SKIEN KOMMUNE SKIEN KOMMUNE. Personal og service. den gode og inkluderende møteplass. Rusplan.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKIEN KOMMUNE SKIEN KOMMUNE. Personal og service. den gode og inkluderende møteplass. Rusplan. www.skien.kommune.no"

Transkript

1 SKIEN KOMMUNE SKIEN KOMMUNE Personal og service den gode og inkluderende møteplass Rusplan

2 Innhold DEL 1 1. Forord Innledning Mål Hovedmål Målgrupper Avgrensning og definisjoner Verdigrunnlag Nasjonale føringer Rusmiddelsituasjonen i Norge Alkoholomsetning i Norge Medikamenter Narkotika Legemiddelassistert rehabilitering i Norge Rusmiddelsituasjonen i Skien Alkohol Medikamenter Narkotika Legemiddelassistert rehabiliterin i Skien Samarbeid med frivillige organisasjoner Skien Diakonale Senter Tilja oppfølgningssenter Veiledningssenteret for pårørende Nettverksguide, Røde Kors Likemannsarbeid Bolig Tvang Fysisk aktivitet Pårørendearbeid Kompetanse Samtidig rusavhengighet og alvorlige psykiske lidelser Behandling Spesialisthelsetjenesten Sykehuset Telemark Borgestadklnikken Samtun Andre institusjoner Samhandlingsreformen Grenlandspakken Tidlig intervensjon Beskrivelse av dagens tilbud På rett kjøl Tiltaksenheten TIGRIS Hjemmekonsulentene SLT Barnevernstjenenesten Forebyggende helsetjeneste/ungdommens helsestasjon

3 8. Omsorg og rehabilitering Beskrivelse av dagens tilbud Døgnbehandling Døgnopphold i institusjon uten avtale med helseforetaket Poliklinisk/ambulante tjenester Lavterskel helsetilbud til rusavhengige (LAV) Oppfølging i egen bolig Heldøgnsbemannet botilbud Oppfølging fra ruskonsulentene Arbeid og aktivitet Økonomi Evaluering og rullering...39 DEL 2 - Tiltak Generelt 1.1 Kompetanseheving Årlig dialogmøte med frivillige organisasjoner i rusfeltet Støtte opp om Sykehuset Telemarks søknad om flere akuttplasser...42 Tidlig intervensjon 2.1 Ruskontrakter «på rett kjøl» Strategi/handlingssett ved nye trender i ungdomsmiljøet Dedikere personer/stillinger til å gjennomføre bekymringssamtaler Hasjavvenningskurs Interaktiv nettside...43 Omsorg og rehabilitering 3.1 Mottak og oppfølgingssenter Findal bofellesskap Trinn 2 Miljøpatruljen Boliger Lokalbaserte tiltak rettet mot unge (16) år Tur- og aktivitetstilbud Utvikle likemannsarbeid Videokonferanseutstyr...47 Referanser

4 4

5 1. Forord Rus og rusrelaterte problemer er sammensatte, og det finnes ingen raske enkle svar. Det må være et klart og tydelig mål for alle Skiens innbyggere å bidra til at færrest mulig utvikler rusproblemer, ikke minst våre barn og unge. Vi må sikre gode oppvekstsmiljøer og ha mot nok til å gripe tidlig inn når vi ser barn og unge som er i ferd med å utvikle problemer. Det motet må gjelde oss alle enten vi har dette som arbeidsfelt eller «bare» er en venn eller nabo. Gro Harlem Brundtland etterlyste tidligere «nabokjerringa» På dette området trenger vi ikke bare nabokjerringa men hele nabolaget til å bry seg. Rusavhengighet rammer ikke bare den rus - avhengige. Rus rammer samfunnet og familien rundt. Kostnadene for samfunnet er store, men for den enkelte familie er de enorme. Det er viktig at det finnes et tilbud til den rus avhengige og ikke minst til de pårørende. Vi har i dag mange gode tilbud, men vi ønsker stadig å bli bedre. Del 1 i denne planen beskriver situasjonen og tiltakene vi allerede har i Skien. Del 2 beskriver de nye tiltakene vi ønsker å gjennomføre i løpet av planperioden. La oss ønske hverandre lykke til med arbeidet. Skien september 2011 Rolf Erling Andersen Ordfører 5

6 6

7 Hovedutvalgets innstillinger: HOHV vedtar framlagte forslag til Rusplan for , med følgende kommentarer: - Planen er svært omfattende, og gir et solid kunnskapsgrunnlag i forhold til nåsituasjonen og utfordringer. Anbefalte tiltak forsvinner imidlertid i teksten. Adm. anbefales å utarbeide en kortversjon hvor foreslåtte tiltak tydelig framkommer. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser bes satt opp med forslag til prioritering. - HOHV ønsker jevnlig rapportering av arbeidet innenfor rusfeltet, og oppfølgingen av de tiltakene som er nevnt i planen. Dette bør skje i forbindelse med den øvrige kvartalsrapporteringen fra kommunalområdet - HOHV stiller spørsmålstegn ved verdien av å opprette en egen interaktiv nettside om rusmidler/-bruk. Det eksisterer allerede i dag flere slike nettsider. - HOHV støtter forslaget om å dedikere personer/stillinger til bekymringssamtaler. Dette på bakgrunn av erfaring med at det tar for lang tid før slike samtaler finner sted i dag. Ansvaret bør være konkret plassert hos en utvalgt gruppe personer, som får som sitt særlige ansvar å handle raskt ved avdekking av misbruk. Adm. bes framlegge sak om dette tidsnok til at dette kan tas med i budsjettdrøftinger for 2012 og øk.planperioden. - Nytt tiltak 3.3: innkalle representanter fra NAV til samarbeidsmøte der punktet under Arbeid og aktiviteter er tema. - Kartlegge omfanget og øke kompetansen for avdekking og avvenning blant kahtbrukere. Hovedutvalg for helse- og velferd, Heidi Hamadi Leder Kjerstin S. Hauge 7

