Forprosjekt. Lønn og regnskap. Endelig rapport med anbefaling

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt. Lønn og regnskap. Endelig rapport med anbefaling"

Transkript

1 Forprosjekt Lønn og regnskap Endelig rapport med anbefaling

2 Innledning Forprosjektet for lønn og regnskap, datert , har vært sendt på høring med frist Prosjektleder og representanter for Knutepunkt Sørlandet har deltatt i informasjonsmøter i alle kommunene i løpet av høringsrunden. Det har vært stort engasjement i saken og det er mottatt mange uttalelser. Prosjektgruppa drøftet høringsuttalelsene på møtet og samlet seg om en anbefaling til styringsgruppa. Anbefalingen er enstemmig. Dokumentet er nå bygget opp slik: Del 1 av dokumentet: 1. Revidert anbefaling fra prosjektgruppa 2. Revidert sammendrag fra prosjektledelsen 3. Sammendrag av høringsuttalelsene 4. Prosjektledelsens skisse til et felles utviklingssenter Del 2 av dokumentet er alle høringsuttalelsene Del 3 av dokumentet er dokumentet som ble sendt på høring, datert Utvikling er et fint ord men forundring er dens drivkraft og forandringer har sine fiender Robert Kennedy

3 1. Revidert anbefaling fra prosjektgruppa På grunnlag av foreløpig rapportforslag og merknadene i høringsrunden, vil prosjektgruppa komme med følgende anbefaling til styringsgruppa: 1. Forprosjektrapporten har vist at det kan være potensial for kvalitetsforbedring og effektivisering innen lønns- og regnskapsfunksjonene bla gjennom felles kompetanseutvikling, standardisering og implementering av arbeidsprosessene i kommunene. Det er derfor ønskelig at dette arbeidet intensiveres. 2. For at en skal lykkes er det nødvendig at det settes av tilleggsressurser 3. Det skal utarbeides prosjektdirektiv for et 3-årig utviklingsprosjekt som skal arbeide med oppgavene nevnt i pkt 1. Det engasjeres ett årsverk til prosjektet (Prosjektleder). 4. Utviklingsprosjektet etableres inntil videre som 27 selskap av hensyn til lov om offentlige anskaffelser, etter samme modell som den administrative delen av ATP prosjektet. 5. Prosjektleder utarbeider sammen med nettverkene årlige handlingsplaner med budsjett som godkjennes av rådmannsutvalget. I handlingsplanen defineres de forbedringsprosesser som skal prioriteres det enkelte år. 6. Stillingen som prosjektleder utlyses offentlig. Det er en forutsetning at vedkommende har innsikt i og erfaring fra kommunale lønns- og regnskapsprosesser. 7. Stillingen plasseres i fagmiljøet i en av kommunene (vertskommunen). 8. Vertskommunen får ansvaret for å sikre at vedtatt handlingsplan blir gjennomført og avgir årlig rapport til rådmannsutvalget. 9. Det etableres delprosjekter for de enkelte forbedringsprosessene. Delprosjektene må involvere fagpersoner fra kommunene og aktuelle Knutepunkt nettverk. 10. Den vedtatte IT strategien om standardisering av IT løsninger må følges opp parallelt med dette prosjektet. Resultatene av arbeidet med prosessforbedringer og standardisering tas i bruk så langt It løsningene gjør det mulig. Forstudien og forprosjektet har vist at regnskap og lønn må involveres i prosessene på en annen måte. Det foreslås derfor i tillegg at det etableres ett regnskapsnettverk/forum og ett lønnsnettverk/forum i Knutepunktet i prosjektperioden. Anbefalingen er enstemmig.

4 2. Sammendrag fra prosjektledelsen 2.1 Bakgrunnen for forprosjektet Bakgrunnen for å sette i gang dette forprosjektet innen lønn og regnskap, var anbefalingene fra forstudien. Prosjektgruppen i forstudien konkluderte med at det er økonomiske og andre gevinster ved et utvidet samarbeid mellom kommunene. De anbefalte derfor at det ble satt i gang et forprosjekt for å utrede alternative samarbeidsmodeller, og at følgende gevinstområder ble utredet: Felles kompetanseutvikling og samarbeid om spisskompetanse Standardisering og samordning av rutiner og prosedyrer, innføring av beste praksis Bedre utnyttelse av it-verktøy Styringsgruppen vedtok i tillegg at man også skulle utrede hvilke muligheter og begrensninger det er med forskjellige organisasjonsløsninger. 2.2 Økte krav til kommunene inklusiv lønn og regnskap Det vil bli økte krav til omstillinger i kommunene. Organisasjonenes evne til å håndtere endringer vil være en avgjørende suksessfaktor. Jo bedre kommunene er til å håndtere endringer internt og i samarbeid med andre kommuner, jo mindre vil presset bli på konkurranseutsetting. Derfor er kontinuerlig arbeid med omstilling både en nødvendighet for å møte økte krav og forventninger, og den beste måten å trygge arbeidsplassene i kommunene. Det er krevende å lykkes med å sikre ressurser til utviklingsprosesser i en tid hvor presset på de økonomiske rammene øker. Det vil være krevende for alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet, fordi kommunene har nok med den daglige driften. Det vil likevel være lettere å oppnå for større kommuner som for eksempel Kristiansand. Stram prioritering er uansett nødvendig for å frigjøre ressurser til utviklingsarbeid. Konkurransen om kompetansearbeidskraften vil også øke. Utviklingen av lønns- og regnskapsfunksjonene vil kreve økt kompetanse fra medarbeiderne. Ny teknologi vil også stille stadig større krav til endring og utvikling. De ansatte har måtte forholde seg til store endringer, og de har utviklet den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidet. I framtiden vil kravet om faglig attraktive lønns- og regnskapsenheter øke for at kommunene skal kunne trekke til seg kompetent arbeidskraft og ha ressurser til å utvikle disse funksjonene videre. 2.3 Mål og arbeidsmetoder Hovedmålsettingen er at kommunene i Knutepunkt Sørlandet har effektive kommunale lønnsog regnskapsfunksjoner. I forstudien ble det anbefalt å fokusere på å sammenlikne kommunenes prosesser og bruke beste prosess i alle kommunene. Vi har derfor valgt en modell med prosessmodellering hvor alle berørte ansatte deltar for å få fram en overordnet beskrivelse av alle prosessene innen lønn og regnskap. For å få et riktig bilde omfattet det også lønn- og regnskap ute i tjenesteenhetene. Det er laget egne rapporter som dokumenterer prosessene i alle kommunene. Disse er godkjent av kommunene. Videre har vi søkt å innhente erfaringer fra andre offentlige virksomheter som har arbeidet med samarbeid for å effektivisere lønns- og regnskapsfunksjonene. Vi konstaterer at vi nesten

5 ikke har klart å finne eksempler på prosjekter som er gjennomført i kommunesektoren. Vi fant et par gjennomførte samarbeidsprosjekter i Trøndelag, og besøkte Værnes regionen som vi mente var mest relevant for oss. Vi konstaterer at statlige virksomheter synes å ha kommet vesentlig lengre enn kommunesektoren. Vi har innhentet erfaringer fra Sykehuspartner, som arbeider meget aktivt med effektivisering og fellesløsninger for lønns- og regnskapsfunksjonene. Vi har sett på analyser som er gjort av Senter for statlig økonomistyring, jfr rapport 4/2008 og Årsrapport Videre har vi hentet informasjon fra en analyse gjort i Fredrikstad kommune. 2.4 Gevinstmuligheter Vi har tatt utgangspunkt i Knutepunkt Sørlandet sin definisjon av gevinster og vurdert både økonomisk målbare og ikke kvantifiserbare gevinster. Prosessmodelleringen viser at knutepunktkommunene har stor grad av samme prosesser både på lønn og regnskapssiden. Vi ser ikke at noen kommuner har det som kan kalles optimal praksis fordi det er identifisert et forbedringspotensiale i de fleste prosesser. Prosjektgruppen har derfor utarbeidet forslag til optimal praksis for noen av de mest sentrale prosessene i lønn og regnskap. Det er særlig lagt vekt på tiltak som kan redusere dobbeltregistrering og annet manuelt arbeid. Sammen med berørte ansatte har en så vurdert gevinstpotensialet ved å gjennomføre forslagene på disse områdene. Det må understrekes at dette bare omfatter 5 av totalt mellom 20 og 30 hovedprosesser i lønn og regnskap, og derfor ikke gir et totalt bilde av gevinstpotensialet. Videre presiseres at det ble tatt utgangspunkt i prosessene slik de var da prosessmodelleringen ble gjennomført. Det vises til høringsrapportens kap. 4 for nærmere omtale av gevinstmulighetene. Det ble i denne vurderingen ikke tatt hensyn til merkostnader ved omleggingen, særlig i forhold til IT. Det vil være kostnader til etablering av felles lønns- og regnskapssystemer og de viktigste felles for- og ettersystemene. 5 av 7 kommuner har samme hovedsystem for lønn og regnskap. Prosjektet har erfart at det er til dels store utfordringer å få integrert for- og ettersystemer med hovedsystemene selv om de er levert av samme IT leverandør. 2.5 Forutsetninger for å realisere gevinstene Gevinstene ligger i stor grad i å forbedre og standardisere prosessene og forenkle verdikjeden, inklusiv innføring av selvbetjeningsløsninger der det er hensiktsmessig. Det er derfor viktig at kommunene prioriterer tilstrekkelig ressurser til utviklingsarbeidet. Videre er det helt avgjørende at en har felles lønns- og regnskapssystemer og at en får etablert en optimal integrasjon mellom disse og de viktigste for- og ettersystemene. Det er usikkerhet knyttet til de teknologiske muligheter og til kostnadene ved å etablere et slikt system. 2.6 Foreløpige anbefalinger I høringsrapporten var prosjektgruppen delt i sin anbefaling: Representantene fra arbeidsgivernettverket anbefalte at det ble etablert en felles tjenesteenhet som et paragraf 27 selskap. Med en felles ledelse, men med de ansatte fortsatt lokalisert i kommunene. Det ble foreslått en nasjonal pilot som skal arbeide med felles prosesser og tilfredsstillende integrasjon mellom felles lønns- og regnskapssystem og de viktigste for- og ettersystemene. Det var en forutsetning at en slik løsning fungerte før en begynte implementeringen av fellesløsninger i hver kommune.

6 Representantene for økonominettverket anbefalte ikke at en gikk videre i et hovedprosjekt, men ønsket at den videre utviklingen skulle baseres på kjøp av tjenester fra hverandre. Representantene fra de ansatte anbefalte at det ble etablert et kompetansesenter basert på et forpliktende samarbeid mellom kommunene. 2.7 Høringsuttalelsene forutsetninger for det videre arbeidet Det har vært stort engasjement rundt denne saken og synspunktene spriker betydelig. De fleste høringspartene er i mot at det nå etableres et felles tjenestesenter. Det er tilslutning til at rapporten samlet sett gir grunnlag for å ta en beslutning, selv om det fra flere uttrykkes stor usikkerhet til om gevinstene er realistiske. Det skyldes bla at en mener deler av gevinstene er tatt ut, og at kostnadene ved omleggingene er undervurdert. I tillegg til betydningen av at en får etablert felles IT løsninger, pekes særlig på følgende styringsutfordringer dersom en skulle etablere et felles tjenestesenter: At arbeidsprosessene innen lønn og regnskap er ulike, og at de både foregår i lønnsog regnskapsenhetene og i tjenesteenhetene. En må derfor finne fornuftige avgrensninger for det som eventuelt skal gjennomføres samlet Avgrensningen mot personal- og økonomifunksjonene Hvordan en skal sikre at en styrker sentrale prosesser innen økonomifunksjonene Motstanden blant de ansatte som er direkte berørt har vært stor fra oppstarten av prosjektet og har ikke avtatt undervegs. Vi erkjenner at høringsutkastet ikke har klart å gi tilstrekkelige svar på viktige problemstillinger. Vi har heller ikke klart å få fram et riktig totalbilde av kostnadene til lønns- og regnskapsfunksjonene. Det skyldes dels at en vesentlig del av dette arbeidet foregår i tjenesteenhetene. Vi mener likevel både høringsuttalelsene og arbeidet i prosjektgruppa har hatt flere positive effekter: Vi har fått opp debatten om lønns- og regnskapsfunksjonene i kommunene Vi har synliggjort utfordringene for lønns- og regnskapsfunksjonene. Det synes å være en felles erkjennelse av at det må arbeides mer systematisk med utviklingsarbeid for å møte disse utfordringene. Videre må standardisering av arbeidsprosessene være en foretrukket strategi for raskt å kunne få effektiviseringsgevinster Kommunene har blitt inspirert av hverandre og har tatt flere initiativ til effektiviseringstiltak Prosjektet har vist at det er behov for å arbeide videre med å få fram et kostnadsbilde på lønn og regnskap som er sammenliknbart mellom kommunene Dersom en skal gjøre endringer, er det viktig at det kan skapes forståelse og tilslutning blant berørte ansatte og ledere. 2.8 Høringsrunden nye problemstillinger Siden det ikke er særlig tilslutning til forslaget om et felles tjenestesenter, har vi ikke utredet videre de problemstillingene som flere etterlyser ifht de styringsmessige utfordringene.

7 I høringsrunden har relativt mange ønsket et forpliktende samarbeid i Knutepunktet, uten at det er knyttet til en selskapsorganisering. Det store spørsmålet er hvordan dette kan gjøres på en effektiv måte samtidig som det er innenfor gjeldende lov- og regelverk. Hovedutfordringen er når det er tale om å kjøpe tjenester av hverandre dvs fra selvstendige kommuner. All kommunal tjenestekjøp også fra andre kommuner er underlagt Lov om offentlige anskaffelser. Derfor kan ikke kommunene kjøper tjenester av hverandre uten at det har vært konkurranse på forhånd. Dette er et generelt prinsipp, og vil få ekstra stort fokus på lønns- og regnskapsfunksjonene hvor det jo finnes private aktører som kunne ha levert de samme tjenestene som kommunene. Vi er kjent med at regelverket vurderes nærmere på dette området. Men innen eventuelle regelendringer har funnet sted, er det derfor klare begrensninger på hva kommunene kan kjøpe av tjenester fra hverandre uten konkurranse. Dersom det skal etableres et forpliktende og aktivt samarbeid med tjenestekjøp mellom kommunene kommer en derfor nå ikke utenom at dette må organiseres i et paragraf 27 selskap. Det vises for øvrig til utredningene i høringsrapporten og i forprosjekt om IT. 2.9 Begrunnelse for justert anbefaling Høringsuttalelsene viser at det er bred enighet om at det må satses på systematisk kompetanseutvikling. Flere av uttalelsene viser også til at en bør begynne med å fokusere på å etablere felles prosesser før en vurderer eventuelle organisatoriske endringer. Det vises her bla til uttalelsene fra økonominettverket, DIFI og Songdalen kommune. Hovedspørsmålet blir da om arbeidet skal baseres på frivillighet og styres fra sak til sak, eller være basert på et mer forpliktende samarbeid. Prosjektledelsen mener et forpliktende samarbeid er nødvendig for at en skal få full effekt av arbeidet med prosessforbedring og andre effektiviseringstiltak. Det foreslås derfor en justert anbefaling med etablering av et prosjekt som vi foreslår heter Utviklingssenter for lønn og regnskap i Knutepunkt Sørlandet. Dette foreslås organisert som 27 selskap pga forholdet til Lov om offentlige anskaffelser. Det foreslås at det inngås forpliktende samarbeidsavtaler som regulerer nærmere innholdet i senterets oppgaver og partenes forpliktelser. Det bør også reguleres hvordan andre kommuner i Knutepunktet eventuelt kan knytte seg til seinere. For å få tilstrekkelig kraft til arbeidet vurderes det som ønskelig at minimum halvparten av Knutepunktkommunene deltar og at senteret etter prosjektledelsens vurdering har en fagbemanning på 2 årsverk. Det vises for øvrig til vedlagte notat.

8 3. Sammendrag av høringsuttalelsene Avsender Økonominettverket Dato: 28/01/2011 Uttalelse Konklusjonene for begge rapportene er at de gir et tilstrekkelig grunnlag for å etablere et tettere samarbeid mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Imidlertid gir de ikke tilstrekkelig grunnlag for å organisere samarbeidet i en felles tjenesteenhet uavhengig av lokalisering eller felles IT-driftsenhet. Hovedbegrunnelsene i forhold til rapporten om lønn og regnskap er følgende: 1) Analysen er for enkel i forhold til utredet saksforhold Analysen av gevinstmuligheter og økonomiske konsekvenser samsvarer ikke med kompleksiteten i saksforholdet samarbeid om lønn og regnskapstjenester. Prosessene i prosjektet ble kartlagt på et relativt overordnet nivå. Man burde sett bredere og grundigere på prosessene i hver kommune: Avgrensningen av det formelle og utøvende ansvaret innenfor økonomi, regnskap, lønn og innkjøp er for eksempel ikke avklart. Det er altså uklart om det er slik at hver kommune skal bestille tjenester av en sentral serviceenhet, slik at det kan bli 7 ulike prosesser - eller skal serviceenheten instruere 7 kommuner til en felles prosess. Det vil være omfattende styringsutfordringer både for leverandør og bestiller, spesielt ved ulike behov i kommunene. Den enkelte kommune kan også få både flere og mer komplekse prosesser med tilsvarende høyere kostnader ved felles organisering av drift. 2) Analysen må ta hensyn til prosesser utenfor lønn og regnskap Det komplekse i et samarbeid kan henføres spesielt til at det fremdeles vil være 7 kommuner som styres ulikt, også etter et samarbeid om lønn og regnskap. De største oppgavene innenfor lønn og regnskap henger tett sammen med øvrig organisasjon, det vil si det er prosesser før, mellom og etter at lønn og regnskap leverer sin del av en total prosess. I tillegg utføres disse delprosessene utenfor lønn og regnskap på ulike steder i organisasjonen i de 7 kommunene. Det bør avklares hvilken avgrensning det skal være i forhold til personal- og økonomifunksjonen. Disse funksjonene er viktige for styringsprosessen i kommunene. Det er oppgaver her som bør sees i et økonomisk og faglig helhetsperspektiv, som for eksempel oppfølging av fravær i forhold til refusjoner. Ved å samle oppgavene knyttet til fraværsoppfølging og

