Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal. Kampen om de kloke hodene

Transkript

1 Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal 211 Kampen om de kloke hodene

2 Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhold Leder SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal, Fortsatt gode tider i vente Arbeidsmarkedet - Færre ledige tross uro Møreforsking: God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Bransjene De marine næringene De maritime næringene Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) Landbruk Reiseliv/kultur Møbelnæringen opplag, november 211. Utgitt av Sparebanken Møre, Møre og Romsdal fylkeskommune, Møreforsking Molde, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Innovasjon Norge, NAV. For mer informasjon, se: Ansvarlig redaktører: Regional og næringssjef Bergljot Landstad Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Layout og pretrykk: KORN Reklamebyrå, Trykk: EKH Redaktøren har ordet Kunnskapsog innovasjonsfylket Møre og Romsdal kvar går vi? Bergljot Landstad Statsministrane i Regional- og næringssjef Hellas og Italia går av, krisa brer seg frå land til land og frå finansmarknader til den verkelege økonomien, er medieoppslaga for tida. Uroa rår om eurolanda vil klare å handtere statsgjeldkrisa, og det er ein uklar marknadssituasjon å forhalde seg til. Midt inn i denne situasjonen legg vi fram vår årlege temperaturmålar på utviklinga i Møre og Romsdal. Og også i år er meldinga at vi framleis sit på den grøne greina. Med sjømat og eit petroleumsdrive næringsliv har vi ein god posisjon, sjølv om det er usikre tider for nokre bransjar. Langsiktigheit kombinert med evne til rask omstilling er kjenneteikn på store delar av næringslivet vårt. Kunnskaps- og Men med eit uavklart makroøkonomisk bilete og usikkerheit i marknadane, er det avgjerande å ha stabile, nasjonale rammevilkår. Handteringa av Eksportfinans sine finansieringskutt er dårleg politisk handtverk, som skaper uro. Vi ser òg at store norske bankar, trass god inntening og god eigenkapital, melder stopp for nye næringslivskundar. Det er avgjerande at bankane tek samfunnsrolla sin no. Vinnarkultur. Med eit ekstremt internasjonalt næringsliv har Møre og Romsdal ikkje berre serie- og cupvinnarar, men mange bedrifter i World Championship. NIBR-rapporten 211:12 Regional innovasjon og næringsutvikling viser at regionane Ulsteinvik og Ørsta/Volda er to av dei seks mest innovative regionane i landet, med eit meir FoU-intensivt næringsliv, sterkare industrispesialisering, meir innovasjonssamarbeid og høgre vekstrater. Møre og Romsdal er ikkje lenger først og fremst eit industrifylke, men eit kunnskapsfylke. Det er hovuda til folk innovasjonsfylket kvar går vi? som er den viktigaste innsatsfaktoren. «Har vi eit blir flytta ut av regionen. Det Internasjo- er jentene som tek høgst ut- omdømmeproblem? Det nale konsern har kjøpt opp danning, og det er ikkje lenger lokale bedrifter og blir her berre på legestudiet dei er i fordi dei vil vere del av den kunnskapsalmenningen og dynamiske næringskulturen som er her. Men eit er på tide å synleggjere Møre og Romsdal som det det fleirtal, dei er nå også i fleirtal på ingeniørstudia på NTNU. Skal vi vinne framtida må vi vinne dei unge kompetente! I næringsliv som blir stadig dag toppar Møre og Romsdal er: Kunnskaps meir kunnskapskrevjande statistikken over fylka med og innovasjonsfylket!ninga blir og meir footloose og lågast andel kvinner i befolk- søker til dei områda der den beste kompetansen er i aldersgruppa 2-3 år, og vi har samtidig ein låg å finne. Skal vi fortsette å vere vinnarar må vi ta kloke val! andel personar med høg utdanning i befolkninga. I sommar samla fylkeskommunen Unge kloke damer og konsekvensar. Den største utfordringa for vidare vekst i Møre og Romsdal er å klare å rekruttere nok kompetanse på høgt nivå. I dag importerer vi mannlege fagarbeidarar frå utlandet og eksporterer våre eigne høgt utdanna jenter. Mange bedrifter i regionen slit med å dekke opp kunnskaps- og kompetansebehovet sitt lokalt, som kan føre til at strategiske funksjonar og oppgåver ei gruppe unge velutdanna personar frå fylket vårt og spurte kva dei såg som utfordringane. Noko av det dei sa var: Mulegheitene er ukjende og arbeidsmarknaden opplevest som lukka. Er det som vi er mest stolte av, industrifylket, blitt eit omdømeproblem? Det er på høg tid at vi synleggjer Møre og Romsdal som det det er: Kunnskaps- og innovasjonsfylket! Med kunnskapsmiljø i fremste rekke innanfor avanserte maritime operasjonar, biomarine kosttilskot- og farmasiprodukt, bioøkonomi, logistikk, høgteknologisk subsea testing og så vidare. Første jobben avgjer ofte kvar ein blir. Det er viktig å tenke på i lys av at 4 prosent av alle stillingane i Møre og Romsdal ikkje blir utlyst. Vi treng dei kompetente kvinnene frå Møre og Romsdal, og vi treng fleire. Det er omlag 15. utanlandske studentar i Norge, mange også her i vårt fylke, og 25 prosent av alle norske doktorgrader blir teke av utanlandske statsborgarar. Likevel reiser fleirtalet ut igjen etter endt eksamen, og hamnar i konkurrentlanda våre istaden. Kvifor skal ei 27 år gamal kvinne, utan røter her i fylket, med høg utdanning og etterspurt kompetanse velje å slå seg ned i Møre og Romsdal? Det er denne kampen vi må vinne! Eit blikk mot framtida. Kvar går vi? Møre og Romsdal er ikkje lenger først og fremst eit industrifylke, men eit kunnskapsfylke med mange mulegheiter. Det er berre ikkje alle som veit det

3 OFFENTLIG FORVALTNING I M&R PRIVAT TJENESTEYTING I M&R INDUSTRIEN I M&R SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Tredje største oppdrettsfylke Møre og Romsdal var i 21 det tredje største oppdrettsfylke av laks og ørret i Norge. I år vil fylket være det største eksportfylket av fisk med om lag en fjerdedel av Norges samlede sjømateksport. SSB venter en viss produksjonsøkning i år Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering * * Høyre akse Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering * * Høyre akse Bruttoprodukt Sysselsetting Bruttoinvestering * * Hele landet Fortsatt gode tider i vente... Aktivitetsnivået i fylket vil holde seg høyt de nærmeste to årene. Utviklingen vil imidlertid være forskjellig i de ulike næringer. Utsiktene for industrien er svake, mens produksjonen i privat tjenesteyting og offentlig sektor vil øke betydelig. Artikkelforfatter Selv om SSB i stor grad har tatt hensyn til de negative utsiktene in- energi-, matvare- og råvarepriser, mulighetene for et fall i boligprisene i Kina og risikoen for nye tilbakeslag i amerikansk økonomi. Gode utsikter for norsk økonomi. Statistisk sentralbyrås siste anslag, frigitt 8. september 211, viser en BNP-vekst neste år på 3,5 prosent i fastlands-norge. For 213 anslås veksten til 3,2 prosent. Hovedårsaken til Økonomiske analyser nr 4/211. Anslagene viser at industriproduksjonen bare vil stige svakt fremover. Hovedårsaken til dette er redusert vekst på våre eksportmarkeder. De viktigste bidrag til veksten vil komme fra produksjon av konsumvarer, vareinnsats og investeringsvarer, kjemiske råvarer og metaller. Produksjonen innenfor skipsbygging og verkstedindustri ventes også å holde og fiskeoppdrett. Samlet sett venter Byrået at produksjonen i primærnæringene kan øke litt også de neste to årene, selv om veksten trolig blir noe svakere enn i år. Høyere aktivitet i offentlig sektor. Offentlig forvaltning ventes å få vekst i både produksjon, sysselsetting og investeringer i prognoseperioden. Anslagene viser en gjen- Kompetansearbeidsplasser i Møre og Romsdal Årlig frafall og tilvekst av jobber er tilnærmet like stor. Forskjellen er at de nye jobbene gjerne har høyere kompetansekrav enn de som blir lagt ned... ternasjonalt, oppgangen er sterk vekst innenfor pri- seg oppe. Likevel vil sysselsettingen nomsnittlig årlig produksjonsvekst i Hvert år utgjør nye jobber omkring 1- en tiårsperiode. Det klart høyeste er det risiko for vat og offentlig tjenesteyting. Dessu- falle noe. Både produksjon og syssel- perioden på litt under 2,5 15 prosent av det totale antall jobber utdanningsnivået både på landsbasis at utviklingen i ten venter byrået en solid oppgang i setting vil utvikle seg omtrent som for prosent. Sysselsettingsveksten antas i norsk økonomi. Nesten like mange og i Møre og Romsdal er å finne i offent- norsk økonomi oljeinvesteringene. Eksportindustrien landet som helhet eller noe svakere. å bli noe lavere, anslagsvis to prosent i jobber legges ned hvert år. Nye jobber lig tjenesteyting. Andelen for fylket er og i fylket blir vil imidlertid bli rammet av lavere ek- gjennomsnitt. Antall sysselsatte i den skapes både ved at det etableres nye imidlertid noe lavere enn for landet Inge Furre Sjeføkonom i Sparebanken Møre svakere enn Byråets anslag i september viser. sportmarkedsvekst. Dessuten vil nedgangen kunne bre seg til mer skjermede sektorer som boligmarkedet og varehandelen, særlig dersom penge- Økt produksjon i privat tjenesteyting. Privat tjenesteyting består av de fire store sektorene varehandel, forretningsmessig tjenesteyting, kommunale tjenesteproduksjonen i Møre og Romsdal er mer omfattende enn den statlige. Dette innebærer at utviklingen i kommunal sektor er av bedrifter og ved at tidligere etablerte bedrifter ekspanderer. Mange av de nye jobbene har høyere kompetansekrav enn de som blir lagt ned. De høyere som helhet. Utdanningsnivået i privat tjenesteyting er høyere enn i de øvrige næringene. I industrien har om lag en femtedel markedsrentene skulle stige som følge innenriks samferdsel samt bank og størst betydning for sysselsettingsut- kompetansekravene knytter seg til nye av sysselsettingen høyere utdanning, Nedsiderisiko hos våre han- av stram likviditet. SSB venter uendret forsikring. Anslagene innebærer en viklingen samlet sett. produkter, nye produksjonsteknologier mens det er forholdsvis få syssel- delspartnere. Utsiktene for ver- styringsrente i Norge til 213. klar produksjonsøkning i årene frem- Økte investeringer i undervisning og nye produksjonsprosesser. Som en satte med høy utdanning i bygge- og Sysselsettingen innen privat tjenesteyting vil ta seg opp neste år, blant annet innen varehandel og forretningsmessig tjenesteyting. densøkonomien har svekket seg betydelig gjennom sommeren. Dette skyldes nødvendige innstramninger i offentlig sektor, noe som vil bidra til lav vekst i den industrialiserte verden i flere år. Spesielt må det konstateres at situasjonen i eurosonen er uoversiktlig. Det er fortsatt risiko for at krisen kan spre seg til Italia og Spania. Hertil kommer konsekvensene av høye Svak vekst innenfor industrien. Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Sparebanken Møre laget en analyse av de økonomiske utsiktene for Møre og Romsdal frem til 213. Tallmaterialet som er lagt til grunn for beregningene i rapporten er hovedsakelig basert på Statistisk sentralbyrås konjunkturutsikter publisert 8. september 211 i over, på linje med utviklingen i landet som helhet. Hovedårsaken er sterk inntektsvekst i husholdningssektoren som følge av økt sysselsetting og lave renter. Også sysselsettingen vil ta seg opp, særlig innenfor varehandel og forretningsmessig og finansiell tjenesteyting. Dette gjelder også for investeringene. Oppgang også i primærnæringene. Møre og Romsdal var i 21 det tredje største oppdrettsfylke av laks og ørret i Norge. I år vil fylket være det største eksportfylket av fisk med om lag en fjerdedel av Norges samlede sjømateksport. SSB venter en viss produksjonsøkning i år. Utviklingen ventes å bli positiv innen jordbruk og skogbruk. Enda sterkere vekst ventes imidlertid innenfor fiske og fangst og helse- og sosialtjenester bidrar for tiden til å holde investeringene i Møre og Romsdal oppe. For de neste to årene ventes utviklingen i de samlede investeringene i offentlig forvaltning i Møre og Romsdal å bli noe sterkere enn i inneværende år, det vil si på linje med utviklingen i investeringene i landet for øvrig. Fortsatt lav arbeidsledighet. Byråets anslag viser at produksjonsveksten i fylket de nærmeste par årene vil være sterk nok til å holde ledigheten nede. Den registrerte ledigheten vil således bli liggende i overkant av to prosent i hele prognoseperioden målt som årsgjennomsnitt. Møre og Romsdal vil dermed fortsatt være blant de fylkene i landet som har lavest arbeidsledighet. konsekvens vokser kunnskapsnæringene relativt sterkt. Ofte brukes formell utdanning som indikator på kompetanse selv om dette ikke gir noe fullstendig bilde av den enkeltes ferdigheter. Tabellen viser andelen sysselsatte med høyere utdanning i hovednæringene og hvordan denne har utviklet seg over anleggsvirksomhet og i primærnæringene. Den noe sterkere økningen i andelen høyt utdannede i alle næringer enn i enkeltnæringene, skyldes at det foregår en vridning av sysselsettingen i retning privat og offentlig tjenesteyting, det vil si de næringene som har det høyeste utdanningsnivået. Andel av sysselsetting med høy utdanning i M&R og hele landet i 1995 og 25 etter hovednæringer Hovednæringer Andel av sysselsettingen m høy utdanning 1995 Andel av sysselsettingen m høy utdanning 25 Møre og Hele Møre og Hele Møre og Hele Romsdal landet Romsdal landet Romsdal landet Primærnæringe 4,6 5,5 6,3 8,5 1,8 3, Industri 8,7 14,2 13,5 2,4 4,8 6,2 Bygg og anlegg 8, 7,9 6,9 7,6 1,1,3 Privat tjenesteyting 12,6 18,5 16,7 25,1 4,2 6,6 Offentlig tjenesteyting 41,6 43,3 46,8 5,5 5,2 7,2 Alle næringer 18,9 24,3 24,5 31,4 5,6 7,1 Prosent i sysselsettingen etter arbeidssted Endring i ande av sysselsettingen m høy utdanning Kilde: Statistisk sentralbyrå 4 5

