SKIEN KOMMUNE SKIEN KOMMUNE. Personal og service. den gode og inkluderende møteplass. Rusplan.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKIEN KOMMUNE SKIEN KOMMUNE. Personal og service. den gode og inkluderende møteplass. Rusplan. www.skien.kommune.no"

Transkript

1 SKIEN KOMMUNE SKIEN KOMMUNE Personal og service den gode og inkluderende møteplass Rusplan

2 Innhold DEL 1 1. Forord Innledning Mål Hovedmål Målgrupper Avgrensning og definisjoner Verdigrunnlag Nasjonale føringer Rusmiddelsituasjonen i Norge Alkoholomsetning i Norge Medikamenter Narkotika Legemiddelassistert rehabilitering i Norge Rusmiddelsituasjonen i Skien Alkohol Medikamenter Narkotika Legemiddelassistert rehabiliterin i Skien Samarbeid med frivillige organisasjoner Skien Diakonale Senter Tilja oppfølgningssenter Veiledningssenteret for pårørende Nettverksguide, Røde Kors Likemannsarbeid Bolig Tvang Fysisk aktivitet Pårørendearbeid Kompetanse Samtidig rusavhengighet og alvorlige psykiske lidelser Behandling Spesialisthelsetjenesten Sykehuset Telemark Borgestadklnikken Samtun Andre institusjoner Samhandlingsreformen Grenlandspakken Tidlig intervensjon Beskrivelse av dagens tilbud På rett kjøl Tiltaksenheten TIGRIS Hjemmekonsulentene SLT Barnevernstjenenesten Forebyggende helsetjeneste/ungdommens helsestasjon

3 8. Omsorg og rehabilitering Beskrivelse av dagens tilbud Døgnbehandling Døgnopphold i institusjon uten avtale med helseforetaket Poliklinisk/ambulante tjenester Lavterskel helsetilbud til rusavhengige (LAV) Oppfølging i egen bolig Heldøgnsbemannet botilbud Oppfølging fra ruskonsulentene Arbeid og aktivitet Økonomi Evaluering og rullering...39 DEL 2 - Tiltak Generelt 1.1 Kompetanseheving Årlig dialogmøte med frivillige organisasjoner i rusfeltet Støtte opp om Sykehuset Telemarks søknad om flere akuttplasser...42 Tidlig intervensjon 2.1 Ruskontrakter «på rett kjøl» Strategi/handlingssett ved nye trender i ungdomsmiljøet Dedikere personer/stillinger til å gjennomføre bekymringssamtaler Hasjavvenningskurs Interaktiv nettside...43 Omsorg og rehabilitering 3.1 Mottak og oppfølgingssenter Findal bofellesskap Trinn 2 Miljøpatruljen Boliger Lokalbaserte tiltak rettet mot unge (16) år Tur- og aktivitetstilbud Utvikle likemannsarbeid Videokonferanseutstyr...47 Referanser

4 4

5 1. Forord Rus og rusrelaterte problemer er sammensatte, og det finnes ingen raske enkle svar. Det må være et klart og tydelig mål for alle Skiens innbyggere å bidra til at færrest mulig utvikler rusproblemer, ikke minst våre barn og unge. Vi må sikre gode oppvekstsmiljøer og ha mot nok til å gripe tidlig inn når vi ser barn og unge som er i ferd med å utvikle problemer. Det motet må gjelde oss alle enten vi har dette som arbeidsfelt eller «bare» er en venn eller nabo. Gro Harlem Brundtland etterlyste tidligere «nabokjerringa» På dette området trenger vi ikke bare nabokjerringa men hele nabolaget til å bry seg. Rusavhengighet rammer ikke bare den rus - avhengige. Rus rammer samfunnet og familien rundt. Kostnadene for samfunnet er store, men for den enkelte familie er de enorme. Det er viktig at det finnes et tilbud til den rus avhengige og ikke minst til de pårørende. Vi har i dag mange gode tilbud, men vi ønsker stadig å bli bedre. Del 1 i denne planen beskriver situasjonen og tiltakene vi allerede har i Skien. Del 2 beskriver de nye tiltakene vi ønsker å gjennomføre i løpet av planperioden. La oss ønske hverandre lykke til med arbeidet. Skien september 2011 Rolf Erling Andersen Ordfører 5

6 6

7 Hovedutvalgets innstillinger: HOHV vedtar framlagte forslag til Rusplan for , med følgende kommentarer: - Planen er svært omfattende, og gir et solid kunnskapsgrunnlag i forhold til nåsituasjonen og utfordringer. Anbefalte tiltak forsvinner imidlertid i teksten. Adm. anbefales å utarbeide en kortversjon hvor foreslåtte tiltak tydelig framkommer. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser bes satt opp med forslag til prioritering. - HOHV ønsker jevnlig rapportering av arbeidet innenfor rusfeltet, og oppfølgingen av de tiltakene som er nevnt i planen. Dette bør skje i forbindelse med den øvrige kvartalsrapporteringen fra kommunalområdet - HOHV stiller spørsmålstegn ved verdien av å opprette en egen interaktiv nettside om rusmidler/-bruk. Det eksisterer allerede i dag flere slike nettsider. - HOHV støtter forslaget om å dedikere personer/stillinger til bekymringssamtaler. Dette på bakgrunn av erfaring med at det tar for lang tid før slike samtaler finner sted i dag. Ansvaret bør være konkret plassert hos en utvalgt gruppe personer, som får som sitt særlige ansvar å handle raskt ved avdekking av misbruk. Adm. bes framlegge sak om dette tidsnok til at dette kan tas med i budsjettdrøftinger for 2012 og øk.planperioden. - Nytt tiltak 3.3: innkalle representanter fra NAV til samarbeidsmøte der punktet under Arbeid og aktiviteter er tema. - Kartlegge omfanget og øke kompetansen for avdekking og avvenning blant kahtbrukere. Hovedutvalg for helse- og velferd, Heidi Hamadi Leder Kjerstin S. Hauge 7

8 8

9 2. Innledning Kan De fatte og begripe hvor de unge har sin råskap fra skrev Jens Bjørneboe i 1965 i sitt dikt Om ungdommens råskap. I et intervju med ukebladet Aktuelt i 1969 uttalte nyansatt leder i Uteseksjonen i Oslo, Bjørn Riiser, følgende; Rusbehandlingen preges av dårlig akuttilbud for få behandlingsplasser psykiatrien tar ikke ansvar ettervernet svikter mangler boliger Ekspertenes ønskemål for rusfeltet ble omtalt i samme artikkel. De ønsket et enhetlig hjelpeapparat der hjulene trekker sammen. De fleste av oss kjenner igjen uttalelsene over. De brukes i dag og er det da slik at ingen ting nytter? Selvfølgelig nytter det!! Vi har mange eksempler på at personer på vei ut i rusavhengighet får hjelp til å endre kurs og at personer som er rusavhengige får hjelp og bistand til å komme ut av avhengigheten. En rekke av våre innbyggere får og har fått hjelp til å bedre livssituasjonen sin. Men vi kan heller ikke stikke under en stol at det er en rekke særdeles vanskelige utfordringer knyttet til arbeidet. Det ser ut til å være en særlig utfordring å fange opp, og ikke minst holde kontakt med, unge og unge voksne i risikosonen. Det er i noen tilfeller også svært vanskelig å komme til med frivillig hjelp. Det kan være fordi den enkelte ikke selv oppfatter at han har noe problem. De kan ha en rusatferd som gjør at vi ikke kommer i en posisjon hvor det kan gis adekvat hjelp fordi kommunen ikke har hjemmel til gi hjelp ved bruk av tvang. Overganger er også et punkt som vi må øke bevisstheten vår omkring. Det kan være sårbarhetsfaser som overgang fra barneskole til ungdomsskole, fra ungdomsskole til videregående skole, fra barnevernstjeneste til voksenverden, fra behandlingsinstitusjon til egen bolig. Slik kan vi holde på, men det er kjennsgjerning at i disse overgangen må vi som voksne eller hjelpere være ekstra påpasselig. I disse spenningene skal hjelpetilbudene utformes innenfor de tilgjengelige ressursene. 3. Mål Skien kommune har en visjon; Skien den gode og inkluderende møteplass. Denne visjon er i høyeste grad også gjeldende for denne planen også 3.1 Hovedmål Rusmiddelpolitikken i Skien har som overordna mål å: a) hindre utvikling av avhengighet til alkohol eller narkotika b) redusere de negative konsekvenser som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet Rusmiddelpolitikk handler i stor grad om folkehelse og mye av arbeidet bør og skal ses i et folkehelseperspektiv. Folkehelse handler om overskudd til å mestre hverdagens krav. (Skien kommune Folkehelseprogram ). 3.2 Målgrupper Utgangspunktet alle innbyggere i Skien, MEN hovedvekten legges på de grupper som er i faresonen for å utvikle rusavhengighet eller allerede har utviklet et rusrelatert problem 3.3 Avgrensninger og definisjoner Forebygging defineres som tiltak rettet mot hele befolkningen og omfattes ikke i denne planen. Tidlig intervensjon defineres som tiltak rettet mot noen målgrupper som er mer utsatt for å utvikle rusproblemer eller personer som hvor rusproblemer eller risikofaktorer er observert. Skadereduksjon forstås som tiltak som har som mål å redusere skadevirkningene av rusbruken. 9

10 Risikofaktor; en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden. Beskyttelsesfaktor; en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling. Som nevnt under målgrupper omfattes ikke det generelle forebyggende arbeidet som gjøres av foreldre, frivillige, lag og foreninger og det offentlig av denne planen. Det generelle forebyggende arbeidet handler om gode og trygge lokalsamfunn for alle. Det kalles i mange sammenhenger, primærforebyggende arbeid. Denne planen er ingen nedprioritering av forebyggende arbeid, tvert i mot ønsker vi ansvarliggjøre alle. Forebyggende arbeid er et felles ansvar for alle deltakere i samfunnet. 3.4 Verdigrunnlag Arbeidet med rusrelaterte spørsmål og rusavhengige mennesker utfordrer vårt menneskesyn og verdihierarki. De ansatte og andre som kommer i berøring med spørsmålene kommer opp i mange etiske dillemmaer. Det må skapes tid og rom til å diskutere disse dillemmaene. Utfordringene knyttet til verdier kommer i enkeltmøtene mellom mennesker, men også i føringene for innhold og nivå på tjenestene til de ulike gruppene. Utfordringene er å: Forholde seg unikt til den enkelte person eller famile man møter Har kunnskap og mot til å handle Bidra til reell brukermedvirkning Bidra til å reagere på og synliggjøre årssakssammenhenger De lovene som arbeidet er hjemlet i er Lov om barnevernstjenester Lov om sosiale tjenester Kommunehelseloven Lov om sosiale tjenester og kommunehelseloven vil etter hvert erstattes av ny Helse og omsorgslov. Videre vil den nye Folkehelseloven får innvirkning også på dette området. Det er i tillegg utarbeidet forskrift og flere retningslinjer innenfor ulike områder. Retningslinjer skal gjenspeile «best practice» utfra nåværende kunnskap. Det er utarbeidet retningslinjer for; Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Gravide i Legemiddelassister rehabilitering For personer med samtidig ruslidelse og psykiske problemer Arbeidet med rusavhengige i kommunen er hjemlet i Lov om sosiale tjenester og Kommunehelseloven. Disse lovene vil etter hvert erstattes av en ny Helse og omsorgslov. Videre vil den nye folkehelseloven få betydning på området. Kunnskapsgrunnlag IRIS (International Research Institute of Stavanger) gjennomført på oppdrag av Sosial- og Helsedirektoratet i 2007 en kunnskapsoppsummering omkring tidlig intervensjon på rusfeltet (Rapport IRIS 2007/021). De oppsummerer at vi har et godt kunnskapsgrunnlag overfor tiltak mot barn i barnehage og grunnskolealder, og deres familier. Videre at det er tilsvarende solid grunnlag for tiltak rettet mot risikofylt alkoholbruk blant voksne. Den største svakheten er kunnskapsgrunnlaget i forhold til unge over 15 år. Det gjelder både i forhold til bruk av illegale rusmidler og utvikling av risikofylte alkoholvaner. 3.5 Nasjonale føringer Regjeringen har en opptrappingsplan for rusfeltet 2006 til 2010 som er forlenget ut Regjering en arbeider med en stortingsmelding om rusfeltet, er lovet høsten 2011, og meldingen skal ta utgangspunkt i erfaringene med opptrappings planen, følge opp Stoltenbergs utvalget rapport som ble lagt frem høsten 2010 og behandle feltet hovedutfordringer og strategier. 10