9 refusjoner vil det være et incentiv til å bli gode på fraværsoppfølging, slik at oppgavene knyttet til refusjoner kan reduseres og at ressursene dermed kan brukes til å redusere fraværet totalt i kommunene. Innenfor økonomifunksjonen er det særlig budsjett/økonomiplan, rapportering og analyse som er viktige bidrag til styringen av kommunene. Disse områdene bør heller styrkes enn fragmenteres ved et samarbeid om lønn og regnskap. I tillegg må forholdet til tjenesteenhetene og ulik organisering av oppgaver (arbeidsdeling) avklares nærmere. Det er åpenbart at lønn og regnskap gir nødvendig støtte for tjenesteenhetene på flere områder. I tillegg har flere kommuner redusert årsverk innenfor administrasjon i tjenesteenhetene, som dermed er mer avhengig av støtten fra lønn og regnskap. Det fremheves derfor fra tjenesteledere med budsjettansvar betydningen av nærheten og fleksibiliteten i dagens løsning. Det bør utredes om gevinstmulighetene styrkes, hvis man først samarbeider om de beste prosessene og utvikler nødvendig teknologi, rutiner og lignende - fremfor å forsere en felles organisering som utgjør en risiko for leveransen av lønn- og regnskapstjenester. 3) Rapporten inneholder få relevante nøkkeltall Prosessmodellering fungerte godt som kartleggingsmetode, fordi den tok utgangspunkt i den konkrete nå-situasjonen i de ulike kommunene samt involverte relevante fagpersoner både i og utenfor lønn og regnskap. Rapporten mangler imidlertid relevante nøkkeltall, som kan begrunne en foretrukket samarbeidsform. Forskjellen mellom den faktiske prosessen og den optimale prosessen kan vise gevinstmulighetene hver kommune har. Her bør prosjektet i samarbeid med ansatte i lønn og regnskap estimere tid for den faktiske prosessen i hver kommune og for den optimale prosessen. Dette vil være et minimum av nøkkeltall som kan gi uttrykk for gevinstmuligheter. Det er altså nødvendig å koble gevinstmulighetene til nøkkeltall som er relevante i forhold til å sammenligne hva som skjer før og etter endring (samarbeid). I tillegg må gevinstene korrigeres for større og relevante endringer som er skjedd etter kartleggingen, for å sikre at beslutningsgrunnlaget fremdeles er korrekt. 4) Manglende sammenheng mellom foreslått samarbeid og gevinstmulighetene Rapporten informerer om at kommunene har gjort endringer etter kartleggingen, hvor noen av de beskrevne gevinstene allerede er

10 hentet ut. Dette viser at kommunene kontinuerlig arbeider for å hente ut deler av de samme gevinstene uten samarbeid slik som foreslått i rapporten. Hovedspørsmålet er dermed om felles organisering innenfor lønn og regnskap er avgjørende for at gevinstene faktisk realiseres. Rapporten viser ikke o hva som skal til for at gevinstene kan hentes ut, o hvordan felles organisering styrker gevinstrealisering og o hvilke konsekvenser en felles driftsorganisasjon vil ha for de 7 kommunene 5) Kost/nytte anses som negativ ved felles organisering av driftsorganisasjon/tjenesteenhet Rapporten overbeviser ikke i forhold til at samarbeid i en felles tjenesteenhet uansett lokalisering faktisk gir de gevinstene som beskrives. Kost/nytte vurderes som negativ (dvs. større kostnader enn nytte) på grunn av at foreslått samarbeidsform har for stor risiko i forhold til økonomi, kvalitet og effektivitet. Det er grunn til å tro at ressursene (bla penger, ansatte, kompetanse) i fremtiden blir knappere og at et forpliktende samarbeid kan være både positivt og ønskelig. Den største utfordringen hver for oss ligger i å bidra til å utvikle ny teknologi som krever tverrfaglig samarbeid på tvers av organisasjoner og fag samt ta i bruk nye og flere IT-verktøy som innebærer organisasjonsutvikling og opplæring i hver kommune. Spørsmålet er hvordan henter vi ut gevinstene, altså hvordan samarbeider vi om for eksempel utvikling av optimale prosesser, hvor IT-verktøy er en sentral del. Det bør utredes nærmere: o hvilke prosesser gir størst gevinst o hvordan skape et forpliktende samarbeid rundt utvikling og etablering av optimale prosesser

11 Kristiansand kommune Tor Sommerseth rådmann Kristiansand kommune legger stor vekt på synspunktene som fremkommer i økonominettverkets høringsuttalelse og våre kommentarer vil i hovedsak være sammenfallende med økonominettverkets uttalelse Dato: 31/01/2011 UNIO i knutepunktkommunene Dato: 26/11/2011 Det ble fremmet to forslag til høringsuttalelse: 1) Forslag fra UNIO Vennesla v/ Frode Aarøe ble vedtatt med 4 stemmer (Birkenes, Songdalen, Søgne og Vennesla). Det er derfor den formelle høringsuttalelsen fra UNIO. 2) Forslag fra UNIO Lillesand v/ottar Stordal fikk 3 stemmer (Lillesand, Kristiansand, Iveland) Forslag fra UNIO Vennesla: Organisasjonen mener den framlagte prosjektrapporten ikke gir et godt grunnlag til å vurdere om det skal etableres et samarbeid om lønn/regnskap eller ikke i Knutepunktet. UNIO organisasjonene vil ikke støtte igangsettelse av prosjektet. Rapporten viser at det vil være flere ulemper enn fordeler knyttet til et samarbeid om regnskap/lønn. Understreker viktigheten av samarbeid på tvers av kommunene. Ønsker at skal fortsette, men på det nåværende tidspunkt er det ikke mye å hente på å slå sammen lønns- og regnskapsavdelingene i disse kommunene. Hele poenget med en ny organisering må enten være betydelig rasjonaliseringsgevinster eller manglende ressurser/kompetanse Forslag fra UNIO Lillesand: Organisasjonen mener den framlagte prosjektrapporten gir tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om det skal etableres et samarbeid om lønn/regnskap eller ikke i Knutepunktet. Rapporten er grundig, og belyser mange sider ved et eventuelt samarbeid. Støtter mindretallet i prosjektgruppa. Rapporten viser at det vil være flere fordeler enn ulemper knyttet til et samarbeid om regnskap/lønn. Rapporten dokumenterer at det er både økonomiske og kvalitetsmessige gevinster å hente på et samarbeid. UNIO organisasjonene vil også i høringsuttalelsen peke på de store utfordringene som ligger i en slik omfattende organisasjonsendring. Det er viktig å gjennomføre prosessen på en god måte. De ansatte og deres organisasjoner tas med i omstillingsprosessen så fort denne igangsettes.

12 LO-K i knutepunktkommunene Dato: 25/01/2011 HS-nettverket Dato: 01/02/2011 Regnskaps- og lønningsavdelingene i Lillesand, Birkenes, Songdalen og Vennesla Dato: 04/01/2011 Birkenes kommune Alf Martin Voje rådmann Dato: 25/01/2011 LO-K ønsker ett felles kompetansesenter med ett forpliktende samarbeid innenfor kompetanseutvikling. For å lykkes må de ansatte være involvert i prosessen og valget av samarbeidsmodell må skape motivasjon og engasjement Ideen til samarbeidet er ikke forankret på arbeidsplassene, forslaget kom fra arbeidsgivernettverket, uten at det var blitt drøftet med de ansatte eller arbeidstakerorganisasjonene i hver enkelt kommune. For at interkommunalt samarbeid skal lykkes er det viktig å ha de ansatte og arbeidstakerorganisasjonene i ryggen De ansatte kjenner seg ikke igjen i høringsrapporten når det gjelder innsparing og effektivisering. Mange av punktene er allerede gjennomført eller under gjennomføring i kommunene De ansatte holder ett meget høyt faglig nivå, noe som har vært nødvendig i mange år, for å kunne utføre dagens og morgendagens arbeidsoppgaver innen lønn og regnskap. Rapportens fokus på manglende kompetanse skaper frustrasjon blant de ansatte Det er gunstig for prosessen å gå gradvis frem. Det vil si å starte med ett felles kompetansesenter. På sikt kan det være naturlig å utvide samarbeidet. Med felles datasystemer vil kommunene bli mindre sårbare og kunne hjelpe hverandre i pressede situasjoner Ikke laget særskilt uttalelse til høring for regnskap- lønn, men framhever at hvis dette gir gevinster ift økt kvalitet, mindre sårbarhet, og på sikt mer forutsigbarhet ift økonomi, så bør det arbeides videre med en felles enhet for kommunene i Knutepunktet Samtlige berørte ansatte i Lillesand, Songdalen, Birkenes og Vennesla går i mot den foreslåtte omorganiseringen av lønn og regnskap i knutepunkt Sørlandet. Den foreslåtte omorganiseringen vil bli mer kostbar enn dagens løsning. Hovedårsaken til dette er at endret IT-drift vil bli vesentlig dyrere enn dagens løsninger Det sås tvil om beregninger av gevinstbesparelser for 4 utvalgte prosesser. På nåværende tidspunkt går ikke Birkenes kommune inn i et samarbeid med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet om felles tjenestesenter for henholdsvis felles IT drift eller felles drift av lønn- og regnskapsfunksjoner. Dette begrunnes med at de totale gevinstmulighetene er for små og usikre for å gå inn i en slik foreslått omorganiseringsprosess. Birkenes kommune vil fortsatt delta aktivt i samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet for å utvikle hensiktsmessige interkommunale løsninger til beste for innbyggerne

13 Difi Dato: 01/02/2011 Arbeidsgivernettverket Dato: 01/02/2011 Lillesand kommune Jan Henning Windegaard. rådmann Dato: 27/01/2011 Lillesand kommune Ansatte Dato: 02/02/2011 Stiller spørsmål om det bør arbeides mer med utvikling og forbedring av felles sentrale prosesser før man tar stilling til eventuelt felles tjenestesenter og hvordan dette bør organiseres funksjonelt og geografisk Tabell i rapportens kapittel 7.2 viser fordeler og ulemper med tjenestesenter med fysisk samlokalisering eller ikke. Denne tabellen er mer sentral som beslutningsgrunnlag for de endelige beslutningstakerne enn plassering og vektlegging i forprosjektrapporten indikerer Det registreres at representantene i prosjektgruppen som foreslår en organisatorisk endring synes å gjøre den avhengig av at hovedprosjektet gjennomføres som en nasjonal pilot for å få sømløs integrasjon mellom økonomisystem og alle relevante fagsystem. Dette er, etter Difis vurdering, et krevende ambisjonsnivå med stor finansieringsmessig usikkerhet Arbeidsgivernettverket mener at rapporten i hovedsak gir et godt nok grunnlag til å ta en beslutning om eventuelt å etablere samarbeid mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet om lønn og regnskap. Gevinstrealiseringen synes å være liten, men burde vært bedre utredet. Arbeidsgivernettverket synes det er vanskelig å gi en klar anbefaling om hvilken modell som bør velges. Det er viktig at det legges til rette for utvikling, uansett valg av modell. Dersom det velges en modell som innebærer felles organisering, bør Kristiansand kommune være med. Det blir betydelig vanskeligere å hente ut gevinster fra samarbeid innen lønn og regnskap dersom foreslått it-strategi ikke gjennomføres. Det bør utarbeides mål for utvikling innen lønn og regnskap. Prosesser bør standardiseres og automatiseres. Avtalte prosesser bør være forpliktende for kommunene. Støtter anbefalingen fra arbeidsgivernettverket i rapporten (som et tjenestesenter etablert som et 27 samarbeid). Lillesand kommune har et velfungerende regnskap og lønningskontor. Høringsdokumentet har knapt noe sted bevist gevinster ved omorganisering, og risikoen for at en omorganisering vil bli en utgiftsdriver er overhengende. De ansatte er av den oppfatning av at prosjektet regnskap lønn og samarbeid om en felles regnskap lønn i Knutepunkt Sørlandet bør opphøre.

14 Høringsdokumentet var allerede foreldet i det dokumentet ble sendt ut. Grunnen til det er at mange gevinster var allerede tatt ut i kommunene (blant annet elektroniske timeregistreringer, scanning, både inngående og utgående efaktura). Elektroniske overføring av ferie fra stemplingssystemer til lønningssystemet og elektronisk kjørebøker som er i ferd med å bli innført vil også bidra til gevinster. Gevinstene blir neppe i form av stillingshjemler, men i form av mer kontroll og oversikt. Rapporten anslår gevinster på drøye 5 årsverk på regnskap og 1 årsverk på lønn. Dette er IKKE er et resultat av en omorganisering av regnskap lønn, men av innføring av nye programvare og maksimal utnyttelse av disse. Videre er det viktig å merke seg at gevinstene ikke er beregnet i den enkelte kommune, men som et anslag av funn i en kommune som er multiplisert opp i forhold til andre kommuner. Det er heller ikke beskrevet hvor gevinstene skal fremkomme. Er det i regnskap - lønn eller i tjenesteenhetene? Analysearbeidet som er presentert i Høringsdokumentet er svakt og mangelfull. De beregnede gevinsteffekter er høyest upresise, usikre og stemmer lite med de virkelige gevinster som er oppnådd. Høringsdokumentet har ikke vist hvordan gevinstberegningen er foretatt. Heller ikke hvilke faktorer som må være tilstede for å kunne ta ut disse gevinstene Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) Dato: 02/02/2011 Vennesla kommune Svein Skisland Rådmann Dato: 02/02/2011 Analysearbeidet som er presentert i Høringsdokumentet hvor prosessmodellering skulle gi svar på beste praksis i Knutepunkt kommunene er ikke gjort. Istedenfor er beste praksis omdefinert til optimal praksis og hvor ingen kommuner hadde optimal praksis, jfr. side 6. Dermed blir analyser av beste praksis fra prosjektledelsen unødvendig å utføre i kommunene, noe som ville gitt betydelig styringsinformasjon om de gode løsningene Ingen kommentarer til rapport for lønn og regnskap utover følgende: Som det fremkommer av rapportene, vil valg av styringsmodell reise ulike spørsmål i tilknytning til regelverket om offentlige anskaffelser, herunder spørsmålet om hvorvidt levering av tjenester vil kunne skje i egenregi. Det anbefales å gjøre nærmere juridiske vurderinger av disse spørsmålene dersom et samarbeid skal gjennomføres. Vennesla kommune vil ikke anbefale etablering av en felles driftsorganisasjon for lønn og regnskapstjenestene i kommunen. Hovedgrunnen til dette er at gevinstmulighetene synes for små og usikre i forhold til de ressurser en slik etablering vil kreve. Ser behov for at kommunene samarbeider langt tettere i forhold til utvikling, effektivisering av arbeidsprosesser, kompetanseheving, gevinstrealisering, sårbarhet osv. Pr. i dag løses dette best gjennom et tett og forpliktende samarbeid som ledes av økonominettverket i Knutepunkt Sørlandet. Slike prosjekt vil være ad-hoc organisert. Økonominettverket har sett på flere ulike prosjekter kommunene bør samarbeide om. Dersom vi

15 får systematisert dette arbeidet, vil en lett kunne ta ut gevinster med lite byråkrati og forholdsvis små ressurser. Vennesla kommune er av den oppfatning at en del problemstillinger ideelt sett burde utredes nærmere. Vi mener på den andre side at slike prosjekt medfører betydelige slitasje i organisasjonen og blant de ansatte, og vil dermed anbefale at kommunene fatter beslutning om fremtidig drift av lønn og regnskapstjenestene i kommunen på bakgrunn av rapporten Vennesla kommune mener den økonomiske analysen i rapporten er for dårlig. Det er pekt på en del gevinstmuligheter, men det er manglende sammenheng mellom foreslått samarbeid og gevinstmuligheter. Før det tas en beslutning om eventuelt å etablere en felles driftsorganisasjon må det som et minimum foreligge en oversikt over hva lønn- og regnskapsfunksjonen koster den enkelte kommune i dag, og hva som vil være den enkelte kommunes årlige utgifter i en ny organisasjon. Vennesla kommune Ansatte Dato: 02/02/2011 Rapporten fanger ikke opp hvor i organisasjonen gevinstene kan tas ut, og konsekvenser for enhetsledere og andre er ikke tilstrekkelig omtalt. I følge rapporten er en viktig del av gevinsten redusert samlet ledelse. Ved dagens organisering er det minimale ressurser avsatt til ledelse (dette ligger hos øk.sjefen), og det er vanskelig å forstå at det er mulig å hente ut store gevinster på dette Som nevnt overfor viser ikke rapporten hvor mye den enkelte kommune kan tjene på et utvidet samarbeid. Det er en stor svakhet at dette ikke er blitt drøftet og vurdert Rapporten fokuserer i stor grad på potensielle gevinster, og det er lite balanse i forhold til ulempe. Ulempe som f.eks. økt byråkratisering er tillagt liten vekt. En del av de potensielle gevinstene som nevnes i rapporten kan sannsynligvis tas ut uavhengig av en felles driftsenhet Medarbeiderne ønsker ikke endring i organisering. De ansatte i lønn/regnskap synes ikke prosessen har vært god og synes ikke de har blitt tilstrekkelig hørt. Dette har påvirket medarbeiderne over lang tid og det merkes på trivsel og arbeidsglede. De ansatte er bekymret for at kommunen kan miste verdifull kompetanse dersom prosjektet settes i gang Ellers stilles det flere konkrete spørsmål og kommentarer vedrørende rapportens innhold, blant annet innenfor: Gevinstmuligheter Potensial for frigivelse av ledelsesressurser Dagens kompetanse og behov for kompetanse i fremtiden Faktiske feil i oversikt over integrerte systemer