4 FIG. 1: SESONGJUSTERT LEDIGHET, MØRE OG ROMSDAL OG HELE LANDET FIG. 2: TILGANG STILLINGER JANUAR-OKTOBER I MØRE OG ROMSDAL FIG. 3: UTVIKLING FOR ULIKE ARBEIDSSØKERGRUPPER I M & R FIG. 4: TILGANG STILLINGER PR. MND I MØRE OG ROMSDAL FIG. 5: LEDIGHETSUTVIKLING MENN/KVINNER I MØRE OG ROMSDAL des1 jan11 feb11 mar11 apr11 mai11 jun11 jul11 aug11 sep11 okt11 Møre og Romsdal Hele landet (relative tall) Akademiske yrker 21 Barn/ungd.arb. Butikk/salgsarb. 211 Bygg og anlegg Helse, pleie, omsorg Industriarb. Ingeniør og IKT Ingen yrkesbakgrunn Jordbruk, skogbruk, fiske Kontorarb. Ledere Meglere og konsulenter Reiseliv og transport Serviceyrker og annet arb. Undervisning Nedsatt arbeidsevne, ikke i tiltak Nedsatt arbeidsevne i tiltak Helt ledige 21 Delvis ledige 211 Ordinære tiltaksdeltakere jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des ,5 % 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %, % jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt Menn Kvinner NAV: Færre ledige i Møre og Romsdal, tross uro rundt oss Tross økonomisk uro i Europa har vi i Møre og Romsdal de siste månedene hatt et markant fall i ledigheten. I oktober hadde vi for første gang på flere år under to prosent ledige og har med dette fortsatt en klart lavere ledighet enn i landet for øvrig. 6 Hittil i år har vi i Møre og Romsdal hatt over tusen flere ledige stillinger enn for tilsvarende periode for ett år siden. Figur 1 viser at fallet i ledigheten begynte allerede i januar 211 og har fortsatt gjennom første halvår før utvikling har flatet noe ut de siste månedene. Dette er en bedre utvikling enn i landet som helhet. Siden årsskiftet har den sesongjusterte ledigheten i vårt fylke falt med 14,3 prosent mens den i landet har falt med 8,3 prosent. Den faktiske ledigheten som ikke er korrigert for normale sesongsvingninger har også falt de siste månedene og ved utgangen av oktober er det i Møre og Romsdal for første gang siden 28 under 2 prosent helt ledige. Færre ledige menn. Det er spesielt blant menn vi finner reduksjonen i arbeidsledighet i 211, se figur 2. I januar 211 var det 2 33 helt ledige menn og 1217 ledige kvinner, tilsvarende 3,3 og 2, prosent av arbeidsstyrken. I perioden frem til oktober har ledigheten blant menn falt helt ned til 2, prosent, mens den for kvinner bare har falt svakt til 1,8 prosent. Det viser seg også at ledigheten blant yrker som tradisjonelt er mannsdominerte har falt mest. Ledigheten har falt med over 2 prosent blant de med yrker innen industri, bygg og anlegg, mens det er blitt flere ledige i kvinnedominerte yrker som helse, pleie og omsorg samt barne og ungdomsarbeid. Færre ledige ungdommer. Mens arbeidsledigheten totalt er blitt redusert med 12 prosent det siste året, er ledigheten blant ungdom 2-24 år blitt redusert med 18,5 prosent. Spesielt har nedgangen blant menn i denne aldersgruppen vært stor. Der har vi hatt en nedgang på hele 27,6 prosent det siste året. Nav Møre og Romsdal vil også i 212 ha et sterkt fokus på denne aldersgruppen, blant annet er det en prioritert gruppe i forhold til arbeidsmarkedstiltak. Færre langtidsledige. I tilegg til ungdom 2-24 år og sykemeldte har oppfølging av langtidsledige vært et område som Nav Møre og Romsdal har hatt spesielt høyt fokus på i 211. Det normale ved synkende ledighet er at det også blir færre langtidsledige, men at andelen langtidsledige har økt. Nå ser vi at antall langtidsledige blir færre, og med en reduksjon på 55 bare fra september til oktober 211 oppnådde vi også et fall i andel langtidsledige. 25,5 prosent av de ledige er nå langtidsledige, det vil si helt ledige uten jobb eller tiltak i minst 6 måneder. Andre grupper. I tillegg til de helt ledige har vi delvis ledige, ordinære tiltaksdeltakere og personer med nedsatt arbeidsevne. De med nedsatt arbeidsevne trenger vanligvis noe tid og spesielt tilpasset innsats før de er klar for jobb eller uførepensjon, og gruppen tilsvarer blant annet de som tidligere gikk på attføring, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uføretrygd. Utviklingen det siste året innen disse gruppene finnes i figur 3. Stillingsmarkedet. Det har vært ganske jevn tilgang på utlyste stillinger de siste par årene, se figur 4. Figuren viser at vi hadde noe større tilgang på stillinger i første kvartal 211 sammenlignet med første kvartal 21, men at tilgangen gjennom sommeren og høsten har vært lik industriarbeid, bygg og anlegg, samt Den største økningen finner vi innen de 2 siste årene. Totalt har vi i 211 til ingeniør og ikt-fag, som alle har en økning på mellom 38 og 44 prosent sam- og med oktober hatt litt over 1 flere stillinger enn i samme periode i 21. menlignet med fjoråret. Figur 5 viser Høy arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandringen til Norge er fortsatt høy, melder Statistisk Sentralbyrå pr. oktober i år. Nesten to tredjedeler av de 5. innvandrerne i 21 kom fra EU/EØS landene. gere med den nye registreringsordningen (ny utlendingslov 1.1.1). Derfor kan de begynne i jobb fra første dag (unntak for Bulgaria og Romania som fortsatt har såkalte overgangsregler). Dette berører Møre og Romsdal i stor grad og etterspørselen etter arbeidskraft er økende. Med en svært lav arbeidsledighet i vårt fylke og en økende arbeidsledighet i mange europeiske land vil Møre og Romsdal i konkurranse med resten av Norge utgjøre et attraktivt arbeidsmarked fremover. Flest arbeidsinnvandrere kommer fra Polen, og de neste største gruppene arbeidsinnvandrere fra Sverige, Baltikum og Tyskland. Dette ifølge tall fra SSB. Bruken av EU-arbeidskraft i norske bedrifter er på sitt høyeste på tre år og i Møre og Romsdal har tre av ti bedrifter benyttet arbeidskraft fra EU-land det siste året. 23 prosent av bedriftene mener at det er sannsynlig at de vil benytte EU-arbeidskraft i året som kommer, ref. spørreundersøkelse fra Perduco. I tillegg kommer arbeidskraft fra såkalte tredjeland Bistand til arbeidssøkere og arbeidsgivere. NAV EURES jobber daglig med rekruttering av arbeidskraft fra Norden og de øvrige europeiske land. De bistår både arbeidsgivere og arbeidssøkere når det gjelder rekruttering og har tilgjengelig informasjon og brosjyremateriell slik at nye arbeidstakere i Norge kan finne seg bedre tilrette. En egen DVD med praktisk informasjon; Moving to Norway er laget til formålet. Videre deltar NAV EURES på rekrutteringsmesser i de fleste EU/EØS land hvor arbeidsgivere også kan delta og finne aktuell arbeidskraft. I forhold til spesiell etterspurt arbeidskraft har NAV EURES opprettet en egen CV portal hvor aktuelle arbeidssøkere innen flere bransjer blir oppfordret til å registrere seg. Her kan NAV EURES etter oppdrag søke frem kandidater. Spesielt er fokus rettet mot ingeniørmangelen som også Møre og Romsdal merker godt. (utenfor Europa) som kommer hit på spesialisttillatelser eller som Kulturelle utfordringer - faglært personell. opplæring. At flere arbeidstakere som kommer til Møre og Romsdal har Forenklet regelverk. Regelverket for å komme til Norge for å arbeide er forenklet for EU/EØS boren annen kulturbakgrunn kan by på utfordringer på arbeidsplassene. Det er viktig at man legger til rette for ar- at det har vært stor nedgang i utlyste stillinger blant annet innen butikk og salgsarbeid, undervisning og barneog ungdomsarbeid. beidsplasser og samfunn hvor nye arbeidstakere fra forskjellige steder vil trives. Våre innflyttere er en ressurs å ta vare på. Mange virksomheter har allerede egne tilbud for å tilrettelegge for nye arbeidstakere og flere har egne opplæringstilbud i norsk i tillegg til det som kommunene selv kan tilby. Det viser seg at språkkunnskaper er en nøkkel for å bli integrert i lokalmiljøene og på arbeidsplassene. Men ikke kun språkkunnskaper alene. NAV EURES kan bidra med kurs og opplæring innenfor temaet flerkulturelt arbeidsmiljø og dette kan være aktuelt for enda flere virksomheter i Møre og Romsdal. Interne tall fra NAV EURES viser at etterspørselen ettter EURES rekrutteringsbistand fra norske arbeidsgivere har økt med hele 4% fra 2. tertial i 21 og til samme tid i 211. Dette tyder på at mange bedrifter som har behov for arbeidskraft kan dra nytte av å kontakte NAV EURES. NAV EURES er et europeisk arbeidsformidlingsnettverk som bistår arbeidsgivere og arbeidstakere med rekruttering, veiledning og informasjon innen EU-/ EØS-landene og Sveits. 7