11 4. Rusmiddelsituasjonen i Norge For å kunne redusere rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader, er det en forutsetning at kommunen kjenner rusmiddelsituasjonen godt. Nedenfor gis en oversikt over rusmiddelsituasjonen i Norge, og denne vil normalt speiles i lokale forhold. Med rusmidler mener vi her alkohol, narkotiske stoffer og andre legale og illegale midler som brukes for å oppnå rus. 4.1 Alkoholomsetning i Norge Over 90 % av den voksne befolkningen i Norge bruker alkohol. Bruk av alkohol assosieres i stor grad med nytelse og behag, og majoriteten av befolkningen har et ikke-problematisk forbruk av alkohol. Det finnes ikke nasjonale tall for antall personer som bruker alkohol på en måte som er problematisk, men et anslag fra SIRUS 1 viser til at det er mellom og stordrikkere i Norge i dag (SIRUS-rapport 4/2010). En kvinne regnes som stordrikker om hun drikker 9 cl ren alkohol 2 hver dag i gjennomsnitt, og en mann om han drikker 12 cl ren alkohol hver dag i gjennomsnitt. Stordrikkerne er mest utsatt for problemer og skader som følge av sitt alkoholbruk. Det er i hovedsak tre aspekter ved alkoholforbruket som er interessante: Totalforbruket, hvor mange som drikker og drikkemønstrene. Vi finner at desto høyere gjennomsnittlig forbruk i hele befolkningen, desto flere storforbrukere og desto større omfang av skader. Videre påvirkes skadeomfanget av hvor stor andel av befolkningen som drikker, og på hvilken måte det drikkes. Dette viser at et helt sentralt mål for forebygging må være å redusere det totale forbruket av alkohol i samfunnet. Totalomsetningen av alkohol har vist en økende tendens siden 1993, bortsett fra i , hvor det var en liten nedgang. I 1993 var totalforbruket 4,55 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. I 2009 var totalforbruket 6,68 liter ren alkohol. Figur 1 viser den årlige økningen i totalomsetning fra 1999 og fram til og med Av figuren framgår det at øl er den mest populære alkoholsorten, og at konsumet av øl har vært relativt konstant i denne perioden. Konsumet av vin øker mest. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker størst belastninger både i et individuelt perspektiv, i et familieperspektiv og i et samfunnsperspektiv. Alkoholforbruket blant jenter/unge kvinner øker relativt sett mer enn blant gutter/unge menn, 1 Statens institutt for rusmiddelforskning cl ren alkohol tilsvarer 0,25 liter brennevin eller vel ei hel flaske vin eller vel 2 liter pilsnerøl. selv om gutter/menn fortsatt drikker mer enn jenter/kvinner. Figur 1 Ren alkohol pr. innbygger over 15 år * Inkluderer rusbrus (www.sirus.no) SIRUS gjennomfører årlige spørreundersøkelser om bruk av alkohol og rusmidler blant ungdom i alderen år. Disse undersøkelsene viser at omtrent 80 % av ungdommene har drukket alkohol noen gang (Vedøy, T. F. og Skretting, A., 2009). Debutalderen har vært mer eller mindre stabil over flere tiår. Siden årtusenskiftet har gjennom snittsalderen for første gangs bruk av alkohol vært mellom 15 og 15,5 år (ibid). Øl var den drikkesorten flest oppgav å ha drukket. Andelen jenter som oppgir å ha drukket alkohol har vært større enn andelen gutter i de senere årene, men gutter har fremdeles et høyere konsum enn jentene. Dette kan forklares ved at de drikker større mengder når de drikker eller at de drikker oftere, eller begge deler. Samtidig ser vi at jentenes alkoholforbruk nærmer seg guttenes. Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som deres mødre gjorde på samme alder. I perioden sa nesten to av tre ungdommer at de hadde vært beruset i løpet av de seks siste månedene. Det var en noe større andel jenter enn gutter som oppgav at de hadde vært beruset i løpet av de siste seks månedene, mens det var flere gutter enn jenter som oppgav å ha vært beruset mer enn 25 ganger i løpet av de seks siste månedene. Alkoholbruk siste 4 uker 11

12 har vært relativt stabil i perioden , og ca. 60 % av åringene sa de hadde drukket alkohol i løpet av de siste 4 ukene (Vedøy, T. F. og Skretting, A., 2009). Hvis vi ser på aldergruppen år, så har beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk økt fra 3,98 liter ren alkohol i 1994 til 6,24 liter i 2008 (www.sirus.no). Det drikkes også betydelige mengder uregistrert alkohol i Norge, i form av legalt tilvirket hjemmelaget øl eller vin eller illegalt hjemmebrent brennevin, i tillegg til smuglervarer og alkohol importert i forbindelse med utenlandsreiser. I Norge antas det uregistrerte forbruket å utgjøre ca % av totalforbruket (Rusmidler i Norge, 2009). Årsakene til økt alkoholforbruk er flere: Nye generasjoner drikker mer enn de foregående. Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll opprettholdes, samtidig som det etableres et kontinentalt drikkemønster hvor det drikkes mer på hverdager, bl.a. i forbindelse med mat og ved kulturelle anledninger. En økende middelklasse med god økonomi bidrar også til økt salg av alkohol. I tillegg har alkohol blitt billigere i Norge de siste årene, når vi justerer for kjøpekraften. Tilgjengeligheten på alkohol gjøres også enklere gjennom økning i antall skjenkesteder. Antall skjenkesteder totalt i Norge har økt fra i 1992 til i 2008 en økning på 65 %. Andelen som har skjenkebevilling for gruppe 3 (høyst 60 % vol) er nå 82 %, mens den i 1992 var på 40 %. Antall vinmonopol har økt fra 109 i 1992 til 248 i Antall salgssteder har gått noe ned i perioden dette skyldes nedgang i antall dagligvareforretninger. Det er vanskelig å fastslå de eksakte kostnadene samfunnet påføres som følge av alkoholmisbruk. Samfunnsøkonom Roar Gjeldsvik laget en beregning på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet i 2004 som viste at alkoholmisbruk gir høye kostnader: 11,5 milliarder i året knyttet til sykefravær og redusert arbeidskapasitet, 1,2 milliarder knyttet til sykehus, leger og barnevern og 5,3 milliarder knyttet til alkoholrelatert kriminalitet, ulykker, politi og rettsvesen. Dette utgjør 18 milliarder til sammen. De fleste skader og ulykker relatert til bruk av alkohol skjer ikke som følge av langvarig inntak, men som følge av brå alkoholpåvirkning og rus. 12

13 Det anslås at det ferdes sjåfører i trafikken hver dag under påvirkning av alkohol, narkotika eller legemidler. Tallene er usikre, og det er grunn til å tro at dette er et moderat anslag. Under søkelser viser at to av tre drepte sjåfører er påvirket av rusmidler (Actis, 2008). I 2008 var det 344 dødsfall i Norge som skyldes bruk av alkohol som underliggende dødsårsak (www.ssb.no). I disse tallene ligger ikke dødsfall som følge av ulykker, vold, m.m. der alkohol har vært med i bildet. Av 27 personer som begikk drap i Norge i 2009, var gjerningspersonen påvirket av rusmidler i omlag 50 % av tilfellene (www.politi.no). Alkohol er også det rusmiddelet som kan påføre fosteret mest omfattende skader (Shdir Rapport 06/2005). Alkohol beveger seg lett over i morkaken og finnes i fostervannet når den gravide kvinnen har drukket. Alkohol er spesielt skadelig for hjernens og sentralnervesystemets utvikling, og gir økt risiko for abort, fosterdød, redusert fostervekt, for tidlig fødsel, krybbedød, misdannelser, forstyrrelser i tenkeevnen, atferdsproblemer og i verste fall føtalt alkoholsyndrom (FAS), som er en av de hyppigste årsaker til mental retardasjon i vestlige land. Alkohol kan skade fosteret i alle faser av graviditeten, og man kjenner ingen sikker nedre grense for hva som er skadelig alkoholinntak i svangerskapet (Folkehelserapport 2010/2: 29). Vi vet også at når foreldre ruser seg forstyrrer det tilknytningen mellom barn og foreldre. Noen barn får langtidsskader når av dårlig tilknytningen og samspill mellom foreldre og barn. 4.2 Medikamenter Det er også viktig å være oppmerksom på at misbruk og avhengighet av vanedannende og narkotiske legemidler er et økende problem. I perioden fra 1999 til 2008 har det vært en relativt sterk økning i salget av vanedannende legemidler, mens det fra har holdt seg ganske stabilt (www.sirus.no). Kvinner dominerer bruken av vanedannende legemidler. NOU 2003:4 «Forskning på rusmiddelfeltet» peker på at det sannsynligvis er et betydelig omfang av personer med misbruk av vanedannende legemidler i Norge, og at dette i stor grad er et usynlig misbruk. Omfanget av avhengighet, helsemessige skader og sosiale kostnader knyttet til misbruk av vanedannende legemidler har vi lite kunnskap om (www.regjeringen.no/hod). 13

14 Reseptregisteret viser at i 2008 fikk personer utlevert legemiddel i gruppe opiodier, mennesker fikk utlevert sovemiddel/ beroligende middel, mens personer fikk angstdempende midler (Rusmidler i Norge 2009) 4.3 Narkotika Bruk av illegale rusmidler er forholdsvis lite utbredt i befolkningen generelt, både blant voksne og ungdom. I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk. Blant annet derfor er det komplisert å finne på litelige tall for bruk av illegale rusmidler. SIRUS har imidlertid gjennomført intervjuundersøkelser av ungdom i alderen år, noe som kan gi en pekepinn på utviklingen på dette området. I de senere år har det vært en jevn nedgang i ungdoms bruk av cannabis, og i 2008 oppgav 10,5 % at de hadde brukt cannabis noen gang. Det har også vært en klar nedgang, fra årtusenskiftet og frem til 2008, i andelen som stiller seg positive til legali sering av cannabis og som sier at de ville prøvd cannabis dersom det var legalt. En liten prosentandel av ungdommene i alderen år oppgir at de noen gang har brukt andre illegale rusmidler enn cannabis. Av disse oppgir flest å ha «sniffet», ca. 5,1 % i Tendensen for bruk av rusmidler som amfetamin og ecstasy, er den samme som for cannabis. Det var en liten økning i andelen som oppgav bruk av disse rusmidlene frem mot slutten av 1990-tallet. Etter årtusenskiftet har det vært en nedgang i andelen som oppgir bruk av slike rusmidler (www.sirus.no) Et anslag for antall sprøytebrukere i Norge i 2008 var , hvorav holdt til i Oslo og holdt til utenfor Oslo (Amundsen, 2010). Det er i hovedsak heroin (ca. 85 %) og amfetamin (ca. 15 %) som injiseres i Norge (www.sirus.no). Fra midten av 1980-tallet og frem til årtusenskiftet økte antall overdosedødsfall i Norge, med en topp på 338 overdosedødsfall i Etter dette har antallet gått ned, og i 2009 døde 183 personer som følge av overdose (www.sirus.no). Injisering er en spesielt risikofylt måte å innta narkotika på, og de høye tallene for antall overdosedødsfall i Norge er et uttrykk for dette. Overføring av smittsomme sykdommer som HIV og hepatitt skjer også lettere ved injisering enn ved andre inntaksmåter. En grunn til at antallet som dør som følge av overdose har gått ned de siste årene, kan være den store økningen i antall personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra 1998 og fram til i dag (www.sirus.no). Antall reaksjoner for narkotikakriminalitet etter straffelovens 162 og legemiddelloven har økt fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til Etter dette har antallet sunket noe (www.sirus. no). Figur 2 Antall anmeldte narkotikalovbrudd Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge Substitusjonsbehandling med metadon ble gjort til en landsdekkende behandlingsform for opioid avhengighet fra I 2011 er det ca 6000 pasienter i behandling ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge. Det har vært en jevn økning i antall LAR-pasienter fra 1999, hvor det var 719 personer i behandling (www.sirus.no). Helsedirektoratet har anslått at ca mennesker med opioidavhengighet vil kunne dra nytte av LAR i Norge, men anslaget er usikkert. Det er utarbeidet en forskrift og retningslinjer for LAR behandling (IS-1701). Videre er det ut arbeidet retningslinjer for gravide LAR pasienter. De retningslinjene har vært ute til høring og Helsedirektoratet har planer om de skal iverksettes fra april Bakgrunnen for at det er utarbeidet retningslinjer omkring gravdie LAR pasienter er det etter hvert er mange kvinner i fertil alder som deltar i LAR. I Norge er det født ca 300 barn av kvinner som deltar i LAR. En stor del av disse barna, ca 2/3, fødes med NAS (neonatalt abstinenssyndrom) og det innebærer at de må behandles med morfin de første ukene etter fødsel. 14

15 5. Rusmiddel situasjonen i Skien Som nevnt tidligere kan rusmiddelsituasjonen i Skien i stor grad sammenlignes med tall som gjelder for hele Norge. Men vi har noen rapporter og tall som kan bidra til å si noe mer konkret om situasjonen i Skien. 5.1 Alkohol Skien har en vedtatt alkoholpolitisk handlingsplan for perioden Pr mars 2011 har vi 63 skjenkebevillinger og 32 salgsbevillinger. Ut fra tallene om storforbrukere av alkohol i Norge er det grunn til å tro at vi i Skien har mellom 1000 til 3000 personer (2-6%) med et problemfylt bruk av alkohol. En del av disse personene har omsorg for mindreårig barn. Skien har i perioden som en av 8 kommuner deltatt i Kontrollprosjektet i regi av Helsedirektoratet hvor målet har vært å redusere overskjenking og skjenking til mindreårige. Skien deltar også i programmet «Ansvarlig vertsskap» som har samme målsetting. Det viktigste i programmet er å bevisstgjøring og kompetanseheving blant ansatte og ledere på skjenkesteder, systematisk samarbeid med bransjen og politiet. 5.2 Medikamenter Telemark ligger på landstoppen når det gjelder foreskriving av en del avhengighetsskapende legemidler. Fylkeslegen i Telemark er meget bekymret for dette og har iverksatte egne tiltak for å redusere foreskrivingen av A-preparater og andre vanedannende medikamenter. Det er i perioden 2005 til 2010 en jevn nedgang i foreskriving av legemidler med noen unntak. Det har vært en økning på de medikamentene som også er populære i rusmiljøet de siste årene. Men ut fra forbruk 1.halvår 2010 ser det ut som det vil være en nedgang eller stagnasjon i økningen i forbruk på morfinpreparater og beroligende medikamenter. Utdrag fra reseptregisteret Forbruk av legemidler i Skien Døgndoser pr 1000 innbygger 2005 Døgndoser pr 1000 innbygger 2006 Døgndoser pr 1000 innbygger 2007 Døgndoser pr 1000 innbygger 2008 Døgndoser pr 1000 innbygger 2009 Døgndoser pr innbygger Første halvår 2010 MERK! Virkestoff Klonazepam Rivotril Virkestoff Diazepam Stezolid Valium Vival Virkestoff Oksazepam Alopam Sobril Virkestoff Alprazolam Xanor Virkestoff Nitrazepam Apodorm Mogadon

16 Utdrag fra reseptregisteret Forbruk av legemidler i Skien Døgndoser pr 1000 innbygger 2005 Døgndoser pr 1000 innbygger 2006 Døgndoser pr 1000 innbygger 2007 Døgndoser pr 1000 innbygger 2008 Døgndoser pr 1000 innbygger 2009 Døgndoser pr innbygger Første halvår 2010 MERK! Virkestoff Flunitrazepam Flunipam (Rohypnol) Kilde: Elisabeth Eriksen Reseptregister Virkestoff Oxycodon Oxynorm Oxycodon Oxycontin Virkestoff Morfin Dolcontin Depottabletter Virkestoff Kodein og Paracetamol Paralgin forte Pinex forte tabletter Narkotika Beskrivelse av narkotikasituasjonen i Skien er usikker, men når vi sammenholder opplysninger fra flere ulike miljøer gir det en indikasjon på hvordan situasjonen er. Tilgjengligheten til narkotika ser ut til å være god i Skien. Det melder både politiet og hjelpeapparatet. Fra politiet meldes det også om høy aksept for bruk av narkotika i deler av befolkningen (Trendrapport 2009). Hasj er det mest utbredte narkotiske stoffet og brukes i flere ulike miljøer. Amfetamin oppleves også som lett å skaffe. Kokain er i Skien, som ellers i landet, noe økende men omfanget er høyst usikkert. Bruk av heroin er redusert og til tider er det svært lite heroin i byen vår. De andre rusmidlene slik som GHB er det grunn til å tro det er lite av. Men de dukker opp med ujevne mellomrom. Fra Kartlegging av levekår i Skien (Gustavsen og Sannes 2009) meldes det fra noen informanter om bekymring for bruk av khat særlig blant somaliske menn. Skien har relativt få personer med innvandrerbakgrunn registrert i hjelpeapparatet for voksne, noen flere blant ungdom. I 2008 ble 63 personer under 18 år anmeldt for narkotikalovbrudd. Tallet sier lite om omfanget og bruk av narkotiske midler blant gruppa, men heller sier noe om politiets innsats (Trend rapporten 2009). Men det er en kjennsgjerning at det er det høyeste tallet som er registrert de siste 10 år. Av de 63 personene var 15 jenter og 48 gutter. I aldersgruppen år var det anmeldt 168 personer for narkotikalovbrudd hvorav 138 gutter og 30 jenter Legemiddelassistert rehabilitering i Skien LAR behandling i Norge (og Skien) er en del av spesialisthelsetjenestens ansvar. Det gjelder inntak og utskrivelse fra behandlingen. Det er knyttet til Distriktspsykiatriske Senter ved Sykehuset Telemark. For de pasientene som er fra Skien er det gjort en avtale med Sosialmedisinsk senter om utdeling av metadon eller Subutex. Pr februar 2010 er det 122 personer fra Skien som deltar i LAR. 31 er kvinner. Deltakerne har et vidt spenn i alder hvor den eldste er 66 år og en yngste er 24 år. Gjennomsnittsalderen er 42,6 år. Kommunens oppgave er i stor grad å bidra til rehabiliteringen av disse pasientene. Dvs sikre bolig, helse, økonomi og arbeid/aktivitet Kun et fåtall av deltakerne er i lønnet arbeid og et stort antall er uføretrygdet. I Skien er det født 4 barn av kvinner under LAR behandling. 16

17 5.4 Samarbeid med frivillige organisasjoner Frivillige organsisasjoner har lang tradisjon og spilt en sentral rolle innenfor rusfeltet både på behandlingssiden og på omsorgssiden. Etter hvert har noen av de frivillige organsisasjonene blitt spesialisert, eksemplevis Blå Kors. Da er de neppe å regne som frivillige organisasjoner på rusfeltet, men mer som private ideelle aktører. Kommunen har et godt utviklet samarbeid med frivillige organisasjoner på lokalplan. Vi har skriftlige samarbeidsavtaler med Skien Diakonale Senter, Kirkens sosialtjeneste (Tilja), Telemark Røde Kors (Nettverksguide) og Norske Kvinners Sanitetsforening (Veiledningssenteret for pårørende). Videre gjennomfører Frelsesarmeen lørdagsfrokost og noen losjer har enkelttiltak for rusavhengige, for eksempel julemiddag. Vi har også en samarbeidsavtale med 4 organisasjoner innenfor psykiatrien, en del av deres medlemmer har også rusproblematikk. Vi har valgt å samarbeide med organisasjoner som har et godt fundament og en solid organisasjon i ryggen. Dette for å unngå personer/ organisasjoner som har et kortsiktig økonomisk motiv eller har en mangelfull organisasjon. Organisasjonene spiller en rolle i et behandlingsforløp eller tiltakskjede. Vi har også prioritert organiasjoner som gir et tilbud som administrasjonen mener er mangelfullt i vårt eget tilbud eller bør styrkes Skien Diakonale Senter Skien Diakonale Senter er en stiftelse og er eid av 18 menigheter. Det er ulike menigheter innenfor både statskirke og frimenigheter. De har et dagsenter som er et værested hvor de kan få mat, vask av klær og sosialt samvær. Det er 40 til 60 brukere innom hver dag. Natthjemmet har tilbud om overnatting til personer som ikke har noe sted å bo. De skal ha 9 plasser men det er 2 til 5 personer som benytter dette hver natt. Hybelshuset har 12 hybler. Senteret har 8,3 årsverk og mottar 3,1 millioner kroner i støtte fra kommunen. De mottar også støtte fra Helsedirektoratet Tilja oppfølgingssenter Tilja er et senter som drives av Kirkens sosialtjeneste og holder til i Bøleveien. De er primært et senter som skal gi et tilbud til personer som har blitt rusfri eller er på vei ut i rusfrihet. Målsetting er å hindre tilbakefall og bidra til sosial inkludering. Det skjer gjennom ulike aktiviteter og det brukes mye tid på kreative prosesser. Det er 5,5 årsverk ved senteret og de mottar ca kroner i støtte fra kommunen. De mottar støtte fra sentrale myndigheter og prosjektmidler. 62 personer hadde et tilbud ved senteret i løpet av Veiledningssenteret for pårørende Veiledningssenteret for pårørende drives Norske Kvinners Sanitetsforening avd Telemark. De har kontorer i Humanitetens Hus, men betjener i prinsippet hele gamle Helse Sør. De er et lavsterskel tilbud til pårørende av rusmiddelavhengige. De har 1 stilling, men har fått prosjektmidler til å ansatte en person til etter stor pågang. Kommunen gir tilskudd på kroner og resten finansieres fra Helsedirektoratet Nettverksguide Telemark Røde Kors Nettverksgruppene er et tiltak som skal bidra til bygging av nettverk og økt livskvalitet for tidligere rusavhengige, psykisk syke og deres barn. Nettverksgruppen skal bidra til å motvirke ensomhet, øke deltagernes sosiale kompetanse, styrke den enkteltes opplevelse av mestring og på den måten hindre tilbakefall til rus. Vi har en skriftlig samarbeidsavtale hvor måltallet er 40 deltakere. De mottar kroner i støtte fra kommunen. En ansatt koordinator i Røde Kors og frivillige driver ukentlige fellesaktiviteter. Deltagere med spesielle behov eller stor grad av ensomhet får tilbud om en-til-en oppfølging fra frivillige. NYTT TILTAK 1.2 Gjennomføre årlige dialogmøter med frivillige organisasjoner Likemannsarbeid Likemannsarbeid er i løpet av årene blitt et pedagogisk virkemiddel og en omsorgsarena for flere brukergrupper i helsearbeidet. Dette er en erfaringsutveksling og rådslagning mellom mennesker i samme situasjon. Arbeidet i rusfeltet vil ha nytte av dette redskapet som gir brukere unike muligheter til å dele egne erfaringer i sin hverdag. NOU (2005:3), «Fra stykkevis til helt», slår fast følgende: «Formene for likemannsarbeid defineres av hver brukergruppe, og har derfor utviklet seg til å bli et bredt spekter av tiltak. Å dele erfaringer, praktisk 17

18 kunnskap og følelsesmessige opplevelser, er grunnlaget for tiltakene. Gjennom å samtale om hverdagserfaringer bearbeides situasjonen, og den enkelte kan finne støtte til å komme videre i sin egen mestringsprosess.» Og videre: «Samhandling med helsetjenesten i driften av tiltakene er viktig. For nye brukere kan det være avgjørende at helsetjenesten formidler informasjon om at slike tiltak eksisterer. Sett fra helsetjenestens ståsted representerer likemannsarbeid et unikt brukerstyrt tilbud som den profesjonsbaserte helsetjeneste ikke vil kunne tilby på samme måte.» I tråd med veileder IS-1344, «Å være i samme båt», er det viktig å klargjøre hva likemannsarbeid er, hvorfor vi bør satse på dette og hvordan vi skal organisere og videreutvikle dette arbeidet. Vei lederen sier at likemannsarbeid: er en organisert samhandling som skjer mellom mennesker som er i samme båt, og hvor selve samhandlingen har som mål at erfaringer skal utveksles på en måte som partene kan nyttiggjøre seg i sin hverdag vil normalt ha som utgangspunkt at en av dem som inngår i samhandlingen har lengre og mer bearbeidet erfaring enn de øvrige. Først når en har fått bearbeidet sine egne erfaringer, kan en formidle disse videre på en god og hensiktsmessig måte baserer seg på egenbasert erfaring og er ment å være en støtte og veiledning til andre i samme situasjon er ulønnet, men er ikke en erstatning for betalt arbeid. Det tar tid og er for viktig til å bli tatt som en selvfølge skal ikke være erstatning for offentlig/privat omsorg og utføres normalt av ikke-profesjonelle trenger ressurser for å fungere og er et arbeid du ikke finner et fasitsvar på Likemannsarbeid er et kjent begrep i de fleste frivillige organisasjoner. Det vil være naturlig å la likemannsarbeidet være en del av samarbeidet med de frivillige organisasjonene i rusfeltet. NYTT TILTAK 3.7 inngå avtale med brukerorganiasjon om likemannsarbeid 5.5 Bolig Boliger er et stadig tilbakevendende problem. De ansatte bruker mye tid på å skaffe og beholde boligen. Alle kan bo, men alle kan ikke bo alle steder i noen perioder. Skien disponerer i alt ca 950 kommunale boliger, hvorav ca 300 er boliger som er forbeholdt sosialt vanskeligstilte. For personer med rusproblemer kan disse boligene være det eneste boligtilbudet ettersom de ofte har vansker med å skaffe og beholde boliger på det private markedet. Vi ser at lange ventelister på kommunale boliger kan by på utfordringer da personer i perioder vil kunne bli stående uten fast bolig. I slike og lignende situasjoner har Skien kommune avtale med Skien Diakonale Senter om natthjem og midlertidige botilbud. Boveilederteamet er et ambulerende team som bistår personer som i perioder trenger støtte og veiledning for å mestre dagliglivet. Arbeidsoppgavene innbefatter ofte kartlegging, forbedring og stabilisering av boevne. Det arbeides i bruker ens eget hjem, og målet er å oppnå størst mulig grad av trivsel og selvstendighet. Et slikt tjenestetilbud bidrar til at personer klarer å bevare et stabilt boligforhold. Det har de siste årene blitt synliggjort et behov for en type opptreningsboliger. Med dette menes et boligtilbud som kan fungere som et trappetrinn inn til egen bolig. Målgruppen for et slikt tjeneste tilbud vil kunne være de personene som per dags dato har store mangler i boevne, og som vil trenge omfattende hjelpetiltak for å lære seg å bo selvstendig. Disse personene har en såpass stor grad av rehabiliteringspotensiale at de ikke har behov for varig bemannet bolig. Samtidig vil de i en periode kunne trenge mer bistand enn det eksempelvis boveilederteamet har kapasitet til å tilby. I dag mottar disse type brukere sammensatte tjenester fra blant annet boveileder team, rusteam og hjemmetjenester. Dette byr på utfordringer i forhold til å yte helhetlig og skredder sydd bistand. Med et boligtibud i form av en trappetrinnsmodell kunne disse brukerne fått tilbud om en bemannet bolig i en tidsavgrenset periode. Det kunne blitt tilbudt intensiv botrening i en oppstartsfase. Etter hvert som beboeren oppnår større grad av mestring og trygghet, ville det vært hensiktsmessig med en overflytting til en bolig på «et høyere nivå». Dette vil da innebære mindre grad av tjenestetilbud, og stille større krav til selvstendighet hos beboeren. Målet vil være at personen så blir i stand til å benytte seg av et ordinært botilbud, eventuelt med oppfølging fra eksisterende ambulante tjenester. 18

19 5.6 Tvang Særlige tiltak for rusmiddelavhengige skal i utgangspunktet og i hovedsak være basert på fri villighet, jf. lov om sosiale tjenester 6-1. I henhold til 6-2 og 6-2a i loven kan sosialtjenesten (i Skien kommune representert av Enhet for boveiledning og rustiltak) fremme sak for fylkesnemda om plassering og tilbakehold uten eget samtykke, dersom hjelpetiltak etter 6-1 ikke er tilstrekkelig. Et vedtak etter 6-2 kan treffes dersom en klient utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og ved varende misbruk. Klienten kan da holdes tilbake på egnet institusjon i opptil tre måneder. Et vedtak etter 6-2a treffes med det formål å hindre eller begrense sannsynligheten for at det ufødte barnet påføres skade av mors rusmiddelbruk. Det vil være viktig å avverge tvangsvedtak som ikke er nødvendig fordi behandlingen kan tilrettelegges gjennom frivillige tiltak, eller der hvor tvang av andre grunner ikke er hensiktmessig. Etter 6-1a har også sosialtjenesten plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende. Bestemmelsene i 6-2 og 6-2a gir adgang til å holde låste dører eller treffe andre nødvendige sikkerhetstiltak for å holde klienten på institusjonen, eller hente klienten tilbake ved rømning. Adgangen er tidsbegrenset. Muligheten til å holde tilbake gir institusjonen og sosialtjenesten rett og plikt til å engasjere seg faglig når avnehgigheten av rusmidler kan få alvorlige konsekvenser for klienten og/eller dennes ufødte barn. Retten til å holde klienten tilbake uten vedkommendes samtykke kan gjøre det mulig å: Bedre klientens fysiske eller psykiske helse Tilrettelegge en tilværelse for en varig vei ut av rusmiddelavhengighet Gjenopprette evnen til å tenke klart rundt egen situasjon Forhindre barn fra å fødes med abstinenser, misdannelser og senskader Legge til rette for at klienten kan ta seg av barnet etter fødsel Bygge relasjon til viktige mennesker i tiltaksapparatet Å holde et menneske tilbake mot eget samtykke er et alvorlig inngripen i den enkeltes integritet. Selve tilbakeholdelsen vil kunne provosere fram et forhold mellom klient og tiltaksapparat som motvirker formålet med oppholdet. Oppholdet skal ikke være straff, og ingen erfaringer tyder på at tvang i seg selv har noen virkning på avhengig het. Et vedtak om tilbakehold uten eget samtykke, stiller derfor særlige krav til de ruskonsulentene/ fagmiljøene som skal utarbeide og iverksette vedtaket. Arbeidsprosessen Sosialtjenesten oppgaver og roller ifht 6-2 og 6-2a ivaretas av en, helst to ruskonsulenter. Ruskonsulenten(e) skal forberede, fremme, gjennomføre og følge opp tvangssakene etter sosialtjenesteloven 6-2 og 6-2a. I den forbindelse blir også ruskonsulenten den koordinerende instans. Det kreves et grundig forarbeid fra sosial tjenesten før saker etter 6-2 og 6-2a legges frem for fylkesnemda. Dette innebærer at sosialtjenesten i forkant av saken må kunne dokumentere at klient ens rusmiddelmisbruk vil kunne være til skade for seg selv og/eller det ufødte barnet. Man kan med fordel være to ansatte fra sosialtjenesten om saken. Dette letter drøftinger, bedrer kompetansen og skaper økt smidighet ifht. hendelser som skjer f.eks. utenfor arbeidstid eller mens en er opptatt med annet arbeid. Instanser man kan komme til å få bruk for, bør tas med på råd på forhånd. Dette gjelder f.eks. aktuell institusjon, politiet (tilpasning til politiets kapasitet og arbeidsform kan diskuteres) og den kommuneadvokaten som skal føre saken for nemda. Prosessen: 1. Bekymringsmelding, internt eller eksternt. 2. Vurdering/utredningsfasen; utredning av klienten, innhenting av informasjon, vurdering av frivillige hjelpetiltak. 3. Midlertidig vedtak (hastevedtak) Fattes når de hensynene vedtaket skal ivareta kan bli skadelidende om ikke vedtaket fattes og iverksettes raskt. Hastevedtaket skal behandles av fylkesnemda i løpet av 48 timer etter klienten er anbringet institusjon. 4. Effektuering av vedtak anbringelse på institusjon. 5. Saksbehandling og behandling i fylkesnemda. Om klienten er lagt inn etter et hastevedtak har sosialtjenesten 14 dager på å levere utfyllende saksdokument til fylkesnemda. 6. Utskrivelse og oppfølging. 19

20 20

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Re kommune 2012-2015

Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Re kommune 2012-2015 Re kommune ny og varm Re kommune Re gata 2. Postboks 123 3164 Revetal Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Re kommune 2012-2015 Vedtatt av: Kommunestyret Vedtaksdato: 22.03.2012 Saksnummer: 020/12

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN. INTERKOMMUNALT SAMARBEID LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN. INTERKOMMUNALT SAMARBEID LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad 2012-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Lærings- og Mestringssenter samling Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Omfang av rusproblem: Alkohol Betydelig økning hos vokse Flere ungdom venter med å drikke De som drikker drikker

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Nasjonal overdosestrategi 2013 2018 «Ja visst kan du bli rusfri - men først må du overleve» Bakgrunn: Norge

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til: BrukerPlan er et gratis dataverktøy som kartlegger rusmisbruk i kommunen. Resultatene kan danne grunnlag for folkehelseplan, rusplan og individuell plan, men er i seg selv ikke et direkte planverktøy.

Detaljer

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE

INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE KOMITE FOR MENNESKER OG LIVSKVALITET 15.02.12 Georg Sørmo, Vibeke Veie-Rosvoll 1 SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 ORGANISERING -

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK Rusfaglig Forum og nettverk for psykisk helsearbeid Røros Hotell 03. september 2013 Marit Kristiansen, spes.sosionom, Avdeling for gravide og småbarnsfamilier,

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR)

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) MARiT LAR-Midt HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

Fane 14 Arbeid manual Hot. Kap. 10 2015

Fane 14 Arbeid manual Hot. Kap. 10 2015 Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (Fylke) (Adresse) Sak (nr): (kommune) v/ NAV/ helse/sosialtjeneste Offentlig part:

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr x 1) Tjenestevolum og pris Antall behandlingsdøgn

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Lier kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Lier kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Lier kommune 1 Innhold 1. Rammer for planen s. 3 1.1. Innledning 1.2 Lovgivning 1.3 Kommunens arbeid med planen 2. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-16

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-16 Mandal kommune RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2012-16 PLANDOKUMENT Vedtatt i Mandal bystyre 09.02..2012, sak 15/12 1 Innholdsfortegnelse. Side. 0 Sammendrag av planen 3 1. Innledning 4 2 Hva er rusmiddelpolitikk?

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører? Gruppeoppgaver Bårdshaug 28.10.09 Oppgave gruppe 1-4 (områdegruppene): 1. Noen refleksjoner om hva som kjennetegner russituasjonen i området? 2. Hvordan utvikle robuste kommunale tjenester i området? 3.

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

Rus og Psykiske Lidelser

Rus og Psykiske Lidelser Rus og Psykiske Lidelser ROP- Seminar JDPS 16.10.2013 Åse Christiansen Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Problemområdet Økt bruk av alkohol i Europa de siste 15 år er en trussel mot folkehelsen

Detaljer

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1...

Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1... Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1 AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHO LO STATEN STYRET NHO - LO - SIRUS AKAN

Detaljer

Vanedannende Legemidler

Vanedannende Legemidler Vanedannende Legemidler Svein R. Kjosavik. fastlege i Sandnes. spesialist i allmennmedisin, ph.d. Antall personer pr 1000 som fikk utlevert et B preparat (1997) Antall personer pr 100 som fikk psykofarmaka

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 Dr. juris Karl Harald Søvig Dr. Oscar Olsen seminaret 26. mai 2010 Tvangen og dens begrunnelser Retten til å bestemme over eget

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Innhold Forord... 3 Arbeidsmetode for plangruppa... 4 Nåsituasjonen... 5 Nåsituasjonen i Norge... 5 Nåsituasjonen

Detaljer

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner

Eldre med skadelige rusmiddelvaner ELDRE MED SKADELIGE RUSMIDDELVANER 81 Rusfag nr. 1 2015 Hvordan kan kommunene få en god oversikt over de eldre innbyggerne som sliter med rusvansker? Kan BrukerPlan være et verktøy i dette arbeidet? Den

Detaljer