Internasjonal virksomhet i næringslivet i Hordaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Internasjonal virksomhet i næringslivet i Hordaland"

Transkript

1 Internasjonal virksomhet i næringslivet i Hordaland ideas2evidence rapport 01/13 Asle Høgestøl og Jostein Ryssevik

2

3 Internasjonal virksomhet i næringslivet i Hordaland Ideas2evidence rapport 01/13 Oppdragsgiver: Bergen Næringsråd Utarbeidet av: ideas2evidence ved Asle Høgestøl og Jostein Ryssevik

4

5 INNHOLD Sammendrag... 6 Internasjonalisering av næringslivet i Hordaland... 7 Om undersøkelsen... 7 Datainnsamling... 7 Internasjonaliseringsfylket Hordaland... 8 Eksport... 8 Arbeids- og utdanningsinnvandring... 9 Internasjonal kommunikasjon Internasjonalisering i Hordaland - Spørreundersøkelse Kunnskap om land utenfor Norge De enkelte lands viktighet Former for kontakt Internasjonal kompetanse Utfordringer Lengden på internasjonalt samarbeid Nye markeder Nye muligheter Kommunikasjon Hva skal til for å øke den internasjonale aktiviteten Oppsummering Metodeappendiks Spørreskjema... 34

6 SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om internasjonalisering i næringslivet i Hordaland. Undersøkelsen er gjennomført av ideas2evidence på oppdrag fra Bergen Næringsråd. Prosjektets formål har vært å a) utarbeide en rapport, som gjennomgår resultatene fra undersøkelsen, og b) etablere en database som synliggjør hvilke selskap i fylket som har forskjellige typer kunnskap om hvilke land. Databasen er ment å fungere som en ressurs for næringslivet i fylket og bidra til økt kompetansespredning. Tanken er at rapporten og databasen skal kunne fungere som instrument for prosjektets overordnede målsetning: økt internasjonalisering. De spurte selskapene ble blant annet bedt om å oppgi hvorvidt de har kunnskap om land utenfor Norge, grunnlaget for denne eventuelle kunnskapen, utfordringer de møter, hvilken kompetanse de har på felt som språk, etikk, nettverk og så videre, ambisjoner for internasjonal virksomhet i årene som kommer, samt hvilke tiltak som skal til for å kunne øke den internasjonale aktiviteten. Undersøkelsen gikk ikke ut til et representativt utvalg av næringslivsaktører i Hordaland. Selskap ble inkludert basert på strategiske vurderinger, hvor selskapenes størrelse og bransjetilhørighet ble lagt til grunn. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til selskap og fikk totalt 675 svar. Dette gir en svarprosent på 29,5 prosent. Totalt oppgav 43 prosent av selskapene i undersøkelsen at de hadde vesentlig kunnskap om minst ett land utenfor landets grenser. Den verdensdelen flest selskap har kunnskap om er naturlig nok Europa, og de viktigste landene er Storbritannia, og våre nordiske naboland Sverige og Danmark. Samtidig er bredden stor og totalt sett oppgir de spurte selskapene at de har vesentlig kunnskap om hele 114 land. Nesten 30 prosent av selskapene har ambisjoner om å opprette eller øke sin internasjonale virksomhet de kommende tre årene, og 60 prosent av dem som allerede har internasjonal aktivitet har ambisjoner om å øke den. Også når det gjelder ambisjoner er det Europa, og da spesifikt Storbritannia og våre nordiske naboland, flest selskap ser mot. Samtidig er det også mange som har økte ambisjoner overfor land som Brasil, Kina og India, og totalt planlegger de spurte selskapene å øke eller opprette tilstedeværelse i hele 96 ulike land de kommende tre årene. Selskapene ble bedt om å vurdere egen kompetanse på en rekke felt. Svarene antyder at behovet for kompetanseutveksling og kursing bør være til stede, men at behovene varierer etter hvilke deler av verden selskapene opererer i. Mens språkkompetansen er begrenset overfor de asiatiske landene, er investeringsmuligheter og forståelse av forskjellige former for nasjonalt regelverk det man vet minst om i de verdensdelene hvor engelsk gjerne er det vanligste arbeidsspråket. Begrenset kompetanse oppleves imidlertid ikke nødvendigvis som en utfordring. I hvert fall ikke i et 1:1- forhold. Eksempelvis er det 67 prosent av selskapene med aktivitet i Asia som oppgir at de ikke har noen form for språkkompetanse overfor disse landene, men kun 31 prosent av de samme selskapene angir språkbarrierer som en utfordring i sin kontakt med asiatiske land. Dette antyder at mange selskap har systemer på plass for å håndtere de utfordringene man møter i sin internasjonale virksomhet. Det overordnede målet for dette prosjektet er å kunne bistå til å øke internasjonaliseringsgraden blant hordalandsbedrifter. Selskapene ble derfor spurt om hvilke tiltak de vurderer som viktigst med tanke på denne målsettingen. Det klart viktigste momentet var nettverksbygging, men også kunnskapsdeling mellom bedrifter ønskes som et prioritert tiltak. At såpass mange vurderer kunnskapsdeling og nettverksbygging som viktige tiltak er interessant i lys av denne undersøkelsen, hvor nettopp kunnskapsdeling mellom bedrifter er den sentrale målsettingen. 6