5 FIG. 1 - ÅRLIGE VEKSTRATER VAREEKSPORT OG ARB.LEDIGHET FOR M&R OG NORGE 4 % Årlig vekstrate vareeksport 3 % 2 % 1 % % 1 % 2 % KILDE: SSB OG NAV 4 % 3 % % % % % % jan-sept Eksport fra M&R Eksport fra Norge Ledighet i M&R Ledighet i Norge Arbeidsledighet Tab 1: Sysselsatte pers. i tjenesteyt. næringer i M&R og endring i perioden Kilde: SSB Møre og Romsdal Sysselsatte personer Endring i sysselsetting Varehandel, motorvognreparasjoner ,2 %,2 % 2,4 % Transport og lagring , %,3 % 2,3 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,8 % 2,1 % 1,3 % Finansiering og forsikring ,1 % 2,6 % 3,7 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,4 % 2,2 %,8 % Forretningsmessig tjenesteyting ,4 % 1,5 % 2,9 % Personlig tjenesteyting ,3 % 3, % 5,4 % Sum ,4 %,2 % 1,2 % FIG. 2 - NÆRINGSMESSIG FORDELING GASSELLEBEDR. I M&R % 4 % 3 % 2 % 1 % % 6 8 Jordbruk, fiske / oppdrett Industri, kraft-vann, bygg / anlegg Handel, hotell / rest., transporttjenester IKT, eiendom, forretningstjenester Utdanning, fritid / kultur, personl. tjenester Kilde: Eirik Vatne, Norges Handelshøyskole God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Møre og Romsdal ble hardt rammet under konjunkturnedgangen i mens vi kom oss langt lettere gjennom finanskrisen for tre år siden. Hvordan vil den internasjonale finansuroen vi opplever nå påvirke oss i tiden som kommer? Dette er tema som professor Arild Hervik berører i denne artikkelen der han også analyserer utsiktene for andre næringer enn de oljerelaterte, spesielt innen privat tjenesteyting. Privat tjenesteyting: Artikkelforfatter Arild Hervik. Professor ved Høgskolen i Molde og forskningsleder ved Møreforsking Én av tre sysselsatte i Møre og Romsdal arbeider innen privat tjeneste yting. Denne sektoren dekker mange og ulike næringer, som for eksempel varehandel, hotell og restaurant, forretningsmessig og finansiell tjenesteyting, transport, tekniske tjenester og skjønnhetspleie. Et viktig kjennetegn ved Møre og Romsdal er at fylket har en andel på 12 prosent av samlet norsk vareeksport eks- k lusive olje, gass og raffinerte oljeprodukter. For denne varegruppen er vi dermed største eks portfylket med 33,5 milliarder kroner for 21. Disse eksportnæringene er konjunkturfølsomme og fall i eksportvolum er en viktig konsekvens av internasjonale konjunkturnedganger. Under konjunkturnedgangen falt eksporten fra fylket med henholdsvis 11 og 8 prosent i to år, langt større fall enn for landet som helhet (se figur 1). Kraftig eksportvekst i fjor. Ved inngangen av finanskrisen var det fulle ordrebøker i eksportnæringene, og eksporten falt langt mindre i Møre og Romsdal (-4 prosent) enn for landet som helhet (-15 prosent). I 21 var eksportveksten i Møre og Romsdal 24 prosent, langt over landssnitt (9 prosent), mens for de tre første kvartalene i år er veksten svak med bare 2 prosent. Fiskeeksporten har fortsatt å øke, mens eksporten av andre bearbeidede varer faller med mer enn 1 prosent. Holder vi eksporten av raffinerte oljeprodukter utenom, blir eksportveksten for landet som helhet på 3 prosent, det vil si om lag på samme nivå som Møre og Romsdal. Stor forskjell på kriser. Siden heller ikke eksportnæringene i Møre og Romsdal ble sterkt rammet under finanskrisen er dette den andre grunnen til at fylket kom lett gjennom finanskrisen med liten ledighet. Dette i motsetning til konjunkturkrisen i som slo sterkt inn i fylket med vekst i ledighet på nivå med landssnitt. Spørsmålet nå er om den nye internasjonale krisen har likhetstrekk med finanskrisen eller om fylket kan bli rammet tilsvarende som i En stor forskjell mellom disse to konjunkturkrisene var at under den første ble næringslivet i tillegg rammet av en sterk kronekurs, mens i første del av finanskrisen var kronekursen svak. Konjunkturfølsomme og konkurranseutsatte næringer. Privat tjenesteyting er også delvis konjunkturfølsomme næringer. Konjunkturforløpet her drives delvis av andre konjunkturfølsomme, konkurranseutsatte næringer, samt av privat kjøpekraftsutvikling. Vi har i tabell 1 trukket frem syv sentrale tjenesteytende næringer; varehandel, transport, hotell og restaurant, finans, teknisk, forretningsmessig og personlig tjenesteyting. Fra tabellen ser vi at disse syv privat tjenesteytende sektorene i fylket samlet i 21 utgjør arbeidsplasser som er 34 prosent av samlet sysselsetting. I forhold til folketallet i fylket utgjør det 17,6 prosent, mens den tilsvarende andel for disse tjenesteytende sektorene utgjør for landet som helhet 2,5 prosent. Det er fylkene med storbyer som trekker opp for landet som helhet og dersom Møre og Romsdal skulle opp på samme nivå prosentvis som for landet som helhet ville vi fått en tilvekst på drøyt 7 arbeidsplasser. Mangel på storbyeffekt. Møre og Romsdal har 5,2 prosent av innbyggerne i Norge og 4,4 prosent av landets sysselsetting innen disse tjenesteytende sektorene. 6,7 prosent av sysselsettingen i Norge innen transport er i Møre og Romsdal, som da utgjør en større del enn befolkningsandelen. Målt pr innbygger blir bare Oslo litt større, og det som gjør Møre og Romsdal relativt stort for denne sektoren er sjøtransport. For varehandel er andelen 4,7 prosent slik at vi her ligger tett opp mot å ha like stor andel av sysselsettingen som befolkningsandel. Også for overnatting og servering er andelen rimelig høy med 4,3 prosent, mens for de fire andre tjenesteytende sektorene ligger andelen mye lavere med 3,6 prosent av samlet sysselsetting. Dette betyr at det først og fremst er for disse fire siste tjenesteytende sektorene at storbyeffekten slår inn og at Møre og Romsdal i mangel på storbyer også har relativt lavere sysselsetting her. Foto: Waagan Transport Beskjeden reduksjon. Fra tabell 1 ser vi at disse tjenesteytende næringene også ble påvirket av finanskrisen fra 28 til 21, men utslaget var beskjedent. Det var først og fremst forretningsmessig tjenesteyting og varehandel samt transport som falt over disse to årene med henholdsvis 2,9 prosent, 2,4 prosent og 2,3 prosent. Sektoren finansiering og forsikring, samt personlig tjenesteyting fortsatte å vise vekst gjennom denne konjunkturnedgangen på henholdsvis 3,7 og 5,4 prosent. Samlet fikk fylket for disse tjenesteytende sektorene en reduksjon i sysselsetting på bare 1,2 prosent, mens reduksjonen for landet som helhet var på 2,3 prosent. Femten fylker hadde sterkere tilbakegang i sysselsetting enn Møre og Romsdal og det var fem fylker med reduksjon på over 3 prosent. Dette er nok også en av grunnene til at ledigheten i fylket gjennom hele finanskrisen lå,5 prosentpoeng under landssnittet målt etter NAV-ledighet. Denne ledigheten er i oktober nede i 1,9 prosent. Dersom ledigheten fortsatt holder seg lav vil høy kjøpekraft bidra til god utvikling for tjenesteytende næringer som er innrettet mot privat forbruk. Gasellebedrifter. Fremveksten av nye bedrifter er viktig for å skape langsiktig vekst. Gasellebedrifter er aksjeselskaper som minst må ha doblet omsetningen over fire år, hatt omsetning på over én million kroner første år, positivt samlet driftsresultat og unngått negativ vekst. Under konjunkturtoppen i 27 hadde Møre og Romsdal 324 gaseller og i 21 var dette redusert til 84 gaseller. Reduksjonen var større her enn i noen andre fylker og i 27 hadde Møre og Romsdal 6,7 prosent av gasellene og i 21 4,7 prosent. Vi ser fra figur 2 at i 27 var det spesielt industri som dominerte gasellene i Møre og Romsdal, og var markert høyere enn for landet som helhet. Fallet har vært spesielt stort i 21 i Møre og Romsdal og nå er det de tjenesteytende gasellene som dominerer med 65 prosent. For landet som helhet gikk også industriandelen ned, om ikke så mye som i Møre og Romsdal, og andelen tjenesteytende Waagan Transport i Ålesund er en av fylkets aktører innen samlebegrepet privat tjenesteyting. 8 9