16 Søgne kommune Kim Høyer Holum Rådmann Dato: 03/02/2011 Slik Søgne kommune ser det gir rapporten gir et tilstrekkelig grunnlag for å slå fast at det er ønskelig å etablere et tettere samarbeid mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet om lønn og regnskap. Ved beslutning om å samarbeide vurderes 27 samarbeid som mest tjenlig, men at dette vil være avhengig av resultatet svar på spørsmål som må utredes videre. En rekke spørsmål bør imidlertid avklares nærmere før man kan ta stilling til hvilken organisering som er ønskelig: 1) Grensesnitt til delprosesser som utføres utenfor lønn og regnskap Det komplekse i et samarbeid innenfor dette området kan spesielt henføres til at det fremdeles vil være 7 kommuner som styres ulikt, også etter et samarbeid om lønn og regnskap. De største oppgavene innenfor lønn og regnskap henger tett sammen med øvrig organisasjon, det vil si det er prosesser før, mellom og etter at lønn og regnskap leverer sin del av en total prosess. I tillegg utføres disse delprosessene utenfor lønn og regnskap på ulike steder i organisasjonen i de 7 kommunene. 2) Avgrensning mot personal- og økonomifunksjonen Disse funksjonene er viktige for styringsprosessen i kommunene. Den største utfordringen hver for oss ligger i å bidra til å utvikle ny teknologi som krever tverrfaglig samarbeid på tvers av organisasjoner og fag samt ta i bruk nye og flere IT-verktøy som innebærer organisasjonsutvikling og opplæring i hver kommune. Spørsmålet er hvordan henter vi ut gevinstene, altså hvordan samarbeider vi om for eksempel utvikling av optimale prosesser, hvor IT-verktøyer en sentral del. Det bør utredes nærmere. 3) Styrking av sentrale prosesser innen økonomifunksjon Innenfor økonomifunksjonen er det særlig budsjett/ økonomiplan, rapportering og analyse som er viktige bidrag til styringen av kommunene. Det må avklares hvordan denne funksjonen kan ivaretas/styrkes ved et tettere samarbeid. Søgne kommune Ansatte i adm.avd Dato: 03/02/2011 Ansatte i administrasjonsavdelingen i Søgne kommune fraråder den foreslåtte omorganiseringen innen lønnsområdet Begrunnelse er som følger: Liten økonomisk gevinst De økonomiske innsparingene er svært lave i forhold til de økonomiske og menneskelige omkostninger en eventuell sammenslåing vil medføre. Den oppgitte gevinsten synes heller ikke å

17 basere seg på grundige og pålitelige analyser. Høye omkostninger En eventuell satsing på en felles lønnsfunksjon i KnpS vil ha betydelige omkostninger innen den enkelte kommune både med hensyn til tid, ressurser og arbeidsinnsats. Det må også ventes å kunne ha negativ innvirkning på andre sider ved virksomheten, bl.a. innen personalarbeidet. Mindre fleksibilitet og lavere kvalitet Ansatte i administrasjonsavdelingen mener det er uheldig å splitte lønnsarbeidet fra personalområdet, da disse arbeidsområdene henger tett sammen og de ansatte har oppgaver som går inn i hverandres felt. En splittelse av disse fagområdene vil medføre mindre fleksibilitet og en kvalitetsreduksjon, blant annet i form av mindre helhetlige tjenester til de ansatte og lederne i kommunen. Kompetanse - spesialist vs generalist Det forutsettes en økt spesialisering i arbeidsoppgavene ved en sammenslåing. Ansatte innen lønnsområdet er bekymret for at innholdet i jobben skal bli mindre variert og mer rutinepreget enn det de har i dag. Det å jobbe i en mindre kommune byr blant annet på oppgaver innen flere felt og varierte arbeidsdager Lang beslutningsvei og mer byråkrati En eventuell sammenslåing (formalisert samarbeid) innen lønnsfunksjonen i syv kommuner under en felles ledelse, vil medføre en lengre beslutningsvei og økt byråkrati. LO-K Søgne/ Delta Søgne kommune Dato: 15/01/2011 Ønsker ikke at det etableres et samarbeid om lønn og regnskap i Knutepunkt Sørlandet. Dette begrunnes med: Gevinstpotensialet ved et samarbeid er usikkert. Nærhet og lokalkunnskap forsvinner. Velfungerende arbeidsmiljøer endres/forsvinner. De ansatte innen lønn- og regnskap er svært negative. De ansattes arbeidsoppgaver blir mindre variert. Viktige servicefunksjoner forsvinner. Kommunen må kjøpe tjenestene. Det kan medføre unødvendig ventetid og administrasjonskostnader.

18 Iveland kommune Sten Albert Reisænen rådmann Iveland slutter seg til et hovedprosjekt for en endelig konklusjon om samhandlingsform for lønn og regnskap i knutepunkt kommunene. Dato: 31/01/2011 Høringsuttalelser fra økonominettverket og arbeidsgivernettverket bør vektlegges vesentlig ut fra et faglig perspektiv. Økonominettverket peker i sin høringsuttalelse på utfordringer og svakheter som gjelder den analytiske delen av rapporten: - økonomisk gevinstberegning - manglende risikovurdering - organiseringsform - lokaliseringsform - forholdet til et fremtidig IT-samarbeid, herunder samordning og reduksjon i antall for- og baksystemer - ulike lønn og regnskapssystem for kommunene i Knutepunkt samarbeidet - ressurskrevende prosesser for tilrettelegging av felles struktur og arbeidsmetodikk for beste praksis - opphør av lokale støttefunksjoner som vil kreve opplæring til enhetene Videre arbeids suksess anslås å ligge i hvordan man metodisk tilrettelegger hovedprosjektet: - Det anbefales å dele hovedprosjektet i klart avgrensede, og avsluttende delstudier. - Det antas at delrekkefølgen vil være avgjørende. - Organisasjonsløsning er et omstridt emne og bør få en tidlig avklaring. - Felles IT-samarbeid bør også inngå tidlig i prosessen. Songdalen kommune Kjell Sverre Langenes ass.rådmann Dato: 26/01/2011 Støtter primært anbefalingen om at det etableres en felles lønn- og regnskapstjeneste i knutepunktet. Dette er et klokt strategisk valg som vil bidra til å ruste knutepunktkommunene for framtidige utviklingsog effektiviseringsutfordringer. På bakgrunn fra sterke motforestillingene (ansattes organisasjoner og fra økonominettverket), er det antakelig er klokt å bruke noe lengre tid fram mot en felles lønn- og regnskapstjeneste for Knutepunkt Sørlandet. De ansattes organisasjoner foreslår at det opprettes et felles kompetansesenter. Dersom det ikke er realistisk at minst et flertall av kommunene (inkl. Kristiansand) etablerer en felles lønn- og regnskapstjeneste nå, bør det som et minimum etableres et felles kompetanse- og utviklingssenter.

19 IT Utvalget v/vinh Huu Nguyen Dato: Utvalget tar ikke stilling til organisering av lønn og regnskap. Kan ikke se at det skal være noe stort teknisk problem å legge driften av felles lønn og regnskapssystemer til en av kommunene som en ASPløsning. Mener derfor det ikke er nødvendig å organisere felles IT-drift fordi om man skulle velge å etablere felles lønn og regnskapsenhet. Utviklingstrekk går mot større grad av automatisering både i forhold til integrasjoner mot fagsystemer og samhandling mot leverandører, offentlige virksomheter og kunder. Det gjør at det vil være rasjonelt å utvikle felles løsninger og rutiner i kommunene.

20 Prosjektledelsens skisse til et felles utviklingssenter for lønn og regnskap De fleste høringsuttalelsene er positive til å styrke samarbeidet mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet. I mange av høringsuttalelsene foreslås det å gjøre det i et mer forpliktende samarbeid enn i dag, men uten å etablere en felles organisasjon. Som et alternativ til felles tjenestesenter, foreslås det derfor å etablere et felles utviklingssenter som et prosjekt for utvikling av lønn- og regnskap funksjonen i de deltakende kommuner. Det foreslås at det er frivillig om den enkelte kommune vil være med i prosjektet, men at minimum 4 av kommunene må bli med for at prosjektet skal gjennomføres. Erfaringer fra Sykehuspartner, SSØ og Værnes-regionen viser at det tar minst 2 år å få etablert velfungerende prosesser og systemer, og det foreslås derfor at prosjektet går over minst 3 år. Erfaring fra slike prosjekter viser at for å sikre fokus og nok gjennomføringsevne bør ressursene fortrinnsvis avgis på 100 % basis til prosjektet. Målet for prosjektet er å etablere: Bedre utnyttelse av it-verktøy Standardiserte rutiner og prosedyrer Felles kompetanseutvikling og samarbeid om spisskompetanse Det foreslås at utviklingssenteret får ansvaret for å gjennomføre følgende prosjekter som kan gjennomføres parallelt: 1. Prosjekt felles lønn og regnskapssystem Dette prosjektet får ansvar for å etablere felles lønn og regnskapssystem for kommunene gjennom 3 trinn som er beskrevet i avsnittet kostnader og gevinster ved etablering av felles lønn- og regnskapssystem 2. Prosjekt felles prosesser og kompetanse Dette prosjektet får ansvar for å harmonisere kontoplaner, lønnsarter, regler og etablere felles optimale prosesser. Dette er avhengig av at prosjekt felles lønn og regnskapssystem gjennomføres og at framdriften tilpasses det prosjektet. Prosjektet skal også identifisere og etablere spisskompetansemiljøer som kan benyttes av alle kommunene, samt planlegge å gjennomføre kompetanseutvikling for lønn- og regnskapsfunksjonene i kommunene. Forslag til bemanning Det vurderes som nødvendig med en bemanning på ca 2 årsverk for at arbeidet skal få tilstrekkelig kapasitet og fokus. Gitt en årsverksskost på NOK og 2 årsverk i prosjektledelse vil kostnaden for å bemanne prosjektet være NOK 1,4 mill pr.år. I tillegg kommer andre driftskostnader, slik at driftsbudsjettet bør være ca 1,7 mill.kr. pr år. Det forutsettes at prosjektet arbeider i nært samarbeid med kommunene og at de også stiller ressurser til disposisjon for arbeidet. Stillingene forutsettes utlyst eksternt.

