avtale, med tredjemann eller panthaver, kan ha betinget seg en rett til å få innbetalt legalpantmidlene, som i så fall kan gjøres gjeldende på avtalerettslig grunnlag uansett om boet har fått tilgang til disse midlene på tidspunktet for abandonering/overføring. Boet vil ofte se seg tjent med abandonering/overføring til panthaver, dette for å unngå at boet belastes utgifter ved å bli sittende med overbeheftede eiendeler. Muligens vil dette føre til at også boene vil ha et særlig motiv for å komme frem til en rask løsning med panthaver, altså at man blir enige om innløsningsbeløpet. På den annen side løper boene normalt ingen stor kostnadsrisiko ved ikke å abandonere/overføre eiendelene. Ofte ønsker dessuten panthaver selv at pantet ikke abandoneres eller selges, men at salget skjer i boets regi. Det kan også være panthaver som har tidspress; en ny kjøper står f eks klar til å overta 35 En slik løsning synes forutsatt i NOU 1993:16 s 161 venstre spalte (vedrørende det tidligere legalpantforslaget): Boets krav følger ikke objektet ved overdragelser til tredjemann. 17

19 virksomheten og panthaver har i den forbindelse behov for raskt å avklare legalpantspørsmålet Realisasjon av pant forut for konkurs en omstøtelseslignende regel Panteloven 6-4 sjette ledd utvider legalpantet til å gjelde pantbeheftede aktiva som har tilhørt skyldneren forut for konkursen. Bakgrunnen for bestemmelsen er å forhindre at boets legalpant blir verdiløst ved at skyldneren selger unna pantsatte aktiva når konkursen nærmer seg. I forarbeidene er bestemmelsen omtalt som en slags omstøtelseslignende regel. 36 Bestemmelsen gjelder for pantbeheftede formuesgoder som skyldneren har solgt senere enn tre måneder før fristdagen. Tingretten kan her beslutte at den eller de panthavere som har fått dekning, men som ikke ville ha fått like stor dekning om boet hadde fått fem prosent av salgssummen, skal innbetale inntil fem prosent av salgssummen til boet. Ved frivillig salg regnes salgstidspunktet som det tidspunkt bindende avtale må anses inngått. Ved tvangssalg regnes fristen fra stadfestelsen. 37 Regelen vil ramme den dårligst prioriterte panthaveren som har mottatt oppgjør som følge av salget. Er det flere panthavere som ikke ville fått dekning, vil disse bli proratarisk ansvarlige for de respektive beløp. 38 Boet kan ikke rette kravet mot bedre prioriterte panthavere, hvis den eller de ansvarlige ikke betaler eller ikke er søkegode. Selv om det ikke følger direkte av ordlyden i 6-4 sjette ledd, må det videre være klart at panthaver ikke skal måtte tilbakebetale mer enn det beløp panthaver ellers ikke ville fått. Regelen i 6-4 sjette ledd gjelder ikke i forhold til eiendeler som tredjemann har stilt som sikkerhet for skyldnerens gjeld, og som er solgt før konkursåpningstidspunktet. 36 Ot prp nr 23 ( ) s 64 høyre spalte. 37 Ot prp nr 23 ( ) s 64 høyre spalte. 38 Ot prp nr 26 ( ) s 203 høyre spalte. Strengt tatt dekker ikke ordlyden situasjonen hvor skyldneren har solgt formuesgodet i den aktuelle perioden og hvor hele eller deler av kjøpesummen er gjort opp ved at kjøper har overtatt ansvaret for pantegjelden. Det virker her noe anstrengt å se det slik at panthaver gjennom et slikt salg har fått dekning. Formuleringen i Falkanger-utvalgets lovforslag var på dette punktet klarere i boets favør, da dette forslaget ikke inneholdt kriteriet har fått dekning. 39 Tingretten skal treffe avgjørelsen ved kjennelse som kan påkjæres etter vanlige regler. Det må antas at saken innledes med en begjæring fra boet. Tingretten må kunne velge å overføre saken til søksmåls former, jf kkl 154. Bestemmelsen i 6-4 fjerde ledd rammer objektivt, dvs at det ikke har betydning hva som har vært motivet for salget av de pantsatte eiendelene. 40 Av 6-4 fjerde ledd annet punktum fremgår likevel et nokså vidtrekkende unntak som bringer visse subjektive elementer inn i vurderingen. Legalpantet kan således ikke gjøres gjeldende dersom salget er foretatt som ledd i ordinær og forsvarlig drift. Unntaket fremstår som en slags krysning mellom hhv ordinær-reservasjonen i deknl 5-5 første ledd i.f (uomstøtelighet såfremt disposisjonen likevel fremtrer som ordinær ) og kriteriene som avgrenser pantsetters adgang til fritt å selge pantsatt driftstilbehør og varelager (sml uttrykkene så langt dette er i samsvar med forsvarlig drift og ikke vesentlig forringer panthaverens sikkerhet, jf panteloven 3-7 første ledd, og innenfor rammen av pantsetterens vanlige næringsvirksomhet, jf panteloven 3-13 første ledd). Forarbeidene nevner salg av bedriftens produksjonslokaler som et tilfelle som ikke vil være omfattet av unntaket. 41 Et slikt salg kan nok være foretatt som ledd i en forsvarlig drift, men neppe som ledd i en ordinær drift. 39 Sml utvalgets forslag til 6-4 nr 4 første punktum, inntatt i NOU 1993:16 s Ot prp nr 26 ( ) s 203 høyre spalte. 41 Sml Ot prp nr 23 ( ) s 64 høyre spalte. 18

20 Videre fremgår av forarbeidene at et tvangssalg normalt vil innebære at unntaket ikke får anvendelse, da det nettopp er skyldnerens svake økonomi som har foranlediget salget. Fordringsoverdragelser som er skjedd som ledd i en tradisjonell factoringavtale, nevnes som salg som normalt må anses foretatt som ledd i en ordinær og forsvarlig drift. I forlengelsen av forarbeidenes eksempler må det vel antas at en panthavers tiltredelse av et factoringpant (jf panteloven 4-10) normalt faller utenfor unntaket. En slik tiltredelse er i realiteten et tvangssalg som er begrunnet i skyldnerens økonomiske problemer. Panthaver har ingen spesiell bevisbyrde mht om unntaket for ordinær og forsvarlig drift får anvendelse. 42 Selv om regelen i 6-4 fjerde ledd som nevnt er omtalt som en slags omstøtelsesregel i forarbeidene, gjelder neppe de særskilte foreldelsesreglene i deknl 5-15, hvoretter boets rett til å kreve omstøtelse som hovedregel foreldes ett år fra boåpningen. Det samme må gjelde regelen i deknl 5-11 om virkningene av objektiv omstøtelse Ikrafttredelses- og overgangsregler Det nye legalpantet gjelder for (i) konkursboer der begjæring om gjeldsforhandling eller konkurs er kommet inn til tingretten etter lovens ikrafttredelse, (ii) tvangsavviklingsboer der dom eller kjennelse om oppløsning eller om at retten overtar ansvaret for avviklingen, er avsagt etter lovens ikrafttredelse og (iii) insolvente dødsboer der dødsfallet har funnet sted etter lovens ikrafttredelse. 43 I forhold til avtalepant som er stiftet før lovens ikrafttredelse, gjelder en viktig overgangsregel. 42 Dette var presisert uttrykkelig i tilknytning til det opprinnelige forslaget, jf Ot prp nr 26 ( ) s 204 venstre spalte. 43 Lovvedtaket punkt IV nr 2. Slike panteretter vil ikke bli berørt av boets legalpant før det er gått tre år etter ikrafttredelsen. 44 Når en begjæring om gjeldsforhandling eller konkurs er kommet inn til tingretten senere enn tre år etter ikrafttredelsen, gjelder legalpantet også i forhold til avtalepant stiftet før ikrafttredelsen. Det er tilbakevirkningsforbudet i grunnloven 97 som har begrunnet nevnte overgangsregel. 45 En tilsvarende overgangsregel gjelder ikke for eksisterende utleggspant. Legalpantet får dermed anvendelse i forhold til slike pant hvis begjæringen om gjeldsforhandling eller konkurs er kommet inn til tingretten etter ikrafttredelsen Noen tanker om legalpantet i praksis Tiden vil vise hvordan den nye legalpantordningen vil fungere i praksis. Lovens regler er nokså kompliserte mht verdsettelse av panteobjektene, avgjørelsen av nødvendige boomkostninger og etteroppgjøret vedrørende ubenyttede legalpantmidler, og det vil nok ta noen tid før de nye reglene får satt seg. En velfungerende ordning forutsetter at legalpantspørsmålet normalt blir avklart nokså raskt gjennom partenes avtale, og at tingrettene bare unntaksvis blir brakt inn for å fastsette verdien på panteobjektene. Boet og panthaver vil i utgangspunktet ha sterkt motstridende interesser når legalpantbeløpet skal fastsettes. Tidspress for panthaver og tvangssalgsmuligheten for boet vil kanskje styrke boets posisjon og fremtvinge en rask løsning. Som nevnt i punkt er formålet med det nye legalpantet å sikre en grundigere bobehandling i flere boer, som igjen kan bidra til oppsporing av midler og avdekking av kritikkverdige og straffbare forhold i forbindelse med konkurser generelt. Om dette formålet blir oppfylt i praksis, synes å bero dels på hvilke verdier det enkelte bo vil bli tilført gjennom legalpantet, dels på hva disse midlene faktisk blir benyttet til. 44 Lovvedtaket punkt IV nr Ot prp nr 23 ( ) s

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet Professor Hans Fredrik Marthinussen Universitetet i Bergen (2011)

Detaljer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer advokat Karen Margrethe Rime og advokat Knut Ro Konkursrådet 1 Hva skal vi snakke om? Hjemmelsgrunnlaget for bostyrer, kreditorutvalg og bostyrets arbeid/oppgaver

Detaljer

VIRKSOMHEDSPANT ERFARINGER FRA NORGE

VIRKSOMHEDSPANT ERFARINGER FRA NORGE VIRKSOMHEDSPANT ERFARINGER FRA NORGE Insolvensrettens Dag København - torsdag 22. mars 2012 Av Inger Marit H. Borch i.borch@haavind.no Mobil: + 47 911 85 964 Erfaringer fra Norge 2 11. apr. 2012 2 Virksomhetspant

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00087-A, (sak nr. 2013/1553), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Erik Eriksen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00087-A, (sak nr. 2013/1553), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Erik Eriksen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 15. januar 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-00087-A, (sak nr. 2013/1553), sivil sak, anke over kjennelse, Radiv AS (advokat Erik Eriksen til prøve) mot AS Hafnor, dets konkursbo

Detaljer

KONKURSRÅDET. Knut Ro. Regionsbesøket i Ålesund mai 2010

KONKURSRÅDET. Knut Ro. Regionsbesøket i Ålesund mai 2010 KONKURSRÅDET Knut Ro Regionsbesøket i Ålesund mai 2010 Formålet med bobehandlingen Privatrettslig skaffe kreditorene best mulig dekning - Ivaretagelse av beslaglagte eiendeler - Forsøke å forøke boets

Detaljer

Innst. O. nr. 59. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 23 (2003-2004)

Innst. O. nr. 59. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 23 (2003-2004) Innst. O. nr. 59 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 23 (2003-2004) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling

Detaljer

NOU 1993:16. side 1 av 6

NOU 1993:16. side 1 av 6 Dokumenttype NOU 1993:16 Dokumentdato 1993-04-01 Tittel Etterkontroll av konkurslovgivningen m.v Utvalgsnavn Utvalget for etterkontroll av konkurslovgivningen m.v. Utvalgsleder Falkanger, Thor Utgiver

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i HR-2015-02373-U, (sak nr. 2015/2000), sivil sak, anke over kjennelse: Borettslaget

Detaljer

Oslo, den 13. april SLUTTINNBERETNING TIL SANDEFJORD TINGRETT I SAK NR.: KON-SAFO: ISTRAIL AS, DETS KONKURSBO

Oslo, den 13. april SLUTTINNBERETNING TIL SANDEFJORD TINGRETT I SAK NR.: KON-SAFO: ISTRAIL AS, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks (+47) 23 00 34 50 E-mail: mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 13. april 20102 SLUTTINNBERETNING

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

FORORD... 5 KAPITTEL 1 HVA ER KONKURS. LITT TERMINOLOGI KAPITTEL 2 KONKURSRETTENS RETTSKILDER... 19

FORORD... 5 KAPITTEL 1 HVA ER KONKURS. LITT TERMINOLOGI KAPITTEL 2 KONKURSRETTENS RETTSKILDER... 19 INNHOLD FORORD.... 5 DEL 1 INNLEDNING... 13 KAPITTEL 1 HVA ER KONKURS. LITT TERMINOLOGI... 15 KAPITTEL 2 KONKURSRETTENS RETTSKILDER.... 19 DEL 2 PROSESSUELL KONKURSRETT.... 21 KAPITTEL 3 VILKÅRENE FOR

Detaljer

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger

Detaljer

Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis. Advokat Kjetil Vangsnes

Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis. Advokat Kjetil Vangsnes Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis Advokat Kjetil Vangsnes Gjeldsordning FORDELING AV FELLESUTGIFTER Hun tjente kr. 270 000 i året og søkte gjeldsordning Han tjente kr 501 000 i året.

Detaljer

Lovbestemt pant for nødvendige boomkostninger Panterettens omfang og innholdet i begrepet nødvendige boomkostninger. Panteloven 6-4, 1.

Lovbestemt pant for nødvendige boomkostninger Panterettens omfang og innholdet i begrepet nødvendige boomkostninger. Panteloven 6-4, 1. Lovbestemt pant for nødvendige boomkostninger Panterettens omfang og innholdet i begrepet nødvendige boomkostninger Panteloven 6-4, 1.ledd Kandidatnr: 173158 Veileder: Bjørn Åge Hamre v/ Vogt & Wiig Leveringsfrist:

Detaljer

LOVBESTEMT PANT FOR BOOMKOSTNINGER

LOVBESTEMT PANT FOR BOOMKOSTNINGER LOVBESTEMT PANT FOR BOOMKOSTNINGER Panteloven 6-4 ( Lex Brækhus ) Kandidatnr: 215 Veileder: Borgar Høgetveit Berg Leveringsfrist: 25. november 2004 Til sammen 15 108 ord 19.11. 2004 Innholdsfortegnelse

Detaljer

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet?

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? 2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? Klager hadde flere lån i banken. Lånene var sikret i bl.a. en eiendom som var eid av klagers far. Etter farens død var eiendommen overtatt av klager.

Detaljer

DET KGL. JUSTIS- OG RUNDSKRIV G-134/89 (Dmst. 530) POLITIDEPARTEMENT Dato: 1.9.1989 2587/89 A-JT LA/cdj

DET KGL. JUSTIS- OG RUNDSKRIV G-134/89 (Dmst. 530) POLITIDEPARTEMENT Dato: 1.9.1989 2587/89 A-JT LA/cdj DET KGL. JUSTIS- OG RUNDSKRIV G-134/89 (Dmst. 530) POLITIDEPARTEMENT Dato: Jnr: 1.9.1989 2587/89 A-JT LA/cdj Mottaker: Skifterettene ENDRINGER I LOV OM MERVERDIAVGIFT OG I LOV OM AVGIFT PÅ INVESTERINGER

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 200703878-7 17.12.2007 Veileder til forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 Dette er en veiledning for å utdype innholdet i de enkelte bestemmelsene.

Detaljer

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 Skrevet av Emma Nilsen Vonen Oppgaven er dessverre ikke kommentert Første spørsmål er om Storevik sparebanks (SSBanken) panteretter faller bort fordi taket

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 5. september 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 5. september 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 5. september 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Falkanger i HR-2013-01869-U, (sak nr. 2013/1157), sivil sak, anke over kjennelse: TH52

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Forord Kapittel 1 Oversikt over de forskjellige former for gjeldsforfølgning Kapittel 2 Oversikt over den ytre fremgangsmåte ved gjeldsforfølgning

Forord Kapittel 1 Oversikt over de forskjellige former for gjeldsforfølgning Kapittel 2 Oversikt over den ytre fremgangsmåte ved gjeldsforfølgning 7 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Oversikt over de forskjellige former for gjeldsforfølgning... 15 1.1 Enkeltforfølgning... 15 1.1.1 Forfølgning mot debitors person... 15 1.1.2 Forfølgning mot debitors

Detaljer

Ot.prp. nr. 23 (2003 2004) Om lov om endringer i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs og i enkelte andre lover

Ot.prp. nr. 23 (2003 2004) Om lov om endringer i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs og i enkelte andre lover Ot.prp. nr. 23 (2003 2004) Om lov om endringer i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs og i enkelte andre lover Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold... 5 12 Overføring av leieavtaler

Detaljer

Ressurser. Konflikter om formuesgoder. Forskjellige typer konflikter. Bakgrunnsforelesninger i dynamisk tingsrett

Ressurser. Konflikter om formuesgoder. Forskjellige typer konflikter. Bakgrunnsforelesninger i dynamisk tingsrett Bakgrunnsforelesninger i dynamisk tingsrett o Professor Erik Røsæg o Nordisk institutt for sjørett (St. Olavsgt. 23, rom 403) o erik.rosag@jus.uio.no o 2285 9752 o folk.uio.no/erikro Ressurser Fakultetets

Detaljer

Kapittel 2 «Brukerveiledning» herunder oversikt over bokens oppbygging... 18

Kapittel 2 «Brukerveiledning» herunder oversikt over bokens oppbygging... 18 [start innfort] Innhold Del I Introduksjon... 15 Kapittel 1 Innledning... 16 Kapittel 2 «Brukerveiledning» herunder oversikt over bokens oppbygging... 18 Kapittel 3 Enkeltforfølgning og fellesforfølgning...

Detaljer

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12. Fylkesmennene STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD I I DES2017. l2/42?.,5'_ ARK 75(e Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.12 Advokatskifte i fritt

Detaljer

INNBERETNING NR. III TIL FJORDANE TINGRETT I SAK NR.: KON- FJOR: FUNDO WHEELS AS, DETS KONKURSBO

INNBERETNING NR. III TIL FJORDANE TINGRETT I SAK NR.: KON- FJOR: FUNDO WHEELS AS, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks (+47) 23 00 34 50 E-mail: mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 9. februar 2011 INNBERETNING

Detaljer

Endringer i konkurs- og pantelovgivningen m. v. - ikraftsetting av lov 3. september 1999 nr. 72

Endringer i konkurs- og pantelovgivningen m. v. - ikraftsetting av lov 3. september 1999 nr. 72 Konkursrådet Brev utsendt 13.12.1999 fra Lovavdelingen, Justisdepartementet Endringer i konkurs- og pantelovgivningen m. v. - ikraftsetting av lov 3. september 1999 nr. 72 1. Innledning Ved lov 3. september

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETTSVERN FOR AVTALER OM INNTREDELSESRETT I LANGSIKTIGE KRAFTAVTALER

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETTSVERN FOR AVTALER OM INNTREDELSESRETT I LANGSIKTIGE KRAFTAVTALER Høringsnotat FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETTSVERN FOR AVTALER OM INNTREDELSESRETT I LANGSIKTIGE KRAFTAVTALER 1. INNLEDNING Ved vedtak i Stortinget 17. desember 2010 ble det tatt inn en bestemmelse i lov

Detaljer

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger meldinger SKD 1/12 9. januar 2012 Rettsavdelingen, innkreving Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd

Detaljer

KONTRAKTERS UNORMALE FORLØP KREDITORMORA, KREDITORRISIKO, MISLIGHOLD KREDITOR MORA DER KREDITOR IKKE KAN ELLER VIL MOTTA YTELSEN, F EKS FORDI HAN MED

KONTRAKTERS UNORMALE FORLØP KREDITORMORA, KREDITORRISIKO, MISLIGHOLD KREDITOR MORA DER KREDITOR IKKE KAN ELLER VIL MOTTA YTELSEN, F EKS FORDI HAN MED KONTRAKTERS UNORMALE FORLØP KREDITORMORA, KREDITORRISIKO, MISLIGHOLD KREDITOR MORA DER KREDITOR IKKE KAN ELLER VIL MOTTA YTELSEN, F EKS FORDI HAN MED URETTE MENER DEN ER KONTRAKTSSTRIDIG, FOR ØVRIG IKKE

Detaljer

Konkursrådet. Innføring i konkurs 1 INNFØRING I KONKURS

Konkursrådet. Innføring i konkurs 1 INNFØRING I KONKURS Konkursrådet Innføring i konkurs Konkursrådet gir her en kort innføring i konkursrett, beregnet på folk som er uten forhåndskunnskaper. 1. Hvordan oppstår en konkurs? 1.1 Innledning 1.2 Skyldneren må være

Detaljer

ÅnsnnnEcløRELsE TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo kemnerkontor Konkursregisteret i Brønnøysund

ÅnsnnnEcløRELsE TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo kemnerkontor Konkursregisteret i Brønnøysund Oslo byfogdembete Postboks 8003 Dep 0030 Oslo GRETTE Oslo, 17. april2016 ÅnsnnnEcløRELsE TIL OSLO BYFOGDEMBETE SAK NR. L5-OOL44LKON-OBYF: MODULAR EIENDOM AS, DETS TVANGSOPPTøSNINGSBO L. ADRESSATER FOR

Detaljer

Forskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9

Forskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9 Høringsnotat Utkast til Forskrift om rett til å kreve seksjonering etter eierseksjonsloven 9 1. Innledning og bakgrunn Lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) trådte, med unntak av

Detaljer

Betingelser. Avtale om kjøp av produkter og tjenester

Betingelser. Avtale om kjøp av produkter og tjenester Betingelser Avtale om kjøp av produkter og tjenester 1.Generelt Denne Avtale er inngått mellom Kunden og Power Norge AS for salg av produkter og tjenester. Avtalen gjelder for kjøp av produkter og tjenester

Detaljer

PANTSETTELSE AV IMMATERIALRETTIGHETER Karine Lutnæs. Dato: 24. februar 2009

PANTSETTELSE AV IMMATERIALRETTIGHETER Karine Lutnæs. Dato: 24. februar 2009 PANTSETTELSE AV IMMATERIALRETTIGHETER Karine Lutnæs Dato: 24. februar 2009 Pantsettelse av immaterialrettigheter Temaets aktualitet Immaterialrettigheters økende betydning Lite kunnskap på tvers av fagene

Detaljer

Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger

Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Skattedirektoratet meldinger SKD 10/05, 4. oktober 2005 Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2301), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Elisabeth A. E.

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2301), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Elisabeth A. E. NORGES HØYESTERETT Den 7. juni 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-1129-A, (sak nr. 2016/2301), sivil sak, anke over kjennelse, Borettslaget Hilland Vardane (advokat Christian Grahl-Madsen til prøve)

Detaljer

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementet har i forbindelse med ikrafttredelsen 1. januar

Detaljer

Konkursloven. Hävard Wiker og Knut Ro. Kommentarutgave ved. Universitetsforlaget

Konkursloven. Hävard Wiker og Knut Ro. Kommentarutgave ved. Universitetsforlaget Konkursloven Kommentarutgave ved Hävard Wiker og Knut Ro Universitetsforlaget Innhold Forord 5 DEL I GJELDSFORHANDLING 15 Kapittel I: Äpning av gjeldsforhandling 17 1 Gjeldsforhandlingens formal 17 2 Begjamng

Detaljer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer HB 5.B.4 21.12.2009 Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer INNHOLDSFORTEGNELSE Hjemmelsforhold Endring av rente-

Detaljer

KONKURSRÅDET. Konkursbehandling (Bosiden) i praksis. Adv. Karen Margrethe Rime

KONKURSRÅDET. Konkursbehandling (Bosiden) i praksis. Adv. Karen Margrethe Rime KONKURSRÅDET Konkursbehandling (Bosiden) i praksis Adv. Karen Margrethe Rime Hva er konkurs? Kollektiv tvangsforfølgning et generalbeslag, der eiendelene til eksempelvis en person eller et selskap blir

Detaljer

Pant, kausjon og solidaransvar

Pant, kausjon og solidaransvar Videregående kurs i økonomisk rådgivning Pant, kausjon og solidaransvar Økonomisk rådgiver Hallvard Øren Hvorfor behandle særskilt pantekrav og kausjonskrav? Kjennskap til reglene en fordel når man skal

Detaljer

Formålet med boregnskapet

Formålet med boregnskapet Formålet med boregnskapet Boregnskapet skal være: Informasjon om boets drift Grunnlag for dividendeberegning Grunnlag for forvaltningskontroll av konkursboet Bostyrer er i utgangspunktet den eneste personen

Detaljer

ÅnsRnoncløRELSE TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo Debitor v leder kreditorer Skatt Øst. Oslo kemnerkontor NAV Lø ibrø

ÅnsRnoncløRELSE TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo Debitor v leder kreditorer Skatt Øst. Oslo kemnerkontor NAV Lø ibrø Oslo byfogdembete Postboks 8003 Dep 0030 Oslo GRETTE Oslo, 7. november 2013 AnsvarÌig partner: facob S. Bjønness-facobsen ÅnsRnoncløRELSE TIL OSLO BYFOGDEMBETE SAK NR, t2-l79o34kon-obyf/2: FREECODE AS,

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 3212/3211, Dynamisk tingsrett innlevering 21. oktober 2016 Gjennomgang 11. november 2016 (12:15 Misjonssalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen på JUS

Detaljer

Når leietaker får betalingsproblemer

Når leietaker får betalingsproblemer Når leietaker får betalingsproblemer Advokat Chris Borch Advokatfirmaet Thommessen mars 18 ADVOKATFIRMAET THOMMESSEN AS 1 Leietakers sikkerhetsstillelse Leietakers betalingsmislighold Tvangsfravikelse

Detaljer

Mønsterbesvarelse JUS243 Allmenn formuerett Eksamen våren 2017

Mønsterbesvarelse JUS243 Allmenn formuerett Eksamen våren 2017 Mønsterbesvarelse JUS243 Allmenn formuerett Eksamen våren 2017 Kandidat: Anonym Ikke kommentert Del I Kandidatnummer 148 Tvisten mellom Ulla Ås og Kemneren Den overordnede problemstillingen er om Kemneren

Detaljer

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring Konkursrådet Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver

Detaljer

Festerett som sikkerhetsobjekt i låneforhold. Advokat Tom Rune Lian

Festerett som sikkerhetsobjekt i låneforhold. Advokat Tom Rune Lian Festerett som sikkerhetsobjekt i låneforhold Advokat Tom Rune Lian Estate Konferanse "Tomtefeste i næringsbygg" 12. juni 2014 00 Agenda 00 Agenda Agenda! Innledning og avgrensning! Pantsettelsesadgangen!

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Avtaler om pant: Lovvalg og voldgift

Avtaler om pant: Lovvalg og voldgift Avtaler om pant: Lovvalg og voldgift 1. Avhandlingens formål og problemstilling Internasjonale pantekontrakter: Partsautonomiens grenser Problemstilling: Om et lovvalg til fordel for utenlandsk rett i

Detaljer

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune

Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6. Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering av momenter etter møte med Lillehammer kommune Advokatfirmaet Alver AS Side 1 av 6 Notat Til: Ole Kristian Kirkerud Att.: Kopi til: Planråd v/ole Jakob Reichelt Fra: Richard Søfteland Jensen Dato: 18. oktober 2012 Emne: Øvre Ålslia Regulering, oppsummering

Detaljer

Prop. 107 L ( ) Nye skifteregler. Seminar i familie- og arverett, Professorboligen 13. november 2018 Professor John Asland, IFP

Prop. 107 L ( ) Nye skifteregler. Seminar i familie- og arverett, Professorboligen 13. november 2018 Professor John Asland, IFP Prop. 107 L (2017 2018) Nye skifteregler Seminar i familie- og arverett, Professorboligen 13. november 2018 Professor John Asland, IFP Innledning Justisdepartementet la 22. juni 2018 frem forslag til ny

Detaljer

Sletting av pantsatte kontrakter og rettigheter

Sletting av pantsatte kontrakter og rettigheter Thor Falkanger Sletting av pantsatte kontrakter og rettigheter Problemet Hva skjer med panterett i kontrakter og rettigheter når kontrakt eller rettighet slettes? Hva hender med bankens eller skattemyndighetenes

Detaljer

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO

INNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE I SAK NR.: 11-026704 KON- OBYF/1: H&H TRADING LLC, DETS KONKURSBO RO SOMMERNES ADVOKATFIRMA DA Roald Amundsens gate 6 Postboks 1983 Vika N-0125 Oslo, Norway Tlf. (+47) 23 00 34 40 Faks. (+47) 23 00 34 50 E-post mail@rosom.no www.rosom.no Oslo, den 14. mars 2011 INNBERETNING

Detaljer

Besøks- og postadresse: Karl Johans gate 16 B 0154 Oslo. Telefon: +47 23 31 85 00 Org.N.: NO974 344 815 Kontonr: 1602.48.98125

Besøks- og postadresse: Karl Johans gate 16 B 0154 Oslo. Telefon: +47 23 31 85 00 Org.N.: NO974 344 815 Kontonr: 1602.48.98125 3 Besøks- og postadresse: Karl Johans gate 16 B 0154 Oslo Telefon: +47 23 31 85 00 Org.N.: NO974 344 815 Kontonr: 1602.48.98125 Verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon kan bare yte kreditt i

Detaljer

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Om lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emisjon og salg av statens aksjer Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 9. mars 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

Innst. O. nr. 71 (2000-2001)

Innst. O. nr. 71 (2000-2001) Innst. O. nr. 71 (2000-2001) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i l ov 8.februar 1980 nr. 2 om pant og i enkelte andre lover Ot.prp. nr. 27 (2000-2001) Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG 1.1

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i HR-2017-1846-U, (sak nr. 2017/485), straffesak, anke over dom: Den offentlige

Detaljer

INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE 3. AVD. 1. SEM., HØSTEN 2010

INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE 3. AVD. 1. SEM., HØSTEN 2010 KNUT KAASEN: INTRODUKSJON TIL TREDJEPERSONSFAGENE 3. AVD. 1. SEM., HØSTEN 2010 I. Program 0. Formål med oversiktsforelesningen II. Kort oversikt over de tre fagene 1. Formål med det følgende 2. Hva er

Detaljer

HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING

HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING HØRINGSNOTAT: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM EIENDOMSMEGLING VEDLEGG 1 Egenhandelsforbudet Ved lovendring 13. desember 2002 nr. 76 ble det i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling (emgll.) vedtatt

Detaljer

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sendes også pr e-post til: postmottak@ad.dep.no Oslo, 1. november 2010 Ansvarlig advokat: Alex Borch Referanse: 135207-002 - HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-,

Detaljer

[start forord] Forord

[start forord] Forord [start forord] Forord Takk til advokatfirmaene Bull & Co., Schjødt og Wikborg Rein & Co. for å ha gitt anledning til å skrive denne kommentarutgaven. Takk til advokatfullmektig Morten Svensen for gode

Detaljer

Høstseminar 15. oktober 2014

Høstseminar 15. oktober 2014 Høstseminar 15. oktober 2014 Litt om meg Advokat Anders Kjøren Advokatfirmaet Christensen Ertsaas Kjøren Smalås ANS Telefon: 741 50 810 Mobil: 40 24 00 50 E-post: ak@steinkjeradvokatene.no 2 Møte i forliksråd!

Detaljer

Ot.prp. nr. 59 ( )

Ot.prp. nr. 59 ( ) Ot.prp. nr. 59 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) Tilråding fra Justis- og politidepartementet

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften 1. Innledning Olje- og energidepartementet har gjennomgått reguleringen av tildeling og bruk av utvinningstillatelser i petroleumsloven

Detaljer

AKSJONÆRAVTALE. for. TrønderEnergi AS

AKSJONÆRAVTALE. for. TrønderEnergi AS AKSJONÆRAVTALE for TrønderEnergi AS [Navn på kommuner/parter] i denne aksjonæravtale hver for seg betegnet som («Part») og i fellesskap som («Partene»), har inngått følgende aksjonæravtale ( Aksjonæravtalen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRER I KONKURS OG BOBESTYRER I OFFENTLIG SKIFTET DØDSBO

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRER I KONKURS OG BOBESTYRER I OFFENTLIG SKIFTET DØDSBO FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRER I KONKURS OG BOBESTYRER I OFFENTLIG SKIFTET DØDSBO Ansvarsforsikring etter LOV 1984-06-08 nr 58: Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven), og sikkerhet etter LOV 1930-02-21:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) KJØPEKONTRAKT mellom Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) og Drøbak Montesorri Stiftelse Organisasjonsnr. 985 039 860 (heretter kalt kjøper) Sign:. Sign.. 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

Styrets rolle og plikter ved oppbud. Foredrag i Polyteknisk Forening PF Styrenettverk 22. mai 2019 Advokat Leif Petter Madsen

Styrets rolle og plikter ved oppbud. Foredrag i Polyteknisk Forening PF Styrenettverk 22. mai 2019 Advokat Leif Petter Madsen Styrets rolle og plikter ved oppbud Foredrag i Polyteknisk Forening PF Styrenettverk 22. mai 2019 Advokat Leif Petter Madsen 1. Innledning Styrets handleplikt asl. 3-4 og 3-5 Forutsetningen om fortsatt

Detaljer

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett

1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Innledning og bakgrunn...2 2 Problemstilling...2 3 Gjeldende rett...2 3.1 Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato EP PSW/HEA/mk /ANUARK,Z 7.02.

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato EP PSW/HEA/mk /ANUARK,Z 7.02. 2 B FEB 2012 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201107199 EP PSW/HEA/mk 201104452-/ANUARK,Z

Detaljer

AVTALE BYTTE AV STATSPAPIRER MOT OBLIGASJONER MED FORTRINNSRETT / GJENKJØPSAVTALE MELLOM. (banken eller kredittforetaket) (org.nr.

AVTALE BYTTE AV STATSPAPIRER MOT OBLIGASJONER MED FORTRINNSRETT / GJENKJØPSAVTALE MELLOM. (banken eller kredittforetaket) (org.nr. 3.12.2008 AVTALE OM BYTTE AV STATSPAPIRER MOT OBLIGASJONER MED FORTRINNSRETT / GJENKJØPSAVTALE MELLOM (banken eller kredittforetaket) (org.nr.) OG STATEN VED FINANSDEPARTEMENTET 1. Formål Avtalen gjelder

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 10. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Normann i HR-2012-01928-U, (sak nr. 2012/1415), sivil sak, anke over kjennelse: Edgecliffe

Detaljer

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRE

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRE FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRE Typegodkjent ansvarsforsikring etter LOV 1984-06-08 nr 58: Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven), og sikkerhet etter LOV- 1930-02-21: Lov om skifte (skifteloven).

Detaljer

EIENDOMSUTVIKLINGSDAGENE

EIENDOMSUTVIKLINGSDAGENE EIENDOMSUTVIKLINGSDAGENE Farris Bad 4.5. september 2014 Advokat Erik Sandtrø 1 Byggeprosjekter Risikovurdering Risikohåndtering Konkurs 2 LiO stapspkk 2010 2014 3 Aktørene Byggherren Hovedentreprenør Konkursboet

Detaljer

Lov om tvangsfullbyrdelse. INNHOLD:

Lov om tvangsfullbyrdelse. INNHOLD: Lov om tvangsfullbyrdelse. DATO: LOV-1992-06-26-86 DEPARTEMENT: JD (Justis- og politidepartementet) PUBLISERT: I 1992 Nr. 13 IKRAFTTREDELSE: 1993-01-01 SIST-ENDRET: LOV-2010-05-07-15 fra 2010-06-11 ENDRER:

Detaljer

Forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven og eiendomsmeglingsforskriften (oppgjør)

Forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven og eiendomsmeglingsforskriften (oppgjør) Finansnæringens Fellesorganisasjon Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 01.02.12 Vår ref.: 11-762/BKA/htg Deres ref.: 09/2599 ANE Forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven og eiendomsmeglingsforskriften

Detaljer

Besl. O. nr. 82. Jf. Innst. O. nr. 77 ( ) og Ot.prp. nr. 26 ( ). År 1999 den 8. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 82. Jf. Innst. O. nr. 77 ( ) og Ot.prp. nr. 26 ( ). År 1999 den 8. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 82. Jf. Innst. O. nr. 77 (1998-99) og Ot.prp. nr. 26 (1998-99). År 1999 den 8. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i konkurs- og pantelovgivningen m.v.

Detaljer

Kapittel 10 Tvangsdekning i finansielle instrumenter, pengekrav m m

Kapittel 10 Tvangsdekning i finansielle instrumenter, pengekrav m m V Kapittel 10 Tvangsdekning i finansielle instrumenter, pengekrav m m..................................... 607 I Begjæring om tvangsdekning........................ 608 10-1 Innledning................................

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRER I KONKURS OG BOBESTYRER I OFFENTLIG SKIFTET DØDSBO

FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRER I KONKURS OG BOBESTYRER I OFFENTLIG SKIFTET DØDSBO FORSIKRINGSVILKÅR BOSTYRER I KONKURS OG BOBESTYRER I OFFENTLIG SKIFTET DØDSBO Typegodkjent ansvarsforsikring etter LOV 1984-06-08 nr 58: Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven), og sikkerhet

Detaljer

1 FORSLAG TIL LOV OM ENDRINGER I LOV 12. JUNI 1981 NR. 52 OM VERDIPAPIRFOND MV 1.

1 FORSLAG TIL LOV OM ENDRINGER I LOV 12. JUNI 1981 NR. 52 OM VERDIPAPIRFOND MV 1. 1 FORSLAG TIL LOV OM ENDRINGER I LOV 12. JUNI 1981 NR. 52 OM VERDIPAPIRFOND MV 1. I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer: 1-2 ny nr. 7 skal lyde: I Spesialfond: Verdipapirfond

Detaljer

Lovvedtak 19. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 77 L (2014 2015), jf. Prop. 101 L (2013 2014)

Lovvedtak 19. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 77 L (2014 2015), jf. Prop. 101 L (2013 2014) Lovvedtak 19 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 77 L (2014 2015), jf. Prop. 101 L (2013 2014) I Stortingets møte 12. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

Høring forslag til endringer i lov om studentsamskipnader. Vi viser til nevnte høringssak, datert

Høring forslag til endringer i lov om studentsamskipnader. Vi viser til nevnte høringssak, datert Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: 201002618 Vår ref.: 201003025-2 Arkivkode: 008 Dato: 03.09.2010 Høring forslag til endringer i lov om studentsamskipnader Vi viser til nevnte

Detaljer

Høringsnotat. Lovavdelingen Dato: Saksnr: 19/4176 Høringsfrist: 1. desember 2019

Høringsnotat. Lovavdelingen Dato: Saksnr: 19/4176 Høringsfrist: 1. desember 2019 Høringsnotat Lovavdelingen Dato: 30.08.2019 Saksnr: 19/4176 Høringsfrist: 1. desember 2019 Høring Hjemmel til å fastsette kapitaliseringsrenten ved utmåling av personskadeerstatning i forskrift 1. Innledning

Detaljer

Saksnr. 18/ Høringsnotat endring av skattepliktiges skattefastsetting som følge av myndighetenes søksmål mot en klagenemnd

Saksnr. 18/ Høringsnotat endring av skattepliktiges skattefastsetting som følge av myndighetenes søksmål mot en klagenemnd Saksnr. 18/4402 07.12.2018 Høringsnotat endring av skattepliktiges skattefastsetting som følge av myndighetenes søksmål mot en klagenemnd Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Departementets

Detaljer

DET KONGELIGE ]USTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT i* G-05/2014 14/101 07.11.2014

DET KONGELIGE ]USTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT i* G-05/2014 14/101 07.11.2014 fl DET KONGELIGE ]USTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT i* i_ Rundskriv Til alle landets tingretter og Oslo byfogdembete Nr. Vår ref Dato G-05/2014 14/101 07.11.2014 Justis- og beredskapsdepartementets særskilte

Detaljer

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11 Klag straks om du finner feil ved boligen Publisert 2014-02-14 13:11 Arkivfoto: DU BØR KLAGE STRAKS OM DU AVDEKKER FEIL OG MANGLER Boligen bør gjennomgås grundig etter overtakelsen, og det bør reklameres

Detaljer