6 Tab 2: Petroleumsrelatert aktivitet i M&R 21 og endring siden 28 Petroleumsrelaterte næringer gaselle FIG. 3 - MARKEDSUTSIKTER REDERI, VERFT, UTSTYR Møre og Romsdal Endring Årsverk Årsverk hvorav i årsverk tjenesteytende 21 innleid Maritim klynge 17.8 A) 5.2 6% 7.9 Vestbase og Kristiansundsregionen B) % 1.9 Drift Nyhamna og Tjeldbergodden C) % Øvrig petroleumsrelatert virksomhet % 6 Sum % 1.4 A) Inkluderer utenlandske sjøfolk i rederiene, samt innleie av norske og i hovedsak utenlandske arbeidere innen skipsbygging og utstyrsprodukasjon. B) Anslag som viser stabil utvikling på Vestbase og vekst på rundt 2 utenfor basen. C) I tillegg er ca 3 årsverk knyttet til drift på Nyhamna registrert sysselsatt innen Kristiansundsregionen og øvrig petroleumsrelatert virksomhet. Kilde: Møreforsking Molde Fortsatt betalingsvilje innen olje Det forventes fortsatt høyt aktivitetsnivå innen petroleumsrelaterte næringer. Man kan derfor forvente høy betalingsvillighet og relativt gode leverandørpriser, selv om noen sektorer også her vil være sårbare for kostnadsmessig konkurranseevne. Skog-kompaniet ble Årets Gasellevinner 21 i Møre og Romsdal Dagens Næringsliv står bak kåringen av gasellevinnerne i alle landets fylker. I fjor gikk Skog-kompaniet i Surnadal til topps i Møre og Romsdal (ref bilde fra prisututdelingen). I år gikk Volstad Shipping til topps i samme kåring. s Foto utlånt av Skog-kompaniet Svært 3 gode 2 1 Uendret 1 2 Svært dårlige 3 1,1,8 1,4,8,1,9 21: Markedsutsikter for : Markedsutsikter for 212 s Kilde: Møreforsking Molde Markedsutsikter for rederi, verft og utstyrsleverandører i den maritime klyngen i Møre og Romsdal SolidTech i Kristiansund utfører mange spektakulære oppdrag på installasjoner til havs. Bedriften har hatt en rivende utvikling og vokst fra kun to ansatte for fem år siden til å rå over en stab på godt over 1 personer i dag. gaseller i 21 er 72 prosent for landet som helhet. Både i konjunkturtoppen i 27 og nå i 21 er andelen gaseller innen tjenesteytende næringer lavere i Møre og Romsdal enn for landet. Petroleumsrelaterte virksomheter svært viktig. Et viktig utviklingstrekk i fylket fra den sterke konjunkturoppgangen etter 23 er svært sterk vekst i petroleumsrelaterte næringer. Tabell 2 viser at petroleumsrelaterte næringer i fylket nå utgjør rundt 21 5 årsverk fordelt på den maritime klyngen, basefunksjoner, drift av to landanlegg for gass, samt øvrig petroleumsrelatert næring. Dette utgjør rundt 2 prosent av samlet årsverk i alle næringer i fylket. Vi ser også fra tabellen at de tjenesteytende sektorene av den petroleumsrelaterte næringen utgjør 1 4 årsverk, det vil si nesten halvparten. For den mari- Foto: Ken Alvin Jensen time klyngen ser vi at 7 9 årsverk er tjenesteyting og det meste her er rederiene, men også innslag av tjenester innen leverandørnæring og skipstekniske konsulenttjenester. Bedriftene som betjener basen i Kristiansund har brorparten under tjenesteyting, og det samme gjelder for øvrige petroleumsrelatert virksomhet. Vil få vekst i petroleumsrelatert sysselsetting. For den maritime klyngen hadde vi reduksjon i sysselsettingen for på seks prosent, noe som i stor grad var en reduksjon av innleid arbeidskraft hos verft og utstyrsleverandører. Rederiene har hatt økning i sysselsettingen på grunn av vekst i flåten, og dette vil også fortsette inn i 212. Ordremassen til verftene er i dag på nivå som gir rimelig aktivitet et stykke inn i 213. Tilsvarende ser vi at ordremassen til utstyrssektoren også har utviklet seg positivt siste år og vil opprettholde aktiviteten i 212. Samlet vil den maritime klyngen, som betyr mest for petroleumsrelatert sysselsetting, snarere få en svak vekst i sysselsettingen som følge av nykontraherte skip og at mye av nedbyggingen i innleie ble tatt i 21. Som vi ser fra tabell 2 var det vekst i sysselsettingen i de tre andre petroleumsrelaterte sektorene gjennom finanskrisen. Med de investeringsplaner oljeselskapene har offshore på norsk sokkel samt utsiktene for sokler globalt kan vi forvente et høyt etterspørselsnivå de nærmeste årene. Ser vi på gassterminalene er det planer om utvinning av nye felt som her vil skape betydelig ny sysselsetting de nærmeste årene. Aktivitetsnivået i Norskehavet vil fortsatt være høyt som vil gi grunnlag for høy aktivitet på basen i Kristiansund. Øvrig petroleumsrelatert næring (som i stor grad er offshore service, engineering, vedlikehold og modifikasjoner) i fylket vil også nyte godt av et høyt investeringsnivå og driftsnivå både på norsk sokkel og eksport til andre lands sokler. Samlet er det grunn til å tro at den petroleumsrelaterte delen av næringslivet i fylket vil kunne oppleve vekst også i de nærmeste årene til tross for dystre internasjonale perspektiver. Dette fordrer at oljeprisen holder seg på nivå over 7 dollar fatet og at oljeselskapene opprettholder de planlagte investeringsprogrammene. Dette scenarioet vil først og fremst være truet om veksten i Asia faller dramatisk. Kronekurs og lønnsnivå. For mange av de petroleumsrelaterte næringene, både industrien og den tjenesteytende delen, er sårbarheten for kronekurs og høyt lønnsnivå til stede. Fordi aktivitetsnivået forventes å være høyt, og voksende, vil ikke de petroleumsrelaterte næringene på samme måte rammes av overkapasitet og prispress som i øvrige konkurranseutsatte næringer. Innen petroleumsrelaterte næringer kan vi i større grad forvente høy betalingsvillighet og rimelig gode leverandørpriser, men noen vareeksporterende sektorer er også her sårbare for kostnadsmessig konkurranseevne. God markedsutvikling. Inter vjuer med et utvalg nøkkelbedrifter i de ulike segmenter av den maritime næringsklyngen viser at de forventer en rimelig god markedsutvikling i 212. Vi ser fra figur 3 at fra i fjor til i år har utsiktene bedret seg for både rederi, verft og utstyrsleverandører. Møbelindustrien sårbar. Også Møre og Romsdal har eksportbedrifter som vil rammes av den lave aktiviteten som nå forventes i vårt viktigste eksportmarked, Europa. Møbelindustrien kan være sårbar både for konjunkturforløpet og kostnadsmessig konkurranseevne, men de store aktørene i fylket, som Ekornes, har vist seg å være robuste bedrifter også under konjunkturnedgang. Robuste fiskeribedrifter. En annen viktig eksportnæring, fiskeri, har også opplevd prisfall i delsegmenter, men det skyldes ikke først og fremst konjunkturforløpet, men, som i oppdrett, større tilgang fra andre land. Også her er kjennetegnet at fiskeribedriftene er robuste bedrifter som har vist stor evne til overlevelse gjennom konjunkturkriser. Tidligere har vi også sett at fiskerinæringen i fylket er motsyklisk, i nedgangstider spiser folk mer fisk. Under finanskrisen var mange av eksportbedriftene nede på sparebluss med permitteringer og noen oppsigelser. De fleste av disse er nå tilbake i mer normal aktivitet, men den nye krisen i Europa kan ramme dem på nytt. Moderat vekst. Fra Norges Banks Regionalt nettverk (nr 3 211) viser utviklingen at det samlet sett har vært en ganske moderat vekst i aktivitetsnivået i region Nordvest så langt i år. For utsiktene fremover ventet kontaktene en ytterligere svak nedgang i veksten, men fortsatt vekst. Det viktigste perspektivet i undersøkelsen nå var økt usikkerhet på grunn av markedsutsiktene. Både hjemmemarkedsindustrien og oljeleverandørnæringen i Nordvest meldte om moderat vekst i produksjonen, og kontaktene ventet moderat vekst også neste halvår. Eksportindustrien meldte om stabilt aktivitetsnivå og ventet tilsvarende utvikling fremover. I tjenesteyting ble det samlet sett meldt om svak aktivitetsvekst med moderat vekst i tjenesteyting mot husholdninger, men stabil aktivitet i næringsrettet tjenesteyting. Fremover forventet kontaktene et uendret aktivitetsnivå i begge de tjenesteytende næringene. Det har samlet sett vært en svak vekst i sysselsettingen. Tjenesteyterne meldte om en moderat vekst i sysselsettingen, mens de øvrige næringene meldte om stabil sysselsetting. Fremover ventet kontaktene i sum den samme veksten som erfart så langt, men med oppgang i industrien og bygg og anlegg og stabil sysselsetting i de øvrige næringene. Oppsummering konjunkturutsikter. Det betydelige innslaget av petroleumsrelaterte næringer vil være en buffer for at et internasjonalt tilbakeslag vil slå kraftig inn i Møre og Romsdal, forutsatt at oljeprisen holder seg over et minimumsnivå som opprettholder oljeselskapenes investeringsplaner. Som under finanskrisen vil det være enkelte sektorer som rammes, og hvor møbel kan være utsatt. Igjen er det slik at mye av møbelindustrien i dette fylket har vist stor overlevelsesevne også gjennom kriser. De mest sårbare næringene som kan påvirke sysselsettingen er lokalisert i indre strøk av Møre og Romsdal som har mest innslag av møbel, mens ytre strøk har mest innslag av petroleumsrelatert næring. Relativt sett synes de konkurranseutsatte eksportnæringene i fylket også denne gang å være robuste til å møte den internasjonale krisen. Dette skyldes først og fremst at en stor del er petroleumsrelatert og i noen grad at ordrebøkene nå fortsatt er rimelig gode, samt at det blant eksportbedriftene er mange økonomisk robuste bedrifter som har vist evne til å stå imot kriser. De private tjenesteytende næringene fikk redusert sysselsettingen gjennom finanskrisen, men mindre her enn i resten av landet. Dersom sysselsettingen i konkurranseutsatte næringer også i denne nye krisen holder seg på et rimelig høyt nivå, Foto: Ekornes (modell Stressless Blues) vil igjen de tjenesteytende næringene greie seg godt basert på høy kjøpekraft i regionen fra næringslivet og husholdningene. Vi vil selvfølgelig i fylket kunne rammes gjennom enkeltbedrifter som får problemer og enkelte lokalsamfunn som rammes, men i all hovedsak synes utsiktene fortsatt å være rimelig gode for 212. Dette er selvfølgelig betinget av at man ikke får en full kollaps av europeisk økonomi. Kostnadsmessig konkurranseevne og ytterligere styrking av den norske krona kan også gi problemer for deler av det konkurranseutsatte næringslivet i 212. Møbelindustrien vil være sårbar overfor problemene som er i emning i Europa som er bransjens viktigste eksportmarked. De største aktørene i fylket, som Ekornes, har likevel vist seg å være robuste under tidligere konjunkturnedganger. 1 11

7 Fiskeflåten 27 prosent av førstehåndsverdien Fiskeflåten i Møre og Romsdal sto for 27 prosent av samlet førstehåndsverdi av fangst i 21. Pelagisk Kraftig verdiøkning innen sild og makrell i Møre og Romsdal. Som følge av gode sildepriser og økt makrellfiske steg den samlede verdien for pelagisk fisk med hele 23 prosent i fjor. FISKEFLÅTEN I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) Omsetning Driftsresultat Egenkapital Bransjene Marine næringer Fortsatt eksportvekst, men usikkert marked Press på lønnsomheten. Regnskapstallene fra 21 indikerer at næringslivet i regionen er over konjunkturtoppen for denne gang. Omsetningen har holdt seg oppe, og til dels økt, men lønnsomheten er klart svekket. Fiskeeksporten økte kraftig i Bjørn Tunheim. Innovasjon Norge 21 og også så langt i 211. Industrivirksomheten stagnerer og viser generelt sett nedgang. Med unntak for verft, viser fylkets bedrifter gjennomgående svakere resultatgrad enn i landet som helhet. Tross dette viser også 21 gode tall og forsvarlig drift i flertallet av bedriftene. Tallene indikerer for øvrig at store bedrifter gjennomgående viser bedre resultat enn SMB-segmentet. De siste årene har fylket hatt fordeler av å være råvare-eksportør. Med redusert etterspørsel i verden synes dette nå heller å kunne bli en trussel. Den sterke nedgangen i laksepriser i 211 er et eksempel på dette. Det er fremdeles oljedrevet virksomhet som holder aktivitetsnivået oppe i fylket. Med forventede norske oljeinvesteringer på 3 milli- De marine næringene hadde en betydelig eksportvekst i 21 der lakseeksporten bidro sterkest. Både prisene og samlet volum økte. Mens 29 ble preget av lave fiskepriser, var prisene bedre i 21, med unntak av blant annet torsk. Omsetningen økte både for fiskeflåten, oppdrettsnæringen og foredlingsindustrien. De to sistnevnte næringene forbedret også resultatene sine. 212 blir et spennende år med en rekke utfordringer. Europa og USA, som er dominerende marked for norsk sjømateksport, preges av finansuro. Videre preges markedene for oppdrettslaks av et markert prisfall og betydelig usikkerhet. Fiskeflåten Analysen omfatter hav- og kystfiske. Tallmaterialet inkluderer alle rederi som er organisert som aksjeselskap. Partsrederi og ANS er ikke med. Fiskeflåten er på landsbasis halvert i perioden Møre og Romsdal har cirka 1 prosent av fartøyene under 28 meter mens fylkets andel er 3-35 prosent for fartøy over 28 meter. Møre og Romsdal står for 27 prosent av førstehåndsverdien i landsmålestokk. I 21 landet norske fiskere over 2,6 millioner tonn fisk og skalldyr til en verdi av i overkant 13 milliarder kroner. Den totale omsetningen var på i underkant av 15 milliarder kroner. Differansen skyldes salgsgevinster ved salg av fartøy og fiskerettigheter. Dette er en økning i volum fra 29 på 6 prosent og en økning i førstehåndsverdien på 17 prosent. Oppgangen både i kvantum og førstehåndsverdi i 21 skyldes hovedsa- kelig at 7. tonn av makrellkvoten for 29 ble fisket i 21. Dette har med å gjøre at norske fartøy måtte forlate EU-sonen 1. oktober 29 og de gjenstående kvoter ble overført til 21. Omsetningen. Omsetningen for fiskeflåten i Møre og Romsdal økte med 881 millioner kroner, tilsvarende 28 prosent fra 29 til 21. Det store fisket etter makrell i 21 gjorde at verdien i pelagisk sektor og verdien i torskesektoren ble omtrent like store. Økt makrellfiske kombinert med god prisutvikling på sild, kolmule, lodde, øyepål og tobis bidro til styrking av den pelagiske sektoren. Snittprisen på kolmule hadde en oppgang på 84 prosent fra 28 til 21. Omtrent samme utvikling hadde prisene på øyepål og tobis med en vekst på henholdsvis 63 og 66 prosent. Total førstehåndsverdi av sild har økt, selv om fisket kvantum har gått ned. Dette skyldes en oppgang i snittprisen på rundt 19 prosent fra 29. Selv om det totale kvantumet er om trent uendret, bidrar den gode prisutviklingen i pelagisk sektor til en verdiøkning på over 23 prosent. Nedgang i torskeprisen. I torskesektoren er det en litt blandet utvikling. Gjennomsnittsprisen for sei og hyse styrket seg i 21 mens den for torsk har sunket ytterligere, etter et dårlig 29. Nedgangen i snittprisen fra 29 til 21 var på 11 prosent, og den totale nedgangen fra 28 er på nær 4 prosent. Til tross for dette har førstehåndsverdien av torsk økt med litt over 1 millioner kroner som følge av økt fangst på 4. tonn fra 29 til 21. Egenkapital. Fiskeriselskapene i Møre og Romsdal fikk et resultat før skatt på 92 millioner kroner i 21, noe som er en reduksjon på 434 millioner kroner i forhold til 29. Eliminerer man resultatet fra fjernfartsfiske/krillfangst forbedres imidlertid resultat før skatt med 475 millioner kroner. Egenkapitalandelen er økt til 26,2 prosent og er på det høyeste nivået vi har sett. I tillegg kommer betydelige merverdier som følge av prisvekst på kvoter. Av de ulike segmentene har ringnotflåten den beste inntjeningen og soliditeten i næringen. Fremtidsperspektiver. Bestandssituasjonen er generelt god for de fleste fiskeslagene. Torskekvoten økte med 8 prosent mens hysekvoten økte med 5 prosent. Seikvotene har hatt en liten nedgang. Imidlertid er det 16 prosent nedgang både for NVG-sild og lodde. Det er en tilnærmet flat utvikling for de andre pelagiske fiskeslagene, med unntak av kolmule som økte kraftig etter et år med minimumsuttak. Island og Færøyene sitt overfiske etter makrell er fortsatt en utfordring. Aker Seafoods tre nye trålere bygges av STX OSV AS. Miljøaspektet er lagt stor vekt på i utviklin gen og fartøyene har blant annet dobbelt skrog, ny skrogform og moderne fremdriftsmaskineri som gir vesentlig lavere drivstofforbruk. arder kr de neste 1 årene, vil tradisjonelt norsk næringsliv, og spesielt industri, bli utfordret. Eksempelvis vil dette slå inn på konkurransen om ingeniører, og øvrig kompetansearbeidskraft, og bidra til kostnadsøkning. Næringslivet i regionen må ruste seg for å møte denne utfordringa. En annen åpenbar utfordring ligger i kravet til markedsorientering og merkevarebygging for å oppnå markedsandeler i stagnerende markeder. Nytenking og innovasjon blir nødvendig på alle Illustrasjon: STX OSV/Aker Seafoods områder og dette vil øke behovet for sterke kompetansemiljø i og tilknyttet næringslivet. Dette gir også en utfordring til myndighetene om å føre en politikk som bidrar til å øke norsk næringslivs konkurransekraft fremover. Ålesund, Bjørn Tunheim Tidlig morgenstund ved oppdrettsanlegget til Lerøy Hydrotech AS ved Endreset i Kristiansund. Lerøy Hydrotech AS produserer daglig laks til ca 3. middagsmåltider, og er med sine 2 ansatte en sentral aktør på Nordmøre. Selskapet er blant de første i Norge til å utprøve oppdrett i åpent hav en ny og spennende teknologi som bygger opp under Møre og Romsdals status som Norges ledende nyskapingsfylke. direktør 12 13

8 FISKEFOREDLING I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) Hofseth international klippfiskindustrien Marin bioingrediensindustri FISKEOPPDRETT I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) 1 Høykvalitets sunnmørsk ferdigvare Klippfisk står sterkt Ny næring står sterkt Omsetning Driftsresultat Egenkapital Hofseth International AS i Ålesund har opparbeidet seg et svært godt rykte som leverandør av videreforedlet norsk laks og ørret. Selskapet eier i dag 1 prosent av produksjonsselskapene Hofseth AS i Syvde og Seafood Farmers of Norway AS på Valderøya I 21 ble det eksportert 9. tonn klippfisk til en samlet verdi av 3,2 milliarder kroner, en økning på 423 millioner kroner fra året før. Verdiøknigen utgjør ca 13 prosent mens volumveksten er på ca 11 prosent. Ca. 3 prosent av all norsk omsetning innen marine bioingredienser, som f.eks. fiskeoljer, kommer fra aktører i fylket eller fra aktører som deltar i nettverket Omegaland Omsetning Driftsresultat Egenkapital PatoGen Analyse i Ålesund utvikler og selger genteknologiske analyser som styringsverktøy for oppdrettsnæringen. Mange oppdrettere benytter seg allerede av PatoGens genteknologiske analyser som styringsverktøy for å bedre fiskehelsen og dermed redusere tap. Fiskeforedling Som tidligere år omfatter analysen produksjon, bearbeiding og konservering av fisk, herunder saltfisk, tørrfisk, klippfisk, laks, fiskehermetikk, frysing av fisk, fiskefilet, skalldyr og bløtdyr. Engroshandel er i sin helhet holdt utenfor. Norge befester sin posisjon som verdens nest største sjømateksportør (etter Kina). Samlet sjømateksport var i 21 på 53,7 milliarder kroner, som er en økning på 9,1 milliarder kroner fra 29. Det er særlig oppdrettsnæringen, anført av de høye lakseprisene i 21, som bidrar til økningen. Med laksepriser opp mot 45 kroner Patogen (DNA-analyser) kiloen ble 21 et gullår for lakseoppdretterne. Prisene har i 211 sunket betraktelig og forventes å være i området kroner kiloen utover i 212. Situasjonen kan endre seg avhenging av blant annet utviklingen i Chile. Høye råvarepriser ga videreforedlingsbedriftene utfordringer og et vanskelig år i 21, men næringen forventes å få et bedre år i 211. Omsetning. Omsetningen innen fiskeforedling i Møre og Romsdal utgjorde i 21 om lag 8,6 milliarder kroner mot 7,8 milliarder kroner i 29. Dette tilsvarer 18,5 prosent av den samlede omsetningen for bransjen mot 24,5 prosent i 29. Resultatmessig har fis- Foto: Thomas Negård keforedlingsnæringen i fylket fortsatt lav resultatgrad målt mot næringen nasjonalt, med henholdsvis 3,5 prosent mot nasjonalt 7 prosent. Egenkapitalprosenten er på 35,9 prosent mot 33,3 prosent i 29 og 15,4 prosent i 28. Tallene for 21 påvirkes av utviklingen hos enkelt store aktører. Næringen har fortsatt en utfordring med å få større verdier ut av hver fisk både i form av utnyttelsesgrad og markedsmessig. Det ligger et betydelig potensiale i å utnytte ingredienser fra råstoff som rogn, lever, melke og avskjær. Dette er et område som det satses på og som fremover må ventes å få ytterligere økt oppmerksomhet. Klippfiskindustrien. Det ble i 21 eksportert over 9. tonn klippfisk som tilsvarer en økning på 1. tonn i sammenlignet med 29. Samlet markedsverdi for eksportert klippfisk er på 3,2 milliarder kroner. Som er en økning på 423 millioner kroner fra 29. Klippfiskeksporten til Brasil (sei) og Portugal (torsk) går svært godt. Bruk av fryst råstoff aktualiserer seg i enda større grad og innbyr til økt konkurranse fra utlandet. Saltfisknæringen. Lave inngangsbarrierer presser marginene og norske aktører møter konkurranse fra Russland, Island, Færøyene og Portugal. Sistnevnte med egenproduksjon basert på fryst råstoff. I 21 opplevde man en svak oppgang i eksportvolum og samlet markedsverdi, men inntjeningen har, som tidligere år, vært svak. Både klippfisk- og saltfiskenæringen står overfor utfordringer kommende år. Flere marked vurderer kvalitet ut fra hvithetsgrad i fisken og dette kan by på utfordringer for norske aktører. I enkelte konkurrentland oppnås hvitere fisk blant annet gjennom bruk av fosfat, noe som er forbudt i henhold til norsk regelverk. I klippfiskmarkedene merkes dessuten den økte tilførselen av substitutter fra Kina. I 21 ble det eksportert torsk (klipp-, salt-, tørrfisk, frossen) for over 1,6 milliarder kroner til Portugal og dette er dermed det viktigste torskemarkedet, foran Brasil og Danmark. Pelagisk industri. Konsolidering av pelagisk konsumindustri har ført til at to-tre grupperinger har kontroll på om lag 7 prosent av råstoffet. Nasjonalt ble det i 21 eksportert pelagisk fisk til en total verdi av 7,3 milliarder kroner hvor sild og makrell var de viktigste artene. Russland er fortsatt det viktigste markedet for eksport av sild, mens Japan er det viktigste for makrell. Prisene både på makrell og sild er inne i en positiv trend. Dette er i stor grad resultat av godt arbeid i markedene både av aktørene og Eksportutvalget for Fisk. Graden av videreforedling er lav i næringen. Vi ser nå en økt interesse for å tenke videreforedling og dermed større verdiskapning per kilo råstoff. Faktorer som bremser på en slik utvikling er toll på bearbeidede varer samt et omsetningssystem som gjør det vanskelig å inngå direkteavtaler mellom flåte og enkeltprodusenter. Fiskeoppdrett Oppdrettsnæringen i Norge har vokst fra drøyt 1 milliarder kroner i 24 til nærmere 4 milliarder kroner i 21. Fylket er blant de største oppdrettsfylker med 11 matfiskkonsesjoner. Samlet omsetning i 21 var på 2,3 milliarder kroner, en økning på 34,3 prosent fra 29. Lakseprisen var særlig høy i 21 og volumet økte. Gjennomsnittsprisen for oppdretterne var på 3,5 kroner kiloen mot 25,1 kroner kiloen i 29. I 211 har vi derimot sett en betydelig prisreduksjon i forhold til 21-nivået. Denne reduksjonen er oppdrettsnæringen solid nok til å håndtere, men situasjonen bør ikke vedvare. Næringen bør i fremtiden tilpasse seg et mer moderat prisleie som betinger mer kostnadseffektiv produksjon. Øvrige utfordringer er knyttet til fiskehelse, bekjempelse av lakselus samt mer bærekraftig produksjon. Produksjon av oppdrettskveite er fortsatt av beskjedent omfang. I 21 ble det totalt omsatt i overkant av 16 tonn til en verdi av 122 millioner kroner, derav 351 tonn fra Møre og Romsdal. Norsk oppdrettskveite er etterspurt og prisene er gode. I forhold til markedet er det rom for betydelig større produksjon. Begrensningen ligger først og fremst i mangel på forutsigbar og tilstrekkelig tilgang på kvalitetsyngel. 21 ble nok et begredelig år for torskeoppdrettsnæringen. Med et samlet underskudd er det nærliggende å spørre seg om denne næringen har livets rett. Ytterligere biologiske fremskritt og forventning om stadig økende priser taler imidlertid for at der finnes grunnlag for lønnsom drift i fremtiden. Næringen preges for øvrig av at den har gjennomgått en sterk konsolidering med få, men store, gjenværende aktører. I 211 fusjonerte den siste store aktøren i fylket med det børsnoterte selskapet Codfarmers ASA. Virksomheten drives imidlertid videre som før. Nye marine næringer. Det har de senere årene vokst frem en betydelig marin bioingrediensindustri i Møre og Romsdal og ca. 3 prosent av all norsk omsetning innen marine ingredienser, kommer fra aktører i fylket eller fra aktører som deltar i nettverket Omegaland. Næringen sysselsetter over 35 personer og er stadig på utkikk etter mennesker med kompetanse. Stikkord for næringen fremover er råstoffproblematikk, regulatoriske utfordringer og nødvendigheten av å differensiere seg i større grad. Innovasjon Norge Foto utlant av Nofima Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg- Hansen var tilstede under åpningen av Nofima senter for resirkulering i akvakultur på Sunndalsøra. Anlegget er verdens mest moderne forskningsanlegg for resirkulering av vann i oppdrett. - Forskning er helt sentralt for å sikre en bærekraftig sjømatnæring, sa Berg-Hansen i åpningstalen

9 Verft og mekanisk industri verft Maritime næringer Maritime næringer Opp og ned Verftene og mekanisk industri hadde i fjor en nedgang i omsetning, men samtidig ble driftsmarginene styrket. For rederiene sitt vedkommende var situasjonen motsatt. Fallet i inntjening tilskrives bl.a. introduksjon av mye ny tonnasje i markedet. : Korn Reklamebyrå Redusert ordrereserve fra kommende årsskifte Den samlede odrereserven for verftene i fylket var på 21,5 milliarder kroner ved utgangen av 21. Ved kommende årsskifte forventes ordresreserven å være redusert til 13,4 milliarder kroner. Regjeringen oppretter ny, statlig eksportfinansiering Den maritime næringen har vært svært bekymret over utfordringene knyttet til langsiktig finansiering siden Eksportfinans tidligere ikke ga permanent unntak fra EUs kapitalkravdirektiv. I forrige uke grep regjeringen inn og vil nå opprette en eksportfinansieringsordning i statlig regi. Innen denne ordningen er på plass senest 1. juli neste år, opprettesen overgangsordning med en ramme på 3 milliarder kroner. Med økonomiske den uroen vi har er det viktig å ha en ordning som er trygg og forutsigbar, sier nærings- og handelsminister Trond Giske. Foto: NHD Offshore sikrer aktivitetsnivået Promek på Smøla har produsert båter i aluminium i ca. 2 år. I løpet av disse årene er det levert over 11 arbeids-, fiske- og fritidsbåter til både innelandske og utenlandske kunder. "Syv Søstre" er bygg 121 fra verftet og ble overlevert til Marine Harvest Norway AS den 11. november i år. Foto: Promek Sterk samhandling mellom rederier, verft og leverandørindustri gjør den maritime næringen på Møre til en globalt ledende klynge innenfor bygging av offshorefartøy og fiskebåter. Sterk klyngefølelse og et felles arbeidsmarked med kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring mellom aktørene forsterker bildet. Rederiene er en viktig driver i samarbeidet, og den økonomiske utviklingen hos rederiene har stor betydning for aktiviteten i resten av klyngen. I det følgende analyseres økonomisk utvikling i 21 for bransjesegmentene rederi, verft og mekanisk industri. Analysene baserer seg på innsendte regnskap til Brønnøysundregisteret for bedrifter innen de nevnte bransjegruppene registrert i Møre og Romsdal. Skipskonsulenter er i denne sammenheng ikke inkludert, da de er plassert i bransjegruppen kunnskapsbasert forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). Dette forklarer avvik sammenliknet med tall fra eksempelvis Møreforskning. Rederi. Rederinæringen i Møre og Romsdal er offshoredominert. Næringen har de senere årene hatt sterk omsetningsvekst og solide driftsmarginer. Fra 26 til 21 økte omsetningen for rederiene i fylket fra knappe 7 milliarder kroner, til drøyt 9,1 milliarder kroner. Tilhørende driftsmarginer lå i området prosent. Veksten har sin bakgrunn i betydelig flåteoppbygging. 21 ble et relativt godt år, selv om omsetningsveksten avtok og driftsmarginen svekket seg til 25 prosent. Samlet driftsresultat gikk ned med over 2 prosent fra 29 til 21. Fall i inntjening skyldes lavere rater grunnet introduksjon av mye ny tonnasje i markedet. Imidlertid gikk verdiskapningen, målt som driftsresultat pluss lønnskostnad, opp med drøyt 5 prosent fra 29 til 21. Det er også verdt å merke seg at totalbalansen for fylkets rederier vokste fra 37 milliarder kroner i 29 til 46,5 milliarder kroner i 21. I 26 lå nivået på 25,6 milliarder kroner. Veksten illustrerer den flåteoppbygging og egenkapitalstyrking som har funnet sted. 211 ser ut til å bli et ganske likt år som 21, med avtagende omsetningsvekst og svakere inntjening enn i årene før 21. Verft. Nybyggingsaktiviteten ved veftene i fylket er naturlig nok også offshoredominert. I 211 er hele 88 Den maritime klyngen i Møre og Romsdal, representert ved Norwegian Center of Expertise Maritime, ble belønnet med den prestisjefylte europeiske næringslivsprisen NGPCluster Excellence Award 211. Dette er første norske klynge som får prisen. Prisen ble overrakt til NCE Maritime ved prosjektleder Per Erik Dalen (midten) under årets NGP Cluster Excellence konferanse i København 26. mai i år. Dette er det største arrangementet for næringsklynger i Europa, hvor mer enn 2 klynger fra 27 land samles for å utveksle erfaringer og innsikt, og lære av hverandre. prosent av leveransene, målt i kontraktsverdi, offshorerelatert. Omsetningen til verftene i fylket ble i 21 redusert med 2,5 milliarder kroner fra rekordhøye 22,4 milliarder kroner i 29. Fra 29 til 21 økte resultatet før skatt fra drøyt 1,2 milliarder kroner til 1,7 milliarder kroner mens verdiskapningen økte med vel 23 prosent til 3,7 milliarder kroner. Bedre inntjening skyldes en kombinasjon av bedrede kontraktspriser, få tapsprosjekt, stabilt kostnadsnivå og økt effektivitet. Verftenes samlede egenkapital ble styrket med 6 millioner kroner i 21 og utgjorde ved årsskiftet 3,4 milliarder kroner, tilsvarende 23 prosent av totalkapitalen. Resultatene blant de større aktørene ser ut til å ha stabilisert seg på et høyt nivå sammenlignet med tidligere år hvor resultatene var meget variable. Mekanisk industri. Omsetningen i mekanisk industri gikk ned fra 22,7 milliarder kroner i 29 til 2,3 milliarder kroner i 21. Nedgangen kan s Foto: NCE Maritime t Foto: Kleven Maritime blant annet tilskrives økt internasjonal konkurranse samt at antallet bedrifter er redusert fra 242 til 235. Det er verdt å merke seg at Rolls-Royce Marine AS stod for 12,8 milliarder kroner av denne omsetningen. Dette er en økning på 815 millioner og kan blant annet tilskrives innfusjoneringen av Odim. Samlet driftsresultat for fylkets mekaniske industri utgjorde i 21 om lag 1,5 milliarder kroner som tilsvarer en driftsmargin på 7,4 prosent. Soliditeten til mekanisk industri styrket seg fra 29 til 21 ved at egenkapitalen økte fra 6,5 til 6,9 milliarder kroner tilsvarende en økning i egenkapitalandel på om lag 1 prosent. Mekanisk industri er ellers preget av at en del mindre underleverandører sliter med svak inntjening som følge av hard konkurranse og tiltagende prispress. Klyngesamarbeid. Maritim næring har i året som gikk samhandlet tett gjennom NCE Maritime, Maritimt Forum Nordvest og Mafoss samt med det offentlige virkemiddelapparatet i Inn- Klevens virksomhet på Rovde, sveiseroboter i aksjon. Foto: Kleven Maritime 16 17

10 Maritime næringer VERFT I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) REDERI I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) MEKANISK INDUSTRI I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) Ordretørke i 213? På kort sikt rår en viss usikkerhet for verftene og leverandørindustrien på grunn av overkapasiteten i offshoremarkedet. Overkapasiteten forventes imidlertid å snu til kapasitetsmangel inn i 214 med påfølgende økt investeringsvilje blant rederiene. For verftene og utstyrsindustrien er spørsmålet imidlertid om kontraheringene kommer tidsnok til å unngå ordretørke i Omsetning Driftsresultat Egenkapital Omsetning Driftsresultat Egenkapital Omsetning Driftsresultat Egenkapital "Boknafjord", verdens største gassferje tar 24 biler og 6 passasjerer er bygget ved Fiskerstrand Verft for Fjord 1. Ferja er 13 meter lang og gjør en marsjfart på 2 knop og skal settes inn i trafikk over nyttår. ovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Siva. Det tette klyngesamarbeidet har vakt internasjonal oppsikt og NCE Maritime vant nylig den prestisjefylte europeiske næringsprisen NGP Cluster Excellence Award 211. NCE Maritime jobber på mange fronter herunder som arrangør av en rekke bransjeseminarer samt kultur- og omdømmeskole. I tillegg formidler de markedsinformasjon og følger opp bedrifter som orienterer seg internasjonalt. Ordresituasjon og aktivitetsnivå. Til tross for uroen i internasjonal økonomi gir ordresituasjonen rimelig god aktivitet i 211. Ordreinngangen for skipsverft i Møre og Romsdal per august 211 var på 6,2 milliarder kroner, som er noe lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Ordretilgangen er fremdeles lavere enn produksjonen. Ved årsskiftet hadde verftene i fylket en ordrereserve på 21,5 milliarder kroner. Ved kommende årsskifte forventes denne å være redusert til 13,4 milliarder kroner. Dette tilsvarer 2/3 av verftenes omsetning i 21. Ordresituasjonen varierer kraftig fra verft til verft, men de fleste verftene har arbeid i ett til to år fremover. Om lag 9 prosent av ordrereserven er offshorerelatert. Rederiene ser ut til å få en svak omsetningsvekst i 211 mens verft og utstyrsleverandører ser ut til å få redusert omsetning. Samlet forventes reduksjon i klyngens totale omsetning i 211. Inntjeningen for rederiene forventes å svekkes gjennom 211. Verftene og skipskonsulentene ser imidlertid ut til å ha sikret seg rimelig gode marginer, mens underleverandørenes inntjening er presset. Redusert aktivitet har ført til redusert sysselsetting hos verft- og leverandørindustrien, mens rederiene har økt sysselsettingen med mer enn tusen årsverk fra 29. Status og framtidsutsikter. 21 ble et rimelig godt år for den maritime industrien i Møre og Romsdal. 211 blir ventelig noe mer varierende og fra 212 bestemmes situasjonen av tilgang på nye ordrer samt effektene av internasjonal finansuro med gjeldskrise i Europa og svake vekstprognoser for både Europa og USA. Det forventes at offshorerederiene i ett til to år fremover vil preges av den internasjonale overkapasiteten som vokste frem under kontraheringsboomen i Imidlertid venter rederiene bedre rater og inntjening allerede fra Dette baseres på forventninger om fortsatt høy oljepris. Gitt fortsatt høy oljepris forventes det økt investeringsnivå på norsk og internasjonal sokkel. Dette vil smitte over på rederinæringen og øvrig offshorerelatert virksomhet. I det korte bildet er usikkerheten større for verftene og leverandørindustrien på grunn av overkapasiteten i offshoremarkedet. Overkapasiteten forventes imidlertid å snus til kapasitetsmangel inn i 214 med påfølgende økt investeringsvilje blant rederiene. For verftene og utstyrsindustrien er spørsmålet om kontraheringene kommer tidsnok til å unngå ordretørke i 213. Næringen er svært opptatt av usikkerheten og utfordringene knyttet til langsiktig finansiering av nye byggeprosjekter. Eksportfinans er ikke gitt permanent unntak fra EUs kapitalkravdirektiv, noe bransjen mener er viktig for å sikre gode finansieringsløsninger. Utfordringen med hensyn til å skaffe finansiering forsterkes av internasjonal finansuro og økte interbankrenter. Etter finanskrisen har finansinstitusjonene økt egenkapitalkravene for nybygg, noe som har vært en demper for inngåelse av nye kontrakter. Økt miljøfokus fra myndigheter og oljeselskap gir også sterke insentiver for utvikling av ny teknologi. Dette styrker norsk verfts- og leverandørindustri som har kompetanse og løsninger til å møte disse utfordringene. Vi ser nå tegn til økt aktivitet i Mexicogulfen etter Deepwater Horizon og aktiviteten utenfor kysten av Brasil forventes også å øke. Innenfor begge disse markedene stilles det høye miljø- og teknologikrav hvilket er en styrke for norske bedrifter. Økt leteaktivitet etter olje og gass i nordområdene vil også skape behov for fornyelse av offshoreflåten. Som øvrig eksportindustri påvirkes de maritime næringene av en sterk norsk krone og et høyt norsk kostnadsnivå. En annen økende utfordring er at nye store verftsnasjoner som Kina styrker sin posisjon, også innenfor offshoresegmentet. Bransjen har likevel tro på fortsatt produksjon i Norge ved at produksjonsprosesser i større grad automatiseres og effektiviseres. Dette kombinert med fortsatt sterk satsing på innovasjon, kvalitet og omdømmebygging blir viktig for å opp rettholde konkurransekraft. Innovasjon Norge Ulstein Expo Centre har nå vært i drift en tid. Med senteret har Ulstein fått et svært spektakulært og funksjonelt bygg for å presentere sin virksomhet, både i historisk og dagens perspektiv. Foto: Fiskerstrand BLRT Metizoft AS sitt hovedfokus er konsulentservice og utvikling av IHM løsninger på verdensbasis, både til nye skip og skip som allerede er i drift. Hovedkontoret holder til i Fosnavåg. Avbildet er selskapets adm. dir. Gry Cecilie Sydhagen, som er kåret til Årets gründer, og markedssjef Øyvind Sundgot. Foto: Ulstein Group ASA 18 19

11 KIFT KIFT KIFT I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) KIFT Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting Seismikkbransjen går godt Stor etterspørsel etter geologiske undersøkelser til havs har ført til gode tider for denne bransjen. Volstad Maritime i Ålesund er blant de betydeligste leverandørene av slike tjenester og disponerer blant annet spesialskipet Geo Caspian som ble levert fra Fosen i fjor. Foto: Volstad Nettskyen inn i norske fjell? På grunn av Norges tilgang på ren kraft, og rent vann til kjøling, ser multinasjonale IT-selskaper i retning landet vårt med tanke på etablering av såkalte grønne datasentre bygd inn i fjellhaller og gamle industribygg. Nettskyen er IT-bransjens nye hit og forventer en årsvekst på rundt 2 prosent Omsetning Driftsresultat Egenkapital Stabil kurs, men enkelte utfordringer KIFT bedriftene i Møre og Romsdal holder stø kurs, øker i antall og bidrar til betydelig verdiskaping. Revisjonsbransjen opplever en betydningsfull endring som følge av bortfall av revisjonsplikten for småbedrifter. Multinasjonale selskaper ønsker å etablere datasentra i Norge for lagring i Nettskyen. Tjenesteleverandører til maritim sektor og olje-gass næringen har hatt et godt år, men internasjonal finansuro truer. Som ingressen illustrerer omfatter KIFT mange ulike næringer som leverer seg høy og utgjør nå 48 prosent mot 33 prosent for samtlige bedrifter i fylket. KIFT næringens egenkapitalandel har økt fra 33 prosent til 48 prosent de siste fem år, noe som tyder på en sunn og god økonomi. Store variasjoner innad i KIFTnæringen. Variasjonene innen KIFT er imidlertid store og blant bedriftene med størst omsetning finner vi telekommunikasjonsbedriftene med en gjennomsnittlig omsetning på 3 millioner kroner. Denne bransjen domi- Utfordringer for revisjonsbransjen. Bortfall av revisjonsplikten for småbedrifter er en ny utfordring for både regnskapskontor og revisorer. Sistnevnte ser seg om etter nye arbeidsområder som regnskapsføring og rådgiving. Rundt 1. revisorer har på landsbasis allerede autorisert seg som regnskapsførere. i følge Finansavisen. Regnskapskjedene ruster også opp og er klare til å ta opp kampen om kundene gjennom økt salg av rådgivingstjenester. Prosesser med oppkjøp og fusjoner fortsetter innen både revisjon og regnskap. Taperne i denne kampen blir de mindre selskapene som ikke klarer å tilpasse seg de nye utfordringene. Nettskyen og grønne datasentre. Utviklingen fortsetter innen IKT med ekstern datalagring og prosessering av datakraft utenfor egen bedrift. Dette kalles gjerne for Cloud Computing eller Nettskyen. Utviklingen påvirker de fleste bransjer som har behov for datatjenester og som åpner for billigere og sikrere lagring av data. Nettskyen er IT-bransjens nye hit og årsveksten er anslått til rundt 2 prosent. Vi kan se for oss en verden hvor datasentraler vokser frem i fjellhaller og i gamle industribygg. Store multinasjonale selskaper ser mot Norge som et interessant land for etablering av grønne datasentre. Norge er attraktivt med tilgang på ren kraft og rent vann til kjøling. Utviklingen med bygging av store datasenter går raskt og det ventes at det om kort tid kan bli etablert datasenter i Møre og Romsdal, noe som vil gi positive ringvirkninger for andre KIFT bedrifter. Internasjonal finansuro og nye oljefunn. Når det gjelder aktører som leverer tjenester inn mot den maritime klyngen karakteriseres 21 som et godt år, men 211 og 212 vurderes som mer utfordrende som følge av internasjonal finansuro. Store nye oljefunn på norsk sokkel vil gi betydelig aktivitet og bidra til at tjenesteleveranser opprettholdes og muligens økes fra Innovasjon Norge Det er under ett år igjen før Moldes nye teater og jazzhus blir åpnet. Bygget har høy arkitektonisk kvalitet og har i følge den lokale entreprenøren, vært et utfordrende, interessant og spennende bygg å oppføre. kunnskapsbaserte tjenester til andre, neres av få aktører, der vi finner Ship og som derfor er avhengig av aktivitet, Equip AS som den største bedriften lønnsomhet og trender i andre bransjer. med i overkant av 3 millioner kroner i omsetning og et resultat før skatt på Vekst i antall KIFT-bedrifter. 4,7 millioner kroner. Regnskapsbransjen utgjør fortsatt den største enkeltgruppen med 199 bedrif- Seismikkbransjen går godt. I ter. Annen teknisk konsulentvirksom- bransjeanalysen dette året har vi valgt het ligger på en andreplass med 152 å se litt nøyere på verdiskapingen i de bedrifter av totalt 1.95 KIFT bedrifter ulike KIFT bedriftene da dette gir et i Møre og Romsdal. På fem år har an- godt uttrykk for aktivitet og tilstand i tall KIFT bedrifter økt med 4. Dette bransjen. Verdiskapingen per bedrift er utgjør en økning på hele 57 prosent og størst for tjenesteleverandører innen representerer en samlet verdiskaping geologiske undersøkelser. Bransjen på 1,3 milliarder kroner. domineres av aktører som leverer seismikktjenester offshore. Blant de Redusert lønnsomhet, men største finner vi Volstad Seismic AS. fortsatt solid økonomi. I forhold Bedrifter innen seismikk segmentet til nasjonale tall representerer Møre og viser god lønnsomhet med et samlet Romsdal kun drøyt fire prosent mht. resultat før skatt på over 2 millioner antall og knappe to prosent når det kroner fordelt på 11 bedrifter. gjelder omsetning. Resultat før skatt og totalkapitalrentabiliteten viser en God lønnsomhet innen tele- synkende tendens. Dette kan tyde på økt konkurranse, knappere marginer og/eller økte kostnader. Lønnskostnadene har det siste året økt med 185 millioner kroner og er en viktig årsak til redusert lønnsomhet blant KIFT bedriftene. Egenkapitalandelen holder kommunikasjon. Telekommunikasjonsselskapene bidrar også til betydelig verdiskaping. Det samme gjør tjenesteleverandører mot maritim næring og olje- gassnæringen som har en fremtredende plass blant KIFT-bedriftene i fylket. Illustrasjon: Vatne Arkitekter 2 21

12 Landbruk landbruk Inntektsnedgang for sauebøndene Mjølkeproduksjon størst Landbruk For første gong på 1 år gjekk inntektene ned for sauebøndene på Vestlandet. Nedgangen må til ein viss grad sjåast i samanheng med ein kraftig auke året før. Både lågare prisar på sauekjøt og auka kostnader er viktigaste årsak til inntektsnedgangen. Mjølkeproduksjonen står for meir enn tre firedelar av verdiskapinga i landbruket i fylket, men fekk berre 49 prosent av dei samla tilskota første halvår. I same periode vart det løyvd om lag 26 millionar kroner til investeringar i landbruket. Ein vesentleg del av dette gjekk til nye næringar. Samvirkeforetaka sentraliserer - skogbruksverksemda veks Inntektene til norske bønder som heile har halde seg relativt stabile dei siste åra. Austlandsbøndene har trukke snittet ned på grunn av dårlege kornavlingar, mens vestlandsbøndene har hatt ein liten inntektsauke. Men også her er bildet ujamnt, alt etter kva for segment ein driv innanfor. Sau og svin er taparane. Tind Spekevarer på Stranda bygg vidare på dei lange mat tradisjonane som starta med Karl Ringstad sin produksjon av spekepølser i Granhogsten er aukande og vil i år passere 1. m3. Økonomi, store tømmerressursar og interesse for hogst tyder på at gran vil dominere tømmeromsetninga i Møre og Romsdal i oversynleg framtid. Fornying av driftsapparatet investeringar. Det er framleis stor etterspurnad etter investeringsverkemiddel i landbruket. Størstedelen av ramma for bygdeutviklingsmidla i 211 var disponert før første halvår var gått. Mjølkeproduksjon på storfe står for meir enn tre firedelar av verdiskapinga i landbruket i fylket, men mindre enn halvparten av tilskota i første halvår har gått til denne driftsgreina. Mjølkeproduksjon på storfe har fått 49 prosent av tilskotta, sauehald 15 prosent og det har vore løyvd tilskot til investeringar i både svineproduksjon, geitehald, storfekjøtproduksjon og fleire typar tilleggsnæring. I tillegg vert det satsa på lokal mat. Total er det løyvd 26,2 millionar kroner i tilskott til investeringar i landbruket første halvår i 211. Tala viser dermed at det vert satsa i stor breidde både innanfor tradisjonelt landbruk og nye næringar. Ein trend innanfor mjølkeproduksjonen dei siste åra har vore etablering av samdrifter. Tal på samdrifter med fleire aktive deltakarar er på veg ned. Utbygging på enkeltbruk har auka. Mange av dei store investeringane skjer ved etablering av samdrifter med passive deltakarar der utbyggar er den einaste aktive. Inntekter. Jordbruksinntektene landet under eitt var om lag uendra frå 28 til 29 og vart 211 kroner per årsverk. Avlingsnedgang i korn var ein viktig årsak til svakt resultat. Nedgang i rentekostnader verka i andre retninga, viser dei årlege driftsgranskingane (NILF). I gjennomsnitt auka jordbruksinntekta med fem prosent for vestlandsbonden. Fruktdyrkarane kom best ut med ni prosent auke. Det var nedgang for sau og svin. Jordbruksinntektene, målt som Som ein konsekvens av skogreisinga på 195-talet, har granhogsten auka og vil i år passere 1. kubikkmeter vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk, auka til kroner. Mjølkeprodusentane oppnådde ein inntektsvekst på 7 prosent og hadde ei inntekt på 198 kroner per årsverk. Høgare prisar kombinert med auka produksjon og rentenedgang var viktige årsaker. For første gong sidan 21 var det nedgang i inntektene for sauebøndene på Vestlandet. Etter stor auke førre året, var nedgangen på 18 prosent til kroner per årsverk trass i auka produksjon. Lågare prisar på sauekjøt og kostnadsvekst er årsaka. Investeringsnivået var høgt også i 29 (NILF). I gjennomsnitt var nettoinvesteringa per bruk 97 kroner. Det vart investert mest i nye bygningar. Samla gjeld per bruk auka med 1 prosent til 1,43 mill. kroner. Rentekostnadene gjekk ned med 2 prosent. Bruksnedgang. I august 211 var det 292 bruk i aktiv drift i Møre og Romsdal. Desse dreiv eit areal på nesten 559. dekar, noko som er ein nedgang på vel 77 dekar frå 21. Dei siste ti åra har talet på aktive gardsbruk Foto: Øyvind Leren gått ned med 15 bruk eller nesten 34 prosent. Talet på bruk med mjølkeproduksjon er i 211 for første gong under 1. Det er ei målsetjing å auke økologisk produksjon og forbruk til 15 prosent innan 22. I Møre og Romsdal er arealet som vert drive økologisk stabilt. Om lag åtte prosent av sauene over eitt år er økologiske i Møre og Romsdal. 16 produsentar leverer 2,3 millionar liter økologisk mjølk. Etterspurnaden etter økologiske produkt har ikkje vore aukande. Foredlingsindustrien i landbruket er prega av sterk konkurranse og omfattande strukturrasjonalisering og sentralisering. Tyngdepunktet for denne industrien vert i større grad samla i nærleiken av dei største byane i landet. Møre og Romsdal har såleis tapt aktivitet på dette området. Meieriindustrien har fem foredlingsanlegg i fylket. Eit av desse er no vedtatt nedlagt. Det siste samvirkeslakteriet i Møre og Romsdal vart lagt ned i 211. Det ser ut til at den private foredlingsindustrien i fylket styrkar sin posisjon i denne situasjonen. Marknadssituasjonen for kjøt har vist ein tendens mot større overskot av svinekjøt og aukande underskot av storfe. Produksjon av lam er i god balanse. Marknaden for fjørfekjøt og egg er i balanse, men situasjon kan fort endre seg. Det er relativt god balanse mellom mjølketilgang og etterspørsel av mjølkeprodukt i 21. Andel leigejord aukar. Jordressursen er det viktigaste grunnlaget for landbruksdrift. Mykje av jorda som vert driven er leigd, og omfanget av leigejord har auka i heile etterkrigstida. I dag er om lag halvparten av jorda som vert driven her i fylket leigejord. Grana bergar skogbruket. Hogst av furu held seg relativt stabilt rundt 2. m3, men granhogsten aukar, og vil i år passere 1. m3. Dette er ein konsekvens av skogreisinga på 195 talet. Gran vil dominere tømmeromsetninga i Møre og Romsdal i oversynleg framtid. Eigenaktive skogeigarar er så godt som fråverande, og det aller meste av hogsten blir gjort av entreprenørar. Mest truleg vil denne trenden forsterke seg framover. Dette vil igjen stille store krav til skogsbilvegar, velteplassar og terminalar for lagring av tømmer og auka bruk av sjø som transportåre. Det er stort behov for investeringar i nye og betre vegar for å få ut tømmeret. Derinngarden i Eide på Nordmøre har funne nye og utvida driftsformer. Dei produserer mellom anna kortreist økologisk mat i tillegg til å drive overnattingsverksemd. Ostane deira får du mellom anna kjøpt i utvalde butikkar i fylket i tillegg til Salmon House på Gardermoen. 22 Foto: Tind 23