7 INTERNASJONALISERING AV NÆRINGSLIVET I HORDALAND OM UNDERSØKELSEN Denne rapporten presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om internasjonalisering i næringslivet i Hordaland. Undersøkelsen er gjennomført av ideas2evidence på oppdrag fra Bergen Næringsråd. Spørreskjemaet ble utarbeidet av ideas2evidence i samråd med Bergen Næringsråd. Prosjektet har hatt to overordnede formål. Det ene er utarbeidelsen av en rapport som inneholder hovedfunnene til undersøkelsen. Det andre, og viktigste formålet, er å etablere en database som synliggjør hvilke selskap i fylket som besitter internasjonaliseringskompetanse om hvilke land. Målsetningen er at denne databasen skal kunne bli en ressurs for næringslivet i fylket og at økt kompetansespredning også vil legge grunnlaget for økt internasjonalisering. DATAINNSAMLING Datainnsamlingen ble gjennomført med et web-basert spørreskjema som ble sendt ut til selskap i fylket per e- post. Utsendingen ble gjort i begynnelsen av desember Selskap som ikke svarte ble purret inntil 2 ganger. Målet for undersøkelsen var ikke å treffe et representativt utvalg av næringslivsaktører i Hordaland. Utvalget av selskap som mottok undersøkelsen ble gjort etter strategiske vurderinger, som både tok hensyn til selskapets størrelse og bransjetilhørighet. Rent praktisk ble dette gjort ved å a) kun inkludere regnskapspliktige selskap, b) sette en nedre grense for omsetning og antall ansatte og c) ekskludere bransjetyper som i liten grad har internasjonal virksomhet. Punkt a) innebærer at enkeltpersonforetak og lignende ble ekskludert fra undersøkelsen. Selv om man ikke kan garantere at enkelte foretak av denne typen ikke driver internasjonal virksomhet, er det trolig at den i så fall er ad hoc-basert og lite strukturert. Den nedre grensen for omsetning og antall ansatte ble satt med utgangspunkt i gjennomsnittene for alle regnskapspliktige selskap i fylket. Selskap som ikke nådde begge disse begrensningene ble ekskludert fra undersøkelsen. Dette valget var praktisk fundert. Kostnadene ved å samle inn kontaktinformasjon for så mange små selskap ble vurdert som for høy satt opp mot den forholdsvis begrensede nytten man kunne forutsette å få ut av en slik prosess. Utvalget av bransjetyper ble gjort i samråd med Bergen Næringsråd. Bransjer som primært retter seg mot hjemmemarkedet, og som i liten grad driver enten eksport eller import, ble ekskludert. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til selskap og vi fikk totalt 675 svar. Dette gir en svarprosent på 29,5 prosent. Hovedfunnene fra undersøkelsen er presentert i denne rapporten. Det kan antas at selskap med internasjonal aktivitet har høyere insentiver til å svare på undersøkelser om internasjonalisering enn selskap uten slik aktivitet. Selskap som satser internasjonalt vil av denne grunn trolig være noe overrepresentert i undersøkelsen. For mer om metodologiske vurderinger, se metodeappendiks. 7

8 INTERNASJONALISERINGSFYLKET HORDALAND EKSPORT Hordaland er Norges største eksportfylke, en status det har hatt de siste 15 årene. Fylket har i denne perioden hatt en stor økning i total vareeksportverdi, fra litt over 19 milliarder kroner i 1998, til nesten 65 milliarder kroner i Fylkets andel av total nasjonal fastlandseksport har også økt i samme periode, fra rett under 12 prosent i 1998 til over 20 prosent i Figur 1: Eksport fra Hordaland (Kilde: SSB) 25% Hordalands andel av total nasjonal eksport Eksport (i mill kr.) % 15% % 5% % Ved siden av disse tallene, som kun refererer til vareeksport, er fylket også et av de viktigste fylkene i landet når det gjelder tjenesteeksport. I 2009 eksporterte Hordaland varer for 47,7 milliarder kroner, og tjenester for 44 milliarder kroner (Menon 2012). Selv om Oslo har høyere tjenesteeksport enn Hordaland, gjør den høye vareeksporten at Hordaland må regnes som det største eksportfylket i landet, også når tjenesteeksport inkluderes. Alle de viktigste eksportnæringene i fastlands-norge har et historisk sett sterkt fotfeste i fylket. I Menons rapport om eksport fra norske regioner ( ), blir de viktigste eksportnæringene i Norge anslått å være maritim og offshore leverandørindustri, etterfulgt av kraftkrevende industri og utenriks sjøfart. På fjerde plass kommer samlekategorien resten av næringslivet, mens næringen med den femte største eksporten blir vurdert til å være sjømatnæringen. Vestlandet generelt er et naturlig tyngdepunkt innen maritim og offshore leverandørindustri. Hordalandsbedrifter som Bergen Bunkers, Frank Mohn og Kværner Stord omsatte alle for mellom 3,4 og 4 milliarder kroner i Jakobsen, Erik W., Sveinung Fjose, Christian Mellbye, Leo Grünfeld og Atle Blomgren: Eksport fra norske regioner Hvorfor så store forskjeller? MENON-PUBLIKASJON NR. 2/2012 8

9 Bergen har tradisjonelt vært den viktigste sjøfartsbyen i Norge, og er et klart nasjonalt tyngdepunkt innen utenriks sjøfart. Ved siden av Bergen er Bømlo og Austevoll sentrale kommuner innen den maritime næringen, også i et nasjonalt perspektiv. Selskap som Grieg Shipping, Odfjell Tankers, Eidesvik Shipping og Wilson Shipowning er alle blant de største innen sitt felt i landet Sjømatnæringen er en internasjonalt rettet næring som på tross av stort innenlandskonsum, har en eksportgrad på over 40 prosent (Menon 2012). De 10 største selskapene innen denne næringen i Norge omsatte i 2011 for over 35 milliarder kroner. Fem av disse selskapene, inkludert de to største, er etablert med hovedkontor i Hordaland Kraftkrevende industri er en samlebetegnelse for industri med behov for store mengder elektrisk energi i produksjonsprosessene. 2 Typiske eksempler på slik industri er smelteverksindustri og aluminiumsproduksjon. Sistnevnte er ikke en typisk næring for Hordaland, men prosess- og smelteverksindustrien har viktige bedrifter i Oddaområdet, Sunnhordland, Bergensregionen, på Mongstad og Kolsnes (NHO ) I tillegg til fastlandseksporten kommer også Norges viktigste eksportnæring, olje- og gassindustrien. Ettersom olje- og gass befinner seg på norsk sokkel er det vanlig å regne denne eksporten utenfor de fylkesspesifikke tallene. Selv om uttakskildene ikke er plassert på land, er det åpenbart at selskapene som drifter disse installasjonene er viktige eksportaktører, som også grunnet sin status som eksportnæring, er viktige selskap i et internasjonaliseringsperspektiv. Det viktigste selskapet på dette feltet i Norge, Statoil, er tungt representert i Hordaland. Totalt har selskapets avdelinger i fylket mer enn ansatte, hvorav er ansatt ved Statoils bergenskontor på Sandsli. ARBEIDS- OG UTDANNINGSINNVANDRING Hordaland har et internasjonalt rettet næringsliv, som rekrutterer arbeidskraft også utenfor landets grenser. Rekruttering av internasjonal arbeidskraft er et fokusområde for Bergen Næringsråd. Gjennom Universitet i Bergen, landets nest største universitet, samt andre store utdanningsinstitusjoner i fylket, som Høgskolen i Bergen, tiltrekker fylket seg også utdanningsinnvandrere. Figur 2 på neste side viser antall bosatte innvandrere i norske fylker, fordelt på to innvandringsgrupper; arbeidsinnvandrere og utdanningsinnvandrere 4. 2 Store Norske Leksikon (http://snl.no/kraftkrevende_industri [lastet ned ]) 3 NHO (http://helenorge.nho.no/hordaland/category.php?categoryid=88 [lastet ned ]) 4 Merk at tallene kun inkluderer personer med ikke-nordisk statsborgerskap 9

10 Figur 2: Antall bosatte innvandrere 2012, etter innvandringsgrunn (Kilde: SSB) Oslo Rogaland Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Møre og Romsdal Vestfold Østfold Nordland Vest-Agder Troms Oppland Sogn og Fjordane Telemark Hedmark Aust-Agder Finnmark Nord-Trøndelag Arbeid Utdanning Vi ser at det sentrale østlandsområdet, sammen med Rogaland, har flere arbeidsinnvandrere enn Hordaland. Oslo og Akershus har også flere utdanningsinnvandrere, men Hordaland har flere innvandrere i denne gruppen enn Rogaland. Vi ser også at det er stor avstand fra de fire fylkene som topper statistikken til neste fylke, som er Sør- Trøndelag. INTERNASJONAL KOMMUNIKASJON Det er en rekke kommunikasjonsmåter som er aktuelle for næringslivet i Hordaland. Eksportvarer kan flyttes ved hjelp av vei, jernbane, båt eller fly. Å komme seg personlig til andre land vil imidlertid i de fleste tilfeller skje gjennom flyreiser. Av den grunn regnes gjerne tilbudet av flyreiser til utlandet som viktig for næringslivet. Bergen lufthavn Flesland, som er den viktigste flyplassen i fylket, har 41 direkte internasjonale flyvninger, og 18 daglige avganger mellom Oslo og Bergen. 5 Medlemmene til Bergen Næringsråd rangerer transport og infrastruktur som en av de viktigste næringspolitiske sakene i årene som kommer, og en av de uttalte prioriteringene til Næringsrådet er å få på plass ny terminal på Flesland. 5 Kilde: Bergen Reiselivslag (http://www.visitbergen.com/bergen/bilder%20- %20artikkler/Konferanse/En%20smak%20av%20Bergen%20i%20Oslo%2022.%20november% pdf) [Lastet ned ] 10

11 Tabell 1: Kommersiell flyving til og fra utlandet, flybevegelser og seter (Kilde SSB) Flybevegelser Seter Flybevegelser Seter Flybevegelser Seter Oslo Gardermoen Stavanger Sola Bergen Flesland Moss Rygge Sandefjord Torp Tabell 1 viser antallet flybevegelser og seter til og fra utlandet for de siste 3 årene. De inkluderte flyplassene er de 5 flyplassene i landet som i størst grad har et internasjonalt tilbud. Oslo Gardermoen er den overlegent største flyplassen i Norge på dette feltet. I tillegg er det sentrale østlandsområdet også representert ved Moss Rygge og Sandefjord Torp på topp 5-listen. Flesland har i hele perioden vært rangert som den tredje største flyplassen når det kommer til flybevegelser, bak Oslo Gardermoen og Stavanger Sola. Når det gjelder antallet seter passerte imidlertid Flesland Sola i Alle flyplassene har hatt en tilbudsvekst mellom 2009 og Veksten har vært størst for Rygge flyplass, men også for Flesland har tilbudet økt betraktelig. Sammenlignet med 2009 var antallet flybevegelser til og fra Flesland nesten 35 prosent høyere i Veksten i antallet seter var i samme periode på 36 prosent høyere enn for alle flyplasser med unntak av Rygge. I spørreundersøkelsen, som danner grunnlaget for denne rapporten, ble selskapene spurt om hvor viktig tilbudet fra Flesland er og har vært for hvor man retter sin internasjonale aktivitet. Mer om dette i neste kapittel. 11

12 INTERNASJONALISERING I HORDALAND - SPØRREUNDERSØKELSE KUNNSKAP OM LAND UTENFOR NORGE For å avklare hvorvidt respondentene hadde en eller annen form for kunnskap om land utenfor Norge, ble de spurt: Har virksomheten vesentlig kunnskap om ett eller flere land utenfor Norge, enten på grunn av eksport, import, outsourcing, arbeidskraftsimport, avdelingskontor i landet, utviklingssamarbeid eller annet? Litt under halvparten, 43,4 prosent, oppgav å ha internasjonal kunnskap av de overnevnte årsakene. Som vist i tabell 2 skiller spesielt tre bransjer seg ut Olje og gass, Maritim og Kultur. Tabell 2: Vesentlig kunnskap, fordelt på bransjetilhørighet (N=659) Ja Nei N Olje og gass 68,3 % 31,7 % 63 Energi, utenom olje og gass 50,0 % 50,0 % 18 Maritim 63,0 % 37,0 % 54 Marin 55,6 % 44,4 % 27 Bygg- og anleggsvirksomhet 21,9 % 78,1 % 96 Annen industri 45,3 % 54,7 % 53 Varehandel, detalj/engros 42,9 % 57,1 % 98 Reiseliv, hotell, restaurant 55,6 % 44,4 % 27 Kultur 70,0 % 30,0 % 20 IT/media/tele 40,5 % 59,5 % 37 Bank/finans/forsikring/revisjon 42,1 % 57,9 % 19 Eiendom/teknisk og annen forretningsmessig 32,3 % 67,7 % 62 tjenesteyting Konsulentvirksomhet 50,0 % 50,0 % 22 Transport/Logistikk 20,0 % 80,0 % 55 Annen bransje 50,0 % 50,0 % 8 Det er verdt å merke seg at respondentene selv har plassert sitt selskap i relevant bransje, basert på hvor de har sin hovedvirksomhet. Her ligger et klyngeperspektiv til grunn, noe som forklarer hvorfor det i en så eksportrettet næring som Marin kun er litt over halvparten som har vesentlig kunnskap om ett eller flere land utenfor Norge. Bransjen består nemlig ikke bare av oppdrettsanlegg og salgsbedrifter, men også av tjenesteleverandører og utstyrsprodusenter som har sitt primærmarked innenfor landets grenser. Det er en kjent sak at Europa er det viktigste handelsmarkedet for Norge. Dette blir også tydelig når vi ser på hvilke land selskapene angir å ha kunnskap om. Tabell 3 viser de 20 landene som flest selskap har kunnskap om. Av disse ligger 12 i Europa. Blant de 10 landene flest har kunnskap om, er hele 8 europeiske land. Det landet som topper rangeringen er Storbritannia. Litt over 42 prosent av selskapene med internasjonal kunnskap oppgir å ha kunnskap om nettopp dette landet. På de neste to plassene finner vi våre nordiske naboer Sverige og Danmark, mens den viktige eksportnasjonen Tyskland kommer på fjerdeplass. 12

13 Tabell 3: De 20 landene flest selskap har kunnskap om Rangering Land Andel Kontinent Rangering Land Andel Kontinent 1 Storbritannia 42,3 % Europa 11 Italia 15,4 % Europa 2 Sverige 37,8 % Europa 12 Brasil 14,3 % Amerika 3 Danmark 37,4 % Europa 13 Singapore 12,6 % Asia 4 Tyskland 35,3 % Europa 14 Finland 10,5 % Europa 5 USA 27,6 % Amerika 15 Japan 8,7 % Asia 6 Kina 21,3 % Asia 16 Australia 8,7 % Oseania 7 Frankrike 19,9 % Europa 17 Russland 8,4 % Europa 8 Nederland 17,1 % Europa 18 Belgia 7,3 % Europa 9 Polen 16,4 % Europa 19 Canada 7,3 % Amerika 10 Spania 15,7 % Europa 20 Sør-Korea 6,6 % Asia Tendensen fra tabell 3 blir enda tydeligere når kunnskapen blir aggregert opp til verdensdeler. Hele 85 prosent av selskapene som har internasjonal kunnskap har slik kunnskap om minst ett land i Europa. Dette er mer enn dobbelt så mye som neste verdensdel, Asia, der 40 prosent av selskapene oppgir å ha kunnskap om minst ett land. Selv om kunnskapen er størst for europeiske land, er det også stor internasjonal bredde. Totalt sett oppgir hordalandsbedriftene å ha kunnskap om hele 114 land. Dette er mer enn halvparten av alle land i verden. Tabell 4: Kunnskap - Verdensdeler Verdensdel Andel Europa 85,7 % Asia 40,6 % Amerika 36,7 % Afrika 14,7 % Oseania 10,5 % Afrika og Oseania er verdensdelene færrest har kunnskap om. I Oseanias tilfelle er brorparten av kunnskapen om Australia. Forholdsvis få hordalandsbedrifter har kunnskap om land i Afrika, men her er kunnskapen mer jevnt fordelt på flere land. Litt under 5 prosent har kunnskap om Angola, som er det afrikanske landet flest selskap har en eller annen form for kontakt med. Samtidig er det minst ett selskap som har kunnskap om totalt 27 land i Afrika. Hordalandsbedriftene har altså kollektivt sett bred kunnskap om dette kontinentet, et interessant poeng med tanke på kunnskapsutveksling. Kunnskapen er imidlertid ikke jevnt fordelt mellom de forskjellige bransjene, og det er åpenbart at forskjellige deler av næringslivet har forskjellige satsingsområder. Tabell 5 på neste side viser hvor stor andel av selskapene innenfor hver bransje som har kunnskap om minst ett land i hver verdensdel. Vi ser for eksempel at 88 prosent av selskapene innen olje- og gassnæringen har kunnskap om minst ett europeisk land, mens 44 prosent av selskapene i samme næring har kunnskap om minst ett asiatisk land. For å illustrere bransjeforskjellene er prosentandelene illustrert med en rød, en grønn eller en grå figur. De grønne figurene illustrerer at en høy andel av selskapene innen bransjen har kunnskap om de respektive 13

14 verdensdelene, mens de røde figurene signaliserer at få selskap har kunnskap om verdensdelen. Den grå figuren betyr at bransjen er midt på treet. Vi ser at alle bygg- og anleggsselskapene med internasjonal kunnskap har kunnskap om ett eller flere europeiske land. For de øvrige verdensdelene er imidlertid kunnskapsandelen lav. Olje og gass, høyteknologiselskap innen IT/Media og Tele og den utvidede reiselivsnæringen har alle et tyngdepunkt i Amerika. Dette skyldes delvis tett kontakt med USA. Men også Brasil er viktig her spesielt for olje- og gassnæringen. Tabell 5: Kunnskap om verdensdeler fordelt på bransje Maritim sektor har gjennomgående høy kunnskap om alle verdensdelene, om enn noe lavere når det gjelder Amerika enn resten. Tendensen er imidlertid klar, den laveste kunnskapsandelen for noen bransje i Europa, er like høy som de høyeste andelene for resten av verdensdelene. Europa er den sentrale verdensdelen for hordalandsbedriftene. DE ENKELTE LANDS VIKTIGHET Flest selskap har altså kunnskap om Storbritannia, men dette betyr ikke nødvendigvis at alle selskapene med kunnskap og/eller kontakt vurderer nettopp dette landet som viktigst. Spesielt er dette et viktig poeng hvis et selskap oppgir å ha vesentlig kunnskap om flere forskjellige land. Av den grunn ble alle selskap som oppgav å ha kunnskap om flere land, bedt om vurdere landenes viktighet. Svarene finner man i tabell 6 på neste side. Som forventet, med tanke på resultatene i tabell 3, er det flest selskap som vurderer Storbritannia som viktigst. Når vi konsentrerer oss om hvor stor prosentandel av dem med kontakt som har samme vurdering, blir situasjonen noe annerledes. Vi ser her at to land skiller seg ut, USA og Kina. I begge tilfeller vurderer 40 prosent av selskapene som har kontakt disse landene som de viktigste for dem. Dette antyder at selv om mange har en eller annen form for kunnskap om Storbritannia, Sverige, Danmark og Tyskland, sier ikke dette nødvendigvis alt om styrken og viktigheten av disse relasjonene. 14

15 Tabell 6: Hvilket land er viktigst? Land Antall som vurderer landet som viktigst Prosentandel av alle med kontakt som vurderer landet som viktigst Storbritannia 22 26,5 % Danmark 21 30,0 % USA 21 40,4 % Tyskland 20 29,9 % Sverige 16 24,2 % Kina 13 40,6 % Polen 7 29,2 % Brasil 7 31,8 % Frankrike 6 22,2 % Nederland 6 25,0 % FORMER FOR KONTAKT Til nå har vi sett på kunnskap generelt. Kilden til kunnskap er imidlertid også viktig. Det er forskjell på om man har god kjennskap til et land fordi man eksporterer til det, eller om kunnskapen skyldes arbeidskraftsimport. Tabell 7 under viser hva slags type kontakt som er vanligst. Merk at selskapene kunne krysse av for flere alternativer. Tabell 7: Type kontakt og viktigste land Type kontakt Andel med slik kontakt Viktigste land Har viktige underleverandører i landet 33,5 % Storbritannia Har viktige kunder i landet (eksport) 32,3 % Storbritannia Har viktige forretningspartnere i landet 27,6 % Storbritannia Har en avdeling eller et kontor i landet 21,4 % Storbritannia Importerer arbeidskraft fra landet 8,3 % Polen Har outsourcet oppgaver til landet 5,9 % Polen/Storbritannia Andre grunner 5,9 % Storbritannia Vi er del av et selskap med hovedkontor i dette landet 4,0 % Sverige Har FOU-samarbeid med aktører i landet 3,9 % Storbritannia Vi ser at den viktigste kilden til kunnskap er at man har viktige underleverandører i landet. En tredjedel av selskapene med internasjonal kunnskap har denne formen for kontakt med utlandet. Nesten like viktig er eksport. Det viktigste landet i de fleste sammenhenger er Storbritannia, noe som ikke er uventet, med tanke på at det er landet flest selskap har kunnskap om generelt. Det er heller ingen overraskelse at Polen er det viktigste landet når det kommer til import av arbeidskraft. Tabell 8: Type kontakt fordelt på verdensdel Type kontakt Europa Asia Amerika Afrika Oseania Har viktige underleverandører i landet 35,9 % 32,6 % 25,0 % 27,3 % 14,3 % Har viktige kunder i landet (eksport) 29,8 % 34,8 % 42,7 % 33,3 % 35,7 % Har viktige forretningspartnere i landet 26,7 % 25,2 % 39,6 % 21,2 % 21,4 % Har en avdeling eller et kontor i landet 18,8 % 24,4 % 33,3 % 21,2 % 14,3 % Importerer arbeidskraft fra landet 10,8 % 2,2 % 4,2 % 3,0 % 7,1 % Har outsourcet oppgaver til landet 5,6 % 11,1 % 2,1 % 3,0 % 0,0 % Vi er del av et selskap med hovedkontor i dette landet 5,1 % 1,5 % 3,1 % 0,0 % 0,0 % Andre grunner 4,5 % 7,4 % 5,2 % 24,2 % 7,1 % Har FOU-samarbeid med aktører i landet 2,8 % 5,2 % 4,2 % 18,2 % 0,0 % 15

16 Når typen kontakt blir brutt ned på verdensdelene, ser vi at forskjellige tendenser kommer frem. Et interessant poeng er at det er relativt få selskap som oppgir å ha kontakt med Amerika grunnet underleverandører i landet, her er eksport langt viktigere. Nesten 43 prosent av selskapene som har kontakt med denne verdensdelen, har det grunnet eksport. Vi ser også at arbeidskraftsimport er en kilde til kunnskap om Europa for over 10 prosent av selskapene som har kontakt med denne verdensdelen. Dette er betraktelig høyere enn for de andre verdensdelene, riktignok med et lite unntak for Oseania. INTERNASJONAL KOMPETANSE Selskapene ble bedt om å oppgi hvilke type kompetanse de har om ulike land. Som vi ser i figur 3 varierer dette på ulike felt. Minst kompetanse er det om investeringsmuligheter i utlandet. Nesten 65 prosent besitter ingen form for kompetanse på dette feltet. Også når det gjelder forskjellige typer regelverk er kompetansegraden lav. Fire av ti oppgir å ha svært god eller en god del kompetanse på markedssituasjonen i landene de har kontakt med. Som vist i tabell 7 er de vanligste formene for kontakt knyttet til eksport og kontakt med underleverandører i utlandet. Sånn sett er det naturlig at kompetansen på marked er høy. Hordalandsbedriftene opplever også at de har forholdsvis god kompetanse når det gjelder andre lands kultur og tradisjoner. I en forlengelse av dette er språk også en viktig faktor. Språk er den typen kompetanse flest bedrifter, 20 prosent, oppgir å ha svært stor kunnskap om. Samtidig er det forholdsvis mange bedrifter som svarer at de har ingen kunnskap på dette feltet. Vi vil senere se at språkkompetansen også varierer stort mellom verdensdelene. Figur 3: Oppfatning av egen kompetanse på ulike fagfelt Investeringsmuligheter 63,5 % 24,0 % 9,8 % 2,7 % Finansielt regelverk 53,2 % 30,2 % 12,1 % 4,5 % Juridisk regelverk 50,6 % 31,1 % 13,5 % 4,7 % Språk 44,1 % 16,3 % 19,2 % 20,4 % Etikk 39,0 % 23,2 % 27,8 % 9,9 % Nettverk 34,6 % 26,2 % 27,6 % 11,6 % Kultur/tradisjoner 33,7 % 26,7 % 27,4 % 12,2 % Markedskompetanse 32,8 % 28,0 % 26,0 % 13,2 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Ingen kunnskap Basis-kunnskap En god del kunnskap Svært stor kunnskap Tallene i figur 3 gir et tverrsnitt av selskapenes generelle oppfatning om egen utlandskompetanse. Det er imidlertid variasjoner mellom verdensdelene. Dette blir tydelig i figur 4, som viser grader av kompetanse for forskjellige verdensdeler, når alle kunnskapsfeltene er slått sammen. 16

17 Figur 4: Oppfatning av egen kompetanse (alle kompetansetyper) fordelt på verdensdel Asia 51,7 % 21,4 % 18,6 % 8,4 % Europa 44,4 % 26,0 % 20,3 % 9,3 % Afrika 43,4 % 27,9 % 14,0 % 14,7 % Osenia 33,0 % 30,4 % 24,1 % 12,5 % Amerika 32,4 % 28,3 % 25,6 % 13,6 % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Ingen kunnskap Basis-kunnskap En god del kunnskap Svært stor kunnskap Det er åpenbart at Asia er den verdensdelen hvor kompetansegraden generelt er lavest. På tvers av de forskjellige formene for kompetanse er det over halvparten som angir at de har ingen kunnskap om Asia. Det er også viktig å påpeke at kun selskap som har kontakt med land i Asia har blitt bedt om å vurdere egen kompetanse på verdensdelen. Noe overraskende er Europa den verdensdelen nest flest oppgir å ha ingen kunnskap om. En mulig forklaring er at terskelen for å inngå kontakt med andre europeiske land er lavere enn for de andre verdensdelene, og at forarbeidet før man eksempelvis inngår kontrakter med underleverandører ikke er like grundig som når man går inn i andre verdensdeler. Kontakten med Europa er også spredt. Hordalandsbedrifter er representert på en eller annen måte i så godt som alle land i Europa, mens de er mer konsentrert rundt enkeltland i resten av verden. Det er selvsagt lettere å bygge kompetanse rundt ett enkelt land, si USA, og sette seg inn i både kultur, regelverk og etiske normer, enn det er å bygge kompetanse på flere forskjellige europeiske land samtidig. Oseania og de viktigste landene i Amerika, er også i stor grad engelskspråklige. Noe som letter kommunikasjonen. Dette ser vi tydelig i figur 5, som viser kunnskap om språk fordelt på verdensdelene. 17

18 Figur 5: Kunnskap om språk fordelt på verdensdel Asia 66,9 % 10,3 % 9,6 % 13,2 % Afrika 44,1 % 11,8 % 17,6 % 26,5 % Europa 41,0 % 18,8 % 21,8 % 18,4 % Amerika 34,7 % 12,9 % 17,8 % 34,7 % Osenia 21,4 % 7,1 % 14,3 % 57,1 % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Ingen kunnskap Basis-kunnskap En god del kunnskap Svært stor kunnskap Ikke overraskende er Asia verdensdelen hvor språkkompetansen er lavest. To tredjedeler av selskapene som har kontakt med denne verdensdelen oppgir å ha ingen kunnskap om språk. Tabell 4 viste oss at Asia er den nest viktigste verdensdelen for hordalandsbedrifter, etter Europa. Tatt i betraktning Asias viktige rolle for bedriftene er rommet for kompetanseheving på språk stort. På hvilke områder er kompetansen størst, og hvor er den minst, i de forskjellige verdensdelene? Dette ser vi nærmere på i tabell 9 og 10. Tabell 9: Kompetanseområde med minst kunnskap fordelt på verdensdel Verdensdel Kompetansetype Ingen kunnskap Europa Investeringsmuligheter 65,8 % Asia Språk 66,9 % Afrika Investeringsmuligheter 61,8 % Amerika Investeringsmuligheter 47,5 % Oseania Finansielt regelverk 50,0 % Vi så tidligere at det på tvers av verdensdelene var minst kompetanse om investeringsmuligheter. Dette er også tilfellet for flertallet av verdensdelene når tallene blir brutt ned på verdensdel. Asia skiller seg ut som eneste verdensdel der språk er kompetanseområdet selskapene kan minst om. Det er også verdt å merke seg at det for de fleste verdensdelene er regelverkskompetanse det selskapene oppgir å ha nest minst kompetanse på. Tabell 10: Kompetanseområde med mest kunnskap fordelt på verdensdel Verdensdel Kompetansetype God eller svært god kunnskap Europa Språk 40,2 % Asia Markedskompetanse 41,2 % Afrika Nettverk 47,1 % Amerika Språk 52,5 % Oseania Språk 71,4 % Selv om figur 5 viste at det er forbedringspotensial på språkkompetansen, er det likevel nettopp språk som, sammenlignet med de andre kompetanseområdene, fremheves som et felt hvor kompetansen er god eller svært god. Dette er i hvert fall tilfellet for både Europa, Amerika og Oseania. 18

19 I Asia er det markedskompetansen man har best grep om. Selv om markedskompetanse generelt var det området hvor færrest oppgav å ha ingen kunnskap (se figur 3), så er det altså bare i Asia den er høyest rangert. I Afrika regner de involverte selskapene nettverk som deres største styrke. Samlet sett antyder svarene at behovet for kompetanseutveksling og kursing bør være til stede, men at behovene varierer etter hvilke deler av verden selskapene opererer i. Mens språkkompetansen er begrenset overfor de asiatiske landene, er investeringsmuligheter og forståelse av forskjellige former for nasjonalt regelverk det man vet minst om i de verdensdelene hvor engelsk gjerne er det vanligste arbeidsspråket. UTFORDRINGER Vi har sett at kompetansegraden varierer, både mellom typer kompetanse og mellom de forskjellige verdensdelene. Selskapene trenger imidlertid ikke å oppfatte dette som en utfordring. Eksempelvis kan en bedriftsleder anerkjenne at ingen av hans medarbeidere kan kinesisk, men dersom primærkontaktene i Kina behersker engelsk eller man har gode erfaringer med bruk av tolk, er det ikke gitt at den manglende kompetansen er et reelt problem. Av denne grunn ble selskapene spurt om hva som var deres største utfordringer i forbindelse med internasjonal virksomhet. Figur 6: Utfordringer i forbindelse med internasjonal virksomhet Språkbarrierer Manglende kunnskap om lover og regelverk Manglende nettverk Manglende markedskunnskap 18,4 % 18,3 % 16,4 % 15,3 % Manglende kunnskap om kultur og tradisjoner Etikk 10,4 % 10,3 % Annet 7,6 % 0% 5% 10% 15% 20% Den generelle tendensen, vist i figur 6, er at selskapene i relativt liten grad anser at de har utfordringer, i hvert fall sammenlignet med kompetansen de selv oppgir å ha. Eksempelvis var det over 60 prosent som oppgav å ha ingen kunnskap, eller kun basiskunnskap om språk. Likevel er det under en femtedel som opplever dette som en utfordring. Som forventet er imidlertid variasjonene mellom verdensdelene store. Tabell 3: Utfordringer i forbindelse med internasjonal aktivitet fordelt på verdensdel Språkbarrierer Manglende kunnskap om kultur og tradisjoner Manglende kunnskap om lover og regelverk Etikk Manglende markedskunnskap Manglende nettverk Europa 16,7 % 8,2 % 16,6 % 8,0 % 15,7 % 14,6 % Asia 31,1 % 24,4 % 18,5 % 18,5 % 14,1 % 17,0 % Afrika 18,2 % 12,1 % 30,3 % 21,2 % 21,2 % 18,2 % Amerika 13,5 % 5,2 % 25,0 % 9,4 % 12,5 % 24,0 % Oseania 0,0 % 0,0 % 14,3 % 7,1 % 14,3 % 28,6 % 19

20 Mens ingen av selskapene som har kontakt med land i Oseania anfører språkbarrierer som en relevant utfordring, er dette en reell problemstilling for nesten en tredjedel av selskapene i Asia. Selv om en tredjedel er en forholdsvis høy andel, er det interessant å se tallet i sammenheng med språkkompetansen. Som vist i figur 5 oppgav 67 prosent av selskapene med aktivitet i Asia at de hadde ingen kunnskap om språk. Det virker altså som om mange selskap har mekanismer for å håndtere dette kompetanseunderskuddet. Når det gjelder kultur og tradisjoner opplever 25 prosent av selskapene som arbeider i Asia dette som en utfordring med å drive virksomhet i verdensdelen. Klart høyere enn hva tilfellet er for de andre verdensdelene. Asia, sammen med Afrika, skiller seg også ut når det kommer til etiske utfordringer. Mens dette oppleves som en utfordring for under 10 prosent av selskapene i Europa, Amerika og Oseania, er tallet for de to førstnevnte verdensdelene henholdsvis 18,5 og 21,2 prosent. Manglende kunnskap om lover og regelverk er åpenbart en utfordring for selskap med relasjoner til Afrika. Dette gjelder tydeligvis også i Amerika. Her er i tillegg manglende nettverk en utfordring for mange. Nesten en fjerdedel av selskapene med virksomhet her krysset av for dette alternativet. Det er på sin plass å påpeke at dette er en problematikk som i liten grad påvirker selskapene i Nord-Amerika. Det er i Sør-Amerika, og da spesielt i Brasil, hvor problematikken er mest relevant. Dette gjelder både for språk, manglende kunnskap om lover og manglende nettverk. Selskapene hadde også mulighet til å føye til utfordringer som ikke var en del av spørreskjemaet. Mange ulike forhold ble tatt opp, men a) avstand, tidsforskjeller og kommunikasjon, b) tøffe konkurransevilkår og c) valutautfordringer ble nevnt av flere. LENGDEN PÅ INTERNASJONALT SAMARBEID Kompetanse om land og verdensdeler og graden av utfordringer man møter, kan være en konsekvens av reelle kulturforskjeller. Det kan imidlertid også være en konsekvens av erfaring i dette tilfellet hvor lenge man faktisk har hatt kontakt med forskjellige land og verdensdeler. Figur 7: Lengden på vesentlig samarbeid fordelt på verdensdel Oseania 55% 9% 36% Afrika 42% 19% 39% Asia 41% 21% 38% Amerika 34% 21% 44% Europa 32% 22% 47% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 0-5 år 6-10 år 11 år eller mer Som tidligere nevnt er antallet selskap som har kontakt med Oseania forholdsvis lavt, noe som kan påvirke fordelingen i figur 7. Uavhengig av dette ser vi at det er dette kontinentet hvor den høyeste andelen selskap har kort fartstid på samarbeidet sitt (0-5 år). På de neste to plassene følger Afrika og Asia, hvor vi har sett at selskapene på viktige områder opplever utfordringer. Av selskapene som er engasjert i disse verdensdelene, er 20

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonale relasjoner BERGEN NÆRINGSRÅD Medlemsforening 3000 medlemmer Representerer

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND MARIT WARNCKE / EINAR VAAGE

KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND MARIT WARNCKE / EINAR VAAGE KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND Kort om Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 100.000 ansatte 14 ressursgrupper Synliggjør næringsliv og kompetanseklynger Næringspolitisk agendasetter

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 Tone Cecilie Carlsten, Espen Solberg, Pål Børing, Kristoffer Rørstad Tysk språkkompetanse rangeres høyt En større kartlegging blant NHOs medlemsbedrifter

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU August 2011 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2011 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Vestlandsundersøkelse 2015. Et samarbeid mellom Næringsforeningene på Vestlandet

Vestlandsundersøkelse 2015. Et samarbeid mellom Næringsforeningene på Vestlandet Vestlandsundersøkelse 2015 Et samarbeid mellom Næringsforeningene på Vestlandet Om undersøkelsen: Gjennomført: 18.-25. mars 2015 Ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i okt-2014. Rogaland Næringsforeningen

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke. BUTIKKHANDELEN 2014 Denne rapporten tar for seg butikkhandelens utvikling fra 2013 til 2014. Innledningsvis viser vi en kort sammenfatning av hvordan utviklingen i butikkhandelen var fra 2013 til 2014.

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke. BUTIKKHANDELEN 2013 Denne rapporten tar for seg butikkhandelens utvikling fra 2012 til 2013. Innledningsvis viser vi en kort sammenfatning av hvordan utviklingen i butikkhandelen var fra 2012 til 2013.

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Julehandelen 2015 Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Omsetningen opp 3,5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til 55,5 mrd. kroner. Dvs. 3,5 prosent mer enn i fjor. 60 50 Utvikling

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

1. Hvor mange ansatte har din bedrift?

1. Hvor mange ansatte har din bedrift? 1. Hvor mange ansatte har din bedrift? Bedriftsinformasjon 0-1 ansatte 7,2% 2-9 ansatte 26,8% 10-49 ansatte 29,9% 50-99 ansatte 9,3% 100-199 ansatte 9,3% 200 eller flere ansatte 17,5% 0% 10% 20% 30% 40%

Detaljer

1. Hvor mange ansatte har din bedrift?

1. Hvor mange ansatte har din bedrift? 1. Hvor mange ansatte har din bedrift? Bedriftsinformasjon 0-1 ansatte 7,8% 2-9 ansatte 21,6% 10-49 ansatte 28,6% 50-99 ansatte 9,4% 100-199 ansatte 9,0% 200 eller flere ansatte 23,6% 0% 10% 20% 30% 40%

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 214 OG HITTIL I ÅR NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Andel av butikkomsetningen i 2012

Andel av butikkomsetningen i 2012 BUTIKKHANDELEN 2012 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2012. Rapporten tar i tillegg for seg utviklingen i de største bransjene og sommerhandelens betydning for

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Boom i olje- og gassindustrien i Norge Hva er utfordringene? Bergen Næringsråd sept. 2012

Boom i olje- og gassindustrien i Norge Hva er utfordringene? Bergen Næringsråd sept. 2012 Boom i olje- og gassindustrien i Norge Hva er utfordringene? Bergen Næringsråd sept. 2012 Kort om Inventura 70 konsulenter med tverrfaglig kompetanse Jus Økonomi Organisasjon og ledelse Ingeniørfag Tjenester

Detaljer

Kultursponsing om tro og tall

Kultursponsing om tro og tall Kultursponsing om tro og tall Ved Anne-Britt Gran -Undersøkelsene er utført for Forum for kultur og næringsliv 2008 og Sparebanken Vest 2007 Tekniske kommentarer for undersøkelsen i 2007 for Sparebanken

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 2015 OG HITTIL I ÅR NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 2015 OG HITTIL I ÅR NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR MAI 215 OG HITTIL I ÅR NORGE 1 H I G H L I G H T S M A R K E D S R A P P O R T Markedstallene fra SSB og Statistikk & Reiseliv for mai er nå frigitt og vi kan

Detaljer

Juli 2013. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2013. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2013 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Konjunkturbarometer vare- og netthandel

Konjunkturbarometer vare- og netthandel Konjunkturbarometer vare- og netthandel Varehandelens betydning i Trøndelag og Møre og Romsdal Andel av omsetning fordelt på bransjer Varehandel Industri ellers 19 % Privat tjenesteyting 9 % Bygg og anlegg

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE

AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE PER EINAR RUUD - FAGANSVARLIG KREDITT BISNODE ANALYTICS INNHOLD Utviklingen i AS Norge Konkurser Inntjening og soliditet Henger fortsatt finanskrisen

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling... 3 Tidspunkt

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Hovedelementer: Visste du at... Juleøl er den drikk nordmenn flest forbinder med julen, og spesielt kvinnene! Juleøl forbindes mest med jul i

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

2. halvår 2014 FOKUS TROMSØ

2. halvår 2014 FOKUS TROMSØ LANDSANALYSE DETALJHANDEL 2013 2014 2. halvår 2014 FOKUS TROMSØ UTFØRT AV: AVANT MANAGEMENT AS MAI 2015 1. INNLEDNING Avant Management har gjennomført en analyse for å vise Tromsøs utvikling i detaljhandelen.

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge

Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Kartlegging av bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk- Norge Gjennomført av Synovate April 2009 Synovate 2009 1 Prosjektinformasjon Formål Kartlegge bruk og omdømme av norsk språk i dagens musikk-norge.

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012 Resultater NNUQ4 2012 Patentstyret 18. januar 2012 Innledning NNU 2012 Q4 for Patentstyret 19.11.2013 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2001 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Forskningsdagene Næringslivsseminar om: Bærekraft og innovasjon Høgskolen i Telemark 23. september 2009 Førsteamanuensis Dr. oecon Knut Boge Høgskolen

Detaljer

Setter reiselivet øverst

Setter reiselivet øverst Setter reiselivet øverst Undersøkelse blant ledere i 371 kommuner v/knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Kommuneundersøkelsen: Antall gjennomførte intervjuer 600 intervjuer i 371 kommuner Metode for datainnsamling

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer