Lensmannsbladet POLITILEDEREN NR ÅRGANG 112

Transkript

1 Lensmannsbladet POLITILEDEREN NR ÅRGANG 112 AV INNHOLDET Lensmannssteinen på Voss er freda s. 4 Namsmannen i Oslo på lederopplæring s. 6 Eivind Reiten gir råd om ledelse s. 10 Halvor Hartz i Afghanistan s. 19

2 Telefon MONTEL.NO Telefon: Holbergsgt OSLO SECURITAS AS Telefon: securitas.no TIGER BYGG AS Telefon: Smalvollvn Oslo Dr.Dedichens vei Oslo Tlf Energima AS Telefon Hoffsvn OSLO MANTENA AS Telefon Eilert Smithsvei Oslo Brobekkv OSLO Tlf Fax SKRIFTGRANSKER REIDUN WILHELMSEN Tlf.: re-wil@online.no Telefon: Din lokale Ford-forhandler i Oslo og Akershus Turnussystemet TTA Markiser Persienner Gardiner Gardinbrett Alt innen gardinoppheng Kirkevn Høvik Telefon: Mobil Fax Telefon: Solheimsv Lørenskog Tlf

3 REDAKTØRENS SPALTE LEDEREN Prop.1 S ( ) regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 ble lagt frem tirsdag den 13. oktober. Politi- og lensmannsetaten får en økning på 1,3 milliarder kroner eller 12,6 % i forhold til budsjettet for I utgangspunktet er det et kjempe løft for etaten. Men dersom vi ser nærmere på tallene er mesteparten av midlene en videreføring fra Midler som vi har fått ekstra i år: 460 sivile årsverk, 230 årsverk i forbindelse med ny arbeidstidsbestemmelse (1 time ekstra arbeid per uke) og 104 nye politistillinger. Dette utgjør 756 millioner kroner på årsbasis. Legger vi til kompensasjon for lønns- og prisstigning i 2010, er vi oppe i 873 millioner kroner. Vi har tilbake ca 430 millioner av det økte budsjettet på 1300 millioner kroner, eller ca 33 % av det økte budsjettet. Det hadde vært fint om dette var frie midler som politidirektoratet og politimestrene kunne plusse på sine budsjett. Men det er ikke tilfelle. Midlene er øremerket; politiets arbeid i forbindelse med økt asyltilstrømninger og styrking av PU, finansiering av netto tallet av polititjenestemenn som slutter i etaten og det som uteksamineres fra Politihøgskolen, en økning av opptaket til PHS på 168 studenter, styrking av vinningskriminalitet, styrking av IKT, DNA reformen med mere. Alle tiltakene er viktige grep som må gjøres, men det blir ingen økning av ressurser til å bøte på allerede knappe budsjetter i politidistriktene. Norges Politilederlag reagerer også på at proposisjonen meget detaljert beskriver politiets arbeid. Det er lite rom for egne tiltak i politidistriktene, som tilpasses lokale forhold. Statsråd Knut Storberget går på en ny periode som justisminister. Norges Politilederlag er glad for at han gjør det, og at han kan få videreføre det arbeidet som han har startet i politi- og lensmannsetaten. Vi oppfordrer statsråden til i perioden å se på politidistriktsstrukturen, ikke bare på driftenhetsstrukturen. Ved færre politidistrikt vil politi- og lensmannsetaten får frigjort vesentlig mer ressurser (årsverk) enn det en får til ved endring av driftenhetsstrukturen. Den sivile rettspleie på grunnplanet ble i 2006 i sin helhet lagt på statens hånd. Det var en reform som forpliktet blant annet Politidirektoratet. Ny organisering, ressurstilvekst og ikke minst i forhold til kompetanseutvikling. Norges Politilederlag mener at Politidirektoratet har etter hvert tatt den sivile rettspleie på alvor. Det har hele tiden vært en kontinuerlig utvikling av feltet. Samhandlingen mellom direktoratet og Politihøgskolen har ført til at vi i dag kan tilby studier og kurs innen hele fagfeltet. Vi kjenner fra tidligere studiene innen tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning, sekretariatfunksjon for forliksrådene og de øvrige sivile gjøremål. De gir studiepoeng. Det nye er de 11 kursene innen fagfeltet som kan gjennomføres lokalt og studie i forvaltningsmessige gjøremål. Politihøgskolen har under ledelse av Morten Holmboe utviklet en meget spennende seksjon for politi- og lensmannsetaten, «sivil og forvaltningsseksjon». Vi er trygge på at prosjektleder Knut Kværner og pi Mariann Moe sammen med PHS og ildsjeler i etaten fortsatt videreutvikler de sivile gjøremålene innen kompe - tanseutvikling. Jonny Nauste Nye utfordringer En replikksterk trønder sa nylig at tiden nå går så fort at han ikke rekker annet enn å leite juletre. Selv om jula noen steder fortsatt varer helt til påske, at det er sein påske og man bruker lang tid på å finne det rette treet, så er vel dette å ta litt hardt i! Imidlertid er det nok mange som har de samme fornemmelser som juletrehoggeren når det gjelder lønnsoppgjør. Forberedelsene til inntektsoppgjøret 2010 har startet! Hva blir utfordringene denne gangen? Bakteppet er ikke altfor positivt: - Finanskrisen vedvarer i stor grad - Samhandelen med utlandet påvirkes og svinger i takt med konjunkturene - Eksportindustrien sliter til dels kraftig med manglende etterspørsel fra utlandet - Styringsrenten er på vei oppover - Sykelønnsutgiftene stiger faretruende - Trygdeutgiftene er nærmest ute av styring Alle disse momentene sammen med en rekke andre forhold i kjølvannet av finanskrisen gjør at utsiktene til høye generelle lønnstillegg kan virke små også i offentlig sektor. En stor utfordring vil ligge i det uløste spørsmål om gjennomføring av Likelønnskommisjonens forslag. Som kjent foreslo kommisjonen en pott på 3 milliarder i offentlig sektor. Kan dette gjennomføres gjennom en avtale mellom partene om at lønnsveksten i offentlig sektor kan være høyere enn i privat sektor og at dette i tilfelle ikke skal utløse kompensasjonskrav? Utfordringene er mange også denne gangen. I en mer intern sammenheng vil det være naturlig å ta fatt i en rekke skjevheter mellom sammenlignbare stillinger. Selv i vanskelige økonomiske tider må det være rom for visse tiltak!

4 KULTURHISTORIE Lensmannssteinen på Voss er freda Utanfor kyrkjeporten ved Voss kyrkje står det ein stein som gjennom historia har vore kalla «lensmannssteinen». Den 11. september 2009 freda Riksantikvaren denne steinen under ei høgtiding der spesielt inviterte var tilstades. Lensmann på sin stein Lensmannsinstitusjonen voks sannsynlegvis fram rundt inngangen til det 13.århundre, og etter kyrkja vert den sett på å vere ein av dei eldste organisasjonane som framleis eksisterer i Noreg. Lensmannen, ofte kalla bondelensmannen, utgjorde fram til formannskapslova i 1837 det lågaste trinnet i den offentlege lokalforvaltninga. Å lese kunngjeringar på kyrkjebakken var ei landsomfattande ordning. Lensmannssteinar var difor plasserte framfor mange av hovudkyrkjene i landet. I løpet av åra er nok ei rekkje av dei blitt flytta eller fjerna av omsyn til terrengopparbeiding, snøbrøyting og andre praktiske omsyn. Lensmannssteinen ved Vangskyrkja, plassert på den opphavlege staden, er difor ein representativ leivning etter ein statsinstitusjon med linjer langt tilbake i Noreg si historie. Kulturminneåret handlar om å bringe historier i kvardagen ut og fram På Voss finst det ein liten stein på parkeringsplassen til Vangskyrkja som stadig får ein smell av bilar som skal parkere. Steinen er ein Lensmansstein. Å få viktige meldingar ut til folk i by og bygd har vore myndigheitene si plikt i fleire hundre år. Oppgåva var lagt til prestane og lensmennene. Kyrkja var staden der folk samla seg til gudsteneste og kyrkjegong. Etter kyrkjetida var kyrkjebakken den viktigaste møtestaden og informasjonssentra for folk flest. Presten tok seg av kunngjerin - gane inne i kyrkja, medan lensmannen las dei ikkje-kyrkjelege kunngjeringane på Lensmannsteinen på kyrkjebakken etter gudstenesta. I det norske rettssystem var lensmannen futen sin forlenga arm i lokalsamfunnet, men kunne samtidige fungerer som talsmannen til folket overfor styresmaktene. Lensmannen hadde ansvar for å formidle informasjon frå sentrale styresmakter, samt å opplyse om viktige lokale forordningar. Kunngjeringane vart heldt på kyrkjebakken etter sundagsgudstenesta. Lensmannssteinen, plassert utanfor kyrkjemuren, fungerte som eit podium for lensmannen slik at han lettare kunne bli høyrd og samtidig ha godt utsyn over tilhøyrarane sine. Kor gammal ordninga er veit ein ikkje sikkert. Tenesta vart regulert ved lov frå , men ordninga går truleg mykje lenger tilbake i tid. Ordninga var ein institusjonalisert del av den offentlege ikkjekyrkjelege informasjonsverksemda fram til På kyrkjebakken Lensmannsbladet / POLITILEDEREN Ansv. redaktør: Svein Stuberg Utgiver: Norges Politilederlag, Brugt. 19, Oslo. Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Telefax: E-post: post@politiledere Hjemmeside: www:politilederen. Prod. og annonseansvarlig: Ekås Grafisk. Tlf ekaas.grafisk@nokab.no Forsidefoto: Septemberstemning. (Gausdal/Kvitfjell). Foto: Geir Krogh. Lensmannssteinar er bevart fleire stader i landet i tilknyting til eldre hovudkyrkjer. I området rundt Voss kjenner ein til ytterlegare to slike steinar. Den eine er utanfor Evanger kyrkje. Den andre er ein stein (som ein trur er ein lensmannsstein) funne på Oppheim gamle kyrkjegard. Informasjon på gamle måten Lensmannen kunngjorde etterlysingar, nye skattepåbod, tinglysingar, tvangsauksjonar, eigedomsoverdragingar osv. Lover og dommar vart og lest opp. Lover som handla om folk flest vart lese opp utan unntak, mens lover som hadde mindre allmenn interesse vart innhaldet berre referert. Steinen Lensmannssteinen er ei firkanta, noko uregelmessig steinblokk, ca. 60 x 58 cm i tverrmål og 33 cm høy (over asfalt). Bergarten er ikkje fastslått nøyaktig, men på bakgrunn av farge og slitasjemønster kan det tyde på at det kan vere ein type glimmerskifer som det er store førekomstar av i området. Steinen er flat oppå, er avrunda av slitasje i kantane, og har enkelte djupe sprekkar. Skader og restaurering Under bombinga av Vossevangen brann heile kvartalet framfor kyrkja og området låg brakk fram til 1945! Vangskyrkja vart ikkje direkte treft, men 4

5 steinen til å vere eit kulturminne av stor verdi og kontakta eit lokalt murarfirma for å få steinen reparert. Den vart grave opp forsiktig og frakta på verkstad. Den vart limd saman med steinlim og heldt saman med tvingarar til limet var herda. I tillegg vart det støypt ein armert sole på undersida av steinen før den vart sett tilbake på sin opphavlege plass. Riksantikvaren si vurdering Biletglimt frå fredinga av lensmannsteinen, 11. September 2009, 13:30 14:00, +12C Frå venstre lensmann Ivar Hellene, prost Arild Hellesøy, ordførar Gunn Berit Lunde Aarvik, kst. riksantikvar Sjur Helseth og gamle lensmannen Kåre Rykke på lensmannsteinen. både lensmannssteinen og eit anna minnesmerke, «Veteranbautaen», vart truleg påført skader som følgje av intens varmeutvikling. I 1959/60 vart det oppdaga store sprekkar i steinen den hang ikkje lenger saman, men bestod av fleire lause deler. Voss kommune såg på lensmanns- Lensmannsteinen representerer ein interessant del av forvaltningshistoria som hittil har fått lite merksemd. Slik steinen ligg i dag, vitnar den og om ansvarsfordelinga og forholdet mellom prest og lensmann i eit system med lange linjer bak over i Noreg si historie. Lensmannsteinen ved Vangskyrkja har difor høg pedagogisk og i storieforteljande verdi og er eit kulturminne av nasjonal interesse. Kjelde: Infoark v/riksantikvaren 2009 Svein Ulvund Fredingsvedtaket lyder slik: Under hjemmel i Lov om Kulturminder af 9. juni 1978 nr jfr. 22 gjør Rigsantikvaren vitterlig at Lensmandsstenen ved Vangskirken i Voss prestegjeld, Søndre Bergenhus Amt fredes som Kulturminde. Lensmandsstenen er beliggende på gnr 255 bnr 182 i Voss. Formaalet med denne Rigsantikvarends Beslutning er at stedse bevare Lensmandsstenen ved Vangskirken i Voss, som et kulturhistorisk Exempel paa et landsomfattende offentlig Informations-system. Dette System er forbundet med Lensmandens Ansvar for at formidle offentlige Kundgjørelser til Almuen. Rigsantikvarens frednings-beslutning skal sikre og forvare selve Lensmandsstenen og dens nuværende plassering ved Vangskirken paa Voss. De dertil hørende Fredningsbestemmelser ere udformet under ivaretagelse af fredningens Formaal; og supplerer Kulturmindelovens generelle Bestemmelser om vedtagsfredede Kulturminder. Det er ikke tilladt at flytte, forandre eller skade Lensmandsstenen; ei heller at fjærne den fra dens nuværende plassering. Lensmandsstenen paa Voss representerer en del af vaar forvaltningshistorie, som hidentil er blevet kun ringe Opmerksomhed til del. Før Formandskabslovene af 1837 udgjorde Lensmanden det laveste Trin i offentlig lokalforvaltning; og var dessforuden Fogdens forlengede Arm i lokalsamfundet. Lensmanden havde Ansvar for at formidle meddelelser fra sentrale Myndigheder, samt at oplyse Almuen om viktige lokale Forordninger. Slige Kundgjørelser bleve gitt af Lensmanden paa Kirkebakken efter Søndsgsgudstjenesten. Presten havde paa sin Side Ansvar for de kirkelige Kundgjørelser; som bleve frembaaret i selve Kirken. Lensmandsstenen udenfor Kirkegaardsmuren fungerede som Podium for Lesmanden under udøvelse af hans Pligt til at meddele almuen allehaande Kundgjørelser. Denne Ordning skulle domme til at bestaa som institutionaliseret offentlig informations-formidling frem til aaret Lensmandsstenen ved Vangskirken paa Voss, plasseret paa sit oprindelige Sted, er saaledes en representativ levning efter en Statsinstitution med linjer langt tilbage i Kongeriket Norges historie. Rigsantikvaren vurderer dette Kulturminde at være af National Betydelse; og freder derfor Lensmandsstenen ved Vangskirken paa Voss.» 5

6 LEDELSE Namsfogden i Oslo deltar på lederopplæring i Follo politidistrikt Av Geir Krogh Da leder i NPL i Akershus og Østfold, Geir Krogh, tilbød Namsfogden i Oslo en plass i lederopplæringen for Follo politidistrikt grep jeg muligheten, sier administrasjonssjefen ved Namsfogden i Oslo, Ellen Wullum. «Første samling på Sørmarka kurs- og konferansesenter var en udelt positiv opplevelse. Det er fint med teoretisk påfyll etter å ha vært leder i åtte år. Det er et bra opplegg, gode forelesere og mange engasjerte ledere. Når alle lederne fra et distrikt får et slikt tilbud får de også en unik sjanse til å bygge opp en felles forståelse av hva ledelse innebærer og et felles språk som de kan dra nytte av i hverdagen. Jeg følte meg inkludert og synes det er raust at jeg får delta. For meg ser det ut til at kulturen er preget av at «de gode historiene» er ment å fortelles videre i klasserommet og i sosiale sammenhenger.» Ellen Wullum, administrasjonssjefen ved Nams fogden i Oslo. Kurslederne, Åse Storhaug Hole fra Høgskolen i Hedemark og Rune Glomseth fra Politihøg - skolen, ønsket oss velkommet til opplæringen med å gjennomgå opplegget for lederopplæringen. Lederopplæringen i Follo politidistrikt er et samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark og Politihøgskolen. Politidistriktet har fått støtte fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) og til sammen 60 av lederne deltar i opplæringen. Norges Politilederlag i Akershus og Østfold fikk muligheten til å kjøpe observasjonsplasser ved opplæringen og vi er glad for at Namsfogden i Oslo benyttet seg av dette. De to første kursdagene (16. og 17. sept.) på Sørmarka kurs- og konferansesenter, holdt et høyt faglig nivå. Tilbakemeldingene fra deltagerne var udelt positive og mange roste kursledelsen (Åse Storhaug Hole, HIH og Rune Glomseth, PHS) for opplegget og den gode sammensetningen av foredragsholdere. Oppstarten av kurset er også omtalt på hjemmesidene til Høgskolen i Hedmark, les artikkelen på Kurslederne, Åse Storhaug Hole fra Høgskolen i Hedemark og Rune Glomseth fra Politihøgskolen, ønsket oss velkommet til opplæringen med å gjennomgå opplegget for lederopplæringen. Hovedtema er endringsledelse kunnskapsstyrt politiarbeid. Målsettingene er bl.a. å øke samarbeid på tvers av funksjoner og gi et felles begrepsapparat og ledelsestenkning for alle lederne i Follo politidistrikt. Opplæringen gir formalkompetanse innen endringsledelse og kommunikasjon i form av en hjemmeeksamen (15 sp) og et utviklingsprosjekt (5 sp). Politimesteren innledet opplæringsprogrammet Politimester Arne Jørgen Olafsen innledet torsdagen med å utrykke glede for lederopplæringsprogrammet. Han var spesielt glad for at vi nå kan utvikle et felles begrepsapparat. Selv om effekten Politimester Arne Jørgen Olafsen. 6

7 STØTT VÅRE ANNONSØRER TGI Friday's Cafè Mono Champ Bar & Cafè Karl Johansg OSLO Pløensg OSLO Sonja Henies pl OSLO Tlf Tlf Tlf Åpenbar Kaktus Mat & Vinhus AS Kjelsås Bilverksted AS Stranden 1 Aker Brygge OSLO Lilleakerv OSLO Kjelsåsv OSLO Tlf Tlf Tlf Bjørn's Rørleggerservice AS Rimi Nannestad Torg Vegas Video og Kiosk Lachmannsv OSLO Ekerv Nannestad - Tlf Rathkesg OSLO Tlf Åpent hverdager 9-21 lørdager 9-20 Tlf Telerra AS Wist Mikaelsen & Gifstad AS Injeksjonsteknikk AS Østre Akerv OSLO Brobekkv OSLO Pb. 219 Alnabru OSLO Tlf Tlf Fax Tlf Mob Truck & Trailer Industri AS MK Karosseri Meny Manglerud Pb. 121 Alnabru OSLO Ensjøv OSLO Plogv OSLO Tlf Tlf Fax Tlf Trafikkskolesenteret AS Nordtvet Gartneri og Hagesenter AMI Trans AS Strømsv OSLO Gårdsv OSLO Gamle Leirdalsv OSLO Tlf Tlf Tlf Fax TGI Fridays K.Aspelund AS GS Consult AS Klingenbergg OSLO Rudsletta RUD Niels Leuchsv EIKSMARKA Tlf Tlf post@aspelund.no Tlf Kiwi Nedre Stabekk Follo Jord AS Tak og Blikkarbeider Ketil Pedersen Prof.Kothsv. 84 A STABEKK Søndre Ski Gård - Løkenv SKI Bjarstadv KRÅKSTAD Tlf Tlf Tlf Mob Ås Rørleggerbedrift AS Kiwi Minipris AS Skandinavisk Oljesikkerhet AS Brekkev ÅS Holterv DRØBAK Kveldsrov FAGERSTRAND Tlf Tlf Tlf AB Asfalt AS T.Gran Eiendomsselskap AS Centrum Gummiservice AS Gamlev. 3 B LØRENSKOG Solheimsv LØRENSKOG Industriv LØRENSKOG Tlf Fax Tlf Tlf Tak & Vedlikehold AS Kjerringholmen Familiecamping Åsheim Fjellborring AS Rabekkg MOSS 1580 RYGGE Underås SVINNDAL Tlf Mob Tlf Tlf Cerwonol Norge AS Gan Gjerdeservice AS Trond's Transport St.Nikolasg SARPSBORG Postboks FETSUND Oslov YTRE ENEBAKK Tlf Mob Tlf Tlf Mob Rema 1000 Auto Service Lillestrøm AS Elektrikern Kjell Sæterøy AS 1940 BJØRKELANGEN Depotg LILLESTRØM Bjørkelia SKEDSMOKORSET Tlf Tlf Tlf Skedsmo Pukkverk AS Febotec Foto Arne Bergem Transport Gjerdrumsveien SKEDSMOKORSET Trondheimsv KLØFTA Wethal KLØFTA Tlf Tlf Tlf Mob Spar SOS Biloppretting AS Herstua Grus AS Trondhjemsv KLØFTA Myrvangv KLØFTA Bjørkev. 12 B JESSHEIM Tlf Tlf Mobil Roadfeeders AS Moelven Elektro AS Dal Auto Bilberging AS Postboks GARDERMOEN Balder Allè GARDERMOEN PARK Huldertjernv RÅHOLT Tlf Tlf Tlf Mob

8 LEDELSE Leder for OU-seksjonen i POD Cathrine Berg. av ledelse ikke alltid er lett å se er det viktig å fokusere på de store linjer og samtidig bruke lønns- og personalpolitikken til å skaffe gode medarbeidere. Det er viktig å erkjenne behovene for trening og egenutvikling. Forskning har vist at bedrifter som klarer å øke kompetanse blant de ansatte er mer innovative. Politidirektoratet ønsket oss lykke til med programmet Leder for OU-seksjonen i POD Cathrine Berg gav ros til Follo politidistrikt for initiativet og pekte på at det nå begynner å bli inn å snakke om ledelse. Med ledelse mener POD ledere som jobber strategisk og kunnskapsbasert, tilrettelegge for gode endringsprosesser og oppnår resultater gjennom andre. Gode ledere involverer, motiverer, engasjerer og utvikle dermed sine medarbeidere. Cathrine pekte videre at det er et lokalt ansvar å utvikle ledere. Det er et langsiktig og kontinuerlig arbeid og kan ikke vedtas eller utvikles gjennom direktiver. Det er viktig at arbeidsgiverrollen blir revitalisere og at vi trener opp motet til å være ledere. Hun avsluttet med å ønske oss lykke til med lederopplæringen og utnytte tiden til refleksjoner over eget lederskap og til å dele erfaringer med medarbeiderne under mottoet: «Gjøre hverandre gode!» Småprat med Gunnar og Jan Foredragsholderne Gunnar Ekmann og Jan Thorsvik satt spesielt godt. Temaene var bl.a. småprat i organisasjoner og uformelle ledere. Gunnar Ekmann skrev doktoravhandling om småprat i politiet under tittelen «Fra text til batong» og fikk prisen for beste avhandling i Sverige det året (1999) og da han gav ut boken «Fra tekst til resultat» fikk han også en pris for denne. Ekmann stilte spørsmålet om det er sammenheng mellom småpraten og våre tekster (planer og retningslinjer) og mente vider at veldig mye blir avgjort i småpraten. Sjefer må derfor delta i den uformelle samtalen, rimelig mye. Småpraten kan også være en arena for mobbing i småpraten, noe som kan få katastrofale følger. Ekmann mente vider at det er de uformelle reglene (kulturene) som bestemmer handlingene og ikke virksomhetsplanene. Alt som ledelsen sier blir testet i den uformelle småpraten før det blir gjort noe med det. Han hadde imidlertid erfart at enkelte beslutninger er enklere å forholde seg til særlig hvis lederen går foran med et godt eksempel. Lederens avvikende adferd blir imidlertid spredt i småpraten. (Gjør noe annet enn han sier.) Foredragsholder Gunnar Ekmann. Foredragsholder Jan Thorsvik. Møter og formelle dokumenter er nødvendig, fortsatte Ekmann, men det må også holde tak i den uformelle praten. For en leder er det viktig å lytte i småpraten og ikke komme med løsninger og facit-svar. Jan Thorsvik er en anerkjent professor innen ledelse og organisasjonsfaget og medforfatter av boken «Hvordan organisasjoner fungerer» (Jakobsen og Thorsvik). Tema for Thorsviks forelesning var organisasjonskultur og han startet med å spinne videre på Gunnar Ekmanns foredrag. Han hevdet at i småpraten utvikles tilliten mellom lederen og de ansatte. Følgende punkter kan oppsummere småpratens betydning i organisasjoner: 1) Småpraten er grunnlaget for dannelse av sosiale grupper og hvordan mennesker blir inkludert eller ekskludert i gruppene, som fragmenteres 2) I småpraten utvikles det tolkninger og tillit 3) I småpraten formes historier og fortellinger om kulturen 4) I småpraten kan man velge om man vil gi mandat til ledere eller ta det fra dem. 5) I småpraten fortolkes virkeligheten slik at det produseres «sannheter». Den subjektive oppfattelsen blir objektivisert. En kollektiv fortolkning av hva som skjer og hva det betyr for meg og fellesskapet. 6) Det er vi som fortolker som det som skjer gjennom våre mentale skjemaer. 8

9 o o Vi er mye sterkere drevet av føleleser en rasjonalitet i beslutningsøyeblikket Når vi småprater overfører vi ikke bare holdninger, ideer og verdier, men vi overfører også følelser. Thorsvik fortsatt med å fokuserer på kulturens betydning for politiarbeidet. Det aller viktigste er at vi har legitimitet i utøvelsen av rollen og dette er avhengig av innholdet i tjenesten og i hvilken grad politiets organisering og arbeid er i samsvar med brukernes krav til tilgjengelighet, effektivitet, rettsikkerhet og personlig integritet. Han fortsatte med å peke på verdiers betydning for politiets arbeid. Verdier må stå sentralt og gi tyngde til argumentasjon for endring. Verdier kan ha en sterkt motiverende, identitetskapende og holdningsdannende effekt, samtidig som de kan formidles til publikum som hva politiet står for. Han konkluderte med at verdiene er viktig for politiets tillit og legitimitet. I hverdagen mente Thorsvik at vi ikke må skape urealistiske forventninger. Han rådet oss til å holde fast ved verdiene, men forklare tydelig hva befolkningen kan forvente. Det finnes ingen verdinøytrale organisasjoner, hevdet Thorsvik, og de sentrale spørsmålene er derfor ved enhver reform: Hvilke verdier vil prege organisasjonen? Hvilke verdier fremmes /svekkes i det praktiske politiarbeidet.? Thorsvik avsluttet forelesningen med at legitimitet er noe vi i politiet blir gitt på Engasjerte deltagere. bakgrunn av våre verdier, tilkjennegitt i våre handlinger. Tillitens styringslogikk gjør at vi må legge forholdene best mulig til rette gjennom: Strategisk ledelse (klarlegge mål) Gi inspirasjon til en felles visjon Tenke systematisk om endringsledelse (Sette de ansatte i stand til å handle og forbedre virksomheten) Verdibasert ledelse klarlegge verdier og skape tilhørighet, dette er grunnlaget for trivsel på arbeidsplassen Klarlegge etiske prinsipper og fremme ansvarlighet Han oppfordret oss til å jobbe med oss selv slik at vi kan utvikle tillitens styringskultur, og legge forholdene til rette gjennom organisasjonsstruktur og organisasjonskultur. 9

10 LEDELSE Toppsjefen Eivind Reiten gir råd om ledelse: Ha sylskarpe mål Tekst og foto av Anita Myklemyr Ledere får alltid høre at de kommuniserer for lite. Det er feil. Problemet er ikke for lite kommunikasjon, men for lite presisjon, sier Eivind Reiten. Eivind Reiten var konsernsjef i Norsk Hydro i en årrekke, og er nå styreleder i Norske Skog. Det har stormet rundt ham i flere omganger; blant annet i forbindelse med håndtering av opsjonsprogrammer og i kjølvannet av den såkalte Libya-saken. Nylig holdt den erfarne industrilederen foredrag om bærekraftig ledelse på et seminar i regi av Alfa & Omega og Innovasjon Norge. Han gikk ikke inn i noen av de turbulente sakene, men gjorde rede for det han mener er god og bærekraftig ledelse. Han mente for øvrig at det var et paradoks at akkurat han holdt foredrag på et seminar med overskriften «bærekraftig ledelse». Jeg er over gjennomsnittlig allergisk mot moteord om ledelse. Jeg er like allergisk mot det som jeg er mot franske restauranter som anretter så mye rart på tallerkenen at det er vanskelig å få øye på hovedretten, sa den forhenværende Hydro-toppen. Han har vanskelig for å kjenne seg igjen bildet skapes av den heroiske leder. Reiten sier at å være leder dreier seg mye om å legge en kurs, og sin tid som Hydro-sjef måtte han gå foran som leder fra tid til annen, men stort sett regjerte han gjen - nom å sette i gang prosesser, som i neste omgang ledet fram til beslutninger. Det handlet om å få menneskene med seg. Men det er helt avgjørende å ha kunnskap om det du skal lede. Du må hver eneste dag demonstrere at du har relevante mål for det du skal oppnå, hvis ikke kan du glemme å få tillit. Presisjon At en leder skal skape resultater, er en selvfølge. For å komme dit, må man imidlertid ha noen mål, og kommunisere godt. Ledere får alltid høre at de kommuniserer for lite. Det er feil. Problemet er ikke for lite kommunikasjon, men for lite presisjon. Vi lurer hverandre fordi vi ikke er sylskarpe på målene vårene, sa Eivind Reiten, og viste til at de i prosjektstyringen av byggingen av Hydros aluminiumsverk i Quatar opererte med ferdigstillelsesmål på 86,18 prosent ved en bestemt dato. Han presiserte at de ikke var «idioter» når de fulgte dette opp; det var ingen stor sak om ferdigstillelsen på den gitte datoen var 86,17 prosent. Like fullt mener han at mål skal defineres nøyaktig, og følges opp med presisjon. Det er bare feighet som gjør at man ikke tør å kna målene ned til noe folk kan konfronteres med. Den viktigste lederjobben er nitid oppfølging av de målene det er enighet om. Nå sier noen at det må være fælt å ha en sånn sjef over seg. Nei, sier jeg. Det viktigste for en sjef er å kunne gi relevant ros, ikke en klapp på skulderen når noen har gjort en sånn noenlunde jobb. Relevant ros Igjen handler det om presisjon. Presisjon i oppfølging er helt avgjørende for relevant ros, mener Reiten. Du skal ikke gi ros bare fordi læreboka sier det. Du skal gi relevant ros. Folk blir ekstremt glade for å få ros når de vet det er fordi du vet hvordan de ligger an. Også når det kommer til læring i organisasjoner, syndes det mye når det kommer til presisjon, mener industritoppen. Her syndes det kolossalt mye. Man går igjennom case for å lære av feil, men ofte skjer dette på et så lavt presisjonsnivå at FAKTABOKS: Eivind Reiten Styreleder i Norske Skog, generaldirektør i Norsk Hydro ASA fra 2001 til Gjennomførte store omstruktureringer i Hydro, herunder en oppsplitting av selskapet. Olje- og gassvirksomheten ble fusjonert med Statoil. Trakk seg som styreleder i StatoilHydro høsten 2007 da konsernet vedtok å granske den såkalte «Libya-saken» i Hydro, selskapet Reiten hadde hatt det øverste ansvaret for. Gjorde politisk karrière i Senterpartiet. Var statssekretær i Finansdepartementet, , og statsråd i to omganger: Fiskeriminister, Olje- og energiminister, Reiten knyttes særlig til energiloven, som ga Norge et liberalt strømmarked, samt til de store omstillingene i de statlige virksomhetene Posten og Telenor, hvor Reiten var styreleder. Utdannet sosialøkonom ved Universitetet i Oslo (cand.oecon.) 10

11 man får dårlige læringsprosesser. Poenget er ikke å komme til evalueringsmøter med fin mappe under armen. Konfronter deg selv med de brutale fakta; først da får du virksom læring. Reiten advarte for øvrig mot dem han kaller status-quo tyrannene her i samfunnet. Mennesker som ser på endringer som problemer, ikke muligheter. Selv mener han at utvikling, vekst og endring er nødvendige forutsetninger for å kunne drive en organisasjon over tid. Hvis veksten uteblir, skjer det noe med organisasjonen og den totale yteevnen, sa Reiten. Gå i krigen Som leder må du være forberedt på motstand, særlig ved endringer. Reiten har vært i mange stormer, og var krystallklar på at å stå i stormen er en toppleders oppgave og plikt. Still opp for de ansatte, særlig når det blåser. Det er ingenting som gir mer respekt enn når du tar de vanskelige fightene. Man kan ha ulike syn på saker jeg har vært involvert i, men jeg sendte aldri sersjanten. Det kan være bekvemt å sende kommunikasjonsdirektøren, og det kan fungere overfor media og deler av omverdenen, men det fungerer elendig internt. Jeg tok fightene selv. Det var min oppgave. Reiten sa at man må være trygg på en endringsprosess før man setter den i gang. Sikker i den forstand at man vet at man som leder orker å stå prosessen helt igjennom. Du kommer til mange veikryss hvor både du og dine nærmeste kan komme til å tvile på om beslutningene var riktige. Du skal ikke gå i gang før du har trygghet i deg til å satse med den kraften du tren ger. Ellers blir det hva jeg kaller tilløp uten hopp, hvilket er en lite produktiv øvelse. Balansert lytting Eivind Reiten understreket imidlertid at det er viktig for en toppsjef å lytte til mange stemmer. Hvis man ikke tar inn andre stemmer, utøver man en arroganse som er livsfarlig. Han advarte imidlertid også mot den andre ytterligheten. Det er like farlig å høre på så uendelig mange stemmer at du ender opp med å høre på all slags tullprat og tøys. Som leder må du ha trygghet nok til å sortere ut hva som er viktig, og så må du av og til forvente at du får kjeft. Jeg pleier å si at du må ha lytteapparatet i orden, men sorteringsmekanismen intakt. 11

12 GJEST: OTTO STÆRK Politiets ressurser og prioriteringer Politiets ressurser er et stadig tilbakevendende tema, både blant politikerne, internt på alle nivåer i etaten vår, og ikke minst i media. Naturlig nok er det forskjellig tilnærming til temaet av hen - gig av den enkeltes ståsted og agenda. Jeg savner imidlertid ofte en bredere og mer helhetlig tilnærming i debatten. Politikerne på sin side, alle som en, omtaler som regel politiets ressurser enten med «det er bevilget mer» eller «det er bevilget for lite» avhengig av den posisjon de er i. Og ofte glemmer de det meste av historien. Slik har det alltid vært og det lever vi godt med. Det som savnes, og som er av større betydning, er at de evner å se helheten i budsjettprosessen og sammenhengen mellom bevilgninger, helt nødvendige utgiftsøkninger og politiske pålegg og ønsker. Fra et budsjett er vedtatt i Stortinget til det tildelte driftsbudsjettet kommer ut til politidistriktene har tallene gjennomgått flere og helt nødvendige slankeprosesser. Først en fordeling og avsetninger i Justisdepartementet. Deretter avsetninger til pålagte og andre nødvendige investeringer og fellesutgifter i Politidirektoratet. Da viser ofte den endelige fordelingen til politidistriktene at den nominelle økningen har blitt til en reel reduksjon. Bortsett fra i enkelte helt spesielle år må vi kunne si at de reelle reduksjonene vi har opplevd stort sett har vært marginale sett i forhold til hva andre virksomheter har måttet tåle. Justert for de økte og stadig mer kompliserte oppgavene vi får blir imidlertid utfordringen større særlig når de overordnede føringene gir svært liten støtte når de lokale prioriteringene skal foretas. De økonomiske og matematiske utfordringene som ligger i varierende budsjettnivåer har politidistriktene klart å håndtere på en god måte. Det jeg for egen del synes er noe vanskeligere, og som i tillegg burde være unødvendig, er den pedagogiske utfordringen som ligger i å skulle kommentere et budsjett som har en reell reduksjon i den lokale tildelingen når politikerne samtidig argumenterer ut fra den nominelle økningen i den andre enden. Vi skal som ledere selvsagt være lojale overfor våre styrende politikere, men vi skal også være ærlige med de tallene som viser hva vi har til rådighet. Da handler det litt om lojalitet den andre veien også, at man ikke glemmer slankeprosessene og de pålegg og føringer man har lagt inn i forutsetningene. Så må vi heller ikke glemme de årene hvor budsjettet også reelt sett har gitt oss større handlingsrom. Som ledere skal vi skape resultater med de ressursene vi har. Det innebærer at vi utnytter rammene vår best mulig og ikke minst at vi klarer å gi bedre tjenester med økte budsjetter. Årets tildelinger, øvrige tverrpolitiske signaler, og ikke minst budsjettforslaget for 2010 viser at det er grunn til å tro at bemanningsrapporten «Politiet mot 2020» har hatt gjennomslag. Det er gledelig og utvilsomt helt nødvendig. Samtidig vil en økt ressurstildeling over tid få langt større effekt dersom det gis anledning til mer langsiktig planlegging enn det som nå er tilfellet. En målstyring som fra før av er utfordrende blir ikke lettere når budsjettildelingene gjennom året kommer «i klæddær» som vi sier i Østfold. Media på sin side tilnærmer seg som regel spørsmålet om politiets ressurser ut fra enkeltsaker eller enkelttemaer. Og da gjerne med utgangspunkt i at en sak eller et tema ikke har fått nok oppmerksomhet eller god nok oppfølging. Svært ofte får jeg spørsmålet: Har politiet i Østfold nok ressurser til å håndtere asylstrømmen de tunge narkotikasakene den alvorlige økonomiske kriminaliteten vold og uro i byene i helgene o.s.v. Ett og ett tema ut fra hvordan de setter dagsorden. Hver for seg har vi ressurser nok til å håndtere alt dette, men ikke alt samtidig. Mine forsøk på å sette spørsmålet inn i en større sammenheng får gjerne ikke gjennomslag hos journalistene. En helhetlig vurdering av ressursbruken må nødvendigvis også avdekke alle de gode tiltak og resultater politiet kan vise til. Det kan virke dempende på den kritikken media ønsker å målbære. Medier som ikke ønsker å gi dette helhetlige bildet klarer etter min mening ikke å skille mellom det å være kritisk og det å være negativ. Hver gang politiet har vært nødt til å prioritere noe ned er det fordi vi har prioritert noe annet opp. Derfor hadde det både vært mer konstruktivt for oss og mer opplysende for publikum dersom debatten i større grad hadde dreid seg om hvorvidt vi foretar de riktige prioriteringene i vårt arbeid. Det er et utfordrende krysspress å skulle prioritere mellom sentrale pålegg og ønsker, lokale forventninger fra både politikere og publikum, og ikke minst de behovene vi selv ser ut fra den lokale kriminalitetsutviklingen. Det vil alltid være vårt ansvar som ledere å stå i dette krysspresset og prioritere så godt vi kan. Men det vil være et godt bidrag i de vanskelige prioriteringene dersom alt det gode arbeidet også fikk litt bedre plass i den offentlige debatten. Det vil styrke virkningen av den konstruktive kritikken av det som gjøres feil, dersom vi av og til også får noen gode 12

13 STØTT VÅRE ANNONSØRER Byggmester Terje R. Opperud AS Årefjordstranda 5, 1570 Dilling Tlf Mob KLASSISK STIL! Mange spennende og tradisjonelle panelmønstre Med Svanepanel er oppussingen enklere og resultatet bedre! Skjult spikring God overflatefinish Enkel å montere Ingen kvister og sprekker Enkel å male Et økonomisk alternativ Se vår hjemmeside: Telefon: Frendev Sarpsborg Telefon Mobil Håndverkerveien Spydeberg Tlf Fax firmapost@nortett.no Selektiv, miljøvennling riving Tradisjonelt grunnarbeid Behandling av forurenset grunn Tlf Fax Besøksadr.: Industriv. 20, 1337 Sandvika Postadresse: P.b. 237, 3471 Slemmestad Mobil Dæliv Spydeberg Grøntanlegg Asfaltering Transport Utemiljø Graving Sæther Elektriske AS Tlf: Faks: Nittedalsgt Lillestrøm Røhneselmer Lillestrøm AS Telefon Hurdalsgt Lillestrøm Prøv telefontolking! Døgnvakt TROMSØ: Tlf BODØ: Tlf Faks Faks E-post: tromso@noricom.no E-post: bodo@noricom.no internett: Oversetting og tolking på over 100 språk METALLCO BERGEN Telefon Damsgårdsvei bergen@metallco.com MALERMESTER Martin Uggedal 6280 Søvik Tlf Nedgården - Tlf Mob Ba Rør AS Alt innen vannbåren varme og kjøling Industrileggere Snekkerstubakken BORGENHAUGEN Tlf Mobil ØRJE SMØRE- OG VASKESERVICE Grønlia Askim Telefon: Jessheim Videregående Skole Telefon: Ringveien 2050 Jessheim JETPAK NORGE AS TLF Fridtjof Nansens vei 2061 Gardermoen Cabot Specialty Fluids North Sea Telefon Pb Kystbasen Ågotnes 13

14 ORGANISASJON 27. oktober 2009 YS Arbeidslivsbarometer: Norske arbeidstakere fornøyd med lønn og arbeidsvilkår 27. oktober 2009 YS Arbeidslivsbarometer: Fagforeningene må ta tilbake kjerneoppgavene Hvilke oppgaver bør fagforeningene prioritere? Med YS Arbeidslivsbarometer har vi nå fått en unik mulighet til å måle trykket i norsk arbeidsliv. Arbeidslivsbarometeret viser at folk flest er fornøyd med lønn og arbeidsvilkår, men vi har noen utfordringer. Først og fremst må vi fange opp de som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Nesten ti prosent svarer at de er usikre på om de står i jobb om fem år. Dette er et urovekkende høyt tall, sier YS-lederen. YS Arbeidslivsbarometer gir en statusrapport om tilstanden i norsk arbeidsliv på utvalgte områder, og omfatter blant annet arbeidstakernes syn på fagforeningene, lønnsdannelsen, arbeidsvilkår, diskriminering, likestilling, tilknytning og trygghet i arbeidslivet. Barometeret viser også hvordan vi ligger an i forhold til andre land. YS Arbeidslivsbarometer bygger på analyser av subjektive vurderinger og erfaringer fra en ny intervjuundersøkelse til et representativt utvalg norske arbeidstakere, supplert med aktuell dokumentasjon og statistikk nasjonalt og internasjonalt. Ofte stiller vi omfattende diagnoser om utviklingen i norsk arbeidsliv ut fra enkeltstående rapporter og hendelser. Derfor har YS engasjert Arbeids forsk - nings instituttet til å utarbeide et nytt måleinstrument. Gjennom YS Arbeids - livs baro meter vil vi både gi en statusrapport om tilstanden i norsk arbeidsliv og formidle endringer og ulikheter, sier Kvalheim. Norske arbeidstakere ber fagforeningene prioritere kjerneoppgavene framfor å spre sine interesser for mye. I en landsomfattende undersøkelse svarer ett tusen arbeidstakere at det viktigste er å forhandle om lønn og arbeidsvilkår. Deretter skal fagforeningene jobbe for gode pensjonsordninger og et bedre arbeidsmiljø. YS Arbeidslivsbarometer sier mye om nå-situasjonen. Samtidig skal prosjektet gå over fem år. Vi har store forventninger til at vi over tid vil kunne vise utviklingstrekk og gi ny kunnskap om arbeidslivet. I en omskiftlig verden med større usikkerhet, større og raskere endringer og mer press, er det viktig å fange opp hvordan arbeidslivet oppleves. Dette er et klart signal til oss fagforeningsledere og tillitsvalgte fra arbeidstakerne. De ønsker at vi skal konsentrere oss om våre kjerneoppgaver, i stedet for å bli politiske aktører som mener noe om alt, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. I YS nye og årlige Arbeidslivsbarometer, utarbeidet i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), måles temperaturen i arbeidslivet slik arbeidstakerne opplever den. Arbeidstakere fra alle deler av arbeidslivet, sektorer og nivåer, er intervjuet. En målsetting med YS Arbeidslivsbarometer er nettopp å stimulere til debatt om utviklingen i arbeidslivet. Signalet om at fagforeningene bør konsentrere seg om kjerneoppgaver som forhandling av lønnsog arbeidsvilkår, er en diskusjon vi nå må ta, sier Tore Eugen Kvalheim. Kontaktpersoner: YS-leder Tore Eugen Kvalheim, Politisk rådgiver Marit Momrak Wright, Barometeret skal gjøre det lettere for oss som er tillitsvalgte å prioritere, sier YSlederen. Kontaktpersoner: YS-leder Tore Eugen Kvalheim, Politisk rådgiver Marit Momrak Wright,

15 SIVILE GJØREMÅL Nordisk Insolvensseminar 2009 i København: Rapport fra Work-shop Gjeldsordning Arne Roti, Politiadvokat Sogn og Fjordane Politidistrikt, Eid lensmannskontor dette feltet, men at ordningen er enda mindre kjent der. Hva angår Island står de helt uten gjeldsordningslovgivning. 3. Gjeldsordningsperiodens lengde og alternative oppgjørsformer. Norske deltagere: Arne Roti, Eid lensmannskontor gruppeleder, arne.roti@politiet.no Yngvar Larsen, Asker og Bærum namsfogdkontor, n.larsen@politiet.no Bengt Scheldt, Gjeldsofferaliansen, goa@gjeld.org Ellen H. Wullum, namsfogden i Oslo, ellen.h.wullum@politiet.no Tone Kristine Lone, Sotra, Askøy og Øygarden lensmannskontor tone.lone@politiet.no Marianne Aae, Kristiansund politistasjon, marianne.aae@politiet.no 1. Hvilke land har krav om utenretts lige forhandlinger («egenforsøk») før søknad fremmes etter loven? Synspunkt på det norske høringsutkastet om endringer mht egenforsøket: Sverige hadde ikke negative erfaringer, men opplyste at antall saker for kronofogden er mer en fordoblet som følge av endringen i Sverige har følgelig sterkt fokus på effektivisering og elektroniske løsninger i saksbehandlingen. 2. Hvilket innhold har de gjeldsordninger som utarbeides? Antall 0 dividendeløsninger: Danmark % Sverige 25 % Finland % Norge 70 % Ulikheten antas å måtte tilskrives ulikheten mht beløp for livsoppholdsnormsatsen der de norske reglene langt overstiger øvrige nordiske land. Normal Max Min Ettervarighet varighet varighet periode Danmark (5 år) (7 år) (3 år) Neg Sverige 5 år 7 år 3 år Neg Finland 5 år 7 år 3 år Ja Norge 5 år 10 år Ja De danske reglene fremgår ikke direkte av lovteksten, men følger av praksis. I Finland vil de nye reglene om total preskripsjon (foreldelse uten adgang til avbrytelse) innenfor en tidsfrist på henholdsvis 15 og 20 år løpe parallelt med en gjeldsordning, slik at enkeltkrav kan bortfalle før den tidsfristen etter gjelds - ordningsloven. Sverige drøfter nå en endring slik at normaltiden blir på 3 år. Det norske høringsforslaget om umiddelbart gjeldsbortfall har allerede tilsvaren - de regler i Danmark. Danske «0 løsnin - ger» innvilges som nevnt i forholdsvis få tilfeller, men de er til gjengjeld 0 både hva angår betaling og varighet. Danmark Har aldri hatt et slikt vilkår Sverige Vilkåret ble fjernet ved end ringslov i 2007 Finland Har tilsvarende vilkår Hvilke andre offentlige ordninger med økonomi/gjeldsrådgivning har de enkelte land? Samtlige land med unntak av Danmark har lovbestemt plikt til økonomisk rådgivning gjennom kommunene. Den kommunale tjenesten i Danmark har ikke tilstrekkelig kompetanse innen feltet. Ordningen er lite kjent i Danmark. En dansk deltager kunne opplyse at Grønland har dansk lovgivning innen For så vidt gjelder Danmark er det en god del saker som «normalt» skulle vært gjeldsordningssaker, men der skyldner lar være å søke fordi skyldner kan oppnå en høyere levestandard uten en gjeldsordningssak. Dette har sin bakgrunn i de særegne danske regler der det ikke er adgangen til lønnstrekk for private krav. Har skyldner kun slike kreditorer vil skyldner kunne beholde hele sin lønn. Denne situasjonen gjelder først og fremst barnefamilier som vil skjerme barna for den trange økonomien som alternativt ville gjelde under gjeldsordning. 4. Mulighet for endring av gjeldsordning Alle land har likartede regler for justering av en etablert gjeldsordning som følge av endringer i skyldners økonomi. For så vidt gjelder Danmark har imidlertid ikke kreditorene adgang til å kreve omgjøring som følge av skyldners forbedrede økonomiske situasjon i gjeldsordningsperioden. 5. Gjeldsordning flere ganger Samtlige land har en snever adgang til å oppnå gjeldsordning flere ganger. 15

16 SIVILE GJØREMÅL Marseille i Frankrike september 2009 Den 20. internasjonale kongress for UIHJ Organisasjon for utøvende myndighet Den 20. internasjonale namsmannskongress, 20 th. International Congress of judical officers ble avholdt i Marseilles i perioden september Den internasjonale namsmannsforeningen, Union International des Huissiers de Justice UIHJ, var arrangør. Norges Politilederlag ble opptatt som medlem av denne foreningen i Paris i Norges representanter ved kongressen i Marseilles var; pi Mariann Moe fra Politidirektoratet og avdelingsleder Audhild Notø fra Moss politistasjon. Norge var representert med to representanter under tre av konferansens dager. Etter en høytidelig velkomst av over 700 representanter fra mer enn 60 land startet meningsutvekslingen rundt konferansens temaer. Et utvalg av hovedtemaene er gjengitt nedenfor. Klassifisering av eiendeler På et akademisk nivå ble det diskutert nødvendigheten av klassifisering av eiendeler. Det ble blant annet diskutert hva som kan klassifiseres som fast eiendom, tilbehør, løsøre og en rettighet. Som eksempel ble nevnt muligheten for å ta pant i bolig med tilbehør. Er en oljetank som er nedgravd i hagen fast eiendom, tilbehør eller løsøre? Kan man pantsette kun oljetanken? Ulike land praktiserte dette ulikt og målet er at vi i fremtiden skal få en så ensartet praksis som mulig. I land med utstrakt bruk av organdonasjon ble det diskutert om det var mulig å ta pant i blod og kroppsdeler. Ved organdonasjon vil det være rettigheten til organet som kan pantsettes. Dette temaet er noe fremmed for namsmyndighetene i de nordiske land, men det er ikke utenkelig at dette i fremtiden vil bli mer vanlig også hos oss. Harmonisering av regelverket til en felles standard for utøving av namsmyndighet I Norge er inndriving fordelt på tre ulike særnamsmenn og den alminnelige namsmann. I Sverige står Kronofogden for inndriving av alle krav, mens i Frankrike er deler av namsmannens oppgaver satt ut til private inndrivere. De private inndriverne er vanligvis advokater som på den ene siden bistår begge parter i avtaleinngåelse mens de i ettertid får oppgaven å tvangsgjennomføre avtalens oppfyllelse på vegne av én av partene. Det ble stilt spørsmål ved habiliteten ved en slik ordning. Spesielt med tanke på at namsmannen skal være en garantist for rettsikkerheten. Kan moderne kommunikasjonsformer endre namsmannens arbeidsmetoder? Det ble vist en film som viste praksis for forkynnelse av dokumenter i de ulike verdensdeler. Dagens elektroniske hjelpemidler gir mulighet andre arbeidsme- Avtroppende president i UIHJ, Jacuques Isnard samt påtroppene president, Leo Netten. 16

17 toder enn det som i dag er vanlig. Vil vi i fremtiden kunne forkynne på sms eller e- post? I så fall bør det på plass rutiner og regelverk som håndterer dette. I dagens samfunn er internett og andre elektroniske kommunikasjonsmetoder mer vanlig enn tidligere. Dette har blant annet ført til endret adferd hos forbrukere når det gjelder hvordan innkjøp gjøres. De fleste har en eller annen gang bestilt en reise, bøker eller klær på internett. Når det gjelder kjøp av reiser vil et trinn i bestillingen være at det hakes av for at vilkårene som er knyttet til reisen aksepteres. De fleste vet at kun et fåtall leser disse vilkårene skal alle likevel være bundet av avtalen? Det er åpenbart behov for en tilpasning av dagens regelverk til nye måter å gjøre innkjøp på. Opptak av nye medlemsland, valg av ny president og styre i UIHJ På konferansens siste dag var det opptak av fire nye medlemsland og valg av ny president og nytt styre i UIHJ. Ulike land hadde ulikt antall stemmer og Norge deltok i valget med én stemme. Ny president ble Leo Netten fra Nederland. Avslutning: Kulturforskjellene mellom de ulike land var store. I Frankrike er det ikke uvanlig at en konferanse forløper uten organiserte pauser og at en ligger flere timer etter skjema. Deltagerne tok egne pauser når det passet, uavhengig av om det var midt under et foredrag eller ikke. Vår oppfatning er at det har vært diskutert svært aktuelle temaer og det var interessant å høre hvordan namsmannens oppgaver ble utført i de ulike land. Vi ser absolutt nytten av at Norge deltar på en arena der viktige meningsutvekslinger blir gjort og muligheten til å påvirke er stor. Fullstendig referat vil bli lagt ut på UIHJ sine nettsider, se Våre nordiske kolleger: Nicola Hesslen, Oluf Dahnell og Eva Adler Liedstrøm fra Sverige Juhani Toukola og Ulf Bøling fra Finland og Audhild Notø og Marianne Moe fra Norge. Behovet for en reform av det juridiske systemet i Chile Dagens juridiske system i Chile har vært uforandret siden Dagens prosessregler medfører lang saksbehandlingstid og er svært kostbart. Chile opplever en eksplosjon i antall saker for retten og fra 2005 til 2008 har sakene økt fra ca til % av disse sakene er saker for namsmannen. I dag har Chile et system der sakene først behandles i noe som kan sammenlignes med forliksrådet. Dersom saken ikke løses der blir den behandlet i noe som kan sammenlignes med tingretten. Saksbehandlingstiden i forliksrådet er i dag på over 2000 dager og saksbehandlingstiden i tingretten er på over 700 dager. Dersom det skulle oppstå en tvist i forbindelse med et bilkjøp ville det ta opptil 7 år før kjøpet kunne heves. Den langsomme saksbehandlingen medfører med andre ord en rekke utfordringer. Chile har besøkt flere land for å få ideer til reform av sitt juridiske system. I den forbindelse er en organisasjon som UIHJ en viktig møteplass for utveksling av erfaringer. Chile ser at utfordringene er å få innbyggerne til å forstå det nye og avlære det gamle systemet. Forventningene til reformen er å få et mer effektivt system som øker rettssikkerheten. 17

18 SIVILE GJØREMÅL Faglig påfyll i den sivile rettspleien Av namsfogd Britt Hjeltnes Romerike politidistrikt har fokus på kompetanseutvikling innen den sivile rettspleie på grunnplanet. Bakgrunn: Som et ledd av omorganiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet i 2006 opprettet politidistriktet et namsfogdkontor i Skedsmo, hvor namsfogden fikk et funksjonelt ansvar for fagområdet. Dette innebærer blant annet at kontoret skal være et kompetansesenter i politidistriktet på fagområdene i den sivile rettspleien. De siste årene har kontoret derfor rekruttert og utviklet medarbeidere for å kunne nå målsetningen om være et kompetansesenter. Vi har blant annet ansatt jurister, sendt ansatte på kurs på Politihøgskolen og hatt et høyt fokus på faglig utvikling. I dette arbeidet har det vært viktig å få satt sivil rettspleie på «kartet», da dette er et fagområde som lenge har ligget i skyggen av politiets andre gjøremål. Det har vært sentralt å få oppmerksomhet på nødvendigheten av å ha god fagkompetanse for å få utført effektiv og riktig saksbehandling. Hva gjør vi? I det daglige mottar kontoret henvendelser fra saksbehandlere i distriktet som ønsker å diskutere ulike faglige problemstillinger. Vi har organisert oss slik at det Namsfogd Britt Hjeltnes. er minst to fagansvarlige saksbehandlere på hvert av de tre hovedområdene, tvangsfullbyrdelse, forlik og gjeld, slik at vi kan bistå med god faglig veiledning. Som kompetansesenter arrangerer vi også kurs, foredrag og fagmøter. I november holdes det blant annet et foredrag om tilbakeleveringsforretninger og et foredrag om fravikelser. Disse er i utgangspunktet for ansatte i Romerike politidistrikt, men når vi har kapasitet så er deltakere fra nabodistriktene også velkomne. Namsfogden i Skedsmo arrangerer årlig en temadag for ansatte i den sivile rettspleien. Ved årets temadag sto rolleforståelse og holdninger på dagsorden, og vi tok i bruk et undervisningsopplegg som Politihøgskolen nylig har utviklet. Skolen tilbyr nå ferdige «opplæringspakker» innen de fleste fagområdene i sivil rettspleie, og vi tok utgangspunkt i pakken som heter «Praktisk tvangsfullbyrdelse». Vi fikk da oversendt en teoridel, en presentasjon og et manus. Erfaringene med å bruke undervisningsopplegget er kun positive, og vi planlegger nå å bruke en slik opplæringspakke ved nybegynneropplæring i utlegg. På årets temadag kunne vi også dele ut rutinehåndbok for utleggsforretninger. Den har blitt til gjennom et samarbeidsprosjekt med deltakere fra alle lensmannskontorene i distriktet, og skal bidra til å skape en riktig og mer enhetlig praksis i distriktet. Rutinehåndboken er et levende dokument som Namsfogden i Skedsmo har ansvar for å videreutvikle og oppdatere. Vi har som målsetning å utarbeide rutinehåndbøker innen flere sakstyper, og er allerede i gang med arbeidet med en rutinehåndbok for forkynnelser. Fagområdet gjeldsordning gir særlige utfordringer i forhold til å ha den nødvendige kompetansen ved alle lensmannskontor. For å sikre god kvalitet og en effektiv og ensartet saksbehandling av alle gjeldsordningssakene i distriktet, har vi nylig ansatt en gjeldsordningskoordinator. Vedkommende har som hovedoppgave å bistå alle lensmannskontorene med råd og veiledning innen gjeldsordning, foreta opplæring og holde kurs for hele distriktet. Vedkommende kan også utføre saksbehandling ved lensmannskontor som i overgangsperioder mangler nødvendig kompetanse. Samarbeid er viktig Dette var litt om hva vi hos Namsfogden i Skedsmo gjør for å sørge for faglig påfyll i den sivile rettspleien i Romerike politidistrikt. En av utfordringene er at vi skal dekke mange ulike fagområder og at vi ikke har kapasitet til å holde alle de kurs og foredrag som det er behov for. Vi ser det derfor som viktig å få til et samarbeid med politidistriktene som ligger i geografisk nærhet. Foreløpig er det opprettet kontakt mellom koordinatorene innen sivil rettspleie i Asker og Bærum, Østfold, Follo og Romerike med en målsetning om å få til et samarbeid innen kompetanseutvikling. 18

19 POLITIFAG Når norske militære tar liv i Afghanistan, går de fri. Hvis norske politifolk deltar i den samme operasjonen, risikerer de å bli tiltalt for drap Tekst: Tore Gjerstad Foto: Jacques Hvistendahl «Kjenner de norske politirådgiverne til hvor grensene går?» Halvor Hartz, ekssjef for de norske politistyrkene i Afghanistan. Det er verken folk eller norske myndigheter klar over, ifølge Halvor Hartz, tidligere kontingentsjef for det norske politibidraget i Afghanistan (NORAF). Det har helt siden starten i 2002 vært en blanding av helhjertet innsats, stadige skifter, krangler med militæret, mangel på resultater og juridiske stridsspørsmål. Bak skjuler det seg også en motstand mot Operasjon Enduring Freedom (OEF), den USA-ledede krigen mot terror, som også står bak et program for opptrening av det afghanske politiet, kalt FDD. Norge trakk seg ut av OEF i 2005, en av SVs seiere under regjeringsforhandlingene. Og regjeringen nektet lenge å delta i FDD på grunn av skepsis til at USA, i mangel av politifaglige mentorer, benyttet militære styrker og private kontraktører i opptreningen. Men i det stille har Norge likevel innrullert flere politifolk i programmet. Til neste år vil det bli enda flere, inkludert norske militære. Heller ikke det tror Halvor Hartz folk er klar over. I halvannet år var han sjef for NORAF i Afghanistan. Da han kom hjem, ble han stipendiat på Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Nå er rapporten hans klar: «Samarbeid eller samrøre? Norsk politi og militære sammen om politiopplæring i Afghanistan.» Der beskriver han hva som har gått galt og hva som bør gjøres framover. Kortversjonen er at den norske innsatsen har vært fragmentert, uforutsigbar og at det ikke kan dokumenteres noen positiv effekt på det afghanske politiet (ANP). USA-løsningen: Halvor Hartz har lenge ønsket at de norske politirådgiverne bør overføres til det amerikanske programmet for å trene det afghanske politiet. Han har fått viljen sin. Her er afghansk og norsk politi sammen med norske soldater på oppdrag i Faryab-provinsen for ett år siden. 19

20 POLITIFAG Lensmannen i Kabul: Halvor Hartz ledet i halvannet år de norske politirådgiverne i Afghanistan. Han frykter at myndighetene ikke er nok bevisst følgene av at politi og militære skal jobbe enda tettere sammen til neste år. Her i Meymaneh i august i fjor. 20