13 REISELIV I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) reiseliv Reiseliv og kultur Omsetning Driftsresultat Egenkapital Fiskebruer med suksess på Atlanterhavsveien I 21 åpnet to fiskebruer på Myrbærholmen bru på Atlanterhavsveien mellom Eide og Averøya. Bruene er spesiallaget for fritidsfiskere, og den ene brua ender i en sirkel med benker, mens den andre ender i trapper ned til skjæret. Bruene er henholdsvis ca 8 og 1 meter lange. Med en åpning av egne fiskeboer kan man fiske i fred, uten å være til fare for trafikken, noe som var et stort problem før de populære bruene kom på plass. Det er Nasjonale Turistveier som står bak fiskebruene som er tegnet av arkitektene Beate Hølmebakk og Per Tamsen Relativt stabilt i urolige tider Reiseliv Aktørene. Antall bedrifter med reiselivsomsetning i Møre og Romsdal ligger jevnt rundt 29. Møre og Romsdal står for cirka to prosent av landets totale reiselivsrelaterte omsetning. Totalt omsatte reiselivet i fylket for i 1,75 milliarder kroner. Nasjonal omsetning var på over 76 milliarder kroner. Her er det klart at de mest sentrale strøkene skårer høyt, spesielt fordi også serveringsbransjen som helhet ligger inne i disse tallene. Overnatting og servering troner på toppen over de deler av reiselivet som sørger for brorparten av omsetningen i bransjen. Med omsetningsprosenter på henholdsvis 42 og 32 står overnatting og servering for omtrent tre fjerdedeler av all omsetning innen reiseliv. Disse delene av reiselivet hadde hele 237 aktører med omsetning i 21 mot 219 året før. Det er registrert 21 aktivitetsbedrifter med omsetning innen opplevelsesdelen av reiselivsnæringen i 21, en økning fra 29 da det bare var registrert 16 aktører. Selv om disse står for en beskjeden del av omsetningen har de stor betydning for de større delene av bransjen i forhold til det å skaffe trafikk til fylket. Av andre deler av reiselivsbransjen står leiebil for 9 prosent og reisebyrå for 4 prosent av totalomsetningen. Lønnsomhet. Resultatmessig kommer reiselivet i fylket samlet sett ut med et positivt driftsresultat. Dette er imidlertid takket være gode resultater innen utleie av biler og ren reisebyråvirksomhet. Driftsresultat totalt i reiselivet i Møre og Romsdal var på nær 33 millioner kroner. Leiebil og reisebyrå hadde henholdsvis 13 og 11 millioner kroner i resultat, mens overnatting og aktiviteter endte opp med samlede resultater på -11 og -5 millioner kroner. Serveringsbransjen hadde også et godt driftsmessig 21, med driftsresultat på nesten 15 millioner kroner mot i underkant av 12 millioner kroner i 29. Det er spesielt overnattingsdelen og aktivitetsleverandørene som trekker ned gjennomsnittet på driftsmargin. Med driftsmarginer på henholdsvis -2 og -8 prosent fortsetter disse delene av reiselivsnæringen den negative trenden. Sammenligner vi med nasjonale tall kan det være grunn til å tro at det er vanskelig for spesielt overnattingsbransjen å justere personalkostnadene i tråd med den relativt sett sviktende etterspørselen vi har sett de senere årene. Tre forhold er viktige for å beskrive hotellenes situasjon i Norge og Møre og Romsdal det siste året: Ny finansuro og mange land med svak økonomisk situasjon skaper usikkerhet fremover Mange nye hoteller har åpnet de to siste årene og et betydelig antall nye hotellrom kommer også i 211 og 212 De strukturelle endringene i etterspørselen fra både norske og utenlandske markedssegmenter fortsetter Det er store forskjeller på etterspørsel i by og distrikt. De største byene har god etterspørsel og høyt belegg på hotellene, og de fleste hotellene har gode økonomiske resultater. Mange distriktshoteller har etterspørselssvikt og lavt belegg, og dermed problemer med lønnsomheten. utenlandske viser gjestedøgnsstatistikken en total nedgang på rundt 1.5 gjestedøgn fra 29. Ser man gjestedøgnsutviklingen over litt lengre tid har Møre og Romsdal holdt seg stabil mens det i landet for øvrig har vært langt større svingninger fra år til år. Markedsutvikling. Effektivitetskrav og tidsklemme har i noen år betydd konsentrasjon av møtearrangementer til hoteller med beliggenhet i de store byene, i områdene rundt de store byene og på hoteller ved de største flyplassene. Videre gjelder for distriktshotellene at norsk etterspørsel faller i takt med at stadig flere kjøper seg fritidsbolig, både i Norge og utlandet. En sterk krone forsterker disse effektene. Antallet utenlandske overnattinger er omtrent som for 15 år siden, samtidig som stadig flere nye hoteller sloss om gjestene som kommer. Forholdene beskrevet rammer særlig distriktshotellenes etterspørsel, og gjennomsnittsbelegget for gruppen distriktshoteller var i 21 bare ca. 41 prosent. Et belegg på så lavt nivå innebærer at det er vanskelig å drive lønnsomt. Det er grunn til å tro at det aktivitets- og naturbaserte reiselivet vil få stadig større betydning i årene som kommer. Møre og Romsdal har et utmerket utgangspunkt for å utnytte denne trenden med sine naturgitte forutsetninger. Den store utsiktsplattforma over Trollstigen byr på fantastisk utsikt over det verdskjende veganlegget på Nasjonal turistveg Geiranger- Trollstigen. Foto: Per Kollstad / Statens vegvesen DID Adventure i Molde har operert innenfor opplevelsesmarkedet i noen år - et marked i sterk vekst. Foto DID Adventure Gjestedøgn. Antall gjestedøgn i Norge totalt sett har gått ned med cirka 5. fra 29 til 21. Av dette er det den utenlandske andelen som har gått mest ned. I 21 var det cirka 348. utenlandske gjestedøgn i Norge mot 385. i 29. Norske gjestedøgn utgjorde i 21 cirka mot i 29. For Møre og Romsdal var trenden omtrent den samme som den nasjonale. Med om lag 44.6 norske og

14 s Foto: Erik Birkeland t Foto: Vegard Vågnes Møbel MØBEL I MØRE OG ROMSDAL - UTVIKLING (MILL. KR) Omsetning Driftsresultat Egenkapital Marked og merkevare 26 Med seriegull og cupgull til henholdsvis MFK og Aafk, har Møre og Romsdal gjort rent bord på fotballfronten i 211. Begge klubbene gir oss fantastiske opplevelser og bidrar på den måten til positiv lokal identitet som er viktig for å skape attraktive regioner. Fru Guri av Edøy hadde urpremiere i 199, og fremføres utendørs i amfiet på Gurisentret på Smøla. Bildet er fra forestillinga i 211, der Turid Røen Kroknes spiller Fru Guri og svigerdattera Ingeborg spilles av Oddrun Valestrand. Ca 2 mennesker, profesjonelle og regionale aktører, er involvert hvert år. Kultur Innovasjon Norge Kulturnæringene i fylket er sentrert rundt film og video samt festivaler og kunstnerisk virksomhet. Samarbeidet mellom fylkeskommunen, Vestnorsk filmsenter, Filmfondet Fuzz og Western Norway Film Commission har stimulert til kunstfaglig vekst, selskapsetableringer, næringsutvikling og markedsføring av fylket overfor millioner av film- og tv-seere verden over. I perioden 1985 til 28 ble ingen profesjonelle spillefilmer eller tv-serier spilt inn i Møre og Romsdal. Fra 28 til 211 har 8 spillefilmer og tv-serier gjort opptak i fylket, og 13 profesjonelle kort-, dokumentar- og animasjonsfil- mer vært i utvikling og produksjon. Lønnsomhetsmessig er dette en sektor som preges av små bedrifter/enkeltmannsforetak og stiftelser med skjør økonomi. En rekke festivaler arrangeres årlig, så som Molde Internasjonale Jazzfestival, Nordic Light fotofestival og Matfestivalen for å nevne noen. Felles for disse er at det er vanskelig å få lønnsomhet ut av arrangementene, noe som viser seg ved at de fleste i beste fall går i null. Til tross for lav lønnsomhet er det viktig å understreke den betydningen kulturaktiviteter og opplevelser har for lokal identitet, trivsel og utvikling. Kulturen er derfor veldig viktig for å skape attraktive lokalsamfunn for næringsutvikling og verdiskaping. Innovasjon Norge Foto: Wigdis Wollan Veksten i møbelbransjen kom tilbake i 21, men bak de største aktørene lurer stagnasjon og svekket lønnsomhet. I en verden som renner over av produkter vil de som evner å skape gode kundeopplevelser fremstå som vinnere. Evner bransjen å ta steget fra produksjon til posisjon? Enkeltselskap preger den økonomiske utviklingen. I Møre og Romsdal omsatte møbelbedriftene for til sammen 4,6 milliarder kroner i 21, som representerer en økning på 4 prosent fra 29. Dette utgjør 48,9 prosent av nasjonal omsetning i næringen. Driftsmarginen holdt seg nokså stabil på 8,5 prosent mens resultat før skatt ble redusert fra 54 til 451 millioner kroner. De tre store selskapene preger statistikken for Møre og Romsdal; JE Ekornes AS, Stokke AS og Wonderland AS. Disse bedriftene omsatte for 2,5 milliarder kroner, hadde en driftsmargin på 18,5 prosent og 468 millioner kroner i resultat før skatt. Hjellegjerde AS og Stordal Møbler AS bidro på sin side med et samlet negativt driftsresultat på 8 millioner kroner. Den økonomiske situasjonen også hos øvrige bedrifter i bransjen er betydel i g s v a ke r e e n n g j e n n o m s n i t t s t a l l e n e. Vekst også i utenlandske markeder. På nasjonal basis ble det i 21 eksportert møbler for til sammen 2,95 milliarder kroner, som er en økning på 5 prosent fra 29. Eksporten er fortsatt 3-4 millioner kroner lavere enn i årene Eksporten til USA økte med 17 prosent og er nå det tredje viktigste eksportmarkedet for møbler etter Sverige og Tyskland. Nedgangen mot det danske markedet fortsetter, med et nytt fall på 13 prosent fra 29. Fra produksjon til posisjon. De fleste bedrifter i næringen ble etablert i en tid der hjemmemarkedet var relativt beskyttet med liten internasjonal konkurranse, sterk vekst i markedet, lite kjedemakt og særegen norsk smak. Globaliseringen har ført til et paradigmeskifte, der hele verdikjeden blir utfordret. Markedsmakt må bygges gjennom å ta differensierte, attraktive og tydelige posisjoner basert på leveranse av kundeopplevelser. Tidligere var det å kunne produsere den viktigste konkurranseparameteren. Nå er evne til markedsorientering og merkevarebygging blitt de kritiske suksessfaktorene. Dette utfordrer den enkelte bedrifts forretningsmodell, men også strukturen i bransjen. Omdømmebygging og klyngefokus. Globaliseringen byr på nye muligheter gjennom blant annet internett, kunnskap om - og tilgang til - internasjonale målgrupper, samt billig transport. Samtidig blir konkurransen stadig sterkere, ikke bare om kundene, men også om innsatsfaktorer som kompetanse og kapital. Omdømmebygging er et virkemiddel til å vinne i denne konkurransen. Den som er kjent og godt likt blir lettere valgt. Forskningsrapporter viser at møbelbransjen har liten klyngeforståelse, og at samarbeid ikke er utbredt. Få norske aktører lykkes internasjonalt, og norsk møbeldesign er lite kjent i attraktive markeder. Samtidig er det påvist at aktører som opererer i aktive klynger lettere når opp i internasjonal konkurranse, gjennom markedsorientert innovasjon. En mobilisering rundt klyngesamarbeid og utvikling av en overordnet omdømmestrategi er en mulighet som bransjen bør se på, der også andre næringer som leverer norsk design og livsstilskonsept kan være interessante medspillere. Markedsorientering og struktur. Kunnskap om kunder, konkurrenter og behov er kritisk for å lykkes med innovasjon. Møbelbransjen har historisk fokusert mye på produktinnovasjon. Tilbakemeldinger fra media og messer i utlandet er at det ikke er på dette området skoen trykker. Det er kommersialiseringsfasen som er kritisk og innovasjon i forretningsmodellen er derfor nødvendig. I en situasjon med økende konkurranse og prispress hjemme, er internasjonalisering nødvendig for å opprettholde verdiskapingen. Skal man lykkes er imidlertid spisskompetanse og ressurser til langsiktig satsing nødvendig. Mange bedrifter er for små til å klare et slikt løft på egen hånd, og disse bør vurdere forpliktende samarbeid og/eller utvikling av felles merkevare. Innovasjon Norge Begge foto utlånt av Stokke Tripp Trapp for stor og for liten. Stolen har designmessig endret seg svært lite fra 7-tallet (bildet over) da de første stolene så dagens lys, og fram til i dag (t.v.). Tripp Trapp har vært, og er fremdeles en formidabel suksess for Stokke. I dag foregår all produksjon i utlandet. 27

15