21 Gevinstene som skal realiseres er beskrevet i rapporten og underbygget i ettertid i et eget notat. I tillegg vil det realiseres gevinster ved innføring av felles lønn og regnskapssystem som er beskrevet under. Kostnader og gevinster ved etablering av felles lønn- og regnskapssystem Gevinstanalysen gjort i forprosjekt IT-organisering viser at det er små økonomiske gevinster på kort og mellomlang sikt ved kun å etablere felles IT-drift, men at det vil være gevinster ved etablering av felles fagsystemer. Det foreslås å etablere felles lønn- og regnskapssystem i 3 trinn: Trinn 1 Kommunen fortsetter med dagens versjoner av Visma og av Agresso, men servere og applikasjoner flyttes til et felles IT-driftsmiljø. Dette er tilsvarende modell som Songdalen benytter i dag, hvor deres servere og applikasjoner driftes av Kristiansand. Kostnadene og gevinstene ved etablering av felles infrastruktur og felles IT-drift er utredet i forprosjekt ITorganisering. Trinn 2 I trinn 2 oppdaterer alle kommunene til samme versjon av Visma, men de fortsetter å kjøre på sine egne servere. Ved slik felles drift av identiske systemer er det mulig med spesialisering og gjenbruk av kompetanse. Det forutsettes at trinn 1 er realisert. Siden Kristiansand, Songdalen og Vennesla allerede har Visma Enterprise, er det eventuelt Lillesand og Birkenes som må oppgradere sine Visma systemer. En slik oppgradering vil koste om lag 150 pr. kommune i lisens og vedlikeholdskost + om lag 100 pr. kommune i konsulentbistand. Dersom Søgne og Iveland, som i dag benytter Agresso, blir med i utviklingsprosessen vil de måtte kjøpe Visma Enterprise. Pris for kjøp av Visma Enterprise lisenser til de 2 kommunen vil koste mellom 750 og 1 mill. Kostnad for installasjon, datakonvertering, opplæring med mer for de 2 kommunene vil være på mellom 1 og 1,5 mill. Gevinst som vil oppnås ved å gå fra trinn 1 til trinn 2 vil være relativt begrenset da man fortsatt vil ha 7 separate installasjoner. Trinn 3 I trinn 3 flyttes alle kommunene til en felles installasjon av Visme Enterprise. Dette vil gi en skalagevinst gjennom at antall driftede systemer reduseres fra 7 til ett. Gevinsten vil også kunne bli større dersom alle kommunene harmoniserer, kontoplaner, lønnsarter, regler, prosesser med mer, da vil man også lettere kunne bistå hverandre ved stor aktivitet eller fravær Det forutsettes at trinn 1 og 2 er implementert, og at det kjøpes et nytt sett med servere som ett felles lønn og regnskapssystem installeres på til en kost av om lag 500. Kostnad for å flytte lønn og regnskap for en kommune fra egen server til felles server vil koste om lag 75, dvs om lag 500 for alle 7 kommuner.

22 Et slikt felles lønn og regnskapssystem vil gi gevinster i forhold til kompetansebehov (samme type kompetanse uansett antall brukere av systemet), og i forhold til integrasjoner og kompleksitet (avhengig av hvor mange ulike system det skal integreres med). Gevinst som oppnås ved å gå fra trinn 2 til trinn 3 innebærer at man reduserer drift av 7 sett med servere til ett sett med servere. Med basis i tall fra SSØ så anslår vi at hver av kommunene i dag bruker om lag 0,2 årsverk i drift, dvs totalt 1,4 årsverk, mens man ved drift av ett felles lønn- og regnskapssystem kan regne med å bruke 0,5 årsverk, dvs en gevinst på 0,9 årsverk. Dersom kommunene i tillegg harmoniserer kontoplaner, lønnsarter, regler, prosesser med mer vil de hente ut gevinst ved at endringer i rutiner og brukerdokumentasjon bare gjøres en gang og at brukerstøtte og opplæring vil bli billigere. Med basis i tallene fra SSØ anslår vi at tid til oppdatering av rutiner og brukerdokumentasjon vil kunne reduseres med om lag 0,6 årsverk og at gevinsten til brukerstøtte vil kunne reduseres med om lag 0,2 årsverk. I tillegg vil man lettere kunne bistå den enkelte kommune i utførelse av lønn og regnskapsarbeidet. Det presiseres at beregningen er basert på erfaringstall fra SSØ og omregnet til årsverk. Enkelte kommuner kjøpes denne tjenesten slik at en eventuell gevinst ikke går direkte på bemanningen, men på reduserte kostnader til kjøp av tjenester. Gevinsten er vanskelig å beregne nøyaktig, men kan på sikt tilsvare kostnaden til 1,7 stillingshjemler. Ut fra denne forutsetningen vil det være tjent inn på 3 til 4 år. Det understrekes igjen at dette er prosjektledelsens vurdering og at prosjektgruppa ikke har tatt stillingen til beregningen.

Forprosjekt lønn og regnskap. Styringsgruppa Jan Willy Føreland

Forprosjekt lønn og regnskap. Styringsgruppa Jan Willy Føreland Forprosjekt lønn og regnskap Styringsgruppa 12.11.2010 Jan Willy Føreland Oppdraget Felles kompetanseutvikling og samarbeid om spisskompetanse Standardisering og samordning av rutiner og prosedyrer, innføring

Detaljer

Forprosjekt. Lønn og regnskap. Høringsdokument 19.11.2010

Forprosjekt. Lønn og regnskap. Høringsdokument 19.11.2010 Forprosjekt Lønn og regnskap Høringsdokument 19.11.2010 Postadresse: Serviceboks 509, 4605 Kristiansand Telefon: +47 38 17 66 00 Besøksadresse: Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand Organisasjonsnummer:

Detaljer

Høring om rapport fra forprosjekt om eventuelt samarbeid om lønn/regnskap mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet

Høring om rapport fra forprosjekt om eventuelt samarbeid om lønn/regnskap mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet Kristiansand 22. november 2010 Til høringsinstansene (se vedlegg) Høring om rapport fra forprosjekt om eventuelt samarbeid om lønn/regnskap mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet Knutepunkt Sørlandet

Detaljer

Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan

Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester Prosjektplan Utarbeidet av John Ånon Jonassen Dato 01.09.09 Versjon 3 Behandling Arbeidsgivernettverket 07.09.09 Økonominettverket 09.09.09 Rådmannsutvalget

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/02314-004 Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens

Detaljer

Forstudie om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan

Forstudie om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan Forstudie om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester Prosjektplan Utarbeidet av John Ånon Jonassen Dato 13.03. Versjon 1.5 Behandling Arbeidsgivernettverket 23.01. Økonominettverket 28.02. Rådmannsutvalget

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Forprosjekt it-organisering i Knutepunkt Sørlandet. Prosjektplan

Forprosjekt it-organisering i Knutepunkt Sørlandet. Prosjektplan Forprosjekt it-organisering i Knutepunkt Sørlandet Prosjektplan Utarbeidet av Dato 05.02. Versjon 1.5 John Are Tharaldsen/Per Bendixen, KS John Ånon Jonassen Behandling Rådmannsutvalget 02.02. Status Vedtatt

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannen

RISØR KOMMUNE Rådmannen RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2016/1895-1 Arkiv: 056 Saksbeh: Trond Aslaksen Dato: 31.10.2016 Utredning av en eventuell sammenslåing av DDØ og IKT-Agder Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/16 Administrasjonsutvalg

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen side 1 Forprosjektplan: Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen Ekstern evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen med mål om å skape strukturer som gjør regionsamarbeidet til et effektivt

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

DIGITALE KONSEKVENSER AV EN KOMMUNE- SAMMENSLÅING. Grete Kvernland-Berg 25. April 2017

DIGITALE KONSEKVENSER AV EN KOMMUNE- SAMMENSLÅING. Grete Kvernland-Berg 25. April 2017 DIGITALE KONSEKVENSER AV EN KOMMUNE- SAMMENSLÅING Grete Kvernland-Berg 25. April 2017 1 Innlegget er basert på FoU om digitale konsekvenser av en kommunesammenslåing 2 FoU-rapporten inneholder en detaljert

Detaljer

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest).

Oppdraget. Leveranse 1 Oversikt over utvalgte statlige digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunene (pilottest). Bakgrunn: Riksrevisjonen: staten koordinerer ikke digitaliseringsinitiativ som påvirker kommunal sektor godt nok nødvendig med et mer forpliktende samarbeid mellom stat og kommune på IKT-området samordning

Detaljer

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av Mandat Versjon 29.9.2017 Program for digitalisering av administrative tjenester Fase 1 Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av dd.mm.åå Programstyret 1 INNHOLD 1 Bakgrunn... 4 2 Strategiske mål for programmet...

Detaljer

Notat: Alternativ kostnadsberegning for IKT-samarbeid Mai 2012

Notat: Alternativ kostnadsberegning for IKT-samarbeid Mai 2012 Notat: Alternativ kostnadsberegning for IKT-samarbeid Mai 2012 Utarbeidet av: EVRY Consulting Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 ENDRINGER... 3 2.1 ENDRING 1: ETT DATAROM... 3 2.2 ENDRING 2: INGEN

Detaljer

REFERAT ETTER MØTE I ARBEIDSUTVALGET TIRSDAG 6 OKTOBER KL 09 12 I FYLKESUTVALGSSALEN PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND

REFERAT ETTER MØTE I ARBEIDSUTVALGET TIRSDAG 6 OKTOBER KL 09 12 I FYLKESUTVALGSSALEN PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND REFERAT ETTER MØTE I ARBEIDSUTVALGET TIRSDAG 6 OKTOBER KL 09 12 I FYLKESUTVALGSSALEN PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND Tilstede fra arbeidsutvalget: Johnny Greibesland, Songdalen kommune, Jørgen Kristiansen,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Styresak. Gjertrud Jacobsen Funksjonsfordeling Haukeland Universitetssykehus/Haraldsplass. Styresak 030/04 B Styremøte

Styresak. Gjertrud Jacobsen Funksjonsfordeling Haukeland Universitetssykehus/Haraldsplass. Styresak 030/04 B Styremøte Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 18.03.2004 Saksbehandler: Vedrørende: Gjertrud Jacobsen Funksjonsfordeling Haukeland Universitetssykehus/Haraldsplass Styresak 030/04

Detaljer

Kvalitetssikring Utviklingsplan 2030, Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring Utviklingsplan 2030, Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring Utviklingsplan 2030, Sørlandet sykehus HF Presentasjon for Sørlandet sykehus HF Kristiansand, 5. februar 2015 Ole Martin Semb, Terramar Terramar, Oslo Economics og Hospitalitet har gjennomført

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2011/320-16 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Samkommunal organisering av lønn, regnskap, post/arkiv og sentralbord Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016 SAK NR 036-2016 PASIENTREISER UTEN REKVISISJON FREMTIDIG ORGANISERING ETTER INNFØRING AV NY LØSNING MINE PASIENTREISER Forslag

Detaljer

STATLIGE FELLESTJENESTER I NORGE. Øystein Børmer, direktør

STATLIGE FELLESTJENESTER I NORGE. Øystein Børmer, direktør STATLIGE FELLESTJENESTER I NORGE Øystein Børmer, direktør Kort om Direktoratet for økonomistyring Hvorfor fellestjenester? e økonomitjenester i Norge Nyvinninger og muligheter DFØs oppdrag Visjon Effektiv

Detaljer

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT

Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapport 2010 Værnesregionen IT - VARIT Årsrapporten gir en oversikt over aktiviteter som har pågått i Værnesregionen IT (VARIT). I tilegg gis en status på økonomi

Detaljer

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak HS-møte 13.06.12 Dato: 2012 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-16/12 Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Saksbehandler/-sted:

Detaljer

Kravspesifikasjon. Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten

Kravspesifikasjon. Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten Kravspesifikasjon Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten 1 Organisasjonen Velferdsetaten ble opprettet 1.1. 2012, etter en sammenslåing av Rusmiddeletaten,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

NOTAT VEDR. FORVALTNING

NOTAT VEDR. FORVALTNING NOTAT VEDR. FORVALTNING 1 INNLEDNING IKT Agder samarbeidet har ila de siste 1-2 årene anskaffet nye systemer for håndtering av arkiv og saksbehandling og for ERP. Løsningene som er implementert gir nye

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ DRAMMEN ORGANISASJONSUTVIKLING AV LOS-OMRÅDET (LEDELSE, ORG. OG STYRING. Alt D.

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ DRAMMEN ORGANISASJONSUTVIKLING AV LOS-OMRÅDET (LEDELSE, ORG. OG STYRING. Alt D. Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/06887-015 031 DRAMMEN 04.05.2005 ORGANISASJONSUTVIKLING AV LOS-OMRÅDET (LEDELSE, ORG. OG STYRING

Detaljer

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Nordisk statsregnskapssjefmøte Island 2011 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Ekonomistyrelsen i varje land 11.10.2011 Senter for statlig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Diskusjonsutkast #1 UNIVERSITETET I OSLO NOTAT Til Fra Direktørnettverket IS-direktøren Notatdato: 18. januar 2011 Saksbehandler: Arne Laukholm Saksnr.: PROSJEKTBESKRIVELSE FOR PROSESSEN INTERNT

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 16.-17.04.2008 SAK NR 039-2008 OMSTILLINGSPROGRAMMET INNSATSOMRÅDE 3.1 IKT MÅLBILDE, DAGENS SITUASJON OG VIDERE PROSESS Forslag

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag Versjon 6 25.08.2014 Som ansvarlig for regjeringens IKT- og fornyingspolitikk, skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vurdere departementenes

Detaljer

Høring - Tilrådning tjenestestedsstruktur - Trøndelag politidistrikt. Uttalelse fra Midtre Gauldal kommune

Høring - Tilrådning tjenestestedsstruktur - Trøndelag politidistrikt. Uttalelse fra Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. X31 Saksnr. 2016/3184-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Ordfører Høring - Tilrådning tjenestestedsstruktur - Trøndelag politidistrikt. Uttalelse fra Midtre

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Høringssvar på pasientorientert organisering

Høringssvar på pasientorientert organisering Høringssvar på pasientorientert organisering Fra IKT-sjef Per Olav Skjesol Dette innspillet er fra IKT-sjef og ikke et innspill fra IT-anvendelse. Forslaget er å etablere virksomhetsutvikling som et eget

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Agenda Anskaffelse av et felles skoleadministrativt system (SAS) Bakgrunn Forstudie Gjennomført arbeid Funn Analyserte alternativer Anbefaling Veien videre

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger

Halsa kommune. Saksframlegg. Høringsuttalelse til Nærpolitireformen. Bakgrunn. Faktiske opplysninger Halsa kommune Arkiv: X30 Arkivsaksnr: 2016/296-14 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 95/16 29.11.2016 Høringsuttalelse til Nærpolitireformen Bakgrunn

Detaljer

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Seminar FBF/FAP 12. desember 2008 Personalbehandling i forhold til endringsprosesser Vilkår for den enkeltes engasjement og deltakelse i endringsprosesser

Detaljer

Årsrapport 2013. «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn»

Årsrapport 2013. «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn» Årsrapport 2013 «Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten - Enhetens navn - Enhetsleder - Følgende tjenestesteder inngår i enheten - Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 18. juni.2009 Dato møte: 25. juni 2009 Saksbehandler: Administrerende direktør Vedlegg: Oppfølgingen av styresak 20/2009 SAK 103/2009 STATUS IKT I OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Styresak. Det forventes at sykehusreformen skal gi synergieffekter og legge grunnlag for effektiviserings- og produktivitetsfremmende tiltak.

Styresak. Det forventes at sykehusreformen skal gi synergieffekter og legge grunnlag for effektiviserings- og produktivitetsfremmende tiltak. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 02.04.02 Styresak nr: 025/02 B Dato skrevet: 19.03.02 Saksbehandler: Hans K. Stenby Vedrørende: Strategiprosess Helse Vest RHF Oppfølging

Detaljer

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene Notat Prosjekt: Til: Kopi: Fra: Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Fylkeskommunene Prosjektledere Visma Flyt Skole Vigo IKS v/brynjulf Bøen, daglig leder Dato: 7. desember 2015 Sak: Status

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

HØRING OM FORSLAG TIL FREMTIDIG REGIONAL STRUKTUR I NAV. SAMMENDRAG: Ny regional struktur i NAV er sendt på høring med høringsfrist

HØRING OM FORSLAG TIL FREMTIDIG REGIONAL STRUKTUR I NAV. SAMMENDRAG: Ny regional struktur i NAV er sendt på høring med høringsfrist VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 17/02850-2 Arkivkode ---/---/&13 Saksbehandler Svein Gustav Skisland Saksgang Møtedato Kommunestyret 20.04.2017 HØRING OM FORSLAG TIL FREMTIDIG REGIONAL STRUKTUR I NAV SAMMENDRAG:

Detaljer

«Digitalisering, effektivisering og #ORG2022» Aulaen 13.desember 2016 Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm

«Digitalisering, effektivisering og #ORG2022» Aulaen 13.desember 2016 Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm «Digitalisering, effektivisering og #ORG2022» Aulaen 13.desember 2016 Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm 14.12.2016 SIDE 2 Hvorfor har jeg satt i gang #ORG2022? Oppfølging av avbyråkratiseringskrav/-kuttet

Detaljer

Saksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.

Saksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen. Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Formannskapet 02.09.2015 Kommunestyret Tjenesteutvalget 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-024, K1-002 14/910 Kommunereformen - veien videre Administrasjonens

Detaljer

Samkommunal organisering av lønn, regnskap og sentralbord. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Samkommunal organisering av lønn, regnskap og sentralbord. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2011/320-25 Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Samkommunal organisering av lønn, regnskap og sentralbord Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 18.09.2012

Detaljer

HAR ÅRSRAPPORTENE I STATEN BLITT BEDRE?

HAR ÅRSRAPPORTENE I STATEN BLITT BEDRE? HAR ÅRSRAPPORTENE I STATEN BLITT BEDRE? Hva har skjedd etter endringene i reglene for årsrapportering? Kundeforum 25.oktober 2016 Jan-Erik Fjukstad Hansen, Forvaltnings- og Analyseavdelingen i DFØ Bakgrunn

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

Forbedret økonomistyring ved sykehuset

Forbedret økonomistyring ved sykehuset Saksframstilling Saksbehandler økonomidirektør Dato 21.04.2010 Forbedret økonomistyring ved sykehuset Sak nr. Styre Møtedato 2010/xx Styret for sykehuset 27.05.2010 Ingress Så vel Helse Sørøst RHF sin

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

FOSEN REGIONRÅD. Nærhet gjennom digital samhandling. ekom munestrategi for Fosen HANDLINGSPLAN

FOSEN REGIONRÅD. Nærhet gjennom digital samhandling. ekom munestrategi for Fosen HANDLINGSPLAN Vedtatt av styret for Fosen Regionråd 20. april 2012 sak 08/12 FOSEN REGIONRÅD Nærhet gjennom digital samhandling ekom munestrategi for Fosen HANDLINGSPLAN 2012-2013 1 ekommunestrategi for kommunene på

Detaljer

Værnesregionen - styringsmodell og organisering. Elin Wikmark Darell IT-leder

Værnesregionen - styringsmodell og organisering. Elin Wikmark Darell IT-leder Værnesregionen - styringsmodell og organisering Elin Wikmark Darell IT-leder ewd@varnesregionen.no Værnesregionen - historikk VR som samarbeidsprosjekt ble igangsatt i 2003. Intensjonsavtale ble undertegnet

Detaljer

Høringsnotat Til: Fra: Kopi: Dato: Sak: Sammendrag og konklusjon merkostnadene for Helse Midt-Norge Revisjon ambulanseplan 2010

Høringsnotat Til: Fra: Kopi: Dato: Sak: Sammendrag og konklusjon merkostnadene for Helse Midt-Norge Revisjon ambulanseplan 2010 Høringsnotat Til: Styret og administrasjonen i Helse Midt-Norge Fra: NHO Service Kopi: Dato: 13.04.2011 Sak: Evaluering av dagens ambulansedrift og kostnadsbildet i Helse Midt-Norge NHO Service er den

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 02.04.2009 82/09

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Høringsuttalelse til høring om innføring av standardformat for det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD)

Høringsuttalelse til høring om innføring av standardformat for det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD) Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/3857-1 17/00174 31.10.2017 Høringsuttalelse til høring om innføring av standardformat for det europeiske egenerklæringsskjemaet (ESPD) Ansvarlig

Detaljer

Styret Sykehusinnkjøp HF

Styret Sykehusinnkjøp HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehusinnkjøp HF 01.09.2017 SAK NR 068-2017 Status for arbeidet med plan for omstilling Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Styret ber administrerende

Detaljer

NTNU S-sak 50/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 50/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 50/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 12.11.2015 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Fusjonsoppgaver 2016 N O T A T Tilråding:

Detaljer

ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer. SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret

ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer. SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret Innhold Målsettingen med felles, integrert forvaltningssystem Hovedleveranser

Detaljer

PS 64/14 Knutepunktet Sørlandet - Mandat for utredning av Kommunereform

PS 64/14 Knutepunktet Sørlandet - Mandat for utredning av Kommunereform Kommunestyret 06.11.2014: PS 64/14 Knutepunktet Sørlandet - Mandat for utredning av Kommunereform Vedtak: - Det igangsettes et utredningsarbeid om konsekvensene ved alternativ fremtidig kommunestruktur

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Ansvarlig myndighet: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regelrådets vurdering: Gul: Utredningen har svakheter

Ansvarlig myndighet: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regelrådets vurdering: Gul: Utredningen har svakheter Deres ref. Vår ref. Dato 15/4178 Click or tap here to enter text. Click or tap to enter a date. Forslag til endringer i personopplysningsloven Ansvarlig myndighet: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Styret Sykehuspartner HF 11. november 2015 SAK NR TILTAK BEDRE LEVERANSER TJENESTEENDRINGER. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Saksgang: Styret Sykehuspartner HF 11. november 2015 SAK NR TILTAK BEDRE LEVERANSER TJENESTEENDRINGER. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 11. november 2015 SAK NR 065-2015 TILTAK BEDRE LEVERANSER TJENESTEENDRINGER Forslag til vedtak: Styret vedtar det fremlagt konsept for håndtering

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjoner Styringsgruppens oversendelsesbrev

Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjoner Styringsgruppens oversendelsesbrev Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjoner 2007-12-07 1 Innledning Vedlagt oversendes rapporten Stabs- og støttefunksjoner utredning av samarbeid på tvers av regionale helseforetak fra prosjektets

Detaljer

Difi et kompetansemiljø for innovasjon i offentlig sektor

Difi et kompetansemiljø for innovasjon i offentlig sektor Difi et kompetansemiljø for innovasjon i offentlig sektor Agenda Kort om Difi Hvorfor innovasjon? Hva er innovasjon? Eksempler på offentlig innovasjonsarbeid Sandnes, Skien, Bærum og Stavanger Spredning

Detaljer

Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet. Steffen Sutorius Direktør Oslo,

Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet. Steffen Sutorius Direktør Oslo, Vedlegg 2 - illustrasjoner Sak 27/17 Samkjøring av digitaliseringsstrategien og veikartarbeidet Steffen Sutorius Direktør Oslo, 06.12.2017 Innhold Status prioriterte tiltak i digitaliseringsstrategien

Detaljer

Saksbehandler: Karianne L. Husemoen Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/08170-001 Dato: 17/12-03

Saksbehandler: Karianne L. Husemoen Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/08170-001 Dato: 17/12-03 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karianne L. Husemoen Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/08170-001 Dato: 17/12-03 FELLES LØNN- OG REGNSKAPSFUNKSJON FOR KOMMUNENE ASKER, BÆRUM OG DRAMMEN INNSTILLING TIL: ADMINISTRASJONSUTVALGET

Detaljer

Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Saksordfører: Inger Solberg

Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Saksordfører: Inger Solberg ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Øyvind Hvidsten Saksmappe: 2012/8432-28747/2012 Arkiv: Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Saksordfører: Inger Solberg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: SAKSPAPIR ADMINISTRATIV STRUKTUR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: SAKSPAPIR ADMINISTRATIV STRUKTUR SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JournalpostID: 10/1511 Arkiv sakid.: 10/395 Saksbehandler: Ingrid K. Alterskjær Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Sak nr.: 006/10 ARBEIDSMILJØUTVALG Dato: 02.03.2010 011/10 PARTSAMMENSATT

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Styret i D-IKT behandlet saken i sitt møte den , og vedtok å avgi vedlagte høringsuttalelse.

Styret i D-IKT behandlet saken i sitt møte den , og vedtok å avgi vedlagte høringsuttalelse. Vår referanse: HavHau Arkivkode: 08/11702 Sted: Drammen Dato: 25.09.08 Deres referanse: 20070103425 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo HØRING AV ARBEIDSGRUPPERAPPORT

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 15/06/11

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 15/06/11 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 15/06/11 SAK NR 035-2011 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet sluttrapport

Detaljer

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

Dato: 30. september Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Dato: 30. september 2011 Byrådssak 1435/11 Byrådet Høringsuttalelse til forslag til styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor BJOL SARK-03-201103312-52 Hva

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

Organisering av digitaliseringsarbeid i egen kommune Rådmannsutvalgene i Nord-Norge Bodø 6. september 2017

Organisering av digitaliseringsarbeid i egen kommune Rådmannsutvalgene i Nord-Norge Bodø 6. september 2017 Organisering av digitaliseringsarbeid i egen kommune Rådmannsutvalgene i Nord-Norge Bodø 6. september 2017 Presentasjon 1 2 Monica Larssen, Prosjektleder. Skolefaglig lederteam, Fagstab. KommIT-rådet,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 028-2012 REGIONAL ANSKAFFELSE AV ØKONOMI- OG LOGISTIKKSYSTEM Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at det gjennomføres

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

2014/

2014/ Verran kommune Rådmann Sak nr: Dato: 2014/555-15 30.10.2014 Protokoll fra drøftingsmøte vedr. struktur. Dato: 24.10.14 Tidspunkt: 0900 Møterom Malm Til stede: Morten Aakvik (Fagforbundet) Lill Marit Sandseter

Detaljer

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 SAK NR 53-2016 Halvårlig risikovurdering, Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS per

Detaljer

DFØs mål og samhandling med brukerne

DFØs mål og samhandling med brukerne DFØs mål og samhandling med brukerne Partnerforum 14. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 24.11.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Nasjonal- og statsbudsjettet for 2012 Utgifter (forslag

Detaljer

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT FSAT-15-026 AS Resultat av SWOT-analyse av FSAT 1. Bakgrunn Stortinget har gjennom Prop. 1 S (2014-2015) vedtatt overordnet mål for FSAT: Felles studieadministrativt

Detaljer

Arkitektur og standardisering

Arkitektur og standardisering Prosjektmandat Hovedprosjekt Arkitektur og standardisering 2016-2018 Vedtatt i rådmannsutvalget 30.10.15 (Satsningsområde 6 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt

Detaljer

HISTORIEN OM K4 (ELLER ER DET K3) SAMARBEIDET

HISTORIEN OM K4 (ELLER ER DET K3) SAMARBEIDET HISTORIEN OM K4 (ELLER ER DET K3) SAMARBEIDET Bakgrunn Kommunene Gratangen, Lavangen og Salangen har lang erfaring fra interkommunalt samarbeid på flere områder med hverandre eller med andre kommuner.

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Gevinstrealisering i Lyngdal kommune. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune

Gevinstrealisering i Lyngdal kommune. Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Gevinstrealisering i Lyngdal kommune Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Med fokus på gevinstrealisering, Oslo 2.juni 2010 Lyngdal kommune 7800 innbyggere Ca. 450 årsverk/600 ansatte Budsjett ca 400

Detaljer