8 8

9 2. Innledning Kan De fatte og begripe hvor de unge har sin råskap fra skrev Jens Bjørneboe i 1965 i sitt dikt Om ungdommens råskap. I et intervju med ukebladet Aktuelt i 1969 uttalte nyansatt leder i Uteseksjonen i Oslo, Bjørn Riiser, følgende; Rusbehandlingen preges av dårlig akuttilbud for få behandlingsplasser psykiatrien tar ikke ansvar ettervernet svikter mangler boliger Ekspertenes ønskemål for rusfeltet ble omtalt i samme artikkel. De ønsket et enhetlig hjelpeapparat der hjulene trekker sammen. De fleste av oss kjenner igjen uttalelsene over. De brukes i dag og er det da slik at ingen ting nytter? Selvfølgelig nytter det!! Vi har mange eksempler på at personer på vei ut i rusavhengighet får hjelp til å endre kurs og at personer som er rusavhengige får hjelp og bistand til å komme ut av avhengigheten. En rekke av våre innbyggere får og har fått hjelp til å bedre livssituasjonen sin. Men vi kan heller ikke stikke under en stol at det er en rekke særdeles vanskelige utfordringer knyttet til arbeidet. Det ser ut til å være en særlig utfordring å fange opp, og ikke minst holde kontakt med, unge og unge voksne i risikosonen. Det er i noen tilfeller også svært vanskelig å komme til med frivillig hjelp. Det kan være fordi den enkelte ikke selv oppfatter at han har noe problem. De kan ha en rusatferd som gjør at vi ikke kommer i en posisjon hvor det kan gis adekvat hjelp fordi kommunen ikke har hjemmel til gi hjelp ved bruk av tvang. Overganger er også et punkt som vi må øke bevisstheten vår omkring. Det kan være sårbarhetsfaser som overgang fra barneskole til ungdomsskole, fra ungdomsskole til videregående skole, fra barnevernstjeneste til voksenverden, fra behandlingsinstitusjon til egen bolig. Slik kan vi holde på, men det er kjennsgjerning at i disse overgangen må vi som voksne eller hjelpere være ekstra påpasselig. I disse spenningene skal hjelpetilbudene utformes innenfor de tilgjengelige ressursene. 3. Mål Skien kommune har en visjon; Skien den gode og inkluderende møteplass. Denne visjon er i høyeste grad også gjeldende for denne planen også 3.1 Hovedmål Rusmiddelpolitikken i Skien har som overordna mål å: a) hindre utvikling av avhengighet til alkohol eller narkotika b) redusere de negative konsekvenser som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet Rusmiddelpolitikk handler i stor grad om folkehelse og mye av arbeidet bør og skal ses i et folkehelseperspektiv. Folkehelse handler om overskudd til å mestre hverdagens krav. (Skien kommune Folkehelseprogram ). 3.2 Målgrupper Utgangspunktet alle innbyggere i Skien, MEN hovedvekten legges på de grupper som er i faresonen for å utvikle rusavhengighet eller allerede har utviklet et rusrelatert problem 3.3 Avgrensninger og definisjoner Forebygging defineres som tiltak rettet mot hele befolkningen og omfattes ikke i denne planen. Tidlig intervensjon defineres som tiltak rettet mot noen målgrupper som er mer utsatt for å utvikle rusproblemer eller personer som hvor rusproblemer eller risikofaktorer er observert. Skadereduksjon forstås som tiltak som har som mål å redusere skadevirkningene av rusbruken. 9

10 Risikofaktor; en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden. Beskyttelsesfaktor; en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling. Som nevnt under målgrupper omfattes ikke det generelle forebyggende arbeidet som gjøres av foreldre, frivillige, lag og foreninger og det offentlig av denne planen. Det generelle forebyggende arbeidet handler om gode og trygge lokalsamfunn for alle. Det kalles i mange sammenhenger, primærforebyggende arbeid. Denne planen er ingen nedprioritering av forebyggende arbeid, tvert i mot ønsker vi ansvarliggjøre alle. Forebyggende arbeid er et felles ansvar for alle deltakere i samfunnet. 3.4 Verdigrunnlag Arbeidet med rusrelaterte spørsmål og rusavhengige mennesker utfordrer vårt menneskesyn og verdihierarki. De ansatte og andre som kommer i berøring med spørsmålene kommer opp i mange etiske dillemmaer. Det må skapes tid og rom til å diskutere disse dillemmaene. Utfordringene knyttet til verdier kommer i enkeltmøtene mellom mennesker, men også i føringene for innhold og nivå på tjenestene til de ulike gruppene. Utfordringene er å: Forholde seg unikt til den enkelte person eller famile man møter Har kunnskap og mot til å handle Bidra til reell brukermedvirkning Bidra til å reagere på og synliggjøre årssakssammenhenger De lovene som arbeidet er hjemlet i er Lov om barnevernstjenester Lov om sosiale tjenester Kommunehelseloven Lov om sosiale tjenester og kommunehelseloven vil etter hvert erstattes av ny Helse og omsorgslov. Videre vil den nye Folkehelseloven får innvirkning også på dette området. Det er i tillegg utarbeidet forskrift og flere retningslinjer innenfor ulike områder. Retningslinjer skal gjenspeile «best practice» utfra nåværende kunnskap. Det er utarbeidet retningslinjer for; Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Gravide i Legemiddelassister rehabilitering For personer med samtidig ruslidelse og psykiske problemer Arbeidet med rusavhengige i kommunen er hjemlet i Lov om sosiale tjenester og Kommunehelseloven. Disse lovene vil etter hvert erstattes av en ny Helse og omsorgslov. Videre vil den nye folkehelseloven få betydning på området. Kunnskapsgrunnlag IRIS (International Research Institute of Stavanger) gjennomført på oppdrag av Sosial- og Helsedirektoratet i 2007 en kunnskapsoppsummering omkring tidlig intervensjon på rusfeltet (Rapport IRIS 2007/021). De oppsummerer at vi har et godt kunnskapsgrunnlag overfor tiltak mot barn i barnehage og grunnskolealder, og deres familier. Videre at det er tilsvarende solid grunnlag for tiltak rettet mot risikofylt alkoholbruk blant voksne. Den største svakheten er kunnskapsgrunnlaget i forhold til unge over 15 år. Det gjelder både i forhold til bruk av illegale rusmidler og utvikling av risikofylte alkoholvaner. 3.5 Nasjonale føringer Regjeringen har en opptrappingsplan for rusfeltet 2006 til 2010 som er forlenget ut Regjering en arbeider med en stortingsmelding om rusfeltet, er lovet høsten 2011, og meldingen skal ta utgangspunkt i erfaringene med opptrappings planen, følge opp Stoltenbergs utvalget rapport som ble lagt frem høsten 2010 og behandle feltet hovedutfordringer og strategier. 10

