Utdanningsforbundets nye ledertrio ser fram til samarbeid med tillitsvalgte og medlemmer om viktige og utfordrende oppgaver.

Transkript

1 Forbundsnytt Nr. 1/ januar Utdanningsforbundets nye ledertrio ser fram til samarbeid med tillitsvalgte og medlemmer om viktige og utfordrende oppgaver. Vi ser fram til samarbeid om viktige og utfordrende oppgaver! Vi er en fersk, men erfaren ledertrio som ser fram til et arbeidsår med mange viktige, spennende og utfordrende oppgaver. De tillitsvalgte vil være gode og viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet, sier Utdanningsforbundets nye ledertrio. Side 3 Etikk i praksis I høst vedtok Utdanningsforbundet lærerprofesjonens etiske plattform. Nå skal den tas i bruk og gjøres kjent. Her får våre tillitsvalgte en viktig rolle, sier leder Ragnhild Lied. Side 4 Barnehagedagen Med slagordet «Den beste starten» markeres Barnehagedagen 12. mars. Tema er kvalitet og bemanning. Barnehagen er i støpeskjeen, Fra slutten av januar kan dere bestille materiell på nettet. Side 8 Brosjyre om vår forskingspolitikk (vedlagt) Vår nye brosjyre «Forskning for praksis og profesjon» er vedlagt. Den omhandler Utdanningsforbundets forskningspolitikk som tar utgangspunkt i «Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet». Side 7 Utgitt av Utdanningsforbundet, Kommunikasjonsavdelingen

2 Svane_07AurskogCMYK.pdf :37:09 Innhold Vi ser fram til samarbeid om viktige og utfordrende oppgaver!...3 Første møte i sentralstyret...3 Nytt fast medlem av sentralstyret...5 Det nye representantskapet...5 PROFESJONSPOLITILKK Etisk tenketank hva mener du?... 4 Etikk i praksis... 4 UTDANNINGSPOLITIKK Læreplanhøring i Utdanningsforbundet... 6 Inviterer Jens til dialog... 6 Fra ufaglært til faglært tiltak...7 Ny brosjyre: Utdanningsforbundets forskningspolitikk (brosjyre vedlagt)... 7 Rekrutteringskampanje også i år...7 Nye Faktaark...7 BARNEHAGEPOLITIKK Barnehagedagen 2013: Den beste starten... 8 Pedagoger slutter fordi det mangler pedagoger støtter barnehageoppropet!...10 Foreldre bekymret for bemanningssituasjonen...11 Vet ikke om helsa holder...11 MOBBING Gi rasisme rødt kort...12 Kandidater til Genèveskolen...12 PENSJON Brutto best også for de yngre...13 STIPEND Skolefrontens fond: Stipend for å fremme toleranse...14 ORGANISASJONSSTOFF Vervearbeidet fortsetter: Vi er mange, men kan bli flere...15 KURS KONFERANSER Nobelinstituttets lærerkurs: Ny inspirasjon og kunnskap...16 Kurs og konferanser våren FORSIKRINGER OG MEDLEMSTILBUD Forsikringsinformasjon på nett...18 Ny og bedre avtale med Avis Bilutleie...18 Partienes landsmøter... 8 Hvem får Forbundsnytt?... 9 Lederforum i lokallagene...10 Evaluering av tariffoppgjøret Redaksjonen avsluttet 22, januar 2013 Foto: Tom Egil jensen og Eli Kristine Korsmo Ansvarlig redaktør: Utdanningsforbundet. Redaktør: Nina Ansteensen. Forbundsnytt, Utdanningsforbundet, Pb 9191 Grønland, 0134 Oslo. post@utdanningsforbundet.no MILJØMERKET Trykksak 379

3 Forbundsnytt 1/ Lærerprofesjonens etiske plattform Vi er én profesjon av førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole. Vi er én profesjon av førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole. Vårt samfunnsmandat er å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Vårt samfunnsmandat er å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Våre verdier, holdninger og handlinger påvirker dem vi arbeider for og med. Plattformen er Våre verdier, et felles holdninger grunnlag for og å handlinger videreutvikle påvirker lærerprofesjonens dem vi arbeider etiske bevissthet. for og med. Alle førskolelærere, Plattformen er et felles lærere grunnlag og ledere for å har videreutvikle et ansvar for lærerprofesjonens å handle i samsvar med etiske plattformens bevissthet. verdier Alle og førskolelærere, prinsipper. lærere og ledere har et ansvar for å handle i samsvar med plattformens verdier og prinsipper. Menneskeverd og menneskerettigheter Vårt arbeid bygger på verdier og prinsipper nedfelt i universelle menneskerettigheter, spesielt FNs konvensjon om barnets rettigheter. Disse rettighetene skal fremmes og forsvares i barnehage og skole. Menneskeverdets ukrenkelighet, den enkeltes frihet og behovet for trygghet og omsorg er grunnleggende. Lærerprofesjonens grunnleggende verdier Nå skal lærernes etikkplattform tas i bruk, plattformen finner du på side 19. En plakat med plattformen var midtstiftet i Utdanning 19/2012. I møte med barnehagebarn, elever og foresatte Vi har ansvaret for tillitsfull samhandling med dem vi jobber for og med. Vår lojalitet ligger hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste. Sannferdig formidling av kunnskap og faglig god tilrettelegging er avgjørende. Førskolelærere, lærere og ledere: fremmer alle barnehagebarn og elevers muligheter for lek, læring og danning er omsorgsfulle og bevisste makten en har i kraft av rolle og posisjon er faglig funderte og etisk reflekterte i arbeidet med vurdering fremmer likestilling og likeverd møter barnehagebarn, elever og foresatte med respekt griper inn og verner barnehagebarn og elever mot krenkelser, uavhengig av hvem det er som utfører dem møter kritikk med åpenhet og faglige argumenter Profesjonell integritet Etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonens inte gritet og avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning. Vår metodefrihet og profesjonelle skjønnsutøvelse gir oss et særlig ansvar for å være åpne om de faglige og pedagog iske valgene vi gjør. Samfunnet skal ha tillit til at vi bruker vår autonomi på en etisk forsvarlig måte. Vi er en fersk, men erfaren ledertrio som ser fram til et arbeidsår med mange viktige og utfordrende oppgaver. De tillitsvalgte vil være gode og viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet, sier Utdanningsforbundets nye ledelse. arbeider for å være faglig og pedagogisk Det er oppdatert mange oppgaver å ta fatt på, og en svært viktig jobb for det nye sentralstyret denne våren blir å utvikle en strategisk plan med prioritering av saker. Dette arbeidet har startet, men er ikke ferdig, og vi har derfor ikke en prioritert oversikt over saker her og nå, sier den nye ledelertrioen. Respekt og likeverd Den enkeltes egenart og personlige integritet fordrer respekt. Det skal ikke forekomme noen form for undertrykkelse, indoktrinering eller fordomsfulle vurderinger. Alle barnehagebarn og elever har rett til medvirkning. De skal ha frihet til å treffe egne valg innenfor fellesskapets rammer. Lærerprofesjonens etiske ansvar For arbeidsplassen Vi er kunnskapsrike, ansvarlige og tilstedeværende voksne i barnehagebarn og elevers liv. Som kollegium har vi et felles ansvar for å utvikle et godt utdanningstilbud og for å fremme og videreutvikle vår profesjonalitet. Kollegiet: tar initiativ til etisk refleksjon og dialog med alle ansatte på arbeidsplassene samarbeider om å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og etisk dømmekraft, både internt og i samspill med ut danningsog forskningsmiljøer skaper og deltar i en positiv samhandlings kultur der alles synspunkter lyttes til og tas på alvor er lojale mot egen institusjons mål og retningslinjer så langt disse samsvarer med samfunnsmandatet og vår profesjons etiske plattform arbeider i åpenhet og tilrettelegger for innsyn fra berørte parter respekterer andres kompetanse og erkjenner grensene for egen faglighet Personvern Overholdelse av taushetsplikt og opplysningsplikt er av gjørende i vårt arbeid. Alle har rett til personvern. Personopp lysninger skal forvaltes på måter som verner om barnehagebarn, elever, foresatte og kollegers integritet og verdighet. Mulighetene for elektronisk informasjonsspredning krever særlig kritisk årvåkenhet. Vi ser fram til samarbeid om viktige og utfordrende oppgaver! For barnehage og skole som samfunnsinstitusjoner Vi er forpliktet på verdiene i barnehagen og skolens samfunnsmandat, slik disse gjennom demokratiske vedtak er nedfelt i lov og planverk. Den enkelte førskolelærer, lærer og leder deler profesjonens ansvar for å fremme barnehagen og skolens formål. Plattformen, som ble vedtatt i sentralstyret i høst, skal brukes til å diskutere vårt felles verdigrunnlag og være utgangspunkt for etiske debatter og refleksjoner. Den skal nå tas i bruk, og dette arbeidet må skje på den enkelte arbeidsplass. Profesjonen: Dette arbeidet er i gang, viser mot og målbærer tydelig men implementeringen samfunns mandatet vil ta tid. Og skal dette lykkes må det settes bruker av ytringsfriheten tid til og felles deltar aktivt refleksjon på faglige og utdanningspolitiske arenaer i kollegiet. står imot press fra aktører som vil gjøre barnehagebarn og elever til midler for sine mål tar ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander Her er det viktig at de tillitsvalgte tar initiativ til å ta i bruk plattformen på arbeidsplassene, sier Ragnhild Lied, Terje Skyvulstad og Steffen Handal samstemt. tilstreber godt samarbeid, uten at vi påtar oss oppgaver som tilhører andre profesjoners fag og kompetansefelt går ikke på akkord med verdiene i samfunnsmandatet, vårt kunnskaps støtter og tar medansvar når kolleger grunnlag eller lærerprofesjonens etiske Men det er noen store, viktige saker som Utfordre partiene i valgkampen møter særlige utfordringer i arbeidet plattform allerede står på agendaen, blant annet tar ansvar for å finne gode Den løsninger, nye og ledelsen sier at årets stortingsvalg også om nødvendig varsle, når det oppdages profesjonsetikk. vil prege organisasjonens arbeid i månedene kritikkverdige forhold på arbeidsplassen fram til september. En arbeidsgruppe startet Profesjonsetikken Førskolelærere, vil ha en overordnet lærere og plass allerede i fjor med planlegging av valgstrategiarbeidet. profesjonelle ansvar. ledere er forpliktet på denne plattformen på dagsordenen i hele landsmøteperioden. og kan aldri unndra Ar-sebeidet med profesjonsetisk plattform og imple- sitt mentering og bruk av denne på arbeidsplassene vil ha en hovedprioritet. Første møte i sentralstyret Det nye sentralstyret benket seg til sitt første møte i dagene januar. Første dag var viet et seminar der sentralstyret drøftet og la planer for tiden framover, blant annet strategisk plan. Denne skal sentralstyret vedta i mars. På møteagendaen var det stort sett saker som representantskapet videre skal behandle 7. og 8. februar: y Privatisering av barnehagesektoren y Stortingsvalget 2013 y Evaluering av tariff 2012 y Budsjettet for den sentrale organisasjonsdriften for 2013 y Godkjenning av revidert vedtekter for Utdanningsforbundet y Justering av retningslinjer for kompensasjons- og godtgjøringsordninger for hjemmekontor y Revisjon av retningslinjer for kontingentfordeling for lokal- og fylkeslag I tillegg var det er en orienteringssak om fondsstyret og om Utdanningsforbundets kommunikasjonsstrategi. Det ble også gitt en orientering om Barnehagedagen. >>> >>>

4 4 Forbundsnytt 1/2013 Kort om handlingsregelen Sentralstyrets medlemmer: Ragnhild Handlingsregelen Lied blir ofte Terje quodicabo. Skyvulstad Accuptur, solestem Steffen Handal faccae cones parupta Hege Elisabeth qui non rat Valås am harcimi. Tore Fjørtoft Kolbjørg Ødegaard odit Evy voluptia Ann Eriksen postectem num, Øyvind sincil Sørreime ipsanihilit re ilitamus Reidun volorrovid Blankholm utempelles Nina sim Beate fugit Jensen explabor aut Brit-Helen que volorem Russdal-Hamre similiquo etur Gro ant Hartveit millign ihillicium num Solveig vel molor Eldegard abore adi ipiet utatures enimint ut esenia Frank cus Bergli eveleni og minvel imi, Anita ipsam Rose res Bakke eatem santior er eiciendi fast møtende cust et varamedlemmer. litisit voluptaest, sima debitias expliquunt, im et audae ex et eiciatium in peri Etisk tenketank hva mener du? Etisk tenketank hva mener du? finnes nå som en fast vignett på kommunikasjonsavdelingens faste sider i Utdanning (de tre siste sidene). Her vil vi presentere et etisk dilemma i hvert nummer som vi håper vil gi inspirasjon til debatt og refleksjon blant kolleger på arbeidsplassen. Profesjonsetikk er en prioritert hovedsak i organisasjonen denne landsmøteperioden, og vil prege alle saksområder og nivå i organisasjonen. Se også saken «Etikk i praksis» til høyre på siden. Utdanningsforbundet arbeider for å påvirke partiene sentralt og lokalt om skole- og barnehagepolitiske saker. Her er partienes landsmøter viktige milepæler fordi partiprogrammene vedtas der. Så skal vi ha en mulighet til å påvirke partiene, må det gjøres i forkant av landsmøtene. Fylkeslagene er derfor utfordret til å kontakte partienes landsmøtedelegater lokalt om våre kjernesaker, sier Ragnhild Lied. Tøffe arbeidstidsforhandlinger Videre forsetter arbeidet med arbeidstidsavtalene i barnehage og skole i år. For skoleverkets del blir det forhandlinger med KS i høst. Disse kan, hvis de ikke fører fram, bringes inn i hovedtariffoppgjøret i 2014, sier nestleder Terje Skyvulstad. Ny arbeidstid for barnehagelærere i KSområdet trådte i kraft fra 1. august i fjor. Avtalen som er en prøveordning og gjelder for et barnehageår, skal reforhandles i år. Avtalen innebærer at all arbeidstid nå sees under ett og drøftes mellom tillitsvalgte og styrer. PROFESJONSPOLITILKK Etikk i praksis I høst vedtok Utdanningsforbundet lærerprofesjonens etiske plattform. Nå skal den tas i bruk og gjøres kjent. Her får våre tillitsvalgte en viktig rolle, sier nyvalgt leder Ragnhild Lied. Hun mener de tillitsvalgte må ta initiativ til å ta i bruk plattformen på arbeidsplassene. Lærerprofesjonens etiske plattform er et utrykk for de felles verdier og felles forpliktelser som lærere og ledere i barnehage og skole har. Plattformen skal brukes til å diskutere vårt felles verdigrunnlag og den skal danne utgangspunkt for etiske debatter og refleksjoner. Bemanningsnormen i barnehagen Det er for tiden mye aktivitet og engasjement rundt kvalitetskriterier og bemanningsnormen i barnehagen, og en arbeidsgruppe er i gang med å utarbeide tiltak som kan sette fokus på våre synspunkter i denne saken, sier nestleder Steffen Handal. Bemanningsnormen vil også være ett av organisasjonens prioriterte saker i valgkampen. Mange kommuner kutter i barnehagekvaliteten, og grunnen er blant annet at barnehagefinansieringen ble lagt i kommunenes frie midler fra Hele organisasjonen må prioritere Når sentralstyret har vedtatt strategisk plan og prioritert sakene, er det viktig at hele organisasjonen jobber gjennomgående med disse sakene. Det betyr at alle tillitsvalgte på alle nivåer i Utdanningsforbundet må prioritere disse sakene i sin hverdag, sier nestleder Terje Skyvulstad. For med felles mål og innsats øker vi mulighetene for å få gjennomslag og lykkes i viktige saker. Vi ser fram til å samarbeide med dere om dette viktige arbeidet, avslutter ledertrioen. Arbeidet med å ta den i bruk er i gang. Det må skje i den enkelte barnehage og i den enkelte skole. Skal dette arbeidet lykkes, må det settes av tid til felles refleksjon i kollegiet, oppfordrer Lied. Arbeidet med å spre plattformen og gjøre den kjent er allerede godt i gang i organisasjonen. I Utdanningsforbundet sentralt er det nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe som jobber med videreutviklingen av det profesjonsetiske arbeidet. Alle nivåer i organisasjonen skal bidra i henhold til vedtaket fra landsmøtet Profesjonsetikk er et gjennomgående tema på kursplanen for tillitsvalgte denne våren. >>>

5 Forbundsnytt 1/ Den årlige lærerutdanningskonferansen som i år gikk av stabelen den 21. januar hadde profesjonsetikk som tema. I juni skal sentralstyret legge fram en strategiplan for representantskapet. Dette arbeidet har allerede startet. Dette er et viktig utviklingsarbeid som vi må gjøre sammen. Erfaringer må utveksles etter hvert som alle nivåer i organisasjonen bidrar, sier Ragnhild Lied. Oppdaterte nettsider På våre nettsider udf.no/profesjonsetikk har vi gjort noen forbedringer, og her vil dere finne nyheter om arbeidet utover våren. Følg med! På nettsidene finner dere også etiske utfordringer til diskusjon i kollegiet, tips til aktuelle nettsteder og fagartikler. Studenter om plattformen Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet Tillitsvalgte sentralt, regionalt og lokalt får henvendelser og forespørsler fra egne skoler, barnehager, lærerutdanningsinstitusjoner og andre aktører i utdannings-norge om å komme og presentere plattformen. Nylig møtte vår nye 2. nestleder Steffen Handal rundt 30 lærerstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus for å fortelle om lærerprofesjonens etiske plattform. Handal innledet med å snakke om det relasjonelle utgangspunktet når det gjelder læring. Vi kan ikke kommandere fram læring hos den andre. De store øyeblikkene skjer i eleven. Derfor må vi stimulere til å treffe disse små øyeblikkene hos den andre. Det er dette som er å være lærer, sa Handal. Han mener dette alvoret i oppdraget en har som lærer er grunnen til at Utdanningsforbundet har engasjert seg så sterkt i arbeidet med etikk. Vi ville lage en plattform som lærere kan lene seg på når hverdagen tar dem. Dere er ikke alene, dere er en del av et kollegium. Dere må dyrke kritikken av dere selv og reflektere over deres handlinger sammen med andre. Snakk med hverandre! Dette er å være profesjonell, vektla nestlederen. Han oppfordret lærerstudentene til å sørge for å ha en arena for refleksjon når de begynner å jobbe i skolen. Premissleverandør Handal spurte studentene hva de forbinder med Utdanningsforbundet. Streik, Bladet Utdanning og klaging var svaret han fikk. Svarene er ikke overraskende, men det er ganske urettferdig fordi vi gjør så mye mer enn det. Men lærerstanden har ofte gjort seg selv til en brikke i stedet for å være en aktør. Når vi nå jobber med profesjonsetikk er dette fordi vi vil være med og ta ansvar og være en premissleverandør i barnehage og skole. Dette krever en kulturendring, og her har dere sjansen til å være agenter for dette, utfordret Handal. Studentene hadde mange spørsmål til Handal etter innledningen. De lurte blant annet på hva som står i plattformen om det kollegiale fellesskapet, hvordan plattformen skal implementeres og om plattformen, som har barnet i søkelyset, kan bidra til at det blir lettere å si opp lærere som ikke egner seg for jobben. Se Handal oppsummere møtet med studentene og hvordan han mener høyskolen kan ta plattformen i bruk i undervisninga i et videoklipp på: udf.no/profesjonsetikk Tillitsvalgte blir ikke hørt Nytt Ipitiantium fast medlem quodicabo. av Accuptur, sentralstyret solestem faccae Varamedlem cones parupta i sentralstyret, rat Solveig am harcimi. Eldregard, qui non rykker opp som fast odit medlem voluptia etter postectem Anne num, Løkse sincil Berthinussen ipsanihilit som re har ilitamus fått ny volorrovid jobb. utempelles sim fugit explabor aut que volorem similiquo etur ant millign ihillicium num vel molor abore adi ipiet utatures enimint ut esenia cus eveleni minvel imi, ipsam res eatem santior eiciendi cust et litisit voluptaest, sima debitias expliquunt, im et audae ex et eiciatium in peri Det nye representantskapet Det nye representantskapet møtes for første gang i dagene 7. og 8. februar. Saker som skal tas opp er: Privatisering av barnehagesektoren, årets stortingsvalg og evaluering av fjorårets hovedtariffoppgjør. Videre skal budsjettet for den sentrale organisasjonsdriften for 2013 vedtas, godkjenning av reviderte vedtekter for Utdanningsforbundet , justering av retningslinjer for kompensasjons- og godtgjøringsordninger for hjemmekontor og revisjon av retningslinjer for kontingentfordeling for lokal- og fylkeslag behandles.

6 6 Forbundsnytt 1/2013 UTDANNINGSPOLITIKK Inviterer Jens til dialog Gledelig at Jens Stoltenberg engasjerer seg i skoledebatten og roser lærerne, samtidig som han slår ring om fellesskolen. Han har i likhet med oss ambisjoner på vegne av norsk skole. Og vi kan hjelpe ham med hvilke virkemidler han skal bruke for å nå de ambisjonene, så vi inviterer Stoltenberg til dialog om dette, sa nestleder Steffen Handal på Bratteli-seminaret 11. januar. Under seminaret fortalte Stoltenberg om Arbeiderpartiets plan og ambisjoner for den norske fellesskolen. Blant tiltakene Arbeiderpartiet listet opp for å heve kvaliteten i norsk skole, er å etablere det de kaller et lese-, skrive- og regneløfte til norske elever. Løftet skal sikre alle elever som ligger under en kritisk grense, får intensivopplæring på et tidligere tidspunkt enn i dag. Andre tiltak fra Ap Spesialundervisningen vil vi sette inn tidligere i skoleløpet enn i dag. På den måten vil vi sørge for at elevene kommer seg opp over et kritisk nivå, sier Stoltenberg. Andre tiltak som statsministeren løftet fram i sitt innlegg var å gjøre det mulig for flere lærere å ta etter- og videreutdanning gjennom å forbedre kommuneøkonomien, innføring av høyere kompetansekrav til lærere, styrke lærerutdanningen innenfor matematikk og gi lærerne mer tid til sine kjerneoppgaver ved utvidet bruk av digitale læremidler. Læreplanhøring i Utdanningsforbundet Det foregår en bred høring i Utdanningsforbundet nå om justerte læreplaner i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Særlig norskfaget vil garantert skape engasjement og debatt. Våre høringsutspill vil ta utgangspunkt i innspill fra lærere over hele landet. Disse rådene bør veie tungt når myndighetene konkluderer, sier leder Ragnhild Lied. Skal brukes fra skoleåret Utkast til justerte læreplaner i gjennomgående fag (norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag) er sendt ut på høring av Utdanningsdirektoratet og skal tas i bruk fra skoleåret Ifølge direktoratet handler endringene i all hovedsak om å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene. Når det gjelder norskfaget er det foretatt en helhetlig gjennomgang av læreplanen i tillegg. De ulike høringsbrevene finnes på udf.no. Norskfaget skaper debatt Den justerte læreplanen i norsk har allerede blitt gjenstand for stor oppmerksomhet. Det skyldes at kompetansemålene i denne planen er blitt regna som for omfattende og ambisiøse. Når direktoratet nå kommer med utkast til det de mener er en mer håndterbar plan, innebærer det blant annet forslag om lavere krav til kompetanse i sidemål enn i hovedmål og bortfall av egen standpunktkarakter i sidemål. Dette har skapt bekymring hos tilhengerne av nynorsk skriftkultur. Vurderingsordningene i norsk er blant de delene av læreplanrevisjonen som Utdanningsforbundet vil følge tettest. Utdanningsdirektoratet foreslår tre ulike vurderingsalternativer: 1) Eksamensordninger og standpunktkarakterer forblir som i dag. 2) To standpunktkarakterer (muntlig og skriftlig) i ungdomsskolen og i videregående. Todelt eksamen med både sidemål og hovedmål på én dag i videregående og i ungdomsskolen. Alternativt to obligatoriske eksamener i henholdsvis hovedmål og sidemål i videregående. 3) Én standpunktkarakter i ungdomsskolen og i videregående. Eksamen i hovedmål etter 10. klasse. Obligatorisk eksamen i sidemål etter vg2 studieforberedende og i hovedmål etter vg3. Egen standpunktkarakter i norsk etter vg2 studieforberedende. Det er ikke foreslått endringer i eksamensordningene for yrkesfaglige utdanningsprogram. Utformingen av kompetansemål Den siste tiden har det også dukket opp en annen interessant debatt i kjølvannet av læreplanrevisjonen. Lederen av læreplangruppa for samfunnsfag har trukket seg fordi han mener Utdanningsdirektoratet har overstyrt læreplangruppa og presset inn formuleringer som gjør kompetansemålene mindre konkrete. Det vil alltid være ulike meninger om innholdet i læreplanene, og Utdanningsforbundet er tilhengere av åpenhet i prosessene med justerte læreplaner, sier leder Ragnhild Lied. Hun mener det bør gå klart fram hvilke faglige og politiske avveiinger som er tatt underveis i prosessen. Generelt er det viktig at myndighetene lytter til fagpersoner med nær tilknytning til praksisfeltet i arbeidet med å utforme læreplaner, fortsetter Lied. Høringen inkluderer også egne læreplaner i norsk for elever med samisk som førstespråk, samfunnsfag og naturfag samisk, engelsk for døve og sterkt tunghørte og norsk for elever med kort botid i Norge. Hva mener du om de justerte læreplanene? Delta i debatten på vår Facebook-side.

7 Forbundsnytt 1/ Fra ufaglært til faglært tiltak Lærere med høy kompetanse er den viktigste faktoren for å sikre kvalitet i opplæringen. Det er det både politisk enighet om og forskningsmessig belegg for. Sentralstyret har vedtatt forbundets politikk om ufaglærte, eller ukvalifiserte, i skolen. Det er stor politisk enighet om at lærerkompetanse er den viktigste faktoren for å sikre kvalitet i opplæringen. Til tross for det er det likevel mange som underviser som ikke har godkjent lærerkompetanse. Det bekymrer Utdanningsforbundet. En stadig økende bruk av assistenter i spesialundervisning og at assistenter settes til undervisningsoppgaver, er med på å forsterke denne bekymringen. Sentralstyret har vedtatt at vi skal intensivere arbeidet for å få flere lærere med godkjent undervisningskompetanse til å rekruttere flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningene. Det vil bidra til å heve statusen til lærerne ved at det iverksettes tiltak for å redusere bruken av personer uten godkjent lærerkompetanse til undervisning. Ny brosjyre: Utdanningsforbundets forskningspolitikk Aktuelle tiltak kan være: ypolitisk påvirkning sentralt og lokalt. yarbeid for å få til lovendringer som strammer inn bruken av midlertidige tilsettinger og regulerer bruk av assistenter i skolen. ykrav om tilsyn og tilhørende sanksjoner ved brudd på regelverket og prioritering av tilsyn med bruk av assistenter i spesialundervisning og i ordinær undervisning. yarbeid for tydelig lovbeskyttelse av titlene lærer, adjunkt og lektor. ygjeninnføring av at fylkesmannen godkjenner lærerkompetanse og avgjør hva som er relevant kompetanse for undervisning i ulike fag. ystyrking av organisasjonens arbeid med tilsettingssaker. Utdanningsforbundet vil ta initiativ til samarbeid om disse tiltakene med Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Elevorganisasjonen og andre organisasjoner. Rekrutteringskampanje også i år Også i år blir det en rekrutteringskampanje i regi av Gnist for å få flere til å søke lærerutdanningen og førskolelærerutdanningen. Kampanjen, som er under arbeid, blir en videreføring av fjorårets kampanje med elementer som reklamefilm, bruk av nettsider og ulike PR-tiltak. Nye Faktaark Årsverk til undervisning Etter hvert som flere lærere pensjoneres, har myndighetene en stor utfordring med rekruttering av lærere. Faktaarket (3/2013) omhandler utfordringen skolen har med bemanning av undervisningspersonale med godkjent undervisningskompetanse. Nøkkeltall for grunnskolen Faktaarket (2/2013) presenterer tall for antall elever, lærere og skoler til og med skoleåret 2012/13. (brosjyre vedlagt) Utdanningsforbundets nye brosjyre «Forskning for praksis og profesjon» omhandler vår forskningspolitikk som tar utgangspunkt i «Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet». I «Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet» heter det blant annet: «Utdanningsforbundet vil videreutvikle og tydeliggjøre profesjonens kunnskapsplattform gjennom nært samarbeid med forskningsfeltet, ved å påvirke bruken av forskningsmidler og gjennom utvikling og formidling av ny kunnskap.» Forskning for praksis og profesjon Utdanningsforbundets forskningspolitikk Brosjyren er organisert i tre hoveddeler: 1) kunnskapsbasert profesjonsutøvelse, 2) prioriterte forskningsområder for perioden og 3) vilkår for forskning. 1 Politikk for likestilling Faktaarket (1/2012) tar i hovudsak for seg likestillingsutvalet si utgreiing «Politikk for likestilling (NOU 012:15)» som blei lagd fram i september NOUen har fokus på likestillingsutfordringar i ljos av klasse, etnisitet og livsløp. Faktaarkene finnes på udf.no/publikajsoner >>>

8 8 Forbundsnytt 1/2013 Partienes landsmøter Stortingsvalget går av stabelen mandag 9. september. Utdanningsforbundet arbeider for å påvirke partiene sentralt og lokalt om skole- og barnehagepolitiske saker. Partienes landsmøter er viktige milepæler for partiene vedtar her sine respektive partiprogram. Skal vi ha mulighet til å kunne påvirke partiene, må vi gjøre det i forkant av landsmøtene som betyr i forkant av landsmøtene der de vedtar sine partiprogram. Partienes landsmøtekalender: SV: mars Sp: april (Loen), Venstre: april (Fornebu) Ap: april (Oslo) Krf: april (Trondheim) Høyre: mai (Gardermoen) Frp: I mai (dato er ikke fastlagt) Valgdagen er mandag 9. september, i tillegg søndag 8. september i kommuner som gjennomfører valg over to dager. Utdanningsforbundet om forskning Utdanningsforbundet har som mål at vi skal være med og identifisere profesjonens kunnskapsgrunnlag gjennom nært samarbeid med forskningsfeltet, ved å påvirke bruken av forskningsmidler og gjennom utvikling og formidling av ny kunnskap. Det er vesentlig både for utviklingen av lærerutdanningene, for læreryrkenes utvikling og elevenes kunnskapsutvikling. Vår forskningspolitikk er utviklet etter grundige diskusjoner i ulike fora, råd og utvalg, og ble endelig vedtatt i sentralstyret i november Utdanningsforbundets rolle Utdanningsforbundet arbeider for at medlemmene tar del i profesjonens kunnskapsutvikling gjennom deltakelse i forsknings- og utviklingsprosjekter, og ved at flere i praksisfeltet tar doktorgrad eller tilsvarende. BARNEHAGEPOLITIKK Barnehagedagen 2013: Den beste starten Med slagordet «Den beste starten» markeres Barnehagedagen 12. mars. Tema er kvalitet og bemanning. Barnehagen er i støpeskjeen, og Barnehagedagen er en god anledning til å sette kvalitet på dagsordenen. En god barnehage trenger både et godt kvalifisert personale og nok personale. Og vi mener at barnehagen må sikres en bemanningsnorm og flere førskolelærere og barne- og ungdomsarbeidere. De fleste avgjørelser som vedrører barnehagen, fattes lokalt, derfor er det viktig at dere som jobber i barnehagen påvirker beslutningstakere og barnehageadministrasjon i egen kommune. Men også foreldre kan utfordres spesielt siden Vi ønsker å bidra til en forskningsmessig utvikling som er relevant for medlemmene. Det forutsetter et nært samarbeid med forskningsog lærerutdanningsmiljøer og praksisfeltet. Vi er også opptatt av at lærerutdanningene holder høy kvalitet, og at de er forskningsbaserte og profesjonsrettede. Det forutsetter ikke minst at lærerutdannerne har gode forskningsvilkår, og at studenter og yrkesaktive får ta del i forsknings- og utviklingsarbeid. Den tillitsvalgte bes informere medlemmene om brosjyren og innholdet. Legg den for eksempel på personalrommet slik at flere kan lese den. Brosjyren finnes også på udf.no/publikasjoner. Foreldreutvalget for barnehager (FUB) i år samarbeider om Barnehagedagen sammen med Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Men også på bakgrunn av det store engasjementet som nå er blant barnehageforeldre, blant annet på grunn av bemanningssituasjonen i barnehagene. Se også «Foreldre bekymret for bemanningssituasjonen» side 11. Materiell bestilles på nettet Bestillingsskjema for materiell legges i løpet av januar på udf.no. >>>

9 Forbundsnytt 1/ Bakgrunnsinformasjon om budskap, maler for leserinnlegg og presseinvitasjon vil etter hvert bli lagt på ut på udf.no Kort om Barnehagedagen Formålet med Barnehagedagen er å synliggjøre barnehagen som læringsarena og øke forståelsen for barnehagens innhold og de ansattes arbeid. Her inngår budskap om hva vi mener er nødvendig for å sikre høy kvalitet for alle barnehagebarn. Målgruppa for dagen er foreldre, barnehageadministrasjon og politikere, i tillegg pressen. Men også barnehagebarna er på en måte målgruppe. Fra sentralt hold utarbeider vi slagord, materiell og nettsider med bakgrunnsstoff som inspirasjon for å markere dagen. Men det er først og fremst lokale arrangement ute i barnehagene og kommunene/ lokallagene som utgjør Barnehagedagen. Informasjon om dagen distribueres til arbeidsplasstillitsvalgte i alle barnehager via fylkes- og lokallagene. I tillegg brukes nettet, Forbundsnytt, nyhetsbrev og sosiale medier som kanaler. Pedagoger slutter fordi det mangler pedagoger Det er opp til hvert enkelt fylkes- og lokallag og hver enkelt barnehage om og eventuelt hvordan Barnehagedagen skal markeres. Noen år har vi også markert dagen sentralt med et arrangement, blant annet besøk i en barnehage med kunnskapsministeren, presseseminar, innslag på Frokost-TV m.m. Startet med en avblåst kampanje Barnehagedagen ble første gang arrangert i 2005 med bakgrunn i en planlagt kampanje mot forslag om endring av krav til kompetanse og pedagognorm i barnehageloven. Regjeringen gjorde retrett (bl.a. pga. landsomfattende foreldreaksjon). Likevel ble det bestemt å innføre en nasjonal Barnehagedag som skulle være en årlig begivenhet for å synliggjøre barnehagen som pedagogisk virksomhet. I tillegg mente vi det var mye uvitenhet og usikkerhet om hva barnehagen er. Barnehagene måtte derfor åpne dørene og invitere inn foreldre, barnehageadministrasjon, politikere, presse og andre. Mer info på udf.no > barnehage > barnehagedagen Hvem får Forbundsnytt? Vi får innimellom spørsmål om hvem som mottar Forbundsnytt, blant annet hvem som mottar den elektroniske versjonen på e-post. Under er en oversikt over mottakere av bladet. På grunn av at organisasjonsleddene kan ha vareienrende organisering, varierer også mottakerne for bladet. Mange tillitsvalgte er ikke regsistrert med e-post ivårt medlemsregister og mottar derfor ikke nyhetsbrevet/ Forbundsnytt på e-post De tillitsvalgte bes derfor om å sjekke egen registrering og/eller informere om at dette blir gjort. Sentralplan Representantskapet Sentralstyret Kontaktfora Utvalgene Fondsstyret Kontrollkomiteen Valgkomiteen Fylkesplan Fylkesstyret Kontaktfora og utvalg HTV stat HTV fylkeskommune Norske barnehager mangler minst 6000 barnehagelærere, og flere steder i landet er det bemanningskrise. Nå viser en rapport at lærere i barnehagen går ut av yrket på grunn av dårlig bemanning. På oppdrag fra Utdanningsforbundet har TNS Gallup gjennomført en undersøkelse blant barnehagelærere, og da først og fremst de som har forlatt barnehagen. Undersøkelsen viser at de viktigste årsakene til at lærerne i barnehagen slutter er at det er for dårlig bemanning og for få pedagoger i barnehagene. Ond sirkel Mangel på ansatte generelt og barnehagelærere spesielt, fører til at barnehagelærerne ikke får gjort det faglige arbeidet de skal gjøre. Dermed får heller ikke barna noe godt pedagogisk tilbud. Vi får en ond sirkel når bemanningen blir dårligere. Da slutter gjerne pedagogene og søker seg til barnehager med bedre bemanning og pedagogdekning eller de går ut av yrket, sier Ragnhild Lied. Lokalplan Leder og nestleder i lokallaget Leder av kontaktfora og seksjoner HTV stat HTV kommune HTV Spekter Arbeidsplassnivå Klubbleder Ledermedlemmer Skoleledere Styrere Andre ledermedlemmer >>>

10 10 Forbundsnytt 1/2013 Lederforum i lokallagene Vi vil minne om at landsmøtet behandlet en sak om organisasjonsutvikling. Som en del av vedtaket om strukturforsøk, ble det vedtatt at alle fylkes- og lokallag skal opprette lederforum. Vedtaket lyder: « : Ledermedlemmene i Utdanningsforbundet Alle lokallag og fylkeslag skal innen opprette lederforum og legge til rette for regelmessige møter i disse.» Bakgrunnen for vedtaket er at det anses som viktig å utvikle et godt system for å styrke kommunikasjonen mellom ledermedlemmer og hovedtillitsvalgte på lokal- og fylkeslagsnivå. Dette kan realiseres på flere måter, bl.a. kan elektronisk kommunikasjon være et viktig supplement i arbeidet for å opprettholde en slik regelmessig kontakt. Reservestyrke Ifølge Utdanningsforbundets beregninger er det nå godt over barnehagelærere som har sluttet i barnehagen og jobber andre steder. I tillegg kommer flere tusen som har begynt som lærere i skolen. Lied mener det bør være et mål å få tilbake om lag halvparten av de som er utenfor barnehagen og skolen. Hvert år kommer også rundt 1500 nyutdannede ut av barnehagelærerutdanningen. Bemanningsnorm Bemanningen i norske barnehager har ikke klart å holde tritt med den store utbyggingen av barnehageplasser. Det går hardt ut over kvaliteten i barnehagen. Det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre gode barnehager, er nok ansatte og riktig kompetanse i personalet. Det betyr at vi må få en norm for bemanning generelt og for pedagoger spesielt, slik at det er en minstestandard for dette over hele landet, sier Utdanningsforbundets leder. Regjeringen har en stor utfordring her. Regjeringen har ikke klart å sikre kvaliteten, fordi det ikke er kommet noen bemanningsnorm og pedagognorm. Minimumskrav Utdanningsforbundet mener at slike minimumskrav må lovfestes, og at de må ligge på følgende nivå: Bemanningsnorm: Maks 3 barn under 3 år og maks 6 barn over 3 år per ansatt. Pedagognorm: Maks 6 barn under 3 år og maks 12 barn over 3 år per lærer i barnehagen. Undersøkelsen finnes på udf.no > undersøkelser Hva vil Høyre? I en kronikk i VG «De små utfordrer de blå» utfordrer Utdanningsforbundet Høyre der vi blant annet spør om en ny regjering vil gjøre mer for kvaliteten i barnehagen enn den sittende. Kronikken finner du på udf.no støtter barnehageoppropet! Så langt har rundt skrevet under på barnehageoppropet - som Utdanningsforbundet stiller seg bak. Vi mener regjeringen sitter med løsningen allerede i utkastet til ny barnehagelov som Øie-utvalget leverte i januar. Utkastet sikrer både en god grunnbemanning og en bedre pedagogisk bemanning i barnehagene. Vi mener det er helt nødvendig at en bemanningsnorm og en bedre pedagognorm lovfestes for å sikre at alle barn og foreldre får det tilbudet de fortjener og forventer i barnehagen. Nå har foreldre, ansatte og andre skrevet under på oppropet, som i løpet av kort tid skal leveres til regjeringen. Initiativtakerne til oppropet er Lene Chatrin Hansen og Morten Solheim, som blogger om barnehage på bloggen Barnehagske Betraktninger. De er som svært mange foreldre og ansatte bekymret for bemanningen i barnehagen. Skriv under på barnehageoppropet på:

11 Forbundsnytt 1/ Foreldre bekymret for bemanningssituasjonen Bemanningssituasjonen i barnehagen bekymrer barnehageforeldre. Det er også dette Foreldreutvalget for barnehager får flest henvendelser om. Nesten 300 henvendelser fikk Foreldreutvalget for barnehager (FUB) i fjor fra bekymrede forelde om den lave bemanningen i barnehagen. Det gjaldt blant annet de mange kuttene som ble gjort i bruk av vikarer. FUB-leder Lena Jensen sier dette stemmer godt med FUBs styrerundersøkelse fra 2012 Vet ikke om helsa holder der seks av ti styrere svarte at de fryktet kutt eller hadde gjennomført kutt på grunn av overgangen til rammefinansiering i kommunene. Spørsmål om den formelle organiseringen av hjem-barnehage-samarbeidet, som foreldreråd og samarbeidsutvalg, kom på andreplass når det gjelder fjorårets henvendelser til FUB Les mer på FUBs nettsider på fubhg.no. Evaluering av tariffoppgjøret 2012 Sentralstyret evaluerer tariffoppgjøret i 2012 i desembermøtet. Det nye representantskapet skal behandle evalueringen på sitt møte februar. Utdanningsforbundet skal fram mot hovedtariffoppgjøret i 2014 styrke de interne forberedelsene til tariffoppgjøret gjennom god kommunikasjon og dialog i hele organisasjonen. Det skal bidra til gode tariffpolitiske prioriteringer og forberede grunnlaget for disse prioriteringene. Spesielt skal det arbeides med å styrke fagforeningsbevisstheten og mobilisering av hele organisasjonen i forbindelse med konflikt. Selv om 55 prosent av førskolelærerne trives svært godt i jobben sin, er 44 prosent så presset at de er usikre på om helsa holder til å stå yrkesløpet ut. I en undersøkelse som Respons har gjort for Unio og Utdanningsforbundet svarer 44 prosent av de spurte førskolelærerne at de er svært eller ganske bekymret for sin framtidige helse. Med andre ord: Nesten halvparten av førskolelærerne er bekymret for om de har helse til å stå yrkesløpet ut i barnehagen. Det står i kontrast til at 55 prosent av førskolelærerne trives godt i jobben sin, ifølge den samme undersøkelsen. Les mer om undersøkelsen på udf.no.

12 12 Forbundsnytt 1/2013 MOBBING Kandidater til Genèveskolen Utdanningsforbundet har tatt ut deltakere til årets kurs på Genèveskolen. Morten Røgeberg Cowles fra Telemark og Ann Mari Milo Lorentzen fra Trømsø skal delta fra Utdanningsforbundet. Cowles er hovedtillitsvalgt i Telemark fylkeskommune og fylkesstyremedlem i Telemark. Og Lorentzen er hovedtillitsvalgt i Tromsø kommune og møtende vara i lokallaget i Tromsø. Som 1. vara er Anita Karlsen, nestleder og HTV i Bodø kommune, tatt ut og 2. vara Trine Bukten som er lokallagsleder i Vefsn kommune. Deltakere fra Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island samles på Genèveskolen i tre juniuker der de følger FN-konferansen om arbeidslivsspørsmål ved ILO i Genève. Du kan lese mer om Genèveskolen på geneveskolan.org/ Gi rasisme rødt kort Mobbing, diskriminering og forskjellsbehandling på grunn av rase, hudfarge, religion eller seksuell orientering er fremdeles et problem i Norge. Et av verktøyene i arbeidet mot mobbing er skoleprosjektet «Gi rasisme rødt kort». Fordommene er mange, og det norske samfunnet er på mange måter delt i VI og DE, hvor mindretallet, de, ofte får skylden for mange av problemene i samfunnet. Norsk Folkehjelp og NISO (Norske idrettsutøveres sentralorganisasjon) samarbeider med Utdanningsforbundet og Tryg om å understreke at et mangfoldig samfunn er en ressurs for Norge. Sammen vil vi aktivt motarbeide og bekjempe fordommer, myter, intoleranse og rasisme. Et av verktøyene i arbeidet mot mobbing er skoleprosjektet «Gi rasisme rødt kort». Prosjektet startet som en markering før kamp på fotballarenaene, men er utvidet til et undervisningsopplegg for barneskolen. Prosjektet er etter engelsk mal, oversatt og tilpasset norske læreplaner. Vi støtet prøveprosjekt Skoleåret 2010/2011 ble det gjennomført et prøveprosjekt på Østlandet. Opplegget ble godt mottatt, og med støtte fra Utdanningsforbundet og økonomisk hjelp fra samarbeidsavtalen mellom Utdanningsforbundet og Tryg, får skoler over store deler av landet nå tilbud om besøk. Ta egne valg Elever i klasse utfordres via dialog og gruppearbeid til å ta egne valg og stå opp mot urett og diskriminering. De må reflektere over og ta stilling til ulike påstander og begrunne valgene sine. De får kjenne på egne fordommer rundt ulike grupper i samfunnet og de får oppleve urettferdigheten ved å bli forskjellsbehandlet på grunn av omstendigheter de ikke har noen forutsetning for å velge. Holdningsskapende arbeid er en tidkrevende prosess som det må jobbes kontinuerlig med. Besøket er bare startskuddet for denne prosessen. Skolene får tildelt en DVD og klassehefter med øvelser basert på DVDen, så slik at læreren og klassen selv kan jobbe med tematikken ellers i skoleåret. Siste del av besøket er satt av til en fysisk økt, tilrettelagt og ledet av en tidligere toppidrettsutøver. Å være gode forbilder og vektlegge viktigheten av fysisk aktivitet er nødvendig i vår tid hvor lek og fotballspilling på løkka ofte er erstattet av stillesittende aktiviteter. Samtidig vektlegges også viktigheten av å ha en god utdannelse, selv om man skulle satse på en idrettskarriere. Ønsker din skole besøk? Dette skoleåret er det i hovedsak skoler på Østlandet og Midt-Norge som skal besøkes. Neste skoleår er planen at skoler i Nord-Norge og på Vestlandet vil få tilbudet. Er dette noe for din skole? Send en e-post til redcard@npaid.org og vis din interesse. Kontaktperson i Utdanningsforbundet: Einar O. Standal, , einsta@udf.no Les mer på folkehjelp.no.

13 Forbundsnytt 1/ PENSJON Brutto best også for de yngre Det er aktiv debatt om pensjonsreformen i offentlig sektor om dagen. Unio-leder Anders Folkestad fastslår at den beste modellen, om vi skal sikre pensjonen for de yngre årskullene, er den vi forhandlet fram i I 2009 ble bruttoordningen videreført i tariffoppgjøret. I stortingsbehandlingen i 2010 ble pensjonene for personer født før 1958 bestemt. Disse er sikret 66 prosent av sluttlønn. Er du yngre enn født 1958 (55 år) må du belage deg på å jobbe lengre for å få full pensjon. Det har Stortinget bestemt. Fordi befolkningen blir stadig eldre, vedtok Stortinget såkalt levealderjustering av pensjonen som betyr at desto lengre vi lever, desto lengre må vi jobbe for å få full pensjon (66 prosent av sluttlønnen i pensjon). Ikke avtalt Pensjonen for de under 55 år ble ikke avtalt i Partene bestemte at de senere skulle fastsette pensjonen til de født etter Det er dette Unio og de andre hovedorganisasjonene har samtaler med Regjeringen om nå. Pensjonsrettigheter opptjent før 2011, er omfattet av et grunnlovsvern. Det betyr at det du har tjent opp av pensjon før 2011, ikke skal levealderjusteres. Unio står på for at folk som er født etter 1958 skal få en forutsigbar og god pensjon. Vi forventer at regjeringen snart legger fram sitt syn. Vi forutsetter at regjeringen ikke tukler med pensjonsrettighetene ansatte har tjent opp før Disse rettighetene har et grunnlovsvern. Tukler regjeringen med dette, vil det være et løftebrudd av regjeringen som alle ansatte enten de er i LO, YS, Akademikerne eller Unio vil tape på, sier Folkestad. Sosial profil Han understreker at bruttomodellen er en solidarisk modell med en klar sosial profil. Unio vant i 2009 fram i kampen for en trygg og solidarisk pensjon for flertallet av de offentlige ansatte. Ikke alle klarer å jobbe så lenge som til 67, og dette må pensjonssystemet ta hensyn til. Unio prioriterte en anstendig pensjon også for de som må gå tidlig. Vi sier ikke at pensjonsordninga er perfekt, men dette verdivalget står vi på, sier Folkestad. På NRK2 tidligere i januar hevdet leder i LO Stat Tone Rønoldstangen at bruttomodellen som partene ble enige om i 2009, er dårligere for arbeidstakere under 55 år enn den modellen statsministeren ville ha. Hvordan Regjeringens såkalte påslagsmodell, som LO stat avviste i 2009, kan gi bedre uttelling, utdypet hun ikke. Skaper usikkerhet Folkestad mener LO Stat skaper usikkerhet om offentlige ansattes pensjon. Det kan se ut som LO Stat blander sammen spørsmålet om levealderjustering og valg av pensjonsmodell. LO stat peker ikke på løsninger som vil gi ansatte født etter 1958 en bedre eller tryggere pensjon. Tvert i mot. Pensjonsforslaget fra regjeringen som Unio avviste sammen med LO stat, ville gitt ti-tusener av kroner i årlig tap. Og desto tidligere du går av med pensjon, desto større tap. Særlig mange av LOs medlemmer ville tape svært mye, sier Anders Folkestad. Les mer på unio.no. > Taper titusener på regjeringens modell Les mer om pensjonsordningene på udf.no. > Hvem bestemmer pensjonsordningen din? > Banklovkommisjonen med nytt forslag > Etterlyser forutsigbar pensjonsordning

14 14 Forbundsnytt 1/2013 STIPEND Skolefrontens fond: Stipend for å fremme toleranse Nå kan du søke stipend fra Skolefrontens Fond. Søknadsfristen er 1. mars. Stipendmidlene skal benyttes til pedagogiske tiltak som fremmer demokratiske holdninger og verdier som toleranse, menneskeverd, selvstendighet og solidaritet. Hvert stipend kan utgjøre inntil kroner. Skolefrontens Fond har sin basis i lærernes kamp under den andre verdenskrig. Avkastningen skal nyttes til tiltak som fremmer demokratiske holdninger og verdier som toleranse, menneskeverd, selvstendighet og solidaritet. Stipendet kan gis til følgende tiltak som fremmer fondets formål: ypedagogisk forsøks- og utviklingsarbeid. ypedagogisk og faglig utviklingsarbeid knyttet til konkrete prosjekter. ykurs og studiereiser som har direkte tilknytning til pedagogisk eller faglig utviklingsarbeid. Forutsetninger: ytiltaket det søkes midler til, må være del av et konkret FOU-arbeid eller prosjekt. ysøknad om stipend skal skrives på eget skjema. ystipend gis ikke som ledd i kompetansegivende utdanning til deltaking i ordinær etterutdanning til arrangement i regi av et fagforbund ystipend gis fortrinnsvis til medlemmer av Utdanningsforbundet. yrapport må innsendes før stipendet utbetales og før utgangen av tildelingsåret. ysøkere kan vanligvis tildeles stipend bare en gang. Solidaritetsprisen kandidater Solidaritetsprisen gis til personer, organisasjoner eller institusjoner som gjennom arbeid med konkrete prosjekter i skolen, eller med barn og ungdom, har bidratt til å fremme nasjonal og internasjonal forståelse og solidaritet, og motvirke utvikling og utbredelse av diskriminerende og rasistiske holdninger. Solidaritetsprisen har søknadsfrist 1. april. Prisens er på minimum kroner og fastsettes av styret i fondet. I tillegg får prisvinner et diplom. Nærmere informasjon om utlysningene for skolefrontens fond finner du på vår nettside udf.no. Forslag til kandidater sendes til Utdanningsforbundet ved Per Sætre. Har du spørsmål til stipendet eller prisen kan du ta kontakt med Per Sætre på telefon eller e-post: persat@udf.no.

15 Forbundsnytt 1/ ORGANISASJONSSTOFF Vervearbeidet fortsetter: Vi er mange, men kan bli flere Utdanningsforbundet har nå i overkant av medlemmer, det er en økning på 3400 medlemmer siden Det skyldes blant annet aktiv verveinnsats fra tillitsvalgte og medlemmer en innsats som er viktig at fortsetter! Den mest aktive verveperioden er ved semesterstart da det ofte begynner mange nye på arbeidsplassene. Men også resten av året er det viktig å holde verveaktiviteten oppe. Brosjyreserie Til bruk i vervearbeidet har Utdanningsforbundet laget en brosjyreserie vi har kalt «Utdanningsforbundet sterkere sammen». Nye brosjyrer med fokus på ulike grupper av medlemmer vil i nær framtid bli gjort tilgjengelig for våre medlemmer. Vi startet med «Skoleledere» og «Styrere» og nå sist med «Lektorer». Når prosjektet er ferdig, ønsker vi å vise at alle våre grupper i utdanningssektoren bidrar til at vi står sterkere sammen. Vi ser at ledermedlemmene og lektorene er en utfordring, og det er noe av grunnen til at de første brosjyrene i serien har et fokus på hvorfor ledere og lektorer bør være medlem i én og samme organisasjon. Over gir styrke I løpet av 2012 økte Utdanningsforbundet med 3400 medlemmer. Til sammen utgjør det over medlemmer per 1. januar i år. Dette mangfoldet gir oss styrke, tyngde og bred kompetanse. Disse faktorene er også viktige på den enkelte arbeidsplass. Alle lærere og ledere har det samme pedagogiske oppdraget. Utdanningsforbundet skal tilby en felles arena for pedagogisk personale på arbeidsplassen, og hvert enkelt nye medlem tilfører ytterligere kompetanse til dette fellesskapet. Brosjyreserien skal være med og bevisstgjøre alle på arbeidsplassen om hvordan våre felles interesser blir best ivaretatt ved å stå samlet i ett forbund slik som Utdanningsforbundet. Tillitsvalgte og medlemmer kan sammen bidra til å vise hva Utdanningsforbundet får til, og oppfordre sine kolleger til å bli med i fellesskapet for å styrke vår politiske slagkraft og medbestemmelse på den enkelte arbeidsplass. Du som tillitsvalgt kan tydeliggjøre Utdanningsforbundet på arbeidsplassen ved å bruke ulike møteplasser, plakater, brosjyrer og ikke minst ved at medlemmer oppfordrer sine kolleger til å melde seg inn. Som én fagforening står vi «sterkere sammen», og gjennom engasjement og verving av flere bidrar vi sammen til en sterkere fagforeningen. Du kan kontakte lokallaget for å få vervebrosjyrer. Lokallaget kan også gi gode tips og råd om hvordan du kan verve nye medlemmer. Vi er mange, men kan bli flere lykke til med det videre vervearbeidet! Vervemateriellet kan du lese på udf.no/publikasjoner > Utdanningsforbundet sterkere sammen

16 16 Forbundsnytt 1/2013 KURS KONFERANSER Nobelinstituttets lærerkurs: Ny inspirasjon og kunnskap Det Norske Nobelinstituttet tilbyr lærere et unikt fordypningskurs om aktuelle internasjonale spørsmål. Utdanningsforbundet tar ut 16 deltakere. Søknadsfristen er 25. februar. Nobelinstituttets lærerkurs foregår i dagene mars. Kurset holder et meget høy faglig og dagsaktuelt nivå. Foredragsholderne er framtredende eksperter på sine respektive fagområder, og foredragene følges opp med diskusjon og spørsmål. Kurset er tilpasset lærere i grunnskolen ( trinn) og i videregående skole som underviser i samfunnsfagene, men også andre lærere med interesse for fagfeltet, kan søke. Program Informasjon om programmet, temaer og foredragsholdere blir lagt ut på Søknaden (kort) med opplysninger om du underviser i samfunnsfagene, navn, privatadresse, e-post, arbeidssted (også i hvilket fylke) og skoleslag. Nobelinstituttet dekker reiseutgifter til Oslo etter billigste reisemåte. I tillegg gis et diettilskudd på kr 300 per døgn under oppholdet i Oslo. Kurset er ikke åpent for deltakere som har deltatt på kurset de siste fem årene. Deltar du på kurset, forutsetter vi at du etterpå gir en rapport til sine kolleger. De som søker må være sikre på å få permisjon. Så har du muligheten, meld deg på dette unike kurset! Søknadsfrist Søknaden må vi ha mottatt innen 25. februar. Tre om Nobelkurset «Som samfunnsfaglærer går dette rett inni undervisningen. Geir Lundestad sa det selv det er to faste innslag i året, det er lærerkurset og fredsprisen. Dette er en unik mulighet for lærere.» Geir Dybdahl, lærer på ungdomstrinnet, Karmøy «Jeg opplever dette som veldig motiverende. Vi får en oppdatering på det som skjer i verden. Som historielærer kan jeg ikke få nok av kurs som dette der en nærmest dusjes i fag. Her er topp fagfolk som også er dyktige pedagoger.» Torbjørn Skogstad, lærer på Aust-Lofoten videregående skole «Vi får en oppdatering på dagsaktuelle ting, mye kan jeg ta med meg rett inn i undervisningen. Jeg merker at dette har gitt meg lyst til å lese meg opp, lære mer om det som vi nå har blitt kurset i. Det er flott at vi fikk muligheten til å delta på dette.» Marcus Forsbacka, lærer på Asak ungdomsskole, Liersund Den sendes til karianne.basteson@udf.no.

17 Forbundsnytt 1/ Kurs og konferanser våren 2013 For mer informasjon og påmelding se udf.no/kurs Revidert læreplan i norsk 31. januar, Scandic Bergen City, Bergen 4. februar, Thon Hotel Opera, Oslo (fulltegnet) 7. februar, Rica Nidelven Hotell, Trondheim (fulltegnet) Formgivingsfag februar, Lærernes hus, Oslo Forskerfrø Nasjonal konferanse om naturfag i barnehagen februar, Lærernes hus, Oslo Liten i barnehagen 22. februar, Radisson BLU Hotel Tromsø Når kvalitetsvurdering gir skoleutvikling 27. februar, Lærernes hus, Oslo Mobbing og krenkelse, ulike perspektiver og tiltak i barnehage og skole mars, Lærernes hus, Oslo Forskerfrø i Stavanger. Regional konferanse om naturfag i barnehagen (fulltegnet) 8. mars 2013, Måltidets hus, Stavanger Vurdering for læring i fag 12. mars 2013, Lærernes hus, Oslo Fransk - skriftlig eksamen og vurdering 13. mars 2013, Grand Hotel Terminus, Bergen Tidlig matematikk stor effekt. En konferanse om små barns matematikk mars, Lærernes hus, Oslo Omvendt matematikk 15. mars, Grand Hotel Terminus, Bergen Teamledelse i barnehagen 15. mars, Victoria Hotel, Stavanger Ledelse og dilemmaer i flerkulturelle skoler 18. mars, Lærernes hus, Oslo Kurs for norsklærere: Skrivekurs for ungdomstrinnet 18. mars, Trondheim 19. mars, Bergen Klasseledelse, tilpasset opplæring og skoleledere som pedagogiske ledere strategi for ungdomstrinnet 20. mars, Lærernes hus, Oslo 17. april, Britannia Hotel, Trondheim Normalitet, annerledeshet og diagnoser april, Lærernes hus, Oslo Between the lines 11. april, Grand Hotel Terminus, Bergen Flere språk - flere muligheter april, Lærernes hus, Oslo Rakettfysikk i skolen mai, Lærernes hus, Oslo Når lesing er vanskelig 23. mai, Lærernes hus, Oslo Alle kan snakke om traumer narrative perspektiver på hvordan vi kan arbeide med traumer i barnehage og skole (to moduler) mai og oktober Digital kultur i barnehagen 28. mai, Lærernes hus, Oslo Skrivekurs for spesialistordningen juni

18 18 Forbundsnytt 1/2013 FORSIKRINGER OG MEDLEMSTILBUD Forsikringsinformasjon på nett For å redusere antall henvendelser om forsikringer på telefon, har vi de siste to årene forbedret informasjonen om disse på våre nettsider. Hvert år i forbindelse med fornyelsen av forsikringene tar svært mange medlemmer kontakt på telefon og e-post. For å redusere antall henvendelser har vi de siste to årene forbedret informasjonen om forsikringer på våre nettsider. Mer og bedre eksponert informasjon har ført til at langt flere bruker nettet for å få svar på spørsmål. Mer enn unike brukere klikket seg inn på informasjonssiden om forsikringer i løpet av desember og begynnelsen av januar. Dette er mer enn dobbelt så mange besøkende som på samme tid i fjor. Økningen på nett fører til færre henvendelser på telefon og e-post, noe som igjen resulterer i mindre telefonkø, kortere svartid og sannsynligvis mer fornøyde medlemmer. Vi oppfordrer alle til å ta en titt på udf.no eller Min side dersom du har spørsmål rundt sine forsikringer. Ny og bedre avtale med Avis Bilutleie Utdanningsforbundet har nå reforhandlet samarbeidsavtalen med Avis Bilutleie. Vi har tidligere hatt god rabatt, men har nå fremforhandlet en ny og bedre prisstruktur, med faste priser året rundt og ekstra gode priser i helgene. Med de nye fastprisene sparer våre medlemmer mest når det er populært å leie bil, for eksempel i ferier. I tillegg tilbys 10 prosentrabatt på ferie og fritidspriser i Europa. Mer informasjon om den nye avtalen og andre medlemstilbud finner du på udf.no.

19 Lærerprofesjonens etiske plattform Vi er én profesjon av førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole. Vårt samfunnsmandat er å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Våre verdier, holdninger og handlinger påvirker dem vi arbeider for og med. Plattformen er et felles grunnlag for å videreutvikle lærerprofesjonens etiske bevissthet. Alle førskolelærere, lærere og ledere har et ansvar for å handle i samsvar med plattformens verdier og prinsipper. Lærerprofesjonens grunnleggende verdier Menneskeverd og menneskerettigheter Vårt arbeid bygger på verdier og prinsipper nedfelt i universelle menneskerettigheter, spesielt FNs konvensjon om barnets rettigheter. Disse rettighetene skal fremmes og forsvares i barnehage og skole. Menneskeverdets ukrenkelighet, den enkeltes frihet og behovet for trygghet og omsorg er grunnleggende. Profesjonell integritet Etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonens inte gritet og avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning. Vår metodefrihet og profesjonelle skjønnsutøvelse gir oss et særlig ansvar for å være åpne om de faglige og pedagog iske valgene vi gjør. Samfunnet skal ha tillit til at vi bruker vår autonomi på en etisk forsvarlig måte. Respekt og likeverd Den enkeltes egenart og personlige integritet fordrer respekt. Det skal ikke forekomme noen form for undertrykkelse, indoktrinering eller fordomsfulle vurderinger. Alle barnehagebarn og elever har rett til medvirkning. De skal ha frihet til å treffe egne valg innenfor fellesskapets rammer. Personvern Overholdelse av taushetsplikt og opplysningsplikt er av gjørende i vårt arbeid. Alle har rett til personvern. Personopp lysninger skal forvaltes på måter som verner om barnehagebarn, elever, foresatte og kollegers integritet og verdighet. Mulighetene for elektronisk informasjonsspredning krever særlig kritisk årvåkenhet. Lærerprofesjonens etiske ansvar I møte med barnehagebarn, elever og foresatte Vi har ansvaret for tillitsfull samhandling med dem vi jobber for og med. Vår lojalitet ligger hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste. Sannferdig formidling av kunnskap og faglig god tilrettelegging er avgjørende. Førskolelærere, lærere og ledere: fremmer alle barnehagebarn og elevers muligheter for lek, læring og danning arbeider for å være faglig og pedagogisk oppdatert er omsorgsfulle og bevisste makten en har i kraft av rolle og posisjon er faglig funderte og etisk reflekterte i arbeidet med vurdering fremmer likestilling og likeverd møter barnehagebarn, elever og foresatte med respekt griper inn og verner barnehagebarn og elever mot krenkelser, uavhengig av hvem det er som utfører dem møter kritikk med åpenhet og faglige argumenter For arbeidsplassen Vi er kunnskapsrike, ansvarlige og tilstedeværende voksne i barnehagebarn og elevers liv. Som kollegium har vi et felles ansvar for å utvikle et godt utdanningstilbud og for å fremme og videreutvikle vår profesjonalitet. Kollegiet: tar initiativ til etisk refleksjon og dialog med alle ansatte på arbeidsplassene samarbeider om å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og etisk dømmekraft, både internt og i samspill med ut danningsog forskningsmiljøer skaper og deltar i en positiv samhandlings kultur der alles synspunkter lyttes til og tas på alvor er lojale mot egen institusjons mål og retningslinjer så langt disse samsvarer med samfunnsmandatet og vår profesjons etiske plattform arbeider i åpenhet og tilrettelegger for innsyn fra berørte parter respekterer andres kompetanse og erkjenner grensene for egen faglighet støtter og tar medansvar når kolleger møter særlige utfordringer i arbeidet tar ansvar for å finne gode løsninger, og om nødvendig varsle, når det oppdages kritikkverdige forhold på arbeidsplassen For barnehage og skole som samfunnsinstitusjoner Vi er forpliktet på verdiene i barnehagen og skolens samfunnsmandat, slik disse gjennom demokratiske vedtak er nedfelt i lov og planverk. Den enkelte førskolelærer, lærer og leder deler profesjonens ansvar for å fremme barnehagen og skolens formål. Profesjonen: viser mot og målbærer tydelig samfunns mandatet bruker ytringsfriheten og deltar aktivt på faglige og utdanningspolitiske arenaer står imot press fra aktører som vil gjøre barnehagebarn og elever til midler for sine mål tar ansvar for å varsle når rammevilkår skaper faglig og etisk uforsvarlige tilstander tilstreber godt samarbeid, uten at vi påtar oss oppgaver som tilhører andre profesjoners fag og kompetansefelt går ikke på akkord med verdiene i samfunnsmandatet, vårt kunnskapsgrunnlag eller lærerprofesjonens etiske plattform Førskolelærere, lærere og ledere er forpliktet på denne plattformen og kan aldri unndra seg sitt profesjonelle ansvar.

20 Returadresse Forbundsnytt Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland No-0134 Oslo Utgitt av Utdanningsforbundet, Kommunikasjonsavdelingen