11 4. Rusmiddelsituasjonen i Norge For å kunne redusere rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader, er det en forutsetning at kommunen kjenner rusmiddelsituasjonen godt. Nedenfor gis en oversikt over rusmiddelsituasjonen i Norge, og denne vil normalt speiles i lokale forhold. Med rusmidler mener vi her alkohol, narkotiske stoffer og andre legale og illegale midler som brukes for å oppnå rus. 4.1 Alkoholomsetning i Norge Over 90 % av den voksne befolkningen i Norge bruker alkohol. Bruk av alkohol assosieres i stor grad med nytelse og behag, og majoriteten av befolkningen har et ikke-problematisk forbruk av alkohol. Det finnes ikke nasjonale tall for antall personer som bruker alkohol på en måte som er problematisk, men et anslag fra SIRUS 1 viser til at det er mellom og stordrikkere i Norge i dag (SIRUS-rapport 4/2010). En kvinne regnes som stordrikker om hun drikker 9 cl ren alkohol 2 hver dag i gjennomsnitt, og en mann om han drikker 12 cl ren alkohol hver dag i gjennomsnitt. Stordrikkerne er mest utsatt for problemer og skader som følge av sitt alkoholbruk. Det er i hovedsak tre aspekter ved alkoholforbruket som er interessante: Totalforbruket, hvor mange som drikker og drikkemønstrene. Vi finner at desto høyere gjennomsnittlig forbruk i hele befolkningen, desto flere storforbrukere og desto større omfang av skader. Videre påvirkes skadeomfanget av hvor stor andel av befolkningen som drikker, og på hvilken måte det drikkes. Dette viser at et helt sentralt mål for forebygging må være å redusere det totale forbruket av alkohol i samfunnet. Totalomsetningen av alkohol har vist en økende tendens siden 1993, bortsett fra i , hvor det var en liten nedgang. I 1993 var totalforbruket 4,55 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. I 2009 var totalforbruket 6,68 liter ren alkohol. Figur 1 viser den årlige økningen i totalomsetning fra 1999 og fram til og med Av figuren framgår det at øl er den mest populære alkoholsorten, og at konsumet av øl har vært relativt konstant i denne perioden. Konsumet av vin øker mest. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker størst belastninger både i et individuelt perspektiv, i et familieperspektiv og i et samfunnsperspektiv. Alkoholforbruket blant jenter/unge kvinner øker relativt sett mer enn blant gutter/unge menn, 1 Statens institutt for rusmiddelforskning cl ren alkohol tilsvarer 0,25 liter brennevin eller vel ei hel flaske vin eller vel 2 liter pilsnerøl. selv om gutter/menn fortsatt drikker mer enn jenter/kvinner. Figur 1 Ren alkohol pr. innbygger over 15 år * Inkluderer rusbrus (www.sirus.no) SIRUS gjennomfører årlige spørreundersøkelser om bruk av alkohol og rusmidler blant ungdom i alderen år. Disse undersøkelsene viser at omtrent 80 % av ungdommene har drukket alkohol noen gang (Vedøy, T. F. og Skretting, A., 2009). Debutalderen har vært mer eller mindre stabil over flere tiår. Siden årtusenskiftet har gjennom snittsalderen for første gangs bruk av alkohol vært mellom 15 og 15,5 år (ibid). Øl var den drikkesorten flest oppgav å ha drukket. Andelen jenter som oppgir å ha drukket alkohol har vært større enn andelen gutter i de senere årene, men gutter har fremdeles et høyere konsum enn jentene. Dette kan forklares ved at de drikker større mengder når de drikker eller at de drikker oftere, eller begge deler. Samtidig ser vi at jentenes alkoholforbruk nærmer seg guttenes. Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som deres mødre gjorde på samme alder. I perioden sa nesten to av tre ungdommer at de hadde vært beruset i løpet av de seks siste månedene. Det var en noe større andel jenter enn gutter som oppgav at de hadde vært beruset i løpet av de siste seks månedene, mens det var flere gutter enn jenter som oppgav å ha vært beruset mer enn 25 ganger i løpet av de seks siste månedene. Alkoholbruk siste 4 uker 11

12 har vært relativt stabil i perioden , og ca. 60 % av åringene sa de hadde drukket alkohol i løpet av de siste 4 ukene (Vedøy, T. F. og Skretting, A., 2009). Hvis vi ser på aldergruppen år, så har beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk økt fra 3,98 liter ren alkohol i 1994 til 6,24 liter i 2008 (www.sirus.no). Det drikkes også betydelige mengder uregistrert alkohol i Norge, i form av legalt tilvirket hjemmelaget øl eller vin eller illegalt hjemmebrent brennevin, i tillegg til smuglervarer og alkohol importert i forbindelse med utenlandsreiser. I Norge antas det uregistrerte forbruket å utgjøre ca % av totalforbruket (Rusmidler i Norge, 2009). Årsakene til økt alkoholforbruk er flere: Nye generasjoner drikker mer enn de foregående. Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll opprettholdes, samtidig som det etableres et kontinentalt drikkemønster hvor det drikkes mer på hverdager, bl.a. i forbindelse med mat og ved kulturelle anledninger. En økende middelklasse med god økonomi bidrar også til økt salg av alkohol. I tillegg har alkohol blitt billigere i Norge de siste årene, når vi justerer for kjøpekraften. Tilgjengeligheten på alkohol gjøres også enklere gjennom økning i antall skjenkesteder. Antall skjenkesteder totalt i Norge har økt fra i 1992 til i 2008 en økning på 65 %. Andelen som har skjenkebevilling for gruppe 3 (høyst 60 % vol) er nå 82 %, mens den i 1992 var på 40 %. Antall vinmonopol har økt fra 109 i 1992 til 248 i Antall salgssteder har gått noe ned i perioden dette skyldes nedgang i antall dagligvareforretninger. Det er vanskelig å fastslå de eksakte kostnadene samfunnet påføres som følge av alkoholmisbruk. Samfunnsøkonom Roar Gjeldsvik laget en beregning på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet i 2004 som viste at alkoholmisbruk gir høye kostnader: 11,5 milliarder i året knyttet til sykefravær og redusert arbeidskapasitet, 1,2 milliarder knyttet til sykehus, leger og barnevern og 5,3 milliarder knyttet til alkoholrelatert kriminalitet, ulykker, politi og rettsvesen. Dette utgjør 18 milliarder til sammen. De fleste skader og ulykker relatert til bruk av alkohol skjer ikke som følge av langvarig inntak, men som følge av brå alkoholpåvirkning og rus. 12

13 Det anslås at det ferdes sjåfører i trafikken hver dag under påvirkning av alkohol, narkotika eller legemidler. Tallene er usikre, og det er grunn til å tro at dette er et moderat anslag. Under søkelser viser at to av tre drepte sjåfører er påvirket av rusmidler (Actis, 2008). I 2008 var det 344 dødsfall i Norge som skyldes bruk av alkohol som underliggende dødsårsak (www.ssb.no). I disse tallene ligger ikke dødsfall som følge av ulykker, vold, m.m. der alkohol har vært med i bildet. Av 27 personer som begikk drap i Norge i 2009, var gjerningspersonen påvirket av rusmidler i omlag 50 % av tilfellene (www.politi.no). Alkohol er også det rusmiddelet som kan påføre fosteret mest omfattende skader (Shdir Rapport 06/2005). Alkohol beveger seg lett over i morkaken og finnes i fostervannet når den gravide kvinnen har drukket. Alkohol er spesielt skadelig for hjernens og sentralnervesystemets utvikling, og gir økt risiko for abort, fosterdød, redusert fostervekt, for tidlig fødsel, krybbedød, misdannelser, forstyrrelser i tenkeevnen, atferdsproblemer og i verste fall føtalt alkoholsyndrom (FAS), som er en av de hyppigste årsaker til mental retardasjon i vestlige land. Alkohol kan skade fosteret i alle faser av graviditeten, og man kjenner ingen sikker nedre grense for hva som er skadelig alkoholinntak i svangerskapet (Folkehelserapport 2010/2: 29). Vi vet også at når foreldre ruser seg forstyrrer det tilknytningen mellom barn og foreldre. Noen barn får langtidsskader når av dårlig tilknytningen og samspill mellom foreldre og barn. 4.2 Medikamenter Det er også viktig å være oppmerksom på at misbruk og avhengighet av vanedannende og narkotiske legemidler er et økende problem. I perioden fra 1999 til 2008 har det vært en relativt sterk økning i salget av vanedannende legemidler, mens det fra har holdt seg ganske stabilt (www.sirus.no). Kvinner dominerer bruken av vanedannende legemidler. NOU 2003:4 «Forskning på rusmiddelfeltet» peker på at det sannsynligvis er et betydelig omfang av personer med misbruk av vanedannende legemidler i Norge, og at dette i stor grad er et usynlig misbruk. Omfanget av avhengighet, helsemessige skader og sosiale kostnader knyttet til misbruk av vanedannende legemidler har vi lite kunnskap om (www.regjeringen.no/hod). 13

14 Reseptregisteret viser at i 2008 fikk personer utlevert legemiddel i gruppe opiodier, mennesker fikk utlevert sovemiddel/ beroligende middel, mens personer fikk angstdempende midler (Rusmidler i Norge 2009) 4.3 Narkotika Bruk av illegale rusmidler er forholdsvis lite utbredt i befolkningen generelt, både blant voksne og ungdom. I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk. Blant annet derfor er det komplisert å finne på litelige tall for bruk av illegale rusmidler. SIRUS har imidlertid gjennomført intervjuundersøkelser av ungdom i alderen år, noe som kan gi en pekepinn på utviklingen på dette området. I de senere år har det vært en jevn nedgang i ungdoms bruk av cannabis, og i 2008 oppgav 10,5 % at de hadde brukt cannabis noen gang. Det har også vært en klar nedgang, fra årtusenskiftet og frem til 2008, i andelen som stiller seg positive til legali sering av cannabis og som sier at de ville prøvd cannabis dersom det var legalt. En liten prosentandel av ungdommene i alderen år oppgir at de noen gang har brukt andre illegale rusmidler enn cannabis. Av disse oppgir flest å ha «sniffet», ca. 5,1 % i Tendensen for bruk av rusmidler som amfetamin og ecstasy, er den samme som for cannabis. Det var en liten økning i andelen som oppgav bruk av disse rusmidlene frem mot slutten av 1990-tallet. Etter årtusenskiftet har det vært en nedgang i andelen som oppgir bruk av slike rusmidler (www.sirus.no) Et anslag for antall sprøytebrukere i Norge i 2008 var , hvorav holdt til i Oslo og holdt til utenfor Oslo (Amundsen, 2010). Det er i hovedsak heroin (ca. 85 %) og amfetamin (ca. 15 %) som injiseres i Norge (www.sirus.no). Fra midten av 1980-tallet og frem til årtusenskiftet økte antall overdosedødsfall i Norge, med en topp på 338 overdosedødsfall i Etter dette har antallet gått ned, og i 2009 døde 183 personer som følge av overdose (www.sirus.no). Injisering er en spesielt risikofylt måte å innta narkotika på, og de høye tallene for antall overdosedødsfall i Norge er et uttrykk for dette. Overføring av smittsomme sykdommer som HIV og hepatitt skjer også lettere ved injisering enn ved andre inntaksmåter. En grunn til at antallet som dør som følge av overdose har gått ned de siste årene, kan være den store økningen i antall personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra 1998 og fram til i dag (www.sirus.no). Antall reaksjoner for narkotikakriminalitet etter straffelovens 162 og legemiddelloven har økt fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til Etter dette har antallet sunket noe (www.sirus. no). Figur 2 Antall anmeldte narkotikalovbrudd Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge Substitusjonsbehandling med metadon ble gjort til en landsdekkende behandlingsform for opioid avhengighet fra I 2011 er det ca 6000 pasienter i behandling ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge. Det har vært en jevn økning i antall LAR-pasienter fra 1999, hvor det var 719 personer i behandling (www.sirus.no). Helsedirektoratet har anslått at ca mennesker med opioidavhengighet vil kunne dra nytte av LAR i Norge, men anslaget er usikkert. Det er utarbeidet en forskrift og retningslinjer for LAR behandling (IS-1701). Videre er det ut arbeidet retningslinjer for gravide LAR pasienter. De retningslinjene har vært ute til høring og Helsedirektoratet har planer om de skal iverksettes fra april Bakgrunnen for at det er utarbeidet retningslinjer omkring gravdie LAR pasienter er det etter hvert er mange kvinner i fertil alder som deltar i LAR. I Norge er det født ca 300 barn av kvinner som deltar i LAR. En stor del av disse barna, ca 2/3, fødes med NAS (neonatalt abstinenssyndrom) og det innebærer at de må behandles med morfin de første ukene etter fødsel. 14

15 5. Rusmiddel situasjonen i Skien Som nevnt tidligere kan rusmiddelsituasjonen i Skien i stor grad sammenlignes med tall som gjelder for hele Norge. Men vi har noen rapporter og tall som kan bidra til å si noe mer konkret om situasjonen i Skien. 5.1 Alkohol Skien har en vedtatt alkoholpolitisk handlingsplan for perioden Pr mars 2011 har vi 63 skjenkebevillinger og 32 salgsbevillinger. Ut fra tallene om storforbrukere av alkohol i Norge er det grunn til å tro at vi i Skien har mellom 1000 til 3000 personer (2-6%) med et problemfylt bruk av alkohol. En del av disse personene har omsorg for mindreårig barn. Skien har i perioden som en av 8 kommuner deltatt i Kontrollprosjektet i regi av Helsedirektoratet hvor målet har vært å redusere overskjenking og skjenking til mindreårige. Skien deltar også i programmet «Ansvarlig vertsskap» som har samme målsetting. Det viktigste i programmet er å bevisstgjøring og kompetanseheving blant ansatte og ledere på skjenkesteder, systematisk samarbeid med bransjen og politiet. 5.2 Medikamenter Telemark ligger på landstoppen når det gjelder foreskriving av en del avhengighetsskapende legemidler. Fylkeslegen i Telemark er meget bekymret for dette og har iverksatte egne tiltak for å redusere foreskrivingen av A-preparater og andre vanedannende medikamenter. Det er i perioden 2005 til 2010 en jevn nedgang i foreskriving av legemidler med noen unntak. Det har vært en økning på de medikamentene som også er populære i rusmiljøet de siste årene. Men ut fra forbruk 1.halvår 2010 ser det ut som det vil være en nedgang eller stagnasjon i økningen i forbruk på morfinpreparater og beroligende medikamenter. Utdrag fra reseptregisteret Forbruk av legemidler i Skien Døgndoser pr 1000 innbygger 2005 Døgndoser pr 1000 innbygger 2006 Døgndoser pr 1000 innbygger 2007 Døgndoser pr 1000 innbygger 2008 Døgndoser pr 1000 innbygger 2009 Døgndoser pr innbygger Første halvår 2010 MERK! Virkestoff Klonazepam Rivotril Virkestoff Diazepam Stezolid Valium Vival Virkestoff Oksazepam Alopam Sobril Virkestoff Alprazolam Xanor Virkestoff Nitrazepam Apodorm Mogadon

16 Utdrag fra reseptregisteret Forbruk av legemidler i Skien Døgndoser pr 1000 innbygger 2005 Døgndoser pr 1000 innbygger 2006 Døgndoser pr 1000 innbygger 2007 Døgndoser pr 1000 innbygger 2008 Døgndoser pr 1000 innbygger 2009 Døgndoser pr innbygger Første halvår 2010 MERK! Virkestoff Flunitrazepam Flunipam (Rohypnol) Kilde: Elisabeth Eriksen Reseptregister Virkestoff Oxycodon Oxynorm Oxycodon Oxycontin Virkestoff Morfin Dolcontin Depottabletter Virkestoff Kodein og Paracetamol Paralgin forte Pinex forte tabletter Narkotika Beskrivelse av narkotikasituasjonen i Skien er usikker, men når vi sammenholder opplysninger fra flere ulike miljøer gir det en indikasjon på hvordan situasjonen er. Tilgjengligheten til narkotika ser ut til å være god i Skien. Det melder både politiet og hjelpeapparatet. Fra politiet meldes det også om høy aksept for bruk av narkotika i deler av befolkningen (Trendrapport 2009). Hasj er det mest utbredte narkotiske stoffet og brukes i flere ulike miljøer. Amfetamin oppleves også som lett å skaffe. Kokain er i Skien, som ellers i landet, noe økende men omfanget er høyst usikkert. Bruk av heroin er redusert og til tider er det svært lite heroin i byen vår. De andre rusmidlene slik som GHB er det grunn til å tro det er lite av. Men de dukker opp med ujevne mellomrom. Fra Kartlegging av levekår i Skien (Gustavsen og Sannes 2009) meldes det fra noen informanter om bekymring for bruk av khat særlig blant somaliske menn. Skien har relativt få personer med innvandrerbakgrunn registrert i hjelpeapparatet for voksne, noen flere blant ungdom. I 2008 ble 63 personer under 18 år anmeldt for narkotikalovbrudd. Tallet sier lite om omfanget og bruk av narkotiske midler blant gruppa, men heller sier noe om politiets innsats (Trend rapporten 2009). Men det er en kjennsgjerning at det er det høyeste tallet som er registrert de siste 10 år. Av de 63 personene var 15 jenter og 48 gutter. I aldersgruppen år var det anmeldt 168 personer for narkotikalovbrudd hvorav 138 gutter og 30 jenter Legemiddelassistert rehabilitering i Skien LAR behandling i Norge (og Skien) er en del av spesialisthelsetjenestens ansvar. Det gjelder inntak og utskrivelse fra behandlingen. Det er knyttet til Distriktspsykiatriske Senter ved Sykehuset Telemark. For de pasientene som er fra Skien er det gjort en avtale med Sosialmedisinsk senter om utdeling av metadon eller Subutex. Pr februar 2010 er det 122 personer fra Skien som deltar i LAR. 31 er kvinner. Deltakerne har et vidt spenn i alder hvor den eldste er 66 år og en yngste er 24 år. Gjennomsnittsalderen er 42,6 år. Kommunens oppgave er i stor grad å bidra til rehabiliteringen av disse pasientene. Dvs sikre bolig, helse, økonomi og arbeid/aktivitet Kun et fåtall av deltakerne er i lønnet arbeid og et stort antall er uføretrygdet. I Skien er det født 4 barn av kvinner under LAR behandling. 16

17 5.4 Samarbeid med frivillige organisasjoner Frivillige organsisasjoner har lang tradisjon og spilt en sentral rolle innenfor rusfeltet både på behandlingssiden og på omsorgssiden. Etter hvert har noen av de frivillige organsisasjonene blitt spesialisert, eksemplevis Blå Kors. Da er de neppe å regne som frivillige organisasjoner på rusfeltet, men mer som private ideelle aktører. Kommunen har et godt utviklet samarbeid med frivillige organisasjoner på lokalplan. Vi har skriftlige samarbeidsavtaler med Skien Diakonale Senter, Kirkens sosialtjeneste (Tilja), Telemark Røde Kors (Nettverksguide) og Norske Kvinners Sanitetsforening (Veiledningssenteret for pårørende). Videre gjennomfører Frelsesarmeen lørdagsfrokost og noen losjer har enkelttiltak for rusavhengige, for eksempel julemiddag. Vi har også en samarbeidsavtale med 4 organisasjoner innenfor psykiatrien, en del av deres medlemmer har også rusproblematikk. Vi har valgt å samarbeide med organisasjoner som har et godt fundament og en solid organisasjon i ryggen. Dette for å unngå personer/ organisasjoner som har et kortsiktig økonomisk motiv eller har en mangelfull organisasjon. Organisasjonene spiller en rolle i et behandlingsforløp eller tiltakskjede. Vi har også prioritert organiasjoner som gir et tilbud som administrasjonen mener er mangelfullt i vårt eget tilbud eller bør styrkes Skien Diakonale Senter Skien Diakonale Senter er en stiftelse og er eid av 18 menigheter. Det er ulike menigheter innenfor både statskirke og frimenigheter. De har et dagsenter som er et værested hvor de kan få mat, vask av klær og sosialt samvær. Det er 40 til 60 brukere innom hver dag. Natthjemmet har tilbud om overnatting til personer som ikke har noe sted å bo. De skal ha 9 plasser men det er 2 til 5 personer som benytter dette hver natt. Hybelshuset har 12 hybler. Senteret har 8,3 årsverk og mottar 3,1 millioner kroner i støtte fra kommunen. De mottar også støtte fra Helsedirektoratet Tilja oppfølgingssenter Tilja er et senter som drives av Kirkens sosialtjeneste og holder til i Bøleveien. De er primært et senter som skal gi et tilbud til personer som har blitt rusfri eller er på vei ut i rusfrihet. Målsetting er å hindre tilbakefall og bidra til sosial inkludering. Det skjer gjennom ulike aktiviteter og det brukes mye tid på kreative prosesser. Det er 5,5 årsverk ved senteret og de mottar ca kroner i støtte fra kommunen. De mottar støtte fra sentrale myndigheter og prosjektmidler. 62 personer hadde et tilbud ved senteret i løpet av Veiledningssenteret for pårørende Veiledningssenteret for pårørende drives Norske Kvinners Sanitetsforening avd Telemark. De har kontorer i Humanitetens Hus, men betjener i prinsippet hele gamle Helse Sør. De er et lavsterskel tilbud til pårørende av rusmiddelavhengige. De har 1 stilling, men har fått prosjektmidler til å ansatte en person til etter stor pågang. Kommunen gir tilskudd på kroner og resten finansieres fra Helsedirektoratet Nettverksguide Telemark Røde Kors Nettverksgruppene er et tiltak som skal bidra til bygging av nettverk og økt livskvalitet for tidligere rusavhengige, psykisk syke og deres barn. Nettverksgruppen skal bidra til å motvirke ensomhet, øke deltagernes sosiale kompetanse, styrke den enkteltes opplevelse av mestring og på den måten hindre tilbakefall til rus. Vi har en skriftlig samarbeidsavtale hvor måltallet er 40 deltakere. De mottar kroner i støtte fra kommunen. En ansatt koordinator i Røde Kors og frivillige driver ukentlige fellesaktiviteter. Deltagere med spesielle behov eller stor grad av ensomhet får tilbud om en-til-en oppfølging fra frivillige. NYTT TILTAK 1.2 Gjennomføre årlige dialogmøter med frivillige organisasjoner Likemannsarbeid Likemannsarbeid er i løpet av årene blitt et pedagogisk virkemiddel og en omsorgsarena for flere brukergrupper i helsearbeidet. Dette er en erfaringsutveksling og rådslagning mellom mennesker i samme situasjon. Arbeidet i rusfeltet vil ha nytte av dette redskapet som gir brukere unike muligheter til å dele egne erfaringer i sin hverdag. NOU (2005:3), «Fra stykkevis til helt», slår fast følgende: «Formene for likemannsarbeid defineres av hver brukergruppe, og har derfor utviklet seg til å bli et bredt spekter av tiltak. Å dele erfaringer, praktisk 17

18 kunnskap og følelsesmessige opplevelser, er grunnlaget for tiltakene. Gjennom å samtale om hverdagserfaringer bearbeides situasjonen, og den enkelte kan finne støtte til å komme videre i sin egen mestringsprosess.» Og videre: «Samhandling med helsetjenesten i driften av tiltakene er viktig. For nye brukere kan det være avgjørende at helsetjenesten formidler informasjon om at slike tiltak eksisterer. Sett fra helsetjenestens ståsted representerer likemannsarbeid et unikt brukerstyrt tilbud som den profesjonsbaserte helsetjeneste ikke vil kunne tilby på samme måte.» I tråd med veileder IS-1344, «Å være i samme båt», er det viktig å klargjøre hva likemannsarbeid er, hvorfor vi bør satse på dette og hvordan vi skal organisere og videreutvikle dette arbeidet. Vei lederen sier at likemannsarbeid: er en organisert samhandling som skjer mellom mennesker som er i samme båt, og hvor selve samhandlingen har som mål at erfaringer skal utveksles på en måte som partene kan nyttiggjøre seg i sin hverdag vil normalt ha som utgangspunkt at en av dem som inngår i samhandlingen har lengre og mer bearbeidet erfaring enn de øvrige. Først når en har fått bearbeidet sine egne erfaringer, kan en formidle disse videre på en god og hensiktsmessig måte baserer seg på egenbasert erfaring og er ment å være en støtte og veiledning til andre i samme situasjon er ulønnet, men er ikke en erstatning for betalt arbeid. Det tar tid og er for viktig til å bli tatt som en selvfølge skal ikke være erstatning for offentlig/privat omsorg og utføres normalt av ikke-profesjonelle trenger ressurser for å fungere og er et arbeid du ikke finner et fasitsvar på Likemannsarbeid er et kjent begrep i de fleste frivillige organisasjoner. Det vil være naturlig å la likemannsarbeidet være en del av samarbeidet med de frivillige organisasjonene i rusfeltet. NYTT TILTAK 3.7 inngå avtale med brukerorganiasjon om likemannsarbeid 5.5 Bolig Boliger er et stadig tilbakevendende problem. De ansatte bruker mye tid på å skaffe og beholde boligen. Alle kan bo, men alle kan ikke bo alle steder i noen perioder. Skien disponerer i alt ca 950 kommunale boliger, hvorav ca 300 er boliger som er forbeholdt sosialt vanskeligstilte. For personer med rusproblemer kan disse boligene være det eneste boligtilbudet ettersom de ofte har vansker med å skaffe og beholde boliger på det private markedet. Vi ser at lange ventelister på kommunale boliger kan by på utfordringer da personer i perioder vil kunne bli stående uten fast bolig. I slike og lignende situasjoner har Skien kommune avtale med Skien Diakonale Senter om natthjem og midlertidige botilbud. Boveilederteamet er et ambulerende team som bistår personer som i perioder trenger støtte og veiledning for å mestre dagliglivet. Arbeidsoppgavene innbefatter ofte kartlegging, forbedring og stabilisering av boevne. Det arbeides i bruker ens eget hjem, og målet er å oppnå størst mulig grad av trivsel og selvstendighet. Et slikt tjenestetilbud bidrar til at personer klarer å bevare et stabilt boligforhold. Det har de siste årene blitt synliggjort et behov for en type opptreningsboliger. Med dette menes et boligtilbud som kan fungere som et trappetrinn inn til egen bolig. Målgruppen for et slikt tjeneste tilbud vil kunne være de personene som per dags dato har store mangler i boevne, og som vil trenge omfattende hjelpetiltak for å lære seg å bo selvstendig. Disse personene har en såpass stor grad av rehabiliteringspotensiale at de ikke har behov for varig bemannet bolig. Samtidig vil de i en periode kunne trenge mer bistand enn det eksempelvis boveilederteamet har kapasitet til å tilby. I dag mottar disse type brukere sammensatte tjenester fra blant annet boveileder team, rusteam og hjemmetjenester. Dette byr på utfordringer i forhold til å yte helhetlig og skredder sydd bistand. Med et boligtibud i form av en trappetrinnsmodell kunne disse brukerne fått tilbud om en bemannet bolig i en tidsavgrenset periode. Det kunne blitt tilbudt intensiv botrening i en oppstartsfase. Etter hvert som beboeren oppnår større grad av mestring og trygghet, ville det vært hensiktsmessig med en overflytting til en bolig på «et høyere nivå». Dette vil da innebære mindre grad av tjenestetilbud, og stille større krav til selvstendighet hos beboeren. Målet vil være at personen så blir i stand til å benytte seg av et ordinært botilbud, eventuelt med oppfølging fra eksisterende ambulante tjenester. 18

19 5.6 Tvang Særlige tiltak for rusmiddelavhengige skal i utgangspunktet og i hovedsak være basert på fri villighet, jf. lov om sosiale tjenester 6-1. I henhold til 6-2 og 6-2a i loven kan sosialtjenesten (i Skien kommune representert av Enhet for boveiledning og rustiltak) fremme sak for fylkesnemda om plassering og tilbakehold uten eget samtykke, dersom hjelpetiltak etter 6-1 ikke er tilstrekkelig. Et vedtak etter 6-2 kan treffes dersom en klient utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og ved varende misbruk. Klienten kan da holdes tilbake på egnet institusjon i opptil tre måneder. Et vedtak etter 6-2a treffes med det formål å hindre eller begrense sannsynligheten for at det ufødte barnet påføres skade av mors rusmiddelbruk. Det vil være viktig å avverge tvangsvedtak som ikke er nødvendig fordi behandlingen kan tilrettelegges gjennom frivillige tiltak, eller der hvor tvang av andre grunner ikke er hensiktmessig. Etter 6-1a har også sosialtjenesten plikt til å vurdere bruk av tvang etter melding fra pårørende. Bestemmelsene i 6-2 og 6-2a gir adgang til å holde låste dører eller treffe andre nødvendige sikkerhetstiltak for å holde klienten på institusjonen, eller hente klienten tilbake ved rømning. Adgangen er tidsbegrenset. Muligheten til å holde tilbake gir institusjonen og sosialtjenesten rett og plikt til å engasjere seg faglig når avnehgigheten av rusmidler kan få alvorlige konsekvenser for klienten og/eller dennes ufødte barn. Retten til å holde klienten tilbake uten vedkommendes samtykke kan gjøre det mulig å: Bedre klientens fysiske eller psykiske helse Tilrettelegge en tilværelse for en varig vei ut av rusmiddelavhengighet Gjenopprette evnen til å tenke klart rundt egen situasjon Forhindre barn fra å fødes med abstinenser, misdannelser og senskader Legge til rette for at klienten kan ta seg av barnet etter fødsel Bygge relasjon til viktige mennesker i tiltaksapparatet Å holde et menneske tilbake mot eget samtykke er et alvorlig inngripen i den enkeltes integritet. Selve tilbakeholdelsen vil kunne provosere fram et forhold mellom klient og tiltaksapparat som motvirker formålet med oppholdet. Oppholdet skal ikke være straff, og ingen erfaringer tyder på at tvang i seg selv har noen virkning på avhengig het. Et vedtak om tilbakehold uten eget samtykke, stiller derfor særlige krav til de ruskonsulentene/ fagmiljøene som skal utarbeide og iverksette vedtaket. Arbeidsprosessen Sosialtjenesten oppgaver og roller ifht 6-2 og 6-2a ivaretas av en, helst to ruskonsulenter. Ruskonsulenten(e) skal forberede, fremme, gjennomføre og følge opp tvangssakene etter sosialtjenesteloven 6-2 og 6-2a. I den forbindelse blir også ruskonsulenten den koordinerende instans. Det kreves et grundig forarbeid fra sosial tjenesten før saker etter 6-2 og 6-2a legges frem for fylkesnemda. Dette innebærer at sosialtjenesten i forkant av saken må kunne dokumentere at klient ens rusmiddelmisbruk vil kunne være til skade for seg selv og/eller det ufødte barnet. Man kan med fordel være to ansatte fra sosialtjenesten om saken. Dette letter drøftinger, bedrer kompetansen og skaper økt smidighet ifht. hendelser som skjer f.eks. utenfor arbeidstid eller mens en er opptatt med annet arbeid. Instanser man kan komme til å få bruk for, bør tas med på råd på forhånd. Dette gjelder f.eks. aktuell institusjon, politiet (tilpasning til politiets kapasitet og arbeidsform kan diskuteres) og den kommuneadvokaten som skal føre saken for nemda. Prosessen: 1. Bekymringsmelding, internt eller eksternt. 2. Vurdering/utredningsfasen; utredning av klienten, innhenting av informasjon, vurdering av frivillige hjelpetiltak. 3. Midlertidig vedtak (hastevedtak) Fattes når de hensynene vedtaket skal ivareta kan bli skadelidende om ikke vedtaket fattes og iverksettes raskt. Hastevedtaket skal behandles av fylkesnemda i løpet av 48 timer etter klienten er anbringet institusjon. 4. Effektuering av vedtak anbringelse på institusjon. 5. Saksbehandling og behandling i fylkesnemda. Om klienten er lagt inn etter et hastevedtak har sosialtjenesten 14 dager på å levere utfyllende saksdokument til fylkesnemda. 6. Utskrivelse og oppfølging. 19

20 20

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune Rus og psykisk helse Orientering i Hovedutvalget for helse og omsorg 24.04.2017 side 1 Bakgrunn Kommunen har planlagt tjenestetilbudet med bakgrunn i: Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Sammen om

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN NAV Tinn 2012-2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning 3 1.1 Definisjon av rusmisbruk 3 1.2 Rusmiddelpolitiske nasjonale mål 3 1.3 Helse og omsorgsplan 4 2.0 Lovverket

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal samkommune Hva har vi gjort og hva har vi kommet fram til Presentasjon Stjørdal 14.10.10 Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Kommuneoverlegen i Midtre

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Forord Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 bygger på strategier og tiltak i rusplan 2006-2009,

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over (1851-2008) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt

Detaljer

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune MOTTAirf eju( N ROIVINA014E Tjenestebesk.velse Innledning Rusarbeideti Bjugnkommuneskalværeorganisertsammenmedpsykiskhelsearbeid. Tjenestenbøri dennesammenhengendrenavn.

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem?

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem? Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem? 10. Nasjonale LAR-konferanse 16. oktober 2014 Ivar Skeie Sykehuset Innlandet Senter for rus- og avhengighetsforskning,

Detaljer

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Lærings- og Mestringssenter samling Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Omfang av rusproblem: Alkohol Betydelig økning hos vokse Flere ungdom venter med å drikke De som drikker drikker

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Re kommune 2012-2015

Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Re kommune 2012-2015 Re kommune ny og varm Re kommune Re gata 2. Postboks 123 3164 Revetal Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Re kommune 2012-2015 Vedtatt av: Kommunestyret Vedtaksdato: 22.03.2012 Saksnummer: 020/12

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN. INTERKOMMUNALT SAMARBEID LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN. INTERKOMMUNALT SAMARBEID LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad 2012-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Nasjonal overdosestrategi 2013 2018 «Ja visst kan du bli rusfri - men først må du overleve» Bakgrunn: Norge

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 27.11.2016 Ordliste Avkriminalisering: betyr at det ikke lenger blir kriminelt å bruke eller besitte brukerdoser av rusmidler som i dag er illegale. Produksjon og omsetning

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)

Detaljer

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK Rusfaglig Forum og nettverk for psykisk helsearbeid Røros Hotell 03. september 2013 Marit Kristiansen, spes.sosionom, Avdeling for gravide og småbarnsfamilier,

Detaljer

HVORDAN KARTLEGGE. når man ikke finner brukeren?

HVORDAN KARTLEGGE. når man ikke finner brukeren? HVORDAN KARTLEGGE når man ikke finner brukeren? FAGARTIKKEL Av: Katrin Øien, KoRus - Midt Da Ungdata-undersøkelsen viste at 5 prosent av guttene svarte bekreftende på spørsmål om utføring av seksuelle

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

Time kommune. «Trygg og framtidsretta»

Time kommune. «Trygg og framtidsretta» Time kommune «Trygg og framtidsretta» Faglig argumentasjon for gode tjenester med en politisk snert Hva er gode tjenester? Recoveryorientert Hva er viktig for deg? Diagnose eller funksjonsnivå? Politisk

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE RUS VERDAL KOMMUNE REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN DRIFTSKOMITEEN

SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE RUS VERDAL KOMMUNE REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN DRIFTSKOMITEEN SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDE RUS VERDAL KOMMUNE REVIDERING AV RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN DRIFTSKOMITEEN 16.09.09 MANDAT Utrede habile og stabile tiltak som ivaretar et helhetlig tilbud, og som gir en rett

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste

Detaljer

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK Byrådssak 274/17 Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus AUPE ESARK-03-201702068-15 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak for bystyret om Høring pakkeforløp for psykisk helse

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR)

HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) MARiT LAR-Midt HENVISNING TIL LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR) Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opioidavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

HVORDAN FANGE OPP RISIKOFYLT ALKOHOLBRUK I SOMATISK SYKEHUS?

HVORDAN FANGE OPP RISIKOFYLT ALKOHOLBRUK I SOMATISK SYKEHUS? 1 HVORDAN FANGE OPP RISIKOFYLT ALKOHOLBRUK I SOMATISK SYKEHUS? Fagrådets nasjonale ruskonferanse14. og 15. september, minisemiar Hege Tvedt, ruskonsulent/sosionom Ruskonsulent ordningen ved SUS 2 Helse

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til: BrukerPlan er et gratis dataverktøy som kartlegger rusmisbruk i kommunen. Resultatene kan danne grunnlag for folkehelseplan, rusplan og individuell plan, men er i seg selv ikke et direkte planverktøy.

Detaljer

Fane 14 Arbeid manual Hot. Kap. 10 2015

Fane 14 Arbeid manual Hot. Kap. 10 2015 Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (Fylke) (Adresse) Sak (nr): (kommune) v/ NAV/ helse/sosialtjeneste Offentlig part:

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser)

Rissa. Tlf.: Søknadssum fra Helsedirektoratet ,- Andre statlige tilskudd (spesifiser) SØKNAD OM TILSKUDD 2015 Kommunalt rusarbeid Kap 0765 post 62 1. INFORMASJON OM SØKER Kommune: Rissa Postadresse: Rådhusvegen 13 Organisasjonsnummer: 944305483 Postnr/sted: 7100 Kontonummer: 42130510021

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R 2 0 1 6 Disposisjon UNNs mandat UNNs forutsetninger for håndtering av

Detaljer

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy

En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy Del 1- folkehelsearbeid og rusmiddelpolitikk Legane -Delta i planarbeid - Samtaler om rusmiddelbruk med pasienter Politiet - Ansvarlig for å overholde

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid

Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid Alkoholpolitikk - og alkoholforvaltning. - som folkehelsearbeid 07.05.2015 Skal snakke om.. 1. Alkoholkultur; tall og tendenser 2. Alkoholloven og formålsparagrafen 3. Alkoholpolitikk; næring vs. folkehelse

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.

Detaljer

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 Dr. juris Karl Harald Søvig Dr. Oscar Olsen seminaret 26. mai 2010 Tvangen og dens begrunnelser Retten til å bestemme over eget

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE

INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE KOMITE FOR MENNESKER OG LIVSKVALITET 15.02.12 Georg Sørmo, Vibeke Veie-Rosvoll 1 SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 ORGANISERING -

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste

Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen Kirkens Sosialtjeneste Om Bokn Bufellesskap Målgruppe Individuell oppfølging, mestring og vekst Målsetting Metode-systematisk arbeidsmodell Vårt særpreg Faste

Detaljer

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 765.60 - Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Bevilgning for 2016: kr 145 mill. Ordningen forvaltes av Fylkesmannen: lagt ut på våre hjemmesider: https://www.fylkesmannen.no/oppland/helse-omsorg-ogsosialtjenester/nyheter---helse-og-omsorg/tilskudd-psykologer-i-dekommunale-helse--og-omsorgstjenestene-tilskudd-2016/

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom ORIGOSENTERET og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr x 1) Tjenestevolum og pris Antall behandlingsdøgn

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer